Page 1

MAGASIN

– Vi hjelper ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet.

Den lange veien tilbake fra medikamentavhengighet SIDE 4–8

Kollegasjekk i ishavsbyen side 16 Akan-pris for samtaletrening

side 19

Hvor mange bevis trenger du? Akan-året 2016 i tall side 26

Bent Høie, helse- og omsorgsminister

side 24


En bekymringsmelding er ikke sladder

En bekymringsmelding er ikke sladder, men omsorg, blir ansatte i Porsgrunn kommune, Akan-prisvinneren 2016, stadig minnet om. «Det er lov å være nabokjerring», sier konsernsjefen i ISS Facility Services. I elektrobedriften JM Hansen i Tromsø oppfordrer de ikke bare til strømsjekk, men også til «kollegasjekk». Det dreier seg om hvordan vi vil ha det på arbeidsplassen vår, hvilke holdninger vi ønsker skal gjelde. Ledere er kulturbærere og må gå foran som gode eksempler. Både undersøkelser og vår egen erfaring fra daglige samtaler med arbeidslivet viser at mange venter altfor lenge fra de får den litt vonde magefølelsen for en medarbeider eller kollega, til de gjør noe med det. Dette er bakgrunnen for at vi i fjor gjennomførte kampanjen #TaPraten. Samtalen er viktig fordi den gir mulighet for endring, og de aller fleste av oss liker å bli sett.

Du, av alle

«Vi må klare å se mennesket og ikke bare situasjonen», uttaler seksjonsleder Irene Gynnild Ponton ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i dette magasinet. Hun var, og er fortsatt, lederen til en sykepleier som ble tatt for å stjele og bruke medikamenter fra jobben. I samme artikkel kan du også lese et intervju med sykepleieren og om funn i vår medikamentstudie som resulterte i rapporten «Du, av alle».

2

Historien fra Ahus viser at det er mulig å finne løsninger som sørger for at både den som har et problematisk bruk, og arbeidsgiver kommer ut på en god måte. Studien viser at hvordan arbeidstakere blir møtt av arbeidsgiver på det mellommenneskelige plan, f.eks. som kriminelle eller som medmennesker med problemer, er avgjørende for hvordan deres liv påvirkes videre. Arbeidslivet er en god arena for å ta tak i problematisk bruk av medikamenter, rusmidler og spill og å få til endring. Det har vi mange eksempler på.

Digitalisering og nye tjenester

Teknologiutvikling og digitalisering har vært gjengangere i mediebildet det siste året. Mulighetene er store for arbeidslivet, og dermed for oss i Akan kompetansesenter. Selv ser vi at akan.no og sosiale medier blir en stadig viktigere kanal for kunnskapsoverføring til arbeidslivet. I magasinet kan du lese om våre nye digitale verktøy, som har blitt tatt godt imot. Kanskje kan din arbeidsplass får nytte av ett eller flere av dem? Digitaliseringen av Akans tjenester vil fortsette, blant annet ser vi store muligheter når det gjelder kursene våre. I magasinet finner du også en artikkel om vårt nyeste skudd på kursstammen, grunnkurs med praksisperiode. Kurset bygger på anerkjente prinsipper for undervisning og organisatorisk læring. Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er svært gode. Jeg håper du gjennom dette magasinet tilegner deg kunnskap og inspirasjon til hvordan dere kan lykkes med forebygging og god håndtering av rus og avhengighet på din arbeidsplass. God lesning! Elisabeth Ege direktør


Innhold ARTIKLER 2 Leder   4 Medikamentavhengighet – Den lange veien tilbake

– Vi må se mennesket og    ikke bare situasjonen

8 Sagt opp uten tilbud om hjelp 9 Nye dilemmaer for arbeidslivet

4

10 Spilleavhengige med milliongjeld 12 Et terskelfritt tilbud

Tilbake på medisinrommet

13 Mye på spill – alt å vinne 14 Grunnkurs i praksis

20

18 Bekymringsmeldinger og samtaletrening 20 En app for handling

14 2982 kursdeltakere

16 Kollegial varme i ishavsbyen

22 Det er alltid mennesker i det

Akan på mobilen

24 Hvor mange bevis trenger du? 25 Bekymret, men tar ikke praten 25 Mange klikk for Akan 26 Akan i tall

1O

Spill blir som rus

70 % av henvendelsene til

Akan kompetansesenter i 2016 gjaldt individnivå. Se flere tall fra Akans arbeid i året som gikk, på s. 26–27.

Ta praten!

24

9 Dilemmaverktøy

3


T E M A – M E D I K A M E N TAV H E N G I G H E T

Den lange veien tilbake Sykepleier Merete Fjellaksel vet hvor lang og tung veien tilbake kan være. Hvor mye viljestyrke og pågangsmot det krever. Samtidig sier hun at det bare var mulig fordi arbeidsgiveren valgte å hjelpe henne.

4

S

jefen min ringte og sa hun ville ha et møte med meg dagen etter. Jeg hadde permisjon for å ta etterutdanning og skjønte at noe var forferdelig galt. Da jeg spurte hva det var, sa hun bare at vi kunne ta det på møtet i morgen. Dagen etter fikk hun bekreftet det hun fryktet. Hun var avslørt. Lederen hennes var blitt informert om at hun hadde brukt forfalskede resepter til å skaffe seg medikamenter. I det første møtet ble hun forelagt fakta, men ingen spørsmål eller anklager. Merete dro til en venn, knakk sammen


Merete Fjellaksel har fått tilbake autorisasjonen som sykepleier og lagt medikamentavhengigheten bak seg.

halvt år tidligere og var i ferd med å kjøpe hus sammen. To og et halvt år senere døde han. Samtidig hadde Merete en datter å ta seg av og en krevende arbeidsdag som sykepleier på Akershus universitetssykehus (Ahus). Medisinene mot rygg- og hodesmertene holdt henne gående.

«Da det ble oppdaget svinn fra medisinrommet, ble sykehusets utrykningsteam rutinemessig koblet inn for å føre skjult regnskap over medisinuttak. Merete var den betrodde medarbeideren som fikk oppdraget med å bistå utrykningsteamet i dette arbeidet.»

Foto: Sverre Chr. Jarild

Tankene var bare kaos

der og så ingen annen utvei enn å fortelle alt selv. Om de forfalskede reseptene, om tyveriene fra medisinrommet på sykehuset. En vanskelig periode noen år tidligere med mye hodesmerter og vond rygg hadde utviklet seg til medikamentavhengighet og et voksende misbruk. – De fysiske smertene jeg hadde den gangen var nok psykisk betinget. Det var en veldig vanskelig tid. Hennes nye samboer fikk en alvorlig kreftdiagnose i 2007. De hadde møtt hverandre et

På vei til møtet på sykehuset var tankene et eneste kaos. Ville hun få sparken? Miste autorisasjonen som sykepleier? Komme i fengsel? Ville hun noen gang få en jobb igjen? Ville hun få jobb i kassa på Rema hvis de fikk vite at hun hadde stjålet fra den forrige arbeidsplassen sin? Kunne hun se venner og kolleger i øynene, eller skulle hun bare pakke kofferten og flytte utenlands? – Jeg var livredd for hva som skulle komme. Merete Fjellaksel var en betrodd sykepleier. Hun var den resurssterke og utadvendte kvinnen som hadde overskudd og energi. Venner kalte henne for «årets pårørende» for måten hun viste omsorg for samboeren på. Et bilde hun følte hun måtte leve opp til. Ingen ante at hun utviklet medikamentavhengighet, og at hun stjal medisiner. Da det ble oppdaget svinn fra medisinrommet, ble sykehusets utrykningsteam rutinemessig koblet inn for å føre skjult regnskap over medisinuttak. Merete var den betrodde medarbeideren som fikk oppdraget med å bistå utrykningsteamet i dette arbeidet. – Jeg husker så godt hva sjefen min sa den gangen. Hun håpet at vi skulle finne ut hvem det var, slik at vi kunne hjelpe vedkommende.

Fortsatte dobbeltlivet

Merete tok ikke dette som en mulighet til å tilstå og få hjelp. Hun fortsatte dobbeltlivet. Hun holdt fasaden. I alle fall nesten. En venninne har siden fortalt henne at hun hadde sett Merete sitte og sove på Nationaltheatret stasjon, og at hun hadde diskutert med andre om noe kunne være galt. Før venninnene gjorde noe mer, ble hun avslørt. Avhengigheten og misbruket hadde bygget seg opp over fem år. Et par Pinex Forte hadde blitt til 30 piller om dagen. Hun merket godt at det gikk ut over livskvalitet og helse.

