FøtteneIFokus

FJELLSTØVLER – Stabile støvler for turer over flere dager med tung bagasje i ulent terreng. FJELLSKO – Lave sko med fleksibel mellomsåle som egner seg bra i varmere klima, til dagsturer og hverdag. DAGSTURSKO – For dagsturer med for eksempel en fjellhytte som utgangspunkt. De er smidige, men savner støtten for tøffere terreng. SKALLSTØVLER – Skallstøvler består, akkurat som en skalljakke, av kun ett beskyttende ytre. Innvendig anpasser du enkelt etter temperatur og aktivitet ved å variere sokker og innleggssåler.

Tekst: Julia Möller / Fotograf: Emelie Voltaire

Føttene bruser av tretthet når du tar av deg fjellskoene, og skoens sanne farge er et sted under gjørmelagene. De siste dagers svette har lagt seg langt inn i sokkens fibre. Gjørmen ligger langt opp på leggene, som skriker etter en grundig massasje. Der og da føles livet helt greit.

Hvordan føtteme har det under vandringen kan være avgjørende for hele opplevelsen, det er tross alt føttene som skal få deg fremover på stien. For at føttene skal ha det bra kreves det planlegging, helt inn på huden.

Fjellskoens jobb er å gi beskyttelse og komfort, slik at dine føtter skal ha det bra både under og etter turen. Derfor må de være synket med hvordan og hvor du skal gå, og selvfølgelig også med dine føtter. Før du begynner å prøve sko, tenk på hvordan terrenget og klimaet er der du skal gå, samt hvor tung ryggsekk du kommer til å ha. Felles for fjellstøvel og fjellsko er at de er stabile og beskytter mot ujevnheter i underlaget. Skal du gå Camino de Santiago i tørt vær kan det være godt med ett par ventilerende tursko i mesh, mens Galdhøpiggen stiller høyere krav på vanntetthet. Her spiller begge terrengene og kilmaene inn. I det norske fjellet er terrenget vanskeligere og ofte bløtt, dessuten også ganske kaldt, så våte sko kommer til å være ubehagelig å ha på og vil tørke sakte. I enklere terreng og varmere vær er risikoen for våte føtter mindre, og om det skjer så tørker skoene bedre. En lav modell passer ofte bedre for deg som skal gå med lett bagasje og vil ha mye fleksibilitet. Høyere modeller – klassiske fjellsko – har mer støtte rundt ankelen som gir bedre stabilitet når du bærer tyngre bagasje.

Vil du invistere i et par sko du kan bruke på alt fra vandring til sopplukking og regntunge hverdager, er de middelhøye skoene et bra valg. De gir støtte til fotleddene, klarer fjellterreng og holder deg tørr. Denne skoen er vanlig å se på stiene og finnes i mange modeller, fra lette med mindre demping til tyngre som passer i alpint terreng.

NÅR DU PRØVER SKO • Du bør ha 1-1,5 centimeter ekstra foran tærne i fjellstøvlene... • ... og 0,5-1 centimeter foran tærne i fjellskoene. • Prøv sko på slutten av dagen, ettersom føttene ofte er hovne da. • Prøv med tursokker (en tynn sokk pluss en tykkere). • Hælen skal sitte stødig.

Når du bærer tungt på ryggen kommer tyngden til å ville trykke frem føttene når du går nedover. Finn derfor et underlag som skråner litt og ha gjerne en ryggsekk på når du prøver fjellstøvlene. Gå både oppover og nedover. Til fjellskoene trenger du ikke like mye plass foran tærne ettersom de kan knytes hardere med en passform som ligner en løpesko. Hælen skal sitte stødig bak i skoen og ikke flytte seg opp eller ned. Om du har rett størrelse og hælen fortsatt glir, kan det være modellen som ikke passer. Bytt modell – ikke gå ned i størrelse. Om du har ulik størrelse på føttene, utgå fra den største foten. For trange sko går ikke å løse – det blir gnagsår og dårlig blodsirkulasjon. Derimot kan du kompensere en liten glippe i skoen med, for eksempel, en ekstra sokk.

Det er flott med nye sko – men det er også et gavekort på gnagsår. Bruk litt tid og krefter på å gå inn støvelene eller skoene ordentlig før du skal ut å gå. Øk avstanden gradvis. 1. Start med å gå med skoene eller støvlene innendørs, med de sokkene og sålene du skal bruke på turen. 2. Gå en tur med dem rundt huset. 3. Dra ut på en dagstur med lett bagasje.

