Issuu

Årsmelding 2015

Tydelige retningslinjer gjør det også lettere for ledere å ta opp problematisk bruk av alkohol. Bent Høie, helse- og omsorgsminister Bent Høie, helse- og omsorgsminister

Dilemmaverktøy en ufarlig tilnærming

Ny veileder i Akanmodellen

Ambassadørene og eksempelets makt

Bedriftshelsetjenesten Akans forlengde arm

Akan reddet livet mitt 25. september i fjor traff jeg «Hanne» for første gang. «Akan reddet livet mitt», sa hun, så på meg og smilte. Hun fortalte om et liv i full jobb med økende inntak av både alkohol og narkotika over flere år. I etterkant har hun fått høre at både kolleger og ledere reagerte på hennes væremåte. Allikevel måtte det gå mange år før en leder sa: «Jeg ser noe er galt». «Hanne» fikk behandling, og da hun kom tilbake, ba hun selv om individuell Akan-avtale, noe hun fikk. Hun ringte oss flere ganger på veiledningstelefonen. Faren for å miste jobben, og vissheten om at leder, familie og venner bryr seg om henne, har vært avgjørende for at hun nå har vært rusfri i snart tre år. Dette er én av mange sterke historier vi hører i vår daglige dialog med norske arbeidsplasser. Historier som bekrefter at Akan-modellen og arbeidet dere ute i bedriftene gjør på deres arbeidsplass har stor betydning for enkeltpersoner, arbeidsplassen og for samfunnet.

Når flere

I løpet av 2015 har vi gjennomført 33 prosent flere oppdrag enn i 2014. Vi nådde flere virksomheter og flere enkeltpersoner gjennom våre bedriftsinterne kurs og bedriftsbesøk. Flere enn én av fem oppdrag og veiledningssamtaler var med virksomheter vi ikke har hatt kontakt med tidligere. Vi ser med tilfredshet at vår hjemmeside brukes flittig, og at antall besøkende øker. Vår satsing på å nå flere små- og mellomstore virksomheter har fortsatt i 2015. Vi kurser bedriftshelsetjenester for å sette dem i bedre stand til å hjelpe sine kunder i deres rus- og spillforebyggende arbeid, vi samarbeider med regionale verneombud (RVO), RVO fondet, NHO landsforeninger og LO forbund. I tillegg har vi vært til stede på ulike arenaer hvor småbedrifter møtes. Gjennom å delta i samfunnsdebatten ønsker vi å bidra til å sette forebygging og håndtering av problematisk rusmiddelbruk og spillatferd på

dagsorden, spre kunnskap og bevissthet. Vi bruker tradisjonelle kanaler og sosiale medier. Både antall følgere på Facebook og gjennomsnittlig antall blogglesere per måned har økt kraftig gjennom året. Høsten 2015 gjennomførte vi en kampanje hvor vi løftet fram fire eksempler på beste praksis. Hensikten med kampanjen var å spre kunnskap, skape bevissthet og inspirere til handling i flere virksomheter. Ambassadørkampanjen, som omtales i en egen artikkel i årsmeldingen, resulterte i en sterk økning i antall blogglesere.

Politisk oppmerksomhet

«Rus i arbeidslivet er en utfordring, og vi må gjøre noe med det. Akan er statens viktigste virkemiddel for rusforebygging i arbeidslivet», sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han deltok i vårt årsmøte i april 2015. Rus, psykisk helse- og spillproblemer har vært gjenstand for politisk oppmerksomhet. Vi har i løpet av året gitt innspill til Folkehelsemeldingen, Opptrappingsplan for rusfeltet, Statsbudsjettet 2016, Handlingsplan mot spillproblemer og Vurdering av lisensordning for pengespill. Det gleder oss å konstatere at vårt innspill om å løfte fram arbeidsplassen som en sentral arena for tidlig innsats har fått gjennomslag i Opptrappingsplanen for rusfeltet. Videre at Akan skal være hovedpilaren i rusmiddelforebygging i arbeidslivet, og Akan-samarbeidet skal gi en synlig og forsterket innsats for god ruskultur i utdanning og arbeidsliv.

Nytt av året

Basert på direkte tilbakemeldinger og erfaringer vi gjør oss i vår daglige dialog med arbeidsplasser, har vi også i 2015 kommet med noen nyheter. Dilemmaverktøy og Veileder i Akanmodellen er omtalt i egne artikler i årsmeldingen. I november startet vi en pilot – Grunnkurs med praksisperiode. Dette er en ny måte å gjennomføre vår grunnopplæring på, et tillegg til vårt ordinære grunnkurs. Tre sammenhengende dager er erstattet med forarbeid og to kursdager med noen måneders mellomrom og praktisering i virksomheten i mellomtiden. Piloten vil bli evaluert. Hensikten er å skape bedre forutsetninger for å implementere Akan-modellen i egen virksomhet.

INNHOLD

Med finansiering fra Lotteritilsynet har vi utviklet et verktøy for forebygging av penge- og dataspillproblemer. Verktøyet vil gi informasjon om spillproblematikk og indikere om arbeidstakeren selv har spillproblemer. Verktøyet skal testes ut i to virksomheter og vil bli lansert før sommeren 2016. Gjennom året har vi intervjuet helsepersonell som har vært medikamentavhengige. Funn fra studien vil bli publisert i 2016.

Framtidsutsikter

I statsbudsjettet for 2016 står det at Akan skal evalueres for å se på utviklingsmuligheter og hvordan Akan kan bidra til å møte utfordringene i et arbeidsliv i stadig endring. Det ser vi fram til. Vi skal være et kompetansesenter for alle virksomheter, også i framtiden. Hverken samfunnsutviklingen eller vår egen erfaring tilsier at behovet for våre tjenester vil bli redusert med det første. Gjennom bruk av teknologi, gode samarbeidspartnere og nettverk, vil vi jobbe for økt kunnskap, bevissthet og tidlig innsats på flere arbeidsplasser.

Tusen takk

Jeg vil spesielt takke alle dere som har et engasjement lokalt ute på den enkelte arbeidsplass. Videre takker jeg alle våre samarbeidspartnere, samt våre eiere som muliggjør vårt arbeid. Sist, men ikke minst, tusen takk til alle medarbeidere i Akan for strålende innsats nok et år! Elisabeth Ege direktør

Dilemmaverktøy, skal – skal ikke?

Ufarlig tilnærming

Ny veileder for en ny tid

Tørre å takke nei

Gode ambassadører

Akan-prisen 2015

Blir lagt merke til

Akans forlengede arm

Mangler kjøreregler

Akan landet rundt

18 19

Kurs for en hektisk hverdag

Når mye står på spill

Alkohol på firmafesten

22 24 27

Akan i tall

Hva gjør man hvis en kollega møter på jobb i bakrus?

Første erfaringer med Dilemmaverktøy

Metodepermen er historie og erstattet med Veileder i Akan-modellen.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie peker på ledernes ansvar.

Eksempelets makt og intern stolthet

Ruspolicy på flyplassene

Medieomtale skapte intern stolthet.

Bedriftshelsetjenesten er en viktig pådriver.

Bedriftshelsetjenesten må gå foran med et godt eksempel.

Med oppdrag, veiledning og kurs dekker Akan kompetansesenter hele landet.

Medikamentmisbruk

Akan-prosjekt blant helsepersonell

Nytt Akan-verktøy i 2016

En av to ledere er bekymret.

Akan i samfunnsdebatten Ansatte og styret

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Skal – skal ikke? Skal man si fra til leder dersom en kollega møter på jobb i bakrus? Er det greit å være beruset sammen med forretningsforbindelser? Akan kompetansesenter lanserte i 2015 «Dilemmaverktøy» for å sette virksomheter i stand til å håndtere og snakke om slike utfordringer.

Dilemmaverktøy består av filmer, diskusjonstemaer samt tips og råd knyttet til dilemmaer som omhandler arbeidsrelatert alkoholbruk og bakrus. Dette verktøyet hjelper ledere og ansatte i til å reflektere rundt alkoholkultur, hva som er greit og hvilke enkle grep som kan gjøres for å hindre uønskede situasjoner. Verktøyet gir også tips og råd om hvordan håndtere vanskelige situasjoner knyttet til alkoholbruk. Dilemmaverktøy føyer seg inn i rekken av verktøy som tilbys kostnadsfritt av Akan kompetansesenter. Fra før tilbys Dialogverksted og Balance. Grunnen til at verktøyet er blitt populært er enkel; det setter i gang praten. – Vi har alltid brukt case i kurssammenheng fordi det skaper engasjement blant kursdeltagerne. Derfor har vi filmatisert dilemmaer som danner grunnlaget for diskusjoner, forteller Camilla Lynne Bakkeng, fagansvarlig ved Akan kompetansesenter.