Akan Magasi n 2 017

5


Foto: Sverre Chr. Jarild

For å få tak i mer medisiner hadde Merete tatt stemplet til en lege på sykehuset og forfalsket underskriften på reseptene. Den første gangen hun leverte en falsk resept, fryktet hun at det skulle bli oppdaget. Det gikk noen måneder før et apotek til slutt fattet mistanke om at noe var galt, og kontaktet legen. Dermed var løpet kjørt. Tilgangen til medisiner var borte. – Det var et korthus som falt sammen. Det var en stor lettelse å bli tatt. Hvorfor jeg ikke grep muligheten tidligere, vet jeg ikke. Da var jeg bare redd for at jeg ikke var god nok til å skjule det. Det var en lettelse, men hun var også livredd. Hun hadde jo hørt om andre sykepleiere som hadde fått sparken og blitt anmeldt etter tyveri og brudd på regelverk. – Det er et paradoks hvis et sykehus som er der for å løse pasientenes kriser, ikke skal klare det for en medarbeider også, sier hun. Merete var heldig. I motsetning til mange andre sykepleiere som har kommet i samme situasjon, hadde hun en arbeidsgiver som ville hjelpe. Hennes leder og HR-folkene som ble koblet inn, var fra første stund klare på at Merete skulle få hjelp. Merete er takknemlig for at hun fikk muligheten, og tenker på alle som ikke har vært like heldige. – Hvordan skal man klare å komme på fote igjen hvis man samtidig mister alt? Hennes leder da og nå, Irene Gynnild Ponton, påpeker at det er Merete selv som har gjort jobben. Ahus ga henne bare muligheten.

6

Lang tid i uvisshet

Selv om Merete fikk støtte og oppfølging fra arbeidsgiveren, har veien tilbake vært lang og krevende. Hun mistet autorisasjonen som sykepleier, og hun ble politianmeldt av Statens helsetilsyn etter at saken hadde vært til behandling i mer enn et halvt år. Politiet innkalte henne til avhør, og det endte med en tilståelsesdom, betinget fengsel og en bot. Hun beholdt ansettelsen på Ahus, men etterutdanningen ble naturlig nok avbrutt. I stedet startet en lang kamp for å bli frisk. Merete skjønte at hun trengte hjelp. I samråd med fastlegen og en behandler for medikamentavhengige brukte hun fem uker på å trappe ned og bli medikamentfri. Komme ut av tablettåka, som hun selv kaller det. Deretter gikk hun til behandling i et år før hun var klar for å gå tilbake til Ahus. Uten autorisasjon måtte hun starte på bunnen, som assistent på avdelingen hvor hun hadde vært en erfaren sykepleier. – Jeg gruet meg veldig til den første dagen tilbake på jobb. Jeg var forberedt på at det ville bli veldig vanskelig å komme tilbake, at folk kanskje ville unngå meg og baksnakke meg når de fikk vite hva som hadde skjedd. De visste ikke noe og trodde jeg hadde tatt etterutdanning. Merete forteller om de første dagene da hun tok runden og fortalte sin historie. Det var tøft, men hun opplevde at kollegene tok henne godt imot. Hun opplevde at åpenheten hun viste, gjorde at folk snakket med henne og ikke om henne. – Man er nok ofte sin strengeste dommer selv. Det er nå fem år siden Merete ble avslørt og kunne starte på den lange veien tilbake. Muligheten hun fikk, innebar streng oppfølging med ukentlige urinprøver. Hun fikk begrenset autorisasjon i juni 2014 og endelig full autorisasjon i mars 2016. Samme dag som hun møter Akan Magasin, får hun tilbud om å gjenoppta etterutdanningen. – Det hadde jeg virkelig ikke ventet. Jeg trodde aldri at jeg skulle få den muligheten igjen. Det må jo bety at noen har tro på meg, sier sykepleier Merete Fjellaksel.

Seksjonsleder Irene Gynnild Ponton understreker at det var Merete som gjorde jobben selv.


Vi må se mennesket og ikke bare situasjonen For Irene Gynnild Ponton var det aldri et alternativ å snu ryggen til Merete. Hun mener ledere må heve seg over opplevelsen av svik og tillitsbrudd. – Vi må klare å se mennesket og ikke bare situasjonen. un husker sjokket da hun ble varslet om at Merete hadde forfalsket resepter. Den siste hun ville ha mistenkt da de tidligere ikke fant ut hvem som hadde stjålet fra medisinrommet. – Som leder er dette noe du opplever kanskje én gang i din karriere, og som det er vanskelig å være forberedt på, sier seksjonsleder Irene Gynnild Ponton ved Akershus universitetssykehus (Ahus). I en stor organisasjon som Ahus hadde hun flere å støtte seg til. Det var ingen uenighet blant de involverte lederne om at løsningen var å tilby hjelp og gi Merete en mulighet til å komme på fote igjen. Rapporten fra Akan om medikamentbruk blant helsearbeidere viser at mange sykehus har en annen tilnærming. Med nulltoleranse for misbruk og tyveri kan konsekvensen andre steder være oppsigelse og eventuelt anmeldelse. Irene Gynnild Ponton ser ingen motsetning mellom nulltoleranse og det å se mennesket. – Nulltoleranse har vi også. Nulltoleranse betyr at man ikke har noe å gjøre på jobb når man ikke er skikket til det. Det er ikke et hinder for å hjelpe eller beholde jobben. – Det handler også om verdisyn og om det ansvaret man har som leder til å heve seg over situasjonen og se mennesket i situasjonen, sier hun. Samtidig avviser hun at det er idealisme, men at det var det eneste riktige for personen, virksomheten og samfunnet. – Jeg vil si at det sykefraværet Merete hadde da hun var til behandling, er det mest meningsfulle sykefraværet jeg har fulgt opp i min tid som leder. Hun ville jo tilbake på jobb. Og tenk på all den kompetansen som ville gått tapt om vi ikke hadde gitt henne muligheten. Som sykehus har vi fått stor uttelling ved at hun har kommet tilbake med sin verdifulle kompetanse.

Foto: Sverre Chr. Jarild

H

Tenk på all kompetansen som hadde gått tapt om vi ikke hadde gitt henne sjansen, påpeker seksjonsleder Irene Gynnild Ponton

Ponton understreker samtidig at løsningen for Merete var en løsning på en individuell sak. Basert på andre tilfeller hun har hørt om, visste hun at det var grunn til å være usikker på om det ville gå. Likevel mener hun det riktige er å hjelpe og gi folk muligheten. Hun så raskt at Merete hadde vilje og styrke til å jobbe seg gjennom det. – Hun erkjente problemet og gjorde jobben selv. Skal Irene Gynnild Ponton gi et råd til andre ledere, så er det å heve seg over følelser av svik og brutt tillit og ikke bare se situasjonen, men se individet og mulighetene i mennesket. – Det er alle tjent med.

Akan Magasi n 2 017

7


SYKEPLE IE RE ME D ME DIKAME NT P RO BL E ME R

Sagt opp uten tilbud om hjelp Medikamentbruk og rusmidler er viktigste årsak til at helsepersonell mister autorisasjonen. Måten de blir møtt på av arbeidsgiver, er avgjørende for hvordan de har det senere i livet. – Dette er vanlige mennesker som deg og meg som har et ønske om å gjøre en god jobb, men der livet rett og slett har blitt et nummer for stort. De har brukt medikamenter for å mestre en krevende hverdag og for å stå i jobb på tross av smerter, søvnproblemer og belastninger, forteller rådgiver Oda Sjøvoll i Akan kompetansesenter. Hun har intervjuet ti kvinnelige sykepleiere som har mistet autorisasjonen etter å ha stjålet og brukt medikamenter fra arbeidsplassen. Rapporten «Du, av alle» viser at det er hvordan hver enkelt har blitt møtt, som er av betydning. Om de har blitt møtt som en kriminell man vil bli kvitt, eller som et medmenneske som trenger hjelp, har vært helt avgjørende for hvordan de har det i dag. – Alle jeg har intervjuet mener det er helt naturlig at det de har gjort, skal få konsekvenser. Det som har betydning, er hvordan arbeidsgiver har valgt å møte dem når det de har gjort, kommer for en dag. Det er viktig å huske på at dette er mennesker som står i stor krise, i fare for å miste alt, og som skammer seg mye over det de har gjort, sier Sjøvoll.

Må møte dem som medmennesker

Alle informantene i studien har blitt tatt for å stjele medikamenter og ikke for å opptre ruspåvirket på jobb. Statens helsetilsyn fremhever at det som regel er slik helsepersonell med medikamentproblemer oppdages. – Juridisk sett er tyveri fra arbeidsplassen grunn nok i seg selv til å si opp folk, og mange arbeidsgivere opplever nok tyveri som et voldsomt tillitsbrudd. Konsekvensen av det er at sykepleiere med medikamentproblemer blir sagt opp uten at de får hjelp eller tilbud om behandling, sier Sjøvoll.

Rådgiver Oda Sjøvoll i Akan kompetansesenter mener arbeidsgivere har en plikt til å møte ansatte med respekt og medmenneskelighet.

