14 minute read
Kan 2020 bli vendepunktet for portvin?
PORTVIN
Kan 2020 bli vendepunktet for portvin?
Salgskurven peker oppover for portvin i Norge etter mange år med nullvekst. Det som er godt nytt mot dette bakteppet, er at kvaliteten aldri har vært bedre og at portvin har alt som skal til for å kunne vekke interessen hos den yngre generasjonen av kvalitetsorienterte forbrukere.
TEKST Aase E. Jacobsen FOTO Produsentene
Idette annus horribilis lanserer Symington Family Estates vintage 2018 — en årgang som følger etter «århundrets årgang» 2017, men som ikke har den offisielle og generelle vintagedeklarasjonen. Det kunne blitt en fiasko ved å drukne i koronastøyen. Men siden portvinsetterspørselen øker i deler av verden og for utvalgte segmenter, kan det faktisk bli dens store sjanse.
– Fra 2018 valgte vi å lage små kvanta vintage portvin fra våre seks quintaer i stedet for én supervintage, forklarer Harry Symington, femte generasjon i denne ledende portvinsfamilien.
2020 ble derfor ikke helt som planlagt. Dette er også året for markeringen av 200 år med Graham’s — familiens flaggskipportvin,
som altså ikke får sin jubileumsutgave og heller ikke noen storstilt jubileumsfest. Men muligheten for at det blir en Graham 2020 er fortsatt til stede, all den tid vinen bare så vidt er overført til fatene hvor den skal modne i den lovpålagte tiden som innebærer å tappes i flasker senest etter 2,5 år i fat.
– Vårt mål er å lage vintage hvert år, men det blir jo ikke alltid slik. Uansett hvordan 2020 blir, kommer vi garantert til å lage noe vintage i 2020, sier fetteren Rob Symington som sammen med Harry og onkelen Rupert, toppsjefen for Symington Family Estates, leder en zoomkonferanse hvor de presenterer 2018-årgangen og beskriver årets utfordringer.
2020 på sin side kommer til å gå inn i historien som den første vintagen hos Symingtons Quinta do Vesuvio som ikke er fottråkket. Det var ikke kvaliteten som stoppet det, men korona. For kvaliteten er utmerket, ifølge Harry.
Små kvanta
Vesuvio er en av få quintaer som fortsatt fottråkker. – Vi gjør det fordi vi har muligheten, for etter at vi introduserte automatisk tråkking (robotic lagar, red.anm.) fra 1999-årgangen for resten av quintaene i gruppen, er vi ikke i tvil om at kvaliteten på den automatiske er like god, understreker Rupert og forteller at det ville føles utenkelig å erstatte disse gigantiske 150 år gamle håndlagde lagarene — eller steinbassengene — med nye hi tech-installasjoner. Siden druene ikke kunne fottråkkes i 2020, måtte de fraktes til et moderne anlegg, men han håper — som alle andre — at alt er tilbake til normalen i 2021.
Selv om kvaliteten er like høy, er det likevel en liten forskjell på fottråkking og robotic lagar, og det ligger i vinens drikkevennlighet i ung alder, særlig hvordan tanninene oppleves. Hvilken effekt det har på Vesuvio 2020, må vi altså vente to år med å få svaret på.
2020 er ikke bare koronaåret, men også et år med ekstremt høye temperaturer, tidenes varmeste, 30 prosent lavere avlinger og rekordtidlig innhøstning. Det siste er nå mer og mer normalen, enn unntaket i Douro som en konsekvens av klimaendringene.
2018 på sin side var annerledes, men først og fremst fordi det var ujevnt gjennom Douro-regionen. Harry forteller at året startet med tørke, men store mengder nedbør tidlig i sesongen påvirket blomstring og fruktsetting, som igjen har gitt lave avlinger. Da ekstremvarmen med opp mot 45 grader kom i august, hadde jorden likevel tilstrekkelig med fuktighet til å stå imot, og Harry mener at en varmekjær og motstandsdyktig, sentmodnende og potensielt aromatisk drue som touriga franca virkelig blomstret i denne årgangen. Han er også veldig fornøyd med syrestrukturen i vinene.
Den ujevne kvaliteten i 2018 er bakgrunnen for beslutningen om å kun tappe små kvanta med blant andre Quinta do Vesuvio 2018 og Dow’s 2018 fra Quinta Senhora da Ribeira som er de første til å lanseres i Symington-porteføljen.