Mange kan kjenne seg igjen

Rus, bakrus, eller spillproblematikk er ikke emner som begrenser seg til bare noen få bransjer, eller yrker. I en

Dilemmaverktøy består av ni scener fra arbeidslivet som viser ulike dilemmaer knyttet til rus og avhengighet.

ny studie fra Folkehelseinstituttet rapporterer 25 prosent av deltakerne om bakrus eller sløvhet på jobben på grunn av drikking i løpet av siste år. Fem prosent sier de har hatt fravær på grunn av drikking. En undersøkelse utført av Akan kompetansesenter i 2013 viser at én av fire har opplevd en situasjon der en medarbeider har hatt problemer knyttet til rus eller spill i løpet av det siste året. Disse tallene viser at virksomheter i de fleste bransjer kan bli berørt av rus, eller spill på en eller annen måte, og at det er lurt å snakke om dette før situasjoner eventuelt oppstår. Dilemmaverktøy består av fire hovedkategorier; bekymring, påvirket, bakrus og alkoholkultur. Kort fortalt er dette temaer som Akan kompetansesenter får flest henvendelser om, både på veiledningstelefonen og i kurssammenheng. Under hver av disse kategoriene finnes typiske scenarier fra arbeidslivet som er blitt filmatisert, etterfulgt av spørsmål til diskusjon, samt tips og råd. – Med disse filmene har vi klart å fange stemningen på en god måte. Dilemmaene føles både virkelige og gjenkjennelige og det er lettere for kursdeltakere å diskutere konkrete situasjoner når man ser dem på denne måten, forteller Bakkeng.

Få i gang diskusjonen

Verktøyet er kostnadsfritt, det finnes både på norsk og engelsk, og kan lastes ned på www.dilemmaverktoy.no slik at virksomheter står fritt til å ta det i bruk i egne lokaler. Man trenger ikke spille av samtlige filmer og dilemmaer, men kan selv

velge ut ifra behov. Alt som behøves for å sette i gang er en PC, en prosjektor og tilgang på lyd. Dilemmaverktøy er spesielt egnet dersom man vil begynne med det rusforebyggende arbeidet i sin egen virksomhet, eller om man ønsker å revidere eksisterende kjøreregler. Alle ansatte i virksomheten bør være med på diskusjonen, men ofte er det slik at det er ledere, HR/ personal, verneombud eller Akan-kontakter som inviterer inn og tar initiativ til temaet rus.

God respons

– Responsen har vært veldig god fra virksomheter som har tatt i bruk verktøyet. Det er ikke moralistisk og det oppleves som ufarlig å diskutere hvordan man ville løst dilemmaene som presenteres i de ulike filmene, sier Bakkeng. Å se filmer er et godt pedagogisk virkemiddel. Mange er kanskje enige i hvordan situasjonene løses på filmene. Andre ville kanskje løst dem på andre måter. Seniorrådgiver Trygve Fredrik Myhren erfarer at vertøyet bidrar til å senke terskelen for å ta tak i en utfordring og ikke oppleve det som et dilemma: – Et sentralt mål med verktøyet er å senke terkselen for å ta tak. Her gjelder definitivt regelen om at det beste er det godes fiende. Filmen om bekymringssamtalen er et godt eksempel på dette. Det er fullt mulig å finne mangler i denne samtalen, men det grunnleggende er at dette er en godt gjennomført samtale der ikke minst relasjonen til medarbeideren ikke har blitt svekket. Snarere tvert imot, forteller han.

Det oppleves som ufarlig å diskutere hvordan man ville løst dilemmaene som presenteres i de ulike filmene.

GOD MÅTE Å FRISKE OPP POLICY PÅ Hos Lindorff har Dilemmaverktøy blitt brukt til å synliggjøre virksomhetens eksisterende holdninger til rus. – Vi opplevde filmene som en god og ufarlig tilnærming til temaet. Vi valgte ut noen av filmene som passet best til vår virksomhet. En av filmene som ble benyttet var den som heter «ruset på jobb», der en selger møter opp i ruspåvirket tilstand. Etter denne filmen diskuterte vi hvordan vi selv ville håndtert denne situasjonen dersom en ansatt skulle møtt på jobb i ruset tilstand, forteller Arnhild Sivertsen, HR-direktør i Lindorff AS.

Det var Akan-kontaktene i Lindorff som fikk ansvaret for å holde presentasjoner for de ansatte i virksomheten. – I løpet av høsten 2015 har vi informert om temaet på samtlige kontorer. Majoriteten av våre 700 medarbeidere har deltatt på møter hvor vi har vist Dilemmaverktøy. Filmene har vært svært bevisstgjørende. De gav oss muligheten til å friske opp vår egen policy og til å kommunisere selskapets holdning til blant annet alkohol, sier Sivertsen.

HR-direktør Arnhild Sivertsen i Lindorff.

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

En ny tid,

en ny veileder

Metodepermen er historie. Nå er det Veilederen som gjelder, mer kortfattet, brukervenlig og forenklet. I tillegg har den oppdaterte begreper og anbefalinger.

Veileder i Akan-modellem er en revidert og forkortet utgave av den tidligere metodepermen som beskriver forebygging og håndtering av rus- og spillproblematikk etter Akan-modellen. Nå er informasjonen mer tilgjengelig for alle som er opptatt av tematikken og som ønsker faglig tyngde. Den nye veilederen inneholder blant annet oppdatert forskning og nye erfaringer. Dialogen med arbeidslivet har utfordret noen elementer i Akan-modellen og ført til justeringer og tilpasninger, påpeker Camilla Lynne Bakkeng, fagansvarlig og seniorrådgiver i Akan kompetansesenter:

Seniorrådgiver og fagansvarlig Camilla Lynne Bakkeng har ledet arbeidet med veilederen. I veilederen legger vi større vekt på å oppfordre den enkelte bedrift til selv å diskutere holdninger, forteller hun.

– Erfaringene og kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom tett dialog med bedrifter, har ført til behov for å justere noen faglige begreper. Samtidig er våre anbefalinger med tanke på organisering av det forebyggende arbeidet, advarsler og oppbevaring av dokumenter nå mer i tråd med dagens arbeidsliv. Den grunnleggende verdien i Akan-modellen som handler om partssamarbeid, og det å tilby ansatte med rus- eller spillproblematikk hjelp og støtte, står fortsatt stødig.

for både ansatte og ledere. En reaksjon må henge sammen med avviket eller bruddet, og vil variere fra samtale, hjemsendelse, advarsel eller i ytterste konsekvens oppsigelse. Uansett må det foretas en helhetsvurdering på bakgrunn av situasjonen. Den nye veilederen er tilgjengelig på hjemmesiden til Akan kompetansesenter og blir ikke å finne i papirformat, med mindre du ønsker å skrive den ut selv. Når veilederen kun ligger på hjemmesiden i et lese- og utskriftsvennlig format gir det muligheten til å jevnlig oppdatere den med ny kunnskap, samt «spare noen trær». – Alle er hjertelig velkommen til å gi oss innspill, oppfordrer Bakkeng.

Relevant for alle

Bakkeng har hatt ansvaret for arbeidet med det som nå kalles Veileder i Akan-modellen. Oppdateringsarbeidet har pågått gjennom 2015, og mange har vært involvert. I tillegg til rådgiverne i Akan kompetansesenter, har staten (SIRUS), NHO og LO bidratt med relevant og oppdatert forskning. NHO og LO har diskutert innholdet internt, samt gjennomgått de juridiske perspektivene med innspill fra ekstern arbeidsrettadvokat. Selv om det er gjort endringer og oppdateringer av innholdet, vil det meste være gjenkjennelig for dem som har fulgt Akan kompetansesenter en stund. Den nye veilederen er relevant for virksomheter i alle bransjer som ønsker å jobbe forebyggende og trenger kunnskap, ideer og konkrete strategier. Bakkeng understreker viktigheten av at virksomhetene selv begynner å snakke om rusforebygging. – I veilederen legger vi større vekt på å oppfordre den enkelte bedrift til selv å diskutere holdninger til hva som er akseptabel bruk av rusmidler og spill, og hva som er uakseptabel bruk. Å diskutere «hvordan vi ønsker å ha det hos oss» er et enkelt og effektivt grep for å bygge kultur, sier Bakkeng.

Oppdatert kunnskap

Ved å snakke sammen på forhånd om hvilke kjøreregler som gjelder i virksomheten, vil ledere og medarbeidere lettere være i stand til å handle dersom situasjoner oppstår. – Policy vil variere ut i fra bedriftens størrelse, bransje, kultur, verdiplattform, yrkesgrupper og arbeidsoppgaver som utføres der. Enighet om hvordan avvik og brudd på policy skal håndteres vil skape trygghet og forutsigbarhet

VEILEDEREN: Anbefalinger og faglige begreper er justert i tråd med kunnskap og erfaring fra Akan kompetansesenters brede kontakt med arbeidslivet.

