Internblad for NSB-konsernet 07/2014
Foto: lasse storheil
Smittende humør Endelig mandag! Det er Majas motto. Hun vasker busser for Nettbuss, og gleder seg til å gå på jobb – hver dag. Hennes gode humør smitter over på alle som jobber på basen i Lommedalen, og det er alltid god stemning når hun er i nærheten. Den sprudlende damen fra Brønnøysund er født i en Taunus i Vesterålen og har portugisiske aner. Se side 14 og 15
4 Stadig bedre
for persontog
Vhj-7-5.indd 1
6 Hva mener
du?
8 Tanker i
Paradis VINGEHJULET / 7 - 2014
1
08.10.2014 10:41:58
Leder
”
En realistisk vurdering av oss er helt avgjørende for at vi skal bli bedre
”
1
08
Liv i Paradis
Kå
To kontorbygg er allerede klare for byggestart. Men Rom Eiendom ønsker langt flere kontoransatte og beboere velkommen til Paradis.
Ansvar og myndighet hører sammen Økonomisk går det veldig godt med NSB.Vi la fram resultatet etter åtte måneder nå i oktober, og fortalte at vi tjener mer penger enn noensinne.
Likevel fortsetter jeg å presentere økonomiske resultater og punktlighetsstatistikken. Både når den er god og når den er dårlig. Hvorfor det?
Så langt i år er driftsoverskuddet over 1 milliard kroner. På samme tid i fjor var det 700 millioner. Og fjoråret var det beste året i NSBs historie, rent økonomisk. Så da er vel alt bare bra?
Jeg gjør det fordi en realistisk vurdering av oss selv som jernbane er helt avgjørende for at vi skal bli bedre. Her inkluderer jeg både Jernbaneverket, NSB og alle andre som bidrar til kundeleveransen. Vi har lett for å unnskylde oss selv eller peke på andre. Men når vi gjør det, fratar vi oss selv ansvaret for å gjøre noe med sakene.
Ja, mye er bra. Jeg mener det er veldig bra at vi tjener penger. Det gir oss mulighet til å fortsette investeringene våre i tog, eiendom og buss. Men det er et skår i gleden, og det er at punktligheten innen persontog og gods falt til et lavmål i sommer. Dette sliter på kundene våre, og rammer tilliten til jernbanen. Jeg er ikke naiv når det gjelder media. Når vi har pressekonferanse og forteller om god økonomi og dårlig punktlighet, skriver avisene mest om dårlig punktlighet. Når jeg sier at Jernbaneverket må få mer penger til å vedlikeholde og fornye skinnegang, strømforsyning og signalanlegg, fordi det er dette som svikter oftest, skriver avisene at jeg kritiserer Jernbaneverket.
Hittil i år er punktligheten i gjennomsnitt omtrent 90 prosent. Det er det målet som staten har satt for oss. Men dette gjennomsnittet dekker over store variasjoner. I mars var punktligheten den høyeste vi har hatt noen gang, med godt over 94 prosent. I juli var den 83 prosent. Jernbanen tålte ikke varmen. Hadde det ikke vært så varmt, hadde det trolig gått bedre, vil noen mene. Hvorfor skal vi påpeke at dette er dårlig? Er det ikke en god slump uflaks involvert? Kanskje det går bedre neste år? Det er kanskje ikke nødvendig å gjøre noe, det blir bedre av seg selv?
Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 Oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik, Dag Bones, Gina Scholz, Jeanette Fagerli Quaino og Liv Eggebø Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. Trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. 2
Vhj-7-5.indd 2
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:42:11
Innhold
16
22
Kårer beste bussjåfør
Drømmetur med toget
Sjåfør Jarl Klæboe skal være med i Nettbussmesterskapet i kjørestil. Her sammen med systemansvarlig Vegar Simensen.
25. - 28. september arrangerte Jernbanepersonalets turkomité drømmetur for kreftsyke barn fra Oslo til Trondheim.
Det eneste som går av seg selv, er forfallet. Skal den norske jernbanen bli blant de beste i Europa, må vi sette oss det som mål, klargjøre hva det krever av vedlikehold, investeringer og drift – og organisere det slik at det er klart for alle involverte hva som er deres rolle. Hvilket ansvar de har og hvilken myndighet de har. Vi har pekt på behovet for et entydig kundeansvar, plassert slik at den som har dette ansvaret også har myndighet til å forvalte infrastrukturen. Slik at den som legger fram punktlighetsstatistikken i framtiden også kan si hva han eller hun har tenkt å gjøre for å forbedre den. Jeg tror en slik samling av ansvar og myndighet er nødvendig for at jernbanen skal bli bedre. Det siste vi trenger nå er en ytterligere spredning av ansvar og myndighet mellom enda flere statlige organisasjoner.
Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef
Vhj-7-5.indd 3
04 06 07 08 10 11 12 14 16 17 20 22 25 26
Gode resultater Ny medarbeiderundersøkelse Nytt intranett for Nettbuss Liv i Paradis Håndbok på brettet Følger opp unge på kjøret Bygger over spor på Trondheim S Sprer godt humør i Lommedalen Går gradene i Nettbuss Kårer beste bussjåfør Beskjeden støttepillar Gleder barn med kreft Mer tog i sørvest og nord Sjekk til kafevogna VINGEHJULET / 7 - 2014
3
08.10.2014 10:42:21
Resultat i NSB-konsernet etter 2. tertial 2014
NSB persontog Driftsinntekter: 4 713 millioner kr (4 486) Driftsresultat: 620 (431)
NSB-konse Gods
Buss Driftsinntekter: 3 944 millioner kr (3 944) Driftsresultat: 94 (17)
Driftsinntekter: 675 million Driftsresultat: -68 (-
Driftsinntekter: 9 917 millioner kroner (9 310
Persontog gjør det stadig bedre
Stadig flere reiser med tog
(Foto: Knut Bry)
Stadig flere velger å reise med buss og tog. Det betyr økte inntekter til NSB-konsernet. – Vi har gode resultater i persontog og eiendom, men ser også bedring for buss.Vi er derimot ikke fornøyd med den negative punktlighetsutviklingen for togdriften, sier konsernsjef Geir Isaksen. Inntektene er økt fra 9 310 millioner kroner per andre tertial 2013 til 9 715 millioner kroner per andre tertial i år. Driftsresultatet for årets åtte første måneder er på 1023 millioner kroner, mot 704 millioner kroner i samme periode i fjor. Konsernet leverer et resultat før skatt på 724 millioner per august i år, mot 632 millioner kroner i samme periode i fjor. Vekst for buss og tog – Ruteomleggingen i togtrafikken som startet i desember 2012 fortsetter å påvirke resultatet positivt. Hyppigere avganger og lengre tog har bidratt til at vi har fått 1,4
4
Vhj-7-5.indd 4
millioner flere togreiser sammenlignet med samme periode i fjor. Det vil si 40 860 000 reiser totalt de åtte første månedene av 2014. Det bidrar til at persontog leverer et svært godt resultat, sier Isaksen. Driftsresultatet i persontog er på 620 millioner kroner mot 431 millioner kroner i samme periode i fjor. Konsernsjefen fremhever også arbeidet som er gjort i bussvirksomheten det siste året for å bedre lønnsomheten. – Driftsresultatet er økt fra 17 til 94 millioner kroner. Dette er et resultat av at Nettbuss har tatt grep for å effektivisere driften, sier Isaksen. Nettbuss har levert 89 917 000 reiser totalt de åtte første månedene av 2014, som er 4, 75 millioner flere reiser enn for samme periode i fjor. – De gode økonomiske resultatene i NSB-konsernet gir oss mulighet til å investere i tog og busser. Det gir våre kunder et bedre
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:42:32
SB-konsernet Gods
er: 675 millioner kr (707) resultat: -68 (-54)
Eiendom
Togvedlikehold
Driftsinntekter: 480 millioner kr (480) Driftsresultat: 339 (368)
Driftsinntekter: 922 millioner kr (1 059) Driftsresultat: 38 (31)
kroner (9 310) Driftsresultat: 1 023 millioner kroner (704)
…og Nettbuss tjener også penger.
(Foto: Lasse Storheil)
t. tilbud.Vi har så langt i år investert nær 900 millioner kroner i nye tog og nesten 300 millioner kroner i nye busser, forteller konsernsjefen. Godsvirksomheten har et negativt driftsresultat på 68 millioner kroner. Det pågår et omfattende omstillingsarbeid for å redusere kostnader for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Vedlikehold av tog leverer et stabilt godt resultat på 38 millioner kroner. Eiendomsutvikling for fremtiden Driftsresultatet i eiendomsvirksomheten var 339 millioner kroner, ned 29 millioner kroner fra i fjor. Det er fortsatt høy aktivitet i eiendomsvirksomheten med flere utviklingsprosjekter. – Ved å bygge tett rundt kollektivknutepunktene i de største byene får vi stadig flere til å reise miljøvennlig og velge bort bilen som daglig transportmiddel, understreker Geir Isaksen.
Vhj-7-5.indd 5
Svak infrastruktur, dårlig punktlighet - Den dårlige punktligheten som har vært sommeren og høsten 2014 kan verken vi eller våre kunder leve med. Dette griper inn i den enkeltes hverdag og utfordrer tilliten til jernbanen, sier Isaksen. Han peker på at den viktigste årsaken til at togene står er signalfeil. – Det er avgjørende for oss og for togets kunder at det gjøres betydelige forbedringer på eksisterende infrastruktur, fremhever han. – Dagens situasjon med svak infrastruktur og dårlig punktlighet krever en ny måte å tenke på når vi fordeler roller og ansvar i den norske jernbanesektoren, sier Isaksen. - Vi må få en ny organisering hvor alle sentrale innsatsfaktorer settes inn for å skape et best mulig tilbud til kundene. Dette krever samordning og ikke oppsplitting av ansvar, understreker han.
