Adventnytt 2 2018

Advent nytt

Nr 2-2018

Under visning fra Bibelen og repor tasjer fra fellesskapet.

Styrker håpet om Jesu gjenkomst. Inspirerer til å leve ut troen.

TROFA S TH ET – R AU S HE T – S AM F U N N S ANSVA R

Satser millioner på ungdom Adventistkirken har bevilget fem millioner til opprusting av TVS. Det er en gave til ungdommen. Gaven utløses krone for krone i forhold til det vi gir fra januar til september.

Side 19

1

Adventnytt Abonnement Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Redaktør Tor Tjeransen E-post: post@adventnytt.no Faste medarbeidere Rolf Andvik, Tom Angelsen, Jóhann E. Jóhannsson, Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø.

Den norske union Besøksadresse:Vik senter,Vik i Hole Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse www.adventist.no post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.33100 Leder:Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Finn F. Eckhoff finn.eckhoff@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no Adventistkirkens ressurssenter: Vik Senter, Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52 ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt Geminiveien 26, 3213 Sandefjord Tlf.: 990 34 456. post.ond@adventist.no Leder: Rolf Andvik Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 / Faks: 22 20 64 14. post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Vik Senter, Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag AS Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51 Bankgironr.: 3000.30.32600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 / Faks: 61 24 91 99 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Odd-Henrik Olsen Tlf: 924 15 928 E-post: odd.henrik.olsen@adventist.no Bankgironr.: 3000 26 41867 Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år.

Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

«For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Matt 18,20

Innhold 3 Den dagen Herren griper inn 4 Aktivitetskalender 5 Befolkningsvekst, kultur og menighet 6 Leserbrev 8 Nyheter 10 Misjonsmateriell 12 ADRA 14 Nåden og fuglen 15 TVS-kontakten 19 Satser millioner på ungdom 20 Landsinnsamling TVS 22 Ordinasjon 28 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Medlemstall og tiende

AdventistInfo Nyhetsbrev

Følg oss på Facebook

Adventistkirken sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Start abonnement: Send en blank e-post til: adventistinfo-subscribe@listserver. no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

facebook.com/adventist.no

Adventnytt og Tidens Tale på nett Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt og Tidens Tale på Adventistkirkens nettsider, www.adventist. no, under menyen «Publikasjoner».

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag og Eggedosis As Trykk og innbinding: Ø M E R KE T ILJ M 07 PrintMedia AS 7 Trykksak 3

9

24

1

Forside: Mathias Knudsen, Glenn Hope, Christopher Johansen og Michael Eichner er fire av elevene som vil nyte godt av at Tyrifjord videregående skole nå blir rustet opp. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

LEDER

Den dagen Herren griper inn Av Tor Tjeransen Jeg satt sammen med to gode venner fra nabolaget. De så på meg med et spørrende, litt vantro blikk. Vi hadde møttes noen kvelder og lest Bibelen sammen. De var interessert i å vite mer om hva jeg trodde på, og nå hadde vi nettopp lest hvordan Paulus beskriver at Jesus skal komme ned fra himmelen, og de som døde i troen på ham, skal stå opp fra de døde (1 Tess 4,13-18).

– Tror du bokstavelig på det, Tor, var spørsmålet jeg fikk. Ja, jeg gjør det. Men for mange mennesker er tanken på at Jesus skal komme igjen, alt for vanskelig å fordøye. Vi er så vant til at verden går sin gang på sin lovmessige måte, at det virker helt utenkelig at Gud skal gripe inn i vår normale tilværelse på en måte som må kalles fullstendig unormal.

Men det er det Bibelen hevder. Det er adventhåpets kjerne. Vi tror at Jesus skal komme igjen, og det vil bli en hendelse som er helt ulik alt annet vi har opplevd. Det vil bety helt andre forutsetninger for livet. Jesu gjenkomst vil bli historiens mest avgjørende tidsskille. Ingen ting vil forbli som det var.

Men nå virker det som om verden går sin gang uten noen antydning til at noe ekstraordinært vil skje. Enten du tror på Gud eller er en gudsfornekter, lever vi under stort sett like forutsetninger. Og når mennesker uten noen kristen tro, vurderer våre liv, kan det være lett å trekke den konklusjonen at troen ikke er så avgjørende for livskvaliteten. Livet byr på oppturer og nedturer for alle mennesker, enten de tror på Gud eller ei.

I Det gamle testamentet gjengir profeten Malaki tankene til folk som er skeptiske til nytteverdien av et gudfryktig liv. De sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva tjener vi på å rette oss etter det han har bestemt…» (Mal 3,14).

Nytteløst å tjene Gud. Uten praktisk verdi. Slik tenker nok mange i dag. Vi lever anstendige, meningsfulle og velstående liv her i Norge. Det er ingen grunn til å blande Gud inn i det, tenker nok mange, i den grad temaet er gjenstand for refleksjon.

Det er kanskje vanskelig å bevise med tall og fakta at livet med Gud innebærer en økt livskvalitet sett i forhold til et liv der Gud ikke er med. Men jeg tror kristne nyter godt av sitt gudsforhold her og nå.

Bibelen har ingen steder utstedt noen garantier for at vårt liv skal være fritt for motgang, lidelse eller sorg, selv om Gud har lovet å være til stede i alt vi møter, godt eller vondt. Men når Jesus kommer igjen, vil forskjellen mellom gudfryktige og ugudelige bli veldig tydelig. Det er Malakis svar til dem som mener at det er nytteløst å tjene Gud. Herren har god oversikt over hvem som er innstilt på å være med på hans prosjekt for å gjenskape harmoni på kloden. Malaki viser til Guds minnebok. «De som frykter Herren, talte da sammen. Herren lyttet og hørte hva de sa. Hos ham ble det skrevet en minnebok om dem som frykter Herren og ærer hans navn» (Mal 3,16).

Forskjellen mellom gudfryktige og ugudelige vil en dag bli like klar som forskjellen mellom hvitt og svart.

Det er viktig å være på plass i Herrens minnebok. Gud minnes mennesker som med sine tanker, ord og handlinger har vist at de har tatt hans side i åndskampen. Og en dag vil det vise seg at det har vært helt avgjørende hvilken innstilling vi har hatt til Skaperen. For en dag kommer Gud til å gjøre noe som vil merkes over hele kloden.

Til dem som har tvilt på nytteverdien av å velge Gud i hverdagen, har han dette å si om dem som har fått plass i hans minnebok: «Den dagen jeg griper inn, sier Herren over hærskarene, skal de være min dyrebare eiendom, og jeg vil være mild mot dem, som en mann er mild mot en sønn som tjener ham. Da skal dere igjen se forskjell på rettferdige og urettferdige, på dem som tjener Gud, og dem som ikke tjener ham» (Mal 3,17.18).

Forskjellen mellom gudfryktige og ugudelige vil en dag bli like klar som forskjellen mellom hvitt og svart, dag og natt, liv og død.

Det perspektivet må vi aldri glemme. Jesus vendte stadig tilbake til denne tematikken når han skulle forklare de store linjene i det guddommelige prosjektet.

Han snakket om folk som holdt på med sitt vanlige arbeid, og minnet om at den dagen Gud griper inn, blir det slik at «én blir tatt med, én blir igjen» (Matt 24,41).

Noen blir med på fest, andre blir møtt med en alvorlig dom: «Jeg kjenner dere ikke» (Matt 25,12).

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdel­ ingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet. tor.tjeransen@adventist.no 3

Aktivitetskalender Februar 2018 2.-4.

Foreldrehelg TVS

5.-7.

Barnehage og skolekonferanse

9.-11. VinterRelation NND 15.

Pastorsamling ØND

15.

Pastorsamling VND

21.

Styremøte NND

26.-28. ADRA connection

2.-4. FEBRUAR

Mars 2018 1.-11. ADRA connection

11.

Styremøte ØND

15.

Telefonstyremøte VND

17.

Global Youth Day

18.

Styremøte DNU

26. FEBR. - 11. MARS

28.-31. Mattesonskolens påsketreff

Foto: Britt Celine Oldebråten/ADAMS

9.-11. Teen Forum

17. MARS

Hvordan brukes kollekten: Menighetskalender Tyrifjorddagen

3.

Offer: Tyrifjord videregående skole

10.

Offer: ADRA

17.

Fokus på familien

Mars 2018 10.

Offer: Radio- og TV-arbeidet i Norge og på verdensbasis

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

3.

Foto: Birgit Philipsen/ADAMS.

Februar 2018

3. februar: Tyrifjord videregående skole

10. februar: ADRA Norge

10. mars: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis

25. mars: Menighetsskolene

Tyrifjord videregående skole er vår høyeste utdanningsinstitusjon i Norge, og dette offeret går i sin helhet til skolens arbeid for de unge.

ADRA Norge er Adventistkirkens bi­ standsorganisasjon i Norge. Med støtte fra norske givere og støttespillere driver ADRA Norge katastrofehjelp og langsik­ tig utviklingsarbeid overfor mennesker som er i materiell nød og trenger hjelp.

10.-17. Ungdommens bønneuke

4

17.

Internasjonal ungdomsdag/ Global Youth Day

4.

Menighetsskolenes dag

24.

Offer: Menighetsskolene

Kollekten deles likt mellom Adventist­ kirkens mediearbeid i Norge og Adventist­kirkens verdensradio (AWR).

I dag har Adventistskirken i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

GJESTELEDER

Befolkningsvekst, kultur og menighet

Av David Havstein

Medlemmer av ungdomslaget i Betel gir viktige bidrag til menighetens liv. F.v.: Annette Weum (fiolin), Markus Tähti Dunseth (piano), Ragnhild Sømme Kvinge, Heidi Kristin Sømme, Alexander Johansson, Ole Martin Sømme. Foto: David Havstein.

Siden 1990 har det kommet 1 275 000 personer til Norge. De viktigste årsakene er flukt og familiegjenforening, ifølge en rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Ikke-nordiske borgere står for 62 prosent av innvandringene. De største flyktninggruppene er fra Somalia, Eritrea, Syria og Irak.

De fleste innvandrerne er fra Polen, Sverige, Litauen, Danmark, Tyskland, Somalia og Filippinene. Sammen med de polske statsborgerne skiller svenskene seg ut som de klart største innvandrergruppene, uansett hva grunnen er.

Barna som kommer fram til barnefortelling i Betel menighet, viser tydelig den flerkulturelle sammensetningen av menigheten. Foto: David Havstein.

Man regner med betydelig befolkningsvekst de nærmeste årene, ikke minst i de store byene. Dette skyldes flyktninger, arbeidsinnvandring, familieinnvandring, fødselsoverskuddet (netto befolkningsvekst) og en større eldre gruppe. I 2017 var det omtrent 660 000 innbyggere i Oslo. I 2040 regner man med at befolkningstallet vil bli minst 850 000.

Dette berører våre menigheter. Adventistkirken Betel i Oslo regnes i dag som en internasjonal menighet. Ved gudstjenestene er fremmøtet vanligvis 150-200 personer, hvor etiopiere, ghanesere, andre afrikanere, østeuropeere, spansktalende og filippinere utgjør mer enn 50 prosent av forsamlingen. Dersom disse, sammen med noen av de 40 studentene som bor på Kurbadet, ikke var der, ville fremmøtet av etnisk norske adventister i Betel menighet vært på 40-50 personer. En lignende utvikling ser man i Adventistkirken Ulsrud i Oslo og i andre adventistmenigheter her i landet.

Sekulariseringen i den vestlige verden gjør at oppslutningen om organisert religiøst liv er blitt noe svekket. De multikulturelle innvandrerne er imidlertid ofte utpreget religiøse, og de adventist­

ene som innvandrer til Norge, bærer med seg et naturlig behov for menighetstilhørighet med regelmessig sosialt og åndelig fellesskap. Dette er med til å styrke vårt menighetsfellesskap. Derfor bør vi ta vel imot våre trosfeller fra fjernere himmelstrøk. De er med til å opprettholde et bærekraftig menighetsliv, og de er også de beste trosvitner og sosiale hjelpere overfor multikulturelle folkegrupper her i landet.

Dette handler også om integrering, et tema som nå krever vår oppmerksomhet både politisk og religiøst. Debatten svinger mellom inkluderende, restriktive og fordomsfulle holdninger, spesielt overfor flyktninger som kan bli ressurskrevende.

Som kristne hjelper vi selvfølgelig mennesker i nød og vi gir av vår overflod, men Adventistkirken Betel opplever i stor grad fellesskap med ressurssterke innvandrere som har utdannelse, vilje til å lære det norske språket og som lar seg integrere i det norske samfunnet arbeidsmessig og sosialt.

Som kristne med håp om et fullkomment fellesskap i en bedre verden, er multikulturelle samvær en god øvelse på veien dit. Paulus’ frelseslære er klar: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle én i Kristus» (Ef 3,28). Da Jesus ba for alle sine, var han tydelig inkluderende: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.

Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg» (Joh 17,20.21). Jesu misjonsbefaling sier at vi skal «… gjøre alle folkeslag til disipler» (Matt 28,19). I Åpenbaringsboken finner vi en understrekning av nettopp dette: et evig evangelium som skal forkynnes «for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6). Da burde vi som opplever kall til oppdraget, lett finne en felles arena allerede her og nå, på tvers av ulike etniske bakgrunner.

David Havstein er pastor for Betel menighet i Oslo.

5

LESERBREV

Det minste ordet og frelsen Det minste ordet er i, men det trenger et navn ved siden av seg, Kristus. Da blir det altomfattende. Da innebærer det fullstendig visshet om evig liv. Vi får oppleve å være «i Kristus», når vi tror at Jesus er den han er og at han snakker sant om seg selv: «Jeg er» (Joh 8,24). Han er «klippen» (5 Mos 32,4; 1 Kor 10,4).

Nok en side ved å være «i Kristus», er å tro at vår himmelske Far

mente hva han uttalte fra himmelen om sin elskede Sønn: «Hør ham!» (Matt 17,5). Altså høre, tro og lyde Jesu undervisning, definert i Skriften. En kan hvile i dette ufattelige å få være et tillitsfullt barn i Den allmektige Guds armer, trygg og tilgitt. Det er alt vi trenger.

Sonja Pran

En ny trend Jeg merker en ny trend i adventistkirken som gjør meg så velsignet glad! Kanskje jeg så det tydeligst i intervjuet med Victor Marley.

Jeg skal komme tilbake til det. Men det første jeg har merket det på, er at det stadig snakkes om «Jesu metode». For 20 år siden hadde jeg ikke hørt om den, det var ingen som nevnte den.

