Adventnytt 2022 11

Adventnytt

Adventnytt

Abonnement Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no

Ansvarlig Redaktør Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

Redaktør Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidere

Tom Angelsen, Marianne Dyrud, Øyvind Gjeng stø, Jóhann E. Jóhannsson, Claes Lundström.

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER:

Den norske union

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Tlf.: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100

Vipps: 17268

Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

Sekretær: Marianne Dyrud

E-post: marianne.dyrud@adventist.no

Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson E-post: johann.johannsson@adventist.no

Adventistkirkens ressurssenter: Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 52

E-post: ordre@norskbokforlag.no

Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Tlf.: 465 41 322. post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø Østnorsk distrikt

Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Tlf.: 481 55 628

E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Kurbadet

Akersgata 74, 0180 Oslo Tlf.: 22 20 64 14 / 936 93 060 post@kurbadet.oslo.no

ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Tlf.: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no post@adranorge.no

Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Rektor: Kjell Aune www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Tlf. 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no

Studentprogrammet Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Bankkontonr.: 3000.39.38456

Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Tlf.: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange, Postboks 124, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859 E-post: post@norskavholdsforbund.no Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no

Mosserødhjemmet Plutosvei 24, 3226 Sandefjord Tlf.: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no

Syvendedags Adventistkirkens seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Tlf: 992 49 714 E-post: finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

Adventnytt er Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 370 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 450 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 1. i hver foregående måned.

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: 07 Media AS

Som syvendedags-adventister

Vi er aldri alene på veien fram mot målet.

Innhold

3 Ertesuppe og mørke dresser

Aktivitetskalender

Våg å gå

Nyheter

10 Det var godt å møtes igjen!

11 Hva er forskjellen på konservative og fundamentalister?

12

13

Kristen forvaltning

Romanias ambassadør på Ulsrud

ADRA

16 Hope Channel: Aksjon Facebook 2023

17 TVS-kontakten

22 Sabbatsskolen er viktig for norske adventister

24 Paven, rabbineren og Jesu forståelse av sabbaten

26 De norske SDA-pioenerene

Protokoller fra generalforsamlingene

Vi gratulerer

Vi minnes

Barnesiden

Ståstedsundersøkelse – vi ber om din hjelp

AdventistInfo nyhetsbrev

Adventistkirken sender ut et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e-postadresse.

Du bestiller nyhetsbrevet på www.adventist.no

Følg oss på Facebook www.facebook.com/adventist.no

Adventnytt på nett

Du finner en elektronisk utgave av Adventnytt på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no.

Foto forsiden: Claes Lundström taler ved høstmøtet for Østfold som ble avviklet i Jeløy kirke, Moss. Foto: Atle Haugen

Er noen av dere vis og forstandig?

Da må han vise det i gjerning, i et rett liv preget av den ydmykhet som visdommen gir.

3,13)

vi aldri alene i denne verden.

Ertesuppe og mørke dresser

Jeg glemmer ikke lukten av ertesuppe som slo imot oss da vi kom inn i Adventkirken i Kristiansand på 70-tallet. Det var en lukt som fulgte med høstmøter og andre regionale samlinger av menig hetene på Sørlandet, slik jeg husker det.

Det var da jeg fikk ideen om å koke ertesuppe til middag her om dagen, minnene dukket opp hos meg. Det er utrolig hvor sterke minner som kan knytte seg til lukter. Og høstmøteminner har jeg mange av fra barndommen. Raden av tilreisende predi kanter i mørk dress på plattformen. Reisen med fire voksne og oss to gutter i bobla til John fra Mandal til Flekkefjord eller Kristiansand. Frelsesarmé-lokalet når det var møter i Mandal, og Filadelfia i Kristiansand når kirken ble for liten. Møte med jevn aldrende fra de andre menighetene. Jo da, høstmøtene var høyde punkter i menighetsåret, og ertesuppa mettet godt.

Jeg lagde både ertesuppe og fortalte historien til ungdomslaget i Oslo i går da vi var samlet til «Spis», fellesmåltidet for ungdoms laget som vi pastorer i Oslo serverer på Kurbadet annenhver uke. Historien om hva menigheten har betydd for meg. Om damene på kjøkkenet, for det var alltid damer, menn som bar stoler og satte opp bord og alle frivillige generelt som bidro ukentlig, og ved spesielle anledninger, til å gjøre menigheten til et ankerpunkt i tilværelsen og utgangspunkt for utvikling og vekst i både trosliv og sosialt nettverk. Jeg vet jeg gjentar meg selv når jeg trekker frem hvordan det på lærerskolen for alvor gikk opp for meg hvordan menigheten bidrar til å utjevne forskjeller mellom folk. Vi så på hvordan foreldres arbeid og lønnsnivå påvirket barns læringsmiljø og akademiske innsats. Arbeiderklassen kom dårlig ut. Jeg var i høyeste grad fra arbeiderklassen, vurdert ut fra mine foreldres ar beids- og lønnssituasjon. Men ingen karakteristika kjente jeg meg igjen i. Da forstod jeg hva menigheten hadde betydd. For der var det ingen forskjell på høy og lav. Alle stilte på likefot. Og når det kom til utdanning, lå det nærmest en forventning i lufta om at når det kom til gymnastiden, skulle man til Tyrifjord.

Disse tankene dukket også opp igjen da jeg leste Harald Giesebrechts gjesteleder i forrige nummer av Adventnytt, «Hele pakken», hvor han beskrev hva alle menighetens tilbud hadde gjort for ham og familien. Jeg kunne skrevet akkurat det samme. Menig heten er en fantastisk institusjon, selv om den, som alle samlinger av mennesker, har sine utfordringer og problemer.

Høstmøtene var en del av dette. I år har jeg fått vært med på høstmøte i Østfold og skal, etter at dette er skrevet, også til møtene i Oslo. Det er inspirerende å komme sammen til slike storsamlinger og oppleve at man er med i et større fellesskap enn det lokale. Men jeg tror det betyr ekstra mye når man til daglig til hører små menigheter, slik jeg gjorde i min barndom. Da var disse fellessamlingene fest og høytid! Et sukk fra et medlem i en slik småmenighet nådde meg her om dagen, i det han sa at det virket som om mange fra de større menighetene brukte høstmøtene som

unnskyldning for å ta «kirkefri» en sabbat og bli hjemme. Det er en dårlig idé.

På høstmøtet i Østfold minnet Claes Lundström i talen sin om da Jesus utdypet misjonsbefalingen til disiplene før sin him melfart. Der presenterte Jesus en strategi for evangeliseringsarbeidet:

«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

Apg 1,8.

Det begynner lokalt, så blir det regionalt og så er det hele verden!

På samme måte er kirken tredelt: Vi har den lokale menighet, det regionale fellesskapet og det verdensvide fellesskapet. Guds kirke er ikke komplett uten hele bildet. Vi er mer enn det lille lokale felles skapet. Høstmøter, årsmøter og general forsamlinger minner oss om det. Derfor er høstmøter og andre regionale samlinger like viktige som de ukentlige guds tjenestene i lokalmenigheten, og årsmøtene og generalforsamlingene. Selv om tidene forandrer seg, og vi sjeldent ser plattformen full av sortkledde mannlige predikanter lenger, er ikke slike samlinger noe som bør gå av moten. La oss i stedet finne på måter som vi kan revitalisere alle de tre nivåene av Guds menighet på.

REDAKTØR: Atle Haugen er redaktør i Adventnytt, men også pastor i Adventistkirken Cornelius i Oslo.

Guds kirke er ikke komplett uten hele bildet.

Lang og tro tjeneste

Av Tom Angelsen

I slutten av august gikk Willy Hugstmyr ut av formell tjeneste i Adventistkirken. Han har arbeidet som litteraturevangelist, leder for litteraturav delingen først i NND, så i ØND, og deretter i tidligere Vestnor disk union. Han har vært kapellan på Rehabiliteringssenteret Nord-Norges Kurbad (nå ViGØR Reha biliteringssykehus), pastor, distriktsleder i Nordnorsk distrikt, og til slutt som pastor i aktiv pensjonstjeneste.

Willy har arbeidet i Adventistkirken i over femti år, de fleste årene i Nord-Norge, med unntak av 12 år i Oslo som leder for litteraturarbeidet.

– Hvorfor flyttet du til Nord-Norge og begynte som litteratur evangelist, Willy?

– Som nyutdannet laborant hadde jeg fått en god stiling ved Eidanger Salpeterfabrikker Norsk Hydro, men både Gerd og jeg følte et kall om å flytte til Nord-Norge for å tjene Herren der som litteraturevangelist. Vi fulgte kallet og flyttet til Nord-Norge i 1965. Gerd har stått ved min side i alle år og støttet i tjenesten. Vi har erfart hvordan Gud har forberedt veien og åpnet dører.

Willy forteller videre at det han har vært opptatt med igjennom hele livet, er å besøke mennesker og be sammen med dem. De siste årene har Hjelpeaksjonen ligget ham spesielt på hjertet, og gjen nom den har han møtt mennesker som har blitt venner for livet.

– Hva er det i gudstroen som har vært, og fortsatt er særlig viktig for deg?

– Jeg vokste opp i en tid der spørsmålet om rettferdiggjørelse ved tro ble diskutert. Det som står i Johannes 3,16-18 har betydd mest for meg. Jesus er min frelser. Kristus er vår rettferdighet.

På vegne av Adventistkirken Nordnorsk distrikt og Adventist kirken i Norge, vil jeg takke Willy Hugstmyr for tiden i formell tjeneste. Takk for engasjement og visdom som du har delt, og som du fortsatt vil bidra med lokalt og i menigheten i Nord-Norge.

Hver måned får vi i returblader som ikke nådde fram til mottakeren. Gi oss beskjed når du skifter adresse, slik at du ikke går glipp av et viktig månedlig lyspunkt, Adventnytt! E-post: ordre@norskbokforlag.no, tlf: 32 16 15 60.

Foto: Sharon Wallner

Våg å gå

Av Claes Lundström

De hadde et valg. De kunne forbli hos de andre, eller velge å gå. De hadde med all sikkerhet vært tilstede da kvinnene kom til den øvre salen for å fortelle den fantastiske nyheten om at Jesus levde. De skulle selv komme tilbake fra Emmaus til samme sted og med samme fortelling senere samme kveld. De må ha visst bak hvilken dør disiplene, kvinnene og vennene oppholdt seg, og kanskje deres reise til og med startet der. Men de tok et valg som begynte deres fortelling.

Men hvorfor gikk de ut? Var det et enkelt valg?

Nei, jeg tror det var et tøft valg og at de måtte kjempe med seg selv. Kjempe mot den velkjente innstillingen om å gjøre som resten av gjengen. Sloss mot den indre stemmen som hele tiden prøvde å overbevise dem om å velge det trygge alternativet, å bli.

De kunne valgt å forbli bak stengte dører i Jerusalem. Det fantes mye å være redd for der ute. Men de ignorerte trusselen fra de reli giøse lederne og de romerske myndigheter som søkte i hele området etter «etterfølgere» som ifølge ryktet var ansvarlige for at Jesu kropp var borte. De visste godt hvordan de ville bli behandlet hvis de ble tatt. De hadde jo nettopp sett hva de hadde gjort med Jesus.

De behøvde også mot for å gå ut og møte folkets likegyldighet og all den trivielle sjargongen blant menneskene der ute som ikke i det hele tatt brydde seg om Jesu død og ryktene om hans oppstandelse.

De var sikkert også nødt til å møte den største frykten av alle: Hva om de oppdaget at livet der ute var som det alltid har vært? Hva om tiden de hadde hatt sammen med Jesus ikke gjorde noen forskjell der ute?

Hvorfor skulle de gå ut å møte alt dette?

På den øvre salen fantes alt de trengte. Der kunne de støtte hverandre, bygge opp et sosialt og åndelig felleskap, snakke sammen om tro, spise sammen, dele erfaringer og involvere seg i teologiske samtaler og diskusjoner som handlet om alt fra trospunkter til livsstilsspørsmål. Alt dette var jo et klart enklere alternativ til å åpne døren til en verden som enten er imot deg, eller som ikke bryr seg.

Kjenner du igjen deg?

Mye er ikke så veldig annerledes i dag fra hvordan det var for 2000 år siden. Selv i dag er det mange av oss som av en eller annen grunn sitter lammet i salen, uten noen større entusiasme for å gå ut.

Det er klart vi tror, men samtidig må vi kanskje innrømme at våre hjerter ikke direkte er så voldsomt brennende. Vi gjemmer oss gjerne bak underbevisste tanker om at jeg ikke helt passer inn der ute i verden, eller at vi allerede har gjort vår del i å formidle Jesu kjærlighet til verden.

Kanskje jeg tar feil, men jeg opplever ofte at vi er flinkere til å si at vi er aktive, legge planer, komme med idéer og gode intensjoner om å gå ut, enn til faktisk å gjøre det. Alt for mye ender opp med å skje bak lukkede dører.

De hadde et valg, og vi vet at de valgte å GÅ UT! Hva var det som fikk dem til å gå?

I det øyeblikket de åpnet døren, skjedde det noe. Jesu ord om en sau, en mynt og en sønn som var borte, men kom tilbake, fikk plutselig ny mening. Det Jesus hadde sagt om å være jordens salt og verdens lys, føltes helt plutselig som en pulserende virkelighet.

De to som gikk ut, forsto at Jesu ord, fortellinger og handlinger, ikke passet bak lukkede dører. De ville tenke nytt. Tenke annerledes. De var villige til å risikere livene sine – og kan du tenke deg – når de vel kom ut, da møtte de Jesus og deres hjerter brant!

Historien slutter hvor den begynte. De kunne valgt å bli, snakke sammen hele natten om det fantastiske de hadde vært med på der ute. Men de velger igjen å gå ut. Det siste vi hører om dem er at de kommer tilbake og igjen åpner døren til den øvre salen. Der forteller de om det viktigste budskapet som verden noensinne skulle få del i: At Jesus Lever!

Deres erfaring må ha vært en viktig del av det som hendte senere. Etter noen få dager eksploderer antallet disipler og Jesus-etterfølgere.

Det finnes ingen grunn til å gro fast innenfor kirkens vegger. Det finnes heller ikke noen grunn til å fortsette å leve en ikke evangeliserende livsstil.

Hvis vi mener alvor med å formidle Jesu kjærlighet til verden, må vi åpne døren. Vi må våge å gå.

Kan det være slik at det først er der ute vi for alvor møter Jesus ? Kan det være slik at det er først når vi deler Jesu kjærlighet med en verden der ute at våre hjerter for alvor begynner å brenne?

Du har også et valg. Hvorfor ikke åpne døren og gå ut? Gå ut og vær jordens salt og verdens lys!

Kom så inn igjen og fortell din historie om hvordan du møtte Jesus der ute. Det vil skape forandring. Andres hjerter kan også begynne å brenne, og en hel verden kan forandres.

Claes Lundström er distriktsleder i Østnorsk distrikt.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist

Alt for mye ender opp med å skje bak lukkede dører.

Hilsen fra Hong Kong

Av Benjamin Agerthon Trygvason Norheim

I skrivende stund går det mot slutten av august, og vi er tilbake i Hong Kong for å fortsette arbeidet her etter en sommerfe rie i Norge. Jeg er blitt bedt om å fortelle om arbeidet her for de som måtte være interesserte.

Kort fortalt jobber jeg på en adventist drevet internatskole, i samme stil som TVS, som heter Hong Kong Adventist Academy. Skolen ble startet for 11 år siden, da for å dekke behovet for utdanning for barn til ansatte ved Hong Kong Adventist College. HKAC har drevet utdanning av hovedsa kelig pastorer og helsearbeidere til Kina og omegn helt siden 1903, og har hatt campus med flott beliggenhet ved Sør-Kina-havet siden 1937. Nesten samtlige pastorer og misjonærer til Kina utdannes her, mange

over nett fra Kina. Skolen vår startet som en liten barneskole med få elever, men har opplevd kjempestor vekst spesielt de siste 5 årene og har nå 253 elever, fordelt på 12 trinn. Til tross for synkende elevtall i covid-perioden ved alle andre internasjo nale skoler her i Hong Kong, har vår skole vokst, ved Guds nåde. Jeg underviser alge bra og kalkulus for elever de to siste årene av videregående, men den beste under visning skjer utenfor klasserommet ved å bygge forhold til elevene. Ana skal begynne med et musikkprogram for barn mellom 3 og 6 år på ettermiddager.

Ansatte kommer fra hele verden, som USA, Venezuela, Argentina, India, Russland, Thailand og Malaysia, men omtrent en tredel er lokale eller fra Kina. Skolen har funnet sin nisje ved å være en internasjonal skole med mer mandarin-undervisning enn andre internasjonale skoler her. Dette appellerer til foreldre som ønsker at barna skal bli flytende i begge språk. Alle basisfagene undervises dog på engelsk, heldigvis for meg. Skolen fokuserer også på musikk, og har orkester, kor, klokkekor og blåseensembler.

De fleste av elevene er lokale dagelever, men en håndfull av disse velger å bo på internatet 5 dager i uka, og være hjemme i helgene. Dette tillater dem å være mer med i det sosiale livet, samt å spare tid på ikke å pendle frem og tilbake hjemmefra hver

dag. Internasjonale internatelever kommer fra steder som Russland, India, Filippinene, Japan, Thailand og fastlands Kina, og de flytter hit tiltrukket av åndelige aktiviteter og høy kvalitet på undervisningen. De som graduerer fra videregående her kan få amerikansk vitnemål og gjør veien enkel til å fortsette studier i USA. Jeg vil estimere at bare 10% av det totale elevtallet er adventister eller kristne, så skolen har en stor misjon i å gi elever og foreldre et godt inntrykk av kristendommen. Skolen retter et særlig søkelys på verdiskapende arbeid. I fjor på skolen var det 6 elever som tok dåp, men resultater kan være langt mer enn hva som kommer frem i dåpstall. Påvirkningen vi gir andre er en del av hvordan Gud kan nå mennesker. Skolen har hatt tradisjon for å dra på årlige misjonsreiser med alle elevene på videregående, og har vært i både India, Thailand og Filippinene. Dette har riktignok ikke skjedd de siste to årene, til stort savn for ansatte og elever.

Skolens største utfordring er å vokse i takt med elevtallet, for nå spesielt i covid-perioden har det vært vanskelig å tiltrekke lærere til å flytte hit. Hvis du føler et kall for å jobbe med barn og ungdom er du kanskje min fremtidige kollega. Høsten er stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre at Han vil drive arbeidere ut til sin høst.

NYHET: Språktrening for alle

Av Gry Haugen, ADRA Norge

Adventistkirkens skoleavdeling og ADRA har i samarbeid utviklet et opplegg for språktrening, språkcafé eller norskkurs for innvandrere.

Norsk språk er viktig for å klare seg og finne sin plass i samfunnet her i Norge. Ved hjelp av dette materialet kan frivillige i kirker, lokallag eller andre grupper, gi et tilbud om nyttig språktrening for en bred målgruppe.

Materiellet er konkret i sin form, enkelt tilrettelagt og gjennomførbart. Ressursen kan brukes enten fra A til Å med alt i rekkefølge – eller som en ressursbank.

Du finner kurset som pdf-fil her: https://bit.ly/3Vs9fdt

Du må gjerne laste ned ressursheftet, men vi vil alltid sette pris på din tilbakemelding! Send din tilbakemelding til nina.myrdal@adventist.no eller gry.haugen@adranorge.no

Dåp i Sauherad

Av Ann-Helen Fjellberg

Sabbaten 18. juni valgte tre unge mennes ker å gå i dåpens vann i Sauherad. Det ble en nydelig sabbat der utegudstjenesten ved Heddalsvannet ga en spesiell ramme om den store begivenheten. Florence Uwase kom til Sauherad som kvoteflyktning for 8 måneder siden. Hun er opprinne lig fra Kongo, men har bodd mange år i flyktningeleir i Rwanda. Florence har vært trofast i menigheten de siste månedene, og da hun hørte det skulle være dåp i menig heten var hun rask med å gi beskjed om at også hun ville gi sitt liv til Jesus. Stein Inge er en ung mann fra Karmøy, som gjennom sin forlovede har blitt kjent med adventbudskapet. Etter et år med bibel studier på zoom, valgte han å følge Jesus og tilslutte seg menigheten på Sør-Karmøy. Noa Fjellberg er vokst opp i menigheten, har gått på Sauar friskole og er nå på vei til Tyrifjord videregående skole. Vi gleder oss stort som menighet over å se hvordan Gud jobber i unge menneskers liv.

Ny hjelpesending til Litauen!

Tekst og Foto: Terje Solberg

Vi er en liten gruppe i Mjøndalen menighet som i en årrekke har drevet med hjelpe sendinger til våre trossøsken i Litauen. Flere trailere har hvert år rullet ut fra vårt lager i Mjøndalen, fullastet med alt man kan tenke seg fra norske husholdninger og gjenbruksstasjoner.

Litauiske trailere kommer til Norge med last, og istedenfor å kjøre med tom trailer hjem igjen, er de villige til å ta med vår forsendelse tilbake for en redusert pris. Et av våre medlemmer, Monica Jakobsen, som er født og oppvokst i Litauen, er vår primus motor og med mange kontakter i hjemlandet. Hun er til stor hjelp i vårt arbeid. Våre forsendelser blir sendt til forskjellige pastorer/depoter, hvor menighetsmedlemmer og andre i nærområdet kan komme og få gratis det de trenger av alle de materielle ting vi har sendt. Dette skaper nye kontakter for menighetene, og er det vi kaller vennskaps evangelisme i praksis.

Vår siste forsendelse gikk fra Mjøndalen den 11. sept. med en 15 meter lang trailer som ble fylt helt opp (7 – 8 tonn). Turen med traileren tar 2 dager, og med Guds velsignelse med på veien, har forsendelsene våre alltid kommet fram. Nå er lageret vårt tomt, og klart til å ta imot flere ting for en ny forsendelse om noen måneder.

Av Daniel Pel

Den 18. juni var en høytidssabbat i Jessheim menighet. Ken Ove Eriksen (28) ble tatt opp som medlem. Ken Ove har hatt en åndelig vandring, og som 20-åring ble han døpt i Pinsekirken. De siste årene har han imidlertid vært med på mange Bibelstudier i Jessheim Adventistmenig het, og gruppen der har blitt hans nye åndelige hjem. Ken Ove har sans for god humor, og han bidrar til et levende felles skap. Han har blitt kjent med flere unge adventister, og er med i en misjonsgruppe som hjelper mennesker på forskjellige måter. Vi ber om at Gud fortsetter å bruke Ken Ove som et lys og at han skal bli til velsignelse for mange.

Nytt medlem i Jessheim menighet

Høstmøter i Arendal for kirkene på Sørlandet og flere til

Av Per de Lange

3. september møttes sørlandsmenighetene til høstmøter i Arendal Adventistkirke. Menigheten hadde gjort en omfattende dugnads innsats både utendørs og innendørs, og kunne i tillegg ønske velkommen med godt vær. Vi var takknemlige for alle som kom fra fjern og nær både som deltakere og talere, både medlemmer og andre besøkende. Totalt var vi rundt 150 deltakere – med 45 biler parkert utenfor kirken og på naboens campingplass.

Harald Giesebrecht med Tiani Præstiin, Isabel Johansson og Håkon Liseth Giesebrecht besøkte oss fra SABU, og holdt møter sammen med barn og ungdom i salene i 1. etasje. På flere måter formidlet de gode tros- og livsstilsvalg, noe som tydelig interesserte og gledet tilhørerne. De unge var også glade for å møte venner fra fjern og nær.

I kirkesalen i 2.etasje ledet vår egen Brit Bjerkenes sabbatssko len, og hjalp oss nok et skritt videre i studieleksenes utfordringer

dette kvartalet. Vidar Hovden fra Møre talte ved gudstjenesten og ettermiddagsmøtet. Fokus var på endetidstalene til Jesus og Peter (Matt 24 og Apg 2). Vi fikk møte positive tegn til hverdagsinspi rasjon, som gir både livskraft og håp. Konklusjonene ble forsterket med Vidars egne sanger og panfløytespill.

Siste samling på dagen, var et felles sang- og musikkprogram i kirkesalen med allsang, kor, grupper og solister. Menighetskoret, barnekoret, jentekoret og Filippinerkoret fra Arendal menighet, pluss Daniella Halvorsen med fløyte og sang, og enda noen til, presenterte sine deler i et program som understreket forkynnelsen fra tidligere på dagen.

Og innimellom alt dette, fikk vi middag med velsmakende internasjonale detaljer etter gudstjenesten. Like før vi alle dro hjemover, fikk vi også dessert til å toppe dagen. Høstmøtene i år ble en stor opplevelse for oss alle på veien fremover og hjemover i tro, håp og kjærlighet – på tross av flere tunge nyhetsbilder for tiden.

Betel hyttetur

Av Simon Martin / Foto: Anita og Simon Martin

I helgen 9. – 11. september koste medlemmene i Oslo Betel seg på hyttetur borte fra byen. Fredag ettermiddag 9. september tok sytti barn og voksne veien til Ytterbøl senter i Aremark, Østfold. Sente ret eies av Frikirken i Halden, og er et vakkert sted for en helgetur. Helgen inneholdt tid til hygge, fellesskap og god mat. På fredags

kvelden ble det servert indisk mat, og alle deltok deretter i "speed church" for å bli bedre kjent med hverandre. Sabbaten ble ønsket velkommen med sang og andakt. På sabbaten var temaet for dagen «Skapt i Guds bilde». På formiddagen engasjerte deltakerne seg i en rekke aktiviteter som hjalp dem å reflektere over hva det vil si å være skapt i Guds bilde. En ettermiddagsløype ga både trim og fellesskap. På kvelden ble det grilling og alt i alt et morsomt sosialt arrangement. Helgen minnet oss alle om hvor viktig relasjoner er og hvordan vennskap forsterkes når vi tilbringer tid sammen borte fra de travle rutinene i hverdagen.

SOBAR74

Av Simon Martin Foto: Anita og Simon Martin

Som en del av Life Hope senter-prosjektet i Betel, kom SOBAR74´s ungdomsteam sammen igjen 17. september for å arrangere en spesiell kveld for familie og venner. Hen sikten med kvelden var å prøve ut noen nye alkoholfrie drinker, og å skape en hyggelig kveld for gjestene. Femti personer var invitert til å delta, og et varmt og innbydende miljø tok imot gjestene da de kom inn i rommet, med dempet belysning og avslappende bakgrunnsmusikk. Gjestene ble introdusert for SOBAR-teamet og konseptet, og «bli kjent - aktiviteter» lagde en fin ramme rundt kvelden. Gjestene hadde valget mellom fire nye drinker som de kunne oppleve.

SOBAR74 initiativet har vokst ut av en reell interesse blant adventistungdom i al deren 18-35 år og deres nettverk av venner. Mange unge tror at alkohol må være en del

av en god kveld ute på byen. Teamet utfor drer denne ideen, og gir tryggere og sunnere alternativer i et kristent miljø. Historisk sett har adventister alltid vært pionerer for innovativ helsepraksis, og er kjent for sin livsstil uten alkohol. Teamet ønsker å skape en positiv bevegelse for denne livsstilen ved å tilby et spennende alternativ som bidrar til en økende trend for alkoholfrie drinker.

SOBAR-arrangementer fungerer som et redskap til å skape fellesskap, og er et møte sted der folk liker å henge sammen fordi de føler tilhørighet. Initiativet er solid forankret i ønsket om å etablere intensjonelle, langsik tige relasjoner som også vil gi mulighet for

åndelige samtaler og en introduksjon til kristendommen. Ved å omgi seg med folk som lever ut sin tro på en ekte og autentisk måte, vil diskusjon og deltakelse kunne bli en naturlig konsekvens. Noen i SOBAR74 har fått opplæring i hvordan de lytter aktivt, deltar i åndelige samtaler, deler sine person lige åndelige reiser, og deler evangeliet når de blir spurt. Sensitivitet og respekt for de fremmøtte vil alltid stå i fokus. Som en gjest kommenterte i løpet av denne første kvelden: "Dette er en så god idé, og SOBAR tilbyr oss et veldig hyggelig miljø for å snakke sammen og bli kjent med hverandre. Drinkene var veldig gode. Alt er gjort så profesjonelt."

Tilbakeblikk på Connect i Bergen 9.-11. september

På Connect har vi lært om noe som er ganske viktig, men som ikke blir snakket så mye om: Kjærlig het. Disse to dagene var veldig gøye. Min favoritt var Hawaii festen. Jeg hadde det veldig gøy med mine gamle og nye venner. Connect lever virkelig opp til navnet sitt. Det hjelper deg å 'connecte' med andre og forme vennskap som kan vare over lang tid. Det var trist å dra hjem, men jeg gleder meg virkelig til neste år!

– Serena

Intervju med Blane

Hva var helgens høydepunkt? Kose meg med venner og bli kjent med nye folk.

Hva skulle du ønske det var mer av? Skulle nok ønske det var litt mer fritid så vi kunne være litt rundt i Bergen for de som kommer fra andre plasser.

Er det noe av det på Connect som du ønsker å ta med videre?

Lært litt mer om forhold og sånne ting. Hvorfor skal andre gidde å dra på tenårings helg senere?

Det er kjempegøy å lære på de måtene man gjør der, og det å møte nye folk er jo helt fantastisk.

Det var godt å møtes igjen!

ADRA

Gry Haugen, kommunikasjonssjef i ADRA Norge, var sammen med oss gjennom hele helgen. Hjelpeaksjonens betydning ble tydeligere for oss da hun fortalte om hva ADRA har gjort og gjør i Ukraina, Sahelregionen og Myanmar.

I slutten av august gikk Willy Hugstmyr ut av formell tjeneste i Adventist kirken. Willy har gjennom mange år hatt et stort engasjement for Hjelpeak sjonen, og han minnet oss om hvordan vi gjennom hjelpeaksjonen kan være til hjelp for mange.

Mangfold

Av Tom Angelsen

Helgen 9. - 11. september var det for første gang på tre år lederog inspirasjonstreff på Sommerfryd. Med stort og smått var vi litt over førti personer på sabbaten, og rundt tretti som var på Som merfryd hele helgen. Jeg er glad for alle som kom, og jeg synes at det var godt å møtes igjen!

Adam Hazel, bibelarbeider i Sortland og Harstad, oppsumme rer helgen slik: "Noe jeg synes var fint, var muligheten til å stille spørsmål til de som er litt eldre enn meg. Jeg lærte mye av deres visdom." Inger Martinussen fra Harstad legger til: "Det var en taler som fikk fram adventbudskapet, og som gjorde det aktuelt. Og det var fantastisk mat alle tre dagene. Det var en ren fest."

Hovedtaler på samlingen var Gavin Anthony, distriktsleder på Island. Gavin underviste entusiastisk om vårt kall som Jesu disipler til å reflektere Jesus, og utfordret oss til å leve på en slik måte at andre får en større forståelse av hvem Gud er. Flere av oss som var tilstede, synes at vi etter sabbatsskoletiden forsto mer av bakgrun nen for studieheftet vi har brukt i sabbatsskolen dette kvartalet, "I smeltedigelen med Kristus", som Gavin har skrevet. Det ble første gang utgitt i 2007, og så utgitt på nytt i år.

