19
I over 50 år har Aschehoug og Thorleif Dahls kulturbibliotek bragt klassiske tekster til live i norsk språkdrakt. Redaktør Eirik Welo skriver om sitt mangeårige forhold til serien. FOTO Niklas Lello
MITT FØRSTE MØTE med Thorleif Dahls kulturbibliotek fant sted på begynnelsen av 1990-tallet. Stedet var Tvedestrand folkebibliotek. Boken var G. Julius Cæsar: Gallerkrigen, oversatt av Johan Hammond Rosbach og utgitt i 1964. Jeg lånte og leste, og en større verden åpnet seg for meg. Cæsar førte meg inn i romersk historie, men boken førte meg også videre til andre bøker i samme serie. Neste stopp var Årbøkene av Tacitus, med sine svartsynte og konsise beskrivelser av de romerske keiserne fra Augustus til Nero. Deretter bar det utover: Jeg kjøpte Roseromanen av Guillaume de Lorris og Rolandskvadet, og plutselig var jeg i middelalderen. Deretter var jeg i Kina med Taoismens klassikere og tilbake i nåtiden med Rainer Maria Rilkes Sonetter til Orfeus.
Jeg lånte og leste, og en større verden åpnet seg for meg.
Pave Gregor den Store Samtaler 349,– 9788203356360 Utk. medio januar
2-03-35636-0
-03-35636-0
356360
Pave Gregor den store | D I A LO G EN
t ex elecae core plias solo mosam idestis que menditium fugiae nim ame platem quiae im lique voles alia conseque maiorer ferpeliquunt derovid qui conse et pernateturi repedi venda venieni endios il incidiciust, m ratem rem re sim rerum fuga. Ut et eum roris maxima aspic te eumqui aut laboreh odipis si volut harunt ommolut vid que maiveles mint. conestia quid eos pa poreptiaspe voloribus. mque doluptas el iliasit et as eumque doloriugiatur? Nos aborepe ritaturia quidus, tem est eraectempor sit quam quae officient int nihillo repediandi nonsend erchil ipidusda ur restem aut proratibust veri ut la volore pera quam lam quamet dolores suntia dolouptae ressi di tem volupta tusaect iusdandam llanda dissima ximendi aerundenis ipiet actatus etur? Modis porecepro disitatur, quinim aut aliquam quatem sunt peratistemod orep tatquae num que as volora voluptiatur a de porem ad quide dolorestio. Ita veligen atur eicipsae porum rendae volupta periscid ur
Pave Gregor den Store SAMTALER
Thorleif Dahls kulturbibliotek er en serie for oversettelser av klassikere, finansiert av Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek, som ble stiftet i 1956. Thorleif Dahl selv var historiker, men drev i størsteparten av sitt voksne liv reklamebyrået Sverdrup Dahl A/S, kjent fra kinoreklamens Merkur. Ved siden av deltok han i mange bokprosjekter, gjerne i nært samarbeid med Aschehoug forlag. Tanken bak var å sørge for at viktige tekster i norsk og europeisk kulturhistorie ble tilgjengelige for det norske lesende publikum. De første utgivelsene i serien så dagens lys i 1960, fire år etter at fondet var blitt opprettet. Klassiskfilologen Henning Mørland oversatte Herodots historieverk om perserkrigene. Herodot er en passende begynnelse for en klassikerserie: På prosaens og historieskrivningens område er han den første ordentlige klassikeren i vestens litteraturhistorie, et forbilde både for senere historikere i antikken og for moderne forfattere. Han motbeviser dessuten fordommen om at en klassiker er «en bok alle kjenner, men ingen har lest». Herodot har blitt lest av stadig nye generasjoner (det er nok å nevne Den engelske pasienten og Ryszard Kapuscinskis Reiser med Herodot). Thorleif Dahls kulturbibliotek har gjennom de over femti årene det har eksistert, hatt markante redaktører. På 60- og 70-tallet var det klassiskfilologen
Leiv Amundsen som sørget for at Herodot ble fulgt av de greske historikerne Thukydid og Xenofon, ved siden av romerske klassikere som Cæsar, Cicero og Augustin. Den norrøne litteraturen var også godt representert i denne perioden. Fra 1979 tok franskprofessor Asbjørn Aarnes over som redaktør. Han brakte europeiske middelaldertekster og nyere forfattere som Montaigne, Voltaire og Rousseau inn i serien. Latinprofessor Egil Kraggerud overtok som redaktør i 2001 og videreførte kulturbiblioteket som en bred serie for klassikeroversettelser. I dag består redaksjonen av meg selv, Christian Janss og Karin Gundersen. Redaksjonens viktigste oppgave er å identifisere tekster som bør finnes på norsk. Det er mange som fortjener å løftes frem. Noen er etablerte klassikere og har stått på venteliste lenge, som for eksempel Ammianus Marcellinus om keiser Julian den frafalne, som inspirerte Ibsen i Keiser og galileer. Andre fører serien i nye retninger: Vi planlegger to bind med utopiske tekster fra 1600-tallet og fremover, en slags science fiction før sjangeren fantes. Bøkene utvider rammen for hva en klassiker kan være og kaster dessuten lys over tidligere utgivelser, for eksempel Thomas Mores Utopia. En ny retning markerer også oversettelsen av Vasaris kunstnerbiografier fra renessansen. Samtidig med de nye bøkene er vi i gang med en storstilt digitalisering av eldre utgivelser, slik at serien igjen vil være tilgjengelig i hele sin bredde, denne gangen som e-bøker. Det morsomste med å være redaktør er å måtte lese tekstene vi skal utgi. Bøker snakker med bøker, og det er først når man leser selve tekstene at man forstår hvordan for eksempel Platon eller Rousseau kunne påvirke senere tider på den måten de gjorde – de er store forfattere like mye som store tenkere. Vår nyeste utgivelse er Pave Gregor den Stores Samtaler. Han skildrer munker og mirakler på 400og 500-tallet e. Kr., altså i overgangen mellom antikk og middelalder. Historiene er fulle av detaljer om hverdagsliv og tankeliv, og jeg forstår plutselig bedre hvordan det var å leve da.