Jeg var med i en forslagskomité for DNUs generalforsamling en gang, og vi skulle utforme neste års målsetninger. En av målsetningene var: Å få døpt så mange som mulig til adventister. Jeg protesterte og sa at målsetningene våre måtte være å vise andre Guds kjærlighet, å representere Jesus. Men den gang virket det ikke som de andre forsto denne innvendingen. I dag ser jeg det nevnt gang på gang, og jeg er så glad for dette. Andre mennesker er ikke objekter som vi skal få overbevist om vår tro og lære, de er våre medmennesker, som vi skal elske. Vi er Guds representanter i denne verden. Hvis vi kan få vist andre Guds godhet og omsorg, så vil Guds Ånd påvirke dem og hjelpe dem til valg.

En annen ting som ble nevnt på denne generalforsamlingen, var at DNU måtte finne metoder som menighetene kunne bruke for å vinne andre for Kristus. Jeg følte de nøstet i feil ende. Nå sier Victor Marley at DNUs oppgave er å inspirere og oppmuntre menighetene til selv å finne sine metoder – utfra den enkelte menighets forutsetninger og de behov som er i lokalsamfunnet rundt dem. JA!!! Fortsett med denne tanken! Det er tross alt menighetene som er ressursen, og de må ønske selv. Iveren og gleden må komme innenfra, og alle må få bruke sine evner. Og så må det oppmuntres! Uansett om det ikke alltid går like bra, er vi på vei og vi må få vokse med oppgavene.

Da vi holdt på med ungdomsarbeidet her, var det vår pastor Glenn Tore Storvollen med frue som holdt oss oppe – ved stadig å klappe oss på skulderen og si «bra». Det betydde så utrolig mye for å holde det gående. En annen som oppmuntret oss mye, var Stig-Martin Arctander. Jeg blir helt rørt bare jeg tenker på dem.

Stig-Marin lærte oss forresten en lek på en av ungdomsleirene, og denne leken ga meg mye ettertanke. En person ble plukket ut til en oppgave og skulle ikke høre hva vi andre ble enige om oppgaven. Det kunne være noe sånt som å legge mer ved på bålet, eller å klappe en bestemt person på skulderen. Når den utplukkede skulle starte oppgaven, skulle vi andre si JA dersom hun eller han tok et steg i riktig retning eller gjorde noe som var tilnærmelsesvis riktig for oppgaven. Det var helt utrolig så raskt alle som prøvde, klarte å finne ut hva de skulle, bare utfra våre JA. Så prøvde vi samme leken, men da skulle alle vi andre si NEI hver gang den utplukkede gjorde noe som var feil. Det ble utrolig vanskelig å løse oppgaven. Men det aller verste var hvis vi andre ikke sa noen ting.

6

Da var det umulig! Ingen respons, ingen oppmuntring, er drepende. Negativ respons tar motet fra en. Positiv respons utvikler og lar oss nå fram.

Så DNU, dere skal ikke gjøre oppgavene for oss, dere skal få oss til å gjøre dem. Og våre pastorer, dere skal ikke underholde menighetene og holde dem opp, dere skal oppmuntre oss og lære oss å stå på egne ben.

Marley nevner også utfordringene med å bruke internettfora mer, for det er der folk er i dag, i alle fall de yngre. Jeg er enig i at det er et viktig område. Og bruk våre egne ungdommer, de sitter med masse kompetanse! I alt må vi våge å satse på ungdommen. Vi må tåle å la dem feile og vokse på sine feil, vi må tåle at de vil gjøre ting annerledes, vi må la dem føle at de er med å ta bestemmelser.

Hvis vi ikke tør dette, ja, da kan vi sitte der som en pensjonistforening og la menigheten dø ut med oss.

Rick Warren sier at vi «ofte har vært altfor opptatt av å slukke ethvert leirbål i frykten for at det kunne tenne skogbrann». En menighet som er altfor redd for at noen skal forandre det vi har eller våre retningsparagrafer, har stagnert. Tenk hvilken frihet Gud våget da han ga oss oppgaven å være hans vitner på jorden. Så mye vi kristne har ødelagt for Gud opp igjennom årene, men Gud tok den sjansen.

I Sakarjas 7. kapittel leser vi om noen utsendinger som kommer til profeten og lurer på hva Gud syns om fasten deres – og hvordan de skal gjøre det videre. I The Message blir Guds svar fremstilt slik: «Dere er så interessert i religion, jeg er interessert i mennesker.»

Da Jesus kom til Jorden, kom han likevel til sitt folk og sine regelryttere, men han prøvde å vise dem noe annet. Ja, vi skal gjøre det som er rett, men det er ånden bak det vi gjør, som betyr noe.

Gud er interessert i oss, og hvis vi har skjønt det, da vil vi vise interesse for andres behov. Det meste av Jesu liv her på jorden benyttet han til å være sammen med mennesker og fylle deres behov.

Evangeliet gjengir ikke så mange store taler av ham.

Og da Jesus skulle velge sine apostler, valgte han ikke de mest skriftlærde eller de med mest år på baken og størst innflytelse. Nei, han valgte dem som var opptatt av ham, de som så gjerne ville. Og ja, de var feilende, men han lot dem vokse med oppgaven.

Marley skriver: «Adventistkirken handler om mennesker. Vi er sammen en bevegelse. … De beslutninger som handler om mennesker og vår motivasjon for å gjøre Guds arbeid, er de aller viktigste for meg.»

Må Gud velsigne deg, Marley, og må dette være det vi alle jobber for!

Gunnhild Hansen

ANNONSER

Foredrag med Dr. Roy Gane, Andrews University Tema: Jesus – Helligdommens Gud Torsdag 15. februar, Adventistkirken, Lillehammer 18:00 Forsoningsdagen og nådens pris 19:30 1844 i syv trinn Fredag 16. februar, Tyrifjord videregående skole 19:30 Helligdommen og den siste generasjonen Sabbaten 17. februar, Tyrifjord videregående skole 10:00 Hva Jesu død oppnådde for oss 11:15 Laodikea, senregnet og den siste strid Sabbaten 17. februar, Adventistkirken, Hønefoss 15:00 Helligdommen åpenbarer Guds karakter 16:30 Trygghet, deltagelse og forpliktelse i dommen Søndag 18. februar, Adventistkirken, Hønefoss 10:00 Svar på innvendinger angående 1844 11:30 Hvordan skal bibelske lover brukes i et moderne liv?

14:00 Bibelske prinsipper ang. homofili

Tyrifjord Barnehage søker

Barnehagelærer og/eller assistent i 50-100% stilling Vikariat, med mulighet for forlengelse/fast ansettelse.

Tiltredelse: 1. august 2018 - juni 2019 Tyrifjord Barnehage startet opp i 2014 og holder til i samme bygg som Tyrifjord barne- og ungdomsskole på Røyse. Barnehagen er godkjent for 18 plasser og har per i dag 14 barn i alderen 0-6 år og 5 ansatte.

Barnehagen har utvidet kristen formålsparagraf og drives i samsvar med retningslinjer for tro og lære i Syvendedags Adventistsamfunnet (SDA), og skal formidle den kristne tro til barna.

Vi serverer varm og sunn mat hver dag, hvor barna inkluderes i matlagingen. Vi har aktiviteter som turdager, gymsal, samlinger og et bevisst fokus på språkutvikling og barns vennskap. Barne­ hagen ligger vakkert til med fjorden og skogen på hver sin side.

Kvalifikasjoner: - Svært gode muntlige norskferdigheter og kommunikasjonsevner - Evne til å samarbeide og finne kreative løsninger - Personlig kristen, og kunne formidle tro til barna - Stå-på-vilje og engasjement, være en tydelig voksen - Kunne ta barneperspektivet og delta i barnas lek Vi tilbyr: - Lønns- og tariffavtale via PBL (Private Barnehagers Landsforbund) - En spennende, variert hverdag med flotte barn og dyktige ansatte - Et positivt arbeidsmiljø i team og mulighet for å påvirke - Del av et helhetlig læringsmiljø på Tyrifjord Før tiltredelse må tilfredsstillende politiattest forevises. Personlig egnethet vektlegges.

Dr. Roy Gane er professor i gammeltestamentlig teologi ved Andrews University og har spesialisert seg på helligdommen og gammeltestamentlige språk. Han er den første adventistteologen som har bidratt til bibelkommentarer utgitt utenfor Adventistkirken, slik som The NIV Application Commentary og The Baker Illustrated Bible Commentary, hvor han har skrevet kommentarene til 3. og 4. Mosebok. Han var hovedoversetteren for 3. Mosebok i The Common English Bible og har ellers skrevet 8 bøker og mange teologiske artikler. Han er også en av forfatterne for den nye Seventh-day Adventist International Bible Commentary, hvor han jobber med kommentarene for 3. Mosebok og Jesaia.

Han har en unik evne til å forklare betydningen av helligdomstjenesten for en levende tro.

Spørsmål om stillingen eller barnehagen, CV og søknad med referanser sendes til: styrer@tyrifjordbarnehage.no Søknadsfrist: 15. mars 2018 Ta gjerne direkte kontakt med styrer Marlene Helander (930 85 950) om du har spørsmål.

Se også: www.tyrifjordbarnehage.no

7

NYHETER

Stor gave til tenåringene Av Tor Tjeransen Tenåringene i Norge fikk en stor og verdifull gave 4. januar. Da la ungdomsavdelingen i Den norske union ut bibelstudiemateriellet «SabbatsChat», det flunkende nye sabbatsskoleopplegget for tenåringer. I lang tid har menighetene pekt på at de ønsket seg et nytt materiell for tenåringsklassene i sabbatsskolen. Det har de nå fått.

SabbatsChat har blitt til i rekordtempo.

Det var under et samarbeidsmøte i høst for de nordiske ungdomsavdelingene at ungdomslederne bestemte seg for å lage materiellet. Alle de fem nordiske landene hadde kjent på det samme behovet.

Arbeidet ble satt i gang umiddelbart, og i løpet av et par måneder var bibelstudie-

Melissa Myklebust har vært koordinator for arbeidet med å ferdigstille SabbathChat, sabbatsskolemateriellet for tenåringer. Ungdomsavdelingene i de fem nordiske landene har samarbeidet om å lage bibelstudieressursene. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Mattias Marley kunne ta imot en stor og viktig gave til alle tenåringer 4. januar. Pastor Melissa Myklebust kom med helt nytt bibelstudiemateriell for tenåringer, SabbathChat. Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

opplegget klart til lansering.

Pastor Melissa Myklebust, assistent i ungdomsavdelingen i Norge, har hatt ansvaret for å koordinere bidragene fra de øvrige nordiske landene og gi SabbatsChat en grafisk form. Hun forteller at hovedmålsetningen med materiellet er å stimulere tenåringene til å lese Bibelen og tenke selv over de temaene Bibelen tar opp. – Vi kommer ikke med noen klare uttalelser om at dette er det riktige og noe annet er galt. Vi gir ungdommene en bibeltekst og utfordrer dem til å tenke selv.

– De voksne lederne må våge å la ungdommene få tid til å tenke, sier Myklebust.

SabbatsChat kommer ikke til å bli trykket opp. Det er kun tilgjengelig på nett.

Alle som vil bruke materiellet, finner det på SABUs hjemmeside. http://www.sabu.no/ no/tenaaringer/sabbatschat/ Studiemateriellet består av 12 ulike tema, ett for hver måned. Hvert tema er delt i fire deler. Lærere og elever kan selv bestemme hvilke tema man ønsker å ta hvilken måned. Hvert bibelstudium består av et avsnitt fra Bibelen (som leses) og refleksjonsspørsmål. Målet med SabbatsChat er å la tenåringene få tid til å tenke og reflektere over et dagsaktuelt tema, og se hva Bibelen sier om det. Det finnes ingen riktige og ingen gale svar, og derfor er alle spørsmål formulert på en åpen måte for å få i gang tankeprosessen og samtalen både hos tenåringene og lederne deres.

Nytt bevis for barnevelsignelse Av Tor Tjeransen Barne- og ungdomsavdelingen i Den norske union har nettopp utgitt et nytt bevis for barn som blir barnevelsignet. I mange år har foreldre som tar et barn med til kirken for å bli barnevelsignet, fått et kort til minne om anledningen.

Selv om innholdet i barnevelsignelsen er ganske uendret gjennom flere tiår, endrer folks oppfatning av hva som er et passende grafisk uttrykk seg. Derfor sørget barne- og ungdomsavdelingen for å lage et nytt design på kortet som utstedes til minne om handlingen.

– Vi har tatt inn over oss at Adventistkirken i Norge er et flerkulturelt fellesskap, og kortet kommer derfor i to forskjellige versjoner for å gjenspeile dette, forklarer Gry Beate Marley.

8

De nye kortene kan bestilles hos Norsk Bokforlag.

NYHETER

Bibelappen for barn inneholder 41 sentrale bibelfortellinger. Når fortellingen er gjennomgått, kan barna delta i aktiviteter knyttet til innholdet.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Bibelappen for barn på norsk Av Tor Tjeransen Den 3. desember ble endelig Bibelappen for barn lansert i norsk utgave. YouVersion ga dermed norske barn en fin førjulsgave. Denne bibelappen har eksistert i en rekke forskjellige språk i flere år, nå finnes den endelig på vårt språk.

Bibelappen er gratis og kan lastes ned fra App Store og Google Play. Bibelappen for barn har over 20 millioner nedlastinger og er den suverent største bibelappen for barn målt i antall nedlastinger. I Norge er det Janne Skuland og et team fra Jesus Church i Oslo som har tatt jobben med å få appen i norsk versjon.

Bibelappen inneholder 41 av de mest sentrale fortellingene fra Det gamle og Det nye testamentet. Fortellingene blir formidlet på tydelig norsk, og etter hvert som handlingen går framover, byr appen på animerte illustrasjoner som også er interaktive. Barna kan også velge å få selve teksten til historien opp i et vindu. Fortellingene er forenklede versjoner av bibelhistoriene.

Når barna har hørt hele historien, kan de velge å spille et spill eller kjøre en annen aktivitet med tilknytning til historien de nettopp hørte.

Denne bibelappen er et fint supplement til de bibelhistoriene foreldrene kan fortelle og det barna lærer i sabbatsskolen.

Den 3. desember lanserte YouVersion Bibelappen for barn på norsk.