Han omtalte studieheftet som sin åndelige selvbiografi. Studie heftet ble skrevet med bakgrunn i egne erfaringer med lidelse og prøvelser, og gjennom å lytte til andre menneskers opplevelser og erfaringer. Bibeltekstene og tankene Gavin deler i studieheftet, har gitt ham styrke til å møte det som har vært vanskelig. Ut fra tilbakemeldingene Gavin fikk på Sommerfryd, er det mange som har blitt beriket av bibelsamtalene dette kvartalet.

Her på Leder- og inspirasjonstreffet erfarte vi at menigheten er et sted med mangfold. Dette blir godt illustrert i teppet som henger i møtesalen. Gerd Hugstmyr, som har laget dette teppet, kaller det «Menighetsteppet», og på baksiden står det «Enhet i uensartet heten». Gerd fortalte om hvordan hun ser på teppet som en illus trasjon på menigheten. Alle kvadratene er ulike, det eneste de har til felles er et rødfarget kvadrat. Vi er ulike, tanker og meninger brytes i møte med hverandre, men Kristus samler oss.

Sommerfryd leirsted dannet en god og hyggelig ramme rundt samlingen, og når Liv og Vinjar Fønnebø har ansvar for maten, blir alle måltidene en sammenhengende fest! Det var godt å møtes igjen!

Gerd Hugstmyr ved teppet hun har laget. Foto: Fredrik Schneider

Gry Haugen orienterte om ADRAS arbeid og Hjelpeaksjonen.

Gavin Anthony var hovedtaler på ledertreffet i NND. Foto: Fredrik Schneider

Romanias ambassadør på Ulsrud

Tekst og foto: Tor Tjeransen

Romanias ambassadør til Norge, Cristian Bădescu, besøkte Adventistkirken Ulsrud sabbaten 10. september der han talte ved et treff for rumenere i Norge og takket menigheten for den måten den støtter den rumenske gruppen.

Omkring 120 personer var samlet i kjellerstuen i Adventistkirken Ulsrud for å styrke samholdet og knytte nye vennskap. Av de 120 deltakerne på treffet, var om lag 80 personer adventister. De hadde ansvar for bespisningen og bød på en svært rikhol dig vegetarisk/vegansk buffet med mange tradisjonelle retter fra Romania.

Ta vare på rumenske tradisjoner

De frammøtte var både begeistret og beæret over at ambassadøren fra deres hjemland hadde tatt tid til å treffe dem og tale til dem. Bădescu tiltrådte sin stilling som ambassadør i Norge for et års tid siden.

I sin tale minnet han de frammøtte om ambassadens tjenester for rumenere i Norge.

– Vi gjør alt vi kan for at de tjenestene ambassaden tilbyr, skal være så gode som mulig.

Ambassadøren var også opptatt av at rumenerne i Norge bidro til å ta vare på rumenske tradisjoner.

– Vi vil gjerne lære så mye som mulig om de prosjektene dere er engasjert i, og ambassaden er beredt til å bidra med ressurser for å styrke dette arbeidet, sa Bădescu.

– Jeg vil også takke Syvendedags Ad ventistkirken for den måten dere tar vare på den rumenske gruppen. Vi vil gjerne utvide samarbeidet med dere og andre foreninger det er hensiktsmessig å sam arbeide med, sa ambassadøren i sin tale.

Robert Lungu var kveldens konferan sier og ansvarlig organisator. Han takket ambassadøren og overrakte et eksemplar av boken Slektenes Håp i gave til ambas

sadøren og en bukett blomster til ambas sadørens kone, som dessverre ikke hadde anledning til å delta.

Costel Muresan var en av deltakerne på treffet. Han hadde reist de 130 kilometrene fra Sandefjord for å høre ambassadøren og treffe landsmenn.

– Det er en stor oppmuntring for oss alle at ambassadøren kommer hit for å treffe oss og tale til oss, sa han.

Trofasthet, raushet og samfunnsansvar

Fra Syvendedags Adventistkirken var unionsleder Victor Marley til stede. Han fortalte de frammøtte om de tre verdiene Adventistkirken i Norge har som grunnleg gende for kirkens virksomhet: Trofasthet, raushet og samfunnsansvar.

– Vi tror disse verdiene gjenspeiler hvem Gud er, sa Marley og minnet om at Gud er trofast.

– Som kirke ønsker vi å møte mennes ker med den samme raushet og nåde som Gud møter oss med.

Eileen Lungu spilte panfløyte akkom pagnert av sin søster på piano.

Den norske panfløytemusikeren, Roar Engelberg, framførte flere musikkstykker. Engelberg har i perioder bodd i Romania på grunn av sin interesse for musikk for panfløyte. Han snakker selv rumensk og følte seg tydelig hjemme i gruppen. Da han tro til med den tradisjonelle Hora staccato så du hvordan publikumet virkelig kjente hjemlengselen i hjerterøttene. De raske trillene i stykket krever virkelig en virtuos, og Engelberg viste til fulle sin klasse og fikk hjertelig applaus.

Roxana Marcu-Oniga var en av dem som ble begeistret både for musikken og fellesskapet. Hun var i Adventistkirken for første gang, og følte at hun ble mottatt på en så varm måte at hun gjerne ville komme tilbake.

En virtuos på panfløyte

Selvsagt inneholdt samlingen for rume nere flere musikalske innslag der panfløyte naturlig nok spilte hovedrollen. Panfløyten er like viktig for rumensk folkemusikk som hardingfela er i Norge.

– Når jeg hører musikken Engelberg spiller, er det som å se en video fra barn dommen, sa hun.

Pastor for Adventistkirken Ulsrud, Øystein Hogganvik, rundet av samværet med en hilsen der han blant annet takket det rumenske miljøet for betydelige bidrag i menighetens arbeid.

En stor ære å få ambassadøren på besøk i Adventistkirken.

Roar Engelberg spilte Hora staccato og andre tradi sjonelle rumenske musikkstykker under treffet for rumenere.

Romanias ambassadør til Norge, Cristian Bădescu, takket Adventistkirken Ulsrud for den måten menigheten støtter den rumenske gruppen i Norge. Bădescu var til stede ved et treff for rumenere i Norge 10. september.

Kristen forvaltning

Vi lever i et land hvor vi, til tross for høye strømpriser og økning i matvareprisene, har det godt. Ja, noen vil si at vi vasser i overflod. Så vi er betrodd mye, men hvordan forvalter vi det?

Av Willy Aronsen

Å forvalte har å gjøre med hvordan du har orden på og bruker alle dine ressurser. Mange som kommer inn i menighetsfellesskapet kan fortelle at de har opplevd stor velsignelse av tiendeprinsippet – å gi tilbake til Gud det som er hans. Mange opplever også at det har bidratt til å få orden på sin økonomi gjennom planlegging og prioritering.

I Lukas 19 finner vi lignelsen om pundene. Ti tjenere fikk ti pund å for valte. Siden ble de holdt ansvarlige for hvordan de hadde forvaltet midlene. Som kristne i Norge er vi betrodd mange pund. Hva vil dommen være over våre prioriteringer? Er det først og fremst meg og mitt som har stått i fokus, eller har vi hatt et videre perspektiv?

Men «Kristen forvaltning» handler ikke bare om penger. Det kan deles opp i flere områder:

Forvaltning av tid, evner og muligheter, helse og midler.

Tiden

Vi står ansvarlige for å bruke våre dager rett. Ikke alt på meg selv, men tid til våre nærmeste og mennesker ellers som måtte trenge det. Menighetsfel lesskapet behøver oss til tjeneste både i, og utenfor menigheten. Vi har sju dager hver uke som skal fylles med innhold og mening. Når vi deler tid med hverandre og bryr oss, får vi også mye tilbake.

Evner og muligheter

Dette kan bety for eksempel at vi bruker, og ikke misbruker, vår tale, vårt syn, vår arbeidsevne, kunnskap og talenter. Det er Gud som har gitt oss alt. La oss bruke det til hans ære. Gud har betrodd oss alle Bibelens sannheter, og det får konsekvenser for livene våre og det kan deles med andre som ikke kjenner Jesus.

Helse

Bibelen har mange helseråd for vårt eget beste. Sabbatsbudets krav om at vi også skal hvile, er ett av dem. Kroppen vår er et «tempel for Den hellige ånd som bor i oss» (1 Kor 6,19-20). Gud er ikke opptatt bare av vårt åndelige vel, men av alle aspekter ved våre liv. Vi mennesker er et hele. Skapt av Gud til å ære ham og glede oss over livet han har gitt oss.

Midler

De fleste tenker nok på penger når vi løfter fram forvaltning. Det er jo viktig, selv om det også kan handle om tingene vi faktisk har skaffet oss, og de andre sidene av forvalterskapet vi har nevnt. Det er vårt ansvar som Guds forvaltere å disponere våre penger og andre ressurser rett. Det skal fordeles rett mellom deg selv, din familie eller andre du har forsørgeransvar for. Andre trengende, og landets myndigheter, skal ha sin del, likesom Gud skal ha sin, sa Jesus.

Hva vil dommen være over våre prioriteringer?

Tienden som beskrives i Bibelen, må ikke forveksles med gaver generelt. En tiendedel av det du selv mottar, skal gis tilbake til han som i virkeligheten gir deg alt. Det er Guds del, og går til hans arbeid gjennom menigheten. Gud har gjort oss til sine partnere for å fremme det evangeliske arbeide gjennom menigheten vi tilhører. Hele vår virksomhet i kirken hviler på trofasthet og solidaritet på dette økonomiske området.

Sabbaten 3. desember har vi temadag om «Kristen forvalt ning». Takk for din trofasthet og alt det du legger ned av tid, midler og muligheter for at vi sammen kan dele vitnesbyrdet fra han som ga oss alt. Må Gud velsigne det du gir og alt det du har igjen!

Willy Aronsen jobber som predikant i aktiv misjonstjeneste og har ansvar for forvaltningsavdelingen i DNU.

Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Hva er forskjellen på konservative og fundamentalister?

Av Reinder Bruinsma

Det er ofte svært vanskelig å definere ulike konsepter presist. La meg ta et eksempel:

Når blir noen en ekstremist eller fanatiker? Når kalles samme person mer treffende tålmodig og prinsippfast?

Noen ganger blir det veldig klart at noen har krysset en slik grense, men ofte er det ikke. I mange tilfeller er det fortsatt veldig subjektivt om du ser noen som er tålmodig i å holde fast ved sine prinsipper, eller du anser vedkommende som en ekstremist. For meg er det viktigste kriteriet om man ønsker å pålegge andre et visst synspunkt, eller om man gir frihet til andre, og er villig til å ombestemme seg hvis det er avgjørende argumenter for å gjøre det.

Et annet eksempel er motsetningen mellom ortodoks og liberal. Det er en linje mellom disse to kategoriene, men hvor nøyaktig? Er man liberal hvis man tviler på visse læresetninger fra kirkesam funnet man tilhører? Og handler det først og fremst om "læren", eller først og fremst om livsstil og kultur? Kan man være liberal i teologien sin, men ortodoks i sin livsstil? Og omvendt? Og hvor dan bestemmer man ortodoksi? I noen medtroendes øyne er jeg liberal, mens andre kristne kan betrakte meg som veldig ortodoks. Hvem har rett?

Det kan være enda vanskeligere å skille mellom konservative og fundamentalister. I noen kirkesamfunn – inkludert absolutt Adventistkirken – forekommer begge kategoriene i rikelig grad. I utgangspunktet gjaldt ordet "fundamentalisme" motstanden i visse protestantiske kretser til "modernismen" som hadde fått overtaket i mange kirker. Fundamentalistenes kamp fokuserte først og fremst på Bibelens inspirasjon og autoritet. Bibelen, hevdet fundamenta listene, var verbalinspirert og uten feil, og den var også autoritativ i historiske og vitenskapelige saker. Denne fundamentalistiske bevegelsen har til denne dag hatt stor innflytelse blant adventister. Over tid utvidet begrepet "fundamentalisme" seg betydelig. Folk refererer nå ofte også til muslimske eller politiske fundamentalister. [Det de har til felles, er strengt å forholde seg til kilden de er bygd på, og ikke evne, eller ha vilje til, å justere seg til ny kunnskap eller samti dens utfordringer. red].

Fundamentalisme er ofte preget av aggresjon. George Marsden, en kjent amerikansk kirkehistoriker, sa en gang at «en kristen fun damentalist, er en evangelisk kristen som er sint på alle slags ting!»

Men det er ikke så lett å påpeke nøyaktig hva forskjellen er mellom konservative kristne og kristne fundamentalister. Det er absolutt punkter der de to gruppene overlapper. Denne uken kom jeg over en kortfattet, men veldig klar forklaring i boken Profile of a Religious Man, skrevet av Dr. Edwin Zackrison (f. 1941).

Zachrison benekter definitivt at han er, eller noen gang var, en fundamentalist, men han protesterte ikke mot den konservative

Kan man være liberal i teologien sin, men ortodoks i sin livsstil? Og omvendt?

etiketten. Han påpeker at en fundamen talist, i motsetning til en gjennomsnittlig konservativ person, vanligvis har en svært negativ holdning til akademiske studier av teologi. En fundamentalist vet vanligvis allerede alt, og trenger ingen videre studier. I Adventistkirken dreier hovedspørsmålet seg om Bibelens autoritet og inspirasjon, og forholdet til Ellen Whites rolle. Fun damentalistiske adventister har en fastlåst lære om inspirasjon, og antar vanligvis at Ellen White ble inspirert på samme måte som bibelforfatterne. For dem har Ellen White det siste ordet om riktig tolkning av Bibelen, snarere enn omvendt. De fleste konservative adventister er enige om at vår forsoning var fullført da Kristus døde på korset, mens mange fundamentalistiske adventister benekter dette. Fundamen talisme er også vanligvis forbundet med perfeksjonisme.

For meg var Zachrisons kommentarer opplysende. En forskjell han ikke nevnte, men som jeg ofte har opplevd, er at selv om konservative kristne har en tendens til å ha veldig sterke og bastante meninger, er de vanligvis åpne for dialog. Med «diehard» fundamentalister er imidlertid ingen reell samtale mulig. De har sannheten. De har rett. Punktum.

Fundamentalister er en fare for kirken. Deres holdninger forårsaker stivhet og lam melse. Kirken trenger derimot både kon servative og liberale. De liberale er flinke til å stille spørsmål. Sammen bør konservative og liberale søke gode svar. Dette sikrer at kirken vil forbli en levende organisme hvor vi kan vokse sammen i vår tro.

NB! Ortodoks betyr rettroende.

Reinder Bruinsma er fra Nederland og har en lang karriere bak seg som pastor, admin istrator og forfatter. Nå er han pensjonert, men er en aktiv skribent. Denne artikkelen er fra bloggen hans, reinderbruinsma.com, i sommer.

ADRA møter den globale sultkatastrofen

Rundt 828 millioner mennesker, nær 10 % av verdens befolkning, ble rammet av sult i fjor (2021). Dette beskrives i en ny rapport utarbeidet av eksperter fra FNs organisa sjon for ernæring og landbruk (FAO), Ver dens matvareprogram (WFP) og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Dette er 46 millioner flere enn i 2020, og det er om lag 150 millioner flere enn i 2019. Før dette, hadde nivået for sult i verden holdt seg relativt stabilt i fem år.

Hva har forandret seg?

COVID-19

Det er umulig å overse effekten som koronapandemien har hatt på global sult. Nedstenginger har ført til forstyrrelser i forsyningskjeder og tap av inntekt for familier, bønder, industriarbeidere og flere, og dette har hatt en ødeleggende effekt på matsikkerheten for familier og lokalsamfunn over hele verden.

Ukraina

Mens verden har sett krigen i Ukraina utarte i løpet av dette året, har ikke sultkatastrofen skapt de samme over skriftene. Ukraina produserer rundt en tredjedel av verdens hvete, og noen områder av verden er avhengige av dette kornet for å overleve. Krigen påvirker både produksjonen og eksporten.

Økende kostnader

Inflasjon, krigen i Ukraina og flere andre faktorer gjør at vi alle må betale mer for dagligvarer, drivstoff og andre nødvendigheter enn tidligere. Folk i hele verden føler på det samme. Økende kost nader rammer millioner av mennesker som ikke får nok mat og heller ikke dek ket andre kritiske behov. Hjelpeorganisa sjoner står overfor nye utfordringer som følge av økte kostnader for krisehjelp og drivstoff til å levere hjelpen.

Ekstremvær

Lenge før pandemien og krigen i Ukraina, erfarte verden en økende ten dens med ekstremvær som truet matfor syning, forstyrret landbrukets sykluser og kunne drive hele regioner inn i situasjo ner med katastrofal sult.

Av ADRA International Oversatt og redigert av Britt Celine Oldebråten og Gry Haugen, ADRA Norge Illustrasjonsfoto: Izla Bardavid/ADRA

Det er annerledes denne gangen.

Center

Adventist

Mens effekten av disse faktorene merkes i alle land, er det akkurat nå en særlig bekymring for landene på Afrikas horn; Etiopia, Sør-Sudan, Somalia og Kenya.

Dette er land som kjenner, og er vant med, tørke. Men mange år med gjentatt tørke, i tillegg til krig, terror og uro, er utfordrende for selv de mest ressurssterke bønder og de mest motstandsdyktige samfunn. I tillegg har disse landene i en årrekke vært avhengige av Ukraina og Russland for mye av kornforsyningen.

ADRA har i mange år hatt sterkt fokus på matsikkerhet. Da koronapandemien begynte, forsto ADRA raskt hvilke konse kvenser pandemien kunne få for matsikker heten i familier og lokalsamfunn.

Matdistribusjon er en del av ADRAs arbeid i en krise som denne. Like viktig er langsiktige matsikkerhetsprosjekter som samarbeider med lokalsamfunn for å hindre sult og bygge motstandskraft. Dette kan dreie seg om

• Bærekraftig husdyrhold

• Skolelunsjprogrammer, som bl.a. fore bygger at barn slutter på skolen

• Husholdnings- og felleshager

• Investering i kvinnelige bønder og andelsbondelag

• Ernæringsundervisning for mødre og barn

• Opplæring av bønder for å forbedre landbruksmetoder og salg

• Frø og utstyr for hagebruk

Stillheten er øredøvende

Billy Andre jobber med nødhjelp i ADRA International og har som oppgave å følge opp nødhjelpsprosjektene i Afrika. Billy forteller: «Tørken på Afrikas horn gikk fra forferdelig til grusom. Mange land ser ut til å lukke øynene for denne katastrofen, og den har ikke fått milliarder av kroner til hjelp. Når vi har søkt om støtte til denne katastrofen,

har vi blitt møtt med stillhet.»

Lokalsamfunnene håndterer vanskelige tider ved å støtte hverandre og dele det lille de har. Selv de mest sårbare, som en eldre dame jeg møtte i Kenya, deler maten sin med de mest trengende i nabolaget.

ADRA blir i mange lokalsamfunn sett på som et kjært familiemedlem. Når ADRA bistår aktivt med å lindre lidelser, med de mulighetene vi har, blir det som denne eldre damen som deler maten sin med de som trenger det: Det er glede! Det oppmuntrer folk til å dele og være mer uselviske, til å gi mer, til å gjøre mer. Gode gjerninger er smittsomme!

Det er et privilegium å få lov til å hjelpe. Vi har valgt ikke å tie når de fattige roper om hjelp!

Lunsj til elever ved Adventist Learning Center

Libanon er et annet land der ADRA hjelper til med skolelunsj. Fra slutten av forrige skoleår reduserte inflasjonen i landet verdien av lokal valuta til 95% av opprinnelig verdi. Mens de lokale prisene steg, økte ikke lønningene. Resultatet var at mer enn 25% av barna fikk færre måltider hjemme. De gikk på skolen uten frokost og ble sendt til sengs uten kvelds. Foreldrene satset på skolelunsjen som det ene nærings rike måltidet barna fikk. Psykiske problemer blant barna har økt, og også følelsen av håpløshet. Skolelunsjen er et anker for de elevene som trenger det mest.

«Noen familier har ikke mye mat hjemme og ville ikke hatt mulighet til å gi barna sine en god lunsj. På skolen får alle sammen sunn lunsj, og vi får alltid nok til å bli mette.» Khadija, 15 år. 8. klasse.

«Når vi får lunsj på skolen, er vi ikke sultne lenger. Vi kan konsentrere oss i timene og glede oss mer over tiden på skolen.» Hussein, 10 år. 5. klasse.

Skolelunsj kan gjøre en enorm forskjell for barn i tørkerammede områder. Ofte kan det være det eneste måltidet de får den dagen.

Illustrasjonsfoto: Britt Celine Oldebråten/ADRA Norge

Slutter på skolen på grunn av sult Flere rektorer ved skolene ADRA Norge støtter, forteller om elever som slutter på skolen fordi de er sultne, og familier som flytter i håp om å finne mat. ADRA Norge har derfor bestemt seg for å støtte flere skoler med skolelunsj de neste månedene.

Sammen med ADRA-nettverket vil vi gi skolelunsj ved to skoler i Etio pia, fire skoler i Sør-Sudan og ved ti skoler i Somalia de neste månedene.

I Sør-Sudan vil vi også hjelpe familier med frø og utstyr.

Vil du være med å hjelpe?

Vipps ADRA 19543 Konto 3000.30.31035 Merk «sult».

Aksjon Facebook 2023

Sosiale medier

Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier i 2023. Sosiale medier representerer en unik plattform for å møte mennesker vi ellers aldri kommer i kontakt med.

Adventistnorges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook-kampanjen setter tusenvis av mennesker i direkte kontakt med adventbudskapet via strømmetjenester på www.hopechannel.no.

Aksjon Facebook 2023

I forberedelse til 2023, viser vi til vedlagte giro i novemberutgaven av Adventnytt. 100 % av innkomne pengegaver i november og desember 2022 er øremerket Aksjon Facebook 2023, slik at Adventistnorge avgjør omfanget av kampanjen.

Playout & MAM

Hipp, hipp, hurra! Hope Channel Norge lanserer ny webside og nytt playout-system i 2023.

Hope Channel Inc. (GC) tilbyr Jetstream playout-system for Hope Channelnettverket globalt, med top notch profesjonell strømmekvalitet samt besparelser på opp mot 60-80 %

sammenlignet med tidligere Brightcove playout-system.

Hope Media Europe tilpasser ny webside for HC-nettverket med Jetstream playout i tillegg til nytt Media Asset Management system (MAM), hvilket tilrettelegger for optimal kvalitet, synergi og distribusjon til Hope Channel Norges hjemmeside www.hopechannel.no og sosiale medier –Facebook, Instagram, Twitter og YouTube.

Webside

Lanseringsdatoen for Hope Channel Norge sin nye hjemmeside publiseres i våre sosiale medier i 2023. Besøk www.hopechannel.no og klikk på sosiale medier ikonene nederst på siden, og følg oss! 100 % av innkomne pengegaver til Aksjon Facebook 2023, kommer til sin rett fra og med lanseringsdatoen. Med ny infrastruktur og ny webside på plass, er tiden da inne for en storoffensiv i sosiale medier, slik at Adventistkirkens oppgraderte strømmetilbud når ut til Kari og Ola Nordmann.

Hva med deg?

Facebook-kampanjer er et redskap som gjør det umulige mulig. Ved kun et tastetrykk

kommer mennesker i berøring med adventbudskapet.

Bli med i innspurten i verdens historie og bidra til at evangeliet om Jesus Kristus når ut «på torget» der folk flest befinner seg anno 2023, på sosiale medier!

Bruk giroen i november-utgaven av Adventnytt i 2022, eller send din pengegave til kontonummer: 3000.30.37777. Merk innbetalingen med «Aksjon Facebook 2023».

Gi ønsket beløp med Vipps! Vipps #654357 (Hope Channel Norge – Syvendedags Adventistkirken).

Skrevet av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

Glimt fra jubileet 17. september

2012-kullet

Vi fra 2012 kullet stilte sterkt i vårt første jubileum. Allerede kvelden før, på fredag, samlet noen av oss hjemme hos en av oss for grilling og hygge. Her var det mange god gjensyn fra venner man ser ofte og venner man ikke har møtt på 10 år.

På selve dagen møttes vi igjen og hygget oss; vi delte minner, bilder, gamle

filmer og pratet. Vi tente også lys for, og delte minner om, de som ikke lenger lever fra kullet vårt. Senere ble vi servert et flott måltid og fikk del av minner og historier fra andre kull. Takk for denne gang, håper vi ser så mange som mulig igjen om, senest, 10 år.

Jon Eirik Lisle Andresen

1970-kullet

Ringerike tok imot oss med varme og solskinn. Tidligere elever lyste opp i møtet med «gamle» klassekamerater.

Åpningssangen ved festgudstjenesten gjorde at en følte at en hørte til, var vel kommen. Budskapet i talen minnet oss om Guds omsorg og uendelige kjærlig het til den enkelte.

Lunsjen var utmerket. Velsmakende. Ga tid til mange hyggelige samtaler.

Møtet med klassekameratene var for meg høydepunktet. Det å sitte og prate sammen, mimre om gamle dager, og snakke om hvordan livet er blitt seinere.

Festen på kvelden var en opplevelse. God mat og Atle Haugens briljante ledelse. Det skjedde litt av hvert i gamle dager på Tyrifjord! Sikkert også i dag.

Gripende var det å lytte til noen av dem som kom til skolen tross mangel på penger.

Jeg er glad jeg dro. Og hadde mulig heten. Vemodig var det å minnes dem som i årenes løp er lagt til hvile. Mange gode minner fra dem.

Joda, jubileene har sin plass.

Skolen likeså, absolutt!

Sigmund Sæther

Min fritid – sang og musikk – og mitt vitnesbyrd

I Tyrifjord menighet har vi ved flere anledninger hatt gleden av å høre Ruxandra Boteanu fremføre egenkomponerte sanger ved flygelet. Stemmen, melodiene og ærligheten i tekstene går ikke ubemerket hen på oss som lytter. Og siden hun er elev på TVS, var dette en fin anledning til å ta en prat med henne i vår nye «serie» om elever som går på skolen og hva de driver med på fritiden. Men samtalen gled også over i temaet «tro», og Ruxandras vitnesbyrd er verdt å lese.

Ruxandra har vært glad i sang og musikk siden hun var liten, hun begynte med pianotimer da hun var 8 år gammel, og sangtimer da hun var 13. Gjennom å leke seg ved tangentene kom melodier frem, og de inspirerer henne videre til å sette tekst til tonene. Og sånt blir det kom posisjoner av! Ruxandra lar seg inspirere av selve melodien når hun velger tekstene, og ofte er hodet hennes så fylt av idéer at det tar fra henne nattesøvnen.

Musikk er også en verdifull formidlingskanal av vitnesbyrd. Ruxandras historie gjør inntrykk:

«Jeg hadde min barnetro da jeg var liten, men som tenåring beveget jeg meg bort fra Jesus og inn i et miljø med mye rus. Jeg var ganske langt nede da jeg en gang ble lagt inn på sykehus med alkoholforgiftning. Dette ble en vekker for meg. Satan ønsker å ødelegge hjernen vår for derved å ødelegge den eneste måten vi kan kommunisere med Gud på. Det klarte han ikke, takket være Guds inngripen. Jeg hadde englevakt.

Jeg opplevde det som at Gud ga meg en ny sjanse ved å la meg få beholde livet. Dette var noe jeg ikke ville gi slipp på. Så på sommerstevnet samme år, ba jeg om å få ta dåp. Den ble en utrolig sterk, emosjonell opplevelse, en beslutning jeg er lykkelig over å ha tatt.

Når jeg komponerer, kjenner jeg på en nærhet til Jesus, det er som teksten som kommer frem er en bønn; nært, personlig. Å se bekreftelsen på min opplevelse gjennom de mange reaksjonene på sangene har vært, og er, også en inspirasjonskilde.»

Takk, Ruxandra, for din åpenhet og for at du deler din historie! Vi ønsker deg alt godt og Guds nærhet i livet ditt og i valgene du gjør i fremtiden.

Full fart på elektro

På TVS elektro får elevene arbeide med virkelighetsnære praksisoppgaver. I høst arbeider de med å montere komponenter som inngår i det som kalles smarte hus. Det gjør at husene blir mer energief fektive uten at det går så hardt utover komforten.

Vi bruker det samme materiellet som de fleste elektrikerne benytter i de norske hjem. Det monteres lys og stikkontakter, styrt enten med vanlige brytere eller med dimmere. De får montere hele sikrings skap med dertil følgende vern og annet.

Etter to år på TVS med teori og prak sis er elevene klare for 2,5 år med betalt læretid, eller de kan gå videre på andre studier etter et år på VG3 påbygg.

Dagfinn Klund

Kirsten

Møt volontørene på TVS

Hvert år kommer nye volontører til TVS. Noen blir her et år, andre i flere. De gir unektelig et internasjonalt preg på miljøet. Elevene får brynt seg på engelsk, som er et «must» å kunne for volontørene. Og i tillegg har de sine morsmål, som spansk, portugisisk og til og med hindi.

Volontørene er ikke like synlige for alle. Noen jobber i internatene, andre på kjøkkenet. Men de er aktive og dedikerte, jobber hardt og mye, er en uvurderlig hjelp til driften av TVS, og betyr mye for miljøet på internatene.

Vi vil gjerne presentere årets volontører og hva de jobber med på TVS:

På jenteinternatet: Suele Sarpong er fra Danmark, men har bodd flere år i Sverige. Hun snakker både svensk og dansk. Dette er hennes første år som volontør på TVS. Hun er en habil fiolinist som vi allerede har hatt gleden av å lytte til på gudstjenestene.

Valeria Juarez kommer fra California, USA. Hun er 2. års volontør på jen teinternatet. I tillegg er hun redaktør i internatbladet «The Dorm» som utgis hver måned. Hun er glad i å hekle og har startet hekleklubb på internatet.

Lidi Torres kommer fra Panama. Dette er hennes 3. år på TVS. Ved siden av jobben på jenteinternatet, er hun med og trener jentenes fotballag.

Carolina Vitaliti er argentinsk. Første året som volontør jobbet hun på kjøk kenet, et passende sted for en som er utdannet innen ernæring. I år jobber hun på jenteinternatet, men har en fot i matlagingen ved å være primus motor i bakegruppen der.

På kjøkkenet:

Selene Avila kommer fra Mexico. Hun har jobbet på kjøkkenet hele tiden siden hun kom hit for 3 år siden. Selene er gift med Alin, og de venter sitt første barn i oktober!

Cortney Johnson er amerikansk, fra Was hington. Dette er hennes første år på TVS. I tillegg til jobben på kjøkkenet, leder hun kunstgruppen på internatet.

Sandra Vega kommer fra Chile og er førsteårs volontør. Ved siden av jobben på kjøkkenet, er hun fotballtrener for jentelaget.

På gutteinternatet:

Dhamu Gopal er veteranen blant vo lontørene. Dette er hans 4. år her. Ved siden av å jobbe på gutteinternatet, er han lærerassistent i gym og assistent for Andris i plikttjenesten. Dhamu er fra India.

Richard Oliveira har sitt første år på TVS, men har erfaring som volontør fra Østerrike (Bogenhofen), og Danmark (Vejlefjordskolen). Han er fra Brasil, men snakker godt dansk! Richard er en habil fotograf og sjåfør, og brukes av skolen til begge deler ved siden av jobben på gutteinternatet.

Warley Ribeiro er også nykommer på TVS, men erfaren som volontør fra Øster rike (Bogenhofen). Han er fra Brasil. Ved siden av jobben på gutteinternatet er han assistenttrener for volleyballaget gutter.

