Adventnytt 2024 05

Sauene som ikke ble borte

Endetiden og fikentreet

Tenk om ALLE elementene i gudstjenesten var spennende for ALLE? Også barna! Side 24

I skremmende tider er det ofte høysesong for apoka­lyptiske undergangs­ scenarier. Side 26

Adventnytt

Sex var temaet på årets helsekongress

Nr. 5-2024

2

Innhold

Adventnytt 5-2024

TROFASTHET

Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

Side 5

|

RAUSHET

|

SAMFUNNSANSVAR

3

Ingen vei tilbake, eller...?

ANSVARLIG REDAKTØR

4

Aktivitetskalender

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

5

Hva sa du, Gud?

REDAKTØR

6

Nyheter

10

Kirke i et flerkulturelt samfunn

11

En liten sangbok med litt SDA-historie

12

ADRA

14

Hope Channel medieplattform 2024

15

TVS-kontakten

20

Sex var temaet på helsekongressen

22

Refleksjoner etter SAHAs helsekongress

23

«Grenser som skaper positiv seksualitet»

24

Sauene som ikke ble borte

25

Ny norsk bibel lansert og tilgjengelig

26

Endetiden og fikentreet

27

Vi gratulerer

28

Vi minnes

31

Barnesiden

32

Siden sist

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström

Side 9

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

Side 25

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

FORSIDEN Daniel Duda på konferansen «Sunn seksualitet i et kristent perspektiv» Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

www.adventist.no

Månedens tekst Jeg øser vann over det tørste og bekker over det tørre. Jeg øser min Ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere.

De skal spire fram som siv i vann, som popler ved bekkefar.

(Jes 44,3–4)

Leder

Adventnytt 5-2024

3

INGEN VEI TILBAKE, ELLER …?

I

DET E INGEN VEI TE’BAKE

Visst e det vanskelege tider Visst e det lett å gå seg bort Skremmande nye, blanke sider I mårå komme altfor fort Så lyg ikkje te oss om igår Gjør’kje tyrannar om te heltar Gjør ikkje vinter om te vår Det vil ta tid før isen smeltar Det e ingen vei te’bake Dagen e ny, dagen e vår Det e ingen vei te’bake Når i mårå komme e i dag blitt i går…

Me har med oss i går Når me møte i dag Møkje visdom, månge sår Månge svik og nederlag Så lokk oss ikkje te’bake Me kan’kje svømma mot strømmen

til Jesus som var de første vitnene, og fra dem som tok vare på håpet etter at de først hadde bommet stygt i 1844.

Det er ingen vei tilbake til de periodene i vår menighets, eller vår personlige historie, som fremstår som åndelige høyde­ punkter. Nå er det fremtiden som gjelder.

I påsken snakket jeg med en pastor­ kollega fra en annen kristen menighet i Hønefoss. Han uttrykte sorg over at mange tidligere aktive og sentrale medlemmer i menigheten hadde trukket seg tilbake etter covid-pandemien. Mange hadde rett og slett forsvunnet fra menigheten. Heldigvis kunne han fortelle at de i stedet hadde fått flere nye medlemmer som med begeistring tok imot evangeliet.

Dessverre må vi nok erkjenne at det er et bilde vi også kjenner igjen. Ikke nødven­ digvis bare etter covid-perioden. Men litt etter litt har venner og trossøsken vi satte pris på, bare blitt borte. Hytta er blitt vikti­ gere enn menigheten. Fellesskapet og det sosiale livet har tatt andre retninger. For noen er det rett og slett Jesus som er blitt borte. Hverdagen er blitt full av andre ting.

Noen ganger kan nostalgien fra stevner og hyggelige tider i menigheten vekkes når man hører en sang eller møter gamle venner. Men det er ingen vei tilbake i nostalgien. Fortiden kommer ikke tilbake.

Det er nå det gjelder. Det er valgene du tar i dag som setter kursen for fremtiden. En fremtid med Jesus.

Det er ingen vei tilbake til det som var.

Men heldigvis er det veier tilbake til Jesus – og til menigheten. Det har jeg lyst til å minne om. Kanskje du også vil minne deg selv, eller noen du savner fra menigheten om det? Det er alltid en vei tilbake til Jesus!

Der igår har øvetaket Forsvinne framtidsdrømmen Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.

ATLE HAUGEN

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

påsken fikk mange med seg TV-opptaket fra feiringen av Bjørn Eidsvågs 70-årsdag.

Selv var jeg så heldig å få være til stede på konserten i Oslo Spektrum da han ble feiret. Det ble et nostalgisk tilbakeblikk på sanger og artister som har dukket opp i livet siden 70-tallet.

Eidsvåg kan man mene mye om, men sangene hans har i en sjelden grad nådd inn i hjertene til mange og betydd noe i viktige faser i livet. Sanger som Eg ser, Kyrie, Ein fin liten blome, Føtter på fjell og mange flere, har blitt sunget i begravelser, til guds­ tjenester og rundt leirbålet og har funnet veien inn i salmebøkene – også vår egen.

Slike nostalgiske øyeblikk tar oss til­ bake i tid og bidrar til å minne oss om hvem vi er og hva som har gjort oss til den vi er.

Tittelen på samlingen i Spektrum var tatt fra en av Eidsvågs sanger som jeg stadig har kommet tilbake til: Det er ingen vei tilbake. Den vekker oss fra fristelsen til å fortape oss i det som var og minner oss om at vi har noe å gjøre nå.

Som dere som lesere av Adventnytt har lagt merke til, har jeg satt pris på samar­ beidet med Trygve Andersen om artikler med små glimt fra vår menighets historie.

Vi har godt av å bli minnet om hvor vi kommer fra. Vi trenger å se at det var opp og nedturer da som nå. At mennesker nedla et stort arbeid, men også at noen knakk sammen underveis og mistet grepet på troen. Som Eidsvåg sier, vi skal ikke lyve om fortiden, ikke skape glansbilder av noe som slett ikke var det. Serien MAKTA, om Arbeiderpartiets historie på 70- og 80-tallet, avslørte mye av det som foregikk bak kulis­ sene i politikken den gang. Det var slett ingen «søndagsskole», som partisekretær Håkon Lie i sin tid uttalte. Vi har godt av å ta et ærlig blikk også på vår historie. Derfor ser vi frem til det nye historiske arkivet som etableres på TVS. Men det er NÅ vi er her. Det er NÅ vi er menighet. Og selv om vi har vår historie med oss, er det ikke den som avgjør dagen i morgen. Det er de valgene vi tar i dag, og det håpet for fremtiden vi har med oss fra våre pionerer. Både fra de tolv apostlene

Foto: iStock / Olegsnow

Det er NÅ vi er her.

4

Adventnytt 5-2024

Aktivitetskalender MAI Årsmøte NND

JUNI 7.–8.

Årsmøte VND

7.–8.

Årsmøte ØND

9.

VND Distriktsstyremøte

16.

DNU styremøte

21.–30.

IMPACT Oslo

21.

Siste skoledag TVS

23.

Skoleavslutning TVS

Mennesket er en bønn i seg selv Avstanden mellom oss og Gud er uendelig, utenfor tanken, og derfor er, ironisk nok, fortroligheten mulig.

Av Ove S. Berntsen

Menighetskalender MAI 11.

Kollekt: Unionens og Divisjonens katastrofefond (B)

18.

Barnas dag

JUNI 1.

Kollekt: Norsk Bibelinstitutt (C)

22.

Kollekt: Newbold College (A)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Hvis vi er mennesker, kan vi ikke unngå tankene og tanke­ korsene. For det er alltid spørsmål til svarene. Undringen er en del av livsviljen. Hva er det som er bak alt vi ser og vet? Og bak, og bak igjen?

Det blir fortalt om en doktorgradsstudent som spurte Albert Einstein: – Finnes det i hele verden noe mer som vi kan utforske for å skrive en banebrytende avhandling?

– Finn ut noe om bønn. Noen må finne ut noe om bønn, svarte Einstein.

Hva er bønn? Har den noen hensikt? Det blir også fortalt om en turist som ser en from, jødisk mann be ved Klagemuren.

Mannen beveger seg fram og tilbake med øynene lukket, slår seg på brystet og løfter hendene mot himmelen. Etter at han er ferdig, spør turisten: Hva ba du om?

Jøden svarer: Jeg ber om rettferdighet, jeg ber for min families helse, og jeg ber om fred i verden, spesielt i Jerusalem.

– Har bønnene dine noen virkning? spør turisten interessert.

– Det er som å snakke til veggen, svarte jøden…

«Men vi vet jo godt at ønsket om å be, allerede er en bønn, og at Gud ikke forlanger mer», skriver Georges Bernanos.

Mennesket er en bønn i seg selv. Avstanden mellom oss og Gud er uendelig, utenfor tanken, og derfor er, ironisk nok, fortrolig­ heten mulig. Hans tanker er ikke våre tanker; som himmelen er høyere enn jorden, er hans tanker høyere enn våre tanker.

Og likevel forsikrer han oss om at «når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg» (Jer 29,13). Søren Kierkegaard påpeker at «bønnen forandrer ikke Gud, men den forandrer den som ber.» Gud er alltid kjærlighet; det er hans allmakt som aldri forandrer seg.

Bønnen er som et pulsslag i troens liv. Når vi ber, slipper vi Jesus inn i våre tanker. «Bønn er å snakke enfoldig med Gud i sitt hjerte», skriver Ole Hallesby i boken Fra bønnens verden.

«Enten må jeg velge Kristus og tankekorset eller forkaste tankekorset og Kristus.»

Opplevelsen er større enn tankekorset.

Noen må finne ut noe om bønn. Hvem?

Foto: iStock / Patricio Nahuelhual

24. –26.

Gjesteleder

Adventnytt 5-2024

5

Foto: iStock / Yuricazac

HVA SA DU, GUD? Hvordan kommuniserer en usynlig Gud?

M

ange av oss lengter etter å høre Guds stemme. En stemme som er tydelig og klar. Som ikke etterlater tvil om det er noe overnaturlig vi har hørt med våre egne ører. Ord fra skaperen selv til å veilede oss i de valgene vi står ovenfor.

Denne lengselen tror jeg mange av oss har, inkludert meg selv.

Man trenger ikke være spesielt troende heller for å ønske et slikt overnaturlig tegn. Realiteten er den at kun et fåtall av oss har hatt denne opplevelsen.

Men er Gud stille? Dette er noe som har fasinert meg i årevis.

Kan det hende Gud er langt mer aktiv i våre liv enn vi vet, forstår eller vil innrømme? Dette er noe jeg har lyst til å undersøke, og noe jeg er lidenskapelig opptatt av.

Hvordan kommuniserer en usynlig Gud? Selv om Gud har vist seg fysisk ved noen anledninger opp gjennom menneskehetens historie, er det ikke noe mennesker erfarer så ofte. Så vidt vi vet.

Riktignok utelukker ikke det at han kommuniserer med deg på andre måter også.

Jeg skal se på seks ulike måter Gud kommuniserer med oss på. Det finnes kanskje flere måter også, men jeg skal holde meg til disse seks nå.

I Salme 19,2-5 leser vi: «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort. Dagen lar sin tale strømme til dag, natt gir sin kunnskap til natt. Det er ingen tale og ingen ord. Stemmene kan ikke høres. Men de når ut over hele jorden, ordene når dit verden ender.»

Naturen rundt oss forteller oss om noe mer bak fjellene, skogene, innsjøene og skapningene her nede. På samme måte som en klokke funnet i skogen indikerer at den ikke kommer fra ingenting, så indikerer naturen at et vesen opprinnelig må ha vært bak dets opprinnelse. Et vesen som må være allmektig, kreativ og opptatt av liv. Gud er til stede og har etterlatt seg en mengde fotavtrykk.

I 2. Timoteus 3,16 leser vi: «Hvert skrift er innblåst av Gud.» De hellige skriftene, Bibelen, gir oss et innblikk i tanke- og følelseslivet til en Gud. En Gud som blir beskrevet som kjærlighet av Johannes (1 Joh 4,16). En Gud som gjennom hundrevis av sider ikke er stille, men kommer med beskjeder og fortellinger gjennom profetene og apostlene. En kjærlighetserklæring, selv om noe av innholdet kan være krevende å forstå.

I Romerbrevet 12,2 leser vi: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje.»

Paulus er opptatt av erfaringen med Gud her, hvordan vi ved å ta steg med Gud blir forvandlet. Det er rimelig å tro at en som har vært troende i 20 år, vil ha en bredere erfaring med Gud enn en som kun har vært kristen i ett år. Altså vil erfaringen med Gud gjøre at en med tidens hjelp vet mer av hvem han er og hva han forteller.

I 1. Joh 5,14–15: «Og dette er vår frimodige tillit til ham: at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.»

Bønn og samtale med Gud er også en metode å oppleve Guds kommunikasjon. Det står her at han gir oss det som er etter hans vilje når vi ber om det. Har du noen gang bedt med løfter? En måte å gjøre dette på er å ta et bibelsk løfte, be om at det må gjelde deg, så vil Gud ta seg av å oppfylle dette løftet.

I Rom 2,15 leser vi: «De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.»

Både når samvittigheten er ren og god, og når den er vond og vanskelig, er denne indre stemmen et verktøy for Gud med å nå inn til oss. Det finnes naturlig nok også falske former for samvit­ tighet som ikke har sin rot i Gud. I Jak 3,17 leser vi: «Men visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest er den fredselskende, forsonlig og føyelig, rik på barm­ hjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri.»

Gjennom fornuften kan vi også erfare at Gud kommuniserer med oss. Så lenge fornuften er fredselskende, forsonlig, osv. For­ nuften som vi alle har, kan brukes til noe godt, og noe dårlig. Gud kan gi drypp av sine tanker som kommer til syne i fornuften vår.

Er Gud stille? Jeg tror ikke det, men måten han kommuniserer på er annerledes enn kun det verbale. Jeg tror han er veldig til stede.

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Simon Levi Lie Bakken

Simon Levi er pastor i Cornelius menighet i Oslo.

SIMON LEVI LIE BAKKEN

6

Nyheter

Adventnytt 5-2024

Er moren din hjemme?

Av Anne Kjersti Gjengstø Da hun fylte 1oo år, ble hun intervjuet av avisen. Journalisten innleder artikkelen med å fortelle at da hun ringte på, og Ida åpnet døren, holdt hun på å spørre om moren hennes var hjemme! Fire år senere er hun like kvikk og oppegående, bor alene og klarer seg selv. På spørsmål, innrømmet hun at nå i 2024 har hun fått hjemmehjelp som kommer og vasker hver tredje uke, «ungene insisterte på det.» Hun tar tog eller buss når hun skal besøke barna sine som bor på Østlandet. Og går opp bakken til huset sitt når hun har vært i kirken eller i byen.

Ja, det er Ida Buttedal jeg skriver om.

Hun fylte 104 år 15. mars og hevder at alder bare er et tall.