Samgjæring gir resultater
De fire andre skal ifølge Harry, hvile i mange år fortsatt i familiens kjellere med tanke på senere lansering, i god Symington-tradisjon. – Tanken er å tilby restaurantmarkedet og utvalgte HØYRE Det ble ingen fottråkking i 2020.
UNDER Quinta do Vesuvio ligger på sørsiden av Douro-elven.
distributører ferdig modnet vintage portvin, forteller Harry. Vi snakker om Graham’s Quinta dos Malvedos, Dow’s Bomfim, Warre’s Cavadinha og Cockburn’s Canais.
– Før vi tapper en vintage har vi alltid muligheten til å sammenligne to årganger fra tank. Med 2017 og 2018 var det ingen tvil om at den siste ikke hadde den samme stamina som den første. Men for Vesuvio var det ikke tilfelle. 2018 i Douro Superior ble veldig bra, forklarer Rupert.
Vesuvio som altså ligger i den østligste delen av Douro, på sørsiden av elven, har parseller fra 130 m.o.h. og oppover til 530 m.o.h. og totalt 133 hektar. På grunn av det «bulkete» landskapet har Vesuvio alle fire typer eksponeringer. Quintaen som har tradisjoner tilbake til 1868, har noen av de eldste lagares i Douro som fortsatt er i bruk. Alt arbeid er manuelt — små lastebiler til å frakte druene er den eneste mekaniseringen de har tillatt. Mens samplanting, field blends, var tradisjonen i Douro, ble Vesuvio en av de første til å omplante med enkeltdruer. Parsellene er nå 50 år gamle hvilket gir Symington som har vært eier siden 1989, et klart fortrinn i arbeidet med å spisse kvaliteten.
I 2018 valgte de å gjære touriga franca sammen med alicante bouschet. Denne siste druesorten ble forholdsvis nylig introdusert på Vesuvio av sjefsvinmaker Charles Symington i jakten på druesorter med bedre syrestruktur enn de klassiske. – Denne metoden gir en helt annen karakter enn om druene gjæres separat, understreker Rupert.
I tillegg har de inkludert touriga nacional fra høytliggende og nordvendte vinmarker som bidrar til ekstra friskhet og aromaintensitet.
Begge forhold er gjenkjennbare i den unge vinen. Quinta do Vesuvio 2018 er fyldig og innsmigrende, men samtidig konsentrert og med veldig godt tanninbitt og smak av skall fra mørk frukt. Den har samme struktur som 2012-utgaven som var en årgang med stor konsentrasjon, høy syre og lav avling.
De små kvantaene er ikke bare et resultat av lav avling, men aller mest en konsekvens av et betydelig sterkere kvalitetsfokus hos produsenter som Symington. – Når vi bruker den samme filosofien for portvin som verdens beste rødvinsprodusenter bruker for sine viner, altså å isolere de aller beste druene til toppvinene, blir også kvalitetshevingen merkbar, hevder Rob Symington som gir onkelen Charles Symington æren for denne strategiske endringen for Symington Family Estates gjennom de siste 20 årene.
Mindre samplanting
En annen kvalitetsheving kommer fra dagens betydelig større muligheter til å styre de ulike prosessene som innhøstning, frakt av druene til kjelleren, administrasjon av høsteteamet og det faktum at de kun bruker egne druer, ifølge Rob Symington.
Fraværet av eller i hvert fall den reduserte bruken av samplanting, som innebærer at en blanding av overmodne, modne og umodne druer havner i samme gjæringskar, har også en klar positiv effekt på kvaliteten, spesielt i betydningen drikkevennlighet i ung alder, men uten at det har påvirket lagringspotensialet i negativ retning.
Om det høres ut som en hi tech-tilnærming til en så tradisjonsrik vinstil som portvin, er Rob ikke redd for at dette skaper en for polert eller endog ensidig portvinstil. – Det er så mange forhold vi ikke kan kontrollere i denne dalen, at det er min minste frykt, ler han.
Selv har han flyttet fra London for å styre Quinta da Senhora da Ribeira, som ligger på andre siden av elven for Vesuvio. Her er vinmarkene sørvendte, og de 25 hektarene fordeler seg fra elvebredden ved 130 høydemeter og oppover til 400 m.o.h..
For å balansere rikdommen i 2018 fra touriga franca som er hoveddruen hos Ribeira, har de samgjæret sousão og alicante bouschet og samtidig økt andelen i den endelige miksen til 15 prosent, mot 5-10 prosent i andre år.
Det har gitt en syrligere og sågar mineralsk og konsentrert portvin som allerede nå kan nytes til kraftig vilt og fet ost, eller legges i kjelleren i minst 20 år. Den skiller seg mye fra 2015 som var veldig ung, nærmest massiv og mer alkoholpreget da jeg smakte den som nylansert.
