Adventnytt 2024 06

Givertjeneste Givertjeneste og tiende kan høres ut som krav og mas. Er det et ork eller en velsignelse? Side 14

Adventnytt Syngende «Ambassadører» jubilerer

Pastoral respons til LHBT+ En pastoral respons til LHBT+-mennesker og deres familier. Side 24

Nr. 6-2024

2

Innhold

Adventnytt 6-2024

TROFASTHET

Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no REDAKTØR

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE

Side 21

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

RAUSHET

|

SAMFUNNSANSVAR

Side 10

ANSVARLIG REDAKTØR

Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström

|

Side 26

STOFF TIL BLADET

3

Vi adventister mener ...

4

Aktivitetskalender

5

«Du blir ikke fattig av å gi»

6

Nyheter

10

ADRA

14

Givertjeneste – et ork eller en velsignelse?

15

TVS-kontakten

20

Hva skjer ved Norsk Bibelinstitutt?

21

Newbold College – kanskje for akkurat deg?

22

Konsert med Advent Ambassadors

23

1974, et merkeår i kor og musikklivet vårt

24

En pastoral respons i møte med LHBT+

25

Kalt til å være pastor

26

Besøk i Ukraina

27

Vi gratulerer

28

Vi minnes

31

Barnesiden

32

Siden sist

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

FORSIDEN Advent Ambassadors i Bøler kirke.

Foto: Jeff Magbanua / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

www.adventist.no

Månedens tekst Jeg, jeg er Herren, det finnes ingen annen frelser enn jeg. Det er jeg som har fortalt og frelst og gjort det kjent, det finnes ingen fremmed blant dere. Dere er mine vitner, sier Herren. Jeg er Gud. (Jes 43,11–12)

Leder

Adventnytt 6-2024

3

VI ADVENTISTER MENER … ... eller tror

Jesu gjenkomst og grunnleggende forståelse av profetiene i Bibelen, har det vært, og er, stor enighet om. Men selv om vi har vedtatt 28 trospunkter, er ikke det en liste med uforanderlige absolutter, men en beskrivelse av noe vi tenker om viktige sider av troen der vi står i dag.

Det betyr ikke at alle skal og må være enige i alle punktene i listen. Det er flere ting punktene ikke tar opp som burde ha vært med. Og det er utvilsomt noen av punktene som er viktigere enn andre.

Det er farligere å konservere og låse fast det man på et tidspunkt er kommet fram til, enn å være åpen for nye inntrykk og forståelse av Bibelen.

Fordi vi kommer fra en tradisjon hvor enigheten og uniformiteten har vært stor, blir det vanskelig for noen når tradisjonelle synspunkter utfordres. Ikke minst hvis en predikant skulle komme til å si eller presentere noe som utfordrer.

Da gløder mobiltelefonene hos distrikts­ ledere og unionsleder, og det fremsettes krav om at vedkommende må sies opp og kastes ut av menigheten. Det er en uskikk!

Vil du reagere, må du følge prosedyren Jesus gir i Matt 18.

Ellen White utfordret oss på at barna i skolene våre skulle utvikles «til å bli tenkere, og ikke bare reflektorer av andres tanker». Det gjelder i høyeste grad oss som menighetsmedlemmer også. Hvis du leser litt historie, vil du se at våre pionerer stadig var i strid med hverandre om både teologi og praksis. Det var slik de gikk fremover og stadig fikk nye glimt

av og perspektiver på «sannheten». Det er farligere å konservere og låse fast det man på et tidspunkt er kommet fram til, enn å være åpen for nye inntrykk og forståelse av Bibelen. Men Bibelen må fremdeles være der vi forankrer vår tro og praksis, enten den er gammel eller høres ny ut.

Samtidig må vi vokte oss for at alle sannheter, og måten vi praktiserer troen vår på, kommer i fritt spill. For å unngå det, trenger vi en pågående dialog og åpenhet om hva vi tror og hvordan vi praktiserer den. Slik kan vi korrigere og hjelpe hverandre fremfor å kritisere og dømme hverandre.

Den beste medisinen for å «bevare SDA», er ikke å slutte seg sammen i enighets­fellesskap og binde seg til tolkningene fra visse tidspunkt i historien, eller til det enkelte predikanter eller teologer fremholder som «Sannheten». Heller ikke må vi dekke oss bak det Generalkonferansen vedtar eller fremholder som sannhet. Sunn adventisme må være i en kontinuerlig dialog mellom oss, Bibelen og tiden vi lever i. Det kan føre til en følelse av tap for noen, men samtidig kan det være frigjørende og til velsignelse for langt flere. «På fruktene skal treet kjennes», sa Jesus (Matt 7,16). Det gjelder fortsatt. Hvis ikke de praktiske konsekvensene av troen og teologien vår er god, må vi gå tilbake til Bibelen og studiene våre. Det måtte pionerene våre, og det må vi også.

Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.

ATLE HAUGEN

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

N

ei, det gjør vi ikke (lenger)! Spørs­ målet er om «vi» noen gang har ment det, eller trodd det …, eller om det har vært sånn eller sånn. For adventister er som folk flest: Vi har ulik bakgrunn, gått ulike veier og hatt forskjellige erfaringer gjennom livet. Det gir seg utslag i forskjellige tanker og meninger om alle former for kulturuttrykk, religiøs praksis og ja, til og med teologi. Alle adventister er ikke vegetarianere (og har aldri vært det), selv om det er en sak vi promoterer og er blitt kjent for. Mange adventister drikker kaffe på tross av hva vi tradisjonelt har stått for. Tidspunktene for når og hvordan vi feirer sabbaten varierer. Hvordan vi forholder oss til homofili varierer.

Forståelsen av hvordan vi blir frelst og hvilken rolle gjerningene våre har i frelsen, debatteres stadig. Det finnes til og med adventister som ikke tror på en treenig guddom. Ikke alle adventister er avholdende til alkohol lenger. – Dessverre!

Og slik kunne vi ha fortsatt et godt stykke ut i kulturen og inn i teologien i menighetene våre.

Noen vil se på disse endringene som bevis på utglidning og frafall. Det kan det godt være grunnlag for å mene i en del saker. Andre vil vektlegge det positive ved ærligheten i at folk våger å stå for det de tror på og ikke gjemmer seg bak fine fasader og lever sine liv i skjul. For vi kommer dessverre ikke bort fra at klare, konkrete retningslinjer på alt fra klesdrakt og livsstil til tro og teologi har ført til dobbel standard for mange. Det er ikke minst ungdom vár for og reagerer på.

Det fører også til at man vokter på hverandre og dømmer hverandre som «gode» eller mer «tvilsomme» adventister. Det igjen fører lett til baktalelse og sladder.

Noe Bibelen er tydelig på ikke er fra Gud (Rom 1,29-30; Jak 4,11).

Når det gjelder trospunkter og teologi, har enigheten blant oss vært stor. Det har vært en styrke. Sentrale trospunkter som sabbaten, de dødes tilstand og fortapelsen,

4

Adventnytt 6-2024

Aktivitetskalender

I tidens tegn

JUNI 7.–8.

Årsmøte VND

7.–8.

Årsmøte ØND

9.

VND Distriktsstyremøte

16.

DNU styremøte

21.–30.

IMPACT Oslo

21.

Siste skoledag TVS

23.

Skoleavslutning TVS

Alle etter tomhetens intet jager, lever vi nå som i Noahs dager.

Så rart, er det Jesus som kommer snart?

Forutsagt i Bibel og ordet, klima forandres med skogbranner store.

Så rart, er det Jesus som kommer snart?

JULI 2.–7.

Levende vann sommerleir

8.–14.

Sommerstevnet Nissedal

21.–28.

Speiderleir

23.–28.

Seniorstevne i Danmark

Se flommer, krig, sult og død, barna lider i hunger og nød.

Så rart, er det Jesus som kommer snart?

Mange sitt eget livsløp kjører, snakker vi bare til døve ører?

Så rart, er det Jesus som kommer snart?

Menighetskalender JUNI 1.

Kollekt: Norsk Bibelinstitutt (C)

22.

Kollekt: Newbold College (A)

I tidens tegn er vi omgitt av vann og regn, isbreer smelter, havet stiger.

Så rart, er det Jesus som kommer snart?

JULI 13.

Odd Losvik, Gjøvik menighet

Kollekt: Verdensmisjonen (F) Sommerens stevner

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU

Foto: iStock / Avstraliavasin

F: GC

HUSK: MELD ADRESSEFORANDRING! Hver måned får vi i retur blader som ikke nådde fram til mottakeren.

Gi oss beskjed på når du skifter adresse slik at du ikke går glipp av et viktig, månedlig lyspunkt, Adventnytt!

E-post: ordre@norskbokforlag.no, Telefon: 32 16 15 60.

Gjesteleder

Adventnytt 6-2024

5

«DU BLIR IKKE FATTIG AV Å GI» Du kan gi uten å elske, men du kan ikke elske uten å gi.

S

om barn og ungdom var jeg sterkt knyttet til min mormor. Hun døde da jeg var 20 år gammel. Hun var født i 1902. En av en søskenflokk på 18. Hennes far døde 41 år gammel, da min mormor var kun tre år gammel. Familien ble splittet opp, og barna ble plassert i forskjellige hjem. Min mormor fortalte at hun hørte da det var snakk om at hun måtte gis bort. Hun skjulte seg under en seng og ble hentet derfra og gitt til en annen familie.

Hun kom dessverre til en familie som ikke behandlet henne godt.

Da hun ble voksen, gikk hun på møter som den norske misjonæren O. J. Olsen («Islands Olsen»), holdt i min hjembygd.

Hun ble fascinert av Adventbudskapet og ble døpt. Hun var den eneste i sin familie som var adventist. På grunn av sin vanskelige oppvekst og sin tro på Jesus Kristus, var hun hele sitt liv fast bestemt på å hjelpe andre, spesielt dem som ikke hadde det godt. Hun gjorde dette som privatperson, men hun var også sterkt engasjert i Dorkas-arbeidet i menigheten. Hennes motto var: «Du blir ikke fattig av å gi».

Min mormor fikk kreft og lå på sykehus i over ett år før hun døde, 75 år gammel.

Min søster og jeg besøkte henne veldig ofte på sykehuset. Mens hun lå der, bad hun oss om å ta med konvolutter med tiende og gaver til menigheten. Hun sa til oss: «det er viktig å være trofast med å gi tiende og gaver. Det må dere også være.»

GUDS ORD OG TIENDE OG GAVER Guds ord inneholder en mengde råd om forvaltning og økonomiske forhold. Ikke bare om tiende og gaver, men også om temaer som ærlighet, trofasthet, sparsommelighet, gavmildhet, et gjeldfritt liv, planlegging, budsjettering osv. Jeg har lest at to-tredjedeler av Jesu lignelser, og til sammen 2.300 bibeltekster, berører penger og materielle goder, mens rundt 500 tekster omhandler bønn, og mindre enn 500 tekster omhandler tro.

Det finnes i hovedsak tre områder for å gi tilbake til Gud og hans arbeid: • Tiende – tienden er 10 % av lønn og

•

•

annen inntekt/gaver som er verdiøkning for meg. Den tilhører Gud. I Malaki 3,10 står disse kjente versene: «Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus.

Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål.»

Tienden er helliget forkynnelsen, til lønn og utgifter til pastorer og andre misjonsarbeidere, samt forskjellige grener av kirkens arbeid.

Frivillige gaver, arbeidet i Norge og til misjonen – slike gaver brukes til det lokale menighetsarbeidet og til å støtte forskjellige grener av arbeidet i Norge. I tillegg kommer gaver til misjon i utlandet, for eks. sabbatsskolegaver. Mange gir rundt 5% av sin inntekt i gaver, mens andre gir en høyere prosentdel av sin inntekt til disse formålene.

Testamentariske gaver – Mange som ikke har livsarvinger, testamenterer sin formue til Adventistkirkens arbeid. For dem som har livsarvinger, er det også mulig å testamentere en del av sin formue til kirkens arbeid.

Det er stort behov for slike gaver.

Her er det tre viktige områder å tenke på: • Ta vare på din familie og informer familien om testamentarisk gave til Guds verk.

• Ta vare på dem som ikke har det bra (for eks. igjennom ADRA-arbeidet).

• Støtt Guds misjonsarbeid – Guds misjonsvirksomhet i Norge kan ikke vokse uten testamentariske gaver.

Det finnes tre motivasjoner for å gi: 1. Du må gi (loven) 2. Du burde gi (forpliktelse) 3. Du ønsker å gi (takknemlighet) Du kan gi uten å elske, men du kan ikke elske uten å gi.

Den viktigste motivasjonen for å gi er takknemlighet til Gud for hva han har gjort for oss. Han ga sin sønn, Jesus Kristus, som offer, slik at vi kan leve – ikke bare her og nå, men evig. Det er et offer større enn vi

kan fatte. Våre ofre blir små i den sammenhengen, men en viktig del av Guds plan og misjon.

Din trofasthet medfører at mennesker blir kjent med Jesus Kristus, både i Norge og utenlands. Er det ikke fantastisk å tenke på at vi på den siste dag kan møte personer som ble frelst på grunn av vår trofasthet?

Våre testamentariske gaver kan medføre at det blir personer i himmelen som ble kjent med Jesus, på grunn av disse midlene.

I Paulus’ første brev til korinterne, 1Kor 6,17-19 står det: «Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være over­modige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.»

I Matteus 6,19-21 står det: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.»

Hvis vi velger å stole på Gud og lar ham være Herre i våre liv, så vil han velsigne og ta vare på oss.

Jeg kjenner ikke din situasjon og din trofasthet, men dette er noe du kan ta opp med Gud i bønn og be ham lede deg i å gjøre hans vilje. Gud ønsker å bruke deg og meg til å «fylle opp» i forrådshuset.

Måtte Gud hjelpe oss til å være lydhøre overfor Ham og være en viktig del av hans arbeid.