8

Hun er likevel forsiktig med å felle en dom over arbeidsgivernes tilnærming, for det er vanskelige saker å håndtere. Samtidig viser studien at det finnes alternativer til å si opp ansatte som har stjålet medikamenter fra arbeidsplassen. – Det er klart at dette er utfordrende for arbeidsgiver, men det er mulig å finne løsninger som sørger for at både den som har et avhengighetsproblem, og arbeidsgiver kommer ut på en god måte. Det vil ikke alltid la seg gjøre, men alle arbeidsgivere har en plikt til å forsøke og ikke minst til å møte ansatte med respekt og medmenneskelighet, sier hun.

Et skjult problem

– Jeg har valgt å gi rapporten tittelen «Du, av alle». Det sikter til hvordan omverdenen har reagert når det disse sykepleierne har gjort, kommer for en dag. For det er ingen rundt dem som har mistenkt eller trodd at nettopp de hadde et medikamentproblem, eller kunne stjele fra arbeidsplassen. Mange har også holdt problemet skjult for familie og ektefelle, forteller Sjøvoll. – Pasientsikkerheten skal og må alltid komme først, men den blir ikke bedre ved å skremme folk fra å være åpne om et problem. Å være åpen om at du har et problem, fordrer trygghet, og det er først og fremst et lederansvar, mener Sjøvoll.


Nye dilemmaer for arbeidslivet

To år etter lanseringen av Dilemmaverktøy følger Akan kompetansesenter nå opp med tre nye filmer. Verktøyet utvides med problemstillinger knyttet til pengespill, medikamentbruk og narkotika.

D

e første filmene i verktøyet, som ble lansert i 2015, omhandler dilemmaer knyttet til alkohol, der seerne blir oppfordret til å diskutere alkoholkultur, bakrus og påvirkning på jobb. De nye filmene tar for seg temaer som færre kanskje har direkte kjennskap til og erfaring med, men som likevel er svært viktige å diskutere og inkludere i virksomhetens policy for rusmiddelbruk og spill. – Jeg tror det mangler åpenhet og kunnskap om temaer som spill, narkotika og medikamentbruk i arbeidslivet. Vi ønsker først og fremst å bidra til at virksomheter skal ha en dialog og en bevissthet knyttet til disse temaene, forteller Camilla Lynne Bakkeng, fagansvarlig og seniorrådgiver i Akan kompetansesenter. Med de nye dilemmaene vil Dilemmaverktøy bestå av tolv dilemmaer knyttet til rus og avhengighet i arbeidslivet. Hvert dilemma består av en kort film, dilemmaer for diskusjon samt råd og innspill fra Akan kompetansesenter. Filmene er inndelt i fire hovedtemaer, bekymring, påvirkning, alkoholkultur og bakrus.

HASJ ER ULOVLIG, MEN HVA SÅ?

I dilemmafilmen om narkotika påpeker lederen at det er en helserisiko, at narkotika er ulovlig, og at det kan gå ut over virksomhetens omdømme hvis en ansatt bruker hasj. Selv om det aldri skjer i jobbsammenheng. Hun blir derimot svar skyldig når medarbeideren påpeker at

DILEMMAVERKTØY Dilemmaverktøy er utviklet for å sette ledere og ansatte i stand til å diskutere dilemmaer knyttet til alkoholkultur, rus og avhengighet. Verktøyet består av filmer, diskusjonstemaer samt tips og råd. Filmene omhandler arbeidsrelatert alkoholbruk, bakrus, narkotika, medikamentbruk, spill og generell bekymring knyttet til rus og avhengighet.

mye strengt tatt er ulovlig uten at arbeidsgiver bryr seg. Skal sjefen ta en prat med alle som kjører litt for fort på vei til hytta en fredagskveld, også? I filmen om medikamentbruk ser vi en scene der en ansatt tar piller på jobb for å håndtere hverdagen. Hva skal man mene om lovlige medikamenter som kan gå ut over konsentrasjon eller gi en rusvirkning? Den tredje nye filmen handler om problematisk spilleadferd og tar utgangspunkt i at det kan gå ut over arbeidsinnsats og føre til økonomiske problemer.

SE, TENKE OG DISKUTERE

For virksomhetene bidrar Dilemmaverktøy til å øke bevisstheten rundt ulike tema og å sette ord på hvordan man ønsker å ha det på arbeidsplassen. – Vi opplever at Dilemmaverktøy er blitt svært godt mottatt. Filmene og dilemmaene er et godt utgangspunkt for å formulere, revidere eller gjøre virksomhetens holdning og policy kjent. Vi kommer med råd og innspill knyttet til hvert dilemma, men verdien ligger først og fremst i at den enkelte virksomheten selv blir enig om hvordan de skal håndtere tilsvarende situasjoner, sier Bakkeng.

Fagansvarlig og seniorrådgiver Camilla Lynne Bakkeng mener Dilemmaverktøy vil bidra til dialog og bevissthet.

Akan Magasi n 2 017

9


Spilleavhengige med milliongjeld Stadig oftere kommer spilleavhengige med milliongjeld til behandling hos Rolf Brumoen på Blå Kors i Oslo.

P

engespill på nett har bidratt til en voksende pasientgruppe, og stadig flere av dem som kommer, har pådratt seg stor gjeld på kort tid. – Typisk er det en ung mann i etableringsfasen. Det som gjør at de søker behandling, er ofte økonomiske problemer. Noen betaler ti, tjue eller kanskje tretti tusen i renter på forbrukslån hver måned, og med vanlig inntekt går ikke det rundt. Brumoen forteller at de som kommer til behandling, også sliter på jobb, med søvn og med relasjoner til venner og sine nærmeste. Mange sitter oppe hele natten og spiller, ofte i skjul for familien. Spilleavhengighet er vanskelig å forholde seg til for ledere, kolleger og familie. Spill lukter ikke, og det påvirker ikke adferd på samme måte som alkohol. Samtidig er det fellestrekk: – Problemspilleren kan ha symptomer som om de har vært på fylla – uopplagt, fjern eller stresset. En utfordring er at spilleavhengighet lettere kan bortforklares med noe annet. Terapeuten på Blå Kors har jobbet med rus og avhengighet i over 20 år. Han har møtt mange som vil ut av avhengigheten, og som har lykkes.

BRUMOEN FORTELLER AT DE SOM KOMMER TIL BEHANDLING, OGSÅ SLITER PÅ JOBB, MED SØVN OG MED RELASJONER TIL VENNER OG SINE NÆRMESTE.

10

LØGNENE

– Pågangen på behandlingstilbudet er økende uten at vi vet om det skyldes flere som spiller, eller om det er fordi flere søker behandling. En tydelig endring han observerer i sin hverdag, er at flere ender opp med mye gjeld. – Det kan henge sammen med markedsføring og spillenes utforming og tilgjengelighet. Det kan også være en endring i holdningene til penger hos mange unge mennesker, sier han. I tillegg til de økonomiske problemene har mange også begått svindel mot arbeidsgiver eller andre. De kan ha «lånt» av kassa, skrevet falske reiseregninger, skrevet overtid som ikke er reell. De fleste kommer ikke til behandling før det har blitt akutt på flere fronter. Det som plager dem mest, er ikke nødvendigvis pengene: – Det mest ubehagelige er ofte ikke pengene, men det å måtte juge for sine nærmeste.

SPILL BLIR SOM EN RUS

Hvordan blir så den spilleavhengige møtt? Mange av Brumoens pasienter har mistet jobben, enten på grunn av misligheter eller fordi spillingen har gått så mye ut over arbeidet at de har blitt oppfattet som dårlig egnet i stillingen. Det kan også være en kombinasjon. Han har også sett tilfeller hvor arbeidsgiver har gått inn og dekket gjeld for å gi folk en ny start. – Min erfaring er at slike raske løsninger ikke alltid er gunstig. For mange det vanskelig å akseptere avhengighet knyttet til spill, men det som skjer i hodet, er det samme som ved misbruk av rusmidler. – Vi har en kollektiv kunnskap om alkohol og hvordan det påvirker adferd og dømmekraft. Brumoens råd til arbeidsgivere er å bidra med å finne frem til behandling, hjelp til å sjekke annen helse og til økonomisk rådgivning.

TO TYPER MOTIVASJON

Selv om mange kan spille bort store beløp på kort tid, er ikke pengene drivkraften for alle. For mange er det spenningen og avkoblingen.


Foto: Sverre Chr. Jarild

Problemspillere kan ha symptomer som om de har vært på fylla, forteller Rolf Brumoen ved Blå Kors.

