Adventnytt 2024 03

Var Jesus uenig med Gud?

Kommer Jesus tilbake «snart»?

Det mente i hvert fall fariseerne og de skriftlærde.

Side 20-21

Problemet med forventningene til endetiden.

Side 24-25

Adventnytt

BaseCamp 8

Nr. 3-2024

2

Innhold

Adventnytt 3-2024

TROFASTHET

Adventnytt Syvendedags Adventistkirkens offisielle organ i Norge. Adventnytt kommer ut med 12 nummer per år.

|

RAUSHET

|

SAMFUNNSANSVAR

Side 8

ANSVARLIG REDAKTØR

Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no

3

Ikke snart, men i dag

REDAKTØR

4

Aktivitetskalender

5

En forutsetning for effektivt misjonsarbeid

6

Nyheter

10

«Han er oppstått»

11

Det uvurderlige blodet

12

ADRA

14

Nyheter

15

TVS-kontakten

20

Var Jesus uenig med Gud?

22

Når hjerter brister

24

Hvorfor Jesus ikke vil komme tilbake «snart»

26

ADRAs bidrag under COP28

28

Vi minnes

29

Vi gratulerer

31

Barnesiden

32

Siden sist

Atle Haugen E-post: post@adventnytt.no FASTE MEDARBEIDERE

Tom Angelsen Marianne Dyrud Øyvind Gjengstø Jóhann E. Jóhannsson Claes Lundström

Side 11

PRODUKSJON

Layout: Norsk Bokforlag Trykk og innbinding: Aksell KONTAKT

Postboks 103, 3529 Røyse Tlf.: 32 16 15 60 ordre@norskbokforlag.no www.adventnytt.no ABONNEMENT

Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.

Andre kan bestille bladet fra Norsk Bokforlag (e-post: ordre@norskbokforlag.no eller telefon: +47 32 16 15 50) til kr. 370 pr. år innenfor Norge og kr. 450 pr. år til utlandet (inkl. forsendelse).

Side 22

STOFF TIL BLADET

Stoff til bladet må være innlevert senest den 25. to måneder før aktuelt nummer kommer ut.

Var Jesus uenig med Gud?

Kommer Jesus tilbake «snart»?

Det mente i hvert fall fariseerne og de skriftlærde.

Side 20-21

Problemet med forventningene til endetiden.

Side 24-25

Adventnytt

Nr. 3-2024

Adventnytt på nett En elektronisk utgave av Adventnytt finner du på Adventistkirkens nettsider, www.adventist.no Følg oss på Facebook facebook.com/adventist.no

BaseCamp 8

FORSIDEN Fra Basecamp Foto: Elia Fjellberg

AdventistInfo nyhetsbrev Adventistkirken sender ut et nyhetsbrev hver uke. Er du interessert i ferske nyheter gratis til din e-postadresse, bruk feltet nederst på

www.adventist.no

Månedens tekst Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

(Matt 24,11-13)

Leder

Adventnytt 3-2024

3

IKKE SNART, MEN I DAG

I

«

november kollapser dollaren!» Det var kortversjonen av noen meldinger jeg fikk i innboksen min i høst. De besto av lange forklaringer på hvordan dollaren, USA og verdensøkonomien ville kollapse på grunn av USAs stadig stigende gjeld.

Nå er ikke dette scenariet helt utenkelig. Men de samme «nyhetene» har gått sin rundgang på nettet før. Mange ganger. Meldingene jeg fikk, var ment som advarsler om hva vi har i vente.

Denne «nyheten» er bare en av mange som florerer om katastrofer og verdens undergang som skal være nært forestående. Men hva skal man gjøre med slik «informasjon»? Bygge tilfluktsrom og kjøpe inn nødlager av proviant?

Det eneste vi vet med sikkerhet om hva slike «advarsler» fører til, er mer uro, bekymring og frykt enn det verdens tilstand allerede gir. Vi så det før år 2000 da både kristne og sekulære dommedagsprofeter advarte om at verden ville gå under ved tusenårsskiftet. Men vi er her fremdeles.

Mange adventister plages av det. For hvorfor er ikke Jesus kommet ennå? Vi har forkynt Jesu snare gjenkomst siden 1844.

Og er ikke vårt budskap og eksistensberettigelse tuftet på å advare verden om dette og verdens undergang?

slutten av sitt liv. Et langt liv som trofast adventist med jevnlig påfyll av profetiene i Daniel og Åpenbaringen, hadde åpenbart formet hans verdens­bilde om endetiden. Til slutt gjemte han seg på badet fordi han «så» at katolikkeran’ var utenfor for å ta ham!

Jeg har også møtt både unge og eldre som har tatt avstand fra menigheten på grunn av skremsels­bildene om endetiden og stadige advarsler om at enden er nær. Det de alle har til felles, er at de har mistet det egentlige budskapet av syne. For det er verken paven eller forfølgelse og motgang. Det er Jesus.

Denne gang har jeg valgt å trykke en liten artikkel fra en latvisk adventist og journalist som er opptatt av det samme.

Det er ikke tidsaspektet som er det viktige når det kommer til sannheten om Jesu annet komme. Det er Jesus det handler om, og han kommer når han ser at tiden er inne. I mellomtiden har vi en oppgave å gjøre i verden.

I vår menighets forhistorie, lærte vi gjennom alvorlige feiltrinn at vi ikke kan, eller skal, sette konkrete tidspunkt for når tiden er inne. Men denne fokuseringen på tegn i tiden som indikatorer, er bare en annen måte å spekulere på. Det må vi slutte med.

William Miller, som på mange måter startet Adventbevegelsen som i ettertid førte til vår menighet, brant seg alvorlig på å forutsi både 1843 og 44. Men han ble klok av skade, og konkluderte som dette før han døde:

Det er Jesus vi venter på.

Ikke endetiden.

Det er en sunn holdning å møte ventetiden på. Og bruke den til å bringe glimt av gudsriket inn i en verden som har mer enn nok å bekymre seg over i dag. Vi trenger ikke å tenke på noe enda verre som kan komme. Istedenfor må vi presentere den gode nyheten som venter: At Jesus kommer!

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

At Jesus kommer tilbake, er et grunnleggende bibelsk løfte.

Det tror vi adventister fortsatt på. Derfor har vi det fremdeles med i navnet vårt. Men det er Jesus vi venter på. Ikke endetiden med dens skrekkscenarier og frykt.

Hvorfor er det nødvendig å si det? Jo, fordi det i perioder, og i visse miljøer i menigheten, har vært dyrket nærmest en mani om å lete etter tegn på enden med dens fryktinngytende forfølgelser og plager. Æsop, den gamle fortelleren fra Hellas, er kjent for sin fortelling om gutten som ropte ulv, ulv så lenge at folk ikke lenger tok ham alvorlig. Så da ulven virkelig kom, var det ingen som reagerte. Slik kan det gå også med vår endetidsforkynnelse. Ja, spørsmålet er om det ikke faktisk allerede har blitt slik. I alle år har adventister hisset seg opp hver gang det har kommet en nyhet som indikerte at paven var i ferd med å oppfylle de forventningene våre profetitolkninger hadde skapt. Generasjon etter generasjoner adventister har levd med, og gått i graven med, frykt for hva endetiden ville innebære av plager.

Jeg fikk det tett innpå livet da min kjære far ble dement på

«Selv om jeg har blitt skuffet to ganger, er jeg ennå ikke nedslått eller motløs. . . . Jeg har bestemt meg for en annen tid, og her mener jeg å stå til Gud gir meg mer lys – og det er I dag, I DAG og I DAG, til Han kommer, og jeg ser Ham som min sjel lengter etter.»

Redaktør i Adventnytt og leder for Norsk Bokforlag.

ATLE HAUGEN

Foto: iStock / koya79

Men vi er her fremdeles.

4

Adventnytt 3-2024

Aktivitetskalender MARS 7.

Styremøte VND

8.–10.

SAHA helsekongress

15.–17.

TeenForum

16.

Global Youth Day

APRIL

Kollekt til mediearbeidet i Norge og på verdensbasis 9. mars 2024 Av Tor Tjeransen

5.–7.

Nordisk Volleyballcup, TVS

7.

Styremøte SABU

9.–10.

Absolutt TVS

12.–14.

REDDET

14.

Styremøte DNU

18.–21.

Nordisk korfestival. TVS

Menighetskalender MARS 2.

Kollekt: ADRA Norge (C)

9.

Kollekt: Mediearbeidet i Norge og på verdensbasis (AWR) (B)

16.

Internasjonal ungdomsdag/Global Youth Day

23.

Menighetsskolenes dag

23.

Kollekt: Menighetsskolene (D)

Adventistkirken driver et omfattende evangeliserings­arbeid gjennom forskjellige mediekanaler. Internasjonalt når Adventist World Radio (https://awr.org), og Hope Channel (https://hopetv.org), ut med evangeliet til enkeltpersoner og folkegrupper det ville ha vært vanskelig å nå på andre måter.

Gjennom både radio og TV når vi fram til mennesker i land der det er umulig, eller ulovlig, å drive annen form for evangelisering.

Her hjemme har vi nylig lansert en egen YouTube-kanal for barn. Denne kanalen inneholder kun programmer myntet på barn, for å gjøre det lettere for dem å navigere til det innholdet de vil se.

Bibelstudiene både som podcast og TV-programmer, har mange fornøyde brukere. I 2024 følger vi opp serien med daglige andakter. I år lager vi ukentlige andakter med utgangspunkt i Lukas evangelium.

Takk for ditt offer til mediearbeidet.

APRIL 6.

Menighetsmisjonens dag

6.

Kollekt: Distriktenes evangelisering (D)

13.

Litteraturdagen

20.

Kollekt: Sommerfryd (D)

A: TED B: 50% TED 50% DNU C: DNU D: Distrikt E: 10% GC / 90% DNU F: GC

Medieavdelingen i Norge avsluttet 2023 med å sende en julekalender med bibelske tema. Foto: Sindre Hammersbøen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

UNGDOM SOM IKKE FÅR ADVENTNYTT? Har du en sønn eller datter som har flyttet for seg selv i høst og nå bør få sitt eget abonnement på Adventnytt? Gi oss beskjed om det. Bladet er gratis til alle medlemmer av Adventistkirken bosatt i Norge. Send navn og adresse på den som skal ha bladet til: ordre@norskbokforlag.no, Tel 32 16 15 60.

Gjesteleder

Adventnytt 3-2024

EN FORUTSETNING FOR EFFEKTIVT MISJONSARBEID «Men Peter sa: ‘Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg.

I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!»

(Apg 3,6)

M

Jesus ga også den samaritanske kvinnen et eksempel på en frigjørende og varig løsning. Han sa til kvinnen i Joh 4,3–14: «Alle som drikker av dette vannet, blir tørste igjen, men de som drikker av det vannet jeg gir dem, skal aldri mer tørste. Ja, det vannet jeg gir dem, skal i dem bli en vannkilde som renner opp til evig liv.» Verset viser også Jesu interesse for varige løsninger i sine barns liv.

Johannes og Peter ga det de vurderte at den lamme mannen trengte mest. Han gjenvant sosial og fysisk verdighet i samfunnet han levde i, noe som motiverte ham til å tilbe. Da Jesus ba disiplene om å gi mat til folkemengden, var det fordi han vurderte at folkemengden var sulten. Etter at disiplene hadde matet folkemengden med fisk og brød, kunne de tilbe lenge uten avbrudd (Joh 6,1–15).

Guds misjon krever altså at alle som er engasjert i den, tar seg tid til å vurdere de fysiske, åndelige, sosiale og økonomiske behovene til menneskene de skal tjene.

Faktorer som tydeliggjør behovene i lokalsamfunnet, må vurderes før vi engasjerer oss i misjonsarbeid. Det er lettere å legge en effektiv plan for å oppnå resultater når man har gjort en grundig behovsanalyse. Å besøke medlemmene, snakke med dem og lytte til dem, er en måte å vurdere behovene deres slik at vi kan hjelpe dem bedre etterpå.

I mellomtiden finnes det fortsatt «lamme menn», tiggere og andre trengende rundt kirkeportene i dag. Noen trenger bare et besøk, mens andre trenger et smil, veiledning og aksept. Det er behov for hensiktsmessige vurderinger etterfulgt av en passende misjonsplan for å nå dem med evangeliet og vinne dem for menigheten. Behovsorientert evangelisering er en forutsetning for varig og effektiv formidling av Guds tilbud til mennesker også i dag. _______________ 1

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

annen Peter og Johannes helbredet, er ikke kjent ved navn, men beskrevet som tigger og lam fra fødselen av. Det sies også at mannen ble brakt til tempelporten for å tigge almisser, ikke for å tilbe. Selv om det finnes mange innfallsvinkler til denne historien, vil jeg analysere den fra et misjonsperspektiv.

For å få en varig og effektiv respons når vi arbeider for Guds sak, er det avgjørende å vurdere behovene til menneskene vi arbeider med. Behovsanalyse er, ifølge Aghlamazyan, prosessen med å finne ut hva mennesker eller organisasjoner trenger for å nå sine mål eller løse sine problemer. Det handler om å forstå hva som mangler, og å iverksette tiltak for å skape positive resultater.

Ved hjelp av en behovsanalyse kan du med andre ord identifisere mangler og finne måter å løse dem på.1 Vers 2 i Apg 3, forteller at han var halt fra fødselen av og daglig ble tatt med til tempelporten for å tigge om almisser i håp om å bli forsørget av snille og kjærlige kirkegjengerne. Historien tyder ikke på at han pleide å delta i bønnene, bortsett fra da han ble helbredet. Da hoppet han opp og gikk sammen med Johannes og Peter til tempelets forgård og lovpriste navnet Jesus som helbredet ham (vs. 8–10).

Dette tyder på at han visste hva som foregikk i tempelet, men at han ennå ikke hadde fått grunn til å tilbe og lovprise. Det er uklart om noen hadde våget å invitere ham med inn i templet for å tilbe. Det som imidlertid er sikkert, er at han mottok almisser fra tilbedere, og at det var derfor han var der hver dag. Kanskje han ikke deltok i tilbedelsen selv på grunn av jødenes stigmatisering eller manglende selvtillit på grunn av sin fysiske tilstand. Det kan også ha vært fordi han visste at lamme mennesker ble ansett som syndere eller utstøtte av jødene (Joh 9,1–3).

Da Peter og Johannes kom, rettet han blikket mot dem og ba om almisser, slik han hadde for vane. De hadde ingen ting å gi ham, men vurderte hans reelle behov og ga ham en bedre løsning på problemene hans enn det penger ville ha vært. Etter å ha tigget i lang tid, trengte han en varig løsning på sine fysiske problemer.

En løsning som ville gjøre slutt på behovet for å tigge og lede ham til å tilbe den Gud som helbreder. Da han ble helbredet, var det sannsynligvis første gang han tilba Gud trofast fordi problemet var løst. De gode troende som gikk til tempelet, hadde vennlig gitt ham almisser hele tiden. Men det bidro aldri til en bærekraftig løsning som ga ham trygghet over tid.