Alin Barla har sitt 3. år på TVS. Han er fra Romania og Italia, og er gift med Selene som jobber på kjøkkenet. Som nevnt, venter de sitt første barn i oktober. I tillegg til å jobbe noe på gutteinternatet, er Alin med på å trene guttenes fotballag. Han jobber også med markedsføring i samar beid med skolens ledelse, og er ansvarlig for transport av internatelever.

En herlig, internasjonal gjeng. Vi skylder hver og én av dem stor takk for den innsatsen de gjør!

(merk gjerne med steds- eller menighetsnavn) (eller til lokalt ADRA Vipps-nummer)

Alin Barla Carolina Vitaliti Cortney Johnson Dhamu Gopal Lidi Torres Richard Oliveira

Sandra Vega Selene Avila

Suele Sarpong

Valeria Juarez

Warley Ribeiro

Hjelpeaksjon 2022

Årets hjelpeaksjon ble vellykket sett i lys av det innsamlede beløpet. Hele kr. 174.478 er i skrivende stund blitt samlet inn av elevene ved TVS, lærere, tidligere og nåværende ansatte og andre frivillige. Og enda gjenstår resultatene fra elever som har jobbet og fra sponsorløpet.

Det var fint å se og oppleve engasjementet blant elevene! Positivitet, iver, godt humør og ståpåvilje preget dem, og det var imponerende og inspirerende å være vitne til dette!

På skolen stilte lærere og andre ansatte opp for registrering og utlevering av bøsser etc., og så bar det ut i de forskjellige områdene vi hadde fått utdelt.

Selv hadde jeg to grupper på de to dagene jeg var sjåfør; jentegruppen bestående av Ruxandra, Anabell, Anna og Julie, fire blide og positive jenter som gikk fra dør til dør. Mange var ikke hjemme. Det var også noen som ikke ønsket å støtte hjelpeaksjo nen. Men vi gledet oss over alle som ville støtte og ble oppmuntret av dem!

Andre dagen var det Amund, Elias, Tobias og Henrik som var ute i samme ærend. En morsom gjeng med masse humor! Deler av samme område denne dagen også. Spesielt rørende var en liten gutt som nettopp hadde feiret bursdagen, som åpnet døren og ville gi alle pengene han hadde fått i bursdagsgaver! Heldigvis var bøsse bæreren snarrådig nok til å foreslå at mamma eller pappa kanskje kunne komme til døren, og ved hjelp av pappas gode råd fikk den giverglade gutten beholdt noen av pengene selv også.

Har også lyst til å nevne Tabitha, Mathilde, Ida og Johanne som ikke ga seg da de var ferdige med «sitt» område, men kjørte tilbake til skolen og hentet kart over et nytt, og gikk der også. Sånt står det respekt av.

Tilbake på skolen satt tellekorpset. Bøssene ble innlevert og åpnet, og elevene fikk servert kveldsmat.

God stemning over alt og hos alle. Godt å kjenne på at man er med på noe som er større og viktigere enn oss selv og vår egen lille fredelige, overfylte andedam.

har ordet...

Vi har alle et sett med verdier i livet. Verdier er det vi ser på som viktigere, og dermed mer verdifullt enn noe annet. Grunnleggende verdier er styrende for livet. Det handler ikke om fine ord, men hvor dan vi lever dem ut.

Grunnleggende for det kristne liv er fellesskapet med vår Herre og frelser. Vi lever for ham, og ønsker å bli bedre kjent med ham. Å leve etter verdiene er derfor viktig.

Men Bibelen snakker også om å under

vise i verdier. I 5. Mos. 6,7.9 står det: Du skal gjenta dem for dine barn, og tale om dem når du sitter hjemme, og når du går på veien, når du legger deg, og når du står opp.

Ved Tyrifjord ønsker vi å ta verdier på alvor. Det danner grunnlaget for vennskap – vennskap med Gud og mennesker. Vennskap handler om å se mulighetene i hverandre og gjøre hverandre gode med tanke på livet her og det evige liv.

Styrkår Dramstad

BOKTIPS FRA NORSK BOKFORLAG

Daglig brød

Morris L. Venden

NY!

Kalenderen 2023

Hver dag får du gode ord fra Bibelen. Flotte bilder som passer til årstidene.

Kr 149

ISBN 978-82-7007-525-6

VARENR. 1020

Dette heftet er satt sammen for å øke interessen for, og kunnskapen om Bibelen. Her finner du en bibeltekst for hver dag, flere bibelleseplaner, bibelstudier, bibelfakta, tekstoversikter ordnet etter tema, emner og behov, og mye mer som kan berike din bibellesning. Heftet er årsnøytralt, så ta vare på det, og bruk det år etter år.

Kr 39

ISBN 9788270074969

VARENR. 1016,

Puslebibel skapelsen, 6-i-1

6-i-1 puslebibel gir en unik mulighet til å lære barna om alt det fantastiske Gud skapte på hver av de 6 dagene, brikke etter brikke, et puslespill av gangen. Og til slutt kan du se hele Skapelsen i ett bilde!

Kr 149

INNBUNDET • ISBN: 978-82-7007-466-2

7 SIDER • VARENR: 3485

Puslebibel Jesu liv, 6-i-1

6-i-1 puslebibel gir en unik mulighet til å lære barna om 6 velkjente fortellinger fra de fire evangeliene, brikke etter brikke, et puslespill av gangen. Og til slutt kan du se hele Jesu liv i ett bilde!

Kr 149

INNBUNDET • ISBN: 978-82-7007-465-5

7 SIDER • VARENR: 3484

Besøk

NYTT OPPTRYKK

Jesus i møte med mennesker Det er verd å merke seg hvordan Jesus behandlet de menneskene han møtte. La deg inspirere og utfordre idet du oppdager på nytt hvordan Jesus behandlet syndere, kvinner, religiøse ledere og vanlige menneskene han traff langs veien. Idet du leser, vil det stå klarere for deg hvilke tanker Jesus har om deg. Denne boken er tidligere utgitt, men har vært utsolgt i flere år. På grunn av stor etterspørsel er boken Jesus i møte med mennesker nå trykket opp på nytt.

Kr 199

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-369-6

133 SIDER • VARENR. 3411

Line Nielsen Elsket av Ham – en andaktsbok «Vårt forhold begynner med at han elsker meg. Når jeg opplever det, forandres jeg innenfra. Glede og fryd fyller sinnet mitt. Mildhet og overbærenhet blir en del av mitt sinnelag. Jeg blir i stand til å elske.»

Line Nielsen gir deg noen kjærlige ord fra Jesus hver dag.

Kr 289

HEFTET • ISBN: 978-82-7007-425-9 365 SIDER • VARENR. 3446

Sabbatsskolen er viktig for norske adventister

Av Nina Myrdal

Det å stille gode spørsmål er en kunst. Filosofen Jostein Gaarder, forteller i boka Hallo? Er det noen der? om kulturen på en annen planet. På denne planeten bukker de hver gang noen stiller et godt spørsmål. Også i bibelsamtalene i sabbatsskolen burde vi heie på dem som stiller spørsmål til refleksjon. Det er godt når vi utfordres til å gruble, fundere og tenke.

Det at folk ønsker seg spørsmål til refleksjon, betyr ikke at konkrete spørsmål skal unngås helt. De har også sin plass i en bibelsamtale, eller i en spørsmålsrekke. For å forstå bibeltekster, kan det være godt å stille konkrete spørsmål i tilknytning til teksten. Vi må forstå sammenhengen teksten ble skrevet i før vi kan reflektere rundt den og anvende den. Fortellingen om den barmhjertige samaritan kan være et eksempel på dette. Konkrete spørsmål som: Hvor er Jeriko? Hvor er Jerusalem? Hva er en samaritan? hjelper oss å forstå sammenhengen i teksten, noe som er nødvendig før man forsøker å anvende teksten til eget liv og situasjon.

Diskusjon er et godt virkemiddel for læring hos tenåringer og unge voksne. Det er ikke alltid tilfelle når det gjelder voksne generelt. I stedet for læring kan diskusjon i denne aldersgruppen bidra til sementering av holdninger. Blant de voksne bør man derfor legge til rette for en kultur og et miljø der man i stor grad deler forskjellige synspunkter.

I mai 2019 ble det på gudstjenestene gjennomført en spørreundersøkelse om sabbatsskolen i Adventistkirkene i Norge. Hele 751 personer svarte (47,1 % menn og 52,9 % kvinner). Takk, til dere som har svart! Og takk til alle dere som la til rette for gjennomføringen. Dere har bidratt til verdifull innsikt, og den høye deltakelsen gjør at undersøkelsen er valid. Dermed kan vi trekke gyldige slutninger fra svarene som er gitt.

Dataene forteller oss at adventister i Norge er bibellesere. Over 80 % leser i Bibelen ukentlig. Av disse leser 27,9 % prosent i Bibelen minst tre ganger i uka, og 40,3 % leser Bibelen daglig. Sammenlignet med den norske befolkningen generelt, er dette et høyt tall. I den norske befolknin gen generelt leser 6,1 % i bibelen daglig og 15 % hver måned.

Dataene forteller oss også at sabbats skolen er viktig for adventister. Åtti prosent av dem som har svart på undersøkelsen går jevnlig i sabbatsskolen. 60 % av disse deltar nesten alltid, det vil si hver uke. Hoved grunnen til å ikke stille opp i sabbats skolen, er at man er på ferie eller hytta (33 %), at man er barnesabbatsskolelærer (20,5 %), eller har dårlig helse (17,6 %).

De aller fleste som deltar i voksensab batsskolen trives godt, deltar i en gruppe på under tjue deltakere, og bruker bibel studieheftet som produseres av sabbats skoleavdelingen i Generalkonferansen og som oversettes til norsk. 53 % leser i bibelstudieheftet minst en gang pr. uke, 14,4 % leser det aldri.

53,8 % av de som har svart på under søkelsen, er over 50 år. Det samsvarer godt

med alderen til adventistpopulasjonen. Men det er vesentlig å legge merke til at de yngre leser mindre i Bibelen, deltar sjeld nere i sabbatsskolen, har mindre trivsel, og i mindre grad benytter seg av bibelstudie materialet. Dette er antakelig noe vi alle har kunnet tenke oss til, men nå er det altså dokumentert.

Det var også en av årsakene til at DNU nedsatte en gruppe som skulle jobbe med fornying og styrkning av sabbatsskolen. Gruppen har bestått av følgende personer: Birgit Philipsen, Tom Angelsen, Harald Giesebrecht, Linea Søgaard, Reimar Vetne og Nina Myrdal. De har levert en rapport til DNUs styre der de har gitt flere anbefa linger. Blant annet at man bør nedsette et sabbatsskoleråd, at man skal ta i bruk den tyske versjonen av bibelstudiemateriellet (brukes også delvis i Danmark), eller at man lager en egen versjon for Skandinavia, og at man skal gjennomføre flere kurs for sabbatsskoleledere. I tillegg anbefaler man at ordet bibelsamtale brukes om det som skjer i sabbatsskolen. I resten av denne artikkelen deles det innsikt fra undersøkel sen som kan være til hjelp og nytte i lokale bibelstudiegrupper.

Det tyske bibelstudiemateriellet er en variant av den versjonen som er i bruk i hele verden. Denne varian ten inneholder de samme temaene og bibeltekstene, men den pedago giske tilnærmingen er noe anner ledes med en større vektlegging av refleksjon og åpne spørsmål.

Men den kan også gjøres bedre og bli mer relevant.

Ikke alle liker å delta Noen liker å være tilstede og i hovedsak lytte til andres samtale. Dette gjelder så mange som nesten 30 %. Noen vil kanskje hevde at det bør være et mål at alle deltar aktivt, og det kan kanskje være et diskusjonstema blant lokale sabbatsskolelærere. Men dataene forteller oss med all tydelighet at de tradisjonelle sabbatsskoleklas sene i kirkesalen, har en funksjon for en stor gruppe.

God ledelse og interessante tema 94,4 % sier at det er viktig at studiene er godt ledet, og at de har interessante tema. Det er ikke nødvendigvis lett å vite hva som ligger i disse svarene, men det forteller oss at innholdet er viktig for de aller fleste. Andre steder i undersøkelsen ser vi at nesten 20 % ikke synes at temaene i bibelstudiemateriellet er interessante. Cirka den samme prosentandelen synes ikke at temaene angår dem i hverdagen. Mens halvparten av deltakerne synes at temaene angår dem og er interessante. Hvis vi ser på aldersfordelingen når det gjelder disse svarene, er det tydelig at innholdet i sabbatsskolen i mindre grad treffer personer under 50 år. Innholdet treffer de under 30 år i minst grad.

Det er også interessant å merke seg, at for 27,5 % er det vik tigere med et godt innhold i sabbatsskolen enn gode relasjoner. Dette forteller oss at folk setter pris på forberedelsene som blir gjort i forkant av sabbatsskolene av samtalelederne. Det viser oss også at kunnskap verdsettes. At noen har lest på forhånd for å kunne dele, blir til velsignelse.

Spørsmål som oppmuntrer til refleksjon

De aller fleste ønsker seg spørsmål som oppmuntrer til reflek sjon. Det vil si at de ikke ønsker ferdigtygde svar, men rom til å kunne undre seg, dele, samtale og kanskje også diskutere i bibelstudiegruppa.

Gode relasjoner

For de aller fleste er gode relasjoner viktig i sabbatskolen (72 %). For svært mange er dette også viktig for å kunne delta aktivt selv. Relasjonene er viktigere for deltakelse for de unge enn for de eldre.

Ivareta aldersgruppen 18-30 år spesielt

I noen menigheter kan det kanskje være aktuelt å ha en egen sab batskolegruppe for denne aldersgruppen. Men uansett er det viktig at alle i denne gruppen føler seg sett og verdsatt. Det kan derfor være viktig å invitere til sabbatsskolen og til deltakelse.

Mange i denne aldersgruppen tilhører det vil kaller «generasjon prestasjon». For dem er det viktig at de kan komme som de er og at de er verdsatt ubetinget. De orker ikke enda en arena der de skal prestere og være flinke.

Relation høsten

Nina Myrdal er leder for både skole- og sabbatsskoleavdelingene i Den norske union.

16.–18. september

reiste SABU-staben pluss en rekke fri villige opp til vakre Sommerfryd leirsted i Nord-Norge for å arrangere Relation for tenåringene der. Tema for helgen var kjærlighet, og forumene tok opp alt fra å elske seg selv, til viktigheten av å sette grenser.

På sabbaten fikk tenåringene gå igjennom en løype med poster som testet samarbeidsevner, intellekt og kreativitet. På kvelden ble det stelt i stand Hawaiifest og forskjellige valgfrie aktivite ter – som for eksempel badstue og bading. Tenåringer fra hele NND møtte opp, og vi håper de hadde det like gøy som oss.

Av Tiani Præstiin/SABU Foto: Gry Beate Marley

Paven, rabbineren og Jesu forståelse av sabbaten

I denne artikkelen vil vi slå følge med den moderne rabbineren Jacob Neusner – der han i et tenkt scenario tar plass i skaren av Jesu disipler i et fascinerende møte med Mesteren selv. Dette beskriver han i sin bok A Rabbi Talks with Jesus. (Doubleday, New York 1993).1

«Neusner er troende jøde og rabbiner, er vokst opp i vennskap med katolske og evangeliske kristne, underviser med kristne teologer på universitetet, og har stor respekt for sine kristne kollegers tro. Men han forblir dypt overbevist om en jødisk utlegning av de hellige skrifter. Hans ærbødighet for den kristne tro, og hans troskap til sin egen jødiske, fikk ham til å oppsøke Jesus for en samtale. I møtet med Jesus tar forfatteren plass i skaren av Jesu disipler på fjellet i Galilea. Han lytter til Jesus, sammenlikner hans ord med ordene fra Det gamle testamentet, og de rabbinske overleveringene slik de finnes i Misjná og Talmud. Han blir slått av storheten og renheten i det som sies. Stadig vekk søker han å forstå, stadig vekk lar han seg bevege av Jesu storhet, igjen og igjen snakker han med Jesus. Til slutt bestemmer han seg for at han ikke kan følge ham».2

Hvorfor avviste rabbineren Jesus til sist?

En skjellsettende hendelse i dette møtet med Jesus, blir opplevelsen av Mesteren og hans disipler på vandring gjennom korn åkeren. De vakte fariseernes vrede ved å spise noen korn på sabbaten. Rabbineren hører hvordan Jesus forsvarer disiplenes fremgangsmåte, ved å vise til David og hans menn som var sultne, og spiste av skuebrød ene som bare prestene hadde lov til å spise. «Eller har dere ikke lest i loven at prestene hver sabbat bryter sabbaten i templet, og likevel er uten skyld? Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr, det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld. For Menneskesønnen er herre over sabbaten.» (Matt 12, 5-8).

Hva reagerte rabbineren Neusner på i disiplenes handling på sabbaten? «Jesus og hans disipler kunne gjøre det de gjorde på sabbaten uten å bryte loven, fordi de satte seg i tempelprestenes sted: Det hellige hadde forflyttet seg, det utgjorde fra nå av Mesteren og hans disipler». Jesus var nå det nye templet. «Intet under, altså, at Menneskesønnen er Herre over sabbaten! Ikke fordi han tolker den liberalt. Det er Jesu autoritet som står på spill». (s.85). «Nå

står Jesus på berget, han tar nå Toraens plass… Menneskesønnen er sannelig herre over sabbaten, for Menneskesønnen er nå Israels sabbat, slik taler vi nå om Gud!»3

Ratzinger kommenterer: «Her avdekkes i virkeligheten stridens kjerne. Jesus forstår seg selv som Loven – som Guds ord i egen person. Når Jesus gjør krav på at han er templet og Toraen i egen person, får det nødvendigvis konsekvenser for tenkningen omkring Israel – det levende felleskapet av mennesker som har tatt imot Guds ord og virkeliggjort det. For jødene var ikke bare sabbaten en hellig dag, men sabbaten var en del av jødedommens store funksjon. Det som forstyrrer rabbineren Neusner ved Jesu budskap om sabbaten, er ikke bare den sentrale stilling Jesus inntar. Den fremstiller han klart uten at det er det store anke punktet, men derimot følgene det har for Israels liv: Sabbatens store sosiale funksjon svekkes. Sabbaten er et av de vesentligste elementene som holder Israel sammen, som Israel. Sentreringen omkring Jesus bryter opp denne hellige strukturen og truer dette vesentlige og samlende elementet som forener Guds folk. Jesus gjør krav på at han og hans disipler utgjør det nye Israel. Den nye familien»4

Hvilken selvforståelse hadde Jesus i sitt forhold til sabbaten, sammenliknet med jødene?

Jesu nye familie

Det er denne nye familien rabbineren Neusner reagerer på. «Han (Jesus) får høre at hans mor og hans brødre venter utenfor og vil snakke med ham. Han svarer; Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?» Og han strekker hånden ut mot disiplene og sier: «Se, her er min mor og mine søsken. For dem som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.» (Matt 12, 46-50).

For rabbineren var etterkommerne av Abraham og Sara den virkelige, levende nåtidige familie. Ikke Jesu nye familie. Rabbineren opplever at Jesus vraker budet om familien og blodsbåndene. «Avvis ningen av budet om å hedre familien og blodsbåndet, formulert i det [femte] budet, kunne ikke rabbineren akseptere. Ifølge rabbineren er det Israels familie som trues av Jesu budskap når dette, som er funda mentet for Israels samfunnsorden, settes til side av hensyn til Jesu egen person» (s.81).

Ratzinger forstår rabbinerens reaksjon: «Hva Jesus angår, er det ikke en universelt bindende tilslutning til Toraen som danner den nye familien, det er tilslutningen til Jesus selv, til hans lov. For rabbinerne, er alle knyttet sammen om en bestemt type relasjon i en samfunnsstruktur hvor alle er underkastet Toraen, og som derved stiller på like fot innenfor hele Israel. Neusner konkluderer: «Jeg forstår nå, at det Jesus krever av meg, det kan bare Gud for lange».5

Rabbineren Neusner valgte etter møtet med Jesus, som han selv sier: «å forbli i det evige Israel.» Ifølge Jesus var ikke lenger hvilen i Israels evige orden, men i Jesus selv. Rett før denne sabbatshistorien i kornå keren leser vi: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelen. For mitt åk er godt og min byrde lett» (Matt 11, 28-30). Ratzinger kommenterer: «Hvilen det dreier seg om har nå med Jesus å gjøre. Jesu lære om sab baten står nå i full overensstemmelse med jubelropet og ordene om at Menneskesøn nen er herre over sabbaten.»

«Menneskesønnen er sannelig herre over sabbaten, for Menneskesønnen er nå Israels sabbat, slik handler vi nå om Gud!» Nærmest blasfemi og uakseptabelt for jøden Neusner.

Ratzinger stiller så spørsmålet: «Var det

riktig å rokke ved sabbatens store sosiale funksjon? Å bryte opp Israels hellige orden til fordel for et disippelfellesskap som så å si alene defineres ut fra Jesus egen person?» Hans svar er at dette spørsmålet kan først bli besvart innenfor dette voksende disip pelfellesskapet som er kirken».6

Til alle nasjoner

Ratzinger skriver til sist: «Når vi leser Toraen sammen med hele Det gamle testamentets kanon, profetiene, Salmene og visdomslitteraturen, erkjenner vi tydelig det som blir forkynt i Toraen: Israel eksis terte ikke bare for sin egen del. De skulle være et lys for hedningene. I Salmene så vel som hos profetene, hører vi med voksende tydelighet løftet om at Guds frelse skal utbredes til alle jordens folk».7

«Han (Jesus) har brakte Israels Gud til alle folkeslag og nasjoner, slik at alle folk nå tilber ham og anerkjenner Israels skrifter som hans ord, som den levende Guds ord. Han har bragt oss universalismens gave, som var det ene store og karakteristiske løfte til Israel og til verden. Denne univers alismen, troen på den ene Gud, Abrahams, Isaks, Jacobs – brer seg nå ut i hele Jesu nye familie og til alle folkeslag over alle grenser utover blodsbånd og avstamning – det er frukten av Jesu verk».8

Denne fortellingen om sabbaten i kornåkeren, er ikke bare en enkel, banal og hverdagslig fortelling, men med vidtrek kende følger. Kan vi driste oss til å hevde at med Jesu re-definering av sabbaten knyttet til seg selv, ikke til Toraen, ble en ny religion innstiftet? Et brudd med jødedommen foretatt av Jesus selv. Det er interessant at dette skjer i forbindelse med sabbaten. Ingen avskaffelse av sabbaten, men med et tydeligere innhold.

Hvem forstod hva og når? Når Jesus sier, «Jeg vil rive ned templet og gjenreise det på tre dager.» Hvem skjønte dette? Ikke disiplene. Det var først etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart at de skjønte hans ord. Det kan se ut til at Jesus kommu niserte på to plan, ett rettet mot de skrift lærde ved sine taler, og et annet til folk flest ved sitt virke. Skal vi driste oss til å tro at både fariseerne og de skriftlærde forsto hvem Jesus var – men ble rasende da han rev ned templet deres, fratok dem deres presteskap, Toraens sabbat, og der de til sist besluttet å drepe ham.

Paven og hvilen i Jesus

Hva så med Ratzinger selv, etter hans møte med rabbinerens glimrende forståelse av Jesu selvforståelse og sabbaten? Her møter vi noe av det uklare i eks-pavens bok, nemlig hans fremme av søndag, ukens første dag. Den begrunner han med noen få linjer. «Jesu oppstandelse på ukens første dag, innebærer for kristne at nå blir den første dag – ved skapningens begynnelse – til Herrens dag. Vesentlige elementer fra Det gamle testamentes sabbat, overføres nå til Herrens dag i form av bordfelles skapet med Jesus».9 Det nok Ratzinger har i tankene, er kveldsmåltidet som de første kristne feiret om kvelden, den første dagen i uken, og senere på søndag morgen.

Så selv om rabbineren fikk øynene opp for Jesu krav om å være Gud, og dermed sette seg over templet og den jødiske fami lien, fikk han ikke med seg at Jesus langt fra å oppheve loven, viste til hva loven egentlig betydde. Det var ikke jødefolket eller templet som var sabbatens fokus. Det var Skaperen selv. Det hadde det vært helt fra begynnelsen av. De første menneskene kunne hvile i skaperens gjerninger. Da får også sabbaten sitt rette innhold og betydning. Dermed gikk både rabbineren og paven glipp av helheten i det de fikk et glimt av i sitt møte med Jesus.

1 Det har ikke lyktes meg å få tak i rabbinerens bok, og er derfor henvist til andres referanser og kommentarer av boken hans. Her har jeg valgt Joseph Ratzingers omfattende omtale av boken. (Joseph Ratzinger, Jesus fra Nasaret. del 1, Avenir Forlag 2007), og som her blir referansen i det følgende.

2 Ratzinger, s. 75

3 s. 86-87

4 s. 80-81

5 s. 68

6 s. 81

7 s. 83

8 s. 83-84

9 s. 81

Terje Solbakken er pensjonert psykolog og tilhører Fredrikstad menighet.

De norske SDA-pionerene

Av Trygve Andersen

Mye er skrevet om Adventist-pionerene i Norge, og særlig Matteson står sterkt i vår bevissthet. De kom over fra Amerika som misjonærer, flere av dem hadde danske aner, men noen var også født i Norge. Jeg tenker å børste litt støv av minnet om noen av dem som vi kanskje har glemt?

Før år 1895 var det svært små forhold i Adventist kirken i Skandinavia. Ca. ti pastorer hadde vært her i Norge og arbeidet i kortere eller lengre perioder i de ca. 15 årene som var gått fra Matteson kom. I 1894 er det registrert bare to pastorer i Norge, og medlems tallet er 390. Men i 1895-96 ser det ut til å ta av litt. Det har nok sammenheng med at det har vært agitert sterkt for tiendebetaling, at det nå blir betydelig flere pastorer i arbeid her. Flere menigheter blir opprettet, og medlemstallet øker betydelig i de påfølgende årene.

O. P. Norderhus var en av dem som kom hit på denne tiden, og jeg tror han var en viktig brikke i utviklingen her. Hvem var han?

Ole Paulsen Norderhus ble født 24. des. 1846 på Lesja i Gudbrandsdalen. Hans foreldre, Paul Thrond sen og Anna Olsdatter, hadde slått seg ned på gården Norderhus nordre, og fikk ni barn der. Ole var nr. tre i søskenflokken.

De var dypt kristne mennesker, et resultat blant annet av haugianernes virksomhet i landet på denne tiden. Disse leste Guds ord med stort alvor. Det kom også nye religiøse strømninger i landet på denne tiden midt på 1800-tallet, noen begynte å tenke anner ledes enn statskirken angående dåp, konfirmasjon osv. Familien Norderhus leste også mye i Bibelen og bestemte seg for å følge sine overbevisninger. De sluttet derfor med å døpe sine barn, noe som skapte røre. Sånt var uhørt på den tiden, og presten kom nok snart på besøk. Det resulterte bare i at de i 1859 møtte opp på prestens kontor og meldte seg ut av statskirken. Dette var mulig, men svært uvanlig på denne tiden, og det skapte nok enda mer motstand i det lille bygdesamfun net. De ble utstøtt av det gode selskap. Løsningen ble å reise til Amerika, det skjedde i 1867 da sønnen Ole var 20 år gammel. Den eldste broren Trond hadde reist over året før og forberedt veien. Resten, mor, far og åtte barn, reiste sammen i 1867. De slo seg ned i Minnesota, og drev en gård der. Der fikk de først kontakt med baptister og sluttet seg til dem. Men ikke lenge etterpå var det noen naboer

som ble adventister, og Norderhus-familien ble også overbevist om at dette var den rette læren, igjen etter nøye studier i Guds ord. Så familien ble adventister.

Faren til Ole, Paul Norderhus, var en ivrig deltaker og støttespiller i menigheten der i Amerika, og han begynte også å sende SDA-litteratur til sine slektninger i Norge. Han døde i 1878, og i nekrologen i Review & Herald står det nevnt at han hadde en stor byrde for sine slektninger i Norge, og at han før han døde skrev personlige brev til dem med bønn om at de måtte lese Guds ord og de bøkene han hadde sendt dem.

Ole var også aktivt med i menigheten. Han hadde gode evner og kunne nok ha tatt høyere utdanning. Han skal ha nevnt om seg selv at han vurderte å bli politiker da han var ung, og han var visst aktiv i kom munestyret og kommuneadministrasjonen en periode der de bodde. Så han ble boende hos foreldrene og jobbet på gården i en del år. Men han fikk etter hvert et kall til å forkynne, og utdannet seg i godt voksen alder til pastor på det teologiske seminaret som var opprettet for skandinavene i Amerika mot slutten av 1880-tallet. Han ble ordinert tidlig på 1890-tallet og begynte sin pastorgjerning for menigheten. Etter et par år ble han kalt av samfunnet til å reise som mis jonær til Sør-Amerika, man trodde det var et skandi navisk miljø der også. Men før han fikk reist dit kom det kontrabeskjed om at det ikke var noe slikt behov der. Så han ble i stedet bedt om å reise for å hjelpe til i Norge.

Han begynte sin gjerning her sammen med pastor Clausen i Bergen i 1895. Men noe av det første han gjorde da han fikk anledning til det, var å reise til Gudbrandsdalen, til sin slekt. Og han ble tatt godt imot der. Farens brev og litteratursendinger hadde nok hatt virkning allerede, så flere tok imot Oles budskap og ble døpt allerede ved hans første besøk. Det ble dannet en liten SDA-gruppe der i Lesja-Sjåk-Dombås-området. Han kom igjen senere, og gruppen der vokste.

Han reiste ellers mye omkring i hele Norge og holdt møter, mange ble døpt, og menigheter ble opprettet. Bl.a. var han med da Tromsø menighet ble opprettet. Ser man i menighetenes protokoller fra tidlig 1900tall er det svært mange personer hvor det står O. P. Norderhus i kolonnen for «døpt av».

Han reiste tilbake til Amerika en kort periode rundt århundreskiftet. Men han likte seg nok bedre i Norge, for i 1903 søkte han om å få flytte hit igjen. Han ville

Ole Paulsen Norderhus

Disse leste Guds ord med stort alvor.

da være «selvforsørgende misjonær», altså uten lønn, så han skulle ikke belaste kirken her. Jeg tror ikke det varte så veldig lenge før han igjen var på lønningslistene, for han står oppført i årbøkene som aktiv pastor og har også lederfunksjoner her. Og denne gangen ble det for resten av livet, bare av brutt av et par korte opphold i Danmark.

Han reiste igjen rundt i hele Norge og holdt møteserier og døpte mange helt frem til 1916 da han fylte 70 år. Han var også svært skrivefør, så han hadde mange artikler i våre blader. Bl.a. finner jeg en lang artik kelserie i Evangeliets Sendebud i 1905 om «Profetiske forutsigelser i forbindelse med verdens ende, Herrens dag, og alle tings gjenopprettelse».

Han hadde for øvrig gode kontakter i Danmark, ved at hans yngste søster, Johanne, var gift med dr. Carl Ottosen på Skodsborg. Jeg tror det var en verdifull kontakt i forhold til de som ble adventister ved Norderhus og andre pastorers virksom heter, for de mistet jo ofte jobben de hadde når de måtte ha fri på sabbaten. Skodsborg ga muligheter for utdanning som helse arbeidere av flere slag, og Badesanatoriet der utvidet stadig på den tiden, og det ga muligheter for mange for jobb på stedet etter utdanningen. Også misjonsskolen på samme sted ga muligheter for en ny start med utdanning til nye jobber som pastorer, misjonsarbeidere og kolportører.

