Vingehjulet 10 2002 by NSB-konsernet

Internavis for NSB AS - Nr 10 november 2002

Vingehjulet

Sikkerheten foran alt

LES MER OM: Fellestjenester foretrukket 10 Barn lærer sikkerhet

Cargonet i siget

Sikkerheten går foran alt annet i NSB. Hendelsen på Heggedal nylig ga oss alle en svært alvorlig påminnelse om hvor viktig det er at vi alle og til enhver tid fastholder full konsentrasjon om sikkerheten. Side 2 og 3

NSB-styret legger harde krav på ledelsen om resultatforbedring. Dette innebærer færre ansatte. Samtidig må vi gjøre det enklere for kundene å komme tilbake til NSB slik at selskapet kan tjene penger. Side 4-8

Vingehjulet nr 10 - november 2002 Foto: Rune Fossum

Vingehjulet Internblad for NSB AS

Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no

Svært alvorlig Hendelsen på Heggedal nylig ga oss alle en svært alvorlig påminnelse om hvor viktig det er at vi alle og til enhver tid fastholder full konsentrasjon om sikkerheten. Av naturlige grunner er vi i disse dager spesielt opptatt av økonomi og konkurransekraft, men vi kan likevel aldri komme bort fra at sikkerheten går foran alt annet i NSB. I høst har det vært en rekke togulykker i verden. Vi har sluppet unna med skrekken. I Heggedal ble ingen skadet og det ble ikke en skramme på togene. Derfor har vi råd til å bruke hendelsen som en lærepenge. Målet er ikke å finne syndebukker. Målet er å sørge for at en slik situasjon ikke skal oppstå igjen. Og at vi setter ytterligere fokus på sikkerheten slik at vi også skal kunne forhindre andre farlige situasjoner. Når vi sier i vår spilleregel nr 1 at vi setter sikkerheten foran alt, så mener vi noe med det. Vi mener at vi alle – på alle plan i organisasjonen, på alle stasjoner, i alle distrikter, i alle tog og på alle kontorer – skal ha sikkerheten som første prioritet. Vi skal følge forskriftene fullt ut, ikke bare så lenge det passer oss. Kanskje er det litt ekstra bryderi å følge forskriftene helt ut, men det er et krav vi må stille til hverandre.

Mari Øvrebø, journalist, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62

Det er feil å tro at det er nok om vårt kjørende personell er opptatt av sikkerhet. Det gjelder oss alle i NSB, og vi er samtidig avhengig av at både Jernbaneverket og våre datterselskaper er sikkerheten like bevisst som det vi er. Begrepet ”teknisk feil” er egentlig feil. En feil som synes å ha tekniske årsaker kan likevel vanligvis føres tilbake til en menneskelig feil – et eller annet sted i prosedyrer, vedlikehold, kontroll, rutiner – eller annet. Og ”sammenfall av uheldige omstendigheter” er sjelden mer enn en unnskyldning. Det er vi mennesker som styrer maskinene. Da er det vårt ansvar at de fungerer slik de skal. Når en uønsket hendelse finner sted, er det ett eller annet sted noen som ikke har gjort jobben sin akkurat slik den skulle vært gjort. Det kan være dem som er blandet inn i selve hendelsen, eller det kan være andre, helt andre steder i selskapet. Og det som er gjort feil, kan virke som en bagatell. Men den bagatellen kan sammen med andre bagateller plutselig være en sikkerhetsrisiko. Det er mitt ansvar å sørge for at våre medarbeideres holdninger til sikkerhet ikke svekkes. Jeg har ansvaret sammen med de lederne som formidler dette ansvaret på mine vegne utover i organisasjonen. Derfor tar jeg det alvorlig. Ja visst er jeg opptatt av økonomi, konkurransekraft og trygge arbeidsplasser. Vi står overfor en krevende innsparing og omorganisering i alle ledd i organisasjonen. Men akkurat i en slik situasjon hvor ledelsen kanskje snakker om andre, helt avgjørende forhold i selskapet, ønsker jeg å si fra om vi likevel aldri må forlate fokuset på sikkerhet. For hvis sikkerheten svikter, svikter også alt annet i NSB. Sikkerheten er et ansvar vi alle må ta svært alvorlig.

Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

Vingehjulet nr 10 november 2002 2002 Vingehjulet nr 10 - november

Einar Enger

Sikkerheten har fortsatt førsteprioritet Omorganisering og budsjetter er intet argument for å nedprioritere sikkerhet. - Gjør jobben slik du har lært! er budskapet. - Selv om det pågår granskinger etter ulike hendelser, er både NSB og Jernbaneverket aktive for å se på forbedringsmuligheter av dagens systemer eller prosedyrer. Men inntil nye prosedyrer eller systemer er kommet på plass, gjelder dagens, sier fagsjef Finn Asle Christiansen. Han sier at det er kommet 16 synergimeldinger på uønskede hendelser på Heggedal stasjon siden september måned, hvorav seks gjelder brudd på bestemmelser i «Avgangsprosedyren». - Alt for mange, sier han. Nå har trafikksikkerhetssjefen i Drift satt eget personale til å se etter at alle prosedyrer blir fulgt.

Ikke spesiell - Det er ikke noe spesielt med Heggedal stasjon, selv om den ikke har utkjørsignal, men har bare enkelt innkjørssignal uten sikringsanlegg. Dette er helt vanlig nord

for Grong på Nordlandsbanen og nord for Roa på Gjøvikbanen for eksempel Gran stasjon, sier Christiansen. Stasjonen er bare delvis bemannet. Det som kan være spesielt, er at strekningen ligger i et område hvor folk er vant til å tjenestegjøre på fjernstyrte strekninger. Spikkestadlinjen blir derved «annerledes». Christiansen sier videre at alle detaljer om betjening på stasjonen står i ruteboka, og at det er viktig å benytte den for togpersonalet. Togekspeditør Alf Myhre på Heggedal stasjon sier: - Dersom lokomotivførerne har tatt den med seg, lest den og følger den, vil ikke noe gå galt. Han er også kjent med at togekspeditørens plassering på perrongen kan ha voldt noen problemer. I alle fall har både Jernbaneverket og NSB satt fokus på Spikkestadlinjen og Heggedal stasjon.

Dansk samarbeid

Skjermer i Danmark

Ekspressgods inngår samarbeid med General Logistics Systems Denmark. Sammen med Nordisk Express as, Norge blir de en del av GLS-internasjonale nettverk. Dette gir Ekspressgods tilgang til 30 europeiske land. - Dette gir oss store muligheter til å tilby kunder i hele Europa ekspress service. Vi blir en viktig brikke i den Nordiske regionen, samtidig som vi blir en del av det europeiske nettverket til GLS. Dette er stort for oss, sier administrerende direktør Eivind Stangeby i Ekspressgods i en kommentar. - Med Ekspressgods har vi funnet en solid partner som kan håndtere våre pakker med den kvalitet som kjennetegner GLS sine leveranser, sier Allan Laursen i GLS Denmark. Vi synes det er bra at Ekspressods har de samme ambisjoner som vi har om å bli de fremste leverandører på det europeiske pakkemarkedet.

I Danmark skal togkundene få bedre informasjon om togforsinkelser via skjermer som skal settes opp på nesten samtlige stasjoner. Banestyrelsen og DSB samarbeider om dette. Banestyrelsen, eller danskenes svar på Jernbaneverket, innrømmer at de er kommet på etterskudd med elektronisk informasjon og høyttalerinformasjon til kundene. Derfor fremskynder de planene om å få skjermer på nesten samtlige stasjoner. - Når 15 prosent av togene er forsinket, er det problemer for Banestyrelsen å følge opp og gi tilstrekkelig høyttalerinformasjon. Skjermene vil avhjelpe dette, sier Eigil Sabroe i Banestyrelsen. DSB har satt i gang sitt eget prosjekt som sikrer satellittinformasjon fra enkelte tog til tavler på de største stasjoner. - Passasjerene kan nå selv sjekke på skjermen om togene går, slik at de slipper å gå ut på perrongen for å høre meldingen over høyttaler, sier kvalitetssjef Marina Vincent i DSB.

Fjernstyring Det er heller ikke tvil, verken i NSB eller i Jernbaneverket, om at det er ønskelig å få bygget fjernstyring med ATC på Spikkestadlinjen. Et nytt signal- og sikringsanlegg til Asker stasjon og Spikkestadlinjen ble bestilt for levering i 1998 i god tid før starten på flytogtrafikken fra Asker. Med dette anlegget skulle Asker stasjon og Spikkestadlinjen fjernstyres fra togledersentralen på Oslo S. Imidlertid har ikke leverandøren greid å levere et anlegg som tilfredsstiller Jernbaneverkets spesifikasjoner. Informasjonssjef Kjell Bakken sier at Jernbaneverket har avholdt en anbudskonkurranse om nytt sikringsanlegg til det nye dobbeltsporet Sandvika - Asker. Valg av leverandør vil bli foretatt om kort tid. Planen er at nytt sikringsanlegg skal være i drift til åpningen av det nye dobbeltsporet høsten 2005. I denne kontrakten er sikringsanlegg for Spikkestadlinjen tatt med som en opsjon, men det er ennå ikke tatt noen beslutning for Spikkestadlinjen, sier han. Det som er klart er at det må bli en løsning for Spikkestadlinjen. Vi er ikke tjent med å fjernstyre Asker fra Oslo for så å bemanne Asker bare for å betjene Spikkestadlinjen, sier Bakken.Men et nytt anlegg vil tidligst være på plass om to, tre år. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Vårt resultat i dag er ikke i nærheten av å være godt nok godt i forhold til de krav styret stiller. Det må et helt annet kostnadsnivå til for å vinne konkurransen med nye aktører. Konkurransen kommer i 2004. Det er bare 20 måneder til.

- Det smerter å si det, men vi vil måtte se at mange kolleger må slutte de nærmeste månedene. Men vi skal gjøre vårt ytterste til at dette skjer på en respektfull og ansvarlig måte. Konsernsjef Einar Enger ønsker å gjøre det helt klart at det ikke er prat han farer med nå. - Vi må kutte kostnadene i størrelsesorden 250 millioner kroner. Dette skjer ved kutt på fem prosent i produksjonskostnader som tilsvarer 100 millioner kroner, 10 prosent i støttefunksjoner som tilsvarer 100 millioner kroner og 30 prosent i administrative funksjoner som tilsvarer 50 millioner kroner. - Hvorfor skjer dette nå? Kunne ikke noe vært gjort før? - Før sommeren var vi inne i en god utvikling, og svikten vi har sett på inntektssiden kom først fra juni og ut over, blant annet med redusert turisttrafikk. Vi grep inn i august og sa at vi skulle redusere med 50 millioner kroner i forhold til det som lå i budsjett.

Uklare ansvarforhold Den organisasjonen som NSB har hatt en periode ga uklare ansvarsforhold, mener konsernsjefen. - Jeg tror ikke organisasjonen var moden nok til å gå inn på en prosessorientering og samtidig være effektiv nok. Men vi får det til over tid, og vi skal fortsatt jobbe på tvers. Men det skal i fremtiden ikke være tvil om hvem som sitter med ansvaret og hvem som har myndighet til å ta avgjørelser. Slik vi drev nå gikk det for langt i forhold til at alle skulle være enig før vi tok en beslutning. Det gikk rett og slett for sakte med å ta viktige beslutninger, understreker konsernsjefen. Planen til Enger går ut på at ansvaret skal tydeliggjøres og organisasjonen skal være handlekraftig. Det er avgjørende. Videre må toppen bli slankere og mer kostnadseffektiv. En flatere organisasjon med færre nivåer er et mål. Dette skjer blant annet ved at vesentlige funksjoner som de to persontogenhetene, drift salg og marked blir samlet i èn organisasjon. Det blir en stor utfordring for de som skal lede persontogdivisjonen. Men jeg vil understreke at det er viktig at absolutt alle tar ansvar for at vi klarer å realisere våre mål. 4

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Foto: Sofie Bruun

- Tvunget til å kutte Einar Enger ordinerer besk medisin for bedre resultater.

Vi skal gjøre ting enklere - hvordan? - Å gjøre det enkelt er vanskelig, men det er opplagt at tilgang på billetter er viktig. Hvis du lett kan kjøpe billetter og får tilgang til nødvendig informasjon, vinner du kunder. Men det er også viktig at atkomst til stasjoner, for eksempel parkeringsmuligheter på større steder kan utvides. Det er avgjørende for å få flere til å ta toget. Videre må vi være mer fleksible med plassbilletter og unngå dette der det ikke er nødvendig. Vi har ikke helt gode løsninger i noen sammenhenger, og jeg vil stille krav til mine ledere at de kommer med endringer raskt. Jeg vil understreke dette meget sterkt. Men samtidig er jeg villig til å være med på å bruke ressurser på å få flere passasjerer tilbake til NSB, blant annet gjennom salgsutløsende markedstiltak. Videre vil jeg og andre ledere bli mer krevende når det gjelder å følge opp vedtatte tiltak. Vi må sette større krav til hverandre, og dette ansvaret påhviler alle, ikke minst meg selv, sier Enger.

Bruke materiellet annerledes NSB må stille opp når kunden ønsker å reise. - Vi kan ikke dressere kunden til å gjøre det vi vil. Vi skal kjøre tog når det er størst behov. Det er ikke sikkert at alle langdistansetog går til riktig tidspunkt. Det er også klart at det kan være flere tog i rushtid. Vi må rett og slett bruke materiellet annerledes. Uansett vil jeg stille krav til den enkelte direktør om nødvendige tiltak. Alle våre støttefunksjoner vil gjennomgås. Dette gjelder ikke minst vedlikehold, og her jobber Mantena spesielt hardt med å redusere kostnadene. Skal vi klare å nå målet om å kutte 30 prosent på administrative kostnader er vi rett og slett nødt til å stryke oppgaver. Vi må si at: - Dette gjør vi ikke lenger! Allerede er over 100 posisjoner registrert. Full avklaring får vi i løpet av november. Direktørene for den enkelte enhet blir ansvarlig for dette arbeidet videre. Den nye organisasjonen skal være på plass den 1.12. Tekst: Lasse Storheil

Store reduksjoner 30 prosent reduksjon i kostnadene knyttet til administrative funksjoner. En enklere og mer handlekraftig organisasjon Mindre topptung ledelse Reduksjon av administrative funksjoner i alle deler av virksomheten: Mer enn 100 årsverk er identifisert, men arbeidet er ikke avsluttet

NSB organisasjon

Konsernsjef Einar Enger

Økonomi/finans Kjell Haukeli

Kommunikasjon samfunnskontakt Arne Wam

Trafikksikkerhet Operatørforvaltning Tom Ingulstad

Sekretariat Personal Vidrar Østreng

En persontogenhet Salg videreføres, men effektiviseres, Drift videreføres, men effektiviseres. Strategisk ruteplan skilles ut av Drift. Marked videreføres, men effektiviseres. Dagens Markedsanalyse samt Prissetting (Yield management) skilles ut av Marked. Disse tre enhetene, sammen med resultatenhetene (PtR og PtØ) slås sammen og effektiviseres. Inkluderer også strategisk ruteplan, utvikling av togtilbud, dagens Markedsanalyse og Prissetting (Yield management).