Denne appen byr på bibelkunnskap på en måte mange barn vil like.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

9

MISJON

Misjonsmateriell Av Kjell Aune Etter hvert er det kjent for mange at DNUs ressurssenter har en rekke små «Glow» minihefter. Så langt er ni titler tilgjengelig: • 8 nøkler til helse (om viktigheten av ernæring, mosjon, vann, solskinn, måtehold, frisk luft, hvile, og tillit til Gud) • En gave til deg (om frelsens gave og hvordan vi kan få del i den) • Løfte om fred (hvordan komme til Jesus og bli en kristen) • En velbegrunnet tro (Bibelens troverdighet underbygget med profetien i Daniel kap. 2) • Hvor er Gud når jeg har det vondt? (om lidelsens problem og løsningen på det onde) • Hvorfor kirke på lørdag? (tre gode grunner til å helligholde den bibelske sabbat) • Håp etter døden (en gjennomgang av de rådende syn på døden, og hva Bibelen virkelig sier) • Myter om helvete (en presentasjon om den bibelske sannheten om helvete) • Reformasjonen er ikke over (tar utgangspunkt i reformasjonen, hva Luther reagerte på, og hvordan vi må føre reformasjonen videre)

10

Vi har nå også fått tak i noen små plastfoldere der et utvalg av Glow miniheftene kan oppbevares, slik at de ikke blir ødelagt i lommen eller vesken. Plaststativene der man kunne stille ut seks titler, er det dessverre ikke flere igjen av. Menigheter som har fått et slikt stativ, bes ta godt vare på

Ha med deg et par Glow-hefter som du kan gi til folk du kommer i kontakt med.

det og bruke det, da de er kostbare.

Glow miniheftene er ikke for utdeling i postkassene. Til det er de for små, og vi har ikke slike antall på lager. Glow er ment for å dele en og en ved personlig innsats.

Du kan gi dem til folk du kjenner, til den hyggelige kassadamen i butikken, til en som har gitt deg god service, du kan «glemme» igjen en på setet på bussen eller legekontoret, sette en under vindusviskeren på en bil, osv. Det er mange historier om

hvordan slike enkelthefter blir funnet, lest og har sin virkning. F.eks. fant en dame et Glow minihefte på en busstasjon. Hun leste det og la det tilbake på benken, slik at en annen også kunne få lest det. Så gikk hun på bussen, og hva tror du hun fant på setet? Enda et Glow minihefte. Hun leste også dette. Så skrev hun ned nummeret på baksiden, og la heftet tilbake på setet slik hun fant det. Senere ringte hun inn og ba om gratis bibelstudier og en bok. På baksiden av hvert hefte står det reklame for Norsk Bibelinstitutts kurs, og Hope Channels sendinger. Det er også en link til en nettside der alle Glow miniheftene på norsk og andre språk kan leses.

Særlig aktuelt i disse dager er miniheftet «Reformasjonen er ikke over», som tar utgangspunkt i det Luther satte i gang 31. oktober 1517, da han spikret sine teser på kirkedøren. Benytt anledningen til å spre mange av disse mens innholdet er ekstra aktuelt.

Ressurssenteret har også et annet minihefte som er enda litt mindre enn Glow, og som heter «En time med din Bibel».

Her finner du 13 bibelstudier over sentrale tema. Igjen er dette ment for personlig deling.

11

Plass i herberget Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten Vi sitter i et møte og diskuterer status og drift av Keep Girls Safe-prosjektet, da telefonen til prosjektleder TiTi ringer. Det blir stille. «Det var fra myndighetene,» forteller TiTi. Ei lita jente på 11 år har ikke lenger noe trygt sted å bo. Jenta bor ikke så langt fra hjemmet, men moren døde for to år siden og far soner livstid i fengsel. Da bestemor også døde i oktober, ble jenta boende alene.

Hun har til nå bodd hos en onkel, men de har ikke mulighet til å ha henne boende lenger.

«Vi må ta henne inn!» sier jeg fort, men vet at det handler om kapasitet også. Vi har budsjett for 27 jenter til enhver tid, og nå er det fullt på hjemmet. Samtidig vet vi at noen av de eldre jentene kommer til å flytte ut i februar/mars og at det vil åpne opp noen plasser. Det blir raskt besluttet at jenta får lov til å komme til sitt nye hjem på Keep Girls Safe.

Hun kommer allerede noen dager senere. Det er første gang jeg er tilstede når ei jente ankommer hjemmet. Det er en vanskelig tid, med mange motstridende følelser for dem. Jeg har hørt historier om jenter som har sittet ved inngangsdøra i ukesvis og bare ventet på at familien skal komme og hente dem, jenter som venter

ADRA fikk for en tid tilbake et konkursbo med bamser i forskjellige varianter. De har blitt solgt på markedsdagen på Sommerstevnet, men også gledet mange barn i prosjektområder i Libanon, Etiopia, Myanmar, Nepal, Ungarn og Thailand. Her er Britt Celine Oldebråten fra ADRA Norge sammen med noen av jentene på Keep Girls Safe, som er glade for nye bamsevenner.

12

Takk for at nettopp du hjelper oss å beskytte jentene og hjelper oss å realisere framtidsdrømmer! Keep Girls Safe-prosjektet drives kun med midler fra øremerkede gaver, og giverlandene er hovedsakelig ADRA i Norge, Sveits og Australia. Vi har spennende framtidsplaner for dette prosjektet. Vi ønsker å jobbe mer aktivt ute i landsbyene, mer systematisk mot menneskehandel og å samle inn mer penger til prosjektet lokalt blant befolkningen i Thailand.

på telefoner fra mødre som aldri ringer. Det er mange skjebner.

Den nye jenta har lutende skuldre og ser ned i gulvet. Hun kikker på oss med et alvorlig blikk, når hun tror vi ikke ser det.

I løpet av noen minutter har hun fått nye romkamerater, nye rutiner, nytt liv.

De andre jentene får beskjed om å ta godt imot henne. Det er alltid noen som går sammen med henne, som viser henne rundt og som forklarer hvordan ting fungerer. Etter noen dager retter jenta seg opp og smiler, fortsatt usikkert, men det er et smil.

Familien Skoge i Thailand Nina og Rune Skoge fra Sandnes, og barna Joel, Julie og Jonathan, er frivillige på Keep Girls Safe-hjemmet fra desember 2017 til juni 2018.

«Det beste er å være sammen med jentene,» forteller Nina. Hun er utdannet lærer og underviser en dag i uka på den lokale barneskolen. Hun forteller at det ellers er så mye som skjer på hjemmet at de ikke rekker å kjede seg. De tre barna blir undervist hjemme av Nina under oppholdet i Thailand og liker ellers å leke med jentene på hjemmet. Rune er lege, og fungerer derfor som hjemmets lege i denne perioden. Han hjelper også til med mye av det praktiske arbeidet. Hver morgen kjører han jentene til skolen, og så jobber han i bananhagen, selve hagen til hjemmet og som vaktmester.

Jentene på hjemmet er flinke til å utnytte det de finner i naturen rundt seg, i matlagingen. De plukker bønner i grøften langs veien, frukt fra trærne og sanker urter her og der. I tillegg har de en urtehage, egendyrket sopp, bananer og mer på hjemmets området. Snart skal de også plante og dyrke ananas. «Jeg jogget med noen av jentene på mandag, og de stoppet opp og plukket gjerne med seg spiselige ting langs veien. De viste meg tebusker og andre spiselige planter,» forteller Nina. Da sier jentene: «Taste, taste, Nina.»

Det er mange kulturforskjeller mellom Norge og Thailand.

Nina og familien forteller at noe av det som er mest annerledes, er trafikken og at thaiene er mye høfligere enn nordmenn. For eksempel skal man sitte lavere enn den som er eldre enn deg, og man hilser og takker annerledes enn i Norge. Ungene synes det mest forskjellige er at de spiser ris hver dag til alle måltider. Thaiene

Tusen takk!

Siden 25. august 2017 har det kommet mer enn 655 000 Rohingya-flyktninger til Bangladesh. Totalt er antallet flyktninger nå over 867 000. Fra oktober til desember distribuerte ADRA 45 000 matpakker til 24 910 familier (noen fikk flere ganger) og materialer for midlertidig husly til 12 014 familier. Nye 2 000 familier vil få materialer i år. Dette har vi fått til blant annet takket være gaver fra oss i Norge. Situasjonen er fortsatt desperat for de mange familiene i flyktningleirene. Takk for at du fortsatt husker på dem i dine bønner og gaver i 2018.

Familien Skoge trives på Keep Girls Safe.

derimot, synes nordmenn er rare som spiser brød og kald mat så mange ganger om dagen.

«Ungene synes det er litt tøft å være så langt borte fra venner og familie, men det vanskeligste for oss alle, er nok språket.» Nina skulle gjerne ønske at de hadde muligheten til å kommunisere på et dypere nivå med jentene. «Man blir så glad i dem. Vi gruer oss allerede til noen av de eldste flytter ut av hjemmet i februar/mars.»

Heldigvis er det da plass til nye jenter som trenger et trygt hjem, og disse kommer nok også til å få en spesiell plass i hjertene til familien Skoge.

HOLD AV DATOEN! 21. april fyller ADRA Norge

25 år

og inviterer til festgudstjeneste i Oslo. Vi håper du vil komme og feire dagen med oss! Mer informasjon i neste nummer.

Foto: Arjay Arrelano/ADRA International

13

ETTERTANKE

Nåden og fuglen Mennesket er den eneste art som kan rødme, og som har grunn til det. For vi er «et hode høyere» enn dyrene. Gjelder Guds shalom også for de andre skapningene, som er hans stolthet og glede? For eksempel de frie fugler?

Av Ove S. Berntsen Evig eies kun det skapte, det som var ubetinget godt. Alt var godt, sier Gud. I dag er det sola gratia som teller; hele frelsen er en gave fra Gud. Er det billetten til en annen virkelighet? Er det viktigst å sørge for at «sjelen» emigrerer til himmelen eller å bidra til at en flik av himmelrikets tilstand immigrerer til vår Fars verden? Det er ingen fasitsvar på spørsmålet, men er det mulig at vi tror for mye på for lite?

Inkarnasjonen er en nedstigning, ikke en verdensflukt. Jesus er Gud i tiden, som «skriver» teologi nedenfra. Himmelriket er nær, sier han. Det er også sluttordene i Skriften: Guds bolig er hos oss. Ja, hele Guds Jerusalem kommer ned fra himmelen til jorden (Åp 21-22). Og hva vil det si for vårt liv i dag? For en «profetisk» bevegelse?

Et nøkkelord i vår selvforståelse er shalom. For profeten er shalom hele tilværelsens grunnmønster og livets innerste mening, en gudgitt økologisk ordning.

Et kontinuerlig samspill mellom Gud, mennesker og hele skapelsen, som betyr velvære, fred, helse og helhet for alle som er innesluttet av Guds omsorg. I hjertet hans er kanskje fotsporene av de minste og mest sårbare tydeligst, for de kan ikke tolke og tale sin egen sak. De som sulter og tørster, de små barna, de spedalske, alle som lever i livets randsoner, utstøtt og fremmedgjort.

Hvis Gud ikke synes inderlig synd på de elendige, må vi overveie å sende billetten tilbake, som ateisten Ivan Karamasov sier.

Den blir for kostbar.

Men profetiens ånd er vitnesbyrdet om Jesus, og derfor er shalom herlighetsteologien i profetenes budskap, og den omslutter også dyrene på jorden og fuglene under himmelen, alle som var og er Skaperens stolthet og glede. Som en hilsen fra himmelen.

Vår livsstil blir imidlertid mer og mer umulig for medfølelsen. Et uttrykk for vårt sjelelige forfall er den industrielle kjøtt-

14

produksjonen. «Menneskehetens virkelige moralprøve består i holdningen overfor dem som er prisgitt oss – dyrene. Og i denne forstand har vi lidt et sammenbrudd, en katastrofe så fundamental at alle andre utgår fra den,» skriver Milan Kundera. Og den jødiske forfatteren Isaac Singer assosierer mishandlingen av dyrene med krigens redsler. «I sin oppførsel overfor dyrene er alle mennesker nazister.» Dyrene har ikke bare instrumentell verdi, de har egenverdi, for i en viss forstand er de også skapt i gudsbildet.

Vi vet godt at det meste av kjøttindu­ strien er en global risikofaktor, på grunn av ressurssløsingen, klimaforandringen og risikoen for infeksjonssykdommer og bakteriell resistens. Men den medfører også mishandling av dyrene i bur og binger, ikke minst kyllingen og grisen.

Det er treffende sagt at mennesket er den eneste art som kan rødme, og som har grunn til det. Vi har mer innsikt og intelligens enn de andre, vi er så å si «et hode høyere» enn dyrene. Vi er skapt med evnen til å tenke og sette grenser for våre handlinger, og derfor har vi god grunn til å rødme når vi ser at vi har overskredet grenser i vår rovdrift på dyrene.

Sabbaten er også et memento om vårt ansvar, som gjenfortellingen om skapelsen, evighetens atom i tiden, en bønn mellom bølgene av sorg og strev. Sabbaten er medfølelsens dag, frigjøringens røst for tjeneren og tjenestekvinnen, oksen og eselet og andre dyr, slik det står i budet.

Og i dag er det naturlig å vende blikket mot andre av de lidende skapninger, og da tenker jeg ikke først om fremst på pelsdyrenes ynkelige situasjon, men behandlingen av de frie fugler som elsker vann og bølge­ skvulp. De er et mesterverk fra Skaperens hånd. Problemet er at produksjon av dun medfører en hjerteløs tortur, en grotesk mishandling av ender og gjess, en ugjerning som ikke lar seg forsvare med noen som helst argumenter. Mesteparten av all dun i dyner, puter og dunjakker, kanskje opp

mot 90 prosent, stammer fra fugler som blir plukket levende, i Kina, Ungarn og Polen.

Det skjer ikke mindre enn fire ganger, før døden kommer som en befrier. Prosessen er sikkert like smertefull som å trekke ut negler hos mennesker. Det er en alminnelig mening at fjær fra levende fugler er av best kvalitet. Man binder sammen føttene for at de skal bevege minst mulig. Den «dyriske» mishandlingen resulterer selvsagt i sår, og de største flengene blir snurpet sammen uten bedøvelse. Fuglene skriker i redsel og smerte.

Kyrie eleison? De har også følelser og behov for godhet og respekt.