Det finnes ulike måter å knyte skoene på, beroende på hvordan terrenget ser ut og hvordan dine føtter føles. Knyt hele veien opp når terrenget er ulent og du trenger ekstra stabilitet. Når underlaget jevner seg ut kan du knyte opp skoene, slik at du får mer fleksibilitet og kan ventilere bedre. Går du mye oppover knyter du strammere ved ankelen og de løsere ovenfor. Da får du mer bevegelighet. I nedoverbakke knyter du strammere over ankelen, slik at du slipper en fot som glir fremover. Mange fjellsko har også et par hull eller haker ved fotleddet som sitter litt «bak» de andre, for å gi ekstra støtte der det trengs mest. Her er tre måter å knyte på som kan hjelpe om hælen glir, eller hvis det trykker noe sted.

Selv om fjellsko er laget for å klare gjørmete stier må du ta vare på dem. Gir du det vedlikeholdet de trenger, kommer de til å holde lenge.

Du trenger en skobørste eller en tannbørste. • Ta bort skolissene og børst smusset forsiktig bort fra skoen. • Rengjør skoene i lunket vann. • Tørk dem ikke i tørkeskap, det beste er romtemperatur med lav luftfuktighet. • Ta ut sålene og oppbevar skoene kjølig mellom hver tur. • Smør inn skoene de tre-fire første gangene du bruker dem. • Deretter kan du smøre dem inn og impregnere ved jevne mellomrom.

1. Snør opp skoen hele veien ned til hakene under trykkpunktet. 2. Snøre om ved å gå opp til neste hake før du begynner å snøre igjen.

1. Snør opp skoene helt. 2. Snøre om, men la de to første hakene være uten skolisse slik at tærne er frie.

1. Press hælen bak i sin plass og finn de to hakene nærmest delen der foten begynner å gli fremover når du går. 2. Snurr snøret rundt hverandre to ganger, stram hardt og lås i de neste to hakene. 3. Repeter steg to i neste par med haker. 4. Avslutt med å knyte skoene som vanlig.

For å gi en finger til bruk og kast-kulturen: Ta vare på dine nye venner.

Tursokker – hvert skritt teller Tursokker spiller en stor rolle for hvordan dine føtter har det under vandringen. Bruk to par sokker for å minske friksjonen og risikoen for gnagsår.

LAG 1: Nærmest foten bruker du en liner, en tynn sokk som skal sitte stramt, være smidig og laget av merinoull. Dette er føttenes basislag. LAG 2: Utenpå lineren har du på en sokk som gir polstring, holdbarhet og isolasjon.

Sokkene er som oftest laget av merinoull og er ventilerende, som en skorstein. Av den anledningen skal de gå høyere opp på benet enn fjellskoen – for ingen har en skorstein som slutter under taket. Den tynne linersokken bør være lengre enn den ytterste for å ikke klumpe seg under. Så for å velge sokkens lengde, ta en titt på hvor høy skoen er.

Jo, det kan du. Men med høy komfort kommer dine naturopplevelser bli så mye bedre. Det er to grunner som veier ekstra tungt for at du skal velge merino. Ull varmer når det er bløtt, det gjør ikke bomull eller syntet. Utsikten fra Gaustatoppen er ikke like fin om man fryser på beina. Ull er også naturlig lukthemmende. Ofte holder det med to sett, selv på en lang tur, men sokker i syntet eller bomull blir halve ryggsekken full av klesskift. Hvor mye polstring sokken har gir deg en idé om hvor tykk og hvor varm den kommer til å være. De ultralette sokkene uten polstring passer bra til varmt klima og i denne kategorien finnes også linersokkene. Videre finnes alt fra lett polstring til veldig tjukk polstring. Jo tjukkere polstring, desto lengre vandringer, tøffere terreng og kaldere klima klarer de.

Gnagsår er en de vanligste skadene en turgåer får – og uansett hvor små og uskyldige de er, kan de virkelig ødelegge turen.