O. P. Norderhus var selv ikke gift. Han døde i 1918, 71 år gammel, etter at hans helse hadde vært sviktende et par år. Han reiste til Skodsborg og bodde hos sin søster den siste tiden, og han ble begravet der, i familiegraven til familien Ottosen i Søllerød.

Det ene av de to bildene vi har av ham er tatt helt på slutten av hans liv. Han var et par korte turer i Norge på den tiden, tross sin dårlige helse. Han følte at han måtte besøke sine «barn» i menighetene i Norge. Da han skulle reise tilbake til Danmark, krevde de nå pass. Så han måtte ta et nytt bilde. Og jeg synes dette er et

nydelig bilde av en aldrende pastor, altså tatt noen få måneder før han døde. Han har et alvorlig blikk festet på deg, men utstråler godhet synes jeg.

Det er Erik Arnesen som skriver nekrologen etter Norderhus i bladet Missionsefterretninger, og han sier at han ble kjent med familien Norderhus i Minnesota, og hadde mange gode minner fra dette hjemmet og den sabbatskolegruppen de hadde der. Det var faktisk der på stedet at Arnesen møtte adventister for første gang. Han skriver også at Ole hadde arvet noen gode egenskaper fra sin mor, han sier at «hennes stille, beskjedne vesen var gått i arv til hennes sønn».

Trygve Andersen fra Strømmen, er nå pensjonist etter mange år bak seg i skoleverket. Adventisthistorie er blitt en av hans store hobbyer.

Gården Norderhus nordre

Han ville da være «selvforsørgende misjonær», altså uten lønn, så han skulle ikke belaste kirken her.

Protokoll fra den 9. generalforsamling Syvendedags Adventistkirken

Den norske union

Tyrifjord Videregående Skole 27.-29. mai 2022

DELEGERTE 91 av 102 delegerte var registrert ved Syvendedags Adventistkirken – Den norske union (DNU) sin generalforsamling 27.-29. mai 2022. Følgende var delegert til generalforsamlingen:

Østnorsk distrikt (ØND): Linndis Rasmussen, Johnas Singo, Reidun Sivertsen Kvinge, Roald Guleng, Trygve Andersen, Øystein Hogganvik, Ziemek Pawlucki, Gry Haugen, Torgeir Lundquist Mathiesen, Daniel Riley, Anders Tarald set, Molalign Hailu, Karoline Stølen, Kari Helene Holm, Silja Leknes, Sigrun Eckhoff, Thorvald Guleng, Stein Bøhmer, Eldbjørg Lundström, Allan Jensen, Svein Holanger, Rolf Angelsen, Lars Jørgen Stølen, John Hernehult, Morten Fjelmberg, Mathias Christensen, Solveig Haugnes, Torbjørn Holm, Tor gunn Skoglund, Per Erik Dekkerhus, Tore Wollan, Daniel Pel, Widar Ursett, Joachim Fosse, Simon Martin, May Anette Tallini, Tony Rydland.

Vestnorsk distrikt (VND): Arne-Henrik Hammersland, Astrid Hovden, Per Torfin Andersen, Erling Åserud, Bertil Blomkvist, Odd Mæland, Kenneth Lie, Leonard Løvoll, Kjell Knutsen, Arne Bredesen, Ragnar Holm Aasan, Ragnhild Hogganvik Eidså, Sigrid Steffensen, Torbjørn Fors.

Nordnorsk distrikt (NND): Kenneth Bergland, Anne-Siri Gustafsson, Kakule Kisunzu, Turid Lien, Sharon Wallner, Linda Helen Ness, Fredrik Schneider.

Unionsstyret 2015 - 2020 og 2020 - 2025 Victor Marley, Finn F. Eckhoff, Marianne Dyrud, Jóhann E. Jóhannsson, Rolf Andvik, Claes Lundström, Øyvind Gjengstø, Tom Angelsen, Anders Wiik, Anett Andersen, Anna Kornienko, Annemay Gjedrem Lie, Atle Fonn Aluwini, Atle Haugen, Hilde Thorkildsen Huru, Linn Helene Stølen, Liv Fønnebø, Anne-Lise Krey, Arne-Kristian Andersen, Benjamin Gustavsen, Esther Rocha, Paul Aaserud, Per Håkon Solberg

Avdelingsledere

Birgit Philipsen, Gry Beate Marley, Kjell Aune, Nina Myrdal, Svanhild Stølen, Tor E. Tjeransen, Vidar Hovden, Willy Aronsen.

Administrative ledere for institusjoner

Alf Magne Foss, Anita Hagler, Erik Steinsvåg, Styrkår Dramstad, Terje Wollan Dahl

Vedtektsnemnda

Bjørn Knutsen, Rolf Angelsen (reg. under ØND), Torbjørn Halvorsen, Hilde Thorkildsen Huru (reg. under DNUs styre), Miyuki Andvik

Lekmedlem i styret for Transeuropeisk divisjon (TED)

Hilde Thorkildsen Huru (reg. under DNUs styre)

Embetspersoner fra TED

Audrey Andersson, Raafat Kamal

Ekstraordinær delegert, jf. sak 08/22

Bjørn Haugen (foreslått som parlamentariker, jf, sak 09/22)

Talerett

Jan Paulsen ble gitt talerett, jf. sak 08/22

01/22 VELKOMMEN OG ANDAKT

Victor Marley ønsket de delegerte velkommen til Den norske unions 9. generalforsamling, fredag 27. mai, kl. 09.00. Lederen for Transeuropeisk divisjon, Raafat Kamal, holdt andakt over Joh 17 og «enhet»

02/22 ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN

Victor Marley åpnet generalforsamlingen.

03/22 ORIENTERINGER

Generalforsamlingen avholdes fredag 27. mai kl. 09.00 – 17.30 og søndag 29. mai kl. 09.00 – 16.00.

04/22 DELEGERTE TIL STEDE VED ÅP

NINGEN/FORTSETTELSEN AV DEN 9.

GENERALFORSAMLING

Embetspersoner, avdelingsledere, institusjonsledere og styremedlemmer fra både den forrige og nåvæ rende valgperiode er foreslått som delegerte. Dette er et tiltak som er ekstraordinært, og gjøres av hensyn til generalforsamlingens integritet i en ekstraordinær situasjon.

Vedtak: Den framlagte listen over delegerte godkjennes. Det protokolleres at 91 av de delegerte var til stede ved åpningen av generalforsamlingen.

05/22 VI MINNES

Generalforsamlingen minnes i takknemlighet ansatte og deres ektefeller som har gått bort i perioden 2015-2022, og som nå hviler i vente på Jesu snare komme.

Pastorer/administrasjon: Maj-Britt Fønnebø, Esther Gjertsen, Gunnar Gustavsen, Solveig Gustav sen, Anna Johansen, Elin Klaussen, Melkior Klaus sen, Rolf H. Kvinge, Ingrid Nordnes, Kari Paulsen, Jan Rognlie, Alf Ulland og Sigrid Wollan

Institusjoner: Gerd Elise Aune, Berit Irmelin Aune, Gunnar Aune, Kjell Bokle, Kari Eriksen, Inger Marie Fagerås, Harry Havstein, Inger-Johanne Hoggan vik, Edel Holseng, Othilie Jevne, Turid Keyn, Kåre Løver, Gunvor Vally Opsahl, Anna M. Sandmark, Torstein Stavdal, Georg Sture Wiik og Anny Åsheim Kontor/administrasjon: Kari Lisle og Gunvor Wollan

Litteraturevangelister: Gjertrud Cederstrøm, Signy Didriksen, Gustav Draget, Perla Draget, Elling Holter Ellingsen, Mary Ellingsen, Olaf Erlandsen, Elsie Louise Keyn, Toralv A. de Lange, Sigrid de Lange, Olly Svendsen og Dagny Søgaard Lærere: Ada Bøhmer, Bjørn Keyn, Alf Margido Steen, Arnold Søreide og Sverre Johan Kvale.

Vi lyser fred over deres minne og viser takknemlighet for deres innsats i Syvendedags Adventistkirkens tjeneste.

06/22 GODKJENNING AV INNKALLING

I § 7 i DNUs vedtekter finnes retningslinjene for gjennomføring av en ordinær generalforsamling. Pandemien gjorde det umulig å gjennomføre hele generalforsamlingen i 2020 i tråd med vedtektene. Personvalgene ble gjennomført i 2020. Fortsettelsen av generalforsamlingen i 2022 tar opp de sakene som ikke kunne behandles i 2020. DNUs vedtekter hadde ingen retningslinjer for situasjonen vi sto overfor i 2020. Ved gjennomføringen av denne gene ralforsamlingen i 2022 er det helt nødvendig å gjøre tilpasninger med utgangspunkt i den ekstraordinære situasjonen vi har stått overfor.

§ 7 i vedtektene sier følgende: (1) Generalforsamling avholdes hvert femte år, til den tid og på det sted styret bestemmer. Generalfor samlingen innkalles av styret. Innkalling formidles til hvert organisasjonsmedlem og kunngjøres i organisasjonens medlemsblad minst fire uker før ge neralforsamlingens åpning. Styret kan om nødvendig innkalle på annen måte. Saksliste og sakspapirer skal sendes ut til de delegerte minst to uker før general forsamlingens åpning.

Den formelle innkallingen til generalforsamlingen sto i Adventnytt 4-2022 side 23.

Vedtak: Innkallingen til DNUs 9. generalforsamling 2022 godkjennes.

07/22 VALG AV ORDSTYRERE

Det vises til vedtektene § 7.2. Nina Myrdal og Anders Taraldset er foreslått av unionsstyret som ordstyrere for DNUs 9. generalforsamling.

Ziemek Pawlucki foreslo avstemming over navnene hver for seg.

Vedtak: Ja: 2 Forslaget falt

Vedtak: Nina Myrdal og Anders Taraldset velges som ordstyrere for DNUs 9. generalforsam ling 2022.

08/22 VALG AV EKSTRAORDINÆRE DELEGERTE

I henhold til vedtektene § 9, andre ledd kan generalforsamlingen velge inntil tre ekstraordinære delegerte.

Vedtak: Bjørn Haugen velges som ekstraordinær delegert.

Tidligere verdensleder Jan Paulsen var til stede deler av søndag 29. mai. Forslag fra ordstyrer ved åpningen av forhandlingene søndag 29. mai om å gi han talerett.

Vedtak: Jan Paulsen gis talerett ved generalforsamlingen.

09/22 VALG AV PARLAMENTARIKER/ RÅDGIVER

Vedtak: Bjørn Haugen velges som parlamentariker/ rådgiver for DNUs 9. generalforsamling 2022.

10/22 VALG AV MØTESEKRETÆR

Vedtak: Terje Wollan Dahl velges som møtesekretær for DNUs 9. generalforsamling 2022

11/22 VALG AV PERSON/ER TIL Å UNDER TEGNE PROTOKOLLEN

Ifølge vedtektenes § 7.3 skal generalforsamlingen utpeke minst en annen person i tillegg til møtelede ren og møtesekretæren til å undertegne protokollen. Vedtak: Ragnhild Hogganvik Eidså (VND) og Roald Jarl Guleng (ØND) velges til å underskrive protokollen for DNUs 9. gene ralforsamling 2022 sammen med møteleder og møtesekretær.

11 B/22 RESSURSGRUPPE

Vedtak: Hilde Thorkildsen Huru, Torbjørn Halvor sen og Rolf Angelsen utgjør en ressurs gruppe med oppgave å sortere forslag og gjøre redaksjonelle endringer.

12/22 GODKJENNING AV SAKSLISTEN

Vedtak: Utsendt saksliste for SDA-DNUs 9. gene ralforsamling med sakene 1-28 godkjennes.

13/22 GODKJENNING AV STRØMMING AV

DNUS GENERALFORSAMLING

Victor Marley poengterte viktigheten av åpenhet og å være tilgjengelig.

Forslag fra Trygve Andersen at vi måtte ha enstem mighet for å kunne strømme. Tor E. Tjeransen frem holdt at man kan reservere seg mot å bli strømmet.

Forslag: Ordstyrer foreslår at det skal være ¾ flertall i denne saken.

Vedtak: Ja: Stort flertall Nei: 4

Forslaget om ¾ flertall vedtatt

Forslag: Generalforsamlingen godkjenner at for handlingsmøtene under DNUs 9. generalforsamling strømmes og gjøres tilgjengelig på internett.

Vedtak: Ja: 25 (79,5 %) Nei: 16 (20,5%)

Forslaget vedtatt

14/22 GODKJENNING AV

PROSEDYREREGLER

I prosedyrereglene henvises det til vedtektsforslag som ennå ikke er behandlet av generalforsamlin gen i DNU. Vedtaket her forutsetter at enkelte av forslagene til endringer av vedtektene godkjennes. Om dette ikke skjer, sendes forslaget til prosedyrere gler tilbake til vedtektsnemnda for justering og nytt vedtak før denne saken avsluttes.

Vedtak: Utsendte prosedyreregler godkjennes til bruk under DNUs 9. generalforsamling 2022.

15/22 ORIENTERING OG PROTOKOLLE RING AV FREMGANGSMÅTE VALGT VED TODELT GJENNOMFØRING AV GENERAL FORSAMLINGEN 2022

§ 7 i DNUs vedtekter gir retningslinjene for gjennomføring av en ordinær generalforsamling. I 2020 gjorde pandemien det umulig å gjennomføre hele generalforsamlingen i tråd med vedtektene. Personvalgene ble derfor gjennomført i 2020 ved elektronisk avstemning blant delegatene. Rapporten fra valgobservatørene er blitt gjort tilgjengelig. De

fant ingen problemer med valget og bekrefter at valget fungerte tilfredsstillende.

Fortsettelsen av generalforsamlingen i 2022 tar opp de sakene som ikke kunne behandles i 2020. DNUs vedtekter hadde på det tidspunktet ingen retnings linjer for situasjonen man sto overfor.

Ved gjennomføringen av denne generalforsamlingen i 2022 vil det være helt nødvendig å kunne gjøre tilpasninger med utgangspunkt i den ekstraordinære situasjonen som samfunnet og menigheten har stått overfor de siste to årene.

Vedtak: Generalforsamlingen i DNU protokollerer at orientering er gitt om fremgangsmåte valgt ved todelt gjennomføring av general forsamlingen som delvis ble gjennomført i 2020 med personvalg og med fortsettelse i 2022.

16/22 STYRETS BERETNING OM VIRKSOM HETEN I ORGANISASJONEN

Det vises til vedtektene § 10.2 og Rapporter side 3-9. Victor Marley redegjorde for hovedlinjene i rapporten.

Vedtak: Unionsstyrets rapport for perioden 2015 –2020 godkjennes.

17/22 ÅRSREGNSKAPENE OG

RAPPORT FRA ØKONOMISJEFEN OG FORVALTNINGSAVDELINGEN

Det vises til vedtektene § 10 andre ledd, bokstav b og Rapporter side 10-33.

Jóhann E. Jóhannsson redegjorde for den økono miske utviklingen i organisasjonen.

Vedtak: Økonomisjefens rapport for perioden 2015-2020 godkjennes. Årsregnskapene for 2015-2020 godkjennes. Rapporten fra forvaltningsavdelingen tas til orientering.

18/22 RAPPORT FRA EIENDOMSFORENIN GEN (SDA–EF)

Det vises til Rapporter side 34-35. Jóhann E. Jóhannsson redegjorde for foreningens arbeid. Vedtak: Rapporten fra Syvendedags Adventist kirkens Eiendomsforening (SDA-EF) for perioden 2015-2020 tas til orientering.

19/22 AVDELINGSRAPPORTER

Rapporter fra følgende avdelinger blir presentert. Se heftet Rapporter.

a) Barne-, speider-, familie-, og ungdomsavde lingen (SABU)

Gry Beate Marley rapporterte for avdelingen. Vedtak: Rapporten tas til orientering

b) Informasjons- og medieavdelingen/Hope Channel Norge

Tor E. Tjeransen rapporterte for avdelingen og viste en video fra arbeidet. Vedtak: Rapporten tas til orientering.

c) Samfunnskontakt og religionsfrihet

Tor E. Tjeransen rapporterte for avdelingen. Vedtak: Rapporten tas til orientering.

d) Skoleavdelingen

Nina Myrdal rapporterte for avdelingen. Vedtak: Rapporten tas til orientering.

e) Sabbatsskoleavdelingen

Nina Myrdal rapporterte for avdelingen. Vedtak: Rapporten tas til orientering.

f) Menighetsmisjonen

Willy Aronsen rapporterte for avdelingen. Vedtak: Rapporten tas til orientering.

g) Pastoravdelingen

Willy Aronsen rapporterte for avdelingen. Vedtak: Rapporten tas til orientering.

h) Norsk Bibelinstitutt

Kjell Aune rapporterte for avdelingen. Vedtak: Rapporten tas til orientering.

i) Helse- og avholdsavdelingen/Helse- og miljøavdelingen

Svanhild Stølen rapporterte for avdelingen, inkl. Sunnhetsbladet og Syvendedags Adventistkirkens Helse- og Avholdsforening (SAHA). Vedtak: Rapporten tas til orientering.

20/22 LIKEBEHANDLING PASTORER – DNU

Forslag til vedtak finnes i heftet Likebehandling pastorer. Se spesielt side 4-8 som omhandler resymé om saken. Victor Marley innledet.

Marianne Dyrud la fram vedtak i denne saken fra generalforsamlingene i de tre norske distriktene av holdt de siste ukene. 86,85% stemte for likebehand ling av pastorer.

Finn F. Eckhoff la fram rapporten.

Avvisning

Forslag fra Morten Fjelmberg at forslagene 3 – 6 avvises på prinsipielt grunnlag da han oppfatter at de bryter med egne vedtekter

Forslag: fra ordstyrer/rådgivningskomiteen at for slaget fra Morten Fjelmberg avvises.

Vedtak: Forslaget fra Morten Fjelmberg avvises

Tillegg

Forslag fra Miyuki Andvik om presiseringer i forslag 1, 2, 4 og 6.

Tillegg til punkt 1: «i Norge, samtidig som våre mannlige pastorer ikke blir fratatt sine rettig heter utenfor Norge.»

Tillegg til punkt 2: «like rettigheter og anerkjen nelse innenfor Norge»

Tillegg til punkt 4: «og fortsette å jobbe med å gi like rettigheter til mannlige og kvinnelige pastorer.»

Tillegg til punkt 6: «til å tjenestegjøre i SDA generelt, brukes ordet ordinasjon for menn. Ordet innsettelse brukes for kvinner, men både kvinnelige og mannlige pastorer behandles likt innenfor Norge.»

Parlamentariker Bjørn Haugen redegjorde for utfor dringer med tilleggene.

Forslag fra ordstyrer/rådgivningskomiteen at forsla get fra Miyuki Andvik avvises.

Vedtak: Forslaget fra Miyuki Andvik avvises

Skriftlig avstemning

Ordstyrer foreslo skriftlig avstemning i forslag 1–6 i saken.

Forslaget tatt til etterretning uten merknader fra generalforsamlingen.

Forslag 1: Generalforsamlingen i Syvendedags

Adventistkirken – Den norske Union pålegger styret og administrasjonen i unionen om å arbeide for at kvinnelige og mannlige pastorer skal behandles likt med hensyn til rettigheter og plikter.

Vedtak: Ja: 75 Nei: 12

Forslag 2: Generalforsamlingen i Syvendedags

Adventistkirken – Den norske union pålegger styret og administrasjonen i unionen om å arbeide ut fra at kvinnelige og mannlige pastorer ikke skal tildeles like rettigheter og plikter. Vedtak: Ja: 11 Nei: 83

Forslag 3: Generalforsamling i Syvendedags

Adventistkirken – Den norske union godkjenner at norske pastorer inndeles i kategorier som gir like ret tigheter og annerkjennelse inntil Generalkonferansen vedtar et regelverk som ivaretar likebehandling av kvinnelige og mannlige pastorer.

Vedtak: Ja: 71 Nei: 16

Forslag 4: Generalforsamlingen i Syvendedags

Adventistkirken - Den norske union pålegger styret og administrasjon i unionen om å dele norske ad ventistpastorer inn i kategorier (credentials) som er i samsvar med regelverket vedtatt i Generalkonferan sen, selv om dette gir ulike rettigheter til mannlige og kvinnelige pastorer.

Vedtak: Ja: 19 Nei: 69

Innsettelse

Forslag fra May Anette Tallini som tillegg til Forslag 5

Ordet innsettelse kan brukes inntil videre, men DNUs generalforsamling ber styret for DNU om å vurdere muligheten for å bytte ut ordet innsettelse med ordet velsignelse eller et annet egnet ord, til neste generalforsamling.

Ja: Stort flertall Nei: 9 Forslaget vedtatt

Forslag 5: Generalforsamlingen i Syvendedags Ad ventistkirken – Den norske union godkjenner at det ved forbønnshandlingen ved innsetting av pastorer i DNU, brukes ordet innsettelse for både kvinnelige og mannlige pastorer i stedet for ordet ordinasjon. Vedtak: Ja: 71 Nei: 16

Forslag 6: Generalforsamlingen i Syvendedags

Adventistkirken – Den norske union vedtar at det ved forbønnshandlingen ved innsetting av pastorer i DNU, brukes ordet ordinasjon for menn og innset telse for kvinner.

Vedtak: Ja: 14 Nei: 72

21/22 ADRA NORGE – RAPPORT

Birgit Philipsen redegjorde for ADRA Norges virk somhet. Det vises til Rapporter side 64-68. Vedtak: Rapporten fra ADRA Norge tas til orientering.

22/22 HANDLINGSPLAN – RAPPORT

2020-2025

Se eget hefte - Handlingsplan. Victor Marley orien terte om disippelskap, et åpent og levende fellesskap, og om å engasjere seg i lokalsamfunnet.

Pandemien har medført store endringer i arbeidet og justeringer av mål for perioden. Vi må tenke langsik tig og samtidig ta ett skritt av gangen. Vedtak: DNUs handlingsplan for perioden 20202025 godkjennes.

23/22 VEDTEKTSNEMND – RAPPORT

Se vedlegg nummer 2, side 20-31.

Vedtektsnemnda som har arbeidet med forslag til DNUs 9. generalforsamling, har inkludert medlemmer fra vedtektsnemnda valgt for perioden 2015-2020 og 2020-2025.

Samsvar med Divisjonens vedtekter. Forslag fra Morten Fjelmberg

Forslag: Generalforsamlingen ber vedtektsnemnda vurdere ordlyden i vedtektenes § 5, spesielt 2. set ning. En redegjørelse for vedtektsnemndas vurdering og eventuelle forslag til endringer legges fram på neste generalforsamling.

Vedtak: Nei 1 Forslaget vedtatt

Inhabilitet. Forslag fra vedtektsnemnda Endringsforslag § 20: Styremedlemmer må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse for vedkom mende eller nærstående. Vedtak: Nei 1 Forslaget vedtatt

Generalkonferensen

Forslag fra Widar Ursett å beholde nåværende navn. Forslag fra vedtektsnemnda. Endring fra «generalkonferensen» til «generalkonfe ransen» er vedtatt i alle de tre distriktenes generalfor samlinger. Det er derfor ikke støtte i vedtektsnem nda for å beholde begrepet, da det er hensiktsmessig å ha mest mulig like vedtekter i distriktene og unionen.

Forslag: Spørsmålet om norsk navn på The General Conference oversendes vedtektsnemnda for rappor tering til generalforsamlingen i 2025. Vedtak: Nei 1 Forslaget vedtatt

Endringer av substans

Vedtak: Følgende forslag til substansielle endringer vedtas dersom de ikke er i konflikt med ovenstående vedtak i saken.

§ 2 Formål

Foreslått endret i samsvar med forslag fra VNDs og ØNDs vedtektsnemnder og ønske om å ha en hovedsakelig likelydende formålsparagraf for DNU.

§ 7 Generalforsamling

Forslag til endringer er gjort ut fra behovet for oppdatering, og åpning av teksten til å innbefatte dagens elektroniske kommunikasjonsvirkelighet og eventuelle kriser som skulle tilsi at generalforsamlinger må utsettes eller ikke kan avholdes fysisk

Pandemien har medført at det nå sannsynligvis er bred enighet om at alle enhetene i Norge bør utforme overordnede retningslinjer i vedtektene knyttet til bruk av elektroniske møter/fjernmøter og elektroniske avstemninger i forbindelse med gjennomføring av generalforsamlinger i union og distrikter under spesielle forhold.

Det vil være en fordel at alle enhetene har tilsvarende prinsipielle retningslinjer i sine vedtekter rundt dette temaet.

Det fjerde leddet er et forslag for å vedtektsfeste den praksis som har vært gjennomført siden 90-tallet vedrørende tiltredelse av valgt styre og administrasjon.

(2) Ordstyrer kan foreslås også utenfor gruppen av delegerte, for å ha en større gruppe å velge mellom for å finne en habil, villig og kompetent ordstyrer.

§ 9 Sammensetning

b) økning av antall delegater foreslåes for å styrke representasjon og demokratisk påvirkning i general

forsamlingen, ved å ekspandere antall delegerte fra distriktene fra per 75 til per 50 medlemmer.

g) presisering av hvilke rettigheter representanter fra administrasjonen i Divisjonen og Generalkonferan sen har på en generalforsamling.

§ 25 Budsjett

Divisjonen er en del av Generalkonferansen og har samme regelverk.

§ 29 Revisor

Revisor i punkt en, skal i henhold til revisorloven være statsautorisert. Registrert revisor faller derfor bort fra punktet.

VEDTEKTER FOR SYVENDEDAGS ADVENTISTKIRKEN

– DEN NORSKE UNION (UNIONEN)

Med endringer vedtatt på dens 9. generalforsamling 2022

Kapittel 1. Om organisasjonen

§ 1 Navn

Organisasjonens navn er Syvendedags Adventist kirken – Den norske union (Unionen)

§ 2 Formål

Unionens formål er å kalle mennesker innenfor sitt område til å bli Jesu Kristi disipler, Mt 28,19.20, ved å forkynne det evige evangeliet som løftes fram i de tre englebudskapene i Åp 14,6-12, og forberede dem til Kristi snare komme.

§ 3 Hovedkontor

Organisasjonens verneting er i Hole kommune.

§ 4 Ansvar

Organisasjonen hefter alene for sin gjeld.

§ 5 Tilhørighet

Organisasjonen er tilsluttet General Conference of Seventh-day Adventists, Trans-European Division, heretter kalt Divisjonen. Vedtekter og administrative regler skal være i samsvar med de generelle retnings linjer som gjelder for Divisjonen. Organisasjonen skal følge de retningslinjer for tro og lære som blir godkjent og vedtatt hvert femte år på hovedfor samlingen i General Conference of Seventh-day Adventists, heretter kalt Generalkonferansen.

§ 6 Medlemskap

(1) Organisasjonen kan oppta som medlemmer alle norske distrikter i Syvendedags Adventistkirken.

(2) Medlemskap erverves ved opptakelse på generalforsamling.

(3) Organisasjonens mønstervedtekter skal følges av medlemmene.

(4) Medlemskap opphører etter vedtak på generalfor samling eller ved distriktets opphør eller utmeldelse.

Kapittel 2. Generalforsamlingen

§ 7 Ordinær generalforsamling

(1) Generalforsamling avholdes ordinært alle ka lenderår med 0 eller 5 som siste siffer, til den tid og på det sted styret bestemmer. Generalforsamlingen innkalles av styret. Innkalling formidles til hvert organisasjonsmedlem og kunngjøres i organisasjo nens medlemsblad minst fire uker før generalforsam

lingens åpning. Styret kan om nødvendig innkalle på annen måte. Saksliste og sakspapirer skal formidles til de delegerte minst to uker før generalforsamlin gens åpning.

(2) Unionsleder, eller i dennes fravær nestlederen, er ordstyrer for generalforsamlingen inntil generalfor samlingen har valgt møteleder.

(3) Organisasjonssekretæren skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokol len skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelse over registrerte delegerte skal inntas i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møte lederen, møtesekretæren og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen. Protokollen skal gjengis i organisasjonens medlemsblad og holdes tilgjengelig for organisasjonens medlemmer og medlemmer av norske menigheter tilsluttet distrikter i Syvendedags Adventistkirken.

(4) Ved en ordinær generalforsamling avviklet i løpet av 1. halvår, tiltrer valgt styre, administrasjon og av delingsledere den 1. august. Skjer valget først etter 1. august, settes tiltredelsesdatoen til den 1. i måneden etter at valgene er gjennomført i både Unionen og distriktene.

(5) Som hovedregel skal ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger avholdes med delegerte fysisk samlet der styret har valgt å avholde generalforsam lingen. Delegerte kan imidlertid etter vedtak i styret delta ved hjelp av et fjernmøte, der alle delegerte kan høre hverandre samtidig og ha anledning til å komme med innlegg. Begrunnelsen for deltakelse via fjern møte skal angis i protokollen. Deltakelse på denne måten godkjennes som personlig tilstedeværelse på den aktuelle generalforsamlingen. Stemmer avgitt via fjernmøte skal gjennomføres på en betryggende måte og ha samme gyldighet som om delegerte møttes og stemte på stedet (jf. § 12 fjerde ledd).

(6) Styret kan treffe vedtak om at selve valget av nytt styre, administrasjon, avdelingsledere og nemnder kan skje ved en ren elektronisk avstemning, uten at de delegerte møtes, under forutsetning av at valgprosessen er gjennomført i tråd med vedtekt ene og prosedyrereglene, og at kun avstemningen gjenstår (jf. § 12 fjerde ledd). Begrunnelsen for å gjennomføre avstemningen via fjernmøte, skal angis i protokollen.

(7) Hvis spesielle forhold, som force majeure, pan demier eller andre alvorlige hendelser gjør det nød vendig, kan styret bestemme å utsette hele eller deler av generalforsamlingen med inntil ett år av gangen. Vurderingen av omstendighetene og begrunnelsen for utsettelsen skal angis i protokollen. Den utsatte generalforsamlingen skal om mulig avholdes samme år som generalforsamlingene for distriktene.

(8) Er det fattet vedtak om utsettelse av generalfor samlingen (jf. syvende ledd) og det er valgt styre, administrasjon, avdelingsledere og evt. nemnder, skal både de som fratrer og de nyvalgte være delegerte ved den utsatte generalforsamlingen (jf. § 9 første ledd bokstav b, c og e).

(9) Ingen bestemmelser gjort under denne paragraf skal endre på hovedintervallene for ordinære generalforsamlinger. Dette vil bety at hvis et styre og administrasjon, jfr. sjette ledd, får forlenget sin periode, vil nytt styre og administrasjon tilsvarende

få forkortet sin virketid. Generalforsamlingen kan imidlertid gjøre særskilt vedtak som midlertidig setter dette leddet til side.

§ 8 Ekstraordinær generalforsamling Ekstraordinær generalforsamling avholdes når generalforsamlingen beslutter det, styret finner det nødvendig, eller når minst ett av organisasjonens medlemmer krever det. Divisjonens styre kan oppfordre til avholdelse av ekstraordinær gene ralforsamling. Innkalling kan om nødvendig skje med kortere frist enn til ordinær generalforsamling. Bestemmelsene i § 7 to til fem gjelder tilsvarende. Vedtak fattet på ekstraordinær generalforsamling har samme gyldighet som vedtak fattet på ordinær generalforsamling.

