Page 1

Vingehjulet 08 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2005

Automatisk service De nye automatene er satt i drift over hele landet. Gradvis har kundene blitt introdusert for en ny, selvbetjent Foto: Åge-Christoffer Lundeby

løsning. En egen gruppe i NSB har ansvaret for å følge opp at automatene fungerer til alle døgnets tider. Her er Tor Erik Svendsen i ferd med ekstra renhold etter en sjekk. Du møter flere ansatte, kunder og automater inni bladet. Se sidene 15, 16 og 17 Vingehjulet 8-05 1

6nov-VHJ-05_zg.p65

1

16.11.2005, 15:33


LEDER Statsbudsjettet for 2006 ga ikke den vekst i investeringer til jernbanen som vi hadde håpet etter regjeringens Soria Moria-erklæring.

2007 må bli et Soria Moria for jernbanen Når NSB-ledelsen allikevel sier seg fornøyd med 182 ekstra millioner kroner til Jernbaneverket og infrastruktur, er det fordi opptrappingen starter i 2006-budsjettet. Våre kunder skal ha et tilfredsstillende tilbud også neste år, så vel som i gods- som i persontrafikk. NSB er særlig fornøyd med ekstrabevilgningen på 25 millioner kroner til å framskynde arbeidet med Lysaker stasjon og 72 millioner kroner til en planreserve for nye jernbaneprosjekter, slik at en kan oppnå målet om økt satsing på jernbanen. Regjeringen går også inn for å utrede prosjektfinansiering for sammenhengende utbygging av nye jernbanestrekninger. Dette har NSB jobbet for i lang tid fordi det gir forutsigbarhet og en mer effektiv utbygging. I dag bygger vi fra flaskehals til flaskehals og verken kundene eller beslutningstakerne ser effekten av investeringene før det er gått mange år. Behovet for modernisering av jernbanen i det sentrale østlandsområdet og rundt de store byene er meget stort. I tillegg til bedre trafikksikkerhet og punktlighet vil kapasiteten og hastigheten medvirke til at flere kunder velger toget. Med høyere frekvens og betydelig kortere kjøretider kan vi forbedre transportmarkedet mye i disse områdene og bidra til mindre arealkrevende og mer miljøvennlig kollektivutbygging. Det er selvsagt behov for investeringer til både veier og jernbane i landet vårt. Investeringer til nye veier utgjør i 2006 4,4 milliarder kroner, mens investeringer i ny skinnegang bare utgjør 1,5 milliarder kroner. Det betyr at vei får tre ganger mer til investeringer enn jernbanen. Det betyr at gapet mellom vei og bane øker ytterligere, på tross av den omforente politiske målsettingen om å flytte både gods og persontransport fra vei til bane. Dette må samferdselsdepartementet se nærmere på for 2007. NSB forutsetter at Soria Moria-erklæringen har et innhold som kan overføres til den praktiske hverdagen også når det gjelder jernbanen. Arbeidet må allerede nå startes for å innfri i det første rød-grønne statsbudsjettet. Da gjelder det at departementet ikke binder seg opp i nye og store veiinvesteringer for år framover. Jernbanen må prioriteres og vi må prioritere modernisering av skinnegang som gir effekt for kundene. Einar Enger konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 8-05

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

2

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

2

16.11.2005, 15:33


NSB HAR SOM MÅL Å

● ● ● REDUSERE ● ENERGIFORBRUKET ● ● ● ● ●

MED 20 MILLIONER KRONER ÅRET

8

Innhold 4 LØNN VIA E-POST 5 PERSONTOG STORMER FREM 8 SPARER STRØM PÅ TOGET 10 TERRORBOMBENE I MADRID 15 AUTOMATENE I DRIFT 20 RENE TOG 22 NY RUSMIDDELPOLICY 24 MILJØTOGET GÅR I EUROPA 26 TREN MED RABATT, ELLER GRATIS

5

10

15

Vingehjulet 8-05 3

6nov-VHJ-05_zg.p65

3

16.11.2005, 15:34


KVALITET NYE SPOR

De gir deg lønn per e-post

Mange ansatte med tilgang til intranett har kunnet bruke den elektroniske lønnskonvolutten en stund. Nå får du også lønnskonvolutten via e-post. Lønnsmedarbeiderne i Assistor Lisbeth Lexberg Nyseter (f.v.) Ada Grøndahl og Kari Skau Vold har nettopp sendt lønnskonvolutten via e-post til Unni Risløkken.

For alle ansatte med egen e-postadresse i NSB AS betyr dette endringer. De som ikke har egen e-post vil få lønnskonvolutten på vanlig måte. — Konsernstab økonomi og finans har besluttet at det ikke lenger skal sendes ut lønnskonvolutter på papir til ansatte med egen e-postadresse i NSB AS. Derfor får mange snart sin lønnskonvolutt bare som vedlegg til e-post, forteller Unni Risløkken i Assistor. I forbindelse med november og desember lønn sendes derfor lønnskonvolutter elektronisk til mange ansatte i NSB AS. — For ansatte er dette en fordel fordi du kan motta lønnskonvolutten elektronisk umiddelbart etter at lønnsproduksjonen er avsluttet, sier Risløkken. Hun sier at du nå kan lagre lønnskonvolutten på din egen pc og selv velge om du vil skrive den ut. Det er også mulig å få konvolutten tilsendt til din private epostadresse. Dette betyr at arbeidsgiver sparer kostnader i form av redusert trykking, utsendelse og porto. — Denne muligheten åpner for at også de som ikke har e-

postadresse hos arbeidsgiver, men har privat e-postadresse kan velge å benytte seg av denne tjenesten. For disse vil ordningen imidlertid være et frivillig tilbud, sier Risløkken. Hun gjør samtidig oppmerksom på at den ansatte selv er ansvarlig for registrering/oppdatering av sin private e-postadresse. Fortsatt vil den elektroniske lønnskonvolutten være tilgjengelig via intranett. Det er også her du kan gå inn og eventuelt legge inn eller endre din private e-postadresse.

Her er oppskriften Gå til NSBs Intranett, Medarbeider. Klikk elektronisk lønningskonvolutt (meny til venstre). Gå ned til linken for elektronisk lønningskonvolutt nederst på siden. Send en e-post til Assistor Lønn om at din private e-postadresse er registrert. Har du glemt passord eller har problem med å logge deg på, kan du ta kontakt med Assistor System på telefon 48261017 eller 90036274. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Bare små justeringer på nye ruter Det blir et ekstra tog i timen mellom Oslo og Asker og stopp for ekstra rushtidstog i Sandvika til og fra Vestfoldbyene. Sammen med noe kortere reisetid, er dette er den første effekten av det nye dobbeltsporet mellom Asker og Sandvika. To tog fra Bergen til Oslo får kortere kjøretid og det åpnes ny holdeplass like nord for Trondheim stasjon. Dette er noen av de viktigste endringene fra 8. januar 2006. Drammen vil få en bedre spredning av togene selv om det blir færre avganger til og fra Oslo. Dagens tilbud med fire avganger i timen på hverdager, blir nå justert til tre avganger med jevnere fordeling per time, samt kortere reisetid da alle tog vil kjøre på det nye dobbeltsporet. De som reiser fra Drammen, Brakerøya og Lier, og som skal til stasjoner på den gamle strekningen må derfor bytte tog i Asker. 4

Om morgenen er det ventetid på opp til 14 minutter mot Oslo, mens det motsatt vei er noe lengre ventetid. Om ettermiddagen vil NSB kjøre to tog til Kongsberg/Hokksund på den gamle strekningen med stopp på Billingstad. Reisende fra Kongsvinger til Oslo kl 06.53 og 07.53 vil få ni minutter senere ankomst til Oslo. Det blir fortsatt ingen stopp på Sande for ekstra rushtidstog. Det er gjort endringer for å bedre lønnsomheten og sikre fortsatt drift av nattogene. Det nye nattogtilbudet vil fortsatt bestå av sitte- og sovevogner, samt en kafèvogn som i dag. Men det er ikke økonomisk forsvarlig å ha egne sovevogner i Kristiansand, Mosjøen og Mo i Rana. De ulike ruteendringene finner du nedenfor. For mer detaljert informasjon, se rutetabell som kommer på nsb.no og rutetabell i papirform på stasjonene fra julen 2005. I tillegg får du informasjon hos NSB kundesenter 815 00 888 og SMS 2188. TEKST: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

4

16.11.2005, 15:34


Dette er NSB i dag Bedre økonomi - Bedre punktlighet - Flere kunder ●

Kraftig forbedret økonomi:

203 millioner kroner bedre resultat etter 2. tertial 2005 i forhold til 2004

Det er siden 2003 gjennomført rundt 50 endringsprosjekter som har gitt gevinster på nær 400 millioner kroner ved utgangen av 2005

Beste punktlighet i NSBs historie

Over punktlighetsmålet på 90 prosent på de fleste strekninger

Det 3. mest punktlige nasjonale jernbaneselskapet i Europa i 2004

Høyeste målte kundetilfredshet

Betydelige forbedringer på de fleste strekninger

Markerte forbedringer i forhold til punktlighet, rutetilbud, materiell og billettsalg

Muligheter til ytterligere forbedringer gjennom materiellfornyelse, bedret informasjon og avvikshåndtering

Flere kunder:

Solid økning for NSB Regiontog. 9 prosent økning per 2. tertial 2005 sammenlignet med samme periode 2004

Trafikkoppgang i de viktigste lokaltogmarkedene

● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Internettsalget i kraftig vekst - billettløse reiser det samme

Ikke lenger krav om forhåndskjøp på de lange strekningene

Kundetelefon blant de beste – kort responstid

Mobile terminaler til personalet til kundenes beste

Billetter hele døgnet fra nye automater

Fortsatt profesjonelt billettsalg på større stasjoner

Fortsetter neste side Vingehjulet 8-05 5

6nov-VHJ-05_zg.p65

5

16.11.2005, 15:34


NYTT

Store fremganger i Persontog Endringsprogrammet har ved utgangen av 2005 gitt oss langt mer fornøyde kunder.