HVORFOR FÅR DU GNAGSÅR? Å vite hvorfor du får gnagsår er nøkkelen til hvordan du skal unngå dem. Gnagsår oppstår av fukt, friksjon og trykk. Fuktigere hund er mer mottakelig for skader når friksjon oppstår. Friksjonen øker dessuten med fukt, så det kan fort bli en ond sirkel fort. Friksjon oppstår når hud gnisser mot et lag, i dette tilfellet sokken. Et trykkpunkt kan oppstå på et sted der skoen sitter strammere eller der sokken har klumpet seg. Gnagsåret starter oftest som en væskefylt blemme, og når den blir ødelagt får du et sår. En som har erfaring med lange turer og tung bagasje er Emelie Hjelm, som jobber innen sikkerhet og etterretningstjenester i Försvarsmakten. Vi tok en prat med henne om hvordan du forebygger gnagsår på best mulig måte og hva du skal gjøre når gnagsåret har oppstått. - Vandring handler mye om hva kroppen tåler, men fremfor alt også hva den trenger i form av utstyr og pleie, sier Emelie.

FORHINDRE OG FOREBYGGE Turen starter allerede før du går ut på stien og den beste måten å håndtere gangsår er å forebygge dem. Det gjelder å gjøre bra valg før du begynner turen og å ikke glemme bort føttene under turen. - Mitt beste tips for å unngå gnagsår er enkelt: Ikke vær komfortabel, sier Emelie. Første steg er å velge sko med omhu. - Ikke kjøp de skoene som er «litt for trange», selv om de er billigere. Noe Emelie understreker er hvor viktig det ikke er å stresse med forberedelsene. - Å tape føttene er noe folk ofte ikke prioriterer, det blir noen stresstaper rett før de skal dra. Tape føttene kvelden før i stedet (se etter sportstape eller Leukoplast på apoteket, red. anm.). Gjør du det får tapen tid til å feste seg ordentlig på føttene, og på morgenen har du tid til å se om det finnes noen steder du må tape på nytt. Bedre å gjøre det før turen enn under turen. Vær nøye med å alltid tape føttene på steder du vet du får gnagsår, det bruker å variere fra person til person. Å ta pauser ofte og lufte føttene ved hvert tilfelle hjelper deg å holde føttene tørre. Tid for lunsj? Gi føttene frisk luft og kjenn om sokkene er

fuktige. - Bytt sokker oftere enn du tror. På den måten holder du føttene tørre lenger og kan unngå gangsår. Ta deg tid til de kortere pausene, ikke unngå dem kun for å komme frem fortere. Det er alltid verdt å ta en stopp om du føler at det er et gangsår på vei. Se på det som en sprekk i frontruten på bilen, ikke la det vokse seg større.

HVA SKAL MAN GJØRE OM ET GANGSÅR OPPSTÅR LIKEVEL? - Om et gnagsår oppstår til tross for taping, vær rask. Av med sko og sokker, luft sålene, tørk foten tørr med et tørt klesplagg og legg på et gnagsårplaster. Ikke riv bort tapen, det bruker å gjøre mer skade. Har du tapet bra kan du feste gnagsårplasteret utenpå. Jeg har brukt en hel del ulike varianter men synes personlig at Compeed funker best. Ha alltid gnagsårplaster lett tilgjengelig i ryggsekken, og i tillegg til gnagsårplaster bør det alltid finnes gnagsårtape, sterilisert nål og en saks i gnagsårkitet. Velg gjerne produkter av bedre kvalitet, dine føtter kommer til å takke deg for det. Om du har fått en gnagsårblemme, hva skal man gjøre da? - Ikke punkter den! Ved å sette på et gnagsårplaster skaper du et beskyttende lag og du trenger ikke punktere. Blemmer kan være noe luringer og det er vanskelig å vite om det er blod- eller vannblemme, så vær på den sikre siden og legg plaster oppå. Skulle det være en vannblemme og du ikke har gnagsårplaster, ha en sterilisert nål og trykk den gjennom et mindre hudpari som ligger helt inntil blemma, for å deretter punktere den.

GJØR: Militær i Försvarsmakten BESTE TURMAT: Den beste turmaten har mye karbohydrater, tortellini er det beste jeg vet! Ikke glem en varm, søt drikke til maten; kroppen tar raskere opp væske som er kroppstemperert eller varmere. I kaldere turmiljøer kan jeg garantere at det kommer til å gjøre en stor forskjell på ditt humør og din evne til å varme opp kroppen under pausen.

En rett slipt knivrygg kan brukes med tennstål

Vanligvis i rustfritt stål eller i lettere malt karbonstål

Slipingen varierer, men den vanligste er konveks sliping, skandinavisk sliping eller flat sliping

Finnes på visse kniver og forhindrer at hånden glir ned på bladet

Tangen er fortsettelsen av bladet og strekker seg inn i knivens skaft

Gir et sikrere og stødigere grep

Grepvennlig materiale, ofte i form av blandinger av gummi, termoplast, tre, karbon eller glassfiber