Vi trenger ikke flere detaljer, men det er filmer på nettet for dem som er interessert i slik forferdelig underholdning. Det er imidlertid viktig å nevne at halvparten av torturofrene blir kanalisert videre til produksjon av gåselever (foie gras), som visstnok skal være godt å spise. Fuglene står, eller ligger i bur og blir tvangsforet med maisgrøt gjennom et rør som blir stukket ned i halsen, tre ganger daglig, slik at leveren vokser sykelig, til den er 10-15 ganger så stor som naturlig.

Den økonomiske gevinsten i dunindustrien blir naturligvis maksimert i prosessen.

Og det er vanskelig å spore distribusjonsgangen. Kapitalismen i en slik avsindig praksis er anti-teistisk.

Det er flere hundre år siden René Descartes skilte mellom res cogitans og res extensa, tenkning og utstrekning, sjel og legeme, en kunstig kløft som for eksempel gjorde det mulig å drive med viviseksjon, som jo de fleste fordømmer i dag. Kanskje rammer fordømmelsen oss selv?

Blir det ikke mer problematisk å rusle omkring i dunjakker i minusgradene, når den stakkars anden skjelver uskyldig, naken, kald og blodig? Hva har du gjort mot mine minste?

Gjelder nåden bare en såkalt personlig frelse, eller også den profetiske visjon om shalom, om himmelrikets tilstand på jorden? Evig eies kun det skapte.

Sananina sang: «Mary, Did You Know».

Skolekoret, Sananina og Samnor i full sving.

Julekonserten Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber

Natanya Lundström og Elbjørg Lundström med et instrumentalt stykke.

I årets julekonsert på Tyrifjord videregående skole var det mange medvirkende.

Skolekoret, Sananina, barnekoret og Samnor sang og spilte jula inn i hjertene til publikum.

Elbjørg Lundström og Markus Dunseth arrangerte musikkstykkene, dirigerte både Samnor og korene og spilte ulike instrumenter selv. Et overraskelsespreludium med klokkespill av sangere i skolekoret åpnet konserten. «Nå tennes tusen julelys» satte stemningen da barna i barnekoret åpnet munnen og ga frysninger til alle og enhver.

Videre under konserten sang skolekoret «Nordnorsk julesalme», som er en sang også sør-, øst- og vestlendingene har

forelsket seg i. Noen vokalister fra korene og instrumentalister fra Samnor fremførte solostykker som atter en gang gjorde at skuldrene til publikum senket seg.

Claes Lundström var kveldens konferansier, og ga oss alle noe å tenke på gjennom et lite dramastykke. Den den andre karakteren, Jens, i opptrinnet tok bokstavelig talt med seg Jesusbarnet og gikk. Tar du med deg Jesus i jula? Det var spørsmålet Claes ville stille, i samfunnets ellers ganske sekulære julehøytid. Etter å ha delt et godt budskap, klokkeklare toner og vakker sang, kunne alle medvirkende ta turen innom matsalen for å spise litt dessert i fellesskap.

Hjertelig velkommen tilbake neste år!

Morten Fjelmberg på flygel.

Andreas Kolstad med en solosang.

Instrumentalister fra Samnor.

15

En annerledes jul Skrevet av: Ella Tenold og Patrícia Weber Bilder: Patrícia Weber Den andre adventssøndagen i 2017 var det rundt 25 motiverte og forventningsfulle elever fra TVS som satte seg inn i skolens 17-seter og andre biler for å dra av gårde til Hvalsmoen transittmottak, neddynget av gaver, julepynt og julekaker. Planleggingen av julefesten for de lokale flyktningbarna hadde pågått i flere uker.

De elevene som ønsket å bidra, fikk opplysning om alder og kjønn

16

til et bestemt barn, samt forslag til gave, for så å finne en gave til dette barnet.

Da gavene begynte å strømme inn, fikk jeg flere spørsmål om hva slags gaver som var lurt å gi. En elev spurte: «Skal vi gi dem noe varmt tøy?» Da forklarte jeg at mange flyktninger kommer faktisk uten varme klær som luer eller votter. Jeg tenkte ikke noe mer på det inntil Eline noen minutter senere kom på kontoret og spurte om jeg hadde noen strikkepinner. Hun ville gjerne rekke å lage et pannebånd for flyktningene i løpet av de neste to dagene.

Vi fant ingen strikkepinner, og jeg antok at det ikke ville bli noe av prosjektet. Men nøden lærer naken kvinne å spinne, eller i dette tilfelle strikke – med to pensler som Eline fant! Jesus må ha smilt når han så denne jentas innsats for å lage pannebånd!

Og så var den store dagen kommet. Fremme ved asylmottaket bøyde vi hodene våre og ba om å kunne være en velsignelse for menneskene på dette stedet. I løpet av 20 hektiske minutter jobbet elevene hardt for å pynte rommet til å likne en ordentlig julestue.

Da dørene ble åpnet, strømmet barna inn.

Spenningen og forventningen lyste ut av deres øyne da de så det fine pyntede rommet. Så ble det lek, mat og feiring sammen med elevene fra TVS, og det var akkurat som en stor familie pleier å gjøre på julaften. Enda større ble gleden selvfølgelig da barna fikk åpne gavene fra som TVS-elevene hadde gitt og pakket inn med kjærlighet. Barna løp rundt omkring og viste frem sine nye dukker, fargeblyanter, ballspill, klær og mye mer.

Med takknemlighet i hjertene tok elevene farvel for denne gangen og dro tilbake til skolehverdagen sin, men helt sikkert med en annen følelse enn da de kom til asylmottaket.

Bibelen forteller oss at når vi gjør noe bra for en av våre «små søsken», så gjør vi det i virkeligheten for Jesus, og at han også vil spørre oss om hva vi har gjort for dem når vi hadde sjansen (Matt 25,40).

Jeg håper vi kan følge eksemplet som Jesus har gitt oss, og leve ut evangeliet i praksis ved at vi gir av vår tid og kjærlighet til alle våre søsken. Ikke bare til jul og andre høytider, men i alle livets øyeblikk.

Vinterfest 2017 Skrevet av: Linea Søgaard Bilder: Patrícia Weber og Eivind Halås For min del var dette den siste julefesten i min tid her på Tyrifjord, men for en avslutning! Mens resten av jentene på jenteinternatet brukte hele ettermiddagen på rommet med krølltanga i hånda, var jeg så heldig å få være med og forberede det hele.

Vi kalte årets julefest for vinterfest 2017.

Langbordene i aulaen ble dekket på med vakre, hvite og sølvfargede detaljer, langs veggene hang noen opp lyslenker og på scenen var resten i gang med juletrepyntinga.

Det var bare timer igjen til de 170 gjestene skulle ankomme, men det var ikke noe å stresse over. Julefestkomitéens leder, Marthe Vestbye, hadde nemlig tatt gode avgjørelser som ga oss andre god tid til både å pynte lokalet, og øve litt ekstra på manus.

Da vestibylen begynte å fylles med

damer og herrer i dress og i kjole, åpnet dørene inn til aulaen. Etter en av de deiligste middagene TVS har å tilby, begynte underholdningsprogrammet. Rørende øyeblikk, lattermilde stunder og småflaue smil kan vel være en slags oppsummering av programmet. Takk for sang, dans, videosnutter og talen! Det ble virkelig underholdende.

Desserten falt også i smak, og det samme gjorde kakaoen, kremen og marshmallowene som satte selve prikken over ien.

Etter desserten ledet herr og fru Myrdal ut i polonese, noe de aller fleste fikk til, men de høyhælte skoene måtte selvfølgelig av. Mot slutten av kvelden ble også bildeveggen godt brukt, og det ble mange kjempefine bilder av masse gode venner.

Igjen, tusen takk for en nydelig kveld!

Jeg unner fremtidige Tyrifjordelever en tilsvarende opplevelse, «so, keep up the good work», for dette er elevenes egen kveld.

17

Det beste ved Tyrifjord Jeg bor i nærheten av alle vennene mine. Jeg bor faktisk vegg i vegg med bestevennene mine, og det er fantastisk. Man utvikler et utrolig sterkt vennskap som man aldri ville gjort ellers på så kort tid. Man får venner for livet! I tillegg ler, gråter og vasker vi klær med og for hverandre. Folk gjemmer søte lapper på andres rom med fine ord eller dikt.

– Camilla Gustafsson

Preben Alexander Søgaard.

Victoria Flankegård og Linea Søgaard.

Jeg liker alle de spontane øyeblikkene i løpet av uka, som uventede samtaler, karaoke, filmkvelder, isbading i fjorden og masse «pranking». Kombinasjonen av skole og det sosiale livet fungerer bra fordi de begge bare er et steinkast unna.

– Karina Dunseth

Det beste ved Tyrifjord er gutta! Jeg liker det aller meste egentlig, bort sett fra glutensnitslene, men det går også fint, for hver fredag får vi grøt, og det elsker jeg. Ja, og så liker jeg å være sammen med jentene.

– Preben Søgaard

TVS og vennskap er nesten synonymer for meg. Det å ha vennene så nært som her på Tyrifjord, betyr at det er lettere å finne på morsomme ting å gjøre sammen, selv i en travel hverdag. På et av de nærmeste rommene finnes det alltid noen som kan hjelpe meg med skolearbeid, noe som er veldig praktisk.

Jeg synes det er kjempekoselig å spise måltidene sammen med gode venner, for rundt matbordene oppstår det mange gode samtaler.

– Victoria Flankegård

Ane Haugvik, Karina Dunseth, Linea Søga

ard og Susanne Jensen.

Rektor har ordet...

Vi er kommet til februar og det er kaldt i været. I 2 Tim 4,13 leser vi om at Paulus ber Timoteus å ta med seg kappen og pergamentrullene når han kommer på besøk.

Paulus sitter i fengselet i Roma, og det er kaldt.

Han trenger kappen sin gjennom vinteren for å holde varmen. Samtidig var han også opptatt av å lese og grunne på Guds ord og få ny lærdom.

18

Dette er en viktig og riktig innstilling.

Den årstiden vi opplever nå, forteller mer enn bare om mørketid og kulde; den den kan også sammenlignes med et åndelig barometer. Vær i lyset og tett på varmen. Vi kler oss etter vær og vind, og det skal vi også gjøre som Guds barn (Ef 6,10-18).

Styrkår Dramstad

LANDSINNSAMLING TVS

Rektor Styrkår Dramstad takker unionsleder Victor Marly for de fem millionene Adventistkirken har bevilget til opprustning av Tyrifjord videregående skole. Pengene utløses krone for krone som en dobling av den summen innsamlingsaksjonen samler inn fram til september. Nå håper Dramstad på ekstraordinær givervilje blant adventister over hele landet, slik at de fem millionene blir til ti.

Foto: Tor Tjeransen/ADAMS.

Satser millioner på ungdom Av Tor Tjeransen Adventister satser millioner på å gi ungdom best mulig utdanning. Like før jul vedtok styret for Adventistkirken i Norge å gi fem millioner til opprustning av Tyrifjord videregående skole. Pengene er gitt under forutsetning av at TVS-innsamlingen klarer å få inn et tilsvarende beløp.

Bevilgningen utløses altså krone for krone i forhold til øvrige gaver fra januar og ut september i år.

– Dette er en kjempegod nyhet for ungdommene som er elever ved Tyrifjord videregående skole, sier rektor Styrkår Dramstad. Han jubler over den inspirasjonen gaven fra Adventistkirken gir i arbeidet med å oppgradere skolen.

Tyrifjord videregående skole ble åpnet i et helt nytt bygg i august 1958. De som bygget den gangen, gjorde et solid og godt arbeid, men 60 års drift i de samme klasserommene har satt tydelige spor. Nå er det

nødvendig med en skikkelig oppgradering av anlegget.

– Jeg håper krone for krone-gaven fra Adventistkirken vil motivere andre til å gi skikkelig, sier Roald Jarl Guleng, lederen for TVS-innsamlingen. Han har regnet ut at hvis 1 400 personer gir 400 kroner hver måned fram til og med september, vil det resultere i litt over fem millioner kroner.

Guleng håper at mange vil gi betydelig større beløp, og at man klarer å samle inn fem millioner kroner fram til utgangen av september.

Når adventister snakker om hva som er viktig for menighetens arbeid, kommer satsing på ungdom alltid høyt oppe på listen. Nå er det viktig at adventister over hele landet kjenner et personlig ansvar for å sørge for at Tyrifjord videregående skole får den nødvendige oppgraderingen. Å gi til skolen er en investering i unge menneskers framtid. Økonomisjef i Den norske union,

Jóhann E. Jóhannsson, er veldig opptatt av å legge til rette for at ungdommene som tar utdanning ved TVS, skal ha gode forhold.

Det er han som har hatt det praktiske ansvaret for å få på plass gavesummen på fem millioner. Summen kommer etter bidrag fra unionen og distriktene. DNU: kr 1,7 millioner fra unionens gavefond. ØND: kr 1,0 million fra distriktets byggefond.

VND: kr 2,0 millioner fra distriktets byggefond. NND: kr 300,000 fra distriktets byggefond.

Jóhannsson håper at enda flere vil bli faste givere og gi en sum til TVS hver måned. I tillegg håper han at mange vil gi hele verdien av skattefordelen man får ved å gi til frivillige organisasjoner og trossamfunn.

Dersom du i 2017 ga tiende og andre gaver registrert hos Adventistkirken, vil du få en redusert skatt på 28% av gavebeløpet, inntil et gavebeløp på kr 30 000. Hvis du har gitt kr 30 000 eller mer, vil skattefordelen være på kr 8 400.

19

LANDSINNSAMLING TVS

Løvetann på feil sted Parkeringsplassen foran Tyrifjord videregående skole trenger en skikkelig oppgradering. Den må dreneres, utvides og asfalteres for å møte tidens krav og behov.

Av Yngvar Børresen En løvetann stakk sitt gule hode opp gjennom asfalten da vi i høst inspiserte gårdsplassen foran Tyrifjord videregående skole. Tidens tann er i ferd med å gnage bort gammelt underlag, som må gi tapt for ugress som bryter seg fram og smuldrer asfalten ytterligere. Også kantsteiner,

Løvetannen som vokser opp gjennom den sprukne asfalten på skolens parkeringsplass, er et tydelig tegn på at plassen trenger ny asfalt i tillegg til skikkelig drenering.

Øyvind Leknes, driftsleder ved TVS, er urolig for at steiner i støttemuren skal gli ut og skade parkerte kjøretøy.

steinmuren mot eplehagen, og hellene ved inngangspartiet er i sterkt forfall. Hele gårdsplassen bærer preg av mer enn et halvt hundre år under føtter og hjul. Denne plassen, slik den framkommer i sin dårlige forfatning, er det første som møter oss når vi besøker skolen. Man trenger ikke ha spesielt god sans for estetikk for å mene at plassen bør få en skikkelig ansiktsløftning!