Vel, hun innrømmer at alderen merkes på flere måter, da hun var rundt 90, måtte hun slutte å dra opp til sykehjemmet på Nordås for å «hjelpe de gamle». Hun var den gang med og serverte på den

månedlige bursdagsfesten, og sjokolade­ muggen ble for tung.

Hun har i mange år vært, og er, leder av Velferdslaget i Bergen menighet. Vi har prøvd å finne ut hvor lenge, men har ikke funnet nøyaktig tall, men det er mer 30 år.

Der har hun, sammen med nestlederen,

Rigmor Ågotnes (97) full kontroll med alt, unntatt «Vipps». Det overlater hun til andre.

Når medlemmene kommer til møte, har Ida vært i kirken, hvor de samles hver 14. dag, lenge, Bordet er dekket, te eller «sjokokao» er ferdig. Ida står i døren oppe og venter på drosjen med ett av medlem­ mene som er dårlig til beins og må ha hjelp ned trappen. Det er bare Ida hun stoler på.

Jeg har nevnt bakken opp til huset.

Den er bratt, men det skal regne mye før en får lov til å kjøre henne hjem. Hun trenger å gå, er svaret en får hvis en tilbyr skyss.

Hver sabbat er hun i kirken, og igjen går hun turen ned til kirken og opp den bratte bakken hjem. Og da vi skulle ha julesalg etter menighetens julekonsert, inviterte hun på sparket medlemmer av Velferdslaget på middag, i tiden mellom gudstjenesten og konserten/salget. Med største selvfølgelighet.

En kan på mange måter si at Velferds­ laget i Bergen menighet «er lik Ida.»

En annerledes barnesabbatsskole Av Maiken Frantzen Sabbaten 30. mars hadde vi en annerledes barnesabbatsskole i Fredrikstad menighet. Vi samlet oss i underetasjen og fikk en liten påminnelse om hva påsken handler om. Deretter hadde vi en bibelrebus, da med hovedfokus på påskebud­ skapet. Her skulle barna svare på blant annet hvilken by Jesus red inn på Palmesøndag og lese bibel­ tekstene fra evangeliene.

Etter rebusen var det klart for frokost. Vi var mange barn rundt langbordet, som var pyntet med gule lys og servietter med påsketema. Hvilket bønnesvar for de ansvarlige for barnesabbats­ skolen! Vi telte 26 barn. Det er en så stor velsignelse og glede å se så mange barn og ungdommer samlet sammen. Den yngste var 2 år og den eldste var 15 år.

Vi takker Vårherre for barna våre, og vi ber for barna våre i Fredrikstad menighet.

Nyheter

Adventnytt 5-2024

Bibelen på 5 kvelder Av Simen Trolsrud / Foto: Ruth Elisabeth Engøy De siste årene har Lillehammer menighet jobbet med iCore for bl.a. å etablere noen verdiord for menigheten. Etter en lang prosess, landet menigheten på følgende tre ord: Raus, Relevant og Engasjert.

Med dette som bakteppe, avholdt vi i februar og mars en gjennom­gang av Bibelens bøker.

Fem tirsdager møttes i snitt 45 personer i Lillehammer Adventistkirke. Ca. en tredjedel av deltakerne kom fra andre menigheter.

Inndelingen på de 5 kveldene var i grove trekk:

3.

4.

5.

Kvinnenes internasjonale bønnedag

1. Mosebok og Jobs bok.

Moses, utgangen av Egypt, Josva, Dommerne, David, de andre kongene og om fangenskapet i Babylon.

Alle profetene. Hvem de var, og når og hvorfor de skrev det de skrev.

Om Jesu liv og lære – de fire evangeliene.

Om apostlene og brevene de skrev, og til slutt litt om Johannes Åpenbaring.

Alle Bibelens 66 bøkene ble i korte trekk gjennomgått.

Bakgrunn for serien er et par gjennomganger som tidligere er gjort i regi av Alf Magne Foss og Ruth Elisabeth Engøy, noe de kaller «Gud i alle 66». Den gjennomgangen tar 13-14 måneder.

Alf Magne har også en gjennomgang av Bibelens 66 bøker på 66 minutter, noe som han gjør for pasientene på Skogli og i andre sammenhenger, om lag 10 ganger i året.

Bibelen på 5 kvelder er en blanding av «Gud i alle 66» og «Bibelen på 66 min.».

Flere av menighetens medlemmer var engasjert i arrange­ mentet. En viktig del var å gjøre klar litt te ved inngangen, slik at de som kom, kunne ta seg litt drikke og starte samtaler med andre som hadde møtt opp.

Alixandria Trolsrud laget en flott plakat om arrange­ mentet som ble sendt ut og levert til flere andre menigheter i Lillehammer­området. Det ble også markedsført på menighetens nettside, nettstedet «Hva skjer i Lillehammer» og en Facebook-side som heter «Kristne i Lillehammer».

Av Torgunn Skoglund Kvart år den første fredagen i mars vert det arrangert bønne­ ­dag for kvinner rundt i verda. Kvart år har ein eit nytt land å konsentrere seg om, eit land ein ber for og gir gåver til. Ein komite bestemmer staden fleire år i førevegen. I 2017 hadde dei bestemt at i år skulle vi konsentrere oss om Gaza og Jerusalem. Dette passa svært godt, då situasjonen der ropar på merksemd, forbønn og hjelp. Så er det slik då at i byar og bygder i Norge er det folk som tek imot materiale for denne fredagen. Eg har hatt den oppgåva i Mosjøen sidan 2011. Vi rullerer på kva gudshus vi skal ha møtet i. I år var det vi i Adventistkyrkja som stod for tur. Det kom 11 damer og ei jente til kyrkja, og vi hadde ei fin stund saman. Vi har lesing av tekst og fleire tek del. To damer las kvar sin tekst, ei om ei dame med muslimsk bakgrunn som vart kristen i Gaza.

Ein annan tekst var frå eit prosjekt for kvinner i Jerusalem.

Vi song eit par songar, og vi hadde bønn for menneske i Jerusalem og Gaza. Det er litt det det handlar om å tenne eit lys i staden for å forbanne mørket. Om vi i dagens verd berre skal konsentrere oss om alt det vonde som skjer, kan vi verta motlause og apatiske. Men vi kan alle bidra med litt for å tenne lys i mørket.

Etter møtet gjekk vi ned i underetasjen og hadde eit måltid i lag og god prat. Ei dame sa til meg at det hadde vore ei fin og roleg stund utan krav. Det var godt å høyra. Folk frå Den norske kyrkja, Frelsesarmeen, Pinsemenigheten og Adventistkyrkja tok del. Eit slikt fellesskap har stor verdi.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

1.

2.

7

8

Nyheter

Adventnytt 5-2024

Skolegudstjeneste

Tekst/bilder: Bjørn Knutsen Tilgivelse var tema for skolegudstjenesten 16. mars på Vatneli, en gudstjeneste som samlet i overkant av 250 mennesker. Elevene hadde mange flotte innslag om hvor viktig det er å behandle hverandre fint, og å kunne tilgi når det behøves. Gud tilgir og innbyr til forsoning. Josef fra bibelhistorien tilga brødrene sine som solgte han som slave til Egypt, og han reddet hele storfamilien sin noen år senere. Tradisjonen tro fikk elever på fjerde trinn, hver sin personlige Bibel overrakt i gave av rektor. Kollekten, også den i god tradisjon, gikk til ADRAs program for risikoutsatte jenter i Nord-Thailand: Keep Girls Safe (KGS).

Adventistkirken i Stavanger er 130 år i år – 1894-2024 Dette vil bli markert 27. og 28. september 2024.

Menigheten ser frem til å mimre og jubilere. Vi kommer tilbake med flere detaljer etter hvert, men kan allerede nå glede oss til en festsabbat 28.09.

Tankene går til alle pastorer som har vært her til berikelse, og alle menneskene som har vært en del av menigheten gjennom alle disse årene. Tidligere pastorer og andre med tilknytning til menigheten, er hjertelig velkommen til å være med oss denne helgen. Nærmere opplysninger om påmelding kommer senere.

Nyheter

Adventnytt 5-2024

Tyrifjord barne- og ungdomsskole markerer 50 år Elevene feirer det gode læringsmiljøet.

Elevene ved Tyrifjord barne- og ungdomsskole synger i aulaen på Tyrifjord videregående skole under gudstjenesten som markerte 50 års drift for skolen. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Tor Tjeransen Sabbaten 16. mars feiret Tyrifjord barne- og ungdomsskole (TBUS) 50 års drift. Det skjedde under den årlige skolegudstjenesten som TBUS har ansvar for i Tyrifjord menighet.

Feiringen fant sted fire år forsinket. Det må pandemien ta skylden for. Skolens første skoleår var nemlig 1970/71. Men i 2020 var det pandemien som satte en stopper for alle samlinger av noen størrelse.

De 77 elevene som går på Tyrifjord barne- og ungdomsskole er kjempefornøyde med skolen sin. Under gudstjenesten fikk for­ samlingen høre innslag fra mange av elevene. De synes at miljøet på skolen er fantastisk. De trakk fram det faktum at på TBUS kan de yngste elevene ofte leke godt med de eldste. Slikt er selvsagt lettere på en liten skole med relativt få elever enn på en stor skole.

Den personlige oppfølgingen var også en av tingene elevene satte stor pris på.

Under en jubileumsfeiring er det også tid til å tenke litt tilbake til den første tiden skolen var i drift. Det første skoleåret var Synnøve Roland lærer og Henrik Løvhøiden rektor på den todelte skolen som holdt til i et enkelt klasserom i underetasjen på jentenes internat på Tyrifjord videregående skole. Det ene klasserommet var blitt delt i to slik at det ble ett rom for elevene i småskolen og ett for elevene i storskolen.

Under jubileumsgudstjenesten mintes Synnøve Roland hvordan de yngste elevene mente det var dødelig urettferdig at elevene i storskolen hadde en klassetime mer enn dem. De små ville også gå mer på skolen. En dag var dette blir så alvorlig for de minste at de plent nektet å gå hjem etter endt skoledag.

Rektor Susan Ursett (t.h.) takket Bjørnsten Arntsen for hans utrettelige innsats for skolens bygg gjennom mange år. Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

TBUS har en svært variert elevgruppe. Om lag 50% av elevene kommer fra adventisthjem, og skolens elever og ansatte har en bakgrunn fra hele 27 forskjellige nasjoner.

Under gudstjenesten fikk Bjørnsten Arntsen gode ord og takk for sin utrettelige innsats for skolens bygg gjennom mange år.

Jubilanten har en helt klar drøm for framtiden. Skolen ønsker seg en flerbrukshall. Nå jobber ledelsen med å få tall på bordet for å tydeliggjøre hva drømmen koster. Så får de besluttende organene etter hvert si sitt.

9

10

Menighetsliv

Adventnytt 5-2024

KIRKE I ET FLERKULTURELT SAMFUNN – Kirkene har mye å lære av hverandre, sa Erhard Hermansen, generalsekretær i Norges Kristne Råd, da han ønsket velkommen til fagdag om hvordan være kirke i et flerkulturelt samfunn.

Pastor Kakule Kisunzu fra Adventistkirken var en av dem som presenterte under konferansen.

Av Tor Tjeransen

F

agdagen ble arrangert av Norges Kristne Råd i Frelsesarmeens lokaler i Lakkegata 15 på Grønland i Oslo. Stedet var ikke tilfeldig valgt. Dette området i Oslo bærer tydelig preg av at Oslo er en fler­ kulturell by, og det gjelder også nasjonen.

NORGE ENDRES HVERT ÅR Lemma Desta er rådgiver for migrasjon og flerkulturelt arbeid i Norges Kristne Råd, og var ansvarlig for gjennomføringen av programmet. Han innledet med å gi et raskt overblikk over innvandringen til Norge i løpet av de siste årene.

– Det er et massivt og synlig demo­ grafisk skifte i Norge, sa Desta, som kom til Norge fra Etiopia for 21 år siden. Han la fram tall som viser at vi er nesten en million innvandrere i Norge. Det betyr at nesten hver femte innbygger kommer fra et annet land. Arbeidsinnvandring og familiegjenforening utgjør 65 % av inn­ vandringen. Mennesker på flukt står for 20 %, mens innvandring i forbindelse med utdanning utgjør 10 %.

– Hvert år endres den demografiske sammensetningen i landet, sa Desta, og minnet om at de som kommer, har for­ skjellig kirkebakgrunn.

– Hvordan møter vi dette? spurte Desta, og ga med det spørsmålet en tydelig retning for hva fagdagens hovedmålsetting var.

LIKEVERDIG FELLESSKAP Representanter fra en rekke kirkesamfunn delte sine erfaringer med det flerkulturelle arbeidet.

Katarina Sirris Karantonis, fagrådgiver for menneskerettigheter og migrasjon i Den norske kirke, fortalte om arbeidet majoritetskirken driver for å hjelpe innvandrere til rette i norsk kirkeliv. Den norske kirke har utarbeidet ressursma­ teriellet Kirken i møte med et flerkulturelt samfunn (Åtte kjennetegn).

Pastor Kakule Kisunzu presenterte Adventistkirkens bidrag under fagdagen om å være kirke i et flerkulturelt samfunn arrangert av Norges Kristne Råd.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Karantonis omtalte disse åtte kjenne­ tegnene: 1. Dialogisk ydmykhet. Det innebærer at kirken lytter til de enkeltes troshistorier.

2. Diakonal tilnærming. Kirken fremmer migranters rettigheter 3. Likeverdig fellesskap. Alle møtes med respekt.

4. Kultursensitiv forkynnelse og tros­ opplæring. Dette må være tilpasset migranters erfaring.

5. Mangfoldige gudstjenester som avspeiler menighetens kulturelle mangfold.

6. Anerkjennelse av krysskulturelle barn og unge 7. Representativt lederskap. Kirken skal sørge for migranter blant både ansatte og frivillige.

8. Økumenisk samarbeid.

FLYKTNING FRA KONGO Kakule Kisunzu entret scenen som Adventistkirkens representant på fagdagen. Han er pastor i Finnmark og har ansvaret for menighetene i Alta, Kirkenes og Vadsø. Kakule Kisunzu har ansvar for

kirkens flerkulturelle arbeid. Det har han gode forutsetninger for, siden han selv er kvoteflyktning fra Kongo. Han var i flere år dekan ved fakultetet for lærerutdanning ved Bugema University, Adventistkirkens universitet i Uganda.

Kisunzu fortalte om hvordan Adventistkirken har fått praktisk hjelp fra ansatte ved kirkens internasjonale Institute of World Mission i arbeidet med innvandrere. Høsten 2023 var en gruppe medarbeidere fra Institute of World Mission på reise i Nordnorsk distrikt og underviste i forskjellige sider ved flerkul­ turelt arbeid.

SE MEG I ØYNENE Kisunzu nevnte arbeidet med å hjelpe innvandrere til å bli integrert i det norske samfunnet. – De trenger hjelp til det så fort som mulig, sa han.