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Tørre å takke nei Drikker du ikke? Mange av oss har fått spørsmålet. Fra en sjokkert servitør som står klar til å fylle glasset. Mange av oss har fått blikkene. Fra sjokkerte kolleger som synes det er underlig å takke nei. Mange av oss har kommet med unnskyldningene. Om at vi kjører. Om at vi venter barn. Om at vi går på medisiner.

lik er det på mange arbeidsplasser. Alkoholen har blitt en stadig større del av sosiale sammenkomster der vi jobber. Når kolleger samles til seminar eller festlige markeringer står det som oftest øl eller vin på bordene. Målet er å ha det hyggelig sammen og bli bedre kjent. Å takke nei til drinken eller vinglasset vil oppleves vanskelig for mange. Fordi det oppleves som å takke nei til å ha det hyggelig sammen med kolleger. Når vi snakker om rusavhengige ser mange for seg dem som ruser seg i offentlighet. Han som kryper sammen bak koppen på gatehjørnet og hun som hutrer under boblejakken på benken i parken. Det er dem det handler om, tenker vi. Ikke oss. Vi vil ikke tro at alle kan bli rusavhengige. Men det kan vi. Mange som har rusproblemer ruser seg i skjul. Vi ser ikke han som kryper sammen bak koppen på jobben og håper ingen forstår hvor mye han drikker når han kommer hjem på ettermiddagene. Vi legger ikke merke til hun som låser seg inn på toalettet før det vanskelige møtet for å ta tablettene som døyver angsten.

Rusproblemer kan ramme alle. Derfor trenger vi en ruspolitikk som favner alle mennesker Rusproblemer kan ramme alle. Derfor trenger vi en ruspolitikk som favner alle mennesker. Som favner både han på gatehjørnet og han på jobben. Flere behandlingsplasser og kortere ventetid er viktig. Men vi må også bry oss om det som kommer før og etter behandlingen. Vi må ikke minst bry oss mer om forebygging og tidlig innsats der folk lever livene sine. Her er arbeidsplassen viktig. Akan-arbeidet handler både om tidlig innsats og om det brede, forebyggende arbeidet som retter seg mot alle medarbeidere. Akan har gjort et stort arbeid med rusforebygging og bevisstgjøring på arbeidsplasser i privat og offentlig sektor helt siden 1963. Akans innsats blir stadig viktigere. Det tror jeg stadig flere erkjenner. Rusproblemer går først og fremst utover den som har et problem og hans eller hennes nærmeste. Men ofte går det utover jobben også. Rundt en tredjedel av korttidsfraværet i norsk arbeidsliv er knyttet direkte til alkoholbruk. 15 prosent av langtidsfraværet er alkoholrelatert. Det er med andre ord mye å tjene på å forebygge rusavhengighet i arbeidslivet. Det største ansvaret for forebygging og tidlig innsats ligger hos lederne på arbeidsplassen. Hvis alkoholen flyter lett og ofte, bygger det ikke bare opp under rusproblemer. Det kan også hindre forsøk på å komme ut av problemene.

Derfor er det viktig at ledere begrenser bruken av alkohol i jobbsammenheng. Det kan de gjøre ved å sørge for tydelige retningslinjer for bruk av alkohol på arbeidsplassen. Slik vil de ansatte vite når alkoholbruk er akseptert og når det ikke er akseptert. Tydelige retningslinjer gjør det også lettere for ledere å ta opp problematisk bruk av alkohol med ansatte som de mistenker sliter med rusproblemer.

Lederne har det største ansvaret. Vi vil nå sette sammen en arbeidsgruppe med deltakere fra Actis, Akan og andre ledende fagmiljøer for å lage en veileder for rusforebyggende arbeid i offentlige virksomheter og ved universiteter og høgskoler. Her må det offentlige gå foran som et godt eksempel. Lederne har det største ansvaret. Men det er også viktig at kolleger bryr seg. For en tid tilbake besøkte jeg Veidekke for å høre om det rusforebyggende arbeidet deres. Der møtte jeg mureren Runar som fortalte om hvordan han fikk hjelp av bedriftshelsetjenesten og Akan til å komme seg ut av rusavhengighet. Runar tror at kollegene noen ganger mistenkte at han hadde problemer med alkohol. Men ingen turte å si noe. Her har mange av oss en vei å gå. Vi må tørre å spørre når vi har mistanke om at en kollega sliter med rusproblemer. Dette spørsmålet kan faktisk være det første skrittet på veien ut av problemene.

Akans innsats blir stadig viktigere. Det tror jeg stadig flere erkjenner. Avhengighet handler ikke bare om rusmidler. Mange av oss bruker ulike former for spill som avkobling. For noen utvikler dette seg til å bli et problem. Jeg er glad for at Akan ser denne utfordringen og arbeider med å utvikle verktøy for forebygging av spillproblemer i arbeidslivet. Vi trenger mer kunnskap om rusmidler og rusproblemer i tilknytning til arbeidslivet. Folkehelseinstituttet gjennomfører nå en befolkningsundersøkelse som kartlegger alkoholbruk i arbeidssammenheng, sykefravær og kostnader. Undersøkelsen omhandler også alkoholkultur og håndtering av problemer knyttet til alkohol på arbeidsplassen. De første resultatene forventes å komme i år. Uansett hva undersøkelsen viser: Det aller viktigste er å erkjenne at rusproblemer angår oss alle. Det nest viktigste er å erkjenne at alle kan gjøre noe. Vi kan starte med å respektere kollegaen som sier nei takk. Bent Høie Helse- og omsorgsminister

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Gode ambassadører Høsten 2015 gjennomførte Akan kompetansesenter en «beste praksis» kampanje der målet var at flere virksomheter skal se verdien av å jobbe rusforebyggende. Kampanjen, som ble finansiert av Helsedirektoratet, satte leserrekord på Akanbloggen.

– Mange vet ikke helt hvor de skal begynne når de skal starte sitt rusforebyggende arbeid. Derfor tenkte vi at virksomheter kan lære av andre og få gode ideer til hvor de selv kan begynne, sier Pål Henrik Kristiansen, kommunikasjonsrådgiver ved Akan kompetansesenter. Det var denne tanken som dannet grunnlaget for ambassadørkampanjen. I løpet av kampanjeperioden, som strakte seg fra oktober til desember i 2015, ble fire virksomheter løftet frem, hovedsakelig på Akanbloggen og i sosiale medier. Drueklasen AS, Agria Dyreforsikring, Porsgrunn kommune og SAS Ground Handling viste hvordan godt rusforebyggende arbeid kan gjennomføres, i vidt forskjellige bransjer. – Dette er fire ulike virksomheter, men likevel er det noen åpenbare fellestrekk. Alle var enige om at det er enkelt å jobbe rusforebyggende, at det er lønnsomt, øker trivselen på jobb, sikrer omdømmet og ivaretar sikkerheten, forteller Kristiansen.

Eksemplets makt er sterkt, påpeker Pål Henrik Kristiansen.

6000 lesere

Vi startet Akanbloggen i oktober 2013. Hver uke publiserer vi ett nytt innlegg, og spesielt denne kampanjen gjorde at bloggen ble godt besøkt. Kampanjen bidro til at gjennomsnittlig antall lesere på bloggen vår økte fra 440 i 2014 til 1.280 per måned i 2015. – Det tar det litt tid å generere store lesertall. I denne kampanjen brukte vi midler på å løfte frem blogginnleggene, og hovedsakelig i sosiale medier. Innlegget om SAS Ground Handling, som også var vinneren av Akan-prisen 2015, hadde ikke mindre enn 6000 lesere. – Det vitner om at mange fant stoffet interessant. Vi må tro at historiene som ble fortalt, har inspirert til handling, sier Kristiansen.

Løfte frem eksemplene

De siste årene har Akan kompetansesenter utviklet flere kostnadsfrie verktøy som tilbys på nettsidene. Noen av «ambassadørene» forteller om hvordan de konkret har benyttet seg av ulike verktøy og maler, noe som i seg selv er viktig informasjon å få ut. – Det er et behov for mer kunnskap om rusforebygging i arbeidslivet, og det er grunnen til at vi valgte å løfte frem fire «beste praksis» eksempler. I vårt årsmøte 7. april 2015 understreket helse- og omsorgsminister Bent Høie at Akan kan bidra til å skape helsefremmede arbeidsplasser gjennom målrettede informasjonstiltak rettet mot arbeidslivet. Denne kampanjen er et slikt tiltak, sier Elisabeth Ege, direktør ved Akan kompetansesenter.

Sikkerhet, punktlighet og service I SAS Ground Handling tok ledelsen grep og satte Akan-arbeidet høyt på dagsorden. Alle ledere har vært på kurs og de ansatte har vært engasjert i diskusjoner og gjennom Facebook og Youtube.