VINGEHJULET / 7 - 2014
5
08.10.2014 10:42:38
Medarbeiderundersøkelsen: I år er alle se Snart åpnes dørene for årets medarbeiderundersøkelse (MTA). I år er for første gang alle forretningsområdene i NSB-konsernet med. Tekst og foto: lasse storheil
Undersøkelsen gjennomføres i løpet av oktober og november, og det vil bli gitt informasjon om aktuelle tidspunkt i de ulike forretningsområdene og selskap. – I år legges det opp til å bruke samme type målinger i alle bedriftene. De sentrale spørsmålene å få svar på blir om folk er fornøyde på jobben, og hvilke styrker og utfordringer som finnes i bedriftens kultur. Det viktigste med dette er at vi skal kunne jobbe med kontinuerlig forbedring og lære av hverandre. Alle medarbeiderne oppfordres til å være med og det vil også i år bli trukket vinnere av gavekort blant deltakerne. Du kan være med å påvirke arbeidsmiljøet på din arbeidsplass, og det er viktig at nettopp din stemme høres, sier prosjektleder for årets undersøkelse, Svein Arthur Kallevik. La din stemme høres – Jeg synes det er viktig at alle deltar i denne undersøkelsen, sier nestleder i Jernbaneforbundet Jane Brekkhus Sæthre. – Her kan du gi uttrykk for hvordan du opplever arbeidsplassen din, og dele ideer og tanker om hvordan ting eventuelt kunne vært gjort annerledes. Det vil være vanskelig å kritisere prosessen etterpå, hvis du ikke selv har utnyttet muligheten til å påvirke. Hun påpeker at Ennova, som skal gjennomføre undersøkelsen, også har utviklet et verktøy som ut fra svarene fra medarbeiderne kan komme med helt konkrete forslag til tiltak. – Skal medarbeiderne få tillit til at undersøkelsen betyr noe, er
det viktig å komme med konkrete tiltak etterpå, sier Sæthre. Forbedring det viktigste – Dette er ikke noen skjønnhetskonkurranse. Det sier seg selv at vi ikke kan sammenligne hvordan man jobber i Rom Eiendom med hvordan man jobber i for eksempel i Nettbuss Express i Sverige. Derfor er det viktigere å få frem egen forbedring og utvikling enn sammenligning med andre, sier Ståle Rooth, HR-direktør i NSB-konsernet. Det blir standardspørsmål til alle selskapene for å kartlegge forhold som ledelse, opplæring, arbeidssituasjon og jobbglede. Disse vil vi også kunne sammenligne med andre virksomheter. – Jeg tror at dette temaet vil det være ekstra interessant å lese om når resultatene fra undersøkelsen er klare tidlig i januar neste år. NSB er i kontinuerlig endring, og når vi får alle fakta på bordet, må vi diskutere hva som skal gjøres annerledes enn før, hvor man kan gjøre ting bedre, og hvordan, sier Rooth. Det er et annet poeng fra fjorårets undersøkelse som Rooth ønsker å fremheve: – Det viser seg at lederne som har gått gjennom resultatene fra undersøkelsen med sine medarbeidere, har de mest fornøyde medarbeiderne. Dette er jo et klart signal til lederne om hva de må gjøre så snart resultatene foreligger på nyåret. Og i likhet med tidligere år vil vi etter hvert bruke Vingehjulet til å belyse aktuelle tema fra undersøkelsen som har interesse for de fleste medarbeiderne, sier han.
Endelig intranett også for bussjåførene Endelig har bussjåførene i Nettbuss tilgang til intranett. Også Rom Eiendom og Mantena har fått nye intranett.
Arbeidsgruppen legger siste hånd på verket med det nye intranettet til Nettbuss. Fra venstre: Henrik Nyquist (Nettbuss Stadsbussarna Sverige), André Ritari (Nettbuss konsernstab), Cecilie Røeggen (Nettbuss konsernstab), Bjørn Linnerud (Nettbuss konsernstab), Kenneth Kvalvik NSB-konsernet, Dag Bones (Nettbuss konsernstab), Nina Johnsen (Nettbuss Sør) og Bo Thomas Sveistrup (Nettbuss konsernstab).
6
Vhj-7-5.indd 6
Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil
I Nettbuss har stort sett kun administrativt ansatte hatt tilgang til intranett. Det måtte man gjøre noe med. – Bare 20 prosent av våre 7 500 ansatte hadde tilgang til intranettet. Slik kunne det ikke være. Med vårt nye intranett har alle ansatte, både i Norge og i Sverige muligheten til å holde seg oppdatert på det som skjer i selskapet, samtidig som de får tilgang til arbeidsverktøyene de trenger i hverdagen, sier Dag Bones, kommunikasjonssjef i Nettbuss. Tilgang over alt Han holder opp en smarttelefon. En slik befinner seg i stadig flere bukselommer.
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:42:42
le selskaper med
Prosjektleder for årets undersøkelse, Svein Arthur Kallevik og nestleder i Jernbaneforbundet Jane Brekkhus Sæthre håper at alle medarbeidere i NSBkonsernets bedrifter vil bidra til årets medarbeiderundersøkelse.
e – Har du tilgang til en smarttelefon, et nettbrett eller en hjemme-pc, så har du samtidig tilgang til intranett, fastslår Bones. I tillegg til å lage et nytt intranett i «Nettbussdrakt», har også alle de ansatte både i Norge og i Sverige, fått elektroniske brukere. Den skal de i første omgang bruke på intranett, men de vil etter hvert kunne bruke denne som pålogging i stadig flere av Nettbuss-systemene. – Vi er et stort selskap og har utstrakt aktivitet i både Norge og i Sverige. Det er derfor en utfordring å nå ut med informasjon til alle ansatte. Det får vi til nå. Samtidig vil de ulike selskapene i Nettbuss-konsernet også nå ut med informasjon til sine ansatte lokalt, sier Bones. En av målsetningene er at det nye intranettet skal erstatte en del av den trykte informasjonen som det koster store beløp å få lagd. – Vi ser likevel at vi har noen ansatte som vi kanskje ikke når med elektronisk informasjon.Vi må passe på at også disse får den informasjonen de trenger, sier Bones.
me lest som intranettene til NSB-konsernet og NSB persontog. Det er også intranettene til Mantena og Rom Eiendom som nylig også ble lansert. – Intranettet er den viktigste kanalen for internkommunikasjon i Rom. Det brukes daglig for å orientere både om strategiske spørsmål og om kulturbygging internt i Rom. For Rom er kulturbygging og det at vi trekker sammen som et lag viktig. Derfor fungerer intranettet både som en kommunikasjonskanal og som en viktig del av vår løpende organisasjonsutvikling, der kommunikasjonsenheten og vår HR-ansvarlige jobber tett sammen, sier eiendomsdirektør Signe Horn i Rom Eiendom. Også i Mantena er man fornøyde med det nye intranettet. – Mantena lanserte nytt intranett rett før sommeren, og vi er så langt veldig fornøyd. Det er en levende informasjonskanal, så vi tar imot tilbakemeldinger og forbedrer fortløpende. Vi har fått tilrettelagt en kanal enda mer rettet mot våre prosesser – så intranettet er og skal være en helt sentral informasjonskanal for alle ansatte i Mantena, sier Sande.
Flere intranett Nettbuss-intranettet er bygd over sam
Vhj-7-5.indd 7
VINGEHJULET / 7 - 2014
7
08.10.2014 10:42:44
Rom Eiendom presenterer store planer fo To kontorbygg er allerede klare for byggestart. Men Rom Eiendom ønsker langt flere kontoransatte og beboere velkommen til Paradis. Tekst: kenneth kvalvik foto: lasse storheil
Den gamle godsterminalen på Paradis i Stavanger står fortsatt ubebygd etter at den ble flyttet til Ganddal. Rom Eiendom har allerede fått klarsignal til to kontorbygg med rundt 600-700 arbeidsplasser. – Vi er klare til å stikke spaden i jorda så snart vi har fått leietakere på plass, sier prosjektsjef Nicolay Schreuder i Rom Eiendom. Det jobbes nå med konkrete bedrifter for å få den første leieavtalen på plass, slik at byggingen kan starte.
Eiendom å bygge boliger – rundt 420 leiligheter rett nede ved sjøkanten. – Stavanger har tradisjonelt vært et sted mange unge flytter ut av når de etablerer seg med barn, fordi de ønsker eneboliger. Men vi tror at riktige tilrettelagte boliger for barnefamilier, og kort vei fra bolig til jobb er et gode som stadig flere vil sette pris på, sier Schreuder. Han peker på at Paradis-området ligger i skjæringspunktet for tre av Stavangers største bydeler. 60 000 personer bor innen en relativt kort radius fra området. Derfor satser Rom Eiendom på å bygge ikke mindre enn 1 500 plasser for sykkel ved stasjonen – i tillegg til fasiliteter for elbil. Paradis skal by seg frem som en fremtidsrettet del av Stavanger.