Det har dels å gjøre med årgangen som var mer preget av tørke og med lavere syre, og dels at Dow’s-vinene gjæres lenger for å redusere restsødmen, det er det som skiller den stilmessig fra de andre i Symington-porteføljen. Forskjellen i restsødme for de to 2018-vinene er 6 gram som er akkurat nok til at Ribeira-en oppleves tørrere.
VENSTRE Charles Symington får æren for de siste 20 års kvalitetsheving.
OVER Denne quintaen har vært i Symington- porteføljen siden 1998. I 2018 lager de 11.500 flasker av Vesuvio, og det er 3 prosent av totalen av det Vesuvio produserte det året. Av Quinta da Senhora da Ribeira lages kun 6000 flasker som representerer 5 prosent av totalen. Ulempen med så små kvanta er at det ikke blir «plass» for halvflasker som er en viktig brekkstang for å entre nye markeder og tiltrekke seg nye forbrukere.
Sousão + høyde + vestvendt
Hos Qunita da Gaivosa i Baixa Corgo — i den motsatte enden av portvinsområdet — er det også snakk om mikromengder i 2018, kun 2000 liter og 4 prosent av den tillatte mengden fra portvinsinstituttet (IVDP). Dette til tross, derfra kommer det bare halvflasker til Norge. Og klart noe av det beste i dette formatet akkurat nå. Enorm konsentrasjon og stofflighet godt pakket inn i mørk søt frukt og god syrlighet.
Det som skiller denne portvinen fra mye annet, er at den har sousão som hoveddrue. Vinmaker Tiago Alves de Sousa forteller at faren, Domingos Alves de Sousa, allerede for 25 år siden omplantet med denne druen i førersetet på grunn av dens potensial for tanniner og syre for å balansere rikdommen fra de to touriga-druene. Men også at det i hver flaske er snakk om 25 forskjellige druesorter siden en god andel av råstoffet kommer fra mer enn 80 år gamle samplantete vinmarker.
Tiago forklarer vinens store dybde også med at parsellene ligger ved 350 til 400 m.o.h.. Quinta da Gaivosa ligger i en sidedal til Douro-elven, omtrent en mil mot nord, og i dalbunnen ligger den mye mindre elven Corgo. Forholdene er noe annerledes enn i Cima Corgo som historisk sett regnes som det beste for portvin — altså der hvor du finner vinmarker med såkalt A-klassifisering. Et finurlig system som kombinerer optimal kombinasjon av druesorter, høyde, avling, bratthet
HØYRE I de vanskelig tilgjengelige vinmarkene til Gaivosa gjør hesten nytte for seg.
eksponering, beplantingstetthet, beskjæringsmetode, beskyttelse mot vær og vind, alder på plantene samt mengden steiner i jordsmonnet og typen jordsmonn — hvor skifer gir best uttelling. Alt dette stemmer hos Gaivosa, bortsett fra at vinmarkene ligger for høyt for toppskår og at området har mer nedbør.
At vinmarkene er vestvendte, gjør at de får full utnyttelse av ettermiddags- og kveldssola. Derfor får druene god modning, men takket være en høy andel av druen sousão sikres god syre og godt tanninbitt, og det forklarer Gaivosa-portvinenes store intensitet og særpreg.
Tiago fremhever også det forholdet at eiendommen er omringet av skog med den positive påvirkningen det har på biomangfoldet som en annen forklaring.
Samtidig som at måten druene bearbeides i vinkjelleren, er av betydning. Han bruker veldig små betongbasseng som bare tar 2 tonn druer hver. – Det muliggjør å behandle hver parsell for seg, forklarer han og legger til at prosessen i disse bassengene er temperaturkontrollert over hele overflaten for å unngå tap av aromaer som et resultat av for høye gjæringstemperaturer. Han understreker at målet deres ikke er å lage en «husstil», men derimot en portvin som først og fremst uttrykker Gaivosas terroir.
2020 bedre for tawny?
Selv om Taylor’s Fladgate som eier varemerkene Taylor’s, Croft, Krohn og Fonseca, er den rake motsetningen til Gaivosa, skjer det også en lik tilnærming her. – De siste 18 månedene har vi kjøpt tre vingårder, forklarer Adrian Brigde, gruppens toppsjef.
To av vingårdene ligger ved Pinhão-elven som renner ut i Douro ved landsbyen med samme navn, og kjennetegnes derfor av litt kjøligere vekstforhold.