Mange risikospillere Fra en befolkningsundersøkelse Universitetet i Bergen utførte for Lotteritilsynet i 2016: • 293 000 personer i Norge kan karakteriseres som lavrisikospillere • 88 000 kan betegnes som moderate risikospillere • 34 000 er problemspillere

Dette vet spillselskapene, og de tilbyr derfor også spill hvor man betaler for å spille, men uten at det er pengepremier. – Spillselskapene vet hva som skaper lojalitet og avhengighet. Når Brumoen behandler spilleavhengige, ser han at det gjerne er to typer motivasjon som har skapt avhengighet. – Én gruppe sier at spillingen er virkelighetsflukt. De beskriver veldig sterkt en verden hvor det er godt å være. Et «sted» hvor de kan ha det moro eller være i fred og koble vekk alt annet. Dem kaller vi fluktspillere. Den andre gruppen er de Brumoen kaller action-

spillere, de som spiller for spenningen. Gevinster og penger har en stor effekt, selv om det ikke er motivasjonen for alle. – Noen er uheldige og vinner mye tidlig i sin spillekarriere. De som vinner stort tidlig, har større tilbøyelighet til å fortsette med håp om nye store gevinster. De som taper mye, opplever at de må spille mer. De tenker at jo mer de taper, jo nærmere er de gevinsten. Men det er jo ikke riktig. Utfallet av neste spill henger ikke sammen med resultatet i det forrige, påpeker Rolf Brumoen.

Akan Magasi n 2 017

11


Et terskelfritt tilbud

Foto: Einar Nilsen

Et nytt verktøy fra Akan kompetansesenter skal bidra til økt kunnskap om spilleavhengighet og behandlingsmuligheter. På kort tid har flere tusen tatt verktøyet i bruk.

«JEGSPILLER» ET NYTT, «TERSKELFRITT» TILBUD FRA AKAN KOMPETANSESENTER. DET NETTBASERTE VERKTØYET KAN BRUKES TIL Å SJEKKE EGEN SPILLEADFERD. TESTEN VISER TIL MULIGHETER FOR OPPFØLGNING OG BEHANDLING. VERKTØYET HAR OGSÅ EN MODUL HVOR BRUKERNE KAN FØLGE EGEN SPILLING. «Jegspiller» ble lansert sommeren 2016, og bruken av verktøyet har overrasket seniorrådgiver Jarle Wangen i Akan kompetansesenter. Frem til årsskiftet hadde over 10 000 personer vært inne på verktøyet, og nær 2000 enkeltindivider har tatt i bruk verktøyet til selvmonitorering av egen spilleadferd. – Det forteller oss at det er et stort behov for kunnskap og mange som vil ha hjelp til å mestre et spilleproblem, sier han. «Jegspiller» er finansiert av Lotteritilsynet og testet hos SAS Ground Handling og Statoil Drift Sør.

12

Wangen betegner «Jegspiller» som et terskelfritt tilbud. Det nettbaserte verktøyet gir brukerne mulighet til å teste egen spilleadferd, til å kontrollere spillingen over tid og til å finne frem til ulike behandlingstilbud. På jegspiller.no kan alle teste sin spilleadferd. I løpet av det første halve året verktøyet var tilgjengelig, har 1400 personer testet sin adferd knyttet til pengespill, mens nesten 5000 hadde testet sin bruk av dataspill. – Vårt mål er at «Jegspiller» skal være et bindeledd og en vei inn til de mange gode tilbudene som finnes. Noe av bakgrunnen for å utvikle verktøyet er erfaringene fra de mange veiledningssamtalene rådgiverne i Akan kompetansesenter har med ledere og Akankontakter gjennom året. Arbeidslivet ber om økt innsats på området, og «Jegspiller» er et av tiltakene. – Det er lett å få hjelp, men kunnskapen om spilleavhengighet er lav, og det er liten kjennskap til hvilke tilbud som finnes, påpeker Wangen.

DET ER HJELP Å FÅ • Spillbehandling.no • Hjelpelinjen.no • Spillavhengighet.no • Spillkontroll.no


Mye på spill – alt å vinne

Foto: Einar Nilsen

Regjeringen vil videreføre dagens enerettsmodell for pengespill og legger bort ideen om en lisensordning for utenlandske spillselskaper. Akan kompetansesenter har vært en aktiv stemme i debatten om pengespillpolitikk i hele stortingsperioden.

Akan kompetansesenter har gitt innspill til stortingspartiene med forslag til programformuleringer.

– Det var en julepresang for det forebyggende arbeidet. Spesielt er vi glad for at regjeringen ønsker at hensynet til spilleavhengige fortsatt skal veie tyngst, kommenterte direktør Elisabeth Ege da stortingsmeldingen med tittelen «Alt å vinne» ble lagt frem rett før jul i 2016. Akan kompetansesenter har lagt ned mye arbeid i å synliggjøre risikoen med å slippe til kommersielle spillselskaper basert på kunnskapen om at økt tilgjengelighet gir økt avhengighet. Det har skjedd gjennom debattinnlegg, høringsuttalelser, møter med politikere og foredrag. I sitt innspill til utredning om mulig lisensordning understreket Akan kompetansesenter viktigheten av å beholde ansvarlighetsnivået i dagens enerettsmodell, innskjerpet med tiltak knyttet til

forebygging langt mindre enn behandling. Markedsføringen blir også stadig mer intens. Utenlandske spillselskaper sender i snitt 62 reklamefilmer hver eneste time i døgnet på TV i Norge. Fra 2013 til 2015 økte omfanget av pengespillreklame rettet mot Norge med 44 prosent. Både problemspillere og de som spiller med moderat risiko, rapporterer at reklame påvirker deres spilleatferd og spilleintensjoner. Ege og Akan kompetansesenter mener pengespillpolitikken må legges tett opp til alkoholpolitikken, hvor vi har monopol, streng skjenkeregulering og reklameforbud. Vi vil fortsatt følge denne saken og gi våre innspill der det er aktuelt, sier Ege. I tillegg til å være aktiv vedrørende politikk for pengespill har Akan kompetansesenter også deltatt i samfunnsdebatten innenfor flere andre tema. De to som fikk mest oppmerksomhet, var kampanjen #TaPraten og rapporten «Du, av alle», som du kan lese mer om i egne artikler i dette magasinet.

PARTIPOLITIKK

2017 er stortingsvalgår og tid for nye partiprogram. Akan kompetansesenter har gitt innspill til stortingspartiene med forslag til programformuleringer for politiske prioriteringer innen rus- og avhengighetsproblematikk. I forslagene tas det blant annet til orde for å styrke arbeidsplassen som rus- og spillforebyggende arena for voksne og en spillpolitikk som viderefører enerettsmodellen, og hvor hensynet til spilleavhengige veier tyngst. I forslagene tas det blant annet til orde for å styrke det rusforebyggende arbeidet, sikre partsforankret policy for rusmiddelbruk og spill i alle offentlige virksomheter og en spillpolitikk som viderefører enerettsmodellen, og hvor hensynet til spilleavhengige veier tyngst.

• obligatoriske overordnede tapsgrenser som inkluderer alle spill • markedsføring av raske spill med høy risiko for avhengighet • ulovlige nettsider • betalingsformidlingsforbudet

Når Akan kompetansesenter engasjerer seg i pengespillpolitikken, henger det sammen med konsekvensene man ser for dem det gjelder, og deres nærmeste, og betydningen for arbeidslivet. Samfunnsøkonomisk koster

Foto: Einar Nilsen

Direktør Elisabeth Ege i Akan kompetansesenter har brukt mange arenaer til å påvirke politikken for pengespill.

Akan Magasi n 2 017

13


Grunnkurs i praksis Grunnkurset har i mange år vært det mest populære tilbudet til Akan kompetansesenter. Nå tilbys kurset i ny form i tråd med moderne prinsipper for læring. De første kursdeltagerne er svært fornøyde.

I lang tid har tre dagers grunnkurs i Akanmodellen vært blant de mest populære kursene til Akan kompetansesenter. Samtidig har det vært en økende etterspørsel etter kortere kurs. I tråd med denne trenden har Akan kompetansesenter lansert flere korte kurs og videreutviklet grunnkurset. Som et alternativ til det tradisjonelle tredagerskurset tilbys nå grunnopplæringen som et todagers kurs med en praksisperiode mellom kursdagene.

Mer praktisk arbeid

Grunnkurset med praksisperiode består av to samlinger med fire måneders mellomrom. Hensikten med tiden mellom samlingene er at deltakerne skal sette i gang eller gjennomføre ulike aktiviteter i egen virksomhet. I forkant av den første kursdagen skal deltakerne sette seg inn i veilederen i Akan-modellen, de skal teste og gjøre seg kjent med programmet Balance, som består av en selvtest om alkoholvaner, og de skal gjennomføre en kort kartlegging av alkoholkulturen i sin egen virksomhet. Til kartleggingen av alkoholkultur anvendes et skjema utformet av Akan kompetansesenter. – Den første dagen i dette kurset får deltagere fire–fem minutter til å presentere sin egen virksomhet og resultatene av kulturkartleggingen. Videre opprettes en plan som sikrer oppmerksomhet på det rus- og spillforebyggende arbeidet frem til neste samling. Dag to presenterer de kort hva som har blitt gjort i perioden mellom, forteller Hasle Løchen, seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Det nye kurset fra Akan kompetansesenter bygger på prinsipper for organisatorisk læring, der det som skjer før, under og etter samlingene, står sentralt. Sammenlignet med det opprinnelige grunnkurset oppfordrer dette kurset til mer

14

forberedelse i forkant og til større grad av involvering fra kursdeltakerne mellom de to samlingene. Da skal deltakerne arbeide med handlingspunkter de selv har satt opp. Vektleggingen av praktisk arbeid i egen virksomhet skal gi kurset større verdi for deltakerne.