Persontogs mål var å hente 1 million kroner i forbedringer hver dag i året, eller til sammen 365 millioner i forbedringer gjennom Endringsprogrammet Konkurransekraft. — Endringsprogrammet har ved utgangen av 2005 gitt forbedringer på hele 400 millioner. Målsettingen er oppfylt, sier persontogsjef Rolf Roverud. De store forbedringene er et resultat av at hele organisasjonen - alle ansatte - har tatt utfordringen. Det samme har JBV og våre underleverandører Mantena og Trafikkservice gjort. Vi har gode fagmiljøer i enhetene som i mye større grad enn før jobber sammen for gode løsninger. Det er en viktig grunn til at vi har lykkes. Forskjellen fra noen få år siden er stor, og vi skal stadig forbedre oss, sier Roverud.

resultater selv om vi vet at vi kan bli enda bedre, spesielt ved avvik.

Ruteplaner Vi har gjort noen korreksjoner i ruteplanene som gjør at flere opplever at vi dekker deres behov. Dette er ikke store systemmessig endringer, men likevel tilpasninger som er viktige for kundene.

Bedre materiell

Endringene vi har fått til er en direkte årsak til at vi har kunnet kjøre Telemarkstoget for Telemark Fylkeskommune billigere og bedre enn andre og til at vi vant konkurransen om Gjøvikbanen i konkurranse med internasjonale selskaper.

Vi begynner å se resultater av flere nye tog og færre feil på togene. — Vi må ikke undervurdere hvor viktig togmateriellet er for den komfort og kvalitet kundene opplever. Vi har tatt noen steg, men vet at vi fortsatt har langt igjen før vi tilbyr tilfredsstillende tog til alle, sier Roverud.

Kundene liker oss bedre

Møter konkurransen

At kundene liker oss mye bedre er utrolig gledelig. Bevisst jobbing fra mange har gitt store forbedringer de siste par årene.

Vi har tatt konkurransesituasjonen på alvor og gjort mye med prisstrukturen. Vi har en bevisst strategi, og greier å tilpasse oss langt kjappere enn før og vi greier å kommunisere dette langt bedre til markedet. Minipristilbudene på de lengste strekningene var nødvendige tiltak og har vært en stor suksess både når det gjelder volum og inntekter.

Konkurransekraft

Til tiden Store forbedringer i punktligheten har vært helt avgjørende for at vi får mer fornøyde kunder. Her har vi tatt kvantesprang gjennom å gi punktlighet veldig stor oppmerksomhet i vårt arbeid. — Men vi har ikke råd til et eneste hvileskjær verken i vår interne jobbing eller som pådriver mot JBV og politikerne for å sikre en god kjørevei, sier Roverud.

Mye enklere Det er blitt færre hindringer for å reise med oss. Billettløse reiser er blitt en knallsuksess på mellomlange og lange reiser, og internettsalg vokser. Ventetiden på kundetelefonen og servicen er på et godt nivå, og mobile terminaler om bord i togene har bidratt til å gjøre det enklere for kundene. Nå kommer også automatene for fullt på stasjonene. — I tillegg balanseres automatiseringen med muligheten for fortsatt god personlig håndtering på de største stasjonene, sier Roverud.

Info i tog Kundene opplever informasjonen om bord i togene langt bedre enn før. Det betyr at både lokførere og konduktører er blitt flinkere til å informere. Vi er mer bevisst på hvor viktig dette er for kundene og konkret høyttalertrening har åpenbart gitt gode 6

Økonomien bedret Det er en flott prestasjon at vi har økt inntektene og fått langt mer fornøyde kunder, samtidig som vi har redusert kostnadene med nisifrede beløp. Dette kan vi være stolte av. Det har vært et mål å ikke bare kutte kostnader og hoder, men også jobbe videre med inntektene våre. Her har vi lykkes gjennom betydelige inntektsforbedringer.

Medarbeiderne er mer fornøyd — At ting går i riktig retning opplever jeg når vi er ute og snakker med medarbeiderne. Vi har gjort forbedringer på områder som både kunder og ansatte har påpekt. Når resultatene kommer, er det derfor vår felles fortjeneste. Medarbeiderundersøkelsene viser nå meget god trivsel, bedre oppfølging av den enkelte og betydelig større tro på NSB. Fornøyde medarbeidere er veldig viktig for å få fornøyde kunder, sier Roverud.

Tillitten er bedret Tillitten til NSB var på lavmål etter elendighetene rundt 2000. Nå er tillitten godt på vei oppover fordi vi leverer bedre til kundene. Dette gir mindre støy rundt NSB og bedre omdømme.

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

6

16.11.2005, 15:34


Endringsprogrammet har gitt mange gevinster NSB persontog har forbedret resultatet med flere hundre millioner kroner i den perioden Endringsprogrammet har vært i virksomhet.

Konduktør Lars Roger Motin og persontogsjef Rolf Roverud har levert tog til tiden bedre enn noen gang.

— Vi merker også at politikerne opplever at vi har forbedret oss kraftig. Dette gir også større tro på jernbanen og gjør oss til en langt mer interessant diskusjonspartner, sier Roverud.

Videre Endringsprogrammet har levert bedre resultater enn det som var målet. Denne type programmer kan ikke kjøres over mange år. Derfor avslutter vi nå Endringsprogrammet, men vi avslutter ikke forbedringsarbeidet. — Videre forbedringer er helt nødvendige både for at kundene skal bli fornøyd alle steder og for at vi ikke skal falle tilbake i en ny vanskelig situasjon. NSB vet av erfaring hvor fort ting kan snu negativt dersom vi ikke hele tiden er på tå hev, sier Roverud.

Totalt har Persontog gått fra en kundetilfredshet på 61 i 2002 til 70 høsten 2005. NSB Regiontog har gått fra 66 til 74 og NSB Lokaltog fra 57 til 66. Dette er langt større fremgang enn forventet mulig på så kort tid. 70 regnes som meget bra på en slik måling.

I fremtiden vil mye av dette arbeidet foregår direkte i linjen eller bli fulgt opp gjennom avtaler med Mantena. Det jobbes også med en felles strategi som skal sørge for at det gode løftet i organisasjonen som oppstod etter at Endringsprogrammet Konkurransekraft kom i gang, nå skal videreføres. Prosjektene er kommet veldig langt og gevinster er realisert. Derfor er det ikke lenger behov for den tette oppfølgingen gjennom en programkomitè og en styringsgruppe. Apparatet rundt programledelsen kan trappe ned sin virksomhet og heller konsentrere seg om å følge konkrete prosjekter. Elisabeth Cabrinetti (tv) og Anett Rubio (bildet) jobbet tett med Endringsprogrammet, og begge forteller om stort engasjement i alle deler av organisasjonen. De får nå sentrale prosjektlederroller tilknyttet planavdelingen. Hvor er så gevinstene realisert? Mye av effekten får vi ved etablering av nye kanaler for salg av billetter gjennom automatene. Salg er dermed en viktig bidragsyter, og det er snakk om overgang fra betjente til ubetjente kanaler. — Dette gir helt konkrete utslag på det totale resultatet, sier Elisabeth. — Er gevinstrealisering ensbetydende med færre ansatte? — Nei, det er det ikke. Det som har vært viktig er å ha fått satt verdi på alt som foregår i bedriften. Når vi for eksempel bedrer punktligheten og servicen så har dette en verdi, sier Cabrinetti. Anett Rubio som har ledet prosessen med Bedre Tog har flere eksempler: — Vi har fått til samordning av komponentproduksjon på Grorud. Det har vært kostnadsbesparende. Konkret kan vi flytte ut av et bygg på Sundland og redusere årlige kostnader med om lag 1 million kroner. Det har også blitt jobbet med å konkurranseutsette innkjøp som antas å kunne gi ca 10 prosent lavere innkjøpspris, eller ca seks millioner kroner i årlige besparelser forhold til dagens priser. Lagerrutiner har også vært under lupen i tillegg til innkjøp. I Drift har man klart å endre på bruken av de samlede ressurser slik at det er gjort besparelser. I vedlikehold er det også muligheter for å sette i gang med såkalte mobile team, der man rykker ut og reparerer feil der toget står, i stedet for å trekke toget til verkstedet. Videre har man gjort mye for å redusere stoppende feil og det har gjort sitt til for å redusere kostnader. Servicestrategien og jobbing med å få kunden til å ta toget er vanskelig å måle, men flere kunder liker oss og det tyder på at vi kan bokføre ekstra inntekter ved at flere tar toget. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8-05 7

6nov-VHJ-05_zg.p65

7

16.11.2005, 15:34


KVALITET

Investerer for å — Det er flott å se hva NSB gjør for å spare Pål Tindberg foran en av forbedringsavgangene på Vestfoldbanen.

Vestfoldprosjekt gir mersmak

energi, sier administrerende direktør Eli Arnstad i Enova som har lovet NSB et tilskudd på 12 millioner kroner mot å gjennomføre tiltak for energisparing. NSB har som mål å redusere energiforbruket med 20 millioner kroner året.