Materiell Jan Runesson

— Vi skal forenkle merkevarestrategien vesentlig — Vi skal forenkle prisstrategien slik at det blir langt lettere for kundene — Vi skal forenkle kanalstrategien for å etablere kundevennlige billettløsninger — Vi skal forenkle tilgangen til toget gjennom stasjonstiltak — Vi skal bli mer synlige på store steder / knutepunkter Vi skal ta fundamentale grep for å oppnå lønnsomhet i fjerntogene — Vi skal tilpasse ruteplaner og omdisponere ressurser slik at vi i større grad kjører der hvor det er mange og betalingsvillige kunder — Vi skal bli en serviceorganisasjon med KUNDENE i fokus

Fellestjenester Margareth Nordby

Trafikkservice Trafikkservice

Nettbuss NettbussAs As

Arrive ArriveAS AS

CargoNet CargoNetAS AS

NSB NSBForsikring ForsikringAS AS

Linx LinxAS AS

Celexa CelexaEiendomsEiendomsforvaltning forvaltning

Ekspressgods EkspressgodsAS AS

Mantena MantenaAS AS

ROM ROMEiendomsEiendomsutvikling utviklingAS AS

Styret firer ikke Styret følger ledelsen tett og både strategiske, organisatoriske og operative grep må til for å forbedre arbeidsprosesser og redusere kostnader.

Persontog Rolf Roverud

Mi-Trans Mi-Trans

Konsekvenser for Materiell NSB Materiell forbereder seg til konkurranse og har funnet det nødvendig å tilpasse organisasjonen slik at den blir 30 prosent mindre. Materiellenheten har som hovedmål å levere driftsklart materiell til Persontogs forretningsvirksomhet. Derfor vil vi ha tydelig ledelse fra leverandør til kunde. Dette legges i tre områder: Østlandet som vil ha type 69 og 72, regioner med type 73 og 73 B samt lokomotiv og vogner og Nord med type 92 og 93. Det er litt usikkert hvor type 70 plasseres,

men dette vil bli klart når vi ser hvordan Persontog organiserer seg. Tre staber vil bestå av Kontrakt, Økonomi og administrasjon og Kvalitet. Sikkerhetsfunksjonen går til Trafikksikkerhet og operatørforvaltning som samler sikkerhet i ett miljø. Ledergruppen har gjort et grundig arbeide med å gjennomgå alle konsulenttjenester for å kartlegge hvilke prosjekter som kan erstattes av egne ansatte for en tid. Av ca 20 konsulenttjenester er det seks til åtte årsverk som ikke kan erstattes av egne i 2003.

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Rolf Roverud (bildet) skal lede den nye persontogenheten i NSB. Han tror at sammenslåingen av marked, salg, drift og de to tidligere resultatenhetene til en persontogenhet, vil vise seg fornuftig.

Foto:Å.C:Lundeby

- Ny persontog raskere og bed - Bakgrunnen for endringen er at vi mener dette vil øke handlekraften - dette betyr kort og godt raskere beslutninger enn i dag. Dette er spesielt viktig i en situasjon med sviktende resultater og stort endringsbehov, påpeker Roverud. - De fleste som enten jobber i NSB eller er kunder hos oss vet at endring er nødvendig. Imidlertid vil jeg understreke at uansett behov for endringer skal sikkerheten ivaretas på en betryggende måte. Vi må dessuten jobbe slik at vi i den daglige driften sørger for å levere til kundene det vi har lovt. Dette er grunnlaget for å kunne lykkes, sier persontogsjefen.

Mye enklere Han er sterkt opptatt av at vi må gjøre det enklere å være kunde i NSB. Dette krever ny merkevarestrategi, enklere prissystemer og gode, kostnadseffektive billettløsninger. Her skal det gjennomføres endringer så fort som mulig. - Selv om jeg roper «tempo, tempo, tempo» til mine nærmeste, er må jeg også være bevisst på at de endringer vi foreslår er gjennomtenkt, slik at det faktisk fungere i virkelighetens verden. Balansegangen mellom tempo og grundighet blir en utfordring, sier konserndirektøren. Han videre at når de nye løsningene er på plass, så må vi også være langt mer aggressive i markedsføringen vår. Hemmelige tjenester gir oss få kunder og liten inntekt. 6

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Tilpasning av produksjonen - Vi vet at den produksjonen vi legger opp til er helt avgjørende både for inntekts- og kostnadssiden. Vi må endre rutetilbudet slik at vi finner bedre løsninger på fjerntogene enn i dag. Også innenfor «offentlig kjøp» produksjonen kan vi gjøre tilpasninger, men da innenfor de rammer som avtalen legger. Bedre løsninger krever at samarbeidet mellom de forskjellige enhetene blir langt bedre enn i dag. Drifts-, materiell og markedsenhetene må jobbe sammen for å komme frem til gode løsninger. De fleste sier seg enig i at vi må gjøre produksjonstilpasninger. Når «min strekning» kommer negativt ut, vet vi at pipen gjerne får en annen lyd. Slikt er det, men det må vi takle, sier Roverud.

Realisme nødvendig - Lavere bensin- og bilavgifter, veiutbygging og frislepp av ekspressbusser har stor innvirkning på økonomien for oss som driver persontransport på skinner. Men dette er politiske valg som vi må forholde oss til. Eneste løsning for oss er å gjøre oppgaven vår best mulig. Der mener jeg vi skal kunne se forbedringer i løpet av 2003 slik at vi i større grad beholder nåværende kunder og begynner å få flere nye. Vi må også kjempe for at vår viktigste samarbeidspartner, Jernbaneverket, får løst sin oppgave på en god måte. Vi er helt avhengig av det. Å late som at samfunnets prioriteringer ikke har direkte effekt på våre resultater er å stikke hodet i sanden. Det er et tøft marked, men vi skal kjempe for økte markedsandeler, understreker Roverud.

Persontog organisasjon

Persontog Rolf G. Roverud

Økonomi og rapportering

Marked Marianne Ødegaard Ribe

Øvrige Stab

Salg Karen Hancke

Drift Øystein Risan

Forretning Arne Fosen

togenhet i NSB skal gi bedre beslutninger Sentrale føringer - lokal handling - Jeg er opptatt av at myndighet og ansvar skal flyttes lengst ut i organisasjonen. Dette krever imidlertid at en del føringer er på plass, og at det vi gjør lokalt er innenfor fornuftige rammer. Dette må vi få til over litt tid uten at vi kommer tilbake i en situasjon hvor ingenting henger sammen. De som ser hvordan kundene reagerer, hvordan kvaliteten på materiellet er i daglig drift må få økt ansvar og myndighet. Vi må bruke kompetansen til ombordpersonalet bedre, påpeker Roverud.

Færre ansatte - mindre administrasjon - Vi reduserer nå administrasjonen vår. Reduksjon gjennom frivillig avgang og oppsigelser er nødvendig i vår situasjon. Vi må gjøre dette for å prøve å få pasienten frisk. Dette er likevel den mest negative siden av lederoppgaven, sier Roverud. - Utover å prioritere vekk en del oppgaver vil vi måtte jobbe for å forbedre arbeidet vårt. Vi skal sette inn ressurser for å forbedre de arbeidsprosesser som er viktigst å få gjort noe med. Uten å angripe, disse blir vi parkert av konkurrenter som gjerne har med seg i veska strømlinjeformede måter å jobbe på. Våre fremtidige konkurrenter har sin fremste konkurransekraft på dette området. Det må vi møte! Sier en entusiastisk persontogsjef.

Krevende for alle - Vi er i en vanskelig og særdeles krevende situasjon. Skal NSB og persontogvirksomheten overleve må vi jobbe sammen. Gjør vi det er jeg overbevist om at vi kan lykkes, sier Roverud. - Jeg trives best ute i tog og på stasjoner. Der treffer jeg mange som brenner for toget og NSB og kan få innspill og snakke ut om tingene. I vanskelige situasjoner er det viktig at vi alle står sammen, er konstruktive og ikke bruker hverandre som skyteskive. Dialog er viktig for å unngå dette. Jeg håper derfor at jeg greier å komme en del ut…

Store utfordringer — Sikkerhet kommer sammen med punktlighet og regularitet aller først — Vi må også tilpasse rutetilbudet til markedets behov og betalingsvilje — Vi må gjøre det enklere å være kunde — Merkevarestrategien skal reformeres — Prissystemene skal bli enklere — Billettkjøp skal bli enklere og mer kostnadseffektivt — Vi skal sørge for at kunden vil komme igjen, igjen og igjen — Vi skal se resultater av dette i 2003!

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Retningslinjer ved omstilling/ nedbemanning i NSB AS Det er en rekke forhold som legges til grunn ved en omstilling og nedbemanning. Mange forhold berøres i denne artikkelen. Alle detaljer finner du på intranett. Det er i første rekke administrative stillinger som berøres denne gang. Omstillingsarbeidet skal foregå i den enkelte enhet og lederen har ansvaret for gjennomføringen av omstillingen. I forbindelse med omstilling og nedbemanning gjennomføres kompetansehevende tiltak for ledere med ansvar for omstilling. Ansvaret for dette ivaretas av Konsernutvikling/ Personal. I forbindelse med den forestående omstilling/nedbemanning vil det i jule- og nyttårshelgen bli etablert en kontakttelefon som overtallige og ansatte kan benytte ved behov. Overtallige deles inn i fire aldersgrupper med hensyn til virkemidler ved omstilling: Under 50 år, 50 – 57 år, 58 – 62 år og over 62 år. Av aktuelle tilbud er ekstern rådgivning eller bistand i form av: Motivasjonskurs, handlingsplan- og jobbsøkerkurs, privatøkonomisk rådgivning og hjelp til å finne ny stilling utenfor bedriften.

Ventelønn For alle grupper gjelder disse generelle regler for ventelønn: Ansatte som blir sagt opp på grunnlag av at stillingen er inndratt eller arbeidet er falt bort har rett til ventelønn. Det stilles imidlertid følgende krav: Som fast tjenestemann har minst 2 års tjeneste i staten/ NSB, eller som midlertidig tjenestemann minst 4 års tjeneste i staten/NSB. At det ikke er funnet et annet arbeid internt eller eksternt. At den enkelte er tilmeldt Aetat som reell arbeidssøker, og sender meldekort. NSB AS har ved vurdering av aktuelle virkemidler forsøkt å målrette disse i størst mulig grad for å hjelpe den enkelte til å finne nytt arbeid i eller utenfor konsernet. Målet er i størst mulig grad å unngå oppsigelser.

58-62 år For denne gruppen ansatte vil mulighetene på arbeidsmarkedet normalt være begrensede. Det vurderes derfor ikke som særlig hensiktsmessig å konsentrere innsatsen mot ny jobb utenfor selskapet. For denne gruppen vil det være nødvendig å gjøre individuelle vurderinger hvor følgende alternativer er aktuelle: Videreføring av arbeid evt kombinert med delvis ventelønn frem til overgang med AFP ved 62 år. Begrenset sluttpakke mot at vedkommende selv sier opp sin stilling. Ansatte som blir sagt opp på grunnlag av at stillingen er inndratt eller arbeidet er falt bort har rett til ventelønn etter samme retningslinjer. Det arbeides videre for å se på andre alternativer for denne gruppen ansatte.

62 år For ansatte over 62 år er utfordringen å sikre en pensjon som står i et rimelig forhold til arbeidsinntekten på fratredelsestidspunktet. Virkemiddel: Ved fratreden med AFP mellom 62 og 65 år kan det gis en gavepensjon for ansatte som er overtallig tilsvarende normalt 1/2G per år.

Kunngjøring av ledige stillinger Til hjelp for ledere som kommer i en situasjon hvor det er aktuelt å gå til oppsigelse av ansatte og for ansatte som vil søke ny stilling i selskapet, vil det på NSB intranett til en hver tid være oversikt over ledige stillinger i NSB AS.

Under 50 år

Kriterier for uttak av overtallige

Dette er en gruppe arbeidstakere som i normalt vil ha gode sjanser til ny jobb på arbeidsmarkedet. Aktuelle virkemidler: Sluttvederlag: Ved mer enn 2 års tjeneste i konsernet tilbys sluttvederlag tilsvarende 6 måneders lønn. Ved mindre enn 2 års tjeneste tilbys sluttvederlag tilsvarende 3 måneders lønn. Sluttvederlag betinger at arbeidstakeren selv sier opp sin stilling.

Overtallighet skal tas ut der hvor arbeidet faller bort. Dette medfører at: Overtallighet ikke overføres. Overtallighet tas ut pr faggruppe/tjenestegruppe der hvor overtalligheten oppstår. Dersom de som har stillinger med samme grunnpreg må konkurrere innbyrdes om færre gjenværende stillinger, vil uttakskriteriene være: NSB-ansiennitet (konsernet), kompetanse, erfaring, egnethet for stillingen.

50-57 år

En rekke andre forhold blir hensyntatt. Dette gjelder for eksempel muligheten til annet passende arbeid eller frivillig fratreden. Videre vil det gjennomføres drøftemøte og informasjonsmøter før en eventuell sluttavtale. NSB kan på et hvert trinn i prosessen inngå sluttavtale med den overtallige. Sluttavtale forutsetter at den overtallige frivillig går med på å fratre sin stilling. Spørsmålet om sluttavtale er et særlig aktuelt tema i forbindelse med drøftingsmøtene.

Ansatte som har passert 50 år vil kunne møte større utfordringer i forhold til å oppnå ny jobb utenfor NSB, samtidig som også motivasjonen til å skaffe seg ny jobb vil kunne variere. Aktuelle virkemidler: Videreføring av lønn den enkelte ansatt kan tilbys å opprettholde lønn i inntil 1 år hvor følgende tiltak kan gjennomføres: Individuell rådgivning og oppfølging for å få den enkelte ut i ny jobb. Kompetanse8

heving og hospitering hos ny arbeidsgiver. Lønnstilskudd til ny arbeidsgiver i nærmere avtalt periode. Dersom ny jobb oppnås utenfor konsernet i løpet av året og den ansatte sier opp sin stilling ytes en sluttpakke på 6 mnd lønn fra tiltredelse i ny stilling.

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Nye stoler i type 93 Stoler i type 93 skal byttes. I første omgang skal stolene i en endeseksjon i ett togsett byttes for utprøving. - Erfaringene fra dette vil avgjøre om alle endeseksjonene på type 93 får nye stoler, sier typesjef Stig Erik Rolfsen Det vært mange klager fra kundene knyttet til togypen. Dette gjelder spesielt reiser over lengre strekninger, og er hovedsakelig knyttet til plass og sittekomfort. I utgangspunktet var det ikke meningen at type 93 skulle trafikkere på lange strekninger. Men slik det har utviklet seg, er det ingen togsett som legger så mange kilometer bak seg på en tur som nettopp type 93. Enhver som har prøvd å sitte på tog fra Bodø til Trondheim, 11 timer i strekk, forstår at det er behov for bedre sittemuligheter.

Endeseksjonen Meningen er å skifte ut 20 stoler i hver endeseksjon med 18 stoler fra handicapkupeen i type 73.

- Disse gir en komfort som er bedre tilpasset reise over lengre strekninger, gjennom blant annet nedfellbar rygg og derved bedre hvilemuligheter, sier Rolfsen. Montering av stoler fra type 73 fører til at midtgangen blir redusert til ca. 50 cm, det samme som midtgangen i togets midtseksjonen. Derfor vil ikke midtseksjonen skal ikke endres i denne omgang, da dette vil gi en for trang midtgang.

En måned - Dersom alt går etter planen, vil ett togsett ha nye stoler til utprøving i uke 48, sier typesjefen. Han regner da med en prøveperiode på en måned. Hvis dette besluttes implementert på hele parken, vil Materiell umiddelbart gå ut med en forespørsel på leveransen, sier han. Men han understreker at det ikke er uten problemer å sette inn de nye stolene. - I type 73 er setene festet i gulvet, mens for type 93 er de festet i veggen. For

type 93 må det derfor utvikles et nytt veggmontert stolunderstell. Hvis det viser seg nødvendig å gjøre nye beregninger av styrken i veggen og innfestingen, vil dette forsinke prosessen betydelig, sier Rolfsen. Tekst og foto: Preben Colstrup

Bytog i Trondheim Visningsturen var punktum for idefasen for Bytoget. Målet med den har vært å vurdere om prosjektet kan være liv laga ut fra respons fra administrasjon og politisk hold i by og fylke, fra NSB/JBV, fra media samt fra markedet.

