Adventnytt 05 2018

Advent nytt

Nr 5-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Bønn «Det tar tid å bli kjent med Gud - men i bønnefellesskapet vil Gud åpenbare seg for oss og lære oss å be», skriver Line Nielsen. Hun er en av talerne ved høstens bønneseminar.

Side 26

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?

Luk 16,11

Innhold 3 Hva har du hørt fra Ham? 4 Aktivitetskalender 5 I disse konfirmasjonstider 6 Leserbrev / Nyheter 7 Nyheter 10 Hjelpeaksjon 2017 – årsrapport 12 ADRA 14 Prosess 15 TVS-kontakten 20 Landsinnsamling TVS 22 Teologi og (advent)tro etter 1944 25 Årsmøte i NND 26 Bønn til min kjære Gud 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Plass til å vokse

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Forsidefoto: Tor Tjeransen/ADAMS

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».

LEDER

Hva har du hørt fra Ham? Av Tor Tjeransen Jeg stod på et busstopp i Jerusalem en grytidlig morgen. Gatene var tomme. De fleste av innbyggerne sov. Klokken var kvart over fem.

Jeg hadde kamerasekken på ryggen og stativet i hånden. Jeg ville fotografere Jerusalem og tempelplassen når natten gikk over til dag.

Bussen jeg ventet på, hadde Vestmuren som endestasjon. Men jeg var fullstendig uforberedt på det som ventet meg da jeg gikk om bord. Bussen var nemlig fylt av menn på vei for å be ved jødenes helligste sted. Det var både ortodokse og moderate jøder som skulle be ved soloppgang.

Før de gikk til arbeid eller skole, skulle de be til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Vår Gud. Deres gudfryktighet gjorde inntrykk. Jeg ble inspirert til å tenke over hvor viktig det er å kommunisere med vår skaper ved dagens begynnelse.

Jesus snakket med sin himmelske Far ved daggry. Etter beretningen om en hektisk sabbat i Kapernaum, skriver Markus dette: «Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der» (Mark 1,35). Han sto opp, gikk ut, dro til et øde sted og ba. Jesus oppsøkte ofte sin Far i stillheten på et øde sted. Der ba han og lyttet til Gud. Tilbake i Jerusalem gikk jeg av bussen like ved Løveporten i den gamle bymuren som omgir gamlebyen. Derfra gikk jeg ned i Kedrondalen og oppover skråningen av Oljeberget. Der ville jeg få god utsikt over Jerusalem.

Jeg satte opp utstyret for å fange Jerusalem både i blåtimen og i den gylne timen. Jeg sto på et sted Jesus ganske sikkert hadde vært mange ganger, to tusen år før meg. Hverken Al Aqsa-moskeen eller Klippedomen var der den gangen, men Oljeberget var der. Det var også det storslåtte tempelet Herodes den store hadde bygget.

I dag er det bare plattformen tempelet var bygget på, som fremdeles står. Der var Jesus mange ganger. Ved en anledning kom en gruppe fariseere for å stille Jesus et lurespørsmål. Som ekstra dramatisk bakgrunn for spørsmålet hadde fariseerne dratt med seg ei jente som de påstod at de hadde tatt på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.

«I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?» (Joh 8,5).

Jesus nektet å bli dratt inn i deres hykleri. I stedet demonstrerte han nåde. Først viste han nåde mot de skinnhellige fariseerne. I stedet for å avsløre deres innerste hemmeligheter, skrev han noen ord i sanden. Diskret, men nok til å få hver av dem til å tenke seg om. Jesus viste hyklerne nåde.

Dernest viste han jenta nåde. Da alle anklagerne var forsvunnet, spurte han: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Joh 8,10–11).

Jesus viste nåde mot en som hadde fått livet rotet til av begjærlige menn. En kvinne som godt kunne postet et innlegg i sosiale medier under emneknaggen #metoo.

Skal vi ha noe viktig å si til verden, må vi først ha lyttet til Far.

Senere på dagen forsøkte Jesus å samtale med jødene. Det gikk ikke så bra. De satte spørsmålstegn ved både hans myndighet og hvem han egentlig var.

«Jeg har mye å si om dere og dømme dere for. Men han som har sendt meg, taler sant, og det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden» (Joh 8,26).

«Det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.» Slik tenkte Jesus om sitt oppdrag.

Han måtte si det han hørte fra Far. Hvis vi skal ha håp om å nå befolkningen i Norge med evangeliet, må vi si det vi har hørt fra Far. Hvis det vi sier, ikke kommer fra Far, formidler vi bare våre egne ideer. Derfor må vi åpne våre bibler og lytte. Skal vi ha noe viktig å si til verden, må vi først ha lyttet til Far. Derfor må vi øve oss i å få på plass den gode vanen å lytte til Guds stemme hver dag. Som hans utsendinger må vi kunne si det samme som Jesus sa: «Det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»

I en messiansk profeti er Jesu vane med å lytte til Far, beskrevet.

«Herren Gud har gitt meg disiplers tunge så jeg kan styrke den trette med et ord» (Jes 50,4). En disippels tunge er en munn som er opplært av Mesteren. Og den disiplinerte tunge har et ord som kan styrke den trette. Hvordan var dette mulig for Jesus?

«Morgen etter morgen vekker han mitt øre så jeg kan høre på disiplers vis» (Jes 50,4).

Bare når vi har lyttet til Gud på en disippels vis, kan vi si: «Det jeg har hørt av ham, det sier jeg til verden.»

Når vi lytter til Guds stemme, vil vi utvilsomt høre om nåde. Nåde er selve kjernen i frelsesbudskapet, og har du ikke hørt Gud snakke til deg om nåde, har du ikke hørt ordentlig etter. Nåde må være det viktigste ordet vi sier til verden.

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Mai 2018 3.

Pastortreff ØND

11.-13. Inspirasjonshelg 25.-26. Årsmøte VND 27.

Styremøte VND

Juni 2018 1.-2.

Årsmøte NND

3.

Styremøte ØND

8.-9.

Årsmøte ØND

10.

Styremøte DNU

3. MAI

23.-30. ADRA Tour Å-Tromsø 24.

Skoleavslutning TVS

25.-30. IMPACT (til 8. juli) 30.

ADRA Tour Tromsø-Å (til 7. juli)

24. JUNI

25.-30. JUNI

Hvordan brukes kollekten: Menighetskalender Mai 2018 5.

Offer: Unionens og divisjonens katastrofeoffer 12.

Offer: Norsk Bibelinstitutt

Juni 2018

4

2.

Offer: Newbold College

30.

Offer: Verdensmisjonen

5. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond

12. mai: Brevskolen, Norsk Bibelinstitutt (NBI)

2. juni: Newbold College

30. juni: Verdensmisjonen

Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap, slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvømmelser, krig og hungersnød.

Newbold er vår divisjons college/ universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften.

Offeret går til å opprettholde misjonsaktiviteter rundt om i verden.

GJESTELEDER

I disse konfirmasjonstider Av May Anette Tallini Mange av våre tenåringer sliter under konfirmasjonstiden. Det gjelder ikke bare i mai, for konfirmasjonstiden varer hele året, og undervisningen begynner ved skolestart. Tenåringene sliter fordi mange av vennene deres (utenfor Adventistkirken) velger å konfirmere seg. De får en stor fest, bunad, masse penger og gaver, mens våre tenåringer som regel ikke får slik oppmerksomhet. Løsningen for flere og flere av våre tenåringer er å enten døpe og konfirmere seg først, og så å døpe seg i Adventistkirken, eller døpe seg og feire dåpen slik som en konfirmasjon. Vi må adressere denne problemstillingen, det kommer vi ikke utenom.

Det er mange grunner til at adventister ikke praktiserer konfirmasjon. Tradisjonen har to deler, en åndelig del og en feiringsdel.

Et åndelig valg Konfirmasjonen kom som et resultat av innføringen av barnedåp, og kan spores tilbake til oldkirkens dager, men ble påbudt i Norge først i 1736. Da var det straffbart å ikke la seg konfirmere, og konfirmasjonen var helt nødvendig for å inngå ekteskap, delta i landets forsvar eller vitne i retten. Hovedgrunnen for konfirmasjon var å bekrefte barnedåpen, dvs. at ungdommene ble satt overfor et selvstendig åndelig valg om å ta imot Jesus, og konfirmasjonen var utelukkende et kristelig ritual på den tiden.

Adventistkirken har alltid praktisert barnevelsignelse og voksendåp ved full neddykking. I Bibelen var det behov for mye vann (elver eller store vann) når noen skulle døpes (Joh 3,23), og vi finner ingen fortellinger om barn som ble døpt, og aldeles ikke spedbarn. Som adventister praktiserer vi derfor den bibelske voksendåp, som er troens dåp.

Konfirmasjon og voksendåp har for så vidt noen likheter fordi begge markerer et selvstendig valg om å følge Jesus. Men vi ønsker å følge den bibelske metoden for å vise det. Problemet er bare den andre delen av konfirmasjonen … eller?

Feiringen Samtidig som konfirmasjonen var et åndelig valg, ble den også et rituale for å vise at man hadde gått inn i de voksnes rekker. Et eksempel var overgangen fra kortbukser til langbukser, og mange konfirmasjonsbilder viste gutter med hatt og stokk.1 Det var kanskje slik man begynte med store feiringer, hvor konfirmanten fikk gaver i form av både klær og penger.

Et stort problem i dag er at prislappen for en konfirmasjon er rundt 36.000 kroner.2 På nettet finner man også veldig mange artikler om et enormt pengepress blant konfirmanter. Feiringen har nok gått ut over manges økonomiske forutsetninger, men også over hva som er rett og rimelig. Men det viser oss hvor viktig denne feiringen er for mange tenåringer, og konfirmasjonsstatistikken bekrefter det.

Antall konfirmanter i Den norske kirke har gått dramatisk ned de siste årene.3 Humanetisk forbund, derimot, har opplevd en enorm økning i antall konfirmanter. Samtidig som tallene går

ned for kirkelige konfirmasjoner, går den opp for borgerlige, fordi ungdommene vil ha en fest uansett og stadig færre bryr seg om det åndelige valget det innebærer.

Sett i lys av disse tallene, er det ikke konfirmasjonsfeiringen i seg selv som er problemet, men at den kombineres med et åndelig valg om å følge Jesus og tilhøre menigheten. Mange blir fremdeles konfirmert i Den norske kirke, men kun en brøkdel av medlemmene fortsetter å komme i kirken.4 Hvor viktig er da det åndelige valget for mange av de som konfirmerer seg?

Forslag til løsning Det er en svært dårlig løsning å konfirmere seg først og døpe seg etterpå. Da har man kanskje ikke forstått hva noen av delene egentlig betyr. Det er også en dårlig løsning å gjøre dåpen til en konfirmasjonsfeiring. Da risikerer vi at motivene for dåpen er den store feiringen, bunad, penger og gaver. Og det må det aldri bli. Vi kan kanskje ikke bebreide ungdommer for å ha lyst på en stor feiring og gaver som de fleste andre tenåringer får. Hvem vil vel ikke oppleve en slik feiring? Men når feiringen kobles sammen med et åndelig valg, blir det helt feil. Samtidig vil jeg ikke generalisere for mye, for jeg kjenner noen som har konfirmert seg pga. det åndelige valget. Men risikoen for at motivene blir den store feiringen, er altfor stor. Hvordan kan vi slippe å blande det åndelige valget med feiringen? Jo, vi kan dele dem opp. Tenåringene våre trenger ikke gå glipp av en stor feiring. Det er helt greit å feire litt stort når man fyller 15 år, og jeg kjenner flere adventistfamilier som praktiserer dette allerede. På den måten kan de få den ekstra oppmerksomheten og feiringen som vennene får det året. Dåpen, derimot, bør ikke blandes inn i denne feiringen. Det kan kanskje være best å legge dåpen til et helt annet tidspunkt.

Jesus ønsker at bestemmelsen om å følge ham er et selvstendig valg som forandrer livene våre og gjør at vi vandrer med Gud hver dag. Dette er det aller viktigste valget vi kan ta! Ingen feiring må overskygge eller ta vekk fokuset fra dette valget. __________ 1 ´Konfirmasjonens historie´, Vårt Land: https://www.vl.no/ troogkirke/konfirmasjonens-historie-1.79323 2 Så mye koster det å holde konfirmasjon´, Stavanger Aftenblad: https://www.aftenbladet.no/familieogoppvekst/Sa-mye-kosterdet-a-holde-konfirmasjon-8669b.html 03.05.2016.

3 ´Den norske kirke´, Statistisk Sentralbyrå: https://www.ssb. no/kultur-og-fritid/statistikker/kirke_kostra/aar Fra 93% av alle 14-åringer i 1960 til 60% av alle 15-åringer i 2016.