Delt utbygging Men dette er bare en liten del av området som kan bebygges på den gamle godstomta. Rom Eiendom har i flere omganger presentert planer for hele området. Dette har så langt ikke helt nådd fram i de politiske prosessene. – Vi har derfor denne gangen valgt å legge opp til en delt variant, der vi nå i første omgang foreslår å få regulert den sydlige delen av området vi i Rom Eiendom eier direkte, sier Schreuder. Det betyr at Rom Eiendom i denne runden ser bort fra det innerste området av tomta, der det fortsatt er uavklart rundt togtrasé, hensettingsspor og driftsbanegård. I stedet konsentrer de seg om området rett ved og sør for Paradis togstasjon – en stasjon som i dag er for lite brukt, men som vil få svært mange brukere om Rom Eiendom får det som de vil.
På høring I slutten av august ble prosjektet lagt fram for politikerne i Stavanger – og vedtatt lagt ut til offentlig til høring. – Det var mange gode ord som ble gitt til prosjektet av de folkevalgte, og vi gleder oss til å ta fatt på den neste etappen basert på de positive tilbakemeldinger fra politikerne, fastslår Schreuder. Det er ventet at høringsrunden vil ta mellom 6 og 12 måneder. – I teorien betyr det at vi bør ha svar på om vi får en endelig aksept for planene våre før ferien neste år, sier Schreuder.
Levende kontorbygg Et sted mellom 2 500 og 3 000 kontorplasser planlegges i et større kontorkompleks helt nede ved sjøen. – Her ser vi for oss at personalrestauranten og andre utadrettede servicefunksjoner legges i første etasje, slik at disse også kan holdes åpne for allmenheten. Her skal folk kunne kjøpe seg en kaffe og ta med seg ut til den store båthavnen som ligger like ved, sier Schreuder. Rom Eiendom er opptatt av at dette blir et område som ikke blir stengt for folk flest når kontorbyggene kommer opp. Det er derfor lagt opp til en innholdsrik og flott strandpromenade som skal forbinde den etablerte med den nye småbåthavnen i området.
Gode tilbakemeldinger Tilbakemeldingene fra politikerne da planene ble lagt fram er så langt positive. – Her må vi ta de drastiske grepene. Å få til en så stor utbygging på en jernbanestasjon er det bare å applaudere, utnyttelsen her må opp, og det må skje raskt.Vi kan ikke ha ubebygde områder rundt en slik stasjon. Men høy byggetetthet er utfordrende.Vi vil bli målt på om vi får til god kvalitet, spesielt for boligområdene, sa utvalgsleder Helge Solum Larsen ifølge Rogalands Avis. Også Anne Torill Stensberg Lura var positiv til planene. – Det er en ganske radikal endring og dramatiske inngrep, men vi ønsker at det skal bygges tett langs denne kollektivaksen, sa hun ifølge avisen.
Sjøutsikt Ved siden av kontorbygget ønsker Rom
8
Vhj-7-5.indd 8
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:42:44
er for Paradis Prosjektsjef Nicolay Schreuder i Rom Eiendom på brua der det tenkes bygd et kontorbygg på begge sider. (som vist på bildet i midten). Lenger bak og til venstre i bildet vil de planlagte boligene komme.
Arkitektenes vyer for et levende byrom på det nedlagte godsområdet.
Vhj-7-5.indd 9
VINGEHJULET / 7 - 2014
9
08.10.2014 10:43:21
Får fortsette å følge o
Overkonduktør Christian Eriksen ser frem til å bli kvitt nok en tykk perm fra ryggsekken. Her flankert av konduktørleder Trond Skistad (t.v.) med den «nye tid» og leder salg om bord i tog, Geir Haare, med «den gamle tid» i sine hender.
Håndboka i lomma Togbrettene letter på vekten til konduktørene, det vil si det de har i ryggsekken. Tekst og foto: lasse storheil
Nå er også håndboka på nett. Nok en tung perm som få leste mye i er borte. Den er erstattet med en håndbok som konduktørene nå finner på det nye togbrettet som nå skal tas i bruk. Dermed kan ryggsekken stå igjen hjemme. Håndboka til konduktøren har fungert som et oppslagsverk der du kunne finne svar på alle spørsmål omkring den daglige jobben du skulle utføre. – Vi i NSB er tradisjonelt glad i mange ord og en arbeidsgruppe har kommet frem til at vi måtte redusere omfanget på håndboken og tilpasse den til dagens virkelighet, sier leder salg om bord i tog, Geir Haare, som har deltatt i arbeidsgruppen. Et eksternt firma har hjulpet til med språkføringen. Han sier at den nye håndboken gir veiledning for den utlærte konduktør, og skal brukes som støtte i spesielle situasjoner. – På nettbrettet kan du lett slå opp og få svar på spørsmål omkring alt du trenger i hverdagen, for eksempel transportvilkår, uniformsreglement, manual for mobil terminal (MT), togmanualer, rydderenhold og en sjekkliste for deg som jobber i toget. Du kan nå gå rett på det du ønsker svar på, sier Haare. Etter omleggingen er håndboka nå bare en tredel så omfangsrik som før. ny høyttalerguide Når det nye togbrettet tas i bruk, blir høyttalerguide også å finne her – i forenklet utgave. Den gamle høyttalerinstruksen er modernisert og tilpasset dagens språkbruk og er blitt en guide for dem som jobber i toget. Profesjonelle språkrøktere har bidratt i prosessen. – Det fine med togbrettet er at vi som brukere raskt kan melde fra for å kunne oppdatere og forbedre både høyttalerguide og håndbok, sier konduktør Christian Eriksen, som har deltatt i arbeidsgruppen. På samme måte som håndboken var høyttalerguiden i et vanskelig format tidligere. Nå er teksten redusert og blitt mer tydelig, og her ligger alt som trenges for at konduktører og lokførere kan informere kundene underveis.
10
Vhj-7-5.indd 10
– Erfaringene med Lars André og Kristoffer var så positive, at vi har valgt å ansette dem i 30 prosent stilling hver ut året. Det innebærer både at vi får brukt deres erfaring videre og at Sporet på Oslo S er åpent hver fredag frem til jul til klokken 01.30 når stasjonen stenger. Det sier prosjektleder Gunhild Brøvig Silde i Kirkenes Bymisjon i Oslo etter at de to tidligere rusmisbrukerne Lars André Sveberg og Kristoffer Svaland har brukt tiden i sommer på å fange opp mulig ungdommer som kunne bli utsatt for rustilbud på Oslo S. Våren 2014 tok Rom Eiendom kontakt med Kirkens Bymisjon med forslag om et sommerprosjekt de kalte «Årets viktigste sommerjobb». Rom Eiendom uttrykte en bekymring for ungdom som reiser til Oslo sentrum for å ruse seg i sommermåneden. Forslaget fra Rom Eiendom endte med prosjektet «SommerSporet». – Det var flott at Rom Eiendom gjorde dette mulig, sier Silde, og vi sitter igjen rikere på erfaring, mer ydmyke og svært takknemlige.Vi ser stor effekt av å ansette personer med ruserfaringer, og menneskene vi møter slapper mer av, senker skuldrene, åpnet seg fortere, sier Silde. Formidler håp Lars André Sveberg og Kristoffer Svaland formidler håp. De blir et forbilde. Flere uttrykte: «Når du har klart deg, er det håp for meg også» «Jøss, han ser jo ut som den pappagutten. Respekt, altså.» Mange i miljøet kom tilbake på Sporet og bad spesielt om å få snakke med Lars. Prosjektmedarbeiderne gir troverdighet og viser at det nytter, men at det er en lang prosess å bli rusfri. Langvarig behandling er avgjørende, dette er ingen «quick fix» Økt selvtillit – Det har betydd mye for meg å få jobb på Sporet i sommer. Det har vært viktig for meg å vite at jeg hadde en jobb å gå til, det gav meg en rytme, bedret livskvalitet og forutsigbarhet, sier Lars André Sveberg – Jeg har fått økt selvtillit, jeg ble vist tillitt og jeg ble tatt godt vare på. Dere stolte på meg og jeg har erfart at jeg fungerer godt i møte med mennesker som strever. Jeg var litt spent på hvordan det ble å møte mange mennesker i aktiv rus, og å gå oppsøkende ute på stasjonen, men det har gått mye bedre enn jeg hadde trodd, sier Sveberg. –Dette er det jeg drømmer om å jobbe med, og igjen tusen takk til dem som ga meg denne muligheten, sier han.
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:43:27
ge opp unge på oslo S
Kristoffer svaland og lars andré sveberg er nå fast ansatt i 30 prosent stilling ut året for å følge opp unge som ruser seg på oslo s.
arbeid med resultater returnerte hjem (1)
«I løpet av sommeren kom vi kontakt med to jenter i tjueårene som kom fra et mindre sted på Vestlandet for å ruse seg og å ha det gøy. De hadde ikke noe sted å bo i Oslo, lite bekjentskaper, men de kom fort i kontakt med andre i rusmiljøet. Gjennom flere ukers kontakt med jentene så vi at de ruset seg tungt, og finansierte rusbruken gjennom prostitusjon. De ble begge utsatt for vold og overgrep i perioden de oppholdt seg her, og det tærte på dem å oppholde seg i Oslo. SommerSporet holdt tett kontakt med dem, fulgte dem til Voldtektsmottaket, og gav informasjon om ulike lavterskel tilbudene i Oslo som Natthjemmet, Feltpleien og Møtestedet. SommerSporet brukte mye tid på å motivere dem til å reise hjem, og bisto, i samarbeid med Uteseksjonen, slik at de til slutt returnerte hjems».
returnerte hjem (2)
«En fredag i juli la vi merke til en ung mann som sov i trappa utenfor hovedinngangen til Oslo S.Vi hadde tidligere observert han inne på stasjonen.Vi tok kontakt. Mannen var fra Nord-Norge, var nettopp fylt 18 år og hadde oppholdt seg i Oslo i ei uke. Han hadde blitt kastet ut hjemme og reiste til Oslo uten mål og mening. Han hadde sovet ute hele uka, og var sliten. Han brukte de få pengene han hadde på mat og hasj, og var for skamfull til å ringe hjem og be om hjelp. Vi informerte mannen om hjemreiseordningen til Oslo kommune, og han takket raskt ja til dette. Han var ikke forberedt på gatelivet i Oslo, og ville gjerne hjem igjen».
