Hooked on Hiking NORWEGIAN by addnature

on hiking nr 5 / 2021

by addnature

FORORD

Gå ut! Det siste året er det mange som har funnet veien ut i naturen. Vi ser flere og flere dele sine tips og oppmuntre andre til å teste noe nytt eller ta det første steget ut – et steg inn i friluftslivet. En av de aktivitetene som har fått ekstra mye oppmerksomhet er vandring. Vandring for oss handler om å oppdage det vi har rundt oss. Det kan være i nærområdet eller på en helt ny plass. Vi går ut for å spise lunsj i skogen, tar med teltet og sover ute en natt eller går langt bort fra sivilisasjonen. Vandring gir nye perspektiv på hva man kan gjøre ute. Vi oppdager Sverige i større grad og legger ferien nærmere hjemme. For å finne opplevelser som styrker oss, trenger vi ikke å reise langt. Vandring er en aktivitet som ikke krever det nyeste utstyret, eller det dyreste. Ingen er for gammel eller for ung og det er en aktivitet som passer inn i hverdagen, selv om tiden ikke alltid strekker til. Det er aldri for tidlig eller for sent å oppdage de nære eventyrene. Vandring er for alle.

Victor Inggårde Brand & Marketing Nordics

Remote Peaks

INNHOLD 13

Stylet Av Addnature

Remote Peaks

Gjemte Og Glemte Fotturer

Barna Skal Med

Definitivt Ikke Den Siste Turen

God Tur!

Friluftskjøkken

Ikke Ta Noen Sjanser

Føttene I Fokus

Kniven

Brannsikkert

Stylet Av Addnature

God Tur!

Barna Skal Med

72 Kompasset 76

Jakten På Nullpunktet

80 Luksusweekend

PRODUKSJONSANSVARLIG Julia Möller

· Emelie Voltaire · Victor Inggårde

ANSVARLIG UTGIVER

Martin Netinder Uddvägen 7, 131 54 Nacka 08-403 047 03 info@addnature.com / www.addnature.com

SKRIBENTER

REDAKTION

· ·

Anna Kernell Emma Carlsson Jenny Wikman Mattias Rastbäck Olof Lange Live Jørstad Bakka

TAKK TIL ·

August Alvtegen Lundgren Louise Dahl Nevena Gaco Sebastian Spendrup Theodor Norgren Tim Latte Viktor Åberg Somogyi

OMSLAG Erik Nylander

COPYRIGHT Innholdet på disse sidene er beskyttet av opphavsretten. Dette gjelder tekster, bilder og grafisk form. Hvis noe informasjon brukes i pressemelding eller lignende, må kilde oppgis. Bruk av innhold må avtales skriftlig med Addnature. Siter oss gjerne, men ikke glem å oppgi kilden. Med forbehold om korrekturog trykkfeil. © Addnature 2021

Magasinet er trykket hos Holmbergs. Svanenmärkt trycksak, 3041 0140

Bring it on. Shake it off.

L . I . M B R E A T H E G T X S H A K E D R Y TM J K T VAT T E N AV V I S A N D E FJÄ D E R L ÄT T HÖG ANDNINGSFÖRMÅGA

L.I.M BREATHE GTX SHAKEDRY TM är den ultimata jackan för pulshöjande aktiviteter i oförutsägbart väder. Den kombinerar låg vikt, utmärkt andningsförmåga och en genial teknologi för att göra den vattentät. I stället för att ha det vattentäta membranet inbäddat i själva tyget är det placerat utanpå – för att avlägsna vattnet behöver du bara skaka den.

I KIKKERTEN 8

Fotograf: Otto Norin

SI HEI TIL VÅRT NYE ADDNATUREFAMILY MEDLEM! Marika Wagner... ... en lidenskapelig multisportutøver som konkurrerer i alt fra eventyrløp og swimrun til terrengsykkel og har tatt hjem gull i både Åre Extreme Challenge og Ö til Ö.

HVA ER DITT STOLTESTE ØYEBLIKK? - De store seirene jeg har tatt. Stoltheten ligger ikke i det jeg har gjort under løpet, men det jeg gjorde på vei til startstreken. I de øyeblikkene samles alt som fører til slik suksess, all jobben og timer med fokus, alle vanskelige valg og alle kompromisser. DITT FAVORITTUTSTYR? - En bra hodelykt som åpner opp for lange eventyr der solnedgangen ikke betyr slutten på dagen. BESTE TURMAT? - På mine eventyr er vekt og fart ofte viktige faktorer og då blir det mest kalorier per gram (les: godteri) som gjelder for ikke å måtte stoppe og fikse. Har jeg det ikke så travelt, er fikengrøt fra Lyofood favoritten. HVILKE PLANER HAR DU FOR SOMMEREN? - Jeg fortsetter å trene til konkurranser, så håper noen kan gjennomføres. Ser også frem til mye moutainbike, løping og andre eventyr i fjellet og ved kysten. Å padle surfski i bølger på Västkusten står høyt oppe på drømmelisten.

NOEN GÅR I INNOVATIVE SKO På skofronten tas et stort skritt fremover - grenser blir uskarpe og nye materialer blir introdusert. Vandring i lettere sko er definitivt en trend. Hos Addnature foretar vi en ny satsing på merkevarer som Adidas Terrex, der vi blant annet skal hente inn deres populære sko Free Hiker til sommeren, sier Sabina Widing ved Addnaturs innkjøpsavdeling. Samtidig tar Scarpa steget inn i miljøkampen og lanserer sin populære approachsko Mojito i en sirkulær versjon. Mojito Bio er helt biologisk nedbrytbart - fra tekstiler og skolisser til såler av naturgummi.

UTMED MED UT FAMILJEN FAMILIEN Sitter du med barna midt i bygrøten og lengter ut i naturen? I Barnfamiliens friluftsguide til Stockholm viser Jonas Westbom og Emma V. Larsson, begge erfarne vandrere med barn, veien til både små spennende utflukter og litt større naturturer i Stockholms nærhet. Alle med fellesnevneren at de passer de minste. Så pakk ned kosedyr, godteri og tørre sokker og kom dere ut! Fotograf: Jonas Westbom

2021 ER FRILUFTSLIVETS ÅR Plutselig skjer det - vi friluftsentusiaster slutter å beklage oss til bekjente, kolleger og svigerforeldre hvorfor vi bruker all fritiden vår i skogen. I år har turen kommet til dem! Naturvårdsverket driver kampanjen Luften er fri sammen med Svenskt Friluftsliv og cirka 150 andre medaktører. Uvante friluftsutøvere blir tilbydd hverdagsnære aktiviteter som friluftsbingo, geo-skattejakt og apper som guider vandrere langs kjente stier. Målet er at 10 prosent av Sveriges befolkning skal være mer utendørs enn tidligere. Man vil øke interessen, løfte friluftslivets viktige verdier samt utdanne folk om natur og allemannsretten. Mer informasjon finner du på www.luftenarfri.nu

”Dette er utsikten fra Sielmatjåkka over Vistas-dalen. Vi startet klatringen fra Vistas (fjellet klatres normalt fra andre siden, fra Nallo), så vi klatret opp gjennom breen. Det var kanskje den vakreste dalen i hele prosjektet.” Remote Peaks s. 16 / Fotograf: Emma Svensson

STYLET AV ADDNATURE

1. 2.

5. 4. 6.

9. 8. 10.

1. Jakke, Klättermusen 2. Bukse, Arc’teryx 3. Sko, Black Diamond 4. Kopp, Addnature 5. Jakke, Black Diamond 6. Fleece, Houdini 7. Klatrebukse, Houdini 8. Sko, Arc’teryx 9. Vannflaske, Addnature 10. Termos, Hydroflask

1. Caps, The North Face 2. Hodelykt, Black Diamond 3. Løpevest, Salomon 4. Vindjakke, Salomon 5. Shorts, Patagonia 6. Løpesko, Hoka One One

1. 2.

1. Ryggsekk, Black Diamond 2. Caps, Patagonia 3. Jakke, Klättermusen 4. Jakke, Snow Peak 5. Bukse, Klättermusen 6. Sko, Lundhags

REM O TE PEA KS Tekst & Foto Emma Svensson

At noe så nært kan være så langt unna Hva gjør man når ting ikke går som planlagt? Man tenker nytt. De alpine klatrerne Emma Svensson og Anton Levein fant utfordringen hjemme, et år da ingenting ble som planlagt.

Emma Svensson er en alpin klatrer og fotograf. For tre år siden bestemte hun seg for å bestige de høyeste fjellene i hvert land i Europa – på ett år. Med det satte hun ny verdensrekord, men fremfor alt ble prosjektet begynnelsen på et lidenskapelig forhold til fjellet.

Vi hopper av bussen i Kvikkjokk og blir umiddelbart angrepet av en stor sverm med mygg. Jeg tror aldri jeg har opplevd så mye mygg i hele mitt liv – og jeg er en person som myggen elsker. Vi løper inn på fjellstasjonen for å søke ly en stund før eventyret begynner på alvor; jeg og min beste venn Anton Levein skal de kommende ukene begi oss ut i Sveriges villmark og bestige landets 2000-meterstopper. I hver sin ryggsekk på 38 liter har vi pakket alt vi trenger for de kommende tolv dagene med ekspedisjon gjennom Sarek: klatreutstyr, campingutstyr, mat og klær. Vi har 16 kilo hver og på føttene har vi trailsko. Ingen av oss har vært i Sarek før og vi vet ikke helt hva som venter som heller, annet enn et spennende eventyr, og det er akkurat det vi trenger når alle andre planer har blitt avlyst og verden ikke er seg selv lik. Vi begynner med å følge Kungsleden mot Pårtestugen, svinger så av ved skiltet mot Pårek og tar stien mot Pårtemassivet og de to 2000-meterstoppene Pårtetjåkkå og Palkattjåkkå. Etter noen kilometer svinger vi vestover, og i stedet for den fine merkede stien, må vi holde oss på en nesten usynlig sti. Vi mister den et par ganger og går oss vill, men klarer å finne den igjen. Myggen er overalt. Mest i min panne, akkurat der kapsen slutter. Jeg teller tolv myggstikk i pannen etter den første dagen. Nærmere 35 stykker på resten av kroppen. Vi kan ikke stoppe og ta en pause uten å bli oppspist, så vi går uavbrutt i flere timer. Vi mister tidsoppfatningen, det er i slutten av juni og sola går aldri ned. Vi har hørt advarsler om at det er mer snø enn noensinne i de svenske fjellene, og bekker og elver skal være høye og sterke. Etter 18 kilometer, når det er nærmere midnatt, slår vi leir ved en fin innsjø. Vi spiser frysetørket middag og kryper ned i soveposene og våkner ikke før klokka 9 neste morgen. Den andre dagen begynner med den første av mange turer over en bekk. Vi kom tidlig til den konklusjonen at vi sannsynligvis vil ha våte føtter i to uker, og siden vi ønsket å minimere pakningen, har vi ingen ekstra sko å bytte til, men går rett gjennom vannet med trailskoene. Inni dem har vi Sealskinz, vanntette sokker som holder vannet borte og føttene varme selv om vannet når oss opp til knærne. Det tar lengre tid enn forventet å komme til den første toppen, men etter 15 kilometer og 1400 høydemeter er vi på toppen av Pårtetjåkkå. Det er den teknisk enkleste 2000-metertoppen i Sverige. Veien opp var å gå over småstein. Det blåser kaldt på toppen. Nå venter en travers langs ryggen til Palkattjåkkå. Klatringen er ikke vanskelig, vi friklatrer uten tau, opp og ned over andre topper underveis. Kammen blir noen ganger smal. Steinen er løs. Når vi er 100 meter fra toppen, finner vi et flatt stykke med is å sette opp teltet på, en bedre teltplass enn her på 2000 meter er vanskelig å finne i de svenske

fjellene. Vi sovner godt etter 15 timers klatring og nesten 2000 høydemeter på en dag. Den tredje dagen begynner med vår første og eneste krangel. For å komme oss ned langs ryggen til Palkattjåkkå, må vi klatre ned på veldig løse steiner, og på et tidspunkt må vi fire oss ned. Problemet er at det ikke er noe sted som er bra å fire fra. Til slutt finner vi en stein som duger. Den er litt større enn en pute, og jeg er livredd. Kommer det til å holde? Den holder, og vi fortsetter nedover en isbre og inn i en dal. Vi møter på mange bekker og må bruke mye tid på å finne riktig sted å krysse, vannet er høyt. Det er en tur som aldri ender, og med at myggen aldri gir opp, sliter den oss ut. Vi slår leir ved en elv halvveis til Sarek-massivet. Dag fire starter med flere bekker og fortsetter deretter opp og ned isbreer, gjennom sump, busker og terreng. Når vi nærmer oss Sarek-massivet, finner vi en beredskapshytte hvor vi tar en pause for å komme vekk fra myggen en stund. Vi bestemmer oss for å overnatte der, ettersom vi er mentalt utmattede av det konstante surringen rundt ansiktet. Vi stiller klokken på 04:00, men det er verdt det. Den femte dagen blir en av de beste under eventyret vårt. Været er perfekt, og vi vil bestige de fire 2000- meterstoppene i Sarek-massivet. Vi starter dagen med å krysse Smajlatjåkkå som er en sterk og bred elv. Sommerbroen er ennå ikke lagt ut, og etter å ha kommet halvveis må vi snu. Vi finner et annet sted som virker tryggere. Vannet går høyt opp på lårene. Det er iskaldt, men vi er så fokuserte på å takle strømmen at vi ikke kjenner kulden. Skummelt! Vi fortsetter oppover breen og ender opp rett sør for den sørlige toppen. Vi klatrer opp via en ås og tar en grad IIklatring opp til passasjen mellom sørtoppen og Buchttoppen. Her forlater vi ryggsekkene, tar ut tau og klatreutstyr og går først til høyre og opp Buchttoppen. Vi følger en utsatt, men kort kam, og etter en crux max grad 4 løsner vi oss og lar tauet fortsette opp og over til den virkelige toppen. Etter å ha nådd Buchttoppen, går vi tilbake til ryggsekkene. En smidig nedstigning og deretter over den utsatte ryggkammen og opp til den sørlige toppen. Klatringen er enkel og artig. Fra den sørlige toppen fortsetter vi mot Sarektjkåkkå og deretter videre mot den nordlige toppen. Traversen går opp og ned langs en ås med lett klatring grad II-III og et par firinger. Oppe på den nordlige toppen hører vi et tordenvær nærme seg, så vi skynder oss nedover breen og slår leir nede i dalen. Det er ikke et minutt for tidlig; totalt har vi klart 25 kilometer klatring og 1000 høydemeter i løpet av dagen. Etter Sarek-massivet venter en tre-dagers tur til Ahkka. Over isbreer, gjennom sump og busker, over bekker opplyst med en myggsverm rundt hodet. Vi har gått nesten 53 kilometer og 2000 høydemeter og nå kommer regnet. 8 kilometer fra foten av Ahkka kommer vi endelig til

Regn, snø og null sikt på Nygren-stien på Kebnekaise. Men stemningen var på topp.