4 ´Den norske kirke´, Statistisk Sentralbyrå. Tallene viser et gjennomsnittsbesøk på 90,9 personer per gudstjeneste.

May Anette Tallini er pastor i Sandnes og Stavanger.

5

LESERBREV / NYHETER

ØNDs årsmøte 8. -9. juni 2018 på TVS Bli med på dette åndelige høydepunktet!

Vår gjestetaler i år er Reimar Vetne.

I 2017 flyttet han tilbake til Skandinavia etter noen år som lærer ved Montemorelos University i Mexico og Pacific Union College i USA. I dag jobber han i Aalborg med ansvaret for de unge i menigheten.

Hovedfokus vil være vårt forhold til Guds rike, Ordet og profetiene.

Gjennom tale, bønn, utveksling av erfaringer og musikk vil vi inspirere og styrke hverandre i tilliten til vår venn og frelser, Jesus Kristus.

Vi vil feire gleden og rikdommen ved å tilhøre én stor adventistfamilie, og be Gud om å gi oss mer av Den hellige ånd til utrustning i tjenesten for ham.

Barnas Supersabbat Det store møteteltet settes opp på plenen, og der vil det bli arrangert egen gudstjeneste og ettermiddagsmøte for barna, 0-12 år.

Årsmøtet for tenåringer!

Kjære tenåringer! Dette blir en fantastisk sabbat. Det blir litt annerledes og interessant sabbatsskole, gudstjeneste, aktiviteter på ettermiddagen og chill og kos på kvelden.

Overnatting og måltider bestilles hos DNU: tlf. 32161670 eller e-post: resepsjon@adventist.no.

Bestillingsfrist: 20. mai.

Mer info i brosjyren tilsendt alle menigheter i ØND og i aktivitetskalender på www.adventist.no.

6

Sabbatens begynnelse Når begynner og slutter sabbaten? Jeg ønsker å få noen reaksjoner på et for meg nytt syn på dette spørsmålet. Tradisjonelt begynner de fleste adventister sabbaten ved solnedgang fredag. Dette har vært diskutert tidligere, spesielt når det gjelder mørketid og midnattssol.

Men en meget god venn, Bjørnsten Arntsen, har fått meg til å se det hele i et nytt lys. Hva syns du om følgende argumenter for at sabbatsdagen bør holdes fra morgen til kveld selve sabbatsdagen. Her er tre argumenter. 1) Hvis man går helt tilbake til skapelsesberetningen og ordlyden i de 10 bud, sies det intet om at en dag skal begynne om kvelden. Tvert imot lager Gud et klart tidsskille mellom dag og natt. "Yom" (hebraisk for dag) definerer den lyse og aktive delen av tiden og "laila" den mørke og hvilende delen. "Yom" har sine yttergrenser med morgen og kveld. Dagen begynner med morgen og ender med kveld.

2) De ti bud definerer dag på samme måte. Du skal arbeide seks dager, ikke seks dager og netter. Parallelt med dette skal du hvile den ende dagen. Natten nevnes ikke. Da hviler vi uansett. 3) Vårt vanligste argument for å begynne sabbatsdagen om kvelden fredag, finnes i 3. Mosebok 23. Men legg merke til at både påsken og den store forsoningsdagen, som begge starter om kvelden, ikke er noen vanlig ukentlig sabbat. Hvis noen vil se litt nærmere på nettet om spørsmålet, finnes det overraskende mye på f.eks. google "12 hour sabbath". Jeg hadde aldri tenkt på dette selv, men ble også inspirert til å se nærmere på spørsmålet da jeg ble klar over at Bjørnsten studerte de bibelske tekstene veldig grundig og ydmykt, med en innstilling som vi ofte fant hos pionerene våre når de oppdaget noe nytt.

Per Johnsen

Økonomitips Av Loyd Landsverk Bibelstudiet i Adventistkirken første kvartal i år dreide seg om forvaltning. Denne måneden gir vi noen enkle tips til klok forvaltning. Loyd Landsverk påstår ikke at han er noen ekspert, men han deler gjerne noen tips for å få pengene til å strekke lenger, slik at vi kan gi mer til Guds verk.

Det er Guds penger vi forvalter, derfor bør vi ta temaet alvorlig, og helt ned på et hverdagslig detaljnivå.

La meg begynne med de «enkle» tingene, strøm, telefoni og forsikring. Når det gjelder strøm, gå gjerne inn på elskling.no og finn de beste avtalene for deg. Jeg har selv i mange år hatt en espot-avtale hos Norgesenergi, men har akkurat nå byttet til et annet selskap. Dette må du selv finne ut av ved å lese litt på nettet. Når det gjelder mobilabonnement, så er det en ting som er sikkert, og det er at Telenor ikke er billigst. Men mange selskaper bruker deres dekning, som nok er best, så du trenger ikke bekymre deg. Gå gjerne inn på www.mobilabonnement.no/Sammenligning og sjekk hva som passer deg best. Prøv å samle alle familiens abonnementer i ulike avtaler/familiepakker. Det er penger å spare.

Når det gjelder forsikring, kommer du ikke utenom at du må ringe to-tre selskaper og sette dem opp mot hverandre. Kanskje du kan beholde det selskapet du har, men da har du fått presset det på pris. Forsikringsselskaper setter gjerne opp prisen uten at du er klar over det. Derfor må du ta deg tid til å ringe. Den samtalen kan kanskje spare deg for mange tusen kroner. Og de pengene du sparer, hvorfor ikke gi dem til et spesielt misjonsprosjekt? Noen selskaper gir deg lokketilbud for å få deg som kunde. Ta imot det, og bytt neste år til et annet hvis det selskapet skrur opp prisen for mye. Forsikring bør reforhandles en gang i året, eller i hvert fall annethvert år.

Jeg har mange andre ideer til hvordan man kan få gratis ferie, reise mye billigere til syden enn andre, eller gjøre bedre bruktbilkjøp. Nå har jeg startet idébanken, så kan du sende inn dine beste råd. Send dine økonomitips til tor.tjeransen@adventist.no.

NYHETER

Nye ressurser fra familieavdelingen Av Harald Giesebrecht

Hvordan bygge tro hjemme

Dåp i Bergen Den 17. februar ble Ivar Emil Hjelland døpt i Bergen Adventistkirke. Dåpsdagen var en festgudstjeneste der både familie og venner fulgte med på at Ivar Emil gikk i dåpens vann. Han tjener allerede i menigheten med sine talenter og sin tid.

Den 24. februar ble Nora Marie Andersen døpt i Lofoten Adventistkirke. Selv om Nora nå bor i Bergen, ønsket hun å ta dåp i Lofoten der hun vokste opp og først lærte Jesus å kjenne. Da hun kom tilbake til Bergen, ble video av dåpen vist på skjermen til høylytte amen og applaus fra menigheten, og hun ble da også tatt opp som medlem av Bergen menighet.

Arne-Kristian Andersen

Ingen har større innflytelse over barn og ungdoms tro enn familien. Dette har det vært skrevet mange og tykke bøker om.

Nå har familielederne i de nordiske adventistkirkene oppsummert forskningen i en tekst som får plass på ett A4-ark, komplett med praktiske forslag og liste over mulige ressurser.

Gry Beate Marley har vært Norges representant. Resultatet er en hendig liten guide som ikke er vanskelig å lese. En investering på fem minutter kan faktisk utruste deg til å bli en bedre trosbygger hjemme.

Brosjyrene er gratis og ligger allerede på SABUs nettsider både på norsk og engelsk under «Barn og familie». Men de finnes også på papir, og alle kan få dem gratis tilsendt. De seks guidene fordeler seg på aldersgruppene 0-3, 3-6, 6-10, 10-13, 13-16 og 16-19 år. De heter: «Del troen hjemme» eller «Taking faith home».

Den enkle andakten De samme familielederne har også utviklet en flott pakke med 80 samtalekort som kan brukes som en superenkel, men givende andakt i hjemmet. Det er fire kategorier: Tilbedelse, tjeneste, nåde og fellesskap.

En person trekker et kort, og alle fullfører setningen på kortet etter tur. Eller hver person trekker sitt kort og forteller hva som står på det. Teksten kan for eksempel være: (Tilbedelse) Min yndlingssang er … fordi…..

(Tjeneste) Tre ting som Gud har gjort meg god til, er….

(Nåde) Å si unnskyld er vanskelig, fordi….

(Fellesskap) Jeg føler meg som en del av menigheten når jeg….

Kortene er flott designet og kommer i en vakker liten eske.

De koster bare 50 kroner (+ porto) og fås ved henvendelse til SABU. harald.giesebrecht@adventist.no eller 32 16 16 70.

Alle som har tilknytning til Adventistkirken, utfordres til å engasjere seg med å gjøre Gud kjent ved å bygge broer gjennom ord og gjerninger. «Glem ikke å gjøre godt og dele med andre, for slike offer er til glede for Gud» (Hebr 13,16). Her er noen ideer til hvordan du kan engasjere deg. Ideene er hentet fra brosjyren med 100 forslag til hvordan du kan være engasjert.

Ta initiativ til å hilse på en ny nabo for å bli litt kjent, og tilby din lokalkunnskap.

Tilby deg å kjøre en nabo eller kollega til flyplassen.

Hold uteområdene til huset ditt eller leiligheten din pene og ryddige, slik at du får et godt forhold til dem som bor omkring deg.

Kjøp litt ekstra mat når du er i butikken, og del det med noen du vet kan trenge det.

7

NYHETER

Dåp i Betel Av Jorge Orozco Den 10. februar feiret Betel menighet dåpen av to nye medlemmer i Guds familie, Sandra Portillo Veliz og Cesar Augusto Polanco Gallegos.

Både Sandra og Cesar har vært medlemmer i den spansktalende gruppen i Betel siden 2013.

Denne gruppen, av både adventister og ikke-adventister, har vært ledet av pastor Jorge Orozco. I begynnelsen var det en liten gruppe på fem personer og den har nå vokst til 23 medlemmer.

Cesar er opprinnelig fra Ecuador, men

Global Youth Day Det er blitt tradisjon å arrangere den globale ungdomsdagen midt i mars hvert år, og dette er sjette gangen arrangementet går av stabelen. I år tok ungdommene til gatene den 17. mars.

Hensikten med dagen er å tosidig: Inspirere ungdom til innsats for andre, og vise hvilken positiv kraft ungdommen utgjør. Ungdommene oppfordres til å være en tale denne dagen.

De skal altså forkynne Guds godhet og omsorg med sine liv.

Det dreier seg om å være Guds hender i lokalsamfunnet.

8

har bodd i Italia i flere år. Han flyttet til Norge i 2013.

Under dåpen hadde Cesar sin søster og

hennes mann til stede.

Sandra er opprinnelig fra Bolivia og er gift med Omar Portillo. De har tre barn.

I Vestfold hadde ungdommer fra flere menigheter et felles opplegg. Vaflene gikk unna som… nettopp nystekte vafler.

Ungdommene som deltok på Global Youth Day ble oppford ret til å lage et hjerte og publise re det på Facebook. Her er det flotte hjertet ungdommene i landsby en Lotlhakane i Botswana lage t.

Ikke alle ungdommene på Leknes klarte å sette opp et alvorlig fjes for fotografen.

NYHETER

IMPACT Iceland Av Marius Jensen Hurra! I år blir den tiende sommeren IMPACT arrangerer misjonstur. Det må feires.

IMPACT oppstod som et treparts samarbeidsprosjekt mellom SABU, Mattesonskolen og en ungdomsgruppe kalt Timen er kommet. Dette samarbeidet resulterte i IMPACTs første misjonstur sommeren 2009. Den gikk til Hammerfest. Siden den gang har vi hatt misjonsturer til mange andre deler av Norge, og IMPACT som en bevegelse har spredt seg til flere andre land, inkludert Sverige, Østerrike, Spania og Romania.

IMPACTs mål er å inspirere og utruste Syvendedags Adventistkirkens medlemmer til å styrke sitt personlige forhold til Jesus, være stolte av sin tro og dele evangeliet i sitt lokalsamfunn. Under misjonsturene får deltakerne mulighet til å bli både inspirert og utrustet gjennom bl.a. andakter, workshops, personlige vitnesbyrd, godt fellesskap, samt aktiv deltakelse i gjennomføring av helse-expoer, konserter, besøk på sykehjem, offentlige møter og dør-til-dørvirksomhet.

Nå er det altså den tiende sommeren IMPACT arrangerer misjonstur. I den anledning lar vi årets tur gå til vakre Island. Turen kommer til å finne sted fra og med mandag 25. juni til og med søndag 8. juli. Mer informasjon om pris og påmeldingsfrist kommer, så følg gjerne med på våre facebook-sider.

Også i år arrangerer IMPACT misjonstur. Det blir rik anledning til å snakke om tro og være til velsignelse når turen legges til Island.