Alle svar har så langt vært positive. Regionsjef Erlend Solem i NSB ser for seg 13 stoppesteder på strekningen fra Melhus via Heimdal, Lerkendal, Lade, Trondheim sentralstasjon og tilbake mot Melhus via Marienborg. Den nødvendige skinnegangen er stort sett på plass. Dette kan gi reisetider på fem minutter fra Romolslia til Lerkendal og 11 minutter fra Lade til Marienborg.

Markedsmessig har vi kun foretatt en grovanalyse av hvor mange personer som enten bor, jobber eller går på skole innenfor 900 m. fra stasjonene som kommer på Bytoget, sier ildsjelen for Bytoget i Trondheim, NSBs Erlend Solem. Trondheimsordfører Anne Kathrine Slungård (H) håper at samferdselsministeren vil hjelpe Trondheim med å realisere Bytoget snarest mulig. Foreløpig er prosjektet ikke med i transportplanene for de kommende årene, men ordføreren håper at det vil endre seg.

Nå går vi inn i analysefasen - Vi skal analysere alternative rutemodeller, materiellalternativer samt markedet, mens JBV skal foreta arealplanlegging og intern hovedplanlegging. For å finansiere dette har vi søkt samferdselsdepartementet om 500.000 kroner. i prosjektmidler, sier Solem. Neste skritt er posisjoneringen for å eie og drifte dette. - Både by, fylke, JBV og departmentet er interessenter på eiersiden, mens Connex allerede har startet kampen for å få overta Bytoget.

For øvrig har Team Trafikk, nylig kjøpt av NSB, engasjert seg som det eneste selskapet som aktivt forsøker å vise at Trondheim ikke trenger Bytoget. Krigen er i gang! Sier Solem. Tekst: Lasse Storheil

Tellinger via MT Nå skal mobile terminaler (MT) tas i bruk i kundetellinger. Dette betyr færre skjemaer. Fra opg med 1 november gikk konduktørene over til å telle fast via (mobile terminaler) MT. Dette gjelder på alle strekninger der MT er i bruk i hele landet. Det er Drift som er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Prosedyrene blir slik: I tog der MT er i bruk, skal telling legges inn på MT. Bruk av papirskjema bortfaller helt. I tog der MT ikke er i bruk, må papirskjema brukes og sendes inn som tidligere. Tellingene foregår på faste tellepunkter, og gir verdifulle data for planlegging av driften, samt en god oversikt over hvor og når våre kunder reiser.

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Hvem vil ha Vingehjulet?

Fellestjenester l En gledens dag i Fellestjenester (NSB FT): Det er nå klart at NSB FT har feid til side all konkurranse. Gjennom en konkurranseutsetting har de vist at de kan levere tjenester vedrørende personal, regnskap og arkiv/dokumentbehandling/servicetjenester til NSB rimeligst av alle. - Vi er veldig glade nå, og ser det som en skikkelig fjær i hatten til alle ansatte i NSB Fellestjenester at vi gjennom konkurranseutsettingen har vist oss konkurransedyktig og kan levere billigst og best, sier Margareth Nordby som leder enheten. - Derfor etablerer vi oss som selvstendig enhet i NSBkonsernet. NSB FT skal følge opp konsernledelsens vedtak om standardisering av administrative prosesser, sier Nordby. Det vil bli lagt til rette for at vi på sikt kan levere tjenester i det eksterne markedet, alene eller i allianse med aktuelle samarbeidspartnere. Valg av selskapsform (aksjeselskap, forretningsenhet, divisjon) avhenger av den organisatoriske formen som velges for resten av NSB, påpeker Nordby.

Fornøyd NSB-ledelse Alle som ikke er ansatt må fylle ut og returnere svarslippen vedlagt dette nummer. Hvis ikke får du ikke Vingehjulet i fremtiden, sier Audun Tjomsland.

Vingehjulets adresseregister skal oppdateres. Dette registeret omfatter pensjonister, kunder og andre forbindelser til NSB, og gjelder ikke ansatte i NSB AS med datterselskaper. Vedlagt dagens Vingehjul finner du et ferdig frankert skjema som må fylles ut hvis du vil ha Vingehjulet i fremtiden. Ved årets utløp er det bare dem som er registrert via det nye skjemaet som får Vingehjulet. Denne jobben gjøres for å kutte ned portokostnader, og for å spare NSB for unødige utgifter. - Det brukes store beløp i året på å sende ut Vingehjulet til forbindelser, pensjonister og andre. Dette er populært, og vi får positive tilbakemeldinger. Men vi får også henvendelser om abonnenter som er gått bort, eller som ikke ønsker å motta bladet, sier kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland. - Vi vet at mange mennesker daglig mottar blader og tidsskrifter i sin postkasse som bare kastes. Vi har ikke råd til å sløse med våre ressurser og vil derfor «vaske» vårt adresseregister. På denne måten får vi bare lesere som er virkelig interessert i å lese NSBs konsernblad, sier Tjomsland. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10 - november 2002

- Jeg synes det er glimrende at Fellestjenester var best. Bevisst satsing og klare mål har gitt resultater. NSB ønsker å satse på Fellestjenester som enhet. På dette området er det avgjørende med stordriftsfordeler og en profesjonell intern leverandør som har dette som sin kjernevirksomhet, sier konsernsjef Einar Enger. - Persontog har betydelige utfordringer foran seg. For oss

NSB selger ikke Forhandlingene mellom NSB og Entra Eiendom om salg av ROM Eiendomsutvikling til Entra Eiendom er avsluttet uten at det oppnådd enighet om pris. Det var i mai i år NSB og Entra Eiendom inngikk en rammeavtale med formål om å selge ROM Eiendomsutvikling til Entra Eiendom. En svært grundig og nøytral prosess er gjennomført for å kartlegge alle fakta og sette riktige verdier på selskapet og dets underliggende eiendommer: Entra Eiendom tilbud var på 2 100 millioner kroner NSB tilbød å selge for 2 950 millioner kroner. Det er altså et sprik på 850 millioner kroner mellom Entra Eiendoms maksimalpris og NSBs krav for kontant oppgjør. Derfor er forhandlingene om salg av ROM Eiendomsutvikling avsluttet.

er leverer til NSB! er det viktig å ha effektive administrative tjenester. Vi gleder oss over at Fellestjenester var best, og vi vil legge vekt på å samarbeide tett med denne enheten for å få til helhetlige og gode tjenester, sier den nye sjefen for persontog i NSB, Rolf Roverud.

Skjerping og usikkerhet -Selve konkurranseutsettingen skjerper oss som enhet. Den er et godt virkemiddel for å oppnå effektivisering, men det sliter samtidig på de ansatt og skaper usikkerhet omkring fremtiden til enheten og egen arbeidsplass. Vi har sett at de eksterne har smarte løsninger både i gjennomføring av effektive prosesser og gode støttesystemer. Det er derfor viktig for oss å knytte oss faglig til de eksterne miljøene for å kunne utveksle erfaring. Vi ønsker å lære og få tak i nytenking raskt. Videre ønsker vi å kjøpe «hyllevare» der det er formålstjenlig, sier Nordby.

Vant på pris og kompetanse Under arbeidet med konkurranseutsetting ble flere forhold vært vurdert. Når det gjelder pris er det etter en kommersiell vurdering kun marginale forskjeller i priser (eks mva). De eksterne leverandørene har tatt flere forutsetninger enn NSB FT, noe som i praksis vil bety at den totale kostnaden vil gå opp for de eksterne. De eksterne tilbyderne har ikke egne ressurser til å ta oppgavene og forutsetter å kunne ta over FTs fagpersonale. Dette har også hele veien vært en forutsetning fra NSBs side, av hensyn til personalets arbeidsplasser.

FT’ere fra venstre bak, Monica Mortensen, Marie Grønli, Gunnar Jørstad. Runar Øgaard og Anny Klovland. Foran Toril Andreassen og Randi Martinsen.

Bedre på gjennomføringsevne De eksterne tilbyderne erkjenner mangelfull kunnskap særlig innen NSB-spesifikke områder og sier at de må gå inn å kartlegge utfordringer for å sikre gjennomføring/kvalitet på leveransen. Videre betyr en av konkurrentenes forslag til løsning en stor organisasjonsutviklingsprosess som vil involvere alle ledere i betydelig grad. Dette vil medføre en uforholdsmessig stor ressursbruk i NSB. De eksterne har ingen eller begrenset erfaring med å overta virksomhet av denne art ut fra en kravspesifikasjon. NSB ville derfor blitt en forsøksenhet i så måte, med de ulemper det vil føre med seg.

Bak fra venstre, Odd Sørensen, Geir Skåtøy, Sverre Slåtsveen. Foran fra venstre, Søvi Asbjørnsen, Inger Baret og Hilde Vangen.

Kartla prosesser FT har brukt ca 1, 2 mill på å kartlegge alle delprosesser. Dette gir oss et unikt materiale å jobbe videre med for å oppnå videre forbedring. Dersom eksterne skal overta, presiserer de at de ønsker å gjøre en slik kartlegging på nytt, noe som ikke er ønskelig bruk av tid og penger. Tekst og foto: Lasse Storheil

NSB FTs forretningside —NSB FT skal være en attraktiv samarbeidpartner for hele NSBkonsernet innenfor området administrative tjenester. —NSB FT tar helhetlig prosessansvar i samarbeid med kunden. —NSB FT skal utvikle, produsere og selge sine tjenester alene eller sammen med aktuelle alliansepartnere/underleverandører.

Fra venstre Kari Karlsson, Rigmor Karlsen, Erik Birkenes, Laila Olafsen, John Rune Johansen og Anne Rexbogaj Vingehjulet nr 10 - november 2002

Ulemper for NSBs kunder i byggetiden:

Asker bygges om for bedre til

Jernbaneverket starter en omfattende utbygging av Asker stasjon. Dette vil få betydning for NSBs kunder som benytter seg av stasjonen. Nordre gangbru rives. Nytt spor seks bygges.

Anleggsleder Øyvind Solberg skal medvirke til at ulempene blir minst mulig for NSBs kunder under anleggsarbeidet i Asker.

l Åpen byggegrop i dette området

l Ny gang- og sykkeladkomst

l Gangbru erstattes

med undergang

l Ny adkomst

fra Lensmannslia

12 12

Vingehjulet Vingehjuletnr nr 10 10--november november2002 2002

e tilgjengelighet Tidlig i november startet de første anleggsarbeidene i Asker sentrum og på stasjonsområdet i samband med byggingen av nytt dobbeltspor Sandvika-Asker. Hele sporområdet på Asker stasjon skal bygges om for å tilpasse spor og plattformer til innføringen av det nye dobbeltsporet. Stasjonen har i dag fem spor til plattform. Et nytt spor 6 med plattform bygges øst for eksisterende spor. Den nordre gangbrua (ved stasjonsbygningen) fjernes og erstattes med en gangtunnel på samme sted. Utbyggingen skal gi bedre tilgjengelighet til stasjonen, samtidig som kvalitet og estetikk forbedres. I byggetiden blir det imidlertid ulemper for de reisende. I midten av desember tas spor 6 ut av drift og anleggsarbeidene begynner for fullt ved Alfheim-siden av stasjonen.

Tilnærmet normalt Togene skal gå mens ombyggingen av stasjonsområdet pågår. Noen avganger påvirkes likevel fordi kapasiteten ved Asker stasjon reduseres i byggetida. ( Se egen sak). Blant annet vil Flytoget bli erstattet av buss på strekningen Sandvika-Asker utenom rushtidene. Nordover fra Asker stasjon bygges det en ca. 130 meter lang betongtunnel i løsmasser, inkludert ny portal. Deretter går det nye dobbeltsporet inn i fjelltunnel. For å bygge betongtunnelen etableres ei byggegrop som er 10-15 meter dyp. Dette arbeidet gjøres i to faser hvor den delen av betongtunnelen som ligger lengst unna stasjonen, bygges først. Det nye dobbeltsporet mellom Sandvika og Asker er planlagt åpnet høsten 2005. Hovedtyngden av grunnarbeidene vil være avsluttet i løpet av høsten 2004.

Tekst: Lasse Storheil Foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr nr 10 10 -- november november 2002 2002 Vingehjulet

13 13

Leker ikke butikk. CargoNets sjef Kjell Frøislid gleder seg over resultatframgang i år.

Det er nå snart ett år siden CargoNet AS ble etablert. Selskapet har opplevd en betydelig økonomisk forbedring ut over i 2002. Det har vært jobbet hardt for å utvikle et selvstendig selskap. Kjell Frøyslid føler at CargoNet er i god utvikling.

CargoNet i jevnt sig Året startet med stor usikkerhet i transportbransjen, i kjølvannet av et vanskelig 2001 med minus 160 millioner kroner i resultat, derav 120 millioner kroner som underskudd på drift. - Vi estimerte et negativt resultat på 75 millioner kroner for dette året, og vi er på god vei til å nå dette målet og øyner muligheter til ytterligere forbedring, forteller adm. dir. Kjell Frøyslid. - Det er satt stor fokus på drift, der vi forbedrer kvaliteten på det vi gjør, ikke minst punktlighet. Dette er viktig for kombinerte transporter som er varer med høy verdi for våre kunder, og igjen deres kunder, sier Frøyslid. Han har også prioritert trafikksikkerhet etter at CargoNet AS fikk egen operatørlisens samtidig med etableringen og måtte oppfylle mange krav overfor Jernbanetilsynet.

Feste seg i markedet Det har vært jobbet hardt overfor kundene for å etablere CargoNet som navn i markedet. - Etter en treg start på året tok volumene seg opp ut over våren, ikke minst fordi kvaliteten på det vi leverte er blitt bedre. Volumene har fortsatt å øke, og vi har hatt en hyggelig inntektsøkning ut over året. Vi har håndtert mellom 5 700 og 5 900 containerenheter over Alnabru i høst, og det er en betydelig økning fra i fjor, sier en glad Frøyslid.

Detaljer om kostnader Kostnadene har vært underlagt en grundig gjennomgang i CargoNet AS. - Vi vet ganske nøyaktig hva det koster å kjøre de enkelte togene. Når vi setter i gang et tog er det kostnader med lok inklusive lokfører, energi og 14

Vingehjulet nr 10 - november 2002

kostnader per kilometer i form av vedlikehold. Da er det viktig å sørge for at inntektene blir høyere enn dette beløpet. Vi har gått grundig til verks og funnet ut kostnadene på hjul, motorer og strømavtakere, slik at vi ganske detaljert har oversikt over alle variable og faste kostnader. Dermed får vi en bedre kostnadsstyring. Vi har god kontroll på dette, og vi må nå sørge for å øke inntektene. Det gjør vi ved å levere høy kvalitet hele tiden, understreker Frøyslid.

I rute fra start - Vi prioriterer togene for kombinerte transporter. Dette har medført at de andre togene også er blitt mer punktlige. Vi får en systematikk som avler forbedringer. Skal vi påvirke andre, må vi rydde opp hos oss selv og ha presise tog ut fra våre terminaler til en hver tid. Tog i rute har prioritet. Vi vet dette, og på lange strekninger med en halvtime for sen avgang kan det ende opp i tre-fire timer før vi når bestemmelsesstedet. Derfor er det avgjørende at vi kommer avgårde fra terminalene til rett tid, sier Frøyslid.