§ 9 Sammensetning

(1) Generalforsamlingen utgjøres av: a) delegerte valgt av organisasjonens medlemmer, idet hvert distrikt har rett til en delegert for Distriktet og ytterligere en delegert pr påbegynt 50 menighetsmedlemmer i Distriktet. Distriktene skal innhente forslag til delegerte fra menighetene i sitt distrikt. Delegerte fra distriktene skal være medlemmer av menigheter innenfor Distriktets område og inkludere lekfolk, pastorer og/eller andre ansatte som tjenestegjør i menighetens utadrettede arbeid. Det bør tilstrebes jevn repre sentasjon av begge kjønn. Distriktsstyrene kan utpeke suppleanter.

Ved utsettelse av deler av en generalforsamling (jf. § 7 syvende ledd), skal delegerte fra distriktene være medlemmer i det distriktet de representerer på det tidspunkt den utsatte delen av generalfor samlingen åpner.

b) medlemmer av styret (jf. § 7 åttende ledd)

c) avdelingsledere i Unionen (jf. § 7 åttende ledd)

d) administrativ leder(e) for institusjoner som eies av organisasjonen eller hvor organisasjonen har bestemmende innflytelse. Ved særlige forhold kan styret for institusjonen utpeke annen til å være delegert på Unionens generalforsamling.

e) medlemmer av fungerende nemnder med stående mandat nedsatt av Unionens generalforsamling (jf. § 7 åttende ledd)

f) lekrepresentanter fra Norge i styrene i Divisjonen og Generalkonferansen.

g) representanter fra administrasjonen i Divisjonen og Generalkonferansen uten stemmerett, men med tale- og forslagsrett.

(2) Generalforsamlingen kan etter innstilling fra styret velge ekstraordinære delegerte i et antall svarende inntil fem prosent av delegerte etter første ledd bokstav a.

(3) Delegerte må være medlemmer med regulær medlemsstatus i Syvendedags Adventistkirken.

§ 10 Myndighet og plikter (1) Den øverste myndighet i organisasjonen utøves av generalforsamlingen.

(2) På ordinær generalforsamling behandles a) styrets beretning om virksomheten i orga nisasjonen for perioden fra forrige ordinære generalforsamling,

b) styrets forslag til handlingsplan for kommende femårsperiode,

c) årsregnskapene for de fem foregående kalenderår,

d) valg av styremedlemmer, administrasjon, avde lingsledere og medlemmer av stående nemnder. Valg/tildeling av deltids/fritids-avdelingslederop pgaver kan overlates til styret,

e) overordnede bestemmelser for organisasjonens drift,

f) fastsettelse av eventuell godtgjørelse for styremedlemmer,

g) andre saker som hører under generalforsamlingen.

(3) Norske menigheter i Syvendedags Adventistkirken har rett til å få behandlet på generalforsamlingen saker som meldes skriftlig til styret i så god tid at det kan tas med i sakspapirene. Er sakspapirene allerede formid let, skal det foretas tilleggsutsendelse dersom det minst er to uker igjen til generalforsamlingens åpning.

(4) Saker som ikke er meddelt de delegerte etter de regler som gjelder for innkalling til generalforsam ling, kan ikke avgjøres av generalforsamlingen med mindre samtlige delegerte samtykker. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er likevel ikke til hinder for at den ordinære generalforsamling avgjør saker som etter vedtektene skal behandles på hver slik generalforsamling.

(5) Saker som ønskes behandlet på generalforsam lingen, skal først bli lagt fram for den nemnda som saken naturlig hører inn under.

(6) Når delegerte krever det, plikter medlem av styret å gi opplysninger som kan innvirke på bedømmelsen av årsregnskapene og organisasjonens stilling for øvrig, eller som kan innvirke på bedømmelsen av saker som generalforsamlingen skal avgjøre, såfremt det kan skje uten å skade organisasjonen.

§ 11 Nemnder (1) Ei innstillingsnemnd skal foreslå sammen setningen av vedtektsnemnda og velge de øvrige nemnder for generalforsamlingen. Til innstillings nemnda velges en representant for hvert distrikt og ytterligere en representant pr. påbegynt 500 menighetsmedlemmer i distriktet. Distriktsstyret ut peker sine medlemmer og minst en suppleant til inn stillingsnemnda blant de utpekte delegerte til neste generalforsamling. To representanter til nemnda utpekes av unionsstyret blant de delegerte etter § 9 første ledd bokstav b - e. Innstillingsnemnda ledes av Divisjonens leder eller den vedkommende utpeker.

(2) Generalforsamlingens nemnder er: a) ei valgnemnd b) ei vedtektsnemnd c) eventuelle andre nemnder

(3) Ved sammensetting av generalforsamlingens nemnder bør det unngås at personer som utgjorde de respektive nemnder ved foregående generalfor samling, blir innvalgt i samme nemnd igjen, med de unntak og føringer som gjelder for vedtektsnemnda og valgnemnda.

(4) Valgnemnda skal a) bestå av elleve medlemmer, inkludert nemndas leder, valgt blant de delegerte. Inntil to supplean ter kan utpekes.

b) ledes av Divisjonens leder eller den vedkommende utpeker.

c) være bredt sammensatt, og det skal være et rimelig forhold mellom distriktenes medlemstall og representasjon i nemnda. Administrasjon og avdelingsledere (jf. § 10 andre ledd bokstav d) er ikke valgbare til å sitte i valgnemnda.

d) ha minst to representanter fra de ansatte.

e) foreslå styremedlemmer, administrasjon og avdelingsledere for den femårsperioden som følger neste generalforsamling på grunnlag av styrets utarbeidede budsjett for antall stillinger i adminis trasjon og avdelinger (jf. § 19 femte ledd). Valg/ tildeling av deltids/fritidsavdelingslederoppgaver kan overlates til styret,

f) møte senest fire uker før generalforsamlingen. Dato og sted for nemndas første møte skal kunn gjøres på forhånd på egnet måte.

(5) Vedtektsnemnda skal

a) ha stående mandat fra generalforsamlingens slutt til og med neste ordinære generalforsamling.

b) bestå av fem medlemmer, deriblant en av Divisjo nens embetspersoner og Unionens organisasjons sekretær. Sistnevnte skal fungere som leder for nemnda, eventuelt utpeke en av nemndas øvrige medlemmer til oppgaven.

c) sende sine rapporter og detaljerte anbefalinger til ADMIN før de sendes ut med sakspapirer etter § 7 første ledd før neste ordinære generalforsamling.

§ 12 Avstemning og beslutningsdyktighet

(1) Med de unntak som følger av vedtektene, treffes alle beslutninger med mer enn femti prosent av avgitte stemmer.

(2) Avstemning foretas ved visning av stemmetegn med mindre minst ti delegerte krever skriftlig av stemning. Blanke stemmesedler teller ikke.

(3) Minst femti prosent av de delegerte etter § 9 første ledd bokstav a, må være til stede ved åpnin gen av generalforsamlingen for at den skal være beslutningsdyktig.

(4) Delegerte må være personlig til stede for å kunne avgi stemme. Er det fattet vedtak om gjennomføring av fjernmøte/avstemning i tråd med § 7 femte og/ eller sjette ledd, gjelder ikke kravet til personlig tilstedeværelse.

(5) Dersom generalforsamlingen blir forlenget ut over annonsert tid, må minst to tredjedeler av de registrerte delegerte være til stede for at generalfor samlingen skal være beslutningsdyktig.

(6) Det skal ved innledningen av generalforsamlin gen vedtas prosedyreregler for forhold som ikke er dekket i Unionens vedtekter. Prosedyrereglene skal gjelde fra generalforsamlingens åpning og fram til neste generalforsamling.

§ 13 Habilitet

Ingen delegert kan delta i avstemning om eget ansvar eller om ekstraordinær gransking og valg av granskingsråd når egne forhold i tilfelle omfattes av granskingen, eller om noe spørsmål som har slik betydning for han vedkommende selv eller nærstående at vedkommende må anses for å ha

en fremtredende personlig eller økonomisk sær interesse i saken.

Kapittel 3. Styret, administrasjon, avdelingsledere og opprettelse av andre organisasjoner

§ 14 Sammensetning

(1) Organisasjonen skal ha et styre som består av femten medlemmer.

(2) Styrets medlemmer er: a) en leder valgt av generalforsamlingen, b) en organisasjonssekretær, som er nestleder, valgt av generalforsamlingen, c) en økonomisjef valgt av generalforsamlingen, d) lederne for distriktene, e) en ansatt i pastoralt arbeid valgt av og blant organisasjonens ansatte pastorer med lokal eller nasjonal fullmakt, f) tre styremedlemmer, hvorav generalforsamlingene i distriktene velger hvert sitt medlem, og g) fem styremedlemmer valgt av generalforsamlingen.

h) Styremedlemmene i bokstav f og g skal ikke være ansatte i organisasjonen.

(3) Organisasjonssekretær og økonomisjef kan være samme person. Antall styremedlemmer nevnt under andre ledd bokstav g skal i tilfelle utvides med en.

(4) Avdelingsledere og leder(e) for institusjon(er) som eies av organisasjonen eller hvor organisasjonen har bestemmende innflytelse, har møte- og talerett i saker innenfor sitt ansvarsområde.

(5) Representanter for Divisjonen og Generalkonfe ransen har møte- og talerett.

§ 15 Funksjonstid

(1) Styremedlem valgt av generalforsamlingen tiltrer etter samme bestemmelser som for valgt administra sjon (jf. § 7 fjerde ledd).

(2) Verv som styremedlem faller bort hvis medlemmet ikke lenger er medlem av en norsk menighet i Syvendedags Adventistkirken og har bopel i Norge.

(3) Styremedlem valgt av et distrikt, skal tre tilbake når medlemmet ikke lenger har bopel, og er medlem av en menighet innenfor distriktets område.

(4) Når særlige forhold foreligger, har et styremed lem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute.

(5) Suppleringsvalg foretas av styret. For distrik tenes representanter foretas valget av styret for det velgende distrikt. Ved eventuell konstituering av ny leder, skal Divisjonsleder eller den vedkommende utpeker, lede styret.

§ 16 Møter

(1) Styrets leder, eller nestleder i leders fravær, skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Minst tre styremedlemmer kan kreve at styret sammenkalles. Divisjonens styre kan oppfordre til at styret sammenkalles.

(2) Ved styremøter skal det føres protokoll som godkjennes av styret. Styremedlem eller representant for Divisjonen/Generalkonferansen som ikke er enig i styrets beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.

§ 17 Beslutningsdyktighet

Styret treffer sine beslutninger med støtte fra mer enn 50 % av styrets medlemmer. Styret kan allikevel ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt anledning til å delta i sakens behandling.

§ 18 Representasjon og firmategning

Styret representerer organisasjonen utad og tegner dens firma. Styret kan bestemme at lederen og et styremedlem i fellesskap skal tegne organisasjonens firma. Styret kan meddele prokura.

§ 19 Myndighet og plikter

(1) Styret skal forvalte organisasjonens anliggender i samsvar med vedtektene og etter de forskrifter og pålegg som generalforsamlingen eller andre organer har gitt (jf. § 5).

(2) Styret skal sørge for en tilfredsstillende organise ring av organisasjonens virksomhet, herunder velge styre og føre protokoll med institusjoner som eies av organisasjonen og ikke er underlagt egne vedtekter eller lover. Der ikke annet følger av vedtektene, ansetter styret personale i organisasjonen og gir bevillinger. Likedan fastsetter styret de ansattes lønninger.

(3) Styret skal utarbeide styreinstruks, inkludert delegasjonsreglement som revideres/gis fornyet godkjenning i styret i starten på hver ny valgperiode, eller oftere ved behov.

(4) Styret plikter å påse at organisasjonens bokføring og formuesforvaltning er ordnet på betryggende måte og i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.

(5) Styret skal før generalforsamlingen vurdere orga nisasjonens virksomhet og de økonomiske ressurser og personellmessige behov, for så å legge fram et forslag til handlingsplan for kommende femårspe riode. Avdelingslederne inkluderes i prosessen med å utarbeide forslaget til handlingsplan. Forslaget sendes ut på høring til distriktene (pastorer, menig heter) minimum 6 måneder før generalforsamlingen, med frist for høringsinnspill senest 3 måneder etter utsendelse. Unionsstyret vurderer høringsinnspillene og utarbeider et endelig forslag til handlingsplan for neste periode. Endelig forslag skal være en del av sakspapirene.

(6) Styremedlem kan ikke ha lån i organisasjonen eller lån som organisasjonen garanterer for, uten Divisjonens godkjenning.

§ 20 Habilitet

Styremedlemmer må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse for vedkom mende eller nærstående.

§ 21 Administrasjon

(1) Lederen forestår den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, og være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen. Den dag lige ledelse omfatter ikke saker som etter organisa sjonens forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan lederen bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt vedkommende myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for organisasjonens virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

(2) Organisasjonssekretæren skal sørge for at det føres protokoll over generalforsamlingens og styrets møter, og for øvrig samle statistisk materiale og annet etter de retningslinjer og pålegg generalforsam lingen og styret har gitt, og være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.

(3) Økonomisjefen forvalter organisasjonens og andre pengemidler etter de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, og være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.

(4) Lederen, organisasjonssekretæren og økonomisje fen kan representere organisasjonen utad i anliggen der som faller innenfor deres myndighet etter første, andre og tredje ledd.

(5) Organisasjonens embetspersoner kan velges første og andre gang med mer enn 50 % av stemmene, deretter med to tredjedelers flertall.

(6) Til administrasjonen skal det være instrukser som revideres/gis fornyet godkjenning i styret i starten på hver ny valgperiode, eller oftere ved behov.

§ 22 Avdelingsledere

(1) Avdelingsledere skal arbeide i henhold til de pålegg generalforsamlingen har gitt, og under styrets og lederens ledelse.

(2) Innenfor sitt ansvarsområde skal avdelingsledere stå som rådgivere overfor organisasjonens medlemmer og institusjoner som eies av organisasjonen eller som organisasjonen har bestemmende innflytelse over.

(3) Til avdelingslederstillingene skal det være instrukser som revideres/gis fornyet godkjenning i styret i starten på hver ny valgperiode, eller oftere ved behov.

§ 23 Selvstendige organisasjoner

SDA-DNU kan opprette selvstendige organisasjoner, forutsatt at det innhentes forhåndsgodkjenning fra Divisjonen. Generalforsamlinger og valg av styrer skal foregå i tråd med godkjente vedtekter for virk somheter og i harmoni med gjeldende lover.

Kapittel 4. Økonomi

§ 24 Tiende og gaver

(1) Organisasjonens pengemidler er tiende mottatt fra medlemmene samt andre gaver gitt til organisasjonen.

(2) Innsamlede midler og gaver til bestemte formål skal holdes adskilt fra organisasjonens egne midler.

(3) En prosentandel av tiende innbetalt til organisa sjonen skal sendes videre til Divisjonen i tråd med vedtak fattet i Divisjonens styre. Likedan skal organi sasjonen sende videre andre midler i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.

(4) Tiende skal forvaltes i samsvar med de retnings linjer for tro og lære samt andre generelle retnings linjer som gjelder for Divisjonen. Likedan skal misjonsgaver og andre innsamlede midler og gaver til bestemte formål behandles i samsvar med lov og generelle retningslinjer som gjelder for Divisjonen.

§ 25 Budsjett

Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår lages et budsjett som er i samsvar med reglene som gjelder for Divisjonen.

§ 26 Kontrollkomité for lønn og godtgjørelser Styret skal oppnevne en komite som gjennomgår ansattes lønn og utgiftsgodtgjørelser. Komitéens sammensetning og oppgaver er definert i Divisjonens retningslinjer.

§ 27 Årsregnskap

(1) Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår utarbeides årsregnskap og årsberetning. Årsregn skapet skal bestå av resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Årsregnskapet skal settes opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge og de regler for regnskapsfør sel som gjelder for Divisjonen.

(2) Årsregnskapet skal godkjennes av styret. Har noen av styremedlemmene innvendinger mot regn skapet, skal vedkommende protokollere sin innven ding og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.

§ 28 Beretning

Styret skal i sin beretning for perioden mellom generalforsamlingene gi opplysninger om forhold som er av viktighet ved bedømmelsen av organisasjo nens virksomhet og stilling og som ikke fremgår av årsregnskapet.

Kapittel 5. Revisjon og granskning

§ 29 Revisor

(1) Organisasjonens regnskaper skal årlig revideres i henhold til revisorloven av en statsautorisert revisor i Norge, valgt i henhold til Divisjonens retningslinjer.

(2) Policy-revisjon gjennomføres av General Confe rence of Seventh-day Adventists Auditing Service i henhold til Divisjonens retningslinjer.

Kapittel 6. Erstatning

§ 30 Skadesløshet

Organisasjonen skal holde sine representanter skadesløse ved eventuelle krav som reises mot dem såfremt representanten har handlet i samsvar med organisasjonens interesser.

§ 31 Ansvar

(1) Styremedlem plikter å erstatte skade som ved kommende under utførelsen av sin oppgave forsettlig eller uaktsomt volder organisasjonen, organisasjo nens medlemmer eller andre. Det samme gjelder den som i egenskap av representant for organisasjonens medlemmer forsettlig eller uaktsomt medvirker til slik skade. Likedan for revisor og granskingsråd.

(2) Erstatningsansvaret kan lempes for så vidt det finnes rimelig under hensyn til utvist skyld, skadens størrelse, økonomisk evne og forholdene ellers.

§ 32 Avgjørelse om ansvar

Beslutning om at organisasjonen skal gjøre gjeldende erstatningsansvar etter § 31 treffes av generalfor samlingen. Generalforsamlingens beslutning om ansvarsfrihet fritar ikke for ansvar i anledning av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt uttømmende og riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen.

Kapittel 7. Vedtektsendring og omdanning

§ 33 Vedtektsendring

Endringer i organisasjonens vedtekter kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst to tred jedelers flertall av de avgitte stemmer.

§ 34 Omdanning

(1) Oppløsning av organisasjonen kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst tre fjerdedelers flertall av de avgitte stemmer. Organisasjonens netto formue skal tilfalle Divisjonen, eller hvis oppløs ningen skjer i forbindelse med en omorganisering, til det organisasjonsledd som etterfølger organisasjonen, og benyttes i samsvar med organisasjonens formål og de premisser som er nedfelt i oppløsningsvedtaket.

(2) Beslutning om fusjonering eller fisjonering krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen.

24/22 RAPPORTER FRA ORGANISASJONER/ INSTITUSJONER

Se heftet Rapporter, side 69-76.

a) Norsk Bokforlag

Tidligere og nåværende forlagsleder Terje Wollan Dahl og Kjell Aune rapporterte for institusjonen. Vedtak: Rapporten tas til orientering

b) Mosserødhjemmet

Daglig leder Anita Hagler rapporterte for institusjonen.

Vedtak: Rapporten tas til orientering

c) Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Styreleder Geir Olav Lisle rapporterte for institusjonen Vedtak: Rapporten tas til orientering

d) Tyrifjord videregående skole

Rektor Styrkår Dramstad rapporterte for skolen Vedtak: Rapporten tas til orientering

e) Kurbadet i Oslo

Styreleder Jóhann E. Jóhannsson rapporterte for institusjonen.

Vedtak: Rapporten tas til orientering

25/22 ORGANISASJONSSTRUKTUR – RAPPORT

Rapporter, forslag til prosess og vedtak finnes i Rapporter side 77-103.

Victor Marley la fram rapporten. Marianne Dyrud la fram resultater fra avstemninger i distriktene.

Forslag 1: Organisasjonsstruktur

Generalforsamlingen i DNU ber DNU-styret om å anmode Generalkonferansen om å sette i gang prosessen med å vurdere om DNU kan organiseres som en union av menigheter, under forutsetning av at det er 2/3-flertall i både unionens og distriktenes generalforsamlinger i 2022.

Vedtak: Ja: 1 Nei: Stort flertall

Forslaget falt

Forslag 2: Organisasjonsform i DNU

Med utgangspunkt i at Adventistkirken i Norge fortsetter som en Union av distrikter, bes unionssty ret om å gjøre en vurdering av en ny inndeling av distriktene i DNU, med tanke på antall distrikter og/eller en jevnere fordeling av antall medlemmer i distriktene, og så eventuelt å anmode TED om å starte den nødvendige prosessen for mulig å kunne gjennomføre en slik justering.

Vedtak: Ja: 20 Nei: 49

Forslaget falt

Forslag 3: Personalansvar

All personaladministrasjon samles i DNU, herunder ansettelse, plassering og daglig personalansvar. Distriktsleder er DNUs representant i oppfølgingen

av pastorene og rapporterer til Utvidet ADMIN. Vedtak: Ja: 70 Nei: 13

Forslaget vedtatt

Forslag 4: Forslag fra Organisasjonskomiteens rapport del 1 Forslagene i del 1 av rapporten til Organisasjons komiteen oversendes til unionsstyret for videre behandling og vurdering før beslutning om eventuell implementering fattes av unionsstyret og eventuelt distriktsstyrene. Vedtak: Ja: 62 Nei: 1

Forslaget vedtatt

Forslag 5: Implementering

Generalforsamlingen tar til orientering at imple mentering vil måtte ta en del tid for å få til gode og smidige overganger fra en form til en annen. På noen av sakene kreves også saksbehandling i instanser på divisjons- og GC-nivå i verdensorganisasjonen. Vedtak: Ja: 70 Nei: 0

Forslaget vedtatt

Taletid

Vedtak: Taletid settes heretter til 2 minutter

Strategiråd Forslag fra Kenneth Bergland

Forslag: DNUs styre etablerer et strategiråd med tverrfaglig styrke til å evaluere eksisterende erfaring og klargjøre vårt strategiske potensiale som en menighet nasjonalt. Denne skal foreslå prinsipielle føringer i det strategiske misjonsarbeidet frem over, og være et ressursgrunnlag i fordelingen av personalressurser og tildeling av evangelismemidler i unionen og distriktene.

Vedtak: Ja: 10 Nei: 57 Forslaget falt

Pastorteam Forslag fra Kenneth Bergland

Forslag: DNU skal i inneværende periode utarbeide en plan for etablering av flere pastorteam nasjonalt, samt fatte vedtak for å etablere slike. Pastorteam

Nina Myrdal (møteleder)

Ragnhild Hogganvik Eidså (VND)

Terje Wollan Dahl (møtesekretær)

som etableres skal tilbys opplæring og ressurser i utviklingen av det respektive team og utarbeide en arbeidsplan som evalueres årlig i samråd med det aktuelle distriktsstyre Vedtak: Ja: 42 Nei: 19 Forslaget vedtatt

26/22 INNSENDTE FORSLAG IFØLGE § 10.3 Det er ikke innkommet saker fra norske SDA-menigheter.

Vedtak: Det tas til orientering at det ikke er meldt inn skriftlig noen saker fra norske SDA-menigheter.

27/22 OPPLØSNING AV GENERALFORSAMLINGEN

Vedtak: DNUs 9. generalforsamling vedtas hevet.

28/22 SLUTTORD

Victor Marley takket generalforsamlingen. Raafat Kamal takket DNUs administrasjon for gjennomfø ringen og ba om Guds ledelse for det videre arbeidet.

Anders Taraldset (møteleder)

Roald Jarl Guleng (ØND)

Protokoll fra den 33. generalforsamling Syvendedags Adventistkirken

Østnorsk distrikt

Tyrifjord Videregående Skole 13.-15. mai 2022

Meldte delegerte 197 personer var meldt delegert ved Østnorsk Dis trikts (ØNDs) generalforsamling 13.-15. mai 2022: Delegerte fra menighetene: Asker og Bærum: Anine Lauterer, Günther Lauterer; Fredrikstad: Samuel Nsenga, Clemence Nsenga, Roald Jarl Guleng, Eva Margareth Joensen, Margrethe Frantzen Schulze, Maiken Frantzen,Bjørg Guleng; Gjøvik: Kari Helene Holm, Einar Holm; Grenland: Solveig Haugnes, Bent Ditmansen, Jennifer Dankwah; Gudbrandsdalen: Kari Jean N Lindsøe, Jan Torgeir Lindsøe; Hadeland: Arnt Ove Helander, Ann-Elise Lund; Halden: Lillian Larsen; Hamar: Elis Thorvald Pettersen; Hønefoss: Annelise Keyn Fagerstrøm, Arne Fjelmberg, Ingeborg Eidså, Doru-Catalin Togea; Jessheim: Eirik Knutsen, Mona Linnerud, Wera Woie; Kongsberg: John Hernehult, Luke Ca rambot, Roger Tore Simonsen, Cedric Gourmaud; Larvik: Marilyn Melø Sørum, Morten Sørum; Lillehammer: Bent Joro, Bente Havstein, Caro lina Kjosnes, Richard Havstein; Mjøndalen: Rolf Angelsen, Geir Fossum, Jan Fossum, Åse Fossum, Svein Holanger, Monica Krogtoft Johnsen, Alf Henry Løvbræk, Geir Over Solheim, Leo Swenson, Dennis Åstrand; Mosjøen: Torgunn Skoglund; Moss: Carsten Jørgensen, Kjeld Kjær, Jostein Myrdal, Reidun Kvinge; Mysen: Torgeir Vestbye, Eirin Fagerås,

Henrik Norlin, Jarle Lindahn, Heidi Vestbye; Oslo, Betel: Zufan Yeshaw Amare, Vibeke Bøhmer, Daryl Deacon, Grethe Opsahl Deacon, Aregash Bezuwork Eshete, Rebekah Gemeda-Gemba, Justice Mensah, Tony Geollegne, Torgeir Lundquist Mathiesen, Bet hany Martin, Carina Saunders, Linn Helene Stølen, Marka Werner; Oslo, Cornelius: Gry Haugen, Marius Holm, Roy Bøhmer; Oslo, Ulsrud: Magne Ludvigsen, Vaida Poskiene, Benedicte Pran Wiik, Bjørn Ahlquist, John Bryan Tapolgo, Kai-Sture Wiik; Sandefjord: Ruth Møller Nielsen, Snorri Olafsson, Helena Meiner, Gunnar Gjelstad, Finn Møller Niel sen; Sarpsborg: Bjørn Haugen (parlamentariker), Else Buttedal Haugen; Sauherad: Magnhild Bredesen, Ann-Helen Fjellberg; Skotselv: Ivo Ivanov, Dag Norlin, Janine Duun, Svein Arve Kirknes, Martina Nilsen; Strømmen: Pavel Zmij, Trygve Andersen, Iwona Zmij, Sergey Panfilov, Natalia Sagmo Sivertsen, Thor-André Eidsvig; Trondheim: René Havstein, Birgit Brevik, Mabek Nyang Deng, György Jocic, Elin Sivertsen, Festo Kayima; Tyrifjord: Miyuki Andvik, Elidon Bardhi, May Britt Bunes, Stein Bøhmer, Sidsel Wollan Dahl, Styrkår Dramstad, Sigrun Eckhoff, Ellen Fønnebø, Kirsti Bøhmer, Roxandra Botenau, Ole Martin Hofseth, Miriam Marley, Ketil Hjortland, Philip Philipsen, Maria Reuter, Solveig Krusholm, Ester Rocha, Vinicius Rocha, Mattias Marley, Jonathan Telfer, Susan Ursett; Tønsberg: Nina Anniki

Tähti Dunseth, Geir Dunseth, Arild Viksand, Sølvi Solheim, Johnas Kossi Singo

Ordstyrer: Tore Molstad Andresen, jf. Sak 1 Distriktsstyret 2015-2020: Rolf Andvik – tidligere distriktsleder, Atle Aluwini, Tommy Berglund, Svein Arve Brevik, Per Erik Dekkerhus, Mary Ann Joro, Sandra Bjørk Bjerkan, Hanne Lise Eidsvig, Anne May Wollan, Ziemek Pawlucki, Jeremy Zwiker

Distriktsstyret 2020 – 2025: Claes Lundström – nåværende distriktsleder, Christopher Kjølner, Magnhild Harral, Mary Ann Joro, Lene Kjær, Joac him Engan, Torgunn Skoglund, Per Erik Dekkerhus, Rebecca Hofseth, Bjørg Helene Lisle Andresen, Lars Jørgen Stølen, Marika Reistad Gourmaud

Vedtektsnemnda: Marianne Dyrud (leder), Finn F. Eckhoff, Anders Taraldset (ass. ordstyrer), Thorvald Guleng, Gjermund Johansen, Vilde Buttedal Cuni (ass. parlamentariker)

Embetspersoner DNU: Victor Marley – unionsle der, Finn F. Eckhoff - organisasjons sekretær 20152020, Marianne Dyrud – organisasjons sekretær 2020-2025, Jóhann E. Jóhannsson

Embetspersoner TED/GC: Ian Sweeney

Avdelingsledere DNU: Gry Beate Marley, Tor Tje ransen, Svanhild Stølen, Kjell Aune, Nina Myrdal, Birgit Philipsen, Willy Aronsen, Vidar Hovden, Terje Wollan Dahl

Pastorer

David James, Per Erik Dekkerhus, Bengt Fjellberg, Joachim Fosse, Atle Haugen, David Havstein, Øystein Hogganvik, Daniel Pel, Widar Ursett, Tore Wollan, Harald Giesebrecht, Tony Rydland, Simon Martin, Melissa Myklebust, Atle Aluwini, May Anette Tallini, Damiano Tallini, Roger Robertsen, Reidar J. Kvinge

Pensjonerte pastorer: Ove Berntsen, Reidar Larsen, Finn Myklebust, Odd-Henrik Olsen, Harald Wollan, Reidar Olsen, Karl J. Bergland, Sven Arvid Gustavsen, Terje Bjerka

Herav delegerte ikke til stede under forhandlingene

Anine Lauterer, Jennifer Dankwah, Annelise Keyn Fagerstrøm, Marilyn Sørum, Morten Sørum, Monica Krogtoft Johnsen, Geir Ove Solheim, Leo Swenson, Carsten Jørgensen, Aregash Bezuwork Eshete, Rebekah Gemeda-Gemba, Justice Mensah, Tony Geollegne, Torgeir Lundquist Mathiesen, Bethany Martin, Carina Saunders, Marika Werner, Gry Haugen, Vaida Poskiene, Helena Meiner, Else Buttedal Haugen, Styrkår Dramstad, Ellen Fønnebø, Ester W. Rocha, Susan Ursett, Sandra Bjørk Bjerkan, Hanne Lise Eidsvig, Ziemek Pawlucki, Jeremy Zwiker, Christopher Kjølner, Torgunn Søyland Skoglund, Magnhild Harral, Vidar Hovden, Simon Martin, David Havstein, Reidar J. Kvinge, Roger Robertsen, Karl J. Bergland, Ove Berntsen, Terje Bjerka, Sven Arvid Gustavsen, Ian Sweeney (andaktsholder)

ÅPNING AV GENERALFORSAMLINGEN

154 delegater var til stede ved åpningen av generalforsamlingen.

Distriktsleder Claes Lundström ønsket de delegerte velkommen til den 33. generalforsamling for Øst norsk Distrikt søndag 15. mai 2015 kl. 09.00 etter andakt ved The Trans-European Division (TED) Field Secretary Ian Sweeney.