Sannsynligvis hadde menigheten ikke tatt seg tid til å vurdere hva som var en frelsende og varig løsning for den lamme mannen.

Vi går ut fra at etter at den lamme mannen var blitt frisk og helbredet fra stigmaet, var han i stand til å skaffe seg jobb eller drive med andre økonomiske aktiviteter for å tjene til livets opphold.

Aghlamazyan, Anna. (Teamly.com, 18. desember 2023). PROJECT MANAGEMENT -What Is a Needs Assessment? https://www.teamly.com/ blog/what-is-a-needs-assessment/.

Kakule er pastor i NordNorsk Distrikt. Her også med sin kone Mukomya.

K AKULE ISSE NDAMBI KISUNZU

5

6

Nyheter

Adventnytt 3-2024

Vinterfestivalen Av Celine Deacon I år dro vi fra TVS til vinterfestival på Lillehammer fredag 19. januar. Vi reiste med buss, og vi spilte kort og snakket sammen nesten hele veien. Da vi kom frem, fikk vi tomatsuppe å spise og iste å drikke. Etterpå var det kveldsmøte. På kveldsmøtet var det Bibel-gameshow med Adam Hazel og lovsang. SABU hadde hentet inn band og lovsangsteam fra Danmark. Vi fikk også høre en andakt av Åne Myrdal.

Sabbatsmorgen spiste vi frokost, og så kunne de som ville dra for å ake. Deretter var det workshops, hvor man kunne velge mellom alt fra ADRA til trening. Så var det tid for selve gudstjenesten hvor Joachim Fosse holdt en inspirerende tale.

Etter gudstjenesten ble det servert taco og brownie. Etterpå kunne de som ville bade, og så var det tid for å spille innebandy.

Det var lag med fra flere forskjellige steder i Norge. Etter mange spennende kamper, stakk et lag til slutt av med seieren. Det ble en bra dag fylt med mye aktivitet.

Søndag sto vi tidlig opp og sto slalom på Hafjell. På bussturen hjem igjen var mange slitne! Men likevel hadde vi en gøy busstur etter en fin helg.

God stemning og vennskap knyttes og fornyes.

BaseCamp 8 Av Jostein Myrdal Høy stemning under de sosiale lekene om kvelden, masse glede og latter under skileik og skiturer og stort engasjement under undervisning og kveldsmøter. Vi snakker om BaseCamp 8 på Mesnali i uke to. Dette er en leiruke for åttendeklassinger fra Adventistskolene og -menighetene. Det er SABU og skoleavdelingen i Adventistkirken som arranger leiren.

Gode valg er viktig for et godt liv, og nettopp dette er i fokus under Basecamp. Adventistkirkens leder, Victor Marley, hadde forskjellige monologer hver kveld. Han var forskjellige karakterer fra Daniels bok. Gjennom bibelfortellingen fikk han fram Daniels gode valg og hvordan Daniel valgte å stole på åpenbaringene han fikk fra Gud. Hver ettermiddag var det undervisning om alkohol, narkotika og tobakk. På adventistskolene har man valgt å gi undervisning om dette temaet på åttende trinn, fordi det er viktig å være godt informert og forberedt før man kommer i en alder der man fort kan utsettes for uheldig gruppepress. Når man har tenkt igjennom situasjoner og hva man vil på forhånd, er det lettere å stå i valgene man har gjort. Nina Myrdal var til stede fra Tyrifjord videregående skole og hadde ansvaret for denne undervisningen. Hun snakket om hvordan det er mulig å få en god, naturlig rusopplevelse ved å gjøre spennende og morsomme aktiviteter som utløser kroppens lykkehormoner.

BaseCamp 8 er en av tre leiruker elevene på Adventistskolen og ungdommene i Adventistkirken har mulighet til å delta på.

Disse ukene bidrar til skolenes særpreg og adventistidentitet. For elever fra små skoler er det også ekstra fint å kunne møtes med en større gruppe jevnealdrene.

Adventnytt 3-2024

Nyheter

Velkommen til Nordnorsk distrikt!

Av Tom Angelsen Under gudstjenesten sabbaten 6. januar, ønsket Harstad menighet familien Ziko velkommen til menigheten og byen. Saw Brown, menighetens forstander, takket for at familien har valgt å komme til Harstad og Nord-Norge. Blomsten de fikk, representerer en varm velkomst til byen og menigheten.

Noen uker etter, sabbaten 27. januar, var det fellessabbat i Stokmarknes med medlemmer fra menighetene Bø, Harstad, Melbu og Sortland. Under gudstjenesten fikk familien Ziko blomster fra Bø og Sortland menigheter, og hele forsamlingen samlet seg rundt dem i forbønn for deres tjeneste i Vesterålen og Harstad. Gudstjenesten markerte også en milepæl for Aldo. Han hadde sin første tale på norsk.

Aldo Ziko er ny pastor i Harstad, Sortland og Bø. Familien Ziko er fra Albania, men arbeidet som frivillige misjonsarbeidere i Alta i fire år. I 2018 flyttet de til England der Aldo studerte ved Newbold College. Aldo har en bachelorgrad og en mastergrad i teologi fra Newbold.

Forfulgt for sin tro Av Jozefina Frljic Den 13. Januar fikk Adventistkirken i Gjøvik et helt spesielt besøk.

Pål Brenne fra den tverrkirkelige organisasjonen Åpne Dører kom og delte viktig informasjon om arbeidet de driver. Åpne dører arbeider for, og støtter de over 360 millioner forfulgte kristne i over 70 land. Arbeidet de driver med er viktig, og tallene er forskrekkende. At over 5600 kristne ble drept for sin tro i fjor, er noe vi her i Norge kanskje ikke tenker på eller er bevisst på. Trusler, hard diskriminering og seksuelt misbruk er realiteter for mange kristne, og det er nettopp for sin tro på Jesus at de må lide.

Pål Brennes foredrag var meget opplysende og svært gripende.

Det ble fortalt om enkeltindividers hjerteskjærende opplevelser, og om den aktuelle situasjonen som berører våre medmennesker i land som Egypt, Irak og India.

Han minnet også om at det til tross for vår religiøse frihet i Norge, ikke dermed er sagt at forfølgelse ikke skjer i vårt eget land.

Det ble gitt et øyeåpnende vitnesbyrd fra en kvinne født og opp-

vokst i Norge, som på grunn av sin tro på Jesus møter dødstrusler og trakassering. Som en muslimsk kvinne som konverterte til kristendom, har hun nå blitt utstøtt fra det miljøet hun en gang tilhørte og har i tillegg ført skam over familien sin. Hennes historie er bare en av mange som forteller om at det kan være farlig å være kristen også i Norge.

Brenne oppfordret oss til å tenke på situasjonen til menneskene rundt oss og mest av alt til å be for dem som blir forfulgt for Jesus Kristi skyld.

7

8

Nyheter

Adventnytt 3-2024

En gledens helg i Lofoten Av Anne-Siri Gustafsson Den første sabbaten dette året ble en festhelg i Lofoten. En dåpsgudstjeneste fredag kveld var begynnelsen på feiringen, og Olav Nilsen ga sitt sterke vitnesbyrd om hvordan Gud hadde vært med ham gjennom livet og ledet ham til å ta sitt standpunkt om å døpes i Adventistkirka.

Kvelden ble ytterligere beriket av andakt ved Steven George, teologistudent ved Newbold College, og musikk ved ham og pastorene Kristoffer Robin Thunem og Camilla Gustafsson. Disse tre skulle ellers akkompagnere resten av helga.

Festen fortsatte dagen etter, da menigheten feiret sitt 80-års jubileum i Lofoten.

Distriktsleder Tom Angelsen hadde tatt turen til Lofoten for å feire sammen med oss. Han overbrakte blomster og hilsener fra distriktet og unionen. Han var også dagens taler, og snakket om fordeler og ulemper ved å dvele ved fortiden eller «bakspeilet».

Utover kvelden ble det menighetsfest, og vi tok oss god tid til å minnes

Linda Ness og Steven George bidro begge til en uforglemmelig helg.

Foto: Anne-Siri Gustafsson

Olav Nilsen ble døpt fredag kveld av pastor Anne-Siri Gustafsson. Det ble en mektig start på fest-sabbaten. Foto: Camilla Gustafsson

menighetens tilblivelse. Blant annet leste Linda Ness fra protokollene adventistene hadde skrevet fra den spede begynnelsen i arbeidet i Lofoten i 1943. Flere av dem som hadde vokst opp i menigheten, fortalte om sine erfaringer og om de gode minnene de hadde fra å gå i kirka som barn. Det ble vist bilder og avisutklipp fra vår historie, enkelte til stor fornøyelse. For eksempel en gammel annonse i Lofotposten der det ble søkt etter en lefsebakerske som helst skulle være adventist. Vi sang oss også frydefullt gjennom «Adventist-hits fra de siste åtte tiår.»

Det ble tid til å anerkjenne vemodet over dem vi hadde mistet, men også takknemligheten over dem som er lagt til flokken vår. Lofoten menighet er nå ei fin gruppe av adventister fra mange forskjellige land som sammen skaper et vakkert lappeteppe av søsken. De siste årene har vi blant annet blitt velsignet med nye medlemmer fra forskjellige afrikanske land.

En rekke pastorer har gjort en uforglemmelig innsats i menigheten, og flere ble nevnt, blant annet Tor Tjeransen som modig flyttet hit rett fra pastorutdanningen sin på Newbold og ble i Nord-Norge i mange år. Arne-Kristian Andersen var vel kanskje den pastoren som har tjent lengst i Lofoten. Han startet og gjennomførte det gigantiske restaureringsprosjektet av kirkebygningen vår sammen med

Distriktsleder Tom Angelsen brakte hilsener fra Adventistkirken i Norge.

Foto: Anne-Siri Gustafsson menigheten og mange gode hjelpere fra inn- og utland, helt til det fine og funksjonelle kirkebygget vi har i dag stod ferdig.

Samtidig anerkjenner vi at menighetsbyggingen som pågikk samtidig, var enda viktigere. En kirke er først og fremst folka som sammen søker Gud. Så mange av menighetens medlemmer og venner gjorde denne festen mulig ved sin innsats, og den var vel verdt arbeidet.

Konklusjonen er: la oss feste oftere!

Adventnytt 3-2024

Menighetsliv

Høyt aktivitetsnivå og engasjement i Tyrifjord menighet i høst Av May Anette Tallini Det er stort engasjement i Tyrifjord menighet, og her er bare noen få smakebiter av noe av det som har skjedd i det siste og som rører seg i Tyrifjord menighet for tiden: EGNE LOKALER TIL SPEIDEREN Tyrifjord speiderlag er så heldige at de har fått lokaler til disposisjon for speiderlaget! Det andre speiderlaget i kommunen som tidligere disponerte lokalene, har lagt ned sine aktiviteter, og Tyrifjord speidertropp ble derfor tilbudt å disponere lokalene til sine aktiviteter. Det har vært til kjempestor velsignelse, og de fleste tirsdagssamlingene til speideren skjer derfor på det som heter Speiderhuset, ikke så langt fra Tyrifjord. Det er en stor tropp, så det er flott å ha en god plass man kan disponere. Speiderne selv sier at det er «kult» å være på speiderhuset, «det er fint der», «mange etasjer, bord å sitte rundt og kjøkken». Speiderhuset gjør også at speiderlederne slipper å dra med seg ting de trenger til speidermøtene frem og tilbake fordi mye kan stå der fast.

TUR TIL BJØRNEPARKEN MED BARNESABBATSSKOLEN Barnesabbatsskolen på Tyrifjord har pleid å dra på tur omtrent årlig, men det ble vanskelig under pandemien. Det var derfor gledelig at barnesabbatsskolen fikk til en tur i til Bjørneparken en søndag i august! Menigheten spanderte billettene på alle barna. Mange familier ble med på turen, og det ble en kjempefin start på høsthalvåret.

GIVERGLEDENS DAG Tirsdag den 28. november var det Givergledens dag, og dette ble feiret også på HappyHand i Hole. Givergledens dag er en internasjonal dag som er et motstykke til Black Friday. På Givergledens dag vil man heller gi bort noe gratis enn å få folk til å kjøpe mer og mer. Det ble delt ut gratis bøker og gratis vafler på HappyHand hele dagen, og oppfordring til å bli med i juleglede-prosjektet på Kleivstua.

Ungdomsskoleelever fra Tyrifjord barne- og ungdomsskole som har faget «innsats for andre», bidro også denne dagen med vaffelsteking mm.

SPRÅKSSKOLEN Språkskolen på Tyrifjord er et gratis språkkurstilbud for alle som ønsker å lære seg norsk i vårt område. Språkskolen har nettopp blitt ferdige med høstens kurs, og minst 12 kurselever deltok denne høsten og har fått diplom.

DET GODE LIV Tyrifjord menighet har denne høsten startet møteserien «Det gode liv». Vi har møter hver onsdag kveld, og det er Tor Tjeransen som har møtene. Til vår store glede er det flere unge mennesker som kommer på møtene og også noen som hjelper til som verter mm. Ikke alle disse unge menneskene er døpt, men de går på menighetsskolene våre og liker å komme på møtene.

GUDSTJENESTER I FENGSELET Vi har en liten gruppe fra vår menighet, på maks fem personer hver gang, som har gudstjenester i fengselet et par ganger i halvåret. Da har de som regel tre gudstjenester etter hverandre en søndag. Der synger de, har en liten tale, og på slutten av hver gudstjeneste spiser de kaker som de tar med, sammen med de innsatte som kommer. Gruppen fra vår menighet synes det er veldig givende å ha disse gudstjenestene hvor de kan bringe budskapet om Jesus til de innsatte.

9

Påskebudskapet

10

Adventnytt 3-2024

Foto: Atle Haugen

«HAN ER OPPSTÅTT!»

H

«

an er sannelig oppstått!» ropte naboen min da han og familien kjørte til kirken påskemorgen.

Hele den begeistrede gjengen med kristne i bilen viftet med hendene (og biblene) i luften da de kjørte ut av oppkjørselen.

Jeg holdt på med litt hagearbeid i forhagen min, og ærlig talt - jeg håper dere ikke tar det ille opp – skjønte jeg ikke hva alt oppstyret dreide seg om.

Da han og familien kjørte av gårde, tenkte jeg: Hvorfor må han være så høylytt om dette? Det er tidlig, og de har sikkert vekket hele nabolaget.

Så slo Gud meg i hodet med en enkel tanke: Det er din jobb å vekke andre mennesker, spesielt på denne tiden av året!

Jeg ble fullstendig ydmyk og sjokkert over min ufølsomhet overfor det faktum at synden – min synd – forårsaket Jesu død.

Men mer enn det: Hans død ville ha vært forgjeves hvis det ikke hadde vært for hans oppstandelse (se 1 Kor 15,12–28).

Med én handling avvæpnet Jesus synden, døden og djevelen.