I dette arbeidet er det viktig at både de som er født og oppvokst i Norge, og de som nylig har kommet hit, er oppmerksomme på kulturforskjellene. Mange av dem som kommer fra Afrika, savner besøk fra pastoren. For dem er det viktig å kunne sitte ned med pastoren i sitt eget hjem.

Særlig barn kan lett komme i klem mellom forventningene fra to forskjellige kulturer. I mange afrikanske land er det en måte å vise respekt mot foreldre og ansvars­personer at man ikke ser dem i øynene. I Norge er det helt motsatt. Læreren vil ofte si «Se meg i øynene» til en elev. Men ungdommen med afrikansk bakgrunn har en helt annen forventning og holdning med seg fra sin kultur. Slike forskjeller må vi lære oss å kjenne til, forklarte Kisunzu.

Samtlige menigheter i Adventistkirken i Norge har et flerkulturelt innslag. Det er et felles ansvar å hjelpe nye borgere til rette i landet vårt og være bevisste på hvordan vi kan forstå kulturforskjellene slik at de blir en styrke for vårt kristne felles­skap.

Bare slik kan kirkene våre virke­­lig være bønnens hus for alle folk.

SDA-historie

Adventnytt 5-2024

EN LITEN SANGBOK MED LITT SDA-HISTORIE Av Trygve Andersen 1881-utgaven av Salmer og Lovsange dukket opp her i Strømmen i en samling av gamle SDA-bøker som jeg skulle bringe til HASDA-arkivet. Den er sjelden, jeg vil kalle den et klenodium. Den skal selvfølgelig få plass i Matteson-utstillingen vi skal lage i det nye HASDA-bygget på TVS. Den kan vel stå sammen med 1896-utgaven på notehylla på Matteson-orgelet.

Matteson ga ut en dansk-norsk sangbok allerede i 1870, i Amerika, for de skandinaviske adventistene der borte. Han samlet også noen sanger i et lite hefte da han kom til Danmark i 1877, men det var ikke noen varig løsning. Da han dro en tur til Amerika i 1881, hadde han forberedt en større sangbok. Den fikk han gjort ferdig og trykket der borte, og den gjorde tjeneste i menighetene her frem til 1896 da han fikk gitt ut en enda større og bedre sangbok rett før han døde.

1881-utgaven er spennende for meg å få bla i. Her finner jeg bl.a. «originalen» av sangen «Gjennom verdens tåredal og mørke», den mest kjente og mest brukte Matteson-sangen, som fremdeles er med oss i den nyeste sangboka vår 140 år etterpå.

EIERNE AV BOKEN Så stopper ikke historien min om denne sangboka med det. På den blanke første siden står to navn skrevet med håndskrift.

Først er det skrevet Elisabeth Hansen, som så er overskrevet med Jenny Grefberg, og årstallet 1883. Så hvem var disse to kvinnene som brukte denne sangboka aller først i den lille adventist-menigheten i Kristiania på begynnelsen av 1880-tallet?

Elisabeth Hansen var født i 1860. Hun var fra Rygge i Østfold, men som ung kom hun til Kristiania. Hun meldte seg ut av statskirken i 1881, det kan jeg se i kirkeboka for Grønland i Oslo. Hun gikk på Mattesons møter, og ble døpt samme år, 21 år gammel.

Hun var nok glad for å få kjøpe en splitter ny sangbok da Matteson kom tilbake fra

Amerika, eller kanskje fikk hun den som dåpsgave? Elisabeth var glad i å synge, og hun var med i det berømte koret vårt, Bethel Sangforening, nesten fra det startet opp.

Jeg finner henne igjen i våre skrifter, og også i folketellingene, som Elisabeth Høier eller Høyer. I kirkeboka for Rygge er hun også ved konfirmasjonen oppført som Elisabeth Høier, men ved utmeldelsen har hun etternavnet Hansen. Også når hun senere gifter seg borgerlig, skriver hun under i protokollen som Elisabeth Hansen. Etternavnet Hansen var etter faren, skolelærer Ole Christian Hansen fra Son, som ikke var gift med moren, Maren Hansdatter Høyer. Hun var gift med en sjømann, Johan Høyer. Elisabeth var altså resultat av en utroskapsaffære, men vokste opp i familien Høyer, og brukte nok familiens etternavn til vanlig. Men i sangboka har hun altså, kanskje da litt høytidelig, skrevet Elisabeth Hansen.

Jeg finner henne igjen på bilder av personalet på Norsk Bokforlag i forlagets jubileumsbok. Hun mistet vel jobben da hun ble adventist, men fikk jobb på for­ laget, heldigvis.

Hun ble i 1907 gift med Ole Olsen Jevne fra Vang i Hedmark. Han jobbet som maler i Oslo hele sitt voksne liv. Så Elisabeth Hansen/Høyer ble da til Elisabeth Jevne. De var begge aktive i menigheten i Kristiania. Hun ble syk og døde i 1921, etter 3 dager med store smerter står det i dødsannonsen. Hun ble da bare 61 år.

Malermester Ole Jevne var en del yngre enn henne og levde til 1968. Jevne giftet seg på nytt etter at Elisabeth døde i 1921, og fikk to døtre, Martha og Othilie. Othilie er et velkjent navn for alle som gikk på Tyrifjord nesten fra begynnelsen i 1958 til godt ut på 90-tallet. Søsteren Martha så vi også rett som det var.

Elisabeth hadde tydeligvis ikke sang­ boka så lenge selv. Jenny Grefberg har overtatt den i 1883. Hvem var så hun?

Jenny Grefberg var datter av en skips­ kaptein, Julius Grefberg, fra Mandal.

Han seilte i mange år med sin skute,

Forlagets og trykkeriets personale den første tiden. Første rekke fra venstre: Elisabeth Høyer, Cecilie Dahl, J.G. Matteson, Stine Werenskjold (Lorntz). Annen rekke: John Steen, Lauritz Dahl, Samuel Matteson, Gustav Melin, Fredrik Melin.

Embla, men hadde gått i land og flyttet til Kristiania med sin familie på slutten av 1870-tallet. Jenny var født i Mandal i 1868, og er da bare 15 år når navnet hennes blir skrevet i sangboka i 1883.

Forhenværende kaptein Grefberg var nok en velstående mann etter mange år på sjøen. Så han kostet utdannelse i Kristiania på barna sine. Også jentene fikk ekstra skolegang, og både Jenny og minst en søster til ble lærerinner i skolen. Jenny Grefberg hadde en lang karriere som lærer ved Kampen skole i Oslo, og hun var også engasjert i lærerutdanningen i Norge. Hun ble aldri gift, så hun ble altså virkelig en «gammel frøken». Hun døde i 1947, 79 år gammel.

Jeg kan dessverre ikke si at jeg kan finne at Jenny, eller andre i familien Grefberg, faktisk ble adventister. Men i alle fall må jo Jenny ha vist interesse i sin ungdom og gått på møter i Betel, siden hun overtok sangboka til Elisabeth Høyer. Og der slutter sporene mine.

Sangboka må ha kommet tilbake til forlaget etter hvert, og har da havnet hos Knut Berglund fra Strømmen, som jobbet der i 30 år. Det var altså han og hans etter­ kommere som tok vare på den slik at den nå kan finne sin plass i «HASDA-museet» på TVS.

11

12

Adventnytt 5-2024

VEIEN TIL ADRA Jol Jock er den den eneste i sin familie som har fått noen form for skolegang.

Nå er han regnskapsfører i ett av ADRAs prosjekter i Sør-Sudan, ved distriktskontoret i delstaten Øst-Ekvatoria.

«På grunn av borgerkrigen, visste jeg at jeg måtte reise langt vekk hjemmefra for å få utdannelse og skolegang», sier Jol. «Det fantes ingenting der jeg bodde. Skulle jeg bli soldat, slik som mange andre unge?

Tanken om utdanning og muligheter til å lære, drev meg videre..»

Jol Jock synes ikke det er vanskelig å se en dypere mening i å arbeide med tall og systemer. Han har gått veien til menneskene vi tjener, han han har hatt skoene på selv. Foto: ADRA | Gry A Haugen

FRA GUTT TIL MANN Livet til Jol Jock har ofte vært en kamp.

I ansiktet finnes merkene etter den tra­ disjonelle seremonien der gutten skulle bli til mann. Han ble brent med ståltråd og fire tenner ble trukket, typisk for hans etnisitet. Hvis han begynte å gråte, ville det vært en evig skam for han selv og familien.

Han ville miste all ære og respekt.

Etter en lang periode med forbere­ delser, ved å blant annet å lære arabisk, bestemte han seg for avreisedag fra Malakal, nord i Sør-Sudan, i 2002. Han sa farvel til moren hjemme og tok fatt på veien mot hovedstaden Khartoum. Bøn­ nene hennes har fulgt ham i alle år siden.

KAMPEN FOR UTDANNING Underveis måtte han ta lengre og kortere pauser for å tjene penger for å komme seg videre. Reisen, en strekning tilsvarende Trondheim – Narvik, ble lang og mye mer omstendelig enn han hadde kunnet forutse. En periode jobbet han på gården til en mann som var preget av livet som soldat. Det var en vanskelig tid.

Etter hvert tjente han nok til å komme seg på en båt fra Renk til Rabak. Båtturen tok fem dager. Målet hele veien var utdan­ nelsen. Vel fremme i Khartoum, fikk han gå på skole og bestod grunnskoleeksamen på ett år. Han valgte å reise videre derfra til Kairo i Egypt.

PÅ ADVENTISTSKOLEN OG VIDERE TIL UGANDA Jol, som selv ble adventist som ung ten­ åring, måtte først fullføre videregående skole. Alt tok sin tid, men Jol arbeidet hardt før han endelig kunne motta vitne­ målet for en amerikansk grad, fra en adventistskole. Men å komme seg videre med studier, var en nesten uoverkommelig utfordring. Han hadde arbeidet hardt for Foto: ADRA | Frank Spangler

Tekst: Gry Haugen, ADRA, i samtale med Jol Jock i Kapoeta, Sør-Sudan

skolepengene. Han fortsatte å be, og til slutt kom bønnesvaret i form av et stipend til Adventistuniversitetet Bugema i Uganda.

I Egypt hadde Jol hatt flyktningstatus. På mange måter ga dette begrensninger, men på grunn av flyktningstatusen fikk han reise til Uganda med FNs flyktningorganisasjon, UNHCR. I 2015 fullførte han bachelorgraden på Bugema i økonomi. Endelig ville det være mulig å få søke jobber der han kunne bruke kvalifikasjo­ nene sine. Aller helst ville han tilbake til hjemlandet. Først fikk han et praksisår hos en organisasjon i Juba, og senere arbeid som regnskapsfører i Unicef på et av deres kontorer.

PÅ PLASS I ADRA I 2019 begynte Jol Jock endelig å arbeide for ADRA som regn­ skapsfører på et av våre distriktskontorer i Sør-Sudan. Senere ble han bedt om å arbeide i ADRA Norges prosjektområde i delstaten Øst-Ekvatoria.

Det er her vi møter han som en av arbeiderne som gjør ADRAs arbeid mulig.

I flere av de landene der ADRA har arbeid, kan det være krevende å finne lokale kvalifiserte arbeidere til ulike oppgaver.

I noen av landene har utdanningssystemer ligget med brukket ryggrad i årtier.

I DERES SKO I Sør-Sudan er det ikke uvanlig at de lokale ADRA-medarbeiderne ofte er folk som selv har opplevd dyp fattigdom og sult. De har gått i skoene til sine medmennesker og vet hva det vil si å være i krevende livssituasjoner og leve fra hånd til munn. Mange har vært på flukt og funnet utdanningsmuligheter der de har kommet.

Alle har hatt sin egen vei fram til et arbeid i ADRA. Med håp, tro og sterk vilje har de kommet seg dit de er i dag.

13

Norad inngår plusspartnerskapsavtale med ADRA «Vedtaket om Plusspartnerskap med Norad er en anerkjennelse av ADRAs arbeid med utdanning i samarbeidslandene. Dette vil styrke vårt arbeid,» sier Generalsekretær i ADRA, Birgit Philipsen.«Utdanning er ADRA Norges spesielle kompetanse, og denne avtalen gir oss stor fleksibilitet når vi snart skal i gang med en ny femårig programperiode.» I vedtaket skriver Norad: «Norad mener at ADRA har dokumentert at de har meget god kompetanse gjennom tidligere erfaring innen området utdanning.»

Norads plusspartnermodell er en strategisk samarbeidsmodell med store sivilsamfunnsorganisasjoner som oppfyller visse kriterier for volum, systemer, kapasitet og kompetanse. Organisasjonene må oppfylle krav til strategisk retning, faglig kompetanse, implementeringskapasitet og gode kontrollsystemer.

Formålet med Plusspartnermodellen er at forvaltningen i Norad og hos partnerne skal bli mer effektiv. Bistanden skal være mer kunnskapsbasert, fleksibel og innovativ. Den inngåtte avtalen gjelder for fem år.

Vikariat i kommunikasjonsavdelingen hos ADRA Norge:

Foto: ADRA | Frank Spangler

ADRA søker en allsidig medarbeider for ett års vikariat i kommunikasjonsavdelingen.

Arbeidsoppgaver i kommunikasjonsavdelingen vil tilrettelegges i forhold til personlige egenskaper, kvalifikasjoner og tidligere erfaring. ADRA tilbyr et meningsfylt arbeid der målet er å bekjempe fattigdom og skape en mer rettferdig verden.

Om aktuelle arbeidsoppgaver, ønskede kvalifikasjoner mm, se: https://www.adranorge.no/ledige-stillinger/

Foto: ADRA | Frank Spangler

Adventnytt 5-2024

14

Adventnytt 5-2024

MEDIEPLATTFORM 2024 Av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett Hope Channel Norge lanserte ny hjemmeside i første kvartal 2024.

Medieplattformen består av: • • •

Ny webside fra Hope Channel Europe Nytt Media Asset Management system (MAM) Nytt Jetstream playout system fra Hope Channel Inc. (GC)

Medieplattformen strømmer i full HD-kvalitet (High Definition), med optimal synergi og distribusjon til Hope Channel Norge sin nye hjemmeside www.hopechannel.no og våre SOME-kanaler (sosiale medier):

• • • • •

Hope Channel Norge – https://www.hopechannel.no/ Hope Channel App – Google Play eller Apple App Store Facebook – https://www.facebook.com/hopechannel.no YouTube – https://www.youtube.com/@hopechannelnorge Instagram – https://www.instagram.com/hope_channel_norge/

TIPS! • Globusen på forsiden gir direkte tilgang til hele Hope Channel-nettverket globalt.

• Videoer kan lastes ned både i full HD og SD-kvalitet (MP4), eller som lydfil (MP3).

• Forstørrelsesglasset gir forbedret søkefunksjon via Googles profesjonelle søkemotor.

• Toppmargen gir direkte tilgang til våre samarbeidspartnere NBI, NBF og SDA-DNU. • Lenker til Norsk Bibelinstitutt og Norsk Bokforlag kobles til videoer OnDemand.