VINGEHJULET / 7 - 2014
Untitled-3 Vhj-7-5.indd1 11
11
08.10.14 13:12 08.10.2014 10:43:27
Bygger over sporene på Trondheim S Rom Eiendom AS har undertegnet kontrakt med Skanska Norge AS om byggingen av Trapphuset på Trondheim S. Trapphuset blir Norges første næringsbygg som bygges over jernbanespor.
Dag Haugdal og JanLutterloh (t.h.) i Rom Eiendom er klar for bygging av Trapphuset på Trondheim S. (Foto: Preben Colstrup.)
Arbeidet starter i oktober og bygget ferdigstilles i januar 2016. Næringsbygget inneholder ca. 3 000 kvadratmeter næringsarealer. I tillegg vil det bli en kombinasjon av handel og service på 1 600 kvadratmeter.Trapphuset skal ha fire etasjer på bakkeplan hvor plan tre vil få direkte adkomst fra Sjøgangen, broen over sporene til Brattøra som binder sammen Trondheim sentralstasjon og Pirterminalen. Over jernbanesporet blir det to etasjer. I tillegg skal to trapper bygges fra Sjøgangen til plattformene. Knutepunkt Det anslås at flere millioner vil trafikkere knutepunktet Nye Trondheim S når det er ferdig utviklet. – Bygging av nye arbeidsplasser, boliger, handel og service med nærhet til kollektivknutepunkt gir Trondheim mange gevinster som redusert bilbruk, attraktive arbeidsplasser med en sentral plassering og økt tilgjengelighet til handel og service, forteller Petter Eiken, administrerende direktør i Rom Eiendom. Han mener Trondheim er en av de mest spennende byene i landet, der det skjer store forandringer i sentrum og rundt stasjonen.
12 12
Vhj-7-5.indd 12
VINGEHJULET / 6 - 2014 VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:43:35
Slik tenker arkitekten seg det vil se ut n책r Trapphuset over sporene p책 Trondheim S er bygget.
Vhj-7-5.indd 13
VINGEHJULET / 6 - 2014 VINGEHJULET / 7 - 2014
13 13
08.10.2014 10:43:36
May Hege Kornbakk (44) Bosatt på Hønefoss Gift to døtre på 19 og 25. Yngste jobber også i Nettbuss. Hun fikk i sin tid tilbud om å ta busslappen, men trives best der hun er. Skulle hun gjort noe annet, hadde hun kanskje vært gartner.
Sjåførene får en god dag på jobben når Maja har gjort rent.
14
VINGEHJULET / 7 - 2014 Tekst og foto: lasse storheil
Vhj-7-5.indd 14
08.10.2014 10:43:45
Smitter alle med godt humør
Endelig mandag! Det er Majas, eller May Hege Kornbakks motto. Hun gleder seg til å gå på jobb – hver dag. Og det er ikke bare hun som gleder seg. – Hennes gode humør smitter over på alle som jobber ved avdelingen i Lommedalen forteller hennes kolleger, og det er alltid god stemning når hun er i nærheten. May Hege og hennes renholdskolleger holder de 40 bussene rene i Lommedalen, og har også ansvaret for å vaske i byggene som hører til basen. – Det er helt sant, altså. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag og trives sammen med gode kolleger. Arbeidsplassen er inkluderende og vi har en tydelig ledelse med ryddige forhold. Det er en god tone mellom sjåførene, medarbeiderne i verkstedet, ledelsen og vi som vasker, sier Maja. Flyttet sørover Den sprudlende damen på 44 bryter umiskjennelig på brønnøysunddialekt, selv om hun understreker at hun er født i en Taunus i Vesterålen og har portugisiske aner. Mange år på Østlandet har ikke lagt noen demper på væremåten. – Jeg flyttet sørover fordi jeg var på jakt etter jobb, sier Maja. Nettbuss har hatt glede av henne i vel to år nå, men hun har vasket busser i 28 år og kom til Nettbuss fra Norgesbuss. Alltid blid og hyggelig – Hun er raus og varm, alltid, hver dag og har hyggelige kommentarer og vennlige bemerkninger til alle som jobber i Lommedalen. Her er det mennesker fra 25 nasjoner samlet, og hun gjør aldri forskjell. Men hun kan også være hard i klypa og si fra hvis hun synes folk sluntrer unna jobben. Hun er også veldig kreativ og kommer alltid med løsninger, sier Hans Petter Lommerud, avtroppende leder for avdelingen. Headhuntet – Jeg er stolt av å jobbe i Nettbuss, og synes det er viktig at jeg får være med på å skape en god arbeidsplass, der gjensidig respekt og tillit er avgjørende i hverdagen, sier Maja. Hun ble headhuntet til Nettbuss og legger alltid det lille ekstra i å motivere sine omgivelser. – Hun er likt av alle i Lommedalen og sprer positiv energi, sier Lommerud. – Derfor var det heller ikke noen overraskelse da hun på siste julebord ble valgt til årets medarbeider i Lommedalen, sier han.
Vhj-7-5.indd 15
I eget hus 13 busser skal rengjøres i løpet av arbeidsdagen, og to ganger i året foretas det rundvask av bussene. – Vi har tidligere leid inn hjelp til renhold av bussene fra profesjonelle firmaer, men det viser seg at med rengjøring i egen regi får vi langt renere busser. Dette gir seg utslag i positive tilbakemeldinger fra passasjerene og ikke minst Ruter som gir bonus for høye kundeskår. Det tyder på at Majas system, der hun i samarbeid med sine to «nattvaskere», sørger for rene busser hele tiden, sier Lommerud. Respons – Gode tilbakemeldinger betyr mye for oss i hverdagen, sier Maja, men det er alltid viktig å holde en åpen tone og ta tak i eventuelle problemer som oppstår. Heldigvis skjer det sjelden, og det er en fryd å gå jobben, sier hun. Det er viktig å være rettferdig; gi ros når det er på sin plass og vær litt streng når det er behov for det. – Godt arbeidsmiljø betyr vi føler oss ofte som i en familie. Har vi ryddige forhold, er det bra. Jeg tåler kritikk, og gir kritikk, men det er viktig at vi sammen går inn for å levere et så godt produkt til passasjerene våre som mulig, sier hun. Derfor roser hun sjåførenes ekstra innsats med å plukke søppel, slik at det blir enklere å gjøre unna vasken.
Hans Petter Lommerud, avtroppende leder for avdelingen i Lommedalen kommer til å savne stå-på-humøret til May Hege Kornbakk.
VINGEHJULET / 7 - 2014
15
08.10.2014 10:43:53
Mer behagelig for kundene Trafikksikkerhet, kjørestil, behagelig for passasjerene, mindre drivstofforbruk, lavere driftskostnader. Dette er noen av stikkordene som ligger bak flåtestyringssystemet EcoSafe som Nettbuss nå har innført på nesten alle sine busser.
Sjåfør Jarl Klæboe er fornøyd med tilbakemeldingen fra systemet og tenker på kundenes komfort når han kjører. Han skal være med i Nettbussmesterskapet i kjørestil. Her sammen med systemansvarlig Vegar Simensen.
Tekst og foto: lasse storheil
– Nå kan sjåførene få tilbakemelding på egen kjørestil og få analysert sin kjøreatferd, sier systemansvarlig Vegar Simensen. Sikker kjøring og komfort for passasjerene er viktige elementer. I tillegg kommer utslipp til miljø gjennom drivstoff og slitasje. Bedre kjørestil gir mindre skader, mindre drivstofforbruk, og dermed lavere kostnader. Pålogging er enkelt. En liten nøkkel registreres i en sensor og vips, så er sjåføren identifisert og pålogget. Dermed registreres elementene som gir tryggere kjøring og høy komfort for kundene. Sikkerheten måles gjennom en tyngdekraftsensor som registrerer utslag på akselerasjon, oppbremsing, høyresving og venstresving. Tomgang og drivstofforbruk leses fra bussens computer. Bortsett fra de eldste bussene, vil alle busser få det nye systemet. Sparer – I de to-tre årene systemet har vært i stadig økende bruk i Nettbuss, ser man en klar besparelse i drivstoff, og det er færre hendelser som fører til skader, sier Simensen.
Han påpeker at dette verktøyet også er viktig for trafikklederne som får oversikt over trafikken og dermed kan de forenkle hverdagen for både sjåfører og kunder. – Ved kundeklager kan systemet dokumentere hva som har skjedd når situasjoner oppstår, noe som er et godt hjelpemiddel for videre behandling. Det neste som kommer er at sjåførene selv kan gå inn og sjekke sin egen kjørestil etter hver tur. Dette håper vi skal være på plass før jul, sier Simensen.
Hva er EcoSafe EcoSafe er flåtestyringssystemet i Nettbuss, og gir opplysninger om bussens tilstand og miljøpåvirkning, geografisk plassering og hvordan den blir kjørt.