Med denne ene handlingen avvæpnet Jesus synden, døden og djevelen

fullstendig. Den første kristne menigheten forkynte og delte denne sannheten med frimodighet. De brydde seg ikke om at både romerske styrker og jødiske ledere, som for øvrig var Jesu dødsfiender, var til stede.

De brydde seg ikke om at Jesu fiender bare 40 dager tidligere hadde samarbeidet om å planlegge, feilaktig anklage og drepe ham. De kristne fokuserte på det faktum at Jesus hadde stått opp, at de selv og andre hadde sett det, og utfordret så frimodig tilhørerne til å ta en beslutning.

For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang.

Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene.

Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster (1 Kor 15,3–8).

Denne nydannede gruppen av troende kunne ha blitt fengslet, torturert eller drept! For en frimodighet! Hvilken unnskyldning har vi?

Når vi denne måneden tar oss tid til å tenke over Jesu voldsomme død og feire dagen for Jesu seier over synden og døden, må vi aldri glemme at han ga avkall på alt slik at synden kunne avskaffes, og dermed gjorde døden til et komma i stedet for et punktum.

Ta deg tid til å tenke dypt over denne utrolige virkeligheten. Måtte det føre til en dypere hengivenhet for å leve for ham og for å fortelle andre om hva Jesus har gjort for oss.

Han er oppstått! Han er virkelig oppstått!

Kjenn Jesus. Elsk Jesus. Lev Jesus!

_______________ Av Omar Miranda. Han er sjelesørger og skribent og bor sammen med familien sin i Plainville, Georgia. (Først publisert i Adventist Review)

Påskebudskapet

Adventnytt 3-2024

11

DET UVURDERLIGE BLODET

Blodflekker som redder.

D

et var en hjerteskjærende situasjon.

Mens bekymrede foreldre så på, holdt den fem uker gamle gutten deres sakte på å dø. Legene hadde fortalt dem at den lille kroppen hans var i ferd med å slutte å fungere. Oksygennivået sank, det lille hjertet hans slo raskere og raskere, og han hadde ikke lenger energi til å spise eller gråte. Det medisinske teamet som omringet den lille gutten på avdelingen, fortalte foreldrene at siste utvei for å redde barnet var en blodoverføring.

Foreldrene sa ja, og straks satte legene og sykepleierne i gang med å gi barnet det livgivende stoffet.

Da blodet strømmet fra posen til den nyfødtes arm, skjedde det noe mirakuløst.

Den tidligere så sløve og svekkede babyen begynte plutselig å bevege seg. De små armene og beina begynte å vrikke og strekke seg med nyvunnet energi.

Ansiktet, som hadde vært helt uttrykks­ løst, forandret seg, og den lille munnen begynte å smile. Fornøyde kurrelyder kom fra leppene hans, og i løpet av få minutter vokste de til et skrik for å varsle moren om den intense sulten. I løpet av fem minutter etter blodtilførselen var oksygen­nivået høyt, hjertet slo i normal takt, og han kunne spise seg mett. En stund senere, mens moren vugget den fredelige, tilfredse og sovende babyen, rapporterte en sykepleier at posen med det mørke, rike blodet nå var tom, og at det var på tide å fjerne slangen.

DYREBART BLOD Da sykepleieren begynte å koble fra posen som var festet til armen hans, falt det flere

dråper blod på morens klær. Den forfjamsede sykepleieren ba om unnskyldning, hun hadde aldri sølt blod på noen før.

Moren avfeide raskt den lille forseelsen mens hun så de røde dråpene begynne å spre seg i stoffet. For sykepleieren var dette kroppsvæske, noe som skulle tørkes bort. Men for den unge moren var det hun så i den ferske flekken det nye livet som sønnen hadde fått. For henne hadde blodet nå en verdi ... og den var uvurderlig.

Pilatus sto foran en blandet folkemengde som krevde at Jesus skulle korsfestes. Han tilbød dem Barabbas, men de nektet. Han tilbød dem fornuft. Igjen nektet de. Til slutt la han sannheten frem for dem: Å velge Jesus til korsfestelse ville bety at de var ansvarlige for å utgyte uskyldig blod. Og både folket, fariseerne og prestene svarte unisont: ”Hans blod komme over oss og våre barn!” (Matt 27,25) Selv om ropene deres gjenspeilte at de var villige til å påta seg ansvaret for Jesu død - utgytelsen av hans blod - kunne det være at nettopp disse ordene var det de trengte mest?

DET ER IKKE BARE EN HISTORIE Historien om den nyfødte som fikk nytt liv fra nytt blod, har kanskje rørt deg, men for meg var det mye mer enn det. Jeg var nemlig moren i historien, og den døende nyfødte var min andre sønn, Kodiak. Jeg får fortsatt tårer i øynene når jeg tenker på det livgivende blodet som reddet min sønns liv. Jeg er evig takknemlig overfor den anonyme personen som donerte blodtypen sin, for gaven deres ga meg sønnen min tilbake! Og selv om jeg ser den åpen-

bare analogien til Jesus som ga sitt blod for meg og min sønn, må jeg ærlig talt stoppe opp og spørre meg selv: Ville jeg ha oppført meg annerledes enn folkemengden på scenen før korsfestelsen?

Du skjønner, til å begynne med ville ikke mannen min og jeg ha det donerte blodet. Vi gjorde alt vi kunne for å forhindre blodoverføring i begynnelsen av vår sønns sykdom. Vi var blendet av risikoen og det vi hadde hørt om inngrepet.

I ettertid ser vi at vi tok denne muligheten til helbredelse for gitt! Men Kodiaks tilstand forverret seg, og til slutt ga vi opp. Det var den beste beslutningen vi noensinne har tatt, en beslutning som til syvende og sist reddet livet hans.

Hva kunne folkemengden som sto foran Pilatus, ha sett hvis de ikke hadde vært så forblindet? Hva kunne de ha sett da de fulgte Jesus mens han snublet opp Golgatas bakke til korset der blodet hans ble utgytt?

De kunne ha sett det samme som jeg så da dråpene av livgivende blod dryppet på klærne mine den dagen: uvurderlig, dyrebart blod. Hadde de overgitt seg, kunne de ha forstått at bloddråpene fra korset den dagen var til dem, for å redde dem, for å vise Guds fulle kjærlighet til sine barn! La oss rope i dag: ”Hans blod komme over oss og våre barn!” Dette uvurderlige, dyrebare blodet vil, hvis vi tar imot det, frelse oss i all evighet.

_______________ Fra Adventist Review, april 2023

Foto: iStock / goeksfam2

Av Sarah Rogers

12

Adventnytt 3-2024

Foto: ADRA | Britt Celine Oldebråten

Tekst: ADRA | Britt Celine Oldebråten

UNGDOMMER PÅ VINTERFESTIVALEN HJELPER UNGDOMMER I LIBANON

R

undt 30 ungdommer deltok på ADRAs hobbyworkshop under Vinterfestivalen på Lillehammer i slutten av januar. Ungdommene fikk møte elever ved Adventist Learning Center i Beirut, Libanon, på direkten.

Elevene i Libanon, flesteparten flyktninger fra Syria, hadde mange spørsmål om Norge: Hvordan kan man sove når det

er lyst hele natta? Hvordan går man på ski?

Hvordan er kulda? Kan man bade i havet?

Etter at de hadde snakket sammen, fikk ungdommene i Norge lage og skrive kort til fjerde- og syvendeklassingene ved skolen.

På gudstjenesten ble det tatt opp kollekt til skolelunsj ved skolen. ADRA Norge har støttet skolelunsj her siden 2014, og behovet bare øker. Matprisene har økt

veldig, og mange familier sliter med å få endene til å møtes. For noen barn er måltidet på skolen det eneste sikre næringsrike måltidet de får den dagen. To mødre er ansatt til å lage maten, og slik får de også en inntekt og kan sørge for familiene sine.

På Vinterfestivalen kom det inn 11 745 kr i kollekten. En skolelunsj koster 20 kr, så det blir ca. 587 lunsjer!

Gaver og kort til barn i Ukraina

Foto: ADRA Ukraina

UKRAINA: I byen Krivy Rih, i regionen Dnepropetrovsk, var det en fest for barn med autisme 1. desember 2023. 40 barn med foreldre kom. Barna lekte, deltok i ulike konkurranser og hadde besøk av en

klovn som gjorde morsomme triks. Ikke minst fikk de gaver, og i tillegg til gaven fikk de et oppmuntringskort som ble laget av ungdommer på Vinterfestivalen i 2023. Det var stor stas!

28 barn hadde begrenset mobilitet og kunne ikke komme til arrangementet,

men hver av dem fikk en gave levert på døra hjemme.

Barna og foreldrene som kom til festen, var veldig glade. Barna smilte fra øre til øre, og gleden skinte i øynene.

Gavene ble delt ut av ADRA Ukraina, og var støttet fra ADRA Norge.

Adventnytt 3-2024

13

Den viktige skolelunsjen

Rushine var eneforsørger for de fire barna mens far var i fengsel, og hun forteller hvor takknemlig hun er for at barna går på skolen og har et positivt miljø rundt seg. – Å vite at de får lunsj på skolen, gjør meg mindre stresset. Jeg vet det ikke er snakk om mye, men når hjertet er tynget med mange bekymringer, så betyr en lunsj som dette utrolig mye. Nå går Rouaida (til venstre) i 8. klasse. Søsteren til høyre i 7. klasse og lillesøster begynner i 1. klasse til høsten.

ADRA støtter skolelunsj på Adventist Learning Center, et senter for flyktningbarn. Lunsj for en elev «Jeg liker denne maten koster kun 20 kr, og sikrer barna et fordi det er protein i den», godt næringsrikt måltid hver dag. sier ei ung jente.

Vil du være med og støtte?

«Salaten er så god for oss, fordi når vi har mat å spise, så kan vi lære mer», forteller en liten gutt.

Skann QR-koden eller Vipps til ADRA #19543.

Rouaidas historie

Hva skjer i Sør-Libanon?

re måneder før skoleslutt ble Rouaidas far arrestert for en forbrytelse han ikke en gang visste at han hadde begått! Han hadde tatt med maskiner hjem fra jobb for å reparere dem, etter påbud fra sjefen. Det han ikke visste, var at varene var stjålet.

Mamma Rushine sto plutselig igjen som eneforsørger for fire små barn – uten inntekt, og med beskyldninger fra naboer og «venner» som antok det verste og anklaget familien for å være tyver.

I løpet av bare noen dager gikk familien fra å være ganske stabil, til å mangle de mest enkle ting til basisbehov. Det var ikke penger til bleier til babyen, mat eller å betale husleia. Mamma Rushine solgte unna møblene i et forsøk på å skaffe mat til familien, men det var likevel ikke nok.

Familien turte heller ikke å fortelle barnas skole, Adventist Learning Center, hvordan ståa var, i frykt for å få samme behandling som fra naboene. Men lærerne la merke til at Rouaida og søsteren Nairuz begynte å miste vekt og var tilbaketrukne i klassen, og det kom fram hvor vanskelig de hadde det.

Mer enn 74 000 mennesker har blitt internt fordrevet som følge av den eskalerende konflikten i Midtøsten. ADRA tilbyr psykososial støtte og deler ut mat og andre livsnødvendigheter til kvinner, menn og barn som er rammet av konfliktene.

T

FAR UTE AV FENGSEL Nå er far ute av fengsel igjen. Til tross for at han hadde alle bevis og kunne ha vært renvasket fra start, ble han sittende et år før han kom ut igjen fordi rettssalene var stengt i over et år på grunn av koronapandemien og den økonomiske krisen i landet. Da retten åpnet igjen, var den langt på etterskudd med saker. Den lange tiden i fengselet ødela dessverre familiens rykte, og situasjonen er fortsatt vanskelig.

«Da bombene falt, ble vår verden knust. Frykten hang på oss som støv og kvalte håpet. Men ADRAs milde hender dro oss ut av mørket. I deres trygge sted delte vi marerittene, gråt sammen og lærte oss å bli sårbare igjen. Nå er skyggene fortsatt der, men frykten minker med hver historie som blir delt og hver lindrende øvelse. Barna mine ler mer og drømmene deres er ikke lenger fylt av ild. Takk, ADRA, for at dere minner oss på at humaniteten kan blomstre, selv i ruinene.» – Marwa, mor til tre.

VIL DU HJELPE? Mennesker på flukt vil få kontantkuponger til en verdi av 1200 kr for å kjøpe seg mat og andre livsnødvendigheter.

Skann QR-koden, eller vipps til ADRA #19543.

Foto: Adventist Learning Center

Foto: Adventist Learning Center

I Libanon er matprisene høye, og mange familier sliter. Er du flyktning, er situasjonen ofte enda vanskeligere. 9 av 10 syriske flyktninger lever i fattigdom.

14

Misjon

Adventnytt 3-2024

Samantha Sam

Elise

Jan Erik

MANGE BLIR DØPT I BERGEN

De to siste årene har menigheten i Bergen fått være vitne til hvordan en rekke mennesker har kommet til tro på Jesus og ønsket å ta dåp. Bak hver av bestemmelsene ligger det en unik og spennende reise, en påminnelse til oss alle om at Den hellige ånd arbeider sterkt og stadig kaller folk til omvendelse. Noen av dem som har blitt døpt, har opplevd å få plutselige

Eivind

Nora

bønnesvar, og de har også opplevd hvordan en enkel bønn til Jesus har forandret alt fra en dag til den neste. Flere har opplevd hvordan en kristen kollega, foreldre eller ektefelle har delt evangeliet over tid, og hvordan troen gradvis har vokst. Andre møtte godheten i kirkefellesskapet før de kom til tro, og etter hvert som tiden gikk, vokste også bildet av en kjærlig Frelser og

Marcus betydningen av Guds Ord. Hver gang det er dåp, oppleves det som en fest, og vi er takknemlige for å ha vært vitne til hvordan Gud arbeider med mennesker. Takk til dere alle for all støtte og forbønn for arbeidet i Bergen Adventistkirke!

Arne Kristian Andersen

Jeanette Kjell

Elias

Nytt medlem i Tromsø Av Tom Angelsen I Tromsø gleder menigheten seg sammen med Jerimene Umutamba. Hun er døpt ved neddykkelse i et annet kirkesamfunn, men hun har lenge ønsket å bli medlem i Adventistkirken. Sabbaten 6. januar ble hun tatt opp som medlem ved sin bekjennelse. Vi ønsker Jerimene Umutamba velkommen i menigheten!

Jerimene Umutambe sammen Petter Moltzau fra Tromsø menighet, og pastor Kakule Kisusnzu (foto: Raymon Sørensen)

Karina

Foto: Anne Beate Andersen og Carl-Fredrik Hammersland

Isabella

TVS HAR FÅTT UTVEKSLINGSELEVER Noen ganger kjenner vi sterkt på bønne­ svar: Til jul sluttet fire elever hos oss.