Ser resultater - Men vi ser resultater av arbeidet vi gjør, og tiltakene har gitt seg utslag i forbedret resultat og vi ligger ca. 20 millioner foran budsjett, og bedret prognosen for årets resultat. Det betinger selvsagt at vi holder den gode trend ved like. Høsten er en kritisk periode for oss , så mye godt arbeid må gjøres for å sikre årets resultat. - Vi sa at vi skulle være i null i løpet av 2003, og dette ser nå lovende ut, sier Frøyslid. Tekst og foto: Lasse Storheil

Konkurranse for fullt Konkurranse innen gods på bane kommer for fullt. Vi samarbeider med tyske Kombiverkehr og det sveitsiske Hupac. Vi bruker deres shuttletog ute i Europa, og de bruker oss i Norge og Sverige Vi har fått en hyggelig økning i trafikken. Spesielt Hupactrafikken til Malmö der det er kommet 40 prosent mer gods inn i år enn i fjor til Rail Combis terminal, sier Kjell Frøsylid.

Synergier med Rail Combi AB - Som nye eiere av Rail Combi ble vi tatt imot med åpne armer. Sammen er vi styrket på kombinerte transporter. Rail Combis sjef Tore Johansson sitter i ledergruppen i CargoNet. Vi utnytter våre til sammen 2000 vogner meget godt, og vi har nært samarbeid i bruk/omplassering av trucker, sier administrerende direktør Kjell Frøyslid. Vi går nå gjennom alle drifts-og markedsmessige forhold, for til sammen å kunne gjøre en enda bedre jobb, sier han. Rail Combi hadde et resultatbudsjett på pluss 19 millioner kroner i år. Nye utfordringer har ført til reduserte anslag. Selskapet har hatt tilleggskostnader for endring av sine it-systemer. Dessuten har en endring i i kundemassen funnet sted og resultatanslagene er derfor redusert for 2002.

Utnytte nettverk Det gylne triangel er mellom Göteborg, Stockholm og Malmö. Her er det store mengder gods å transportere. Vi kjører blant annet for Posten som har IKEA som kunde. I dag går toget fra Gøteborg til Oslo. Over nyttår skal varene også til Bergen, Trondheim og Stavanger. I dette området samarbeider vi tett. Vi ser også at flere kunder blir interessert i oss fordi vi har et godt nettverk i Skandinavia. Vi har blant annet samarbeidet med SAS Cargo på prøvebasis. ”Flyfrakt” går som kjent for en stor del på bakken, og da med bil. Vi har sett på muligheten av å overta deler av dette med toget, og prøveprosjektet viser lovende resultater mellom terminalene i Oslo, Stockholm, Göteborg og København, sier Frøyslid.

Han er klar over at konkurranse og endringer er på full fart inn. Det er stor interesse for å ta gods over fra vei til bane. Østerrike har innført veiprising fra 1. januar i 2004 og en prinsippbeslutning på veiskatt i Tyskland er tatt fra 2003. 1. juli er lansert som dato. Innen EU bygger de egne godsbaner, for å utvikle både person og godstrafikken med separat infrastruktur. - Vi har tog som går på 36 timer fra Oslo til Basel og regner 50 kilometer i timen som gjennomsnitt gjennom Europa. Mange store selskaper i Norge ser en bedring for godsfrakt per jernbane i Europa, spesielt for kombinerte transporter. -SAS Cargo jobber med å få til en egen pendel fra København til Frankfurt som dekker flyplassene i Skandinavia. Miljømessige er dette et meget godt prosjekt, og vi melder oss på i konkurranse om dette, sier Frøsylid.

Deutsche Bahn (DB) er store DB har kjøpt det tyske konsernet Stinnes som er stor innen transport gjennom sitt selskap Schenker. Godsvirksomheten blir delt opp i kombinert transporter og vognlast. . DB har også kjøpt Euroshuttle, Kombiverkehr og Hanggartner den siste tiden og har en sterk vekst innen kombinerte transporter. Det tyske postverket er også statlig og eier Danzas som er et betydelig globalt transportselskap. Den tyske stat styrer med andre ord mye av logistikkvirksomheten i Europa. - DB eier også Railion Danmark som også kjører i Sverige. Dermed kryper DB inn i Skandinavia. Vi ser positivt på konkurranse på sporet. Vi tror at store profesjonelle aktører kan presse frem bedre kjøreveier, og bety økt trafikk på jernbanen i årene fremover, sier Frøyslid. Han understreker også det faktum at det er full åpenhet på sporet for frakt av gods allerede fra 15. mars neste år. Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Bedret tilbud til kunder

Vi ringer tilbake!

Små endringer i rutetilbudet fra 15. desember

Punktlighet prio Fra 15. desember vil Flytoget utenom rushtiden snu i Sandvika. Lokaltogene mellom Lillestrøm og Asker vil i rushtiden kjøres til og fra Drammen for å frigjøre sporkapasitet på stasjonen i Asker. Dermed blir det noen flere forbindelser fra Oslo til Drammen om ettermiddagen, men en avgang til Spikkestad om ettermiddagen blir innstilt.

Steinar Johansen i IT- og utvikling har bidratt sterkt til utviklingen av NSB Kundesenters «call-back-tjeneste»

NSB Kundesenter har innført en tilbakeringningstjeneste for kunder. Tilbakemeldingene fra kundene og egne medarbeidere har så langt vært ensidig positive. NSB Kundesenter bedrer kundeservicen for kunder som ringer tlf.81500888 for å bestille billetter innenlands i Norge. Fra 15.oktober tok kundesenteret i bruk en ny tilbakeringingstjeneste, en såkalt «call-back-tjeneste». - Den innebærer at kunden får tilbud om å taste inn telefonnummeret sitt og bli oppringt av en kundebehandler hvis beregnet ventetid på svar er mer enn fem minutter, forteller Stein Erik Jensen ved NSB Kundesenter.Tidligere har kunden enten måtte vente i kø, eller lagt på for eventuelt å ringe opp igjen senere. Køing av kundeanrop skjer automatisk, og kunden ringes automatisk opp når en kundebehandler blir definert som ledig for å ringe ut. Målet er at kunden skal ringes opp senest en time etter at ønsket om tilbakeringning er gitt. Foreløpig er tjenesten i drift mellom kl. 0800 og 1600 mandag - fredag, og antall tilbakeringninger per uke ligger på mellom 3 - 400. - Systemet gir på sikt, i tillegg til bedre kundeservice, muligheter for å utnytte ledig tid mellom trafikktopper på kundesentrene, og derved lavere kostnader for NSB, sier Jensen.

Interne krefter bak Tjenesten og teknikken bak «call-back-tjenesten» ved Kundesenteret er utviklet internt i et samarbeid mellom NSB Kundesenter og IT - og utvikling i Salg & Distribusjon. - Det er ikke å stikke under en stol at eksterne krefter ofte ikke ser helheten og våre behov på samme måte som vi selv gjør, sier Steinar Johansen i IT- og utvikling. Dessuten ligger kostnaden på ca. 1/8 av hva det ville kostet å kjøpe systemet eksternt. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Vingehjulet nr 10 - november 2002

- Det er nødvendig å tilpasse togtrafikken så lenge utbyggingsarbeidene på Asker stasjon og utbedringsarbeidene i Lieråsen tunnel pågår, sier rutekoordinator i NSB, Sven Hjorth-Johansen. - Men det er viktig for oss å gjøre dette så smidig at endringene får minst mulig konsekvenser for kundene. Det er likevel ikke til å unngå at det vil merkes at Jernbaneverket jobber på sporet, sier han. Ruteendringen, eller R 151.2 som det heter på jernbanespråket, byr ellers ikke på de store endringene.

Redusere - Vi må redusere antall tog til og fra Asker noe, men vi har gjort alt vi kan for å opprettholde et best mulig tilbud til kundene samtidig som punktligheten skal ivaretaes. Spesielt i rushtiden har hvert enkelt tog vært vurdert. Løsningen som er valgt, er et resultat av samarbeid mellom Flytoget, NSB og Jernbaneverket, sier rutekoordinator Johansen.

Flytoget Flytogene vil kjøre fra Asker om morgenen t.o.m. avgangen som går fra Asker kl 07.36. Om ettermiddagen vil flytoget kjøre til og fra Asker mellom kl 16 og 19. For øvrig vil Flytoget snu i Sandvika.

Asker - Lokaltogene som i dag snur i Asker vil i rushtiden kjøres videre til Drammen slik vi til dels gjør i dag. Ved at vi unngår å snu lokaltogene i Asker frigjøres nødvendig sporkapasitet for å få resten av togkabalen i Asker til å gå opp. Dette gir samtidig et bedre togtilbud for reisende til og fra Lier, Brakerøya og Drammen, sier Hjorth-Johansen.

Spikkestadbanen Dagens innsatstog 2219 fra Oslo S kl 1635 til Spikkestad sløyfes, mens tog 2217 til Spikkestad får avgangstid kl 1531 fra Oslo S fire minutter tidligere enn i dag.

Bergensbanen Nattoget fra Bergen, tog 606, går en halv time raskere og får ny ankomsttid til Oslo S kl 0626. Togene 603 og 604 mellom Oslo og Bergen fredager og søndager kjøres over Roa i stedet for via Drammen. Tog 603 får avgang fra Oslo kl 14.52, tog 604 ankomst til Oslo kl 21.49. Avgangs- og ankomsttider til og fra Bergen blir uendret.

ember

prioriteres KL reduserer på Sørlandsbanen På grunn av den svake inntektsutviklingen har konsernledelsen besluttet å redusere togtilbudet mellom Oslo og Kristiansand fra 6.januar. Tog 75 fra Oslo kl 0911 og tog 80 fra Kristiansand kl 1413 til Oslo sløyfes mandag-fredag med virkning fra 6. januar. Tog 80 vil fortsatt kjøres på søndager.

Arendalslinjen Dette medfører noen justeringer også på Arendalslinjen.Tog 2504 og 2505 mellom Arendal og Nelaug innstilles. Tog 2506 og 2507 får ny rute med forbindelse til/fra tog 77 som heretter vil stoppe i Nelaug. Det blir ikke lenger bussforbindelse fra Gjerstad til Arendal fra tog 77. På lørdager sløyfes forbindelsen til Arendal fra tog 85. Det blir heller ikke forbindelse fra Arendal til tog 80 på søndager.

Dovrebanen For å redusere bruken av materiell type 93 fredager og søndager sløyfes togene 410 og 411 mellom Trondheim og Dombås. Utveksling av togmateriell til og fra Raumabanen skjer i stedet ved at det kjøres tomtog fra Dombås kl 1135 lørdag til Trondheim med retur fra Trondheim kl 2255 tilbake til Dombås samme dag. Dagens tog 1746 fra Trondheim kl 2140 til Støren sløyfes. Mellom Trondheim kjøres Nabopendelens tog 33 fra Trondheim kl 0817 alle dager mens tog 31 lørdag og søndag sløyfes. Tog 36 får ny ankomsttid Trondheim kl 1945 (i dag kl 2035).

Æret en hedersmann En takknemlig mottaker av Kongens fortjenestemedalje.

Til stående applaus mottok assisterende lokførerleder Ove Malmstrøm Kongens fortjenestemedalje i sølv under allmøte i Drammen 6. november. - En meget respektert mann blant ansatte og ledelse, sa konsernsjef Einar Enger under overrekkelsen. Medaljen ble stiftet av Kong Haakon VII i 1908 «til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv, og for utmerket forhold i offentlig tjeneste». I sølv utdeles Kongens fortjenestemedalje som belønning for særlig fortjenstlig innsats over lengre tid i samfunnslivet i offentlig stilling eller verv, ved innsats i frivillige organisasjoner eller ved annen personlig virksomhet av samfunnsnyttig betydning. Den deles også ut for særlig fortjenstfullt arbeid gjennom lang tid i privat eller offentlig tjeneste, hvor innsatsen ligger betydelig over det normale og hvor vedkommende også har vist aktiv tjeneste innenfor eller utenfor sin arbeidsplass. Tjenestetidens varighet må i alminnelighet ikke være under 40 år. Fortjenestemedaljen i sølv kan også tildeles en samfunnsborger hvis livsinnsats kan stå som eksempel for andre.

Nordlandsbanen Togene på Nordlandsbanen vil bli kjørt som opprinnelig planlagt fra 19.08.02, men med følgende endringer: Tog 473 kjøres fra Mosjøen kl 0650 til Mo i Rana lørdager.Tog 471 får fem minutter opphold i Mosjøen på grunn av skjøting og deling av togsett. For øvrig er det bestilt ruter for tog 465 fra Trondheim kl 0750 til Mo i Rana kl 1435 med retur som tog 466 fra Mo i Rana kl 1531 til Trondheim ca kl 2240. Tog 465/466 forutsettes kjørt med Di4 og vogner som dublering for tog 471/472 i forbindelse med høytrafikkdager.

Linx Linx får heretter samme avgangstid fra Oslo S mandag-fredag som på lørdager kl 0627.

Andre endringer i togtilbudet På Kongsvingerbanen blir rutene for de fleste lokaltogene mellom Lillestrøm og Årnes/Kongsvinger strammet opp og kryssingen mellom lokaltogene er flyttet fra Blaker til Rånåsfoss. Første tog fra Lillestrøm får avgang kl. 06.10 (i dag kl 06.21) til Årnes kl. 06.51 (07.13). Tog 1039 erstattes av tog 1021 som kjøres alle dager og tog 1040 erstattes av tog 1006 fra Kongsvinger lørdager og helligdager. På Jærbanen får tog 3036 tidligere avgang fra Stavanger kl. 14.52 og forlenges fra Bryne til Nærbø med ankomst kl. 15.26. Tog 3039 kjøres fra Nærbø kl. 15.35 med samme ankomsttid til Stavanger som i dag. Tekst: Preben Colstrup

Imponerende CV Assisterende lokførerleder Ove Malmstrøm har i hele sin yrkeskarriere jobbet i NSB , og den 15. september hadde han jobbet 50 år i bedriften. Han startet som verkstedlærling i Sundland den i 1952 og gikk over i lokførerenheten som fyrbøteraspirant i 1961. I 1966 ble han ansatt som fyrbøter og lokomotivfører i personlig stilling i 1975. Etter dette begynte han som instruktør for lokføreraspiranter, og i 1986 ble han ansatt som lokomotivkontrollør. Denne stillingen hadde han frem til år 2000 da han ble ansatt rådgiver. Fra 1. januar i år ble han ansatt som assisterende lokførerleder, som er hans tittel i dag. Ove Malmstrøm har i mange år hatt ordet på seg for å være den mannen i Drammens området som hadde mest kunnskap om diesellokomotiver. Og det er ikke få lokomotivførere som har nytt godt av hans kunnskaper på dette området.

Samfunnsengasjert I tillegg til sine 50 år i NSB, har Malmstrøm også vært aktiv i lokalpolitikken i Skoger. Fra 1981 til 1987 satt han i forstanderskapet i Skoger sparebank . Videre har han hatt ulike verv fra 1981 og oppover , og han har vært medlem av bydelsutvalget i Skoger i flere perioder. I fra høsten 1997 og til høsten 1999 var han sågar formann i Skoger bydelsutvalg. Malmstrøm har også vært fremtredende på idrettsfronten , og har i alt fem norske mesterskap i bandy for Strømsgodset på 60tallet. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Samarbeidsprosjekt i gang på Darbu

Barn lærer si

Det har vært og er et problem at både voksne og barn i nærmiljøet rundt Darbu stasjon ikke viser nødvendig aktsomhet når de befinner seg i nærheten av skinnegangen. På andre siden av stasjonen er det etablert et nytt boligfelt og flere benytter seg av snarveien over skinnegangen i stedet for å bruke undergangen som er etablert noen hundre meter unna. – Problemet har blitt forsterket ved at det gjentatte ganger har blitt klippet hull i gjerdet som er satt opp for å forhindre at folk går over sporene, sier lokfører Tom Thomassen. Han er med i et prosjekt som arbeider aktivt med holdningsskapende informasjon til Darbu skole. Synergirapporter fra lokførere samt tilbakemeldinger fra skolen danner bakteppet for det holdningsskapende arbeidet.