Jóhann er økonomisjef i DNU

JÓHANN E. JÓHANNSSON

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Av Jóhann E. Jóhannsson

6

Nyheter

Adventnytt 6-2024

Ottesen ny leder for kirken i Danmark Unionsstyret i Syvendedags Adventistkirken i Danmark har valgt pastor Bjørn Ottesen til å overta ledelsen av menigheten etter at tidligere unionsleder Thomas Müller har fått ny jobb som leder for Vejlefjordskolen i Daugård ved Vejle.

En inkluderende langhelg Av Anne-Siri Gustafsson og Tom Angelsen

Bjørn Ottesen ble nylig valgt til Adventistkirkens øverste leder i Danmark.

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0).

Av Peter Larsen og tedNEWS Med til sammen 40 års erfaring er Bjørn Ottesen godt rustet for den nye oppgaven i menigheten.

Han har tidligere vært unionsleder i både Danmark og Sverige, og han har også arbeidet som menighetspastor, bibellærer og lærer ved det teologiske fakultetet ved Newbold College, Syvendedags Adventistkirkens høyskole i England.

Ottesen har en Master of Divinity fra Andrews University (USA) og en Doctor of Ministry fra Fuller Theological Seminary (USA).

Sammen med sin kone, Maj-Britt, har Ottesen fire voksne døtre.

– Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke vår avtroppende styreleder Thomas Müller, som har gjort en fantastisk jobb de siste 12 årene. Samtidig er Adventistkirken inne i en veldig spennende utvikling som jeg gjerne vil være med på å videreføre, sier Bjørn Ottesen.

– Vi ønsker Ottesen velkommen til sin nye rolle som leder for Den danske union, sier Daniel Duda, president for Adventistkirkens Trans-Europeiske Divisjon.

– Bjørn er en dyktig og erfaren kirkeadministrator. Etter at han kom tilbake til Danmark fra Newbold College, har han vært leder for pastoravdelingen og ansvarlig for evangelisering og misjon. Jeg ser frem til et godt samarbeid og en spennende fremtid for kirken vår i Danmark, avslutter Duda.

Bjørn Ottesen fortsetter i stillingen frem til Den danske unions generalforsamling i 2025.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på websidene til Den danske union og Trans-Europeisk Divisjon.

De siste årene har vi fått mange immigranter til Nord-Norge, og det viser seg at en hel del av dem er tilknyttet Adventistkirken i landet der de opprinnelig ble født. I en landsdel der menighetene oftest er små, blir vi ekstra glade for denne berikelsen. Samtidig kjenner vi på at vi ikke har ressurser til å få bli kjent med alle våre nye trossøsken slik det hadde vært ideelt.

Noen bor langt fra nærmeste adventiskirke, og noen ganger kan det være språklige, geografiske, klimatiske eller kulturelle barrierer som gjør at det kan være vanskelig å begynne å gå i en kirke i et nytt land.

Og det er ganske forståelig. I en travel hverdag er det godt å slappe av på sabbaten, og deilig å slippe å anstrenge seg for å forstå et fremmed språk eller tilpasse seg nye omgangsformer.

Da kan det være lett å ty til digital gudstjeneste fra hjemlandet, eller å samle seg i husgrupper med venner som snakker eget morsmål. Det er mye godt som kan sies om en slik sabbatsfeiring. Men på denne måten tar det lengre tid å bli kjent med og bli del av menighetsfellesskapet i Norge. Man går også glipp av en viktig arena for å komme inn i det norske samfunnet.

Dessuten trenger vi våre tilflyttede trossøsken, vi lengter etter at de skal være en del av fellesskapet i menighetene våre.

Så hva gjør vi? Dette er noe Nord-Norsk Distrikt har vært ekstra opptatt av de siste to årene. Vi anerkjenner at vi må tenke nytt rundt hvordan vi kan trekke tilflyttede medlemmer og deres venner inn i fellesskapet. Et av de tiltakene vi gjør denne sommeren, er å arrangere en langhelg på Sommerfryd leirsted i slutten av juni, denne gangen spesielt myntet på de afrikanske SDA-immigrantene som nylig har kommet til Nord-Norge. I tillegg til å gi åndelig påfyll, er samlingen ment å gi noen verktøy for å navigere i den norske kulturen. Dette er et opplegg alle de ansatte i NND deltar i, og vi ser frem til å bli bedre kjent med de afrikanske medlemmene av flokken vår. Be om at Gud skal gi oss visdom og innsikt til å lage en god samling som lar folk få en lengsel etter å være en aktiv del av menighetsfellesskapet vårt!

Nyheter

Adventnytt 6-2024

Festsabbat i Hammerfest Av Tom Angelsen / Foto: Elle-Sara Vars Sabbaten den 27. april var det festsabbat i Hammerfest. Menighetene i Hammerfest og Alta var vitne til at fem personer ble døpt, og en ble tatt i opp i menigheten ved trosbekjennelse.

Etter dåp og opptak i menigheten, var det fest med matretter som reflekterer at menighetene i Alta og Hammerfest er bønnens hus for mange folk.

Festmåltidet kan også sammenlignes med Guds nåde: Det var nok til alle, og da vi var ferdige med å spise, var det fortsatt overflod!

Årsmøtet VND 2024 Adventistkirkene i Stavanger og Sandnes, 7.–8. juni Taler: Patrick Johnson Tema: Kjærligheten slår tilbake

Dåp i Gjøvik menighet Av Jozefina Frljic, Informasjonssekretær Den 10. februar var en helt spesiell sabbat for Gjøvik menighet. Dennis Wanda og Marica Frljic bekreftet sin tro og sitt valg om å gi sitt liv til Jesus Kristus ved å gå i dåpsvannet i Lillehammer kirke. Det var en vakker og rørende gudstjeneste som gledet alle som var til stede. Etter dåpshandlingen reiste menigheten og besøkende tilbake til Gjøvik, der de begge ble tatt opp i menigheten og til felles feiring sammen med familie og venner. Dette er til stor glede for den lille adventistkirken på Gjøvik og har vært et svar på mange bønner. Vi ønsker Dennis og Marica hjertelig velkommen til menigheten!

Patrick Johnson kommer fra England, hvor han er avdelingsleder i Trans European Division (TED).

Han har vært Pastor i Nord-Norge og Øst-Norge og mange år.

Deretter jobbet han ved Newbold College i en rekke år til han ble valgt inn som avdelingsleder i TED. For øvrig fylles helgen med topp barne- og ungdoms­programmer, flott sang og musikk, deilig mat og godt fellesskap. En helg til inspirasjon og oppbyggelse!

Fredag samles vi i Adventistkirken i Sandes og sabbaten tilbringer vi i Adventistkirken i Stavanger.

Mat serveres til alle som har bestilt på forhånd til post.vnd@ adventist.no eller tlf. 911 20 735

VELKOMMEN!

7

8

Nyheter

Adventnytt 6-2024

Tur til Solheimsdalen Av speider Jonathan, 12år

Helgen den 16-18. februar var vi, Sandnesspeiderne pluss noen fra Haugesund og Kristiansand, på hyttetur i Sirdalen.

Da vi først kom til hytten, ble vi tildelt rom. Etterpå hadde vi andakt og middag. Den første andakten hadde Tom. Han fortalte om Naman som ble frisk fra spedalskhet. Litt senere ut over kvelden var det god mat og kjekke leker. Noen av oss akte på taket, men da lederne fant ut av det, måtte vi gå og legge oss!

På lørdagen hadde vi andakt. Rune fortalte om sin mislykkede topptur der han fikk hjelp av en kamerat. Vi lærte som speidere at det er viktig å hjelpe andre. Været var knallfint, så etter andakt var det tid for tur. Storspeideren og småspeideren tok hvert sitt skimerke. Storspeiderne gikk 15 km på ski. Det var en flott tur på grunn av gøye bakker og fint vær! Tilbake på hytten gravde vi store snøhuler, akte og snøbadet. De to siste andaktene hadde Finn og Sondre. Da lærte vi om knuter, at vi er sterke sammen og at vi mennesker har stor verdi. Vi lekte Fire i sofaen, og guttene vant flest ganger. Mens da vi lekte blippblopp, sprutet Rune vann på alle, og det var ekkelt. Alle var trøtte, så klokken 23.00 sovnet vi. Det var en kjekk tur, kanskje du har lyst til å bli med oss neste gang?

Her er navnene på personene på bildet: 4. rekke: Valeriy Zhylko (”vår” tolk), Viktor Loiko, Ihor Karpinyuk, Ihor Podolyan. 3. rekke: Ihor Bukhanets, Mark Geraschenko, Vladyslav Podolyan. 2. rekke: Yeugeniya Zhylko, Ludmila Loiko, Liliya Karpinyuk. 1. rekke fra venstre: Anna Podolyan, Svetlana Geraschenko, Kateryne Bukhanets, Tetiana Zhylko (”vår” tolk) (Barna er ikke med på bildet)

Flyktninger fra Ukraina til Sandnes Av Arne Leknes / Foto: Marie Ånonsen Noen uker før jul dukket et ukrainsk ektepar med en voksen sønn opp i kirken. Ved hjelp av litt tysk og en polsk kvinne som kunne russisk, kunne vi kommunisere litt. Google translate-appen hjalp oss til å bli litt bedre kjent. Godheten kan heldigvis også fungere uten språk. I februar dukket det opp en til familie; en mor og en far med en datter og et barnebarn.

I mars kom en ny familie med tre barn, og for et par uker siden enda en familie med to barn. De har alle til felles at de har flyktet fra krigen som raser for fullt i Ukraina.

Det har vært til enormt stor hjelp at familien Valeriye og Tanya Zhylko, som selv kom som arbeidsinnvandrere fra Ukraina for en del år siden, har tatt seg av disse flotte menneskene, som ikke bare har behov for et sted å bo, men som også trenger kjærlighet og varme i et menighetsfellesskap.

De har oversatt gudstjenestene til ukrainsk, og vi har etter hvert fått til en egen ukrainsk bibelgruppe i sabbatsskoletid.

Vi kjenner oss privilegert som har fått bli kjent med alle disse personene. De har et felles ønske om at krigen kan ta slutt og at de etter hvert kan dra tilbake til sitt hjemland. I mellomtiden gjør vi det vi kan for å styrke hverandre i det kristne fellesskapet som ikke kjenner noen landegrenser.

Nyheter

Adventnytt 6-2024

REDDET 2024

Av Åne Myrdal Helgen fra den 12. – 14. april ble konferansen REDDET avholdt i Adventistkirken Mjøndalen. Konferansens målgruppe er unge voksne og samlet i år litt over 140 deltagere.

Konferansen startet på fredag ettermiddag med innsjekking og kveldsmat.

Så var det tid for det første av fire møter denne helgen med temaet «Fest blikket på Jesus!». Taleren på disse møtene var Sam Leonor som er pastor og foredragsholder fra California, USA. Senere på kvelden ble det arrangert artige bli-kjent aktiviteter.

Sam Leonor snakket om at vi legger fokuset på feil sted når vi henger oss opp i hva som er rett eller galt i hverandres åndelige hverdag, og at vi heller burde feste blikket på Jesus og hans kjærlige forbilde, som går ut på å møte alle med åpne armer.

Sabbaten startet med en bønnesamling før frokost. Så var det tid for møte nummer to med Sam Leonor. Videre fulgte en paneldebatt med utgangspunkt i spørsmål rundt utfordringer knyttet til tro, både i møte med andre som ikke tror, men også innad i menigheten. Etter paneldebatten fulgte middag, og den var i mangel av bedre ord: himmelsk! Kjøkkenet fortjener all mulig skryt.

Senere på ettermiddagen var det aktiviteter igjen. Her var det mulighet til å være med på forbønn på bønnerom eller til å være med på tur eller aktivitetsløype med mer. Kveldsmaten burde kalles en middag nr. to, og igjen var maten aldeles utmerket.

Etter enda et møte med Agape-nattverd og enda flere kloke ord fra Sam Leonor, hadde vi besøk av Sobar74. Det er en alkoholfri bar som til vanlig holder til i Betelkjelleren i Akersgata 74 i Oslo. De lagde helt fantas-

tiske drinker. Helt til slutt på kvelden ble det arrangert en quiz med mange morsomme og utfordrerne kategorier. Etter quizen bar det til sengs for noen mens andre satt lenge oppe og hygget seg med brettspill og gode samtaler.

Også på søndagen startet dagen med bønnesamling og frokost, etterfulgt av pakking av all slags luftmadrasser og soveposer. Etter dette var det tid for en Q & A sesjon, hvor deltagerne på konferansen fikk stille Sam Leonor spørsmål. Etterpå fulgte Leonors siste møte for helgen - og en svært god middag deretter. Etter hvert som folk begynte å bli ferdigspist, var det bare hjemturen som gjensto.

Kort oppsummert så vil jeg anbefale REDDET på det sterkeste, og jeg gleder meg kjempemasse til neste gang.

9

10

Adventnytt 6-2024

HJELPEAKSJON 2024 Håpet er på skolen Barn må få lære Skolegang = en menneskerett!

Napim skal ikke giftes bort. Hun må få gå på skolen!

Tekst: ADRA | Gry A. Haugen Foto: ADRA | Frank Spangler

N

år Napim forteller om livet sitt, er det helst skolen hun vil snakke om.

Livet som handler om å ta vare på kuene, ofte i svært farefulle omgivelser langt hjemmefra, gir ikke samme gleden som skolegangen og mulighetene hun har fått til å lære. Jenta har ofte vært satt til å arbeide på såkalt cattle-camp og har opplevd utryggheten der. Det er rundt i disse områdene de ferdes, menneskene som vil stjele, sloss og hevne seg for en eller annen urett tilbake i tid. For Napim er cattle-camp synonymt med liv i utrygghet og frykt.

REDD FOR Å BLI STJÅLET Napim er også redd for å bli stjålet til brud eller at noen bare skal bestemme ekteskap for henne. Det er derfor hun sover sammen med søsteren sin høyt hevet over de andre i familien, i en hytte på påler der stigen trekkes opp hver kveld.

MAT REDDER LIV Men Napim vil helst snakke om skolen. I perioder er maten på skolen livreddende,

forteller hun. Særlig på slutten av sesongen, før det nye kornet har rukket å modne, kan situasjonen med mat være kritisk. Hun og de yngre søsknene har ofte opplevd sult. Det er vanskelig å forklare.