Her er Joachim Fosse i gang med å gi massasje under IMPACT i fjor. Foto: Joachim Greisen/ADAMS.

9

HJELPEAKSJON

Hjelpeaksjon2017

Årsrapport Av Gry A. Haugen, kommunikasjonssjef ADRA Norge I går fikk jeg en e-post fra en erfaren ADRA-arbeider i Sør-Sudan som både hadde et nedslående og et oppmuntrende innhold: Han skrev om krisen i Sør-Sudan, hvordan utdanningssystemet kollapser og at lærere ikke får lønninger. Mange av dem kommer til skolen og underviser likevel. Det eneste lyspunktet, skrev han, er arbeidet som ADRA og en del andre organisasjoner gjør så riktig for å gi utdanning og hjelpe barna, ungdommene og foreldrene deres. ADRAs program er uhyre viktig for barna her! skrev han.

Det er selvfølgelig en rekke utfordringer når vi jobber med de fattigste av de fattige – for i denne sammenhengen snakker vi ofte om mennesker som lever i land med svak infrastruktur, krig og politisk uro, naturkatastrofer og korrupsjon. Likevel har ADRA et apparat som får hjelpen fram, og betyr livskvalitet og håp for barn og ungdom. I Sør-Sudan det siste året har vi i tillegg til å bygge klasserom og utdanne lærere og foreldre, også gitt nødhjelp og mat. De Sør-Sudanesiske flyktningene som ADRA har ansvar for i Uganda får livsnødvendig hjelp i sin situasjon – takket være at noen bryr seg!

Hjelpeaksjon 2017 er historie, og vi kan igjen se tilbake på et svært godt resultat for innsamlingen. Ta en titt på denne rapporten og snakk gjerne sammen i menigheten om hvordan resultatet enten kan opprettholdes eller aller helst forbedres.

Hjelpeaksjonen er mye eldre enn ADRAs 25 år som

10

HJELPEAKSJON

stiftelse. Den årlige aksjonen sier noe viktig om hva vi ønsker å være som menighet – og hvilke verdier som er viktige for oss. Begynn gjerne Hjelpeaksjonen i august med å legge til rette for at ALLE i menigheten kan ta med seg en innsamlingsbøsse hjem. De som ikke går fra dør til dør, kan gjerne beholde den noen uker og ta den med på jobb eller vise den fram til sine venner. Å levere den tilbake tom, vil være uaktuelt for de fleste. I dag kan du opprette din egen digitale innsamlingsbøsse på nettet. Du kan sende den rundt på mail og på Facebook. Vi har også Vipps – som har gjort innsamling enklere enn noen gang!

Noen av dere har oppdaget at ADRA også i år kommer svært høyt opp på bladet Kapitals rangering av effektive hjelpeorganisasjoner. ADRA har vokst de siste årene og kan hjelpe flere, men det betyr også at det er flere mennesker som må gjøre jobben som følger med.

At ADRA kan få lov til å hjelpe så mange som vi gjør, er fordi vi er en del av menigheten – og menigheten er et unikt grunnfjell.

Jeg blir rørt når jeg ser hjelpeaksjonsresultatene for noen av de eldre innsamlerne i våre menigheter. Noen har en bøsse stående hos seg noen måneder og vifter med den når de har besøk. Andre går til bedrifter eller fra dør til dør. Noen ganger koster det krefter. Alltid koster det vilje. TAKK. Når dette skrives, er vi for lengst i gang med å planlegge Hjelpeaksjon 2018. Vi håper og tror på stadig mer engasjement – ikke mindre. Som menighet viser vi stadig at vi har rom og kapasitet til å ha flere jern i ilden samtidig.

Bilder trenger seg på, navnløse øyne har ropt ditt navn, ber deg ikke om ord, bare handlinger gir dem en stemme (E. Hillestad: Stemme for de stemmeløse) Takk til Gud som gir oss ressurser som vi får lov til å forvalte, og takk til deg som løfter ADRAs arbeid i ditt lokalmiljø og i din menighet.

Foto: Britt Celine Oldebråten, ADRA / ADAMS

11

Funksjonshemmede, arbeidsledige og ungdommer som av ulike årsaker har falt utenfor, prioriteres ved opptaket til skolen som ADRA har bygget ved hjelp av Norad og gaver fra givere i Norge. Foto: ADRA Norge, Frank Spangler.

Tilbake til skolen – Nye muligheter for sårbar ungdom Alle barn og ungdommer trenger en drøm om en framtid.

Men noen ganger kan drømmene bli så urealistiske at motet svekkes. Tenk deg en ungdom som lever i et svært fattig land eller i et konfliktområde – og som faller utenfor skolesystemet.

Det finnes ikke lenger rom for tanken om å bli sykepleier, lege eller lærer. Med ADRAs fokus på praktisk utdanning for sårbar ungdom, kan en negativ spiral snu. Drømmer får substans og innhold. Dette forteller ungdommene som hittil har fått muligheten til å lære seg et praktisk yrke gjennom ADRAs yrkesopplæring. Livet, håpet og drømmene er tilbake.

Av Gry Haugen, ADRA Norge

Teknisk yrkesutdanning ADRAs prosjekt i Myanmar tilbyr ungdom teknisk yrkesutdanning. Funksjonshemmede, arbeidsledige og ungdommer som av ulike årsaker har falt utenfor skolen, prioriteres ved opptaket. Fag som tilbys, er

søm, data, agro-mekanikk, frisør og hårklipp, jern og metall, hotell og restaurant og huselektriker. I tillegg trenes elevene i et fag som handler om livsferdigheter. Der utrustes elevene for arbeidslivet ved undervisning om hvordan man driver en liten bedrift, hvordan man behandler kunder og ellers gjør gode valg i livet. Elevene får også

Thein Aung kommer fra en jordbruksfamilie. Nå går han på ADRAs nyopprettede yrkesskole. Han skal bli landbruksmekaniker og er sikker på at han kommer til å få jobb: «Alle i landsbyen min som kan mekanikk, er sure folk. Jeg kommer til å få jobb på grunn av det jeg har lært her – og fordi jeg er blid!

12

Hjelpeaksjonen er Adventistkirken og ADRAs årlige innsamlingsaksjon med røtter tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. Da går frivillige fra dør til dør eller lager andre arrangementer for å få folk til å gi. I 2018 er vårt fokusprosjekt yrkesopplæring for sårbar ungdom i et konfliktområde i Myanmar. Pengene vi samler inn, brukes også til nødhjelp og i de andre landene der ADRA jobber langsiktig med å gi utdanning og bygge skoler.

Hjelpeaksjonen handler om at du kan hjelpe ADRA - slik at vi sammen kan hjelpe enda flere!

Kundebehandling er noe av det Thein Aung har lært på ADRA-skolen i Hpa-An. Læreren, Divet, underviser i mekanikk. Faren hennes var tannlege, og hadde nok ønsket at hun skulle følge i hans spor.

Men hun var mer interessert i mekanikk, og fikk utdannelse i flyktningleiren på thailandsk side.

Foto: ADRA Norge, Frank Spangler

en. Jeg blir ikke arbeidsledig.» Han forteller at det etter hvert har kommet mange små jordbruksmaskiner i landsbyen og området rundt. Gjennom ADRAs prosjekt blir han kvalifisert til å reparere det meste.

Kunnskap for livet

hjelp med å skaffe seg lærlingplass eller starte en egen liten bedrift.

Thein Aung Thein Aung måtte jobbe så mye hjemme på gården, at grunnskolen aldri ble fullført.

Han droppet ut etter 8. klasse. Familien er risbønder, og han vokste opp i fattige kår med foreldre og fem søsken. Nå har han fått skoleplass på agro-mekanikk ved ADRAs nybygde yrkesskole. Han visste litt om maskinene fra før, men ikke mye, forteller han. Thein Aung har glimt i øyet og smiler stort når han beskriver at han tidligere fint klarte å ta en maskin fra hverandre, men at han ikke hadde noen kunnskap om de ulike delenes funksjon og hvordan maskindelene skulle settes sammen.

Ville ikke til Thailand «Mange på min alder, gutter og jenter, drar til Thailand for å søke arbeid. Jeg ser mange ulemper og farer ved det, og vil helst være i nærheten av familien min. De trenger meg, og jeg trenger dem. Det er mange maskiner som trenger reparasjon, i landsby-

Der Thein Aung bor, sår risbøndene kornet i april/mai. Høsten er i november/desember. En av grunnene til at Thein Aung er så sikker på at han vil få nok arbeid, er faget der han har lært kundebehandling og hvordan han kan styre en liten bedrift. «Dessuten er jeg mye blidere og hyggeligere enn de andre arbeiderne i landsbyen. Garantert.

De vet ingenting om kundebehandling!» sier han.

De tre guttene Mit Mit, Mint Myat og Saw Taung, sluttet for tidlig på skolen, etter 4., 6. og 9. klasse.

To av guttene bor langt unna. De må leie et rom i byen mens de går på skolen. Heldigvis får de hjelp gjennom prosjektet til å dekke noen av kostnadene, ellers ville de ikke hatt mulighet. Foto: ADRA Norge, Gry Haugen.

13

PROSESS

Kom til Prosess som en gruppe eller kom alene – kom som du er 5.-7. oktober er det duket for en ny Prosess-konferanse: Prosess Fake news. Mange vil benytte seg av muligheten som denne konferansen er, til å bli utfordret til å leve et tettere liv med Gud. Deltakerne vil oppleve fornyelse i troslivet, og ikke minst er Prosess også et verktøy for lokalmenigheten.

– Bruk Prosess! Dette er en utfordring spesielt til alle menighetene rundt omkring, sier Gry Beate Marley, som er leder for Adventistkirkens barne- og ungdomsarbeid i Norge. Hun er aktivt med på å arrangere Prosess-konferansen, men understreker at den er for folk i alle aldre. Hun mener Prosess er et verktøy som i sterkere grad må tas i bruk av menighetene rundt omkring: – Prosess er et verktøy som i alt for liten grad har blitt brukt av lokalmenighetene. Benytt anledningen til å komme som en gruppe, reis sammen og bestem dere på forhånd at dette skal bidra til å forsterke engasjementet også for vår egen kirke. Det er kjempefint å dra til Prosess som enkeltperson, men enda bedre om man kommer som en gruppe, sier Marley.

– Prosess skal også være et trygt sted å ta med folk som er nysgjerrige på kristen tro og på hva adventister ønsker å stå for, understreker hun.

Ingen aldersgrense, alle er velkommen – Vi håper menighetsstyrene ser lys i muligheten til å sende representanter til Prosess, sier hun. – Oppfordre folk til å delta på denne unike konferansen. Gi gjerne økonomisk støtte til dem som vil dra. Her vil dere få mye tilbake! Alle typer mennesker er velkommen, kom som du er.

– Det er ingen aldersgrenser. Det er flere eksempler på at både 14-åringer og 70-åringer trives på Prosess og finner tema som er relevant for seg og sitt liv, sett i forhold til virkeligheten vi lever i.

– Også flere ansatte i Syvendedags Adventistkirken og i våre skoler og institusjoner tilknyttet oss bør være med. Denne helgen er en mulighet for å få energi og kanskje se andre måter å gjøre ting på.

Kreativitet, mangfold og kvalitet er viktige stikkord. Her skal du bli utfordret, her vil du bli inspirert. En helg på hotell, med utfordrende foredrag og konserter, vil gjøre godt.

Tro på Gud og tro på seg selv Om du kommer alene, skal du kjenne at dette er et trygt sted å være. Arrangørene håper du drar fra Prosess med en fornyet tro på Gud og på deg selv. Kanskje blir du inspirert til å ta steget inn i en lokal menighet, eller å engasjere deg i kirken du kommer fra?

Livet med stor K Alene eller i team. Prosess håper Gud gjennom konferansen vil avsløre usannheter og presentere nyheter som fremmer troen, håpet og livet med stor K. Og hva er stor K? Det må du komme til Prosess for å høre mer om.

Du inviteres til noen utfordrende, spennende og kreative Prosess-dager, der Jesus, som alltid, er i sentrum.

14

Påmeldingen er åpen, med rabatt til de 200 første som melder seg på

En del har allerede meldt seg på konferansen. Du får møte mange spennende mennesker på Prosess. Det er flere som nå har kommet på gjestelisten i tillegg til de som tidligere er annonsert.

Det er tidligere annonsert at du får møte personligheter som Henrik Syse, Bjørn Are Davidsen, Sam Leonor og Harald Giesebrecht. Nye gjester er: Svein Tindberg er skuespiller. Han har deltatt i utallige teateroppsetninger og filmer. For mange er han mest kjent for Markusevangeliet, som han fremførte 220 ganger for til sammen 75.000 mennesker. Etter den store suksessen med Markusevangeliet, som var et one-man-show/en monolog, har han fulgt opp med populære forestillinger som Apostlenes gjerninger, Abrahams barn og Etterlyst Jesus (sammen med Bjørn Eidsvåg). Med disse forestillingene har han vist at religiøs/kristen tematikk kan både begeistre og engasjere.

