1952 ESKIMO – ET VEISKILLE Unn Søiland avbildet i sin Eskimo-genser – eneste gang hun lot seg avbilde på forsiden av en strikkeoppskrift. Eskimo-mønsteret var det første hun solgte til Sandnes Uldvarefabrik. Da hadde hun imidlertid allerede gjort stor suksess med det samme mønsteret hos den elegante Gordon & Lowe sportsforretningen i London i sin modellperiode. Dette designet krevde helt nye innfarginger av garnet: knallrødt, gult, grønt og svart og hvitt. Eskimo-genseren ble en døråpner: På bakgrunn av suksessen den fikk, fikk Unn i oppdrag å utstyre alle skuespillerne i filmen Troll i ord med sine designede gensere. De kvinnelige hovedrolle-innehaverne gikk i forskjellige varianter av Eskimo og et annet mønster kalt Geilo, mens mennene ble kledd i Marius-gensere. I etterkant av filmen tok det virkelig av. Garnfabrikken i Sandnes måtte etablere et eget salgskontor – STRIKK ESS – for å takle den enorme etterspørselen etter garnet og de nye spennende fargene Unn Søiland ba dem produsere. Konkurrentene hev seg på trenden og designet kopier av Unns mønstre på løpende bånd. Ikke bare i Norge, men også på Island. I dag er lignende gensere kjent som Islandsgensere. Selv om vi tenker på dette mønsteret som en islandsk tradisjon, er det altså en relativt fersk trend, inspirert av det norske Eskimo-mønsteret til Unn Søiland fra 1952.
14
Øverst til venstre: Olympiadeplakaten fra 1952 i Oslo. Knut Yran var en av Norges mest kjente reklametegnere på denne tiden, og tegnet alt for OL i 1952.
1954 Øverst ser man også Britiske Vogue som i november 1954 viste Unn Søilands Eskimo-mønster og proklamerte at dette var «siste mote», mens magasinet Fashion Forecast frontet Geilo-mønsteret allerede i juni. Begge genserne ble svært populære og ble solgt til den store og elegante sportsforretningen Gordon & Lowe i London samme år.