Prosjektleder Pål Tindberg sier at det egentlige målet med vestfoldprosjektet var å få flere kunder, men da punktligheten har stor betydning for kundetilfredsheten valgte vi punktlighet som metode. — Det er ikke nok å ha tilfredse kunder, sa katalysatoren for det japanske industriunderet etter 2. verdenskrig, W. E. Deming. — Kunden må komme tilbake og ta med seg sine venner. Med dette postulatet i bakhodet gikk medlemmer i Kjøretogprosessen i Drift løs på fire tog på Vestfoldbanen for å forbedre punktligheten. Alle togene hadde plass til flere kunder. Resultatet ble bedre enn forventet. — Vi plukket ut to tog i hver retning. Alle togene skulle ha mange kunder, eller stor mulighet for å få flere. Målet var å bedre den gjennomsnittlige punktligheten over en tidsperiode med mer enn 25 prosent samtidig som vi skulle redusere variasjonene tilsvarende, sier Tindberg.

Kundens syn på saken Prosjektgruppen valgte å måle punktligheten slik som kundene måler den, ikke gjennomsnittlig men faktisk måling ved hver avgang og ankomst. Ingen kunder som reiser mellom Tønsberg og Drammen lar seg fasinere av at avgangstiden fra Larvik og ankomsttiden i Oslo er på minuttet hvis toget har vært ti minutter forsinket underveis hver dag. — Derfor trenger vi å øve oss i mer kunderettet punktlighetstenkning, sier Tindberg.

Mer enn målet Resultatet av prosjektet ble langt over målet. Den øvre grense ble forbedret med 32 prosent og variasjonene ble redusert med 75. Tindberg tror hemmeligheten ligger i involveringer fra starten av. — For verken Drift, Materiell, Plan eller Jernbaneverkets infrastruktur og trafikkavdeling kan oppnå punktlighetsresultater alene, sier han. Normalt betaler man ikke for den tjeneste man ikke får eller er misfornøyd med, men her har Drift ikke noe ris bak speilet. Derfor er det viktig å ha et felles eierskap til problemene og en felles oppfatning av løsningene.

På nye baner Nå skal tog 45 på Dovrebanen og to tog på Hovedbanenforbedres på samme måte, med Asle Nordbotten og Erik Stenseth som prosjektledere. Målet er å bedre punktligheten, men først må dagens punktlighetsnivå måles på samme måte som Vestfoldprosjektet før målet prosentvis fastsettes. — Det egentlige mål er bedre kundetilfredshet, men da punktligheten har så stor betydning for kundetilfredsheten, jobber vi med punktligheten, sier Nordbotten og Stenseth. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

8

NSB har iverksatt et omfattende investeringsprogram som har en totalramme på ca 117 millioner kroner og skal gjennomføres over 5 år. Programmet består av tre hovedprosjekter som skal redusere bruken av kjørestrøm, benytte mindre energi til togoppvarming og drift av togenes klimaanlegg og dramatisk reduksjon av energi til tog som er parkert. Direktøren for Enova, Eli Arnstad, besøkte simulatorsenteret på Sundland for å se hvordan den nye simulatoren kan brukes til å trene på energieffektiv kjøring. Hun lot seg fasinere av de muligheten den moderne boksen hadde i seg. — For det første var det veldig moro å kjøre tog. Det har jeg aldri gjort før. Men mest av alt er jeg glad for den jobben NSB gjør for å redusere energiforbruket og spare miljøet vårt, sier hun.

Målere i alle tog Miljøsjef og prosjektleder Tor Olaf Andersen sier at NSB er godt i gang med forberedelsene for å montere målere i alle tog. — Det er første steg i dette prosjektet. Før vi vet hvor mye energi vi bruker, kan vi ikke sette inn de rette tiltak for å spare energi, sier han. Direktøren for Jernbaneverket Bane Energi, Jonny Brevik, har også interesse av å få energimålere montert i alle tog. — Vi arbeider internasjonalt for å etablere samme målersystem i hele Norden slik at vi kan få riktig avregning av forbruket, sier Brevik.

Bremsing gir strøm Det nyeste togmateriellet leverer bremseenergien tilbake i strømnettet. NSB ønsker et system hvor vi betaler for vårt nettoforbruk. Det forutsetter måling. Når målerne kommer på plass i alle tog, vil vi få korrekt strømregning og riktig oppgjør. I tillegg vil vi se innsparingsmuligheter for ytterligere energisparing. — Vi har ikke nok kunnskaper ennå. Men vi har en mistanke om at det er en del å hente på kjøreteknikk. Det sier i alle fall rapportene fra liknende tiltak i Europa, sier Andersen. Men vi tror dette også handler om å ha ruteplaner som gjør det mulig å kjøre økonomisk. Dette er ikke mye annerledes enn bilkjøring. Den som kan kjøre rolig og jevnt bruker mindre drivstoff enn den som stresser i bytrafikken med klampen i bunn og raske nedbremsinger.

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

8

16.11.2005, 15:35


or å spare energimillioner NSB HAR SOM MÅL Å REDUSERE ENERGIFORBRUKET MED 20 MILLIONER KRONER ÅRET

Enovadirektør Eli Arnstad roser NSB for å være seg bevisst sitt miljøansvar, og sier at holdninger og bevissthet er nøkkelen til å lykkes.

Kjøre økonomisk — Jeg hørte en historie om en lokomotivfører i nord som ikke ville fylle diesel så ofte. Derfor sørget han for å kjøre økonomisk og brukte dermed 400 liter mindre enn gjennomsnittet på strekningen Trondheim – Bodø, sier Andersen. Til nå har NSB målt energiforbruket på enkelte avganger på strekningen Oslo – Kristiansand. Uten å legge føringer for kjøreteknikk viste disse målingene at man brukte mindre energi på å kjøre med automatgir framfor manuelt. Det handler om kjøreteknikk og tilrettelegging for dette, men kjøremønsteret er bare en del. Det ser i dag ut til at det er minst like mye å hente på hensetting og togtemperatur.

Mindre bruk Vedlikeholdsleder i Mantena Sundland Svein Erik Martinsen støtter en slik tanke. — Med unntak av trekkraftmotoren går alt som kan rotere selv om toget står stille. Resten av systemet er i prinsippet i drift hele døgnet, sier han. Derfor er energisparing ved hensetting et eget hovedprosjekt. I tillegg har togvarme og kjøling om sommeren

oppmerksomhet slik at vi skal ha belegg for eventuelle tiltak. — I dag regner vi med at et 73 sett som står med alle dørene åpne i tre minutter på Gjerstad stasjon i 17 kuldegrader vil bruke en del energi for å få opp varmen igjen. Hvor mye dette utgjør, vet vi ikke med sikkerhet før vi har målt.

Buffer Andersen forteller at Materiell har satt i gang skifte av buffere på type 7 vogner. Meningen er å gjøre seg bruk av den bremseenergi som vognene produserer, slik at El18-lokene kan levere energi tilbake. — Hva har det med buffere på type 7 å gjøre? — El 18 lokomotiver er konstruert slik at det er mulig å gjøre seg nytte av bremseenergien som vognene skaper, men dagens buffere gir dårlig kjørekomfort for kunden når denne funksjonen er tilkoplet. Derfor skiftes bufferne for at vi kan gjøre oss nytte av den bremseenergi som vognene produserer. Før vi har målere i alle tog, kan vi ikke få betalt for den strømmen vi leverer tilbake, men den kan anvendes til for eksempel togvarme og redusere nettoforbruket, sier prosjektleder Tor Olaf Andersen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 8-05 9

6nov-VHJ-05_zg.p65

9

16.11.2005, 15:35


Når terror truer t ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Her på Atocha-stasjonen gikk fire bomber av den 11. mars 2004 TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Her smalt det

interne grupper. Nytt var det imidlertid med terrorister som er villig til å dø i aksjonen.

11. mars 2004 har svidd seg inn i minnet på men-

Tenke helt nytt

neskene i Madrid og alle som bor i Spania. En hel

Angrepet 11. mars har lært spanjolene at de må tenke på en helt annen måte. — Bare gjennom grundig overvåking av destruktive krefter på en måte som kan føles trygg for alle borgere i landet, kan man klare å bekjempe terrorisme. Det mener i alle fall Jose Ramon Ferradas Milla og Joaquin Ruano Trevino i Renfe. Det viktigste er å kunne ligge et hakk foran alle grupper som har tenkt å skape oppmerksomhet i det offentlige rom ved å spre død og fordervelse gjennom bombeattentater. Det spanske jernbaneselskapet Renfe har jobbet intensivt i perioden etter Madridbombene med å etablere sikkerhetstiltak på alle nivå.

verden var sjokkert vitne til hva som skjedde etter en av tidenes verste terroraksjonene mot tog. Det var Renfes lokaltoge inn til byen som var terrormålet. Flere bomber gikk av på fire forskjellige tog like etter klokken halv åtte om morgenen, midt i morgenrushet. Skadene var enorme. 166 mennesker ble drept og flere hundre ble alvorlig skadet. Det skapte uante sorgreaksjoner i det spanske samfunnet. Folket i hovedstaden var helt lammet en lang periode. Det resulterte blant annet i at det nesten ikke ble utvekslet et ord i lokaltogene i Madrid den første uken etter terroraksjonen. De reisende satt bare stille og så rett fremfor seg. Spanjolene har lært en lekse om terror. Det var ingen i landet som forstod hvorfor Spania ble angrepet. I følge lederne for sikkerhet i Renfe, Jose Ramon Ferradas Milla og Joaquin Ruano Trevino trodde man at Spania hadde et godt forhold til land med potensielle terrorister. Landet var ikke noe mål, trodde man. Landet har selv i en årrekke var utsatt for terrorbomberr fra 10

Sikkert over alt Det reises aldri spørsmål i Spania om man skal montere trygghetskameraer. Her gjøres det for å sikre kunder og medarbeidere. For å sitere sikkerhetssjefene nok en gang: — Når man har bygd opp skikkelige og synlige sikkerhetstiltak, er det langt vanskeligere å prøve seg med et terrorattakk. Det er lettere å slå til når alt ligger åpent som det ofte gjør mange steder i samfunnet, der det ikke er brukt så mye energi på å bekjempe terror, sier de to.