Godt evalueringsresultat

Grunnkurset med praksisperiode er gjennomført som en pilot i perioden fra mai 2015 til desember 2016, der 34 ulike virksomheter har vært representert. Kurset har blitt evaluert, og tilbakemeldingene er meget gode. – Kurset har økt deltakernes bevissthet, de har fått kunnskap og verktøy til å iverksette og utvikle helsefremmende og forebyggende arbeid etter Akan-modellen i egen bedrift. I tillegg ga kursdeltagerne positive tilbakemeldinger på kursets form og innhold opp mot intern ressursbruk i sin virksomhet, sier Hilde Rikter-Svendsen, seniorrådgiver i Akan kompetansesenter.

VI FIKK POSITIVT PRESS PÅ OSS DA VI MELLOM KURSDAGENE SKULLE JOBBE MED AKAN-MATERIELLET SOM VI HADDE GÅTT GJENNOM PÅ KURSET. NINA MORDT KOLSTAD, HR-SJEF I SPORVEIEN


Foto: Einar Nilsen

2982 deltakere på Akan-kurs

Foto: Sporveien

I 2016 arrangerte Akan kompetansesenter 37 åpne kurs med til sammen 577 deltakere og 108 bedriftsinterne kurs med til sammen 2405 deltakere. HR-sjef Nina Mordt Kolstad i Sporveien var blant de første som deltok på det nye grunnkurset med praksisperiode.

Stor verdi av praksisperioden

Sporveien er blant de virksomhetene som har deltatt på grunnkurs med praksisperiode og gitt gode tilbakemeldinger på hvordan kurset er organisert. – Vi fikk positivt press på oss da vi mellom kursdagene skulle jobbe med Akan-materiellet som vi hadde gått gjennom på kurset. Det å komme til kursdag to og ikke ha begynt på vår policy var det samme som at vi ikke behøvde å ha kurset. Så praksis imellom er et viktig virkemiddel for å komme i gang, forteller Nina Mordt Kolstad, HR-sjef for Produksjon i Sporveien.

I tillegg bidro kurset til at Akan-arbeidet fikk god fremdrift i virksomheten. – Våre gamle og nye Akan-kontakter må ha den samme plattformen, og det fikk vi gjennom kurset. Vi fikk fornyet vår Akan-policy, laget Akan-brosjyre og et Akan aktivitetshjul. Vårt Akan-utvalg er mer synlig nå enn tidligere, og våre ansatte har fått meget god informasjon om hva Sporveiens holdning til rus- og spilleavhengighet er, sier Kolstad.

Akan Magasi n 2 017

15


Kollegial varme i ishavsbyen Rus og avhengighet er et viktig tema når JM Hansen i Tromsø arrangerer «sikkerhetens dag». Da er Hans Ole Berg på plass for å fortelle hvordan kolleger kan ta vare på hverandre. Akans åtte fagrådgivere betjener hele Norge med kurs, bedriftsoppdrag og foredrag. Det finnes snart ikke en by eller et tettsted i Norge som ikke har hatt besøk fra Akan kompetansesenter. I en årrekke har rådgiverne vært på reisefot for å bistå det norske arbeidsliv med å forebygge rus og avhengighet. Daglig mottar Akan kompetansesenter henvendelser fra virksomheter som ønsker seg besøk fra Akan, og de ansatte ved kontoret i Oslo er mer enn villige til å reise ut.

«Kollegasjekk»

Et kvarters kjøretur fra Tromsø, langs imponerende snøkledde fjellkjeder, ligger elektrofirmaet JM Hansen. Bedriften skal holde det de kaller «Sikkerhetens dag». Fordelt over to dager skal ansatte og lærlinger kurses i blant annet HMS og førstehjelp. Under bolken med helse, miljø og sikkerhet har Akan kompetansesenter og seniorrådgiver

– HVA SKAL DU SI DERSOM DU ER BEKYMRET FOR AT EN MEDARBEIDER DRIKKER FOR MYE?

16

Hans Ole Berg blitt invitert for å snakke om det bedriften omtaler som «kollegasjekk». Foredraget omfatter temaene alkohol, narkotika og spillproblematikk. Kort fortalt handler det om hvordan kolleger kan ta vare på hverandre. – Hva skal du si dersom du er bekymret for at en medarbeider drikker for mye? Hvor mange ganger skal du ha opplevd at det luktet alkohol av en medarbeider, før du gjør noe? Hvor greit er det egentlig å jobbe sammen med noen som er uopplagt og ukonsentrert etter å ha sittet hele natta i forveien og spilt penge- eller dataspill? Disse spørsmålene er det ofte greit å reflektere rundt når man ønsker å bygge et godt arbeidsmiljø som skal legge til rette for at folk jobber godt sammen, forteller Hans Ole Berg. En undersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet i 2016 viste at ca. 25 prosent har vært på jobb i bakrus. Berg snakket om holdninger, bakrus og hva det betyr å være en god kollega. For eksempel kan bakrus og slappe holdninger til jobb være skadelig for et arbeidsmiljø og ikke minst sikkerheten på jobb. Derfor er det gunstig å ta en oppfrisker i hva virksomhetens holdning til dette er, og hvordan man forventer at ansatte skal opptre når de er på jobb.

Fokus på sikkerheten

Mange virksomheter har et godt arbeidsmiljø og sosiale sammenkomster som er trivelige og helt uproblematiske. Likevel er det stadig flere og flere virksomheter som velger å jobbe rusforebyggende, nettopp fordi forebygging bidrar til at man er bedre rustet til å håndtere uønskede situasjoner i fremtiden. I elektrobransjen, hvor de ansatte daglig jobber med strøm og den risiko det medfører, legger ledelsen i JM Hansen stor vekt på å innprente hvilke holdninger som forventes av ansatte i bedriften.


Foto: Pål Henrik Kristiansen

Direktør for HR og strategi, Renate Sletti Nymo, adm. dir. Nina Hjort i JM Hansen hadde invitert Hans Ole Berg til «Sikkerhetens dag». – Vi inviterte Akan kompetansesenter fordi vi vet at rusforebygging og sikkerhet henger sammen. Når man jobber med strøm, kan rusproblematikk være en risikofaktor, og derfor valgte vi å inkludere Akan som en del av foredragene som gis til våre ansatte i løpet av det vi kaller «Sikkerhetens dag», forteller Nina Hjort, administrerende direktør i JM Hansen.

Arbeidet i hverdagen som teller

Ved innledningen til Sikkerhetens dag påpekte Hjort at helse, miljø og sikkerhet ikke er noe man gjør den ene dagen for så å være ferdig med det. Man må ta med seg kunnskapen og tankegangen resten av året også. I tillegg til å løfte frem rusforebygging på Sikkerhetens dag kan direktør for HR og strategi, Renate Sletti Nymo, fortelle at de har et øye på temaet rus i andre sammenhenger også. – I ledergruppen er vi bevisste på at sykefravær og rus kan henge sammen. For eksempel følger vi med på mandags- og fredagsfraværet og eventuelle mønstre i fraværet, sier

DERFOR ER DET GUNSTIG Å TA EN OPPFRISKER I HVA VIRKSOMHETENS HOLDNING TIL DETTE ER, OG HVORDAN MAN FORVENTER AT ANSATTE SKAL OPPTRE NÅR DE ER PÅ JOBB. Renate Slettl i Nymo, strategi- og HR-direktør i JM Hansen. Den rusforebyggende satsingen på Sikkerhetens dag blir også logisk når man ser på virksomhetens verdier, dedikert og kompetent. Kjernen i verdiene er at virksomheten ønsker at alle tar vare på hverandre og tar de riktige valgene, både for egen og andres sikkerhet. «Kollegasjekken» med tanke på rus vil bidra til å leve opp til nettopp disse verdiene.

Akan Magasi n 2 017

17


Foto: Per Arne Rennestraum, Varden

Bekymringsmeldinger og samtaletrening

HMS-sjef Anne-Karin Nordmo har hatt stor glede av Dilemmaverktøy. Nå sender hun «Jegspiller» til alle ansatte i kommunen.

I Porsgrunn kommune blir alle stadig minnet om at en bekymringsmelding ikke er sladder, men omsorg. Samtidig får ledere trening i «den nødvendige samtalen». Slikt blir det Akan-pris av.

18

H

vert år deler Akan kompetansesenter ut en pris til en virksomhet som har jobbet godt rusforebyggende, og i 2016 gikk denne prisen til Porsgrunn kommune. Kommunen har i flere år jobbet strategisk og proaktivt for å forebygge problemer knyttet til rus og spill og er også en av Akans beste praksiseksempler.


