Vingehjulet 9-2010 by NSB-konsernet

Vingehjulet I N T E R N B L A D

F O R

N S B - K O N S E R N E T

- N R 9 - 2 0 1 0

NSB AS overtar hele CargoNet NSB eier nå CargoNet i sin helhet, etter at det svenske godsselskapet Green Cargo har solgt sin 45 prosents eierandel til NSB. Alnabru vil fortsatt være FOTO: RUNE FOSSUM

navet for all godstransport med tog i Norge. Rune Sten Olsen er på vei inn i lokomotivet. 9 - 1 0

H U S K 9-10-3.p65

K U N D E S P O R E T 1

P Å

I N T R A N E T T 14.12.2010, 15:11

V I N G E H J U L E T

L E D E R

Godt omdømme kan ikke kjøpes eller bestilles

Toget kommer ikke i dag heller, er ofte gjenlyden på NRK-Østlandssendingen. Innpakket i humoristiske innslag blir dagens togsituasjon presentert for lytterne. Nesten daglig dannes det et inntrykk av et NSB som ikke leverer, enten vi fortjener det eller ikke.

Det vitses om innstilte avganger og kontaktledninger som har falt ned. I fjor vinter hadde vi ikke bare misfornøyde, men til dels også sinte kunder. Vi fortjener kritikken, tar den på alvor og gjør vårt ytterste for at det skal bli bedre denne vinteren. Men omdømme handler ikke bare om vinterberedskapen. Vi har aldri vært så godt forberedt som vi er denne vinteren, en rekke tiltak er gjort. Vi har gjort så godt vi kan innenfor de rammene vi har, men vi kan ikke planlegge oss vekk fra at det blir utfordrende hvis denne vinteren blir like streng som den forrige. Hvis isen fryser i fjorden og bilene ikke starter, da vil vi også denne vinteren få store utfordringer i togtrafikken. Vi må gjennom hele året gi kundene det de har betalt for, og innfri forventningene deres. De har kjøpt og betalt for en vare som de skal få. Vi måles ikke bare på avvik, men kanskje mest på hvordan vi håndterer avviket. Får passasjerene nok informasjon, er den lett tilgjengelig og får de informasjon når de spør? Hvis det ikke kommer et tog, hvilke andre alternativ finnes det? Kundeopplevelsen skal totalt sett være god. Vi skal være på lag med kundene, samfunnet og eierne våre og holde det vi lover. Vi skal levere det kundene har kjøpt, togreisen. Politikerne, Jernbaneverket og NSB har et felles ansvar når toget står. Ingen er lenger i tvil om det over tid har vært brukt for lite penger på fornyelse og vedlikehold. Konsekvensen av dette er dessverre altfor merkbare for kundene. Heldigvis er diagnosen stilt og medisinen forskrevet. Jernbaneanleggene fornyes nå i en takt som gjør at etterslepet innhentes, med effekt på punktligheten. Nye tog for 4 milliarder kroner er også på vei, med en design som gjør at de takler vinteren langt bedre. Teknikken ligger ikke lenger under toget, men er i et beskyttet miljø inne i toget. Kritiske systemer er dublert slik at reservesystemet overtar om det oppstår en feil. Vi kan faktisk garantere at de nye togene blir svært pålitelige i kulda. Det gleder meg at målingene viser at kundene nå er mer fornøyd med informasjonen i togene enn tidligere. Dette er med på å forbedre omdømmet vårt. Etter en rekordsvak måling i vår, øker KTI for NSB Lokaltog igjen i høstens måling. Med en økning fra 53 til 61 poeng, er resultatene tilbake til om lag samme nivå som høsten 2009. Også på NSB Regiontog øker KTI tilbake til nivået fra høsten 2009, noe som samlet sett bidrar til å løfte KTI for NSB Persontog fra 60 til 66 poeng. En kraftig økning i punktligheten er hovedforklaringen til de gode resultatene. Jeg synes det er meget hyggelig at vi har klart å gjenreise noe av tilliten på såpass kort tid. Det er god innsats i alle ledd i organisasjonen som har gjort at resultatene er blitt så mye forbedret. Raumabanen har høyest KTI i NSB høsten 2010 med 81, som er en tangering av rekorden. En skår over 75 regnes som meget god. Økningen ellers skjer primært på Østlandet, men også i Stavanger er det fin fremgang for lokaltogene. Vi skal fortsatt være utålmodige på kundenes vegne! Jeg vil takke for innsatsen i dette krevende året og ønske dere alle en fredfylt jul og et godt nytt år!

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

REDAKTØR:

Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef, NSB-konsernet, 91653071, lasses@nsb.no

99- -1100

14.12.2010, 15:11

Innhold 4

Bedre KTI i høst

Gods tilbake i folden

Kompetanseåpning

Når sinnet tar overhånd

RGT styrer maten

Internett på tog

Mer fornøyde kunder

4 NSB er bedre likt hos kunden i høst. Lokaltrafikken i

Nytt hotell på gang

Stavanger har en kraftig økning i KTI. Overkonduktør Petter Vang (t.v) og lokfører Leif Magne Flåten. (Foto: Terje Havsø).

Forbedringer på nattoget

Økonomisk kjøring

Vedlikeholdssystemet blir nytt

Bedre informasjon på stasjoner

Konsernsjefen på gården

Grå eminenser

Når sinnet tar overhånd

9 Trine Brustad Gregersen i Salg (t.v.), salgsmedarbeider Kai Hartmann og Venche Fredriksen fra Assistor forteller hva du kan gjøre når kunden raser mot deg.

BIDRAG FRA:

Preben Colstrup, Jeanette Fagerli Quaino, Erik Lødding og Åge-Christoffer Lundeby

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajson TRYKK: Zoom Grafisk

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0 V I N G E H J U L E T

9-10-3.p65

15.12.2010, 08:17

3 3

N Y H E T E R

NSB bedre likt NSB er bedre likt hos kunden i høst etter kraftig fall i vårens kundeundersøkelse. I Stavanger er det fine fremganger. Høstens måling for kundetilfredshet viser god fremgang på de fleste områder. Økningen skjer primært på Østlandet, men også i Stavanger er det fin fremgang. Resultatene fra vårens måling var meget svake, men nå øker KTI for NSB Lokaltog i høstens måling. Med en fremgang fra 53 til 61 poeng, er resultatene tilbake til om lag samme nivå som høsten 2009. Også på NSB Regiontog øker KTI tilbake til nivået fra høsten 2009, noe som samlet sett bidrar til å løfte KTI for NSB Persontog fra 60 til 66 poeng. Under 60 poeng anses å være et svakt resultat. Over 75 er meget godt. ØSTLANDET

Det er økende tilfredshet på en rekke områder i høstens undersøkelse. Økningene skjer primært på strekningene på Østlandet, men det er også andre strekninger som har fremgang på enkelt leveranseområder. RASKT TILBAKE

En sterk forbedring i punktligheten er hovedforklaringen til de gode resultatene. — Det er meget hyggelig at vi har klart å gjenreise tilliten på såpass kort tid. All ære til alle som har bidratt til dette, sier persontogsjef Tom Ingulstad.

RAUMA FORAN

Strekningen Dombås-Åndalsnes får høyeste skår denne gang på 81. Dermed er Raumabanen tilbake på rekordtallene fra våren 2006 og 2008. Lokaltogene i Stavanger har også fin fremgang fra 61 til 74, og leverer gode resultater etter byggingen av dobbeltsporet. BEDRE FOR REGIONTOGENE

Regiontogene på Østlandet viser fremgang fra 61 til 66 poeng, mens regiontogene på øvrige strekninger skårer 75. Det er verdt å notere en pen fremgang for strekningen Skien-Oslo fra 55 i vår til 64 i høstens måling. Lokaltogene i Osloområdet har svakeste resultater med 56 poeng, opp fra 47 i vår. Her er det strekningen SkøyenSki som sliter tyngst med 51 poeng, opp fra 45 i vår. BEDRE INFORMASJON

I KTI-målingene undersøkes også de enkelte leveranseområder, og på informasjon til kundene er 88 prosent av de spurte fornøyd med informasjonen mot 84 i vår. En markert fremgang. Tilsvarende går ombordpersonalet frem fra 88 til 90 prosent, mens klagehåndtering øker fra 35 til 43 prosent. TEKST: LASSE STORH EI L

God høyttalerbruk forbedrer KTI NSB sliter med for dårlig resultater på KTI. Dette har medarbeideren i Kristiansand tenkt å gjøre noe med. — Etter en gjennomgang i lokalt strekningsteam har vi funnet ut at et av de områdene vi vil satse på er høyttalerkommunikasjon. Her kan vi bli mye bedre, mener leder i Kristiansand, Roald Stallemo. Høyttalerne i de nye togene blir bedre og bedre mens det å bruke høyttaler ikke er noe fag det er fornyelse i. — Dette er kun en del av grunnopplæringen og det gis lite eller ingen oppdatering i ettertid. I tillegg har vi mange nye servicemedarbeidere som ikke har fått opplæring i det hele tatt, sier Stallemo. Han fikk gehør for sin ide, og dermed ble man enig om å gjøre noe. — Vi mente det var riktig å kjøre alle lokomotivførere, konduktører og servicemedarbeidere gjennom et kurs. Det har tatt litt tid å få organisert kursene og finne tid til å gjøre dette. Men nå har vi lykkes og 15. desember nådde vi målet og alle medarbeiderne her har nå vært gjennom høyttalerkurs. Vi synes det er fint at medarbeiderne nå er mer trygge på å bruke høyttaler og å følge høyttalerinstruksen, sier Stallemo.

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

Lærer bedre høyttalerbruk i Kristiansand. Her er noen som har vært på kurs tidligere: Bjørn Øygarden, Anders Thorbjørnsen, Henny Kristiansen og Lars Ravnåsen.

Det er mer oppmerksomhet rundt dette i Kristiansand og selv på julebordet var høyttalerkurs en del av underholdningen. Nå gleder alle seg til å se vårens KTI-resultater.