Simon Martin er en dyktig, engasjerende og ettertraktet formidler. Han har et hjerte for de som strever. Han ønsker at menigheten skal være et sted hvor kjærlighet deles og vises. Han er ikke redd for å prøve nye ting i menighetssammenheng og brenner for å engasjere seg i nærmiljøet. Simon er ansatt i Adventistkirken og jobber for å hjelpe menighetene i Skandinavia med å være relevante, slik at flere kan bli kjent med Jesus.

Sunniva Gylver er prest i Den norske kirke og forfatter av to bøker. Oslo-dame, bor i byen, uten TV, bil og hage, men med laptop, sykkel og park. Sunniva har en sterk historie. Møter med både sorg, savn og ulykke. Og likevel med en tro på glede, felleskap og mening. En tro på Gud og Jesus som bærebjelker i livet.

Inviter med en venn og delta på Prosess!

For påmelding og mer informasjon om alle foredragsholdere og program, se www.prosess.org.

Global Youth Day på Hvalsmoen Skrevet av: Tony Rydland Bilder: Patrícia Weber

Krokketkuler på dørlister skaper vennskap Den 17. mars var det Global Youth Day, og asylmottaket ved Hvalsmoen var nok en gang fylt med elever fra Tyrifjord videregående skole. Med initiativ fra Mattesonskolen, Impact og Tyrifjord menighet ble det arrangert ettermiddagsaktiviteter for unge og eldre på Hvalsmoen, samt koselig kveldssamling på Tyrifjord som avslutning på dagen.

Arrangørene og elevene hadde formiddagssamling på Tyrifjord, hvor de ulike oppgavene ble fordelt. Etter gudstjenesten bar det av gårde til Hvalsmoen. Hver elev hadde ansvaret for en post, som bød på en utfordring som deltakergruppene kunne begi seg ut på. Oppgavene var alt fra å hoppe tau til å balansere en krokketkule på oppskårede dørlister. Gjennomføringen av hver post ga ett poeng, og gruppen med flest poeng, ble kåret til vinneren. Vinnerlaget var ‘No One’, eller som de selv uttalte det, ‘Number One’. Etter lekene fikk alle litt å spise og drikke, mens folk nøt det sosiale samværet i solen. Det deltok 26 personer fra Tyrifjord.

Etter hjemreisen til skolen ble det kveldssamling i jentenes dagligstue. Med bordene dekket med ostepop, is, og annet godt, var alle klare til å høre noen inspirerende ord fra Joakim Hjortland om Guds vilje for våre liv.

15

Kristoffer Thunem, Isai Moran, Victoria Flankegård, Jon-Steinar Arnarson, Camilla Gustafson, Edda Keyn og Linea Søgaard utgjorde lovsangsteamet en ev kveldene.

Isai Moran besøker Tyrifjord i ungdomsuka Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber Vi på TVS var så heldige å få besøk av Isai Moran i bønneuka. Ikke nok med det, vi var også så heldige å få besøk av en hel skoleklasse fra USA den første halvdelen av uka. Isai Moran er ungdomspastor i Cross Walk Church i Loma Linda. Han har vært pastor der i to år og trives kjempegodt med det. Han forteller at han føler Gud ga ham vidt forskjellige kvaliteter som han til slutt fant ut at «tilfeldigvis» passet veldig godt inn i rollen som pastor. Han er ikke bare en begavet taler, men også en dyktig musiker og en god menneskekjenner.

Hva var dine forventninger til Norge?

Jeg visste ikke helt hva jeg kunne

sammenligne Norge med, så derfor var det vanskelig å ha noen forventninger. Likevel var jeg ganske sikker på at det kom til å bli kaldt og at jeg måtte ha på meg vinterstøvler hvor enn jeg gikk. En annen ting jeg vil nevne, er hvor flinke alle er til å snakke engelsk. Jeg hadde ikke trodd at så mange snakket nærmest perfekt engelsk.

Hva ønsket du å dele med ungdommene denne uka?

Først og fremst ønsker jeg å inspirere ungdommene til å bli med i den bevegelsen Jesus startet da han var her på jorda. Jeg håper kirken vi følge ungdommen på den reisen det er å bli med i en slik bevegelse.

Måtte elevene bli ordentlig glad i kirken, og ikke minst begynne å se verden gjennom Guds øyne.

Isai Moran taler til en fullsatt sal med både elever ved Tyrifjord og besøkende.

Hva vil du at de som har hørt deg tale og vært sammen med deg, skal huske etter denne uka?

Det viktigste av alt er at de husker at Jesus elsker dem og virkelig ønsker å være en del av deres liv.

Hva vil du savne mest ved Norge?

Det er enkelt. Det er helt klart menneskene. Alle her har vært kjempehyggelig mot meg og ønsket meg varmt velkommen. Mest av alt vil jeg savne å henge med ungdommen. Det har vært utrolig kult å komme til et helt nytt sted og likevel føle seg knyttet til menneskene der på grunn av samme tro og samme Gud. Hvilken opplevelse har vært den beste denne uka?

Det må være å få muligheten til å lære bort nye lovsanger under møtene. Jeg elsket rett og slett å dele musikkøyeblikk­ene med ungdommene. Det må også sies at gjestfriheten har vært enorm, og jeg har følt meg veldig velkommen. Jeg er svært takknemlig for at jeg fikk muligheten til å komme hit, og jeg vil kun ta med meg gode og positive minner fra Norge.

Eline Foss, Gabriel Hjortland, Ane Haugvik, Malin Andersen, Ruben Fagerås, Kristoffer Thunem, Thomas Jensen og Viljar Dunset sto for mer musikk.

16

Natalia Zmij, Miriam Marley, Susanne Jensen, Eline Foss, Linea Søgaard på shopping i Londons gater.

Kristian Johansen, Georg Meier, Simon Berentsen, Christian Giménez, Mathias Stavdal.

Maiken Holanger, Marlen Fagerås, Vårin Næss, Emilie Kvine, Johanne Bundtland, Edda Keyn og Andrine Myhre

Danmarkstur med fotballagene

Gabriel Hjortland, Sedrick Isingizwe, Mic- Glenn Hope, Preben Søgaard, Mikias Negash, hael Fosse, Kristoffer Thunem og Ruben Elias Aluwini og Ejob Fagerås.

Skrevet av: Emilie Kvinge Bilder: Patrícia Weber Hvert år arrangeres det en internasjonal fotballcup på Tyrifjords søsterskole, Vejlefjord i Danmark. De siste årene har flere lag fra Tyrifjord deltatt i denne cupen, og i år var jeg også så heldig å få være med. Til tross for at mange av jentene var ganske nye når det kom til fotballbiten, ble turen en god opplevelse både på og utenfor banen, takket være godt samhold i gruppa og jentelagets supre trener Christian Gimenes. Danskene sørget også for god mat, interessante møter og god stemning. Danmarkcupen er noe jeg definitivt vil oppleve igjen. Det er noe helt spesielt å kunne dra på turer som dette, med så mange gode venner. På den andre siden åpnet turen også for gode muligheter til å bli kjent med nye mennesker. Jeg sitter igjen med mange minner, som jeg vil se tilbake på med et stort smil.

På tur til Newbold Skrevet av: Eline Foss Bilder: Elever Vi var en gjeng på ni elever fra Tyrifjord som dro til Newbold College sammen med tre av lærerne våre som har studert der tidligere. Vi dro dit for å se på skolen, området rundt og for å finne bedre ut av om vi vil starte der til høsten. På fredagen møtte vi tre av de ansatte ved skolen. Vi fikk informasjon om de ulike utdan­ning­ene og mulighet til å stille de spørsmål vi hadde. Etter dette tok de oss med ut på lunsj på en restaurant med utrolig god mat, og vi hygget oss i lag med dem og ble bedre kjent. Det var veldig fint å kunne få svar på mange av de tingene vi lurte på. Ellers brukte vi mye av tiden på å utforske shoppingmulighetene i nærheten av skolen, noe mange var svært fornøyde med. Etter sabbatskolen og gudstjenesten på lørdag dro vi til det vakre slottet Windsor Castle. Vi brukte siste dagen til å være turister i London, og vi fikk også muligheten til å dra innom All Souls Church og Hillsong om ettermiddagen. Reisen hjem ble litt utenom det vanlige, grunnet en feilbooking som gjorde at gruppen ble delt på to forskjellige fly. For å gjøre en lang historie kort, ble halvparten av oss forsinket med noen timer, og resten av gruppa kom tilbake til Norge to dager senere fordi flyet deres ble kansellert. Halve gruppa fikk derfor hygge seg med en ekstra dag til å utforske London. Alt i alt sitter nok alle igjen med et godt inntrykk av Newbold, så du skal ikke se bort fra at noen av oss drar tilbake dit til høsten.

Simon Berentsen jobber for å få ballen over på motsatt banehalvdel.

Natalia Zmij, Camilla Gustafsson, Linea Søgaard, Susanne Jensen, Eline Foss, Miriam Marley, Malin Andersen og Kristoffer Thunem.

17

Krafttak mot kreft

Jubilant fra TVS i år?

Hold av lørdag 15. september!

Skrevet av: Rena Ahmad Bilder: Patrícia Weber 13. mars arrangerte russestyret på Tyrifjord Krafttak mot kreft med hjelp av elever og lærere på skolen. På bakgrunn av det kan man vel stille en del spørsmål. Hva er Krafttak mot kreft, og hvorfor arrangerte russestyret på Tyrifjord en slik aksjon? Jo, dette er en årlig innsamlingsaksjon som foregår de to første ukene i mars. Da besøker nærmere 25 000 bøssebærere norske husstander og samler inn penger til viktig kreftforskning og til aktiviteter til de som er berørt av kreft. I år er temaet senskader etter kreftbehandling.

Resultatet av innsamlingen har økt betraktelig, fra 4,5 millioner kroner i 2006, til nesten 50 millioner kroner i år.

Russen mente at dette var en viktig sak og satte derfor i gang en egen aksjon på skolen.

Det var rundt 50 bøssebærere, i tillegg til en del elever som kjørte bøssebærerne rundt om i Hole. Til sammen samlet Tyrifjord videregående skole inn 36.316 kroner. Russestyret syntes at medelevene gjorde en super jobb, og serverte derfor kakao og boller på slutten av dagen. De tre som samlet inn mest penger, stakk også av med premier. De tre heldige var Guro Gresaker, Ane Haugvik og Johanne Brundtland. Gratulerer, og takk for innsatsen!

Alt i alt var dette en fantastisk aksjon, og russestyret avsluttet dagen med et stort og flott smil om munnen.

Skolen vil gjerne gjøre stas på dere den dagen. Få med mange fra kullet ditt.

Velkommen!

TVS blir 60 år, og det markeres i åpningshelgen, 18. august.

«Da er det bare å glede seg til å møte igjen både skolen og hverandre den 15. september.

Selv om det nå har gått både vinter og vår siden vi selv gikk på THS, må vi innrømme at oppholdet formet oss kanskje mer enn vi tenker over.

Jeg håper så mange som mulig møter opp i september, så får vi i fellesskap gravd litt i gamle minner.»

Hilsen Hogne Hogganvik, 40-årsjubilant

Rektor har ordet...

Det er vår, det er mai etter en lang vinter, og det er grunnlovsdag.

I Salme 127 leser vi: ”Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmannen forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves.”

Salmedikteren Elias Blix uttrykker de samme tankene i fedrelandssalmen: ”Vil Gud ikkje vera

18

bygningsmann, me fåfengt på huset byggja, vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja.”

TVS ønsker å stå for holdninger som tar Gud med på laget. Vi ønsker å formidle til unge mennesker at mennesket både er avhengig av Gud og trenger hans hjelp i alle livets situasjoner.

Styrkår Dramstad

ANNONSE

VÅRENS NYHETER!

Heftet Varenr. 3478 160 sider

Fugler i Bibelen

Kr 279 Bokklubbpris kr

244

Innbundet Varenr. 3434 224 sider

Lettstelt kjøkkenhage

Kr 399

Peter Goodfellow

Clare Matthews

Fugler er ofte nevnt i Bibelen. De spiller en viktig rolle når forfatterne skal få frem hensikten med fortellingen og beskrive de medvirkendes personligheter.

Gjennom bibelsitater og forklaringer til disse gir Peter Goodfellow et dypdykk i fuglenes rolle i Det gamle og Det nye testamentet, som virkelig er til glede og nytte for alle bibellesere og fuglekikkere. Han forklarer også budskapet eller symbolikken bak mange av henvisningene til fugler i Bibelen.