De voksne er verst - Vi ser dessverre at det er de voksne som synder mest når det gjelder å krysse sporet. Vi håper derfor at barna kan være med å oppdra sine foreldre ved å lære riktig adferd på stasjonsområdet, sier konduktør Anne Hilde Knutsen. Dette er det tredje året hun er med på skolebesøk på Darbu. – Ferdsel i sporet er dessverre ikke et lokalt problem. Flere andre stasjoner og strekninger er belastet med at folk ikke respekterer totalforbudet mot å krysse sporet.

Den store informasjonstavla gjorde inntrykk.

Aktiv dag Sikkerhetssjef for JBV, region sør, Wenche Johannesen, lokfører Tom Thomassen og konduktør Anne-Hilde Knutsen troppet opp på skolen og lærte barna om riktig oppførsel på plattform og ikke minst ble totalforbudet mot å krysse sporene gjentatt flere ganger. Etter en dag med undervisning, togtur og besøk på togledersentralen så 1. klassingene ut til å være godt fornøyd. Tekst og foto: Mari Øvrebø

Vingehjulet nr 10 - november 2002

En spent gjeng venter på at toget skal komme På togledersentralen ble det liv og røre da 20 seksåringer kom vandrende inn. Kanskje dette er fremtidens togledere?

Fest langs Gjøvikbanen

er sikkerhet Lokfører Tom Thomassen og konduktør Anne-Hilde Knutsen svarte på spørsmål fra salen. Hvorfor ikke Tom hadde med seg et tog var en problemstilling som kom opp flest ganger.

Sikkerhetssjef for region sør i JBV, Wenche Johannesen, lokfører Tom Thomassen og konduktør Anne Hilde Knutsen er ikke fornøyd med snarveien over sporet.

Tirsdag 26.november er det 100 år siden det ble åpnet for alminnelig trafikk på Gjøvikbanen . NSB bidrar til fest ved en rekke tiltak i november måned, forteller Tom Rune Lien i Persontog Østlandet. I første omgang lanseres kampanjen «La bilen stå – ta toget» langs Gjøvikbanen i samarbeid med kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Gran og Lunner. Det innebærer tilbud om gratis engangs kundekort til kunder. NSB ønsker med dette å la flere få muligheten til å prøve toget som transportmiddel. Kampanjen vil vare ut året og kortene er tilgjengelig på bibliotek og servicetorg i de respektive kommunene. På selve jubileumsdagen tilbyr NSB billetter til kr. 0,- !! på Gjøvikbanen til alle kunder. Det vil dessuten serveres kaffe og Twist om bord på tog med servering. På avgangen kl. 0859 fra Oslo S vil det være inviterte gjester i egen konferansevogn (kontorvogn). Gjester fra kommunene Lunner, Gran og Vestre Toten kommer på underveis. På Eina stasjon blir det et 5 minutters opphold for åpning av en utstilling laget av elever ved Tune skole på Eina. Vel framme på Gjøvik stasjon blir det en markering hvor bl.a. Jernbanedirektør Steinar Killi og Konsernsjef i NSB Einar Enger vil holde taler til ære for jubilanten. Senere på dagen blir det kaffe og snitter hos Gjøvik kommune for inviterte gjester og til slutt festmiddag i Vestre Toten kulturhus hvor alle som jobber på strekningen blir invitert. Vingehjulet GRATULERER MED DAGEN ! Tekst: Sigrun Dancke Skaare

Moro å kjøre tog! Elevene fra Darbu skole var ivrige passasjerer som satte pris på reisen fra Darbu til Drammen.

Gjøvikbanen er banestrekningen på drøye 12 mil mellom Oslo og Gjøvik. Byggingen skjedde i mange etapper, og delstrekninger ble ofte vedtatt separat. Strekningen Kristiania – Jaren ble av Stortinget vedtatt bygget 22. juli 1885, og så sent som i 1902 blir de siste bevilgninger til banen gitt. 26. november 1902 åpnet banen for alminnelig trafikk, med hans Kongelige høyhet kronprins Carl den 28de tilstede.

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Vil vite mer om BHT Bedriftshelsetjenesten (BHT) har gjennomført en brukerundersøkelse for blant annet å kartlegge hvilke forventninger medarbeidere i NSB har til deres tjenester. NSB var tidlig ute med å etablere et helsetilbud for sine ansatte. Første bedriftslege ble ansatt i 1949 ved Sundland verksted. Arbeidsoppgavene var hovedsakelig årlige helsekontroller av alle ansatte og inspeksjon av arbeidsplassenes hygieniske og sanitære forhold. Dette var tjenester som gjorde at bedriftshelsetjenesten ble oppfattet som et gode gitt til de ansatte i NSB. Etter at arbeidsmiljøloven kom i 1977 ble arbeidsoppgavene av en mer forebyggende og rådgivende art. Endringen medførte også at flere yrkesgrupper ble representert. I dag har bedriftshelsetjenesten både leger, sykepleiere, ergonomer, yrkeshygienikere, attføringskonsulenter og sekretærer. – Det er viktig å fremheve at bedriftshelsetjenesten i dag har forebyggende arbeid som sin primære arbeidsoppgave, sier Elin Juterud. Hun har gjennomført en landsdekkende undersøkelse om hvordan medarbeidere i NSB opplever bedriftshelsetjenesten og hvilke behov de ønsker tjenesten skal dekke. Undersøkelsen ble påbegynt våren 2001 og avsluttet sommeren 2002. I alt 382 ansatte har fylt ut spørreskjemaet og resultatene viser at brukerne først og fremst ønsker mer informasjon om bedriftshelsetjenesten. - Bakgrunnen for undersøkelsen var å innhente informasjon om hvordan vi i større grad kan tilrettelegge våre tjenester i forhold til hva brukerne ønsker, sier Juterud.

Tar ikke blodprøver Veldig mange av de spurte tror at det er bedriftshelsetjenesten og ikke deres nærmeste leder som har ansvaret for å følge opp sykemeldte arbeidstakere. – Dette viser at svært mange arbeidstakere har et tradisjonelt syn på bedriftshelsetjenesten. De oppfatter oss som en instans som først og fremst skal ta vare på sykemeldte medarbei-

BHT i NSB ·ble opprettet i 1949 på Sundland verksted ·har kontorer i Trondheim, Oslo, Drammen Kristiansand ·har 27 ansatte ·omfatter NSB AS og alle datterselskapene samt store deler av JBV ·driver primært med forebyggende arbei Historisk utvikling av Bedriftshelsetjenesten i Norge (faktaramme) ·1892 – første arbeidervernlov, Fabrikktilsynet opprettes ·Århundreskiftet – flere industribedrifter ansetter fabrikkleger ·1943 – bedriftslegeutvalget etableres ·1946 - NAF, LO og Lægeforeningen blir parter i bedriftslegerådet ·1949 – bedriftslege ansatt ved Sundland verksted ·1977 – arbeidsmiljøloven vedtas Historiske fakta er hentet fra ”Kunderelasjonsstudie ” av Elin Juterud

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Bedriftslege Live Henriksen og sekretær Elin Juterud ønsker alle velkommen til å ta kontakt om store og små arbeidsrelaterte problemstillinger. dere. Dette er imidlertid ikke riktig. Bedriftshelsetjenestens primære arbeidsoppgave er å forebygge sykdom og fravær – ikke kurere syke medarbeidere. Vi tar ikke lenger blodprøver og vi er heller ikke riktig instans hvis du har fått influensa, men vi kommer gjerne med råd om hvordan arbeidsmiljøet kan bedres på din arbeidsplass, forklarer Juterud.

Ønsker en mer synlig bedriftshelsetjeneste Undersøkelsen er et pionérarbeid i forhold til å kartlegge kundens ønsker og oppfatninger av tilbudet. Undersøkelsen viser at det er et klart ønske om at bedriftshelsetjenesten skal være mer synlig på arbeidsplassen. Det ble også avdekket manglende kjennskap til at bedriftshelsetjenesten arrangerer kurs og driver opplæring som er relevant for mange ulike arbeidsgrupper innad i bedriften. - Når det gjelder ulykkesoppfølging er dette forholdsvis kjent blant driftspersonell, men lite kjent i de andre yrkesgruppene. I vårt videre arbeid vil vi bruke resultatene aktivt for å tilrettelegge tjenestene våre og gi informasjon om disse i henhold til hvilke ønsker brukerne har, avslutter Juterud. Tekst og foto: Mari Øvrebø

BHT kan hjelpe deg! Bedriftshelsetjenesten ønsker å oppfylle kundens ønsker samt informere om hvilke tjenester de kan tilby. De har fagkompetanse innen en rekke ulike felt, deriblant problemstillinger i forbindelse med omorganisering og store endringer på arbeidsplassen. - Når en bedrift er i en omstillingsfase er det spesielt viktig at ledere bruker bedriftshelsetjenesten aktivt for å få veiledning om blant annet vanlige problemstillinger medarbeidere opplever når de er i en usikker jobbtilværelse, sier bedriftslege Live Henriksen. Bedriftshelsetjenesten deltar i arbeidsmiljøutvalg, attføringsutvalg, Akanutvalg og vernerunder. De driver informasjon og undervisning om arbeidsmiljø og kan også tilby arbeidsmedisinske konsultasjoner ved helseplager i forhold til arbeid, yrkessykdommer og yrkesskader. Bedriftshelsetjenesten utfører også helseundersøkelser i forbindelse med arbeidsmiljøprosjekter, spesielle undersøkelser for de som er utsatt for særlig helserisiko og undersøkelser for ansatte med sikkerhetstjeneste.

Oslo Atrium er solgt

Cola og Calzone til folket! Persontog Regioner har i september gjennomført en mersalgskampanje ombord på fjerntogene på Dovre-, Sørlands-, Bergens- og Nordlandsbanen. Målet for kampanjen var å øke salget ombord i Bistro og Kaffebar ved å tilby en kampanjepakke som bestod av 1 flaske cola + Calzone (innbakt italiensk pizza). Kampanjepakken kostet kr 45.Kampanjen var også en salgskonkurranse mellom ombordpersonalet på hver banestrekning. Det teamet, på hver strekning, som i løpet av en togtur hadde høyest prosentvis salg (antall solgte/antall passasjerer) av kampanjeproduktet, vant en gavesjekk på kr 3000,-. Hvert team består av en togsjef og en eller to servicemedarbeidere. - Resultatet for kampanjen ble veldig bra. Vi hadde et mål på 3 400 solgte kampanjepakker og vi solgte hele 5 300 stk. Dette bidro med en omsetning på ca 240 000 kroner. Alle banene hadde en

Glade selgere, Henny Kristiansen og Arild Stallemo. økning i omsetning pr kunde pr måned i forhold til gjennomsnittet de siste 6 månedene. Dette er en sterk indikasjon på at kampanjen bidro til mersalg ombord, og vi kan slå fast at kampanjen var lønnsom totalt sett, sier Jens Christian Raftevold Jensen som også ønsker å rette en stor takk til de som bidro til dette flotte resultatet. Bergensbanen solgte hele 1 812 kampanjepakker. På Sørlandsbanen ble det solgt 1 802 pakker. Dovrebanen og Nordlandsbanen solgte henholdsvis 1 560 og 153 kampanjepakker.

Penger på bok for NSB etter salget av Vika Atrium som ligger mellom Hotell Opera og Tomtekaia.

Oslo S Utvikling AS er eiet av Linstow Eiendom AS og ROM eiendomsutvikling AS (50/50), har akseptert et bud på kr. 812 millioner kroner for eiendommen Oslo Atrium. Det er rederiet A. Wilhelmsen & Co AS som kjøper bygget.

Tekst: Mari Øvrebø

Hyller trofaste medarbeidere

Fra venstre: Dag Pettersvoll, Arne Juel Simensen, Harald Aasheim og Kjell Jagdum feirer 40 år som lokførere i år. – Årene har vært både spennende og utfordrende, sier de fire glade jubilantene i kor. Harald Aasheim, Kjell Jagdum, Dag Pettersvoll og Arne Jul Simensen begynte sammen på aspirantskolen i 1962 . Den gang var veien mot lokføreryrket både lengre og mer variert enn den er i dag. De har alle gått gradene fra aspiranter til fyrbøter for tilslutt å ende som lokførere.

Bra med faste rammer Alle fremhever godt arbeidsmiljø og hyggelige kolleger som en viktig årsak til at de har blitt værende i lokføreryrket. - Ansiennitetsprinsippet er en viktig årsak til det gode arbeidsmiljøet. Dette har vært medvirket til at misunnelse og indre kiving om goder fullstendig har vært fraværende. Systemet har gitt klare retningslinjer for belønning og goder, noe som har medført minimalt med indre uoverensstemmelser, sier Harald Aasheim. Tekst og foto: Mari Øvrebø

Oslo Atrium er et datterselskap av Oslo S Utvikling. Oslo Atrium var opprinnelig planlagt som NSBs nye hovedkontor. Etter at disse planene ble lagt til side ble det besluttet å realisere prosjektet i markedet. Høsten 2001 ble det inngått to leieavtaler med SAS og Ernst & Young på hhv. 10 og 15 år. Bygget er på totalt 29.000 kvm. Med de inngåtte leieavtaler er bygget fullt utleid. Norges største (og Nordens fjerde største) entreprenørselskap Veidekke AS vant entreprisekontrakten i konkurranse med flere av landets største entreprenører.Totalentreprisekontrakten med Veidekke AS er på vel kr. 445 millioner kroner ekskl. mva. Dette er Veidekkes største enkeltentreprise og sier noe om størrelse på prosjektet. Byggearbeidene følger oppsatt fremdriftsplan og skal være ferdigstilt til sommerferien neste år, kompletterende utenomhusarbeider skal være ferdigstilt innen utgangen av september 2003. Bygget er i dag omlag 35 prosent ferdigstilt. Bygget er på åtte fulle etasjer over terrenget, i tillegg er det en teknisk etasje og en underetasje. Arkitekt er Niels Torp Arkitekter AS. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10 - november 2002

d og utbyg-

lskap i NSB

GSM-R forsinkelse betyr nye tiltak for sikkerhet - For at sikkerheten på våre jernbanestrekninger uten togradio skal ivaretas, legges det til grunn at det snarlig skal gjennomføres særlige tiltak i påvente av den kommende utbyggingen av GSM-R. Dette sier samferdselsminister Torild Skogsholm. - Aktuelle tiltak vil være å ta i bruk eller tilpasse dagens kommersielle løsninger for radiokommunikasjon og mobiltelefoni. Slike midlertidige tiltak må oppfylle Jernbanetilsynets krav om togkommunikasjon, sier samferdselsministeren. Utbygging og drift av GSM-R lyses ut på anbud. I den forbindelse vil også finansieringen av GSM-R bli nærmere avklart. - Samferdselsdepartementet har satt i gang arbeidet med uavhengig kvalitetssikring av kostnadsgrunnlaget og styringsdokumentasjonen for GSMR. Dette vil påvirke Jernbaneverkets

framdriftsplaner for utbygging av GSMR, påpeker Skogsholm. Regjeringen legger vekt på at Jernbaneverket raskt skal gjennomføre tiltak som tilfredsstiller Jernbanetilsynets bestemmelser om kommunikasjon mellom togpersonale og togledelse i en nødsituasjon. Statens jernbanetilsyn har gitt dispensasjon fra kravet om togkommunikasjonssystem fram til 1. oktober 2004 på strekninger som i dag ikke har togradiosystemer. Dette gjelder i hovedsak Nordlandsbanen, Rørosbanen, Raumabanen og Meråkerbanen. For strekningen Bodø-Rognan på Nordlandsbanen gjelder dispensasjonen fram til 1. januar 2004. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om utbygging av GSM-R når det foreligger nærmere avklaringer knyttet til organisering og finansiering. Den igangsatte kvalitetssikringen av planene om utbygging av GSM-R må gjennomføres før prosjektet kan tas opp til bevilgning. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Tekniske for Med lanseringen av ResourceManager er et større IT-prosjekt i ferd med å avsluttes. Alle driftsrelaterte ITsystemer er nå på samme plattform og det er muligheter for raskere og bedre beslutninger. - Nå skal vi være konkurransedyktige med andre selskaper på dette området, sier IKT-sjef i Drift Jan Harald Dammen. StormP-prosjektet startet i 1997 og tegnet kontrakt med det tyske jernbaneteknologi-selskapet Vossloh System Technik (VST) sommeren 1999. Hensikten med prosjektet var å gi IT støtte til arbeidesområder, bedre muligheter for analyse, oversikt og kontroll samt få ITsystemene i Drift på samme datatekniske plattform slik at de bedre kommuniserer med hverandre. ResourcePlan (RP) og ResourceManager (RM) er direkte leveranse til StormP. I tillegg er TrainPlan levert av VST og alle disse systemene dermed tett integrert med hverandre. Til RM hører også et materiellregister. Alt

Flytoget ut av NSB Regjeringen har foreslått at Flytoget AS fra 1. januar 2003 skal skilles ut fra NSB-konsernet. Det statlige eierskapet skal legges direkte under Samferdselsdepartementet. - Med Flytoget som et eget selskap, uavhengig av NSB, blir det lagt bedre til rette for at det i fremtiden kan bli en reell konkurranse innen persontransport med jernbane i Norge, sier samferdselsminister Torild Skogsholm. Flytoget vil etter hvert kunne bygges opp til å konkurrere med NSB når det gjelder drift av den type persontogtransport som i tiden fremover vil bli satt ut på anbud.