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

10

16.11.2005, 15:35


r tog

rs 2004. En av bombene ble kontrollert sprengt av politiet. Fakta om bombene mot Renfe ● Bomber på fire tog torsdag 11. mars var plassert der det var mest folk ● Tunnelen under byen var valgt Alle som jobber i den spanske jernbanevirksomheten har lært mye. Nå er alle steder på eller nær jernbanestasjoner under konstant kontroll. Den spanske hæren har foretatt en fullstendig gjennomgang og sjekk av hele jernbanenettet. Renfe har startet spesialutdanning av vakter. Men det viktigste våpenet mot terror er at samfunnet tar avstand fra den.

● Da det smalt kl 0739 var det 150 000 passasjerer i området På de fire stedene mistet henholdsvis 29, 20, 50 og 67 mennesker livet ● Atochastasjonen ble evakuert etter terrorbombene. For å kunne være operativ ble det etablert krisesenter på hotel Nacional like ved. ● Det ble tidlig klart at mobiltelefoner ble brukt da bombene ble detonert. Derfor ble mobilforbindelsen i deler av byen kuttet.

Deler erfaringer Spanske jernbaner er veldig åpne og deler gjerne sine erfaringer i forbindelse med terroren i Madrid i fjor. Delegasjoner fra Renfe er ofte på reise i Europa og andre land i verden og forteller hva de har lært. De mottar også besøk fra forskjellige jernbaneselskaper i Europa. Spanske jernbaner er også åpne med den informasjon de gir til publikum. Tradisjonelt skal media få vite hva som skjer, og det skjedde også 11. mars 2004. Derfor har spanske jernbaner ikke fått dårligere omdømme etter hendelsene. Gjennom den åpne holdningen til publikum har man også klart å bygge opp tillit til media og til folket i landet. Derfor gikk det også en time fra bombene ble sprengt til den første pressemeldingen ble sendt ut. Renfe ville være sikker på at det de meddelte omverdenen var korrekt. I likhet med andre steder i verden er det politiet som er ansvarlig for å meddele fakta rundt drepte og skadde ved en ulykke. Slik var det også i Madrid.

● Dette medførte ekstra problemer for Renfe for å kunne hjelpe kundene. Men Renfe bestemte seg for å sende medarbeidere til alle sykehus i byen for å kunne informere til krisesenteret i forbindelse med skadde og drepte. ● Renfe var beskjeden med informasjon. Det eneste de gikk ut med var hvilke tog som var involvert. Politiet tok seg av all annen informasjon. ● Allerede klokken 17.00 11. mars var det ryddet opp i området, og trafikken ble delvis satt i gang. Normal drift ble det mandagen etter. ● Det var 12 prosent færre kunder den første måneden etter bombene. ● Etter åtte måneder lå man to prosent foran trafikktallene fra året før. ● Det har aldri vært stor debatt om hvordan sikkerhetsarbeidet utføres. ● Det var aldri noen debatt om virkemidler for å finne de skyldige. ● Sikkerhetsavdelingen har 60 fast ansatte i tillegg til 1 500 innleide vektere. Årlig brukes 200-300 millioner kroner i sikkerhetsarbeid.

Fortsetter neste side Vingehjulet 8-05 11

6nov-VHJ-05_zg.p65

11

16.11.2005, 15:35


Hva skjer etter et terrorangrep? ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Lokaltog i Madrid ● 1,5 millioner mennesker i lokaltrafikken i Madrid hver dag ● Over 500 stasjoner ● 3 600 togavganger gjør jobben ● 98.9 prosent punktlighet ● Gjennomsnittsreisen er 15 kilometer ● 63 prosent av omsetningen statlige kjøp

12 12 Vingehjulet Vingehjulet8-05 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

12

16.11.2005, 15:35


Det ble opprettet krisesenter i hotell Nacional. Fra hotelltaket hadde man oversikt over stasjonen.

Det er sterkt å stå på stedet der man vet at over 60 mennesker ble drept en marsmorgen for knappe 20 måneder siden. Det er like sterkt å få beskrevet hvordan det ble jobbet i tiden etter bombene. Allerede etter få timer begynte folk å sette ut lys, blomster og skrive hilsener og sette opp bilder for å markere savnet etter omkomne og skadde. Etter kort tid var det fullt overalt. Vel en uke etterpå måtte man fjerne tonnevis av stearinlys fra ventehallen i Atocha. Det var en sterk eim av stearin og ønske fra passasjerene som gjorde dette nødvendig. Men de etterlatte og pårørende ønsket å ha et sted å vende tilbake til. For å bevare minnet ble man enig om en elektronisk løsning. Derfor ble det etablert et minnested inne på stasjonen, og her kan man se video fra minnemarkeringene. Hvite hender er et sentralt symbol og betyr at man tar avstand fra terror. Selve installasjonen skal med tiden fjernes, men minnene skal tas vare på. Her kan du også legge inn din hilsen via epost.

— Verden må gå videre, var den klare meldingen som ble formidlet av landets psykologkorps. Man hadde også søkt hjelp hos kriseeksperter andre steder i verden som støttet opp under beslutningen om å nærmest kutte ut omtalen av hendelsen i det interne bladet i Renfe. Mange ansatte fikk sterke psykiske reaksjoner etter bombene. Alle restene etter attentatet ble fjernet og det skulle snakkes ut om det som skjedde. Samtidig gikk ledelsen i Renfe rundt og snakket med de ansatte. Dette hadde aldri skjedd før. De satte på seg navneskilt og oppsøkte arbeidsplasser. Dette ble meget godt mottatt av medarbeiderne. 12 kjente forfattere skrev en bok med sine inntrykk fra bombene. Mottoet som ble laget etterpå var Ord mot terror. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Interninfo viktig Internt i Renfe brukte man intranett og det månedlige bladet Lineas de Tren til å informere om terroren. Første nummer kom i april. Det inneholdt en oppsummering av hva som skjedde. Mange av de ansatte var intervjuet og ansatte fikk komme med sine meninger om hva de opplevde. Man trengte et ekstranummer for å beskrive de sterke følelsene etter attentatet.

Spanske statsbaner (Renfe)

Må glemme

ADIF, som har den totale oversikten og bestemmer hva som

I de to neste utgavene ble enkeltpersoner som hadde gjort spesiell innsats trukket frem. Mange ansatte gjorde enormt mye for å redde liv i de kaotiske sekundene etter bombene. I samråd med ledelse, ansatte og psykologer ble det bestemt at man ikke skulle skrive flere historier fra attentatet. Det beste var å prøve å glemme, ellers ble man aldri ferdig med de forferdelige hendelsene.

skal skje på jernbanen i landet. I praksis departementets

Renfe har fått bygget nye lokaltog i Madrid. Det er relativt god plass i togene utenom rushtiden.

Wenceslao Sanchez-Mendez i alarmsentralen på Atochastasjonen i Madrid.

Spania splittet fra mai 2004 opp jernbanen i en operatør og en infrastrukturdel. I tillegg er det en reguleringsmyndighet,

forlengde arm. Det er foreløpig ingen konkurranse på sporet. Men Renfe har satt som forutsetning at selskapet selv skal administrerere stasjonene innenfor lokalområdet, for å sikre at operatøren har alle muligheter til å gi kundene den informasjon som er nødvendig.

Kommandorommet på Chamartinstasjonen i Madrid. Herfra har man oversikt over alle viktige områder tilknyttet jernbanen i Madrid.

Renfes interne blad kom med ekstranummer, men etter tre måneder tonet de ned dekningen.

Vingehjulet 8-05 13

6nov-VHJ-05_zg.p65

13

16.11.2005, 15:36


Satser på eiendom, utvikling og forvaltning NSB overtar forvaltningen av konsernets eiendommer når kontrakten med Aberdeen Property Investors utløper ved årsskiftet 2006/07. Viktigste årsak er at eiendomsforvaltning defineres som strategisk viktig for kjernen i eiendomsvirksomheten og den videre utvikling av NSBs eiendommer. Det planlegges en sammenslåing av Rom Eiendomsutvikling og NSB Eiendom. Det nye selskapet skal jobbe med utvikling av gode knutepunkter, samlokalisering og samarbeid mellom transportaktører på og rundt stasjonsområdene (tog, buss, taxi, ferje, etc). — Dette vil gjøre det lettere for kunden å ta seg fra et sted til et annet. Vi kaller dette stasjonsutvikling. Jernbaneverket, NSB Persontog, eiendomsvirksomheten i NSB og eiendomsforvalter samarbeider på nasjonalt plan gjennom en etablert styringsgruppe, forteller Pål Berger (bildet) i ROM eiendom/NSB eiendom.

Følge verdikjeden

hos tilbyderen som blir valgt som leverandør til oppdraget om drift og vedlikehold av NSBs eiendommer. Hvem som blir leverandør bestemmes innen sommeren 2006.

Stasjonsutvikling Pål Berger mener det er betydelig synergier som kan hentes ut gjennom et nært samarbeid mellom infrastruktureier, operatører og de stedlige premissgivere (kommuner, næringsliv) for å skape levende stasjonsområder med gode publikumstilbud. «Det enkleste er det beste», sier Rema i sine annonser. — Dette burde vi kunne ta lærdom av og legge forholdene tilrette slik at de reisende/ kunden kan ta seg enklest mulig frem på sin reise fra A til Å. Men det vil kreve samarbeid mellom aktørene, og kan etter mitt syn ikke ende ut i annet en vinn - vinn situasjon for alle parter, mener han.