Akanprisen 2015

SAS Ground Handling Norway AS (SGH) er ansvarlig for passasjerservice, lasting og lossing samt fraktavdelingene på femten flyplasser i Norge. De tre ordene, sikkerhet, punktlighet og service er mantraet i virksomheten og ligger til grunn for å treffe de riktige beslutningene. Og riktige beslutninger har de tatt. SGH har jobbet strategisk med det rusforebyggende arbeidet og ble belønnet med Akan-prisen i 2015. – Først og fremst har vi satt Akan på agendaen, både blant ledelsen og hos de ansatte. Dette har bidratt til å gjøre akan-arbeidet ytterligere kjent, og da spesielt med tanke på det forebyggende. Vi har igjennom de ulike filmene i Dilemmaverktøy, og ikke minst diskusjonene i etterkant, satt fokus på dette, sier Anne Westland, HR Manager i SGH. Akan-prisen 2015 og deltakelse i ambassadørkampanjen, har ikke gått upåaktet hen:

Medieomtale har nådd frem til mange ansatte i SGH.

porsgrunn A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

– Medieomtalen har i den sammenheng bidratt til å nå frem til mange ansatte. Det er viktig for oss å ha åpenhet rundt Akan, og ikke minst fremstå som en bedrift der man skal kunne tørre å si at man sliter og være trygg på at man kan få hjelp.

Stort engasjement

Flybransjen er i stadig endring og det stilles tøffe krav. Mange ansatte har opp igjennom årene opplevd en usikker fremtid, spesielt med tanke på jobb. Dette sammen med en samfunnsutvikling hvor synet på ulike rusmidler kanskje har blitt mer liberalt, opplevde SGH en økning i Akan-saker og bekymringsmeldinger. Dette førte til at man måtte revitalisere Akan-arbeidet, som ikke hadde hatt full oppmerksomhet i en periode. – Vi var nødt til å definere formålet med vårt Akan-utvalg og sette alle ledere i stand til å gripe fatt i bekymringer på tidligst mulig tidspunkt, forteller Westland. Akan-arbeidet er partsforankret og toppledelsen er svært engasjerte. SGH har omtrent 3000 ansatte, hvorav 110 av disse er ledere, fordelt på 15 stasjoner i Norge, der Gardermoen er den desidert største. Westland påpeker at det interne samarbeidet med IA-utvalget, og ikke minst med NAV, har vært veldig viktig, siden sykefravær i mange sammenhenger kan ses i sammenheng med Akan-problematikk. Samtlige ledere har blitt kurset i «den nødvendige samtalen». SGH ble så inspirert av Akans nye verktøy «Dilemmaverktøy» at de lagde sine egne videosnutter med situasjoner som var relevant for deres virksomhet. – Vi brukte våre egne ansatte som skuespillere, og de var også med å bestemme hvilke situasjoner vi skulle filme.

Hele Akan-teamet var med i prosessen, noe som helt klart førte til eierskap til innholdet underveis i innspillingsperioden. Fordi vi ikke har arenaer der vi kan møtes, har vi kompensert ved å benytte disse filmene på Facebook og Youtube for å spre oppmerksomhet, og for å få folk til å begynne å snakke om temaene, sier Westland.

Positive ansatte

Westland opplever at de ansatte er positive til at virksomheten har en rusmiddelpolicy og at denne bidrar til forutsigbarhet med tanke på hva som er forventningene til dem som kommer på jobb. Et annet aspekt er at rusmiddelpolicyen sørger for å ivareta hensynet til sikkerheten. Det vil si at det er uttalt nulltoleranse for å innta rusmidler på jobb, være ruspåvirket eller komme i en tilstand hvor man har ettervirkninger av rusmidler. Det er også slik at det er nulltoleranse for illegale rusmidler på fritiden. – Alle nyansatte og lærlinger får innføring i vår rusmiddelpolicy. Videre er det slik at alle ansatte har et eget ID-kort. For å få dette kortet må man sikkerhetsklareres og da må man blant annet signere på at man ikke tar illegale stoffer på fritiden. Skulle for eksempel en narkotikahund, som vi har tilstede på flyplassene i ulike sammenhenger, markere på en av de ansatte, vil ledelsen automatisk bli varslet, forteller Westland. SGH er en virksomhet som tar rusforebygging på alvor og jobber målrettet for å gjøre temaet kjent blant ledere og ansatte. Westland informerer om at de har opprettet et samarbeid med Trasoppklinikken i Oslo som ivaretar medarbeidere som trenger behandling.

FRA JURYENS BEGRUNNELSE: «Årets vinner har i mange år arbeidet systematisk med helsefremming og forebygging av problematisk rusmiddelbruk. De siste to årene har de lagt spesiell vekt på kulturbygging og lederopplæring, og sett rusforebygging som en naturlig del av sitt IA-arbeid»

Anne Westland (til venstre), Jarle Framnes, Grethe Næss, Gjermund Woxmyhr, Marianne Meyer og Eivind Frogner har vært sentrale i SGHs Akan-arbeid.

Blir lagt merke til Porsgrunn kommune fikk mye oppmerksomhet etter at de var med i ambassadørkampanjen. Tilbakemeldingene har vært mange og positive.

– Etter at vi var med i ambassadørkampanjen, har vi fått mange positive og gode tilbakemeldinger fra folk som har lagt merke til arbeidet vårt. Ansatte og Akan-utvalget er stolte over å ha bli lagt merke til, forteller Tove Almås. Da Tove Almås, HR-rådgiver, begynte i jobben hadde Akan-arbeidet ligget i dvale en stund. Sammen med et nytt Akan-utvalg, som ble utvidet med Akan-kontakter i alle kommunalsjefområdene, var man fast bestemt på å få dette arbeidet opp på beina igjen.

Nye retningslinjer

– Noe av det første vi gjorde var å revidere retningslinjene våre. Vi jobber aktivt for at folk skal være på jobb, samtidig er målet at vi skal kunne hjelpe dersom noen skulle få behov for det. Nærvær og sykefravær er noen av stikkordene jeg kan trekke frem når det gjelder hvorfor vi jobber med rusforebygging. Det handler kort fortalt om å være medmennesker og ha en god personalpolitikk, forteller Almås. I tillegg til å ha egne retningslinjer har kommunen tilbudt Balance til sine ansatte. Ved å bruke dette digitale verktøyet har minst 600 ansatte testet sine alkoholvaner. Kommunen har også brukt «Dialogverksted», og tar nå i bruk «Dilemmaverktøy» som hjelpemiddel for å få i gang det rusforebyggende arbeidet. Selv om mange av de ansatte i kommunen har deltatt, er likevel Almås klar på en ting: – Noe av det aller viktigste når man skal jobbe med rusforebygging er at det er forankret i ledelsen, og det er det i Porsgrunn kommune.

Ansatte og pårørende

Det medmenneskelige fokuset kommer klart frem ved bruk av retningslinjer som bidrar til å skape forutsigbarhet og trygghet, ved at man vet at det er hjelp å få. Almås sier at man også er nødt til å være kreativ i det rusforebyggende arbeidet. Derfor bruker Porsgrunn kommune flere arenaer for å gjøre retningslinjene kjent og sette temaet på dagsordenen: – Vi tilbyr for eksempel noe som heter Akan kafé, der vi besøker virksomheter, serverer vafler og rusfri drikke. På denne kafeen deler vi ut brosjyrer og informasjon. Almås kan fortelle at retningslinjene har blitt godt mottatt blant de ansatte, men at arbeidet ikke stopper her. I Porsgrunn kommune kan ansatte som er pårørende til personer med problemer knyttet til alkohol, rusmidler eller spill, få time hos bedriftshelsetjenesten. - Når det gjelder sykefravær tror jeg det er ganske naturlig å ha problemer hvis man er pårørende til noen som sliter, forteller Almås. Almås kan også fortelle at de ofte blir bedt ut til virksomheter for å informere om temaet. Andre ganger inviterer de seg selv ut. Det holdes frokostseminarer og HMS- kurs for verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Videre oppfordres virksomhetene til å ha Akan på dagsordenen i personalmøter. En gang i året arrangeres det en dagskonferanse for alle ansatte. – Vi har også fokus på unge arbeidstakere og informerer om Akan på informasjonsdag for lærlinger. Vi har egen Akan-kontakt for unge opptil 30 år, sier Almås.

Ambassadørkampanjen har bidratt til stolthet forteller HR-rådgiver Tove Almås i Porsgrunn kommune.

Almås forteller at kommunen har opprettet et forum for Akan-kontaktene, hvor man kan utveksle erfaringer og utfordringer. – Det er også viktig å nevne at vi er svært fornøyd med samarbeidet vi har med Akan kompetansesenter, forteller Almås.

– Tenk i samme bane

En undersøkelse Akan kompetansesenter gjennomførte i perioden juniaugust 2015 viste at én av fire i offentlig sektor har i løpet av siste år opplevd at en kollega har hatt et problem knyttet til alkohol. Det viser verdien av å følge eksempelet til Porsgrunn kommune. – Det gjelder å se det positive i det arbeidet man gjør, samtidig som det er viktig å se sine medarbeidere. Det handler om å kunne fange opp ting før det går for langt og sørge for at arbeidsplassen er et godt sted å være, avslutter Almås.

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Akans forlengede arm For å nå ut til små og mellomstore bedrifter er Akan kompetansesenter avhengig av et godt samspill med bedriftshelsetjenestene. Derfor ble bedriftshelsetjeneste et satsingsområde i 2015.