Om Remote Peaks 2020 var året da pandemien tvang hele verden til å endre planer og mange ble lagt på is. Emma Svensson skulle tilbringe sommeren i noen av verdens mest alpine områder, men da sommerprosjektene ble avlyst, vendte hun og klatrepartneren Anton mot nærmere høyder. Resultatet ble en utfordrende og spennende sommer hvor de vandret i trailsko og med 38-litersryggsekker gjennom hele Sarek og besteg samtlige av Sveriges tolv 2000-meterstopper. Dette er Emmas historie om deres Remote Peaks.

en reindriftshytte, våte helt inne på huden. Dette er en sjanse til å tørke litt før det er på tide å klatre opp neste topp. I en snøstorm. Når vi drar klokka to på ettermiddagen på den niende dagen, er det den kaldeste julidagen på flere tiår, og med vindens avkjølende effekt er den minus 10 på Ahkkas topp. Føttene er stivfrossne i trailskoene. Vi går over snøfelt og varmen kommer ikke tilbake. Anton biter tenne sammen og jeg må sitte med føttene i armhulene hans en stund. Varmen og følelsen kommer tilbake, og vi kan fortsette. På toppen er det vinter. I dyp puddersnø kjemper vi oss oppover og balanserer deretter på den smale ryggen mellom de to toppene. Det er et gammelt frossent solid tau å holde fast i, og vi er takknemlige for at vi har mikrospikes på skoene og hver sin isøks i hånden. Klokken er tre om morgenen da vi endelig krysser broen som kobler seg til Padjelantaleden. Vi er helt utmattede når vi slår leir på en gressflekk midt på stien. I tre timer har vi kjempet oss gjennom en sump, busker og trær så tette at vi praktisk talt måtte klore oss gjennom og bakken så gjørmete og våt. Det er den verste passasjen i hele prosjektet. Når vi våkner har vi bare noen få kilometer igjen til båten som tar oss til Ritsem, men jeg kan knapt gå. Jeg har fått senebetennelse og skriker av smerte når jeg tar på meg skoene. Så jeg halter et par lange og smertefulle kilometer til broen i Änonjalme. Dermed hadde vi fullført den første fasen av prosjektet. I tillegg to dager raskere enn planlagt. Og bra var det fordi vi har spart på maten. Vi visste fra begynnelsen at det var litt stramt på den fronten siden vi hadde valgt å pakke lett. Vi har kuttet 1500 kalorier per dag, noe som var et stort underskudd da vi var på farten minst 12 timer om dagen. Vel fremme i Ritsem kjøper vi pizza, sjokolade og chips og koser oss på bussturen tilbake til Kiruna. I Kiruna får vi hvile et par dager, og det er bra siden jeg knapt kan gå. Men det blir ikke mye bedre før det er på tide å dra igjen. Denne gangen mot Kebnekaise! Men jeg har ikke gitt opp, jeg bytter til fjellsko for å få bedre støtte rundt foten. Blikket er rettet mot den østlige ryggen opp til den nordlige toppen, men når det snør og regner og sikten er dårlig, bytter vi til Nygrens sti etter å ha krysset Björlings breen. Jeg har gjort det en gang før og vet hva som er lurt når været ikke er på vår side. Sikten er null på vei over ryggen til den sørlige toppen. Hele tiden gjør foten vondt, så mye at jeg vil skrike, men jeg biter tennene sammen og bytter med Anton om å føre opp

Utsikt over Vistas-dalen.

Veien til Björlings breen på Kebnekaise - en av få ganger under Remote Peaks der Emma og Anton gikk på sti.

glatte fjellpartier og bratt snø på kammen. Neste dag planlegger vi å nyte Silhouette Trail, men jeg avbryter. I stedet løper Anton opp via Østestien til Sydtoppen og tilbake til fjellstasjonen igjen på 2:57 mens jeg sitter ved bålet, hviler foten og spiser sjokolade. Dagen før, på vei opp til toppen, møtte vi Petter Engdahl som kom susende i full fart nedover fjellet. Hans tur ender med en verdensrekord: opp til toppen og ned igjen på 1:47. Vi blir et par dager på Kebnekaise før vi går til Tarfala, og klatrer Kaskasatjåkka. Været er fortsatt like dårlig, det er som å gå inn i en melkeflaske. For i det hele tatt å forstå hva som skjer, må vi kjenne med staven foran oss. Ved hjelp av GPS kan vi fortsatt navigere oss til topp nummer ti. Neste morgen venter den største utfordringen. Klokka er seks da vi setter kursen mot sørvestryggen av Kaskasapakte. Gradert til alpin grad D, føles det mye tøffere under rådende forhold: dårlig sikt, regn og snø, sterk vind og hagl. Klippen er glatt, vi er våte og klatrer med de tunge ryggsekkene, vi bærer hele bagasjen med oss. På ett sted er det følsomt med balansen, og hele tiden sitter jeg fast med sekken og teltet pakket på utsiden, og

kan ikke komme forbi. Jeg ler mest av det, hvor klønete jeg er med sekken på ryggen, men når Anton utbryter "Damn, det var det skumleste movet jeg noensinne har gjort" etter en crux som er vanskelig å sikre, med et stup i alle retninger innser jeg alvoret. Denne stien er ikke for turisten, det her er ekte klatring. Det er en lang dag, opp og ned over flere kammer, og stien blir vanskeligere jo høyere du kommer. Akkurat da vi nådde toppen, kom solen ut i et par minutter. Vi nyter det mer enn noen sinne og feirer med hver sin sjokolade før vi går ned på den vestlige kammen. Med masse løs stein og delikate trekk der du må holde balansen, tar det tid, men vi rekker akkurat å sette opp teltet et stykke fra foten av fjellet før himmelen åpner seg. Bare en fjelltopp igjen! Videre bort mot Vistas, en liten tur på 25 kilometer i terreng. Den siste biten følger vi en sti gjennom Vistasvagge som etter forrige ukes vær har blitt til gjørme. Hvis myggen har vært til sjenanse tidligere, er det ingenting mot hva de er nå. Dette er det verste jeg noen gang har vært borti. I tillegg går det sakte, siden jeg er skadet.

Vel fremme i Vistas blir vi tatt godt imot av hytteeiere som gir oss hver sin cola. Tanken er å bestige Sielmatjåkka herfra. Vanligvis gjør du det fra Nallo, men det er også en vei opp fra denne kanten. Vi går opp over et steinparti, videre opp en isbre og opp en isvegg, så har vi flere bresprekker å navigere gjennom. En spasertur over breen, en bratt snøvegg og litt lettere scrambling langs kanten, så er vi på toppen! Nå skal vi bare ned og tilbake igjen, så har vi klart det! 20 kilometer senere, tilbake i Vistasstugan slår vi på stortromma: nulder til middag. Vi har spist så mye frysetørket at vi knapt klarer å få ned en skje til. Anton spør om jeg ville gjort det en gang til. Men aldri noen sinne at jeg drar tilbake til det svenske fjellet under myggens høysesong. På disse to og en halv ukene har jeg fått over 300 myggstikk – til tross for at jeg har badet i myggolje. Nei, neste gang jeg klatrer i de svenske fjellene får det bli august eller septemer, når myggen er borte. Eller kanskje på ski på vinteren. Garantert myggfritt.

”Akkurat når vi når toppen titter solen fram et par minutter. Vi nyter det mer enn noen sinne og feirer med hver sin sjokoladebit”

Anton nyter utsikten før han går videre opp til toppen av Sielmatjåkka.

SKJULTE SKATTER - GJEMTE OG GLEMTE FOTTURER Tekst: Anna Kernell

Svenske turklassikere som Kungsleden, Jämtlandstriangeln og Österleden skuffer aldri. Men dette er turer man ikke trenger å høre om enda en gang. I stedet har vi samlet en godt og blandet-pose med mindre kjente turer. Til havs, på fjellet, langs grønne daler og i tette skoger, som passer til alt fra barnefamilier til ensomulven.

Magiske Marsfjället i Västerbotten

Fatmomakke–Marsfjällskåtan– Blerikstugan–Fatmomakke

For hvem?

Villmarksmennesket som helst vil ha fjellet for seg selv.

Hva lokker? Samisk kulturarv og villmarksområder i Sør-Lappland.

Beste tiden: August. Lengde: 35 kilometer Ta med deg: Teltutstyr, myggmiddel og mat for to

til tre dager. Ta med vann om du planlegger å telte over tregrensen, for eksempel ved Marsfjällskåtan. Går du turen på to dager, kan du overnatte i en hytte som ligger ved stien, og kan dermed gå med en lettere ryggsekk.

Ta deg hit: Med bil til parkeringen i Fatmomakke. Det kreves litt for å komme seg hit, men Marsfjället er vel verdt et besøk, med utemmet natur i form av snaue fjell, urskog og høytliggende myrplatåer. Her er et rikt fugleliv og en rekke sjeldne planter.

Du starter i granskogen og fortsetter deretter ut i fjellbjørkeskog langs en bekk. Når du kommer til Marsfjällskåtan, åpner landskapet seg og brer seg ut i en fantastisk utsikt over Marsfjäll-massivet. Herfra kan du ta en avstikker for å bestige Marsfjällstoppen, sørlige Lapplands høyeste topp på 1590 meter. Det er en fantastisk topptur som byr på spektakulær utsikt, på en klar dag vil du se langt inn i Norge. Turen fortsetter deretter mot Blerikstugan over lett gresslyng. Hvis du er heldig, kan du få et glimt av en fjellrev eller en jerv. I nærheten av hytta åpner det seg et majestetisk panorama over Bleriksjöarna, Rissjön og Borkafjället. Her finnes det både en innsjø å bade i og et rom med komfyr å varme seg i. Når morgenen gryr, går du vestover mot Svartbäcksdalen. Først går det oppover, men så venter det lettere vandring. Svartbäcksdalen har rikelig med spor etter eldre samisk kultur som stalotomter, kåtomts og lagringsgrop. Den siste biten har vakker bjørkeskog og snart er du tilbake der du startet.

Tips! Om du starter i Kittelfjäll kan du ta buss fra Vilhelmina. Turen blir da totalt cirka 60 kilometer lang. Fatmomakkes kirkeby, den mest fremtredende samiske kirkebyen i landet, i forbindelse med start og slutt på turen, er vel verdt et besøk.

Klöva hallar

Skånes grønne Grand Canyon

For hvem? Sopp og -løvskogentusiaster. Enkelt å tilpasse turen til små barn og eldre. Hva lokker? En mektig ravin med dramatiske daler og bøkekledde rygger. Sjeldne moser og sopparter i overflod. Beste tiden: August – oktober. Lengde: Cirka 6 kilometer. Ta med deg: Lunsj. En soppkurv på høsten. Ta deg hit: Med bil til parkeringen ved den gamle

dansebanen Klöva hallar. Eller med Pågatåg fra Helsingborg (30 minutter), Hässelholm (30 minutter) eller Kristianstad (50 minutter) til Klippans stasjon. Fra stasjonen går du 5,5 kilometer langs en landevei for å komme til Klöva hallar.

Tips! Pakk med klatreutstyret, tilbring en natt i gapahuken og prøv deg på noen av ledene på Solväggen eller Kristallväggen dagen etter. Trenger du en større utfordring? Fortsett langs Skåneleden gjennom Klåveröds turområde og Söderåsen nasjonalpark. Fra Skäralid kan du ta en buss tilbake til Klippan stasjon. Da vil turen være omtrent 30 kilometer (hvorav 24 på Skåneleden).

Klöva hallar er en litt mindre versjon av den mer berømte og velbesøkte Skäralidsravinen i Söderåsen nasjonalpark. Her er der imidlertid minst like vakkert, villere og færre besøkende. Nyt fotturer med vakker utsikt opp på åsen eller utenfor stien og utforsk det fortryllende og til tider krevende landskapet. Et tips er å starte å følge Skåneleden fra parkeringsplassen, men deretter svinge til venstre inn på en umerket sti som dukker opp etter omtrent femti meter. Stien vedlikeholdes ikke, så forvent å måtte gå over fallne trær og klatre over mindre steinblokker. Det tar imidlertid ikke lang tid før du møter Klövabäcken. Ved siden av bekken går en smal sti som du deretter følger. De bratte fjellveggene som dukker opp, den fredelige klukkingen i bekken og det svake lyset gir en magisk følelse av å være i en annen verden. Det finnes flere muligheter for å komme seg ut av ravinen, men hvis du fortsetter forbi Soffabacken, er det en fin gapahuk å hvile og spise lunsj ved. Det er også en fin, men bratt sti opp fra dalen som fører deg inn på Skåneleden igjen. Via Skåneleden trasker du tilbake til parkeringsplassen i ditt eget tempo. Den går gjennom vakker bøkeskog langs den nordlige kanten av ravinen og tilbyr flere vakre utsiktspunkter over det dramatiske landskapet. OBS: Ved Soffabacken er det besøksforbud mellom 1. mars og 31. juli. Så ta turen om høsten, eller velg en annen rute hvis du kommer hit midt på sommeren.

Nordkoster

Bästkystens uslipte diamant

For hvem?

Alle som elsker kystlandskap og klipper

under føttene.

Hva lokker? Sveriges første og eneste marine nasjonalpark med sine unike og artsrike sjø- og landområder.

Beste tiden: Vår, sommer og høst. Om du vil unngå fellesferien: tidlig juni eller sent august. Lengde: Cirka 8 kilometer Ta med deg: Mat - det finnes

ingen butikker eller kafeer på Nordkoster når du forlater bebyggelsen. Badetøy og approachsko kan komme godt med. Også cyclops og snorkel hvis du vil tilbringe litt tid ia havet. Ta deg hit: Med ferge fra Strömstad. Linjen trafikkeres om sommeren og tar mellom 30 og 60 minutter.

Nordkoster er den ville av de to hovedøyene i Kosterhavet nasjonalpark. Mange sjeldne arter trives her i det store blå, men også oppe på land. To stier på fire kilometer går gjennom det vakre landskapet, men det er mange muligheter for fine omveier, så du trenger ikke å planlegge turen i detalj. På Västra bryggan hopper du av fergen og begynner å vandre. Verken her eller på Sørøya er det biler, og etter bare noen hundre meter forlater du de få bygningene som er på øya. Snart møter du den oransje stien som tar deg ut i Pumpedalen, over lyng, tørre enger og store brosteinsfelt med tydelige spor etter istiden. Her på nordvestsiden av øya er det slående vakkert. Klatre opp på klippene ved Valnäs, se etter sel og se om du finner den lille grotten med lysende mose. Når du kommer til Norrvikarna, er det fort gjort å bli fristet til en dukkert i det klare vannet. Den sørvestlige siden byr også på vakker natur. En merket sti leder til Björnsängen, en av Kosters fineste badeplasser, videre over fjell og steiner til Ö-udden med sine vrakrester og interessante planter.

Tips! Har du ikke fått nok? Fortsett på Sydkoster (ca. 14 kilometer rundt øya) eller ta en valgfri etappe på Bohusleden i retning Strömstad og avslutt med turen på Nordkoster.

Bjurälven

Den usynlige elven i Nord-Jämtland

For hvem? Hele familien. Hva lokker? Et av Sveriges mest bemerkelsesverdige geologiske områder. Den underjordiske elven med sitt kule hulesystem er spennende for både store og små å utforske.

Beste tiden: Sensommer eller tidlig høst, fram til midtsommer kan det fortsatt være endel snø og vann der.