Hvem blir årets Nettbussmester? Nettbuss arrangerer i år og neste år konsernmesterskap i kjørestil, eller trygg og behagelig kjøring. Konkurransen kom i gang i oktober og i november vil det bli kåret avdelingsvinnere. Grunnlaget for avdelingskonkurransen vil være den månedlige sjåførrapporten som flåtestyringssystemet EcoSafe generer. De to beste i hver avdeling går til en regionfinale, og senere vil det bli selskapsfinaler før konsernfinalen til våren. Alle de 6 500 sjåførene i Nettbusselskapene kan delta i konkurransen. I konkurransen er det to viktige kriterier sjåførene måles
16
Vhj-7-5.indd 16
etter, nemlig færrest mulig hendelser og minst mulig tomgangskjøring. Til slutt blir det de to beste fra hvert selskap i Norge og Sverige, til sammen 10 sjåfører, som stiller opp i konsernmesterskapet. For regions, selskaps- og konsernfinale er ikke alle konkurransedetaljene klare ennå, men deltakerne vil sikres like vilkår ved at de kjører samme buss og løype gjennom de ulike nivåene av konkurransen. Vinneren får en elbil i Nettbussfarger til fri avbenyttelse i ett år. Denne elbilen bør helst ikke ligge i veien for kolleger i kollektivfeltet….
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:44:00
En kommende bussleder Både far, farfar og oldefar drev med buss. Selv jobbet han som bussjåfør på fritiden mens han studerte. – Jeg er nok arvelig belastet. Buss er tøft, rett og slett, sier han. Tekst og foto: jeanette fagerli quaino
Kim André Eide (24) fra Ålesund begynte første september i år som trainee i Nettbuss, eller lederkandidat om du vil. Han er slett ikke ukjent med bussbransjen fra før. Han er ansatt i Nettbuss AS (konsern), men skal jobbe i Nettbuss Sør det første året. Denne våren gikk Eide ut fra Høgskolen i Molde hvor han studerte fagene logistikk og supply chain management. I to år fremover skal han være hos Nettbuss.
Lederemne – Jeg har et ønske og en drøm om å jobbe som leder i bussbransjen, men hvilken type stilling vet jeg ikke. Det er 40 år til jeg skal pensjonere meg, og det er ikke noe mål for meg å hoppe langt, men heller gå stegene og se hvor langt jeg kommer. Jeg har hele tiden sagt at jeg vil hjem igjen til Nettbuss etter skolen, derfor valgte jeg også fag som kunne være knyttet opp mot persontrafikk, både innen tog, buss og fly. Jeg føler at jeg har tatt et riktig valg. Bussbransjen er utrolig spennende! smiler Eide.
Fra teori til praksis – Jeg får nå muligheten til å sette teorien jeg lærte på skolen ut i praksis, og ser på denne muligheten som min masterutdanning. For min del handler det om å lære mest mulig i Nettbuss, og at selskapet skal dra nytte av det jeg har lært, både fra skolen og det at jeg ser ting utenfra, sier Kim. Han får muligheten til å jobbe som sjåfør på kveldstid, være med på møter, og jobbe i ledelsen på dagtid. – Så lenge jeg kan huske har jeg enten sittet på buss eller stått ved gjerdet i barnehagen og sett på buss. Det har alltid vært sånn at jeg har fulgt med på busser og hatt interessen, sier han. Etter tre år på videregående skole med fagene service- og samferdsel, og transport – og logistikklinjen var planen å bli yrkessjåfør. Men siden han var for ung til å kjøre buss, fikk han i stedet lærlingplass som trafikkleder i Nettbuss Midt Norge som 17 åring. – Nettbuss gav meg tidlig ansvar på tross av min unge alder. Det var en lærerik periode og jeg føler at dette som skjer nå er en videreutvikling. Etter å ha jobbet noen år som trafikkleder i Nettbuss i Ålesund skjønte jeg at jeg måtte ha det faglige for å klatre oppover i systemet. Jeg har jobbet med buss fra jeg var 15 år så jeg har fått med meg noe om drift og buss fra før, så den muligheten jeg har fått nå ser jeg på som veldig spennende, sier han. Ung og med fartstid – Vi er veldig fornøyd med å ha knyttet til oss Kim André Eide som trainee, sier kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss AS. Han har allerede lang fartstid hos oss, til tross for sine unge alder.Vi har forhåpninger om at han vil bli en dyktig leder i vår organisasjon og at vi vil bidra til hans utvikling. Ser ting fra utsiden – Både vi i Nettbuss Sør og han ønsker å få mest mulig ut av den perioden han er her, både når det gjelder egen utvikling samt at han ser ting fra utsiden og kan ha andre synspunkter. Jeg håper vi kan gi han en god faglig utvikling både i produksjon, men også om ledelse og planarbeid i løpet av det året han er hos oss, sier Elise Hannestad, organisasjonssjef Nettbuss Sør.
Vhj-7-5.indd 17
Kim André Eide er klar for mange nye turer med Nettbuss i årene fremover.
VINGEHJULET / 7 - 2014
17
08.10.2014 10:44:03
Togpunktlighet Punktlighet hittil i 2014 til og med uke 40 GODKJENT
IKKE GODKJENT
40 50 60 70 80
90 100 Dovrebanen
82
Bergensbanen
83 87
Sørlandbanen
86
Nordlandsbanen 93
Raumabanen RørosbanenREGINTOG
79
NATT 95
Oslo - Trondheim
93
Trondheim - Bodø
91
Oslo - Bergen
92
Oslo - Stavanger REGIONTOG ØSTLAND Oslo - Halden
90
Oslo - Skien
80
Oslo - Lillehammer
84
Gjøvikbanen AS
89
LOKALTOG
Hovedbanen
91
Drammenbanen
93
Østfoldbanen
91
Jærbanen
89 98 90 93 94
Bergen - Arna Bergen - Voss Trønderbanen Salten GODSTOG Dovrebanen
77
Bergensbanen
84 85 67
Sørlandsbanen Kongsvingerbanen
84
Østfoldbanen 89
Vhj-7-5.indd 18
Skifter mobilleverandør NSB-konsernet skifter mobilleverandør fra Telenor til TeliaSonera (Netcom). Dermed vil NSB kutte telefonikostnader med over 60 prosent. Overføringen av abonnement til Netcom vil skje ut over høsten.
Kongsvingerbanen
88
18
Per Christian Stensgård (Fellestjenester IT), f.v., Per Holm Eriksen (konsern IT) og Wiebe van Meenen (Fellestjenester IT) er blant dem som har forhandlet frem den nye avtalen med Netcom.
Nordlandsbanen
Tekst og foto: lasse storheil
– Vi mottok tilbud fra fem tilbydere og forhandlet med disse i juni, og valget falt til slutt på TeliaSonera som fikk flest poeng etter at vi evaluerte tilbud på kvalitet og pris, sier Wiebe van Meenen, innkjøpskoordinator i NSB Fellestjenester. NSB får nå et basisabonnement som vil dekke behovet til de fleste. Det inneholder følgende (per måned): 3 000 minutter tale, 3 000 sms/mms, og 3 GB datatrafikk. Alle er med Frem til desember vil overføring av abonnement skje puljevis, enten per selskap eller per sted. Informasjon kommer derfor også puljevis til dem som blir berørt i god tid før dette skjer. – Det er veldig fint å se at alle enhetene i konsernet har gått sammen om denne avtalen. Det samlede behov for konsernet har gjort oss til en attraktiv avtalepart som tilbydere har kjempet hardt om, sier Trude Østby Dahl, IT-direktør i NSB-konsernet. Teamet som jobbet med å få avtalen i stand har bestått av Per Christian Stensgård (Fellestjenester IT), Per Holm Eriksen (konsern IT), Bo Thomas Sveistrup (Nettbuss), Solveig Knapaas (NSB persontog) og Wiebe van Meenen (Fellestjenester IT). CargoNet, Mantena og Rom Eiendom har vært involvert i prosessen.
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:44:11
SKISSE BLOGGEN Olav Holst Skrede (fra venstre), Stine Finskrud Øgaard, Katrine Bru og Terje Andersen er fornøyd med den nye avtalen med Swedbank.
Forlenger med Swedbank NSB-konsernet forlenger avtalen med Swedbank Norge på innløsning av internasjonale betalingskort..
Som fortjent Det hendte i det gamle England at to forbrytere fikk brent inn hver sin S i pannen som straff for deres ugjerning. S for sinner. Den ene klarte ikke belastningen og endte med å ta sitt eget liv. Den andre var ikke så opptatt av denne S’en i panna og tok fatt i livet sitt og konsentrerte seg om menneskene rundt seg. Han gjorde mye godt og barna i gata ble veldig glad i ham. Mange år senere spurte en gutt kameraten sin. Du, har du lagt merke til den S’en som står i panna hans? Ja, jeg har spurt faren min hva det kan bety, og han sa at han trodde at det står for Saint. Det er ikke alltid man får som fortjent. Og vi skal ikke se bort fra at disse forbryterne opplevde seg urettferdig behandlet. «Ideligen får je dom verste jobbene», er et av standarduttrykkene til Stomperud.
En får lyst til å ta igjen så det holder
Jeg tar neppe mye feil om jeg antar at en og annen har den følelsen hos oss også. Enten det er vanskelige kunder, vriene sjefer eller samarbeidspartnere som ikke leverer. Mange ganger får en lyst til å ta igjen så det holder. Men det er ikke sikkert det gagner i det lange løp. Det er som tante mi sa en gang. Om andre oppfører seg dumt, behøver ikke jeg gjøre det.
gunder
Den nye avtalen gir konsernet betydelig bedre betingelser som følge av reduserte provisjoner til leverandøren og fører til en besparelse på seks millioner kroner per år sammenlignet med den gamle avtalen. Avtalen trer i kraft 1. oktober, men konsernet har fått de gode betingelsene allerede fra 1. juni. Konsernavtalen som er inngått regulerer provisjonssatsen som banken tar for å samle og rapportere på transaksjoner fra kredittkort ved billettsalg. Avtalen brukes av NSB Persontog og Nettbuss.