Regjeringen har ellers fortsatt som mål å sikre Flytogets sterke stilling som et godt, effektivt og miljøvennlig transporttilbud for reisende til og fra hovedflyplassen på Gardermoen. Flytoget vil med dette forslaget fortsatt være et virkemiddel for å opprettholde den høye kollektivandelen til og fra Gardermoen, samtidig som Flytoget kan bidra til mer konkurranse i jernbanetransporten. - En slik utvikling vil være med på å styrke kollektivtransporten i konkurransen med personbilen, sier ministeren. I regjeringens forslag er det lagt opp til at utskillingen av Flytoget AS fra NSBkonsernet skjer 1. januar 2003, og at

Vingehjulet nr 10 - november 2002

aksjene selges til staten, ved Samferdselsdepartementet. - For å sikre at salget av aksjene skjer til en verdi som ikke er i strid med EØSavtalen og EUs statsstøtteregler, må det gjennomføres en verdivurdering av Flytoget AS før salget finner sted. Inntil videre legges dagens verdi på 670 millioner kroner til grunn, fratrukket 112 millioner kroner som utgjør nåverdien av den økte merverdiavgiftsbelastningen som selskapet vil få ved å stå utenfor NSB-konsernet, går det fram av regjeringens forslag. Tekst: Lasse Storheil Foto: Sigrun Dancke Skaare

forbedringer på IT i Drift Kontroll hele tiden Med det nye materiellstyringsverktøyet ResourceManager fullt utviklet og satt i drift vil Drops ha bedre kontroll på hvilken status materiellet har.

Fornøyde ledere og brukere av ResourceManger. Fra venstre leder for Drops Terje Løvdok, leder for materiellstyrerne Rune Moe, IKT-sjef Jan Harald Dammen og materiellstyrer Widar Hammersten. skulle nå ligge til rette for tettere integrering og effektivisering av grensesnitt mot bl.a. IRMA.

Fungerer - Vi ligger ett år etter opprinnelig prosjektplan, men det viktigste er at systemene er i drift og fungerer som forutsatt, sier prosjektleder Jan Harald Dammen som også er fornøyd med at prosjektet er innenfor budsjettrammen på 15 millioner kroner. Dammen sier at sterk medvirkning fra brukerne, seksjonsleder Geir Ove Næss, planlegger Frithjof Speismark, materiellstyrer Widar Hammersten, tidligere leder

for materiellstyrerne Tom Norman Johansen og systemadministrator Lene Nordmarken med sin veiledning og kompetanse har bidratt sterkt til at StormP-prosjektet er gjennomført med et positivt resultat. StormP står for System for Turnusplanlegging og Operativ styring av Rullende Materiell i Persontrafikk. Disse sakene har en lang rekke vanskelige ord. Den forteller om flere itsystemer som er viktig for driften av våre tog. Det har vist seg vanskelig i prosessen å gjøre den tekniske forklaringen stort enklere enn det du har lest. Tekst og foto: Preben Colstrup

IT-støtte for produksjonsplan I en produksjonsplan er det tre elementer: Ruteplan, materiellturneringsplan og personellplan. Til støtte for ruteplan brukes TrainPlan, til materiellturnering brukes ResourcePlan (RP) og til personellplanlegging brukes TPO. Mens RP er et materiellplanleggingsverktøy som definerer eksempelvis hvor mange type 70-sett som trengs for å

turnere en strekning, setter RM togindividnummer til turneringsplanen. RM bestemmer hvilket 70-sett som skal gå hvor, og det holder styr på hvilken status det har med hensyn til setekapasitet og vedlikehold. Altså et mer detaljert verktøy til å styre hvert togindivid og som gir en bedre oversikt over tilgjengelig materiell.

Helt avgjørende - I en konkurransesituasjon er det helt avgjørende at vi har et profesjonelle ITsystemer til støtte for alle prosesser i driften, sier driftsdirektør Øystein Risan. Risan sier at det er umulig å lykkes med et nytt system uten en sterk medvirkning fra brukerne. - I StormP-

prosjektet har prosjektlederen lagt stor vekt på å legge til rette for en slik involvering og brukermiljøet og ledelsen i Planavdelingen og Drops har engasjert seg for å få et verktøy som fungerer godt. Dette er helt vesentlig for å ha suksess med nye systemer, sier han.

- Dermed kan kunden få raskere hjelp i avvikssituasjoner og NSB kan redusere kostnadene, sier leder for Drops Terje Løvdok. Når avvikssituasjoner blir håndtert raskere, vil det bli mindre belastning for kunden. De får raskere informasjon om tiltak, og det blir kortere ventetid. Med bedre oversikt kan NSB i gitte situasjoner unngå kostnadskrevende alternativ transport, sier han. Løvdok tror dette vil føre til bedre samhandling mellom Jernbaneverket og Drops, det vil øke muligheten for Jernbaneverket å gi bedre informasjon til kunden på stasjonene og føre til bedre samhandling med vedlikeholdsbasene. Nå får vi systemer som fungerer fra rutedatabase gjennom organisasjonen i Drift og ut til sluttbrukerne Mantena og Togservice, sier Terje Løvdok.

Sikkerhet Når ResourceManager er utviklet videre, vil systemet også gi en sikkerhetsmessig forbedring. Dersom vi skulle forsøke å sette et tog på skinnene som ikke er godkjent for aktuell infrastruktur inn i planen, vil systemet ikke tillate det og varsle i forkant. Prosjektleder og IKT-sjef Jan Harald Dammen sier at systemet nok i første rekke , som ved innføringen av alle nye IT-systemer, vil oppleves som en barriere. Men etter hvert vil raskere og bedre løsninger for kunden oppleves tilfredsstillende også for medarbeiderne. Vi arbeider fortløpende med forbedringer til systemet basert på tilbakemeldinger fra brukerne, poengterer Dammen. ResourceManager erstatter PeLed som var utviklet av Kvadrat i samarbeid med SJ og NSB.

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Kvalitet

Punktlighet til endestasjon tom uke 45

= målet

12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 90 100 80 60 70 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Ekspress 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nattog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Utenlandstog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 L 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Signatur 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Nordlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Raumabanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Rørosbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Bergensbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 P 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Sørlandsbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Østfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vestfoldbanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Dovrebanen 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 M 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Gjøvikbanen Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 K 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kortdistanse Oslo-området 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Jærbanen L = Langdistanse 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Vossebanen P = Persontog 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Trønderbanen M = Mellomdistanse 12345678901234567890123456789012123456789012345678901234567890121234567890123456789012345 Kilde: Jbv

NSB – Norges Student Baner av disse slagordene på www.nsb.no og i form av postkort som sendes ut til studentene. Vinnerslagordene er som følger: For å bli klok må man lese, det er ingen tese. På toget er det mulig. NSB er helt utrulig. La studentlivet gå på skinner – ta toget! Studere, lese, drømme seg bort, samtidig som toget tar deg hjem fort. Kampanjen i november vil videre minne studentene på hva NSBs studentilbudet går ut på. - Her vil vi ha helsides annonser i de fire største studentavisene i Norge, i tillegg til at våre egne sider på internett om studenter vil bli oppgradert i november, forteller prosjektleder Aulie. Happy jule Hour er overskriften med informasjon om mulighetene for 50 prosents rabatt på grønne seter.

Gunder

- Vi vil opprettholde trykket overfor studentene nå i november med en ny runde tiltak rundt kampanjen Happy Hour!, forteller prosjektleder Christine Aulie i Marked. Denne gangen sier vi Happy jule Hour! og minner om 50 prosent rabatten. Selve kampanjen nå i november vil konsentrere seg rundt tre områder. Vi vil skape oppmerksomhet rundt slagordkonkurransen som har gått på www.nsb.no, vi vil minne studentene hva NSBs studenttilbud går ut på, og vi vil aktivt være tilstede på de største studiestedene, sier Aulie. Vi har i oktober kåret vinnere av studentenes slagordkonkurranse fra september. Hele 1336 studenter sendte inn forslag. Foruten å offentliggjøre vinnerne nå, ønsker vi å presentere en del

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Når lengselen hjem blir for stor, er det godt at NSB kan tøffe deg hjem til mor - Erfaringene fra høstens studentkampanje viste oss at det er viktig å være fysisk tilstede ute på studiestedene, sier Aulie. Dette er derfor en aktivitet vi nå vil følge opp. Vi vil konsentrere oss om de største studiestedene hvor det avholdes eksamen allerede nå i november og hvor folk derfor kan reise hjem i begynnelsen av desember. Videre vil vi minne folk om å tenke tog også når det gjelder den kommende skisesong. Våre lokale folk innen salg vil i den forbindelse stille på stands med ulike aktiviteter med informasjon, julehilsner og nye konkurranser, avslutter Aulie. Tog for student er som ark for skribent med tekst av Sigrun Dancke Skaare

Ansattes røst

Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

Kunden i fokus? I prosessen fra forvaltning til lønnsomhetsbasert AS har det skjedd en stor omveltning i NSB. De siste årene har vært en spennende tid med omstillinger, effektivisering og markedsorientering. Ingen ting tyder på at denne prosessen vil stagnere i tiden fram mot åpen konkurranse på skinnegangen, så vi får mange spennende utfordringer også i tiden som kommer. I vår nye hverdag er vi avhengig av inntekter, og inntektene kommer som vi alle vet primært fra våre kunder. Heldigvis har vi derfor sett en stadig sterkere kundefokusering den siste tiden. Begreper som «Kundens favoritt», og «..med kunden i fokus» har blitt en del av vår daglige indoktrinering –men lever vi opp til slagordene våre? Et viktig begrep innen kundefokus er at vi skal tilby det markedet ønsker. Men markedet til NSB er en svært sammensatt kundegruppe, med veldig forskjellige behov. Det er derfor viktig at vi jobber langsiktig og med en klar markedsstrategi og visjon. Prioriteringene og produktene i de forskjellige salgskanaler må være klare, og kommuniseres godt utad. Dessverre er det ikke mulig å tilfredsstille alle kundegrupper. Noen vil føle at deres behov ikke ivaretas, men med det mangfoldet vi har i vår kundegruppe er dette ikke til å unngå. Førstelinjen vår har etter hvert blitt ganske så gode til å avvise kunders forespørsler på en hyggelig og korrekt måte, men dessverre hender det alt for ofte at det er førstelinjen vår som blir sittende igjen som vanskelige og firkantede. I perioder virker det nemlig som om det å holde seg til tidligere beslutninger ikke gjelder i alle ledd. Vi føler stadig at enkelte små kundegrupper og enkeltpersoner som henvender seg høyere opp i systemet blir hørt på tross av at de representerer en minimal del av vår omsetning. Eksempler på dette kan være alt fra unntak fra regler og hentefrister til manuelle rutiner utenfor det vanlige produkt og salgsspekteret til salgskanalen for å dekke denne enkelte kundegruppens spesielle behov. Et konkret eksempel vi opplever på Kundesenteret er at det for relativt små kundegrupper må opprettes prioriterte telefonnummer og manuelle rutiner på salg. Dette på tross av at det er en generell retningslinje på at det som ikke kan selges i vårt salgssystem ikke skal tilbys. Dette skaper lengre behandlingstid på de aktuelle kundene, noe som igjen går ut over ventetiden til de andre kundene. Lignende eksempler finnes også i andre salgskanaler og i andre former. Hvis god kundeservice er lik behandling, langsiktighet og forutsigbarhet er det da dette vi yter overfor våre kunder? Bjørn Inge Stalsberg, drifttekniker, kundetelefon

Elektronisk billettering:

Lar vente på seg Elektronisk billettering ved NSB-stasjoner i Østlandsområdet utsettes noe fordi Oslo Sporveier, SL (StorOslo Lokaltrafikk) og NSB ennå ikke er helt enig om de tekniske spesifikasjonene for et nytt system.

Vidar Andersen er konduktør på Gjøvikbanen og har god erfaring med mobile terminaler. Dette blir nå innført og på Kongsvingerbanen.

NSB jobber fortsatt med å få på plass et system for elektroniske billetter (kort) og automater i det sentrale Østlandsområdet. Dette skal gjøre det enklere å være kunde hos NSB, samtidig som NSB skal redusere sine salgs- og distribusjonskostnader. Rune Sperlin i Salg og Distribusjon tror at vi har det elektroniske billetteringssystemet på plass tidligst sommeren 2004. - Det har tatt lengre tid enn forventet å etablere et system for elektroniske billetter og automater i NSB. Den viktigste årsaken er at vi har sett det som avgjørende at man har et system som fungerer for kunder som også benytter Oslo Sporveier og SL (Stor-Oslo Lokaltrafikk) i tillegg til NSB, understreker Sperlin. Han er sikker på at elektronisk billettering vil føre til økte billettinntekter ved at kundene blir nødt til å registrere seg/ kjøpe billett før de går på toget.

Teknisk enighet først De to andre leverandørene av transporttjenester i Østlandsområdet og NSB ser nå ut til å være i sluttfasen for å komme frem til en felles løsning. - Det dreier seg om tekniske spesifikasjoner på systemet som skal brukes, og innen desember i år håper vi å være enig, og da vil det ta halvannet år før de første elektroniske billettene kan kjøpes, sier Sperlin.