Akan kompetansesenter har følgende virksomhetsidé: Vi skal sette hele det norske arbeidsliv i stand til å forebygge rus og avhengighet, slik at sykefravær reduseres og effektivitet og livskvalitet økes. I tillegg vil Akan kompetansesenter at arbeidslivet skal kjenne til, bruke og oppleve merverdi av tjenestene som leveres. For å kunne leve opp til virksomhetsideen og målsettingene, er bedriftshelsetjenestene et viktig ledd. – Samtidig deler kompetansesenteret en generell erfaring med landets om at det er en utfordring å nå ut med våre tjenester til små og mellomstore bedrifter. Små og mellomstore bedrifter ser seg ofte tvunget til å prioritere daglig drift, og opplever de ikke har tid og resurser til å ta seg av «enda et tema», forklarer Hilde

Hilde Rikter-Svendsen, Ine Weum, Annette Paul og Hans Ole Berg reiser landet rundt med nye kurs for bedriftshelsetjenestene.

Rikter-Svendsen, seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Hun betegner bedriftshelsetjenestene som Akans forlengede arm ut i arbeidslivet.

Midler fra Helsedirektoratet

I løpet av 2015 mottok Akan kompetansesenter midler fra Helsedirektoratet som skulle finansiere en satsning rettet mot bedriftshelsetjenestene. Dette gjorde det mulig for Akan å gjennomføre tre timers bedriftsintern opplæring i totalt 28 godkjente bedriftshelsetjenester over hele landet. – I kurset inngikk nyprodusert materiell som vi håper kan fungere som et «innsalgsmateriell» for bedriftshelsetjenestene i møtet med små og mellomstore bedrifter, sier Rikter-Svendsen. Kursene fokuserte på hvordan lage en enkel policy som er forankret hos ledelsen og ansatte, trygge ledere på den nødvendige samtalen og hvordan ta opp rus-spørsmål overfor ansatte man er bekymret for. Dette ble presentert som Akan på 1-2-3. Rikter-Svendsen er ansvarlig for satsningen på små og mellomstore bedrifter. For å kunne nå disse bedre er landets bedriftshelsetjenester viktige. Med seg på dette arbeidet har Rikter Svendsen, Ine Weum, Annette Paul og Hans Ole Berg. Gruppen ser for seg at samarbeid og opplæring av bedriftshelsetjenestene er nøkkelen til at flere virksomheter jobber rusforebyggende. – I Norge i dag er det ca. 258 godkjente bedriftshelsetjenester. Overgripende for kurset er å gi den enkelte bedriftshelsetjeneste en generell kompetanseheving samt presentere nyprodusert innsalgsmateriell som vi tror kan motivere små og mellomstore bedrifter til å ta seg av rus- og avhengighetsforebyggende arbeid i egen virksomhet. Økt kompetanse sikrer kvaliteten på den veiledningen bedriftshelsetjenesten leverer til små og mellomstore bedrifter, sier Rikter-Svendsen. Den kompetansen som Akan kompetansesenter besitter, ønsker gruppen i større grad å dele. – Mange bedriftshelsetjenester er flinke på Akan-arbeid, men de får stadig inn nye ansatte som ikke har så stor erfaring med rus. Denne nye satsningen bidrar til å løfte Akan som tema. Vi vil at bedriftshelsetjenester får påfyll av kunnskap om rus og avhengighet, fordi rus er en del av hva de skal jobbe med, sier Hans Ole Berg, seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter.

MANGLER KJØREREGLER I løpet av juni 2015, ble det gjennomført en evaluering av det nye tre timers kurset med bistand og støtte fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Evalueringene viste at deltagerne var godt fornøyde med kursets innhold og nyprodusert materiell. I tillegg kom det frem at mange bedriftshelsetjenester hadde en jobb å gjøre på hjemmebane. – Viktigst var kanskje at mange bedriftshelsetjenester mangler egne kjøreregler for rusarbeid i sin egen virksomhet. Hvis man ikke prioriterer det, skjønner man kanskje bedre at små og mellomstore bedrifter heller ikke gjør det. Dette er viktig å utnytte pedagogisk siden de fleste bedriftshelsetjenestene er små og mellomstore bedrifter selv, forteller Arve Lie, overlege/rådgiver i Stami. Lie deler synet til Akan kompetansesenter når det gjelder hvilken viktig rolle bedriftshelsetjenestene har for det rusforebyggende arbeidet – Bedriftshelsetjenestenes rolle er å bistå virksomhetene, erkjenne at det er virksomhetenes eget ansvar og ikke overta ansvaret. De bør være en pådriver og gjerne invitere virksomhetene til å evaluere egen virksomhet med hensyn til rusarbeid i praksis. Men hvis rusarbeid blir en BHT-greie har man bommet grovt, poengterer Lie. Akan kompetansesenter fortsetter arbeidet med å nå ut til flere bedriftshelsetjenester ut i 2016. Når det gjelder veien videre og hvilke muligheter som ligger der ute, forteller Lie følgende: – Oppfølging av bedriftshelsetjenestene vil vise om de har laget egne kjøreregler og erfaringene med det. Vi vil også undersøke om de har fått noen små og mellomstore bedrifter til å gjøre det samme og om de har gjort seg noen erfaringer med bruk av verktøyene de har fått fra Akan.

Bedriftshelsetjenesten må være pådriver, men ikke overta ansvaret påpeker overlege/rådgiver Arve Lie i Stami.

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

12 6

41 åpne kurs 7

33 % flere oppdrag

25 14 5

3 24

26 18 8

33 12

177 36 7

Økonomi- og administrasjonsleder Lill Jenny Johansen, ansvarlig for kursadministrasjon Jorunn Pettersen og økonomiansvarlig Natalia Miazina styrer en stadig større kurs- og oppdragsvirksomhet.

Det ble arrangert 41 åpne kurs med 695 deltakere.

Akan kompetansesenters rådgivere utførte 423 bedriftsbesøk og bedriftsinterne kurs i 291 virksomheter i 2015, hvorav 22% var nye virksomheter. I tillegg ble det holdt 18 nettverksmøter, og de holdt innlegg på 10 konferanser.

694 veiledningssamtaler Sju av ti henvendelser gjaldt individsaker. For nær fire av ti var det første møte med Akan kompetansesenter.

18 % flere kursdeltakere

Det ble gjennomført 169 bedriftsinterne kurs med til sammen 2958 deltakere, mot 117 kurs med 2515 deltakere året før

Akan over hele landet Den store interessen for kurs og veiledning viser at mange tenker forebygging og at mange tar tak når de er bekymret for kolleger og arbeidsmiljø.

Seniorrådgiverne Jarle Wangen, Trygve Fredrik Myhren og Hasle Løchen har vært ute på flere oppdrag enn noen gang.

Det er mange arenaer hvor virksomhetene kan komme i kontakt med Akan kompetansesenter, når de skal jobbe forebyggende med rus og avhengighet, eller få råd i enkeltsaker. I tillegg til akan.no, er de viktigste kontaktpunktene bedriftsbesøk, kurs og veiledningstelefonen. I forbindelse med bedriftsbesøk og kurs er temaet som regel forebygging. Når en krise skal løses er det veiledningstelefonen som blir førstevalget for ledere eller kolleger som søker hjelp. En evaluering som ble gjennomført i 2015 viser at innringerne er tilfredse med hjelpen de mottar.

Mange virksomheter har kommet langt med det rusforebyggende arbeidet, andre har ikke startet. Hvem som velger å ringe til Akan kompetansesenters veiledningstelefon, er derimot uavhengig av hvor de står med det forebyggende arbeidet. Noen ganger trenger de som ringer inn en bekreftelse på om det de har tenkt er riktig. Da fungerer rådgiverne ved Akan kompetansesenter som en sparringspartner. Andre ganger trenger de konkrete tips om hvordan de skal løse en situasjon de står i. – Behovene er mange og varierte, men alle som henvender seg skal på hjelp, sier Nilsen.

Alle skal få hjelp

Gode tilbakemeldinger

– For å unngå situasjoner knyttet til rusmidler eller spill i arbeidslivet, er det viktig å tenke forebygging sier Einar Nilsen, seniorrådgiver IKT ved Akan kompetansesenter. Har man noen enkle kjøreregler, eller har snakket om temaet på forhånd, er det nærliggende å tro at man redusere antall uønskede situasjoner og er bedre rustet til å håndtere de som oppstår.

I 2015 valgte Akan kompetansesenter å evaluere veiledningstjenesten. Bakgrunnen var et ønske om å få svar på om tjenesten fungerer bra slik den er, eller om det var behov for justeringer. I løpet av første halvdel av året ble innringerne spurt om å evaluere veiledningstelefonen de nettopp hadde benyttet seg av. Ved bruk av et spørreskjema, ble de spurt om hvor

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

fornøyd de var med svartiden, hvorvidt de fikk svar på det de lurte på, og om de hadde tips til hvordan tjenesten kan forbedres. De som svarte sa seg fornøyd med svartiden. I tillegg svarte 97 prosent av respondentene at de også i stor grad eller i svært stor grad fikk hjelp til det de lurte på. – Svarene var veldig oppløftende og tegner et positivt bilde både for oss og for dem som ringer. Inntil videre har vi derfor valgt å ikke endre noe på veiledningstjenesten, men vi har tatt med oss noen gode innspill, forteller Nilsen. På akan.no finner du nå en oversikt over typiske spørsmål vi får på veiledningstelefonen og våre svar på spørsmålene. I løpet av 2015 mottok Akan kompetansesenter omtrent 700 henvendelser til veiledningstelefonen. De som ringer inn er ledere, HR/personal, bedriftshelsetjenester, Akan-kontakter og andre ansattrepresentanter. Nilsen påpeker at hvem som helst i arbeidslivet kan benytte seg av tjenesten.

