Unn Søiland strikket bestandig, og i en slik grad at man omtalte henne pga hennes strikke-iver. Her har han hun delte pult med på Læreskolen på Nesna, skrevet følgende i minneboken hennes ved skolens avslutning. « Takk for alle de gangene jeg fikk ta strikketøy og pinner opp fra gulvet. Pultkameraten Øyvind»
KVINNEN MED STRIKKEPINNENE I dag regnes Marius-genseren som allemannseie i Norge – den er ett av flere symboler som kjennetegner vår kultur. Bak mønsteret ligger det århundrer med kulturarv. Marius-genseren slik vi kjenner den i dag ble designet av Unn Søiland i 1953. Unn Søiland (1926 – 2002) var på mange måter en pionér. Hun var første kvinnelige medlem av Norges Industriforbund, og allerede i 1958 omsatte hun håndstrikk for en halv million kroner. Det var allerede da mye penger. Hun var i 30 år Norges største private håndstrikk-organisator. Og hun var den første! Etter henne kom det flere, men ingen ble så store, bortsett fra Husflidene, men de var mer som cooperativer å regne. Lillunn Sport AS, senere Lillunn Design of Nor-
10
way AS, ga i løpet av de årene Unn holdt på, arbeid til mer enn 1000 norske strikkersker rundt i hele Norge. Unn var opptatt av håndverket og tillot aldri maskinproduksjon av mønstrene sine. NYE TIDER, GAMLE KUNSTER Da Unn Søiland døde i 2002, var det svært stille rundt håndstrikk i Norge. Nå er det imidlertid kommet en ny boom. Kanskje som en motvekt til vår høyteknologiske tilværelse? Strikking er bokstavelig talt noe håndfast i en tid hvor det meste er digitalisert; det man har laget selv, får en spesiell verdi. Jeg tror Unn ville blitt svært glad om hun visste at håndstrikk ville få en renessanse – om enn bare som hobby for folk. Hun sa bestandig at strikking var sunt; at det klarnet tankene og virket meditativt. Nå har forskning vist at hun faktisk hadde rett.