Lengde: 13 kilometer. Ta med deg: Mat, badetøy og lomme- eller hodelykt. Ta deg hit: Med bil til parkeringen ved gården Leipikvattnet.

Bjurälven er et unikt karstområde som ligger mellom fjellene i nordspissen av Jämtland. Landskapet har en unik flora og er dramatisk utsmykket med kraterlignende groper og huler. Elven kalt "den usynlige elven" renner delvis under bakken, men her og der bobler den opp fra bakken som i en kokende gryte. Vannets aktivitet etterlater mange forskjellige geologiske spor både over og under bakken. Fra parkeringsplassen til selve karstområdet er det en tre kilometer lang tur gjennom frodig fjellvegetasjon. På Lillälvens hytte er det peis, dass og søppelkasse, og like utenfor er det teltplasser. Hvis barna er med, kan det være både en morsom og god idé å ta med teltet og overnatte her. Da får du god tid til å utforske og ta turen over to dager med passelig lengde for små eventyrere. Herfra begynner eventyret. Broer, trapper og bjelker er bygget for å lette den 6 kilometer lange vandringen gjennom området. Langs turen er det flere flotte, men kalde badeplasser, så ta med badetøyet. Lamper er også morsomme å ha med for å lyse inn i hulene.

Tips!

Bare noen få kilometer unna ligger Sveriges lengste undervannsgrotte - Coral Cave. Benytt anledningen og ta et besøk her hvis du har tid. Hvis du vil krype inn i hulemørket, må du imidlertid bestille en guidet tur.

En perle på Sörmlandsleden (Etappe 11, 12, 13 og 13:1)

For hvem? For deg som vil bort fra byens brus til

skogens sus og dus, og slippe å kjøre bil i flere timer.

Hva lokker? En lett tilgjengelig helgetur gjennom sjø- og skogsrik villmark.

Beste tiden: Så lenge været tillater det – året rundt. Lengde: 45,5 kilometer. Ta med deg: Gapahuk finnes flere steder, men telt

gir frihet.

Ta deg hit: Fra Stockholm med pendeltog 40 til

Södertälje havn. Bytt til tog 48 mot Gnesta og gå av ved Järna. Reisen tar litt under en time.

Du trenger ikke å dra langt for å få et eventyr. Dette er en naturmektig del av Sörmlandsleden som går gjennom naturreservatene Vattgruvsmossen og Stora Envättern, begge rike på skog og innsjøer. Gå ut på en fredag ettermiddag og dra hjem på søndag. Den første strekningen tar deg til de naturskjønne omgivelsene rundt Vattgruvsmossen. Her finnes gammelt urørt skog, en skogkledd myr og ryper som spiller på vårkanten. Ved innsjøen Stora Kobäcken er det et fint hvilested hvor du kan tilbringe den første natten. Når du fortsetter turen etter en god natts søvn, vil du møte på gamle jernmalmgruver fra 1700-tallet midt i skogen, vakkert tilgrodd, men ikke inngjerdet, så vær forsiktig hvor du setter føttene. Stien som fører opp til Yngsviken byr på mer krevende fotturer. Etter tilkoblingspunktet for trinn 12:1 går det bratt både oppover og nedover blant bergarter og skogsterreng. Flere fine rasteplasser ved Horssjöarna og Alsjöarna frister til et bad. Etappe 13 er en ekte villmarksstrekning som begynner med en bratt stigning, men som deretter blir lettere å vandre til Stora Envättern. Under turen vil du møte vakker gammelskog og omgivelser som er dominert av innsjøer, moser og fjell. Sett opp teltet ditt på et sted som fyller deg med fred og sovne til skogens behagelige melodi. Ved Djupsjön kobles etappe 13:1 til Gnesta. Du går på stier og skogsveier, ned over Långberget, forbi Klämmingsbergsbadet og deretter Södertuna slott, før du endelig når togstasjonen i Gnesta.

Tips! Gjør turen om til dagstur ved å gå inn på etappe 12:1 mot Mölnbo etter Vattgruvsmossen. Turen blir da cirka 15 kilometer lang og du hopper på pendeltoget tilbake til Stockholm i Mölnbo.

BARNA SKAL MED

Tekst: Mattias Rastbäck / Fotograf: Jonas Westbom

Enten du selv har vandret siden du lærte deg å gå, eller hvis du akkurat knyter på deg dine første fjellsko – har du barn, vil du selvfølgelig at de skal være med ut. Men hvordan gjør man det? Spørsmålene kan være mange, men svarene er enkle. Noen av oss oppsøker villmarken så snart muligheten byr seg, har minst en natt i telt i uken og nyter livet ekstra mye når det er to dagers marsj til nærmeste matbutikk. Andre er litt mer beskjedne og går noen turer nå og da på opptråkkede stier, og tar kanskje en dag i skogen når det er helg. I fjor bidro korona til at enda fler kom seg ut, de som kanskje hadde fått sitt første stormkjøkken i julegave og begynte å kjenne på ønsket om å være mer ute. Men når barna skal være med – hvor skal man begynne, når er de gamle nok og hva trenger man? Hva skal man gjøre ute?

Jonas Westbom GJØR: Kommunikator på Scouterna og vandre med barn-influencer. Har akkurat gitt ut boken «Barnfamiljens friluftsguide til Stockholm» (Calazo), sammen med Emma V. Larsson. FAMILIE: Kona Jennie og barna Ville, 13, Otto, 4, og Love, 1 år. BESTE TURMAT: Pulversuppe og quesadillas på stormkjøkkenet. INSTAGRAM: @away_into

Jonas Westbom har vært friluftsmenneske siden han var liten og i dag jobber han på Scouterna med å få flere til å oppdage friluftslivet. På Instagram viser han sin egen families friluftsliv, med målet om at flere vil følge i hans fotspor. - Jeg tror det er viktig at man er trygg i det vi kaller naturen, sier han. Og hvis man har en følelsesmessig tilknytning til naturen, verdsetter man den. Så jeg ser på det som en måte å redde verden på. Så hva er Jonas sitt råd til den som skal ut og vandre med barn for første gang? Spar på ambisjonene. - Det trenger ikke å være en lang tur, for barna orker ikke å gå så langt uansett. For oss er det mye leirfokus, bare dra ut ett sted og ha det fint. Er du nybegynner innen friluftsliv, ta en tur ut på egenhånd først før du tar med barna. Når barna er med, skal du vite hvordan du setter opp og pakker ned et telt, hvordan du setter sammen og tenner på stormkjøkkenet og så videre. For om du er trygg, blir barna trygge. Og når du kan, la barna hjelpe til. - Slå leir, sette opp telt og stormkjøkken er lett å forstå på en måte som få ting er, og det er styrkende å kjenne at man er kompetent. Og selv om små barn knapt kan bære sine egne ting, la dem hjelpe til. En ryggsekk med matpakke, lue, votter og kosedyret, så føler barnet på mestring. Selv om skogstur kanskje ikke er din greie, så er det et faktum at det gjør godt. Og hvis en mellomleder med hundre baller i luften blir rolig når hun kommer ut i det grønne, så er det ingen grunn til å tro at dette ikke gjelder hennes barn også. Når du vandrer med barn trenger dere ikke å gå noen lange turer. Hvis dere kommer dere ut i skogen, og kanskje går bort fra stien, er dere allerede ute på eventyr. Ett område på 200 ganger 200 meter blir en jungel, lekepark og hinderløype uten noen ende for et lite barn.

Pakke pappas ryggsekk

Skal man ut på tur med familien, trenger man ting, og vi vet alle at tusenlappene vil vinke ha det så snart man setter sin fot i en friluftsbutikk. Men vent litt før du går dit. Selv om Jonas Westbom foretrekker lettvekt, av den enkle grunn at du kommer til å måtte bære utstyret til barna også, så trenger du kanskje ikke begynne på friluftsbutikkens dyreste hylle. - Du kan låne ting, sier Jonas, eller leie til og med. Og på Finn.no kan du få en sovepose i syntet for noen hundrelapper, også knyter du den slik at den blir rett lengde for barnet. Og et klassisk liggeunderlag i celleplast holder for et barn. Er det første tur kan dere kanskje klare dere uten telt også. En overnatting i en gapahuk kan være et overkommelig og fint eventyr. Når man vet at man liker det, kan man bytte til lettere og bedre utstyr etterhvert.

Vi drar til fjellet

Å forlate hverdagen og gå ut til de bare fjellene er for mange ikke bare bildet av fotturer, men av frihet. Og selv om både du og barna liker å gå i nærmeste skog, og overnatte, kan det være hit du lengter. Ute på ordentlig. Selvfølgelig kan det virke enkelt og trygt å overnatte på fjellstasjoner og i fjellhytter: tørt og vindtett, med et vanlig kjøkken eller kanskje til og med en restaurant. Tenk en gang til. Med en avstand på halvannen, to mil mellom overnattingene, kan dagene bli veldig lange med barn som gjerne går, men går sakte. Og når du selv bærer ett barn i tillegg til bagasjen, går det ikke i en rasende fart. Med telt har du huset med deg og kan slå leir hvor som helst. Blir barnet lei allerede til lunsj, kan dere slå leir og ta livet med ro. Merker dere at det er mer futt i beina på ettermiddagen, så finnes det kanskje en topp i nærheten som dere kan undersøke. Føler du likevel at fjellstasjoner er din greie, så kan du endre litt på konseptet, for å gjøre det både mer interessant og barnevennlig. - Ta for eksempel Jämtlandstriangeln på en uke, foreslår Jonas Westbom. Del opp etappene i to og bo annenhver natt på en fjellstasjon. Da har du sikkerheten til teltet med deg, og på fjellstasjonene får dere tørket utstyret om nødvendig. - Og hvis man forlater stien og går litt ved siden av den, er det ganske mye villmark. Hvis du fremdeles er skeptisk til å sove ute, er dette det mest komfortable alternativet av dem alle: å innkvartere familien på en fjellstasjon og ta dagsturer. Til Grövelsjön, Storulvån og Abisko kan dere enkelt ta bilen eller kollektivtrafikk. Da har dere tak over hodet hver natt, og for ekstra luksus kan dere få både frokostbuffe og restaurantmiddag. Men eventyret risikerer å krympe. - Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre den andre dagen, det finnes ikke så mye å velge mellom, sier Jonas. Det kan være kjedelig å gå frem og tilbake. Men man kan jo forsøke å runde en topp. Dessuten: noen få netter på en fjellstasjon innhenter raskt kostnadene for et bra telt, som gir husly i mange år fremover.

Alltid er en bra tid

Det finnes egentlig aldri noe dårlig tidspunkt å begynne å vandre med barn. Alle årstider har sine gullkanter, fra naturens oppvåkning på våren til den massive stillheten i vinterskogen. Men det finnes mye som peker mot sommeren: Du trenger ikke så mye klær, har du flaks regner det ikke engang. Og skal dere overnatte så kan du glede deg over en lettere ryggsekk med sommersoveposer. Legg til at et tørt terreng krever mindre av sin vandrer, enn høstens leire og vinterens is. Imidlertid har sommeren en ulempe som de andre

Hva sier allemannsretten?

Generelt sett kan du slå leir i skog og mark en natt og tenne bål hvis det kan gjøres trygt. Naturreservatene, i Sverige er det over 5000, er områder med natur som er beskyttet fordi det er verdifullt, blant annet for friluftsliv. Du kan vandre i alle naturreservat, og allemannsretter gjelder – men den er ofte begrenset, så les deg opp på området du skal gå i, før du drar: Får du ha med hund, telte, fyre bål og plukke bær eller sopp? Har du oversikt over hvor reservatet starter og slutter kan du bare gå over grensen når det er tid for overnatting og bål.

Topptips til nybegynneren

• Ta alltid med plastposer og ekstra sokker. Barn elsker jo å hoppe i alt som er vått, men våte føtter kan ødelegge hele opplevelsen. • Sjokolade, nøtter, godteri – på tur er alt lov. Det blir brukt masse energi, så gulrøttene kan dere legge igjen hjemme.

sesongene mangler: insekter. Vandring i fjellet i juli og august kan være fantastisk, men når vinden hviler, og spesielt hvis du er under tregrensen i bjørkeskogen, kan mygg, knott og fluer gjøre deg gal. Og da er du som voksen mye mer tålmodig enn ditt barn. - Den beste tiden er i starten av sommeren, når det er varmt men før myggen har kommet, sier Jonas, da kan man dra ut og sove i en gapahuk. Slutten av sommeren og starten på høsten, når varmen fortsatt er her, men insektene forsvinner har samme fordeler. Det er bare å komme seg ut. Som Jonas Westbom sier: - Det er ikke så vanskelig. Det vanskeligste er å komme seg avgårde.

”Og hvis man forlater stien og går litt ved siden av den, er det ganske mye villmark”

DEFINITIVT IKKE DEN SISTE TUREN

Tekst: Klas Beyer / Fotograf: Erik Nylander / Illustrator: Julia Möller

En uke i året gjør vi dette sammen. Vi vandrer, padler, fyrer bål og omgås. En uke for å lade opp til årets resterende 51 uker. Og nå er den endelig her, sommerens julekveld!

Dellikelven ser ut som en vid målgang nede i dalen

Et sted en sommer

Teltet rulles raskt sammen og frokosten spises nesten samtidig som vi pusser tennene. Iveren etter å komme i gang er så stor at hele morgenprosedyren er som et dekkbytte i Formel-1. Det er andre dagen i en uke ute i det fri og vi har en lang tur foran oss. Men det er ikke derfor vi er ivrige, det er fordi det er den første dagen vi skal padle. Med på årets reise er jeg (Klas Beyer), Oskar, Kire og Erik, alle fra Norrlandskysten. Så har vi fjellavdelingen som består av Jocke, Jonas, Lucas, Anton og enda en Klas. Det var snowboardkjøringen som, for lenge siden, førte oss sammen og nå for tiden har vi også en sommertradisjon sammen. I starten var det øl og fiske som gjaldt, men med årene har fokuset gått over til lettere pakning og bedre utstyr, så det har blitt mindre av både øl og undertøy. I år er det sjette året vi er på tur og den største forandringen skjedde for tre år siden, da packraften kom inn i bildet. Helt plutselig kunne vi se store vidder og padle dype daler på samme dag. Det er veldig praktisk å kunne krysse sjøer på noen minutter, som ellers tar flere timer å gå rundt, men det handler mest om dynamikken mellom dem. I bagasjen har vi hver vår trekilos, oppblåsbare kano. Men bortsett fra ett par årer som stikker opp fra alle ryggsekkene, ser vi ut en en vanlig gjeng fjellvandrere. Til tross for at stien er smal der vi går, bytter vi stadig plass på stien. Alle vil prate med alle og få en oppdatering på hva som har skjedd siden sist. Hvilke nye ting er kjøpt inn? Er de ultralette? Og hvem har egentlig den søteste hundevalpen hjemme? Vi går et par timer til vi kommer over en topp og ser hvordan Dellikälven, som en oase i ørkenen, avslører seg nede i dalen. Vi går av stien og veien ned til elva er mildt sagt dårlig. Men det gjør ingenting, for snart skal vi få ta vårt første padletak. Ved vannkanten setter vi oss ned på de få åpne områdene som er tilgjengelige til lunsj. Jeg blåser raskt opp packraften og tar på meg et par neoprensko. Bak meg ser jeg en snødekt topp og foran meg en elv som venter. Med mat i magen knyter jeg posen fast i fôret til kanoen og skyver meg ut i det rennende vannet. Jeg kjenner kraften mens jeg sakte glir nedover elva. Selv om det ikke er veldig sterk strøm akkurat her, kjenner jeg at det er elva som leder an, jeg følger bare

”Selvfølgelig er det praktisk å kunne krysse innsjøer på noen minutter, men fremfor alt handler det om dynamikken mellom turen og padlingen ”

” Forsiktig sprer varmen seg i kroppen, hele veien ned til tærne og etter en stund er vi varme igjen”

Utstyr:

Kasteline, flytevest, satelittelefon, fysisk kart og kompass, stropper (for å feste ryggsekken), neoprenhansker (for den frossne), hjelm (for tøffere stryk).

