bhabhien og komme seg fortest mulig hjem, mens den andre delen helst ville slippe. Før Jamal fikk sagt noe mer, hoppet hun ut. – Greit, men jeg kan ikke bli lenge, sa hun litt strengt. – Nei da, masa, svarte Jamal ertende. De passerte en bom og gikk forbi en stor lekeplass. I lyset fra en lyktestolpe så hun noen gutter huske. Den ene satt mens den andre stod på huska og tok fart. Det gikk fortere og fortere, og de hoiet og lo. Det minnet henne litt om da Atif og hun pleide å leke sammen. Han var alltid den som skulle stå, og hun lot han gjøre det; det var morsomt å bli husket på den måten. Hun ble stående et øyeblikk og se på guttene før hun kom på at hun var godt synlig der hun stod. Hun snudde seg og så at Jamal var flere skritt foran henne. Hun småløp etter ham og følte seg uvel igjen, nesten litt kvalm. De stoppet foran en blokk, ikke så langt fra lekeplassen. Hun børstet håret med hendene og gned fingeren utover leppene for å jevne ut leppestiften. Han åpnet inngangsdøra og holdt den opp for henne. Før hun gikk inn, dro hun jakken litt nedover hoftene. Hun skulle møte bhabhien hans for første gang og måtte gjøre et godt inntrykk. – Går det bra, eller? smilte Jamal. – Ja da, svarte Sumera nervøst. – Bare slapp av. Bhabhi er kjempesnill, oppmuntret han.
22
Skitten snø materie.indd 22
03.10.11 13.03