9 - 1 0

14.12.2010, 15:11

Lokaltrafikken i Stavanger har en kraftig økning i KTI, noe disse to og deres kolleger i høy grad har medvirket til. Til venstre overkonduktør Petter Vang og lokfører Leif Magne Flåten. (Foto: Terje Havsø). 9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:11

V I N G E H J U L E T

N Y H E T E R

CAR G ONET FFO O R B E R E DT PÅ CARG

Det vil skje store endringer i godsbransjen. Økt konkurranse er tydelig allerede. Dette m

ndringer og økt konkurranse er ikke en trussel, men en mulighet til å utvikle CargoNet videre, sier administrerende direktør Are Kjensli. ■ Schenker starter sitt eget tog på

strekningen Oslo-Narvik. ■ Cargolink etablerer seg på flere av CargoNets strekninger. ■ Green Cargo AB vil trolig by på sterkere konkurranse i Sverige. KREATIVITET

— Jeg mener at det er i en konkurransesituasjon at vi får frem den kreativitet og utvikling vi trenger for å hevde oss. Det er nå vi må jobbe enda mer strukturert i markedet. Vi må både følge opp våre kunder, og ikke minst påvirke sluttkundene til å bruke de transportørene som bruker vårt nettverk, sier Kjensli. Han sier CargoNet har sterke kort på hånden. — Det er nå vår styrke gjennom et profesjonelt kundesenter og betydelige investeringer i kundeportal og IT skal komme til sin rett. Det er også nå vi skal vise at vi har erfaring, og at vi blant annet takler avvik og vinterutfordringer bedre enn våre konkurrenter, sier Kjensli. LEVERE HVER DAG

Det viktigste er imidlertid at CargoNet er i stand til å levere punktlig til kundene hver dag. — Jeg har stor respekt for alle dere som i denne kuldeperioden står på for å få togene ut i rute. Vi jobber tett med Jernbaneverket for å lette på de restriksjonene vi dessverre har på terminalene, men selvfølgelig uten at det skal gå på bekostning av sikkerheten, sier Kjensli.

NSB er nå eneeier NSB har overtatt hele CargoNet fra svenske Green Cargo — Det har vært en diskusjon mellom eierne i flere år om hvordan CargoNet skal drives. Dette har vært en utfordring for oss, men nå har vi fått en løsning som gir oss mer ro, og det er vi veldig glad for. Dette betyr ingen ting for den daglige driften. Men om eiersituasjonen blir slik i fremtiden, vet vi ikke. Nå jobber vi ut fra dagens forhold og så vil tiden vise hvilke partnere det er naturlig å samarbeide med senere, sier Kjensli. BEDRING I HØST

Som følge av de store problemene i vinter, sliter CargoNet fortsatt med økonomien, men det har vært store forbedringer. 66

9-10-3.p65

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

— Resultatet i år vil gå i minus, men vi synes det er meget hyggelig at høsten har vært en god tid for selskapet med gode resultater fra måned til måned. November var også en bra måned og alle selskaper i CargoNet tjener penger i november, både i Norge og Sverige, sier Kjensli. RUNDSNU I SVERIGE

Tidligere år har driften i Sverige gitt negative resultater. — Nå ser det ut til at dette er snudd. I år har vi forbedret oss hele tiden og utsiktene for 2011 er svært lyse i Sverige. Konkrete tiltak har gitt resultater. Produksjonsmodellen er totalt endret og vi har halvert antall togpendler fra 12 til seks. Vi har beholdt kundene og hatt en liten vekst i 2010. Det koster mindre å gjøre jobben i Sverige nå. Green Cargo kjører for oss og vi utnytter denne kapasiteten bedre enn før, sier Kjensli.

99 -- 11 00

14.12.2010, 15:12

G O D S T R A N S P O R T

DT PÅ M ER K O N K U R R AN SE ME KO ANS

llerede. Dette må CargoNet være forberedt på, og selskapet tilpasser seg fremtiden.

Forbereder fremtiden Økt konkurranse fører til raskere endringer, og CargoNet har vært nødt til å foreta tilpasninger allerede. Selskapet ønsker også bedre fremkommelighet på sporet. — Det er blitt noen færre ansatte ved frivillig avgang og vi har oppfordret medarbeidere til å søke jobber andre steder. Vi har vært nødt til å forholde oss til virkeligheten. Den reelle situasjon har også gjort at vi har vært nødt til å kutte noen avganger i Norge. Blant annet på Nordlandsbanen. Der hadde vi tre daglige avganger. Etter at vi satte inn vårt nye diesellokomotiv som trekker større last, har vi nå redusert til to avganger, sier Kjensli. FREMKOMMELIGHET

dette arbeidet ikke stanser opp, sier Kjensli. Han ønsker også at det satses på å fullføre de enkelte strekninger når man først kommer i gang med nye krysningsspor. Eksempelvis har Sørlandsbanen en terminal som kan håndtere lange tog i Stavanger, men mangler strekninger underveis som kan gjøre det samme. — Vi er også opptatt av at arbeidet på Alnabruterminalen ikke stanser opp. Signaler tyder på at arbeidet skyves ut i tid, og dermed kan det legges hindringer i veien for økt overføring av gods fra vei til bane, sier Kjensli.

Krysningsspor står fortsatt høyt på ønskelisten til CargoNet. Dette gir mulighet til å frakte mer gods raskere. — Vi ønsker å legge trykk på Jernbaneverket slik at

TEKST: LASSE STORH EI L FOTO: RU NE FOSSUM 99 -- 11 00

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:12

V V II N NG G EE H H JJ U U LL EE TT

N Y H E T E R

Kompetanseåpning på Sundland Med sans for rette linjer. Lars Erik Bartnes likte seg i førerrommet på 74/75 på Sundland, og fikk god hjelp fra konsernsjefen.

Statssekretær Lars Erik Bartnes i samferdselsdepartementet fikk det ærefulle oppdraget å foreta den offisielle åpningen av det nye kompetansesenteret i Drammen 8. desember. Han benyttet også anledningen til å ta en prøvetur med type 74/75 i den nye simulatoren. Vel nok gikk det litt fort i enkelte svinger, men alt foregikk i kontrollerte former – i simulatoren. Bartnes likte åpenbart testturen på vei mot Grorud. — Kompetanse er noe vi har og som trenger fornying med jevne mellomrom. Her vil vårt nye Kompetansesenter spille en viktig rolle for at det er trygge medarbeidere som møter kundene når de kommer fra opplæring i Drammen, sa konsernsjef Einar Enger. — Trygghet er viktig for at vi skal kunne gjøre en så

Inger Altun og staben er klar for opplæring. Her sammen med statssekretær Lars Erik Bartnes. 8

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

god jobb som mulig, og vi skal skape trygge medarbeidere som tar vare på våre kunder, sa Enger. Det nye byget har kostet nærmere 150 millioner kroner og dette er penger som er investert med et langsiktig perspektiv. I likhet med annen jernbanedrift er vi nødt til å ha lange perspektiv når vi investerer i jernbane og kompetanse, sa Enger. NYE TOG OG FLERE M EDARBEIDERE

Halvannen uke før den offisielle åpningen var det intern åpning ved skolen. — Neste år får vi nye tog og vi vil trenge flere medarbeidere, og da er det viktig at vi har et velfungerende kompetansesenter i ryggen som kan bidra til at medarbeiderne er velskolerte når de skal ut i togene for å jobbe, sa persontogsjef Tom Ingulstad. Hele simulatorsenteret er flyttet over til den nye skolen, og det er kommet en ny simulator for type 74/75. I tillegg er en helt ny vognmodell av samme togtype, en tro kopi av en togvogn, tatt i bruk. Full opplæring for medarbeiderne i de nye togene, samt vedlikeholdspersonell blir en viktig del av det nye kompetansesenteret. Leder Inger Altun ved NSB Kompetansesenter gleder seg til å ønske nye elever velkommen. 20 fast ansatte og 100 instruktører er knyttet til NSB Kompetansesenter som har 15 000 elever i året. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

9 - 1 0

14.12.2010, 15:12

Trine Brustad Gregersen i Salg og Venche Fredriksen fra Assistor flankerer salgsmedarbeider Kai Hartmann.

Når sinnet tar overhånd Hva gjør du når kunden raser mot deg og er forferdelig sint? Mange medarbeidere i NSB opplevde dette sist vinter. Nå kjører salg kurs for sine medarbeidere slik at de er enda bedre forberedt på å takle avvik. Kurset kjøres i samarbeid med Arrive og BHT, og alt salgspersonale, inkludert kundesentrene skal være med, både i Oslo og regionalt. Trine Brustad Gregersen i salg forteller at vinteren i fjor var veldig tøff for mange. — For at medarbeiderne skal være mer i stand til å takle blant annet sinte kunder er det viktig å øve på slike situasjoner som vi opplevde flere av sist vinter. Alle medarbeidere i salg fikk snakket med sine ledere og etter samtale med BHT ble det laget et kurs der man blant annet skal lære å takle den sinte kunden, sier Gregersen. ROE NED

I akutte avvikssituasjoner som omfatter mange mennesker er det mange hensyn å ta. Hvorfor er kunden sint, hva kan man gjøre for å roe ned kunden og hva kan vi gi når vi ikke kan skaffe tog? Dette er spørsmål som blir drøftet nærmere på kurset. LYTTE MED HELE SEG

— Vi lærer å lytte ordentlig til kunden og vise at vi lytter med hele kroppen. Kunden må tømme seg for aggresjon, og vi må erkjenne at vi har problemer og fortelle hva som

skjer og hvorfor, i den grad det er mulig. Vi må også oppdatere oss på alternative transportmidler, sier Gregersen. NORMAL OPPFØRSEL

— Vi kommer langt med høflig prat. Hvis det er noen som går bananas, er det lov å si at vi ikke vil snakke med dem før de oppfører seg normalt. Men det er viktig å være klar over at den sinte kunden ikke snakker til deg som person, men til uniformen din eller til selskapet. På kursene brukes det rollespill og erfaringsutveksling, og BHT forteller om kollegastøtteordningen som er gjennomført i deler av NSB. VÆRE TRYGG

Det å ikke ta ting personlig og samtidig hjelpe kundene så godt som mulig er viktig. Vi går inn i en periode der det vanligvis kan oppstå både små og store avvik. Da er det lurt å ha lært en del teknikker slik at man er tryggere på å takle vanskelige kunder, sier leder for salg og distribusjon Rune Sperlin i Salg. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:12

V I N G E H J U L E T

N Y H E T E R

Elisabeth Grebstad Rødseth, Cecilie Gangmark og Rikke Valaker Brotke er ansatt som salgsledere. (Foto: Åge-Christoffer Lundeby).