• En komplett veiledning til hvordan du dyrker favorittgrønnsakene enklest mulig.

• Tettpakket med praktiske og lettfattelige råd om alt fra planlegging av hva du skal dyrke og hvilke vekster som egner seg i en samplanting til hvordan du håndterer skadedyr, sykdommer og en gravefri hage.

• Grunnleggende lesestoff for hobbygartneren som har begrenset med tid, men likevel ønsker seg størst mulig avling for minst mulig strev i grønnsakhagen.

Oversatt av Sissel Sommer Steneby.

Oversatt av Hanne Munkelien.

Norsk tilpasning ved Berit Viken (cand.hort.) og Cecili­e Hagen (master i plantevitenskap)

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

19

LANDSINNSAMLING TVS

Et glimrende eksempel på dårlig plass

Vegard Bunes underviser for anledningen i Supermann t-skjorte. Men selv superlærere trenger plass til å forberede undervisningen og rette besvarelser.

Foto: Yngvar Børresen.

Av Yngvar Børresen – Jeg opplever det som et problem at pult­ arealet mitt her på lærerværelset er for lite, sier Håvard Huru Bergene, hovedverneombud for de ansatte ved Tyrifjord videregående skole. – Pulten min er et glimrende eksempel på plassmangelen til lærerne, fortsetter han. Vi ser oss omkring og teller

12 plasser i det største rommet og 9 i det andre, og de aller fleste pultene er preget av kaos og rot. Og det er de antakelig ikke fordi så mange lærere sliter med å ha orden på sakene sine, men rett og slett fordi det jo ikke er noen steder igjen på pulten der man kan få lagt fra seg en bok eller et papir.

Det er ingen overraskelse at andre lærere som er innom lærerværelset, er helt enige i

at plassen er for liten. – Normen er på seks kvm, og her har vel de fleste bare drøye to, sier Håvard. Vegard Bunes legger også vekt på at arealet per pedagog er mindre enn forskriftene sier: – Når mange av lærerne er her samtidig, blir det jo sosialt og trivelig, men det går ut over arbeidsroen. Vegard er verneombud for pedagogisk avdeling. Han legger til: – Det er ikke alltid like lett å få gjort arbeidet ferdig på en effektiv måte under slike arbeidsforhold. – Når det er stapp fullt og vi nesten ikke kommer forbi hverandre mellom pultene, går jeg heller hjem og jobber der, sier Håvard.

Han legger også til at luften kan bli tung når det er mange på lærerværelset, og at de som sitter langt fra vinduene, gjerne vil ha dem åpne, mens andre synes det blir Håvard Huru Bergene balanserer laptopen på en stabel bøker på den knøttlille pulten han disponerer på lærernes arbeidsrom. Lærerne på TVS fortjener bedre arbeidsforhold enn dette. Gi en raus gave for å sikre god læring for elevene på TVS. Foto: Yngvar Børresen.

20

LANDSINNSAMLING TVS

for kaldt. Forskning har slått fast at mange skoler har for dårlig inneklima, og at dårlig luft kan være negativt for både helse og prestasjoner. For få år siden fant f.eks. forskere fra Aarhus Universitet ut at prestasjonene øker når luftkvaliteten blir bedre. Denne undersøkelsen ble gjort på elever, men det er rimelig å regne med at konklusjonen også gjelder lærere. TVS, som jo drives av helsebevisste adventister, har som mål å skape gode arbeidsplasser for både lærere og elever. Derfor er en oppgradering av arbeidsplassene for pedagogisk personale, et av prosjektene som omfattes av Landsinnsamling TVS. At lærerne får bedre arbeidsvilkår, er altså viktig av flere grunner. Vi snakker om trivsel, effektivitet, arbeidsro, og ikke minst helse. Det er også svært viktig at TVS er en attraktiv arbeidsplass for framtidige lærere som vil søke seg til skolen. Det er klart at elevene vil ha mest nytte av lærere som er opplagte og blide, og det kan gode arbeidsforhold på lærerværelset bidra sterkt til.

I landsinnsamlingen er det avsatt kr 90 000 til op�pussing og utbedring av lærerværelset. Når det nå er bare få måneder igjen av landsinnsamlingen, som varer til oktober, må vi ta et krafttak for å nå målet på 14,3 millioner kroner. Innspurten nå er ekstremt viktig! Når vi vet at Adventistkirken i Norge gir en krone for hver eneste krone vi selv gir, så ser vi at det vi gir, virkelig monner.

Kjære venner, nå gjelder det! Hvis noe er verdt et offer, må det være TVS!

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette Avtale­Giro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr. 72935 Det er mulig å øremerke gaver.

Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer). Maksimalt fradrag for 2018 er 40 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21

TEOLOGI

Teologi og (advent)tro etter 1944 Av Sigve Tonstad 1844 er et kjent årstall for mange som leser dette. I historiebøkene huskes året for mange ting. På jorden møttes Karl Marx og Friedrich Engels for første gang og begynte et samarbeid som varte livet ut. Friedrich Nietzsche ble født. Samuel Morse skrev det første telegrammet i koden oppkalt etter ham. Joseph Smith, grunnleggeren av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, ble lynsjet i delstaten Illinois. (Han stilte som presidentkandidat.) Best kjent for oss er nok dette: 22. oktober 1844 opplevde omkring 50 000 mennesker en forferdelig skuffelse. På grunnlag av en tekst i Daniels bok ventet de i fullt alvor at Jesus skulle komme igjen. Kvelden og natten forløp, men Jesus kom ikke igjen. Han gikk i stedet inn i Det aller helligste i himmelen og tok fatt på «den undersøkende dom». Noe av dette er godt beskrevet i en fersk bok om 1844.1 1944 ligger oss nærmere i tid. Men det som ligger nært i tid, kan iblant ligge fjernere i betydning. Hele verden lå i krig, den største krigen i historien. Hitler og Mussolini møttes i Salzburg. Det var året for D-dagen. I 1944 gjennomførte den tyske okkupasjonsmakten deportasjonen av 450 000 jøder fra Ungarn. De fleste ble brakt til Auschwitz og ble umiddelbart etter ankomst sendt til gasskamrene.

Før du leser videre, har jeg en Quiz som jeg vil gjenta ved artikkelens slutt: 1. Syvendedags-adventister gjør rett i å ha 1844 som en sentral del av sin forkynnelse.

2. SDA bør tone ned 1844.

3. 1944 bør i større grad enn tidligere bli en del av SDA-forkynnelsen.

4. Ingen av svarene.

1844 begrunnet Hva er i dag den viktigste grunnen for å vektlegge 1844? Det er en gryende overbevisning hos meg at i praksis handler vår vektlegging mer om sosiologi enn teologi.

Vårt kirkesamfunn bygger sin betydning på 1844 (sosiologi): det var da vi ble til. Vel skjedde det noe i himmelen, men i praksis

22

veier den jordiske begivenheten tyngst, og den jordiske begivenheten var syvendedags-adventismens begynnelse. Hvis vi skal trekke ut teologiske elementer, blir det: (1) gjenoppdagelse av tapte sannheter (et jordisk anliggende) og (2) forestillingen om dommen (et himmelsk anliggende). Svært få adventister i verden kan i dag forklare 1844 for en som ikke er innviet i temaet.

Min avdøde onkel var syvendedags-adventist det meste av sitt liv til han døde 95 år gammel. Han hadde vært til stede ved innpå femti «virksomheter» eller møteserier. Han kjente sannheten om 1844 godt.

Eller rettere sagt: Han gjenkjente denne sannheten. Hvis han hadde fått i oppdrag å forklare 1844 ut fra Daniel 8 og 9 og 3.

Mosebok 19, ville han kanskje blitt svar skyldig. 1844 var ikke viktig fordi han kunne forklare det selv, men han tilhørte et kirkesamfunn som hadde folk som evnet å gjøre det.

Det var lettere å forklare 1844 i 1840 eller 1842. På William Millers tid knaket relevansen i veggene: tiden var nær. Den komplekse utleggelsen seilte i medvind takket være en begivenhet i egen tid. Det er ikke like lett å se 1844 som «egen tid» i 2018. Her spoles båndet hundre år fram i tid.

1944 1944 er en teologisk viktig dato, selv om den ikke kan begrunnes ut fra bibelske tidsprofetier. Her følger min begrunnelse: 1) «La oss foreslå følgende som et arbeidsprinsipp: Intet utsagn, teologisk eller av andre slag, bør settes fram som ikke ville være troverdig i nærvær av de brennende barna.»

Irving Greenberg sa dette etter 2. verdenskrig. Han siktet til at SS-soldater i enkelte situasjoner kastet barn levende i ilden i Auschwitz for å spare tid. Lasse Krupp, født i 1942 og bosatt i Ullernveien 34 i Oslo var et av spedbarna som ble henrettet i Auschwitz sammen med sin mor kort tid etter ankomsten til Polen i desember 1942.

Ondskap rettet mot barn aktualiserer det

ondes problem på sitt mest nærgående.

Den russiske forfatteren Dostojevski berører det samme temaet i Brødrene Karamasov.

I boken går den filosofisk anlagte Ivan hardhendt til verks mot sin brors gudstro.

Ankepunktet hans er barns lidelse. Ingenting i kristen teologi kan i hans øyne gjøre opp for lidelsen som er påført barn, enten det er straff, tilgivelse, oppstandelse eller en forklaring. Ivan avslutter «fortvilelsens trosbekjennelse» med å si: «For øvrig er prisen for harmoni for høy: vi har ikke råd til å betale så mye (barns lidelse) for inngangsbilletten. Og derfor skynder jeg meg å sende billetten i retur … Det er ikke det at jeg ikke godtar Gud. Jeg bare – med all mulig respekt – sender ham billetten i retur.»

Ivan er ikke den eneste som har sendt billetten i retur. Etter 1944 har mange gjort det. Det kristne alternativet har ikke visst råd for det ondes ytring anno 1944.

Før kunne kristendommen skilte med en billett mange ville ha, men som få trodde de kom til å få. Nå vil få ha billetten, og noen sender den i retur. Auschwitz’ lidelser er ikke den eneste grunnen. Da Otto Dov Kulka kom til Auschwitz som tiåring, ble han plassert i «familieleiren» sammen med sin familie. De fikk være der i seks måneder. I denne perioden levde familiene tilsynelatende normale liv. Barna gikk på skole. De lærte seg musikk. Om kveldene framførte de skuespill, noen ganger med Josef Mengele til stede.

Kulkas gruppe framførte et skuespill som kaltes «Jordisk Auschwitz – himmelsk Auschwitz». Det kom som en overraskelse på alle at himmelen også hadde et Auschwitz med vilkårlig utvelgelse (jfr.

Augustin, Luther og Calvin) og krematorier (jfr. Augustin, Luther og Calvin).

Denne kjensgjerningen i kristen teologi har det ikke vært lett å endre, men det er heller ikke lett å løpe fra den. Er det slik at Gud setter i scene noe som ligner Auschwitz, bare verre? Kommer lidelse aldri til å ta slutt?

Den ikke-troende filosofen Nietzsche,

TEOLOGI

som ble født i 1844, så dette som kristendommens svakeste punkt: Den som skal frelses, må gi avkall på medlidenhet. I en av sine bøker skriver Nietzsche om Tertullian i urkirken, som jubler når de fortapte kastes i ilden. Han nevner Thomas Aquinas, den gjeveste av alle katolske teologer, som sier at de frelstes glede blir intensivert av synet av de fortaptes lidelse. Han svipper innom Dante i renessansens gullalder. Over helvetets port står det skrevet: «Også meg skapte den evige kjærlighet.»

Etter Holocaust har Giorgio Agamben omskrevet Nietzsches forestilling om at alt gjentar seg. En ånd kommer på besøk til en av de overlevende fra Auschwitz og spør:

«Vil du ha Auschwitz tilbake, om og om igjen, utallige ganger; vil du ha hvert øyeblikk, hver detalj gjentatt om og om igjen gjennom hele evigheten, om og om igjen i nøyaktig den samme rekkefølge som første gang? Denne enkle omformuleringen av eksperimentet er tilstrekkelig til å tilbakevise det hinsides enhver tvil. Det ekskluderer selve tanken» (Agamben, Remnants of Auschwitz, 99).

Hvis vi tar dette med oss etter 1944, er den teologiske gevinsten betydelig. Auschwitz gjør nødvendig grovarbeid overfor kristen teologi. Forestillingen om en Gud som brenner mennesker levende og aldri lar ilden slokne, er verre enn Auschwitz. Utryddelsesleirene gjør den utilsiktede tjeneste at det blir utenkelig å holde liv i et slikt skrekkscenario. Vi kunne si noe av dette etter 1844, og noe ble sagt. Men veien til målet er lengre, og resonnementet mer innfløkt. Vi kan si det enklere og mer tydelig etter 1944. Etter Auschwitz har forestillingen om helvete gått tom for teologisk bærekraft.