Det er bare fælt.

Napim synes det er så fint at ADRA sørger for skolemat og gir bøker og

blyanter. Hygienesettene med såper og bind gjør at hun ikke trenger å ha fravær fra skolen selv om hun har sin månedlige menstruasjon.

MOR OG FAR FORSTÅR Napim føler seg heldig. Moren og faren hennes har nemlig blitt enige om én ting: De yngste barna i familien skal få gå på skolen! Slik var det ikke for de eldste søstrene hennes. De ble giftet bort da de var 12 og 13 år gamle. «Det er vanlig her,» forklarer hun. Men nå forstår foreldrene at tidlige ekteskap kan være skadelige og at barna helst skal få gå mange flere år på skolen.

EN STEMME Å LYTTE TIL Når moren til Napim snakker, lytter folk engasjert. Magdalene gjentar sin historie og er en pådriver for utvikling her hun bor.

Hun vil så gjerne at barna i landsbyen skal ha en framtid i fred - med lek og læring. Hun er en engasjert dame i foreldregrupper og i spare- og lånegruppen og er aldri redd for å si meningene sine og ta en lederrolle.

Adventnytt 6-2024

11

Hjelpeaksjonen har tre deler:

Mor Magdalene er svært lei seg for at de eldste døtrene hennes ble giftet bort altfor tidlig. Nå vil hun så gjerne at Napim og de to yngre døtrene skal ha en bedre fremtid. I ADRA-gruppene har hun lært at barn trenger å være barn – og at tidlige ekteskap kan være svært skadelig for kropp og sinn. Hun vil noe mer for barna sine. Nå har hun tatt på seg en lederrolle i nærområdet.

1.

2.

3.

Bøsseaksjon fra dør til dør Oppfinnsomme innsamlingsmåter som salg av produkter og tjenester Vi gir selv

EN ENDRINGSAGENT «ADRAs s utdanningsprogram, her blant vårt folk, betyr mye for meg og familien,» sier Magdalene. Og hva kan vi si? Vi sier: «Takk, det samme!»

Mennesker som Magdalene er svært viktige for ADRAs arbeid. For å skape gode utdanningssystemer er det viktig å ha med alle leddene i kjedet. Skal forandring skje, må alle jobbe sammen.

Hjelpeaksjon 2024 gir utdanning og muligheter til barna i Sør-Sudan*!

Takk for at du er med!

Barn i Sør-Sudan må få slippe:

Barneekteskap: Jenter må beskyttes mot bruderov, barne­ ekteskap og slaveri som stjeler frihet og valgmuligheter og påfører skader på kropp og sjel. Jenter som ikke går på skole, er ekstra sårbare.

Sult: Økte levekostnader og fattigdom som følge av konflikter og klimakriser i verden, fører til at mange barn går sultne hver dag. I Sør-Sudan kommer denne situasjonen på toppen av krig og uro som i mange år har preget landet.

Barnearbeid i stedet for skolegang: Barn i Sør-Sudan risikerer arbeid i gruver på leiting etter verdifulle mineraler, eller å plasseres på åkrene for å være levende fugleskremsler. I pastoralistiske samfunn som der Napim bor, må barna periodevis bo der dyra beiter (cattle-camp), ofte i farefulle omgivelser der det kjempes om rikdommen, nemlig kuene.

Både jenter og gutter i Sør-Sudan trenger en fremtid og få leve i fred.

Skolegang = en menneskerett!

Utdanning handler om samarbeid med mange ledd Etter mange år med uro, stridigheter og forstyrrelser, lengter barna i Sør-Sudan etter skolegang. Det er mange ledd som må være på plass for å sikre kvalitet i utdanningen: • Utdannede lærere som kan lære barna å regne, lese, skrive og forstå innhold og anvende kunnskap i praksis.

• Hygieneutstyr som gjør det mulig for unge jenter å fortsette studiene etter puberteten.

• Klasserom med læremidler og utstyr som er tilpasset elever med funksjonsnedsettelse.

• Holdningsarbeid blant foreldre om viktigheten av skolegang for barna.

• Skolemat som kan redde liv og være motivasjon til å komme på skolen. Sør-Sudan er et land med mennesker i nød, og barn på ADRA-støttede skoler får skolemat av Verdens matvareprogram.

ADRA transporterer og distri­ buerer. I tillegg vil foreldre og andre i landsbyene lære om klima­ tilpasset, bærekraftig dyrking av mat. Når magen er tom, nytter det ikke å lære!

FORANDRING SKJER BEST NÅR ALLE JOBBER SAMMEN.

12

Adventnytt 6-2024

SLIK KAN DU GI:

Vipps #19543

Som fastgiver strekker du hver måned ut

eller til lokalt ADRA-nummer (Søk ADRA + sted)

en hjelpende hånd til barn i nød:

På nett med Vipps og kort

gi.adranorge.no/vennforlivet

gi.adranorge.no/hjelpeaksjon KONTO

3000.30.31000

DET NYTTER! IDEER

I 2023 samlet vi sammen inn 3,7 millioner kroner i Hjelpeaksjonen.

Tusen takk til alle som ga og på ulikt vis deltok i aksjonen!

Idébanken finner du på ADRAs ressursside for Hjelpeaksjonen, men her er noen ideene for annerledes innsamling:

*Hvordan bruker ADRA pengene som vi samler inn til Hjelpeaksjonen?

– Baklukeloppis, garasjesalg eller vanlig loppemarked – Markedsdag med kjøp og salg av tjenester og ting og tang – Sponsorløp – Konsert eller kulturkveld – Organiser konsert eller kulturkveld – Lag en digital innsamlingsbøsse som du deler i sosiale medier: https://minaksjon.no/ADRA

Pengene vi samler inn, brukes til å bygge gode, inkluderende utdanningssystemer i Sør-Sudan og i våre andre partnerland Mali, Niger, Somalia, Etiopia og Myanmar. Nytt partnerland i en femårig periode fra og med i år, er Uganda. ADRA gir også nødhjelp i krise- og katastrofesituasjoner.

Husk at det fremdeles gir gode resultat å gå fra dør til dør! Vipps hjelper godt – og bøssen er en god påminner om hva dette handler om.

KJERNEPERIODEN FOR

ADRA har lave administrasjonskostnader. For denne aksjonen går mindre enn 10% til å samle inn, forvalte pengene og kvalitetssikre prosjektene. ADRA mottar støtte fra Utenriksdepartementet og Norad, og er medlem av Innsamlingskontrollen i Norge.

HJELPEAKSJONEN ER

24. AUGUST – 28. SEPT

EMBER

Adventnytt 6-2024

13

Globalt nødhjelpsarbeid i krisetid: ADRA hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet. «Disse prinsippene er viktige for ADRA,» sier general-

sekretær i ADRA Norge, Birgit Philipsen.

«Vi har et ansvar for barn og mennesker som sårt trenger hjelp.»

Foto: Canva

GAZA: Situasjonen i Gaza er kompleks, men den menneskelige situasjonen er enkel: Tusenvis av uskyldige mennesker lider, sulter, skades og er hjemløse. ADRA har nå etablert nødvendige partnerskap som gir mulighet til å handle. ADRA vil gi mat, vann og hygienepakker.

Støtteannonser for Hjelpeaksjon 2023 Atec Bemanning AS, Voss

UKRAINA: ADRA Ukraina er den største samarbeidspartneren til Verdens matvareprogram i Ukraina. Mer enn 160 000 mennesker får mathjelpe hver måned.

Foto: ADRA Ukraina

Eksempler på hvordan gaven din gjør en forskjell: Kr. 2500: Kr. 2000: Kr. 1000: Kr. 500: Kr. 200:

Transport og distribusjon av mat til skolen Bidrag til bygging av klasserom Kursing av lærer i tjeneste Skolesekker, bøker og blyanter Hygienepakker med bl.a. bind

Berglund bilelektro AS, Finnsnes/Senja Bernh. Lund AS, Finnsnes/Senja Bjørn Åge Bergland AS, Finnsnes/Senja Bygg i Nord Gruppen AS, Finnsnes/Senja Edlandsgården AS, Stavanger H K Sørensen AS, Finnsnes/Senja Haneseth Midt-Troms AS, Finnsnes/Senja HappyHand Hole, Røyse HappyHand Moss, Moss Manuellterapi og ultralyd AS, Øvre Eiker Praktverk AS, Drammen S Larssen Installasjon AS, Finnsnes/Senja

ADRA er Adventistkirkens globale bistandsorganisasjon som arbeider i 120 land. Vår oppgave er å tjene mennesker, så alle kan få de mulighetene i livet som Gud ønsker. Vi hjelper mennesker i nød uavhengig av alder, kjønn, etnisk bakgrunn og politisk eller religiøs tilhørighet. ADRA Norges programmer legger særlig vekt på å bedre kvinners og barns arbeids- og livssituasjon gjennom klimatilpasning og bærekraftig dyrking av mat, inkluderende kvalitetsutdanning og livslang læring for alle.

Skau gulv AS, Sandnes Svendsen Rør AS, Finnsnes/Senja

Vipps til ADRA: #19543 eller til lokalt Vipps-nummer Aksjonskonto: 3000.30.31000

Forvaltning

14

Adventnytt 6-2024

Foto: iStock / Kunakorn Rassadormyindee

GIVERTJENESTE – et ork eller en velsignelse? styre de valg man tar. Kanskje er dette med tiende ikke noe spesielt kristelig, men et prinsipp Gud har lagt ned som en livslov for å gi oss et bedre liv?

Av Helge Standal

N

esten ingen pastor jeg kjenner liker å preke om givertjeneste og om tiende, for det høres ut som krav og mas.

Men gjennom livet har jeg lært at ved å tale om givertjeneste og få folk til å begynne å gi regelmessig, så gjør jeg dem en tjeneste!

Det er flere grunner til dette, her er noen: •

Givertjeneste motarbeider materialismens kvelertak. Vi er i ferd med å bli totalt oppslukt av pengens makt og inn­flytelse på oss. For å fri oss fra denne materialismen, trenger vi å begynne å gi bort. «Fordi du fortjener det» heter det i en reklame. Og den reklamen peker på et av våre problem med rikdom: Vi blir overmodige, vi synes vi har fortjent det vi har, og vi synes vi fortjener mer. Vi glemmer at det er Gud som har gitt oss alt vi har.

Paulus skriver i 1 Tim 6, 17-19: Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet.

•

Givertjeneste er klokt. I en bok av John Roger and Peter McWilliams som heter: Gjør det! Bli kvitt innvendingene og nå dit du vil! skriver de om hva som skal til for å lykkes i business.

De er ikke kristne, men en av deres teser er at alle bedriftsledere og eiere må gi bort 10% av det de tjener fordi det vil hjelpe dem til å ha rett fokus, rette prioriteringer og ikke la pengene

•

Gud har knyttet sterke løfter det å gi. For Gud sier at han har omsorg for oss, også på det materielle området.

Når Paulus skriver om givertjeneste i 2 Kor 9,8 så sier han: Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, har overflod til all god gjerning.

Stol på meg, sier Gud, for jeg har omsorg, jeg har velsignelser å gi. Mange som ikke har hatt «råd» til å gi tiende, har blitt overrasket over hvordan Gud likevel sørger for dem når de bare går på hans ord og løfter.

Et problem for mange i Norge er at det å gi bort 10% vil bety å gi bort ganske store summer. Bruce Larson var pastor i Seattle i USA. En dag fikk han besøk på prestekontoret av en mann som var medlem i menigheten. Denne mannen var svært rik, og han hadde et problem som han måtte diskutere med pastoren sin.

Han sa: Du har forkynt mye om det å gi tiende i det siste. Og jeg har lyttet, for jeg ønsker å vokse som en kristen og å gjøre det som er Guds vilje. Men for å være helt ærlig, Bruce, så tjener jeg enormt mye penger, og jeg kan umulig gi bort 10% av det jeg tjener.

Det ville jo ha blitt en enorm pengesum?

Hva skal jeg gjøre?

Bruce Larson tenkte seg om og svarte: Kanskje vi kan be Gud om hjelp i denne situasjonen?

Jo, mannen var enig, og de ba sammen.

Mannen ba om Guds ledelse og visdom når det gjaldt dette med å gi.

Deretter skulle Bruce be, og hans bønn var kort og enkel: Kjære Gud, hjelp min kjære bror her til å tjene mindre penger

neste år, slik at han kan få råd til å gi tidende!

Vi er betrodd mye, vi er forvaltere av alt Gud har gitt oss. Og når vi er betrodd mye, så venter også Gud mye av oss. Jeg tror at det å gi er å ta vårt forvalteransvar på alvor.

Det er sterke løfter knyttet til det å gi.

Einar Lundby levde hele livet etter prinsippet om tiende, og han sa en gang: Tiende er så rikt av velsignelse at jeg nesten er fristet til å spekulere i det! Han hadde fått erfare det mange har fått erfare: Gud sier han elsker en glad giver og at han ønsker å øse sin velsignelse ut over dem som gir. Og det er Guds velsignelse som gir rik, eget strev legger ingen ting til, sier Guds ord.

En dame som ga vekk en formue, sa det slik: Hver gang jeg blir forvirret over penger og hva jeg skal gjøre med dem, så får jeg stor klarhet og perspektiv når jeg stopper opp og tenker på at det ikke er mine penger. Jeg ser på meg selv som en åndelig aspirant som har blitt betrodd en stor sum penger av Gud, og at min oppgave er å lære hvordan jeg forvalter disse pengene slik at det er bra for min egen åndelige utvikling og tjener andre mennesker.»

Mange synes dette er vanskelig. Og det er vanskelig dersom du tenker at det du har er ditt, for da blir Gud en plagsom Gud som tar fra deg 10% av det som er ditt! Men snu det heller på hodet: Alt hører jo Gud til, han lar meg få beholde 90% som egentlig er hans, Gud er en god og raus Gud! Han har en kjærlighet til oss som overgår alt. Skulle han da pønske ut planer for å gjøre livet surt for oss? Nei, han har bare vårt beste for øye. Gud elsker en glad giver. _______________ Helge Standal er mangeårig prest i Den norske kirke, menighetsplanter av Bykirken Sandnes og nå pastor i Frikirken i Trondheim.