Overtar i NSB MENY Kafé RGT (Rail Gourmet Togservice AS) tok over ansvaret for serveringsoppgaver i NSB MENY Kafé fra 12. desember 2012. RGT skal bemanne alle avganger med NSB MENY Kafé, med unntak av nattog og enkelte tog på strekningene Trondheim-Bodø og Kristiansand-Stavanger. Disse togene bemannes fortsatt av NSBs konduktører som har tilfredsstillende kompetanse i henhold til kravene i IK-mat, IK-alkohol og betalingsterminal. Det er nå 47 servicemedarbeidere ansatt i NSB, og 53 servicemedarbeidere ansatt i RGT, totalt ca 63,5 årsverk. Drift har tilpasset organisasjonen, og avdelingsleder for catering, Pål Tindberg, tar over personalansvaret og arbeidsgiveransvaret for servicemedarbeidere stasjonert Oslo S. Serviceleder, Morten Olsen, har personalansvar og arbeidsgiveransvaret for servicemedarbeidere stasjonert Bergen, Stavanger og Kristiansand. Konduktør/serviceleder, Terje Fossum, har fortsatt personalansvar og arbeidsgiveransvaret for servicemedarbeidere stasjonert Trondheim.

alle inntekter og kostnader, og disponerer alle plassene i NSB MENY. Derfor er det besluttet å merke alle NSB MENY Kafé med «sitteplasser er for kafeens kunder». Merkingen vil skje fortløpende. Det gjennomføres en sortimentsprosess to ganger i året for å videreutvikle produkttilbudet, og fra 1 januar lanseres en ny meny med fersk, frisk og velsmakende mat. NY UNIFORM

Det er laget ny uniform for alle servicemedarbeidere som skal bemanne NSB MENY Kafé. Uniformen bærer tydelig preg av serveringsoppgaver og er utformet i fargene sort/ grått med hvite skjorter og logo NSB MENY. Uniformen er utarbeidet med involvering fra servicemedarbeidere, NSB Marked og RGT. PE RSONALRABATT

TRE NYE I RGT

RGT har ansatt tre salgsledere som får ansvar for daglig oppfølging av alle servicemedarbeiderne om bord i tog. Rikke Brotke vil lede salgsteamet som består av alle medarbeidere med base i Trondheim, samt en del av medarbeiderne som har base i Oslo. Cecilie Gangmark vil lede salgsteamet som består av alle medarbeidere med base i Bergen, samt en del av medarbeiderne som har base i Oslo. Elisabeth Rødseth vil lede salgsteamet som består av alle medarbeidere med base i Kristiansand og Stavanger, samt en del av medarbeiderne som har base i Oslo. ARBEIDSRUTINER

Den nye cateringavtalen innebærer at RGT har ansvaret for 10

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

Er du ansatt i NSB Persontog? Da kan du får 30 prosent rabatt på alle varer i NSB MENY, med unntak av alkohol og kampanjetilbud. Forutsetningen er at du forhåndsbestiller maten før reisen. Fra 1. januar 2011 kan du gå inn på www.nsb.no – Alt om togreisen – Mat på toget. Der kan du registrere deg som avtalekunde med navn, ansattnummer osv. Jobber du om bord i tog med NSB MENY Kafé? Du som har aktiv tjeneste om bord i tog med NSB MENY Kafe vil kunne få rabatten ved kjøp om bord når du er på jobb. Registrer navn og ansattnummer på betalingsterminal ved kjøp av varer og du får 30 prosent på alle varer, med unntak av alkoholholdige drikkevarer og kampanjetilbud.

9 - 1 0

14.12.2010, 15:13

Surfer fra Skien til Lillehammer

Arne Vidar Hesjedal om bord i type 70 – på nett.

— I løpet av den første uken var det over 4 500 personer som benyttet seg av tilbudet om gratis internett om bord på togene mellom Skien og Lillehammer. Dette forteller prosjektleder Arne Vidar Hesjedal, som har ansvaret for å få installert internett om bord i NSBs regiontog. Passasjerene mellom Skien og Lillehammer var de første som fikk nyte godt av det nye tilbudet. Etter hvert vil nok mange ivrige passasjerer på Østfoldbanen også få anledning til å logge seg på internett om bord i toget. Her blir nemlig det første toget med internettilgang klart i løpet av kort tid. — Det har vært mange spørsmål fra ansatte, passasjerer og journalister rundt lanseringen av gratis internett på tog. Flere lurer på om det er nok kapasitet når mange passasjerer logger seg på samtidig, og det skal det være konkluderer Hesjedal.

MANGE MULIGHETER

— Dette er rett og slett nybrottsarbeid i norsk sammenheng, forteller en entusiastisk Hesjedal. Det ikke bare NSBs kunder som kan glede seg over gratis internettilgang. På sikt kan faktisk tjenesten være kostnadsbesparende for NSB selv også. Ifølge Hesjedal vil internettilgangen gjøre at NSB-verkstedene kan kommunisere med datasystemene om bord i togene for å se når de trenger vedlikehold. Ved å fjernstyre dette via internett, vil man både spare tid og penger. INTERNETT FORBEDRER OMDØMMET

BARNESYKDOMMER

Han forklarer videre at barnesykdommene som oppstår, blir tatt hånd om fortløpende av prosjektgruppen. — Kommentarene fra passasjerene er et viktig verktøy for å kunne forbedre systemet og fikse de småproblemene som har oppstått, forklarer Hesjedal. Det spesielle med NSBs internettsatsing, er at man benytter seg av signalene fra tre forskjellige teleoperatører mens man surfer på internett om bord i togene. Dette vil generelt sett føre til at båndbredden og kapasiteten øker betraktelig.

Kommunikasjon via internett kan forbedre verkstedenes mulighet til å gjøre en enda bedre jobb, sier Ståle Ansethmoen.

Man vil kunne oppdage når et tog trenger vedlikehold utover vedlikeholdsplanen. Internett på tog kan med andre ord gjøre NSB enda bedre rustet til vinteren når kulda setter inn og været sliter på togene. Ståle Ansethmoen i NSBs Teknikkavdeling støtter Hesjedal i at satsingen på internett om bord i tog kan gi synergieffekter for selskapet. FEIL KAN OPPDAGES

— Man ser for seg muligheten at driftoperativ senter kan identifisere feil om bord i tog ved bruk av internett. Ved å gjøre en fjernsjekk med én gang lokføreren får opp en varsling i førerrommet, kan man potensielt redusere antall stoppende feil. Dette kan spare kunden for tid og NSB for penger, forklarer Ansethmoen. Direktør for marked og kommunikasjon i NSB, Marianne Einarsen synes det er flott at NSB kan tilby kundene muligheten til å surfe gratis på internett om bord i regiontogene, noe som gjør togtilbudet mer attraktivt. — Påloggingstallene i de første ukene er svært hyggelig lesing, og den generelle tilbakemeldingen fra kundene er at dette er et godt tilbud, forteller Einarsen. Innen sommeren 2011 vil de fleste regiontogene ha internettilgang om bord. TEKST OG FOTO: ERIK LØDDING 9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:13

V I N G E H J U L E T

N Y H E T E R

Fra sliten bygning til moderne hotell i fredet Østbanen Nå er det klart for bygging av nytt hotell i Østbanebygget som har aner helt tilbake til 1854. Våren 2012 står 171 rom ferdig til å ta imot nye gjester.

Trond Rusten i området der nye hotellrom kommer.

Rom Eiendom AS har gitt oppdraget om å bygge hotell i Østbanebygget til NCC Construction Norge. Kontrakten er på ca. 175 millioner kroner.

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

Det er et år siden styret i NSB sa ja til byggingen av det nye hotellet som Choice-kjeden skal drive. Det har vært svært omfattende rivearbeider inni den gamle bygningen. All den gamle innmaten i huset er plukket ned for hånd. 15 mann har holdt på med dette i fem-seks måneder. — Vi var nødt til å gjøre det slik for å ha full kontroll på rivingen i dette gamle huset. Mye har vært gjort med bygget i løpet av 150 år. Derfor har vi jobbet veldig grundig med denne delen av prosjektet for å kunne avdekke eventuelle uforutsette ting. Bygget er vernet og vi er nødt til å ta grundig hensyn til dette, sier prosjektleder Trond Rusten i Rom Eiendom. Det er NCC som skal bygge hotellet og de er i full gang med rigging før bygging. Vel et år fremover skal

9 - 1 0

14.12.2010, 15:13

U T V I K L I N G

det bygges for fullt, og når trærne begynner å bli grønne i 2012, kan hotellet tas i bruk.

— Dette er en god løsning som også vil få en sentral og publikumsvennlig plassering midt i smørøyet for ferdsel i området, sier Rusten.

TILGJENGELIG HELE TIDEN

— Østbanebygget vil hele 2011 være dekket av presenninger og stillas, men publikum skal ikke merke noe til byggearbeidene. Tilgangen blir som før. Inni Østbanehallen vil man ikke merke stort. Det kommer nytt trappehus ved Mc-Donalds, men for øvrig vises lite inni hallen, sier Rusten. Hotellet får servering av frokost i en ny restaurant som en del av hotellet. Den gamle resepsjonen til NSB og Venterommet pub blir slått sammen. Her blir det restaurant med frokost, lunsj og middag og servering også kveldstid.

FORNYET HALL I 2014

I Østbanehallen for øvrig vil det bli gjort endringer som vil synes godt fra 2014. Det er leiekontrakter som utløper da, og som er styrende for fremdriften av endringsarbeidene. — Her skal det åpnes opp og bli luftigere med åpne serveringssteder og handelsvirksomhet. Fortsatt vil det være naturlig å passere gjennom Østbanehallen på vei til togene, og her skal det også være naturlig å sette seg ned og ta en pause, sier Rusten. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:13

V I N G E H J U L E T

N Y H E T E R

Forprosjektet med nytt HK snart avsluttet I høst har det vært arbeidet med et forprosjekt for å planlegge samlokaliseringen av NSB-konsernets virksomheter i Oslo. —Brukergruppen har arbeidet med å definere mål med samlokaliseringen, funksjonelle og tekniske krav til bygget, og det har blitt utviklet et overordnet romprogram som synliggjør behov for antall arbeidsplasser i åpne løsninger, antall stillerom og cellekontorer, samt antall møteroms-

plasser, sier prosjektleder John Emil Myhre. Videre er øvrige rom som datarom, kantine, beredskapsrom og tekniske rom definert i romprogrammet. ROM Eiendom har sammen med sin arkitekt og entreprenør utviklet en overordnet løsning basert på brukergruppens kravspesifikasjon. —Neste steg er nå å utarbeide økonomiske kalkyler. Deretter skal prosjektet legges frem til konsernledelsen og konsernstyret for endelig beslutning, sier Myhre

Allmøte i Stavanger Vel 30 medarbeidere hadde møtt frem til allmøte i Stavanger i slutten av november. Konsernsjef Enger og persontogsjef Ingulstad presenterte den økonomiske situasjonen. Enger kom også inn på utviklingen i Stavanger der antallet reiser øker kraftig etter at det nye dobbeltsporet er tatt i bruk.. Det var en viss frykt for at man ville miste kunder ved bygging av dobbeltsporet, men kundene har kommet tilbake. Trafikkinntektene har også økt. Målet er å doble trafikken i løpet av en tiårs periode. Mens resultatene for persontog generelt er ikke så gode som ønskelig, går både Nettbuss og Rom meget godt. Nettbuss har også godt omdømme, der TIMExpressen skårer høyt. —NSB sliter med omdømmet generelt, og vi får spesielt mye pepper i avvikssituasjoner. Dette er det en kontinuerlig jobb å forbedre, sa Enger. Konsernsjefen var ikke fornøyd med at innføring av en grunnrutemodell er skutt ut i tid. — Det betyr at vi må jobbet tett med Jernbaneverket for å finne løsninger som gjør at våre nye og moderne tog fra Sveits kan tas i bruk så fort som mulig. For oss er det også viktig at man forplikter seg på dato for ferdigstillelse når store infrastrukturprosjekter settes i gang, sa Enger. 14

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

Einar Enger forteller om økonomien. (Foto:Lasse Storheil).