Lavterskeltilbud

ringe inn. Rus kan være et vanskelig tema å snakke om, spesielt når det gjelder bekymring for medarbeidere. I telefonen er det viktig at alle møtes med god service og kompetanse. – Veiledningstelefonen er et lavterskeltilbud og det er viktig at folk har en mulighet til å ringe og få hjelp med det de lurer på. Vi har selvfølgelig taushetsplikt. I løpet av årene har vi hørt mange sterke historier og hjulpet folk med både små og store utfordringer. Det er bedre å ringe dersom du lurer på hvordan du skal håndtere en sak, enn å ikke ringe. Veiledningstelefonen er til for å brukes, forteller Nilsen. Det er Akans åtte rådgivere som betjener veiledningstelefonen. Tjenesten er åpen daglig mellom klokken 0900 og 1530. Fire av ti henvendelser kommer fra virksomheter som ikke tidligere har brukt tjenesten. – Behovet for veiledning knyttet til rus og avhengighet er stort, og for mange virksomheter er det starten på et mer aktivt Akan-arbeid, sier Nilsen.

At folk er fornøyde med tjenesten er ikke bare viktig for Akan kompetansesenter, men også for dem som velger å

Kurs for en hektisk hverdag Det er hektiske tider i arbeidslivet. Det gir stor interesse for korte, temabaserte kurs. – Det er stor etterspørsel etter to-timers kurs som tar for seg enkelttemaer, forteller Hans Ole Berg, seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. Vi startet forsiktig med frokostseminarene i 2014, og i 2015 har vi gjennomført 19 av dem. Frokostseminarene på to timer gjør det enklere å melde seg på Akan-kurs for å få den kunnskapen man behøver, og vi ser at vi gjennom disse kursene når beslutningstakere. I tillegg tilbyr vi flere typer en-dagskurs og grunnkurs i Akan-modellen som strekker seg over tre dager. Høsten 2015 startet vi piloten Grunnkurs med praksisperiode, en ny måte å gjennomføre grunnopplæringen vår på. Dette er i tillegg til vårt ordinære grunnkurs, som fortsatt er det kurset vi gjennomfører flest av i løpet av et år. Tre sammenhengende dager blir erstattet med

forarbeid og to kursdager med noen måneders mellomrom og praktisering i virksomheten i mellomtiden. Hensikten er å tiltrekke oss dem som synes det er lenge å være borte fra jobb tre dager i strekk, og fordi vi tror at denne måten skaper bedre forutsetninger for å implementere Akan-modellen i egen virksomhet. I tillegg til åpne kurs, tilbyr Akan kompetansesenter å komme ut til virksomheter for å holde bedriftssinterne kurs. – Ofte får deltakerne på våre åpne kurs øynene opp for hvor viktig rusforebygging er, og bestiller et bedriftsinternt kurs i etterkant, sier Hasle Løchen, seniorrådgiver ved Akan kompetansesenter. – I forkant av de bedriftsinterne kursene har vi gjerne en god dialog med virksomhetene. Dette gjør at vi

kan skreddersy innholdet til deres behov. Et eksempel på et populært bedriftsinternt kurs er lederopplæring, der vi gir innføring i Akanmodellen og opplæring i «den nødvendige samtalen», sier Løchen. Løchen kan videre fortelle at rådgiverne gjerne møter tillitsvalgte, Akan-kontakter og verneombud på kurs. I tillegg til at de bedriftsinterne kursene ofte er spisset med tanke på innhold, er det en fin måte å inkludere ledere. I fjor var ledere målgruppen for ett av tre bedriftsinternt kurs. – Ledere møter vi som oftest på bedriftsinterne kurs, og i mindre grad på grunnkurs og dagskurs. I fjor gjennomførte Akan 170 bedriftsinterne kurs med til sammen 2.950 deltakere. Bedriftsinterne kurs er noe av det vi gjør mest av i Akan kompetansesenter, avslutter Løchen.

Fortellinger om

medikamentmisbruk

Prosjektleder Oda Sjøvoll gjennomførte i fjor dybdeintervjuer med ti kvinnelige sykepleiere som alle hadde mistet autorisasjonen etter å ha misbrukt og stjålet medikamenter. For å jobbe mer konkret med medikamentproblematikk og for å få handlingsrettet kunnskap om tematikken, igangsatte Akan dette prosjektet. Målet har vært å få frem og lære av fortellingene til sykepleiere som har mistet sin autorisasjon grunnet medikamentbruk og å synliggjøre deres egne forklaringer og begrunnelser. I år kommer rapporten, og det blir garantert spennende lesning.

Sårbar gruppe

– Uten at jeg skal avsløre for mye, viser det seg at medikamentbruk på arbeidsplassen kan være vanskelig å fange opp. Alle jeg har snakket med har blitt avslørt fordi de har stjålet

medisiner, og ikke fordi de har vært påvirket på jobb. Mange av dem har stått i en eller annen krise når de har misbrukt medikamenter, noe som taler for at misbruket kunne vært oppdaget tidligere av kolleger eller leder, forteller Oda Sjøvoll. Rapporten vil gi mye interessant og nyttig kunnskap. Når den er lansert, gjenstår jobben med å implementere og spre denne kunnskapen til arbeidslivet. Tanken med å intervjue sykepleiere er at helsepersonell ofte utpekes som en særlig sårbar og utsatt gruppe når det kommer til bruk og misbruk av medikamenter. En viktig del av jobben som sykepleier er å medisinere pasienter, og de har dermed daglig tilgang på avhengighetsskapende medikamenter.

forholdet til kolleger og autorisasjonen hvis det oppdages at man misbruker medikamenter. – Det kan oppleves voldsomt for den det gjelder og bidra til mindre åpenhet rundt medikamentbruk blant helsepersonell. Mister man både jobben og autorisasjonen, er veien tilbake til arbeidslivet både lang og krevende, sier prosjektleder Oda Sjøvoll.

Stor fallhøyde

Helsepersonell straffes også hardt for sitt medikamentmisbruk når det blir oppdaget. Som helsepersonell står man i fare for å miste både jobben,

Helsepersonell er en sårbar og utsatt gruppe, påpeker prosjektleder Oda Sjøvoll.

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Når mye står på spill

Mange får ikke hjelp med sine spillproblemer. Derfor har Akan kompetansesenter jobbet iherdig med utviklingen av et nytt verktøy som skal lanseres våren 2016.

Spill er en utfordring for både virksomheter, enkeltpersoner, pårørende og kollegaer. I 2015 var spill temaet på 150 bedriftsbesøk og forelesninger, enten som hovedeller deltema. En av grunnene til at virksomheter ønsker mer kunnskap om spill, er at det potensielt har så store konsekvenser for arbeidsplassen.

Et lavterskeltilbud

Det er ikke uvanlig at personer som sliter med pengespillproblemer også får problemer med å konsentrere seg på jobb. For arbeidsgiveren vil dette medføre lavere produktivitet i tillegg til at det kan gå ut over sikkerheten på arbeidsplassen. Det er også eksempler på underslag for å dekke tap på spill. I tillegg til at spill er et aktuelt tema når Akans

Seniorrådgiver Jarle Wangen er opptatt av at verktøyet skal være et lavterskeltilbud.

rådgivere er ute i virksomhetene, forteller behandlingsapparatene at de opplever flere henvendelser om spill som følge av informasjon fra Akan. – Behandlingsapparatet, som for eksempel spillbehandling.no, regner med at de kun får tak i åtte til ti prosent av dem som virkelig trenger hjelp, forteller Jarle Wangen, seniorrådgiver og leder for spillprosjektet ved Akan kompetansesenter. Det at bare en liten andel av dem som trenger hjelp som får det, var en viktig begrunnelse for at Akan brukte tid i 2015 på å utvikle et verktøy for forebygging og selvmonitorering som blir lansert i løpet av våren 2016.