Tidligere distriktsleder Rolf Andvik ledet første del av generalforsamlingen:

01/22 DELEGERTE

For å imøtekomme vedtak fra ØNDs styre (20152020) foreslo sittende styre at begge ØND-styrene 2015-2020 og 2020-2025 er delegater under årets generalforsamling. Videre ba nåværende styre generalforsamlingen om å velge inn en ekstraordinær delegat.

Vedtak: Styremedlemmer i ØND-styrene 20152020 og 2020-2025 er i kraft av sin stilling delegater under ØNDs generalforsamling 2022.

Styret foreslår Tore Molstad Andresen som ordstyrer for generalforsamlingen. Det vises til vedtektene § 9 – GENERALFORSAM

LING: 2. Generalforsamlingen kan etter innstilling fra styret velge ekstraordinære delegerte i et antall av inntil fem personer.

Vedtak: Generalforsamlingen velger inn Tore Mol stad Andresen som ekstraordinær delegat under ØNDs generalforsamling 2022.

02/22 GODKJENNING AV INNKALLING

Informasjon om tidspunkt for generalforsamling i Syvendedags Adventistkirken – Østnorsk distrikt (ØND) ble opprinnelig sendt til menighetene 3. juni 2019. Den formelle innkallingen stod i Advent Nytt for april 2020. Grunnet koronakrisen vedtok ØNDs styre at generalforsamlingen utsettes til 18.-20. sep

tember 2020. Det ble blant annet orientert om dette 7. april 2020 på adventist.no. ØNDs generalforsam ling ble på nytt satt på vent, og ny innkallelse ble presentert i Advent Nytt for april 2022. Vedtak: Innkallingen godkjennes.

03/22 ÅPNING AV FORTSATT GENERALFORSAMLING

Vedtak: Fortsettelse av ØNDs 33. generalforsamling godkjennes

04/22 GODKJENNING AV SAKSLISTE

Vedtektene sier om innkalling til generalforsamling: § 7 – GENERALFORSAMLING. … Saksliste og sakspapirer skal sendes ut til de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning. Sakspapirer ble utsendt til delegatene den 28. april 2022.

Vedtak: Sakslisten godkjennes

05/22 VALG AV ORDSTYRERE, PARLAMEN TARIKERE OG REFERENT

Forslag til ordstyrere, parlamentarikere og referent ble framlagt i henhold til sakspapirene. Vedtak: Ordstyrere: Tore Molstad Andresen (leder), Anders Taraldset

Rådgivere/Parlamentarikere: Bjørn Haugen, ass. Vilde Buttedal Cuni Referent: Terje Wollan Dahl

Etter at ordstyrerne var valgt, overtok de ledelsen av forhandlingene.

06/22 VALG AV PERSONER TIL SIGNERING AV PROTOKOLL OG TELLEKORPS

Vedtak: Generalforsamlingen velger Bjørg Helene Lisle Andresen til å signere protokollen sammen med møteleder, distriktsleder og referent, jf. § 7.

Vedtak: Til tellekorps velges Joachim Fosse, Daniel Pel, Øystein Hogganvik og Tony Rydland.

07/22 GODKJENNING AV PROSEDYREREGLER

Vedtak: De fremlagte prosedyrereglene for general forsamlingen 2022 godkjennes.

Vedtak: Taletid settes til 2 minutter. Mot 4 stemmer.

08/22 PROTOKOLLERING: ELEKTRONISK PERSONVALG

Vedtak: Generalforsamlingen protokollerer at personvalg med oppstart av valgperioden 20. september 2020 ble gjennomført elektronisk i mai/juni 2020 og publisert på adventist.no 16. juni 2020.

09/22 RAPPORT FRA VALGOBSERVATØRGRUPPEN

Den norske unions (DNUs) administrasjon tok initiativ til at det ble utpekt en gruppe som skulle fungere som valgobservatører ved den elektroniske avstemmingen. DNUs styre utpekte to personer, og hvert av de tre distriktene utpekte en person hver. (Se vedlegg – Valgobservatørenes rapport) Vedtak: Generalforsamlingen tar rapporten fra valgobservatørgruppen til orientering.

10/22 RAPPORT FRA ØNDS DISTRIKTSLEDER/STYRE

Rolf Andvik gjennomgikk rapporten. Presentasjonen kritiserte DNUs prosess i ordinasjonsspørsmålet, hvilket avstedkom spørsmål om det heller skulle diskuteres under sak 17.

Vedtak: Presentasjonen om DNUs prosess under ordinasjonsspørsmålet avsluttes og tas under sak 17.

For: 87 Mot: 44 Vedtak: Generalforsamlingen tar rapporten til orientering.

Saksrekkefølge Vedtak: Sak 11 tas etter sak 17

11/22 RAPPORT FRA

VEDTEKTSNEMNDA

Vedtektsnemnda la fram følgende forslag til endringer:

§ 2 Formål

Distriktets formål er å kalle mennesker innenfor sitt område til å bli Jesu Kristi disipler, ved å forkynne det evige evangeliet som løftes fram i de tre engle budskapene i Åp 14,6-12, og forberede dem til Kristi snare komme.

Vi ønsker å formidle et sant bilde av Gud, så men nesker i dag forstår at det er godt å ha Gud i livet sitt.

§ 3 Område

Distriktets arbeidsområde er Oslo, Vestfold og Tele mark, Viken, Innlandet, Trøndelag samt Nordland fylke sør for Polarsirkelen.

§ 7 Generalforsamling

(1) Generalforsamling avholdes ordinært alle kalen derår som har 0 eller 5 som siste siffer til den tid og på det sted styret bestemmer. Innkalling skal formidles til Distriktets menig heter og kunngjøres i Unionens medlemsblad minst fire uker før generalforsamlingens åpning. Styret kan om nødvendig innkalle på annen måte. Saksliste og sakspapirer formidles til de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning.

(2) Distriktets ledelse skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelse over registrerte delegerte skal inntas i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen, distriktslederen, referenten og minst en annen person som utpekes av general forsamlingen. Protokollen publiseres i organisa sjonens medlemsblad og holdes tilgjengelig for organisasjonens medlemmer og medlemmer av norske menigheter tilsluttet Distriktet.

(3) Ved en ordinær generalforsamling avviklet i løpet av første halvår, tiltrer valgt styre og administrasjon1 og valgte avdelingsledere den 1. august. Skjer valget først etter 1. august settes tiltredelsesdatoen til den første i måneden etter at valgene er gjennomført i både Unionen og alle distriktene.

(4) Som hovedregel skal ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger avholdes med delegerte fysisk samlet der styret har valgt å avholde gene ralforsamlingen. Delegerte kan imidlertid etter vedtak i styret delta ved hjelp av et fjernmøte, der alle delegerte kan høre hverandre samtidig og ha anledning til å komme med innlegg. Begrunnelsen for deltakelse via fjernmøte skal angis i protokollen. Deltakelse på denne måten godkjennes som personlig tilstedeværelse på den aktuelle generalforsamlingen. Stemmer avgitt ek sternt skal gjennomføres på en betryggende måte

og ha samme gyldighet som om delegerte møttes og stemte på stedet (jf. § 13 tredje ledd).

(5) Styret kan treffe vedtak om at selve valget av nytt styre, administrasjon, avdelingsledere og nemnder kan skje ved en ren elektronisk avstemning, uten at de delegerte møtes, under forutsetning av at valgprosessen er gjennomført i tråd med vedtektene og prosedyrereglene, og at kun avstemningen gjenstår (jf. § 13 tredje ledd). Begrunnelsen for å gjennomføre avstemningen elektronisk uten fysisk frammøte, skal angis i protokollen.

(6) Hvis spesielle forhold, som for eksempel force majeure, pandemier mv gjør det nødvendig, kan styret utsette hele eller deler av generalforsam lingen med inntil ett år av gangen. Vurderingen av omstendighetene og begrunnelsen for utsettel sen skal angis i protokollen. Den utsatte generalforsamlingen skal om mulig avholdes samme år som generalforsamlingene for Unionen og de andre distriktene.

(7) Er det fattet vedtak om utsettelse av generalfor samlingen etter sjette ledd og det er valgt styre, administrasjon, avdelingsledere og evt. nemnder etter femte ledd, skal både de som fratrer og de nyvalgte være delegerte ved den utsatte generalforsamlingen (jf. § 9 første ledd bokstav b, d og e).

(8) Ingen av bestemmelsene gjort under denne para graf skal endre på hovedintervallene for ordinære generalforsamlinger. Dette vil for eksempel bety at hvis et styre og administrasjon etter sjette ledd får forlenget sin periode, vil nytt styre og ny administrasjon få forkortet sin virketid tilsvarende. Generalforsamlingen kan imidlertid gjøre særskilt vedtak som midlertidig setter dette leddet til side.

§ 8 Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling avholdes når generalforsamlingen beslutter det, styret finner det nødvendig, eller når minst fem av Distriktets menigheters forretningsmøter krever det. Innkalling og gjennomføring skjer på samme måten som til ordinær generalforsamling. Innkalling må skje med minst to ukers varsel. Når det kalles inn til ekstraor dinær generalforsamling, skal saksliste og sakspapirer følge med. Vedtak fattet på ekstraordinær generalfor samling har samme gyldighet som vedtak fattet på ordinær generalforsamling.

Vedtak: Ja: 96 Nei: 3

Reviderte vedtekter vedtatt

12/22 ØKONOMISJEFENS RAPPORT

Jóhann E. Jóhannsson presenterte økonomisjefens rapport iht. Rapporter til Generalforsamlingene i utsendte sakspapirer.

Vedtak: Økonomisjefens rapport tas til orientering.

13/22 ORGANISASJONSSEKRETÆRENS RAPPORT

Finn F. Eckhoff presenterte organisasjonssekretærens rapport iht. Rapporter til Generalforsamlingene i utsendte sakspapirer Vedtak: Organisasjonssekretærens rapport tas til orientering.

14/22 RAPPORTER FRA

AVDELINGSLEDERNE

Rapportering fra avdelingslederne: Barne-, speider-, familie- og

Ungdomsavdelingen (SABU) v/ Gry Beate Marley Informasjons- og medieavdelingen/ Hope Channel Norge v/ Tor E. Tjeransen Helse- og miljøavdelingen v/ Svanhild Stølen Menighetsmisjonsavdelingen v/ Willy Aronsen Predikantavdelingen v/ Willy Aronsen Norsk Bibelinstitutt v/ Kjell Aune Norsk Bokforlag v/ Kjell Aune Skoleavdelingen v/ Nina Myrdal Sabbatsskoleavdelingen v/ Nina Myrdal ADRA Norge v/ Birgit Philipsen

Vedtak: Avdelingenes rapporter tas til orientering.

15/22 HANDLINGSPLAN 2020-2025

Styret har utarbeidet et forslag til handlingsplan for ØND 2020-2025. Claes Lundström ledet saken. Presentasjon også ved Lene Kjær og Lars Jørgen Stølen.

Vedtak: Generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til handlingsplan for perioden 2020–2025.

16/22 RAPPORT FRA ORGANISASJONS

KOMITEEN – DNU

Denne saken vil bli tatt opp ved DNU sin general forsamling 27.-29.mai. Distriktene vil også ta opp dette spørsmålet i sine generalforsamlinger på samme måte som DNU har lagt opp til. Rapporten fra DNU sin Organisasjonskomite finnes i Rapporter til Generalforsamlingene.

Unionsleder Victor Marley presenterte rapporten.

Forslag 1: Generalforsamlingen i ØND ber DNU-styret om å anmode Generalkonferansen om å sette i gang prosessen med å vurdere om DNU kan organiseres som en union av menigheter, under forutsetning av at det er 2/3-flertall i både unionens og distriktenes generalforsamlinger. Vedtak: Ja: 40 Nei: 90 Forslaget falt.

Forslag 2: Med utgangspunkt i at Adventistkirken i Norge fortsetter som en Union av distrikter, bes uni onsstyret om å gjøre en vurdering av en ny inndeling av distriktene i DNU, med tanke på antall distrikter og/eller en jevnere fordeling av antall medlemmer i distriktene, og så eventuelt å anmode TED om å starte den nødvendige prosessen for mulig å kunne gjennomføre en slik justering. Vedtak: Ja: 54 Nei: 59 Forslaget falt

Forslag: Generalforsamlingen åpner debatten om saksfremleggets øvrige punkter. Vedtak: Ja: 64 Nei: 50 Forslaget vedtatt

Forslag 3: All personaladministrasjon samles i DNU, herunder ansettelse, plassering og daglig per sonalansvar. Distriktsleder er DNUs representant i oppfølgingen av pastorene og rapporterer til Utvidet ADMIN.

Vedtak: Ja: 115 Nei: 16 Forslaget vedtatt

Forslag 4: Forslagene i del 1 av rapporten til Or ganisasjonskomiteen oversendes til unionsstyret for videre behandling og vurdering før beslutning om eventuell implementering fattes av unionsstyret og eventuelt distriktsstyrene.

Vedtak: Ja: 92 Nei: 10 Forslaget vedtatt

Forslag 5: Generalforsamlingen tar til orientering at implementering vil måtte ta en del tid for å få til gode og smidige overganger fra en form til en annen. På noen av sakene kreves også saksbe handling i instanser på divisjons- og GC-nivå i verdensorganisasjonen.

Vedtak: Ja: 116 Nei: 1

Forslaget vedtatt

17/22 LIKEBEHANDLING AV PASTORER – «ORDINASJONSSAKEN»

Forslag fra Sergey Panfilov at saken avvises

Det er nødvendig å droppe avstemningen rundt disse punktene på side 7 og 8 i heften “likebehand ling pastorer” i sin helhet, og kreve i stedet at DNU handler i tråd med sine egne vedtekter.

Vedtak: Ja: 23 Nei: 95

Behandling av saken fortsetter dermed.

Taletid

Grunnet tidspress og mange innlegg foreslo ordstyrer å begrense taletiden fra 2 minutter til 1 minutt.

Vedtak: Taletiden settes heretter til 1 minutt

Ja: 66 Nei: 61

Vedtaket fattet klokken 16.25

Forslagenes oppbygning

Forslagene fra DNU i ordinasjonssaken har først et positivt utsagn og så en påfølgende sak med et tilsvarende negativt utsagt. Ved konsekvent avgivelse av stemme, vil en person som stemmer Ja på første spørsmål, stemme Nei på det neste. Generalforsam lingen tok til drøftelse om dette mønsteret skulle følges.

Forslag: De følgende forslagene inneholder først et positivt utsagn og deretter et tilsvarende negativt utsagn

Vedtak: Ja: 70 Nei: 24

Forslag 1: Generalforsamlingen i Syvendedags

Adventistkirken – Den norske union pålegger styret og administrasjonen i unionen om å arbeide for at kvinnelige og mannlige pastorer skal behandles likt med hensyn til rettigheter og plikter.

Vedtak: Ja: 107 Nei: 27

Forslaget vedtatt

Forslag 2: Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken – Den norske union pålegger styret og administrasjonen i unionen om å arbeide ut fra at kvinnelige og mannlige pastorer IKKE skal tildeles like rettigheter og plikter.

Vedtak: Ja: 21 Nei: 107

Forslaget falt

Forslag om tillegg til forslag 3

Forslag fra Rene Havstein om følgende tillegg til punkt 3, stilt opp mot DNUs opprinnelige forslag uten tillegget: Selv om dette går imot gjeldende regelverk vedtatt i Generalkonferansen

Vedtak: Ja: 76 Nei: 43

Tillegget inngår dermed i hovedforslaget, Forslag 3.

Forslag 3: Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken – Den norske union godkjenner at norske pastorer inndeles i kategorier som gir like rettigheter og annerkjennelse inntil General konferansen vedtar et regelverk som ivaretar likebehandling av kvinnelige og mannlige pastorer, selv om dette går imot gjeldende regelverk vedtatt i Generalkonferansen.

Vedtak: Ja: 91 Nei: 43

Forslaget vedtatt

Forslag 4: Generalforsamlingen i Syvendedags

Adventistkirken – Den norske union pålegger styre og administrasjon i unionen om å dele norske ad ventistpastorer inn i kategorier (credentials) som er i samsvar med regelverket vedtatt i Generalkonferan sen, selv om dette gir ulike rettigheter til mannlige og kvinnelige pastorer. Vedtak: Ja: 36 Nei: 99

Forslaget falt

Forslag 5: Generalforsamlingen i Syvendedags Ad ventistkirken – Den norske union godkjenner at det ved forbønnshandlingen ved innsetting av pastorer i DNU, brukes ordet innsettelse for både kvinnelige og mannlige pastorer i stedet for ordet ordinasjon Vedtak: Ja: 99 Nei: 28

Forslaget vedtatt

Forslag 6: Generalforsamlingen i Syvendedags

Adventistkirken – Den norske union vedtar at det ved forbønnshandlingen ved innsetting av pastorer i DNU, brukes ordet ordinasjon for menn og innset telse for kvinner. Vedtak: Ja: 22 Nei: 104

Forslaget falt

Forslag fra Rene Havstein om å forholde seg lojalt til Generalforsamlingens regelverk Generalforsamlingen i SDA-DNU pålegger styret og administrasjonen i unionen om å arbeide, mens man forholder seg lojalt til gjeldende regelverk vedtatt av Generalkonferansen, for at kvinnelige og mannlige pastorer skal behandles likt med hensyn til rettighe ter og plikter.

Forslag om saken skal stemmes over Vedtak: Ja: 44 Nei: 81 Saken avvises

Tore Moldstad Andresen (ordstyrer/møteleder)

Bjørg Helene Lisle Andresen (valgt til å signere)

18/22 SAMMENSLÅING AV ADVENTISTKIR

KEN NESNA OG SANDNESSJØEN

Generalforsamlingene i Nesna og Sandnessjøen menighet har vedtatt i felleskap 16. august 2020 at de ønsker å slå seg sammen. Det ble enighet om at menighetens nye navn blir: Syvendedags Adventist kirken, Sandnessjøen og omegn. Adresse: Horvne sveien 106, 8800 Sandnessjøen.

Vedtak: Generalforsamlingen godkjenner sam menslåingen av Adventistkirken Nesna og Sandnessjøen som får navnet Adventistkir ken, Sandnessjøen og omegn med adressen Horvnesveien 106, 8800 Sandnessjøen.

Claes Lundström (distriktsleder)

Terje Wollan Dahl (referent)

Protokoll fra den 39. generalforsamlingen i Syvendedags adventistkirken

Vestnorsk distrikt Avholdt i Adventkirken i Bergen 20.–22. mai 2022

Registrerte delegerte 79 delegerte var registrert ved Vestnorsk distrikts (VNDs) generalforsamling 20. – 22. mai 2022

Delegerte som møtte frem:

Delegerte fra menighetene: § 9.1.a: Arendal: Per Torfinn Andersen, Torbjørn Fors, Rein Holanger, Monica de Lange, Sergiu Mosei. Bergen: Arvid Hope, Svanhild Åserud, Erling Åserud, Tone Edmonds, Lorand Szentannai, Re bekka Hernehult, Tone Kverndalen, Gunnar Kvern dalen, Simen Leknes, Anne Beate Andersen, Viktor Kornienko, Steinar Stigum Olsen, Sigrid Steffensen, Benjamin Gustavsen, Øystein Sognefest, Silje-Maria Jensen, Kristoffer Thunem, Maria Kendel. Eidså: Andreas Klungsør. Haugesund: Odd Mæland, Gerd Mæland. Kristiansand: Ben Tellefsen, Ragnar Holm Aasand, Solrunn Aasand, Yulyia Shivasheva, Obed Afram, Anett Andersen. Mandal: Dan Viggo Jensen, Heidi Jensen, Lars Emil Jensen. Molde: Benny Blomkvist. Sandnes: Odd Fuglestad, Grete Fuglestad, Keth Linda Holm, Kjell Knutsen, Mariell Shears, Sindre Særheim. Stavanger: Norunn Hovden, Gunnar Hovden, Kenneth Lie, Dalia Bredesen, Kåre Killengreen, Esther Götzinger, Jörg Götzinger, Grete Aaserud, Paul Aaserud. Ålesund: Leonard Løvoll.

Andre grupper delegerte: § 9.1.b: VNDs styre 2015 - 2020: Øyvind Gjengstø, Arne-Henrik Hammersland, Kari-Mette Lisle Åsheim, Anita Nicolaysen, Annemay Gjedrem Lie.

VNDs styre 2020-2025 (de som ikke er delegert fra menighetene): May Karin Holanger, Ragnhild Eidså

§ 9.1.c: Distriktets representanter i unionsstyret 20152020 (som ikke er valgt inn fra menighetene): Anna Kornienko.

§9.1.d: Medlemmer av stående nemnder: Vedtektsnemnden 2015-2020: Finn F. Eckhoff, Anne-Kjersti Gjengstø, Bjørn Knutsen. Vedtektsnemnden 2020-2022: Marianne Dyrud.

§ 9.1.e: tilstedeværende embetspersoner for Unionen, Divisjonen og Generalkonferensen, samt Unionens avdelingsledere: Victor Marley, Jóhann Jóhannsson, Raafat Kamal, Kjell Aune, Birgit Philipsen, Nina Myrdal, Gry Beate Marley, Willy Aronsen, Tor Tjeransen.

§ 9.1.f: ordinerte og ikke-ordinerte predikanter som har bevilling fra Unionen og som arbeider i Distrik tet: Vidar Hovden, Arne-Kristian Andersen, Lars Dorland, Arne Bredesen, Marita Traanum, Finn Andersen.

På grunn av omstendighetene med utsatt generalfor samling grunnet Covid19, ble generalforsamlingen spurt om å godkjenne delegatlisten som den forelå ved generalforsamlingens åpning.

Vedtak: Delegatlisten godkjennes. Enstemmig

Fredag, 20.mai 2022

Til stede ved åpningen: 44 av 52 stemmeberettigede delegerte fra menighetene – det vil si mer enn 50 % av de mulige valgt etter § 9.1.a.

SAK 1. Godkjenning av innkalling til VNDs 39. generalforsamling

Vedtak: Innkallingen til VNDs 39. generalforsam ling godkjennes. Enstemmig

SAK 2. Godkjenning av saksliste til VNDs 39. generalforsamling

Vedtak: Sakslisten godkjennes. Enstemmig

SAK 3. Valg av ordstyrere, parlamentariker, sekretærer, tellekorps og person til å signere pro tokollen i tillegg til dem som vedtektene bestemmer ved generalforsamlingen

Vedtak: Vidar Hovden og Finn F. Eckhoff velges til ordstyrere. Enstmmig

Bjørn Knutsen velges til parlamentariker. Enstemmig

Anita Nicolaysen og Antra Sunde velges til sekretærer. Enstemmig

Arne Bredesen, Lars Dorland, Torbjørn Fors, Øystein Sognefest velges til tellekorps. Enstemmig

Keth Linda Holm velges til signering av protokoll. Enstemmig

SAK 4. Godkjenning av Prosedyrereglene

Vedtak: De utsendte prosedyrereglene godkjennes til bruk under VNDs 39. generalforsamling. Enstemmig

SAK 5. Delegerte flg. vedtektenes § 9.2

Vedtak: Generalforsamlingen velger følgende delegerte etter § 9.2: May Karin Holan ger, Ragnhild Eidså, Marianne Dyrud. Enstemmig

SAK 6. Distriktsstyrets og leders rapport

Vedtak: Styrets og leders rapport godkjennes. Enstemmig.

SAK 7. Organisasjonssekretærens rapport

Vedtak: Organisasjonssekretærens rapport tas til orientering. Enstemmig.

SAK 8. Økonomisjefens rapport

Vedtak: Økonomisjefens rapport tas til orientering. Enstemmig.

SAK 9. Vedtektsendringer - rapport fra vedtektsnemnda

Vedtak: Vedtektsendringene godkjennes

De vedtatte vedtektene er som følger

VEDTEKTER FOR

SDA - VESTNORSK DISTRIKT (SDA-VND) med endringer vedtatt i den 39. generalforsamling 2022

Kapittel 1. Om organisasjonen

§ 1-1. Navn Organisasjonens navn er Syvendedags Adventist kirken – Vestnorsk distrikt, heretter kalt Distriktet.

§ 1-2. Formål

Distriktets formål er å kalle mennesker innenfor sitt område til å bli Jesu Kristi disipler, ved å forkynne det evige evangeliet som løftes fram i de tre engle budskapene i Åp 14,6-12, og forberede dem til Kristi snare komme.

§ 1-3. Område Distriktets arbeidsområde er Agder, Rogaland, Vest land samt Møre og Romsdal fylker.

§ 1-4. Hovedkontor Distriktets hovedkontor skal være der hvor distrikts styret bestemmer.

§ 1-5. Tilhørighet Distriktet er tilsluttet Syvendedags Adventistkirken

- Den norske union, heretter kalt Unionen, som igjen er tilsluttet General Conference of Seventh-day Adventists, Trans-European Division, heretter kalt Divisjonen. Vedtekter og administrative regler skal være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen. Distriktet skal i sitt arbeid for å fremme menighetenes interesser, følge de retningslinjer for tro og lære som blir godk jent og vedtatt hvert femte år under hovedforsamlin gen i General Conference of Seventh-day Adventists, heretter kalt Generalkonferansen.

§ 1-6. Medlemskap

(1) Distriktet omfatter alle menigheter innenfor sitt område som er organisert i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.

(2) Medlemskap erverves ved opptak på generalforsamling.

(3) Medlemskap opphører etter vedtak på gener alforsamling eller ved menighetens opphør eller utmeldelse.

Kapittel 2. Generalforsamling

§ 2-1. Generalforsamling

(1) Generalforsamling avholdes ordinært alle kalen derår med 0 eller 5 som siste siffer, til den tid og på det sted styret bestemmer. Innkalling formidles til Distriktets menigheter og kunngjøres på egnet måte minst fire uker før generalforsamlingens åpning. Saksliste og sakspapirer skal gjøres tilgjengelig for de delegerte minst to uker før generalforsamlingens åpning.

(2) Distriktets ledelse skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Fortegnelse over registrerte delegerte skal inntas i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen, dis triktslederen, referenten og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen. Protokollen skal publiseres i tråd med vedtatte prosedyreregler og holdes tilgjengelig for organisasjonens medlem mer og medlemmer av norske menigheter tilsluttet Distriktet.

(3) Ved en ordinær generalforsamling avviklet i løpet av første halvår, tiltrer valgt styre, administrasjon og avdelingsledere den 1. august. Skjer valget først etter 1. august settes tiltredelsesdatoen til den første i måneden etter at valgene er gjennomført i både Unionen og alle distriktene.

(4) Som hovedregel skal ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger avholdes med delegerte fysisk samlet der styret har valgt å avholde generalforsam lingen. Delegerte kan imidlertid etter vedtak i styret delta ved hjelp av et fjernmøte der alle delegerte kan høre hverandre samtidig og ha anledning til å komme med innlegg. Begrunnelsen for deltakelse via fjernmøte skal angis i protokollen. Deltakelse på denne måten godkjennes som personlig tilst edeværelse på den aktuelle generalforsamlingen. Stemmer avgitt eksternt skal gjennomføres på en sikker måte og ha samme gyldighet som om delegerte møttes og stemte på stedet (jf. § 2-8 tredje ledd).

(5) Styret kan treffe vedtak om at selve valget av nytt styre, administrasjon, avdelingsledere og nemnder kan skje ved en ren elektronisk avstemning, uten at de delegerte møtes, under forutsetning av at valg prosessen er gjennomført i tråd med vedtektene og prosedyrereglene, og at kun avstemningen gjenstår (jf. § 2-8 tredje ledd). Begrunnelsen for å gjennom føre avstemningen elektronisk uten fysisk frammøte, skal angis i protokollen.

(6) Ved spesielle forhold, som for eksempel force ma

jeure, pandemier etc. gjør det nødvendig, kan styret bestemme å utsette hele eller deler av generalforsam lingen med inntil ett år om gangen. Vurderingen av omstendighetene og begrunnelsen for utsettelsen skal angis i protokollen.

Den utsatte generalforsamlingen skal om mulig avholdes samme år som generalforsamlingene for Unionen og de andre distriktene.

(7) Er det fattet vedtak om utsettelse av general forsamlingen (jf. sjette ledd) og det er valgt styre, administrasjon1, avdelingsledere og evt. nemnder (jf. femte ledd), skal både de som fratrer og de nyvalgte være delegerte ved den utsatte generalforsamlingen (jf. § 2-3 første ledd bokstav b, d og e).

(8) Ingen av bestemmelsene gjort under denne paragraf skal endre på hovedintervallene for ordinære generalforsamlinger. Dette vil for eksempel bety at hvis et styre og administrasjon, (jf. sjette ledd over), får forlenget sin periode, vil nytt styre og adminis trasjon få forkortet sin virketid tilsvarende. Gener alforsamlingen kan imidlertid gjøre særskilt vedtak som midlertidig setter dette leddet til side.

§ 2-2. Ekstraordinær generalforsamling (1) Innkalling til ekstraordinær generalforsamling finner sted:

a) etter vedtak på generalforsamling, eller b) når distriktsstyret finner det nødvendig, eller c) når en tredjedel - eller flere av Distriktets menigheters generalforsamlinger (forretningsmøter) krever det.

(2) Innkalling skjer på samme måte som til ordinær generalforsamling, med minst to ukers varsel. Når det innkalles til ekstraordinær generalforsamling, skal saksliste og sakspapirer følge med.

(3) Bestemmelser som blir vedtatt på ekstraordinær generalforsamling, har samme gyldighet som bestem melser vedtatt på ordinær generalforsamling. (4) Hvis sakens natur taler for det, og ingen av Dis triktets menigheter motsetter seg dette, kan ekstraor dinær generalforsamling avholdes som fjernmøte.

§ 2-3. Delegerte (1) Tale- og stemmerett ved generalforsamlingen har:

a) delegerte valgt av menighetene. Hver menig het har rett til én delegert for hver tyve eller del av tyve medlemmer basert på medlemstal let pr. 31. desember foregående år. Delegerte skal være medlemmer av den menigheten de representerer. Ved utsettelse av deler av en generalforsamling (jf. § 2-1 sjette ledd), skal delegerte fra menighetene være medlemmer i den menigheten de representerer på det tids punkt den utsatte generalforsamlingen åpner. b) medlemmer av distriktsstyret (jf. § 2-1 syvende ledd)

c) Distriktets representanter i unionsstyret d) medlemmer av fungerende nemnder (jf. § 2-1 syvende ledd)

e) tilstedeværende representanter fra administra sjonen i Unionen, Divisjonen og Generalkon feransen, samt Unionens avdelingsledere (jf. § 2-1 syvende ledd)

f) pastorer som har bevilling fra Unionen og som arbeider i Distriktet

(2) Generalforsamlingen kan etter innstilling fra distriktsstyret eller fullmaktsnemnda, velge ekstraor dinære delegerte i et antall av inntil en tiendedel av registrerte delegerte etter § 2-3 første ledd bokstav a.

1 Administrasjon i vedtektene henviser til valgte ledere: Distriktsleder, unionsleder, organisasjonssekretær og unionens økonomisjef

(3) Alle delegerte må være medlemmer med regulær medlemsstatus i Syvendedags Adventistkirken.

§ 2-4. Distriktsmenighetens representasjon

Dersom det er organisert en distriktsmenighet, velger distriktsstyret de delegerte fra denne menigheten, samt dens representant(er) til innstillingsnemnda.