Persontogsjef Tom Ingulstad i samtale med medarbeiderne.

9 - 1 0

14.12.2010, 15:14

Folk skal like seg på nattoget og få samme service hver gang.

Forbedringer på nattoget I vel en uke i november ble det jobbet spesielt for å se på rutinene for nattogene i Norge, helt fra innsjekking til kundene forlater toget. Lederne for nattogpersonalet brukte tiden til å observere og bistå i togene for å følge opp innspill fra medarbeidere og komme med tiltak til forbedringer. — Jeg tror det er viktig at lederne er ute sammen med medarbeiderne så ofte som mulig. God dialog med dem som jobber i togene hver dag er nødvendig for å kunne sette seg inn i hverdagslige problemer, sier Jon Terje Brakestad som er strekningsleder på Bergensbanen. — Vi skal jobbe videre med å forbedre vår leveranse. I den uka vi jobbet ekstra med nattoget, oppdaget vi at det på mange områder kan gjøres en bedre jobb for kundene, på en enkel måte. Det viktigste er å få til en lik behandling av kundene på de enkelte strekningene uavhengig av hvem det er som er på jobb, sier Brakestad.

■ Ekstra assistanse nattog på ved behov. Ulike behov og ulik praksis ■ Strekningsleder/kond.leder må vurdere behovet Enkelte avganger har lite ferskmat. Frokost kan ikke tilbys. RGT (Rail Gourmet) må gå gjennom avgangene og sikre stor nok beholdning. Tidspunkt for vareleveranse og henting må tilpasses bedre til behovet Funnene viser at det er viktig at ombordansvarlig er på plattformen og ønske velkommen. Plattformtjeneste fungerer veldig forskjellig og er personavhengig Vekking skjer til ulike tidspunkt og er ofte ikke i samsvar med håndboka. Veiledende er ca 30 minutt før ankomst. Det er strekningsvise variasjoner, og rutiner og håndbok må rettes. Lys i sittevogner bør tennes ved hovedvekking. Høyttaler skal normalt ikke brukes om natta. Unntak kan aksepteres.

SOLID JOBB

DAGTOGE N E

Han understreker at det ikke er tvil om at det gjøres en solid jobb. — Men det er ting som vi er nødt til å ta tak i, og for å få en mer lik håndtering er det fremdels nødvendig med oppfølging på mange områder. Det er mange eksempler på dette. Her er noen: ■ Skilt på plattform fungerer ikke godt nok. Skilt kommer på avveie. Derfor bør ekstra skilt stå ved nedgang fra rullebånd til plattform. (Gjelder Oslo)

Det er også enighet om at lederne skal involvere seg bedre og være oftere ute i togene. Dette gjelder også dagtogene. — Jeg tror alle har noe å lære av å lytte til dem som gjør jobben hver dag, og komme med forslag og innspill og etablere en dialog som betyr at vi klarer å levere en like bra jobb hver gang, sier Brakestad. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L 9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:14

V I N G E H J U L E T

N Y H E T E R

NSBs tog vil i år bruke marginalt mer strøm enn året før, selv om forbruket var 10-20 prosent høyere i årets to første måneder.

Jan Vetle Moen (t.v.) og Andreas Hægstad i drifts analyseavdeling sier at strømforbruket blir marginalt høyere i år selv om vinterens forbruk var nesten 20 prosent høyere enn normalt.

Strømforbruk som i fjor En kald vinter gjorde at strømforbruket var mye høyere enn normalt ved begynnelsen av året. Samtidig vet vi at i en fire ukers periode i sommer var det liten togtrafikk på deler av Østlandet. — Selv med den harde vinteren ser det ut til at vi ikke bruker noe særlig mer strøm i år enn i fjor, og en knapp måned før årsskiftet ligger forbruket to prosent over fjoråret. Vi ser at gode kjørerutiner er en viktig årsak til at strømforbruket på togene blir omtrent som i fjor, sier Jan Vetle Moen i drifts analyseavdeling. Han er delprosjektleder for det som kalles ENØKprosjektet som skal gi mer energiøkonomisk kjøring, og følger strømforbruket på NSBs tog tett. Han er fornøyd med at mer økonomisk kjøring klarer å kompensere for økt strømforbruk i perioder med ekstremvær. Alle strekninger på Østlandet fikk en markert økning i forbruket da kuldegrader ned mot minus 50 og snøføyke nærmest stoppet togtrafikken i vinter. — Det var ytre påvirkning som gjorde at forbruket skjøt i været denne perioden, og alt i alt må været ta hovedskylden, sier Moen. Det motsatte skjedde i september og oktober da togtrafikken gikk uten store problemer. Det ga seg utslag i redusert strømforbruk med en gang. ENERGI OG ØKONOMI

NSB har satt seg mål å redusere strømforbruket i togene og har allerede tatt store steg i riktig retning. Fra 2005 til 2010 var sparemålet 60 GWh, og målet ble nådd i 2008. Målet ble økt til 100 GWh frem til 2012, og man er godt på vei med sparte 80 GWh. NSB får også støtte fra Enova i dette arbeidet. Nå søkes det om mer støtte i forbindelse med de nye togene som kommer til Norge fra 2011. Når type 74 og 75 er i drift, skal forbruket ytterligere ned med 31 GWh. MÅLERE I TOGENE

den enkelte fører kan finne ut hva forbruket har vært på sin strekning. Det er etablert et dataverktøy, Energi, kontroll og analyse, bedre kjent som Enka, som skal hjelpe til med å ha oversikt over strømforbruket. — Vi har kjørt kurs for å gi lokførerne en introduksjon til verktøyet, sier Andreas Hægstad som også jobber i drifts analyseavdeling. Han har i samarbeid med NSB skolen utarbeidet kursene. — Det gjenstår fortsatt litt før Enka fungerer helt optimalt, men det er mulig å se hvor mye strøm som er brukt på turen. Vi får positive tilbakemeldinger og lokførerne gjenkjenner turene og kan se hvorfor det ble variasjoner i strømforbruk. Vi har i dag en forsinkelse på fire dager for registrering i verktøyet. Målet er å få til kontinuerlig oppfølging av energiforbruket i togene, sier Hægstad. KONDUKTØRENE ER MED

Det har også vært holdt korte kurs for konduktørene med fokus på energisparing i toget. Blir tog stående på stasjonen når det er kaldt, er det en selvfølge å sørge for at dørene blir lukket slik at man ikke fyrer for kråka. — Vi tror det er viktig at både lokførere og konduktører er oppmerksom på muligheten for å holde strømforbruket på et fornuftig nivå, sier Hægstad. ENKLEST PÅ LENGRE STREKNINGER

Det er regiontogene som viser de beste resultater for økonomisk kjøring. Særlig på type 73 mellom Oslo og Kristiansand. På noen strekninger er det også intern konkurranse mellom lokførere om hvem som kjører mest økonomisk. Men det er selvsagt vanskelig å sammenligne dette med lokaltogene på Østlandet som har mye start og stopp og er mer utsatt for infrastrukturfeil. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Alle tog har måleutstyr som måler forbruket. Det betyr at 16

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

9 - 1 0

14.12.2010, 15:15

Nytt vedlikeholdssystem i rute

Innen ett år er det nye vedlikeholdssystemet på plass.

Arbeidet med å erstatte IRMA har pågått lenge, og etter en anbudsprosess der åtte bedrifter leverte inn tilbud, ble SAP vedlikehold valgt som verktøy, der Accenture skal stå for idriftssettingen av systemet. 17. november var det oppstart av prosjektet. I prosjektet er noen av de beste ressursene fra NSB, Mantena og CargoNet samlet for å få innført SAP vedlikehold på en optimal måte for hele togvirksomheten i NSB. — SAP vedlikehold er basert på leverandørens anbefalte beste praksis og skal være et felles system for all togvirksomhet i NSB konsernet. Derfor er det viktig for oss at CargoNet, Mantena og NSB er sammen i dette prosjektet, sier prosjektleder Margaret Nordby-Kringli. Vi legger vekt på samhandling, forankring og dialog for å komme fram til de beste løsningene. I kravspesifikasjonen heter det: «Vedlikeholdssystemet må være funksjonelt og fremtidsrettet, og det må støtte både nåværende vedlikeholdsprosesser samt fremtidig utvikling av kjerneprosessene innen vedlikehold, lagerstyring og innkjøp.» Målet for NSB-konsernet er at togmateriellet skal utnyttes på en bedre måte enn i dag, og samtidig skal antall stoppende feil reduseres. Videre gir systemet muligheter for kostnadseffektive prosesser. I prosjektet er arbeidet nå organisert i syv team: - Løsningsarkitekt – teamleder Bård Sørensen (NSB Teknikk) - Premissgiver – teamleder Fahad Rehman(NSB Teknikk) - Vedlikehold – teamleder Frode Pedersen (Mantena) - Innkjøp/lager – teamleder Trond Bjørgvik (Mantena) - Økonomi – teamleder John Nilsen ( NSB Teknikk) - Teknisk – teamleder Bengt Lyng (NSB/IT)

- Endringsledelse – teamleder Lone Larsson (CargoNet) Innenfor teamene deltar om lag 40 ressurspersoner fra Mantena, CargoNet og NSB. I tillegg har alle team med seg støtte i form av en teamleder og flere fagressurser fra Accenture. I henhold til tidsplanen skal prosjektet være ferdigstilt 1. desember 2011, og det er viktig med god ledelse og prosjektstyring for å få til dette. Innføringen av SAP vedlikehold vil for den enkelte medføre et behov for opplæring i nytt system, ny funksjonalitet og nye prosesser. Målet er å implementere et moderne og framtidsrettet vedlikeholdssystem som vil støtte arbeidsprosessene bedre. Planer for opplæring vil bli etablert for å sikre at målrettet opplæring blir gitt til riktig tid. MU LIGH ET FOR HÅN DHOLDTE TERM I NALER