OVER Bildetekst Gaivosas Abondonado ligger høyere enn det meste andre over Corgo-elven i dalbunnen. – Det er allerede et generasjonsskifte på gang i Douro som gjør at eiendommer kommer opp for salg, og med 2020s problemer kommer det til å øke i årene framover, mener Adrian Brigde. - I mange landsbyer er nesten alle pensjonister og de unge fortekker turisme framfor det harde arbeidet i vinmarkene, sier han og legger til: - Vi har allerede mye gammelt plantemateriale.
Sannsynligheten for at det vil øke i årene er stor all den tid gruppen har de økonomiske ressursene som skal til å redde eiendommer som forlates.
De eier nå knapt 600 hektar hvorav bare 400 er beplantet. For å opprettholde biomangfoldet lar de noe areal være uplantet. Det har gjort at bestanden av villdyr som fasaner og villsvin har økt.
Et så stort areal gjør at gruppen er representert over hele Douro-dalen, og David Guimaraens som er gruppens sjefsvinmaker, har derfor et mer blandet inntrykk av 2020 enn sine kolleger i Symington.
Årsaken er at druene har de høyeste sukkernivåene noensinne, trolig siden 1820 som var startpunktet for portvin. – Noen sorter ble utsatt for innskrumping, særlig i lavlandet og de sørvendte vinmarkene, mens de nordvendte parsellene klarte seg bedre, og derfor er bildet noe variert. Tinta barrocca og touriga franca slet, mens tinta cao gjorde det veldig bra. 1771 er de eldste notatene vi har for denne druesorten, og det året var også et tinta cao-år, sier David.
Vekst for de beste
Mens tinta cao utgjør 5—6 prosent av Taylors vinmarker, er den ikke særlig populær ellers siden den er lavtytende og utsatt for sykdom, men ikke råte eller innskrumping.
VENSTRE Druesortering hos Taylor’s Vargellas.
UNDER I Porto med utsikt over Douro-elven og en idyllisk hage ligger Barão Fladgate restaurant. David mener 2020 likevel ikke er så varm som noen år på 40-tallet da enkelte sørvendte parseller ikke ble plukket i det hele tatt.
2020 har derimot gitt tidenes mest intense farge. – Derfor kunne vi fint droppe fottråkking siden fargen allerde var på plass, men vi erstatter det ved å bruke 10 prosent mer druer, altså 830 mot 750 kilo, per fat på 550 liter, forklarer han.
Taylor’s Fladgate har ennå ikke lansert 2018-vintagene — den tredje i rekken som kommer i 2021, og ifølge David er den «fabulous». 2019 er selvsagt fortsatt i kjelleren, så det er for tidlig å konkludere, men David mener at den kan bli som 2003, 2011 og kanskje 2009 — tre andre veldig varme årganger.
– Om 2020 ikke blir et vintage-år, kan det bli et godt år for tawny, smiler David Guimaraens.
Et godt apropos til Taylor’s Single Harvest Reserve Tawny 1970 som nylig ble lansert i Norge og som er en fortryllende og kompleks 50 år gammel tawny. En vinstil som fortjener mye mer oppmerksomhet. En måte å utvide etterspørselen av denne type vin er mindre flasker, og i Norge ble salget av portvin som lå flatt på rundt 140.000 liter årlig mellom 2000 og 2016, muligens stimulert av at flere portviner ble introdusert som 20 cl-ere. Da snakker vi ikke bare om de rimeligste sortene, men sågar en 10 og 30 år gammel tawny fra Graham’s. På toppen av det kommer koronasituasjonen som har gitt en vekst på 24,4 prosent i årets 10 første måneder gjennom Vinmonopolet.
Ifølge statistikk fra portvinsinstituttet (IVDP) er solgt volum på verdensbasis ned 10 prosent i årets ni første måneder. Landene som skiller seg positivt ut er ved siden av Norge, også Luxembourg, Sveits, Tsjekkia og Russland, Canada og USA, mens storforbrukere som Frankrike, Portugal, Nederland og Belgia har tilbakegang. England har også nedgang, men ikke mer enn at forbruket av premium-portvin (vintage, colheita, tawny, late bottled vintage) fortsatt er høyere enn vanlig portvin (ruby, reserve).
Norge og Canada har for øvrig mer til felles enn det å være kalde monopolland. De er de eneste markedene som har henholdsvis 3,5 og 2,2 ganger høyere forbruk av topp-portvin enn rimeligere typer. Det er muligens en respons på kvalitetsøkningen og at slik portvin er blant verdens beste vinkjøp.