§ 2-5. Fullmaktsnemnd

Ei nemnd skal kontrollere om delegasjonene fra menighetene er lovlig valgt, og eventuelt foreslå nye delegerte i samsvar med § 2-3 andre ledd. Denne nemnda skal bestå av:

a) Unionens organisasjonssekretær, eventuelt person utpekt av unionen

b) to medlemmer utpekt av distriktsstyret

§ 2-6. Myndigheter og plikter

(1) Den øverste myndighet i organisasjonen utøves av generalforsamlingen.

(2) På ordinær generalforsamling behandles:

a) meldinger om virksomheten i Distrik tet for perioden fra forrige ordinære generalforsamling

b) årsregnskap for perioden fra siste generalfor samling, jf. § 4-1 første ledd. Dersom general forsamlingen har fattet vedtak i samsvar med § 2-6 fjerde ledd legges resultatregnskap fram som orientering

c) valg av styremedlemmer, administrasjon, vedtektsnemnd, samt andre nemnder som generalforsamlingen finner det nødvendig å opprette i tillegg til nemnder valgt av innstillingsnemnda.

d) overordnede bestemmelser for Distriktets virksomhet

e) andre saker som hører under generalforsamlingen.

(3) Saker som ønskes behandlet på generalforsam lingen, skal først legges frem for den nemnda som saken naturlig hører inn under med mindre de er sendt ut med sakspapirene.

(4) Dersom generalforsamlingen finner at Distriktets formål bedre kan fremmes ved et nærmere samarbeid mellom de norske distrikter av Unionen, kan generalforsamlingen vedta at ansettelser og forvaltning av Distriktets midler skal utføres av Unionen. Så lenge vedtaket står ved lag skal Unionens økonomisjef også være økonomisjef for Distriktet. Likedan skal generalforsamlingens bestemmelser om forvaltning av Distriktets midler stå tilbake for bestemmelser truffet av Unionens generalforsamling og styre. Vedtak etter denne bestemmelse krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. Vedtaket kan oppheves med mer enn halvparten av avgitte stemmer (blanke stemmer teller ikke). Forslag om å fatte vedtak etter denne bestemmelse, eller å oppheve et allerede fattet vedtak, kan bare behandles dersom saken er utsendt i samsvar med § 2-1. Dersom minst en menighets styre og gener alforsamling (forretningsmøte) fremsetter et slikt forslag skal forslaget sendes ut med sakspapirene i samsvar med §2-1.

§ 2-7. Generalforsamlingens nemnder (1) Representanter til alle generalforsamlingens nemnder skal velges blant de delegerte og være med lemmer av de menigheter de representerer. (2) En innstillingsnemnd skal velge neste generalforsamlings valgnemnd og eventuelle andre nemnder. Til innstillingsnemnda innkalles en representant fra menigheter med inntil 100 medlemmer, to representanter fra menigheter med inntil 200 medlemmer og tre representanter

fra menigheter med mer enn 200 medlemmer, basert på medlemstallet den 31. desember året før generalforsamlingen.

(3) Den enkelte menighet velger sin(e) represen tant(er) til innstillingsnemnda samtidig med valget av de delegerte. Disse representantene møter senest tolv uker før generalforsamlingens åpning og velger nemnd(er) i henhold til vedtektene.

(4) Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, kaller sammen innstillingsnemnda og leder dens møter.

(5) Innstillingsnemnda skal mens de sitter sammen så langt det er mulig søke å få svar fra de som blir foreslått til nemnda/nemndene.

(6) Innstillingsnemnda velger:

a) en valgnemnd som skal bestå av ni medlem mer inkludert nemndas leder. To suppleanter skal utnevnes. Unionsleder, eller den ved kommende utpeker, leder nemndas arbeid. Nemndas medlemmer bør representere ulike grener av arbeidet og komme fra forskjellige deler av Distriktets område. Administrasjonen (§ 2-6 andre ledd bokstav c) er ikke valgbar til å sitte i valgnemnda. Nemnda møtes senest fire uker før generalforsamlingen. Dato og sted for nemndas første møte kunngjøres på forhånd til menighetene og på organisasjo nens hjemmeside.

Valgnemnda foreslår: – administrasjon

– avdelingsledere (kan foreslå at unionens avdelingsledere ivaretar avdelingsarbeidet også på distriktsplan)

– styremedlemmer for kommende periode

– Distriktets representant til unionsstyret, som også er medlem i distriktsstyret

– en stående vedtektsnemnd på fem med lemmer med mandat fra og med generalfor samlingens slutt, til og med neste ordinære generalforsamling.

Valgnemndas forslag kunngjøres når resultatet foreligger og gjøres også tilgjengelig sammen med saksdokumentene til generalforsamlingen.

b. Andre nemnder som generalforsamlingen/ innstillingsnemnda finner å ville nedsette. 7. I tillegg til å arbeide på forhånd møtes nemnd ene under generalforsamlingen dersom det er behov.

§ 2-8. Avstemning og beslutningsdyktighet (1) Med de unntak som følger av vedtektene, kreves det støtte fra mer enn halvparten av de avgitte stem mer for å gjøre et vedtak eller valg (blanke stemmer teller ikke). Det skal tilstrebes at alle registrerte delegerte er til stede ved avstemninger.

(2) Avstemning foregår ved visning av stemmetegn med mindre minst ti delegerte forlanger skriftlig avstemning. Alle avstemninger som gjelder enkelt personer, skal være skriftlige. Blanke stemmer teller ikke. Ved fjernmøter skal avstemningen gjennom føres på betryggende måte.

(3) Delegerte må være personlig til stede på avstemningsstedet for å kunne avgi stemme.

(4) Minst halvparten av de delegerte i samsvar med § 2-3 første ledd bokstav a, må være til stede ved åpningen av generalforsamlingen for at den skal være beslutningsdyktig.

(5) Dersom generalforsamlingen blir forlenget ut over annonsert tid, må minst to tredjedeler av de registrerte delegerte være til stede for at generalfor samlingen skal være beslutningsdyktig.

(6) For prosedyrer som ikke er direkte regulert i vedtektene, ledes generalforsamlingen i henhold til de prosedyreregler som gjelder i Unionen.

Kapittel 3: Styret og administrasjon

§ 3-1 Distriktsstyret

(1) Distriktet skal ha et styre som består av ni til tretten medlemmer. Styret ledes av Distriktets leder. Flertallet i styret velges blant personer som ikke er lønnet av Distriktet. Styrets medlemmer bør rep resentere ulike grener av arbeidet, samt komme fra forskjellige deler av Distriktets område.

(2) Representanter for Unionen og Divisjonen har møte- og talerett.

§ 3-2. Møter og beslutningsdyktighet

(1) Styrets leder skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Minst tre styremedlemmer kan kreve at styret sammenkalles. Unionsstyret kan oppfordre til at styret sammenkalles.

(2) Ved styremøter skal det føres protokoll som god kjennes av styret.

(3) Styret treffer sine beslutninger med støtte fra mer enn halvparten av styrets medlemmer etter vanlig innkalling.

§ 3-3. Styrets myndighet og plikter

(1) Styret skal forvalte Distriktets anliggender i samsvar med vedtektene og de generelle retningslin jer som gjelder for Unionen og Divisjonen, og etter de bestemmelser som generalforsamlingen har gitt i medhold av vedtektene.

(2) Styret skal i god tid før generalforsamlingens åpning vurdere Distriktets virksomhet og legge frem forslag til handlingsplan for kommende periode. Forslaget sendes ut på høring til Distriktets pastorer og til menighetene i Distriktet. Distriktsstyret vurderer høringsinnspillene og utarbeider et endelig forslag til handlingsplan for neste periode, slik at det kan gjøres tilgjengelig for de delegerte sammen med sakspapirene.

(3) Styret kan foreta suppleringsvalg. Ved kon stituering av ny distriktsleder skal unionsleder eller den vedkommende utpeker lede styret.

§ 3-4. Signatur

Styret representerer Distriktet utad og tegner dets signatur. Styret kan bestemme at distriktslederen og økonomisjefen i fellesskap skal tegne Distriktets sig natur. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-6 fjerde ledd, kan Distriktets signatur kun tegnes av distriktslederen og Unionens økonomisjef i fellesskap.

§ 3-5. Administrasjonen og dens plikter (1) Lederen forestår den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.

(2) Økonomisjefen forvalter Distriktets og andre pengemidler etter de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.

(3) Den daglige ledelse og økonomiforvaltning omfatter ikke saker som etter Distriktets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan likevel avgjøres av administrasjonen etter fullmakt fra styret, eller dersom en avgjørelse/beslutning ikke kan utstå/utsettes uten vesentlig ulempe for Dis triktets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

Kapittel 4: Økonomi og revisjon § 4-1. Økonomi (1) Distriktets midler er tiende mottatt fra menig heter og enkeltpersoner, samt andre gaver og tilskudd gitt til Distriktet.

(2) Tienden skal forvaltes i samsvar med de ret ningslinjer for tro og lære som gjelder for Divisjonen, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen. Likedan skal misjonsgaver og andre innsamlede midler og gaver til bestemte formål behandles i samsvar med lov og generelle retnings linjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.

§ 4-2. Årsregnskap

(1) Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår utarbeides årsregnskap og årsberetning. Årsregnska pet skal bestå av resultatregnskap, balanse, kontant strømoppstilling og noter. Årsregnskap skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk og de regler for regnskapsførsel som gjelder for Unionen og Divisjonen.

(2) Årsregnskapet skal godkjennes av styret og generalforsamlingen.

(3) Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 2-6 fjerde ledd, påhviler styrets og general forsamlingens plikter etter første og andre ledd Unionens styre og generalforsamling.

§ 4-3. Revisjon

Organisasjonens regnskaper skal årlig revideres i henhold til revisorloven av en statsautorisert revisor i Norge, valgt i henhold til Divisjonens retningslinjer.

Kapittel 5: Vedtektsendring og omdanning

§ 5-1. Vedtektsendringer

Endringer i Distriktets vedtekter kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer.

§ 5-2. Omdanning

(1) Oppløsning av Distriktet kan bare besluttes av generalforsamlingen med minst tre fjerdedelers fler tall av de avgitte stemmer. Distriktets nettoformue skal tilfalle Unionen, eller hvis oppløsningen skjer i forbindelse med en omorganisering, til det organi sasjonsledd som etterfølger Distriktet, og benyttes i samsvar med Distriktets formål og de premisser som er nedfelt i oppløsningsvedtaket.

(2) Beslutning om fusjonering eller fisjonering krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen.

SAK 10. Organisasjonssaken

Vedtak:

1. Avstemning

Generalforsamlingen i VND går inn for at DNU kan organiseres som en union av menigheter, og ber DNU-styret om å anmode Generalkonferansen om å sette i gang prosessen med å vurdere dette.

Forslaget falt

Stemmeavgivning: Ja 17, Nei 53

2. Avstemning

Med utgangspunkt i at Adventistkirken i Norge fortsetter som en Union av distrikter, bes unionssty

ret om å gjøre en vurdering av en ny inndeling av distriktene i DNU, med tanke på antall distrikter og/eller en jevnere fordeling av antall medlemmer i distriktene, og så eventuelt å anmode TED om å starte den nødvendige prosessen for mulig å kunne gjennomføre en slik justering.

Forslaget falt

Stemmeavgivning: Ja 26, Nei 47

3. avstemning

All personaladministrasjon samles i DNU, herunder ansettelse, plassering og daglig personalansvar. Dis triktsleder er DNUs representant i oppfølgingen av pastorene og rapporterer til Utvidet ADMIN.

Forslaget godkjennes

Stemmeavgivning: Ja 66, Nei 7

4. avstemning

Forslagene i del 1 av rapporten til Organisasjons komiteen oversendes til unionsstyret for videre behandling og vurdering før beslutning om eventuell implementering fattes av unionsstyret og eventuelt distriktsstyrene.

Forslaget godkjennes

Stemmeavgivning: Ja 69, Nei 2

5. avstemning

Generalforsamlingen tar til orientering at imple mentering vil måtte ta en del tid for å få til gode og smidige overganger fra en form til en annen. På noen av sakene, kreves også saksbehandling i instanser på divisjons og GC-nivå i verdensorganisasjonen.

Forslaget godkjennes

Stemmeavgivning: Ja 68, Nei 2

SAK 11. Likebehandling pastorer

1. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken

– Den norske union pålegger styret og administra sjonen i unionen om å arbeide for at kvinnelige og mannlige pastorer skal behandles likt med hensyn til rettigheter og plikter.

Forslaget godkjennes Stemmeavgivning: Ja 69, Nei 4

2. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken

– Den norske union pålegger styret og administra sjonen i unionen om å arbeide ut fra at kvinnelige og mannlige pastorer IKKE skal tildeles like rettigheter og plikter.

Forslaget falt Stemmeavgivning: Ja 3, Nei 68

3. avstemning

Generalforsamling i Syvendedags Adventistkirken

– Den norske union godkjenner at norske pastorer inndeles i kategorier som gir like rettigheter og annerkjennelse inntil Generalkonferansen vedtar et regelverk som ivaretar likebehandling av kvinnelige

og mannlige pastorer.

Forslaget godkjennes

Stemmeavgivning: Ja 69, Nei 5

4. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken

– Den norske union pålegger styre og administra sjon i unionen om å dele norske adventistpastorer inn i kategorier (credentials) som er i samsvar med regelverket vedtatt i Generalkonferansen, selv om dette gir ulike rettigheter til mannlige og kvinnelige pastorer.

Forslaget falt

Stemmeavgivning: Ja 6, Nei 67

5. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkir ken – Den norske union godkjenner at det ved forbønnshandlingen ved innsetting av pastorer i DNU, brukes ordet innsettelse for både kvinnelige og mannlige pastorer i stedet for ordet ordinasjon.

Forslaget godkjennes

Stemmeavgivning: Ja 66, Nei 6

6. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken

– Den norske union vedtar at det ved forbønnshand lingen ved innsetting av pastorer i DNU, brukes ordet ordinasjon for menn og innsettelse for kvinner.

Forslaget falt

Stemmeavgivning: Ja 7, Nei 66

SAK 12. Styrets forslag til handlingsplan for VND 2020 - 2025

Vedtak: Styrets forslag til langtidsplan godkjennes. Enstemmig

SAK 13. Rapport fra valgobservatørene

Vedtak: Rapporten fra valgobservatørene tas til orientering. Enstemmig

SAK 14. Protokollering av elektronisk valg

Vedtak: Generalforsamlingen protokollerer at personvalg med oppstart av valgperioden 1. August 2020 ble gjennomført elektronisk i mai/juni 2020 og publisert på adventist.no 16.06.2020. Enstemmig

SAK 15. Rapport fra avdelingslederne

Vedtak: Avdleingsledernes rapporter tas til oriente ring. Enstemmig

SAK 16. Generalforsamlingen heves

Vedtak: Generalforsamlingen heves. Enstemmig

SAK 17 Generalforsamlingen heves Vedtak: Generalforsamlingen heves

Øyvind Gjengstø, distriktsleder Finn F. Eckhoff, ordstyrer Vidar Hovden, ordstyrer

Anita Nicolaysen, referent

Antra Sunde, referent

Protokoll for den 34. generalforsamling og vedtekter etter endringer pr. 8. mai 2022 for Syvendedags Adventistkirken

– Nordnorsk distrikt avholdt på Ekrehagen skole, Dramsveien 530, Tromsø 6.–8. mai 2022

Motto: Jeg vil gå med Jesus

Delegerte til stede ved NNDs generalforsamling 2022

Følgende delegerte ble registrert: Delegerte iht. §9.2.a: Delegerte valgt av menighetene Samuel Agaze, Anneli Hansen, Lars-Einar Jensen, Randi Jensen, Rauno Kaasik, Benjamin Kajija, Musabimana Kajija, Samuel Kanyana, Anne-Lise Krey, Stefan Kusterle, Turid Lien, Linda Moltzau, Petter Moltzxau, Merci Mucyo, Arne Nilsen, Ber nard Osei-Fofie, Valentina Rokhmaniyko, Nina Ryeng, Batte Saveski, Line Saveski, Arild Schn eider, Fredrik Schneider, Marianne Schneider, Aurika Sedogubova, Solbjørg Solheim, Devine Umurerwa, Vegar Vikan, Sharon Wallner

Delegerte iht. §9.2.b: Medlemmer av distriktsstyret 2015-2020 Liv-Kristin Akdemir, Tom Angelsen, Kenneth Bergland, Liv Fønnebø, Hilde T. Huru Delegerte iht. §9.2.d: Pastorer med bevilling fra Unionen som har sitt virke i Distriktet Anne-Siri Gustafsson

Delegerte iht. §9.2.e: Medlemmene av fungerende nemnder valgt av generalforsamlingen

Ann Oshaug Christiansen, Marianne Dyrud, Adelinn Fønnebø, Vinjar Fønnebø, Torbjørn Halvorsen, Svein Hansen, Rune Knutsen, Victor Marley, Linda Ness, Bjørn-Yngvar Nordvåg, Evelyn Robertsen, Sandy Shine, Gunn Svendsen, Miriam Vikan

Delegerte iht. §9.3:

«Tilstedeværende representanter fra administra sjonen og avdelingsledere for Unionen, Divisjonen og Generalkonferensen har tale og forslagsrett.» Willy Aronsen, Jóhann E. Jóhannsson, Gry Beate Marley, Nina Myrdal, Birgit Philipsen, Tor Tjeransen

Delegerte iht. §9.4

«Ekstraordinære delegerte med tale og forslagsrett, uten stemmererett, valgt av generalforsamlingen» Adam Hazel og Reidar Olsen

Nemnder: Valgnemnd (stående): Victor Marley (leder), Ann Oshaug Christiansen, Adelinn Fønnebø, Torbjørn Halvorsen, Svein Hansen, Marius Jensen, Linda Ness, Bjørn-Yngvar Nordvåg, Evelyn Robertsen, Sandy Shine, Gunn Svendsen.

Vedtektsnemnd (stående). Både vedtektnemden for 2015-2020 og 2020-2025 har vært involvert. Marianne Dyrud (leder) Vinjar Fønnebø, Synne Chadwick, Rune Knutsen, Miriam Vikan, Stefan Kusterle, Bjørn-Yngvar Nordvåg og Finn F. Eckhoff.

Innstillingsnemnd: Victor Marley (leder), Torbjørn Halvorsen, Petter Moltzau, Valentina

Rokhmaniyko, Lars Einar Jensen, Aurika Se dogubova, Bernard Osei-Fofie, Line Saveski

Delegerte iht. §9.4: Adam Hazel, Reidar Olsen

Åpning av generalforsamlingen Tom Angelsen ønsket de tilstedeværende velkom men og åpnet med bønn.

Sak 1 Opprop Vedtak: Opprop anses utført ved registrering. Totalt 46 delegerte med tale-, forslags- og stemmerett og 8 delegerte med tale- og forslagsrett. Generalforsamlingen var derfor beslutningsdyktig.

Sak 2 Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkallingen godkjennes

Sak 3 Åpning av generalforsamlingen Vedtak: Generalforsamlingen ble godkjent åpnet.

Sak 4 Ordstyrere, sekretærer Distriktsstyrets innstilling var vedlagt sakspapirene

4a Ordstyrere Vedtak: Vinjar Fønnebø og Torbjørn Halvorsen velges til å assistere Tom Angelsen som ordstyrere under generalforsamlingen.

4b Sekretærer under generalforsamlingen Vedtak: Hilde T. Huru og Kenneth Bergland velges til å være sekretærer under Generalforsamlingen.

Sak 5 Personer til signering protokoll & tellekorps

5a Underskriver protokollen

Vedtak: Svein Martin Hansen og Turid Lien utpekes til å underskrive protokollen fra generalforsamlingen.

5b Tellekorps

Vedtak: Petter Moltzau og Merci Mucyo ansvarlige for tellekorpset under generalforsamlingen.

Sak 6 Orienteringssak: Fullmaktsnemnden

Vedtak: Det tas til orientering at distriktsstyret har utpekt Stefan Kusterle, Marianne Schneider og Gunn Svendsen som medlemmer av fullmaktsnemnden.

Sak 7 Godkjenning av sakslisten

Vedtak: Den fremlagte sakslisten godkjennes.

Sak 8 Valg av ekstraordinære delegerte

Vedtak: Adam Hazel og Reidar Olsen velges som ekstraordinære delegerte med tale og for slagsrett, uten stemmerett, etter vedtektenes § 9.4.

Sak 9 Prosedyreregler

Vedtak: De fremlagte prosedyreregler godkjennes. (Iflg. § 7 i NNDs vedtekter skal «Generalfor

samlingen ledes i henhold til de prosedyre regler som gjelder i Adventistsamfunnet.»)

Sak 10 Rapport fra valgobservatørgruppen Etter forslag fra DNUs administrasjon godkjente NNDs styre 18. mai 2020 at en gruppe på fem personer, med to personer, inkl leder, utpekt av DNUs styre, og de tre resterende utpekt av distriktene, som valgobservatører ved de elektro niske valgene.

Vedtak: Generalforsamlingen tar rapporten fra val gobservatørgruppen til orientering.

Sak 11 Protokollering: Elektronisk personvalg

Vedtak: Generalforsamlingen protokollerer at personvalg med oppstart av valgperioden 1. august 2020 ble gjennomført elektronisk i mai/juni 2020 og publisert på adventist.no 16.06.20.

Sak 12 NND fungerende valgnemnd 2022–2025

Vedtak: Ann Oshaug Christiansen, Hilde Huru, Liv Kristn Akdemir, Stefan Kusterle, Liv Fønnebø, Vegar Vikan, Linda Ness, Tor bjørn Halvorsen, Anne-Lise Krey, Solbjørg Solheim. Unionsleder eller den vedkom mende utpeker, leder.

Sak 12 Rapport fra vedtektsnemnda

Arbeidet ble ledet av Marianne Dyrud. Både vedtektsnemnda for 2015-2020 og 2020-2025 har vært involvert.

Vedtak: Vedtektsnemdas forslag til reviderte ved tekter godkjennes.

1. avstemming: § 5 Tilhørighet. Enstemmig vedtatt.

2. avstemming § 6 Medlemskap Enstemmig vedtatt.

3. avstemming: § 7 pkt 1 Enstemmig vedtatt.

4. avstemming –§ 7 pkt 2 - elektronisk / epost. Enstemmig vedtatt.

5. avstemming – § 7 pkt 3, når styret skal tiltre Enstemmig vedtatt.

6. avstemming – § 7 pkt 4, som hovedregel fysisk samlet.

Enstemmig vedtatt.

7. avstemming - § 7 pkt 5 – pandemi utsette hele eller deler av generalforsamlingen. Enstemmig vedtatt.

8. avstemming –§ 7- pkt 6. Ved uttsettelse at de som fratrer og kommer inn nye får være delegert ved generalforsamlingen.

9. avstemming –§ 7- punkt 7. Enstemmig vedtatt

10. avstemming - § 8 - hele Enstemmig vedtatt.

11. avstemming - § 9 - hele Enstemmig vedtatt.

12. avstemming § 12 – hele Enstemmig vedtatt.

13. avstemming § 13. pkt 2 a Enstemmig vedtatt.

14. avstemming § 13 pkt 2 c

Enstemmig vedtatt.

15. avstemming § 14 pkt. 4. Enstemmig vedtatt.

16. avstemming § 13. pkt 2 b Foreslåtte endringer godkjent. Tilleggsforslag: endre stående valgnemd til funge rende valgnemd.

Tilleggsforslag Endring av siste setning etter pkt b. første avsnitt siste setning til: «Skulle medlemmer av valgnemda måtte trekke seg i løpet av perioden, supplerer distriktsstyret med nye representanter. Suppleringsvalget ledes av unionsleder eller den vedkommende utpeker. Distriktsleder deltar ikke i suppleringsvalg.»

Enstemmig vedtatt med de foreslåtte endringer. 17. avstemming § 15 – hele

Enstemmig vedtatt. 18. avstemming § 19, pkt 4. Forslaget falt mot 5 stemmer. 19. avstemming § 21 – hele Enstemmig vedtatt. 20. avstemming § 22 – hele Enstemmig vedtatt.

Sak 13 Rapport fra distriktsleder/styre

Vedtak: Rapport fra distriktsleder/styre tas til etterretning. Enstemmig.

Sak 14 Rapport fra økonomisjefen

Vedtak: Rapporten fra økonomisjefen tas til etterretning. Enstemmig.

Sak 15 Rapport fra organisasjonssekretæren

Vedtak: Rapporten fra organisasjonssekretæren tas til etterretning. Enstemmig.

Sak 16 Rapportene fra avdelingslederne

Tor Tjeransen – orienterte om arbeidet i infor masjons- og medieavdelingen/Hope Channel, samfunnskontakt og religionsfrihet.

Willy Aronsen – orienterte om arbeidet i menighetsmisjonsavdelingen.

Nina Myrdal – orientert om arbeidet i skole og sabbatsskoleavdelingene.

Birgit Philipsen – orienterte om arbeidet i ADRA Norge

Gry Beate Marley – orienterte om arbeidet i avde lingen for barn, speider, ungdom og familie. Øvrige rapporter tas til etterretning. Vedtak: Rapportene fra avdelingslederne tas til orientering. Enstemmig

Sak 17 Handlingsplan 2020-25 Handlingsplan for NND 2020-2025

Visjon

Som Syvendedags Adventister finner vi grunnlaget for vår tro i Guds ord. Vi er til for å elske alle men nesker og gjøre dem til Jesu disipler ved å formidle et sant og livsnært bilde av den levende Gud som er skaper og frelser, og som snart kommer igjen.

Vi ønsker å være et vitalt nettverk av inkluderende SDA-menigheter som i sitt nærmiljø tjener Gud og våre medmennesker.

Målsetting

Vi ønsker å legge til rette for en kultur i vårt distrikt der hvert enkelt medlem gis mulighet til å utnytte sine ressurser i tjeneste for Gud. Vi vil stimulere til en «entreprenør ånd » der ideer og initiativ blir møtt med begeistring og gis vekstvilkår gjennom relevant

opplæring og oppfølging. Vi ønsker at vellykkede prosjekter i vår landsdel skal være en inspirasjons kilde som bidrar til videreutvikling og igangsetting av nye prosjekter.

Verdier

• Trofasthet mot Gud og Guds ord.

• Ære Gud og leve som disipler i alt vi gjør.

• Kjærlighet til Gud og mennesker. Alle er viktige og verdifulle for Gud og derfor også for oss.

• Avhengighet av Gud i bønn.

• Raushet ved å vise åpenhet, omsorg og evne til å inkludere alle.

• Kvalitet i utrusting av frivillige og ansatte medarbeidere.

• Samfunnsansvar slik at mennesker rundt oss får et bedre liv og ta vare på skaperverket.

For å virkeliggjøre vår visjon, vil vi i kommende periode være med å bygge Guds rike ved å fokusere på følgende hovedområder:

Sunne fellesskap

Vi vil være med å utvikle sunne og varme SDA-felles skap som utruster medlemmene, barna og de unge til tjeneste for Gud og medmennesker.

Sunn livskvalitet

Vi vil være med å utvikle utadvendte SDA-menigheter og virksomheter som viser at en helhetlig kristentro gir en sunn livskvalitet.

Sunn vekst

Vi vil være med å utvikle sunn vekst i menigheten drevet av lengselen etter å avlegge et sant og relevant vitnesbyrd om Gud som gir mennesker et ønske om å overgi seg til Ham.

Handlingsplan NND 2020-2025

1. Undervisning og kulturendring

a) Fokusere undervisning og forkynnelse på føl gende tema:

• Bibelbruk og bibelforståelse

• Disippelgjøring og praktisk kristenliv

• Adventistidentitet

• Bønn

• Forvaltning og tiende

• Helse og nettverksarbeid

• Sunne og varme fellesskap i menigheten og engasjement i nærmiljøet

• Solidaritet, bistand og ADRA.

b) Alle menigheter skal normalt ha besøk av en pastor hver måned.

c) Arbeide for at prekener blir tilgjengelig på internett.

2. Kurs, oppfølging og veiledning av ledere a) Gi pastorer, menighetsledere og prosjektledere jevnlig og god oppfølging fra sin leder.

b) Gi økonomisk støtte for at menigheter, pastorer og distriktsleder kan benytte seg av en ekstern veileder.

c) Gi ledere i menighetene tilbud om å delta på kurs i ledelse.

d) Tilby kurs for å håndtere trossamtaler og sjelesorg.

e) Tilby kurs i sabbatsskoleledelse.

f) Gi menighetene tilbud om kurs i evangelisering g) Tilby kursing av medlemmer og menigheter som ønsker å utvikle barne- og ungdomsarbeid som bibelpizza, speider, kirkemoro og lignende.

3. Arrangement

a) Arrangere årsmøte for menighetene i NND. b) Arrangere minst to årlige tenåringstreff.

c) Arrangere årlige inspirasjonssamlinger for frivil lige og ledere i menighetene.

d) Arrangere årlige distriktsspeiderstevner når det er mer enn en aktiv tropp i NND.

4. Evangelisering

a) Tildele midler fra evangeliseringsfondet slik at vi prioriterer de menighetene og prosjektene som arbeider planmessig og målbevisst.

b) Støtte det flerkulturelle arbeidet i NND.

c) Anerkjenne og styrke det evangeliske arbeidet knyttet til Ekrehagen skole og oppmuntre Tromsø menighet til fortsatt å engasjere seg i dette arbeidet.

d) Samarbeide med DNU i å rekruttere og legge til rette for at misjonsinteresserte personer og familier kan flytte til områder i distriktet der det er få adventister samt opprette et nettverk der støtte og erfaring kan deles.

5. Sommerfryd

a) Samarbeide med styret for Sommerfryd slik at Sommerfryd kan være et leirsted for hele distriktet

6. Evaluering

a) Ved distriktets leder- og inspirasjonssamling vur derer man arbeidet i forhold til langtidsplanen.

Sak 18 Rapport fra organisasjonskomite DNU Vedtak:

1. avstemning Generalforsamlingen i NND går inn for at DNU kan organiseres som en union av menigheter, og ber DNU-styret om å anmode Generalkonferansen om å sette i gang prosessen med å vurdere dette. Forslaget er falt.

Stemmeavgivning: For 5. Mot 35.

2. avstemning

Med utgangspunkt i at Adventistkirken i Norge fortsetter som en Union av distrikter, bes unionssty ret om å gjøre en vurdering av en ny inndeling av distriktene i DNU, med tanke på antall distrikter og/eller en jevnere fordeling av antall medlemmer i distriktene, og så eventuelt å anmode TED om å starte den nødvendige prosessen for mulig å kunne gjennomføre en slik justering. Forslaget er falt.

Stemmeavgivning: For 15. Mot 21.

3. avstemning

All personaladministrasjon samles i DNU, herunder ansettelse, plassering og daglig personalansvar. Dis triktsleder er DNUs representant i oppfølgingen av pastorene og rapporterer til Utvidet ADMIN.

Enstemmig vedtatt.

4. avstemning

Forslagene i del 1 av rapporten til Organisasjons komiteen oversendes til unionsstyret for videre be handling og vurdering før beslutning om eventuell implementering fattes av unionsstyret og eventuelt distriktsstyrene.

Enstemmig vedtatt.

5. avstemning Generalforsamlingen tar til orientering at imple mentering vil måtte ta en del tid for å få til gode og smidige overganger fra en form til en annen. På noen av sakene, kreves også saksbehandling i instan ser på divisjons og GC-nivå i verdensorganisasjonen. Enstemmig vedtatt.