Å tenke på:

Skaff deg kunnskap om sikkerhet ved padling i stryk. Vær smart og ta ingen unødvendige sjanser. På fjellet er vannet ofte kaldt, så bruk gjerne neopren-sko for å enkelt kunne styre kajakken forbi grunne partier i stedet for å måtte løfte opp alt og gå på land.

dansen. Vi padler, glir og prøver oss frem samtidig som at vandringsmusklene får hvile en stund. Etter hvert lille stryk samles vi i en liten gruppe og heier på neste mann som er på vei ned og stemningen er virkelig førsteklasses! Tanken er at vi skal padle i et par timer og så slå leir, men alle som har vært ute i naturen vet at planer fort kan endres. Min venn Erik får et hull i sin packraft og det er slutt på padlinga for i dag. Ingen har fått et hull før, så på kvelden er alle engasjerte i Eriks reparasjon. Det går overraskende bra å fikse hullet og det er såklart bra, selv om en del av meg skulle ønske at utfordringen var litt større.

Vi padler videre

Ny dag. Eriks reparasjon fra i gårkveld ser ut til å holde bra og vi padler oss gjennom dalen. Men vi rekker ikke padle mer enn en time, før neste ulykke skjer. Denne gangen er det min tur. Midt i et stryk fester padleåren seg fast mellom to steiner og knekker i to. Med et par bjørkepinner, noen runder gorillatape og en hel del vilje klarer jeg å spjelke den sånn nogenlunde. Det er langt fra en grasiøs reparasjon, men det virker stabilt. Vi ler litt av den håpløse starten og jeg føler meg dum som valgte å spare noen hundrelapper

på en billig åre. Deretter flyter (bokstavelig talt) alt på. Med en kombinasjon av iver og energi, legger vi mange kilometer bak oss før vi slår leir. Om kvelden, når jeg har kravlet ned i soveposen, hører jeg regnet begynner å dunke mot teltduken og jeg sovner til min favorittlyd. Langt fra lukten av papir og 25 prosent moms.

Mann over bord

Vann tar alltid en letteste veien, men det betyr ikke at vi kan følge samme vei. Til tross for at dagens første kilometer gikk raskt og smertefritt, har nå strykene blitt tøffere og vi må ofte ta båtene og gå korte avstander til vannet er rolig igjen. Når vi spiser lunsj, sier Erik, som er en gammel raftingguide, at vi sannsynligvis kan takle noen av de villere strykene. Dels for å unngå all løfting, men fremfor alt fordi vi har blitt flinkere til å padle og lese vannet. Det viser seg at Erik har rett, etter lunsj mestrer vi mer og mer stryk og bæring av båt blir færre. Ved større stryk kan en person hoppe ut og stå i land med en kasteline klar i tilfelle noen skulle falle uti. Det går overraskende bra og plutselig spretter vi som flipperkuler langs Dellikälven. Men vi må jobbe hardt når

Erik ”Kire” Karlsson stormet fryktløst inn i strykene.

ABISKO

BJÖRKFJÄLLET

ELVEN DELLIK STUORA TJIERMAT SVÁRRA NÁMIEKE

TJUOLMATJÅHKKA

TELTPLASS

HEMAVAN

AMMARNÄS

PARKERING PADLING VANDRING

5KM

KUNGSLEDEN BILVEI

Når du ler så du gråter i regnet, er det bare latteren som synes.

Det som ikke kan fikses med silvertape er ødelagt.

vi krysser, for nå stormer vannet med ubarmhjertig kraft. Det går fort, nesten dobbelt så fort som vår normale vandringstakt. Men noen timer senere får jeg spise min egen eufori - for ingen dag kan vel gå helt smertefritt? Rett etter at jeg passerte et mellomstort stryk, hører jeg et rop bak meg. Jeg snur meg rundt og ser en ensom packraft flyte omkring; noen har falt i vannet. Rett etter ser jeg Klas svømme mot land. Men jeg har knapt tid til å reagere før Kire er over bord. Selv om det er midt på sommeren, er det bare 7 grader i lufta og det er neppe varmere i vannet. Mine våte kompiser svømmer raskt i land, og vi andre samler packraften som flyter rundt. Bare en time senere sitter vi i en sirkel rundt bålet. Stemningen er god, men de som ser ut til å nyte bålet mest er Klas og Kire.

rennende vann vi passerer. Å sette opp telt i storm er like slitsomt som det høres ut som, men ønsket om å få sette seg ned og slappe av drar den siste energien ut av oss. Når alle teltpinner er i bakken og alle stormliner er festet skynder vi oss inn i teltet. Vi bytter til tørre klær, legger oss i soveposen og koker suppe. Forsiktig sprer varmen seg i kroppen, hele veien ned til tærne og etter en stund er vi varme igjen. Når regnet avtar går vi ut og utnytter vindens tørkeevne. Der står vi med utstrakte armer, ni fugleskremsel på et snaufjell, med våte klær i hendene som flagrer i vinden. Når vi ser på hverandre, kommer latteren - uhemmet. Jeg vet ikke om det er av glede, eller om det er lettelse av at helvetesdagen snart er over, uansett, stemningen er igjen på topp.

Minne om kraftig regn

Til slutt

Padlingen er over for denne gang og på snaufjellet møtes vi av et kraftig uvær. Før turen lurte jeg på om jeg skulle velge trailsko eller fjellsko. Jeg ville ha en lett pakning og valget falt på trailskoene, nå fylles de med iskaldt myrvann for hvert steg jeg tar. Burde nok tatt fjellskoene i stedet. Etter noen timer med vandring går alle i sin egen boble. Ingen prater med hverandre og alle er nesten i transe. Det regner kraftig, det blåser 24 meter per sekund og det er fire grader i luften. Det er ikke første gangen jeg opplever denne typen av transe, og det virker som at den alltid kommer når man trenger den som mest. Føttene går per automatikk. Nå regner det mer horisontalt enn vertikalt og man må myse for å ikke bli pisket av regnet i øynene. Når jeg kommer ut av min boble møter jeg Jonas sitt tomme blikk. «Dette er det kaldeste jeg har opplevd», huttrer han. Jeg gir han mine votter og lurer på hvor lenge vi har gått, men innser fort at jeg ikke har peiling. Det spiller ingen rolle heller, vi må slå leir før vi får frostskader. Vi roper på de andre og bli enige om å slå leir ved neste

Etter helvetesdagen på fjellet fikk vi to bekymrningsløse turdager. Vi tok lange kaffepauser, delte på alle godsaker som var igjen og nøt fjellet som viste seg fra sin beste side. Akkurat det vi trengte. På en eller annen måte er det det vi alle trenger? Kontrastene. By byttes ut med natur, vandring med padling, og de fine dagene blir enda finere om vi får oppleve regn som pisker i ansiktet.

Eventyrsbåt fra Alaska

Allerede for hundre år siden var det oppblåsbare båter som kunne tas med på turer i villmarken. Lette, bærbare kajakker å bære med på turer begynte å bli brukt i Alaska på slutten av 1900-tallet. I utgangspunktet båter av plast, men da de lett punkterte, begynte de å lage mer pålitelige båter i sterk nylon. En packraft veier vanligvis mellom 1,5 og 6 kilo. Størrelse og design avhenger av dine behov: Skal du padle alene i rolige farvann, eller planlegger du å ta med en hund og en 100-liters ryggsekk i strømmende stryk?

”Bildet er tatt i september i den nordlige delen av Fårö, under en av mine favoritturer gjennom sauebeitene i skogen.” Fotograf: Sofia Sjöberg

GOD TUR!

Oppskrifter til deg som vil spise ute Tekst: Anna Kernell / Fotograf: Emelie Voltaire

Å spise ute er en hverdagsluksus som alle kan unne seg. Alt du trenger er noen gode ingredienser, som du velger selv, et stormkjøkken eller et bål – og så ligger de kulinariske opplevelsene bare en grillpinnes avstand unna. Det morsomme er at du ikke blir avhengig av et bestemt sted - smør brødskiven på et nytt naturskjønt sted hver gang, til en veldig gunstig pris. Billy White, kokk på Rosendal Trädgård og ultra runner, deler noen herlige oppskrifter som er enkle å lage ute på eventyr. De er designet for å være gode og gir det du trenger med få ingredienser og passer både til lange eventyr og til raske dagsturer i nærmeste skog.

Billy White Gjør:

Kokk på Rosendals Trädgård, ultra runner og forfatter av kokeboken Ät, Spring, Njut.

Beste maten til flerdagsløpingen eller vandringen: Vanligvis tar jeg med meg energigeler.

Jeg er ikke så stor fan av dem, men de er lette å fordøye og er en god og enkel måte å få kalorier på. Jeg tar også med saltede nøtter, trail mix og noen hjemmelagde energibarer. Kald pizza er noe jeg elsker å ha med i sekken. Jeg tar vanligvis poser med frysetørket mat fordi den nesten ikke veier noe og jeg trenger noe varmt etter en lang løpedag. Og alltid grøt og kaffe til frokost! På flerdagsturer tar jeg vanligvis litt mer med meg for å kunne gjøre et litt bedre måltid.

1 dl blanding av rugflak og havregryn 1 ss linfrø 1 ts chiafrø 2 ss rosiner 2 ss hakket tørket aprikos 1 klype salt 2 ss melkepulver 2 ½ dl vann

TRAILGRØT 1 PORSJON

TIL SERVERING: Litt syltetøy SLIK GJØR DU: 1 Bland alle ingredisenser i en kaserolle på middels varme. Kok opp og la puttre i cirka 5 minutter. Rør ofte slik at grøten ikke brenner seg fast i bunn. 2 Kok til grøten er glatt og myk, og korn og flak er brutt ned. Hvis grøten ser ut til å bli for tørr, tilsett litt mer vann. 3 Server og topp med en stor skje syltetøy.

SHAKSHUKA MED SØTPOTET & BØNNER 4 PORSJONER

1 gul løk 2 hvitløksfedd, lett knust 2 ts røkt paprikapulver 1 ts chilipulver 1 stor søtpotet, skåret i biter 4 dl kokte blandede bønner 1 boks hakka tomater 4 egg 1 grønn jalapeño, hakket Stekt løk Salt og svartpepper Olivenolje til steking SLIK GJØR DU: 1 Stek løk i olivenolje i 2 minutter og tilsett deretter hvitløk og krydder. Stek på lav varme i ytterligere 2 minutter og tilsett søtpotet, bønner og hakka tomater. Krydre med salt og pepper. La gryten stå å putre i minst 30 minutter, gjerne lengre. 2 Når gryten er klar, ha i eggene. Shakshukan skal være så tjukk at du kan lage små groper der du knekker i eggene. Vær forsiktig så ikke eggeplommen blir ødelagt. Sett på lokket og la putre i noen minutter til eggene er klare. 3 Topp med hakket jalapeño og stekt løk.

2 egg 3 dl melk 1 dl surmelk 1 ½ dl speltmel 3 ss grovt rugmel ½ ts salt 1 ts sukker 2 ss smeltet smør 1 dl blåbær

BLÅBÆRPANNEKAKER 6-7 STYKKER

SLIK GJØR DU: 1 Rør sammen egg, melk og surmelk i en skål. Rør inn speltmel og rugmel, salt, sukker og smeltet smør. Rør alt til en løs røre. 2 Bland forsiktig inn blåbær 3 Smelt smør i en stekepanne eller en muurikka og ha i 1-2 dl pannekakerøre. Stek pannekakene gylne på begge sider. 4 Serveres med lønnesirup og sterk kaffe.

MAKARONI CACIO E PEPE 2 PORSJONER

2 ss smør 1 ts svartpepper 2 dl makaroni Ca 80 g parmesan (eller pecorino), revet 1 egg Salt SLIK GJØR DU: 1 Smelt smøret i en stekepanne og rør i svartpepper. La det varmes i 1 minutt. Ta stekepannen bort fra varmen. 2 Kok pasta i henhold til forpakningen i salt vann. Når pastaen nesten er klar, hold av vannet men spar 2 dl av pastavannet. 3 Rør ned ca 1 dl pastavann i smøret i stekepannen, sammen med nesten all parmesanost og rør til du får en kremet saus. 4 Tilsett makaroni, tynn ut med litt mer pastavann og rør om til en kremet pasta. Jeg knekker alltid et egg i blandingen til slutt og blander i det. Det gir litt ekstra kalorier og protein, som du kanskje trenger for å få i deg på fysiske eventyr. 5 Smak til med salt. Riv over resten av parmesanen og server med en gang.

FRILUFTSKJØKKEN - EN MATNYTTIG GUIDE Tekst: Anna Kernell / Fotograf: Emelie Voltaire

Hva slår et måltid som både tilbredes og nytes i en avsidesliggende skog eller oppe på et fjell med fantastisk utsikt? Ikke så mye. Det kan muligens være turen dit. Kan det være den friske luften eller følelsen av å gå i forfedrenes fotspor, som gjør det så spesiellt? Å spise ute i naturen, akkurat som vi gjorde lenge før rekkehus og høyhastighetsbredband i det hele tatt var påtenkt. Og lenge før det første friluftskjøkkenet gjorde entré. Stormkjøkken fra svenske Trianga, Primus og Optimus har alle et godt rykte over hele verden, men også en lang historie. Allerede i 1892 skapte Primus verdens første sotfrie parafinovn, derav navnet, som betyr «den første». Og når Roald Amundsen ble første menneske til å nå Sydpolen i 1911 var det med selskap av et Primuskjøkken. I 1953 hadde sir Edmund Hillay og Tezing Norgay et Primuskjøkken i bagasjen når de ble de første til å bestige Mount Everest. Trangia ble grunnlagt i 1925 og produserte i starten gryter i aluminium. Men da to ukers betalt ferie ble en lovbestemt rett på 30-tallet, økte etterspørselen på campingutstyr. I 1951 ble den første prototypen lansert og resten er, som man bruker å si, historie. I dag finnes en hel jungel av ulike friluftskjøkken, og det gjør det såklart vanskelig å vite hva man skal velge. Hooked tar utfordringen og hjelper deg i å knekke nøtten!