Sånt merkes på økonomien i tillegg til det sosiale tapet for de gjenværende. Men så fikk vi henvendelse fra organisasjonen «My Education» som ikke hadde klart å finne vertsfamilier til fem utvekslingsstudenter for et opphold ut skoleåret. De lurte på om vi kunne ta dem inn på TVS siden vi har internat! Dermed kunne vi like etter jul ønske de nye elevene velkommen til både Norge og TVS. Thea Michl er fra Öhringen, en by nær Stuttgart, Tyskland. Hun er elev i 2STA. Det er også Johanna Zwich fra Bevaria, nær München, Tyskland, og Enrico Musu fra Sant’Antioco på Sardinia, Italia. Lea Middelkötter går i 1STA og er fra Zug, Sveits, og det samme gjør Nora Terriquez fra Mexico, bosatt i Hausen, en liten landsby nær Zürich, Sveits.

En livlig og glad mottakelseskomité bestående av elever, ansatte og volontører ønsket de nye elevene velkommen med flagg og klemmer. Og det første de opplevde etter ankomst, var skoleballet!

Vi fikk en prat med dem etter å ha vært her i et par uker, det er en hyggelig og positiv gruppe vi har fått besøk av! Her er et lite sammendrag fra samtalen: Elevene ønsket et semester i Norge hovedsakelig for å oppleve norsk natur, årstidene og for å lære språket. Siden norsk er et germansk språk, regnet de med at det vil være overkommelig å lære.

Førsteinntrykket av Norge var at det var kaldt! Men hjertelige og positive mennesker. Spesielt er de blitt glade i Loelle og hennes varme vesen. Det er litt

utfordrende i undervisningen på grunn av språket, men de opplever at lærerne forklarer godt og er mer tålmodige enn de er vant til hjemmefra.

De synes det er mye å velge mellom av fritidsaktiviteter på TVS, og de har allerede deltatt på flere.

En av grunnene til å komme til Norge var for å lære språket. Dette kan jo være en utfordring i det internasjonale, mye engelsktalende miljøet på TVS! Men de andre elevene er flinke til å snakke langsomt norsk, noen snakker engelsk med dem, og noen lufter tyskkunnskapene.

Kulturelt sett har de allerede gjort seg noen morsomme erfaringer: På skolene i Tyskland, f.eks., må man titulere lærerne med etternavn og bruke høflighetsformen «De». Skoledagene i hjemlandet kan vare til kl. 17.30, så her på TVS kjennes det nesten som å være på ferie!

Tidspunktene for måltidene er veldig forskjellige fra hva de er vant til, og vi har fire måltider om dagen! Maten er litt annerledes, elevene er ikke vant til vege-

tarmat fra før. Men de liker den godt. Og så har de vært invitert til Loelle på norske vafler, og spiste dem med is og med brunost! De syntes det var veldig godt.

To av elevene er katolikker, to er protestanter, og en er ateist. Den ene eleven har gått i klasse med en adventist, og visste at vi feirer sabbaten, spiser bare sjømat som har finner og skjell, og at vi ikke spiser svin. Ellers hadde hun inntrykk av at adventistene er som en stor familie, med egne skoler og universiteter og tette bånd mellom medlemmene. De andre elevene kjente ikke til adventister fra før. Noe å tenke på for oss alle…..?

Elevene har deltatt på bibelstudiegruppen og på gudstjeneste, og også her har de kjent på hjertevarme.

La oss be for dem og for oppholdet deres, at de vil oppleve det som en velsignelse og gi mersmak til å komme nærmere vår frelser. Vi gleder oss over å ha dem her!

Kirsten

ÅRETS MEST GLAMORØSE BEGIVENHET Foto: Micah Dahlseide og Timon Fossum Alle som har vært på skoleball, har kjent på gleden og spenningen ved for én gangs skyld å legge bort hverdagsklærne og pynte seg fra topp til tå, med frisert hår, gallakjoler, høye hæler, dresser og finsko. Å sette seg ned ved de festpyntede bordene i aulaen sammen med alle de andre i ballkjoler og dresser, skaper en helt egen stemning!

Skoleballet ble i år flyttet fra desember til januar. Det var dekket til et stort og nydelig pyntet buffetbord i vestibylen, hvor også apéritif ble servert før bordsettingen og dessert/snacks etterpå. Kjøkkenet stilte opp med mye godt!

Menyen på ballet var ikke det man gjerne forbinder med et festmåltid, men pizza er noe alle liker. Det er enkelt å servere, og valgmulighetene er mange. Pizza har vært fast meny på skoleballet i mange år!

Elevene koste seg, og de ble loset gjennom måltidet av konferansierene Lilli og Malene. Det ble underholdning og mange avstemminger og kåringer av diverse; som ballets mest høylytte (Sondre), ballets «snack’er» (også Sondre), ballets konge og dronning (Leo og Evelyn), prinsesse og prins (Lilli og Helge), ballets morsomste (Immanuel), m.m.

Etter bordsetningen var det leker og dans som det alltid pleier å være på skoleball. God stemning, mange festglade og nydelig pyntede festdeltakere, fint dekorert og dekket aula, en annerledes helaften sammen med gode venner – dette kan vel godt oppsummere kvelden. Og i desember blir det forhåpentligvis ball igjen!

Kirsten

SKIDAG Nesten 100 elever og ansatte dro til Hafjell for å stå på slalåm eller snowboard. Vi koste oss med perfekt temperatur, strålende sol, vindstille og gode forhold. For noen var det første gang i en slalåmbakke, mens andre er rene ekspertene. Felles for alle var gleden over å kunne bytte ut sko med ski, læring med hjelm og pultene med skiheiser.

Mens skikjørerne koste seg på Hafjell, dro over 50 elever og ansatte til Ringkollen. Mange fikk kjenne på tyngdekreftene ned akebakken, mens andre suste av gårde på langrenn eller på fottur i marka. Mange fant også veien til noe godt å spise på Ringkollstua som hadde åpnet spesielt for oss.

Takk til skolen som spanderte, og takk til alle som var med.

Sammen gjorde vi skidagen til en hyggelig og forfriskende opplevelse!

Gjermund

TIL DEG SOM GÅR I 9. KLASSE: KOM TIL ABSOLUTT 9. TVS! Dette er nytt av året – et tilbud som vi gleder oss til å begynne med! Tirsdag 9. – onsdag 10. april ønsker vi deg som går i 9. klasse velkommen til et besøk på TVS fylt med aktiviteter, glede, sosiale samvær i et kristent fellesskap, musikk, sang, kort sagt: ting som vi driver med her på TVS. Vi innlosjerer på internatene så langt det er mulig, eller i klasserommene. Nærmere omtale og programmet finner du på hjemmesiden vår; www.tyrifjord.vgs.no.

ved en adventistskole, melder du deg på ved å skrive til post@tyrifjord.vgs.no, eller ringe tlf.nr. 32 16 26 00. Bor du i nærheten av en adventistskole, kan du reise sammen med dem. Hvis ikke, avtaler vi henting ved bussholdeplass, jernbanestasjon og Gardermoen flyplass.

Hvis du er elev ved en adventistskole, melder du deg på der. Dere reiser sammen til TVS. Hvis du ikke er elev

Hilsen oss på TVS

Påmeldingsfristen er 4. april.

Vi gleder oss til å treffe deg!

KJÆRE 10. KLASSING! Vi gleder oss alltid til å ønske nye elever velkommen til TVS. Kanskje du er en av dem i år!?

Vi inviterer deg til å bli med på en spennende reise gjennom videregående skolegang på TVS. Her vil du møte og stifte vennskap med andre ungdommer fra hele landet og fra utlandet.

Du vil møte flinke lærere som bryr seg, og andre ansatte som ønsker det beste for deg.

Det er viktig for oss å legge til rette for anledninger for deg til å utvikle en levende tro som varer. Og i fritiden er det mange aktiviteter å velge mellom.

I skolehjemmet bor du sammen med venner 24 timer i døgnet. Vi snakker sammen, gjør ting sammen og har aktiviteter sammen.

Vi vil ha deg med på laget!

Husk søknadsfristen 1. mars.

VELKOMMEN TIL OSS!

FRITIDSSYSLER PÅ TVS: BAKEGRUPPEN Hva er den beste måten man kan ta en pause fra alt som skjer i en travel uke eller en aktiv helg? Jo, ved å gjøre noe kreativt, avslappende og morsomt! Det er akkurat hva bakegruppen vår handler om.

Hver tirsdag kl. 16.30 møtes vi i tekjøkkenet på jenteinternatet.

Det er vanligvis 5-10 deltakere på møtene. Noen baker, andre er bare hjertelig til stede og tar oppvasken.

Vi ler, spiller spill og prater mens vi lager smakfulle bakverk.

Vi baker alle mulige slags godsaker, som cookies, muffins, kaker, og typisk mat fra forskjellige land. Hver uke er det en ny oppskrift som prøves ut. Det kan være en familie­oppskrift som noen deler med gruppen, eller bare noe nytt som vi eksperimenterer med. Noen har erfaring med å bake fra før, andre er nybegynnere. Vi gir hverandre gode råd, hjelper hverandre, og jubler når noe viser seg å bli supergodt.

Mens vi venter på at godsakene skal steke seg ferdig, spiller vi brettspill og spiller musikk. Det er en herlig avkobling! Og bakingen dreier

seg ikke bare om kaker som stekes i ovnen. Noen ganger lager vi også godsaker som ikke trenger steking.

I det siste har noen av medlemmene villet lære å lage sunnere godsaker. Så nå for tiden driver vi med det. Men det dreier seg som sagt ikke bare om maten; å være med i bakegruppen er også en god pause fra stress og mas ellers. Baking er som en morsom, avslappende hobby som alle kan kose seg med.

Enten du er en dreven baker eller bare nysgjerrig, så er det plass til deg i gruppen vår. Du trenger ikke være konditor eller kokk, bare en som vil være sammen med oss. Så kom og bli med på tirsdager kl. 16.30 og ha en fin tid sammen med resten av bakegruppen.

Alle elever, internatelever som dagelever, er velkomne!

Carolina Vitaliti

Rektor har ordet...

Hva vil du bli? Det er et spørsmål mange stiller i forbindelse med valg av videregående opplæring og skole. Det er et viktig spørsmål.

Jeg mener at det er flere spørsmål det er lurt å tenke gjennom når man skal velge veien videre fra grunnskolen, ikke minst disse: Hva kan jeg gjøre for å ha det godt i tenårene? Hvor kan jeg finne et bra miljø der jeg kan høre til og være en del av et fellesskap?

Det er fordi tenårene er en

viktig alder, og det som skjer i tenårene, kan få stor betydning for resten av livet. Tenårene er en gullalder for læring. Hjernen har stor plastisitet. Det betyr også at opplevelser i tenårene kan danne sterkere minner enn det som skjer i voksen alder.

Minnene fra tenårene har derfor mye å si for identiteten vår. Jeg mener derfor at det også er viktig å stille seg disse spørsmålene.

TVS er på ingen måte perfekt, men vi som har TVS som arbeidsplass, jobber for at skolen skal være et godt sted. Et sted der ungdommer kan være i et godt miljø og med trivsel og utvikling. Slik at gullalderen kan bli best mulig.

Nina Myrdal, rektor

Plask plask Bibelvask – Hvem velsigner meg?

En nyhet for de aller minste barna, 1-2 år.

La baderutinen bli en lek med denne søte lille boken!

Babyene vil snart forstå at Gud skapte dem og bryr seg om dem når de hører fortellingene bli lest høyt for dem.

Tåler vann, og har ingen giftstoffer.

NY! Kr 129

KARTONG • ISBN 978-82-7007-534-8 6 SIDER • VARENR. 3536

Tom Johannesen

NY!

«Hva er Sannhet?»

spurte Pontius Pilatus Jesus retorisk, og gikk videre uten å vente på svar.

Legen Tom Johannessen gikk også videre, men ble ikke ferdig med spørsmålet – og Jesus. Derfor valgte han å gå tilbake til spørsmålet og søke etter svarene på det gjennom å stille enda flere spørsmål: Hvem var Jesus? Hvordan er han? Hvorfor måtte han dø? Kan jeg tro på historiens Jesus? Hva gjør sannheten med mottaker? Hvordan er vi blitt til?

Dette er en ettertenksom bok, ment å stimulere til flere spørsmål og undring over tilværelsen i en tid hvor så mange stemmer og så mye uro forstyrrer roen og tryggheten vi trodde vi hadde.

Kr 199

HEFTET • 101 SIDER VARENR. 3538 ISBN: 978-82-7007-536-2

Gode bøker om vanskelige spørsmål:

Harald Giesebrecht

Ærlig talt, Gud!

Hvordan forsvarer vi Gud mot innvendingene fra vitenskapen og den skade de troende selv har påført ryktet hans?

Kr 199

HEFTET ISBN: 978-82-7007-456-3 174 SIDER • VARENR: 3473

Terje Solbakken

Guds allmakt eller avmakt Forfatteren drøfter ateistens argumenter i møte med troende, gir et hovedbilde av «Mannen fra Nasaret», og spør om oppstandelsen er sannhet eller bløff.

Kr 199

HEFTET ISBN: 978-82-7007-475-4 98 SIDER • VARENR: 3487

Erwin W. Lutzer

Donald B. Kraybill

Nathan Brown

Har noen fortalt løgner om deg, brutt sine løfter eller avslørt en fortrolig hemmelighet? Hva kan man gjøre hvis det ikke er mulig å oppnå rettferdighet i vårt liv i dag?

Når Jesus demonstrerer det nye gudsrikets etikk og verdigrunnlag, blir det meste snudd på hodet.

Forfatteren deler noe av det som har hjulpet ham til å forstå hvorfor det er verdifullt å forsøke seg på tro til tross for alle utfordringer og skuffelser.

Når urett rammer deg

Kr 199

HEFTET ISBN: 978-82-7007-421-1 158 SIDER • VARENR. 3439

Det omvendte gudsriket

Kr 199

HEFTET ISBN 978-82-7007-396-2 277 SIDER • VARENR. 3427

Hvorfor jeg prøver å tro

Kr 199

HEFTET ISBN: 978-82-7007-438-9 101 SIDER • VARENR. 3458

Besøk vår hjemmeside for informasjon om og bestilling av våre produkter, www.norbok.no, ta kontakt på ordre@norskbokforlag.no eller ring oss på 32 16 15 60 (ordretelefon).

Besøksadresse: Røyseveien 41, 3530 Røyse

Foto: iStock / Bohdan Bevz

MØT VÅREN MED GODT LESESTOFF!

Refleksjon

Adventnytt 3-2024

VAR JESUS UENIG MED GUD? Foto: iStock / Andry Djumantara

20

«Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.» (Luk 15,20)

D

et mente i alle fall fariseerne og de skriftlærde. For de hørte at han talte imot Moses og profetene. Og da de gikk i rette med ham for dette, tok han enda hardere i og sa at det faktisk var han som var Gud. Han visste, for han kjente Gud og de to elsket hverandre. «Før Abraham var, ER jeg,» sa han. Han brukte det ypperste uttrykket for Gud, «jeg er», på seg selv.