Mobile terminaler Fordi de elektroniske billettautomatene lar vente litt på seg, øker man tempoet på innføringen av mobile terminaler (MT). Gjøvikbanen er allerede i gang, og nå kommer dette også på Kongsvingerbanen. Mobile terminaler blir et nytt tilbud til de reisende på denne strekningen. Det som ikke MT’ene fanger opp billettsalg, vil Narvesen overta på Kongsvinger, for eksempel Linx-billetter. - Reaksjonene fra de faste kundene på Gjøvikbanen er meget positive. De som skal reise til Trondheim kan dessverre ikke hente billettene sine på Roa og Jaren lenger. Disse kundene er ikke helt fornøyd, men alt overveiende er mobile terminaler positivt mottatt. Videre er kundene glad for muligheten til å kjøpe månedsbillett på toget. Dette kommer også på Kongsvingerbanen fra desember/ januar av, sier Sperlin. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Økonomisystem i rute

- Velkommen!

Arbeidet med det nye økonomistyringssystem i NSB er i rute og skal være på plass nyttårsaften. Et enkelt system tilpasset hele konsernet vil gi betydelig effektiviseringsgevinster. Vårt gamle system gjør jobben ut årsoppgjøret for 2002, deretter er det tid for fornyelse og endrede arbeidsprosesser. Prosjektleder Anne Marie Øvrevik i konsernets økonomistab forteller at man nå er i full gang med pilotdrift for Arrive AS. For pilotselskapet er det dobbelføring av regnskapet i månedene september desember, alle bilag regnskapsføres både i Epok og Oracle . I tillegg gjennomfører vi øvrige funksjonelle tester og grensesnitttester slik at vi kan være trygge på at systemet vil fungere fra driftsstart 2. januar 2003. I forhold til milepælsplanen vår er vi dessverre noe forsinket med testarbeidet på forsystemene våre. Dette gir oss noen ekstra utfordringer i innspurten. Det er først og fremst regnskap og kontrollere som vil merke forandringer i måten å jobbe på når vi kommer i normal drift. Noe blir enklere og noe kan virke mer komplisert. Men vi oppnår en stor gevinst ved at vi får et integrert system som kan tilpasses hele konsernet. Ikke minst slipper vi mye manuelt arbeid, sier Øvrevik. Det nye systemet gir også store forbedringer når man skal følge opp kunder, og det er mer effektivt med tanke på purringer og inkassokrav.

Egen kompetanse Til sammen 150 mennesker er påmeldt til kurs som skal unnagjøres i løpet av 6 uker. Kursperioden er fra 18.11 - 19.12, samt uke 2 og 3 i 2003. Her bruker vi våre egne folk. Vi har dyktige superbrukere som har satt seg godt inn i systemet og som skal undervise våre folk. Det er bare en del av funksjonaliteten i Oracle Financials som nå tas i bruk. Vi har tatt eierskap til det, og skal være med å utvikle det videre i samarbeid med brukerne. Det har vært lagt ned mye arbeid for å få systemet til å fungere, og jeg vil rette en stor takk til superbrukere og prosjektgruppen som så langt har gjort en utmerket jobb. Tekst: Lasse Storheil

Britt Heidi Wehus (f.v.), Vibeke Gretland og Lasse Gulmoen sammen bak disken før de jobber seg til hhv. Kristiansand, Ål og Trondheim en ettermiddag.

- I alle år har vi sammen med NSBs ansatte fungert som team ombord i togene. På den måten er det ingen forandring, sier servicemedarbeiderne Vibeke Gretland, Lasse Gulmoen og Britt Heidi Wehus. De er positive til at de fikk NSB som arbeidsgiver fra 1. mai i år. Fra samme dato var TogService en saga blott. - At vi i alle år har matet lokførerne med kaffe understreker det nære samarbeidet, sier de. - Det var ikke den store overgangen, det var lite merkbar forskjell, sier Vibeke og Britt Heidi. - I tankene var vi svært positive. Det var nok av folk å forholde seg til før, sier Lasse. - Litt for mange, tilføyer Vibeke. Nå føler vi at det er ryddigere, selv om det selvsagt tar tid før ting faller på plass. - Jeg følte ikke usikkerhet på forhånd, sier Britt Heidi. Jeg følte at vi var på vei mot noe mer «røddig». - Det var nok av rykter, sier Vibeke. Likevel var de ikke av en slik art at de førte til usikkerhet. - Informasjonen var god, sier Lasse. Vi hadde store møter med ledere på ulike nivå, der vi fikk informasjon vi stolte på. De andre nikker enige.

Samme jobb Rent fysisk gjør de den samme jobben som i TogService. - På Sørlandsbanen har vi fått ny leder, en tidligere konduktør, sier Britt Heidi. Vibeke og Lasse har beholdt lederne. - Jeg tror det er noe av grunnen til at

Vingehjulet nr 10 - november 2002

det er gått så smertefritt, sier Vibeke. I Oslo har de fått nye lokaler i DAbygget. - De er helt ok til oppmøterom, men å sitte her i to timers pause er ikke ok. Men vi har hvilerom og bedriftspriser på kaféen Opus, så den biten er ivaretatt, sier de. I Kristiansand er det dårlig tilbud på mat og drikke, tilbudet på Caroline kunne vært bedre for oss som er i tjeneste, mener de. - NSB er veldig stor bedrift, uvant stor for oss, sier Lasse. Likevel har jeg følelsen av at vi vet hvem vi skal forholde oss til i det daglige, vi vet helt klart hvor vi hører hjemme. Lasse har et ønske om at arbeidsgiver ser behovet for riktig bemanning når det er der, og ikke tre måneder etterpå: - Det gjentar seg jul og sommer hvert år. Her er det penger å hente på færre sykmeldinger ved å bemanne etter behov! Lønnsmessig har det ikke vært noen forandring foreløpig. - Vi går på de gamle vilkårene. Nå er våre folk i NJF i forhandlinger. Alle har et berettiget håp og tro om at vi blir behandlet som fullverdige NSB-ansatte, på lik linje med de andre, sier de optimistisk. Tekst og foto: Svein Skavang Graadal

Ofotbanen var et historisk underverk og ble et viktig bindeledd mellom Norge og Sverige.

Stålnerven i nord 100 år Når Ofotbanen jubilerer i midten av november, er det en stor begivenhet i hele Nordkalotten. I 100 år har stålnerven mellom Narvik og Kiruna bundet to nasjoner sammen og tilført både den norske og svenske statskassa milliarder av kroner. Ofotbanen var noe helt spesielt i norsk jernbanehistorie - alt før den sto ferdig. Langt ute i ødemarken ble Norges første fjelltunneler bygd for hånd. Forsyningene ble organisert så profesjonelt at det dannet skole for hele anleggs-Norge. Siden åpningen 15. november 1902 er det transportert 1,15 milliarder tonn med jernmalm fra de svenske gruvene til Narvik. Ut fra intet utviklet Narvik seg til Norges rikeste by. «Unntatt Narvik»» har gått igjen som et begrep i norsk jernbanestatistikk, enten det har dreid seg om økonomi eller teknologi.

Mer enn malm - I dag er vi opptatt av å utvikle banen til en enda mer moderne og effektiv

«Gal idé»- ny giv

transportåre, sier Ofotbanens banesjef Terje Johansen. Ofotbanen kan bli mye mer enn en malmbane. Suksessen med ARE-togene til CargoNet er bare en forsmak på hva slags potensial Ofotbanen har, poengterer han.

Bedre enn fryktet NSB var den dominerende arbeidsplassen i Narvik, men er nå nesten fraværende.. Malmtransporten drives av LKABs egne transportselskaper, persontransporten av Tågkompaniet AB. Narviks ordfører Olav Sigrud Alstad var i utgangspunktet meget skeptisk til de private transportørene. - Jeg trodde dette historiske eierskiftet på sporet ville være en ulykke for Narvik, men så langt synes det å fungere bedre enn vi fryktet, sier Alstad.

Den flotte naturen blir en framtidig salgsvare for Ofotbanen.

Mens Narvik var rammet av tøffe nedgangstider, ble Ofotbanen og Narvik ble lansert som et framtidig bindeledd i en ny transportkorridor mellom øst og vest - med Kina og USA som de to ytterpunktene. - En gal idé, var reaksjonen for noen år siden. I dag er dette prosjektet gitt topp prioritet av den internasjonale jernbaneunionen UIC.

Togturisme Om de store internasjonale vyene ikke skulle bli til virkelighet, vil turisme uansett være et satsingsområde. - De tøffeste og mest kompakte alpinbakkene i Norge, dykkingen etter skipsvrak og spekkhoggersafari er populære turisttilbud. Ved Ofotbanen kan cruisepassasjerer vandre langs den gamle rallarveien og beskue elver som renner som brudeslør ned fra fjellene, sier ordfører Alstad. Julenissen i Rovaniemi, ishotellet i Jokajervi i svensk Lappland og Lofoten er blant de utenlandske hovedattraksjonene. Stålnerven kan vise seg å bli like viktig som før når jubilanten tar fatt på 100 nye år. Tekst og foto: Tore Holtet og Roar G. Nilsson.

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Månedens bilde «Morgenstemning» Foto: Hans Chr.Forsaa, Narvik Med sølvmedalje fikk dette bildet beste norske plassering under Fisaic-mesterskapet.

Fisaic fotofestival 2002 Festivalen ble denne gang arrangert i Køge i Danmark fra 6 - 8 september. Vi var ni norske deltagere ved arrangementet. Bildeutstillingen var henlagt til byens rådhus og var godt publisert for byens befolkning og skulle henge en uke etter arrangementet. Resultatene fra konkurransen ble en meget tysk affære der de sanket hele 12 medaljer, men de deltok med 200 fotografer mot våre 12, eneste nordiske medalje ble sølv til Hans Chr. Forsaa Narvik i kl. fargekopi fritt motiv. Han fikk også diplom i kl. dias jernbanemotiv, diplom til Arvid Johansen i kl. sort-hvitt jernbanemotiv: Ellers ble 11 norske bilder antatt for visning fra 8 autors. For utvalget Arvid Johansen 28 28

Så minner vi om at alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med

Arvid Johansen har deltatt i fotomesterskap siden tidenes morgen, her mottar han diplom for sitt bilde ”reisende”av FISAIC president Rene Dalemans.

Vingehjulet nr nr 1010 - november 2002 Vingehjulet - november 2002

tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. Øyvind.Bardalen@nsb.no

Sykefravær på Kundesenteret

Tilsynelatende enkelt - Tiltak som på papiret tilsynelatende ser enkle ut å gjennomføre, viser seg langt vanskeligere i praksis, sier senterleder Bo Thomas Sveistrup ved Kundesenteret i Lillehammer. − Det er derfor viktig å holde trykket oppe og stadig minne seg selv og hverandre på viktigheten av det selvfølgelige, forsetter han. Som eksempel viser han til noen av tiltakene som ble lagt fram på temadagen om sykefravær tidligere i høst. På Kundesenteret i Lillehammer er alle kundebehandlerne delt inn i ulike team med en teamleder. Det er totalt seks teamledere på Lillehammer per i dag. Disse fungerer som nærmeste leder for mellom 10-15 kundebehandlere hver. Et av tiltakene som ble framhevet som viktig, var derfor at det skulle gjennomføres regelmessige teammøter mellom leder og medarbeidere. − Kan dette være så vanskelig å få til da? − Ja, faktisk, svarer Sveistrup. Det er mye som skjer på senteret og i og med den direkte kontakten vi har med kunden, blir det fort til at vi må kansellere eller avlyse et avtalt internt møte for å komme kunden til unnsetning der og da. Vi har nå imidlertid blitt enige om at ved utsettelse av et slikt møte, skal vi avtale nytt tidspunkt umiddelbart. Disse møtene er viktige for oss alle og vil dessuten på lengre sikt komme kunden til gode. − På hvilken måte har dette betydning for kunden? − Ved å få litt avstand fra den enkelte kundesituasjon, vil man bedre kunne se hvor skoen trykker og i felleskap kanskje finne løsninger til beste for alle. Et teammøte er et avtalt tidspunkt hvor man er fokusert på dialog med leder og kolleger uten andre forstyrrelser. Vissheten om at du har et møte hvor du kan få luftet saker som opptar deg, gjør at du blir mer fokusert på jobben og kunden i øyeblikket. Det kommer kunden til gode. − Hva med sykefraværet? − Har du en kanal hvor du kan få tatt opp saker som opptar deg, er muligheten for å få løst et eventuelt problem større. Det er viktig for å få ned sykefraværet at folk trives på jobb, med kolleger og med leder. Teammøter kan bidra til følelsen av tilhørighet og motivere til fortsatt innsats, sier Sveistrup.

Inkluderende arbeidsliv På tiltaksplanen for sykefravær ved Kundesentrene i Lillehammer og i Fauske finner man blant ca. 50 tiltak også inngåelse av et samarbeid med

− Teammøter kan bidra til følelsen av tilhørighet og motivere til fortsatt innsats, sier senterleder Bo Thomas Sveistrup på Lillehammer. Trygdeetatens Arbeidslivssenter om en IA-avtale. IA står for inkluderende arbeidsliv og gir bedriften bl.a. en fast kontaktperson ved Trygdeetatens arbeidslivssenter. − For alle langtidssykemeldte ved kundesenteret starter vi med en individuell handlingsplan fra senest åttende uke. Da kan vi raskt koble inn kontaktpersonen for IA ved behov, forteller senterlederen. En av fordelene med dette er at vi nå kan iverksette eventuelle tiltak, som inkluderer eksterne parter, umiddelbart ved en sykemelding. Tidligere opplevde vi at Trygdeetaten var vanskelig å involvere før det var gått et år (sykelønnsåret). Ved en IA-avtale kan man dessuten få tilskudd til eventuelle individuelle tiltak som for eksempel fysikalsk behandling. Det er også en fordel nå å kun forholde seg til et menneske i Trygdesystemet. Tidligere kunne det være en ny saksbehandler for hver sak. I tillegg brukes det mer ressurser fra vår Bedriftshelsetjeneste, som stiller velvillig opp. Tekst og foto : Sigrun Dancke Skaare

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Stillinger

Et sete som ikke er solgt kan ikke lagres! En meget engasjert salgsleder Steinar Skår i Bergen er opptatt av rabattilbudene. - Vi må ta vare på kundene våre, er Steinars devise. Han har 40 års erfaring på Bergensbanen. - Kundene kjøper Kundekort for å få 40 prosent rabatt på grønne priser. Når de opplever å få bare hvite priser føler de seg lurt, sier han. Vi forteller studentene at vi har grønne seter i alle tog. Når de grønne setene er utsolgt, drar de til Flesland og reiser med Norwegian, påpeker Skår. - Vi har avganger der vi kjører med relativt mange ledige seter og alle grønne er utsolgt. Per i dag virker det ikke som vi klarer å styre dette så godt som vi vil. Intensjonen med «yield management» er å optimalisere inntektene ved å selge restplasser til en lavere pris, sier Skår. NSB har alle de store hotellene på Voss, Geilo og Gol som alliansepartnere. De markedsfører togreiser, en del av dem kjøper også togbilletter og fakturerer kunden.

Nyttige alliansepartnere - De er svært nyttige alliansepartnere som også kommer med nyttige tilbakemeldinger. Konferansemarkedet i midtuken er en felles interesse vi har med hotellene langs banen. Mange av dem som er på kurs midt i uka tar også toget med familien til hytta i helgen, sier Skår. Han mener det har vært satt av for få plasser i togene til grupper. Noen grupper har vært for store, de har valgt buss i stedet. - Her i Bergen har vi et eget gruppekontor, og vi vil ha alle gruppehenvendelser fra 30

Med bærbar pc viser Steinar Skår kunden prisforskjellen mellom fly og tog. hele landet hit. Jeg håper vi får orden på dette, her er det mye penger å hente, understreker Skår. - 70-80 prosent av kundemassen vår er den jevne kvinne og mann, som ønsker å få servering på setet. Derfor er vår intensjon å få trillevognservering i Signatur. I Signatur Pluss jobber vi for at mattilbudet tilpasses tiden på døgnet, med frokost i morgentoget og middag i ettermiddagstoget, sier salgslederen.