FØRSTE STEG Tenk på det

Når du skal kjøpe friluftskjøkken er det to spørsmål du bør starte med å stille deg selv: Hva skal du bruke kjøkkenet til? Og når tenker du å bruke det? Det er ikke noe poeng i å drasse rundt på et fullt utstyrt Trangia når du for det meste hadde tenkt å koke en kopp kaffe eller lage en pakke med nudler på dagsturen. Hvilke egenskaper er viktig for deg? Lav vekt og enkel å montere, eller stabilt med mange smarte finesser – som økter vekten? Nå for tiden finnes det alternativer som oppfyller de fleste krav, men som oftest må man prioritere bort noe for å vinne noe.

Brensel

Å kjøpe et friluftskjøkken handler på mange måter om å velge drivstoff og brennere, som igjen handler om forholdene kjøkkenet skal brukes i. Skal du ut i skogen og vandre vår til høst er det egentlig en smakssak hvilken type brensel du bruker. Når minusgradene begynner å hope seg opp, må du imidlertid tenke litt. Da er det tryggest å bruke bensin, diesel eller parafin. Er du på vei mot høye høyder er det bensin som klarer kulden best. Men det er også eksplosivt, så de fleste klatrere i høye høyde bruker vanligvis vintergass ettersom det er tryggere.

Verdt å tenke på når du velger kjøkken - Hvilke typer eventyr skal du ha med kjøkkenet på? - Vil du kunne bruke det på vinteren også? - Vil du stort sett bruke det selv eller skal du også regne med familien? - Hvilke andre krav forventer du at kjøkkenet skal leve opp til?

GASS

Gass er et av de mest effektive drivstoffene som er tilgjengelige. Det holder lenge, har lav vekt, høy varmeeffekt og kjøkkenet er vanligvis enkelt å bruke. Det er det beste alternativet hvis du vil unngå søl, småplukk og sot og ha et kjøkken som kan settes opp raskt når du blir sulten og hvor du enkelt kan kontrollere flammen. Det passer deg som ikke vil vente lengre enn nødvendig på en kopp forfriskende kaffe eller te; koketiden er betydelig raskere enn med sprit. Vi snakker en forskjell på cirka 5-7 minutter. En ulempe med gass er at om du har lite gass igjen, må du likevel bære på hele beholderen. Når den er oppbrukt, må du levere den inn på et spesielt gjenvinningsanlegg. På grunn av eksplosjonsfare, kan den ikke kastes i metallgjenvinningen. Effektiviteten til gass har også en tendens til å synke når temperaturen kryper under noen minusgrader, men du kan hjelpe det litt ved å varme opp gassbeholderen i en sovepose eller inne i jakken. Hvis du vet at du skal ut i veldig kalde temperaturer, bør du bytte til vintergass for å være sikker på at kjøkkenet fungerer.

RØDSPRIT

Rødspritkjøkken er en klassiker og et av de billigste alternativene blant friluftskjøkken. Du slipper mekaniske deler og eksterne brenseltanker - bare hell alkoholen i et lite begerglass og tenn på, så brenner det med en stor flamme. En annen fordel med rødsprit er at du enkelt kan justere hvor mye brensel du har med deg og dermed kan kutte ned på unødvendig vekt i pakningen. I tillegg er det et mer miljøvennlig alternativ fordi rødspritflaskene er laget av plast og krever mye mindre energiforbruk for å resirkulere, sammenlignet med trykkgassbeholdere i metall. Men effekten er ganske lav ettersom rødspriten brenner helt uten trykk, så du må regne med å vente en stund hvis du skal koke 1 liter vann. Du må også ta med deg ganske mye rødsprit hvis du skal ut i temperaturer under null eller på en flerdagstur, noe som resulterer i tung bagasje. Andre ulemper er at det kan være litt vanskelig å justere flammen, lett å søle brensel og sot ned kjelene ved et uhell.

+ Lett å bruke + Kort koketid

+ Billig + Miljøvennlig gjenvinning

Vanskelig å velge mellom gass- og alkoholbrennere?

I et Trangia-kjøkken kan du enkelt bytte brenner uten å endre hele settet.

MULTIFUEL

Hvis du drar på forskjellige eventyr hele året og trenger et allsidig kjøkken, er et multifuel-kjøkken det beste alternativet, av den enkle grunn at du kan tilpasse brenselen etter anledning og behov. Hvis du flyr, har du ikke lov til å ta med deg brensel, og det kan være vanskelig å få tak i visse brenseltyper i andre land, og det er derfor et multifuel-kjøkken er praktisk. Spesielt siden den kan drives av både bensin og diesel som er tilgjengelig på bensinstasjoner over hele verden. Multifuel-kjøkken er ofte en del dyrere, så det kan være smart å tenke på hvor viktig dette er for deg før du tar frem lommeboken. De er også litt mer kompliserte å bruke og krever litt trening før du skal ut.

+ Allsidig + Reisevennling

VED

Et vedkjøkken er perfekt for deg som raskt og enkelt vil starte et bål å lage mat på. Det er mange varianter, fra lette og enkle til tyngre og mer avanserte, men de har alle til felles at de fungerer som en effektiv vindbeskyttelse. Mange varianter har en varmegenerator som omdanner varmen fra brannen til strøm som delvis driver en vifte som reduserer røykdannelse, og delvis lader mobilen, kameraet eller lampen din via innebygde USB-porter. Det smarte med et vedkjøkken er at drivstoffet er på bakken, slik at du ikke trenger å bekymre deg for gassbeholdere og spritflasker. Det kan imidlertid være en ulempe hvis egnet tre ikke er så lett å finne. Brannen må også holdes aktivt i live, noe som enten er koselig eller frustrerende, avhengig av vær og humør.

+ Naturlig brensel + Veldig koselig

Hvor kan jeg bruke friluftskjøkkenet? Stormkjøkkenet kan stort sett brukes hele året de fleste steder, så lenge du plasserer det på en overflate som tåler varme. Hvis du vil tenne bål, må du velge et sted med forsiktighet. Det skal ikke være noen risiko for at brannen spres og ødelegger jord eller vegetasjon. I motsetning til hva mange mennesker tror, skal du ikke tenne bål på eller rett ved siden av steiner eller større steinblokker, da de kan sprekke fra varmen. Sand- eller grusmark er ofte et passende underlag. Husk at det ikke er lov å kutte ned eller hugge trær og busker, og heller ikke å bryte av greiner fra levende trær. Kongle, pinner og grener som ligger på bakken kan du plukke og bruke.

Og hvis det er brannforbud? Stormkjøkken med gass- eller spritflammer er vanligvis tillatt i tilfelle brannforbud, så lenge det ikke er fare for antenning og spredning av brann. Ved et strengere brannforbud kan de fremdeles være tillatt, men forbudet kan også bety at all tenning av åpen ild er forbudt, dvs. også gass- og alkoholflammer. Derfor bør du alltid holde deg informert om lokale regler og forskrifter for å vite hva som gjelder.

VÅRE FAVORITTER FOR: ULTRALETTE TURER: • Optimus Crux Lite Solo Cook system • MSR PocketRocket 2 KALDE LANGTURER OG EKSPEDISJONER: • Optimus Nova Multifuel Cooker • MSR WhisperLite Universal Combo FAMILIETURER OG ALLROUND-BRUK: • Primus Essential Trail Stove • Trangia 25-4 UL / 27-3 UL

IKKE TA NOEN SJANSER Tekst: Emma Carlsson / Fotograf: Emma Svensson

Andreas Hovden fra Ringebu Røde Kors lærer oss om fjellvett og forteller hvordan du planlegger for en tryggere vandring.

Å la seg inspirere og drømme om å vandre i storslåtte omgivelser er nesten uunngåelig for de fleste av oss. Vi ser for oss blå himmel og uimotståelig natur. Det vi ikke ser er farene som tross alt kan gjemme seg der. Men ikke bekymre deg, med noen få enkle triks er du like forberedt som eventyreren Lars Monsen på de vanskeligste situasjonene. Andreas Hovden er operativ leder på Ringebu Røde Kors. En idyllisk bygd, cirka tre timer nord for Oslo, med Rondanes magiske nasjonalpark i nord og Jotunheimens staselige nasjonalpark i vest. Et paradis for den friluftsinteresserte. At det har skjedd ulykker her er et faktum, men etter noen samtaler med Andreas er det tydelig at de fleste turrelaterte nødsituasjoner kunne vært forhindret. Og disse nødsituasjonene kan deles opp i to kategorier:

Mangel på forberedelse

Planlegging er veldig viktig, og hvis du følger fjellvettreglene har du et godt grunnlag for en tryggere tur på fjellet, sier Andreas. - De som ikke er fjellvante har en tendens til å ta med seg for lite klær i forhold til at været kan endre seg. Man kan få hypotermi i fjellet på sommeren også. Vår kollega Jenny Wikman fikk oppleve skiftende vær på en tur til Trolltunga. Værvarselet lover sol, men når Jenny og hennes turfølge kommer dit slår været om til det motsatte. På turen møter Jenny og turfølget på en gjennomvåt, skjelven turgåer i shorts, og de bestemmer seg for å kle han opp med alt de selv ikke trenger. - Hadde han ikke fått på seg varme klær, kunne det blitt vanskelig for han å komme seg hjem. Han ble fort kald og stiv, forteller Jenny. Det er ikke bare været du trenger å forberede deg på, sier Andreas. En tur innebærer også en fysisk utfordring. - Mange vi møter har kanskje forventet seg en litt kortere tur enn det de har gitt seg ut på. De har ikke fortstått hvor krevende den faktisk er. Mange kan vel kjenne seg igjen i at de majestetiske fjellene lokker en til å gi seg ut på de store turene. En tommelfingerregel er imidlertid å være oppmerksom på dine fysiske begrensninger, samt å snakke med erfarne fjellfolk. Begge disse tipsene legger til rette for en tryggere tur.

En ulykke skjer

Den andre kategorien av nødsituasjoner er ulykker.

- Noen vanlige ulykker som oppstår er når folk går på stier som er bratte og vanskelige, hvor de da faller og brekker et ben eller en arm. Å få en ordentlig forstuing eller å bryte en arm er noe som kan være vanskelige å være forberedt på, men det du kan forberede deg på er hvordan du ringer etter den hjelpen du trenger i disse situasjonene. - Det er mange som stoler litt for mye på telefonabonnementene og tenker at man har dekning over hele verden, inkludert fjellene. Med en bransje som presenterer en ny og enda smartere telefon nesten hvert kvartal, er det lett å ta for gitt at telefonen vil hjelpe deg selv på de mest avsidesliggende stedene. Men ikke stol på det, i fjellet er radioskygge fortsatt en realitet. Og når du ikke har fortalt noen hvor du skal, eller når du planlegger å være tilbake, kan det ta en stund før du får hjelp. Noe som Andreas har opplevd mange ganger i løpet av sin tid i Røde Kors. Ulykker kan skje helt uten forvarsel, uansett hvor du er. Men ikke la det stoppe deg. Med de riktige forberedelsene og smart utstyr i ryggsekken, kan du trygt og sikkert gå ut og oppdage vår magiske, nordiske natur.

Husk STOP-regelen i en nødsituasjon: Stop opp, behold roen Ta kontroll over situasjonen Orienter deg Planlegg handlinger

Fjellvettreglene

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går 2. Tilpass turen etter evne og forhold 3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel 4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer 5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre 6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is 7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er 8. Vend i tide, det er ingen skam å snu 9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig

Fire kategorier sko og støvler

FJELLSTØVLER – Stabile støvler for turer over flere dager med tung bagasje i ulent terreng. FJELLSKO – Lave sko med fleksibel mellomsåle som egner seg bra i varmere klima, til dagsturer og hverdag. DAGSTURSKO – For dagsturer med for eksempel en fjellhytte som utgangspunkt. De er smidige, men savner støtten for tøffere terreng. SKALLSTØVLER – Skallstøvler består, akkurat som en skalljakke, av kun ett beskyttende ytre. Innvendig anpasser du enkelt etter temperatur og aktivitet ved å variere sokker og innleggssåler.

FØTTENE I FOKUS

Vi gir deg noen råd om hvordan du velger fjellsko, hvordan du vedlikeholder ditt utstyr og forebygger gangsår. Tekst: Julia Möller / Fotograf: Emelie Voltaire

Føttene bruser av tretthet når du tar av deg fjellskoene, og skoens sanne farge er et sted under gjørmelagene. De siste dagers svette har lagt seg langt inn i sokkens fibre. Gjørmen ligger langt opp på leggene, som skriker etter en grundig massasje. Der og da føles livet helt greit.

Hvordan føtteme har det under vandringen kan være avgjørende for hele opplevelsen, det er tross alt føttene som skal få deg fremover på stien. For at føttene skal ha det bra kreves det planlegging, helt inn på huden.

Fjellstøvler og sko

Fjellskoens jobb er å gi beskyttelse og komfort, slik at dine føtter skal ha det bra både under og etter turen. Derfor må de være synket med hvordan og hvor du skal gå, og selvfølgelig også med dine føtter. Før du begynner å prøve sko, tenk på hvordan terrenget og klimaet er der du skal gå, samt hvor tung ryggsekk du kommer til å ha. Felles for fjellstøvel og fjellsko er at de er stabile og

Hvem er den mest allsidige fjellskoen?

Vil du invistere i et par sko du kan bruke på alt fra vandring til sopplukking og regntunge hverdager, er de middelhøye skoene et bra valg. De gir støtte til fotleddene, klarer fjellterreng og holder deg tørr. Denne skoen er vanlig å se på stiene og finnes i mange modeller, fra lette med mindre demping til tyngre som passer i alpint terreng. NÅR DU PRØVER SKO • Du bør ha 1-1,5 centimeter ekstra foran tærne i fjellstøvlene... • ... og 0,5-1 centimeter foran tærne i fjellskoene. • Prøv sko på slutten av dagen, ettersom føttene ofte er hovne da. • Prøv med tursokker (en tynn sokk pluss en tykkere). • Hælen skal sitte stødig. Når du bærer tungt på ryggen kommer tyngden til å ville trykke frem føttene når du går nedover. Finn derfor et underlag som skråner litt og ha gjerne en ryggsekk på når du prøver fjellstøvlene. Gå både oppover og nedover. Til fjellskoene trenger du ikke like mye plass foran tærne

beskytter mot ujevnheter i underlaget. Skal du gå Camino de Santiago i tørt vær kan det være godt med ett par ventilerende tursko i mesh, mens Galdhøpiggen stiller høyere krav på vanntetthet. Her spiller begge terrengene og kilmaene inn. I det norske fjellet er terrenget vanskeligere og ofte bløtt, dessuten også ganske kaldt, så våte sko kommer til å være ubehagelig å ha på og vil tørke sakte. I enklere terreng og varmere vær er risikoen for våte føtter mindre, og om det skjer så tørker skoene bedre. En lav modell passer ofte bedre for deg som skal gå med lett bagasje og vil ha mye fleksibilitet. Høyere modeller – klassiske fjellsko – har mer støtte rundt ankelen som gir bedre stabilitet når du bærer tyngre bagasje.

ettersom de kan knytes hardere med en passform som ligner en løpesko. Hælen skal sitte stødig bak i skoen og ikke flytte seg opp eller ned. Om du har rett størrelse og hælen fortsatt glir, kan det være modellen som ikke passer. Bytt modell – ikke gå ned i størrelse. Om du har ulik størrelse på føttene, utgå fra den største foten. For trange sko går ikke å løse – det blir gnagsår og dårlig blodsirkulasjon. Derimot kan du kompensere en liten glippe i skoen med, for eksempel, en ekstra sokk.