For de driftsuavhengige eiendommer ønsker man å gå lenger i verdikjeden enn man har gjort frem til i dag. — Tidligere arbeidet ROM med Dette er Rom Eiendom utvikling av de driftsuavhengige Se helheten • Utvikle eiendom eiendommene frem til disse fikk — Vi har en tendens i Norge til å tenke • Utvikle stasjonsområdene godkjent reguleringsplan og dermed innenfor egne rammebetingelser. Vi glemmer • Eie, forvalte og drive eiendomvar klargjort for utbygging. helheten. Oslo S er et godt eksempel på dette. mene på best mulig måte for NSB Denne delen av jobben utgjør ca 35 Du må være rimelig lokalkjent hvis du skal prosent av ferdig utviklingsverdi. I den nye strategien vil vi gå kunne finne frem til bussene når du kommer med toget. lenger i verdikjeden for flere av eiendommene. Det betyr at vi Informasjon og skiltingen er dårlig. Verre er det at det ikke er vil være med lenger for å få hele, eller en større andel av etablert en rutekoordinering mellom tog og de øvrige verdien før eiendommene blir solgt, sier Berger. persontransportaktørene, sier Berger. Han tar til orde for et sterkere samarbeid og en samordTrenger kompetanse ning mellom kollektivselskapene, og inviterer til dette når man Drift og vedlikehold av eiendomsmassen skal fortsatt utføres skal legge opp en plan for den videre utviklingen av Oslo S. av ekstern leverandør. — Vi er godt tilfreds med kvaliteten på de tjenestene Gode resultater Aberdeen leverer i dag, så beslutningen om å overta ROM har under utvikling ca 2 millioner kvadratmeter nytt areal eiendomsforvaltningen skjer helt uavhengig av leveransene knyttet til de driftsuavhengige eiendommene som er lokalisert fra Aberdeen. Men vi trenger denne kompetansen for å ha en i de største byene i sør- og midt-Norge. Av dette er ca 500 000 bedre styring og kontroll innenfor hele verdikjeden, forvaltkvadratmeter i samarbeid med andre eiendomsutviklingsning, drift, vedlikehold og utvikling, av våre eiendommer, sier selskaper. Berger. — ROM har levert betydelige økonomiske bidrag siden De ca 35 ansatte i Aberdeen som utfører arbeid tilknyttet etableringen for nærmere fem år siden. I eiendomsforvaltning av NSBs eiendommer vil få tilbud om ansettelse i virksomheten i NSB (ROM og NSB eiendom samlet) er det i dag eiendomsvirksomheten til NSB med virkning fra 1.1.2007. ca. 730 000 kvadratmeter bygningsmasse og årlige leieDe ca 70 Aberdeen-ansatte som jobber med drift- og inntekter på ca 460 millioner kroner, forteller Berger. vedlikehold av NSBs eiendommer vil få tilbud om ansettelse TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

14

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

14

16.11.2005, 15:36


automatene

Slik blir automatene

en suksess

20. oktober var alle 145 billettautomater på 72 stasjoner satt i drift. Innfasingen av automatene har pågått gradvis siden 28. september

Utfordrende å holde automatene i drift til alle døgnets tider, medgir Tor Erik Svendsen.

for å sikre at kundene blir presentert for et stabilt system. Mange biter skal falle på plass for at automatene skal bli en suksess. Vingehjulet har tatt en nærmere titt på noen viktige faktorer faktorer.

«Fikserne» Senvakta i service- og vedlikeholdsteamet i Oslo begynner klokken 11.30. Dagens gjøremål blir gjennomgått og deler til automatene blir funnet frem. Deretter bærer det ned i garasjen der en av teamets tre biler venter. — Vi begynner å bli godt kjent nå. Det skal litt til å finne frem med bil til enkelte stasjoner, sier Svendsen. Denne vakta tar oss først til Greverud stasjon for å ta på beskyttelsesfolie på en ny skjerm. Deretter står et besøk hos samarbeidspartner Infocare, og senere Asker stasjon for tur. — Det beste med denne jobben er at den er variert. Ingen

dag er helt lik. Vi varierer med kontortjeneste og vedlikeholdsoppdrag ute, sier Tor Erik Svendsen. Han skryter av miljøet i teamet som i Oslo teller 10 personer i tillegg til leder Tom Andreassen. I Trondheim og Stavanger er det til sammen to personer som sørger for at automatene er kundeklare. Selv om automatene ikke har vært i drift over lengre tid er Svendsen optimistisk. — Automatene er greie å vedlikeholde, det blir spennende å se når kulda kommer, men det ser lovende ut, sier Svendsen.

Fortsetter neste side Vingehjulet 8-05 15

6nov-VHJ-05_zg.p65

15

16.11.2005, 15:36


automatene Lillestrøm stasjon var først ut med ombygd billettsalg. Her er det en lys, fargerik og trivelig atmosfære som møter kundene, og kunde og NSBs salgsog servicevert kommer nær hverandre.

Billettsalget er holdt i NSB-fargene rødt og oransje og er svært synlig. Her kan salgs- og servicevertene yte hjelp til kunder ved billetterminalen eller ved billettautomatene som er plassert i tilknytning til billettsalget. Lukene er borte. Det er også stengslene rundt skranken. På den måten kommer man tettere på kunden og salgs- og servicevertene kan fritt bevege seg ut på gulvet og bistå kundene ved billettkjøp på automatene. En utfordring man hadde når man valgte en åpnere løsning for billettsalget var å sikre verdiene i kassa. Ved å installere et

Salgsmiljøet pengehåndteringssystem i disken blir pengene sikret. Systemet gir en merverdi ved at det nå er enklere å gjøre opp kassa ved endt arbeidsdag. I stedet for å fysisk telle pengene har maskinen gjort den jobben. Neste steg i å utvikle nye salgsmiljøer skjer på Oslo S. Nåværende lokalbillettsalg skal vike for et nytt og kundetilpasset salgsmiljø. I ombyggingsperioden vil informasjonsskranken benyttes til lokalbillettsalg. Fremtidens billettsalg på Oslo S vil med tiden bli mindre i areal, men like effektiv for våre kunder.

Som tidligere omtalt i Vingehjulet har et helt kobbel med trenere holdt kurs for salgs- og serviceverter. En entusiastisk gjeng som har spredd kunnskap om automaten og hvordan NSB skal møte sine kunder i en selvbetjent hverdag.

Det er annerledes å være selger ute blant publikum, sier «trener» Tore Ravneberg.

Trenerne

— Jeg har aldri møtt så mange engasjerte mennesker i noen sammenheng som jeg har gjort i dette prosjektet. I de 13 kursene jeg har holdt har ingen vært negative, sier Tore Ravneberg, som er en av trenerne som har lært opp salgs- og servicevertene i NSB Salg. Til daglig jobber han på NSB Kundesenter på Lillehammer. — Når kunden har brukt automaten 1- 2 ganger får de en a-ha opplevelse. Det er ingen tvil om at kanalvridningen kommer. NSBs jobb er å vise de kundene som oppsøker billettluka av gammel vane hvor greit det er å kjøpe billetter på automaten, sier Ravneberg. Reaksjonene fra kursdeltagerne og kundene er entydig: Automaten er enkel og lettvint å bruke. — Vi har satt oss som mål at vi skal bli best på salg og service innen persontrafikk i Norge innen utgangen av året. Det skal vi klare. Det er opp til oss, og vi må være synlige og hjelpe kundene, sier Tore Ravneberg. Han er ikke i tvil om at NSB har fått en automat som klarer brasene. — Brukerdialogen er enkel og logisk. Jeg tror at automatene sommeren 2006 tar 30 prosent av omsetningen på stasjoner der kundene kan velge mellom luke og automat, sier han. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

— Foreløpig har ingen automater stått ute av drift når være sier service- og arbeidsdagen er over. Slik skal det være, vedlikeholdsmedarbeider Tor Erik Svendsen. Oppgaven er at flest mulig av billettautomatene skal være klare til å betjene NSBs kunder.

16 Vingehjulet Vingehjulet 8-05 8-05 16

6nov-VHJ-05_zg.p65

16

16.11.2005, 15:36


Kundene Reidun Andersen bor i Tromsø og er vant til å bruke en billettautomat når hun reiser med fly, og valgte også automat når hun skulle på togtur.

Billettsalg anno 2005 på Lillestrøm. Salgs- og serviceverten er i full gang med billettsalg og er skjult bak kundene. Køen er imidlertid ikke så lang at kundenes humør forsvinner.

—Automat er en fin måte å betjene seg selv på. Dette er andre gang jeg bruker automaten og den er enkel og grei, sier Andersen. Hun er ikke i tvil om at automaten skal brukes ved neste billettkjøp også. —Automaten er veldig brukervennlig. Det er enkelt å finne sin stasjon med bokstavfunksjonen på skjermen, sier Reidun Andersen. — Men det kan være litt vanskelig å se billetten når den kommer ut hvis man står helt inntil automaten, sier hun. Billetten kommer ut under skjermen. — Dette kan forbedres, men ellers er Reidun Andersen en meget fornøyd automatkunde.

Automaten er enkel og grei i bruk, sier Reidun Andersen.

Salgs- og servicevertene — Jeg synes dette er spennende og jeg trives med det. Vi kommer nærmere kundene og synes det er fint med mer kontakt, sier salgs- og servicevert, Anne Lise Østnor. Hun jobber i det ombygde billettsalget på Lillestrøm.

— Vi komer nærmere kundene nå, sier Anne Lise Østnor.