I løpet av sitt liv på jorda oppfylte Jesus symbolikken i høytidene og ritualene i tempeltjenesten, og han ga alt en ny og overordnet betydning og oppfyllelse. Han var Messias som Moses og profetene hadde gitt løfter om. Han kom for å vise oss Gud. Intet mindre. Det nye gudsbildet han ga oss, ble kalt kristendommen, evangeliet, det glade budskap eller himmelriket. For dette var han kommet. For dette ga han sitt liv. Det var alt eller ingenting.

Også de som trodde på ham, må ha stusset da han forkynte det motsatte av

hva enkelte skriftord formidlet, som de alltid hadde lest slik det sto. Han sjokkerte de skriftlærde og lederne i folket så mye at de følte at deres egen eksistens, fundamentale livssyn og sannheten de hadde bygd sine liv på, var alvorlig truet. Til slutt så de ingen annen utvei enn å drepe ham. Men både Jesus og de skriftlærde visste at de ikke hadde misforstått hva han hadde sagt.

Jesus vek likevel ikke en millimeter og fjernet ikke så mye som en bokstav eller tøddel fra sitt budskap. Hensikten med hans komme var at sannheten om hans far måtte komme fram. Uten denne sannheten ville det ikke være noe himmelrike. For noen var budskapet hans for godt til å være sant. For andre var det høyforræderi og blasfemi.

De skriftlærde og fariseerne krympet seg da Jesus sa det rett ut: «Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere …» Grunnen til deres totale forakt og forskrekkelse var at det var et sitat fra Moses han lot

etterfølge med: Men jeg sier dere! «Dere har hørt det er sagt, øye for øye og tann for tann (2 Mos 21,23) … Men Jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge …. Elsk dem som forfølger dere …. Gjengjeld ondt med godt.»

Ordene var sjokkerende! Begrunnelsen for dem må ha vært enda mer sjokkerende for dem som ikke trodde på ham: «Fordi JEG sier dere.» I virkeligheten var dette verdens beste begrunnelse: For det var jo også han som talte i begynnelsen da verden ble skapt. Så han sa det rett ut, uten noen videre forklaring eller smøring, til mennesker hvis hele lange livshistorie og religiøse og åndelige byggesteiner tilsynelatende var basert på overlevelse ved sverd og krigføring, drap og gjengjeldelse, og slett ikke bare på selvforsvar. Til tross for at det i deres egen grunnlov sto nedfelt: Du skal ikke slå i hjel.

I dagene og ukene etter denne kraftsalven fra Jesus, ble det bare verre og verre for dem som ikke tvilte på at de

Refleksjon

Adventnytt 3-2024

21

For noen var budskapet hans for godt til å være sant.

For andre var det høyforræderi og blasfemi.

KVINNEN I JOH 8 «Om en mann treffer en ung jente i byen … og han ligger med henne, da skal dere føre begge to til byporten og steine dem i hjel…»

(5 Mos 21,23).

Jesus brant for en annen idé. Til mennene som hadde grepet en kvinne i hor, sa han: «Den av dere som er uten skyld, kan kaste den første steinen på henne.»

Etterpå sa han til kvinnen: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» (Joh 8,11) PETER I GETSEMANE «Spar ingen. Drep menn og kvinner, småbarn og spebarn, okser og sauer, kameler og esler» (1 Sam 15,2.4 m.fl., f.eks. 2 Mos 32,27).

Jesus til Peter da han ville forsvare Jesus med sverd: «Stikk sverdet i sliren» (Joh 18,11). Rett etterpå tilføyde han: «Min kongsmakt er ikke av denne verden» (v. 36). Det er nærliggende å spørre om hvilken makt som ifølge dette utsagnet

kan ha vært virksom mange ganger i det gamle Israels historie.

PÅ GOLGATA Dere vil kanskje si: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» (Esek 18,19 m.fl.) Ikke bare var det vanlig å tenke at skyld gikk i arv, men også at man skulle dømmes for synd man ikke var skyld i.

Jesus på korset: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34). Jesus og hans far var ett i ånd og mening.

Skriften er inspirert, likevel ikke verbalinspirert, ikke diktert av Gud ord for ord.

ELSK DIN NESTE «Hele folket skal høre om det og gripes av frykt, så de aldri mer gjør noe egenrådig» (5 Mos 17,13). «Resten av folket skal få høre om det [straffen] og gripes av frykt, så de aldri mer gjør en slik ugjerning hos deg.

Vis ingen medfølelse: liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot» (5 Mos 19,20 m.fl.). «De skal overgi [den skyldige] til blodhevneren, og han skal dø.

Du skal ikke vise ham medfølelse. Slik skal du rense Israel for den synd som kommer av uskyldig blod, og da skal det gå deg vel» (5 Mos 19,12).

Jesus (og mange skriftsteder i GT) har et totalt annet fokus på hva som gjør at det vil gå deg vel og som renser fra synd: «Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!» (Joh 15,9 m.fl., f.eks. Joh 3,16) «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Du skal elske din neste som deg selv» (Mark 12,30 og 5 Mos 6,5). Da skal det gå deg vel.

BE FOR DEM SOM FORFØLGER DERE «Du skal ikke be for dette folket [Juda, Efraims ætt], ikke bære fram klage eller bønn for det og ikke prøve å overtale meg,

for jeg vil ikke høre på deg» (Jer 7,16).

«Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner, lyder ordet fra Herren. Jeg vil ødelegge dem uten skånsel, uten medynk eller barmhjertighet» (Jer 13,14. Se også Jer 11,14, Jer 14,11, Salm 137,8-9 m.m.fl.).

Jesu tanker om syndere var annerledes: «.. be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen» (Mat 5, 44.45). For øvrig er Jesu uttalelser om medfølelse, barmhjertighet og nåde nærmest uten tall.

PARADIGMESKIFTE «Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere» var ikke bare en bisetning. For de skriftlærde og fariseerne innebar det et paradigmeskifte de ikke for noen pris kunne være med på. De valgte Moses.

Men det er ikke bare de skriftlærde og fariseerne som ikke vil gå med på dette paradigmeskiftet. Historien gjentar seg. Det ser vi i våre egne liv så vel som i verdenspolitikken. Resultatet er lidelse som ikke kan beskrives.

Jesus lærer oss at skriften er inspirert, likevel ikke verbalinspirert, ikke diktert av Gud ord for ord. Gud inspirerte profetene til å skrive, og det gjorde de med egne ord i egen kultur, med egen forstand og forståelse. Men etter at Jesus kom og fortalte oss om Gud, fortalte han oss sannheten det var maktpåliggende viktig for oss å vite.

Jesus sa at Moses talte om ham. (Joh 5,46) Evangeliet sier også at «.. loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (Joh 1,17). Og Jesus sier med understreking: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen» (Joh 6,32).

Dette brødet var Jesus.

_______________ Yngvar Børresen er pensjonist etter et langt liv i radio og TV-virksomheten i Adventistkirken.

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

var rettroende. Konflikten spisset seg.

Frontene var ikke diffuse. Det som sto på spill, var Guds karakter. Det var løgnen om Gud som startet hele den store kosmiske krigen mellom godt og ondt, mellom Gud og satan. For at sannheten om Gud endelig skulle komme fram i hele sin vidunderlige prakt og velde, sendte Gud sin sønn for at hver den som tror på ham ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv. Jesus viste oss sin far gjennom handling og ord. Setningen «Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere», brant seg inn i bevisstheten til de skriftlærde. De hørte disse ordene ringe i ørene når Jesus talte, enten han sa dem eller ikke.

«Når en sønn ikke vil adlyde sin far og mor skal «alle mennene i byen steine ham ved byporten» (5 Mos 21,18-21).

Jesus var opptatt av problemet på en helt annen måte: Da [den ulydige] sønnen «ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham.

Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham» (Luk 15,20).

(Merk at den andre sønnen hans mislikte sterkt at han tilga sin ulydige sønn og elsket ham.)

Sjelesorg

Adventnytt 3-2024

NÅR HJERTER BRISTER

av Gud, er vi klare til å hjelpe ham med å trøste andre. Jesus sa til sine etterfølgere: «Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet» (Matt 5,4). Og Paulus ba oss «gråte med dem som gråter» (Rom 12,15).

Her er noen forslag til hvordan du kan trøste andre:

Av Karen Holford

T

elefonen ringer. Nyheten er sjokkerende og knusende. Noen du kjenner har mistet en av sine kjære. Du vil gjerne vise dem at du bryr deg, men hvor skal du begynne? Hvordan kan du bringe Guds kjærlighet og omsorg inn i livet til de etterlatte?

Før du begynner å vandre sammen med en sørgende venn, bør du reflektere over hva du selv tenker om død, sorg og trøst. Har du noen gang opplevd et dødsfall? Hvilke følelser kjente du på da?

Hvordan håndterte du disse følelsene?

Hva gjorde og sa folk som trøstet deg, og hva fikk deg til å føle deg verre? Hvordan trøstet ditt forhold til Gud deg? Hvilke bibelvers lindret smerten din?

Kanskje bygget du deg et beskyttende skall rundt hjertet ditt for å hindre at du ble såret. Er det vanskelig å føle medlidenhet med andre fordi du ikke ble vist medlidenhet da du trengte det? Hvor er du nå på veien mot helbredelse? Dette er viktige og utfordrende spørsmål å tenke over når vi møter sorg i et annet menneskes liv.

Det er vanskelig for oss å trøste andre på en god måte når vi ikke har fått trøst selv.

DEN LEVENDE KILDEN Vår kjærlige Far vet at vi trenger trøst for å bearbeide den ekstreme følelsesmessige smerten det er å leve i en ødelagt verden.

Gud selv er kilden til denne trøsten. «Han

trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud» (2 Kor 1,4).

Før vi trøster våre sørgende venner, trenger våre egne hjerter trøst fra vår kjærlige og barmhjertige Far, slik at vi kan gi hans helbredende trøst til andre. Forestill deg at du sitter på fanget til din kjærlige Far og forteller ham om din dypeste sorg.

Han er fylt av medfølelse for det smertefulle tapet ditt. Hans kjærlige hjerte er sterkt nok til å romme alle de komplekse følelsene dine - sinne, frustrasjon, tristhet, frykt, forvirring - og vanskelige spørsmål.

Når du gir uttrykk for de vanskelige følelsene dine, holder han deg tett inntil hjertet sitt og hvisker trøstende ord i øret ditt helt til gråten stilner, og du kan høre hjertet hans banke av kjærlighet til deg.

Han er en Gud som legger merke til hver tåre som faller (Salme 56,8), og han lengter etter den dagen han personlig skal tørke bort alle tårene dine med sine kjærlige hender (Åp 21,4). Når vi har blitt trøstet

Be om at du må få være en kanal for Guds kjærlige trøst inn i deres smerte. Fortsett å lytte til hva Trøsteren inspirerer deg til å si og gjøre.

Vær sammen med dem som sørger. Vær Guds kjærlige og trøstende armer. Gi dem en klem hvis det passer seg. Si at dette er som en klem fra Gud, for å vise hvor mye han bryr seg akkurat nå.

Lytt først. Hør historien deres og lytt til følelsene deres. Lytt tålmodig, ha øyekontakt, tilby lommetørkle, aksepter forvirringen, sinnet og den dype sorgen. Det er normalt at folk bruker ord de vanligvis ikke ville ha sagt. La dem slippe til. Ikke døm folk for det de sier og gjør når de opplever et smertefullt tap. Det vil bare forsterke smerten.

Ikke kom med forklaringer eller råd. Ikke fortell dem at de skal slutte å være triste fordi vi har håp for fremtiden. Det vil ikke hjelpe. En person i dyp sorg har vanskelig for å få tilgang til sin rasjonelle og håpefulle hjerne. De trenger først og fremst vennlige ord og umiddelbare handlinger som lindrer

Foto: iStock / Andrey Grigoriev

22

Adventnytt 3-2024

smerten og stimulerer frigjøringen av oksytocin for å helbrede hjertet. Når noen prøver å «fikse» sorgen raskt, fører det vanligvis til mer smerte, forvirring og sorg.

Ubetenksomme ord kan forårsake dype og minneverdige sår som varer livet ut.

«La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på» (Ef 4,29).

Det er en stor trøst å være til stede sammen med en sørgende venn. Å gråte sammen med dem er veldig helbredende.

Det viser at du deler deres sorg og tap.

«Sørge med» kan høres ut som: «Jeg er så lei meg for at du er så trist.» «Tapet ditt berører meg dypt.» «Jeg har ikke ord for å uttrykke hvor mye jeg bryr meg akkurat nå.

Jeg vil bare være her og føle det sammen med deg.» Hold det enkelt og ærlig.

Det er bedre å være stille og trist sammen med dem enn å snakke og såre dem. Hver enkelt persons reise gjennom sorgen er unik, avhengig av hvordan familien sørger, kulturelle forventninger, personlighet, tidligere erfaringer med tap og trøst og den personlige opplevelsen av hvert tap. Ikke la deg skremme av sterke følelser og ord. Aksepter følelsene deres og deres reise frem og tilbake gjennom sorgen. Vær der for dem gjennom årene når sorgen utløses av noe uventet.

Forestill deg at du er i deres situasjon, og tenk på hva du ville ha trengt mest. Det kan være nyttig å foreslå to eller tre ting du kan gjøre for dem, og la dem velge hva som ville være til størst hjelp. En nær person som følger opp behovene deres, kan ofte koordinere den mest praktiske og medfølende omsorgen gjennom tragedien.

Reisen gjennom sorgen er lang. Ta jevnlig kontakt for å lytte, be og vise omsorg. Hjelp dem til å oppleve øyeblikk av kjærlighet, glede og fred, selv i sorgen, slik at de får håp og helbredelse og lysglimt i mørket.

Reflekter over dette. Hva gikk bra?

Hvordan ble personen velsignet og trøstet?

Hva kan jeg si eller gjøre annerledes neste gang? Be: «Gud, hjelp meg å være den beste trøsteren jeg kan være, sammen med deg, på de sørgende stedene i denne ødelagte verden. Amen.» _______________ Karen Holford , MSc, MA er leder for familie-, barne- og kvinnearbeidet i den transeuropeiske divisjonen i Syvendedags Adventistkirken i St. Albans, Hertfordshire, Storbritannia. Denne artikkelen ble først publisert i Adventist Review i juni 2023.

23

«Bruksanvisning» i medfølelse for introverte

D

ette er skrevet etter at jeg ble foreldreløs som middelaldrende. Jeg har lært at det er en forvirrende opplevelse å møte livets utfordringer uten de menneskene som først introduserte meg for verden.

I denne lille artikkelen vil jeg gi deg min «bruksanvisning» for hvordan du kan støtte noen som sørger. Ideene til denne veiledningen er hentet fra mine erfaringer fra den virkelige verden fra dem som har vært så snille å støtte familien min i sorgen, selv når deres innadvendte natur kan ha fristet dem til å gjøre noe annet.