Åpenhet er sentralt

Noe av grunnen til at Porsgrunn kommune lykkes, er at det rus- og avhengighetsforebyggende arbeidet er partsforankret og en del av kommunens systematiske HMS-arbeid. En annen god grunn til at de mottok prisen, er at det løpende jobbes med å få ansatte til å gi bekymringsmeldinger og med å få ledere til å ta «den nødvendige samtalen». Blant annet har de gjennomført samtaletrening for ledere i «den nødvendige samtalen». Kommunens arbeidskultur er basert på åpenhet.

Positiv oppmerksomhet

Akan-prisen 2016 ble delt ut på UBC i Oslo. Foran en fullspekket sal kunne Anne-Karin Nordmo, Tove Sørensen, Bodil Jørgensen og ordfører i Porsgrunn kommune motta prisen. Etter utdelingen har Porsgrunn kommune fått mye positiv oppmerksomhet, både i media og fra andre kommuner. – Jeg tror alle i kommunen er fornøyde med denne prisen. Vi har blant annet fått honnør av ordføreren for godt arbeid, og andre kommuner har tatt kontakt for å høre mer om hvordan vi jobber rusforebyggende. I tillegg syntes jeg ambassadørkampanjen til Akan kompetansesenter, som vi var en del av, bidro til å skape positiv oppmerksomhet rundt hvordan vi jobber, og ikke minst at dette ikke dreier seg om noe avholdsarbeid, forteller AnneKarin Nordmo, HMS-sjef i Porsgrunn kommune.

Tiden etter prisen – arbeidet stopper ikke opp

blitt lagt merke til. I tillegg er det ønskelig at andre virksomheter kan bruke Akan-vinneren som inspirasjon når det gjelder å sette i gang, eller holde ved like, eget rusforebyggende arbeid. Til tross for at de vant prisen, virker det likevel ikke som om kommunen har noen planer om å hvile på sine laurbær. – En av de tingene vi har gjort den siste tiden, er å sende ut linken til jegspiller.no til alle ansatte. Vi har fått mange morsomme og gode tilbakemeldinger på denne testen. I tillegg må jeg si at Dilemmaverktøy er genialt og noe vi har fått mye ut av. Bruk av verktøyet øker definitivt bevisstheten rundt ulike temaer og bidrar til å skape gode diskusjoner, sier Nordmo.

Helsefremmende og forebyggende

I innlegget på UBC i november trakk Nordmo spesielt frem holdninger og eget ansvar som noe av det viktigste i det rusforebyggende arbeidet. – Man må ta diskusjonen på hver arbeidsplass når det gjelder hvordan vi vil ha det her hos oss. Dette kan for eksempel dreie seg om julebord, kurs og andre sosiale sammenkomster. Vi må spørre oss selv: Er vi inkluderende? Hver og en må ta ansvar for egne vaner, enten de er rus eller spill, forklarer Anne-Karin Nordmo. Og dersom noen skulle ha bekymringer, oppfordrer hun til å si ifra: – Det er ikke sladring, men omsorg.

Det er klart at det å vinne en pris er morsomt. Det er en anerkjennelse av at det man har jobbet med, har

Foto: Einar Nilsen

AKAN-PRISEN 2016 Porsgrunn kommune stakk av med Akan-prisen 2016. De har i flere år jobbet strategisk og proaktivt for å forebygge problemer knyttet til rus og spill. Her mottar ordfører Robin Kåss, HMS-sjef Anne-Karin Nordmo, HR-rådgiver Tove Sørensen og HR-rådgiver Bodil Jørgensen prisen på vegne av kommunen.

Akan Magasi n 2 017

19


En app for handling Hva er riktig å gjøre når du er bekymret eller står i en vanskelig situasjon knyttet til rus og avhengighet? En ny webapp skal hjelpe ledere til handling.

M

ange av veiledningssamtalene Akan kompetansesenter mottar, er fra rådville ledere som står midt oppe i en vanskelig situasjon. Ofte dreier det seg om en medarbeider som drikker for mye, eller som har kommet på jobb i bakrus eller i ruspåvirket tilstand. Når ledere unnlater å handle, er det ofte fordi de er i tvil om hvordan de skal gå frem. Den nye webappen er et konkret verktøy som skal bidra til å gjøre ledere tryggere i slike vanskelige situasjoner og som i tillegg gir konkrete råd om forebygging. Den er utviklet med støtte fra Fondet for regionale verneombud bygg & anlegg.

Det du trenger, når du trenger det

I en representativ undersøkelse gjennomført av YouGov våren 2016 på vegne av Akan kompetansesenter kom det frem at så mange som fire av ti ledere har vært bekymret for at en medarbeider drikker for mye. Av disse tok 41 prosent praten med vedkommende, mens en av fire var usikker på hva de skulle gjøre, og valgte å ikke gjøre noe.

Alkohol er noe de aller fleste voksne har et forhold til, men som det er vanskelig å snakke åpent om når alkoholbruken blir problematisk. En annen grunn til at så mange ledere vegrer seg, kan være at alkoholbruk gjerne oppfattes som et privat anliggende. Men når alkoholbruk får konsekvenser for arbeidet, er det ikke lenger en privatsak. Da blir det leders ansvar å handle. Fagstaben i Akan kompetansesenter ville gjøre veien fra bekymring til handling enklere, og et svar var å utvikle det nye verktøyet Akanapp.no. Webappen gir informasjon om temaene Akan på 1-2-3, ansatt påvirket på jobb, samtalen, oppfølging og kjøreregler. – Det er primært ledere som er målgruppen for dette verktøyet. Der man kanskje ikke har alt på stell, er det godt for ledere å ha et konkret verktøy for å håndtere en situasjon mens de står oppe i det. Verktøyet er et godt supplement til veiledningstelefonen, sier Hilde Rikter-Svendsen, seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Har man en medarbeider som kommer på jobb i ruspåvirket tilstand eller i bakrus, kan en leder fort klikke seg inn på webappen og følge anbefalingene om hvordan sende vedkommende hjem og om oppfølging i etterkant. Dersom leder ikke velger å ta grep dersom han eller hun er bekymret for at en ansatt har et problematisk forhold til alkohol, kan det få følger for personen selv, virksomhetens omdømme,

Ledere er målgruppen ifølge seniorrådgiver Hilde Rikter-Svendsen.

20


AKAN-WEBAPPEN. RÅDGIVERNE I AKAN KOMPETANSESENTER VILLE GJØRE VEIEN FRA BEKYMRING TIL HANDLING ENKLERE.

sikkerheten og effektiviteten på jobb. Å komme tidlig inn er derfor viktig for å kunne stoppe en negativ utvikling.

Akan rett på mobilen

Appen skal bidra til at det skal oppleves enklere og tryggere å handle. Rikter-Svendsen påpeker at rusforebygging er et komplekst tema, og at det ved utviklingen av verktøyet var en vanskelig avveining når det skulle kortes ned. – Verktøyet er en ganske forkortet versjon av et komplekst tema. Akan kompetansesenter har i løpet av de siste årene prioritert å utvikle flere lavterskeltilbud som gjør det enklere for arbeidslivet å jobbe rus- og avhengighetsforebyggende. Siden

mobilen er et stadig viktigere arbeidsredskap, ble det naturlig å gjøre webappen tilgjengelig på mobilen. Den nye webappen kan lastes ned via www.akanapp.no. I tillegg har webappen blitt delt via Nito, Nelfo og NHO Reiseliv. I løpet av seks måneder har appen blitt besøkt 4300 ganger. – Det er veldig positivt og indikerer at det er et behov for denne løsningen, forteller Rikter-Svendsen.

Akan Magasi n 2 017

21


«Det er alltid mennesker i det» Denne setningen går igjen i alt ISS Facility Services foretar seg, og er inngravert i den 2400 kilo tunge klokken som henger øverst i taket på hovedkontoret i Kværnerbyen i Oslo. Virksomheten, som teller over 9000 ansatte i Norge og mer enn 500 000 på verdensbasis, tilbyr tjenester innen renhold, catering, eiendom og support. Hos ISS starter alle møter med temaet HMS, der Akan-arbeid er naturlig integrert. På spørsmål om hvorfor ISS Facility Services begynte å jobbe rusforebyggende, var konsernsjef Hans John Øiestad klinkende klar: Fornøyde medarbeidere gir fornøyde kunder, som gir lønnsomhet og vekst. Med andre ord er rusforebygging en sentral brikke når det gjelder å sørge for at ansatte har det bra på jobb og blir ivaretatt dersom de har behov for det.

Månedens eple

At det handler om mennesker i ISS Facility Services, er ikke vanskelig å forstå. Fokuset på medarbeiderne er åpenbart når man besøker hovedkontoret. På veggene i hver etasje henger det bilder av ansatte på rekke og rad, de har en egen intern Facebook-side der godt arbeid løftes frem, og månedlig deler de ut prisen «Månedens eple». Dette er en anerkjennelse til ansatte som har gjort en spesielt god innsats. Konsernsjef Øiestad forteller at de er totalt avhengige av folkene som jobber i ISS Facility Services. I sin presentasjon på Akan-dagene sa han det slik: – Den som vinner kampen om menneskene, vinner kampen om kundene. Med dette som utgangspunkt og rettesnor er det ikke rart Øiestad vier rikelig med tid til de ansatte.