SANANINA PÅ KORFESTIVAL I SVERIGE Skolekoret la ut på en musikalsk reise til korfestival på Ekebyholmskolan i Sverige, hvor vi også møtte korene fra Finland og Danmark. På veien stoppet vi i Stockholm, hvor vi fikk en liten smake­ ­bit av det myldrende storbylivet før vi kom frem til Ekebyholmskolan torsdag kveld.

Fredag var satt av til nitidig øving hvor korene finslipte sine enkeltnumre og hadde samøvinger på fellesnumrene, alt som forberedelse til korfestivalen.

Om kvelden var det åpning av festivalen og starten på en helg fylt med musikalsk

fordypning. I løpet av sabbaten sang korene, og under fellessangene på gudstjenesten besto storparten av forsangergruppen av noen av våre kormedlemmer.

Høydepunktet på festivalen var konserten i Fasterna kirke lørdag kveld.

Akustikken i kirken var overveldende.

Korets fremføringer kan best beskrives som fantastisk, det var som om vi alle fikk gåsehud. Konserten gjorde et uforglemmelig inntrykk på publikum.

Det var også kollekt til ADRA i løpet av konserten.

Tidlig søndag morgen tok vi farvel

med Sverige, takknemlige for den verdifulle musikalske utvekslingen og veksten som hadde funnet sted over de nordiske grensene.

Samuel Nadrchal

KONSERT I BETEL Av Svein Arve og Anne Cecilie Kirknes 16. mars var det storfint besøk i Betel Adventistkirke i Oslo. Sananina (TVS koret) og SAMNOR (Adventistkirkens orkester) dannet rammen for en vellydende og innholdsrik gudstjeneste.

Programmet bestod av både fellessanger, orkesterinnslag og korsang. Både kor og fellessangene fikk godt tonefølge av SAMNOR-orkesteret og piano ved Morten Fjelmberg, ledet av dirigentene Eldbjørg Keyn Lundstrøm og Markus Dunseth. Claes Lundstrøm tok seg av den teologiske monologen.

Tross forholdsmessige lave elevtall ved TVS i år, talte koret nesten 20 sangere. Det er blitt et hybrid-kor med både ansatte, ektefeller og utvekslingsstudenter i kor-rekkene. Det er hyggelig å se at koret også fungerer som en arena for kontakt

over generasjoner og språkbarrierer.

Blandingen av ung korklang og orkestermusikk løftet tilbedelsen denne sabbaten. Sananina og SAMNOR er definitivt en god musikalsk kombi-

nasjon som man gjerne hører mere av.

Postludiet på orgel av Markus Dunseth var et mesterverk i både komposisjon og fremføring. Tusen takk til både sangere og musikanter!

NY TEMAUKE RUSSEFROKOST OG RUSSEDÅP PÅ SAMME DAG Man skulle tro at russen ville finne på noen sprell i forbindelse med at de arrangerte russefrokost – altså at russen laget frokost til de andre elevene på internatet – men her var det bare hygge, nystekte vafler og god stemning. Presentasjonen av den tradisjonelle svartelisten var vel et hederlig unntak. Til orientering: den var godkjent av skolens voksne før den ble offentliggjort. Kunsten er å ha og gjøre det morsomt uten å gå for langt, og det klarte russen med glans.

Om ettermiddagen var det russedåp. Tradisjonen tro var russepresten først ute med en tankevekker, så fulgte opplesning av de forskjellige navnene som var blitt gitt og årsaken til valgene. Morsomme og treffende poeng, kreative navn og begrunnelser!

Den tradisjonelle aketuren gikk i år i den «ordentlige» akebakken fra låvebakken ned til fotballbanen. Med hjelp av vann og såpe på presenningen, fikk mange god fart, og med det fulgte mye latter og akrobatikk.

Vel blåst med dåpen, nå gjenstår resten av russetiden. Vi håper den vil føye seg inn i rekken av gode minner fra (tre) år sammen i klasserom, turer i Norge og i utlandet, ADRA-innsamlinger, konserter, skoleball, temadager, fotball- og volleyballtreninger og kamper, kvelder rundt bålpannen, de forskjellige aktivitetsgruppene og bønneukene m.m.m.!

Vi er stolte av dere, hele gjengen!

Kirsten

Temauker er populært, tydeligvis, for jammen fikk vi ikke en ny temauke i mars! Første uke etter påske, med skolestart tirsdag: kle seg som Nina eller Raimo. Onsdag: Tema idrettsgrener.

Torsdag: kle seg som en skuespiller/ rollefigur. Fredag: Kle seg som en av lærerne.

Elever og lærere viste impo­­nerende kreativitet, innlevelses- og observasjons­ evne gjennom kles­valgene. Spesielt på torsdag og fredag.

De stilte i imponerende, selvlagde og humoristiske kreasjoner, og satte unektelig ekstra farge på skolehverdagene.

Vi lar bildene tale for seg!

Kirsten

TVS VERTSKAP FOR NORDISK VOLLEYBALLCUP I år var vi så heldige å få oppleve «Nordisk» på hjemmebane. Helgen 5. - 7. april fikk vi besøk av søsterskolene våre fra Danmark, Sverige og Finland. I tillegg hadde vi besøk av a capella gruppen «Scripture Says» fra England. Helgen var stappfull med aktiviteter for alle sammen.

Fredag var det friship. Micah startet møtet med en aktivitet for alle, før Damiano hadde talen. I tillegg fikk vi høre «Scripture Says» synge. Etter friship var det snacks og sosialt samvær i matsalen.

Lørdag hadde «Scripture Says» både sabbatsskolen for elevene og gudstjenesten. Senere på dagen hadde Damiano og Mathæus satt sammen bibelquiz for oss. Etterpå var det aktiviteter rundt på skolen. Det var mulighet for å spille brettspill i matsalen, gå tur i området rundt skolen, se på film og andre aktiviteter. Etter kveldsmat fyltes aulaen for en nydelig konsert med «Scripture Says» og innlegg fra mange andre også. Etter konserten var det tid for enda mer snacks i matsalen.

Så var det søndag og tid for å spille volleyball. Vi starta tidlig på søndag med gruppespillkamper på Ullerål skole. Det var god stemning og masse bra volleyball. Det ble også spilt semifinaler og bronsefinaler på Ullerål. Guttelaget vårt møtte hard motstand fra Finland i semifinalen og tapte dessverre kampen. Men de kjempet seg gjennom en jevn og spennende bronsefinale mot Danmark og tok bronsemedaljen. Jentelaget spilte en kjempejevn semifinale mot Danmark som de kom seirende ut av. Så kjørte alle tilbake til Tyrifjord igjen for å spise mat før det var tid for finalene.

Jentefinalen mellom Norge og Finland ble spilt først. Det hadde blitt laget tribune i aulaen for alle som ville se på, og stemningen var i taket. Det gikk bra for de norske jentene en stund, og de ledet i første sett, men det ble dessverre tap i begge sett noe som gjorde at det ble 2.plass på dem… igjen. I guttefinalen var det ingen tvil om hvem som skulle vinne. Finland vant overlegent over Sverige. Det ble altså finsk seier i år også. Men alt i alt var det en kjempefin og begivenhetsrik helg med mye bra, KJEMPEGOD stemning og mange nye, gode minner. Vi gleder oss allerede masse til neste år når vi skal til Finland!

Celine Deacon

Besøk av «Scripture Says» I forbindelse med den nordiske volleyballcupen, fikk vi besøk av septetten «Scripture Says» fra England.

Formålet med besøket var å gi deltakerne på cupen et kristent høydepunkt. Dette sørget medlemmene i Scripture Says for med glans. De var sammen med elevene og fikk en relasjon til dem. På Friship, fredag, fremførte de flere sanger. Sabbaten hadde de ansvaret for sabbatsskoleprogrammet for tenåringene i aulaen, og sto for både fremføring av sang og ledelse av allsangen under gudstjenesten. Lørdag kveld holdt de konsert/ vesper hvor også lokale gjester var invitert til å delta. Å høre «Scripture Says» synge var en sann glede. Her var

det sang av høy kvalitet, nydelig samklang i stemmerekken og ekte engasjement og begeistring hos koristene. Å høre a capella-fremføringer hvor man bruker stemmen til andre ting enn bare å synge, er alltid like fascinerende.

Dette var et veldig godt supplement til volleyballcupen og ga arrangementet en dobbel dimensjon. Så får vi håpe vi får høre mer fra «Scripture Says» ved en senere anledning.

Åpen skole på TVS for 9. trinn For første gang arrangerte TVS åpen skole for 9. trinn. Opplegget var fra tirsdag kveld med ankomst/mat, bli-kjent-program og en times møte i aulaen om hva som skjedde på Utøya 22. juli 2011.

Onsdag var det først orienteringsmøte om skoletilbudet, etterfulgt av en rebusløype som tok elevene gjennom hele skolen. De forskjellige stasjonene var bl.a. lagt innom kontorene slik at elevene fikk hilst på flere av de ansatte ved skolen.

Etter matfri var det stasjonsundervisning med fire tema: tenåringshjernen, stressmestring, fellesskap/vennskap/russetid, og tips om gode vaner for å lykkes på skolen. Skulle gjerne ha gått i detaljer om hva som ble sagt på de forskjellige postene, for det var mye interessant og aktuelt for ungdommene! Det ville helt sikkert ha vært interessant for foreldrene også! Åpen skole ble avsluttet med middag før avreise.

Vi hadde lagt opp til at de besøkende som trengte overnatting, kunne overnatte en ekstra natt. På den måten kunne turen utvides til også å bli en ekskursjonstur til Oslo. Vatneli benyttet seg av dette på en flott måte. Her er deres opplevelse, ført i pennen av Bjørn Knutsen: I uke 15 reiste 9.trinn til Oslo og Tyrifjord videregående skole (TVS) med skolens minibuss. TVS hadde invitert til åpen skole for å presentere skoletilbudet sitt. Elevene ble møtt med et variert og fint program, av både akademisk og sosialt innhold,

og de fikk også innblikk i internatlivets mange tilbud og muligheter. Det gjorde sterkt inntrykk da rektor, Nina Myrdal, formidlet historien om da Norge ble rammet av terror, 22. juli 2011. 77 uskyldige mennesker døde i terrorangrepet. Demokrati og verdispørsmål er evig aktuelt og må vernes.

I tillegg til å besøke TVS, la Vatneli skole også turen innom badelandet Aquarama i Kristiansand, minnesmerket på Utøyakaien og Oslo sentrum: Paradox-museet, Operahus-taket, Deichman Bjørvika, Slottet, Stortinget, og populært – et par timer til shopping på egenhånd.

Kirsten

Rektor har ordet...

Juni er måneden for skoleavslutninger. På TVS har vi hvert år en høytidelig markering av at 13 års skolegang er over.

Det er en feiring av den utviklingen elevene har gått gjennom og all lærdommen de har tilegnet seg. Både kunnskaper, ferdigheter, og ikke minst, holdninger og verdier. Elevenes utvikling er en av grunnene til at det er spennende å jobbe på en skole og det store privilegiet ved å være lærer.

Skoleavslutninger er også vemodige. Det er vemodig når et kapittel avsluttes og et nytt skal begynne. Det er trist for elevene

å ta farvel med klassekamerater og lærere. Det er også vemodig for alle ansatte på TVS, fordi man blir glade i elevene. Det er en av ulempene ved å jobbe på en skole at man må gi slipp, ønske elevene lykke til og sende dem videre.

Men på TVS kommer elevene ofte tilbake. Noen kommer tilbake som nye ansatte, noen som foreldre til elever, og mange kommer tilbake på besøk når det er arrangementer på skolen eller i menigheten. Det er svært hyggelig. Man er alltid velkommen tilbake til TVS. Og fordi TVS er en kristen skole, tror vi også at vi kan møtes igjen i Guds rike. Så et farvel fra TVS vil alltid være et på gjensyn. Vi ses.

God sommer!

Nina Myrdal, rektor

ret vårt Vi rydder plass på lage : og har et unikt tilbud Vi holder åpent på Vik Senter både fredag ettermiddag den 7. juni og søndag formiddag den 9. juni. Velkommen innom!

Førstemann til mølla!

I hele juni måned kan du komme til Forlaget på Vik og få med deg:

POSESALG: Du kan fylle en pose, eller flere, med utvalgte bøker for bare kr 100 pr. pose! Scan QR-koden og se listen over bøker det gjelder.

Forhåndsbestilling: Du kan også forhåndsbestille og få det levert på TVS under årsmøtet til ØND. Da må du fylle inn listen du finner med QR-koden og returnere den til oss før den 5. juni.

GRATIS: Vi har også et bord med gratis bøker du kan forsyne deg fritt fra!

Gratistilbudet gjelder ved fremmøte på Unions- og forlagskontorene på Vik.

NB! HV

MÅ DU BETALE FU I Å FÅ DET TILSENDT, T ER SS RE TE IN ER IS DU

EN. LL PORTO FOR PAKK

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Illustrasjon: iStock / Tashatuvango

Lagersalg og supertilbud ut juni!

Norsk Bibelinstitutt

Adventnytt 6-2024

HVA SKJER VED NORSK BIBELINSTITUTT? Av Vidar Hovden

N

orsk bibelinstitutt (NBI) er Adventistkirken i Norges egen avdeling for utvikling og formidling av bibelstudiekurs i Norge – både på papir og, etter hvert, mer og mer på internett.

Vi eksisterer for å inspirere folk til å lese, forstå og bruke Bibelen i sine liv. Vi ønsker at mennesker skal finne Gud og livet i han gjennom våre kurs og vårt arbeid.