Ikke bare bør plassen renoveres, men den er også med årene blitt for liten. Når du kommer kjørende til skolen, har du kanskje opplevd at du ikke finner noe sted å sette fra deg bilen. Lærere, elever og ansatte har parkert før deg, og det er ikke flere plasser igjen. Dette er det behov for å gjøre noe med. En helhetsvurdering av parkeringsplassen er påkrevet, ikke minst fordi det skal oppføres et nytt bygg ved håndballplassen for dem som skal studere elektrofag. Og steinmuren må justeres og flyttes noe innover mot gressbakken for å øke framkommeligheten for utrykningskjøretøy og renovasjon. Derfor er det mange

20

Asfalten på gårdsplassen er slitt mange steder.

avveininger som må foretas for å skaffe flere parkeringsplasser.

Det er også viktig å forbedre belysningen av plassen. Spesielt i den mørke årstiden er behovet stort. Og i tråd med at stadig større deler av bilparken blir elektrisk, vil det være viktig å anlegge ladestasjoner for disse. Om ikke mange år blir

LANDSINNSAMLING TVS

bilparken antakelig overveiende elektrisk, og da er lademuligheter noe vi ikke kan komme utenom.

Før alt arbeidet med plassen begynner, må den dreneres. I perioder med mye nedbør og avrenning fra bakken ovenfor skolen, er det for mye overflatevann på plassen. Hvis prognosene om våtere vær virkelig slår til i årene som kommer, vil det være penger tapt å forskjønne gårdsplassen uten å sørge for skikkelig drenering først.

Det er beregnet at arbeidet med gårdsplassen vil koste kr 800 000. Derfor appellerer vi igjen til skolens eiere, som i realiteten er oss adventister i Norge, og til alle andre som er glad i skolen, om å fortsette å gi til Landsinnsamling TVS. Vi ser allerede store resultater fra arbeider som er satt i gang og fullført.

Dette går rette veien, selv om vi ennå har et godt stykke igjen for å nå målet.

Betalingsinformasjon for TVS landsinnsamling TRE MÅTER Å GI PÅ: 1. Hvis du ønsker å bidra med månedlige gaver, kan du veldig enkelt opprette AvtaleGiro. Elektronisk registrering finner du på https://www.tyrifjord.vgs.no/landsinnsamlingtvs/ Papirskjema finnes også, de er både sendt menighetene og som innlegg i ANs februarnummer, og de kan fås fra TVS. 2. Til kontonummer: 3000.30.33003 Merk betalinger med «Landsinnsamling TVS» Eier av kontoen: Tyrifjord videregående skole, Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse Betaling fra utlandet: IBAN NO2630003033003 BIC/SWIFT SPSONO22 3. Vipps: «Landsinnsamling TVS» eller nr.

72935

Roald Jarl Guleng ser hvor skadet asfalten er på skolens gårdsplass.

Det er mulig å øremerke gaver.

Dersom du ønsker skattefradrag for din gave, kan du melde fra om det til Morten Fjelmberg, på adressen over, eller: morten.fjelmberg@ tyrifjord.vgs.no. Meldingen må inneholde fullt navn, adresse og fødselsnummer (11 siffer).

Maksimalt fradrag for 2017 er 30 000,-, minimumsbeløpet er kr 500.

21

ORDINASJON

Likebehandling av kvinnelige og mannlige pastorer i SDA – en historisk oversikt Av Finn F. Eckhoff Organisasjonssekretær SDA-DNU Styret i DNU har bedt organisasjonssekretæren om å skrive en artikkel til Adventnytt med oversikt over de viktigste hendelsene i spørsmålet om likestilling av mannlige og kvinnelige pastorer i SDA. Bakgrunnen for dette er en henvendelse som kom fra styret i ØND. Under følger en kronologisk oversikt over noen av de 1853

1880

1881

1972

1973

1973

22

Ordinasjon av omreisende adventistpastorer: I 1853 ble omreisende adventistpastorer ordinert for første gang, for å kvalitetssikre at det var adventistteologi som ble forkynt. Se faktaboks om «ordinasjon».

«Kvinnene [skal] tie når menigheten samles»: Guds kall til Ellen White førte tidlig til at lederne i SDA måtte forholde seg til det Paulus hadde skrevet til menigheten i Korint om at kvinner skulle «tie når menigheten samles».i Ved et høstmøte i nærheten av Oakland i California ble det sendt rundt et papir med en «spesiell tekst som forbyr kvinner å tale i en forsamling»ii. Papiret ble overlevert til Stephen N. Haskell, som også var taler ved høstmøtet. Ellen White beskriver måten Haskell håndterte dette med følgende ord: «Han tok opp saken kortfattet og uttrykte veldig tydelig betydningen av apostelens ord …

Haskell gjorde det helt klart for folket.»iii Ellen White talte så denne kvelden til en intenst lyttende forsamling i nærmere en time uten at noen forlot møtet. Det ble tydeligvis akseptert at hun talte.

GC hovedforsamling 1881 – ordinasjon av kvinner: Temaet om ordinasjon av kvinner ble for første gang tatt opp i en GC hovedforsamling i 1881. Stephen N. Haskell var ordstyrer i hovedforsamlingens femte møte (5.12.1881), da det ble vedtatt en resolusjon som var positiv til ordinasjon av kvinner.iv Saken ble oversendt til styret i GC, uten at noe mer ble gjort i saken. Etter dette vedtaket var ordinasjon av kvinner ikke et tema for særlig diskusjon før nærmere hundre år senere.

Kvinne ordinert som forstander – Washington, D.C.: Josephine Benton ble ordinert som den første kvinnelige adventist-forstander.

Kvinnelig assisterende pastor: Josephine Benton ble assisterende pastor i menigheten Sligo i Washington, D.C. Flere kvinner ble ordinert som forstandere i staten Washington.

Mohaven-dokumentene: Ledelsen i GC ble overbevist om at temaet om kvinners rolle i menigheten

viktigste hendelsene i denne saken. Aktuelle hendelser i Danmark, Sverige og Holland er ikke inkludert.

Se ellers faktabokser for forkortelser, orientering om ordet «ordinasjon» og «Male Headship Theology» samt om avstemningen i GCs hovedforsamling i San Antonio i 2015, og vedtaket fattet i unionsstyret den 10. desember 2017.

Oversikt over forkortelser finner du på side 30.

1975 1984

1984

1985

1985 1987

1988 1989 1990

måtte studeres nøyere. En komité utarbeidet de såkalte Mohaven-dokumentene, som konkluderte med at også kvinner kunne bli ordinert.

Ny komité ble nedsatt for å se på temaet om kvinnens rolle i menigheten.

Boken: The Role of Women in the Church (Kvinnens rolle i menigheten) ble publisert av GC BRI. Mohaven-dokumentene og nyere dokumenter ble slik offentlig tilgjengelig.

GC AC vedtak – ordinasjon kvinner som forstandere: Hver divisjon kan godkjenne at kvinner kan bli ordinert til forstandere.

GC-hovedforsamling (New Orleans, USA) behandlet temaet om kvinner og ordinasjon. I tråd med det framlagte forslaget ble det vedtatt at tiden ikke var moden for å konkludere i saken.

Ny komité ble nedsatt for å se på temaet: Kvinnens rolle i menigheten.

Boken Women in the Church: I forlengelse av debatten etter offentliggjørelsen av The Role of Women in the Church (1984) (Kvinnens rolle i menigheten) utga Bacchiocchi i 1987 boken Women in the Church (Kvinner i menigheten), inspirert av kalvinistisk teologi. Med utgangspunkt i en forståelse av at mannen skal ha den ledende posisjonen i menigheten og i hjemmet, ble det argumentert mot ordinasjon av kvinner. Den kalvinistiske teologien i boken til Bacchiocchi finner ikke støtte i SDAs 28 grunnleggende trospunkter.

Kommisjon studerte: Kvinnens rolle i menigheten (del 1).

Cohutta Springs-møtene: Kvinnens rolle i menigheten (del 2).

GC hovedforsamling (Indianapolis, USA): GC ACs anbefaling om ikke å åpne for «pastor»-ordinasjon av kvinner ble vedtatt. Begrunnelsen var frykt for at menigheten ville bli delt. Det ble imidlertid vedtatt å gjøre Menighetshåndbokens omtale av forstanderoppgaven

ORDINASJON

1995

1995

2010 2011

2012

2012

kjønnsnøytral. Videre ble det vedtatt at divisjonene kunne åpne for at kvinnelige pastorer kunne vie. Det ble også vedtatt en justering i Menighetshåndboken vedr. omtale av ordinasjon av menighetssøstre.

GC hovedforsamling (Utrecht, Holland) – NAD hadde vedtatt å be verdensmenigheten om tillatelse til å ordinere kvinnelige pastorer i sitt område. 673 stemte for og 1481 mot.

Kvinnelige pastorer ordinert: 23. september – tre kvinnelige pastorer blir ordinert i Sligo-menigheten i Washington, D.C., uten støtte fra den lokale union og distrikt.

GC hovedforsamling (Atlanta, USA): Ordinasjon av menighetssøstre tatt inn i Menighetshåndboken TOSC – komité for å utrede ordinasjon: TOSC ble utnevnt i 2011 for å utrede spørsmålet om ordinasjon generelt. Oppdraget ble utvidet til å inkludere spørsmålet om ordinasjon av kvinnelige pastorer. Det generelle studiet av ordinasjon kom helt i bakgrunnen. TOSC som ble utnevnt i slutten av 2011, var samlet i alt fire ganger: to ganger i 2013 og to ganger i 2014.

Polarisering mellom unioner og GC: 2012, året mellom utnevnelsen av komiteen TOSC og det første komitémøtet, ble et dramatisk år for SDA i saken om likestilling av mannlige og kvinnelige pastorer.

8. mars – den Midt-amerikanske union i USA valgte å vedta et spontant forslag til støtte for ordinasjon av kvinner i den Midt-amerikanske union.v 17. april – under GC-styrets vårmøte – Jan Paulsen (GC-leder til 2010) sier i sin andakt: «Våre ledere i California kan ikke gjøre vedtak for våre kolleger i Afrika, og vår dyktige misjonsmenighet i Syd-Amerika kan ikke uttale seg for et Europa som strever.»

23. april vedtok den nord-tyske union å ordinere kvinnelige pastorer.

9. mai vedtok PUC støtte for ordinasjon uavhengig av kjønn. Ekstraordinær generalforsamling innkalles.

17. mai - CUC innkaller til ekstraordinær generalforsamling (27. juli) vedr. ordinasjon uavhengig av kjønn.

27. juli – CUC ekstraordinær generalforsamling.

4:1 stemmer for: «At Columbia union-konferensen godkjenner ordinasjon til pastoroppgaven uavhengig av kjønn.»

19. august – PUC ekstraordinær generalforsamling.

79 % for og 21 % mot å godkjenne ordinasjon til pastoroppgaven uavhengig av kjønn.

16. oktober – GC AC vedtar med henvisning til vedtakene i Nord-Tyskland og de to unionene i USA, at GC-styret ser på disse vedtakene som «alvorlige feil».

Med bakgrunn i vedtakene i PUC og CUC som støttet ordinasjon av kvinnelige pastorer, beskriver Thomas Lemon situasjonen slik: «… med vedtaket i GC AC, ble dramaet som vi nå er vitne til, satt i gang.»vi Norske DNU – ordinasjon satt på vent: I DNU ble saken om ordinasjon og likebehandling av mannlige

og kvinnelige pastorer også tatt opp i 2012. Ved den europeiske pastorsamlingen i august 2012 gjorde Bertil Wiklander (leder i TED) rede for hvor saken om kvinnelig ordinasjon sto i SDA på det tidspunktet. Denne redegjørelsen ble delt med DNU-styret i september 2012 og trykket i Adventnytt nr. 10 2012.

DNU-styret vedtok i desember 2012 at ordinasjon av mannlige pastorer ble satt på vent for å likebehandle mannlige og kvinnelige pastorer. En identisk forbønnshandling for både mannlige og kvinnelige pastorer erstattet den tradisjonelle ordinasjonen.

2014 Konklusjonen i TOSC – ikke generell enighet, men 2/3-flertall: Komiteen TOSC nådde ikke fram til generell enighet (konsensus) i spørsmålet om ordinasjon av kvinner. Ved komiteens siste møte i juni 2014 ble det gjennomført en meningsmåling blant medlemmene: 62 personer svarte at spørsmålet om ordinasjon av kvinner kunne overlates til divisjonene, mens 32 personer var imot dette. 2/3 av TOSC var dermed positive til at divisjonene skulle kunne avgjøre dette i sitt område.

2015 07 GC hovedforsamling (San Antonio, USA): Følgende spørsmål skulle avgjøres av de delegerte: «Er det akseptabelt for styrene i divisjonene, ut fra hva de vurderer som passende i sine områder, å legge til rette for ordinasjon av kvinner til pastorgjerningen? Ja eller nei.»vii

Innledningsvis ble det orientert om saken generelt og prosessen med TOSC som ikke hadde kommet fram til generell enighet (konsensus) i spørsmålet om «pastor»-ordinasjon av kvinner. Det ble ikke nevnt at det ble gjennomført en meningsmåling i TOSC (jfr.

2014) hvor 2/3 var åpne for at divisjonene kunne avgjøre spørsmålet. Det ble heller ikke nevnt at «minst ni av menighetens 13 divisjoner i sine delrapporter til TOSC var positive til å overlate det til hver divisjon å avgjøre spørsmålet om kvinnelig ordinasjon.»viii

Resultatet av avstemningen i San Antonio var at 58 % svarte nei til å overlate spørsmålet om ordinasjon av kvinner til de enkelte divisjonene. GC-ledelsen forsøkte ikke å få til en løsning hvor begge syn kunne respekteres, slik som løsningen ble ved apostelmøtet i Jerusalem vedr. omskjæring.

Ted Wilson (president i GC) ga etter avstemningen uttrykk for at saken nå var avgjort. I sitt innlegg før avstemningen sa han følgende: «Jeg sier ydmykt at mine synspunkter er ganske godt kjent, og jeg tror, veldig bibelsk basert, tydelig sagt».ix Se faktaboks med 10 punkter som beskriver hvorfor undertegnede vurderer at avstemningen ikke oppfyller kravene til en gyldig avstemning og dermed ikke kan betraktes som et uttrykk for «Guds vilje» i spørsmålet om ordinasjon av kvinner.