– DEN SOM VINNER KAMPEN OM MENNESKENE, VINNER KAMPEN OM KUNDENE.

22

Lov å være nabokjerring

Majoriteten av den norske befolkningen over 18 år drikker alkohol, og det drikkes mye i sosiale sammenkomster i tilknytning til arbeidslivet. Alkoholbruk oppleves ofte som et privat anliggende, men når alkoholbruk får konsekvenser for arbeidet, er det ikke lenger en privatsak. Åpenhet er nøkkelen til å kunne snakke om det, og Akan kompetansesenter har formulert det med slagordet «Gevinsten ligger i åpenheten». Hos ISS Facility Services spisser de dette litt mer ved å presisere at «det er lov å være nabokjerring». Mer presist handler dette om bevisstgjøring og at man skal tørre å si ifra dersom man er bekymret for en kollega. – Med 9000 ansatte er det naivt å tro at vi ikke har ansatte som har problemer knyttet til alkohol, spill eller rus. Vi jobber forebyggende fordi vi ønsker å ta vare på medarbeiderne våre, og vi setter alltid HMS først, forteller Øiestad. I 2012 satte Øiestad seg et mål om at ISS Facility Services skulle bli best på HMS i servicebransjen. Mye tyder på at virksomheten er godt på vei. Blant annet har de redusert sykefraværet fra 17 til 7 prosent. I oppfølgingen av ansatte med hyppig sykefravær har de blant annet begynt å spørre om rusvaner. – Vi oppdager mange bekymringer i sykefraværssamtalene, men det er viktig å presisere at vi hadde flere saker før enn nå. Dette kan tyde på at vi lykkes i det forebyggende arbeidet, sier Øiestad.

Leders rolle er viktig

I en representativ undersøkelse gjennomført for Akan kompetansesenter av YouGov i 2016 kom det frem at fire av ti ledere har vært bekymret for at én eller flere medarbeidere drikker for mye. Så mange som 25 prosent av lederne som hadde vært bekymret, valgte ikke å gjøre noe fordi de var usikker på hva de skulle gjøre.


Foto: Einar Nilsen

Hovedverneombud Roy Magne Vestby, HMS-leder Beate Furulund og konsernsjef Hans John Øiestad i ISS Facility Services.

Å drive Akan-arbeid er ikke ensbetydende med misbruk, problemer eller brannslukking. Snarere tvert imot. Akan-arbeid kan bidra til et bedre arbeidsmiljø, forebygge at problemer oppstår, samtidig som man er bedre rustet til å håndtere saker dersom de oppstår. – I ISS Facility Services er Akan-arbeidet et konkret lederansvar, hvilket i praksis betyr at ledere kurses i «den nødvendige samtalen», bevisstgjøres kontinuerlig gjennom HMS samtidig som man følger KPI (nøkkeltallsindikator) på sykefraværet, forteller Øiestad.

Verksted for «den nødvendige samtalen»

ISS har gjennom snart to år samlet ledere over hele landet for praktisk trening i å gjennomføre «den nødvendige samtalen» tidligst mulig. Lederne har kommet sammen to ganger med en praksisperiode imellom. Slik har de fått både erfaring og økt bevissthet om hva som skal til for å ta denne viktige samtalen.

MER PRESIST HANDLER DETTE OM BEVISSTGJØRING OG AT MAN SKAL TØRRE Å SI IFRA DERSOM MAN ER BEKYMRET FOR EN KOLLEGA. Symptomene på rus og psykiske helseplager er ofte til forveksling like. Derfor favner denne samtalen også en viktig del av IA-arbeidet. Av den grunn har NAV Arbeidslivssenter i Oslo støttet samtaleverkstedet med forebyggings- og tilretteleggingstilskudd. Ifølge Øiestad er det ubeskjedne målet at alle menneskene i ISS Facility Services ser sin rolle som bærere av sitt arbeidsmiljø, og derigjennom det forebyggende Akan-arbeidet.

Akan Magasi n 2 017

23


Hvor mange bevis trenger du?

Våren 2016 lanserte Akan kompetansesenter kampanjen #TaPraten. Formålet med kampanjen var å bidra til at flere tar praten dersom de er bekymret for en medarbeider eller kollega. Kampanjen utfordret på hvor mye som skal til før man reagerer og gjør noe når noen drikker for mye. Som en del av kampanjen ble det laget en film som skildrer en person i ulike situasjoner gjennom et år. Hovedpersonen kommer for sent på jobb, lukter alkohol, tar en ekstra shot i baren på lønningspils og kommer beruset hjem til kone og barn. Når burde kolleger eller leder reagert? Helt avslutningsvis i videoen kommer det et retorisk spørsmål: Hvor mange bevis trenger du? – Du trenger ikke flere bevis, det som er viktig, er at du forteller den det gjelder, om din bekymring og hva du ser. Det handler ikke om å bevise noe, men å vise omsorg og at noen får den hjelpen de trenger, sier direktør Elisabeth Ege i Akan kompetansesenter.

24

Solid mediedekning

Kampanjen ble lansert under fjorårets årsmøte. Både helse- og omsorgsminister Bent Høie, administrerende direktør i NHO Kristin Skogen Lund, nestleder i LO Tor Arne Solbakken og direktør i Akan kompetansesenter Elisabeth Ege ble intervjuet på TV i «beste sendetid». – Kampanjen fikk god spredning i både tradisjonelle og sosiale medier, der vi fikk en rekke relevante aktører i arbeidslivet til å dele budskapet om å ta praten. I tillegg har også kampanjefilmen blitt mye delt og sett, forteller Pål Henrik Kristiansen, kommunikasjonsrådgiver i Akan kompetansesenter.


Mange ledere bekymrer seg, men tar ikke praten En representativ undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Akan kompetansesenter viste at 38 prosent av lederne som ble spurt, har bekymret seg for at en eller flere av deres medarbeidere drikker for mye. Fire av ti av dem som har bekymret seg hadde tatt praten med vedkommende. Én av fire var usikker på hva de skulle gjøre med bekymringen sin, og hadde derfor ikke gjort noe. – Undersøkelsen viser at det fortsatt er et stykke å gå. At flere tar praten når de er bekymret, er viktig fordi det gir mulighet for endring, og det er ønskelig å komme inn på et tidligst mulig tidspunkt, sier Elisabeth Ege, direktør i Akan kompetansesenter. Når én av fire er usikker på hva de skal gjøre, må man anta at mange avventer og lurer på hvor mye som skal til før det er riktig å ta det opp. Dette stemmer godt med hva Akan kompetansesenters rådgivere hører i de om lag 700 årlige veiledningssamtalene. Det skorter ikke på bekymringer i norsk arbeidsliv, altfor mange venter for lenge med å ta praten. – En positiv nyhet i undersøkelsen var at halvparten av lederne fortalte om at medarbeideren de tok praten med, reagerte med takknemlighet for å bli sett. Dette presiserer viktigheten av at ledere faktisk tar praten, fordi det utgjør en stor forskjell i menneskers liv, sier Ege.

Akan på nett Stadig flere søker informasjon og veiledning fra Akan kompetansesenter på sosiale medier og nettsidene. Det viser statistikken for akan.no, Akan-bloggen og Facebook-sidene.

akan.no Besøk per måned, gjennomsnitt 2014 3956

2015 4371

2016 5036

Nye lesere utgjør 63 prosent, og returnerende besøk er 37 prosent. Hvert besøk varer i overkant av 3 minutter. Det betyr at innholdet blir lest.

Akan-blogg

Lesere per måned, gjennomsnitt 2014 2015 2016 439 1278 1869 Nye lesere utgjør 86 prosent, noe som viser at bloggen blir oppdaget av stadig nye lesere.

Følgere på Facebook 2014 2015 2016 673 3247 4610

Akan Magasi n 2 017

25


Akan i tall Fra regnskapet

900 800 700 600 500 400 300 200 100 0

Akan – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk er en ideell organisasjon som har som formål å forebygge rus- og avhengighetsproblemer i norsk arbeidsliv. Dette gjøres gjennom informasjon og verktøy tilgjengeliggjort på hjemmesiden, kurs, telefonveiledning og ulike oppdrag ute i 854 810 Utredningspronorske virksomheter. 757 sjekter sikrer innsikt i rus- og avhengighetsrelaterte områder.