• Bunnmargen gir direkte tilgang til alle Hope Channel Norges SOME-kanaler.

ANIMASJONSFILM Hope Channel Norge markerer nylanseringen med animasjonsfilmen The Great Controversy, basert på Ellen G. Whites litterære klassiker. Animasjonsfilmen er unik med sin nyskapende animasjonsteknikk som visualiserer kampen mellom Jesus Kristus og Satan på en episk og innovasjonsrik måte.

Animasjonsfilmen er produsert av Hope Channel International. Derek Morris, president for Hope Channel International, anbefaler filmen på det varmeste: «Vi er begeistret over å gi nytt liv til denne livsviktige historien gjennom animasjonsteknikker. The Great Controversy er et kraftig verktøy for å dele budskapet om håp og frelse med publikum over hele verden.»

HVA MED DEG? Websiden inneholder ikoner som gjør det lett å dele videoer OnDemand via:

Illustrasjon: Hope Channel International

• • • • •

E-post Telegram Facebook X (Twitter) WhatsApp

Ved kun et tastetrykk kommer mennesker i berøring med adventbudskapet. Bli med i innspurten i verdens historie, og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut til din familie, venner og kolleger!

UNGDOMSLAGSHELG OG GLOBAL YOUTH DAY Av Michelle Johnsen 15.–17. mars var en begivenhetsrik helg for elevene på TVS. Lørdag morgen arrangerte ungdomslaget aktiviteter i forbindelse med Global Youth Day. Fordi koret skulle til Oslo denne dagen, laget ungdomslaget et alternativt opplegg hvor de på fredag kveld skrev kort til dem som jobber på brannstasjonen. På sabbaten reiste en liten gruppe elever til brannstasjonen i Hønefoss for å levere kortene samt en kurv med boller og en blomster­bukett.

De ansatte på brannstasjonen ble svært overrasket og glade for oppmerk­ somheten. De var også veldig imøtekommende

og hyggelige, og elevene fikk komme inn og se på brann­ stasjonen. De fikk prøve seg på flere ting som å skli ned brannstangen, prøve utstyr samtidig som de trente litt, og de fikk sitte i brannbilen. Elevene storkoste seg og var glade for å kunne glede de ansatte denne dagen.

Søndag kveld var det duket for nye aktiviteter i regi av ungdomslaget, nemlig pizzakveld. Dette er en aktivitet som nærmest er blitt til en tradisjon der vi, i tillegg til ulike aktiviteter, spiser pizza fra Pizza­ bakeren. Dette er bare noen eksempel på noen få av aktivitetene ungdomslaget har hatt/kommer til å ha i løpet av skoleåret!

FRITIDSSYSLER PÅ TVS:

FRISBEEGOLF

Dette skoleåret har vi startet Tyrifjord frisbeegolfklubb! Banen som er satt opp, er blitt offentlig godkjent, og hvem som helst kan komme og spille på den. Det er en såkalt 9-hulls frisbee­ bane. Man kan finne mer informasjon om banen på udisc.com.

Dette synes vi er litt kult!

Vi er en gruppe som har møttes hver torsdag når det er sesong og spilt frisbeegolf sammen. Til og med i vinter tok vi noen runder. Første spilledag med klubben denne sesongen er i april.

Når vi spiller sammen, er det alt fra 4-12 personer som møter opp. Det er akkurat det som er så flott; man kommer når man vil og om man har tid. Man er ikke bundet til å komme hver gang, og man kan ha det like gøy med 4 personer som med 12.

Mange vet kanskje ikke hva frisbeegolf er eller har aldri hørt om det. Kort fortalt handler det om å kaste en frisbee inn i en kurv, på færrest mulig kast. Kurvene står fastmontert i bakken.

Frisbeegolf er en sosial sport der man kan ha det gøy med hverandre, samtidig som man kan konkurrere om man ønsker det. Klubben har reist til andre baner i nærområdet, og plan­ legger å reise mer rundt for å prøve nye baner. Det er en sport for alle ferdighetsnivå, og alle er velkomne!

Timon Fossum

TVS-kontoer på Instagram Skolen har etter hvert opparbeidet seg et stort spekter av forskjellige kontoer på Instagram. Her presenterer vi et lite utvalg av de største og mest aktive kontoene du kan finne som er relevant for skolen vår. Ta gjerne en titt, og husk at hvis du følger og liker innholdet, vil Instagrams algoritme kunne vise dette til flere potensielle elever.

TVS-JUBILEUM 21. SEPTEMBER 2024

Tyrifjord.vgs – Dette er skolens offisielle Instagramkonto. Her får du små innblikk i hva skolen og elevene holder på med.

Memes.tvs – Dette er en memes-konto som drives av elevene. Her får vi innblikk i morsomme hendelser, satire og humor i form av skråblikk på elevenes hverdag.

Memes.tvs.ped – Dette er en memes-konto som drives av lærerne. Her får vi innblikk i morsomme hendelser, satire og humor sett fra lærernes ståsted.

Tyrifjordrussen – Dette er russens egen side som driftes av russen selv. Her får vi innblikk i hva russen gjør for noe sprell. Dette er i tillegg en informasjonskanal hvor viktig informasjon som angår russen og russefeiringen, blir formidlet.

The.dormtvs – Dette er kontoen fra internatet, det er volon­tørene som drifter kontoen. Her får man informasjon om hva som skjer på internatet. Vi får også innblikk i store og små øyeblikk fra internatlivet.

Tvs_worship – En informa­ sjonskanal rundt de kristne aktivitetene som foregår på skolen.

FOR 1964-, 1974-, 1984-, 1994-, 1999-, 2004- OG 2014-KULLENE

Vi gleder oss til årets jubileumsfeiring for 4-kullene og 25 års jubileumskullet på TVS

LØRDAG 21. SEPTEMBER!

Meld deg på via TVS’ hjemmeside.

Gå inn på www.tyrifjord.no – om oss – jubileum, og gå inn på informasjonen om jubileet.

Påmelding og betaling via lenken «Meld deg på her».

Jubileet blir mer vellykket jo flere fra ditt kull som deltar. Derfor vil vi oppfordre deg til å kontakte dine klassekamerater og spre nyheten til dem.

Kontakt oss på post@tyrifjord.vgs.no eller på telefon: 32 16 26 00 hvis du ønsker å få tilsendt klasseliste.

Frist for påmelding er 11. september.

Program for dagen: Kl. 10.30

Sabbatsskole

Kl. 11.45

Festgudstjeneste

Kl. 13.00

Lunsj

Kl. 15.00

Velkomsthilsen og offisiell åpning av jubileet.

De forskjellige klassene går til egne lokaler for mimring og samvær

Kl. 18.00

Bankett

VELKOMMEN!

ET LITE INNBLIKK I ELEKTROLINJENS PRAKSISUKE Opplegget i praksisuken var avreise fra skolen om morgenen. På vegen hit var vi innom Ahlsell som har et utsalg i Hønefoss. Det er en elektro/vvs grossist som har bredt utvalg av materiell. Der plukket vi opp utsyr vi skulle montere i løpet av dagen.

Oppgavene elevene hadde, var i hovedsak å montere lys og stikk på et snekkerverksted. De fikk en plantegning som de skulle følge og bygge anlegget etter. Her måtte de sette seg litt inn i krav forskriften setter til installasjoner i land­ bruksbygg og måtte ta hensyn til omgi­ velser som er støvete og kanskje fuktige.

Dette bestemmer da hva slags utstyr vi må velge i forhold til montasje. Det går litt på

kapslingsgrad, mekanisk tilleggsbeskyt­ telse, og hensiktsmessig plassering.

Vi fikk også gjort en reel sluttkontroll av anlegget vi bygget med relevante målinger i installasjonen. Vi hadde også en feilsøkingsoppgave på et frostfritt drikkekar til sauene i fjøset hvor varme­ elementet hadde sluttet å virke. Med litt veiledning og bruk av måleinstrument, fant vi ut hvor feilen var og fikk utbedret denne.

Vi var ute hele dagen, og de fikk føle litt på kroppen og fingrene at det var litt kjølig. Lunsjen ble også inntatt ute rundt bålpanna. En dag hadde vi felles pølse­ grilling på bålet. Da kjørte vi firhjuling litt opp i skauen hvor jeg har en bålplass i

tilknytning til en glassiglo som vi leier ut.

Pølser i fint vær.

Per Christian Aurdal (lærer på elektrolinjen og eier av gården) P.S. Begge trinn på elektro og helse har vært ute i praksis. Andre trinn i tre uker, første trinn i én. Verdifulle uker hvor et mangfold av arbeidsplasser stiller sin tid og ekspertise til disposisjon for elevene som skal ut og omgjøre teori til praksis.

Det ligger mye arbeid bak på alle kanter, men disse ukene gir elevene verdifull og nyttig kunnskap og erfaring. Vi er veldig takknemlige overfor alle som legger til rette for praksisperiodene! D.S.

Rektor har ordet...

Jeg liker å feire 17. mai! Vi pynter oss, går i tog, synger sanger, roper hurra, spiser god mat, er takknemlige og reflekterer rundt hvor heldige vi er og friheten vi har.

17. mai er grunnlovsdagen, så når vi feirer nasjonaldagen vår, feirer vi lovene som regulerer samfunnet vårt. Det er paradoksalt at regler og lover som setter grenser for oss, gjør oss fri. De rammene, begrensningene og den fordelingen vi blir enige om å ha i et samfunn, gir oss frihet, trygghet og lykke. Jeg kan gå trygt på gata, sent på kvelden og om natta på grunn av lovene våre. Jeg kjører trygt i trafikken på grunn av trafikkreglene. Og jeg er ikke redd for å bli syk fordi vi har en helse- og omsorgstjenestelov.

Vi som bor i Norge, er

ekstremt heldige. Vi har en lov som gir oss stor frihet. Jeg mener derfor at 17.mai er en dag ikke bare for feiring, men også en dag for takknemlighet og refleksjon. Som kristen takker jeg Gud for de velsignelsene jeg har fått og stemmer i når vi synger takk til Gud i nasjonalsangen.

Jeg håper at de gode følelsene vi kjenner på 17. mai, kan inspirere oss til å dele og være rause. Jeg har et håp og et ønske om at elevene på TVS også skal kjenne på denne takknemligheten jeg føler. Håpet er også at de ønsker å bruke lærdommen de får på skolen til å være rause og gjøre en positiv forskjell for de menneskene de møter. Men mest av alt håper jeg at de skal få et møte med Jesus. Grunnloven i Guds rike er nestekjærlighet. Og den ultimate friheten mener jeg er den friheten som apostelen Johannes skriver at Jesus kan gi oss: «Får sønnen frigjort dere – da blir dere virkelig fri.»

Nina Myrdal, rektor

Med ånd og kraft Guds nærvær og bønnesvar på Pavel Goias livsreise

AKTUELL BOK I FORBINDELSE MED NY BIBELUTGIVELSE:

Av Pavel Goia sammen med Kelly Mowrer Pavel Goia er i dag en av redaktørene i Ministry Magazine og en ettertraktet forkynner. Men hans historie begynte i Romania under kommunisttiden. Myndighetene hadde lite sans for religion og gjorde hva de kunne for å gjøre livet vanskelig for de troende.

Goias far var imidlertid en sterkt troende klippe som lærte ham å stole på Gud og hjelp fra ham. Han forteller levende om hvordan Gud svarte på bønn på de utroligste vis, og vitner om sannheten NY! i ordene fra Rom 8,28: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.»

Gjennom en rekke fortellinger fra sitt liv, beskriver han både hvordan bønnelivet hans utviklet seg, og hva det førte til. Det er sterke historier han forteller, som inspirerer til tro og til å legge mer innsats i nettopp bønn. Han forteller samtidig med en varme og humor som gjør at du ikke legger boken så fort fra deg når du først har lest åpningskapitlet – som i seg selv er et fantastisk vitnesbyrd om Guds omsorg og nærhet.

Kr 249

HEFTET • 180 SIDER • ISBN: 978-82-7007-537-9 • VARENR. 3539

NYHETER!

Bryan Ball

Kan vi fremdeles tro på Bibelen?

Finner vi arkeologiske bevis for Bibelens historier? Hvem skrev Bibelen, og har kopieringen gjennom århundrene endret noe?

Kr 199

HEFTET • 158 SIDER ISBN: 978-82-7007-442-6 • VARENR. 3460

BIBEL 2024 Bibelselskapet har kommet med en revidert oversettelse, Bibel 2024.

Vi har tatt inn flere av deres nye, flotte utgaver.

Se de vakre utgavene på www.norskbokforlag.no/Produkter/Bibler .

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Foto: iStock / Bohdan Bevz

Møt sommeren med ny inspirasjon!

20

Nordisk helsekongress

Adventnytt 5-2024

SEX VAR TEMAET PÅ HELSEKONGRESSEN

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Kirkens syn/uttalelser har altfor ofte vært overforenklet når den har snakket om sex: I ekteskapet er sex OK, mens sex i alle andre sammenhenger ikke er OK. Det var et av hovedinntrykkene fra den første presentasjonen på en kongress om seksualitet, arrangert av Syvendedags Adventistkirkens Helsearbeiderforening (SAHA) i Oslo 8.-10. mars.

Av Tor Tjeransen

K

ongressen, som samlet 170 deltakere, var først og fremst rettet mot helse­ personell, pastorer og ungdomsar­ beidere, men den trakk også til seg andre med interesse for temaet. Tittelen på kon­ gressen var «Sunn seksualitet i et kristent perspektiv», og temaet ble utforsket i skjærings­punktet mellom medisin, psyko­ logi og teologi. Kongressens forelesninger var med et par unntak på engelsk.

Innledningsforedraget med tittelen «Current Issues in Sexuality» ble holdt av Mary Jo Vollmer Sandholm. Hun er doktorgradsstipendiat ved Avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitets­ sykehus, og hun har over 20 års erfaring innen rettsmedisinsk pediatri både i Norge og USA. Sandholm uttrykte bekymring for at deler av kirken vegrer seg for å snakke om sex. «Vi kan ikke skygge unna. Hvis vi gjør det, skjuler vi hele denne siden av oss selv.

Vi er seksuelle vesener», sa hun.

PÅVIRKNINGEN AV PORNO En av de aktuelle problemstillingene Sandholm nevnte, var den enorme påvirk­ ningen pornoindustrien har på forvent­ ninger og holdninger til seksualitet, særlig i de yngre generasjonene. «Det som skjer på soverommet, påvirkes av pornografien og pornobransjen. For den er overalt», sa hun til deltakerne og la til: «Landskapet er i stor endring.»

«Vi trenger Bibelen, vi trenger for­ nuft, og vi trenger den kristne erfaringen i verden i dag, og vi kan ikke leve under en stein og tro at barna våre ikke blir eksponert og påvirket», sa hun.