Tekst preben colstrup
Vhj-7-5.indd 19
VINGEHJULET / 7 - 2014
19
08.10.2014 10:44:18
Portrettet
Stille i stormen – Nå blåser det med to ganger orkan styrke, sa annenflygeren over høyttaleren. Han ville bare berolige passasjerene på vei til Bodø. Flyet ristet så kraftig at tannreguleringen løsnet på to av dem.
Asle Nordbotten (56) Leder Trønder-, Røros- og Meråkerbanen Gift med Hanne Barn: Erlend 33 Marita 31 Göran 27 Fem barnebarn
20
Vhj-7-5.indd 20
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:44:27
Tekst: preben colstrup foto: lASSE STORHEIL
Det var den 10. januar 2002 og Asle hadde nettopp blitt regionsjef i NSB Drift. Det nye, lette, toget type 93 hadde samme dag kjørt inn i et ras ved Setså og sto med førerrommet i Saltenfjorden. Det var 300 meter til bunnen. På sykehuset lå lokomotivføreren, Asles medarbeider. Det skulle avlegges besøk. Åsta To år tidligere var han berørt av Åstaulykken der 19 mennesker omkom, derav tre medarbeidere. Det var Persontrafikk nord som fikk direkte ansvar for å følge opp denne, og Asle ble godt kjent med hva personalet var opptatt av. Han visste hva de snakket om på pauserommet. Det skulle fortsatt kjøres tog, mens ryddesjau, presseoppslag og kritikk mot selskapet haglet. Det er slike dager en trenger rolige, trygge og sunne ledere som har tid til å lytte til sine medarbeidere. Asle er sånn. Byåsengutten fikk sin oppdragelse fra mor Sofie som kunne kundebehandling i kafeen og far Erling som var politi. Begge s kunne menneskebehandling fra sitt daglige virke, og de verdsatte redelighet og etterrettelighet som kjerneverdier. Potet og pæng Han var vant til å ta et tak. Selv om Asle er bygutt, kommer foreldrene fra Agdenes i skipsleia ytterst i Trondheimsfjorden der helge- og feriedagene var preget av jordbruk. Han kan grønnsaker og sauer. Potet og pæng e alt vi træng, heter det i Trøndelag, og mens potetene ble dyrket på landet, tjente de sine penger i byen. Etter de nødvendige årene på Åsveien barneskole og Sverresborg ungdomsskole ble det maskin og mek. på yrkesskolen. Et halvår i Horten sjømilitære korps ble avtjent, men 17-åringer har en tendens til å prioritere jenter, dermed bar det til Trondheim til igjen. Jentene i Trøndelag skal ifølge Asle være finere enn jentene i Vestfold. Med den begrunnelsen tok han forkurs på teknisk skole. Etter diverse søknader fikk han svarbrev fra lokføreraspirantskolen i Oslo og Trondheim tekniske skole samme dag.Vi forstår hva han valgte og begrunnelsen var en rekke presseoppslag om at det var vanskelig for sivilingeniører å få jobb. Han valgte det trygge. Rev Nå kan en selvsagt lure på om en lokomotivfører velger det trygge. Han er først og fremst i toget og vet ikke hva som møter ham rundt neste sving. Er det en rev, hjort elg, eller det som er enda verre. Og du kjører i all slags vær. – Jeg husker mens jeg var lokførerleder og forberedte helgas materiell at uværsmeldingen var så tydelig at vi måtte stille med to lok over Saltfjellet. Da alt var klart, kom det ny melding.Vi måtte ha tre. De fikk det til. Men med 100 tonn på hvert lokomotiv og bremser som ikke var justerbare, måtte en kjøre veldig forsiktig. Når en slapp bremsene, så slapp bremsene helt.
Vhj-7-5.indd 21
Rosenborg Det ikke Asle vet om togdrift i Norge, er det ikke verdt å vite. Som utøver og leder i en rekke stillinger har han fått prøvd seg på alt enten det er persontrafikk eller gods. Han har kjørt el-strekninger og diesel. Han kan kriseberedskap og hvilepuls. Han har vært instruktør og kursholder. Og han er en likandes kar. Det er ingen som forteller noe vondt om han. Det verste en kan si om ham er at han er Rosenborgtilhenger. Og det kan vi leve med. Småsprell Lek og fotball og uteaktiviteter hørte til hverdagen på Byåsen. En kan lure på hvilke revestreker den staute og balanserte trønderen fant. Noe begrenset var det nok med far i politiet. Men han beskriver seg selv som litt farskat til tider. Det vil si ungdommelige småsprell, men man har ikke lyst til å sette foreldrene i forlegenhet og sørger for å holde seg innenfor lovens grenser. Det var ikke mye bråk i søskenflokken heller, for med en fem år eldre søster og en sju år yngre bror ble det i praksis tre enebarn. Da Svein Erik var ti, var han i praksis alene med foreldrene. Som voksne er familien mye sammen ved høytider og i tilknytning til ferieboliger nær bestefars gård som nå er solgt. Det er jo ikke så lett å forestille seg Asle i barnevogna, men Liv Kristin hadde stor glede av å trille strekningslederen rundt på Byåsen. Muligheter For tiden har Asle to hytter. Den som ligger på Tronfjellet på Tynset er til salgs. Det blir for mye å vedlikeholde. Her har Vingehjulets lesere muligheter. Den andre ligger i Agdenes ikke langt fra bestefargården. I den lyse halvdelen av året bringer familien mye av tiden der ute. Der trives barne og barnebarna. En utsiktspost der sola er oppe nesten hele natta ved sankthanstider. Her er sjø og utsikt, skipstrafikk og fiskemuligheter. Livet er det beste man har slike sommerdager. Og i år har det vært fantastisk. Fru Hanne er lønnsmedarbeider hos Teekay Petrojarl.Vi skal ikke helt avskrive at mannen får inspirasjon hjemme til rollen som lønnsforhandler i NSB. Men det er nok heller lederen av personellprosessen som trår til når det nærmer seg tid hovedoppgjør eller mellomoppgjør. Blåst på havet Det er lett å forstå at ikke mye av fritiden tilbringes på hytta vinterstid. Har du hytte ved trøndelagskysten, må en passe seg for ikke å bli blåst på havet. Man kan naturligvis dykke ned i jacuzzien, men kommer det et vindkast i det du skal inn, er det fort gjort å trenge redningsbøye. Derfor er det mer behagelig med besøk på treningssenter et partre ganger i uka og leke med barnebarn på stuegulvet. Er han like god mot dem som sine medarbeidere, da har de en flott bestefar.