Vær til stede. Det var en sabbatsettermiddag noen uker etter min mors død. Jeg satt sammen med pappa i stuen hans da Ray kom innom. Ray var en stille mann som var gift med en utadvendt kvinne, men kona var ikke med ham. Han kom inn og satte seg overfor pappa uten å si noe. Etter hvert ble han med i samtalen vår. Da han gikk, ble vi varme om hjertet. Et besøk fra hvem som helst ville ha vært velkomment, men å vite at denne mannen hadde strukket seg utenfor sin vanlige komfortsone for å sitte sammen med faren min, betydde mer enn vi kunne uttrykke.

Del et minne. Av alle kondolansene jeg fikk da moren min døde, var de som berørte meg mest, de der folk fortalte meg noe de husket om henne. Pastoren min husket smilet hennes. Flere kvinner fortalte meg hvordan hun passet på dem da de gikk på college, f.eks. at hun noen ganger tok dem med på shopping eller ga dem gavekurver.

Historiene deres ga meg lyst til å videreføre arven etter henne.

Inviter dem til å snakke. Tolv år senere sørget jeg på en annen måte da faren min døde. Jeg hadde flyttet til et nytt lokalsamfunn og var ikke lenger omgitt av mennesker som kunne dele historier. Jeg følte meg ensom i sorgen. Så logget jeg inn på nettkurset mitt. Professoren min visste om min fars død, men han kjente ikke faren min. Før han gikk i gang med kveldens agenda, skapte han et rom der jeg kunne dele. Han inviterte meg til å snakke med ord som nesten alle kan si, uansett hvor innadvendte de er, og uansett hvor godt de kjenner den som har gått bort: ”Fortell meg om faren din.” Mens jeg snakket, bleknet den ensomme delen av sorgen min.

Skriv et brev. Denne uken fikk jeg et uventet brev. Det var fra en fjern kollega av min far. Brevskriveren begynte med å uttrykke sin takknemlighet for det arbeidet jeg hadde gjort som en del av fellesskapet (og kommenterte spesielt smilet mitt, som jeg må ha arvet fra moren min). Deretter gikk han detaljert inn på samspillet med faren min og fortalte meg ting jeg ikke visste om ham, men som jeg satte stor pris på å få vite. Brevet var en gave. Det løftet humøret mitt og ga meg noe jeg kan ta vare på slik at fremtidige generasjoner kan lære mer om sine forfedre.

Takk til alle som stilte opp for å støtte meg og familien min på våre ulike sorgreiser. De bidro til å gjøre reisen lettere, og de lærte meg hvordan jeg kan være der for andre når de opplever sin egen sorg. Når alle vi velmenende introverte lærer av det andre har lært oss, kan vi kanskje komme et skritt nærmere å være det medfølende fellesskapet som Kristus kaller oss til å være.

Les mer på: https://adventistreview.org/witnessing-for-introverts/ the-introverts-compassion-manual/ _______________ Lori Futcher er redaktør for de nye studieplanene for sabbatsskolen, Alive in Jesus, som kommer ut i løpet av de neste årene.

Refleksjon

Adventnytt 3-2024

Hvorfor Jesus sannsynligvis ikke vil komme tilbake

«SNART»

Problemet med forventningene til endetiden.

V

i har lagt bak oss 2023.

Hver gang vi nærmer oss slutten av et år og begynner på et nytt, publiserer folk vurderinger av året som har gått, og kommer med spådommer for det neste. Noen uttrykker bekymring. Andre kommer med håpefulle ønsker.

I ulike adventistfora på sosiale medier og i mange menigheter, gjentar de troende sin overbevisning om Kristi snarlige komme. De er ikke i tvil om at tidens tegn er i ferd med å gå i oppfyllelse, og at de siste hendelsene er nært forestående. Jeg pleier å tie stille i disse diskusjonene, for jeg er ikke Gud, og jeg vet ikke når de siste hendelsene vil finne sted.

Selvfølgelig vil jeg gjerne møte Jesus til slutt. Likevel er jeg ikke komfortabel med disse samtalene – og jeg må innrømme at jeg ikke deler deres tro.

Lenge nølte jeg med å uttrykke mitt syn

på menighetens endetidslære. Men jeg har bestemt meg for at noen mennesker kan ha nytte av at jeg offentlig forklarer hvorfor jeg ikke snakker om endetidens nærhet.

«Når dere hører om krig og opprør, må dere ikke la dere skremme. Disse tingene må skje først, men enden kommer ikke med en gang!»

SANNHETEN OM TEKSTENE I adventistkirker hører jeg sjeldent predikanter forklare Jesu uttalelser om tegnene på hans gjenkomst. Ta for eksempel Lukas 21,8. Adventister overser, eller blir muligens forvirret, når de leser at Jesus sier dette:

Krigene raser rundt oss. Det pågår en krig i Ukraina og en annen i Israel. Krigsstøyen er urovekkende, og adventistbrødre og -søstre rundt meg kaller det nok et tegn i tiden, tegn på Kristi snarlige komme. Her advarer Jesus mot å ta kriger som et tegn på endetiden, selv om mange adventister leser denne teksten akkurat omvendt.

«Se til at dere ikke blir bedratt. For mange skal komme i mitt navn og si. ’Tiden er nær’. Følg ikke etter dem!»

Det aller første Jesus advarer mot, er å følge dem som forkynner at Kristi komme er nær! Jesus fortsetter (v. 9):

HISTORISKE FORVENTNINGER I min ungdom var jeg svært interessert i latviske adventisttidsskrifter fra 1930tallet. To magasiner – Adventes Vestnesis (Advent Herald) og Musu Laikmets (Vår tid), tiltrakk seg min oppmerksomhet. I dem leste jeg adventistenes bekymringer

Foto: iStock / grace21

24

Refleksjon

Adventnytt 3-2024

om hendelsene før andre verdenskrig.

De var ikke i tvil om at det var tydelige tegn på at enden var nær. I Hitler og Stalin så de konturene av Harmageddon. «Gjør dere klare – tiden er nær!» var budskapet som gikk ut til latviske adventister på den tiden.

I dag har vi en tendens til å overse kristendommens bredere historie! Etter å ha lest boken Den store strid/Mot historiens klimaks, tror vi at vi vet alt om historien – til og med mer enn andre mennesker.

Vi fortsetter å forkynne endetidsbudskap på samme måte som vi alltid har gjort.

Realiteten er at forfatteren av boken bare oppsummerer noen historiske hendelser, mens hun overser det store bildet av hvordan Kristi gjenkomst ble ventet på i løpet av 2000 år. Vi vet at kristne i alle generasjoner har sett på hendelser i samtidens verden og forsøkt å tolke dem som tegn på endetiden. De proklamerte mer eller mindre regelmessig at Kristi gjenkomst var nært forestående.

Jesus visste at hans etterfølgere ville forkynne budskap om endetiden. Ikke bare for å skremme dem til tro, men noen ganger til og med for å bedra dem - og begynte derfor sin forklaring av endetiden med en advarsel: «Følg dem ikke!» Å IKKE LÆRE AV HISTORIEN Det er spesielt én tekst i Bibelen som gjør oss redde for å tenke på dette temaet slik jeg gjør. Peter skriver:

«I de siste dager skal det komme spottere som sier: ‘Hvor er dette ’komme’ som han har lovet? Helt siden våre forfedre døde, har jo alt vært som det har vært siden skapelsens begynnelse’» (2 Pet 3,3–4).

Dette avsnittet gjør oss redde for at vi selv kan være endetidstegn! Kanskje er det derfor vi ukritisk aksepterer all forkynnelse av endetidsbudskapet, uansett hvor mangelfull den måtte være. Kanskje vi burde studere Skriften mer inngående, inkludert Peters advarsel mot spotterne.

Noen ganger sier vi at vi bør lære av historien: «Kloke mennesker», sier vi, «lærer av sine feil.» Dessverre er jeg redd for at mange adventister ikke lærer av sine feil. Vi fortsetter å forkynne endetids­budskap på samme måte som vi alltid har gjort. Spesielt ignorerer vi den sene postmoderne epoken, som jeg har tilbrakt mer enn 50 år i, der jeg har hørt adventister referere til Mikhail Gorbatsjov og Sovjetunionens sammenbrudd, den irakiske invasjonen av Kuwait og mange andre hendelser som definitive tegn på endetiden. For noen troende ser det ut til at det å kontinuerlig kalkulere profetiske endetidshendelser har blitt en målestokk for troen. Og slik fortsetter det, fra generasjon til generasjon.

Jeg har forsøkt å lese nøye og kritisk de tegnene som Jesus og Ellen G. White har gitt, særlig etter at jeg begynte å jobbe som journalist. I hvilken grad, spurte jeg meg selv, har endetidstegnene blitt oppfylt? Jeg ble motløs da jeg begynte å innse problemet med tidsskalaen: at det ville ta flere generasjoner å sette i gang de hendelsene Ellen White omtaler i sine skrifter.

Vår engstelse for endetiden kommer av at adventister bare har overfladisk kunnskap om, og en dårlig tolkning av, det som skjer rundt oss. Vi trekker konklusjoner ut fra våre egne feilaktige tolkninger og ignorerer det større bildet.

Det er nok å nevne bare ett tegn som Jesus selv understreker: «Evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag» (Mark 13,10).

Selv om Bibelen er oversatt til mange språk, finnes det fortsatt hundrevis av språk der Bibelen ikke er tilgjengelig. Selv om budskapet om Kristus forkynnes i mange land, finnes det land der det ikke finnes noen kristne menigheter. Man kan selvsagt analysere tallene på ulike måter, men det er åpenbart at milliarder av mennesker fortsatt ikke vet noe om Frelseren Kristus.

JESU RÅD TIL ADVENTISTER Noen sier at hendelsene vil skje raskt.

Greit nok. Det vil glede meg å endelig få møte Jesus Kristus personlig. Men jeg vil ikke beregne tidspunktet for hans gjenkomst og forkynne om det. Jeg foretrekker å følge Jesu advarsel og ignorere slike forkynnere. I stedet vil jeg følge Jesu råd:

«Så vær da rede, for Menneskesønnen skal komme i en time da dere ikke venter ham» (Matt 24,44).

Av en eller annen grunn tolker vi denne teksten som at han kommer når verden ikke venter hans gjenkomst. Men det er ikke det Jesus sier. Jesus snakker til sine etterfølgere. Han sier at han vil komme når vi ikke venter ham. Er ikke det et paradoks?

Akkurat nå venter vi på at han skal komme – og nettopp det viser seg å være et tegn på at han ikke kommer ennå! Han kommer tilbake når våre beregninger ikke tyder på at han kommer snart! Jesus inviterer oss til alltid å være klare til å møte ham, uansett hva som skjer rundt oss.

Dessverre er jeg redd for at mange adventister ikke lærer av sine feil.

Jeg leste nylig om en baptistpastor i USA som gjennomførte en spørreundersøkelse. Han stilte bare to spørsmål: For det første: Hva ville du ha gjort hvis du visste at du skulle møte Kristus neste fredag? For det andre: Hvis Gud ga deg et løfte som det kong Hiskia fikk, om at du helt sikkert ville leve i 15 år til, hvordan ville det påvirke livet ditt?

Etter spørreundersøkelsen konkluderte pastoren med at menneskene i menigheten hans var delt i to store grupper: Den ene ville bli svært påvirket av denne nyheten, den andre nesten ikke i det hele tatt.

Hvilken av de to gruppene tror du var mest klar til å ta imot Jesus?

Artikkelen er hentet fra: https://atoday.org/the-problem-with-endtime-expectations/

_______________ Aidis Tomsons jobber som journalist for latvisk radio og TV, og leder programmer om politiske og internasjonale hendelser.

25

26

Samfunnsansvar

Adventnytt 3-2024

ADRAS BIDRAG UNDER COP28 Klimabevisste prosjekter er viktig for utviklingsarbeidet.

Gruppebilde av deltakere i en panelsamtale om matsikkerhet under klimakonferansen COP28 i Dubai.

Foto: COP28 / Stuart Wilson / Flickr.com (CC BY-NC-SA 2.0 DEED).

Av ADRA International

A

DRA, Syvendedags Adventistkirkens utviklings- og nødhjelpsorganisasjon, var en viktig humanitær bidragsyter under COP28, der de fremmet miljøbevisste prosjekter og hjalp sårbare lokalsamfunn med å etablere praksis som møter klimautfordringene.

FNs klimakonferanse, kjent som COP28, har offisielt anerkjent ADRA som en samarbeidende humanitær organisasjon under det globale arrangementet i Dubai i De forente arabiske emirater fra 30. november til 12. desember 2023. Anerkjennelsen styrker ADRAs status som en institusjon som går i bresjen for grønne prosjekter og styrker ADRAs stemme på fremtidige konferanser.

ADRA-representanter fra USA, Tyskland, Storbritannia, Canada og Madagaskar møtte delegasjoner fra en rekke land og partnere, deriblant FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) og EU-kommisjonens generaldirektorat for humanitær bistand og sivil beredskap (DG ECHO). ADRA presenterte sin helhetlige tilnærming til arbeid, bærekraftig arealbruk, metoder for skogplanting, ekspertise innen karbonregnskap og matsystemer.

Uforutsigbart klima har globale konsekvenser, men det er spesielt skadelig i regioner som er utsatt for usikre avlinger. Mer enn 333 millioner mennesker forventes å stå overfor ekstrem matusikkerhet i 2023 uten å vite hvor de skal få sitt neste måltid fra.

«Som en humanitær organisasjon med over hundre landkontorer som er vevd inn i lokalsamfunnene de hjelper, er ADRA i en unik posisjon til å tale de mest sårbare menneskenes sak i et ustabilt klima», sier Imad Madanat, visepresident for humanitære saker og nettverksstandarder i ADRA. ADRA var en av få organisasjoner som møtte UNHCRs høykommissær Filippo Grandi for å snakke om behovene til verdens mennesker på flukt og hvordan klimaendringene vil øke antallet. På COP28 Farmers Constituency Meeting fikk vi også muligheten til å understreke betydningen av å fokusere på småbønder og gårder eid av kvinner, fordi det er de som rammes hardest av de negative effektene av ekstremvær.

ADRAS ROLLE PÅ COP28 På COP28 deltok ADRA i flere panelsamtaler og var vertskap for tematiske sesjoner, blant annet en med tittelen «Carbon Accounting for Humanitarian Actors» (Karbonregnskap for humanitære organisasjoner), som tok for seg ansvaret humanitære organisasjoner har for å drive på forsvarlig måte ut fra miljøhensyn. Paneldeltakere som representerte humanitære organisasjoner, offentlige etater og miljøspesialister, utforsket hvordan bedrifter og organisasjoner kan bruke karbonkalkulatoren til å måle sin miljø­påvirkning og utvikle karbonreduserende tiltak for å bekjempe klimaendringene.

I 2022 deltok ADRA-kontorer fra Tyskland og Canada i pilotprosjektet til

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) og EcoAct for å utvikle en humanitær karbonkalkulator. Initiativet hjalp ADRA med å beregne klimagassutslippene fra prosjekter i ulike deler av verden.