2015 09 Norske DNU-styremøtet september 2015: Støtte til vedtaket fra 2012 om å ikke ordinere hverken menn eller kvinner til pastorgjerningen. Videreføring av en seremoni med håndspåleggelse som er lik for både 23

ORDINASJON

mannlige og kvinnelige pastorer når de trer inn i regulær pastortjeneste. I tillegg ble det vedtatt å ikke benytte de såkalte «credentials» (bevillinger) (se egen faktaboks) som benyttes for å skille mellom mannlige ordinerte pastorer og kvinnelige «commissioned» pastorer: «Inntil det blir etablert en klassifisering av pastorer uten et skille som bygger på en grunnleggende diskriminering av kvinnelige pastorer»x.

Vedtaket ble fattet etter at 22 av pastorene (69 % av avgitte stemmer) i en anonym meningsmåling hadde støttet å: «Gå bort fra ordet ordinasjon og bare bruke begrepet «pastor» for alle som er ansatt i en slik stilling» Kun 4 pastorer stemte for å fortsette gjeldende praksis. I alt 28 av de avgitte stemmene valgte et alternativ som indikerte likebehandling. Forslaget til vedtakstekst i 2015 ble utsendt til pastorene samme dag som spørreundersøkelsen i 2015.

Konsekvensen av DNU-vedtaket i 2015 er tydeliggjort i vedtaket: Ingen ordinerte eller uordinerte pastorer fra DNU vil bli publisert i SDA Yearbook, da GC har bestemt at publisering i Yearbook forutsetter at ordinerte pastorer og ikke-ordinerte pastorer oppføres i hver sin gruppe i tråd med de vedtatte «credentials».

2016 GC AC 2016: Høsten 2016 vedtok GC AC dokumentet: «Unity in Mission: Procedures In Church Reconciliation» (Enhet i misjon: Forsoningsprosedyrer i menigheten) som er en prosedyre for hvordan SDA skulle forholde seg til unioner som ikke opererte i samsvar med regelverket i GC WP. Dokumentet beskriver at det skulle gjennomføres flere samlinger med samtaler og bønn i perioden fram til GC AC i oktober 2017, og at det skulle skrives pastorale brev. Revisjonsavdelingen i SDA har påpekt brudd på GC WP i 83 % av verdens unioner. Dokumentet omtaler brudd på GC WP generelt. Det ble imidlertid kun gjennomført slike samtaler med unioner som ikke fulgte GC WP i spørsmålet om kvinnelige pastorer. Tidsrammen for gjennomføringen av planen som ble vedtatt, var helt urealistisk. Det ble ikke tid til at alle fikk møte med GC, og for dem som fikk et slikt møte, skjedde det kun en gang, til tross for at dokumentet hadde lagt opp til flere møter og utstrakt kommunikasjon i tillegg til møtene. GC besvarte ingen av de henvendelsene som kom fra unionene i TED i denne prosessen.

2017 02 TED – ekstraordinært styremøte februar 2017: Det ble vedtatt å be om at det skulle utarbeides en ny kategori «credential»/bevilling hvor både mannlige og kvinnelige pastorer kunne rapporteres samlet, uavhengig om personen var ordinert eller ikke. GC AC har myndighet til å vedta dette. GCs ledelse avviste forslaget i september 2017. Dermed ble forslaget ikke fremmet for GC AC i oktober 2017.

2017 06 GC motarbeider avholdelsen av konferanse om likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer og sier nei til å delta. I juni 2017 gikk de unionene som ønsket likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer, sammen om å arrangere en konferanse i London, kalt «Unity 2017» (Enhet 2017). Ledelsen i GC 24

2017 09

2017 10

2017 11

2017 11

var negativ til gjennomføringen av en slik konferanse, og det ble lagt betydelig press på at ingen ansatte i GC eller divisjonene – inkludert høyskolene/universitetene skulle delta. Til tross for det, lyktes det å få en gruppe velkvalifiserte forelesere til konferansen. GC ble invitert til å ta del, men avslo å møte. ØND-styret ber DNU gjenoppta praksisen med å innrapportere ordinerte og ikke-ordinerte pastorer.

DNUs administrasjon fikk i september 2017, ca. to år etter beslutningen om praksisendringen, en henvendelse fra ØND-styret som ba om at innrapporteringsformen til TED/GC for mannlige og kvinnelige pastorer revurderes. DNU-styret vurderer at det har vært en omfattende og åpen prosess i saken, med få kritiske tilbakemeldinger inntil brevet kom fra ØND. DNU vurderte at å gå tilbake til å videreføre en diskriminerende praksis ved innrapporteringen, vil gi et veldig negativt signal til våre kvinnelige pastorer. DNU-styret valgte derfor i desember 2017 å fastholde den praksis som ble vedtatt i 2015. [Se faktaboks side 27.]

GC AC 2017: Forslag om å frata tale- og stemmerett i GC for de som støtter ordinasjon av kvinner. Ved GC AC høsten 2017 ble det lagt fram et oppfølgingsdokument til vedtaket fra GC AC 2016 om håndtering av unioner som støtter ordinasjon av kvinner.

Oppfølgingsdokumentet hadde tittelen: «Procedures for Reconciliation and Adherence in Church Governance: Phase II» (Prosedyrer for forsoning og etterlevelse av kirkens styresett: Fase 2). Dokumentet gikk ut på at representanter for unioner som ikke følger GC WP, skulle fratas tale- og stemmeretten i GC-styret.

Alle skulle for framtiden bes om å signere en personlig erklæring om at de utfører sitt lederskap i harmoni med GC WP. Tilsvarende skulle skje for delegerte til GCs hovedforsamling hvert femte år. Bare delegerte som støtter GC WP vil bli godkjent som delegater til GCs hovedforsamling. Ved drøftelsen av dokumentet i hovedstyremøtet var det mange sterke innlegg mot dokumentet. Det ble framsatt forslag om å sende det tilbake til komiteen. Resultatet ble oppsiktsvekkende i SDA-sammenheng ved at et dokument framlagt av ledelsen i GC, ble sendt tilbake, med 184 stemmer for og 114 stemmer mot. Dokumentet kom ikke tilbake for videre behandling i 2017-styremøtet.

Med bakgrunn i grunnleggende uenighet vedr.

GC-administrasjonens foreslåtte dokument lagt fram i GC AC 2017, tilbød Thomas Lemon seg i etterkant av GC AC 2017 å trekke seg som leder for komiteen som håndterer denne saken i GC. Solidaritetsvedtak i PUC: Ledergruppen i PUC i USA vedtar at deres navn ikke skal sendes inn for publisering i SDA Yearbook i solidaritet med Sandra Roberts, lederen for Californias sydøstlige distrikt.

Hennes navn har vært utelatt i Yearbook helt fra hun ble valgt til distriktsleder i 2013.

TEDs hovedstyremøte november 2017: Lekfolket i styret, en person fra hver union, ble utfordret av lederen

ORDINASJON

i TED, Raafat Kamal, til å legge fram forslag til vedtak da saken om prosessen rundt enhet og behandling av kvinnelige pastorer ble tatt opp til behandling. Vedtaket i TED (gjengitt i Adventnytt nr. 1 2018) ber om at saken tones ned og gjennomføres i tråd med gjeldende vedtekter og på en demokratisk akseptabel måte. Konsultasjonsprosessen som ønskes gjennomført framover, må ha som mål å komme fram til en løsning som kan aksepteres av både ledelsen i GC og de partene som det konsulteres med.

2017 12 Ny leder utpekt for komité i GC: Mike Ryan, pensjonert visepresident i GC, ble utpekt som ny leder for GCs «Unity»-komité som håndterer saken om likestilling av mannlige og kvinnelige pastorer i GC. Thomas Lemon som var villig til trekke seg som leder, ble bedt om å fortsette som medlem i komiteen.

2017 12 DNU-styremøte: Henvendelsen fra ØND-styret (2017 09) behandlet. Vedtak fra 2015 opprettholdes. Vedtaket er gjengitt i egen faktaboks.

2018 TED ønsker for 2018: TED ønsker utstrakt kommunikasjon med GC rundt temaet om likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer. Mike Ryan (ny leder for GCs «Unity»-komité), vil sammen med lederen for GC, Ted Wilson, bli invitert til TED for å møte ledelsen i unionene i Skandinavia og Holland. DNU er innstilt på å gjøre sitt ytterste for å støtte dette initiativet og bidra konstruktivt for å få til en god prosess rundt denne saken i 2018. __________ 1 Kor 14,34-35 se også 1 Tim 2,12 Ellen G. White to James White, April 1 (Letter 17a), 1880. iii Ibid. iv A. R. Timm, Seventh-Day Adventists On Women’s Ordination A Brief Historical Overview, TOSC, 21-25.1.2014, s 4 v https://spectrummagazine.org/node/3850 vi Thomas Lemon: Toward an Understanding of UNITY – Issues in the Current Debate In the 21st century Seventh-day Adventist Church, 24.9.2017 – published 10.10.2017, s. 27 vii https://www.adventist.org/.../gcsession.../files/.../2015-gcs-agenda-websit...PDF]GC Session agenda - Seventh-day Adventist Church viii George R. Knight, Catholic or Adventist: The Ongoing Struggle Over Authority + 9.5 Theses, 12.6.2017 Unity 2017 Conference, s. 25 ix http://documents.adventistarchives.org/Minutes/GCSM/2015/ GCST20150708PM.pdf x http://www.adventist.no/Adventist/Ressurskolonnen/Offisielle-uttalelser-Officialstatements/Ordinasjon-veien-videre-SDA-DNU#.Wkn3kWCWwdk i

ii

Avstemningen vedr. ordinasjon av kvinner i San Antonio i 2015 – var det Guds vilje som kom til uttrykk?

Av Finn F. Eckhoff I 2015 ble den fem-årlige internasjonale hovedforsamlingen for SDA arrangert i San Antonio. En av sakene de delegerte stemte over, var følgende spørsmål: «Er det akseptabelt for styrene i divisjonene, ut fra hva de vurderer som passende i sine områder, å legge til rette for ordinasjon av kvinner til pastorgjerningen? Ja eller nei.» 58 % stemte nei og 42 % ja. Presidenten for SDA på verdensplan, Ted Wilson, la ikke skjul på at han mente at det er Guds vilje at kvinner ikke skal «pastor»-ordineres og at resultatet av avstemningen avklarte den saken i hans sinn.

Resultatet av avstemningen er et vektig argument mot at kvinnelige pastorer kan ordineres i SDA. Det er imidlertid diverse grunner til at vedtaket i San Antonio ikke besvarer spørsmålet om Gud er imot kvinnelige pastorer: 1. Det er Den hellige ånd som utruster oss med åndelige gaver, inkludert gaven til å være pastor. Jesus kaller mennesker til pastortjenesten. Det avgjøres ikke ved en avstemning i GCs hovedforsamling.

2. Lærdommen fra apostelmøtet i Jerusalem (Apg 15), det viktigste NT-eksemplet på en teologisk krisehåndtering, ble ikke fulgt. Resultatet i Jerusalem førte til enhet basert på aksept av ulik praksis vedr. omskjæring.

3. Vitnesbyrd fra kvinnelige pastorer fikk ikke bli en del av sakspresentasjonen før avstemningen ble gjennomført.

4. Viktig informasjon ble ikke nevnt da saken ble behandlet i San Antonio. I den nedsatte fagkomiteen TOSC var det 2/3-flertall for å overlate spørsmålet om ordinasjon av kvinner til divisjonsstyrene. Videre var det minst ni av de 13 divisjonsrapportene til TOSC som var positive til å overlate spørsmålet om ordinasjon av kvinner til divisjonsstyrene.

5. Hverken i Bibelen eller i skriftene til Ellen White er det funnet noe klart utsagn som er til hinder for likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer.

6. Avgjørelsen i San Antonio og spørsmålet om likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer i SDA, er ikke i harmoni med SDAs grunnleggende trospunkt 14 og 17.

7. Med SDAs grunnleggende holdning til likebehandling, slik det framkommer i trospunkt 14, blir det en samvittighetssak for dem som har sluttet seg til menigheten og dens trosgrunnlag.

8. Mannlig ledelsesteologi (Male Headship Theology) er grunnlaget for en del av nei-stemmene. Denne teologien har ikke støtte i SDAs grunnleggende trospunkter.

9. Kvinneundertrykkelse er den kulturelle bakgrunnen mange av de delegerte både har vokst opp med og fortsatt lever under.

10. Kollektiv tankegang er utbredt i mange kulturer i verden. I slike kulturer avgjør standpunktet til lederen hva de underordnede skal støtte opp om i en avstemning. Menighetshåndboken tar imidlertid utgangspunkt i at: «Alle delegerte bør være åpne for Den hellige ånds påvirkning og stemme etter personlig overbevisning.»i Du kan lese mer om disse ti punktene i artikkelen «10 reasons why I believe the San Antonio vote was not “the voice of God”», publisert i Spectrumii. __________ Menighetshåndboken, s. 81 https://spectrummagazine.org/article/2017/09/07/ten-reasons-why-i-believe-san-antonio-vote-was-not%E2%80%9C-voice-god%E2%80%9D i

ii

25

ORDINASJON

«Ordinasjon»

– betydningen av ordet og bruk i SDA Av Finn F. Eckhoff Organisasjonssekretær SDA-DNU

Ordinasjon

Tre ulike typer ordinasjon i SDA

«Ordinasjon er i en del kirker den formelle innsettelsen av en diakon, prest eller biskop… Noen kirker regner ordinasjonen som et sakrament. Det følger da gjerne en spesiell status, slik at kun ordinerte kan utføre visse oppgaver, som for eksempel feiring av nattverden. Andre kirker har ordinasjon som en kirkelig seremoni uten sakramental status.»i

I SDA er det tre ulike typer ordinasjon: 1. Ordinasjon av menighetstjener/søster 2. Ordinasjon av forstander 3. Ordinasjon av pastor

Romersk og latinsk opprinnelse av ordet ordinasjon «Ordinasjon» er et ord som har sin opprinnelse i latin’, med betydningen å sette på plass, i riktig rekkefølge. Ordet ble brukt i verdslig romersk styresammenheng allerede i tiden før Kristus.

Den romersk-katolske kirke tok i det 2. århundret e. Kr. ordet «ordinasjon» i bruk i kirken for å innlemme prestene i en geistlig klasse med opphøyet status. Det ble skapt en egen inndeling som er helt ukjent i NT.