VINGEHJULET / 7 - 2014
21
08.10.2014 10:44:27
Drømmetur for kreftsyke barn
Eliisa Marie (4) har vært alvorlig syk det meste av sitt korte liv. - Denne turen snakkes det om, arrangørene har tenkt på alt og det føles trygt og godt å delta. For vår familie er det første gang på tre år at vi reiser på tur sammen, sier pappa Trond Espen. Foto: Gina Scholz Tekst: gina scholz
25. - 28. september arrangerte Jernbanepersonalets turkomité drømmetur for kreftsyke barn fra Oslo til Trondheim. Med på toget var barn som har eller har hatt kreft, søsken og foreldre, mer enn 200 i tallet. De fikk en tur tettpakket med opplevelser. – En fantastisk dugnadsinnsats er lagt ned fra så mange aktører at jeg nesten kommer ut av tellingen, forteller konduktørleder Truls Kleven. – Alt for at årets deltakere skulle få en så flott tur som mulig og et avbrekk fra en utfordrende hverdag, sier Kleven. Turen er den 8. i rekken til store byer som Bergen, Kristiansand, Sandnes i tillegg til Trondheim. Alt som gjøres i forbindelse med turene er basert på frivillig innsats med økonomisk støtte, mat, drikke og gaver fra ulike bidragsytere som NSB, jernbanerelaterte foreninger og lag, men også privatpersoner, firmaer, andre veldedige organisasjoner, kommuner og hoteller. – Vi vil takke alle som gjør det mulig å arrangere slike turer og en spesiell takk til de som bidrar hver eneste tur, understreker Kleven. Jernbanepersonalets Turkomité har siden 1988 arrangert turer for kreftsyke barn og unge. Initiativtaker var pensjonert lokomotivfører Fritz Lid. Medlemmene arbeider eller har arbeidet hos Jernbaneverket, NSB, Mantena AS, Baneservice AS og Østbanernes forbruksforening. 22 22
Vhj-7-5.indd 22
Forsvaret stilte med spesialtrente hunder på Sandmoen b Foto: Gina Scholz
Trondheim kommune gav alle fri inngang til Pirbadet, noe denne badeengelen satte stor pris på. Foto: Frank Jakobsen
Ivrige deltakere på førstehjelpskurs om bord Foto: Hilde Lillejord, JBV
VINGEHJULET / 7 - 2014 VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:44:39
Turlederne som står på døgnet rundt fortjener noen ekstra bobler. Her bobler det i Pirbadet. Foto: Frank Jakobsen
på Sandmoen brannstasjon
Brannbamsen Bjørnis på hilsetur gjennom toget Foto: Hilde Lillejord, JBV
Høstjenter på togperrong. Mon tro hva de snakker om? Foto: Hilde Lillejord, JBV
Energien var det ingenting å si på! Foto: Hilde Lillejord, JBV
Dovregubben stakk også innom Foto: Terje Fossum I tillegg til å kjøre brannbil, beltevogn og heisekran, fikk barna også prøvesitte politiets motorsykler. Foto: Terje Fossum
En stor og en liten brannmann på Sandmoen i Trondheimmann Foto: Hilde Lillejord, JBV
Vhj-7-5.indd 23
VINGEHJULET / 7 - 2014 VINGEHJULET / 7 - 2014
23 23
08.10.2014 10:45:05
Mellom oss
HELSe Screening – hva er det og er det bra? De siste ukene har det vært nesten daglig debattinnlegg i avsier og andre medier om screening. Ekspertene strides om screening er nyttig. Er screening noe som angår deg og meg? Først – hva er screening? Screening = masseundersøkelse av friske befolkningsgrupper for å avdekke tidlig sykdom (spesielt kreft) slik at den skal kunne behandles/kureres. Dette høres flott ut og dette må vi ha mer av. Så godt som alle har vel hørt om en nabo eller en slektning som etter en helsesjekk eller liknende har fått oppdaget kreftsykdom og blitt kurert. På bakgrunn av slike historier kan man jo tenke at slike undersøkelser må være et ubetinget gode. Slike undersøkelser er svært ressurskrevende og det har derfor blitt startet mange forskningsprosjekter for å finne nytten av slike undersøkelser. Det har man gjort ved å tilby halvparten av en gruppe slike undersøkelser, mens den andre halvparten ikke får tilsvarende undersøkelse. Det er selvsagt flere i screening-gruppen som får påvist tidlig kreft, men når man ser på resultatene på sikt er det nesten ingen forskjell i de to gruppene med hensyn til dødelighet. Disse undersøkelsene tyder på at effekten ikke er så god som enkelthistoriene får oss til å tro. En ulempe med screening er at man kan få påvist noe legene tror er kreftsykdom som ikke er det.Ved noen screening-undersøkelser blir svært mange kalt inn til etterundersøkelser med den bekymringen og belastningen det medfører. Når etterundersøkelse er ferdig, viser det seg at man ikke har kreft allikevel. Slike historier blir nok sjeldnere et tema i kaffeselskapene. Et annet begrep er villscreening – det betyr undersøkelser som tilbyes tilfeldig av en fastlege eller en bedriftshelsetjeneste eller annet helsepersonell. Slike undersøkelser (f. eks blodprøver, tilfeldige røntgenundersøkelser eller øyeundersøkelser av friske) er bare i få tilfeller vurdert nytten av. Det er høyst usikkert om disse undersøkelsen er egnet til å påvise sykdom slik at man kan bli behandlet og kurert. Disse undersøkelsene tilbyes ofte til en relativt høy pris og spekulerer nok ofte i folks frykt for sykdom og vår klokketro på screening-undersøkelser. Det er du som selv må bestemme om du vil være med på de helseundersøkelsene som tilbys (mammografi, livmorhalskreft og kanskje etter hvert tarmkreftundersøkelse). Da er det viktig at ekspertene blir enige, slik at vi får god informasjon og kan gjøre et eget valg basert på den. Og hvis fastlegen eller bedriftshelsetjenesten eller optikeren for den saks skyld sier at nå må du ta den og den screening-undersøkelsen kan det jo være en idé å utfordre han/henne: Er dette en undersøkelse hvor nytteverdien er kartlagt? De kan bli svar skyldig.
Torstein Seip Johnsen Bedriftslege
24
Vhj-7-5.indd 24
Sivert Bakk er fornøyd med sesongen på Flåmsbana. (Foto: Preben Colstrup).
God sommer for Flåmsbana Flåmsbana hadde en god sesong i sommer og satte ny rekord både i juli og august med tre prosent økning i trafikken. Daglig leder Sivert Bakk sier at det per 15. september var solgt 662 000 billetter. Dette er en nedgang på 7 500 billetter sammenlignet med fjoråret. – Vi synes avviklingen har glidd lettere i år, og kundene har opplevd at vi har levert et bedre produkt. Dette skyldes at vi har klart å spre trafikken bedre og klart å halvere antall tog med ståplasser. Vi selger nå ut tog for tog og har dermed full kontroll ved avgang, sier Bakk. Han regner med at det ved årets slutt vil være ca 710 000 solgte billetter på Flåmsbana for året som helhet. I år har ca en tredel av kundene ankommet Flåm med cruiseskip. Neste år vil cruisetrafikken bli noe mindre, ettersom det er meldt inn 15 færre cruiseanløp til Flåm, sammenlignet med i år. – Mesteparten av kundene våre kommer fra utlandet, og svingninger i konjunkturene gir seg utslag i kundetilstrømningen hos oss.Vi ser allerede at Russland, som har vært et godt marked, sliter noe. Men vi er godt forberedt til neste sesong, uansett, sier Bakk. Han ser også frem til en oppgradering av togvognene både innvendig og utvendig som skal være gjort før sommersesongen starter neste år. – Dermed vil vi kunne levere et enda bedre produkt til kundene våre, sier Bakk.
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:45:13
Får garanti for kjøp av 15 nye tog NSB får statlige garantier for kjøp av ytterligere 15 tog av typen Flirt (Fast Light Innovational Regional Train). Det bekrefter samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Samferdselsministeren bekrefter at departementet gir NSB kjøpsgaranti for ytterligere 15 tog, fra 14 til 29 tog. – Folks opplevelse av togtilbudet er avhengig av om det går tog nå. Ikke hva som skal komme om ti år, sier SolvikOlsen til Aftenposten Togsettene skal sørge for at det stort sett brukes doble togsett i Oslo-området, spesielt i rush. – Dette gir en umiddelbar forbedring. Disse togene skal være i bruk allerede neste sommer, så sant Stortinget vedtar dette. På denne måten får vi også en bedre pris, ettersom NSB allerede har bestillinger inne, sier Solvik-Olsen. – Dette er kjempepositivt. Dette kommer i tillegg til det som er omtalt i gjeldende nasjonal transportplan, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB.
Det er nå bestilt tilsammen 36 Type 74 og 45 Type 75. (Foto: Lasse Storheil).
Mer tog i sør og nord Samferdselsdepartementet har besluttet å øke frekvensen på Sørlandsbanen og Trønderbanen. Forbedringen av togtilbudet gir tilnærmet totimers frekvens mellom Oslo og Stavanger. Trønderbanen får lokaltog til Melhus. – Jernbanen skal bli mer attraktiv for de reisende. Fra 14.desember i år forbedres derfor rutetilbudet på både Sørlandsbanen og Arendalsbanen. Økt frekvens gir jobbpendlerne en bedre hverdag, og styrker bo- og arbeidsregionene langs Sørlandsbanen, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Antall avganger øker på hverdager fra fem til åtte mellom Oslo og Kristiansand, og fra fire til sju gjennomgående reiser mellom Oslo og Stavanger. Frekvensen øker også noe i helgen. NSB regner med at over 100 000 flere vil reise med Sørlandsbanen i 2017, mot om lag én million reisende i 2013. Lokaltog til Melhus Når Trønderbanen forlenges fra Lerkendal til Melhus åpner det et nytt lokaltogmarked sør for Trondheim. Det nye rutetilbudet vil forhåpentlig gi en sterk økning i antall reisende. Samtidig kan dette bidra til å dempe presset på veitrafikken i Trondheimsregionen. Det blir også her endringer i Trafikkavtalen. Forlengelsen av rutetilbudet sør for Trondheim vil gi et gjennomgående togtilbud på strekningen Melhus-Steinkjer hver time. Endringen fører samtidig til at togpassasjerene sør for Trondheim
Vhj-7-5.indd 25
Dag Brekkan ser frem til flere kunder på Sørlandsbanen. (Foto: Lasse Storheil).
får et direkte togtilbud til og fra Trondheim Lufthavn,Værnes. Stasjonene Kvål, Ler og Lundamo vil også få et betydelig tilbudsløft. Dette kommer av at 12 av avgangene på Trønderbanen kjøres lenger sør enn Melhus.
VINGEHJULET / 7 - 2014
25
08.10.2014 10:45:21
Mellom oss
Bygger på Sundland Rom Eiendom er kommet til enighet om en etappevis utbygging av Sundland. Dette gjelder hele området som ikke er regulert til jernbaneformål, og vil dermed ikke berøre Mantenas verkstedområder. Området er på 300 dekar, hvorav 260 er utbyggingsareal. Resten skal være friareal, med to sentrale grøntområder. I det nye forslaget legges det opp til noe færre boliger, og lavere bebyggelse. Rekkehus og leiligheter i kvadratstruktur planlegges mot sør. Mot nord (jernbanen) foreslås det lameller og punkthus. Kontorer, forretninger, serveringssteder, kultur, undervisning, barnehage og hotell inngår også i planene.
Interessert i skyting? Er du skytter og jobber innen jernbane- eller kollektiv virksomhet er du hjertelig velkommen til jernbanemesterskapene i skyting 8.-9. november Innen Norsk jernbaneidrettsforbund (NJIF) organiseres jernbanemesterskap, nordisk og europamesterskap innen både rifle, pistol og leirdueskyting. Er du medlem i et jernbaneidrettslag, kan du delta på dette. Det avholdes mesterskap (JM) i klasse for rifle og pistol, henholdsvis 10m, 15m, 15m DFS og 50m i Alf-hallen, 25m pistol i Skedsmohallen. JM 200/300m har de senere årene falt ut på grunn av liten deltakelse, men starter opp igjen dersom interessen er til stede. Mer informasjon: www.njif.no eller kontakt Idar Vedul tlf; 41231063, e-post; idar.vedul@jbv.no. Som det heter i skytterkretser: Meld deg inn i skytterlag og treff nye venner.