Kirken må være oppmerksom på disse endringene i synet på seksualitet for å kunne gi balansert veiledning i en forvirrende verden. «Som kirke er vi ofte for innstilt på himmelen til å være til nytte på jorden. Hvilken rolle spiller vi i dette, annet enn å si at sex hører hjemme i ekte­ skapet», spurte hun.

Hun advarte mot å sette seksualitet og åndelighet opp mot hverandre og hevdet

at de utfyller hverandre. «Det er en stor avstand mellom vårt åndelige liv og vår seksualitet i denne verden og vår lengsel etter den himmelske forbindelsen med Han som har skapt oss og elsker oss så høyt.»

TEOLOGI OM SEX Daniel Duda, president for Adventistkirkens Transeuropeiske divisjon, holdt morgen­ andakten og prekenen på sabbats morgenen. Han minnet tilhørerne om at «en sunn teologi om sex må begynne med en balansert teologi om kropp». Så spurte han: «Hvordan er din teologi om kroppen?»

Han påpekte at etter at Jesus fór tilbake til himmelen, oppstod det en trend i tenkningen om Gud. Påvirket av gresk filosofi, begynte kristne ledere å si ting som dette: En god Gud vil ikke ha noe med ond materie å gjøre.

I denne tankegangen var det himmelske riket, ideenes verden, godt, mens det jordiske var ondt. Denne holdningen gikk så langt at da Origenes leste tekster som

Nordisk helsekongress

Adventnytt 5-2024

den i Matteus 19,9 «Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg!» tok han det bokstavelig og skar av seg en av testiklene. Hendelsen viser at «han hadde større iver enn eksegetisk evne», et sitat Duda tilskriver John Stott.

Denne motsetningen mellom det fysiske og det åndelige er ikke Bibelens teologi.

«Det var Gud som oppfant sex. Ikke fordi han gikk tom for gode ideer. Ikke på grunn av synd. Gud oppfant sex før synden», sa Duda til tilhørerne.

ET ROM FOR NÅDE OG HELBREDELSE I sabbatsprekenen fortalte Duda om en opplevelse fra sin pastortjeneste i Slovakia på begynnelsen av 1980-tallet.

Han hadde blitt bedt av arbeidsgiveren sin om å snakke om seksualitet for en gruppe ungdommer en søndag formiddag. En eldre dame kom tilfeldigvis til møtet og så pastoren snakke om sex fra talestolen.

Damen sa: «Pastor Duda, jeg har mistet all respekt for deg som en åndelig mann.

For Jakob sier at det ikke kan komme både søtt og salt vann fra samme kilde. Hvordan kan du snakke om åndelige spørsmål på sabbaten når du snakker om sex på søndagen?»

Duda ønsket å anerkjenne de ulike oppfatningene om sex. «Hvordan kan vi forene Bibelens verden og vårt åndelige liv med kulturen vi lever i», spurte han.

«Vi må snakke om dette fordi vi lever i en kultur der sex er målestokken som alt annet måles etter», sa Duda. «Tenkende mennesker søker Guds vei når det gjelder hvordan vi skal leve i dette samfunnet, hvordan vi skal forholde oss til disse spørsmålene og hva Gud sier i Bibelen om seksualitet.»

«Måtte denne [konferansen] være et sted hvor dere kan oppleve nåde og helbre­ delse, hvor dere kan oppleve forvandling og hellighet.»

I sin preken tok Duda for seg tre spørsmål:

1.

2.

3.

Hva sier Bibelen om sex?

Hva sier kulturen vår om sex?

Hvordan kan tenkende mennesker forholde seg til disse to på en kon­ struktiv måte?

MOTSTRIDENDE FORTELLINGER OM SEX Duda forankret den bibelske læren i den måten Paulus tok opp spørsmålet om sex da han skrev til menigheten i Korint, en by med 100 000 innbyggere, der tusen tempelprostituerte bidro til dyrkingen

av sexgudinnen Afrodite. «Korint var et synonym for umoralsk livsstil», sa Duda.

Paulus kjente menigheten i Korint, og han kjente kulturen de levde i.

Apostelen hadde med seg et nytt budskap til byen. Et evangelium.

Budskapet om Jesus. Et budskap om radikal kjærlighet der barn var viktige, og kvinner var forbilder i tro. Et nytt samfunn ble født. «Paulus måtte snakke om hva kulturen sa om livet og hva Jesus sier om livet», forklarte Duda.

Til menigheten i denne kulturen ga Paulus et kristent perspektiv på noen av tidens slagord (1 Kor 6,12-20). Paulus snakket om hva menigheten hans sto overfor, og han siterte byens populære ordtak (som moderne oversettelser viser med anførselstegn, men som er vanskeli­ gere å få øye på i eldre oversettelser). Han påpekte at «Ja, dere kan gjøre hva dere vil, men ikke alt kommer til å være til nytte.»

Paulus minner folkene sine om et grunnleggende faktum i den kristne erfaringen: «Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rett­ ferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd» (1 Kor 6, 11). Denne erfaringen har dyptgripende konsekvenser for kristne. «Bruk da kroppen til Guds ære!»

(1 Kor 6,20).

Dette er høyst relevant for troende i vestlige samfunn, der fortellingen er at man ikke er et helt menneske uten et tilfredsstillende seksualliv. I vårt sam­ funn blir sex enten guddommeliggjort og tilbedt, eller så blir den skjelt ut og sett på som noe ondt. «Vi lever i en verden med motstridende fortellinger om sex», sa Duda og pekte på hvor mange som opplever den mørke siden av sex. Svært mange blir eksponert for pornografi, og et svimlende antall kvinner lever med smerter og sår etter seksuelle krenkelser.

«Den korintiske tanken om at vi kan skille våre åndelige valg fra våre fysiske valg, var ikke sann den gangen, og den er ikke sann nå», sa Duda.

EN VARIERT MENY Kongressarrangørene ønsket å legge til rette for en åpen samtale om seksualitet som anerkjente både nyansene og kompleksiteten i temaet. Heidi Ranvik Jensen, psykiater og leder for Syvendedags Adventistkirkens Helsearbeiderforening (SAHA), sa i et intervju at «i vår adventis­ tiske tradisjon har helse vært en sterk komponent. Seksuell helse har imidlertid ikke fått den samme oppmerksomheten, og det ønsket vi å gjøre noe med.»

Hun nevnte også at «vi trenger å utvide vår teologiske forståelse med kunnskap fra medisin, psykologi og grunnleggende relasjonell forståelse.»

Disse målene ble til fulle oppfylt av kongressens foredragsholdere. I tillegg til åtte plenumssesjoner kunne deltakerne velge mellom totalt 13 parallell­sesjoner fordelt på tre tidsbolker. Temaene spente fra «Forståelse og håndtering av renhets­kulturen» ved Kristine Banggren Gripsgård, journalist i Vårt Land, til «Bruk av Bibelen og andre verktøy for å utforske seksuelle spørsmål med unge mennesker» ved Karen Holford, leder for familiearbeidet i Transeuropeisk divisjon. To av de parallelle sesjonene handlet om LHBTQ+-seksualitet. Torben Bergland, assisterende direktør for helsearbeid ved Generalkonferansen, og Helgi Jónsson, psykiater fra Island, presenterte «Biological and Psychological Perspectives on LGBTQ+». David-Kingsley Kendel, lærer fra Norge, holdt foredraget «Seventh-gay Adventist? The Quest for a Positive Identity as Gay in the Seventh Day Adventist Church». Hvert av disse 13 foredragene fortjener en egen artikkel.

PÅ HØY TID Å SNAKKE ÆRLIG OM SEX Anne Louise Skoland er sykepleier og jobber som leder for Vake kirkelig ressurs­ senter mot seksuelle overgrep. Hun syntes de faktabaserte foredragene var svært interessante.

«Jeg er imponert over kvaliteten på programmet og viljen til å ta opp temaer vi vanligvis synes det er vanskelig å snakke om», sa hun.

Lederen for kvinnearbeidet i Inter­ europeisk divisjon, Dagmar Dorn, er utdannet jordmor. Hun påpekte at adventister har et helhetlig perspektiv, men at de ofte forsømmer temaet seksua­ litet. «Det er på tide at vi snakker ærlig og autentisk om seksualitet til både unge og eldre», sa hun.

«Det er virkelig spennende å se så mange mennesker komme til en kongress om seksualitet», sa Karen Holford, leder for familiearbeidet i Transeuropeisk divisjon.

Angela Togea, lege fra Norge, tok med seg mange nye tanker og spørsmål fra kon­ feransen. For henne var en av de viktigste erfaringene behovet for å møte alle på en ikke-dømmende måte.

Annika Jensen Dunseth, som er allmennpraktiserende lege, var imponert over den fine og gjennomtenkte måten temaet ble behandlet på under konferansen.

21

Nordisk helsekongress

Adventnytt 5-2024

Om SAHA

REFLEKSJONER ETTER SAHAS NORDISKE HELSEKONGRESS

Syvendedags Adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) ble startet i 2016. SAHA er en ideell forening, opprettet med formål å være en ressurs og en pådriver for helsefremmende arbeid i og av Syvendedags Adventistkirken i Norge.

Foreningen skal drives i samsvar med Adventistkirkens tro, lære og helsefilosofi.

Medlemskap SAHA er en forening primært for medlemmer av SDA med eller under helse- eller sosialfaglig utdanning, men fra høsten 2023 har vi åpnet for medlemsskap også for andre interesserte.

Det er for tiden kostnadsfritt å være medlem i SAHA. Arbeidsfelt I vedtektene har SAHA nedfelt følgende arbeidsfelt: Foreningen skal: a) Motivere og kvalifisere helsearbeidere til engasjement for SDAs helsefilosofi og menighetens helsearbeid. b) Bidra til faglighet innenfor helsearbeidet. c) Være en ressurs for pastorer, ledere og menighetsmedlemmer innen personlig helse og helsearbeid. d) Være en ressursbank med fagpersonell, materiell, utstyr og misjonskonsepter. e) Samarbeid med, veiledning og opplæring av menigheter, institusjoner og grupper. f) Skape kontakt og fellesskap mellom SDAs helsearbeidere og -studenter. g) Arrangere kurs, seminarer og kongresser. h) Være en ressurs for Den norske unions (DNUs) helseavdeling.

Styre Nåværende styre i SAHA består av: Heidi Ranvik Jensen (leder), Alf Magne Foss (nestleder), Anders Wiik (kasserer), Linn Helene Stølen (sekretær), Melanie Dalfors og Heidi Anett Oldebråten.

Mer om SAHA SAHA har ressursgrupper innen psykisk, fysisk og åndelig helse. Gjennom året arrangerer vi flere webinarer, og vi arrangerer nordisk helsekongress annethvert år. Alle arrangementene våre er åpne for alle, både helsearbeidere og andre helseinteresserte.

Se mer på sahanorge.no og følg oss på Facebook for å få oppdateringer om hva som skjer: facebook.com/sahanorge. Du kan melde deg inn i SAHA her: sahanorge. no/blimed. Foreningen kan kontaktes på post@sahanorge.no.

Av Liv og Vinjar Fønnebø

H

elgen 8. – 10. mars fikk vi være med som deltakere på helsekonferansen om «Sunn seksualitet» som SAHA arrangerte på Fornebu. Vi opplevde god, praktisk tilrettelegging og muligheter for trim og turer i rolige omgivelser.

Greie pauser og god mat. Foreleserne var dyktige fagfolk innen psykiatri, teologi og rettsmedisin, fra inn- og utland.

I tillegg til faglig oppdatering innen sentrale temaer som skyld, skam, vold, pornografi, seksuell trakassering, overgrep og alternative former for seksualitet, fikk vi også et ekspertpanels forslag til løsninger på utfordringer vi har som enkelt­ individer og menighet på området seksualitet.

En viktig refleksjon vi har etter helgen, var den uventede tilfredshet med at en konferanse med dette temaet faktisk fant sted. Vi har begge vært adventister siden tidlig ungdom, men aldri opplevd Mary Jo Vollmer Sandholm at temaet seksualitet har fått en lignende grundig og seriøs behandling innen vår kirke. Vi var glade for at enkle «oppskriftssvar» på sammensatte problemstillingen var så godt som fravæ­ rende i presentasjonene, men erstattet av tankevekkende spørsmål som har både etiske, moralske og teologiske implikasjoner.

Spenningsfeltet mellom teologiske imperativer og kulturelle tradisjoner ble tydelig anerkjent. Et hjerteskjærende eksempel på dette var å lytte til hvordan utøvelse av kul­ turelle tradisjoner kan forårsake alvorlige skader på psykisk helse hos personer innen kategorien LHBTQ. Vi synes konferansen hadde en viss overvekt av temaer og problemstillinger knyttet til kvinner som offer for gutter og menns pågående/aggressive seksuelle adferd. Så rele­ vant som dette temaet enn er, hadde det på den andre siden vært svært interessant med en diskusjon om hvordan en gutt/mann skal gjennomgå en sunn seksuell utvikling med respekt for testosteronets oppvåkning gjennom barndom og pubertet.

Vi vil trekke fram to høydepunkter i konferansen: Torben Berglands gjennomgang av skyld, skam og seksualitet. Her var det mye å lære og ta til seg i kommunikasjonen med, og omsorgen for, alle i vårt fellesskap som sliter med minner og opplevelser de ikke helt får til å plassere i rett skuff i minneverdenen sin.

Mary Jo Vollmer Sandholms innledning til konferansen satte standarden for å se inn i nåtidens realiteter innen seksualitet, og tørre å stille oss selv spørsmål som kan løse litt opp i vår tradisjonelle og kulturelle adventistiske tenking.

Vi vil berømme SAHA, dens styre og leder, for å ha arrangert en konferanse der man i full åpenhet kunne drøfte saklig, og med solid kompetanse, et tema som har vært omspunnet av misforståelser, misbruk, tabu og taushet i tusener av år.

Hvis man kan få dette til i en forsam­ _______________ ling på 170 + deltakere, så bør vi kunne få til lignende samlinger i våre lokale menig­ Liv og Vinjar Fønnebø fra Tromsø er pensjonister heter. Det finnes temaer i vår hverdag som ville tjene på å bli belyst og gjennomgå en etter lange karrierer i lignende nennsom behandling som sek­ henholdsvis skoleverket og sualitet fikk på årets helsekonferanse. helsevesenet.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

22

Nordisk helsekongress

Adventnytt 5-2024

23

«GRENSER SOM SKAPER POSITIV SEKSUALITET»

P

å SAHAs helsekongress om «Sunn seksualitet - i et kristent perspektiv», fikk deltakerne i tillegg til plenums­ foredragene også mulighet til å delta på forskjellige parallellforedrag, der ulike temaer knyttet til seksuell helse ble belyst.

I et av disse fikk vi høre Anne Louise Skoland, som er leder for Vake Kirkelige Ressurssenter mot seksuelle overgrep.