Hvorfor grep ikke Gud inn?

Hvor går grensene for guddommelig ikkeinngripen?

2) «Ved Auschwitz viste djevelen ansiktet som tidligere litteratur bare hadde hatt en vag anelse om.»

Susan Neiman, en av filosofene som i dag er opptatt av det ondes problem, sier dette (Evil in Modern Thought, 280). Hun har selvsagt rett. Det var djevelen som viste sitt ansikt. Djevelen var gått ut på dato i mye av verdens teologiske og filosofiske systemer.

Men der stod Satan, lys levende, midt i historiens mest avanserte kultur. Joachim Fest, forfatter av en av de mest grundige bøkene om Hitler, skrev også en bok om sin far. Faren var en mann av få ord, men en dag snakket han «om den største villfarelsen han og hans venner hadde falt for. De hadde trodd altfor reservasjonsløst

«Etter Auschwitz har forestillingen om helvete gått tom for teologisk bærekraft», skriver Sigve Tonstad i artikkelen om hvilke svar teologien kan gi på spørsmålet om lidelsen i verden. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

på fornuften, på Goethe, Kant, Mozart og hele tradisjonen som fulgte med. Helt til 1932 hadde han stolt på at denne tradisjonen var bevis nok for at en primitiv gangster som Hitler aldri kunne komme til makten i Tyskland» (Fest, Not I, 359). Forsøk på å lage en fornuftsmessig respektabel forestilling om verden gjorde kanskje noe for respektabiliteten, men resultatet passet ikke med virkeligheten. John Silber sier om Immanuel Kant, den største moralfilosofen gjennom alle tider, at Kant ikke kunne forestille seg muligheten av det demoniske; at det onde som viste seg i Auschwitz, er ondskap som «langt overgår de begrepsmessige begrensningene i Kants teori» (Silber, Kant at Auschwitz, 194).

Hva er dette? 1944 har gjenreist en bibelsk forestilling om det ondes vesen.

Det har på den ene siden sendt helvetet «til helvete», for å si det brutalt, men det har samtidig rehabilitert «denne verdens fyrste» (Joh 12,31) og gjort ham til berettiget tema for forståelsen av virkeligheten. Er ikke dette et massivt bidrag til tidsaktuell teologi?

3) Vi kommer nå til 1944 og Lammet «som ble drept med vold fra verdens grunnvoll ble lagt» (Åp 13,8).

Vårt utvalgte årstall, med 250 000 ungarske jøder på vei til Auschwitz bare i tidsrommet mai-juli, gjør troen på helvete uaktuell og troen på Satan høyst aktuell. Men det løser ikke det største tankekorset. Som få ting i historien aktualiserer 1944 spørsmålet om Guds tilsynelatende fravær. Hvorfor grep ikke Gud inn? Hvor går grensene for guddommelig ikke-inngripen? Hvorfor er himmelen så taus? Her bør tanken skynde seg langsomt. Våre ord må være få. Men ingen tekst i Bibelen er for dette spørsmålet mer aktuell enn Johannes åpenbaring. I den boken ser vi en krise i det himmelske råd nettopp på grunn av Guds kontra-intuitive handlemåte (Åp 5,1-3). Ingen skjønner noe som helst. Under det femte segl spør voldsofre Gud rett ut hvor lenge han har tenkt å holde gående en handlemåte som ikke synes å ta rettferdighet på alvor (Åp 6,9-11). Ingen «i himmelen, på jorden eller under jorden» har det som skal til for å åpne boken som er forseglet med syv segl – boken om virkeligheten.

Midt i denne krisen finner man likevel én. Lammet «som ble drept med vold», har det som skal til for å ta boken og

23

TEOLOGI

bryte seglene på den (Åp 5,6). Lammet er den som gjør rede for Guds handlemåte i verden. Det er misforhold mellom problem og den forventede løsning, men Lammet er løsningen. Senere får vi vite at Lammet «ble drept med vold fra verdens grunnvoll ble lagt» (13,8). Det stikker dypt; det går helt ned til teologiens grunnfjell. Ble Lammet «drept med vold fra verdens grunnvoll ble lagt» i den forstand at det helt fra begynnelsen var kjent for Gud hva Satan hadde fore? (jfr. Joh 8,44). Ble Lammet «drept med vold fra verdens grunnvoll ble lagt» i den forstand at Guds givende og selvoppgivende sinnelag er best beskrevet på denne måten?

Få ting i teologien tåler trykket fra 1944. Få temaer blir igjen etter kriteriet at «intet utsagn, teologisk eller av andre slag, bør settes fram som ikke ville være trover-

24

dig i nærvær av de brennende barna.» 1944 siler kravstort temaene som blir igjen. Det ene av de få ting som blir igjen, er «Lammet som ble drept med vold fra verdens grunnvoll ble lagt».

Arne Garborg skrev i 1899 en bok under tittelen Den burtkomne faderen. Boken begynner slik: «Jeg hadde levd som den fortapte sønn, og var som ham kommet i nød. Men da jeg, som ham, søkte hjem igjen, var Faderen borte.» I Garborgs tilfelle var dette bokstavelig sant. Garborgs far var borte da sønnen kom hjem: Han hadde tatt sitt liv, i stor grad på grunn av kristendommens gudsbilde og forestillingen om helvete. Men forestillingen om den bortkomne faderen gjelder mange, og den gjelder med ny tyngde etter 1944. Jeg har i min bok God of Sense and Traditions of Non-Sense tatt opp spørsmålet om teologi

og (advent)tro etter 1944. Årstallet er ikke hentet ut av luften. Det er for meg som et verdig supplement til 1844. Har vår menighet og vårt fellesskap noe å tilby for mennesket som kommer hjem og oppdager at faderen er borte?

Her er min Quiz nok en gang: 5. Syvendedags-adventister gjør rett i å ha 1844 som en sentral del av sin forkynnelse.

6. SDA bør tone ned 1844.

7. 1944 bør i større grad enn tidligere bli en del av SDA-forkynnelsen.

8. Ingen av svarene __________ 1 John Bicknell, America 1844: Religious Fervor, Westward Expansion, and the Presidential Election That Transformed the Nation (Chicago: Chicago Review Press, 2015).

ÅRSMØTE NND

Årsmøte i Adventistkirken Nordnorsk distrikt

Årets årsmøte blir i Harstad 1-2. juni. På fredag kveld er møtet i Adventistkirken i Harstad og på sabbaten blir alle møtene i Medkila kirka (Baptistkirken).

Vi får besøk av Victor Marley, leder for Adventistkirken i Norge og Simon Martin. Simon Martin arbeider i Adventistkirkens transeuropeiske divisjon med ansvar for veiledning av pastorer og menighetsledere i Norge, Sverige og Danmark. Det blir også eget program på for barn og tenåringer ved Gry Beate Marley, Melissa Myklebust og deres medarbeidere i SABU/Adventistkirkens barne- og ungdomsavdeling.

Gjennom årsmøtet vil vi som medlemmer og menigheter bli utfordret til å være engasjert i tjeneste for andre og gjennom det gjøre Gud kjent i ord og gjerninger.

Program Fredag 1. juni – Adventistkirken i Harstad 18.00: Kveldsmat 19.00:

Andakt og aktiviteter for de eldre barna og tenåringene v/ SABU

19.00:

Kveldsmøte: «Et liv som gjør Gud kjent, del I» (Simon Martin)

Sabbaten 2. juni – Medkila kirke (Baptistkirken) 10.00: Bibeltime for barna 10.00:

Bibeltime for tenåringer

10.00:

Bibeltime v/ Simon Martin

11.30

Gudstjeneste: «Alle engasjert» (Victor Marley). Felles åpning.

Når talen begynner: aktiviteter for barn og tenåringer.

Ca 13.00: Middag 15.00:

Ettermiddagsmøte (mer detaljer kommer)

16.00:

Ettermiddagsmøte: «Et liv som gjør Gud kjent, del II» (Victor Marley og Simon Martin)

17.45:

Kveldsmat

19.00:

Kveldsmøte: «Et liv som gjør Gud kjent, del III» (Simon Martin)

Måltider Middag: 90,-. Kvelds: 60,-. Alle tre måltider: 175,-. Barn halv pris. Det vil være til stor hjelp i planleggingen om man bestiller mat på forhånd, men ingen skal gå sultne hjem. Giro for betaling vil være tilgjengelig.

Spørsmål og matbestilling Tom Angelsen telefon 465 41322 eller e-post: tom.angelsen@adventist.no

25

BØNNESEMINARET

Bønn til min kjære Gud sannhet. Fordi det er hans sannhet, som er virkeligheten. Og mine følelser gjenspeiler ikke alltid virkeligheten.

Gud er alltid nær. Det var så godt for mitt eget bønneliv, da det gikk opp for meg. Nå trengte jeg ikke å finne Gud eller kjempe meg fram til Gud når jeg gikk ned i stuen om morgenen for å holde andakt.

For Gud var allerede der. Stuen var full av hans og englenes tilstedeværelse. Han hadde gledet seg til jeg kom. Og han var allerede klar til å fylle meg før jeg begynte en ny dag. Og likevel…

De trette dagene dukket selvfølgelig fortsatt opp, eller jeg opplevde øyeblikk der jeg ikke kunne finne ordene. Og hva så?

Skulle det forhindre meg i å ha god kontakt med Gud? Nei, jeg bare fortalte ham alt. At jeg gjerne ville være hos ham, men ikke klarte å finne ordene. Jeg ønsket bare at han skulle holde fast i meg. Og så var vi sammen uten ord.

Foto: iStock/Sasiistock

Av Line Nielsen

Gud åpenbarer seg Hvis Gud ikke åpenbarte seg for oss, ville det ikke være noen mening i å be. Da ville det ikke vært noen kontakt, og bønn ville bare eksistere i våre sinn, eller kanskje som et vakkert ritual vi kunne framføre for hverandre.

Men Gud er en Gud som åpenbarer seg for mennesker. Han skapte oss og har en interesse i å være sammen med oss. Syndefallet har ikke endret det.

Derfor når mine bønner fram til Gud, endog før jeg har bedt dem. Gud lytter og er klar til å ta imot meg før jeg har formulert noen bønn. Det er utrolig. Og det er et veldig sterkt fundament for bønn.

Gud er nær For noen år siden stilte jeg meg selv spørsmålet: Hvorfor føler jeg det noen ganger slik at bønnene mine ikke når taket,

26

og at Gud er langt borte? Bare ved å stille spørsmålet innså jeg at mine følelser ikke gjenspeiler sannheten om Gud. Gud er like nær meg slike dager, som på de dagene da bønnene flyter ut av meg, og jeg lett finner ordene. Dager da bibeltekstene umiddelbart gir mening, dager når jeg er opplagt og suger til meg ordet som en liten svamp.

Gud er også nær de dagene jeg er sliten, ikke finner ordene og da ingen ting trenger inn.

Guds fulle rustning, som vi leser om i Efeserne 6,10-20, inneholder en rustningsdel som vil beskytte oss mot disse følelsene.

Det er sannhetens belte, som vi må ha rundt livet (v. 14). I den jødiske tankegangen finner vi at man omtaler tarmene som sentrum for følelser. Det gir god mening.

Vi kan ha sommerfugler i magen, løs mage fordi vi er nervøse, eller en knute i magen.

Tarmene våre reagerer klart på følelser. Og Gud gir oss sannheten som en beskyttelse av våre følelser. Vi kan be Gud om at våre følelser alltid må korrigeres av hans

Å la Gud være Gud Mange ting blir faktisk lettere når vi lar Gud være Gud. Han som åpenbarer seg og tar kontakt med oss mennesker. For Gud er en som tar ansvar i vårt forhold. Det er ikke jeg som skal finne opp alt. Det er ikke mine bønner som gjør forskjellen – det er Guds tilstedeværelse og Guds velsignelse som nærer min sjel og løfter mitt hjerte.

Jeg elsker å tenke på Jesus, som stod opp tidlig hver morgen og gikk ut for å være sammen med sin far (Mark 1,35). Og der delte de alt. Men det var først og fremst møtet som var viktig. Daniel ba tre ganger om dagen, uansett hva som skjedde. Han gjorde det for å være sammen med Gud. Ikke for å fortelle ham om livets kriser, Gud visste om dem på forhånd. Det står om Daniel at da han hørte om brevet om å tilbe Kong Dareios og trusselen om løvehulen, dersom han ikke tilbad kongen, «falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort» (Dan 6,11). Han lovpriste Gud. For Daniel hadde full tillit til Gud, og visste at han var

BØNNESEMINARET

Fra Guds perspektiv Å se ting fra Guds perspektiv har gjort en stor forskjell i mitt bønneliv. Livet blir annerledes når jeg tror at han kontrollerer det jeg selv ikke kan overskue. Jeg slipper også lettere mine synder hvis jeg løper rett til hans favn når jeg falt – fordi jeg vet at Far elsker meg – enn om jeg først må gjøre meg litt bedre. (Det fungerer ikke i det hele tatt!) Og med hans perspektiv fylles mitt bønneliv med lovprisning.