PERSONLIG KONTAKT Årlig har vi personlig kontakt med mange hundre kursdeltakere, ca. seks hundre kursdeltakere har, eller har hatt, progresjon de siste 12 månedene, og mange opplever at kontakten gjør en reell forskjell i livene deres. Her er en tilbakemelding vi fikk helt nylig:

«Det er for å få mer kunnskap at jeg har tatt dette kurset [Daniels bok] og Åpenbaringsboken kurset. Det er ingen grunn til å bli nedtrykt. Når vi ser historien, og den tid vi lever i, tror jeg vi må forberede oss på at det kanskje ikke er så lenge til alle profetiene er oppfylt og endens tid kommer uten at det behøver å skremme meg. Takk for et bra kurs, og takk for god oppfølging! Må Gud velsigne dere som jobber med dette rikelig.» (ikke-SDA mann) Disse og mange andre tilbakemeldinger (og til og med ganske store pengegaver,) fra fornøyde kursdeltakere, gjør at vi fire som jobber ved NBI synes vi har en veldig meningsfull og givende jobb. Heidi K. Kendel (50%) er den av oss som jobber mest med å kommentere besvarelsene til kursdeltakerne. Hun får avløsning av Ann-Sofie Sjölander (20%) en gang i uken.

Deres naturlige kjærlighet til mennesker gir tilbakemeldinger med en personlig touch mange av våre kursdeltakere setter pris på. Robert Lungu, den eneste av oss i 100% stilling, er den som tar seg av alt det praktiske i driften vår: Sørge for å trykke opp papirversjonen av våre 27 kurs, sende ut nyhetsbrev, drifte datasystemet vårt, samt representere NBI ved gudstjenester i menighetene i Norge. Jeg selv, som er ansatt i 50%, driver mest med de mer overordnede oppgavene, som utvikling av nye kurs, nettverksbygging, representasjon

av NBI i ulike sammenhenger, utvikling av organisasjonen, reklamekampanjer, innsamlingsaksjoner og personalansvar for de tre andre. Sammen er vi en sammensveiset gjeng som trives godt sammen.

EN NY TID Norsk bibelinstitutt startet som «De tusen hjems brevskole» i 1947. Vi nærmer oss altså snart 80 år. Det gir oss erfaring og en rik arv å bygge videre på. Nettopp «bygge videre», for det krever noe annet for å inspirere folk til å «lese, forstå og bruke Bibelen i sine liv» i dag. Nordmenns syn på autoriteter, som Bibelen og Gud, har endret seg voldsomt siden da. Fra å være en bok enhver samfunns­debattant med respekt for seg selv siterte fra, er Bibelen nå i de fleste henseender henvist til den private sfære, og mange ganger avvist som utdatert, voldsom og uvitenskapelig. Vi trenger nye kurs, plattformer og tilnærminger som tar disse forutsetningene, denne «nye» tiden, på alvor. Vi som jobber her, ser det som akutt.

Vi er til for å nå nye mennesker med evangeliet, men vi vil gjerne være en ressurs for adventister også.

NYE KURS Et av kursene som vi, i samarbeid med pastor Lars Dorland, planlegger de neste månedene, er «De vanskelige tingene Jesus sa». Det er et kurs som adresser noen av de utfordringene mennesker i dag kan ha med det Jesus sa. Samtidig bruker kurset disse sakene til å si noe om sunne og gode prinsipper for å tolke Bibelen.

Et annet kurs vi jobber med, går på hvordan helt «vanlige» mennesker kan bruke Bibelen som en livsressurs og et kart

Vidar Hovden

Heidi K. Kendel

for menneskelivet i dag. Gamle visdoms­ kilder er på mote igjen. Inn i denne sammenhengen relanserer vi Bibelen som en bok med frisk og aktuell livsvisdom som gir mening – særlig i lys av hvordan menneskelivet arter seg i Norge i nåtiden.

Dette er et kurs spesielt myntet på folk som går lite i kirken og har liten kunnskap om Bibelen. Denne gruppen mennesker blir stadig større.

NYE PLATTFORMER, NYE MÅLGRUPPER Vi har organisert flere dialoger med ungdomslag og andre samlinger av ungdommer, fordi vi på sikt også ønsker å ha mer å tilby enn det ene kurset som er spesifikt myntet på dem i øyeblikket (vi har tre kurs for barn). De etterspør ofte nye plattformer som webinarer og podcaster.

Vi er allerede i gang med webinarer (se FB siden vår for når det skjer neste gang). Vi drømmer om en podcast med spennende gjester også.

ALLE ADVENTISTERS BIBELSKOLE Norsk bibelinstitutt er alle adventisters fjernundervisnings-bibelskole. Vi ønsker at alle adventister skal ha et eierforhold til NBI. Derfor vil vi gjerne ha dine innspill for å bli best mulig.

Vi er til for å nå nye mennesker med evangeliet, men vi vil gjerne være en ressurs for adventister også. Kanskje trenger du selv litt inspirasjon til bibellesningen din? Kanskje ser du etter et opplegg (skrevet av adventister), som du kan bruke i bibelgruppen din? Sjekk www.norskbibelinstitutt.no og ta kontakt, så hjelper vi deg å finne et passende kurs og å komme i gang.

KOLLEKT! Den 1. juni er det satt opp en kollekt til NBI. Vi håper du blir med oss inn i en ny tid med å støtte oss da.

Robert Lungu

Ann-Sofie Sjölander

Portrettoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

20

Newbold College

Adventnytt 6-2024

21

Foto: Anne-Siri Gustafsson

N

Foto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Det er onsdagskveld og dempede lys i avslapningsdelen av biblioteket.

På et bord står snacks og drikke, og lyslenker og dempet musikk skaper en stemning av fest. Unge kvinner og menn sitter komfortabelt i en halvsirkel, og lovsangen tar til.

Dette er begynnelsen på The Experience, ett av tre ukentlige arrangementer på kveldstid spesielt beregnet på studentene på Newbold.

I spissen for det hele står Steven George. Han er snart ferdig med Master­graden i teologi, og jobber også som kapellan for studentene.

Han forteller hvordan disse kveldssamlingene gir studentene en anledning til å engasjere seg på et personlig plan med forkynnelse, musikk og hverdags-vitnesbyrd. Her kan man høre hverandres fortellinger, og dele sine erfaringer med troen. Studentene får også et sted der man kan dele den dypere innsikten i Bibelen og kristenlivet som man har fått med seg fra forelesningene.

Foto: Anne-Siri Gustafsson

En annerledes bibliotek-aften

ewbold College ligger i landsbyen Binfield, en times kjøring fra London. Sjansene er rimelig gode for at pastoren i din menighet (meg selv inkludert), har tilbragt minst tre år akkurat her. I tillegg til å ha dyktige, åndelige og kunnskapsrike forelesere, har man også et herlig studentmiljø. Man kan bo på skoleinternatet eller privat, men også studere online.

Nylig tilbragte jeg noen dager der igjen og fikk lov til å hospitere på noen av forelesningene. Jeg fikk også muligheten til å bli bedre kjent med flere studenter som bor på og rundt colleget.

To av teologi-studentene på Newbold i år er Steven George og Alastair Boyd. Mens Steven er i ferd med å fullføre Mastergraden sin, er Alistair i sitt første år på Bachelorgraden. Steven forteller at han begynte på Newbold med en klar forståelse av at han hadde et kall til å bli pastor.

Men teologistudiene har vist seg å være så mye mer og mye bedre enn det han Steven George er hadde sett for seg.

5. års student og studentkappelan.

Studiene har gitt ham en stolthet over å få være adventist.

Alastair kom egentlig til Newbold for å ta årskurset One Year in Mission. Dette er et tilbud for ungdommer som ønsker å ta et år for å studere hvordan man kan dele troen sin. Inkludert er også utplassering i misjonsarbeid på diverse europeiske prosjekter. Alastair hadde sin utplassering

Har du spørsmål om Newbold College? Du kan kikke på nettsiden deres her https://www.newbold.ac.uk/ eller kontakte dem på e-post info@newbold.ac.uk Sjekk også ut Newbold på Instagram: https://www.instagram.com/newboldcollege?igsh=d3M3dHQ1bTgwcXdx

på OIKOS-prosjektet i Helsinki, Finland.

Etter hvert som året skred fram, opplevde han et ønske og dragning mot mer, og han forsto at han Alistair Boyd også faktisk kunne bli pastor. Derfor begynte fortsatte med teologistudier etter han på teologistudiet i at han egentlig fjor høst. bare skulle ta Man må ikke et årskurs på være pastor-spire Newbold. for å studere ved Newbold College. En grad fra Newbold kan brukes til mye. Blant annet er det en del arbeid innen AI-sjangeren der man ser etter arbeidstakere med en etisk-fokusert utdanningsbakgrunn.

Man må heller ikke bo i England for å ta fag på Newbold. De fleste teologi-fagene er tilgjengelige via nettstudier. Det er høy kvalitet på innhold og forelesere, og Zoom-tilgangen til klassene gjør at du kan få glimrende forelesninger og fagsamtaler via internett uansett hvor du måtte befinne deg.

Men vil du ha mest mulig ut av studiene, bør du vurdere å delta i egen person. Å faktisk være på Newbold gir rom for nære vennskap, moro, omsorg og åndelig fellesskap. Stemningen i fellesrommene en sen kveldsstund før en større oppgave skal leveres, er verdt å få med seg. De gode, dype samtalene. Varige bekjentskap som du vil bli velsignet med resten av ditt voksne liv. Muligheten til å knytte bånd og høste erfaringer fra andre som også ønsker å tjene Gud med livene sine.

For tiden har vi flere kvinner og menn, også fra Norge, som studerer teologi ved Newbold College, og noen som akkurat er ferdige. Dersom du tenker at DETTE er noe for deg, enten det være seg One Year in Misson, en BA i Teologi eller en full Mastergrad, er det fullt gjennomførbart. Det finnes også økonomiske støtteordninger man kan søke for å få hjelp med skole­pengene.

Newbold tilbyr også kurs i Engelsk. _______________ Anne-Siri Gustafsson er pastor og tidligere lærer.

Hun har studert ved Newbold College i 4 år og lengter tilbake rett som det er.

Foto: Anne-Siri Gustafsson

NEWBOLD COLLEGE – KANSKJE FOR AKKURAT DEG!

22

Advent Ambassadors

Adventnytt 6-2024

KONSERT MED ADVENT AMBASSADORS Advent Ambassadors feiret 12-årsjubileum med konserten «How Great Thou Art» i Oslo 20. april.

Av Dana Conopio-Ritos

K

onserten ble arrangert i Bøler kirke, ikke langt fra Adventistkirken Ulsrud, som gruppen regner som sitt hjem.

Dette var gruppens første solokonsert i Norge. I tillegg til flere sanger a capella der korets stemmer får tilhørernes fulle oppmerksomhet, bød koret også på 13 sanger med akkompagnement på fiolin og piano. Gjennom konserten ville koret sette søkelyset på Guds storhet gjennom årene de har vært aktive. Koret fortalte også litt om sine planer for fremtiden.

Konserten var en veldedighetskonsert

Enrico T. Fos (nr tre f. v.), Filippinenes ambassadør til Norge og hans kone Myra Antonette Fos, var til stede under konserten med Advent Ambassadors. Her er de sammen med Victor Marley, Simon Martin og Øystein Hogganvik. Foto: Jeff Magbanua

til inntekt for SULADS, en ideell organisasjon som arbeider for å gi et utdanningstilbud til urbefolkningen på Filippinene.

Det konkrete prosjektet de samlet inn til, var byggingen av et nytt bygg ved Panglima Haji Sulads Academy, en adventistskole på en av øyene i provinsen Tawi-Tawi lengst sør på Filippinene. Koret fikk inn om lag 22.000 kroner til prosjektet.

Forberedelsene til konserten startet i 2023, og gruppen har jobbet målbevisst for å invitere folk som ikke tilhører Adventistkirken til å komme til arrangementet.

Sammen med organisasjonen Filipino Adventists in Nordic Area (FANA) i Oslo, ville gruppen ikke bare arrangere en konsert, men også gjøre det til en evangeliseringsaktivitet. Derfor ble adventistbøker og blader delt ut gratis til gjestene, spesielt til dem som ikke var adventister.

Advent Ambassadors fikk stående applaus da konserten var slutt. Etter konserten inviterte koret til tid for fellesskap der gjestene delte historier og hilsener med hverandre mens de spiste den deilige vegetariske snacksen som ble tilberedt og servert.

Den filippinske ambassadøren i Norge, Enrico T. Fos, og hans kone Myra Antonette Fos, visekonsul Sheryl Uy og andre ansatte fra ambassaden, beæret arrangementet ved å overvære konserten. De viste sin takknemlighet for den filippinske sanggruppen i Norge. Også Adventistkirkens pastorer i Oslo, Øystein Hogganvik fra

Ulsrud menighet, Simon Martin fra Betel menighet, tidligere pastor i Ulsrud menighet, David Havstein og unionsleder i DNU, Victor Marley, var til stede sammen med menighetsmedlemmer fra Cornelius, Strømmen, Hønefoss og andre SDA-menigheter rundt om i Oslo.

De opprinnelige medlemmene i koret kom fra ulike deler av Filippinene og møttes gjennom Billy Roman i provinsen Ilocos Norte, for å studere norsk. Under musikalsk ledelse av Warley Chio, begynte gruppen å drive sin musikalske tjeneste gjennom den lokale kirken Cadaratan SDA Church, som ledes av pastor Delmer Catalon.

Gruppen kan takke menigheten i Cadaratan for mye av det engasjementet koret har for å tjene andre. Menigheten i Cadaratan hjalp dem mye de første årene.

Koret fikk flere medlemmer da de første kormedlemmene flyttet til Norge. Den gangen bestod koret av sykepleiere. Når har gruppen medlemmer med forskjellige yrker. Blant annet en advokat, en radiolog og en pastor. Andre medlemmer av teamet er Fresette Escoza-Johnsen og Je Mark Ocaya.

Koret takker Eyvind Røst og venner fra menigheten Cornelius for teknisk hjelp, Benedicte Wiik for pianospill og reklame, og familiene til hvert enkelt medlem for hjelp og støtte til å gjøre denne konserten til en suksess. Følg Advent Ambassadors Facebookside for oppdateringer om gruppens aktiviteter og arbeid. Fortsett å be for gruppens arbeid i Herrens tjeneste!