Senteret, som ble opprettet i 1996, har tilbud til utsatte for seksuelle overgrep, og også til dem som skal håndtere saker i kirkelige sammenheng. I tillegg driver senteret med undervisning, og har bl.a. utviklet et undervisningsopplegg for ungdom som vektlegger et positivt forhold til kropp og seksualitet, og bevisstgjøring av egne og andres grenser.

Formidlingen skjer via gruppesam­ linger, øvelser og refleksjonsarbeid med ungdommene. Utgangspunktet er kristen tro, og også WHOs definisjon av seksualitet (1986): «Seksualitet er en integrert del av ethvert menneske sin personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker.»

Og videre WHO (2006a) sin definisjon av seksuell helse: «En tilstand av fysisk, emosjonelt, mentalt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Det er ikke bare fraværet av sykdom, dysfunksjon eller svakhet.

Seksuell helse krever en positiv og respektfull tilnærming til seksualitet og seksuelle forhold, herunder også muligheten for å ha lystfylte og trygge seksuelle opplevelser, fri fra tvang, diskriminering og vold. For at

Anne Louise Skoland seksuell helse skal oppnås og opprettholdes, må alle menneskers seksuelle rettigheter respekteres, beskyttes og oppfylles.»

Noe av det Anne Louise Skoland trakk fram i sin presentasjon, var viktigheten av at foreldre snakker med barn og unge om seksualitet, selv om det noen ganger kan føles «kleint». Hvis ikke henter de informasjon fra internett, porno eller venner. Bl.a. tilgangen til stadig grovere porno, gjør også at risikoen for å utvikle usunn seksualitet er større i dag enn tidligere. For foreldre er utfordringen å unngå å bli redde og moraliserende i møte med ungdommen – det fungerer sjelden.

Det er heller ingen god løsning å påføre skam. Våg å snakke om det, ikke gå rundt grøten, men still spørsmål. Vær mest mulig åpen, tilgjengelig og i dialog.

Snakk med barna tidlig, gi dem et språk for kroppen, og gjør dem trygge på seg selv. Lær dem at det er lov å si nei. Kropp og grenser er viktige tema, og kunnskap er nøkkelen til å ta gode avgjørelser. Det er også viktig å lære dem at andre kan oppleve ting annerledes enn dem selv.

Oppsummert: La de unge lære om sex av de rette folka!

Anne Louise kom også inn på sek­ sualitet i en kristen livstolkning – noen ganger kan gudstro/moral, et disipline­ rende perspektiv eller fokus på rent/urent gjøre at for mye handler om «synd». Og en kan lure på om kristne kanskje er mer opptatt av sex enn andre? Eller at temaet heller blir feid under teppet og ikke kan snakkes om. Teologi kan jo brukes positivt, som forklaringsnøkkel i møte med seksualiteten, men også negativt, som «skjulested» for tabuer.

Et viktig premiss i kristen tro er at vår verdi som menneske ligger i at vi er skapt i Guds bilde. Ut fra dette perspektivet ble tilhørerne utfordret til å tenke igjennom hvordan tro, kropp og seksualitet henger sammen, også i eget liv.

Undervisningsopplegget «Positiv seksua­litet», som er utviklet av Vake Kirkelige Ressurssenter, har fokus både på kropp, følelser og tanker. At du gjennom kroppen sanser, og er i kontakt med både deg selv, andre, Gud, samfunnet rundt og naturen. At det å kjenne på seksuell lyst, er positive og viktige erfaringer i den du er i ferd med å bli. At du kan bli kjent med kroppen din på en leken, forsiktig og ansvarsfull måte.

Følelsene dine er som et kompass, som kan gi informasjon om hvor du er i livet nå, og hvor du vil. Gud vil du skal kunne nyte de sterke og gode følelsene, og også være en levende ungdom med et stort spekter av følelser. At du skal være den du er, og ikke prøve å være en annen. Tankene dine påvirker følelsene og kroppen, men også motsatt. Du kan la deg utfordre av ulike tanker og perspektiver, men også velge å ikke gi så mye oppmerksomhet til tanker som ikke er så hjelpsomme. I kursopplegget lærer også ungdom gjennom enkle sanse­ øvelser å bli mer bevisst kroppslige reak­ sjoner og følelser, som kan fortelle noe om egne og andres grenser. Alle har en grense, det kan du for eksempel kjenne om noen komme for brått på eller for nær.

Målet med undervisningen er at ung­ dommen, i tillegg til sine verdier, også skal kunne bruke følelser, tanker og kroppslige signaler som verktøy til å navigere i det komplekse landskapet som seksualiteten representerer.

Mer om undervisningsopplegget finner du på https://ressurssenteret.no/tjenester-ogtilbud/kurs-og-foredrag/

_______________ Heidi Ranvik Jensen er psykiater bosatt i Mandal og styreleder i SAHA.

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Heidi Ranvik Jensen

Menighetsliv

Adventnytt 5-2024

SAUENE SOM IKKE BLE BORTE Barnas dag? Hva er det vi holder på med?

Tekst: Harald Giesebrecht

H

vis barna trenger en egen sabbat hvert år, har vi allerede tapt. Tapt kampen om vår egen fremtid. Tapt kampen om rasjonalitet og målrettet energi­bruk. Tapt kampen om å følge Jesus.

Karen Holford, leder for familie­ arbeidet i den Trans Europeiske Divisjon tok en gang en gruppe ledere, satte dem på pulter (så beina ikke nådde bakken) med ansiktet mot en hvit vegg og spilte av en time lang tale på kinesisk for dem.

De hadde ingenting å se på. Beina rakk ikke ned til gulvet. De hadde ikke noe ryggstøtte, og de skjønte ikke et ord av hva som ble sagt. «Slik,» sa Karen, «har barn i mange menigheter det hver sabbat.»

Og så lurer vi på hvorfor de ikke blir?

Karen skriver om første gang hun opp­ levde et gjennomtenkt alternativ: Jeg forlot den korte, inspirerende, multisensoriske og høytidelige gudstjenesten, gikk ut og satte meg i solen for å fordøye opplevelsen. Plutselig innså jeg hva jeg hadde lengtet etter hele livet. Jeg hadde likt de fleste gudstjenestene i byen der jeg vokste opp, men jeg hadde alltid lengtet etter mer kreativitet, mer aktivt engasjement og flere ting å se på for å forstå de åndelige begrepene. Av en eller annen grunn hadde jeg også følt meg litt ”feil” fordi jeg følte denne lille, men gnagende misnøyen med hvordan kirken var, som om det gjorde meg mindre egnet som kristen eller mindre åndelig ...

Men barna er ikke mindre åndelige enn oss, fordi de trenger mer kreativitet og flere sanser involvert. Tvert imot. Deres åndelighet er mer helhetlig. Mer i tråd med adventistenes menneskesyn. Mer i tråd med moderne hjerneforsking. Mer i tråd med alt vi vet om hvordan man lærer og forandrer seg. Mer i tråd med hvordan de fleste av oss funker.

HVA OM …?

Hvordan ville sabbaten ha blitt om ALLE elementene i gudstjenesten var spennende for ALLE? Mange voksne tror at den ville ha blitt kjedeligere og dårligere eller mindre høytidelig for dem, men det er ikke nødvendigvis sant. Innen tirsdag har du uansett glemt det aller meste av det som skjedde. Både sangene og undervisningen.

En multisensorisk, litt mer kreativ opple­ velse, derimot kan sitte mye lenger.

HVORDAN? – Lag et lite team (eller ring en venn).

– Velg en bibelfortelling, en liknelse eller et tema.

– Ha en ide-dugnad på hvordan denne bibelfortellingen kan utforskes gjennom alle gudstjeneste-elementene og med alle sanser og intelligenser.

La oss ta liknelsen om Sauen som ble borte: • Film av sauer mens folk finner plassene sine.

• Intro: Intervju med folk i menigheten om hva de forbinder med sauer eller

• •

•

•

•

•

•

•

med Jesus som den gode hyrden?

Barneinvolverende sang om Jesus som den gode hyrde.

Tekstlesning – Salme 23 – illustrert med power-point bilder eller sauevideo, eller med musikk i bakgrunnen, eller sunget med teksten på skjermen.

Bønnestund der man skriver bønne­ ønsker på saue-figurer som samles inn og bes over.

Innslag: Intervju med sauebonde eller en quiz om sauer, eller en kort film om noen som fant igjen et kjæledyr.

Aktivitet som blander eldre og yngre.

For eksempel – fortell om en gang du gikk deg bort. Eller mistet noe viktig.

For fiklerne: Del ut noe saue-aktig man kan fikle med eller lage ferdig eller tegne på…

Fortell bibelfortellingen multisenso­ risk. Enten gjennom drama, eller ved å inkludere sanseinntrykk i fortel­ lingen: «Solen varmet deilig, fuglene sang, gresset var mykt mot bena, vinden blåste i ullen, det luktet så deilig av sommer», osv. osv.

Inkluder refleksjon over følelser og følelsesuttrykk – Hvordan var ansiktet til hyrden da han fant sauen?

– Hvordan tror du sauen følte seg?

– Hva tror du hyrden følte?

– Har du følt deg ensom å redd?

– Har du følt deg borte fra Gud? – Hvordan ser Jesus ut i ansiktet når han får se deg igjen?

Osv.

Foto: iStock / Lemuana

24

Bibel 2024

Adventnytt 5-2024

Respons: Gjemme sauekort med opp­ muntrende bibelvers barna kan lete etter på veien ut. Voksne kan få dem i hånda. Eller ha en mini-feiring med is og kake etterpå? Eller en stor feiring?

Eller skrive kort til noen vi savner i menigheten? Etc.

(Sjekk Karen Holfords gratis online guide for mange flere ideer her: https://tinyurl. com/IGWATW.) Ingen ting av dette hindrer taleren i også å formidle noe dypt bibelsk og til og med avansert til de voksne, om hun ønsker det. Ingen ting av dette vil redusere kvaliteten på bibelundervisningen for de voksne. Alt dette kan gjennomføres med andakt og høytid om man ønsker det.

Det trenger ikke en gang ta lenger tid å forberede for den ansvarlige – dersom man involverer de i menigheten som nettopp lengter etter å få bidra kreativt. Og når alle «eier» gudstjenesten, blir den også plutselig mye mer interessant for alle.

Dette er ikke en familiegudstjeneste.

Dette er en annen måte å gjøre den vanlige gudstjenesten på som er for alle, for hele hjernen, for alle typer intelligenser. Ikke bare for den lille minoriteten som lærer ved å lytte. Ikke bare en gudstjeneste for de modne voksne som trenger den minst.

Start med én gang i måneden da vel.

Eller start med å gjøre noen av elementene i gudstjenesten multisensoriske.

Dersom vi bare tenker på barna EN gudstjeneste i året, kan vi like gjerne legge ned.

Ressurser: Karen Holford: Altogether Wonderful – Exploring Intergenerational Worship. https:// tinyurl.com/IGWATW Rich Aguilera: 21 tips når du lærer barna om Jesus. Norsk Bokforlag, 2021 Odd Ketil Sæbø: Gudsbarnet, om barnetroens hemmeligheter og en ny trosopplæring.

Verbum, 2010 Helga Samset: Bibelfortellerboka. Kino i hodet til barn og unge. Verbum, 2010 Rune Rasmussen: Bønn med alle sanser.

Iko-forlaget 2010 sabu.no/barn-familie/kirkemorro/ (kirke­ moro?) sabu.no/aktiviteter sabu.no/tilofter

NY NORSK BIBEL 2024 LANSERT OG TILGJENGELIG Av Atle Haugen Tretten år etter forrige norske oversettelse, lanserte Bibelselskapet den 13. mars Bibel 2024 på Litteraturhuset i Oslo.

En stor forsamling av interesserte fra kirke- og samfunns­liv fylte Wergelandssalen. Generalsekretær i Bibelselskapet, Øyvind Haraldseid, presenterte oversettelsen og dens plass i historien av norske oversettelser.

Bibel 2024 er en såkalt mellomutgave av Bibelen, en oppda­ tering av 2011 utgaven. Den neste store oversettelsen er planlagt til 2040.

– Takk, Gud, for pandemien, sa leder av utvalget med ansvar for oversettelsen, professor Jorunn Økland, med glimt i øyet da hun presenterte arbeidet. Nedstengingen hadde gjort det mulig å sette av mer tid til å komme gjennom alle de forslagene til endringer av 2011-oversettelsen som er kommet inn fra alle kanter. Oversetterne har gått nøye gjennom alle forslag og vurdert dem opp mot både originalspråkene, oversettelses­ tradisjonene og de nyeste fragmentene som er funnet av tekstene, blant annet Qumran-skriftene.

– Bibelen må oversettes jevnlig fordi språket forandrer seg, understrekte hun. Noen av endringene har allerede vært grundig diskutert i de kristne avisene. Flere steder hvor det tidligere sto «bror», står det nå «bror og søster». Et kjønnsinkluderende språk er nok nærmere hensikten med budskapene, men det har vært utfordrende for noen.

En annen diskusjon har vært at Ordet i Joh 1,14 ikke lenger «ble menneske». Nå har man gått tilbake mot det som sto i 1930-oversettelsen: «Ordet ble kjød», men tatt kon­ sekvensen av at språket i dag har forandret «kjød» til «kjøtt». Teologisk blir det da enda tydeligere at Gud ble menneske som oss, men mange synes «kjød» har flere dimen­ sjoner i seg og ble ikke begeistret over endringen. Det samme gjelder andre endringer man har foretatt.

Og slik vil det alltid bli. Oversettelser vil alltid bli et kompromiss. Men målet med både 2011 og revisjonen nå i 2024, har vært å komme så nær originalspråket som mulig.

Noe som alltid er vanskelig fordi språkene er så forskjellige.

KATOLSK KANON Denne gang har man for første gang også utgitt en egen bibel med katolsk kanon. Det vil si at man har inkludert de apokryfiske skriftene der de finner sin plass i Bibelen.

Protestantiske bibler har ikke med disse skriftene, men katolikkene har alltid fått dem med seg.

Det er bare å gratulere Bibelselskapet for nok et strålende arbeid for at vi skal få Guds ord tilgjengelig på vårt eget språk. Så gjenstår det å se hvor glad vi blir i Bibel 2024 i forhold til dem vi er vant til!

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

•

25

Refleksjon

Adventnytt 5-2024

ENDETIDEN OG FIKENTREET Av Vidar Hovden

V

erden er et skremmende sted om dagen. Som pastor møter jeg folk som ser på Dagsrevyen og blir redde.

Vi har flere væpnede konflikter enn på lenge. Nå har til og med trusselen om atomvåpen dukket opp igjen. Verden po­ lariseres. Demokratier som supermakter som selveste USA, knaker i forføyningene.

Flere land blir mer totalitære. For dem som ser etter det, står krisene i kø: Finansielle kriser, fattigdomskriser, matvarekriser og flyktningkriser. Miljøkriser. Aldri før har vel selve økosystemene i verden vært like truet. Skremmende.