Jeg priser ham fordi han er Gud. Fordi han har kontroll. Fordi han har en plan.

Fordi han elsker meg. Fordi han tilgir meg.

Fordi han bruker meg. Ja, det er ingen ende på alt jeg priser ham for.

Her kommer hans ord meg til hjelp igjen, fordi jeg kan be hans egne løfter.

Dette er ting han selv har sagt og lovet, og når jeg stanser opp ved det og takker ham for å være slik, ja, da fryder jeg meg. Glad og tilfreds reiser jeg meg fra bønnen som har blitt fylt med hans perspektiv.

Vandring med ham For meg begynte vandringen med Gud for mange år siden. Ting har utviklet seg og endret seg underveis. Det er min bønn at «han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3,30).

Tillit utvikles med tiden. Vi ser hans perspektiv klarere jo bedre blir vi kjent med ham. Og det stanser ikke med det. Paulus forteller oss at når vi ser på Jesus og overgir oss til ham, arbeider Ånden i oss og forvandler oss «fra herlighet til herlighet». Og selv om kroppen vår forfallert, «blir vårt indre menneske fornyet dag for dag» når vi er sammen med Jesus (2 Kor 3,18; 4,16).

Bønn er ikke en kunst vi er født med.

Det er noe vi lærer. Disiplene ba Jesus om å lære dem å be (Luk 11,1). Det var etter at de hadde hørt Jesus be. Han ba annerledes enn de bønner de var vant til å høre. De kunne virkelig høre at Jesus kjente ham som han ba til. Hans bønn var så enkel, tillitsfull og direkte.

I fortellingen om Gud som kaller på Samuel, skjønte ikke gutten at det var Gud som talte. «Samuel kjente ennå ikke

Herren, for Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham» (1 Sam 3,7).

Det tar tid å bli kjent med Gud, men i bønnefellesskapet vil Gud åpenbare seg for oss og lære oss å be, både å tale i bønn og å lytte i bønn. Faktisk er vi noen ganger offer for den misforståelsen at det er vi som må vite hva vi skal be om. Og ærlig talt kan det være ganske vanskelig når vi ikke vet hverken ut eller inn i en gitt situasjon. Men faktisk gjelder det for alle bønner: «På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje» (Rom 8,26.27). Det er klokt å be Gud om Åndens veiledning i hva vi skal be om.

Vekst i bønn Det der er bare så spennende! Det er fantastisk å overgi vårt bønneliv til Gud og la ham inspirere oss til det vi skal be om. Jeg liker å gå på tur. Da spør jeg ofte Gud hva han vil snakke om.

Jeg elsker ordene fra Ord 4,18: «De rettferdiges sti er som morgenlyset, som stadig vokser til dagen kommer.» Gud er lys, og jo mer vi tar imot av hans åpenbaring av seg selv, desto mer lys vil det være i våre hverdager. Og i vårt bønneliv.

Jeg opplever at Gud utfordrer meg i mine bønner. Det har for det meste dreid seg om vitnetjeneste for andre mennesker.

Og han fører meg stadig lengre enn det jeg hadde forestilt meg fra starten. Jeg må noen ganger slutte og spørre: «Gud er dette deg, eller er bare mine tanker?» Eller: «Gud, mener du virkelig at jeg skal gjøre dette?» Og med tiden til hjelp gjør han det klart at det er nettopp det han vil. Jeg lærer å kjenne hans stemme bedre, og jeg lytter mer oppmerksomt på ham i min bønn.

Kjære søsken. Forestill dere hva det fra Guds perspektiv betyr at det blir lysere og lysere, til dagen er på sitt høyeste. Tenk på Moses som måtte skjule sitt lysende ansikt da han hadde vært hos Gud (2 Mos 34,35).

Det beste ligger fremdeles foran oss. Overgi ditt bønneliv til Gud, og la han vokte deg!

Line Nielsen elsker å dele Jesus og sine erfaringer med ham. Hun har skrevet boken Elsket av Ham fordi hun ble klar over hva det gjør for oss når vi hviler i hans kjærlighet. Senere har hun laget nettsiden www.elsketafham.dk, hvor hun publiserer en ny andakt daglig.

Line er redaktør av det danske Adventnyt og er aktiv i sin lokale menighet i Nyborg. Hun er gift med Jan, og sammen liker de fjellene i Norge og Sveits. Hun jobber som konsulent i Odense kommune i en avdeling som heter Effekt og analyse.

I august vil Line tale under Bønneseminaret på Halvorsbøle med temaet: «Bønn med Gud i fokus». Det blir tre møter: Bønn – å ta imot. Bønn – å gi. Bønn – når livet er vanskelig.

Bønn med Gud i fokus er temaet for Lines tre møter på Bønneseminaret. På en personlig måte forteller hun om bønn sammen med Gud, om hans konkrete veiledning, kallet til tjeneste for ham og forbønn. Hun kjenner Gud, som Gud, som elsker oss høyt, og er enda mer interessert i å åpenbare seg for oss enn vi er i å finne ham. Han er en Gud som lærer oss å be, og Line opplever igjen og igjen Guds svar gjennom Bibelens ord. Hun brenner for å dele Gud med andre og har gjennom bønn opplevd hvordan han har veiledet henne i tjenesten for andre.

De tre møtene har overskriftene Bønnemottak, Bønnevirksomhet og Bønn – når livet er vanskelig. Hun forklarer grunnlaget i Skriften, kombinert med erfaringer fra hennes eget liv – for å inspirere til bønnens liv.

Foto: Jan Nielsen/ADAMS

Gud, og ville ta ansvar og handle slik han mente var riktig.

Lovprisning. Alltid. Ja, selvfølgelig må vi gi Gud alle våre utfordringer, bekymringer og vanskeligheter. Overgi dem. Gi slipp på dem. Og så forholde oss til dem fra Guds perspektiv.

27

NYHETER

Vi minnes Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Johannes 5,24

Elin Klaussen døde på Mosserød-

Dagmar Karoline Johansen,

Harstad menighet, døde den 28. januar. Hun var født den 5. mai 1923, og nærmet seg altså 95 år. En fallulykke senhøsten 2017 reduserte henne noe, og hun døde etter et kort sykeleie.

Hun var klar helt til det siste og beredt til å dø. Hun ble døpt av Terje Bjerka i 1977, og har siden da vært et trofast medlem i Harstad menighet.

Hun bodde i Vasskardet på Andørja, og hadde ikke så ofte anledning til å komme til kirke, men hun levde sin kristentro i lokalmiljøet og var et godt eksempel og en flott representant for adventbudskapet, noe frammøtet ved bisettelsen var en god bekreftelse på.

Hun ble bisatt fra krematoriet ved Trondenes kirke den 5. februar, hvor hennes nære familie hedret minnet om en god mor og uttrykte takknemlighet for hennes forkynnelse gjennom både ord og væremåte. I takknemlighet lyser også vi fred over hennes gode minne.

Reidar Olsen

28

Johanne Klinge, Betel menig-

het, døde den 29. november 2017 på Kråkstadtunet sykehjem, hvor hun hadde bodd det siste året. Hun ble født i 1923 som den ene av to tvillingsøstre, og vokste opp på Hurumlandet. Etter at hun ble gift, bodde hun i Møllerenga på Langhus sammen med mann og to barn. Som godt voksen kom hun i kontakt med adventbudskapet, og ble døpt av Paul Frivold i 1960 og tatt opp i Betel i Oslo. Det var ikke så ofte hun hadde anledning til å komme til menighetens møter, men hun satte desto mer pris på besøk. Særlig likte hun de gangene ungdommer fra Betel kom og hadde møter hjemme hos henne sabbats ettermiddag. Hun var full av takknemlighet, og fulgte godt med og var interessert i det som rørte seg i vårt kirkesamfunn, og Adventnytt var alltid innen rekkevidde. I desember 2016 kom både hun og mannen midlertidig på sykehjem, og etter at mannen døde, fikk hun fast plass på Kråkstadtunet, hvor hun bodde til hun døde.

Begravelsen fant sted fra Ski middelalderkirke den 12. desember. Vi lyser fred over hennes gode minne.

Reidar Olsen

hjemmet i Sandefjord den den 18. februar, nær 94 år gammel. Hun ble født som nummer seks i en søskenflokk på ni i familien Hammer i Breivika på Hadseløya. Hun hadde en god oppvekst i enkle kår, og lærte tidlig å ta tak og bidra til fellesskapet.

Hun var interessert i andre menneskers ve og vel, og tidlig i voksen alder fikk hun jobb på Skogli på Lillehammer.

Der kom hun inn i et godt adventistmiljø, og hun tok dåp og har siden vært godt forankret i adventistfellesskapet. I 1950 ble hun gift med Melkior Klaussen, som hun traff på Ekebyhom i Sverige. Sammen reiste de til Helderberg College i Sør-Afrika, hvor Melkior fullførte teologisk utdannelse.

Det ble begynnelsen på et 20 år langt Afrika-opphold. Deres tre barn, Bjørn, Willy og Marylyn, ble alle født i Afrika. Etter årene i Afrika fulgte tjeneste i Adventistkirken i Norge. Elin var alltid engasjert og aktiv i menighetsarbeidet, i tillegg til at hun tok utdannelse og jobbet ved sykehus og sykehjem på de forskjellige steder hvor de hadde sin bopel. Det ble, som vi skjønner, en omflakkende tilværelse, med 45 bosteder i Afrika og Norge før hun og Melkor kom til Mosserødhjemmet, der de bodde de siste tre og et halvt årene.

Melkior døde sist sommer, og Elins helse skrantet noe det siste, og hun sovnet stille inn, mett av dager. Hennes familie minnes henne i kjærlighet som en som alltid hadde tid for dem og var villig til å gjøre noe for dem til enhver tid. Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Sandefjord den 2. mars. Et rikt og aktivt liv er over, og vi lyser fred over et kjært minne.

Reidar Olsen

Vi gratulerer!

Kari Lisle, Ulsrud menighet, sovnet

stille inn i troen på sin frelser den 6. mars, 87 år gammel. Hun ble født i Oslo 30. september 1930. Hennes mor Karethe Grave ble adventist og medlem av Betel menighet i 1935, og fra den tiden var menigheten en viktig del av Karis liv. Hun ble selv døpt av pastor Johan A. Tillgren den 15. juni 1946 i Betel. I 1949 tok hun eksamen artium, var ferdig sykepleier i 1953 og ble operasjonssykepleier i 1954. Hennes arbeidsplass var da Aker sykehus.

I flere perioder var hun ferievikar ved Kurbadet i Oslo og Mosserødhjemmet i Sandefjord. Hun giftet seg med Tor Lisle i 1955, og de fikk tre sønner, Per Eystein, Tor Kjetil og Geir Olav.

Adventistkirkens stevner og treff, menighetsplanting på Tøyen på 1970-tallet og kirkebygging på Ulsrud på 1980-tallet samt tiden som ansatt i regnskapsavdelingen sammen med sin ektefelle ved Adventistkirkens Transeuropeiske divisjonskontor i St. Albans i England (1991-1997), preget hennes liv. Tidlig på 1960-tallet tok Kari regnskapsutdanning og startet regnskapskontor sammen med Tor. Hun jobbet med regnskap til hun var 69 år i 1999. I 1984 ble hun regnskapsmedarbeider og senere assisterende kasserer i Adventistkirkens Vestnordiske union (Norge og Danmark). Kari vil bli husket som et særdeles trofast medlem av Adventistkirken, ikke bare som en dyktig ansatt, men også som frivillig medarbeider med betydelig innsats i lokalmenigheten. Den nærmeste familie vil savne henne dypt og huske henne som en kjærlig og omsorgsfull ektefelle, mor, svigermor, bestemor og oldemor.

Hennes gjestfrihet og gavmildhet kom ofte tydelig til uttrykk også utover familiens egne rekker. Bisettelsen fant sted den 15. mars i Adventistkirken Ulsrud, hvor undertegnede forrettet og minnet om Bibelens løfter angående en oppstandelse og gjenforening.

Kari etterlater seg ektefelle Tor, sønnene Per Eystein, Tor Kjetil og Geir Olav med ektefeller, ni barnebarn og ett oldebarn. Vi lyser fred over Kari Lisles gode minne.