— Vi skal i vårt prosjekt gjennomføre en test for å se på bruken av håndholdte terminaler for verkstedarbeidere, sier Margaret Nordby-Kringli. Videre innføring og anskaffelse av slike terminaler vil eventuelt skje i et eget prosjekt i regi av Mantena/CargoNet. Informasjon om opplæring og videre utvikling av prosjektets gang vil løpende bli kommunisert. — Til syvende og sist ønsker vi at SAP vedlikehold skal gi en enklere hverdag og bedre tog, avslutter prosjektlederen. TEKST: ÅGE- CH RISTOFFER LU NDEBY FOTO: LASSE STORHEI L 9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:15

V I N G E H J U L E T

PUNKTLIGHET

PUNKTLIGHETEN

Bedre informasjon på stasjoner

UKE 1-49

40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ➥ Nordlandsbanen

Jernbaneverket er nå i ferd med å montere nye informasjonsanlegg for togpassasjerene ved 87

➥ Raumabanen ▲ Rørosbanen ▲ Bergensbanen ➥ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT ➥ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ➥ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND ▼ Oslo Halden ▲ Oslo Skien ▲ Oslo Lillehammer ▲ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ➥ Hovedbanen ➥ Drammenbanen ➥ Østfoldbanen ➥ Stavanger ➥ Bergen - Arna ▲ Bergen Voss ➥ Trondheim

KILDE: JBV

➥ Salten

18 18

9-10-3.p65

▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

V I N G E H J U L E T V I N G E H J U L E T

stasjoner på Østlandet. God informasjon til togkundene er viktig. Stasjonene får monitorer eller anvisere som viser togavganger og eventuelle forsinkelser, samt bedre høyttaleranlegg. Mange av stasjonene har fått nye informasjonsanlegg i løpet av høsten og arbeidet vil pågå også de første ukene neste år. Informasjonen om togtrafikken gis i sanntid og hentes fra Jernbaneverkets trafikkstyringssystemer. Det er en lang liste over stasjoner som nå for nye eller forbedrede anlegg: Drammenbanen: Lier og Brakerøya Kongsvingerbanen: Fetsund, Sørumsand, Blaker, Rånåsfoss, Haga, Årnes og Nye anvisere, tavler og Kongsvinger monitorer kommer snart Gjøvikbanen: Grefsen, til deg. Her fra Passasjen Kjelsås, Åneby, Hakadal, på Oslo S. Da bildet ble Harestua, Grua, Roa og Jaren tatt lå kontaktledningen Hovedbanen: Bryn, Alna, nede i Sandvika. (Foto: Nyland, Grorud, Haugenstua, Lasse Storheil). Høybråten, Lørenskog, Hanaborg, Fjellhamar, Strømmen, Sagdalen, Frogner, Kløfta og Dal Dovreb anen: Tangen, Stange, Hamar, Moelv, Dovrebanen: Brumunddal og Lillehammer Vestfoldb anen: Sande, Holmestrand, Skoppum, estfoldbanen: Tønsberg, Stokke, Torp, Sandefjord, Larvik, Porsgrunn og Skien Sørlandsbanen: Gulskogen, Mjøndalen, Steinberg, Hokksund, Darbu, Skollenborg og Kongsberg Spikkestadbanen: Bondivann, Heggedal, Hallenskog, Røyken og Spikkestad Østfoldbanen, vestre linje: Nordstrand, Ljan, Hauketo, Holmlia, Rosenholm, Kolbotn, Solbråtan, Myrvoll, Greverud, Oppegård, Vevelstad, Langhus, Ski, Ås, Vestby, Sonsveien, Kambo, Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden Østfoldb anen, østre linje: Kråkstad, Tomter, Østfoldbanen, Spydeberg, Askim og Mysen For uten disse stasjonene på Østlandet får også flere stasjoner på andre strekninger, blant annet på Bergensbanen, også bedre informasjonsanlegg. Jernbaneverket bruker i 2010 mer enn 80 millioner på å bygge ut og bedre informasjonsanleggene på stasjonene.

9 - 1 0 9 - 1 0

14.12.2010, 15:15

M E L L O M

O S S

Sykehuset mister holdeplassen

Fra og med 12. desember har

Vi spiste pinnekjøtt og stemningen

Jernbaneverket lagt ned holde-

var meget god da vi, etter å ha

plassen ved sykehuset i

snakket om soknepresten i

Levanger.

Vålerengas bok og avgang, kom

— I NSB beklager vi at en så populær holdeplass legges ned (80-90 000 reiser i året). Samtidig håper vi at kundene fortsatt ønsker å reise med toget på tross av at det blir noe lengre å gå, sier strekningsleder Børge Nilsen i Trondheim. Jernbaneverket har laget ny gangog sykkelvei fra Levanger stasjon til sykehuset. Det blir nå ca 770 meter å gå mot ca 150 meter tidligere. Jernbaneverket har også utbedret parkeringsmuligheter i nærheten av Levanger stasjon. Det er etablert etablerer en prøveordning med busser som skal gå mellom Levanger stasjon og sykehuset.

rebens Plogg

inn på Facebook.

Pinnekjøtt og facebook Men det viste seg at mer enn halvparten av gildet ikke kunne fordra Facebook. At det går an å bruke tid på noe sånt? Engasjementet var stort og meningene var sterke. Jeg kan betro deg at ytringene ikke ble svakere da jeg betrodde dem at jeg i tillegg til å være bruker, var FB-venn med barna til de engasjerte. Nei, dette var i meste laget. At foreldregenerasjonen skulle drive og snuske i barnas privatliv likte de dårlig. Jeg begynte å ane at de så på meg nærmest som en kikker. Da var det på tide med et motangrep. Om noen hadde lest dårlige bøker? Det hadde de alle. Men de sluttet ikke å lese gode. Om noen hadde sett dårlige filmer? Det også, men ingen sluttet å gå på kino. Noen hadde til og med hjemmekino til tross for alle dårlige filmene som var på markedet. Selv om mange velger å avfotografere seg bak for senere å legge det ut på Facebook, behøver ikke jeg gjøre det? Selv om noen velger å bruke forbannelser, behøver ikke jeg gjøre det. Det går an å opptre ryddig om andre er rotete.

Redaksjonen ønsker alle lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

Så viste det seg at jeg var bedre informert om deres barns gjøren og laden enn de faktisk var selv. Man behøver ikke bare se farer, det finnes også en del muligheter.

GUNDER

Preben Colstrup har vært informasjonssjef i NSB snart 12 år. Nå jobber han i HR-avdelingen. Det betyr at han vil jobbe mye med mennesker fremover, og informasjon internt vil stå sentralt for han. I denne spalten vil han kommentere aktuelle problemstillinger i hverdagen, som regel knyttet til tog eller jernbane.

9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:15

V I N G E H J U L E T

Einar Enger føler frihet i sin militærjeep fra 1964.

Kjører sin egen vei — Jeg husker da jeg som relativt ny i NSB var på besøk hos konsernsjef Hassenkam i DSB. Det var et meget lærerikt besøk der vi begge kjente at kjemien stemte. Da jeg dro derfra var beskjeden: — Du er hjertelig velkommen tilbake, men ikke vent for lenge, ingen av dine forgjengere har rukket å besøke meg to ganger. Like etter gikk han av som konsernsjef, sier Einar Enger. — Jeg har mange ganger tenkt på det utsagnet, det å lede så krevende og komplekse virksomheter som transportkonserner, gjør at man må gi jobben første prioritet, både med hensyn til innhold og tidsbruk. I tillegg må man kunne utvise godt politisk og faglig skjønn,

20 20

9-10-3.p65

VV I I NN GG EE HH JJ UU LL EE TT

samtidig med at man driver butikk. Det er i dette farvannet jeg liker meg godt. BOR PÅ GÅRD

Einar vokste opp på gård, var yngst i søskenflokken. Farsgården gikk derfor til en eldre bror. Selv kjøpte han sin første gård i Enebakk i 1974, bare 24 år gammel. Etter fire år mistet han den på odelsrett. Ti år etter første kjøpet overtok han en slektsgård i Lier. Den har datteren overtatt. Gården Haugsten i Rakkestad kjøpte han for seks år siden og ved litt hjelp driver han den på si ved siden av jobben som konsernsjef i NSB. Det

9 9 -- 1 1 0 0

14.12.2010, 15:15

Konsernsjef i NSB siden 1. mars 2001 Tre voksne barn, Agnete, Gunnhild og Even

de driver med og hvor stor familie de har. Som alltid er Einar sterkt sosialt engasjert. I den lille hytta kan han ikke nås på mobiltelefon, bare på sms. Han har med kaffe, pølser, sjokolade og tørr ved. Snart er det fyr på bålet, og en egnet panne settes over bålet mens pølsene tas fram. Sola skinner og kuldegradene reduseres til noen ganske få. Deilig vær og nydelig utsikt er det der vi sitter og nyter stillheten. Da er det lett å undre seg over kontrastene konsernsjefen som kan kombinere en travel jobb i byen med et så enkelt liv på landet? EINAR ER ENKEL I LEVESETTET

Han liker real norsk mat, er ingen kløpper på kjøkkenet, men har etter hvert lært seg å lage vanlig mat, slik han sier. Han forstår ikke hvorfor han skal drikke vin til mange hundre kroner flaska når han ikke kjenner den store forskjellen mellom dyr og en billig vin. Samtidig har han respekt for at andre tenker anderledes en ham, at noen også melder seg inn i vinklubber for å lære mer om de edle dråpene. Det er nemlig ikke bare vinen som kan være av det rimelig slaget. Han mener det kan være sløsing hvis all mat skal kastes den dagen den går ut på dato. Selv tar han sjansen på mat som er to dager over dato. Ungene hans har nok en gang eller to kommentert at de ser det «gro» på maten, sier han med et smil om munnen.