I skremmende tider er det ofte høysesong for profetier og apokalyptiske undergangsscenarier. Sånn har det alltid vært. Sånn er det nå. Noen kristne mener at Bibelen og «evangeliet» selger bedre, når man kan male verden med mørke farger.

Slik ser det ikke ut for at Jesus tenkte.

JESU VERSJON Jesus fortale om krisetider etter sin him­ melfart i Matt 24 (paralleller finnes bl.a. i Mark 13 og Luk 21). Han snakket om falske messiaser som skal villede (v.5). Han sa til disiplene at de skulle «høre om kriger, og det skal gå rykter om krig.» (v.6) «Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.» (v.7) Jesus snakket om forfølgelse, om frafall, om lovløshet, om kjærligheten som blir kald hos de fleste (v.9–13). Om «det motbydelige som ødelegger» v.15). Om trengselstid «som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller ikke skal bli» (v.21). Skremmende.

Men hva sa Jesus om alt dette?

Hvordan oppfordret han oss til å forholde oss til det? Mange kristne synes å overse det, men hans stadige «oppsummeringer» underveis går slik: «Se da til at dere ikke lar dere skremme!» (v.6). «Men den som holder ut… skal bli frelst» (v.13).

Evangeliet skal nå ut (v.13). Trengsels­ tiden skal bli forkortet for «de utvalgtes skyld» (v.22). Jesus bemerker at «dette må skje» (v.6). Som om han sier «sorry, folkens, men det er ikke til å unngå. Jeg vil bare

at dere skal vite om det». Men Jesus har ikke fokus på det fæle. Han er opptatt av å holde motet oppe hos folk. Hans tale i Matt 24 er først og fremst pastoral. Han er ikke ute etter å gi oss en detaljert plan for endetiden. Alt Jesus nevner har vært her mer eller mindre gjennom hele kirkehis­ torien. Jeg mener Jesus gir oss noe bedre enn en «fergerute» for endetiden. Han gir oss håp. Håp om at verden og skaperverket går mot hans gjenkomst. Mot frelse. Og til slutt gjenskapelse og helbredelse av alt som gikk i stykker.

FIKENTREET Det er interessant hvordan Jesus selv oppsummerer alle «endetidstegnene». Han fortalte en lignelse om et fikentre.

Lær en lignelse av fikentreet: Når grei­ nene skyter knopper og løvet spretter, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal også dere vite, når dere ser alt dette, at han er nær og står for døren.

Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer.

Matt 24,32–34 Jesus kunne ha brukt mange metaforer og lignelser for å forklare det han mente. Han kunne f.eks. sagt dette: «Når dere er inne i huset og dere ser det faller murpuss ned av taket og ser sprekker i murene, da kom dere ut, for huset skal falle!». Eller «Når dere står på broen og hører det knake, da skal dere vite at broen skal falle!» Men Jesus brukte ikke en metafor for undergang og fordervelse.

Han snakker om vår og sommer. Om ting som spirer og gror fram. Om at livet vinner over døden. Det er det vår handler om.

Når dere ser «alt dette» (v.33), sier Jesus, da skal dere vite at «sommeren er nær», fordi «Han er nær». Måten Lukas gjengir Jesus på, understreker dette: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet! For da skal dere snart bli satt fri.»

Det ser ikke ut til at Jesus ville vi skulle la oss skremme av Dagsrevyen. Eller miste motet. Eller tenke at «nå går alt nedenom og hjem». I stedet virker det som om han ville at hans etterfølgere skulle peke på håp i verden.

At de skulle fortelle at verden følges nøye av Skaperens kjærlige øyne og ikke seiler sin egen sjø. Kanskje ville han at vi skulle være mennesker som synger med våre liv at «Se han kommer, han som alle verdens floker løse kan, fredens morgen uten skyer bryter inn! Ja, han kommer for å sette alle ting i rette stand, jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.» (Salmer på veien hjem, #584, v.3) VÅRTEGN Hvis vi faktisk gjør som Jesus sier og «lærer lignelsen om fikentreet», gir det oss et helt annet perspektiv på verden og ende­ tiden. Hva skal vi da peke på og lete etter?

Jo, vi adventister som har Jesu gjenkomst i navnet vårt, burde være de i verden som løfter fram vårtegn, heller enn endetidstegn! Peke mer på hva Gud og hans livskrefter får til i verden i dag enn på djevelen og hans dødskrefter. Vi skal ikke lukke øyene for alvoret i vår tid, vi trenger å være realitetsorienterte, men skal vi la det ta fra oss motet?

Jeg vet ikke om noen som har formu­ lert dette perspektivet bedre enn salmedik­ teren Svein Ellingsen (Salmer og lovsanger, #580):

Midt i vår angstfylte verden, midt i dens lammende nød, aner vi evige krefter, gitt oss i liv og i død.

Truende undergangsmakter får ikke siste ord.

Lyset fra Gud vinner seier, ny blir vår blodstenkte jord.

Bud fra den kommende verden når oss i dypeste nød, bud om forvandlende krefter, sterkere enn vår død.

Foto: iStock / Svittlana

26

Adventnytt 5-2024

Jeg tenker dette representerer en god strategi i møte med urolige og uover­ siktlige tider. Det er en tilnærming som gjør oss rustet til å gjennomleve van­ skelige tider. Vissheten om sommeren,

Vi gratulerer

gjør vinteren lettere å gjennomleve.

Og mens vinteren pågår, er det bedre å skape varme, enn å klage over kulden. En bibelsk tro er en stille og fast tillit til at våren kommer – i sin tid.

Lyset vil overvinne mørket. En ny skapelse er underveis. Da blir endetid en forventningstid.

Bibeltekstene er fra NO2024

Høringssvar på abortlovutvalgets utredning

95

Olav Havdal Eriksen Tønsberg menighet, 3. juni

90

Per Jan Dekkerhus Halden menighet, 10. mai

80

Marit Rosendal Rike Asker Bærum menighet, 13. mai Aslaug Harriet Breiby Trondheim menighet, 14. mai Alf Olaf Søreide Tyrifjord menighet, 19. mai Herbjørn Agne Woie Tromsø menighet, 20. mai Zdzistawa Kazimira Furulund Lillehammer menighet, 24. mai Anny Aashild Rui Kristoffersen Mandal menighet, 29. mai

75

Asbjørn Lars Tokle Ålesund menighet, 13. mai Arne Torkelsen Moss menighet, 16. mai Kate Andreassen Mandal menighet, 19. mai Marit Høyven Bergen menighet, 22. mai Atle Reset Molde menighet, 23. mai Rolf Blikshavn Haugesund menighet, 23. mai Jan Henrik Korneliussen Mjøndalen menighet, 31. mai Terje Reidar Berg Fredrikstad menighet, 1. juni Elisabeth Hamran Vik Sauherad menighet, 4. juni Svein Dahl Trondheim menighet, 5. juni Ivar Heinrich Zeidler Davidsen Sauherad menighet, 5. juni Yngvar Børresen Moss menighet, 8. juni

70

Glenn Arve Dyresen Bergen menighet, 22. mai Karin Fjelnseth Oslo, Betel menighet, 25. mai Torgunn Søyland Skoglund Mosjøen menighet, 28. mai Brigitte Erika Folkestad Kongsberg menighet, 28. mai Elisabeth Langseth Tyrifjord menighet, 31. mai Grethe Eidsaa Moss menighet, 31. mai Anne-Lise Wiik Robertsen Bø menighet, 8. juni

Av Tor Tjeransen Her følger kirkens høringssvar: Syvendedags Adventistkirken mener at retten til selvbestemt abort fortsatt bør begrenses til 12. uke av svan­ gerskapet.

Kirkens grunnholdning er at livet er hellig og ukrenkelig fra unnfangelse.

«Prenatalt liv er dyrebart i Guds øyne», sa kirken i en uttalelse fra Syvendedags Adventistkirkens internasjonale styre i 2019. Som begrunnelse for dette stand­ punktet ble det vist til Salme 139,16: «Dine øyne så meg da jeg var et foster. Alle dager er skrevet opp i din bok, de fikk form før én av dem var kommet.»

Gud har gitt mennesket frihet til å gjøre moralske valg og ansvar for de valg den enkelte tar. Den forståelsen krever at vi har respekt for den enkeltes autonomi og selvbestemmelse, også når disse valgene strider mot våre egne etiske og moralske normer.

Ethvert provosert svangerskaps­ avbrudd innebærer at et liv avsluttes og nektes framtid. Dette skjer i livets aller mest sårbare fase og i livmoren, der alle fostre skulle ha det tryggest.

I Norge fødes det ca. 52.000 barn årlig og

det utføres om lag 12.000 aborter. Hvis vi holder graviditeter som ender i spontan­ aborter utenom, inne­ bærer det at om lag hvert sjuende påbegynte liv tas av dage i en villet handling. Det finnes med andre ord ingen steder der risikoen for død på grunn av vold eller ulykke er høyere enn i mors liv.

Dette forholdet må bekymre alle som ønsker å verne om livet. Og norsk lov må sikre nødvendig vern for det ufødte liv.

Selv om Syvendedags Adventist­ kirken er imot abort, på grunn av synet på menneskets verdi fra unnfangelse, mener vi likevel at det er viktig at staten sørger for trygg abort innenfor forsvarlige rammer for de kvinnene som velger å avbryte et svangerskap.

Syvendedags Adventistkirken i Norge ønsker at retten til selvbestemt abort fortsatt skal begrenses til utgangen av 12. uke av svangerskapet. Vårt forslag er derfor at § 4 i den nye loven skal lyde: «Gravide har rett til abort til utgangen av 12. svangerskapsuke.»

Vi er positive til at helsepersonells reservasjonsrett foreslås sikret gjennom bestemmelsene i forslaget til den nye lovens § 13.

Illustrasjon: iStock / Yulia Sutyagina

Adventistkirken har sendt høringssvar til NOU 2023: 29 Abort i Norge – Ny lov og bedre tjenester.

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Midt i vår motløshets vinter ser vi et blomstrende tre.

Jorden er gjemt ved Guds hjerte, snart skal hans under skje.

27

28

Vi minnes

Adventnytt 5-2024

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi minnes Odd Lindgård ble født rett før jul, den 16. desember 1952, på Rikshospitalet.

Det var tydelig at barnet hadde en rekke medisinske problemer, og kor­ rigerende kirurgi på fingre og ansikt ble nødvendig flere ganger i årene som fulgte. Familiesituasjonen var komplisert, og da han var rundt 5 år gammel, tok Marie Nilsen og familien hennes over omsorgen av Odd. Her fikk han det godt og utviklet seg til å bli en kreativ mann. Han kunne både hekle, brodere og lage skinnarbeid.

Med årene ble Marie adventist.

Derfor ble det til at Odd kom til adventistmenigheten i Bodø. Her ble han en viktig del av flokken, og han lærte å spille orgel. De siste årene var det faktisk stort sett Odd som spilte til sangene i kirka. Menigheten satte stor pris på Odd som møtte trofast opp så fremt han kunne og bidro med musikk. I seg selv er kanskje ikke det så spesielt, men at hender som var så deformerte i utgangspunktet, kunne skape så nydelige toner, det er sterkt å tenke på. Det er ikke få som gjennom årene, har blitt velsignet av den tje­ nesten han gjorde ved musikken sin.

Helsen hans hadde begynt å skrante etter hvert som han ble eldre.

Det var vondt å gå. Allikevel møtte han trofast opp på gudstjenestene i Adventistkirka, og trakterte orgelet som før. Men kroppen var sliten.

Torsdag kveld den 14. mars 2024 sovnet han inn omgitt av familie.

Ved bisettelsen i Bodø Adventist­ kirke talte undertegnede om Guds opp/ned rike der den minste blir den største. Vi er takknemlige for håpet vi har om å møte vår venn igjen i oppstandelsens morgen.

Anne-Siri Gustafsson

Gunvor Standal, Strømmen menighet, sovnet stille inn den 2. februar 2024, 78 år gammel. For­ eldrene var Knut og Grete Bratvold.

Gunvor var enebarn og vokste opp i Grønlia på Fjellhamar.

Etter endt folkeskole dro hun til Tyrifjord høyere skole, før hun utdannet seg som sykepleier. Etter en tid ble hun bedriftssykepleier, noe hun trivdes godt som. Hun var glad i å jobben sin og likte å være ute blant folk.

Det var på Tyrifjord at hun traff Odd Standal fra Ramfjordbotn, i nær­ heten av Tromsø. De giftet seg i 1966.

Sammen har de tre gutter, Trond, Anders og Marius. Gunvor var også stolt bestemor til syv barnebarn, fem gutter og to jenter.

Gunvor vokste opp i et adventisthjem, og hun tok tidlig sin egen bestemmelse om å følge sin frelser ved å gå i dåpens vann.

Den 24. oktober i 1959 ble hun døpt av pastor Paul Frivold og tatt opp i Strømmen syvendedags adventist­ menighet, hvor hun siden har vært medlem.

Gunvor hadde på tross av en del helseutfordringer, en ukuelig vilje til å være med på livet. Tappert kunne hun si, nå skal vi ikke bruke tiden til å klage – nå skal vi kose oss sammen og ha det bra, Gunvor bodde hjemme, men noen dager før hun døde, ble hun innlagt på AHUS hvor hun sovnet stille inn.

En elskelig, trygg og god mamma, svigermor og bestemor vil bli dypt savnet.

Bisettelsen fant sted den 15. februar fra Stalsberghagen kapell, hvor undertegnede forrettet.

Vi i lyser fred over Gunvor Standals gode minne. Øystein Hogganvik

David Bernhard Johansen, Strømmen menighet, døde uventet den 3. januar 2024, en måned før han ville ha fylt 76 år. Foreldrene var Olaf og Aslaug Johansen. David var eldst av fire søsken. Familien hadde først tilhold på Skedsmokorset, senere på Langhus. Midt på 6o-tallet flyttet de til gården Setre, på Dal. Etter endt folkeskole, begynte David å arbeide sammen med sin far. Han lærte å legge fliser, snekre og pusse opp og bygge hus. Han var praktisk anlagt og veldig flink med hendene sine. Han kjørte også mye langtransport både i inn- og utland. De siste årene har han bodd i Tønsberg, hvor han arbeidet for Marinaen på Tjøme – noe han trivdes veldig godt med. Så godt, at han, helt til det siste, jobba der tre dager i uka.

David var en som stilte opp for familie og venner – han var alltid villig til å hjelpe til.

Den 21. juni i 1980 giftet han seg med Rita, sammen fikk de to barn, Siri Irene, og Helge Daniel. Siden har det blitt tre barnebarn. De var begge glad i naturen, og kunne pakke sekken og spenne på seg skiene på kvelden, og ta med ungene ut på måneskinnstur for å tenne bål og spise kveldsmat sammen ute.

David vokste opp i et adventist­ hjem, og han ble også selv døpt den 6. juni 1964. Det var Knut Bratvold som døpte han, og han ble tatt opp som medlem i Strømmen Syvendedags Adventistmenighet.