David Havstein

95 år

Ruth Marion Sandegren Halden menighet, 4. juni Aslaug Kristine Danielsen Harstad menighet, 15. juni

90 år

Øivind Robert Holanger Mandal menighet, 20. mai Kirsten Aslaug Johansen Oslo, Betel menighet, 15. juni

85 år

Arne Hole Mjøndalen menighet, 21. mai Ragnhild L. Nymo Mørch Oslo, Betel menighet, 5. juni

80 år

Oddlaug Åsnes Sandnes menighet, 24. mai John Anders Kristoffersen Larvik menighet, 26. mai Magnhild Lindstad Harstad menighet, 9. juni Ruth Solveig Mysen Mysen menighet, 18. juni

75 år

Mai Synøve Scott Erenius Tønsberg menighet, 23. mai Per Mattias Josdal Stavanger menighet, 27. mai Else Marie Halvorsen Distriktsmgh. ØND, 2. juni Anny Skogmo Hansen Haugesund menighet, 13. juni Evy Hazel Denton Oslo, Ulsrud menighet, 15. juni Lillian T. Irene Hansen Bø menighet, 19. juni

70 år

Eli Gunn Dehlsen Harstad menighet, 27. mai Svein Arve Brevik Trondheim menighet, 27. mai Sverre Henry Wold Oslo, Betel menighet, 28. mai Magnor Peder Hansen Tromsø menighet, 30. mai Svein Krekling Trondheim menighet, 2. juni Berit Margrethe Losvik Bergen menighet, 7. juni Turid Sagmo Namsos menighet, 8. juni Rolf Sten Johnsen Bjaanes Grenland menighet, 8. juni Knut Håkon Draget Sarpsborg menighet, 10. juni Leif Jørgen Gundersen Oslo, Ulsrud menighet, 11. juni Karin Annie Bergland Gjøvik menighet, 12. juni Kåre Vik Sauherad menighet, 13. juni Gudrun Mikalsen Wiik Tromsø menighet, 15. juni

Alf Ludvig Svendsen ble født

21. juli 1923 i Rygge kommune og vokste opp i en søskenflokk på fire I familien var verdier viktig. Spesielt for hans mor, som adventist, var det viktig å formidle dette videre, noe hun gjorde. Men på tross av det forlot Alf kirken i en alder av 14 år. Ikke før han var 37 år, skulle han komme tilbake til Guds menighet for å la seg døpe, 10. juni 1960. I mellomtiden hadde livet forandret seg mye.

Han møtte sin kommende kone, Marit, på fotballtreff i 1948. Etter en tids vennskap ble de to et par, men på tross av det, måtte Alf reise til sjøs i sitt arbeid. Han seilte på den sydlige halvkule i et år før han kom hjem og fridde til Marit. De ble gift 28. november 1953. Sammen fikk de tre barn, to sønner og en datter.

Som far elsket Alf sine barn, og som friluftsmann ble det en del av barnas mange minner – på ski, i båt og i speiderlaget. Alf var en engasjert arbeidsmann i industrien, og som reparatør i mange år, et engasjement både venner og menighet nøt godt av. Alf var kasserer i traktat- og misjonsarbeidet, speiderleder, menighetstjener, og han var en uskreven dugnadsgeneral.

Som 80-åring malte han kirkens spir, vasket tak, malte alle vinduene på Torderød skole og til sist malte han gjerder. Ikke før Alf var 92 år satte han, som aldri hadde eller ville ha sertifikat, fra seg sykkelen. I en alder av 93 la han siste steinkant i hagen.

Og etter kort tids sykeleie, med Kristus i hjertet, sovnet han stille inn 18. januar 2018, i full visshet om at han snart skulle stå opp og møte sin frelser sammen med sin kone Marit. Bisettelsen fant sted fra Moss Adventistkirke, forrettet av pastor Christian Arildsen, 26. januar 2018.

Vi lyser fred over Alf Svendsens gode minne!

Christian Arildsen

29

ANNONSE

Velkommen til årsmøte Vestnorsk distrikt Adventistkirken i Bergen 25. – 26. mai 2018

Hovedtaler i år er: Sigve Tonstad Sigve Tonstad skulle være godt kjent for de fleste.

Han har inntil nylig undervist i teologi ved Loma Linda University sør i California.

Mer informasjon om program for voksne, tenåringer og barn, påmeldingsdetaljer, priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som kommer til Adventistkirkene i VND fra uke 10.

Velkommen til et inspirerende årsmøte i Bergen.

Personlig SDA-kvinne 50+ ønsker kontakt med en snill og omtenksom mann. Helst i Østlandsområdet og i passende alder. Foto ønskes.

BM «Seriøse henv»

Seniorforeningens sommerstevne 17. – 22. juli 2018 Sommerstevnet i 2018. Etter flere stevner på Ringerike, blir neste års sommerstevne på Valdres Høyfjellshotell. Det ligger i noe av Norges vakreste natur i utkanten av Jotunheimen, 200 km nordvest for Oslo, og 350 km østover fra Bergen.

Hovedtaler blir Bjørgvin Snorrason fra Island. Han har i flere år bodd i Norge og vært rektor ved Tyrifjord videregående skole. Han er en skattet taler som alle skandinaver har lett for å forstå. Mer informasjon om programmet vil komme senere.

Stevneavgift for hele stevnet blir 4.300 kr pr. person på dobbeltrom, og 4.650 kr. for enkeltrom, alt inklusive.

Hotellet tilbyr også fri buss tur-retur hotellet fra Oslo og Gardermoen. Vennligst angi ved påmeldingen om du vil reise med denne bussen, eller om du selv sørger for transport.

Da hotellet har begrenset antall enerom, ber vi om at så mange som mulig bor sammen med en bekjent på dobbeltrom.

Påmelding snarest ved å sende et depositum på 500 kr pr. person til konto 3000.26.41867. De resterende 3.800 kr må være innbetalt innen 1. mai 2018.

For flere opplysninger, kontakt: Odd-Henrik Olsen tlf. 924 15 928 Email odd.henrik.olsen@adventist.no Richard Vagn Jensen tlf. 32 75 25 89 / 924 93 322 Email hrv.jensen@gmail.com

Hjertelig velkommen!

Husk å melde deg på i god tid, da det fort kan bli fulltegnet.

Hotellet har begrenset plass.

30

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e Adventnytt. All nd Se e! mi pre en får , inn til siden r til de bil og r ge nin teg t, gjerne dik . .no gry.haugen@adranorge Barnesiden leveres av ADRA Norge.

«Hei!» sier vi. Barna ser på dem som besø ker med store øyne. De fleste snur seg bort, altfor sjene rte til å se vår vei. Vi ser jo ikke ut som vi kommer derfr a. Barna synes helt sikkert at vi er veldig annerledes. Men kanskje vi er greie folk likevel?

HYTTA VED BANYANTREET I dag har jeg lyst til å ta deg med til en liten landsby i Myanmar. Landsbyen ligger bare et lite stykke fra veien, så det er ikke vanskelig å komme seg dit.

I landsbyen møter vi mange barn.

En av guttene begynner å leke en lek med noen pinner og steiner. De andre barna vil gjerne være med. Noen må løpe rundt og rundt. Det er varmt og slitsomt – men veldig morsomt!

Foto: Gry Haugen, ADRA Norge

yantreet. Hun har ene setter seg ned under ban Men så ser jeg at ei av jent mer. Jenta heter n hun er sliten og orker ikke lyst til å fortsette å leke, me år, forteller hun er seg ved siden av. Su er 11 Su, og en liten venninne sett at hun ikke ordet ska ass er hardt skadet, såp når jeg spør. Den ene foten økt å løpe! Foten Og nå har hun til og med fors ker å gå lenge om gangen. en farlig sykdom.

Su var liten jente og hadde til Su har vært skadet siden

Etter hvert slutter barna å vær e så alvorlige.

Først smiler de. Så ler vi høy t sammen.

Nå har Su hvilt seg litt og er straks tilbake i leken. De andre barna og storesøster Hnin, passer på at Su alltid er med når barna leker.

Nå har du blitt litt kjent med Su. Hun finnes på ordentlig i en liten landsby i Myanmar. ADRA hjelper søsteren hennes med utdannelse og en liten sybutikk, slik at den lille familien kan greie seg bedre fremover.

Myanmar er et land i Sørøst-Asia. Det tar ca. 13 timer å fly dit.

Tidligere het dette landet Burma. Det bor mange mennesker som er veldig fattige i Myanmar.

Venner kan være noen du kjenner. Men det er fint at det går an å få nye venner også!

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Plass til å vokse Av Victor Marley Jeg var i Lillehammer menighet ganske nylig. Der fikk jeg en varm velkomst, familien min fikk hjelp til å finne frem til sabbatskolen, temperaturen var god, folk smilte og det føltes som om solen utenfor, også skinte inne. Det var godt å komme til kirken. Menigheten hadde fungerende sabbatskoleklasser for alle aldergrupper, og det var mange som hadde møtt fram kl. 10 for å åpne Guds ord sammen. Barna som hadde begynt på skolen, fikk nye bibler i gave ved begynnelsen av gudstjenesten, og en av elevene leste skriftlesningen med innlevelse og tydelig stemme. Flott at det blir gjort litt stas på de unge i menigheten.

Under opplysningene fikk jeg vite om de forskjellige møtepunkter menigheten har: Speider, skole og mer.

Nå må jeg ikke gi inntrykk av en perfekt menighet. Den finnes ikke, fordi menigheten består av mennesker. Men jeg fikk inntrykk av en menighet som faktisk lykkes med å bygge relasjoner og felleskap, og jeg opplevde det som en velsignelse å være der. Det som skjedde etter gudstjenesten, forsterket inntrykket. Det var ikke noe spesielt. Det var bare det at nesten ingen hadde det travelt. En hel time etter at gudstjeneste var ferdig, var det fortsatt mange som sto eller satt sammen, pratet, smilte og hadde det fint.

Jesus ga mennesker plass til å vokse og utvikle seg. Når han aksepterte mennesker som de var, gjorde han det ikke for å godkjenne det de gjorde, men fordi han viste at det er nåden som frelser, rausheten som bygger opp, og kjærligheten som helbreder.

Guds godhet i den store striden er åpen-

Siden sist

bart i Jesus. Men så sier Jesus: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler» (Joh 13,35).

Vi er også kalt til å være en åpenbaring av Guds godhet gjennom den måten vi behandler hverandre. Noen vil nok si at dette må være sekundært til de tre englers budskap, men jeg ville heller si at dette er kjernen i de tre englers budskap.

Det er umulig å være adventist uten å være raus.

I slutten av mars var flere hundre av våre ungdommer aktivt med på Global Youth Day, en dag der millioner av adventistungdommer verden over fokuserer på å «være talen». Da er de ute og møter mennesker, gjør noe for andre og sprer glede. Gjennom det de er og det de gjør for andre, forteller de om Guds godhet.

Når vi viser kjærlighet til hverandre, blir felleskapet i menigheten selve talen. Da roper vi ut, med alt vi har, sammen med de tre englene, budskapet om en Gud som skaper og frelser, som beseirer det som undertrykker og skaper urettferdighet, og som har frigjort hver av oss til å kunne velge Jesus og hans bud.

Dette er lettere sagt enn gjort, til tross for ungdommenes eksempel. Vi adventister er idealister. Vi strekker oss mot sannheten, og ønsker å være trofast mot det som er rett. Men idet vi strekker oss med gode

intensjoner, må vi passe på at vi ikke skyver andre bort. Vi må ikke glemme det vi leser i Generalkonferensens statistikker om at de fleste som forlater menigheten, gjør det enten på grunn av konflikt, mangel på vennskap, eller for lite plass til å utvikle seg som menneske og som kristen.

Når mennesker i utvikling får for liten plass, og vi er alle under utvikling, når det føles som om man ikke kan stille spørsmål eller det ikke er rom for tvil, når det føles som om man ikke kan innrømme at man sliter, da blir reaksjonen ofte at vi setter opp en fasade eller tar på en maske, som gjør at ekte felleskap blir umulig og evnen til å vise sannheten om Guds godhet blir svekket.

På forsiden av Adventnytt står det tre verdiord som vi vil skal kjennetegne våre menighetsfellskap. Et av dem er raushet.

En som hadde hatt en dårlig erfaring med menigheten, spurte meg om det var mulig å være både raus og adventist. Jeg vil foreslå at det er umulig å være adventist uten å være raus. For vi skal kalle mennesker til et forhold til en raus Gud som skaper og som frelser, som har beseiret systemer som ikke er rause fordi de undertrykker og utnytter, og som gir mennesker ufortjent frihet til å velge Jesus og hans bud (Åp 14, 6-12).

Den som er tilgitt mye, viser stor kjærlighet! (Lukas 7,47).

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.