Portrettet

Einar Enger, 60 år

MU NTRE H ISTORI ER

Den ene historien kommer etter den andre. De er blitt konsernsjefens kjennemerke. Du skal alltid ha god tid når du er sammen med Einar, enten han tar i mot deg på gården eller på kontoret i Prinsens gate. Det går ikke an å være sammen med han i ti minutter uten at du har hørt minst en munter historie. INTERESSERT I H ISTORI E

går på hvete der i gården. — Egentlig burde jeg vel ha drevet vekselbruk, men hvis du først får til hvete, så er det god økonomi i det, sier han i det jeepen gjør et hopp over en stor forhøyning i veien. Her ser vi spor etter elg, hare og andre dyr av ulik størrelse. FRIPLASSEN

Ved Haugstenvannet ligger ei lita hytte uten strøm, uten innlagt vann. Jo enklere, desto bedre. Vi fikk være med konsernsjefen til «friplassen» hans, dit han drar når han vil kople av, tenke lange tanker og bare være i nuet. Vi kjører innover skogsveiene i en gammel jeep. Bilen er en firehjulstrekker militærjeep fra 1964 med Volvo B18 motor. Den er luftig, har naturlig aircondition en kjølig vinterdag og rister godt mens vi kjører innover. Han snakker som en ekte bonde som kjenner hele nabolaget, han snakker om jaktlaget, hva

Bolighuset på gården er like gammelt som jernbanen i Norge, mens eiendommen stammer fra 1100-tallet. Stedet oser av nostalgi. Stabburet er fylt av mange fine gamle gjenstander og enkle maskiner som er hjemmelaget, ofte av enkle midler. Smia er inntakt, rester av en alterring og tre orgler finnes på loftet. Han har også restaurert en slede og en gravvogn. Stuene er smakfullt møblert og veggene har mange bilder av den kjente maleren Erling Enger. Så var han også konsernsjefens onkel. FORB EREDT

Det er ti år siden Einar kom til NSB. Nå er snart en epoke i livet hans over. Det er mange år siden konsernsjefene forlot NSB frivillig. Han gikk inn i jobben med et råd om ikke å bedrive de uvitendes ledelse. Sett deg inn i sakene, betyr det i klartekst. — Etter beste evne mener jeg at det er det jeg har gjort, sier han. Jeg våger påstanden om at han først og fremst vil huskes for å ha fått NSBs økonomi på fote igjen. En påstand han ikke tar avstand fra. Da Einar overtok i 2001 lå NSB med brukket rygg. Staten har etter 2006 fått 1,2 milliarder kroner i utbytte, hvilket er et godt uttrykk for at selskapet har vært drevet bra.

Fortsetter neste side

NG G EE HH JJ UU LL EE TT 99 -- 11 00 VV II N

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:16

21 21

Fortsatt fra forrige side LEDEREN

Som leder ønsker han å være spillende trener. Han definerer mål, gir innspill og følger opp resultatene. Han mener at den enkelte må ha stor frihet til selv å definere hvordan jobben skal løses. Av medarbeidere beskrives han som en likendes kar som er lett å like og samarbeide med. Han er snill, for snill sier noen med et smil. — Jeg kan ikke se at det er noen fordel å være streng, men jeg mener jeg ikke er opptatt av å være likt av alle. Jeg vil heller være uglesett enn oversett. Han er opptatt av menneskene rundt seg. Han har respekt for alle og ikke redd noen. — Vettet er likelig fordelt, sier han. Det er han ofte blitt sitert på. — Men de fleste av oss er ikke skarpere enn at vi har vanskelig for å huske hvor, når og til hvem vi ljuger. Derfor foretrekker jeg å snakke sant. PÅ GU LVET

Einar liker seg på gulvet sammen med de som har skoa på, som han kaller det. Han tror alle ansatte vil bidra til at NSB lykkes. Han har hatt god dialog med fagforeningene og han mener det er viktig å ta tid til å glede seg når vi oppnår gode resultater. Einar er praktiker og operativ, men mer analytisk enn han selv har trodd. — For å løse de tyngre, strategiske oppgavene må jeg ha litt mer tid. Det hender jeg sitter og grubler mens jeg gjør helt andre ting, og slike situasjoner hender det at løsningene kommer, sier han. GODE OG ONDE DAGER

Det er lett å tenke at mannen med de muntre historiene og med inntekter fra både jernbane og gårdsdrift bare har gode dager. Vi som kjenner han, vet bedre. For ti år siden ble Einar enkemann med tre halvvoksne barn å ta hånd om. Han vet hva vanskelige tider er og snakker ofte om folk som betød mye for ham i den perioden. Det skal ikke mer enn en antydning til, så er vi inne i den dype samtalen. Men livet måtte gå videre den gangen. Selv om det var

krevende, er det ikke tvil om at man får uante krefter i en slik situasjon. Det betyr ikke at det alltid har vært enkelt, men jeg har lært meg å prioritere det som er viktig for meg og oss. Nå går tiden som konsernsjef i NSB mot slutten, for Einar er det derfor naturlig å gjøre opp status. Han er utålmodig på kundenes vegne og skjønner at de blir sinte når toget ikke kommer. NSB gjør det de kan for å bedre tilbudet, håpet er at infrastrukturen og rammebetingelsene på en bedre måte skal sette oss i stand til å levere. Det ansvaret har politikerne, NSB og Jernbaneverket sammen. Einar fortsetter med å fremheve hvor stolt han er over å lede en bedrift med så mange kompetente og flinke kolleger som alle gir sine bidrag til at NSB skal kunne levere. HVA NÅ?

Han er ikke på egne vegne bekymret for fremtiden Han har en gård og gårdsarbeid han trives på, og er ikke fremmed for at det også kan bli andre oppgaver. Kornbonden påpeker at det gir mening for ham å produsere mat, i en verden der det er knapphet på mat. Ethvert land må langt på vei kunne produsere mat til eget forbruk, sier han. Einar har et stort hjerte for humanitært arbeid, og vil gjerne bidra mer overfor de som trenger hjelp mer enn andre. HI STORI ER

Det er en historie til på lager. — Jeg husker et allmøte da jeg var nytilsatt. Etter foredraget rakk en av verkstedkara på bakerste benk opp hånda og sier: Vi har gått her de første ukene etter at du ble ansatt og lurt på hvordan et så fornuftig menneske som du kunne si ja til å ta jobben. Så legger han til. De neste ukene kan jeg love deg at det er du som kommer til å spørre deg selv om det samme. — Jeg har aldri lurt på hvorfor jeg begynte i NSB. Jeg har likt meg fra dag en og har aldri angret på at jeg sa ja til å ta jobben. TEKST: PREBEN COLSTRUP OG WENCHE RASCH FOTO: LASSE STORHEI L

22 22 V I VNI G N EGHE JHUJ LUELTE T9 - 1 90 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:16

Nytt personal- og lønnssystem

Bengt Lyng (f.v.), Svein Tore Kristiansen og Gunn Greaker har kontroll på nytt lønns- og personalsystem.

Innføring av SAP som nytt personal, lønn og kompetansesystem holder fortsatt planen. Alle vil få januarlønnen utbetalt via det nye systemet. — For de fleste ansatte vil den største endringen være at vi i perioden fram mot lansering av selvbetjening i september får lønnsslippen tilsendt på papir. Det vil også være noen endringer på den nye lønnskonvolutten. Blant annet vil antall feriedager kunne leses her, forteller prosjektleder Bengt Lyng. Mer detaljer om hva som endrer seg og for hvem kan du lese nærmere om på intranett nærmere jul. For lønns- og personalmedarbeiderne blir det store endringer allerede fra nyttår. — Gjennom SAP får vi et mer helhetlig verktøy med bedre fremtidsmuligheter. Etter mer enn ett års planlegging gleder vi oss nå til å ta i bruk systemet. Den siste tiden har vært veldig hektisk, men vi kommer i mål takket være mange flinke medarbeidere som virkelig står på, sier teamleder Gunn Greaker i Assistor Personal. KOM PETANSE

Også for ledere som registrerer kompetanse representerer overgangen til SAP en ny måte å jobbe på. — Selve kvalifikasjonene endres ikke, men vi får et annet brukergrensesnitt og en bedre løsning. Vi får også et mer fleksibelt verktøy som vi på sikt kan bruke til strategisk

kompetansestyring på tvers av enhetene. Arbeidsprosessene endres og dobbeltregistreringer reduseres, og leder gis bedre forutsetninger for å følge opp kvalifikasjoner for sine medarbeidere, sier Runar Hauge i persontog Drift. PÅ NETT I SEPTEMBER

Når selvbetjeningsportalen lanseres i september 2011 vil ansatte kunne se og endre egen personalinformasjon og se lønnskonvolutten sin igjen. Ledere vil også få informasjon om sine medarbeidere via selvbetjeningsportalen. Arbeidet med å ferdigstille selvbetjeningsportalen vil starte opp i februar. Arbeidet med overgangen til nytt system pågår for fullt. — Vi må være forberedt på en overlappingsperiode. SAP tas i bruk allerede fra 20. desember for kompetanseregistrering, mens lønn, personalinformasjon og fravær registreres i Formula ut desember. Fra og med januar er det kun det nye systemet som vil oppdateres. Alle som skal bruke systemet fra starten av, herunder de som jobber med kompetanse og sertifikater, får opplæring i SAP før juleferien. Øvrige ledere som behøver tilgang vil få opplæring mot slutten av januar, sier prosjektleder Bengt Lyng. 9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:16

V I N G E H J U L E T

69-sett og mellomvogner

HE LS EHELS LSEHJØRNET

I artikkelen om 69-sett i siste Vingehjulet står det at 69D-settene 6952-88 ble levert som trevogns.

Mangfold - mobbing eller muligheter De siste ti-årene har det skjedd svært mye med det norske samfunnet og dermed arbeidslivet. Fra 1950- og 1960-tallet har stadig flere kvinner komme ut i arbeidslivet, likestilling har kommet på dagsorden, selv om likelønn fremdeles er en pågående kamp. På 1970-tallet kom arbeidsinnvandringen. Norsk arbeidsliv trengte mer arbeidskraft. I senere år har det blitt stadig flere nordmenn med ulik religiøs og kulturell identitet og bakgrunn. Noen har kommet fordi de selv har valgt det, andre for å få en ny start og trygghet som flyktninger eller asylsøkere. Stadig flere nordmenn bor i byene, som vokser og inkluderer mange nasjonaliteter. Selv våre matvaner med ris, pasta, ulike krydre og våre musikk- og reisevaner avslører at noe har skjedd. Og selvfølgelig har både arbeidslivet og arbeidsplassene endret seg. Vi i NSB har ansatte med forskjellig religiøs og flerkulturell identitet. Men er vi klar for et arbeidsmiljø preget av mangfold, eller vil vi at alle arbeidstakerne skal være som oss – Ola Nordmann? Har vi en åpen eller en hermetisk lukket kultur? NSB er en servicebedrift som skal gjenspeile det norske samfunnet, til glede og gavn for alle våre kunder. Men klarer vi det? La oss kaste et blikk mot politiet, som bevisst har ønsket å rekruttere og integrere personer med flerkulturell bakgrunn. Mangfold handler her om kjønn, etnisitet, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og seniorpolitikk. Politiet ser på mangfold som en styrke for å kunne gjøre en bedre jobb ved å ha bedre kulturforståelse, aksept og tillit i et moderne, globalisert samfunn i Norge. Det samme gjelder i NSB. Vi trenger kompetanse for å møte våre ulike kunder, men også en kultur og holdninger innad som inkluderer alle hos oss. Vi må holde øynene åpne for at det foregår rasisme, trakassering og mobbing også på vår arbeidsplass – både fra kunder og fra andre ansatte. Dette er oppførsel vi ikke skal tolerere. Selv små «uskyldige» slengbemerkninger og «morsomheter», kan oppleves tungt for den som rammes. Det er våre handlinger mot andre, som er viktige. I 2011 burde hver enkelt av oss ta et ansvar for å gjøre NSB til et mer mangfoldig konsern. Det tror jeg vil gi oss et konkurransefortrinn som bedrift både når det gjelder å gi et best mulig produkt, men også skape et best mulig psykososialt arbeidsmiljø som gjør at folk gjerne vil jobbe i NSB. Hvor alle føler seg inkludert!

Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han er fagbokforfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist. Send spørsmål eller kommentarer til: sakallevik@bhtnsb.no

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

Det korrekte er at de 25 første 69D, 50-74, ble levert som tovogns i 1983-84. Først fire år senere, i 198788, fikk disse settene mellomvogner. Som en kuriositet kan nevnes at noen av 69D-settene ble brukt i sommertrafikken på Flåmsbana disse første årene. Etter at mellomvognene kom, ble dette slutt, da sett med mellomvogner ikke er tillatt kjørt på Flåmsbana. Også den aller nyeste serien, sett nr. 84-88, gikk i trafikk som tovogns en kort periode da de var nye i 1993, fordi Strømmen bygde mellomvognene til slutt på denne serien. De eneste 69D som aldri har gått i trafikk som tovogns er dermed nr. 75-83. Det er overkonduktør Roar G. Nilsson som kommer med denne orienteringen.

Stopp reklame i posten Postmottaket ved NSBs hovedkontor i Oslo mottar 1 000-1 200 brev/enheter per dag, og ca 10 prosent av dette er uønsket reklame. I tillegg til åpen reklame kommer det reklame med personlig adressering til en rekke medarbeidere, det er både unøding distribusjon og et miljøproblem. — Dette ønsker vi å redusere, sier Svein Lagmannsgård ved postmottaket til NSB AS i Prinsensgate i Oslo. Da det ikke er mulig for bedrifter å reservere seg mot reklame hos Bring/Posten, oppfordrer vi mottaker til å kontakte avsender per telefon eller e-post og be om å bli slettet fra distribusjonslisten. Avdelinger som mottar post til personer som har skiftet arbeidssted eller sluttet i bedriften må også kontakte avsender for å informere om dette. — NSB må betale returporto hvis reklame sendes i retur til mottaker. Derfor bes mottaker kontakte avsender per telefon eller e-post og stoppe utsendingen, sier Lagmannsgård.

Punktlig i Japan Togentusiast Hans Schaefer har vært en tur i Japan og reist rundt mye tog. Ikke bare på Shinkansen, men også på ganske små sidelinjer med minimal trafikk. Han skriver: — Et inntrykk som var gjennomgående var punktligheten. En eneste gang var et tog forsinket, og da med tre minutter. Dette ble beklaget og unnskyldt på det sterkeste via høyttalerne. Lokførerne har ankomst- og avgangstider angitt med fem sekunders nøyaktighet, og de sjekket dette underveis. Det gjaldt til og med på en sidelinje med nedsatt hastighet, som delvis var nede i 15 km/t. I Japan stopper de med dørene eksakt der det er angitt på plattformkanten. Det er også viktig for punktligheten.

9 - 1 0

14.12.2010, 15:16

Skal forhindre vannskader I Skien setter Mantena inn nytt utstyr i 70settene som skal redusere vannskader når toget får uventet stopp i sterk kulde. Sist vinter frøs vannrørene i stykker mange ganger på 70-settene. Nå skal trykkluft sørge for at vannet blåses ut av rørene slik at dette problemet kan elimineres. —Flere ganger i vinter hadde vi store problemer med vannrørene. Vi hadde rørleggere på jobb hos oss dag ut og dag inn i flere uker da det stod på som verst, forteller Jan Rune Nordgård som leder Mantena i Skien. Men når anleggene for trykkluft er på plass i togene, håper Nordgård at man skal kunne forebygge vannskader. —Når toget av forskjellige grunner må stoppe på sporet, vil det ta relativt kort tid før vannet tappes automatisk og rørene blir trykksatt for å forsere tømmingen. trykkluft blåser gjennom alle rør, slik at vann ikke blir stående og rørene fryser i stykker, sier Nordgård. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEI L

Jan Rune Nordgård er glad for at trykkluft skal forhindre at vannrør fryser i stykker i 70-settene.

I nye lokaler i Mosjøen

Togpersonalet som jobber på togstrekningen TrondheimBodø har fått nyrenoverte lokaler i Mosjøen.

Tore Bye slapper av i godstolen med lokalavisa.

Rom og NSB Drift har åpnet den nyoppussede overnattingen i Mosjøen velferdsbygning. Representantene fra togpersonalet som var til stede, var godt fornøyd med at de har fått pusset opp lokalene. Alle de 30 rommene er pusset opp; det er fine rom med nye bad, nytt kjøkken og en oppusset TV-stue samt et populært og velutstyrt trimrom i kjelleren. Det er også etablert nytt ventilasjonsanlegg i bygget. Er du lokfører eller konduktør og har kjørt Nordlandsbanen 40 mil fra Trondheim og nordover eller fra Bodø og sørover, er det hyggelig å komme til et nyoppusset hus. Her kan man varme opp eller lage maten sin selv, sitte og slappe av i TV-stuen sammen med andre konduktører og lokførere eller ta seg en treningstur i trimrommet før du vender nesen hjemover igjen neste dag. MANGE STEDER I LANDET

personalet har sine faste opphold mellom arbeidsøktene, er nå i større eller mindre grad pusset opp. Dette gjelder Dombås, Åndalsnes og Bodø stasjoner, som er rustet opp med nye oppmøte- og ordrerom, TV-stuer samt garderobe/dusjanlegg. Røros stasjon/hotell og Trondheim S er også tatt for ikke så lenge siden FORNØYD MED MOSJØEN

— Lok og kondpersonalet i Trondheim og Bodø er veldig fornøyd med Velferden i Mosjøen, sier avdelingsleder Idar Vedul. Drift Nord har komplettert trimrommet i Mosjøen med topp moderne treningsapparater, slik at det frister for togpersonalet å ta en treningsøkt under oppholdene her. — Drift Nord er opptatt av god helse for togpersonalet, fordi et friskt legeme betyr også et friskt og humørfylt fellesskap, sier Vedul.

Også de andre stedene i denne regionen, hvor tog9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:16

V I N G E H J U L E T

M E L L O M

O S S

P rodusere P lakatere I nformere... Togtrafikk i Norge kan til tider være utfordrende. Særlig når kong Vinter skaper problemer. Eller når utbedringsarbeider, sporomlegginger eller andre forhold rokker ved det fastsatte kjøremønsteret. Vi er alle stort sett klar over hvordan vi håndterer disse utfordringene: Annonsering i aviser, kundeveiledere på stasjonene, ulike rutehefter eller bruk av web. En viktig kanal for avviksinformasjon er dessuten avviksplakatene som vi gjerne finner på stasjoner og holdeplasser. Bak dette systemet finner vi DROPS Korttidsplan som er avsender og koordinerende enhet for all slik Jan Blystad… informasjon. I tillegg finner vi dessuten to herrer som titt og ofte er i sving med å designe, trykke, henge opp og ikke minst ta ned igjen de mange plakatene. For det er selvfølgelig like viktig å fjerne gamle og uaktuelle plakater når gyldighetstiden er gått ut...

Med eget kontor i 3. etasje i Prinsens gate, er Blystad kjent av mange i NSB. Blant mange andre grafiske oppdrag for NSB, setter han opp avviksplakatene, og lager trykkeklare filer ut av det hele. Filer som deretter sendes over til Yngvar Hauge for produksjon og distribusjon. Yngvar Hauge er trykker og distributør, og stort sett alltid på farten rundt i Øst-Norge med baksetet fullt av avviksplakater. Da vi treffer ham er han på vei fra Røros til Haugastøl (!) før han skal til med plakatering på Drammensbanen dagen etter. Mannen har etter hvert opparbeidet seg en lokalkunnskap som mange i NSB kunne misunne ham. Det er nemlig ikke helt enkelt å finne frem til jernbanens mange stasjoner og holdeplasser per bil. Yngvar er UTENOM HUSET ellers annen Ingen av dem er generasjons ansatt i NSB, men leverandør til NSB, begge har likevel og har levd svært mange års sammen med NSB fartstid i NSBgjennom hele sitt systemet. Om det yrkesaktive liv. Han hele skulle høres tok faktisk over underlig ut, så iler kundeforholdet til vi her til med den NSB etter sin far. nødvendige De to eminenforklaring: sene representerer Jan Blystad er derfor et lite og opprinnelig NSBnoe anonymt, men ansatt, men etter ...og Yngvar Hauge sørger for informasjon likevel svært en omorganiseeffektivt produkring i 2000 gikk sjonsapparat som er til stor hjelp både for kunder og han i stedet over til å bli leverandør gjennom sitt enNSB… mannsfirma Inhouse XPress AS. TEKST OG FOTO: JAN HELGE ØSTLUND

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

9 - 1 0

14.12.2010, 15:17

KONTAKTPERSON: ANN CH RISTI N VEIRUD, TEL 23 62 16 03 For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn å søke stillinger hos oss. NSB Persontog Marked og Kommunikasjon Stilling: Konsulent Utlysning: 01.12.2010 Søknadsfrist: 02.01.2011 Arbeidsted: Oslo Referansenr : 847885231 Servicesenteret er en del av NSB Marked og Kommunikasjon. Vi behandler og besvarer alle kundehenvendelser vedrørende reklamasjoner, spørsmål og synspunkter fra våre kunder. Avdelingen har en viktig funksjon ved å videreformidle kundenes opplevelser og bidra til forbedringsprosesser i NSB. Vi består i dag av 14 dyktige medarbeidere. Da en av våre konsulenter skal over i ny stilling, søker vi nå etter ny medarbeider Arbeidsoppgaver: behandling av kundehenvendelser i hovedsak skriftlig, og noe pr telefon. Henvendelsene omhandler reklamasjoner, spørsmål og synspunkter,