Blant familie og venner var David høyt elsket, og han vill bli dypt savnet. Begravelsen fant sted fra Råholt kirke den 17. januar, hvor undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over David Johansens gode minne. Øystein Hogganvik

Adventnytt 5-2024

29

Syvendedags Adventistkirken søker

Terje Kalervo Bjerka ble født i Stavanger 2. april 1945. Per Ossian var hans yngre bror, og siden deres mor var finsk, fikk Terje dype røtter også i finsk kultur og historie. Terje engasjerte seg tidlig i friidrett og ble bl.a. kretsmester i diskos.

Under militærtjenesten på Lillehammer, fant han ut at Skogli var et gunstig sted å lese aviser og få avkobling fra militære aktiviteter. Han stilte mange spørsmål om adventistene til Marit Birgitte Hansen i resepsjonen, og snart ble det bibelstudier, noe som endte med at han ble døpt av Pastor Rolf H. Kvinge i Stavanger 10. desember 1966, og deretter gift med Marit 7. juli 1968, så Lillehammeroppholdet hans ble en livsendrende begivenhet. Sammen har Terje og Marit fått fire barn: Johan, Ellen, Helene og Karen. De er også velsignet med syv barnebarn og to oldebarn.

Etter teologistudier ved Newbold College i England, ble han ansatt som pastor i Vestnorsk distrikt 1. august 1971 med virkesteder i Ålesund og Molde. Familien til­ hørte den generasjonen adventistforkynnere som flyttet ofte, og de bodde i mange år under kummerlige og kalde kår uten bad og innendørs toalettfasiliteter. Etter Molde gikk turen til Nordnorsk distrikt i perioden 1974-80, og de bodde da på steder som Harstad, Finnsnes og Narvik, før han ble valgt til distriktsleder med bosted i Tromsø.

Terje var også aktiv evangelist og holdt flere møteserier, bl.a. i Finnmark, så han reiste mye.

I 1983 ble han pastor for Ulsrud og Betel menig­ heter i Oslo, men i 1991 var han tilbake i Vestnorsk distrikt som menighetspastor til han ble leder for Østnorsk distrikt i perioden 1996-2005. Deretter var han menighetspastor i Østfold, kombinert med arbeidet som avdelingsleder i Den norske union, frem til 2018 da sykdommen rammet ham etter 47 års tjeneste i Adventistkirken.

Terje reiste mye i tjenesten og ledet også mange gruppereiser til de bibelske land. Han skrev seks reise­ håndbøker som bl.a. ble positivt omtalt på en dobbelt­ side i Vårt Land.

Familien var på tur til Kiel i forbindelse med Terje og Marits gullbryllup da han fikk hjertetrøbbel. Han ble hasteinnlagt, men torsdag 13. september 2018 fikk han hjerneslag. I årene som fulgte var hans tålmodighet i lidelse og immobilitet en kontinuerlig preken.

Han ble innlagt på Edwin Ruuds omsorgssenter i Mysen, og sykdommen ble lang og tung. Særlig fra sist høst var det vanskelig å få meningsfull kontakt med ham, men Marit skjønte tegnene hans og kunne kom­ munisere helt til siste uken da han mistet bevisstheten.

Terje sovnet stille inn sabbaten den 24. februar med flere av sine nærmeste rundt seg. Bisettelsen fant sted fra Mysen kirke der undertegnede* forrettet. I takknemlighet for hans innsats og tjeneste, lyser vi fred over alle rike og gode minner etter Terje Kalervo Bjerka!

Roger Robertsen

Foto: iStock / Sakorn Sukkasemsakorn

Kontor-/regnskapssekretær i 100 % stilling

En av våre trofaste medarbeidere går av med pensjon, og derfor er det en ledig 100 % stilling som kontor-/regnskapssekretær ved Adventistkirkens hovedkontor, med tiltredelse høsten 2024.

Stillingen består av oppgaver for både sekretariatet og økonomi­ avdelingen, med økonomisjefen som nærmeste overordnede.

Stillingens ansvarsområder er i dag, blant annet: • ajourføring av Adventistkirkens medlemsregister i programvaren Cornerstone • utarbeide rapporter til forskjellige instanser • søknad om Statstilskudd og rapportering til Trossamfunns­ registeret • sekretær for økonomisjefen • andre varierte kontorsekretæroppgaver.

Arbeidet som regnskapssekretær gjelder per i dag: • lønnskjøring • føring av regnskaper for skoler og barnehager.

Stillingen er strukturert plassert i økonomiavdelingen og i godt samarbeid med sekretariatet. Økonomiavdelingen er lønnings- og/ eller regnskapskontor for Den norske union og de tre distriktene, 10 menighetsskoler, 2 barnehager, Foreningen Norsk Bokforlag, Norsk Bibelinstitutt, Kurbadet, Eiendomsforeningen, Hope Channel, SABU, SAHA, noen menigheter, samt andre mindre enheter.

Avdelingen har også en internrevisor i deltidsstilling. Vi har et hyggelig arbeidsmiljø og gode teknologiske løsninger. Avdelingen teller i dag totalt 9 medarbeidere.

I visse perioder innebærer stillingen større arbeidsbelastning, som f.eks. ved årsoppgjøret. Merarbeidstid tas ut i avspasering når det er roligere perioder.

Vi søker en person med relevant utdanning og kvalifikasjoner. For den riktige søker kan realkompetanse og erfaring delvis kompensere for formalkompetanse. Arbeidet krever gode dataferdigheter.

Søkere må beherske norsk og engelsk, både muntlig og skriftlig.

Avhengig av søkerens kompetanse, kan stillingen fylles med flere sekretær- og andre kontoroppgaver og mindre med regnskap.

Lønn er etter Adventistkirkens lønnsskala.

Ta kontakt med økonomisjef Jóhann E. Jóhannsson for ytterligere informasjon, e-post: johann.johannsson@adventist.no, 32 16 16 70 (k), 405 10 645 (m) Søknad med CV sendes økonomisjefen så snart som mulig, gjerne på e-post. Søknadsfrist er 10. mai 2024.

Brev: Syvendedags Adventistkirken v/Jóhann E. Jóhannsson, Postboks 124, 3529 Røyse

30

Adventnytt 5-2024

VELKOMMEN TIL ØND – ÅRSMØTE (7.–8. juni 2024)

Adventistkirken Østnorsk distrikt (ØND) hilser deg velkommen til årets høydepunkt. Den 7.–8. juni 2024, inviterer vi deg til årsmøte på Tyrifjord videregående skole. Kom og la dette få bli en herlig sabbat i fellesskap med hverandre og med Jesus Kristus. I år får vi besøk av David Asscherick, og temaet for vårt samvær vil bli: JEG VIL GÅ – MED JESU KJÆRLIGHET TIL VERDEN Mat: ØND har de siste årene invitert til gratis mat under årsmøtet. Grunnet forandringer rundt matserveringen er vi i år nødt til å ta betalt for den mat du spiser under årsmøtet. Derfor ber vi deg om å melde deg på og betale hvis du ønsker å spise middag og kveldsmat på sabbaten.

Middag: 125 kr.

Kvelds: 80 kr.

For barn mellom 4-14 år gjelder følgende: 75 kr for middag og 40 kr for kvelds.

(Barn under 4 år gratis.)

For deg som sover på et av rommene på Tyrifjord, inngår maten fredag kveld og frokost på sabbaten i overnattingsprisen.

Overnatting: Som det ser ut nå, er tilbudet for overnatting veldig begrenset på Tyrifjord. Det finnes noen få rom (325 kr/natt for enkeltrom og 550 kr/ natt for dobbeltrom – kr 200 ekstra for oppredd seng. Barn 0 til 3 år er gratis, og 4-14 år 150 kr/natt.

Det vil også være mulighet for å overnatte i egen campingvogn/bobil/telt (med strøm 205 kr per enhet og natt, uten strøm 155 kr per enhet og natt). Ellers anbefaler vi besøkende å finne overnatting hos venner og bekjente, eller ved nærliggende hoteller og campingplasser.

Påmelding og betaling skjer ved QR kode og Vipps, Adventistkirkens nettside eller ved Solveig Krusholm tlf. 32 16 16 70 – solveig.krusholm@adventist.no Frist for påmelding – 2. juni

Enkemann 76 år søker S.D.A dame.

Svar sendes på E-post jerikhan@live.no

BESTILLING AV OVERNATTING OG MÅLTIDER VED ØND ÅRSMØTE: https://bit.ly/3x4bdsL VELKOMMEN!!!

Claes Lundström

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

barnesiden

17. mai er Norges nasjonaldag. Vi kaller den også grunnlovsdagen. Da skal Norge feires. Alle er velkommen til å rope hurra!

Foto: iStock / ASphotowed

GRUNNLOVSDAG LIKHET: I Grunnloven står det at alle mennesker er likeverdige. Det passer med at vi som kristne tror at mennesker er skapt i Guds bilde og har samme verdi uavhengig av bakgrunn, tro eller status.

Noen liker å stå opp ekstra tidlig og være ordentlig klar for dagen. Det er bra å øve stemmen sin, for et er faktisk lov til å ha det moro, brøle og hoie litt ekstra denne dagen: «Hurraaaa!!!»

Noen pynter til og med hundene sine!

Mange av barna går i barnetoget. Barnetog er en slags parade som finnes nesten på alle små og store steder.

Men hva er det vi er så glade for på 17. mai? Norge har en grunnlov. Grunnloven er en slags regelbok som alle andre regler i landet bygger på. Grunnloven er en viktig del av landet Norge.

I grunnloven finnes noen verdier som er viktige for landet.

Noen av disse er:

Foto: iStock / Emma dellElba

Hei på deg! ne eller skrive? bil Liker du å ta der, teg le om?

Har du noe du vil fortel anorge.no. adr n@ Send tips til gry.hauge RA. AD av s Barnesiden levere

DEMOKRATI: Norge er et demokratisk land. Det betyr at alle har rett til å delta og si meningen sin i samfunnet. Det er viktig å respektere hverandres meninger og arbeide for fellesskapets beste.

Selv om du ikke har stemmerett i Norge før du er 18 år, skal barn tas på alvor og lyttes til med ærlighet og respekt.

Et demokrati og menneskene som bor i det, skal også vise respekt og omsorg overfor de som har annerledes meninger enn flertallet.

FELLESSKAP: På 17. mai feirer vi sammen. Fellesskap og omsorg er viktig. Sammen kan vi være sterke.

TIPS:

som Solveig Leithaug har en fin sang r passer til 17. mai. Den hete «Eg ber for Norge».

Ole Børud sang også en sang da han var liten som heter «Takknemlig».

TAKKNEMLIG Er du takknemlig for noe i Norge?

Illustrasjon: iStock / ollegN

Kjære Gud, Takk for landet jeg bor i.

Takk for de som jobber for å skape trygge samfunn for barn og voksne.

Hjelp meg å vise godhet og nestekjærlighet.

r.

Du finner dem på Spotify eller kanskje andre stede

Illustrasjon: iStock / Val_Iva

Illustrasjon: iStock / radenmas

FRIHET: Norge er et land som bygger på prinsippet om frihet.

Dette gjelder politisk frihet og åndelig frihet. Vi kan blant annet feire at vi har muligheten til å ha en kristen tro.

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST: Av Victor Marley

S

nøen er borte. Vakre vårblomster spirer frem.

Varmere dager. Vårgrønne trær. Fuglene synger. Og 17. mai synger vi også. Mai måned er en av de beste månedene i året.

Jeg liker planter, og jeg driver en del i hagen. Jeg dyrker både grønnsaker, frukt og blomster. I år er jeg ekstra spent fordi jeg har et nytt og større drivhus som skal tas i bruk! Mai er en travel måned med hagerydding, raking, klipping, såing og planting. Det er også en måned jeg blir minnet om ansvaret vårt for naturen.

Menneskets første oppgave var som hage­ brukere. «Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den» (1 Mos 2,15). Vårt forhold til natur er ett av tre forhold Gud etablerte for mennesker, sammen med forholdet vårt til Ham og til hverandre. Alle tre forhold har blitt ødelagt av synd, og alle tre forhold blir gjenopprettet i frelses­ prosessen. Den skapte verden «venter med lengsel» etter å bli «frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten» (Rom 8,19-23). Gud skaper en ny himmel og en ny jord (1Pet 3,13 og Åp 21,1). Fordi vi vet at dette er Guds mål, bør dette øke respekten vi har for naturen nå.

Det finnes to grunnleggende prinsipper når det gjelder forvaltning av natur.

er kalt til nestekjærlighet også i vår forvaltning av naturen. Med andre ord, hvordan vi behandler naturen, og ressursene som finnes i Guds skaperverk, skal være et tilbedelsesuttrykk.

I sabbatsbudet står det at dyrene skal hvile. I jubelårene skulle til og med jorden hvile. Sabbatsdagen var målet med skapelsen – en dag der relasjoner til Gud, mennesker og natur er i fokus. På den sjette dagen skapte Gud mennesker, og de ble bedt om å råde over naturen, men på sabbaten minnes de på at alt skal gjøres i balanse og til Guds ære.

Det kristne livet handler ikke bare om men­ neskers frelse, men også om en oppstandelse til et helhetlig liv, levd etter Guds prinsipper. En god og bærekraftig forvaltning av naturen er ett av de prinsippene og noe som verden i dag har et akutt behov for.

Det er lett å føle seg liten i lys av problemene i verdens raskt voksende befolkningstall, global oppvarming osv. Men det finnes hverdagslige ting vi kan gjøre. Kan vi kjøpe økologiske, kortreiste og bærekraftige produkter? Kan vi sykle eller gå mer? Kan vi leve enklere?

Nå skal jeg ut i hagen. De siste årene har jeg tatt et valg om å bruke minst mulig kjøpt blomsterjord som er lagd med torv, for vi vet at torv er et av verdens største lagre for karbondioksid. Når det er oppbrukt, tar det mange tusen år å bli erstattet. I Storbritannia er det ikke lov lenger å selge hagejord lagd av torv. Torvfri jord koster mer, men det velger jeg likevel å bruke. Kanskje en dråpe i havet, men et hav er lagd av mange dråper.

Og med det ønsker jeg deg en flott vår og en fin 17. mai!

Forholdet vårt til naturen

1.

2.

Naturen tilhører Gud (Sal 24,1).

Gud har delegert ansvar for naturen til mennesker (Sal 115,16).

Disse to bibelske prinsipper hjelper oss å unngå to grøfter. På den ene siden skal vi ikke gjøre naturen til en slags gud, for den tilhører Gud, og mennesker har blitt satt over den. Men vi skal heller ikke behandle naturen dårlig og utnytte den på en måte som ødelegger - igjen fordi den tilhører Gud og vi har fått ansvar for å passe på den.

En riktig balanse finnes i et samarbeid med Gud. Verdens naturlige ressurser er til alles nytte og glede.

Naturen skal komme alle til gode, ikke bare de få. Vi

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

Vi er kalt til nestekjærlighet også i vår forvaltning av naturen.