Gå inn skoene

Det er flott med nye sko – men det er også et gavekort på gnagsår. Bruk litt tid og krefter på å gå inn støvelene eller skoene ordentlig før du skal ut å gå. Øk avstanden gradvis. 1. Start med å gå med skoene eller støvlene innendørs, med de sokkene og sålene du skal bruke på turen. 2. Gå en tur med dem rundt huset. 3. Dra ut på en dagstur med lett bagasje.

Knyt skoene

Det finnes ulike måter å knyte skoene på, beroende på hvordan terrenget ser ut og hvordan dine føtter føles. Knyt hele veien opp når terrenget er ulent og du trenger ekstra stabilitet. Når underlaget jevner seg ut kan du knyte opp skoene, slik at du får mer fleksibilitet og kan ventilere bedre. Går du mye oppover knyter du strammere ved ankelen og de løsere ovenfor. Da får du mer bevegelighet. I nedoverbakke knyter du strammere over ankelen, slik at du slipper en fot som glir fremover. Mange fjellsko har også et par hull eller haker ved fotleddet som sitter litt «bak» de andre, for å gi ekstra støtte der det trengs mest. Her er tre måter å knyte på som kan hjelpe om hælen glir, eller hvis det trykker noe sted.

Vedlikeholdsråd

Selv om fjellsko er laget for å klare gjørmete stier må du ta vare på dem. Gir du det vedlikeholdet de trenger, kommer de til å holde lenge. Du trenger en skobørste eller en tannbørste. • Ta bort skolissene og børst smusset forsiktig bort fra skoen. • Rengjør skoene i lunket vann. • Tørk dem ikke i tørkeskap, det beste er romtemperatur med lav luftfuktighet. • Ta ut sålene og oppbevar skoene kjølig mellom hver tur. • Smør inn skoene de tre-fire første gangene du bruker dem. • Deretter kan du smøre dem inn og impregnere ved jevne mellomrom.

Trykkavlastning for fotryggen 1. Snør opp skoen hele veien ned til hakene under trykkpunktet. 2. Snøre om ved å gå opp til neste hake før du begynner å snøre igjen.

Trykkavlastning for tærne 1. Snør opp skoene helt. 2. Snøre om, men la de to første hakene være uten skolisse slik at tærne er frie.

Forhindre at hælen glir 1. Press hælen bak i sin plass og finn de to hakene nærmest delen der foten begynner å gli fremover når du går. 2. Snurr snøret rundt hverandre to ganger, stram hardt og lås i de neste to hakene. 3. Repeter steg to i neste par med haker. 4. Avslutt med å knyte skoene som vanlig.

Tursokker – hvert skritt teller

For å gi en finger til bruk og kast-kulturen: Ta vare på dine nye venner. Tursokker – hvert skritt teller Tursokker spiller en stor rolle for hvordan dine føtter har det under vandringen. Bruk to par sokker for å minske friksjonen og risikoen for gnagsår.

”Det er så mye mas om sokker i merinoull, kan jeg ikke bruke bomull eller syntet?”

Jo, det kan du. Men med høy komfort kommer dine naturopplevelser bli så mye bedre. Det er to grunner som veier ekstra tungt for at du skal velge merino. Ull varmer når det er bløtt, det gjør ikke bomull eller syntet. Utsikten fra Gaustatoppen er ikke like fin om man fryser på beina. Ull er også naturlig lukthemmende. Ofte holder det med to sett, selv på en lang tur, men sokker i syntet eller bomull blir halve ryggsekken full av klesskift. Hvor mye polstring sokken har gir deg en idé om hvor tykk og hvor varm den kommer til å være. De ultralette sokkene uten polstring passer bra til varmt klima og i denne kategorien finnes også linersokkene. Videre finnes alt fra lett polstring til veldig tjukk polstring. Jo tjukkere polstring, desto lengre vandringer, tøffere terreng og kaldere klima klarer de.

LAG 1: Nærmest foten bruker du en liner, en tynn sokk som skal sitte stramt, være smidig og laget av merinoull. Dette er føttenes basislag. LAG 2: Utenpå lineren har du på en sokk som gir polstring, holdbarhet og isolasjon. Sokkene er som oftest laget av merinoull og er ventilerende, som en skorstein. Av den anledningen skal de gå høyere opp på benet enn fjellskoen – for ingen har en skorstein som slutter under taket. Den tynne linersokken bør være lengre enn den ytterste for å ikke klumpe seg under. Så for å velge sokkens lengde, ta en titt på hvor høy skoen er.

Lær deg å forebygge behandle gnagsår

Gnagsår er en de vanligste skadene en turgåer får – og uansett hvor små og uskyldige de er, kan de virkelig ødelegge turen. HVORFOR FÅR DU GNAGSÅR? Å vite hvorfor du får gnagsår er nøkkelen til hvordan du skal unngå dem. Gnagsår oppstår av fukt, friksjon og trykk. Fuktigere hund er mer mottakelig for skader når friksjon oppstår. Friksjonen øker dessuten med fukt, så det kan fort bli en ond sirkel fort. Friksjon oppstår når hud gnisser mot et lag, i dette tilfellet sokken. Et trykkpunkt kan oppstå på et sted der skoen sitter strammere eller der sokken har klumpet seg. Gnagsåret starter oftest som en væskefylt blemme, og når den blir ødelagt får du et sår. En som har erfaring med lange turer og tung bagasje er Emelie Hjelm, som jobber innen sikkerhet og etterretningstjenester i Försvarsmakten. Vi tok en prat med henne om hvordan du forebygger gnagsår på best mulig måte og hva du skal gjøre når gnagsåret har oppstått. - Vandring handler mye om hva kroppen tåler, men fremfor alt også hva den trenger i form av utstyr og pleie, sier Emelie.

ordentlig på føttene, og på morgenen har du tid til å se om det finnes noen steder du må tape på nytt. Bedre å gjøre det før turen enn under turen. Vær nøye med å alltid tape føttene på steder du vet du får gnagsår, det bruker å variere fra person til person. Å ta pauser ofte og lufte føttene ved hvert tilfelle hjelper deg å holde føttene tørre. Tid for lunsj? Gi føttene frisk luft og kjenn om sokkene er fuktige. - Bytt sokker oftere enn du tror. På den måten holder du føttene tørre lenger og kan unngå gangsår. Ta deg tid til de kortere pausene, ikke unngå dem kun for å komme frem fortere. Det er alltid verdt å ta en stopp om du føler at det er et gangsår på vei. Se på det som en sprekk i frontruten på bilen, ikke la det vokse seg større.

HVA SKAL MAN GJØRE OM ET GANGSÅR OPPSTÅR LIKEVEL? - Om et gnagsår oppstår til tross for taping, vær rask. Av med sko og sokker, luft sålene, tørk foten tørr med et tørt klesplagg og legg på et gnagsårplaster. Ikke riv bort tapen, det bruker å gjøre mer skade. Har du tapet bra kan du feste gnagsårplasteret utenpå. Jeg har brukt en hel del ulike varianter men synes personlig at Compeed funker best. Ha alltid gnagsårplaster lett tilgjengelig i ryggsekken, og i tillegg til gnagsårplaster bør det alltid finnes gnagsårtape, sterilisert FORHINDRE OG FOREBYGGE nål og en saks i gnagsårkitet. Velg gjerne produkter av bedre Turen starter allerede før du går ut på stien og den beste kvalitet, dine føtter kommer til å takke deg for det. måten å håndtere gangsår er å forebygge dem. Det gjelder å Om du har fått en gnagsårblemme, hva skal man gjøre gjøre bra valg før du begynner turen og å ikke glemme bort da? føttene under turen. - Ikke punkter den! Ved å sette på et gnagsårplaster - Mitt beste tips for å unngå gnagsår er enkelt: Ikke vær skaper du et beskyttende lag og du trenger ikke punktere. komfortabel, sier Emelie. Blemmer kan være noe luringer og det er vanskelig å vite Første steg er å velge sko med omhu. om det er blod- eller vannblemme, så vær på den sikre - Ikke kjøp de skoene siden og legg plaster som er «litt for trange», oppå. Skulle det være en selv om de er billigere. vannblemme og du ikke Noe Emelie Emelie Hjelm har gnagsårplaster, ha understreker er hvor viktig en sterilisert nål og trykk det ikke er å stresse med GJØR: Militær i Försvarsmakten den gjennom et mindre forberedelsene. BESTE TURMAT: Den beste turmaten har mye hudpari som ligger helt - Å tape føttene er noe karbohydrater, tortellini er det beste jeg vet! Ikke glem inntil blemma, for å folk ofte ikke prioriterer, en varm, søt drikke til maten; kroppen tar raskere deretter punktere den. det blir noen stresstaper opp væske som er kroppstemperert eller varmere. I rett før de skal dra. Tape kaldere turmiljøer kan jeg garantere at det kommer til føttene kvelden før i stedet å gjøre en stor forskjell på ditt humør og din evne til å (se etter sportstape eller varme opp kroppen under pausen. Leukoplast på apoteket, red. anm.). Gjør du det får tapen tid til å feste seg

Udd

Rygg En rett slipt knivrygg kan brukes med tennstål

Blad

Egg Slipingen varierer, men den vanligste er konveks sliping, skandinavisk sliping eller flat sliping

Vanligvis i rustfritt stål eller i lettere malt karbonstål

Tverrstopper

Profilert fingergrep

Finnes på visse kniver og forhindrer at hånden glir ned på bladet

Gir et sikrere og stødigere grep

Tang Tangen er fortsettelsen av bladet og strekker seg inn i knivens skaft

Skaft Grepvennlig materiale, ofte i form av blandinger av gummi, termoplast, tre, karbon eller glassfiber

KNIVEN

- MENNESKETS NEST BESTE VENN? Tekst: Anna Kernell / Fotograf: Emelie Voltaire

På vandring og eventyr i naturen blir kniven fort bli ditt viktigste verktøy. Når du forlater sivilisasjonen, tar kniven opp kampen med hunden om plassen som din beste venn. Faktum er at kniven er ett av våre eldste håndverktøy, og nå når vår og sommer nærmer seg er det på tide å tørke støv av våre knivkunnskaper.

Kniven har en lang historie. For cirka 2,3 millioner år siden, på steinalderen, lagde mennesker sine første kniver av flint, bein eller obsidian. Det var livsnødvendige verktøy og ble brukt til det meste: drepe, dele og spise dyr, i håndverk og i væpnede konflikter. Selv om utviklingen av materialer har tatt enorme fremskritt siden den gang, har selve designet stort sett vært det samme: knivegg, spiss og et skaft å holde i. Da de lærte å bruke og behandle forskjellige materialer, ble knivene mer effektive og sofistikerte. Først i bronse, deretter i jern og når man har lært å gjøre jern mindre mykt: i stål. Å bære kniv har vært en åpenbar

del av livet i det meste av menneskets historie. Alle menn og også de fleste kvinner hadde alltid med seg dette uunnværlige verktøyet som også var et statussymbol som ga respekt. De som hadde råd kunne kjøpe kniv og de som hadde kunnskapen kunne lage en selv. Felles for de begge var at knivene fikk dekorasjoner og ble stolt vist frem. Det var vanlig å få sin egen kniv når du ble ansett som voksen, og det kunne ofte være den dyreste tingen du eide, så den ble godt ivaretatt og fulgte deg gjennom hele livet - ofte helt med til graven. Den industrielle produksjonen av kniver startet på begynnelsen av 1800-tallet, og fra midten av århundret

var knivene laget av karbonstål, som var standard frem til 1930-tallet da det lettstelte, rustfrie stålet ble mer vanlig. Selv om vi i dag bruker kniver på omtrent samme måte som for to millioner år siden, er den største endringen at kniven alltid var ved din side før i tiden, mens du i dag ikke kan bære kniv hvor som helst. I dag er det en lov, som tredde i kraft i 1993, som sier at du ikke kan bære kniver eller lignende skarpe gjenstander hvor som helst. Kniven har blitt ansett som en styggedom som bare kan tas utenfor hjemmet for spesifikke formål.

Knivloven § ”Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på offentlig sted bærer kniv eller et lignende skarpt redskap som er egnet til bruk ved legemskrenkelser. Medvirkning straffes på samme måte..” UNNTAK: Forbudet gjelder ikke kniv eller annet redskap som brukes til eller bæres i forbindelse med arbeid, friluftsliv eller annet aktverdig formål.

Friluftskniven

Hvis det er ett sted kniven spiller en like grunnleggende rolle i dag som før, er det i naturen. For jegere, fiskere og eventyrere er kniven et allsidig verktøy som kommer godt med i mange uforutsette og forutsette situasjoner. Også for vandreren. Hvilken kniv som passer for deg kommer an på hva du skal bruke den til og hvilken type vandring du har i tankene.

Foldekniv eller kniv i slire?

En foldekniv er en smidig og kompakt kniv. Det at bladet i brettet stilling er beskyttet inne i håndtaket gjør det lettere å bære enn en kniv med et fast blad. De fleste klarer seg med en foldekniv når de vandrer, den gjør jobben og du kan holde vekten på ryggsekken nede. Men den er ikke like kraftig som en slirekniv og passer seg derfor ikke til tungt arbeid. For å overleve i skog og mark, må du kunne bygge gapahuk, hugge grener og jakte, og da er en kniv med et fast blad et åpenbart valg. De er konstruert for å tåle mye og kan utføre tyngre jobb uten problem. Hvis du velger en kniv med full tang og en bladlengde på 9 til 15 centimeter, kan du håndtere det meste som kommer din vei. Slirekniver kommer også i enklere varianter, som kan være å foretrekke da de er lettere å jobbe med. Når du skal velge mellom foldekniv og slirekniv, er det også verdt å tenke på at en slirekniv ofte er lettere å håntere. De fleste foldekniver krever to hender for å åpnes, mens en kniv i slire er enkel å dra ut med en hånd.

Michael Almqvist, prisbelønt knivmaker Rustfritt stål, karbonstål og forskjellige hardhetsgrader - hvordan skal man tenke?

Hvilken type stål du foretrekker varierer nok mye. Hvis du er jeger, vil du vanligvis ikke ha for hardt stål, da det risikerer å flise seg når du for eksempel skjærer i bein. Skarphet er kanskje ikke alltid det viktigste for dem. Friluftspersonen er sannsynligvis på jakt etter en mer allsidig kniv der den virkelige skarpheten er viktigere. Et blad av karbonstål er lettere å slipe og få skarpt, men holder derimot ikke på skarpheten like bra og kan ruste ganske fort hvis du ikke tar vare på kniven ordentlig. Et rustfritt stålblad (som egentlig betyr at den ruster saktere, siden alt stål kan ruste) er ofte litt hardere, spesielt hvis det er et såkalt pulverstål. De tåler veldig tøffe tak, men kan være litt vanskelige å slipe for den uvante.

Hva er en bra friluftskniv?

Her spiller flere parametere inn enn bare stålsorter, som størrelse og vekt, bladets form, men også skaftet. I friluftssammenheng skal heller ikke

foldekniven undervurderes. Men helt generelt, som knivmaker, vil jeg anbefale en kniv med en maksimal bladlengde på 10 centimeter, rustfritt stål og en form på skaftet som ligner en fiskekropp og helst med en liten fingerbeskyttelse nærmest bladet.