Store muligheter Hvilke muligheter ser du for trafikkøkning? - Bedriftsreiser på mellomlange strekninger på dagtid, samt studenter. Studenter er fleksible. Har vi gode tilbud, tilpasser de seg. Pensjonistene kan reise på dager vi har ledig kapasitet. Bussene er svært aggressive i markedet og har et utrolig grep på dem. Mange pensjonister er svært prisbevisste og liker å reise på egen hånd. Disse må nås gjennom massekommunikasjon.

Lang erfaring I 40 år har Steinar Skår vært på Bergensbanen. Etter 20 år på ulike stasjoner ble han salgskonsulent i Gods på slutten av 80-tallet. - Som oppsøkende selger

Vingehjulet nr 10 - november 2002

har jeg god nytte av kampanjer i media. Jeg har med meg et budskap som forsterker det som går i media. En skal ikke være lenge borte fra media før folk har glemt oss. Nå har vi fått studentkampanjen, etter at vi har vært fraværende i media halvannet år. Jeg håper vi får en markedsstrategi vi kan dra nytte av begge veier, kampanjer bør vi ha gående hele tida.

Brytningstid Det var ei brytningstid, spennende, til tider tøft og utrolig lærerikt. Etter et år på personalkontoret i Banedivisjonen, har det vært salg av persontog for alle pengene for Skår. - Jeg har en intensjon om at 60-70 prosent av tiden min er ute hos kundene. Jeg bruker en del tid på å pløye nye markeder, da bruker jeg telefonkatalogen eller bransjekatalogen. Nye kunder skal få snakke om seg sjøl, alle liker det. Når folk begynner å bli entusiastiske og snakker seg varme, kommer det gjerne opplysninger jeg ikke hadde fått ellers. Dette er jækla spennende, derfor trives jeg med dette! sier salgslederen. Tekst og foto: Svein Skavang Graadal

Flere ledige stillin

DRIFT 131/02. Lokomotivføreraspiranter Utlysning: 05.11.2002 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «Lokomotivførere» og sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo. Du har: -yrkesfaglig studieretning: avsluttet to-årig teoretisk utdanning innenfor studieretning elektro/mekaniske fag som er relevant for lokomotivføreryrket eller allmennfaglig studieretning: avsluttet tre-årig studieretning med yrkespraksis eller teoretisk tilleggskompetanse som er relevant for lokomotivføreryrket, -god helse, spesielt godt syn og god hørsel, -fylt 21 år. Vi gir deg: -Ca. 18 mnd.opplæring med lønn som består av både teori og praksis, -et meningsfylt yrke med stort ansvar, -gode lønnsforhold under og etter utdannelse, -tilsetting som lokomotivfører etter godkjent eksamen. Før endelig utvelgelse vil det bli foretatt en arbeispsykologisk test. Den teoretiske opplæringen vil foregå i Oslo. Den praktiske delen av opplæringen vil foregå i Oslo, Drammen, Bergen og andre steder etter behov. Opplæringen starter juni 2003. Stasjonering etter avsluttet opplæring blir Oslo S. Kvinner oppfordres til å søke. Kontaktpersoner: Per Ådne Olsen, tlf. 231 53851 / 916 53 851 eller Bjørn Kristiansen, tlf. 231 53396 / 916 53 396 PERSONTOG ØSTLANDET 127/02. Områdeansvarlig i Vestfold Lønn etter avtale Utlysning: 11.10.2002 Forlenget søknadsfrist: 20.11.2002 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Persontog Østlandet, Produktgruppe Agenda søker Områdeansvarlig i Vestfold. Områdeansvarlig Vestfold skal bidra til at Persontog Østlandet når sine mål innenfor økonomisk resultat og kundetilfredshet gjennom å ivareta NSBs interesser lokalt, og utvikle det lokale markedet basert på kunde- og markedskunnskap. Stillingen rapporterer til leder Produktgruppe Agenda.

e ledige stillinger på NSBs intranett De viktigste ansvarsområdene vil være: -Ivareta NSBs interesser overfor samarbeidspartnere. -Skape lokale allianser i markedet som er gode referanser for NSB. -Bistå salgsarbeidet ved avvik. -Følge opp omsetningsmål i sitt geografiske område. Oppfølging av lokale avtaler.Følge opp og overvåke NSBs profil lokalt. -Følge opp og ivareta produktkunnskap og kvalitet på leveranser til kunden. -Opprettholde en god dialog internt og eksternt. Ivareta NSBs ansikt ut mot kunden. Vi ønsker oss en person med disse kvalitetene: -Dokumentert faglig videregående utdanning. -Markedskunnskap, produktkunnskap, fokus på service og positiv kundebehandling, samt god økonomi og forretningsforståelse. I tillegg er det behov for gode kunnskaper om det lokale markedet. Strukturert, resultatorientert, samarbeidsorientert og evnen til å skape gode relasjoner internt og eksternt. -Gode kommunikasjonsevner, initiativtaker, beslutningsevne og helhetstenkning. Persontog Østlandet er i utvikling og det kan derfor komme enkelte endringer i stillingenes innhold. Kontaktperson for stillingen: Leder for Produktgruppe Agenda: Victor Hansen, tlf. 916 52503 PERSONTOG ØSTLANDET 128/02. Leder Produktgruppe Lokaltog Lønn etter avtale Utlysning: 11.10.2002 Søknadsfrist: 20.11.2002 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Produktgruppe Lokaltog søker leder for Produktgruppe Lokaltog. Leder for Produktgruppe Lokaltog har ansvar for at produktet Lokaltog i Persontog Østlandet når sine mål innenfor økonomisk resultat og kundetilfredshet. Stillingen rapporterer til Direktør Persontog Østlandet. De viktigste ansvarsområdene vil være: -Sikre merkevaren NSB og produktet Lokaltog’s kvalitet og konsistens. Resultatoppfølging innenfor økonomi og kundetilfredshet. Følge opp gjennomføring av ruteplanen - herunder også dimensjonering og materiell-

disponering samt rekvisisjon av ekstra materiell og ekstratog innenfor lokaltogsområdet. Sikre aktivt og godt samarbeid mellom prosessene og Persontog Østlandet. Vi ønsker oss en leder med disse kvalitetene: -Dokumentert faglig videregående utdanning. -Lederkompetanse, økonomi/ forretningskompetanse. Kunde og markedskompetanse. -Strukturert, resultatorientert, samarbeidsevne/lagspiller, tilpasningsevne. -God kommunikasjonsevne, beslutningsevne, initiativ/ igangsetter og helhetstenkning. -Være i stand til å bygge gode relasjoner. Persontog Østlandet er i utvikling og det kan derfor komme enkelte endringer i stillingenes innhold. Kontaktperson for stillingen: Direktør Persontog Østlandet: Arne Fosen, tlf. 916 52500 SALG OG DISTRIBUSJON 130/02. Kundebehandler. Gardermoen. Salg og Distribusjon. Øvre Romerike. Utlysning: 30.11.2002 Forlenget søknadsfrist: 20.11.2002 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Hilde M. Vangen, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Vi søker etter kundebehandler til Salg og Distribusjon Øvre Romerike, med Oslo Lufthavn Gardermoen som tjenestested. Dette er et vikariat på ca. 1 år i 100% stilling, da vår medarbeider går ut i svangerskapspermisjon i februar 2003. Vi søker etter deg som liker å jobbe med mennesker. Du har gode egenskaper som selger med glimt i øyet, og har en god kremmerånd. Du har erfaring med salg av togbilletter i NSB, og er opplært i Lisa-salgssystem. Du er god i engelsk muntlig, og kan gjerne ett fremmedspråk i tillegg til engelsk. Du er omgjengelig, og kan bidra til et godt arbeidsmiljø. Det er viktig at du kan jobbe selvstendig. Stillingen innebærer turnusarbeid, med arbeid ca. 3.hver helg. Innimellom vil du også tjenestegjøre på andre stasjoner i Osloområdet ved behov, fortrinnsvis på stasjonene Jessheim og Eidsvoll. Vi tilbyr god lønn, lønnsramme 54, lønn etter ansiennitet. Hvis du ønsker flere opplysninger, ta gjerne kontakt med: Salgsleder Mari Bragstad, tlf. 916 62 766.

EKSPRESSGODS AS er et hel eiet selskap av NSB AS. Bedriften er en ledende hurtigfrakt operatør i Norge. Mer info om selskapet og våre produkter www.ekspressgods.no . Ekspressgods er i vekst og utvikling. Nye stillinger og funksjoner er utformet og venter på å bli besatt. Ekspressgods har i et stadig tøffere marked tatt markedsandeler og har i 1 1/2 halv år 2002 fått mange nye og spennende kunder. Denne positive utviklingen vil vi ta vare på og vi satser sterkt på å videreutvikle organisasjonen. EKSPRESSGODS AS 116/02. Terminalleder Oslo. Utlysning: 26.09.2002 Søknadsfrist: snarest Skriftlig søknad sendes snarest på mail til: Bjarne.Kise@nsb.no.Vi ønsker oss en kort søknad med en enkel CV. Ekspressgods AS står foran spennende utfordringer innen salg og produksjon av logistikkløsninger til Norsk næringsliv. I denne forbindelse ønsker vi å ansette terminalleder i Oslo. Ekspressgods sin terminal i Oslo har ca. 20 fast ansatte. Personen vi ønsker oss må inneha følgende kompetanse, interesser og evner: -Voksen person som har lang erfaring innen logistikk og produksjon/terminalledelse. -Inneha utdannelse innen logistikk, transport eller økonomi. Formell kompetanse innen logistikk og produksjonsplanlegging vektlegges. Dokumenterbare resultater kan kompensere for manglende formell kompetanse. Utføre daglig operativ ledelse av produksjonen på terminalen. -Utarbeide arbeidsplaner. Lede og utøve en løsningsorientert, leveringssikker og kostnadseffektiv produksjon. Evne til å motivere sine medarbeidere. -Gode kommunikasjon - og samarbeidsevner. -Evne til å arbeide strukturerte og selvstendig. -Gode PCkunnskaper. -Høy stressterskel. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne. -Krav til personlig engasjement og initiativ. Stillingene rapporterer til Produksjonssjefen. Tiltredelse og lønn etter avtale. Kontaktperson: Fungerende Produksjonssjef Bjarne Kise, tlf. 900 43 814 eller planlegger Thorbjørn Hagen, tlf. 231 53675.

NETTBUSS AS er et heleid datterselskap av NSB AS. Lillestrøm-enheten driver kollektivtransport i Oslo/ Akershus og Hedmark og er den største enheten i Nettbusskonsernet med 490 ansatte og 300 busser. Virksomheten består av rute- og skolekjøring, tur og ekspresskjøring med bl.a. TIMEkspressen Kongsvinger-Oslo, TIMEbussen ElverumKongsvinger og TIMEbussen Årnes-Gardermoen. Den generelle utviklingen i kollektivtrafikken er inne i en spennende omstillingsperiode, der konkurransedyktighet, økt fokus på styring og kontroll ved moderne informasjonssystemer og organisasjonsutvikling er viktige stikkord. NETTBUSS AS 99/02. Mekanikere og Bussjåfører Utlysning: 22.08.2002. Søknadsfrist: Snarest Søknaden med vedlegg sender du snarest til: Nettbuss, Postboks 133, 2001 Lillestrøm eller e-post: kari.wiklem@nettbuss.no. Innsendte kopier av attester og vitnesbyrd blir ikke returnert. Du finner oss også på Internett: www.nettbuss.no/li Til vår avdeling på Eidsvoll trenger vi dyktige mekanikere helst med fagbrev for tyngre kjøretøy. Har du fagbrev som landbruksmekaniker er du også velkommen til å søke. Det er en fordel om du har førerkort for tungt kjøretøy/buss. Til våre avdelinger på Eidsvoll og Oslo trenger vi flere bussjåfører med nødvendige sertifikater. Vi tilbyr: Deltids-/ heltidsstjeneste eller på tilkallingsbasis. For alle stillinger gjelder: Ordnede lønns- og arbeidsbetingelser. Fribilletter på våre busser. Støtte til fagbrev. Gode pensjonsvilkår og gruppelivsforsikring. Vi krever av deg at du: Er fylt 21 år. Har en positiv holding til det å yte service overfor interne/ eksterne kunder. Er ansvarlig og pålitelig. Har gode samarbeidsevner. Kontaktpersoner «mekanikere»: Teknisk sjef Dagfinn Bernhus, tlf. 64 84 35 15 /913 50 750 eller verksmester Terje Mangerud, tlf. 63 96 66 57 / 916 59 571. Kontaktperson «bussjåfører»: Eidsvoll: Kjell Terje Hagen, tlf. 63 96 66 52 / 916 59 500. Oslo: Arne K. Smith, tlf. 22 81 32 53 / 916 59 400.

Vingehjulet nr 10 - november 2002

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

B-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Charles Nilsen Født 12. april 1962 RAMS-ingeniør i NSB Materiell Samboer, tre barn Bor på Nesodden i Akershus

Ukuelig nordnorsk optimisme Charles ble født på Fauske like etter at siste rest av Nordlandsbanen var ferdig. Som gutt husker han at de store godslokomotivene imponerte ham. Utover det var ikke interessen for tog særlig påtrengende. Den kom da han, 21 år gammel, begynte som fagarbeider på Verksted Grorud. Oppgaven var å reparere og vedlikeholde anleggsutstyr til baneavdelingen. Med et avbrudd til fordel for studium på Oslo tekniske maritime skole og BI, har han blitt værende i NSB-systemet med ulike oppgaver innen teknikk og engineering. I dag er han RAMS-ingeniør i Materiell, en organisasjon som fristiller alle ansatte for å tilpasse seg konsernsjefens krav. - Det er sånn det er. Hele samfunnet vårt er i stadig endring, og å akseptere omstilling er en del av spillet, sier han i det han grovteller. Jeg tror det er åtte omorganiseringer jeg har vært med på, sier 40-åringen. - Tre av dem har vært store. Men selv om det blir noen dager som det blir litt mer spennende enn ellers, går jeg løs på hverdagen med ukuelig nordnorsk optimisme. Dette er det ingen vei utenom. Jeg tror NSB må bli en slank organisasjon. Alternativet er å tape konkurransen, og da er vi ute alle. Som RAMS-ingeniør bidrar han til å forbedre vedlikeholdet av materiellet slik at vi oppnår større pålitelighet og sikkerhet. - RAMS er en metodikk som vi bruker for å analysere

Vingehjulet nr 10 - november 2002

svakheter i materiellet for å finne varige forbedringer. Lykkes vi med å oppnå bedre pålitelighet og sikkerhet, vil vi også få mer tilgjengelig materiell, sier ingeniøren.

Han stortrives i miljøet på Oslo S - Det er en uformell gjeng, åpen og grei arbeidsplass med stor frihet til å komme med kreative løsninger. Og det er lett å leve i det kollegiale fellesskap. Det som gjør denne jobben spesielt spennende, er at jeg sitter med mye informasjon om materiellet og har dermed stor mulighet til å påvirke og komme med forbedringer. På fritiden driver han som fotballeder for gutter 13 år og miniputer sju år. Han er regnskapsfører i en foreldrebarnehage, kjører alpint og er gammel skihopper med 40 meter som personlig rekord. Om sommeren er han mye i vannet. Med hus 600 meter fra badestranda er det ikke til å unngå at mye av fritiden i sommerhalvåret tilbringes i saltvann. Han kaller seg ikke akkurat pendler. - Men jeg tar toget fra Oslo S til Nationaltheateret hver dag før jeg tar båten hjem til Nesoddtangen. Ellers bruker vi toget til den årlige familieturen til Fauske. Tekst og foto: Preben Colstrup