Hjelpen er et tastetrykk unna

– Ideen bak verktøyet var å lage et lavterskeltilbud, slik at flere enn åtte til ti prosent kan få hjelp. Ved bruk at dette verktøyet kan personer både teste og overvåke sitt eget spillforbruk. Hvis det er risiko forbundet med spillingen, vil en ved hjelp av et tastetrykk, bli satt i direkte kontakt med behandlere, slik som Blå Kors klinikken eller spillbehandling.no, sier Wangen. På dette prosjektet har Wangen med seg Rune Mentzoni, som nå er prosjektleder i Akan kompetansesenter i tillegg til å være faglig rådgiver i KoRus-Øst. Mentzoni har tidligere forsket på spillavhengighet ved Universitet i Bergen. I tillegg til å kartlegge vaner for pengespill, vil verktøyet også dekke vaner for dataspill. – Dataspill er noe vi får mange henvendelser om. Fagmiljøene er ganske uenige med tanke på hvilke diagnostiske kriterier som kjennetegner dataspillavhengighet. Det vi imidlertid kan si noe om, er at dataspill kan få store følger for folk. I den sammenheng er tidsbruk på dataspill en faktor vi ønsker å se nærmere på. Dette er noe som vil kunne kartlegges i det nye verktøyet, avslutter Jarle Wangen.

Alkoholvaner til

bekymring

Annenhver leder med personalansvar synes enkelte kolleger har vært i overkant beruset på firmafester. Det viser en undersøkelse Akan kompetansesenter gjennomførte i 2015. I løpet av perioden juni til august gjennomførte Akan kompetansesenter en undersøkelse blant kontaktpersoner i egen database. 1400 respondenter ga viktig informasjon om blant annet forhold til alkohol og bekymring for kollegaer. Et av funnene var at én av to ledere med personalansvar synes noen blir i overkant beruset når jobben inviterer til sosiale sammenkomster. – I løpet av et år finnes det nok av anledninger der ansatte og ledere kan drikke sammen. Julebord, sommerfester, seminarer og konferanser er typiske eksempler. I vår daglige dialog med ledere og medarbeidere erfarer vi at på arbeidsplasser hvor man i forkant snakker sammen om hva som er greit og ikke greit, skapes gode forutsetninger for hygge og inkludering, sier Pål Henrik Kristiansen, kommunikasjonsrådgiver ved Akan kompetansesenter.

700 veiledningssamtaler

Akan kompetansesenter mottar årlig ca. 700 veiledningssamtaler fra ledere og medarbeidere i det norske arbeidslivet. Omtrent 70 prosent av disse bekymringssamtalene dreier seg om alkohol. Det er derfor ikke overraskende at disse tendensene også gjenspeiles i undersøkelsen. Det kan tyde på at alkohol skaper bekymringer både på jobbfester og i hverdagen. Eksempelvis viser undersøkelsen at mange ledere med personalansvar bekymrer seg for sine ansattes alkoholvaner. Én av tre ledere oppgir at de har bekymret seg for en medarbeider grunnet alkohol i løpet av det siste året.

– Noen vil tenke at alkohol er en privatsak, men i det øyeblikket alkoholbruken får konsekvenser for arbeidsutførselen blir det leders anliggende og noe leder bør ta tak i, sier Kristiansen. Kristiansen oppfordrer ledere til å sette rus på dagsorden slik at man i fellesskap kan etablere enkle kjøreregler for hva som er greit og ikke greit med tanke på rusmidler. Dette har en god forebyggende effekt, og det bidrar til forutsigbarhet fordi man da har snakket om hva som forventes av ansatte på jobb og i sosiale lag. I tillegg er det klart hva som skjer, dersom kjørereglene brytes.

Viktig for arbeidsmiljøet

Undersøkelsen viste at virksomheter i både offentlig og privat sektor har opplevd utfordringer i løpet av det siste året. I privat sektor oppgir én av tre at de har opplevd en situasjon der en kollega har hatt et problem knyttet til alkohol. I offentlig sektor oppgir én av fire det samme. – Problemer knyttet til alkohol påvirker arbeidsmiljøet negativt. Ofte

Undersøkelser gir viktig innsikt for Akan kompetansesenter.

får dette konsekvenser for kvaliteten på arbeidet, sikkerhet og til og med omdømme. Det er derfor viktig å ta tak i problemer så tidlig som mulig, sier Kristiansen. Kort oppsummert forteller undersøkelsen oss at de aller fleste virksomheter ikke er vaksinert mot utfordringer knyttet til rus. En undersøkelse Akan kompetansesenter fikk gjennomført i 2013 viste at seks av ti virksomheter ikke har kjøreregler for alkoholbruk. Hvis virksomheten har kjøreregler, har ledere gode forutsetninger for å ta den nødvendige samtalen. Andre er ikke kommet like langt. – Er din virksomhet i startgropen, finnes det nok av informasjon og gode verktøy på hjemmesiden til Akan kompetansesenter som ruster din virksomhet til å møte utfordringene på en god måte, oppfordrer Kristiansen.

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Akan i tall Fra regnskapet

900 800 700 600 500 400 300 200 100 0

Akan – Arbeidslivets kompetanseFinansiering senter for rus- og avhengighetsproDriften finansieres gjennom tilskudd fra blematikk er en ideell organisasjon LO, NHO, Staten ved Helsedirektoratet som har som formål å forebygge rus- og kursinntekter. Konsulenttjenester fra og avhengighetsproblemer i norsk Akan kompetansesenter er i hovedsak arbeidsliv. Dette gjøres gjennom inkostnadsfrie, men virksomhetene formasjon og verktøy tilgjengeliggjort betaler en egenandel fra og med det 854 810 på hjemmesiden, kurs, telefonveiled- 757 andre bedriftsbesøket hvert år. Bedrifts694 665 665 ning og ulike oppdrag ute i norske interne kurs har egne priser basert på virksomheter. Utredningsprosjekter antall deltakere og kursenes varighet. Til prosjekter ble det tildelt kr 2 449 320 fra sikrer innsikt i rus- og avhengighetsHelsedirektoratet, kr 1 000 000 fra Lotteritilrelaterte områder.

Kompetansesenteret i Oslo 2011 2012 holder til2013

og hadde ved utgangen av året 16 ansatte og 16,2 årsverk, hvorav 1,2 midlertidige prosjektstillinger.

900

600

800 700

6% 665 665

600

810

757

70%

19% 854

400 665 665

854

Antall veiledningssamtaler

500 900

810

300

757

694

200 100

500

400 300 200

Alkohol Narkotika 2011 2012 Medikamenter Spill

2013

2014

100 0 2011

2012

2013

Hvem som ringer

2014

44% 51%

70%

19%

70%

19%

Alkohol

Privat

Narkotika

Medikamenter

Organisasjoner

Alkohol

2015

Hva de ringer om

Offentlig

2015

2014

Kursinntekter Driftstilskudd Helsedirektoratet Driftstilskudd LO Driftstilskudd NHO Tilskudd prosjekter Andre inntekter

3 374

3 580

12 900 12 500 1 500 1 300 1 500 1 300 2 119 1 252 46 39

Totale driftsinntekter

21 439 19 971

67%

Narkotika

Medikamenter

Spill

694

8% 8%

17% 17%

67%

Kursinntekter Kursinntekter Driftstilskudd LO Driftstilskudd LO

Veiledning 700

Tall i 1 000

synet, kr 215 000 fra Fondet for regionale verneombud og kr 244 835 fra Stiftelsen Ansvar för Framtiden. 2014 2015 Kr 1 741 820 av prosjektmidler tildelt i 2014 var overført til 2015, og av tildelte prosjektmidler i 2015 ble kr 1 789 864 overført til 2016. Revisjon av regnskapet ble utført av Ernst & Young.

Bemanning

800

Driftsinntekter

Driftstilskudd Helsedirektoratet Driftstilskudd Helsedirektoratet Drifttilskudd NHO Drifttilskudd NHO

Hvem som tar kontakt

2015

2014

Akan kontakt BHT HMS Leder HR/Personal Tillitsvalgt 2015 Verneombud Pårørende Kollega Person med probl.

13 % 19 % 4 % 19 % 23 % 2 % 2 % 5 % 3 % 6 %

11 % 18 % 5 % 23 % 23 % 2 % 2 % 5 % 2 % 4 %

2013 9% % 5 % 10-49 10-49 21 % 50-199 50-199 18 % 200-2003% 3% 6% 4% 5% 18 -10 -10

Henvendelsene

22 %

var fra bedrifter med under 50 ansatte.

38 %

hadde aldri ringt Akan kompetansesenter tidligere.

23 %

var fra virksomheter som var nye for Akan kompetansesenter.

70 %

gjaldt individnivå.

450 400

350 Oppdrag 300 450 250 400 200 350 150 300

357

400

355

338

223

400

355 195

451

236

223

400 50 200

357

3500

150

300

2011

100 50

195

200

1500

2011

100

2013 184

Oppdrag

2012

338

2011

2014

2015

Virksomheter

2013 Oppdrag

2015

Virksomheter 2013

2012

291

2014

236

Oppdrag

291

236 451

184

2012

223

250

195 400

355

291

184

Antall oppdrag og antall virksomheter 338

100 450 250

!""#$%& '($)*+,-./.$

451

2014

2015

Virksomheter

Bedriftsinterne kurs og11% møter etter bedriftsstørrelse 11% 11%

10-49

20% 15% -10

15%

54%

20%

10-49 50-199 200-

12%

200-

Offentlig

48%

Privat

Bedriftshelsetjeneste utgjør 8% av oppdragene.