Hvordan ser din favorittkniv ut?

Som knivmaker har jeg en konstant balanse mellom estetikk og bruksegenskaper når jeg designer og produserer en kniv. Når det er sagt, trenger ikke den ene egenskapen slå ut den andre, men det kan fort skje. Selv har jeg mange ganger blitt inspirert av det samiske knivhåndverket der reinsdyrhorn og masurisk bjørk er vanlige materialer. Graveringen som vanligvis også forekommer på disse knivene tilfører den estetiske verdien mye, men er en vanskelig kunst å mestre. Så en hornkniv (som vi kaller det når den ikke er laget av en same) er en favoritt i beltet. Et annet vakkert materiale som jeg liker å bruke i produksjonen min er fossile støt-tenner fra mammut. Tilgjengelig i forskjellige fargeskalaer, avhengig av hvor de har vært de siste 10 000–20 000 årene. Og ja, det er 100 prosent lovlig å bruke siden mammuten er utryddet og ikke beskyttet av Cites-regelverket. Vil du ta en titt på Michaels eksklusive kniver, kan du gå inn på www.carlmichael.info

Noen gode råd

• Om knivbladet har en rett rygg med skarp kant, kan den brukes sammen med tennstål. • En fargerik kniv forsvinner ikke like lett i den grønnbrune paletten i skogen og fjellet. • Husk å tørke av kniven før du setter den tilbake i slira. • Ikke skjær eller hugg med kniven mot en stein, da varer den lenger. • Hold kniven skarp ved regelmessig sliping med et fint, flatt diamantbryne.

BRANNSIKKERT

Fyr bål trygt og smart – vi lærer deg hvordan Tekst: Olof Lange / Fotograf: Sofia Sjöberg & Erik Nylander

Lenge etter at du har tatt av deg skoene, henger lukten av røyk igjen i klærne og vekker minner om nærvær og frihet. Blikket fester seg i den rolige, pulserende gløden og man kjenner at hvilepulsen er nær. Mennesket har en lang og nær historie med ilden. Da vi temmet ilden, fikk vi lys, varme og beskyttelse mot rovdyr, og med oppvarmede karbohydrater og proteiner i magen, kunne vi formere oss og spre oss over hele kloden. Ilden er fortsatt viktig for mennesket, ikke minst når vi er ute i naturen. Men hvorfor brenner det egentlig, og hva trenger du å vite for å fyre bål – og for å holde flammen i live?

Brensel, oksygen og varme

For at det skal brenne, er det behov for brensel, oksygen og varme, og i likhet med en trebent stilling kollapser flammen hvis ett av bena mangler. Med riktig balanse brenner det bedre. Vi starter ved å tilsette varme, men en enkelt gren brenner ikke lenge siden varmen etterhvert forsvinner. Grener som ligger tett varmer opp hverandre slik at prosessen fortsetter. I varmen nedbrytes større molekyler i treet til pyrolysegasser, som faktisk er det som brenner. Oksygen er nødvendig for forbrenningen i seg selv. Den varme røyken stiger og frisk luft suges inn, men for å tenne den må vi ofte hjelpe til litt.

Forbredelse

Samle grener langs stien slik at du kan fyre bål umiddelbart ved ankomst, rundt kjente bålplasser er det ofte mangel på brensel. Grener på bakken og grener med bark er vanligvis fuktige eller råtne, se etter grener uten bark som står fritt i luften. Tre som knekker med en skarp lyd er bra brensel. Hvis overflaten er våt, er treet vanligvis tørrere inni. Tørre kvister kan nesten alltid bli funnet lengst ned på stammen til en gran. Forbered ildstedet med brenselet og pass på at

flammen ikke kan spre seg. Fjern brennbart materiale og kjenn etter hvor fuktig jorden er. Under tørke trenger regnet knapt inn i bakken og i skog eller torvmark kan gløden brenne lenge i tørre røtter.

Hva gjelder ute i naturen?

Allemannsretten tillater deg ikke å skade levende trær og busker for å fyre bål, de spiller en viktig rolle i økosystemet. Tenn aldri et bål direkte på steinheller steinen sprekker og kan aldri bli hel igjen. Nasjonalparker, naturreservater og andre naturvernområder kan ha forskjellige regler om bål. Fylkesnemndene og kommunene har lokal informasjon om bål og midlertidige brannforbud.

Fyre

Start lite og tørt, og bygg deretter opp ilden når den kommer seg, med større pinner som også kan være våtere. Tynne kvister tar lett fyr, men brenner også raskere. De vanligste fallgruvene er å ikke ha nok lite materiale til å begynne med, eller å legge på for mye slik at flammen kveles. Never, kongler eller tjæreved er ikke nødvendig for å lage et bål, men gjør det lettere under vanskelige forhold.

Å fyre med tennstål

Tennstål holder lenge og fungerer i alle temperaturer, også om det er vått. Det krever erfaring å få det til å fungere optimalt, så øv når du har muligheten. Gnistene fra stålet er 3000°C, men det er også behov for et pulverisert materiale som kan antennes. Det ytterste laget av bjørk eller tjære som legges i en liten haug er perfekt. Prøv også med tistelfrø eller strå/gress. - Ta støtte med enden av stålet og trekk ned langs stålet med knivryggen. Fungerer perfekt for å tenne never eller tjære. - Hold kniven stødig og trekk i stedet stålet mot deg. Metoden er bra når du mangler støtte og når brenselet er vanskeligere å nå.

Bål

Vinden kan holde bålet i gang - eller være et problem når det blåser for mye. En grop i sand eller snø gir ly, men kan samtidig føre til at flammen får for lite oksygen. Det løses enkelt med en luftkanal. Tynne kvister trenger plass til å brenne godt, men tykkere grener kan være nærmere hverandre. Å brenne vått eller fuktig tre gjøres med forsiktighet og mye varme, og veden holder da lenger.

Pagodebål

Pagodebål er en båltype som er lett å tilpasse. Veden er stablet lagvis som en tømmerhytte, slik at flammen er jevn og god til å lage mat på. Grenene fungerer også som vindbeskyttelse for de første flammene. - Start med to grove grener parallelt med hverandre, knapt en grenlengde fra hverandre. - Legg neste runde på tvers nær endene, slik at det dannes en firkant - Fortsett oppover med gradvis tynnere grener i form av en maya-pyramide. - Tenn fra toppen for et langvarig og vedlikeholdsfritt bål med lite røyk. Flere grener i hvert lag gjør brannen veldig varm og kraftig. eller - Bygg opp bålet rundt flammen, slik at flammen brenner utover og tørker fuktig ved før den tar fyr.

Hvorfor ryker det?

Ikke sant det alltid føles ut som at røyken blåser rett i øynene på deg? Men hvorfor ryker det? Ved perfekt forbrenning er det bare usynlig karbondioksid og vanndamp som er igjen. Men ingen ild er perfekt og det dannes røyk som er en kompleks blanding av uforbrente gasser og partikler som tjære og sot. Mange av dem er giftige, og som advarsel stikker røyken i øynene.

Hva kan du gjøre med røyken?

Først og fremst kan du gå bort fra røyken og deretter forbedre forbrenningen basert på brensel, oksygen og varme. Ligger grenene for tett uten oksygen eller med for stort mellomrom slik at de ikke varmer opp hverandre? Har du brukt for mye fuktig brensel på en gang? Tørk og varm fuktig ved ved siden av bålet, og legg på nye pinner først når flammene har brent opp de gamle, slik at du unngår mye av røyken. Tenk omvendt hvis du er i nød og trenger røyk å signalisere med, våte blader og friskt gress på en jevn flamme gir veldig tykk røyk.

Utelivets luksus

Når bålet knitrer, spiller det ingen rolle om du sitter alene på en øy eller med familien rundt en grillplass i nærheten av byen. Ettersom bålet ikke lenger er en nødvendighet i hverdagen, har det i stedet fått en status som livskvalitet og luksus. For mange er fyring av bål synonymt med friluftsliv - vi lengter ikke bare etter naturen, vi lengter etter å fyre bål.

” Samle grener langs stien slik at du kan fyr bål umiddelbart ved ankomst, rundt kjente bålplasser er det ofte mangel på brensel”

KOMPASSET

– ET KURS I HVORDAN DU HOLDER KURSEN Tekst: Jenny Wikman / Illustrator: Emelie Voltaire

Enten du krysser ukjente kontinenter eller går en tur i skogen, er kompasset en trygghet og en nøkkel til din sikkerhet. Og jo bedre du kjenner dine verktøy, jo bedre kan du få dem til å jobbe for deg. La oss bli bedre kjent med kompasset.

11.

7. 11. 10. 8. 5.

12. 6.

2. 1.

11.

13.

Plate

Kompasset er bygget på en slitesterk plate i akrylplast – gjennomsiktig slik at du skal kunne se kartdetaljer gjennom den. Den holder i prinsipp en hel livstid og har varmebehandlet markeringer og linjer som er mer eller mindre umulige å slite bort.

Kompasshus

Dette er selve navet i kompaset. Huset er fylt med væske for at kompassnålen raskt og stabilt skal finne nord. For å navigere med et kart trenger du et kompass med et roterbart kompasshus som kan justeres til kartets breddegrad og vise deg kursen fremover.

Graderingsskala

Retningspil

Enda en pil - og kanskje den viktigste av dem alle! Retningspilen kalles også kurspil og gjør akkurat det det høres ut som, peker ut kursen din foran deg i naturen når du har tatt den ut på kartet, i henhold til Silva 1-2-3-metoden (les mer på neste side). Indekslinjen En slags forlengelse av retningspilen. Indekslinjen ligger mot kanten av kompasshuset slik at du enkelt kan lese retningen - eller kursen - på graderingsringen når du har tatt en rute i henhold til kartet og skal følge den i virkeligheten.

Selvlysende markør

Tallene og breddegradene på kanten av kompasshuset er der for å vise din retning. Retningen er vinkelen mellom nord og din kurs, uttrykt i grader.

Hjelper til med å kunne indikere kurs og retningspil selv når mørket faller. Forstørrelsesglass Hjelper til å tyde små detaljer og tekst på kartet.

Kompassnål

Skala

Denne lille magnetiserte hjelperen av stål er grunnlaget for hele kompassets funksjon - å kunne orientere seg etter breddegradene. Den røde halvdelen av kompassnålen peker mot jordens magnetiske nordpol (og den andre, hvite, ender dermed mot sør). Nålen kan demagnetiseres av elektroniske dingser som GPS eller mobiltelefon, så hold kompasset borte fra andre elektroniske dingser!

Kompasshusets nordpil

I motsetning til kompassnålen, peker den ikke automatisk nordover - men er manuelt rettet dit når du snur kompasshuset, avhengig av hvordan din rute er plassert på kartet.

Nord/sør-linjer

Disse utfyller kompasshusets nordpil. Det blir enda lettere å se at du har satt nordpilen rett, hvis du også sørger for at disse linjene er parallelle med kartets meridianer.

Varmestemplet trykk på kantene av kompasset hjelper deg med å måle avstanden på kartet. Noen ganger har kompasset linjaler tilpasset kart i en skala fra 1:25 000 eller 1:50 000, og de har nesten alltid en linjal i millimeter, slik at du - med litt hoderegning - kan måle avstander uavhengig av skala. Noen kompasser kommer også med en trykt skala på håndremmen, når du måler kartavstander der lengden på kompasset ikke er nok.

Misvisning og justeringsskrue

Siden vårt magnetiske nordpunkt er mobilt - og noen ganger langt unna den geografiske nordpolen - må du korrigere kurs og breddegrad i visse sammenhenger når du navigerer. Dette avviket kalles misvisning. For å finne din rute, må du kanskje kompensere for denne misvisningen mellom magnetisk nord og geografisk nord. Dette kan være viktig hvis du skal padle lange avstander, gjennomføre

arktiske ekspedisjoner eller krysse ørkenen. Da kan en liten misvisning føre deg flere kilometer bort fra din faktiske destinasjon. For sjøkapteiner på 1500-tallet spilte misvisningen en enorm rolle siden hundrevis av mil over havet i feil retning kunne bety at de bommet på din destinasjon med flere hundre mil. I Norge har vi generelt en ganske liten misvisning, men det varierer på hvor i landet du er. Hvis du vandrer i en skog eller et fjell, kan du hele tiden sikte på trær, bekker og fjelltopper for å orientere deg. Her trenger du ikke ta hensyn til magnetisk misvisning, men kombinere kompassets kurs med det du ser rundt deg og vil nå riktig destinasjon uavhengig av om misvisningen er på 0 eller 5 grader. Men det kan være vanskelig hvis du reiser mye rundt i verden. MIsvisningen er gravert inn i kompasshuset, mellom vest og øst. Den brukes som et ekstra trinn mellom steg 2 og 3 i Silva 1-2-3-metoden. Når du navigerer i henhold til denne metoden, må du først vri kompasshuset i henhold til kurset på kartet - juster deretter x grader i henhold til den graverte skalaen for å kompensere for misvisningen. Deretter viser kompassets retningspil din riktige kurs, til tross for misvisning der du er. Noen kompass har en liten skrue og medfølgende meisel som lar deg sette den korrigerte misvisningen permanent og ikke trenger å ta hensyn til det manuelt hver gang du tar en ny kurs. Neste gang du trenger å justere på skruen er når du er på et sted med en helt annen misvisning - for eksempel hvis du har reist til utlandet.

Klinometer

I motsetning til kompassnålen er ikke klinometernålen magnetisk. Det er en frisvingende nål som faller nedover etter tyngdekraften, noe som gjør den utmerket for måling av hellingen. Roter kompasshuset slik at vest og øst

Naviger fra punkt A til punkt B

– med den superenkle Silva 1-2-3-metoden 1. Plasser kompasset på kartet slik at langsiden følger avstanden du vil ta. Det vil si fra punkt A til punkt B med retningspilen i gåretningen.

2. Drei

kompasshuset slik at nordpilen peker mot nord for kartet - og nord/sør-linjene er parallelle med kartets meridianer.

3. Ta opp kompasset - hold det slik at kompassnålens nord er på linje med nordpilen til kompasshuset. Vips så viser kompassets retningspil hvilken retning du skal gå i virkeligheten! Bruk den til å se etter en synlig målestokk, for eksempel et tre litt foran deg i rett kurs, og begynn å gå. Når du når ditt landemerke, ta ut kompasset igjen og se etter et nytt. Landemerke – gå – nytt landemerke. Repeter dette til du er framme!