Billettsalget på Lillestrøm stasjon er flyttet til sentrale lokaler, midt i kundestrømmen. Borte er luker, glass og stengsler. Nå kan salgs- og servicevertene vandre fritt rundt og veksle mellom å betjene kundene via automat eller billetterminal. — Nå er det enklere å gå ut på gulvet for å hjelpe kundene som trenger litt bistand på automaten. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på det nye billettsalget, sier Østnor. Hun har jobbet 32 år i NSB og kom til Lillestrøm stasjon for tre år siden. Hun synes det er positivt at det nye billettsalget nå er mer sentralt plassert på stasjonen. Heller ikke mindre plass bekymrer henne. — Vi trenger ikke mer plass enn det vi har her. Vi klarer oss fint, sier Østnor. — Jeg synes det er artig å instruere kunden, slik at de lærer å bruke automaten. Selvsagt er alle forskjellige, noen bruker litt mer tid enn andre på å lære seg bruken, men totalt sett går det veldig greit, sier Anne Lise Østnor.

Vingehjulet 8-05 8-05 17 17 Vingehjulet

6nov-VHJ-05_zg.p65

17

16.11.2005, 15:37


KVALITET

Godt jobbet i nord

PUNKTLIGHETEN UKE 1-45 80 75 80 85 90 95 100

Dieselstrekningene viser fortsatt stabil og god punktlighet. Både

➥ Dovrebanen

på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen er det til tross

➥ Nordlandsbanen

for noen enkelthendelser en høy punktlighet, og det er små ➥ Raumabanen

endringer fra tidligere i høst. Også lokaltog Trondheim viser svært

➥ Rørosbanen

stabil drift og høy punktlighet. — Godt jobbet! påpeker punktlighetsoppfølger Helge Jørgen-

▲ Bergensbanen

stuen.

▼ Sørlandsbanen

➥ Oslo Skien

Regiontogene på Bergensbanen viser positiv utvikling, og ligger nå over 90 prosent i punktlighet hittil i år. Lokaltog Bergen viser som vanlig høy punktlighet og stabil drift. — Men på Sørlandsbanen er det en negativ utvikling, og togene her ligger på 88 prosent hittil i år. Mye av årsaken ligger i anleggsarbeider mellom Oslo og Drammen samt infrastrukturfeil på samme strekning. Under sporbruddene på grunn av anleggsarbeider, venter regiontogene på busser i Drammen, og blir da forsinket, forklarer Jørgenstuen. Isolert sett på Sørlandsbanen er det lite som påvirker punktligheten negativt. — Noen tilfeller av forsinkelser på grunn av glatte skinner, strømbrudd og uvær er det riktignok, men som sagt tidligere, hovedårsakene til punktlighetsbristen ligger i Oslo-området, påpeker Jørgenstuen. På Østlandet er det negativ utvikling på alle lokaltogstrekningene unntatt Østfoldbanen. — Regiontogene på Vestfoldbanen og Oslo-Lillehammer ligger fortsatt midt på 80-tallet. Det har vært flere hendelser med infrastrukturen, noe som har påvirket punktligheten negativt, sier Jørgenstuen.

➥ Oslo Lillehammer

Infrastrukturfeil

REGIONTOG NATT ➥ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ➥ Oslo Bergen ➥ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLANDET ➥ Oslo Halden

Nedriving av kjøreledningen mellom Larvik og Porsgrunn medførte full stans i togtrafikken på denne strekningen i halvannet døgn. Anleggsarbeider mellom Fetsund og Sørumsand, flere dager med sporvekselfeil i Asker, belegg, feil på sikringsanlegg og brudd i strømforsyningen medfører punktlighetsbrist. Det er også fortsatt en del feil med togmateriellet som medfører punktlighetsproblemer. På Østfoldbanen går driften både for regiontog og lokaltog med enkelte få unntak bra, og punktligheten for denne strekningen er 90 prosent, som er målet.

▼ Oslo Gjøvik LOKALTOG ▼ Kongsvingerbanen ▼ Hovedbanen

Nye tiltak — Det jobbes intensivt på flere områder for å bedre punktligheten. På strekningen Oslo-Lillehammer ble det på sikkerhets- og punktlighetsmøte i september nedsatt en arbeidsgruppe bestående av deltakere fra JBVs trafikkavdeling og fra banesjefen samt punktlighetsansvarlige i CargoNet og NSB. Denne gruppen skulle se på ulike konkret tiltak for å bedre punktligheten på togene her. Kapasiteten på strekingen Eidsvoll-Lillehammer er til tider overskredet, og dette skaper lett følgeforsinkelser, sier Jørgenstuen.

▼ Drammenbanen ➥ Østfoldbanen ▼ Gjøvikbanen ▼ Stavanger

Spikkestad med problemer

➥ Bergen - Arna ➥ Bergen Voss

➥ Salten ▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET GODKJENT

18

IKKE GODKJENT

KILDE: JBV

➥ Trondheim

I Oslo-området jobber strekningsteamene spesielt med strekningen Oslo-Spikkestad som sliter med punktligheten, særlig i rushtrafikken. I tillegg er det hyppig kontakt med JBV for å se på tiltak som kan bedre stabiliteten på infrastrukturen. Det vil også bli etablert et par punktlighetsprosjekter som skal jobbe med enkeltstående problemtog utover vinteren. — Punktlighetstelefonen er nå etablert i alle regionene, og jeg håper personalet ringer inn punktlighetsbrister og andre uregelmessigheter på denne voicemailen slik at vi får sjansen til å ta tak i særlige problemområder så snart som mulig, sier Jørgenstuen. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

18

16.11.2005, 15:37


MÅNEDENS BILDE - Grorud

Foto: Arvid Johansen En vinterdag på Grorud for noen år siden. Dette er et godt eksempel på at dårlig vær kan være bra fotovær. Det er brukt et Canon A1 kamera

GUNDER

med Kodak tri X 400 ISO svart hvitt film

Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Vingehjulet 8-05 19

6nov-VHJ-05_zg.p65

19

16.11.2005, 15:37


Rene tog – en æressak NSB Trafikkservice har hatt en turbulent tilværelse i de fire årene bedriften har eksistert, men nå begynner den å finne sin form. 120 medarbeidere på 11 baser rundt om i landet jobber natt og dag for at NSBs kunder skal reise med rene tog. — Det er en æressak for oss at togene er rene innvendig. Vi vet nøyaktig hva som skal til for at kundene skal kunne trives om bord i toget, sier Sverre Gran som jobber ved basen i Drammen. En gang i døgnet er alle 72-settene inne på basen for renhold, og hver morgen hele uken settes et titalls nylig rengjorte 72-sett på sporet i Drammen. — Vi jobber på natta med renholdet av togene, og leverer rene tog til morgenrushet hele uka igjennom, sier Gran. Han medgir at det er tungt arbeid, særlig når du blir eldre. Derfor er det viktig å kunne jobbe ergonomisk riktig. Daglig leder Stig Ronander har knappe tre måneder bak seg i jobben og trives med det han ser.

Hard jobbing — Det har vært jobbet hardt med å legge forholdene til rette for å profesjonalisere driften hos oss. Vi er blitt færre og det har vært tøffe tider for mange. Men nå har vi en bedrift som er tilpasset den jobben vi skal utføre. Har vi muligheter til å utvikle oss, så skal jeg være den første til å bidra. Men det er viktig at vi løfter i flokk og klarer å etablere en bedrift som så absolutt skal ha livets rett, sier Ronander. Han har selv 15 år i ISS bak seg før han kom til NSB, og har jobbet med renhold hele sitt voksne liv. — Min bakgrunn fra ISS betyr ikke at vi skal gjøre selskapet til et ISS-selskap. Vi har som mål å styrke vår konkurransekraft og dermed selskapet, understreker Ronander.

Høyt sykefravær Trafikkservice har vært gjennom en periode med høyt sykefravær og var i fjor oppe i 25 prosent, men er nå nede i 13. — Dette er fortsatt høyt, men vi bedrer oss kraftig og vi kommer nok til å komme ytterligere nedover, etter hvert som vi får en mer stabil drift, sier Ronander. Mange av dem som jobber i Trafikkservice har som regel annen bakgrunn fra NSB.

Mest om natta Rengjøring av togene skjer om natta, med to på vakt, mens hovedvask foregår på dagtid. — Da tar vi tak, vegger, gulv, seter og vinduer, og er fire på vakt, forteller Svein Bye. Normal rutine for vask av 72-settene i Drammen på natta er: Tømme søppel, vaske førerrom, toalett og vinduer, og til slutt tas gulvet. Nettene mandag til torsdag vaskes 10 sett, fredag vaskes 13, lørdag seks og søndag syv togsett. — I helgene opplever vi ofte at settene kan være mer tilgriset enn ellers, og vi har også tilfeller av tagging, men totalt sett er dette blitt bedre den siste tiden forteller Bye og Gran.

Mer fornøyd

Yter mer — Vi jobber smartere enn før. Det er bedre utstyr enn før og dermed lettere å utføre jobben med å levere rene tog. Vi bruker mer maskinell hjelp nå, sier Ronander. Men han medgir at det har vært en turbulent periode der nesten halvparten av medarbeiderne har vært nødt til å finne annen jobb i løpet av de siste par årene. Sven Bye er leder i Drammen og sier det har vært tøft å motivere medarbeiderne til å gjøre jobben samtidig som man visste at

20

arbeidsplassen kanskje kunne bli borte. Men vi har levert godt kvalitet hele perioden. — Vi har nok deppet litt i perioder, men samtidig har vi vår yrkesstolthet å ta vare på og mange har tatt fagbrev de siste årene, sier Bye.

Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte er mest fornøyd med at de vet hva som forventes av dem i jobben og får den opplæring som skal til. Men medarbeiderne har ikke så god tro på bedriften i fremtiden. — Her må vi løfte oss. Jeg er glad for at hele 91 prosent leverte besvarelser. Vi har en snittskår på 3,04 og jeg oppfatter dette som et nullpunkt. Herfra skal vi videre oppover, sier Ronander. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

20

16.11.2005, 15:37

Svein Bye (t.v.) leder avdelingen i Drammen. Her sammen me


k

NSB Trafikkservice

● Eies i dag av NSB (55 prosent) og ISS (45) ● Baser i Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand, Skien, Drammen, Halden, Lillehammer, Filipstad, Lodalen ● Rengjør alle NSBs togtyper ● Rengjør ca. 2 000 togsett i måneden ● Høy pålitelighet i leveranse. (Mottar 5-6 klager i måneden) ● Omsetter for knapt 70 millioner kroner, inkludert fjerning av tagging

Vi må også tenke i nye baner NSB Trafikkservice rengjør rullende materiell. Selskapet har topp ekspertise på dette. Daglig leder Stig Ronander mener det ikke er noe i veien for å kunne tilby disse tjenestene til andre togselskaper. Han ser nye muligheter for NSB Trafikkservice. — Men jeg vil understreke at vår basisjobb er å gjøre rent NSBs tog. Hvis det har noen form for positiv tilleggsverdi for vår største kunde at vi gjør en lignende jobb for andre selskaper, så vil det selvsagt vurderes. — Det er en god tone i bedriften og vi ser lyst på fremtiden. Det er topp fagfolk som skal være med oss videre. Derfor er det ikke unaturlig å tenke oss at vi kan utnytte våre kunnskaper også på andre kunder. Ronander tar også til orde for andre løsninger for renhold med tanke på tiden på døgnet renholdet blir gjort. — Hvorfor skal alle togene være rene på morgenen? Kan vi ikke vaske litt i togene ut over hele dagen? Når det nærmer seg slutten av dagen er togene blitt mer skitne enn på morgenen. Kan vi klare å holde det rent i toget jevnt ut over hele dagen? — Dette er bare høyttenking, men jeg tror det er viktig å tenke både kundeservice og økonomi når det gjelder renhold, og jeg vil lufte dette videre i NSB-systemet, sier Ronander.

n. Her sammen med Stig Ronander og Sverre Gran

Vingehjulet 8-05 21

6nov-VHJ-05_zg.p65

21

16.11.2005, 15:37


ARBEIDSMILJØ

En selvfølge å være rusfri

Ny rusmiddelpolicy er på plass i NSB. Det synes disse tre er bra. Per Gommerud og Ingrid KalstadSjødalstrand flankerer Gunn Elin Forsell i Drift.

Ingrid Kalstad-Sjødalsstrand og Per Gommerud sier det er en selvfølge å være rusfri i tjenesten. Som henholdsvis lokfører og konduktør har de hver gang når de er på jobb ansvaret for tusenvis av passasjerer. — Kundene skal selvsagt føle seg trygge for at vi utfører jobben i upåvirket tilstand. Noe annet skulle bare mangle. I likhet med Gunn Elin Forsell i Drift er de begge AKANkontakter. De er meget godt fornøyd med de nye retningslinjene for rusmidler som nå er vedtatt for medarbeiderne i NSB. Disse åpner for at det skal bli lettere å avdekke at folk har problemer med rusmidler på jobben. Ingrid sier det nå har vært ekstra opplæring for ledere i Drift, slik at de skal være i stand til å takle situasjoner der det er mistanke om at ansatte misbruker rusmidler. — For lederne kan det være tøft å gjennomføre den første samtalen og følge opp enkeltpersoner. Kursene som kjøres gjør at ledere skal føle seg mer trygge når de kommer i slike situasjoner, sier Kalstad-Sjødalstrand. Hun mener også at lederne har et spesielt ansvar. — De kan følge opp fraværsstatistikker og se mønster i fravær. Da vil det som oftest ringe en bjelle hvis noe er galt. De nye retningslinjene skal bekjentgjøres for alle ansatte i tiden fremover. Per Gommerud er også enig i at de nye retningslinjene nå tydeliggjør klart hva som gjelder i forhold til

rusmidler og jobben. Det er nå et samlet regelverk som forteller hvordan den enkelte ansatte skal forholde seg. — Vi ønsker også å understreke at AKAN ikke er en avholdsorganisasjon. Det er heller ikke noe ruspoliti. Vår oppgave er å drive forebyggende arbeid og forhindre at rusmidler brukes i forbindelse med arbeidet og hjelpe til i situasjoner der misbruk er avdekket. Vi skiller mellom bruk og misbruk, sier Gunn Elin Forsell. Det er viktig at alle medarbeidere blir kjent med de nye retningslinjene. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er brudd på noen som helst slags tillit å si fra til nærmeste leder hvis det er mistanke om misbruk. — Ingen får sparken uten videre. Alle saker tas seriøst og det er ingen skam å melde fra. Tvert imot. Du kan være med å hjelpe din kollega på rett kjøl igjen. Som kollega har du størst mulighet til å merke hvis en av dine nærmeste etter hvert får en uvanlig oppførsel. Det er blitt vanskeligere å avdekke misbruk med de nye typene narkotika som er kommet de siste årene, men som regel er det atferden hos den enkelte som røper en mulig påvirkning. — Det handler om å vise medmenneskelighet og omsorg for kolleger, sier Gommerud og Kalstad-Sjødalstrand. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Lederen må være klar Konsernsjef Einar Enger er meget fornøyd med at det nå etableres en felles policy for rusmidler i NSB. Han understreker at det også er ledernes ansvar å følge opp de intensjonene som de nye reglene — Det er avgjørende at ledere går foran med et godt eksempel, sier konsernsjef Einar Enger i samtale med konsernoverlege Ørn Terje Foss.

legger opp til.

22 Vingehjulet Vingehjulet8-05 8-05 22

6nov-VHJ-05_zg.p65

22

16.11.2005, 15:37


Nulltoleranse for rusmidler I NSB praktiseres nulltoleranse for bruk av rusmidler for medarbeidere som utøver sikkerhetstjeneste. Den største gruppen ansatte som tilhører denne kategorien er medarbeiderne som jobber i togene. — Vi praktiserer nulltoleranse, og det betyr at påvirkning av alkohol, rusmidler eller medikamenter for den som utøver sikkerhetstjeneste ikke aksepteres. Ingen med rusmiddelproblemer i strid med bestemmelsene i helsekravforskriften skal ansettes til sikkerhetstjeneste, sier konsernoverlege Ørn Terje Foss.

Null — Vi ønsker at NSBs rusmiddelpolicy skal sammenfattes i begrepet nulltoleranse. Passasjerer, tilsynsmyndigheter og kolleger skal ikke være i tvil om at vi arbeider for et rusfritt arbeidsmiljø og ikke tolererer sammenblanding av rusmiddelbruk og jobb. Der lovverket eller tidligere praksis har gitt grunnlag for skjønn eller tvil, velger vi i våre retningslinjer de strengeste alternativene for å være på den sikre siden, sier Foss. Han har forventninger til at ledelse og ansatte i NSB tar et større ansvar for oppfølging av rusmiddelrelaterte problemer enn man gjør i andre bedrifter. — For å få dette til forplikter vi oss til å følge et mer omfattende opplærings- og holdningsskapende forebyggende arbeid enn i andre bedrifter, sier konsernoverlegen.

Ut av tjeneste Ved mistanke om påvirkning av alkohol, rusmidler eller medikamenter i tjeneste og ved avvikssituasjoner som medfører at man blir tatt ut av tjeneste, blir det foretatt testing av vedkommende så snart som praktisk mulig for å frikjenne den ansatte fra mistanke eller fange opp brudd på regelverket. — Ansatte skal ha trygghet for at de ikke blir utsatt for vilkårlig testing og at eventuell testing ved avvikssituasjoner blir utført på en måte som oppfyller krav til rettssikkerhet og uten negative konsekvenser for den ansatte når ikke testen gir utslag, sier Foss.

Skape holdninger

Kundene skal stole på at alle medarbeiderne i NSB er vel skikket til å utføre jobben sin til en hver tid.

NSB AS skal arbeide for å ha et rusfritt arbeidsmiljø, og skal ha forpliktende prosedyrer og instrukser som sikrer at bruk av rusmidler blant ansatte ikke har negative effekter på trafikksikkerhet og arbeidsmiljø. — Vi tror at det gjennom opplæring og holdningsskapende arbeid og tillit mellom kolleger og arbeidsledere skal være mulig å fange opp ansatte med rusmiddelproblemer og tilby oppfølging i tråd med AKAN-prinsippene. Vi vil prioritere forebyggende arbeid, sier Foss.

Har også fritid

— Det er viktig at ledere går foran med et godt eksempel. Ledere som representerer bedriften overfor kunder, samfunnsorganer, media og ikke minst våre egne ansatte skal selvsagt være upåvirket av rusmidler. Det må ikke bli slik at ledere opererer med egne regler for bruk av rusmidler. — Men i enkelte tilfeller kan det forsvares å tillate bruk/ servering av alkohol i bedriftens lokaler der det er sterke

tradisjoner for å tillate dette uten at det gir negative effekter på hvordan bedriften oppfattes i forhold til å etterleve en nulltoleranse. Dette kan gjelde ved julebord eller spesielle jubileer. Men de nye reglene sier at det ikke er de enkelte lokale ledere som kan bestemme at dette er greit. Det må innhentes godkjenning fra direktørnivå, påpeker Enger.