Finansiering Driften finansieres gjennom tilskudd fra LO, NHO, Staten ved Helsedirektoratet og kursinntekter. Konsulenttjenester fra Akan kompetansesenter er i hovedsak kostnadsfrie, men virksomhetene betaler en egenandel fra og med det andre bedriftsbesøket hvert år. Bedriftsinterne kurs har egne priser basert på antall 694 deltakere 686 og kursenes varighet. Til prosjekter ble det tildelt kr 1 626 485 fra Helsedirektoratet, kr 483 544 fra Lotteritilsynet, kr 322 423 fra Stiftelsen Ansvar för Framtiden. Kr 1 789 864 av prosjektmidler tildelt i 2015 var overført til 2016, og av tildelte 2015 2016 i 2016 ble kr 972 747 prosjektmidler overført til 2017. Revisjon av regnskapet ble utført av Ernst & Young AS.

Bemanning Kompetansesenteret holder til i Oslo og hadde ved utgangen av året 16 ansatte og 14 årsverk. 2012

2013

2014

Driftsinntekter Tall i 1 000

2016 2015

Kursinntekter Driftstilskudd Helsedirektoratet Driftstilskudd LO Driftstilskudd NHO Tilskudd prosjekter Andre inntekter

3 092

13 300 12 900 1 550 1 500 1 550 1 500 1 143 2 119 43 46

Totale driftsinntekter

20 679 21 439

5% 8%

5% 8% 8%

8%

15% 64%

3 374

15%

64%

Kursinntekter Driftstilskudd Helsedirektoratet Kursinntekter Driftstilskudd Helsedirektoratet Driftstilskudd LO Drifttilskudd NHO Tilskudd prosjekter Driftstilskudd LO Drifttilskudd NHO Tilskudd prosjekter

Veiledning

854 5 %2 %

900 800 700 600

15 %

854 400

800

300

700

200

600

100 2016 0

500 400

757

Antall veiledningssamtaler

500 900

810

6%

300 200

694

72 %

810

757

694

Alkohol Narkotika 2012 2013 Medikamenter Spill Doping

686

2014

2015

100 0 2012

2013

2014

Hvem som ringer

6%

52 %

6% 15 %

2016

72 %

72 %

2016 Offentlig

Privat

Alkohol

Organisasjoner

Narkotika

Medikamenter

2016 Alkohol

26

5 %2 %

15 %

5 %2 %

Narkotika

Medikamenter

Spill

Doping

Akan-kontakt BHT Leder HR/personal/HMS Tillitsvalgt Verneombud 2016 Pårørende Kollega Person med probl.

14 % 20 % 20 % 23 % 2 % 3 % 4 % 4 % 5 %

13 % % 10-49 19 % 27 % 50-199 2 % 2002 % 5 % 3 % 6 % -10 19

11 % % 23 % 10-49 28 % 50-199 2 % 2002 % 5 % 2 % 4 % -10 18

2016

Hva de ringer om

3%

45 %

2015

686 Hvem som tar kontakt 2016 2015 2014

Spill

Doping

Henvendelsene i 2016

22 %

var fra bedrifter med under 50 ansatte.

38 %

hadde aldri ringt Akan kompetansesenter tidligere.

24 %

var fra virksomheter som var nye for Akan kompetansesenter.

71 %

gjaldt konkrete individsaker.


!""#$%& 450 400

350 Oppdrag

400

355

400

355 195 350 Antall200 oppdrag og 150 300 100 250

400

50 355 200

400 350

0 150

300

195 50

200

236

195

184 338

291

2013

2014

Oppdrag

2012

2013

2014

2015 Virksomheter

2015

Oppdrag

2015

2014 Oppdrag

0

243

Virksomheter

2013

50

291

346

236

2012

100

243

!""#$%&

236

451

2016

Virksomheter

% Bedriftsinterne kurs og10møter etter bedriftsstørrelse 12 %

!""#$%&

346

antall virksomheter 338

184

0

150

451

291

184

2012

100

250

346

338

300 450 250 400

450

451

BEDRIFTSINTERNE KURS OG MØTER 2016

243 Bransjer 10 på topp Prosent

Administrasjon/forvaltning 18,8 2016 Helse og sosiale tjenester 17,9 Kommunal virksomhet 11,6 Industri/produksjon 7,8 2016 Interesseorganisasjon, forening og forbund 6,4 Undervisning/utdanning/forskning 5,8 Bygg og anlegg / håndverk / mekanikk 5,5 Petroleumsvirksomhet (olje/gass, onshore/offshore) 4,3 Varehandel/salg/markedsføring 4,3 Politi og påtalemyndighet 2,6

–10

1,0

10 %

59 % 10 %

10–49 19 %

19 %

Tema for bedriftsinterne kurs og møter 0,6

0,2

0,0

Alkohol 94 Den nødvendige samtalen / tidlig intervensjon 166 Forebyggende / Akan generelt 284 Individsaker 90 Medikamenter 62 Narkotika 71 Spill 111 1,0

0,8

0,6

1,0

0,8

0,4

0,6

0,2

0,4

0,0

200–

200–

0,2

0,0

Bedriftsinterne kurs og møter etter sektor 9%

9%

44 %

Offentlig

47 %

Privat

Organisasjon/ Privat fagforening o.l.

Offentlig

47 %

Organisasjon/ 47 % o.l. fagforening

44 %

2016

22 %

Privat

9%

Antall

0,4

50–199

50–199

2016

2016

0,8

50–199 –10 200– 10–49

–10

59 %

59 %

19 % 12 %

12 %

2016

10–49

44 %

av oppdragene i 2016 var hos små og mellomstore bedrifter.

Offentlig Organisasjon/ fagforening o.l.

8 %

av oppdragene i 2016 var hos bedriftshelsetjeneste.

2016

Kurs

2016

Deltakere, åpne kurs

Åpne kurs 800

675

700 600

400

477

418

378 304

304

300

577

552

490

500

695

410

347

200 100 0

2012

2013

2014 Deltakere

2015

2016

Virksomheter

Tilfredshet med grunnkurs 5

4,5

4,6

4,6

4,5

4,6

4,7

4,7

4,7

2016 2015

2 timer om rus- og spillforebyggende arbeid i SMB BHT-kurs Dagskurs om Akan-modellen Grunnkurs Individrettet Akan-arbeid 2 timer for ledere – den nødvendige samtalen 2 timer for ledere – ruspolicy Medikamentbruk Oppfølgingskurs Spillproblematikk «Noe er det, men hva?» Narkotikakurs Grunnkurs med praksis Frokostseminar

0 4 0 21 70 166 170 209 15 22 55 82 35 59 27 0 13 17 16 32 16 56 81 27 33 0 46 0

Antall deltakere totalt

577 695

4,7

4 3 2

Bedriftsinterne kurs 2016 2015 2014 2013

1 0 Helhetsinntrykk

Nytteverdi Skala fra 1 til 5

2014

Formidlingsevne 2015

2016

Antall kurs Deltakere

108

2 405

169

2 958

132

91

2 871 2 035

Akan Magasi n 2 017

27


Produksjon: Axent AS

Vi skreddersyr kurs og opplæring for din virksomhet Ta kontakt med en av våre rådgivere for en prat om ønsker og behov og hva som er mest relevant for dere.

Akan kommer til dere Vi kan komme på besøk til din virksomhet for å holde kurs, delta i møter eller holde innlegg. Vi kan bidra med kunnskap og erfaring og inspirere til å etablere policy for rusmiddelbruk og spill, diskutere bedriftskultur og videreutvikle Akan-arbeidet i bedriften. Vi kan også hjelpe og gi råd om håndtering av rusmiddelproblemer blant ansatte.

Veiledningstelefonen – 22 40 28 00 Trenger du råd og veiledning? Våre rådgivere er tilgjengelige på veiledningstelefonen fra mandag til fredag fra kl. 09.00 til kl. 15.30 (14.30 om sommeren). Tjenesten er gratis og åpen for alle. Du kan være anonym.

Vi er Akan

Bli med på våre åpne kurs Sjekk tid, sted og påmelding for neste kurs på våre nettsider, akan.no. Grunnkurs

Grunnkurs med praksisperiode To timers kurs: Policy for rusmiddelbruk og spill

To timers kurs: Den nødvendige samtalen Alor-nettverk

Kurs om narkotika Oppfølgingskurs

Medikamentavhengighet

Kurs for bedriftshelsetjenester Individrettet Akan-arbeid

Bak fra venstre: Hilde Rikter-Svendsen, Einar Nilsen, Annette Paul, Hasle Løchen, Trygve Fredrik Myhren, Natalia Miazina, Jarle Wangen og Ine Weum. Foran fra venstre: Pål Henrik Kristiansen, Camilla Lynne Bakkeng, Ingunn Holmen, Elisabeth Ege, Lill Jenny Johansen, Oda Sjøvoll og Hans Ole Berg. Jorunn Pettersen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Spillproblematikk

Dagskurs om Akan-modellen

facebook.com/akankompetansesenter @AkanNorge akanblogg.no

Besøksadresse: Møllergata 8 (inng. Skråninga), 0179 Oslo Postadresse: Postboks 8822 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: 22 40 28 00 E-post: akan@akan.no

Årsmagasin 2017  

Dette er årsmagasin 2017 fra Akan kompetansesenter

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you