«Når vi snakker om klimaregnskap, betyr det at vi ønsker å ta ansvar for våre egne handlinger, og vi ønsker å sørge for at lokalsamfunnene vi hjelper, blir mer klima­robuste i fremtiden. Kontorene i ADRAs globale nettverk er en del av lokal­samfunnene, og det betyr at vi må gjøre noe, vi må bli grønnere og mer bærekraftige. Derfor er vi stolte over å være en del av denne viktige samtalen», sier Carina Rolly, leder av panelsamtalen og rådgiver for ADRA Tyskland.

Sammen med Welthungerhilfe og World Vision arrangerte ADRA panelsamtalen «Resilient and Inclusive Food Systems: Strengthening Climate Adaptations for Global Food and Nutrition Security» Panelsamtalen for beslutningstakere og representanter fra ulike generasjonsgrupper undersøkte hvordan skader på miljøet øker risikoen for underernæring blant sårbare befolkningsgrupper.

ADRAS OPPFORDRING TIL HANDLING ADRA oppfordrer lokalsamfunn i alle deler av verden til å bli med på #GoGreenWithADRA-initiativet og delta i miljøvennlige aktiviteter som gjør nær­ miljøet penere. Se ADRAs verktøykasser for treplanting og finn ut hvordan skoler og unge engasjerer seg i pedagogiske aktiviteter for å beskytte lokalsamfunn mot klimaendringene.

Adventnytt 3-2024

27

ADRA NORGES ARBEID FOR KLIMABEVISST UTVIKLING ADRA Norge har inkludert tilpassing til klimaendringer i alle sine programmer, opplyser Elidon Bardhi, programdirektør i ADRA Norge. Oppmerksomheten om å drive klimavennlig gjelder organisasjonens arbeid både i Norge og utlandet. ADRA ble nylig miljøsertifisert etter den strenge internasjonale standarden for miljøledelse ISO 14001. Det innebærer bl.a. at organisasjonen holder regnskap med alle sine utslipp av CO2.

I Niger har 9 000 elever og 120 lærere deltatt på kursing i hvordan de skal dyrke mat på en klima-smart måte. Skoler i Niger, Mali, Somalia, Etiopia og Sør-Sudan har fått utstyr til å bruke solenergi. I flere av disse landene inkluderer ADRAs prosjekter både planting av trær og bevisstgjøring på å ta vare på vannressursene. Dette er noen eksempler på klimabevisstheten som inkluderes i alle programmene ADRA Norge har ansvar for.

Østmarka skole i Oslo er en 1-10 skole som er godkjent etter friskoleloven. Det er Adventistkirken som startet skolen i 1924, og den er en del av adventistskolenes nettverk i Norge.

Østmarka skole søker engasjerte lærere Vi har ledig stillinger • Inntil 5 lærerstillinger vikariat på barne- og ungdomstrinnet. Noe av dette kan tilbys som fast stilling.

• Inntil 1,5 assistentstillinger, hovedsakelig på barnetrinnet.

Tiltredelse: 01.08.24.

Arbeidsoppgaver: • Bidra til et trygt og godt læringsmiljø for alle.

• Samarbeide med foresatte og kolleger.

• Noen av stillingene vil innebære kontaktlæreransvar.

Kvalifikasjoner: • Godkjent undervisningskompetanse for ansettelse i grunnskolen (lærerstillingene).

• Pedagogisk bakgrunn eller erfaring fra arbeid i skolen.

• Kompetanse i norsk, spesialpedagogikk, kunst og håndverk og musikk vektlegges.

• Gode norskkunnskaper, både muntlig og skriftlig.

Personlige egenskaper: • Tydelig klasseleder, god orden og opptatt av elevenes læring.

• Har gode samarbeidsevner og er fleksibel.

• Er dedikert i arbeidet og viser engasjement i skolemiljøet Den som blir ansatt må forplikte seg til å følge skolens målsetting. Styret forbeholder seg retten til å ansette andre enn de som er på søkerlisten.

Det må fremlegges politiattest ved ansettelse.

Søknadsfrist 14. mars 2024 Søknad sendes til post@ostmarkaskole.no eller Østmarka skole, John G. Mattesonsvei 13, 0687 OSLO. For mer informasjon ta kontakt med: Jan Kenneth Deacon, Rektor Tlf: 479 79 777/81 / E-post: jan.kenneth.deacon@ostmarkaskole.no

Nytt skandinavisk bibelstudieopplegg i bibelstudieheftet Av Vidar Hovden

Fra og med andre kvartal vil bibelstudieheftet også inneholde det bibelstudieopplegget Adventistkirkene i Skandinavia har gått sammen om for å utarbeide. I Norge har det til nå kun vært å finne på www.sabbatsskolen.no. Dette er ikke ment som en erstatning, men som et supplement eller alternativ til «originalen» som verdenskirken gir ut. Vi håper særlig det kan være et alternativ som tiltrekker dem som ikke kjenner seg helt hjemme i «originalen», men det kan selvsagt brukes av alle. Trekk gjerne veksler på begge. Temaet for hver ukes studium er det samme, men spørsmålene er mer utforskende og åpne i det skandinaviske, og det legges enda mer opp til at det som studeres, kan omsettes til levd liv.

Det skandinaviske opplegget har som oftest bibeltekster som man finner igjen i «originalen», men vil nesten gjennomgående ta med hele sammenhengen til teksten. Fordi de er lengre, er de også færre, og går mer i dybden. Alle tekstene har en medfølgende og egen bibelkommentar som setter leseren på sporet av hva teksten kan bety.

Vi har også vært veldig bevisste på å luke ut internt språk, slik at hvem som helst kan ha nytte av å bruke opplegget. Det er også laget med det for øyet at man ikke trenger å kunne noe fra før, eller å ha lest «leksen» på forhånd, for å ta del i samtalen – selv om det er best. For det er nettopp «samtalen» som er det store nøkkelordet med det skandinaviske opplegget.

Vi vil at folk skal snakke sammen – ha den gode, jordnære samtalen om Guds Ord. Ikke bare undervises og motta. Derfor har vi kalt opplegget «Bibelsamtalen».

Vi har utarbeidet noen «utforskningsspørsmål» du kan lese mer om her: Gå til www.sabbatsskolen.no og finn overskriften «Bibelsamtaler forklart».

Vi håper det nye bibelstudieopplegget kan bli til velsignelse for både menighetsmedlemmer og deres venner.

28

Vi minnes

Adventnytt 3-2024

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Vi minnes Bjørg Margrethe Kvalstad (Sæter), ble født den 5. mai 1942 på Gården Aase i Sauherad. Hun vokste opp i et fritt, godt og trygt hjem med sine foreldre Anne og Kolbjørn Sæther og var nummer to i en søskenflokk på tre med storesøster Gunvor og lillebror Sigmund Sæther.

Bjørg var godt likt på skolen, rolig, stille og helt igjennom ærlig. Som ung møtte Bjørg og Magnar hverandre på en ungdomssamling i Sauherad, og sankthansaften i 1964 ble de gift.

Sammen fikk de barna May Brith, Rune og Gjertrud. Bjørg viste stor omsorg for sin familie. Bjørg tok også god tid med sine barnebarn som var så glad i henne. Bjørg hadde tydelige verdier som hun både snakket om og levde etter og tok alltid de svakes parti.

Bjørg tok hjelpepleien og arbeidet i 22 år på Kongsberg sykehus. En kollega kalte henne en «bauta» på sin arbeidsplass. Allerede som barn fikk Bjørg følge med sin mor til Adventkirka i Sauherad. Der fikk hun høre om en Gud som var glad i henne. Den 4. mai 1957, viste Bjørg sin personlige tro på Jesus Kristus og ble døpt i Adventkirka i Sauherad.

Bjørg var medlem av Adventistkirken i Kongsberg i nærmere 60 år. Nå står hennes plass tom, men vi i menigheten kommer til å minnes hennes omsorg og vennlighet. Vi gleder oss til å møte Bjørg igjen når alt en gang skal bli nytt.

I vinter ramlet Bjørg og ble innlagt på sykehuset. Til slutt sviktet helsen helt og hun sovnet stille inn den 6. desember 2023, dypt savnet og elsket av sine nærmeste.

Adventistkirken i Kongsberg var fullsatt av slekt og venner den 19. desember 2023 da vi fulgte Bjørgs Kvalstad til hennes siste hvilested.

Vi lyser fred over Bjørg Margrethe Kvalstads minne!

Per Erik Dekkerhus

Synnøve Marie Ursett ble født 09.februar1939 på Sjona utenfor Mo i Rana, og vokste opp i Utskarpen.

Hennes foreldre var Gunnhild og Konrad Lyngmo. Synnøve fikk en bror, men han ble født etter at hun flyttet hjemmefra. Synnøve traff Daniel Ursett i Mo i Rana i 1955 og giftet seg 8. juni 1957 i sakristiet i kirka i Mo. Hans Nordnes døpte henne 05.05.1958, og hun ble tilsluttet Adventistkirken. Våren 1958 fikk de Widar, sin førstefødte, i Mo i Rana. Det ble gjennomføring av siviltjeneste og en del flytting de neste årene. Datteren Anita blir født tre år etter Widar.

Da bodde familien i Oslo- området, og Daniel jobbet i trykkeriet på Norsk Bokforlag. Høsten 1963 flyttet familien til Kristiansand hvor Widar begynte på skolen. Familien drog så til Warburton i Australia i 1967. Synnøve fikk jobb på adventistenes sanatorium som massør, Daniel fikk arbeid på helsekostfabrikken, og barna gikk på menighetens skole på stedet.

Eventyret i Australia ble avsluttet i 1971 da familien satte kursen mot Norge. Det ble Kristiansand igjen.

Synnøve fikk jobb på et renseri, og siden på et slakteri i byen. I 1978 flyttet familien til Trondheim. I denne tiden utdannet Synnøve seg på kveldstid til teknisk tegner og fikk jobb på et arkitektkontor. Synnøve likte å stelle for familien, så de alltid skulle ha det bra. Hun var en god lytter og var opptatt av andres ve og vel, et naturlig midtpunkt i familien med sin gode varme og inkluderende oppmerksomhet. Hun gledet seg over barnebarn og oldebarn. Hun og Daniel flyttet med tiden tilbake til Brønnøysund. Synnøve sovnet stille inn 30. desember 2023 i en alder av 84 år. Hun ble bisatt fra Brønnøysund kirke 10. januar 2024 hvor undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Synnøve Marie Ursett sitt gode minne.

Rolf Andvik

Per Røsberg, Sarpsborg menighet, sovnet stille inn etter lang tids sykdom den 18. desember 2023, 85 år gammel. Per vokste opp i Bø i Vesterålen, men dro tidlig ut. Utdannelsen sin som fysioterapeut, fikk han på Skodsborg Badesanatorium.

På Skodsborg traff han også Berith som han fikk dele livet med i 63 år.

Sammen dro de i 1964 til Kurbadet i Tromsø hvor de ble i flere år, bare avbrutt av et år i Drammen. Barna Mariann og Tommy kom til i disse årene og familien var komplett. I 1969 flyttet familien til Sarpsborg som ble basen deres i mange år. På 70-tallet tok Per imidlertid jobb som fysioterapeut på Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter. I 1979 fikk han jobben som kontorsjef på Skogli, og i 1989 ble han kalt til å overta stillingen som ny direktør etter Øivind Gjertsen.

Per kjente Skogli godt, både fra tiden som fysioterapeut og fra den administrative siden. Da han startet som direktør, hadde Skogli økonomiske utfordringer. Hans hovedfokus var derfor en bevisst strammere økonomisk styring. Under Pers ledelse ble mange administrative og økonomiske rutiner strømlinjeformet, og Skoglis økonomi ble stadig bedre. Per ledet prosessen da Skogli ble aksjeselskap, og var en sentral person da styret forhandlet frem gode vilkår for videre drift med eierne. Da han sluttet som leder i år 2000, gikk han av med pensjon. Etter hvert flyttet han og Berith tilbake til Sarpsborg hvor de har bodd siden. Han gledet seg stort over barnebarna og satte stor pris på familien sin.

Sang og musikk var alltid viktig for Per. Han var blant annet aktivt med i Adventsangerne. Derfor var det tungt for ham de siste årene at det var nettopp stemmen han mistet da han ble syk. De siste årene tilbrakte han på Kruseløkka sykehjem i Sarpsborg.

Han ble begravet i all stillhet med bare familien til stede den 3. januar, 2023. Vi lyser fred over Per Røsbergs gode minne!

Atle Haugen

Adventnytt 3-2024

29

Vi gratulerer Else Ballo, Kirkenes menighet, sovnet inn i troen på sin Frelser den 26. desember 2023. Hun ble født 31. juli 1935 i Vardø. Else vokste opp i trange forhold. Hun hadde sin skolegang i Vadsø, men reiste tidlig ut. Etter en kortere tid i Holland, studerte hun til sykepleier i Bergen.

Else kjente kallet om å bli et Guds barn og lot seg døpe på denne tiden.

Etter en tid reiste hun tilbake til Vadsø. Der ble hun gift med Karl Bjarne Ballo. Sammen fikk de to barn, Anne og Tor Arne. Else har alltid vært aktiv i menigheten og viste omsorg og trofasthet. Da Anne stiftet familie i Kirkenes, flyttet Else dit. I alle år hadde Else et hjerte for familien og Guds sak. I dag er det datteren Anne som bærer ansvar sammen med forstander Ann O. Christiansen.

Else var hjemsøkt av sykdom i mange år. Når vi besøkte henne, viste hun glede innfor framtiden som ligger i Guds hånd. Else så fram til hånden som skal reise henne opp den dagen da Jesus kommer. Begravelsen fant sted med familie, slekt og trossøsken til stede på Sandnes kirkegård i Kirkenes den 10. januar 2024. «Nå lukker vi deg i hjertet inn og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bli i vårt sinn, som et kjært og dyrbart minne.» Undertegnede forrettet.