Julepyntet Oslo S Tradisjonen tro dekkes fasaden av Oslo S med et kunstverk i desember måned, en julehilsen til de reisende fra NSB og Rom Eiendom. I år er det den Stavangerbaserte kunstneren Natasja Askelund som presenterer sitt kunstverk «Julefesten» i 25 meters bredde. Verket fremstiller en festscene og Askelund viser oss julefestens virrvarr med tre generasjoner rundt det festpyntede bordet med juletre og julemat. Verket lyssettes med 500 meter farget lystråd, og vil være godt synlig i desembermørket. Den Brageprisnominerte Bjørn Arild Ersland har skrevet tekster til «Julefesten». Nye tekstbolker legges til hver dag fram til julaften, slik at publikum kan lese stadig nye bruddstykker av samtalene rundt festbordet. Tekstene skal vises på skjermer inne på Oslo S. Det er fortsatt mulig å sende inn sitt bidrag. På www.julefesten.no kan du tegne din egen versjon av julefesten og få tegningen din vist på Oslo S og på nett. Sammen med andre er du med på å lage verdens lengste digitale julefesttegning.

dialog og kommunikasjon med øvrige enheter i NSB Erfaring: erfaring fra kundebehandling både skriftlig og muntlig, gjerne utdanning fra høyskole eller tilsvarende(fortrinnsvis innen administrasjon, reiseliv, hotell, service, markedsføring), meget gode norskkunnskaper, skriftlig og muntlig. Gode engelskunnskaper, skriftlig og muntlig Egenskaper: kommunikativ og relasjonsbyggende, løsningsorientert, kundeorientert, strukturert og nøyaktig, selvstendig, ansvarsbevisst. Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger. For spørsmål vedrørende stillingen: Avdelingsleder: Heidi Nybrenna Brochs tlf: 920 33 353 NSB NSB-Persontor Salg Stilling: ESB-ansvarlig Utlysning: 06.12.2010 Søknadsfrist: 30.12.2010 Arbeidsted: Oslo Referansenr: 850061567 Persontog Salgs IT avdeling har ansvar for å drifte og videreutvikle NSBs salgssystemer. Avdelingen består av 24 personer og denne stillingen inngår i en nyopprettet enhet kalt, Integrasjonssenteret. Salg har i dag en stor og kompleks systemportefølje. Denne har vi ambisjon om å forenkle gjennom SOA, dvs. å bygge IT arkitekturen på open source og tjenestebaserte systemer. Det er derfor særdeles viktig at personene som skal jobbe i Integrasjonssenteret har grunnleggende forståelse for SOA. Vi går fra å være systemfokuserte til å fokusere på forretning og grensesnitt/integrasjon, og den nye ESB’en vil være navet for all integrasjon mellom systemer i Salg. Vedkommende vil derfor få en sentral rolle i Integrasjonssenteret. Siden dette er en nyopprettet stilling vil ikke alt være definert fra dag en, og det er viktig at kandidaten kan forholde seg til dette og ta det som en positiv utfordring. Stillingen rapporterer til leder for Integrasjonssenteret. Startdato for ansettelse 15.01.2011. Arbeidsoppgaver: forvalte ESB, ivareta målarkitektur, ansvarlig for tjenestekatalog, totaloversikt over hvordan tjenester benyttes, kommunikasjon med leverandører i forbindelse med bestillinger mottaksapparat og test/kvalitetssikring av bestilte leveranser, overvåking og måling av systemet med tanke på SLA/QoS. ansvarlig for at det finnes oppdatert og korrekt dokumentasjon på systemet, samt avhengigheter grunnet ESB’ens integrasjonsrolle. Erfaring: grunnleggende forståelse for SOA-tankegangen, god kjennskap til Salgsdomenet, forretningsog helhetsforståelse. Egenskaper: løsningsorientert, strukturert og analytisk/god vurderingsevne, pågående og utholdende, selvgående og initiativrik. En person med teknisk kompetanse som i tillegg evner å tenke helhet. Personen må ha utpregede samarbeidsevner, være positiv og ha ståpåvilje. Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger For spørsmål vedrørende stillingen: IT-sjef Anett Rubio tlf: 918 55 899

NSB Persontog Drift Stilling: Overkonduktør Utlysning: 07.12.2010 Søknadsfrist: 22.12.2010 Arbeidsted: Lillehammer Referanser: 854033257 NSB Persontog Drift, Region Øst, avdeling Hamar søker nå Overkonduktør med stasjonering på Lillehammer. Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger For spørsmål vedrørende stillingen: Avdelingsleder Tom Nilsen tlf: 916 73 108 Ass.avdleder Berger Skyberg tlf: 915 68 965 NSB Gjøvikbanen Stilling: Lokomotivfører Utlysning: 12.11.2010 Søknadsfrist: 31.12.2010 Referansenr: 828581293 Lokomotivførerne i NSB Gjøvikbanen AS skal bidra til at våre kunder får en trygg og behagelig reise. Vi skal styrke vårt selskap med flere lokomotivførere, og søker deg som er ekstra serviceinnstilt og omgjengelig med glimt i øyet. Erfaring: kjørestil som gir energieffektiv togfremføring kjørestil som gir energieffektiv togfremføring. Egenskaper: evne til å yte god kundeservice, omgjengelig med, glimt i øyet, ansvarsfull, løsningsorientert, nøyaktig, endringsvillig. Vi tilbyr: meget godt arbeidsmiljø, arbeid tilnærmet hver tredje helg. Det utlyses 2 stillinger. Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger. For spørsmål vedrørende stillingen: Ass.driftsjef Leif Asbjørn Seegaard tlf: 472376069 CargoNet Stilling: Terminalarbeider Utlysning: 10.12.2010 Søknadsfrist: 20.12.2010 Arbeidsted: Drammen Godsterminal Referansenr: 856646113 Godstransport på jernbane er et stort vekstområde. Vi må ha flere med på laget og søker deg som har lyst til å jobbe ute og delta i håndtering av godstog. Arbeidsoppgaver: koble sammen vogner, sjekke bremser, kontrollere at last av toget er sikret. Erfaring: sertifikat for bil og liten truck er et krav erfaring fra kjøring av større maskiner og terminalarbeid vil være en fordel arbeidsspråket er norsk. god fysikk, det er angitt helsekrav til stillingen. Du vil få opplæring i jernbanesikkerhet, både praktisk og teoretisk. Opplæringen avsluttes med eksamen, som gir deg kompetanse i en fremtidsrettet bransje. Egenskaper: like å jobbe med store dimensjoner, evne til å takle stress, evne til å håndtere våre kunder på en fordelaktig måte. Personlig egnethet blir vektlagt. Vi tilbyr: ordnede arbeidsforhold, godt arbeidsmiljø, gode utviklingsmuligheter. Internopplæring kan senere gi mulighet for arbeid med opp/avlastning av tog med stortruck. Arbeidstiden følger turnus med skift. Helgearbeid kan forekomme. Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger For spørsmål vedrørende stillingen: Terminalsjef: Stein Roar Thoeneie, Tlf: 976 16 557

9 - 1 0

9-10-3.p65

14.12.2010, 15:17

V I N G E H J U L E T

Returadresse: NSB 0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

Lærte Kleppa å klippe billetter MIN JOBB

■ Rolf Korslien ■ Ass. Teamleder NSB Gjøvikbanen AS ■ 51år ■ Gift med Mette ■ Sammen har de barna Anders 21 og Erland 26 ■ Bor på et småbruk på Kolbu ■ Har jobbet i NSB i 33 år Rolf Korslien lærte Kleppa å klippe billetter.

Ingen dager er like for konduktør og miljølærer Rolf Korslien. Plutselig har 33 år på NSB Gjøvikbanen gått. Det må da bety at mannen trives på jobb? — Det var min gode kollega gjennom 33 år, Ulf Lier, som begynte i jobben ett år før meg som reklamerte for at NSB var en kjempefin arbeidsplass og anbefalte meg å sende inn søknad som konduktør, sier KorsIien. Han er i dag 50 prosent på kontor som assisterende teamleder og 50 prosent konduktør, samt instruktør og veileder på Gjøvik stasjon for nye konduktøraspiranter under opplæring. — Jeg liker å omgås mennesker så det er nok derfor denne jobben passer så kjempegodt til meg. Det som er så fint med å være konduktør er at det aldri er to like dager på jobb. Hovedgrunnen til at jeg har jobbet som konduktør på samme strekning i over 30 år er gode kollegaer, godt arbeidsmiljø og mange hyggelige kunder, spesielt pendlerne. Det hender det vanker både en klem, ett nikk og en god replikk fra de reisende, sier Korslien. — Den morsomste oppgaven jeg har hatt i NSB er å være miljølærer for barn på Miljøtoget på Gjøvikbanen. Det var i utgangspunktet en idè jeg hadde, og som jeg la frem for sjefen min Emil Eike Han tente på ideen og jobbet videre med den, sier Korslien. På Miljøtoget underviser han skolebarn i alderen 2-4 klasse på vei til Vitensenteret i Gjøvik, eller Teknisk Mu-

seum i Oslo om togets miljøfortrinn, og miljøspørsmål generelt. — Det er utrolig givende å jobbe med barn, og jeg har undervist rundt 200 barn til nå. Jeg hadde litt ekstra sommerfugler i magen da samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og journalister deltok tidligere i høst. Men Kleppa var veldig koselig hun, så nervene roet seg raskt, sier Korslien. Når jeg ikke er på jobb bruker jeg mye av fritiden min på småbruket mitt på Kolbu. Der har jeg 60 mål dyrket mark og 5 mål skog som jeg drev selv inntil for fire år siden, og som bestefaren min bygde opp for 60 år siden. Nå forpakter jeg bort jorden, men jeg har traktordilla så av og til blir jeg med på traktortur sammen med han som forpakter jorda. Nå er det bare kona mi og jeg som bor her, så du kan si vi har godt med plass. Jeg har en GXS750, som er en Sport touring motorsykkel. På sommeren er kona eksosrype og da kjører vi motorsykkel rundt i landet. Ellers så liker jeg å gå turer i skog og mark. Vi pleier å gå tur langs den nedlagte Skreia jernbanelinjen. En bra dag for meg er å kunne stå opp og vite at mine nærmeste har det bra, sier Korslien. TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINO FOTO: OPPLAN D ARB EIDERBLAD

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

9-10-3.p65

V I N G E H J U L E T

9 - 1 0

14.12.2010, 15:17