Historie

Adventnytt 6-2024

For 50 år siden

1974, ET MERKEÅR I KOR OG MUSIKKLIVET VÅRT

Fra samlingen på Lillehammer i 1974.

Felleskoret på 100-årsjubileet i 1978.

Av Trygve Andersen

for sangundervisning og dirigerte felleskoret dette året. Det var igjen konsert i Adventkirken på Lillehammer, også dette året ble det gode medieoppslag i lokalavisene.

I 1978 ble det enda større, og rundt 150 sangere og musikere deltok i en storstilt konsert i konsertsalen på Maihaugen det året. Også det med god pressedekning. Ballen hadde nå for alvor begynt å rulle, og vi skulle ha flere store sang og musikksamlinger de neste årene, Adventsangerne begynte å ta form. Vi ser altså resultater av det initiativet som ble tatt av noen entusiastiske ungdommer noen år tidligere med treffet på Lillehammer i 1974.

Videre hadde vi samling av «Felleskoret» ved den store 100-årsmarkeringen for SDA i Norge i rådhuset i Oslo i oktober 1978, og en ny samling på Lillehammer og stor konsert i Maihaugsalen igjen i mai 1979.

Det kan være litt vanskelig akkurat å definere starten for Adventsangerne. Spiren for det store koret var altså på en måte gitt i 1974 på Lillehammer. Og det var vel begynnelsen på en ny epoke i korvirksomheten vår, det som skulle bli et stort representasjons­kor for Adventistkirken i Norge. Navnet Adventsangerne ble ikke brukt før i 1980 i forbindelse med en stor konsert i Konserthuset i Oslo, og plateinnspilling i Sandefjord samme år. Fra det året var det også mer regelmessige samlinger, etter hvert øvelser én gang i måneden.

Både i 1981 og i 1983 ble det arrangert store konserter i Hjertnessalen i Sandefjord, med flere musikere og kor, inkludert Adventsangerne som nå begynte å bli godt etablert. På denne tiden var koret også å høre i radio ved flere anledninger. I 1982 var det tilbake på Lillehammer igjen og hadde stor konsert i Maihaug­salen.

For Adventsangernes vedkommende fortsatte det med konserter, plateinnspillinger og turnéer i inn og utland. Jeg vil også mene at for musikkens vedkommende mer generelt i vårt kirkesamfunn, har vi hatt en god periode i disse 50 årene. Sammenligner vi oss med andre små kirkesamfunn, så tror jeg vi har hatt en helt annen kvalitet på sangen og musikken enn de fleste andre.

Mange unge har begynt å spille instrumenter, og det har gjort at vi nå til og med har et ganske stort «symfoniorkester», Samnor.

Jeg sender en takk til de driftige ungdommene som fra 1974 tok initiativet til samlingene på Lillehammer, og til alle som senere har bidratt til at vi har et så godt musikkliv i vår menighet.

S

itat fra Adventungdom nr 8-9 1974: «Hva med vårt musikkliv?

Pinsen 1974: Tre sanggrupper – Lillehammer ungdomslags sanggruppe, Strømmen Adventkor og Challenge, Oslo – samles på Lillehammer til et minimusikkstevne. 48 personer kommer sammen for å lovprise Herren i sang, for å gi hverandre og dem som hører på et positivt budskap – og ikke minst for å sveise sammen noen av de sangkrefter som eksisterer innen adventistsamfunnet i dag.»

Det var ikke noe nytt med god musikk og korsang i vår menighet, vi har rike tradisjoner for dette helt fra Mattesons dager.

På 50- og 60-tallet var det mange kor og musikklag rundt om i landet. Flere adventister hadde tatt høyere klassisk musikkutdanning, noe som utvilsomt bidro til en kvalitetsmessig utvikling i våre menigheter. Og vi hadde et knippe dyktige musikere, bl. a. noen unge og svært dyktige pianister som menigheten har hatt glede og nytte av nå i mange år.

Det som var nytt i 1974 var at flere ungdomskor ville samarbeide og utvikle bedre kvalitet, og noen så et potensiale for å få til et stort felleskor. Dette var et rent ungdomsinitiativ, med flere korledere og musikere involvert. Og korsamlingen på Lillehammer ble starten på en ny giv. Etter samlingen skrev John Carlsen og Thorvald Guleng en artikkel i Adventungdom, hvor de rapporterte entusiastisk om det som hadde skjedd, og om at en liten ungdomsbevegelse for utvikling av sang og musikk i vår menighet var i gang. Men ikke minst etterlyste de en opp-prioritering og satsing på sang og musikk fra vår ledelse sentralt, og ba innstendig om at det måtte ansettes en ressursperson for å koordinere og utvikle dette videre. Og det skjedde jo faktisk, Det ble opprettet en halv stilling som musikk-koordinator ikke lenge etterpå.

I 1976 var det ny samling på Lillehammer. Flere kor, grupper og enkeltpersoner var nå samlet, Vestlandet og Trøndelag var også representert. Og selv om dette fremdeles var en ungdomskor-samling, så var det nå også noen mer voksne personer involvert. Per de Lange ledet samlingen, og Mary og Sverre Valen var invitert inn for å ha litt sangundervisning, og for å lede felleskoret på nærmere 100 personer i kveldskonserten i den nye Adventkirken ved Skogli. Treffet og konserten ble positivt omtalt i lokalavisene. Året etter, i 1977, var det nytt vårtreff igjen. Sigrun Eckhoff sto

23

Menighetsliv

24

Adventnytt 6-2024

EN PASTORAL RESPONS I MØTE MED LHBT+ MENNESKER OG DERES FAMILIER

Av Victor Marley

I

2019 vedtok Den svenske unionen en uttalelse om LHBT+ tematikken etter en grundig prosess hvor også skeive adventister fikk være med å bidra. Den ble også oversatt til engelsk og vakte generell oppmerksomhet mange steder i den globale menigheten. Generelt har den blitt tatt godt imot. I november 2020 ba Utvidet ADMIN i DNU et utvalg om å vurdere om den svenske uttalelsen også kunne brukes i Norge. Utvalget ble også bedt om å evaluere et hefte som Den nordamerikanske divisjon har brukt for å øke kompetansen i hvordan kirken bedre kan møte LHBT+ personer. Heftet heter «Guiding Families of LGBT+ Loved Ones» – Adventist Edition, skrevet av Bill Henson. I løpet av vinteren 2024 har pastorene i Norge brukt dette heftet som utgangspunkt for en rekke samtaler.

DNU styre endte opp med ikke å bruke den svenske uttalelsen. I stedet vedtok man en uttalelse som var mer konsis og pastoral i sin tilnærming. Dokumentet er på ingen måte en kommentar på, erstatning for, eller evaluering av kirkens teologiske posisjon når det gjelder samlivsspørsmål eller offisielle uttalelser fra Generalkonferansen eller menighetshåndboken. Det ville ha vært utenfor DNU styrets mandat og autoritet.

Derfor har DNU-styret valgt å begrense seg til en pastoral uttalelse.

Da spørsmål om medlemskap er en sak som tilhører den lokale menigheten, håper DNU-styret følgende dokument kan være til hjelp for lokale forstandere og pastorer når slike spørsmål kommer opp.

INNLEDNING Mange som identifiserer seg som LHBT+, deres familier og venner opplever at Adventistkirken ikke evner å møte dem på

3.

4.

5. en god og informert måte. Mange frykter at en åpenhet rundt deres legning vil føre til fordømmende reaksjoner og opplever det som vanskelig å ha tillit til at menigheten kan møte dem med empati og forståelse.

Ensomhet og et inntrykk av å ikke være akseptert, er en ekstra byrde for personer som allerede har en økt risiko for psykiske lidelser.

Denne erklæringen svarer ikke på alle spørsmål som eksisterer i forhold til LHBT+-tematikk. Den er heller ikke en teologisk avklaring. Den er en erkjennelse av at Adventistkirkens pastorale respons ofte har vært manglende og uten forståelse for nyanser og kompleksitet.

Adventistkirken må begynne å snakke mer åpent om hvordan vi møter personer som identifiserer seg som LHBT+. Dette kan gi en dypere fellesforståelse for tematikk og et bedre grunnlag til å kunne navigere de mange ubesvarte spørsmål vi måtte ha. Vi håper at denne erklæring kan være et konstruktivt skritt, til hjelp for lokale pastorer og ledere.

VI ERKJENNER 1. At vi som kirke strever med å undervise troverdig om seksualitet og at vi ofte ikke har satt oss godt nok inn i kompleksiteten i LHBT+ -tematikk.

2. At vi ikke har tatt oss tilstrekkelig tid til å lytte til historier fra personer som

6.

7.

opplever likekjønnet tiltrekning eller opplevelse av kjønnsdysfori.

At det i menigheter i Adventistkirken har kommet homofobe uttalelser og gitt uttrykk for holdninger blant oss som ikke hører hjemme i et fellesskap av troende.

At LHBT+ personer er en berikelse for vår menighet og er dypt elsket av Gud. At legning i seg selv ikke skal være til hinder for medlemskap og tjeneste i våre menigheter.

At personer som har gått inn i likekjønnet parforhold ofte har blitt hardere dømt enn personer i ulikekjønnet samboerforhold utenfor ekteskapet.

At vår utmeldingspraksis ofte har fungert som en straff for sårbare mennesker og bidratt til ytterligere skam og ensomhet og i noen tilfeller har ført til at de, i tillegg til å bli utstøtt fra menighetsfellesskapet, også har mistet troen på Gud.

VI ØNSKER 1. Å fostre et klima der menigheten er et nådefellesskap av omsorgsfulle kristne som er underveis, en familie som tilber sammen, lytter og ivaretar hverandre.

2. Å oppmuntre våre menigheter til å vise omsorg for utsatte grupper i samfunnet.

3. At menighetene er bevisst på at utmelding av medlemmer er en svært alvorlig reaksjonsform som kun bør reserveres til personer som gjennom sine handlinger og ord skader enkeltpersoner eller trosfellesskapet.

4. Å øke kompetansen blant våre pastorer, ansatte og menigheter slik at de bedre kan forstå LHBT+ personer og møte emnet seksualitet med mindre fordømmelse, større troverdighet, empati, varme og dypere bibelsk innsikt.

Illustrasjon: iStock / Vladystock

Bakgrunnen for følgende dokument, er et behov mange pastorer og lokale menighetsledere kjenner på i forhold til hvordan Adventistkirkens tydelig uttalte samlivssyn skal håndteres i møte med sårbare mennesker og deres familier. Uttalelsen ble vedtatt i DNU-styret etter en omfattende prosess den 19. mars 2023. Siden den gang har dokumentet og temaet vært inngående drøftet på flere pastorsamlinger og blitt presentert på ledersamlinger i distriktene.

Menighetsliv

Adventnytt 6-2024

Foto: iStock / Wirestock

KALT TIL Å VÆRE PASTOR

Av Willy Aronsen

D

et er kanskje ikke så vanlig lenger å snakke om et yrke som «et kall», men alle kristne burde se yrket sitt som en del av troen.

For pastorer har tanken om at jobben er et kall, alltid vært sentral. Jesus kalte sine disipler til å bli «menneskefiskere». I dag er pastorrollen regulert av pastorens håndbok med policydokumenter, tids­ rapportering, avtaler og dokumenter. Det er mye av dette som er bra og trenger ikke å være motsetning til kallet Gud har gitt og menigheten har bekreftet. Selvfølgelig skal det finnes vel gjennomtenkte arbeidsbeskrivelser og regelmessig oppfølging av pastorene. For vi kommer ikke bort fra at det har vært tider og situasjoner hvor «kallet» har blitt brukt som argument for utilbørlige krav til pastorene og deres familier. Men predikanter og pastorer bør likevel drives av noe som er høyere enn regler og arbeidsmiljølover. For livet lar seg ikke kontrollere. Og det er det livet pastorene, som menighetens åndelige ledere, er kalt til å være til stede i.

En pastor kan ha gjort unna sine arbeidstimer en hverdag eller en sabbat. Så ringer telefonen midt i middagen – noen er i krise. Da kan man ikke henvise til at timene er brukt. Enten stiller man selv opp eller delegerer oppgaven, om det går,

til en annen. Friheten en pastor har til å regulere sin arbeidstid, gjør at fritiden kan gjøres unna på andre tidspunkter.

Som menighet og ansatte, må vi forstå at pastorembetet er kallet til et helt annet slags liv. Vi som pastorer er ikke ansatt for å gjøre timer, men vi har fått tillit til å lede menigheten i hva livet med Gud handler om i tiden vi lever i. Noen uker kan det ta 60 arbeidstimer, andre 20 timer – livet er uforutsigbart. Men ingen tjener på at den som er kalt, blir utmattet eller slutter. Å være pastor er et tillitsoppdrag som verken menigheten eller den som er kalt, kan utnytte til egen fordel. Det er både et privilegium og et ansvar. Derfor er det viktig å være bevisst på at kallet er til et helt liv man går inn i. Vi gjør det for Gud og hans rike. Sammen med trofaste medlemmer står vi skulder ved skulder for å dele det vi har fått av Jesus. Her er det viktig at vi støtter og bekrefter hverandre.

Vi trenger forkynnere på heltid som tror på menigheten og en framtid med Jesus. Kanskje Gud taler til deg? Det å vie livet sitt til møter med mennesker, vise omsorg og utfordre, er livet som Mesteren selv levde da han var på jorda. Hvis du kjenner på et kall, be Gud om visshet, søk råd hos mennesker du har tillit til, og ta gjerne kontakt med en pastor for å finne ut hvordan du kan komme videre på den veien.

Nytt hus!

– Er det et av medlemmene deres? spurte kunderådgiveren i banken vår.

– Medlemmer? spurte jeg tilbake. – Ja, er selgeren en av deres støttespillere?

Siden dere får så god pris, mener jeg? Han var forbauset over at huset skulle selges for drøyt 300 000,- under markeds­pris.