Gått deg bort? Slik finner du din på posisjon på kartet Triangulering er en smart metode for å forstå hvor du er på kartet hvis du har mistet posisjonen din. Det du gjør er å følge Silva 1-2-3 metoden – baklengs! Gå til et høyt punkt der du kan få litt oversikt rundt deg. Sammenlign kartet med terrenget rundt deg hva kan du identifisere? Kanskje en fjelltopp eller en innsjø? 1. Hold opp kompasset med retningspilen som peker mot fjelltoppen, sjøen eller det du har identifisert. Mens du holder kompasset i denne posisjonen, snu kompasshuset slik at den nordlige, rødmerkede enden av kompassnålen er inne i kompasshusets nordpil. 2. Ta ned kompasset og legg det på kartet. Snu hele kompasset slik at nord/sør-linjene og nordpilen til kompasshuset begge ender parallelt med kartets nord. Du justerer kanten av kompasset med fjelltoppen og trekker deretter en linje fra den i retning som kompasset ditt nå viser. Snu deg rundt og ta ut en referawnse fra en annen retning. Og en tredje retning. Gjerne omtrent en 90 graders vinkel fra ditt første landemerke og fra hverandre. Når du har gjort prosedyren tre ganger, har du tre linjer på kartet som sammen danner en avgrenset trekant der de møtes. Du er et sted inne i denne trekanten! 3. Se nøye i denne trekanten på kartet etter landemerker - kanskje en stor stein eller en fjellbekk? Alt som gjenstår nå er å gå og finne denne målestokken i virkeligheten. Vips, du har en posisjon på kartet og kan fortsette eventyret!

PS. Glemte du en penn hjemme? Bruk lange gresstrå eller en leirete fingertupp til å markere ut linjene. I nød er alt lov!

JAKTEN PÅ NULLPUNKTET Tekst: Olof Lange / Fotograf: Emelie Voltaire

En lang dag med vandring nærmer seg slutten, og etter mange trinn lengte både ben og rygg etter hvile. Etter en lang oppoverbakke er teltplassen å se der fremme ved bekken. Å endelig kunne sette fra seg ryggsekken og få hvile slitne føtter er en utrolig lettelse. Tenk deg nå samme scenario, men med halve vekten av ryggsekken og behagelig sko som veies i gram i stedetfor kilo. Du trenger ikke bytte ut alt utstyret i jakten på gram, men smarte hacks og kunnskap kan lette på bagasjen for hvem som helst.

Tunge begreper i lettvektsverden Basisvekt

er all din bagasje inkludert ryggsekken. Det du har på deg og forbruksvarer som mat og brensel regnes ikke med.

De tre store er de tingene som veier mest: regnbeskyttelse, sovesystem og ryggsekk. Stormkjøkken regnes ofte som den fjerde byggesteinen. Ved å minske vekten på dem, kan du fort løfte flere kilo fra ryggen. Dog så koster det hva det smaker – ultralett utstyr av bra kvalitet er ikke veldig billig. Lett og ultralett

refererer til basisvekten til bagasjen og har litt forskjellige definisjoner i faktiske gram. Lett bagasje kan oppnås med normal komfort ved å avstå fra unødvendige gjenstander og velge de letteste alternativene. Ultralett bagasje krever mer kunnskap og større ofringer - og lar deg i stedet glede deg over fotturer med en sekk på noen få kilo.

”Det aller letteste er såklart de tingene du ikke tar med!”

Liggeunderlag ruller sammen i ryggsekken gir stabilitet uten ramme.

Enkle små hacks som varer lenge.

Vei utstyret og se hvor det finnes gram å spare.

Ta kun med den mengden du trenger på akkurat denne turen.

Tanken som teller

Hvis ditt fokus er vandringen og ikke campingen, bytt ut unødvendige ting og komfort i leiren med høyere komfort til fotturen. Hvert trinn blir lettere - og selv på den korteste turen tar du veldig mange skritt. Å minske på vekten handler like mye om tankesett og erfaring, som å ha lett utstyr. En slik tanke-hack er at tingene i ryggsekken skal ha flere funksjoner. Turstaver fungerer også som teltstenger for et tarp eller et baktelt. Tanntråden er også sytråd, og en og samme beholder kan være en kjele, en matskål og en kopp. Det forenkler pakningen og gjør den samtidig lettere.

Tenk system

For å optimere utstyret er det smart å tenke på hvordan dele sammen oppnår den funksjonen og komforten du vil ha, med minst mulig vekt. Sovesystem er, for eksempel, det du sover i og på under natten. Et isolerende liggeunderlag, soveposeliner og en varm jakke kan komplettere en letter sovepose på en kald tur. Om det egentlig bare er føttene du fryser på om natten, så er det par dunsokker både lettere og billigere enn en varm sovepose. Akkurat som med telt, kan en lettere tarp sammen med en bivybag eller hengekøye, gi beskyttelse fra regn og vind. Samtidig kommer du nærmere naturen.

Vei og skriv opp alt utstyr

Kjøkkenvekta er din venn og kanskje ditt viktigste verktøy når du forbere-

der pakningen, selv om den ikke følger med ut i felt. Det finnes mange ferdige regneark og resurser på nett som man kan ta hjelp av. Det vil trolig være en øyeåpner å se hvor mye alle de små tingene egentlig veier. Det er tilfredsstillende å følge prosessen og oversikten gjør det lettere å se hvor det er mye vekt å spare. Det aller letteste er såklart de tingene du ikke tar med!

Vekten av vann

Vannflaske lokker med store åpninger, oppheng med karbin eller uendelig levetid. Men de kanskje aller letteste og mest tilgjengelig flaskene, er de du finner i kiosken, med eller uten bobler og smak etter eget ønske. De har imponerende holdbarhet og kan pantes når de har gjort sitt. Større åpning og sportskork finnes også i dette sortimentet. Ikke bær rundt på unødvendige liter med vann, lær deg i stedet å finne vann og planlegge ruter og pauser ut fra bekker og kilder. Guidebøker og artikler gir ofte bra tips.

Borrium - stoffet som veier mindre enn ingenting

Som andre idrettsutøvere, astronauter og alkymister, trimmer gramjegere utstyret sitt på jakt etter den mytiske borrium. Stoffet oppstår når utstyr kuttes, slipes eller borres fullt med hull. Mangelen på tungt materiale som oppstår ryktes å veie enda mindre enn ingenting!

De små stegene mot null

Å kutte tannbørsten kan virke litt dumt, men hvert gram utgjør en forskjell til slutt, så borr noen hull i skaftet som er igjen. Å trimme lengden på ryggsekkstroppene er et lite skritt på veien, men koster ingenting. Mål opp forbruksvarer og fyll i mindre poser. Ikke bry deg om små tannkremtuber, men tørk tannkremen og oppbevar i små glidelåsposer i stedet. Neste trinn vil være å vurdere om det egentlig er behov for tannkrem på en helgetur. En advarsel til den som lett blir besatt: De første kiloene er lettest å spare, så øker innsatsen og engasjementet eksponentielt jo nærmere null bagasjen kommer.

Reisen mellom eventyrene

De fleste som interesserer seg for å oppleve naturen med mindre og lettere pakning, gjør mye av reisen mot sin drømmebasisvekt i små steg av ideer, oppgraderinger og studier mellom turene. Begynn med det du har, og velg bort ting som egentlig ikke er nødvendig for turen. Det viktigste her er ikke et hack, men et godt råd: Prøv deg frem. Evaluer utstyret ditt eller nye hack med dagsturer og overnattinger. Hvor mye klær og utstyr kan du legge igjen hjemme? Utfordre komfortsonen med en natt under tarp eller i det fri, og føl på hvor smertegrensen faktisk går med tanke på, for eksempel, våte føtter i løpesko. I verste fall kommer du hjem etter halve tiden med halen mellom beina, men det er mer sannsynlig at du kommer tilbake med ny erfaring og inspirasjon til neste tur.

”Det viktigste her er ikke et hack, men et godt råd: Prøv deg frem.”

Tre smarte tips Ziplock-poser er lette, vanntette og kan brukes på

nytt. Du ser hva som finnes i posen og de er perfekte porsjonsforpakninger av mat som havregryn og nøtter.

Trailrunnigsko har såler med mønster som passer i

terrenget, og veier en brøkdel av høye fjellsko. Med lette og bevegelige føtter følger mer kontroll, men lette sko er til for lett pakning. Test en tynn nylonsokk + ullsokk som kombinasjon mot gnagsår.

Quilt er både lettere og mer allsidig enn en sovepose og kan tilpasses til ulike behov. Lett å ventilere når det er varmt og herlig å ha over seg i stedet for en jakke når det blir litt kaldt på kvelden. Er quilt noe for deg? Ta en gammel sovepose for å teste. Klipp opp et 2/3 langt snitt på undersiden ned mot fotboksen og ha på stropper, eller sov med glidelåsen åpen under deg om soveposen har en.

LUKSUSWEEKEND – I DET GRØNNE

Tekst: Anna Kernell / Fotograf: Nordisk – Tom Novak

Det er på tide revurdere «weekendreisen». Glem stappfulle t-baner og den evige jakten etter den der trendy restauranten. Dra ut i naturen i stedet og slapp av – på ordentlig. Trenger du en miljøendring i sommer? Vil du kombinere eventyr med fasilitetene et feriehotell kan tilby? Så leir! Finn et fint sted hvor du kan ta dagsturer til fots, på sykkel eller kajakk. Da slipper du å slepe rundt på tunge ryggsekker og utstyr hele dagen, og heller unne deg litt ekstra luksus. Tenk deg å komme hjem til en kald øl og en behagelig stol, koselig belysning og musikk, herlige middagsdufter fra bålet, og når det er på tide å sove venter en komfortabel seng. Kanskje det er en solid teltseng, en ekstra luksuriøs luftmadrass eller en hengekøye. Høres det ut som noe for deg? La oss gå gjennom hvordan vi kan få til en skikkelig vellykket leirplass.

Rett plass

Hvilket sted er best, avhenger selvfølgelig av om du hadde planlagt å sove i telt, hengekøye eller under åpen himmel. Fokuset vil da være enten på flat mark uten steiner og røtter eller godt posisjonerte trær. Men uansett hvordan du velger å sove, så er det lurt å ha en bekk i nærheten. Hvis du overnatter i nærheten av en innsjø, er det bra om leiren ligger noen meter over, slik at du kommer bort fra den kalde luften som kan samle seg der. Tenk på hvor solen står opp. Setter du opp teltet slik at solen står på under morgenen, kan du regne med å våkne opp i en badstu. Og hva med vinden? Litt vind kan være bra for å holde mygg og knott borte, men hvis plassen er veldig utsatt, kan det hende du må lete etter ly. Å kunne samle seg rundt et bål når mørket har faller setter prikken over i’en etter en fin dag, men da må du sørge for at det

Allemannsretten

er et trygt sted å fyre bål på. Og for Guds skyld, unngå maurtuene.

Førsteklasses råvarer

Hvis du fokuserer på tørrvarer og konserver, trenger du neppe å bekymre deg for hvordan du kjøler maten. Du kan enkelt sette sammen et festmåltid med frysetørket mat, tørket kjøtt, tørket frukt, chips, nøtter, havregryn, ris, pasta og litt konserver. Men for de varene som må holdes kalde, finnes det noen triks. Enten gjør du det enkelt for deg selv og investerer i en skikkelig god kjøleboks som kan holde melken kald i flere dager. Eller så legger du varene i en drybag, lukker så den er tett og senker ned i nærmeste innsjø eller bekk.

Kald drikke

Å avrunde dagens eventyr med noe kaldt å drikke er ... ja, trenger vi si noe mer? En klassisk kjølemetode er å la sjøen eller bekken gjøre jobben. Men under en varm sommer kan også sjøen være for varm eller for grunn til å tilby noen form for avkjøling. I stedet kan du surre ølen eller brusen inn i et bløtt tøystykke (handkle, t-skjorte eller noe annet du har) og plassere den på et sted i skyggen hvor det blåser, for å tørke. Væsken i stoffet tar varme fra drikken for å fordampe og senker dermed temperaturen på den.

Takket være allemannsretten kan du overnatte på andres mark, hvis du bare har noen få telt og overnatter en natt eller to. Bare sørg for å ikke slå opp telt i nærheten av boligbygg, private tomtegrenser eller dyrkbar mark. Hvis du har tenkt å bli i flere netter eller er en større gruppe som skal campe, må du be grunneieren om tillatelse, ettersom risikoen for jordskader og sanitære ulemper er større. I nasjonalparker og naturreservater gjelder spesielle regler, noen ganger også i andre friluftsområder. Finn ut hva som er tillatt før du drar ut.

Forlat plassen slik du fant den

Allemannsretten innebærer også et ansvar. Vi kan besøke naturen fritt, men må også hjelpe til å ta vare på den. Ta alltid med alt søppel fra stedet du har vært på. Sjekk gjerne en ekstra gang etter søppel fra andre og ta den med deg hvis du finner noe.

Rent og fresht

Med en bekk eller elv i nærheten har du tilgang til vann til matlaging, drikkevann, oppvask og personlig hygiene. Men det er viktig at du ikke gjør alt på ett sted, ellers kan du få feil bakterier i vannet som du har tenkt å slukke tørsten med. Vann å drikke og lage mat med henter på toppen av vassdraget. Lenger ned kan du ta oppvasken og nedenfor det tar du vare på personlig hygiene og vasker klær om nødvendig. Har du slått leir ved en innsjø, skal du ikke ta oppvasken eller vaske deg rett ved vannkanten i stillestående vann. Hent vann og bær det bort fra vannkanten i stedet. En liten flaske håndsprit er alltid bra å ha med seg slik at du kan holde deg ren uansett tilgjengelighet på vann. Ta med såpe og vaskemidler som er biologisk nedbrytbare for minst mulig innvirkning på naturen.

Dritsmart

Ute i det fri holder det ikke med toalettpapir når nøden kaller. Like viktig er en spade slik at du kan grave en liten grop, en liten hagespade med kort skaft funker fint. Små plastposer eller hundebæsjposer er supert å samle brukt toalettpapir i og kaste når dere går forbi en søppelkasse. Har du en ziplock-pose med deg kan du bruke den til å oppbevare ubrukt toalettpapir for å holde det tørt. Tar du bort pappsylinderen så tar rullen mindre plass og du kan dra ut papiret fra midten, som du kan gjøre med kjøkkenpapir. Følg deretter disse stegene: 1. Gå en bit bort fra leiren, minst 50 meter men gjerne lengre. 2. Prøv å finn et sted uten steiner og røtter, som er mjukt å grave i. 3. Grav hullet ved et tre om du vil ha noe å holde i, eller ved en stein eller stokk om du vil sitte ned. 4. Skjær løst et «lokk» med spaden. 5. Grav et hull, med en dybde på ett par desimeter. 6. Når du er ferdig fyller du igjen hullet, letter på lokket og tråkker til med foten. Hvis det ikke går å grave en grop, kan du forsøke å gjemme bæsjen uten en stein eller litt mose. Det viktigste er å sørge for at den råtner raskt og at ingen vil tråkke på det.

Bærbar luksus

• Bærbar høytaler, gjerne vanntett • Koselig belysning: Batteri- eller solcelledrevne lyslenker, stemningsfulle lykter og teltlamper • Teltseng, hengekøye for to eller en skikkelig luksuriøs luftmadrass med generøs høyde • Behagelige tøfler til kvelden • Varme og herlige pledd • Campingstoler for å slappe av i • Muurikka for grillfest over åpen ild

Hooked on Hiking NORWEGIAN

Articles inside

Jakten På Nullpunktet

Luksusweekend

Kniven

Brannsikkert

DefinitivtIkkeDenSisteTuren

Friluftskjøkken

Gjemte Og Glemte Fotturer

IkkeTaNoenSjanser

Remote Peaks

FøtteneIFokus