Musklene er klare for å eksplodere. Mens han venter på at Chang skal si hvor han skal levere. Frostrøyken lekker fra den sprekken i gladpacken som er lepper i ansiktet til Chang. – Big day, sier Chang. Asiatene er mestere i å ikke vise følelser. – Du skal til ... Og et øyeblikk ser det ut som om Chang ikke er helt sikker på hva han skal si, som om han ikke aner hvor Sherpa skal, men bare stikker fingeren i jorda og finner på noe. – Valkyrie plass. Sherpa nikker. Han har en egen gps oppe i huet. Kan ikke bruke googlemaps i denne jobben. Blir han tatt, ligger bevisa brent inn i loggen på telefonen, ikke sant? Så her er det bare huet som funker. Han begynner å legge planer for hvordan han skal komme seg dit. Det er helt på andre sida av byen. Løpe? Busse? T-banen. Under jorda gjennom byen. Nope. – Hvem der? spør Sherpa. – Ingen spørsmål, sier Chang. Sherpa står et øyeblikk. Sekken er tung. Sikkert to, kanskje tre kilo. Han skal tvers gjennom hele byen. Over til vestkanten. Uten å vite hvem han skal levere til. – Hva mener du? Jeg må vel vite hvem jeg skal levere den til? sier Sherpa. – Big, big day, sier Chang. – Du blir kontakta. Sherpa snur seg fort, før han må deale med flere forvirrende beskjeder, gylne regel nummer tre. Keep it simple. Ikke noe tull. Valkyrie plass. Med stor sekk. Få beskjed.
17
Gyldig fravær.indd 17
13.09.11 15.07