Ja, det er ikke så vanlig å få en slik gave fra en fremmed. Vår gode nabo gjennom 24 år har flyttet og hun tipset husverten sin om at naboen (Granheimstiftelsen) kunne være interessert i huset. Vi har jo vært på utkikk etter bolig til ansatte. Etter kort tid tok huseier kontakt, og vi gikk på privat visning 40 meter vest for Granheim, hovedbasen for Matteson misjonsskole.

Det viste seg at hun kjente oss bedre enn vi kjente henne. – Her er det jo dere som har klipt gresset i det siste, smilte hun i det vi gikk i hagen rundt huset. – Ja, hvis dere kjøper, får dere fine naboer!

Hennes venninne, som leide huset fra henne, hadde fortalt hvor glad hun var for at ungdommene fra Mattesonskolen stilte opp da hun begynte å få problemer med helsa.

I vår første samtale fant vi at vi har en del til felles. Huseier og mannen har sans for et helhetlig syn på mennesket og litt alternativ pedagogikk, og synes godt om arbeidet vi gjør for og med ungdommer, samt for lokalsamfunnet.

Hun har, naturlig nok, kjørt forbi oss en del ganger, men satte pris på å også møte oss nå. De tilbød oss å gjøre handel enkelt og greit, uten å legge eiendommen ut på markedet eller gå veien om en megler, og i en hyggelig oppfølgingssamtale ble vi enig om prisen, som ble gunstig for stiftelsen.

– Jeg synes dette er SÅ hyggelig, jeg! sier hun, igjen. Det er sjeldent å se noen så begeistret for å selge langt under takst.

Nei, hun er ikke et av våre medlemmer, men det er vel rimelig å konstatere at hun kvalifiserer som støttespiller! Jeg håper du også lar deg inspirere!

Lindis Rasmussen

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

25

26

Reportasje

Adventnytt 6-2024

BESØK I UKRAINA: EN LEKSJON I MOTSTANDSDYKTIGHET

T

uren min til Ukraina begynte med en tjuvstart. Stormen Isha hadde nådd Irland og skapte kaos i Dublin, noe som førte til at de fleste flyene på Dublin lufthavn ble satt på bakken. Etter å ha sittet i tolv timer ved «gaten», fikk vi beskjed om at flyet til Budapest var utsatt til neste dag ved middagstid. Mandag 22. januar kom jeg endelig i gang med reisen, og etter en nattlig biltur fra Budapest, nådde jeg Polyana i Vest-Ukraina tidlig tirsdag morgen.

Jeg skulle delta på et undervisningsopplegg om mekling i regi av Centre for Conflict Resolution (La Sierra University, USA) og Centre for Conflict Resolution Europe (British Union Conference). * Programmet ble tilbudt gratis til ukrainske pastorer for å støtte dem i deres arbeid i en vanskelig krigskontekst.

Tjueen pastorer og administratorer deltok i den tre dager lange opplæringen.

Dr. John-Robert Curtin og Tony Belak som underviste, var imponert over deltakelsen og den gode stemningen i timene. Elevene var oppslukte av casestudiene og rollespillene de måtte gjennomføre, og på slutten av opplæringen uttrykte de takknemlighet for de nyttige ferdighetene de hadde tilegnet seg i løpet av kurset. Kurslederne syntes også at opplevelsen var givende, og satte pris på deltakernes åpenhjertige tilnærming til stoffet, og uttrykte håp om at det ville komme til nytte i arbeidet med å helbrede et kirkesamfunn og et samfunn som er hardt rammet av tragedier.

Innimellom forlot en pastor ivrig rommet for så å komme tilbake. «De har fått nyheter hjemmefra», fikk jeg høre. Det

var alltid en daglig bekymring for et angrep som kunne skje når som helst mens de var borte. Vi var relativt trygge i Polyana, men det tok ikke bort uroen noen av oss følte. Jeg så (hele tiden) noen av pastorene sjekke meldingene sine eller appene som varsler om luftangrep.

Etter opplæringen på onsdag, tok jeg nattoget til Kiev, der jeg ble tatt imot av Oleksandr (Sasha) og Volodymyr (en engelsk­professor og oversetteren min i helgen). Fra togstasjonen dro vi til adventistinstituttet i Bucha, og etter å ha gjort oss i stand og spist en tradisjonell ukrainsk frokost, begynte vi reisen til Borodianka. Mens vi kjørte gjennom Bucha, ble jeg imponert over å se at byen var gjenoppbygd nesten i sin helhet.

Da jeg spurte hvordan det var mulig, fortalte Sasha, pastor og Hope Channel Ukraine-medarbeider, at innbyggerne i Bucha hadde bestemt seg for å gå videre etter de tragiske ødeleggelsene. Deres besluttsomhet og motstandsdyktighet kom fra en dyp følelse av historisk nødvendighet og troen på at de kunne seire over undertrykkelsen.

Borodianka bærer fortsatt preg av krigens stygge konsekvenser: bombarderte hjem, monumenter ødelagt av kuler og dype krater etter raketter. Byen er under gjenoppbygging, og overalt arbeider folk utrettelig med å fjerne ruiner, installere kloakk- og

Adventnytt 6-2024

vannledninger og gjenoppbygge boliger.

Mens vi gikk tilbake til bilen, foreslo kameratene mine at vi skulle gå tilbake til byen Bucha. Vi passerte noen militære kontrollposter og befant oss i Vokzalna-gaten. Denne gaten var blitt et nytt symbol på motstand og motstandskraft. Selv om dette var åstedet for noen av de mest grusomme krigsforbrytelsene noensinne, er den nå fullstendig gjenoppbygd. Nye, vakre hus reiser seg på begge sider av gaten. Jeg husker at en av pastorene under meklingskurset fortalte at huset hans - i en annen del av Ukraina – hadde blitt ødelagt to ganger, og at han hadde bygget det opp igjen to ganger. Sånn er den urokkelige motstands­dyktigheten.

Sasha stanset bilen og begynte å fortelle meg hvordan han og familien hadde unnsluppet beleiringen av byen. Han sa: «På beleiringens tredje dag sa folk til meg at det var best jeg forlot Bucha. Jeg ville at familien min skulle være trygg, men jeg nølte. Hvorfor nølte jeg? Fordi jeg husket verset der det står at vi skal be om at flukten vår ikke må skje om vinteren eller på sabbaten (Matt 24,20). Og det var på slutten av vinteren, og dagen etter ville det vært sabbat. Jeg bestemte meg for å være trofast mot Gud og ventet to dager til.

Beleiringen hadde tilspisset seg, og russiske soldater gikk nå rundt i gatene våre.

Men fem dager etter invasjonen sørget Gud for at jeg og familien min kunne forlate Bucha på en trygg måte. Han hadde brukt den samme veien som vi befant oss på.»

Da jeg trakk meg tilbake til rommet mitt på adventistenes campus, ble jeg overveldet av en følelse av dyp takknemlighet og solidaritet. Vi tar så mye for gitt, men når tragedien rammer, gir Gud oss styrke til å holde ut. Tragedier ryster oss og kan knekke oss, men de kan også avsløre vår gudgitte evne til å møte og overleve det utenkelige. Det endrer også prioriteringene våre, slik en av instituttets ansatte erkjente: «Da jeg mistet hjemmet mitt, tenkte jeg at det var det verste som kunne skje meg. Så ble sønnen min drept, og tapet av hjemmet mitt betydde ingenting sammenlignet med tapet av ham.»

Fredag kveld hadde jeg gleden av å tale til studentene og oppmuntre dem til å holde ut i troen på at «Gud (fortsatt) er for oss». På sabbaten talte jeg i Podil-kirken i Kiev og gikk deretter en rolig tur rundt i byen. Andreaskirken, minnemuren over nasjonale helter, brorskapsbuen (som nå har en malt ”sprekk”, og statuen av de to brødrene er revet ned – et symbol på et ødelagt forhold mellom to nasjoner).

27

Da vi kjørte og gikk rundt i Kiev, kunne jeg nesten ha glemt at vi befant oss i et land i krig hvis det ikke hadde vært for de militære kontrollpostene og de forsterkede offisielle bygningene. Innbyggerne i byen utførte sine gjøremål og nektet å bli holdt som gisler i sine egne hjem. Det hadde vært luftangrep de siste to ukene, men de fleste søkte ikke engang ly lenger. Dette har blitt den nye normalen…

Da jeg tok farvel foran sentralbanestasjonen, sa Volodymyr: «Det føles som om jeg har kjent deg i tjue år. Jeg kommer til å savne deg!» Følelsen var gjensidig. På kort tid hadde jeg blitt glad i mennesker jeg hadde lært å respektere og beundre.

Deres mot, motstandsdyktighet, vennlige væremåte og stille tro rørte meg dypt og har vekket i meg en følelse av fellesskap og brorskap som jeg sjelden har opplevd.

Jeg hørte ingen som klaget eller hadde en offerholdning under oppholdet. Selv om jeg hadde reist dit for å støtte og oppmuntre dem, var det jeg som reiste hjem oppmuntret og bekreftet i min tillit til Gud og tro på menneskeheten. Som kristne som tror på en Gud som står over menneskelig geopolitikk, bør vi avstå fra å ta parti på politiske fronter – det finnes uskyldige ofre på alle sider. Men vi bør stå sammen med de undertrykte, de lidende og de rettsløse.

«Salige er de forfulgte ... for himmelriket er deres» (Matteus 5,10, NIV). _______________ *

Centre for Conflict Resolution Europe er en partner av Centre for Conflict Resolution, La Sierra University, USA (Richard Pershing, direktør), og prosjektene er sponset av TransEuropean Division, British Union Conference og Versacare Foundation, USA.

_______________ Pastor Dan Serb er leder for den irske misjonen av Adventistkirken.

28

Vi minnes

Adventnytt 6-2024

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi minnes Gretha Dahl sovna stille og fredfullt inn i troa på Jesus på Blindheim Omsorgssenter den 25. januar 2024. Gretha ble født i Ålesund den 10.06.1941. Hun gifta seg med Eilert Dahl, og sammen fikk de tre barn, Lise, Janne og Ole-Johan. Barna minnes en fri og god oppvekst i barndomshjemmet hos Gretha og Eilert i Spjelkavik. Greta ble døpt av Kjell Rodahl 19.05.1962 og tatt opp i Ålesund Adventistkirke.

Sammen med Eilert har Gretha levd et spennende liv med mange krevende arbeidsoppgaver. De drev campingen i Ørsta en periode, og i fem år drev de pensjonatet i Ørsta, Grand Gjesteheim.

De har også drevet Dale-kroa og kiosk der. Senere flytta de tilbake til Grethas barndomshjem i Spjelkavik og starta opp gatekjøkken og catering i Langevåg.

Dahls Landgang er kjent også i dag.

Folk kom fra andre plasser for å lære å lage denne landgangen, men ingen fikk den så god som Eilert og Gretha! Maten deres var ettertraktet.

I 2004 mista Gretha og Eilert dattera Janne i en sjelden sykdom. Det var veldig tungt for dem. Etter hvert ble Gretha syk og fikk helseproblemer, og hun måtte gi seg i arbeidet. Gretha var plaget med sykdom i mange år.

Gretha var glad i håndarbeid og strikket mye til ADRA-markedet som kvinnegruppa i Adventistkirka holdt.

Gretha var glad i å komme til kirken og deltok i kvinnegruppa når helsa tilsa det. Hun var musikalsk, fredfull og hadde god humor. Gretha og Eilert brydde seg om folk, og de tok vare på ungdommen der de jobba. Gretha var også glad i blomster, og verandaen deres bugna av blomster i alle slags farger. Hun var veldig glad i familien, barn, barnebarn og oldebarn.

Gretha ble 83 år gammel. Hun etterlater seg mannen Eilert, to barn samt barnebarn og oldebarn.

Begravelsen fant sted ved Ålesund krematorium den 06. februar hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Gretha Dahl sitt gode minne.

Astrid Flaaen Hovden

Solfrid Hansen, Bø menighet, sovnet stille inn 29. mars 2024. Hun ble født 27. januar 1946 og vokste opp på gården Rydningen i Vågan sammen med tvillingsøsteren Torfrid. Far var gårdbruker og fisker, og da jentene ble større, arbeidet mor som husmor på internatet for barneskolen.

Da Solfrid var rundt 16 år, flyttet hun og Torfrid til Møre, og deretter til Trøndelag der de jobbet på forskjellige konfeksjonsfabrikker.

Da de flyttet tilbake til barndomshjemmet i Vågan, var Solfrid gravid med Solbjørg, og i noen år hjalp de sine foreldre å drive gården.

Noen år senere flyttet Solfrid til Sortland og jobb på «Hermetikken» før hun bosatte i Bø i Vesterålen.

Solfrid arbeidet på sykehjemmet Bøheimen og tok etter hvert utdanning som hjelpepleier. Etter en kort periode som ansatt ved Adventist­kirkens alders- og sykehjem Riarhaugen på Melbu, kom hun igjen tilbake til Bø og jobbet videre på Bøheimen.

Solfrid og Torfrid hadde omsorgen for foreldrene som bodde i samme hus. Generasjonsfamilien var et godt sted å være barn, med mye omsorg fra mamma, tante og besteforeldre. Barnebarna Michael og Stine opplevde den samme omsorgen.

Bibelen og menigheten betydde mye for Solfrid. Hun hadde en sterk gudstro og ble døpt av Kristen Falch Jakobsen i 1975. I menigheten var hun ikke den som stakk seg mye fram.

Solfrid fant sin plass i menighetens arbeid for barn og ungdommer som lærer i barnesabbatsskolen og speider­leder.

Solfrid var tidlig plaget med sykdom. De siste årene var hun på Bøheimen, først i omsorgsbolig og den siste tiden på sykeavdelingen.

Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Bø 12. april 2024, hvor undertegnede forrettet. Må de gode minner og oppstandelseshåpet gi trøst i sorgen.

Tom Angelsen

Gerd Pedersen Sagstad, f. 25/11-1944, Haugesund SDA-menighet, sovnet stille inn den 24. april 2024, 79 år gammel.