King James-oversettelsen av Bibelen I NT, som opprinnelig ble skrevet på gresk, brukes det en rekke ulike ord ved innsetting av personer i forskjellige lederroller i menigheten. Da kong Jakob (James på engelsk) i 1604 bestilte en ny oversettelse av Bibelen, ble oversetterne bedt om å oversette på en slik måte at det «reflekterte prestestrukturen i den engelske kirken og dens tro på et ordinert presteskap»ii. På denne måten fikk den viktige KJV-utgaven ordet «ordinert» inn som oversettelse av seks greske ord vedr. innsetting i oppgaver i den første kristne menighet. KJV var den vanligste bibeloversettelsen på Ellen Whites tid. Selv i dag, mer enn fire hundre år senere, ser mange kristne (spesielt i engelsktalende land) på KJV som den mest troverdige bibeloversettelsen, til tross for at det etter 1611, da oversettelsen var ferdig, er funnet flere eldre greske manuskripter av NT som har gitt verdifull ny kunnskap ved nyere oversettelser.

Misbruk av ordinasjonsritualet Ellen White kommenterer ordinasjonsritualet etter å ha beskrevet utsendelsen av Paulus og Barnabas på den første misjonsreisen: «Senere ble ordinasjonsritualet med håndspåleggelse sterkt misbrukt. Handlingen ble tillagt en betydning det ikke fantes dekning for. Det ble for eksempel hevdet at de ordinerte øyeblikkelig mottok en kraft som kvalifiserte dem for enhver form for evangelisk arbeid.»iii Den anerkjente adventisthistorikeren Daniel Augsburger har følgende kommentar: «Det er ingen støtte i tidlig kristen historie for ordinasjon knyttet til pastorens person i stedet for til hans oppdrag. Dermed reflekterer adventistisk ordinasjon som er gyldig på verdensbasis, en senere augustinsk oppfatning av ordinasjon.»iv

26

Fra kvalitetssikring til prestisjefylt betydning Fra å være en kvalitetssikring av forkynnelsen (se 1853 i den kronologiske oversikten), utviklet «pastor»-ordinasjon seg til å bli en prestisjefylt posisjon i menigheten. Det ble åpnet for at ikke-pastoralt ansatte som f.eks. distrikts-kasserere og sekretærer, ledere av skoler og samfunnsansatte leger og tannleger også kan bli «pastor»-ordinert, men bare menn.

Kvinnelige pastorer og kapellaner i SDA Et økende antall kvinnelige pastorer og kapellaner i SDA på 1960og 70-tallet, førte til at det måtte avklares om også kvinner kunne «pastor»-ordineres. Kvinner har fra begynnelsen av 1970-årene blitt ordinert som forstandere. Først i 1984 vedtok GC AC at kvinner kunne ordineres som forstandere, og i 1990 ble Menighetshåndbokens omtale av ordinasjon av forstandere gjort kjønnsnøytralt. Ordinasjon av menighetssøstre ble formelt tatt inn i Menighetshåndboken i 2010.

Kvinnelige pastorer fungerte på basis av forstanderordinasjon i SDA Kvinners funksjon som pastorer har helt fra 1970-tallet vært knyttet til ordinasjon som forstander. I tillegg har det vært behov for vedtak på både divisjons-, unions- og distriktsnivå for å gjøre det mulig for kvinner å utføre pastorgjerningen. Gradvis ble det åpnet opp for at kvinnelige pastorer i tillegg til å forkynne, også kunne forrette ved nattverd, utføre dåp og vielse i de områder hvor divisjonene har åpnet for det. For at en kvinnelig pastor skal kunne utføre pastorrollen, er det behov for en del spesielle vedtak som nevnt over. Følgende oppgaver er imidlertid fortsatt reservert for mannlige ordinerte pastorer: ordinasjon av pastorer, forstandere og menighetstjenere/søstre, samt å lede ut i et møte hvor en menighet blir stiftet eller oppløst. __________ https://no.wikipedia.org/wiki/Ordinasjon Wikipedia, https://en.wikipedia.org/wiki/King_James_Version – basert på: Daniell, David (2003).

The Bible in English: its history and influence. (New Haven, Conn: Yale University Press. ISBN 0-30009930-4.) (26 May 2016) iii Alfa & Omega, bind 6, s 114,115. iv Daniel Augsburger, Women in Ministry, s. 96 i

ii

ORDINASJON

Unionsstyrets vedtak av 10. desember 2017 om likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer i Norge DNU-styret tar til orientering ØND-styrets brev av 10.9.2017 hvor det uttrykkes bekymring/uenighet med reaksjonsformen DNU har valgt overfor TED/GC i spørsmålet om likestilling av mannlige og kvinnelige pastorer. DNU utfordres til å revurdere hvordan pastorene innrapporteres. Oppfordringen er at DNU rapporterer mannlige og kvinnelige pastorer hver for seg, i tråd med gjeldende credentials/bevillinger i GC Working Policy.

Nåværende praksis for innrapportering av pastorene er tydeliggjort i DNU-vedtak av 20.9.2015. Reaksjonsform er en logisk videreføring av et vedtak som DNU fattet i 2012, da ordinasjon av mannlige pastorer ble satt på vent for å likebehandle mannlige og kvinnelige pastorer. En identisk forbønnshandling for både mannlige og kvinnelige pastorer har slik blitt gjennomført siden vedtaket i 2012. Å gå tilbake til å fylle inn de samme, gitte skjemaer med gjeldende credentials/ bevillinger ville være å indirekte godta den diskriminerende praksis som DNU, med pastorenes støtte, tok avstand fra i 2015-vedtaket. I dette vedtaket uttrykkes det at DNU-vedtaket er en midlertidig ordning: «Inntil det blir etablert en klassifisering av pastorer uten et skille som bygger på en grunnleggende diskriminering av kvinnelige pastorer». Som en følge av DNU-vedtaket i 2015 publiseres det ikke ordinerte og uordinerte pastorer fra DNU i SDA Yearbook, da publiseringen der bygger på at gjeldende kategorier av cre-

dentials/ bevillinger benyttes.

SDA internasjonalt har over diverse tiår arbeidet med å finne en løsning på denne utfordringen, uten å lykkes med dette. GC har per i dag ikke imøtekommet DNU og TEDs forespørsel om å opprette en kjønnsnøytral kategori for klassifisering av pastorer. GC Annual Council har full myndighet til å etterkomme et slikt behov, dersom det er villighet til det.

I forkant av DNUs styremøte 20.9.2015 ble forslag til vedtak sendt ut til styrets medlemmer og alle pastorene i Norge.

Samme dag ble det sendt ut en anonym meningsmåling til alle pastorene. Resultatet av meningsmålingen signaliserte en solid støtte (69 % av avgitte stemmer) fra pastorene for å avvike fra gjeldende credentials/bevillinger for å kunne gjennomføre en ikke-diskriminerende behandling av kvinnelige pastorer.

DNU-styret vurderer at det har vært en omfattende og åpen prosess i saken, hvor det har vært svært få kritiske tilbakemeldinger inntil brevet fra ØND kom ca. to år etter at vedtaket i DNU ble fattet i september 2015. Å videreføre en diskriminerende praksis vil gi et veldig negativt signal til våre kvinnelige pastorer.

DNU-styret vil be organisasjonssekretæren om å skrive en artikkel til Adventnytt med oversikt over de viktigste hendelsene i denne saken.

Credentials – bevillinger og Male Headship Theology Credentials/ bevilling

Gruppering av ulike typer ansatte, til dels etter hvilken type stilling de har.

Uttrykk for autoritet, status og rettigheter.

Norsk oversettelse: Bevilling (løyve) – brukes om bemyndigelser, tillatelser, dispensasjoner og begunstigelser av forskjellig art.

I SDA blir alle ansatte plassert i nærmere definerte bevillingsgrupper. Gruppene for pastoransatte skiller mellom om den ansatte er ordinert eller ikke. Kvinnelige pastorer tillates ikke rapportert i hovedgruppen for pastorer, da SDA ikke har åpnet for «pastor»-ordinasjon av kvinner.

Male Headship Theology/ Mannlig ledelsesteologi

Mannlig ledelsesteologi er en utbredt tro innenfor kristenheten. De første tre kapitlene i 1. Mosebok danner grunnlaget for denne teologien, som hevder at Gud har kalt mannen til å være leder og kvinnen til å være hjelper, og at kvinner dermed er kalt til å underordne seg mannlig autoritet.

Med støtte fra en del henvisninger til Paulus, argumenteres det med at allerede før syndefallet var Adams lederrolle en del av Guds plan, og at dette gjelder både i familien og i menigheten.i Synet er basert på en hierarkisk forståelse av guddommen, med en tilsvarende autoritetsforskjell mellom Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Mannlig ledelsesteologi støttes ikke i SDAs 28 grunnleggende trospunkter.

__________ i

https://www.adventistarchives.org/final-tosc-report.pdf s. 41, 42

27

NYHETER

Vi minnes Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.

Johannes 5,24 Gerhard Knudsen, Bergen

Aslaug Johansen (født Martin-

sen), Strømmen menighet, sovnet stille inn den 7. desember, 98 år gammel.

Hun ble født den 27. juni 1919 på Skedsmo. Etter fullført folkeskole gikk hun på «Lady tilskjærer og syskole» i Grensen 13 i Oslo, og ble en meget dyktig syerske så vel som designer. Da Aslaug var 18 år, besluttet hun seg for å vie sitt liv til Kristus, og ble døpt av pastor O.S. Lie. Hun ble gift med Olav Johansen den 18. april i 1947, og paret fikk etter hvert fire barn, David, May, Heidi og Arne. I tillegg til sine forpliktelser med en voksende familie var hun alltid opptatt med ulike gjøremål. Fordi hun var en ekspert på symaskin, laget hun blant annet kjoler, kåper, bluser, slips og vimpler til diverse forretninger i Oslo. Iherdig som hun var, gikk symaskinen sent og tidlig, og dersom hun ikke sydde, strikket eller heklet hun. Noen år etter at hun mistet sin mann, Olav, tok hun som 74-åring på seg å være husholderske for en 80 år gammel mann i Eidsvoll kommune.

De siste årene av sitt liv tilbrakte Aslaug på Kløfta bo- og aktivitetssenter. Hennes levende tro gjorde at hun levde etter den «gylne regel», og viste omsorg og omtanke for alle som trengte hjelp. Hun var en kjærlig mor som satte barnas behov fremfor sine egne.

Aslaug sovnet inn i troen på sin frelser og så frem til hans snare gjenkomst.

Hun etterlater seg fire barn, sju barnebarn og 11 oldebarn. Undertegnede forrettet ved begravelsen, som fant sted ved Ullensaker kirke den 15. desember. Fred være med hennes minne.

Harald Wollan

28

menighet, sovnet inn den 10. oktober 2017 på Røde Kors Sykehjem i Bergen, 90 år gammel. Gerhard ble født i Bergen den 5. juli 1927, og han ble tidlig kjent for å være en glad gutt som smilte mye. Slik var han som voksen også. Når folk kom på besøk, var han alltid engasjert og inkluderende. Ingen følte seg utenfor i Gerhards trygge selskap. Etter hvert som han ble ungdom, brøt andre verdenskrig ut og nådde også Norge. I 1942 dro Gerhard ut med en skøyte fra Askøy og de ble plukket opp ute på havet av en båt som skulle videre til Shetland.

I England begynte han som matros på jageren «Lucky Six». Denne var med og sørget for beskyttelsen av konvoiene ved å jakte ubåter. I tre år var han opptatt av å beskytte krigsseilerne, og selv om dette var noe Gerhard snakket lite om, kan vi bare tenke oss hvilke inntrykk og opplevelser han bar med seg fra denne tiden. I 1951 ble Gerhard døpt av Odd Jordal og ble medlem av Adventmenigheten. Han giftet seg året etter med Lilly, og i 1960 fikk de sønnen Henry. Gerhard var eventyrlysten og nysgjerrig og på alle reisene gledet han seg til det som var rundt neste sving. Han mente også at «har du ikke noe godt å si, så la være å si noe». For Gerhard var det også viktig at «et løfte er et løfte». Undertegnede var så heldig å få møte Gerhard på sykehjemmet et par uker før han døde, og på tross av sykdom og smerter hilste han pastoren med et smil. Ved begravelsen i Håpets Kapell i Bergen kunne vi dele trøstens ord fra Gud og få innsikt i hans fremtidsplaner. Gud har også noe til oss «rundt neste sving», og i likhet med Gerhard, holder også Gud sine løfter.

Vi takker for oppstandelseshåpet som vil gjøre det mulig for oss å få møte Gerhard igjen, og lyser fred over hans gode minne.

Arne-Kristian Andersen

Solveig Gustavsen er død.

Den 20. november 1930 fikk Lise og Anders Beer Furulund sitt første barn.

Hun fikk navnet Solveig. Etter hvert fikk hun tre søsken: Johan, Aslaug, og Olav. Selv om Solveig var den eldste av dem, var det hun som fikk leve lengst.

Solveig valgte tidlig å vise verden at hun ville følge Jesus. Hun ble døpt av O. Udbjørg 14. august 1944 og opptatt som medlem i Adventistkirken.

I sin ungdom kom Solveig til Onsrud misjonsskole. Her møtte hun sin kjære Gunnar. De giftet seg 21. mai 1952.

Hele livet var Solveig opptatt av å fortelle andre om adventhåpet. Straks hun og Gunnar var blitt gift, begynte et liv i tjeneste for Adventistkirken.

Uselvisk brukte hun sine talenter i Herrens tjeneste, enten familien var stasjonert i Norge, i Etiopia eller i USA. Solveig var et bønnens menneske og opplevde mange trosstyrkende bønnesvar.

Solveig utdannet seg til sykepleier i voksen alder, mens familien var bosatt i USA. Hun arbeidet som sykepleier frem til hun var 75 år. Da en journalist spurte om hemmeligheten til hennes gode helse, svarte hun at hun var vegetarianer og levde etter den oppskriften som Bibelen gir.

For Solveig var misjonsoppgaven viktigst i livet. Solveig og Gunnar Gustavsens navn er uløselig knyttet til Matteson Misjonsskole. Man sier at denne skolen var Gunnars baby.

Men for at et barn skal bli til, må det være to om oppgaven. Og Matteson Misjonsskole var også Solveigs drøm.