Willy Aronsen

90

Bjørg Evelyn Lind Oslo, Ulsrud menighet, 15. mars Ellen Maria Kaspersen Mandal menighet, 16. mars Laila Synnøve Johansen Fredrikstad menighet, 17. mars Solveig Thoresen Gujer Mysen menighet, 17. mars Astrid Marie Midtvik Larvik menighet, 30. mars Liv Salmelid Sandnes menighet, 6. april

85

Signe Bjørg Fagerås Asker Bærum menighet, 14. mars Erik Skjold Iversen Grenland menighet, 17. mars Jorunn Majen Pettersen Sandnessjøen og omegn menighet, 31. mars Brit Tøndel Fossum Mjøndalen menighet, 7. april Gerald Kolnes Larsen Stavanger menighet, 8. april

80

Reidun Synnøve Lundekvam Bergen menighet, 27. mars Hjørdis Kiær Holm Sør-Karmøy menighet, 28. mars Wanda Gull Aarseth Tyrifjord menighet, 31. mars

75

Åge Vidar Eriksen Vadsø menighet, 12. mars Berit Marie Johansen Edmonds Gjøvik menighet, 20. mars Wigdis Aronsen Strømmen menighet, 21. mars Grete Karmisholt Kjær Moss menighet, 25. mars

Oddrun Louise Didriksen Hjelmtvedt Tyrifjord menighet, 26. mars Arne Kristian Arntsen Kristiansand menighet, 27. mars Finn Frode Eckhoff Tyrifjord menighet, 28. mars Knut Fjelmberg Tyrifjord menighet, 30. mars Ellinor Aurora Hofseth Larvik menighet, 1. april Inger Johanne Gaard Haugesund menighet, 2. april Gunnar Kverndalen Bergen menighet, 5. april Terje Johansen Oslo, Ulsrud menighet, 7. april

70

Mariann Seljevold Harstad menighet, 11. mars Ella Wulfsberg Kongsberg menighet, 19. mars Inger Johanne Skonnord Lillehammer menighet, 21. mars Marlow Lee Andersen Kristiansand menighet, 23. mars Anne Marie Stavdal Strømmen menighet, 25. mars Else Bøhmer Guleng Tyrifjord menighet, 2. april Liselotte Bach Mogensen Molde menighet, 5. april Tatiana Aleksandrovna Aronsen Vadsø menighet, 8. april Aino Lisbeth Bakken Fredrikstad menighet, 9. april Arvid Emil Kristiansen Haugesund menighet, 9. april

En Bent Ove Aulid kontaktet Adventnytt. Han har vært på ferie i Afrika, og forteller at han fikk problemer med bilen og endte jeg opp på et verksted i Zambia. Han ble i Katima Mulilo en uke, og ble kjent med mange hyggelige mennesker. Én av dem var naboen Musole. Han er en trivelig mann på 68 år, gift og far til tre. Han driver med kvegdrift, jordbruk og trelast -- og han bruker mye tid på oppgavene i menigheten.

Han er en forstander i Syvendedags Adventist-menigheten i Sesheke i Zambia. I tillegg er han involvert i lokalpolitikken.

En kveld de satt og snakket, fortalte Bent Ove at hans grandtante var adventist. Da kom Musole inn på at han gjerne ville bli kjent med en brevvenn i Norge. Aller helst en adventist. Han ble nysgjerrig på Norge og lurer på om det å være kristen i Norge er det samme som å være kristen i Zambia.

Musole kan kontaktes slik: limbekumamusole@gmail.com / Limbekuma Musole, Box 15, Sesheke, Zambia

Illustrasjon: iStock / lavendertime

Brevvenn i Zambia

30

Adventnytt 3-2024

«REDDET» Velkommen til en helg for unge voksne 12.–14. april!

«REDDET» er for deg som tror, tviler, midt imellom eller ingen av delene.

Det er for deg som har en relasjon til Gud, for deg som skulle ønske du hadde det og for deg som er nysgjerrig på hva det innebærer. Det er for deg som aldri har vært på «REDDET» før, og for deg som har vært med siden det startet. Det er for deg som føler deg ensom i tro og tvil, og for deg som har et trygt nettverk rundt deg.

Vi lever i en verden der det er mange ting som ønsker vår oppmerksomhet, og det kan ofte være vanskelig å vite hva man skal prioritere å bruke tiden sin på. På Reddet 2024 har vi et håp om at vi sammen; gjennom taler, musikk, bønn og samtale, kan bli litt klokere på hva som virkelig betyr noe, og hvordan vi kan unngå å miste fokus på dette. Derfor har vi kalt årets tema «Fokus», med inspirasjon fra tekstene under.

«Så la oss derfor, da vi har en så stor sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kampen vi har foran oss, med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender» (Hebr 12,1–2).

«Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre» (Joh 13,34–35).

Kom som du er! Vi gleder oss til å se deg på Reddet 2024.

Fortløpende info og påmelding vil komme i vårt Facebook arrangement, og på sabu.no/reddet

ADVENTISTKIRKENS ORGANISASJONER I NORGE

Vestnorsk distrikt Postboks 6, 5358 Fjell Tlf.: 911 20 735. post.vnd@adventist.no Leder: Øyvind Gjengstø

Den norske union Kontor: Røyseveien 41, 3530 Røyse Postadresse: Postboks 124, 3529 Røyse Web: www.adventist.no E-post: post.dnu@adventist.no Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr.: 3000.30.33100 Vipps: 17268 Leder: Victor Marley E-post: victor.marley@adventist.no Sekretær: Marianne Dyrud E-post: marianne.dyrud@adventist.no Økonomisjef: Jóhann E. Jóhannsson johann.johannsson@adventist.no

Østnorsk distrikt Tyrifjordveien 3, 3530 Røyse Telefon: 481 55 628 E-post: post.ond@adventist.no Leder: Claes Lundström

Adventistkirkens ressurssenter Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 52 E-post: ordre@norskbokforlag.no Nordnorsk distrikt Stuertveien 6, 9014 Tromsø Telefon: 465 41 322 E-post: post.nnd@adventist.no Leder: Tom Angelsen

Kurbadet Akersgata 74, 0180 Oslo Telefon: 22 20 64 14 / 936 93 060 E-post: post@kurbadet.oslo.no ADRA Norge Pb. 124, 3529 Røyse Telefon: 31 01 88 00 Bankgironr.: 3000.30.31035 www.adranorge.no E-post: post@adranorge.no Norsk Bibelinstitutt Postboks 133, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 32 Bankgironr.: 3000.30.22222 Leder: Vidar Hovden www.norskbibelinstitutt.no ordre@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel Norge Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 Bankgironr: 3000.30.37777 www.hopechannel.no post@hopechannel.no Norsk Bokforlag Postboks 103, 3529 Røyse Telefon: 32 16 15 50 Bankkontonr.: 3000.49.65600 www.norskbokforlag.no ordre@norskbokforlag.no Tyrifjord videregående skole Tyrifjordveien 25, 3530 Røyse, Telefon: 32 16 26 00 www.tyrifjord.vgs.no post@tyrifjord.vgs.no Norsk helse- og avholdsforbund v/Per de Lange Postboks 124, 3529 Røyse Telefon: 32 16 16 70 / 901 83 859 (m) E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter Fredrik Colletts veg 13 2614 Lillehammer Resepsjon: 61 24 91 00 Inntakskontor.: 61 24 92 00 www.skogli.no E-post: skogli@skogli.no Mosserødhjemmet Plutos vei 24, 3226 Sandefjord Telefon: 33 48 81 00 www.mosserod.no. post@mosserod.no Syvendedags Adventistkirkens Seniorforening Leder: Finn Møller Nielsen Telefon: 992 49 714 www.sdasenior.no finn.moller.nielsen@hebb.no Bankgironr.: 3000 26 41867

Hei på deg! der eller skrive?

Liker du å tegne, ta bil le om?

Har du noe du vil fortel anorge.no. adr n@ Send tips til gry.hauge RA. AD av s Barnesiden levere

barnesiden 10 tips og 9 spørsmål

Illustrasjon: iStock / radenmas

Her er noen fine ideer for de neste ukene:

1. Vær en venn. Å være en venn er noe av det beste som finnes. Det betyr

å øve seg på å lytte til andre, dele, være snill og passe på at alle får være med.

Har du en venn? Er det en ny venn eller en «gammel» venn? Les Ordspråkene 17, 17.

Mars!

2. Prøv noe nytt. Kanskje du kan prøve en ny lek, en ny sport eller en

Jeg liker måneden mars. Vinteren er snart på hell, og våren nærmer seg.

Det blir fint når naturen våkner til liv. Mange av plantene som har sett helt døde ut, kommer til å våkne så snart sola og varmen tar tak. Jeg gleder meg til våren. Den kommer til å komme etter hvert.

3. Les en ny bok. Bøker kan ta deg med på reiser og

Hvilken årstid er din favoritt; vinteren, høsten, våren eller sommeren?

4. Vær en hjemme-superhelt. Gjør leksene dine hver dag (hvis de gir

Noen steder i verden er det ikke slik at det er fire årstider. Kanskje er det bare to: Regntid og tørketid, og det er omtrent like varmt hele året.

Hvordan tror du det er å leve der det ikke finnes fire årstider?

annen aktivitet som du ikke har prøvd før. Kanskje en ny hobby, eller du får smake mat som du aldri har smakt før. Hvem vet? Kanskje du oppdager noe som du kommer til å like veldig godt!

Har du en hobby eller sport som du liker? opplevelser langt unna uten at du må forlate huset eller stolen der du sitter!

Hvilken bok har du lest i det siste?

Her kan du se en film om en kjent, «magisk» bok: lekser på skolen din) og spør hver dag om det er noe du kan hjelpe til med, eller om du kan få en fast arbeidsoppgave.

Hva hjelper du til med hjemme? Les Kolosserne 3, 23.

5. Lev sunt og sov godt. Når du er sunn og frisk, er du sterkere. Spis

frukt og grønnsaker, bruk kroppen, lek ute og sov lenge og godt om natten.

Hvilken frukt er din favoritt?

6. Smil og le. Vi blir glade av å le og høre andre le. Fortell en vits, lek noe morsomt og finn på noen gode grimaser.

Kan du en god vits?

7. Oppdag skogen. Kanskje ikke helt alene, men det er mye spennende i naturen som bare venter på å bli oppdaget. Etter hvert blir det vår, og da kan du bli kjent med hva fuglene heter og hvordan de synger. Oppdag noen kule steiner. Plant et frø og se hva som skjer.

Kan du noen navn på fugler i Norge? Hvor mange forskjellige finnes, tro?

8. Vær snill med deg selv. Den beste versjonen av deg, er deg! Vi gjør alle feil, men da kan vi lære av feilene. Du er uansett spesiell og unik.

Har du noen gang lært av en feil du har gjort?

svar på Har du lyst til å sende oss nd en Se ? ne noen av spørsmåle sen res Ad .

RA e-post til Gry i AD . en sid på t ers øv finner du

vane med å spare. Du kan kanskje kjøpe noe fint til deg selv? Å dele med andre er også en veldig fin ting. Man blir glad av å gi! Gi penger til noen som trenger det, gi tiende av det du tjener, gi kollekt eller gi penger til ADRA. Blir du glad av penger? Sjekk Lukas 12, 15.

10. Be til Gud og takk. I bibelen sier Gud: «Jeg vet hvilke tanker jeg har

med dere (med deg),» sier Herren, «fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere (deg) fremtid og håp.» Jeremia 29, 11

DU ER ELSKET!

Illustrasjon: iStock / sarsmis

Foto: iStock / Aliagha Isayev

9. Spar og del. Begynn allerede nå mens du er barn, å gi deg selv en god

Returadresse: Norsk Bokforlag Postboks 103 3529 Røyse

SIDEN SIST: Av Victor Marley

H

va er Jesu vilje for Syvendedags Adventistkirken i Norge? Dette spørsmålet opptar meg og er sentralt i den oppgaven Gud har satt meg til. Derfor var det spennende og inspirerende i begynnelsen av februar å bruke noen dager sammen med nordiske misjonærer som hadde samlet seg på Kurbadet i Oslo for opplæring i kirkeplanting.

Vi kjenner til misjonsbefalingen. Dette er vår misjonserklæring, gitt av Jesus selv:

alkohol-frie cocktails. Her kan gode og dype samtaler foregå i en avslappet og kulturelt sensitiv setting.

SOBAR er bare ett av flere prosjekter som foregår som en del av misjonssenteret som nå drives i Oslo.

På menighetsplantingskurset i Oslo hørte vi om Oikos. Dette er et prosjekt i Finland der unge voksne når ut til andre unge voksne ved å skape et åndelig fellesskap basert i et hus. Kjerneteamet bor i huset og holder bibelstudier og gudstjenester der, mens de inviterer andre unge voksne fra nærmiljøet inn i felleskapet. Det høres annerledes ut, men det virker. Disse unge menneskene er begeistret for Jesus og for misjon. Nå er det heller ikke bare ett Oikos hus, men tre. Multiplisering er så bibelsk!

De siste 20 årene har vi i Norge mistet 20 menigheter. Det er derfor distriktene og unionen ønsker å gjøre alt vi kan for å oppmuntre til etableringen av nye grupper, nye initiativer og nye menigheter som forsøker å koble sekulære mennesker med en opplevelse av Guds kjærlighet og motivere så mange som mulig til å leve som disipler mens vi venter på Jesu gjenkomst.

Sabbaten 6. april tas det opp en kollekt til evangelisme­fondene i distriktene. I forbindelse med det, satser vi på at det kommer en liten video med glimt av hva som foregår rundt omkring. Vi håper at du vil støtte denne kollekten slik at vi kan utruste og støtte flere misjonærer og menighetsplantingsprosjekter i Norge. Men mer enn det: Det er min bønn at vi alle sammen kan leve et liv ikke bare som medlemmer, men som disipler. La oss be for hverandre!

Misjon og nye menigheter

Men hvordan ser dette ut i sekulære Norge i 2024? Hva er «misjon»? Noen av dere vil har en definisjon eller ide om hva det er, mens for andre er dette et ord som brukes i kirken, men som ellers ikke betyr så mye. For meg handler misjon om å gjøre Guds kjærlighet kjent, slik at så mange som mulig kan oppleve livet i forhold til denne kjærligheten, med all forvandling og håp som hører til. Vi er invitert inn i Guds misjon, invitert til å delta i hva han gjør i verden. For et privilegium!

Trenger vi et program for å gjøre dette? Trenger vi en strategi? Trenger vi kursing? Tja. Kurs og strategi har sin plass. Vi kan lære mye av andre som har mer erfaring eller kompetanse enn oss. Samtidig må vi ikke over-komplisere det å leve som misjonær. Vi er alle invitert til å bruke hverdagen til å gjøre Gud kjent, ved å møte behov, utøve verdier som Jesus modellerte, og se etter passende anledninger til å utvikle vennskap med mennesker som ikke kjenner Jesus. Enhver arbeidsplass er et misjonsfelt. Enhver invitasjon til en prat, et kafebesøk eller måltid, bygger vennskap og skaper tillitt. Det er et uttrykk for at vi bryr oss, slik Jesus bryr seg.

Etableringen av nye grupper og arenaer der sekulære mennesker kan møte kristne mennesker, er også en mulighet til å vise at vi bryr oss. SOBAR i Oslo er et eksempel på dette. En gjeng med unge voksne ønsker å skape en arena hvor andre unge får møte menighet med fellesskap, en fin atmosfære, snacks og

_______________ 1

Fra bibelparafrasen The Message, Budskapet, Hermon Forlag, 2024.

Leder for Adventistkirken i Norge.

VICTOR MARLEY

Portrettfoto: Tor Tjeransen / Adventist Media Exchanger (CC BY 4.0)

«Gå ut og gjør alle, både fjern og nær, til disipler.

Merk dem med dåpen i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Og lær dem å leve slik jeg har befalt dere» Matteus 28,19-20.1