Gerds foreldre, Karla og Kristian Pedersen, var aktive i Haugesund SDA-menighet. Sang og musikk var familiens varemerke. Det ble til glede og oppbyggelse for mange, både i kirken og i hjemmet. Gerd fikk med seg kjærlighet til Jesus og Bibelen allerede fra barndommen. Den 14. mai 1960 ble hun døpt og opptatt i Haugesund SDA-menighet. Hun var et trofast medlem hele livet.

Gerd var usedvanlig dyktig med håndarbeid. Det, sammen med hennes omsorg og pliktfølelse, ble til stor nytte for menighetens foreninger og velferdslag gjennom mange år.

Hennes kjærlighet og interesse for barn gjorde at hun i årrekker var lærer for barna i barnesabbatsskolen.

Hun trivdes med det og ungene satte stor pris på henne. Hennes lune og trygge vesen smittet.

Gerd ble gift med Terje Sagstad.

De hadde et godt hjem og fikk 2 døtre, Mette Karin og Gerd Anita. Etter hvert kom det svigersønner og 6 barnebarn. De kjenner alle på sorgen og savnet, men ser tilbake på mange gode minner om ei god hustru, mor, svigermor og bestemor.

De siste årene ble vanskelige for Gerd og familien. Hun måtte på sykehjem og der var hun de 3 siste årene.

Hennes mann, Terje, besøkte henne daglig og var hos henne da hun trakk sitt siste åndedrag.

Begravelsen fant sted fra Adventistkirken i Haugesund den 3. mai. De mange som møtte fram, blomstene som omkranset båren, solskinnet og sommervarmen, satte en verdig ramme rundt Gerds gode minne. Sangen som ble sunget: «Ein fin liten blome i skogen eg ser …», beskriver Gerd og det hun var for så mange. Bibelens løfte om oppstandelsen gir håp og trøst. Vi lyser fred over hennes gode minne.

Robert Hansen

Adventnytt 6-2024

29

Sommertanker

Georg Ferdinand Wiik Oslo, Ulsrud menighet, 11. juni

85

Kåre Grandalen Distriktsmgh. ØND, 15. juni Sverre Søderlund Haugesund menighet, 18. juni Eva Valborg Bang-Larsen Moss menighet, 23. juni Gerd Terese Hugstmyr Bergen menighet, 24. juni Tom Buskoven Fredrikstad menighet, 29. juni Bjørg Helene Dyrli Flekkefjord menighet, 2. juli

80

Knut Breivik Gustavsen Mjøndalen menighet, 10. juni Hjalmar Per Jakobsen Nerheim Strømmen menighet, 15. juni Inger Marie Tønnessen Kristiansand menighet, 20. juni Lillian Gerd Tollefsen Tromsø menighet, 4. juli

75

Åse Lill Waage Lofoten menighet, 12. juni Bjørn Ola Hanssen Tyrifjord menighet, 12. juni Karen Wergeland Bergen menighet, 13. juni Hennie Roland Molde menighet, 16. juni Phoebe Nilsen Bodø menighet, 26. juni Anne-Lise Selsø Tyrifjord menighet, 2. juli Trygve Andersen Strømmen menighet, 5. juli Berit Elisenberg Bruvik Lillehammer menighet, 7. juli Toril Fossheim Kongsberg menighet, 8. juli Liv Reger Kristiansand menighet, 9. juli Syver Andersen Gran Elverum menighet, 9. juli

70

Ella Kristin Jack Mandal menighet, 14. juni Julia Cosma Lillehammer menighet, 14. juni Irene Heiern Andersen Tønsberg menighet, 21. juni Elin May Grinde Skotselv menighet, 1. juli Erlend Dale Haugesund menighet, 6. juli

Jeg sitter på havnen mens mine tanker fra det nære til det fjerne vanker Ser ut over fjorden i blått og grønt og solens stråler gjør livet skjønt.

Så sitter jeg her og filosoferer med tanker som flyr mot høyere sfærer Jeg lovpriser Ham vår konge og Gud som skapte alt i så herlig skrud.

Han tenkte på oss, vi arme små for mennesket skulle en Frelser få.

Guds sønn led døden i synderes sted, gjennom ham alene kan vår sjel finne fred.

Han sendte sitt Ord for å veilede oss så glad vi mot himlen kan kaste loss.

Med Bibelens lys kan vi vandre trygt dens kart og kompass er vår sikre lykt.

Mens bølgene skvulper og leker med tangen glir seilbåter stille i solnedgangen.

En måke skriker fra svabergfjell som en takk til Vår Herre som alt gjør vel.

På hjemvei jeg rusler med rike minner mens dagslyset sakte i vest forsvinner.

Hele min sjel er fylt med glede fordi min Skaper er mektig til stede.

Trygve Christiansen, 18. juli 2012

Foto: iStock / Kieferpix

Bjørn Kirknes var født 16.10.31 på Inderøy i Trøndelag. Der ble han utdannet mekaniker før han senere reiste til Horten for å ta ingeniørutdanning. Under studiene fulgte han en møteserie holdt av pastor Alf Ulland som førte til at han ble døpt og opptatt i Adventistkirken 12. juni 1954. Han tok en pause i ingeniør­ studiene og reiste til Vejlefjordskolen i Danmark som er adventistenes skole i Danmark. Dette ble et berikende år hvor han fikk mange venner i sin nye menighet.

Han gjenopptok så studiene i Horten. Det var i sommerferien mellom disse årene, at han reiste inn til Kurbadet i Oslo i håp om å treffe noen av vennene sine fra oppholdet i Danmark. Der jobbet Undis Sacariassen i resepsjonen. Da alle vennene hans var bortreist, syntes hun synd på ham og bød ham hjem på suppe. Ti måneder senere giftet de seg.

Bjørn arbeidet først i Nordland før han vendte tilbake til Horten og mange år i arbeid der. 64 år sto han plutselig uten arbeid og startet eget firma, Teknisk Assistanse, som han drev til han var 80.

Bjørn elsket å skape og elsket derfor yrket sitt, men han elsket også menigheten. Han engasjerte seg på flere måter. I Horten var han i mange år forstander i menigheten. Han påtok seg også vaktmester-oppgaver som å pusse opp kirka. Adventistkirken i Horten fikk i den forbindelse et tårn på taket. I senere år var det Adventistkirken i Tønsberg han engasjerte seg i.

Hjemme var det morgenandakt hver dag og solnedgangsandakter fredag og lørdag. Han likte også å ta med seg pastor Lohnes lysbildeserie til personer han fikk holde bibel­ studier med.

Bjørn Kirknes døde 23. mars 2024 etter en tids sykdom og etterlater seg en kone som han fikk dele 66 år med, to barn, to svigerbarn, fem barnebarn og to oldebarn. Bisettelsen ble forrettet av pastor Atle Fonn Aluwini 12. april i Horten kapell. Vi lyser fred over Bjørn Kirknes’ gode minne.

Berit Lisle

95

Gratis bøker SDA Bible Commentary, et omfattende sett med E. G. Whites «røde» bøker på norsk og Arthur Whites biografi om E. G. White og hennes virke, gis bort ved henvendelse til Norsk Bokforlag v/Atle Haugen: Tlf: 976 69 368 eller e-post: atle.haugen@adventist.no

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi gratulerer

30

Adventnytt 6-2024

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

BLI KJENT MED EN NY

Hei du! Jeg har lyst til å fortelle deg litt om meg selv. Jeg heter Napim og bor i en liten landsby i et land som heter Sør-Sudan. Her i landet bor det mange forskjellige folkegrupper!

BARNESIDEN VENN!

Folket vårt er kjent for å være pastor­ alister. Du kjenner kanskje en pastor?

Ordet pastor betyr egentlig hyrde. Og vi er hyrder! Vi passer på kuer, sauer og geiter. Kuene er det mest verdifulle vi har. Nesten alt kan betales med kuer.

Vi som bor rundt her hvor jeg bor, til­ hører Toposa-folket. For lenge siden var vi i samme familie som masaiene i Kenya og karamojong-folket i Uganda. Vi har mye av den samme livsstilen og deler mange av de samme tradisjonene. Her er jeg sammen med moren og faren min.

Rundt tiden da kornet skal høstes, er det ofte jentenes jobb å skremme vekk fugler og andre dyr som vil stjele maten vår. Å være et levende fugleskremsel kan være en ganske slitsom jobb.

Vi må bevege oss og rope. Det nytter ikke å sovne på vakt.

Her hos oss i Afrika har vi to årstider. Det er regntid og tørketid. Jeg liker regntiden, for da er naturen grønn og vi har mer å spise. I regntiden dyrker vi sorghum. Sorghum er et slags korn som ikke finnes i Norge, men som vokser i varme land. Vi må male melet til korn mellom to steiner. Så kan vi lage en deilig grøt av mel og vann. I tillegg spiser vi gjerne noen ville frukter som vi finner, frø og okra-bønner.

Takk for at du vil lese om meg! Jeg lurer på hvordan det er der du bor? Her er jeg foran huset vårt sammen med de to lillesøstrene mine, Lucia (11) og Jessica (8). Husker du hva jeg heter? Jeg heter Napim og er 13 år.

Hvordan bygger dere hus der du bor? Hos oss er det kvinnenes og jentenes ansvar å bygge hus og sette opp gjerder. Vi bygger hus og hytter av stokker, greiner, gress og jord. Jeg synes det er lett å bygge hus. Det koster ikke så mye heller.

Hvordan ser ditt hus ut?

Vil du tegne en tegning av deg der du bor, som ADRA kan sende til Napim? I neste nummer av Adventnytt får du høre mer om Napim i Sør-Sudan.

Foto: ADRA | Spangler, Haugen

Hei på deg! ne eller skrive? bil Liker du å ta der, teg le om?

Har du noe du vil fortel anorge.no. adr n@ Send tips til gry.hauge RA. AD av s Barnesiden levere

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST: Av Victor Marley

S

e, hvor godt og vakkert det er når brødre bor sammen!» synger David i Salme 133,1. Men det er lettere sagt enn gjort. Spesielt når vi er uenige.

Adventistkirken har blitt formet av en rekke uenigheter.

Gjennom disse uenighetene har vi blitt velsignet som en bevegelse – en bevegelse som inntil nå ikke har vært redd for å kjempe med Gud og hans ord.

Trenger vi å være enige i alt for å «bo sammen»?

Det forventer vi ikke i våre kjernefamilier. Faktisk ville det gått av noen varsellamper om konen alltid var enig med mannen, eller barna alltid enige med foreldrene. Likeså er det et sunnhetstegn at grundige, og noen ganger opphetete diskusjoner er en del av Adventistkirkens DNA. Det teologiske grunnlaget for vår kirke ble for eksempel utviklet gjennom en rekke bibelkonferanser på 1840 og 50 tallet som var både intense og vanskelige.

For å finne flere eksempler er det bare å se på leserinnlegg og artikler i Adventist Review fra den tiden. Man var uenige om organisasjon, sabbat og slaveri, for å nevne bare noen saker (Knott, Bill, When we Disagree, Adventist Review, 15th september 2010). Det finnes også mange andre eksempler, fra diskusjonene i 1888 om rettferdiggjørelse ved tro, til Ford-krisen på 1980- tallet.

Selv i noe så sentralt som treenighetslæren, tok det flere tiår før kirken landet i saken. Vanskelige perioder, men diskusjoner som ga kirken mulighet til å gjøre grundig teologisk arbeid.

Ulike tanker om Bibelen og tro, er ikke så farlig som noen av oss tror det er. Gud har sin hånd over sin kirke.

Israel (som ble navnet brukt om Guds folk i Det gamle testamentet), betyr «en som bryter og kjemper med Gud» (Ibbott, Randall. Disagreement: Gods gift to His Church, Adventist Record, 14. april, 2023). Er det ikke fantastisk at Guds regjering er karakterisert av grunnleggende tanke- og ytringsfrihet? Han inviterer oss til å diskutere med seg! Noen ganger gjøres det gjennom de uenigheter vi opplever i felleskapet.

Det betyr at vi ikke trenger å føle oss truet av uenighet. Gud ledet sitt arbeid helt greit før du og jeg kom på scenen, og han trenger ikke vår hjelp nå heller.

Det betyr at vi kan diskutere på en høflig, saklig og respektfull måte, med senkede skuldre.

Et leserinnlegg i dette bladet tar opp et av vår tids

Sunn uenighet

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre. (Joh 13,34-35)

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

«

store diskusjonstemaer. Det forteller om adventister som ønsker å møte en sårbar og neglisjert gruppe på en måte som vitner sant om Gud. De har ikke alle svarene, men prøver å forstå mer. Noen lesere vil være glade for innlegget, andre vil lure på hvorfor vi ikke har sensurert det. Men vi er ingen sekt, og det er mulig å lære av at noen deler tanker om en sak mange opplever som vanskelig. Redaksjonen regner med at det vil komme respons til slike innlegget fra ulike perspektiver, og de vil slippes til så lenge de er ryddige, saklige og høflige.

Vi må erkjenne at det finnes ulike tanker i kirken vår.

Det er et sunnhetstegn. Når det gjelder samlivstematikk, har Syvendedags Adventistkirken en konservativ posisjon beskrevet i kirkens 23. trospunkt som henviser til Bibelens skapelsesfortelling og det første ekteskapet som bekreftes av Jesu egne ord om ekteskapet.

Men selv om vi som kirkesamfunn har et konservativt samlivssyn, må vi likevel møte alle mennesker i Jesu ånd med empati og forståelse. Også de som er annerledes. Jesus sa tydelig at ingen av oss har rett til å dømme andre. Tvert imot, vi skal følge Jesus eksempel ved å rekke ut en hånd til dem som er sårbare så de ikke skal føle seg ekskludert fra Guds nærvær. Om det er noen som trenger forandring, og det gjør vi alle, er det Gud som gjør det og ikke oss. Våre menigheter skal være sykehus for mennesker som sliter og trenger Guds uendelige nåde.

Så jeg oppmuntrer oss alle til å være med å fostre et klima der våre menigheter er fellesskap karakterisert av nåde og omsorg, også når det gjelder utsatte grupper i samfunnet.