Nå har Solveig fått hvile. Hun sovnet stille inn tidlig om morgenen 19. november. Adventistkirken i Sandefjord var fullsatt da undertegnede forrettet.

Vi lyser fred over Solveig Furulund Gustavsens minne.

Tore Wollan

Vi gratulerer!

95 år

Johanne Klinge, Oslo, Betel menighet, 19. mars

90 år

Esther Thøger Ulland, Moss menighet, 9. mars Jostein Fonn, Sandefjord menighet, 15. mars Gunnar Nilsen, Sandefjord menighet, 17. mars Ester Marie Holanger, Arendal menighet, 19. mars

85 år

80 år

75 år

70 år

Reidar Tenold, Oslo, Betel menighet, 28. februar Rutt Lødveteig, Sandefjord menighet, 19. mars Lillann Kristiansen, Larvik menighet, 19. mars Harald Dignes, Kristiansand menighet, 7. mars Connie Lykke Johansen, Mysen menighet, 12. mars Erna Skjager, Trondheim menighet, 20. februar Marit Dunseth, Stavanger menighet, 20. februar Marit Karin Steinkopf, Stavanger menighet, 21. februar Svanhild Finnestrand, Vadsø menighet, 24. februar Alf Jakobsen, Stavanger menighet, 2. mars Odd Svein Sørensen, Tromsø menighet, 4. mars Bjørg Mimmi Almås, Bodø menighet, 4. mars Leif Tidemann Halvorsen, Distriktsmgh. ØND, 12. mars Arne Grønning, Steigen menighet, 23. februar Grethe Frantzen, Moss menighet, 28. februar Randi Helene Andersen, Tromsø menighet, 2. mars Live Margrethe Jensen, Mjøndalen menighet, 6. mars Ulf Lennart Korsmo, Mjøndalen menighet, 8. mars Bjørn-Aage Eid Grøtterud, Notodden menighet, 8. mars Ivar Kristoffer Mellingen, Bergen menighet, 9. mars Anne-Grete Schandy, Moss menighet, 15. mars Odd Hilmar Losvik, Bergen menighet, 17. mars Dennis Bjaanes, Fredrikstad menighet, 19. mars

29

ANNONSE

Rosendal skole ligger i Nedre Eiker kommune og drives av Adventistmenighetene i Mjøndalen og Skotselv. Det er et aktivt menighetsmiljø og stort engasjement for skolen i begge disse menighetene.

Ledige stillinger ved Rosendal skole

Velkommen til Seniorforeningens vårtreff 2018 Sted: Adventistkirken i Moss, Helgerødgata 55 Dato: Søndag 29. april 2018 kl. 11:00 Gjestetaler er pastor Terje Bjerka, som har reist utallige ganger til Israel og Midtøsten og mange av de øvrige land rundt indre Middelhavet. Han har skrevet en rekke bøker som skildrer land og kultur, ikke minst i tilknytning til de bibelske hendelser.

På Vårtreffet vil han nettopp ha returnert fra Israel og har derfor ferske inntrykk å dele med oss. Dette blir en unik anledning til å oppleve hans reiseskildringer, og fornye eller gjenoppfriske din bibelkunnskap.

Temaet hans er: «ISRAEL UTENFOR ALLFARVEI – en reise i den sørligste og nordligste delen av landet». Besøkende til Israel, følger ofte vante stier. Men det er mye interessant å se og oppleve der turister vanligvis ikke ferdes. Bjerka får to innlegg – et om formiddagen og et om ettermiddagen. Innleggene blir illustrert med bilder og vil hver være todelt, med følgende titler: Første innlegg (sør i Israel) – Del I: «Fra Mitzpe Ramon til Eilat» Del II: «Fra Timna Park til Hai Bar» Andre innlegg (nord i Israel) – Del I: «Fra Safed til Mishmar Hayarden» Del II: «Fra Hulasjøen til Hermonfjellet» Som vanlig blir det servert varm middag m/dessert og kaker m/ varm eller kald drikke til avslutning. Moss menighet har før gitt oss fantastisk oppvartning, og denne gang er det Speiderlaget i menig­heten som vil ta ansvar for mat og servering. Som en takk for innsatsen vil vi ta opp en frivillig kollekt som vil gå til Speiderlaget og deres aktiviteter.

Merk påmelding: Av hensyn til serveringen er det svært viktig med påmelding i god tid, og senest fredag den 20. april. All påmelding skjer ved å sende kr 150 pr. person til bankkonto nr. 3000 26 41867.

Velkommen til et hyggelig og interessant samvær!

Personlig SDA mann, 30 år, Rogaland, ønsker kontakt med snill, omtenksom SDA kvinne i noenlunde samme alder. Må ha et forhold til Gud i bønn.

Billett merket: Seriøs

30

Det blir sannsynligvis 2 - 3 ledige lærerstillinger/ assistentstillinger ved skolen fra 01.08.18. Det tas noe forbehold mht tildeling av ekstraressurstimer.

Vi har et godt arbeidsmiljø, en lærerstab som trives sammen og et tett samarbeid med foreldrene.

Rosendal skole har ca 100 elever og er godt anerkjent i lokalmiljøet.

Dette viser seg blant annet i stor pågang av nye elever.

Det søkes etter engasjerte allmennlærere som gjerne kan undervise i fag både på barnetrinnet og ungdomstrinnet.

Personlig egnethet, erfaringsbakgrunn og tilhørighet til Adventistkirken vil bli vektlagt.

Nærmere opplysning om stillingene fås ved henvendelse til skolens rektor, tlf. 32 87 75 76 eller epost grethe@rosendalskole.no Søknadsfrist er 1. mars 2018.

Søknaden sendes til Rosendal skole, Boks 58, 3051 Mjøndalen.

Forkortelser til artikkelen på s. 22: Likebehandling av kvinnelige og mannlige pastorer i SDA AC BRI CUC

Annual Council – SDAs internasjonale hovedstyremøte – finner sted i oktober hvert år Biblical Research Institute – Adventistkirkens instituttet for bibelske studier Columbia Union Conference – en av ni unioner I Nord-Amerika. Omfatter statene rundt Washington, D.C. DNU Den norske union - SDAs landsorganisasjon i Norge GC Genrealconference – Generalkonferensen – SDA-kirkens hovedorganisasjon med hoved-kvarter i USA GC AC GC Annual Council – SDAs internasjonale hovedstyremøte – finner sted i oktober hvert år GC WP GC Working Policy – SDAs internasjonale retningslinjer for interne forhold KJV King James Version – bibeloversettelse bestilt av engelske kong Jakob i 1604 NAD Nord-amerikanske divisjon – en av SDAs 13 hoveddeler i verden NT Det nye testamentet PUC Pacific Union Conference – en av ni unioner I Nord-Amerika. Omfatter California, Nevada, Utah, Arizona og øyer i Stillehavet.

SDA Syvendedags Adventistkirken SDA-DNU Syvendedags Adventistkirken – Den norske union - SDAs landsorganisasjon i Norge TED Trans europeiske divisjon – en av SDAs 13 hoveddeler i verden. TED har hovedkontor i England og dekker foruten Storbritannia følgende områder: Norden, Baltikum, Polen, Holland, Ungarn, statene i det tidligere Jugoslavia, Albania og Hellas.

TED YEM TED Year End Meeting – TEDs hovedstyremøte – finner sted i november hvert år TOSC Theology of Ordination Study Committee – Studiekommité vedr. Ordinasjonsteologi.

Utnevnt høsten 2011. Møtte fire ganger: To ganger i 2013 og to ganger i 2014.

WP Working Policy – SDAs internasjonale retningslinjer for interne forhold YEM Year End Meeting – hovedstyremøte i en divisjon – finner sted i november hvert år ØND Østnorsk distrikt – et av SDAs tre distrikter i Norge

ei Dette er barnas egen sid der sen som rn ba e All Adventnytt.

Se e! nd inn til siden, får en premi der til bil gjerne dikt, tegninger og . .no rge gry.haugen@adrano av s ere Barnesiden lev ADRA Norge.

En dag gikk Jesus om bord i en båt sammen med vennene sine.

Det hadde vært en slitsom dag. «La oss dra over til den andre siden av Galileasjøen,» sa Jesus. Denne sjøen er også i dag kjent under navnene Tiberiassjøen og Genesaretsjøen. Mange av disiplene til Jesus var fiskere. De kunne det aller meste om båter.

Jesus sovnet nesten med en gang han kom om bord i båten.

Men da de hadde seilt en stund forandret vinden seg. Mørke skyer drev over himmelen. Snart herjet en kraftig storm. Båten ble slengt omkring og begynte å fylles med vann!

Jesus sov fremdeles dypt. Det virket ikke som han merket stormen og den gyngende båten. «Du må våkne, Jesus, du må våkne!

Vi kommer til å drukne!» Disiplene var livredde.

Da våknet Jesus. Han reiste seg opp på dekket. Så snakket han

Tenk over det:

Hvor mange sanger vet du om som handler om at Jesus stiller stormen? til vinden og bølgene. Øyeblikkelig stilnet stormen og ble borte.

Innsjøen ble helt rolig.

Jesus snudde seg mot disiplene og sa: «Hvorfor var dere så redde? Stoler dere ikke på meg?»

Disiplene var forbløffet. De så på hverandre og sa: «Hvem er denne Jesus egentlig? Til og med vinden og bølgene gjør som han sier!»

Vil du lese denne du historien i Bibelen, kan r: he finne den Markus 4, vers 35 - 41.

Bønn Kjære Jesus, Hjelp meg til å alltid stole på deg. Takk for at du vet best og at ingenting er umulig for deg. Takk for at jeg ikke trenger å være redd. Amen.

In n de hold lvi et s Ak ada på d N tiv pte enn or B rt sk ibe fr e si Bo l 3 a b den kf , f ok or ra en er lag .

Den kraftige stormen

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

Medlemstall og tiende:

Utfordringer vi løser sammen Av Victor Marley Fordi menigheten er Guds og består av alle oss som er medlemmer, og fordi vi står på like fot i vårt behov for frelse og vårt kall til å være disipler, er det viktig med åpenhet.

Derfor vil jeg bruke Siden Sist til å dele, ikke bare gode nyheter, men også noen utfordringer vi i felleskap står overfor.

På unionsstyremøtet i desember var det to statistikker som bekymret meg:

Tiende Vi som leder menigheten, er enormt takknemlig for trofastheten i både gode og dårlige tider. Tusen takk! Tienden er menighetens hovedinntektskilde, og brukes stort sett til å ansette pastorer, evangelister og ledere, og evangeliserende prosjekteri.

Per 31. oktober 2017 var tiendeinngangen gått ned med kr 633383, sammenlignet med året før. Det er en nedgang på 1,49%.

Nedgangen er særlig utfordrende fordi vi hadde regnet med en viss økning i tienden.

Det betyr at vi i 2017 fikk inn 3 millioner kroner mindre enn budsjettert.

Dette kan være en kortvarig nedgang.

Likevel vil jeg oppmuntre alle til å oppleve velsignelsen ved å støtte Guds arbeid økonomisk. Å gi tiende er et bibelsk prinsipp der vi får lov å vise vår takknemlighet og tillitt til Gud. Hvis du ikke vet hvordan du betaler tiende eller vil vite mer om det, snakk med pastoren din eller en forstander i menigheten.

Unionsstyret velger å gå frem i tro, ved å støtte innsamlingen til vår skole, TVS og ansette evangelisten, Daniel Pel. Vi må satse på vekst, og Daniel komme til å bidra i ii

med sin kompetanse og erfaring med offentlig evangelisering. Velkommen Daniel!

Medlemstallet Vekst er et annet tema som opptar meg.

Vi priser Gud for de 53 nye medlemmene vi fikk i de første ni månedene av 2017.

Takk til alle som har bidratt til avgjørelsene disse 53 personene har tatt! I den samme perioden sovnet det inn 55 trossøsken, og vi savner dem og gleder oss til å møte dem igjen når Jesus kommer.

I fjorårets ni første måneder meldte 27 personer seg ut av menigheten. Dette viser at vi må gjøre mer for at alle medlemmer trives og blir sett. Vi kan ikke fortsette å miste 50% av dåpstallet. I Lukas 15 forteller Jesus om en mynt, en sau og to sønner. Alle var fortapt. To var borte i den store verden, mens to var fortapt innenfor huset (menighet). Alle fire ble savnet og lett etter. Jesus sa at han hadde «kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem».ii Jeg tror han forventer at hans menighet gjør det samme.

Selvfølgelig består menigheten av deg og meg. Hva kan vi som individuelle medlemmer, gjøre? Å tilbe Gud er vår første oppgave, slik at vi kan lære ham å kjenne, og hans Ånd kan fylle oss med hans kjærlighet. Be hver dag om muligheter til å dele din tro. Se etter muligheter til å bygge broer der Gud har plassert deg. Dyrk vennskap også med noen utenfor menigheten.

Og ikke glem dem som Gud allerede har gitt oss. Del din historie om Gud med dine barn og barnebarn, med dine venner som har vokst opp i menigheten, men har ikke

tatt valget enda. Ikke vær redd for å snakke om dåp med en ungdom du har et godt forhold til. Det er ofte det noen venter på.

I menigheten kan vi også gjøre en forskjell. Ta kontakt når du savner noen i menigheten. Hold kontakt med dine menighetsvenner. Lag en smågruppe for oppmuntring og felleskap. Takk ja til verv i menigheten. Dette er spesielt viktig i arbeidet for barn og ungdom. Finnes det ikke noe for dem, kan vi ikke forvente at de forblir i menigheten.

Vi kan bidra positivt til menighetens klima ved å velge å se det beste i andre. Vis tillit, ikke en kritisk holdning. Klarer vi å være tålmodige og kjærlige overfor andre i menigheten, skaper vi plass for Den hellige ånd til å gjøre sitt arbeid med mennesker.

Så tal oppmuntrende og støttende ord også til pastorene.

Det er ofte summen av mange småting som gjør at vi oppnår noe. Vi må bevege oss bort fra tanken om at det er pastoren, unionen eller distriktet som har ansvar for menigheten. For menigheten blir summen av hvem vi er og hva vi gjør som enkeltpersoner. Den blir til det vi sammen gjør ut av det og hvor mye vi er villig til å følge Guds kall.

Jeg håper du blir med og gjør 2018 til et år med vekst for Adventistkirken i Norge.

Alle har en rolle. Alle kan bidra. Må Gud velsigne oss alle.

www.adventist.org/en/information/official-statements/guidelines/article/go/-/use-of-tithe/ Lukas 19,10

Siden sist

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.