26
Vhj-7-5.indd 26
Bonus for godt salg
Det var glad gjeng som møttes til symbolsk overlevering av sjekk på beløpet. Fra venstre: Linn Johansen, Lars Gotaas, Pernille Hunsbedt, Terese Aas og Audun Lind Eriksen.
I løpet av ett år har kundene lagt igjen 72 millioner kroner i NSB Meny, noe som viser at kundene liker mattilbudet på toget. Det synes NSB persontog og Rail Gourmet Togservice (RGT) er verdt å feire. Tekst og foto: liv eggebø – Vi er opptatt av fornøyde kunder og alt arbeidet vi har igangsatt er bygget på kundeinnsikt, forteller Pernille Hunsbedt, leder produkt NSB Meny. – Vi har derfor brukt mye tid på å spørre kundene om hva de ønsker, forteller hun. Partene har jobbet systematisk med utvikling og forbedring av mattilbudet. – Alle skal finne noe de liker om bord. Vi satser på norske smaker, samtidig som vi introduserer nye friske smaksvarianter. Kjøttkakemiddag er fortsatt en favoritt, mens smakfulle nyheter som spicy kyllingwrap og foccacia med Snøfrisk og spekeskinke også er populære, forteller Hunsbedt. Kundeopplevelsen – Vi jobber for at kundene skal få hyggelige opplevelser om bord, og vi får mange gode tilbakemeldinger på dyktige servicemedarbeidere fra fornøyde kunder. Dette tror vi er mye av grunnen til den suksessen vi nå opplever, avslutter Hunsbedt. RGT lanserte tidligere i år internkam-
panjen «KRISP», for å styrke oppmerksomheten på kundeopplevelsen blant våre medarbeidere. Slår rekorder – Hensikten med internkampanjen er at de gode salgsresultatene i enda større grad skal gjenspeiles i gode kundeopplevelser, sier Lars Gotaas, direktør for RGT. – Vi har slått mange salgsrekorder, fortsetter han. Målet er å sette nye rekorder også for økt kundetilfredshet. «KRISP»-kampanjen gir de ansatte enkle huskeregler for alltid å kunne være på sitt beste på de faktorene som er viktigst for gode kundeopplevelser.
Salget øker i toget Salget for NSB MENY har vokst godt gjennom kontraktsperioden. I juni 2010 handlet hver kunde i snitt for 48 kroner. I juli 2014 har tallet økt til 68 kroner. Den høye omsetningen innebærer at NSB får en bonus på 189 862 kroner fra RGT.
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:45:26
Utreder norsksvensk jernbane
Trafikkservice fornyer med NSB persontog
Jernbaneverket og Trafikverket har fått i oppdrag å utrede hvordan jernbanen mellom Oslo og Göteborg kan utvikles. – Potensialet for å øke person- og godstrafikken på bane mellom Oslo og Göteborg må vurderes nærmere, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen etter et møte med sin svenske kollega nylig. Jernbaneverket og Trafikverket har derfor fått i oppdrag å se på hvordan togtrafikken kan utvikles på kort og lang sikt. Samferdselsdepartementet vil gi Jernbaneverket i oppdrag å lede utredningsarbeidet, mens Trafikverket skal delta i utredningen. Bjarne I. Wist i CargoNet er positiv til utredningen, men mener at arbeidet må skje raskt. – Det er veldig bra. Samtidig forventer vi å se de konkrete tiltakene som må gjennomføres for at dette skal bli en suksess. Håpet er at de klarer å gjennomføre raskere. Dette krever bevilgninger og prioriteringer for å få til, sier Wist.
Italiensk togfiasko i Nederland Den italienske togfabrikken Ansaldobreda tar tilbake alle de 16 togsettene av type V250 som skulle leveres til nederlandske statsbaner (NS). Ni tog er levert og nå diskuteres det hvordan de skal fraktes tilbake til Italia. NS og Ansaldobreda er enig om å bilegge alle kostbare rettsprosesser og har hevet kontrakten. NS får tilbakebetalt 125 millioner euro (vel 1 milliard kroner). Det betyr at de har tapt 88 millioner euro på kontrakten. Men klarer Ansaldobreda å selge togene videre, skal NS få 21 millioner euro per sett. Belgiske statsbaner hadde også inne en ordre på tre togsett fra Ansaldobreda, men avbestilte. Denne saken er bragt inn for rettsinstanser i Haag. I Danmark og Norge har erfaringene med Ansaldobreda vært svært varierte.
Vhj-7-5.indd 27
Nye fire år med renhold av NSBs tog for NSB Trafikkservice. (Illustrasjonsfoto: Kenneth Kvalvik).
NSB Trafikkservice har inngått en fireårig avtale om togrenhold. Trafikkservice rengjør togene på alle større steder og på verkstedene der også Mantena er til stede. – Vi har revidert alle kravspesifikasjonene for alle togtypene, og inkludert flere arbeidsoppgaver i den faste prisen, sier Eirik Wærn Bratland i NSB Materiell. – Endringer i kravspesifikasjon i den nye avtalen betyr nye rutiner for våre medarbeidere. Disse er på plass i løpet av høsten, sier administrerende direktør i NSB Trafikkservice, Marianne Hillestad. – Vi har medarbeidere med lang fartstid med renhold av tog, og det er nøkkelen til at vi kan fortsette med å gi en god leveranse, sier hun.
Disse deler på togrenholdet NSB Trafikkservice: Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Drammen, Halden, Filipstad, Lodalen og Lillehammer. Elite: Steinkjer, Mo i Rana, Mosjøen, Røros, Voss, Lillehammer, Larvik (rydderenhold), Kongsvinger, Moss, Mysen, Kongsberg, Eidsvoll, Lillehammer (rydderenhold), Hamar og Dombås. ISS: Ål, Åndalsnes, Ski og Göteborg.
Ledige stillinger Operativ planlegger Mantena AS, Skien, frist: 10.10.2014. Avdelingsleder , Nettbuss, Sarpsborg/Fredrikstad, frist: 19.10.2014 Bussjåfører i Ålesund og omegn, Ålesund, frist: 19.10.2014 Assisterende lokførerleder, CargoNet, Nyland Oslo, frist: 19.10.2014 Overkonduktør, NSB Riks / Bergens- og Flåmsbana, frist: 17.10.2014 Overkonduktør, NSB Riks / Sørlands- og Jærbanen, frist: 17.102014 Lokomotivledere, NSB Persontog Trafikk / Drops, frist: 2010.2014 Se www.nsbkonsernet.no/no/karriere
VINGEHJULET / 7 - 2014
27
08.10.2014 10:45:32
B
Returadresse: NSB, 0048 Oslo
Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.
Min jobb Simen Langlie Johnsen Produksjonssjef i Mantena 37 år Gift, tre barn
Hjemmebryggeren Flirt, øl, trening og barn. – Ingen dager er like, fastslår Simen Langlie Johnsen, produksjonssjef i Mantena Drammen. Tekst og foto: kenneth kvalvik
Her har han ansvaret for at Mantenas vedlikehold av de nye Flirt-togene går som det skal. – Jeg føler at vi har et veldig godt samarbeid og en veldig god dialog med NSB her. I tillegg har vi jo tett kontakt med Stadler som leverer togene og som er til stede her i Drammen, sier Johnsen. Han legger ikke skjul på at det er spennende å jobbe så tett opp mot både leverandør og kunde i NSB med de helt nye togene. Verksted og sporområde i Drammen er ombygd for å ta imot de nye togene. – Vi har også gått flere runder for å finne de beste måtene å drive vedlikehold på dette helt nye materiellet.Vi har lagt vekt på at de som jobber med toget skal kunne gjøre tilnærmet alle oppgaver, og de bruker i større grad enn andre elektroniske hjelpemidler for å følge jobben hele veien til utført oppgave, sier Johnsen. Det blir mange møter om de nye togene, blant annet i forberedelsen av ny ruteplan. – Men jeg prøver å være litt rundt i verkstedhallen også, nysgjerrig som jeg er, smiler han. Simen har jobbet i Mantena i 11 år. Han er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. – Men jeg er nå en lokal gutt. Det tar bare noen få minutter å kjøre på jobb, sier han fornøyd. 28
Vhj-7-5.indd 28
Og det er vel greit. Med hus og hjem og tre barn gjelder det å holde tempoet oppe. Simen er aktiv i den lokale idrettsklubben. I tillegg er han trener for gutter 12-laget. – Og så prøver jeg jo å følge opp de andre to barna også da, sier han med et skjevt smil. Og så liker han å røre seg. – Om vinteren liker jeg å gå på ski, og på sommeren løper jeg en del i skauen. Da er det kanskje ikke så rart at han ikke helt faller inn i stereotypen av skjeggete mann med stor pondus. For Simen brygger øl på fritiden. Men han er rask til å understreke: – Vi driver bare på hobbybasis, altså.Vi lager øl kun for eget forbruk. Ingeniørutdannelse til tross, han har ikke brygget sterkere saker enn øl. Men det er ingen tvil om at det er en hyggelig hobby. – Det er både sosialt og morsomt å se om man får det til. Man må være litt nøyaktig – og renslig. Og så er det jo alltid veldig spennende å prøvesmake den aller første flaska. Det er med ølproduksjon som med jobb. Utfordringer er til for å overvinnes. – Man må ikke alltid gjøre det så vanskelig. Det gjelder å finne de gode løsningene.
VINGEHJULET / 7 - 2014
08.10.2014 10:45:40