6. avstemning Forslag om etablering av en strategikomitee i

DNU, med faglig styrke, oversendes til unions styret. Denne skal legge prinsipielle føringer i det utadrettede arbeidet, og være et ressursgrunnlag i fordelingen av personalressurser og distriktenes tildeling av evangelismemidler. Stemmeavgivning: For 27. Mot 9.

Sak 19 Rådgivende avstemning: Likebehandling pastorer

1. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk Distrikt anbefaler at Den norske union pålegger styret og administrasjonen i unionen om å arbeide for at kvinnelige og mannlige pastorer skal behandles likt med hensyn til rettigheter og plikter. Stemmeavgivning: For 42. Mot 2.

2. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk Distrikt anbefaler at Den norske union pålegger styret og administrasjonen i unionen om å arbeide ut fra at kvinnelige og mannlige pastorer IKKE skal tildeles like rettigheter og plikter.

Stemmeavgivning: For 2. Mot 42.

3. avstemning

Generalforsamling i Syvendedags Adventistkirken –Nordnorsk Distrikt anbefaler at Den norske union godkjenner at norske pastorer inndeles i kategorier som gir like rettigheter og annerkjennelse inntil Generalkonferansen vedtar et regelverk som ivaretar likebehandling av kvinnelige og mannlige pastorer. Stemmeavgivning: For 43. Mot 3.

4. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkir ken – Nordnorsk Distrikt anbefaler at Den norske union pålegger styre og administrasjon i unionen om å dele norske adventistpastorer inn i kategorier (credentials) som er i samsvar med regelverket vedtatt i Generalkonferansen, selv om dette gir ulike rettigheter til mannlige og kvinnelige pastorer. Stemmeavgivning: For 5. Mot 37.

5. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkir ken – Nordnorsk Distrikt anbefaler at Den norske

union godkjenner at det ved forbønnshandlingen ved innsetting av pastorer i DNU, brukes ordet innsettelse for både kvinnelige og mannlige pastorer i stedet for ordet ordinasjon.

Stemmeavgivning: For 42. Mot 4.

6. avstemning

Generalforsamlingen i Syvendedags Adventistkirken – Nordnorsk Distrikt anbefaler at Den norske union vedtar at det ved forbønnshandlingen ved innsetting av pastorer i DNU, brukes ordet ordinasjon for menn og innsettelse for kvinner.

Stemmeavgivning: For 2. Mot 42.

Sak 20 Fritak for ansvar for avtroppende styre Vedtak: Generalforsamlingen fritar det avtroppende styret for ansvar.

Sak 21 Generalforsamlingen heves Vedtak: Generalforsamlingen heves.

Hilde T. Huru

VEDTEKTER FOR SYVENDEDAGS

ADVENTISTKIRKEN – NORDNORSK

DISTRIKT

Etter justeringer vedtatt på den 34. generalforsam ling 2022

Kapittel 1. Om organisasjonen

§ 1 Navn

Organisasjonens navn er Syvendedags Adventistkir ken - Nordnorsk distrikt, heretter kalt “Distriktet”. Organisasjonens navn skal alltid samsvare med det offisielle navnet på kirkesamfunnet i Norge.

§ 2 Formål

Som syvendedags adventister er vi til for å gjøre mennesker til Jesu disipler ved å formidle et livsnært bilde av den levende Gud som er skaper og frelser, og som snart kommer igjen.

Distriktet er organisert for å lede, samordne og styrke Adventistkirkens målsetting med å være en menighet i Nord-Norge ved å tjene menighetene og de enkelte medlemmene ved å gjøre tilgjengelig ressurser og materiell som kan brukes i deres tjeneste for Gud og mennesker.

§ 3 Område

Distriktets arbeidsområde er Norge nord for Polarsirkelen.

§ 4 Hovedkontor

Distriktets hovedkontor er i Tromsø. Styret kan om nødvendig flytte hovedkontoret midlertidig.

§ 5 Tilhørighet

Distriktet er tilsluttet Syvendedags Adventistkir ken – Den norske union, heretter kalt “Unionen”, som igjen er tilsluttet General Conference of Seventh-day Adventists,Trans-European Division , heretter kalt “Divisjonen”. Vedtekter og admi nistrative regler skal i hovedsak være i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen. Distriktet skal i sitt arbeid for å fremme menighetenes interesser, følge de retningslinjer for tro og lære som blir godkjent og vedtatt hvert femte år under hovedforsamlingen i General Conference of Seventh-day Adventists, heretter kalt «Generalkonferansen.»

§ 6 Medlemskap

(1) Distriktet omfatter alle menigheter innenfor sitt område som er organisert i samsvar med de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.

(2) Medlemskap erverves ved opptak på generalforsamling.

(3) Medlemskap opphører etter vedtak på general forsamling eller ved menighetens opphør.

Kapittel 2. Generalforsamlingen

§ 7 Generalforsamling

(1) Generalforsamlingen er organisasjonens øverste myndighet.

(2) Generalforsamling holdes ordinært alle kalen

derår med 0 eller 5 som siste siffer, til den tid og på den måte Distriktets styre bestemmer. Innkalling formidles til Distriktets menigheter og kunngjøres i Syvendedags Adventistkirkens medlemsblad og på Syvendedags Adventistkirkens nettside, minst fire uker før generalforsamlingens åpning. Saksliste og sakspapirer skal gjøres tilgjengelig for de delegerte senest to uker før generalforsamlingens åpning. Ge neralforsamlingen ledes i henhold til de prosedyrere gler som gjelder i Syvendedags Adventistkirken.

(3) Ved en ordinær generalforsamling avviklet i løpet av første halvår, tiltrer styre, distriktsleder og nemnder den 1. august. Skjer valget senere enn 31. juli, settes tiltredelsesdatoen til den 1. i måneden etter at valgene er gjennomført.

(4) Som hovedregel skal ordinære og ekstraordinære generalforsamlinger avholdes med delegerte fysisk samlet der styret har valgt å avholde generalforsam lingen. En generalforsamling kan etter styrevedtak alternativt avholdes som fjernmøte1

(5) Ved spesielle forhold, som f.eks. force majeure, pandemier etc. gjør det nødvendig, kan styret bestemme å utsette hele eller deler av generalfor samlingen med inntil ett år av gangen. Vurderingen av omstendighetene og begrunnelsen for utsettelsen skal angis i protokollen.

Den utsatte generalforsamlingen skal om mulig avholdes samme år som generalforsamlingene for Unionen og de andre distriktene.

1 Fjernmøte: Der alle delegerte kan høre hverandre samtidig og ha anledning til å komme med innlegg.

Tom Angelsen Vinjar Fønnebø

Torbjørn Halvorsen møteleder/ordstyrer møteleder/ordstyrer møteleder/ordstyrer

Svein Martin Hansen

Turid Lien valgt av generalforsamlingen til å signere protokoll

Kenneth Bergland sekretær sekretær

(6) Er det fattet vedtak om utsettelse av general forsamlingen jf. femte ledd, og det er valgt styre, distriktsleder og nemnder, skal både de som fratrer og de nyvalgte være delegerte ved den utsatte gene ralforsamlingen jf. § 9 første ledd bokstav b, d og e.

(7) Ingen av bestemmelser gjort under denne pa ragraf skal endre på hovedintervallene for ordinære generalforsamlinger. Generalforsamlingen kan gjøre særskilt vedtak som midlertidig setter dette leddet til side.

§ 8 Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling avholdes når gene ralforsamlingen beslutter det, styret finner det nød vendig, eller når minst en tredjedel av Distriktets menigheter krever det. Unionens eller Divisjonens styrer kan oppfordre til å avholde ekstraordinær generalforsamling. Innkalling til ekstraordinær generalforsamling skjer på samme måte som til or dinær generalforsamling, med minst tre ukers varsel. Vedtak fattet på ekstraordinær generalforsamling har samme gyldighet som vedtak fattet på ordinær generalforsamling.

§ 9 Delegerte

(1) Hver menighet har rett til én delegert for me nigheten og ytterligere én delegert for hver ti eller del av ti medlemmer basert på medlemstallet pr. 31. desember foregående år. Delegerte skal være med lemmer av den menigheten de representerer. Ved ordinær generalforsamling skal de delegerte velges minst tre måneder før generalforsamlingen.

(2) Tale- og stemmerett ved generalforsamlingen har:

a) delegerte valgt av menighetene b) medlemmer av distriktsstyret c) Distriktets representant i unionsstyret

d) pastorer med bevilling fra Unionen som har sitt virke i Distriktet

e) medlemmene av fungerende nemnder valgt av generalforsamlingen.

(3) Tilstedeværende representanter fra administra sjonen og avdelingsledere for Unionen, Divisjonen og Generalkonferensen har tale og forslagsrett.

(4) Generalforsamlingen kan etter innstilling fra distriktsstyret eller fullmaktsnemnda, velge ekstraor dinære delegerte med tale og forslagsrett, uten stem merett, i et antall av inntil ti prosent av registrerte delegerte etter § 9 andre ledd bokstav a.

§ 10 Distriktsmenighetens representasjon

Dersom en distriktsmenighet organiseres, velger dis triktsstyret de delegerte fra denne menigheten, samt dens representant(er) til innstillingsnemnda.

§ 11 Fullmaktsnemnd

Fullmaktsnemnda skal kontrollere om delegasjonene fra menighetene er lovlig valgt, og eventuelt foreslå nye delegerte etter § 9. Denne nemnda skal bestå av tre representanter utpekt av distriktsstyret.

§ 12 Generalforsamlingens oppgaver

(1) Distriktets ledelse skal sørge for at det føres protokoll for generalforsamlingen. I protokollen skal generalforsamlingens beslutninger inntas med angivelse av utfallet av stemmegivningen. Forteg nelse over registrerte delegerte skal inntas i protokol len. Protokollen skal undertegnes av møtelederen, sekretæren og minst en annen person som utpekes av generalforsamlingen. Protokollen skal gjengis i organisasjonens medlemsblad og holdes tilgjengelig

for organisasjonens medlemmer og medlemmer av norske menigheter tilsluttet Distriktet.

(2) På ordinær generalforsamling behandles:

a) meldinger om virksomheten i Distriktet for perioden fra forrige ordinære generalforsamling, herunder distriktsstyrets rapport for perioden, samt meldinger fra Unionens administrasjon og avdelingsledere som angår Distriktet.

b) årsregnskap for perioden fra siste generalfor samling, jf. § 21. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 12 fjerde ledd, legges resultatregnskap fram som orientering

c) valg av distriktsleder, styremedlemmer, øvrig administrasjon, samt de nemnder som generalfor samlingen finner det nødvendig å opprette

d) overordnede bestemmelser for Distriktets virksomhet

e) andre saker som hører under generalforsamlingen.

(3) Saker som ønskes behandlet på generalforsam lingen, skal først legges frem for den nemnda som saken naturlig hører inn under med mindre de gjøres tilgjengelig sammen med sakspapirene.

(4) Dersom generalforsamlingen finner at Distrik tets formål bedre kan fremmes ved et nærmere sam arbeid mellom de norske distrikter av Syvendedags Adventistkirken, kan generalforsamlingen vedta at ansettelser og forvaltning av Distriktets midler skal utføres av Unionen. Så lenge vedtaket står ved lag skal Unionens økonomisjef også være økonomisjef for Distriktet. Likedan skal generalforsamlingens bestemmelser om forvaltning av Distriktets penge midler vike for bestemmelser truffet av Unionens generalforsamling og styre. Vedtak etter denne bestemmelse krever minst to tredjedelers flertall av de avgitte stemmer på generalforsamlingen. Vedtaket kan oppheves med mer enn halvparten av avgitte stemmer (blanke stemmer teller ikke). Forslag om å fatte vedtak etter denne bestemmelse, eller å oppheve et allerede fattet vedtak, kan bare behandles dersom saken er gjort tilgjengelig etter § 7. Dersom minst en menighets styre og forretnings møte fremsetter forslag som nevnt ovenfor i sjette punktum, skal forslaget sendes ut med sakspapirene etter § 7.

§ 13 Generalforsamlingens nemnder

(1) Innstillingsnemnd

a) Ei innstillingsnemnd skal foreslå sammenset ningen av generalforsamlingens valgnemnd. Til denne nemnda innkalles én representant fra me nigheter med inntil 100 medlemmer, to represen tanter fra menigheter med inntil 200 medlemmer og tre representanter fra menigheter med mer enn 200 medlemmer, basert på medlemstallet den 31. desember året før generalforsamlingen.

b) Minst tre måneder før generalforsamlingen skal den enkelte menighet velge representant(er) til innstillingsnemnda blant de delegerte.

c) Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, kaller sammen innstillingsnemnda før general forsamlingen åpner og leder dens møte slik at de kan ha sin rapport ferdig til åpningen.

d) Innstillingsnemnda foreslår og generalforsamlin gen velger ei valgnemnd.

(2) Valgnemnd

a) Valgnemnda har stående mandat fra generalfor samlingens slutt til og med neste ordinære gene ralforsamling. Nemnda begynner sitt ordinære arbeid til neste generalforsamling ca. 6 måneder før denne åpnes, og skal ha sin rapport klar ved generalforsamlingens åpning.

b) Valgnemnda skal bestå av elleve medlemmer inkludert nemndas leder. Unionsleder, eller den vedkommende utpeker, leder nemndas arbeid. Nemndas medlemmer bør representere ulike grener av arbeidet og komme fra forskjellige deler av Distriktets område. Skulle medlemmer av valgnemda måtte trekke seg i løpet av perioden, supplerer distriktsstyret med nye representanter. Suppleringsvalget ledes av unionsleder eller den vedkommende utpeker. Distriktsleder deltar ikke i suppleringsvalg.

Om det blir nødvendig med suppleringsvalg av distriktsleder, utgjør fungerende valgnemnd sammen med distriktsstyret komiteen som velger ny leder. Unionsleder eller den vedkommende utpeker, leder.

c) Til ordinær generalforsamling skal valgnemnda foreslå: distriktsleder og styremedlemmer for kommende periode og tre varamedlemmer til styret

• distriktets representant til unionsstyret

• medlemmer av en vedtektsnemnd med stående mandat fra generalforsamlingens slutt til og med neste ordinære generalforsamling. Vedtektsnem nda skal bestå av fem medlemmer. Den skal møte minst åtte uker før generalforsamlingen slik at dens innstilling kan gjøres tilgjengelig etter § 7.

• medlemmer av andre nemnder som generalfor samlingen finner å ville nedsette.

§ 14 Avstemning og beslutningsdyktighet

(1)Minst to tredjedeler av de delegerte etter § 9 andre ledd må være til stede for at generalforsamlin gen skal være beslutningsdyktig.

a) Minst halvparten av de delegerte etter § 9 andre ledd bokstav a, må være til stede ved åpningen av generalforsamlingen for at den skal være beslutningsdyktig.

(2) Med de unntak som følger av vedtektene, treffes alle beslutninger med mer enn halvparten av avgitte stemmer (blanke stemmer teller ikke).

(3) Ved personvalg må minst to tredjedeler av de de legerte etter § 9 andre ledd avgi stemme for at valget skal godkjennes, og det kreves dessuten at mer enn halvparten av de avgitte stemmene er for.

(4) Avstemning foregår ved visning av stemmetegn med mindre minst ti delegerte forlanger skriftlig avstemning. Blanke stemmesedler teller ikke.

Avstemming i fjernmøte skal gjennomføres på en sikker måte.

(5) Delegerte må være personlig til stede for å kunne avgi stemme.

(6) Dersom generalforsamlingen blir forlenget ut over annonsert tid, må minst to tredjedeler av de registrerte delegerte være til stede for at generalfor samlingen skal være beslutningsdyktig.

Kapittel 3. Styret og administrasjon

§ 15 Distriktsstyret

Distriktsstyret velges på ordinær generalforsamling og består av ni medlemmer inkludert distriktsleder, og tre varamedlemmer som innkalles i prioritert rekkefølge. Sakspapirer og protokoller gjøres tilgjengelig for dem på samme måte som til faste medlemmer. Medlemmene skal representere alle regioner i distriktet. Styret organiseres som et team, der distriktslederen er teamleder, men møteleder velges internt i styret.

§ 16 Møter og beslutningsdyktighet

(1) Distriktsleder skal sørge for at styret holder møte så ofte som det trengs. Dersom minst tre styremed lemmer krever det, skal styret sammenkalles. Unio nens styre kan oppfordre til at styret sammenkalles.

(2) Ved styremøter skal det føres protokoll som godkjennes av styret.

(3) Styret er beslutningsdyktig når minst to tredjedeler av medlemmene er til stede etter vanlig innkalling.

(4) Styret treffer sine beslutninger med mer enn halvparten av avgitte stemmer, blanke stemmer teller ikke. Ved personvalg kreves støtte fra mer enn halvparten av styrets medlemmer.

§ 17 Styrets myndighet og plikter

(1) Styret skal forvalte Distriktets anliggender i samsvar med vedtektene og de generelle retningslin jer som gjelder for Unionen og Divisjonen, og etter de bestemmelser som generalforsamlingen har gitt i medhold av vedtektene.

(2) Styret skal i god tid før generalforsamlingens åpning vurdere Distriktets virksomhet og legge fram et forslag til handlingsplan for kommende periode. Forslaget sendes ut på høring til arbeider møtet og menighetene i Distriktet senest seks, seks måneder før generalforsamlingen avholdes med en høringsfrist på to måneder. Distriktsstyret vurderer høringsutspillene og utarbeider et endelig forslag til handlingsplan for neste periode slik at det kan utsendes etter §7.

(3) Ved konstituering av ny distriktsleder skal uni onsleder eller den vedkommende utpeker, innkalle styret og valgnemnd etter § 13 andre ledd bokstav b. I perioden fram til konstituering er gjennomført skal unionsleder eller den vedkommende utpeker lede distriktet i henhold til distriktets vedtekter.

§ 18 Signatur

Styret representerer Distriktet utad og tegner dets signatur. Styret kan bestemme at lederen og økono misjefen i fellesskap skal tegne Distriktets signatur. Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 12 tredje ledd, kan Distriktets signatur kun tegnes av lederen og Unionens økonomisjef i fellesskap.

§ 19 Administrasjonen og dens plikter (1) Lederen forestår den daglige ledelse og skal følge de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.

(2) Økonomisjefen forvalter Distriktets og andre pengemidler etter de retningslinjer og pålegg generalforsamlingen og styret har gitt, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.

(3) Den daglige ledelse og økonomiforvaltningen omfatter ikke saker som etter Distriktets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan

bare avgjøres om styret i det enkelte tilfelle har gitt myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for Distriktets virk somhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

(4) Distriktsleder kan sitte maksimalt i tre perioder.

Kapittel 4. Økonomi og revisjon

§ 20 Økonomi

(1) Distriktets pengemidler er tiende mottatt fra menigheter og enkeltpersoner, samt andre gaver og tilskudd gitt til Distriktet.

(2) Tienden skal forvaltes i samsvar med de ret ningslinjer for tro og lære som gjelder for Divisjo nen, samt de generelle retningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen. Likedan skal misjonsgaver og andre innsamlede midler og gaver til bestemte formål behandles i samsvar med lov og generelle ret ningslinjer som gjelder for Unionen og Divisjonen.

§ 21 Årsregnskap

(1) Styret skal sørge for at det for hvert regnskapsår avgis årsregnskap bestående av resultatregnskap og balanse. Årsregnskapet skal settes opp i samsvar med god regnskapsskikk og de regler for regnskapsførsel som gjelder for Unionen og Divisjonen.

(2) Årsregnskapet skal godkjennes av styret og generalforsamlingen.

(3) Dersom generalforsamlingen har fattet vedtak etter § 12 andre ledd, påhviler styrets plikter etter første og andre ledd Unionens styre og generalforsamling.

§ 22 Revisjon

Distriktets regnskaper skal årlig i henhold til revisor loven revideres av en statsautorisert revisor, valgt i henhold til Divisjonens retningslinjer.

Kapittel 5. Vedtektsendring og omdanning

§ 23 Vedtektsendringer

Tillegg til eller endringer i distriktets vedtekter kan bare skje med to tredjedels flertall av de tilstede værende delegerte ved en lovlig innkalt generalfor samling. Om slike endringer blir foreslått for en ekstraordinær generalforsamling, skal melding om slike endringer bli gitt sammen med innkallingen.

§ 24 Oppløsning

Oppløsning av Distriktet kan bare finne sted med tre fjerdedels flertall blant de tilstedeværende de legerte på en ordinær eller ekstraordinær general forsamling. Dersom et forslag om oppløsning skal behandles på en generalforsamling, må melding om dette sendes ut med innkallingen.

Etter at alle krav mot organisasjonen er oppfylt, skal resten av midlene overføres til Unionen.

Vi gratulerer!

95 år Knut Einar Nilsen

Oslo, Betel menighet, 15. nov.

90 år Ole Emil Dyrli

Flekkefjord menighet, 18. nov.

85 år Evald Sigfred Larsen

Tromsø menighet, 18. nov. Anne M. V. Iversen

Grenland menighet, 21. nov. Eva Broberg

Oslo, Betel menighet, 23. nov.

80 år Lars Johan Hellefossmo

Indre Senja menighet, 13. nov. Rolf Lorentsen

Sandnessjøen og omegn menighet, 19. nov.

Evy Bryn

Tyrifjord menighet, 20. nov. Hinke Maria van Vliet Hadeland menighet, 22. nov. Stein Gunnar Halvorsen Skotselv menighet, 6. des.

75 år Ole Glistrup Kjær

Moss menighet, 4. des. Randi Viksand Nordahl Tønsberg menighet, 7. des.

70 år Torid Ann Steen

Mjøndalen menighet, 10. nov. Mirjam Blomkvist

Molde menighet, 15. nov.

Marit Djøseland Sørskog Sandnes menighet, 23. nov. Kirsti Didriksen

Tyrifjord menighet, 8. des.

Åremålsdager fra 70 år blir annonsert i Adventnytt hvis vi vet om din fødselsdato. Ønsker du ikke at fødselsdagen skal nevnes, så gi beskjed senest tre måneder før til post@adventnytt.no eller ring Atle Haugen, 976 69 368

Vi minnes

Reidun Synøve Aase var født den 25. februar 1935. Hun sovnet stille og fredelig inn 9. august 2022.

Reidun var ivrig engasjert i misjon, dorkas- og ADRA-arbeidet i menig heten. Hun likte veldig godt samtaler og diskusjoner i Sabbatskolen, og hun elsket Jesus. Hun hjalp til med send inger til Russland, Romania, Moldova og Polen. Hun samlet inn klær og andre ting som kunne brukes i disse landene. Reidun brukte også hjemmet sitt som et depot før hjelpesendingene ble sendt videre til transport østover. I tillegg kjøpte Reidun også ting og tang på loppemarked for å kunne levere disse videre.

Reidun elsket å tjene Gud ved å tjene andre.

Begravelsen fant sted fra Adventist kirken i Sandefjord tirsdag 16. august kl. 12.00 der Freddy Aase hadde minneordet og undertegnede forrettet. Våre tanker går nå til de etterlatte som vil leve videre med sorgen, men også de mange gode minnene etter henne. Sammen med familien ser vi fram til Jesus kommer tilbake, «for når befa lingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i sky ene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!» 1 Tess 4,16-18.

David James

Solveig Bruket, Bergen menig het, sovnet stille inn den 21. mai på Adventistkirkens sykehjem Nordås, 90 år gammel. Solveig var født på selveste julaften i 1931 og vokste opp på "Jermestunet" i Årdal i Breim. Solveig var den yngste i søskenflokken, og gjennom hele sitt liv hadde hun et kjærlig og nært forhold til sin familie.

Solveig var ei blid og omsorgsfull jente. Men hun var også ærlig. Fami lien forteller om et eksempel på dette fra krigens dager. Tyskerne sendte tjenestemenn rundt på gårdene for å registrere hvor mange dyr bøndene hadde. Far til Solveig prøvde å under rapportere et av dyra. Men da greip Solveig inn og sa: «Nei, far no lyge du, vi har no ein kalv til som står inn med hesten.»

På begynnelsen av syttitallet traff hun Oddvar, og hun ble svært glad i ham og hans tre sønner. Etter hvert kom menighetslivet til å bety svært mye for dem. Da de flyttet til Førde, ble de en sentral del av adventistfel leskapet der. Andre medlemmer fra Førde husker henne som veldig gjestfri og flink til å gå i hjelpeaksjonen.

Da Oddvar døde i 2008, hadde Solveig stor sorg. Hun gledet seg likevel over å kunne være sammen med de andre beboerne på Nordås. Selv om hun kanskje ikke var den som pratet mest, så var hun svært sosial og elsket å være i nærheten av andre folk. Hennes venner og familie forteller at Solveig var så snill og ønsket alle vel. Hun var også glad i naturen. Hun var lyttende, hun gjorde aldri noe oppstyr. Men mest av alt var Solveig glad i Gud og lengtet etter å komme til himmelen.

Begravelsen ble holdt i Bergen Ad ventistkirke 2. juni der undertegnede forrettet og talte om den fantastiske fremtiden vi eier ved troen på Jesus. Vi lyser fred over Solveig Brukets gode minne.

Arne-Kristian Andersen

Solveig Rodal sovnet inn onsdag den 10. august i Helsehuset i Sande fjord, 93 år gammel. Solveig ble født den 4. februar 1929 i Hokksund. Hun vokste opp med en mor som var Ad ventist, så veien var klar for Solveig til i ung alder å selv ta imot Jesu advent budskap og bli døpt. På Skogli Helseog Rehabiliteringssenter møtte hun sin fremtidige ektemann Gerard Rodal. Paret ble gift i 1953 i Hokksund. Ekteskapet var lykkelig, og skulle vare inntil Gerard sovnet inn i 2015. De siste årene sammen tilbrakte de i pen sjonistleilighet ved Mosserødhjemmet i Sandefjord. Etter Gerard’s bortgang fortsatte livet for Solveig til også hun ga etter, mett av dage. Inger Løver var hennes livslange bestevenninne, og de to var på mange måter uatskillelige. Solveig var sterk i troen på advent budskapet. Noen ganger var hennes, og Gerards meninger i strid med meng dens, men dette lot ikke til å skremme henne. Solveig var også godt oppdatert om forskjellige teologier som verserte. I ettertid må jeg få utrykke den største respekt for mennesker som Solveig, som våget å følge sin samvittighet selv om det betød å gå mot tidsånden.

Jeg husker Solveig som en varm og hengiven kristen, det var ingen ting Solveig lengtet mer etter, enn Åndens fylde og enhet med Gud. Mange ganger snakket vi sammen om det å ha fred med Gud, seg selv og ens neste. Solveig og Gerard etterlater seg datteren Marion.

Undertegnede ble spurt av Solveig for et års tid siden om å forrette ved en eventuell begravelse. Hun visste åpen bart hvor det bar og var på mange måter sliten etter et langt liv. Hun ble gravlagt den 23. august 2022 på Sandefjord Kirkegård. Solveig gikk til sitt hvilested med en sterk tro på at vår Herre Jesus Kristus vil vekke henne opp igjen på den store dagen han viser seg på skyen. Vi lyser fred over Solveig’s minne.

Kenneth Jørgensen

Hei på deg!

TRYGG TIL Å LÆRE

Hva er rettferdighet? Hva er omsorg? Hva er kjærlighet?

Tenk litt på det, og send meg gjerne noen ord eller en tegning!

Hilsen Gry H.

Har du hørt om Hjelpeaksjonen?

Har du vært med i Hjelpeaksjonen?

Hjelpeaksjon er når vi sammen finner på ting for å samle inn penger til ADRAs arbeid. Vi kan også gå med bøsser fra dør til dør og be om å få penger for å hjelpe.

Penger er nesten akkurat som verktøy som hjelper oss å nå våre mål.

Kasim bor i et land som heter Etiopia. Landet ligger mot øst i den store verdensdelen Afrika.

Etiopia er et vakkert og fint land, men det er ikke fred overalt i landet, dessverre.

Kasim er ei stor jente på 14 år. Hun liker spesielt godt å hekle.

Kan du hekle?

Hun hjelper også til med å lage mat og rydde hjemme.

Da Kasim var tretten år, ble hun giftet bort. Det var ikke greit, for Kasim var ikke voksen og hadde lyst til å fortsette på skolen som hun likte så godt. En dag fikk hun heldigvis lov til å reise tilbake til familien sin. Det var hun veldig glad for!

ADRA hjalp Kasim tilbake til skolen. Hun liker alt hun kan lære der, og nå føler hun seg tryggere.

ADRA har bygget ny skole der hun bor, og lærerne har fått mye utdannelse. De som er ledere i landsbyen har lært om hvor viktig det er at alle barn, uansett alder, eller om foreldrene er rike eller fattige, går på skolen og får lov til å lære.

Nå er Kasim med vennene sine på skolen. Hun får lov til å lære, le og ha det moro. Det har ikke alltid vært sånn!

Ståstedsundersøkelse – vi ber om din hjelp

Av Victor Marley

Hvordan har du det? Jeg er faktisk virkelig interessert i det. Hvordan går det med din tro, og ditt forhold til menigheten? Hvordan har disse vanskelige årene med pandemi, krig i Europa og økende renter og strømpriser påvirket din tro og ditt forhold til menigheten? Og hvordan kan vi i lederskapet gjøre mer for å utruste deg til sunn tro og glad tjeneste?

Etter at vi endelig fikk gjennomført generalforsamlingene våre sist sommer, er lederskapet i Den norske union fokusert på misjon og felleskap i Adventistkirken i Norge. Stor innsatts nå går til enten å gjennomføre Det gode liv i 2022, eller for beredelser til dette evangeliseringsprogram met for 2023. Vi er glade for våre pastorer og lokale ledere som er ivrige etter å dele nyhetene om Guds kjærlighet og hans snart komme.

Både DNU-styret, og distriktsstyrene er virkelig gode styrer som er opptatt av at menigheten skal vokse, og at medlemmene utvikler seg til å være aktive disipler av Jesus Kristus. DNU-styret tar nå initiativet til å gjennomføre en undersøkelse for å forstå mer om tilstand og behov i våre lokale me nigheter, for å få hjelp til å forstå hvordan vi skal prioritere arbeidet videre. I alt strate gisk arbeid trenger vi å vite hvor vi er nå, for å kunne navigere ditt Gud kaller oss.

Derfor vil jeg be deg om en tjeneste: Kan du vær så snill å bruke cirka 10 minutter av din tid til å hjelpe oss til å lede på en mer effektiv måte? Ved å ta undersøkelsen

nedenfor, er du med på å hjelpe oss til å finne ut av hva vi må prioritere og hvilke tiltak vi må sette i gang for at kirken vår skal bli mer levende, mer kjærlig og mer opptatt av å dele det gode Gud har gitt oss.

Nedenfor her finner du en link og en QR kode. Det ville vært utrolig fint om du kunne gå inn på en av disse og fylle ut de 40 enkle spørsmålene du finner der. Jeg takker deg på forhånd!

Hvem kan ta undersøkelsen? Alle kan ta den, og jo flere desto bedre, for vi ønsker et realistisk bilde av kirken vår. Kanskje du tenker «jeg har ikke vært i kirken på en stund, derfor kan ikke jeg delta i undersø kelsen». Jo, vi ønsker å høre fra deg også. Hvordan kan vi ellers jobbe for å være et felleskap for deg?

Resultatene blir analysert av de som vet hvordan det skal gjøres, og resultatene og konklusjonene blir publisert i det nye året.

Igjen takk for din deltagelse!

Victor Marley er leder for Adventistkirken i Norge.