Organisasjon/ Offentlig Fagforening o.l.

48%

40%

Organisasjon/

Privat o.l. Offentlig Fagforening

48%

40%

Helse og sosiale tjenester Administrasjon/forvaltning Kommunal virksomhet Interesseorganisasjon, Forening og Forbund Industri/Produksjon Undervisning /Utdanning/Forskning Konsulenter/Tjenesteyting/Service Petroleumsvirksomhet (olje/gass, onshore/offshore) NAV/Arbeidslivssenter Bygg og anlegg/håndverk/mekanikk

19,4 12,8 11,8 10,6 8,5 6,9 3,5 3,3 3,1 2,8

Antall

Alkohol 134 Den nødv.samt./Tidlig intervensjon 234 Forebyggende/Akan generelt 347 Individsaker 126 Medikamenter 81 Narkotika 97 Spill 149

50-199

Privat

40%12%

10 på topp %

Tema for bedriftsinterne kurs og møter

50-199 -10 20010-49

Bedriftsinterne kurs og møter etter sektor

12%

BEDRIFTSINTERNE KURS OG MØTER

!""#$%& '($)*+,-./.$ Bransjer

-10

15%

54%

!""#$%& '($)*+,-./.$

Organisasjon/ Fagforening o.l.

26%

Andelen oppdrag fra små og mellomstore bedrifter har økt til 26 prosent i 2015 fra 22 prosent i 2014.

Kurs 675

700 600 500

Deltakere åpne kurs

Åpne kurs

800

490

400

477 304

300

695

552 418

378

304

410

200 100 0

2011

2012

2013 Deltakere

2014

2015

Virksomheter

Tilfredshet med grunnkurs 5

4,6

4,5

4,7

4,5

4,4

4,7

2015 2014

2 timer om rus- og spillforebyggende arbeid i SMB BHT-kurs Dagskurs om Akanmodellen Grunnkurs Individrettet Akan-arbeid 2 timer for ledere – den nødvendige samtalen 2 timer for ledere – ruspolicy Medikamentbruk Oppfølgingskurs Spillproblematikk «Noe er det, men hva» Narkotikakurs

4 75 21 13 166 178 209 258 22 14 82 8 59 13 0 15 17 23 32 50 56 28 27 0

Antall deltakere totalt

695 675

4 3

Bedriftsinterne kurs

2015 2014 2013 2012

1 0 Helhetsinntrykk

Nytteverdi Skala fra 1–5

2013

Formidlingsevne 2014

2015

Antall kurs

Deltakere

169

2 958

132

2 871

110

2 035 2 367

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Akan i samfunnsdebatten Akan kompetansesenter er en aktiv deltaker i samfunnsdebatten med Akan-bloggen, stor synlighet i media, og en stadig mer aktiv rolle på sosiale medier.

Direktør Elisabeth Ege påpeker at Akan kompetansesenter ønsker å bidra til å sette forebygging og håndtering av problematisk rusmiddelbruk og spilleatferd på dagsorden. – Vi skal spre kunnskap og øke bevisstheten. Akan kompetansesenter har bidratt med debattinnlegg, kronikker, pressemeldinger og andre innspill til media som har resultert i 120 store og små oppslag. Et eksempel var ambassadørkampanjen hvor fire virksomheter bidro med å fortelle om sine erfaringer. Kampanjen resulterte både i medieomtale og stor interesse for innleggene på Akan-bloggen.

NRK, 23. september 2015

A-magsinet 29. mai 2015 Ved lanseringen fikk Dilemmaverktøy omtale i A-magasinet.

Sunnmørsposten, 18. mars 2015

Vårt Land, 21. januar 2015

Adresseavisen, 18. august 2015 Elisabeth Ege takket hotellpersonalet som sa i fra om mannskapet fra AirBaltic.

TA, Nettavisen, 25. november 2015 Egne undersøkelser gir spalteplass for Akans budskap. P4, 24. april 2015 Fakta er nyheter og dermed omtale av Akans tilbud.

Toveiskommunikasjon Blogg og sosiale medier har gitt nye muligheter for toveiskommunikasjon og til å ta del i samfunnsdebatten.

Foredrag og stands i 2015 INNLEGG Arbeidslivskonferansen 2015 Arbeidsmiljøkonferansen TI konferanse 2015 Idrett uten alkohol Ruskonferanse Frokostseminar NHO

S TA N D S

Arbeidsmiljødagene 2015 NHOs HR dag Fellesforbundets landsmøte HMS-konferanse Bygg & Entreprenør

Bloggen har blitt en av våre viktigste senior kommunikasjonskanaler, sier seniorrådgiver IKT Einar Nilsen.

Akanbloggen ble lansert i jubileumsåret 2013, og siden da har lesertallene vokst jevnt og trutt til gjennomsnittlig 1.280 lesere per måned ved utgangen av 2015. Ved utgangen av 2015 hadde det så langt blitt publisert 97 innlegg på bloggen. Det tilsvarer et innlegg per uke i den tiden bloggen har eksistert. Innleggene tar opp aktuelle temaer og problemstillinger knyttet til rus og avhengighet, og målgruppene er alle som er opptatt av et godt og inkluderende arbeidsmiljø.

Aktive bloggere

– I løpet av disse to årene har Akan-bloggen blitt godt etablert som en av våre viktigste kommunikasjonskanaler ut mot våre målgrupper. Vi har jobbet ut ifra en plan og publiseringsstrategi som har fungert godt, og som har gitt god kontinuitet, sier seniorrådgiver Einar Nilsen. Han forteller om et stort engasjement internt. Fra bare å være noen få bloggere i starten, står nå så mange som tolv av seksten ansatte i Akan kompetansesenter på lista over bloggere. I tillegg til å spille på interne krefter, har vi også tatt inn aktuelle gjestebloggere utenfra.

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Sosiale medier

2015 ble også et aktivt år i sosiale medier. Akan har fra tidligere tatt i bruk Facebook og Twitter og fra 2015 også en Youtube-kanal. – Sosiale medier gir oss mange muligheter til å skape synlighet og oppmerksomhet rundt tjenestene Akan kompetansesenter tilbyr. Vi ser for eksempel at antall blogglesere er avhengig av hvor godt vi løfter frem blogginnleggene på Facebook og Twitter. Nilsen viser til høstens ambassadørkampanje som et glimrende eksempel på hvordan blogg, web og sosiale medier kan jobbe godt sammen og dermed oppnå svært gode resultater når det gjelder leserantall. – I 2015 lanserte vi dilemmaverktoy.no og da ble det også naturlig for oss å sette opp en Youtube-kanal hvor vi la ut filmklippene fra Dilemmaverktøy med informasjon om hvor man finner resten av verktøyet. Han påpeker også at sosiale medier gir større mulighet til toveiskommunikasjon med følgerne og til å ta større del i samfunnsdebatten. – Vi synliggjør vår kompetanse og hvordan vi kan bistå norsk arbeidsliv, sier Einar Nilsen.

Akanbloggen har blitt en viktig kanal for varierte temaer knyttet til rus og avhengighet.

Ansatte Ledelse

Elisabeth Ege Camilla Lynne direktør Bakkeng fagansvarlig

Lill Jenny Johansen økonomi- og adm. leder

Rådgivere

Camilla Lynne Bakkeng

Hans Ole Berg

Hasle Løchen

Hilde RikterSvendsen

Trygve Fredrik Annette Myhren Paul

Stab, støtte

Jorunn Pettersen Sentralbord, kursadm.

Jarle Wangen Ine Weum

Prosjektledelse

Natalia Miazina Økonomi og lønn

Einar Nilsen IKT

Ingunn Holmen Søberg Regnskap, post

Pål Henrik Kristiansen Kommunikasjon

Oda Sjøvoll

Rune Mentzoni

Styret Are Tomasgard (leder), LO Unni Abusdal (nestleder), NHO Anne Margrete Birkeland, SAS, (NHO) Tove Rita Melgård, Fellesforbundet, (LO) Elisabet Storvoll, SIRUS, (Staten) Hasle Løchen, Akan kompetansesenter, ansatte Vararepresentanter:

Fra venstre Hasle Løchen, Anne Margrete Birkeland, Tor Idar Halvorsen, Elisabet Storvoll, Unni Abusdal.

Eirik Remo, Norsk Teknologi, (NHO) Ragne Eikrem, NHO Luftfart, (NHO) (tom. 28/8) Annichen Iversen, BNG (NHO) (fom. 29/8) Kirsti Mandal, NAF, (LO) Tor Idar Halvorsen, LO Pål Kraft, SIRUS (Staten) Oda Sjøvoll, Akan kompetansesenter, ansatte

A K A N – Å R S M E L D I N G 2 0 15

Produksjon: Axent AS

akan.no Besøksadresse: Møllergt. 8 (inng. Skråninga). 0179 Oslo Postadresse: Postboks 8822 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon 22 40 28 00 E-post: akan@akan.no facebook.com/akankompetansesenter @AkanNorge akanblogg.no