— Det som vi bevisst har lagt opp til er at det skal være mulig å være ansatt i NSB og endog ha sikkerhetstjeneste uten nødvendigvis å være totalavholdende fra alkohol, sier Foss. — Men når det gjelder illegale rusmidler, doping med anabole steroider og bruk av medikamenter som kan påvirke kjøreferdighetene utover det som er vurdert og godkjent av bedriftslege i NSB, er det ikke rom for noen avvik for de som har sikkerhetstjeneste, påpeker konsernoverlegen.

r

Vingehjulet8-05 8-05 23 23 Vingehjulet

6nov-VHJ-05_zg.p65

23

16.11.2005, 15:37


TRAFIKK Kurs i beredskapshåndtering 250 medarbeidere gjennomgår i disse dager et e-læringsprogram i beredskapshåndtering. Programmet bygger på erfaringer og læring etter Åsta- og Lillestrømulykkene i 2000. Ved hjelp av en PC og et web-basert program kan alle som deltar i NSBs beredskapsorganisasjon få grunnleggende opplæring i beredskapshåndtering. Etter endt gjennomgang får deltakeren 10 spørsmål hvor man må svare riktig på minst sju for å få godkjent kompetansen. Alle som består prøven kan selv skrive ut et kursbevis som kan henges på kontoret. Dette skal minne oss om at det er lov å håpe på det beste, men vi er forberedt på det verste. Når alle har gjennomført grunnkurset vil alle få minst et e-læringskurs til for å kunne mestre sin rolle i krisen. Medlemmene i konsernets kriseledelse og taktisk beredskapsledelse skal kjenne alle funksjoner i beredskapsorganisasjonen og vil gjennomgå ytterligere fem kurs. TEKST: PREBEN COLSTRUP

Nye tellinger i togene

Politioverbetjent Egil Eriksen i Stavanger lærte bort knep om hvordan man skal takle vanskelige kunder. (Foto: Henning Lode).

Må være menneskekjenner NSBs personell må være gode menneskekjennere for å håndtere de mange ulike situasjoner som oppstår i togene. Da er det lettere å unngå at uønskede situasjoner oppstår.

Planavdelingen skal gjennomføre en omfattende kapasitetsundersøkelse av alle tog inn til Oslo i morgenrushet og alle tog ut av Oslo i ettermiddagsrushet. Undersøkelsen blir gjennomført ved at antall passasjerer i togene telles på utvalgte deler av strekningen i uke 47. — Det meste av tellearbeidet vil bli gjort av innleid tellekorps. De tidligste togene inn til Oslo blir telt av konduktørpersonalet, forteller ruteplanlegger Jon Hamre. — Bakrunnen for denne undersøkelsen er å få eksakt kunnskap om kapasitetssituasjonen på togene og få sikre tall på hvor mange som reiser på de enkelte strekninger i rushtidene. For å få med variasjoner ut over i uken samt sikre at tallene blir gode selv om noen tog faller ut av telling(avvik), skal det telles hele uken fra mandag til fredag, sier Hamre. Kapasitetsundersøkelsen blir et viktig underlag for ny ruteplan for Østlandet. — Ved hjelp av detaljert kunnskap om nåværende marked og prognoser på utviklingen av kundegrunnlaget, kan vi lage en rute- og materiellturneringsplan som er mer tilpasset markedets behov. Dermed kan vi satse på strekninger der vi ser at toget har store fordeler fremfor andre kollektivtilbud, sier Hamre. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

24

Dette var budskapet fra politioverbetjent Egil Eriksen ved Rogaland politidistrikt. I oktober var han invitert av nattlokalgruppen i Stavanger som årlig har en samling for konduktører og lokførere. Temaet denne gang var å gi enda mer innsikt i hvordan man skal håndterer «den vanskelige kunden». Møtene har også til hensikt å gi litt ekstra faglig påfyll i hverdagen. I tillegg bruker en alltid tid på disse samlingene til å gjennomgå status og utfordringer videre. Bakgrunnen for samlingen har også utspring i det lokale arbeidet for å bedre arbeidsmiljøet for ansatte, samt kundenes reiseopplevelse.

Hverdagslige problemer — Politioverbetjent Eriksen har 19 års erfaring fra krise- og gisselforhandlinger, og er tilknyttet et større nettverk innenfor politiet, forteller Henning Lode i Stavanger. — Han minnet oss om at det mange ganger lå noe bakom en aggressiv kunde, for eksempel økonomiske problemer, samlivsbrudd, jobbtap eller lignende. Det kunne være vanskelig å takle en aggressiv kunde, fordi ingen oppfører seg likt. Gjennom foredraget ble det fokusert på den ansattes egen tilnærming til vanskelige situasjoner. Eriksen snakket også om forbyggende kroppsspråk og atferd, menneskelig reaksjoner og ikke minst – hvordan unngå å gjøre situasjonen verre. — Mange opplevde muligens dette som en litt annerledes vinkling, men det er viktig å tenke på hvordan vi mentalt forbereder oss før vi går inn i situasjoner som kan oppleves truende. Hensikten er jo å gjøre ansatte bedre forberedt, sier Lode. Slike møter er med på å hjelpe ansatte til å skape større trygghet i hverdagen. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

24

16.11.2005, 15:38


Utvikler fremtidens jernbanetransport Jernbanesektoren generelt og togselskapene spesielt må bli flinkere til å fortelle om togets fortrinn på miljøsiden og bidrag til en samfunnsmessig bærekraftig utvikling. — Våre konkurrenter og særlig bilindustrien er langt flinkere til å kommunisere sine nyvinninger på miljøsiden. Dette til tross for at bilen fortsatt står for langt mer forurensning enn tog, sier Margrethe Sagevik i den internasjonale jernbaneunionen, UIC. Sagevik er utstasjonert fra NSB for å være prosjektleder innen bærekraftig utvikling og miljø. Hun har sitt daglige arbeid ved UICs hovedkontor i Paris. Transportsektoren er i rivende utvikling. I Europa er transportvolumet mer enn fordoblet siden 1970. Denne økningen gir enorme gevinster til samfunnet. — Men den gir også store kostnader, og utviklingen i transportsektoren er dessverre langt fra bærekraftig. Transport står for eksempel for nesten 30 prosent av de globale CO2– utslipp, og flere og flere steder ser vi at transport representerer en direkte trussel mot helse, miljø og sikkerhet. For eksempel er det en utfordring å imøtekomme det økende behovet for transport i store markeder som Kina og India, forteller Sagevik.

Tøffere konkurranse fra fly Tekniske og miljømessige forbedringer innen sektoren spises opp av et økende volum i både person- og godstransport. Samtidig reflekterer ikke markedet de reelle prisene for transport (helse- og miljømessige belastninger tas ikke med). Derfor har for eksempel lavprisflyselskaper glimrende tider. Dette skjer samtidig som jernbanesektoren og togselskapene opplever stadig tøffere konkurransevilkår. Dette skjer til tross for at jernbanesektoren kan fremvise overbevisende alternativ til hvordan imøtekomme fremtidens økende transportbehov og samtidig ivareta en bærekraftig utvikling. — Det er et mål at både UIC og de enkelte jernbaneaktører skal bli flinkere til å kommunisere at togtransport for både personer og gods - gitt de rette konkurranserammer - ivaretar

FAKTA TRANSPORT OG MILJØ Kostnader ved bil- og lufttransport er tredelt. 1. Direkte skadelig for helse og miljø på grunn av utslipp av partikler og drivhussgasser.

Margrethe Sagevik jobber i UICs hovedkontor i Paris med byens mest kjente landemerke som nærmeste nabo.

både samfunnsøkonomi, sosiale- og miljøhensyn, sier Margrethe Sagevik.

Hva gjør jernbaneaktører i verden? I Tyskland har DB valgt å gjøre bærekraftig utvikling til en forretningssak. Selskapet driver med store prosjekter som skal sørge for ressursoptimalisering. I likhet med NSB har DB prosjekter som skal føre til energisparing. I Frankrike har SNCF gjort problemstillingen til en PR-sak. De kommuniserer til omverdenen at de sikrer miljøet gjennom å spare energi og drivstoff. Samtidig jobber SNCF med å integrere miljøtankegangen i selskapets kultur og virkemåte. SNCF kommuniserer også sitt sosiale ansvar overfor det franske samfunnet. I Japan jobber JR East med å øke sin kundetilfredshet gjennom å gjøre togstasjonene til en viktig del av den urbane utviklingen. Et eksempel er at de har etablert barnehager på enkelte stasjoner.

2. Transportinfrastruktur/nettverk i mange områder preget

Hva må jernbaneaktørene og UIC gjøre?

av køer og manglende kapasitet noe som medfører man-

— En viktig forutsetning er at vi jobber internt i jernbanesektoren for kontinuerlig å ivareta, sikre og dokumentere jernbanens posisjon som det beste miljømessige og bærekraftige transporttilbudet. Samtidig må dette kommuniseres eksternt til omverdenen, sier Sagevik. Vi ønsker å nå for eksempel både kunder og beslutningstakere slik at de har tilgang til så god informasjon som mulig for valg av transportformer til dagliglivets mer eller mindre små og store utfordringer eller til utforming av nye transportplaner.

glende smidighet, forsinkelser og nedsatt produksjon. 3. Transport representerer risiko for menneskeliv. Hver dag dør det mer enn 120 mennesker på veiene i Europa. Les mer på: http://www.uic.asso.fr/html/ environnement/cd_external/

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 8-05 25

6nov-VHJ-05_zg.p65

25

16.11.2005, 15:38


Rabatt når du trener NSB har avtaler som gir deg rabatt når du trener hos Sats, Elixia og Friskis og Svettis. Rune Naustdal i personal konsern oppfordrer alle til å benytte seg av tilbudet og sørge for å komme i form/holde formen vedlike. Men Naustdal understreker at det i tillegg til disse tilbudene finnes mange andre måter å holde seg i form på. Jernbanens idrettslag feirer 60-års jubileum i år, og her drives det en rekke idretter som krever at man holder formen vedlike gjennom hele året. Men tilbudene fra treningsselskapene kommer i tilegg til det man selv gratis kan gjøre for å holde seg i form. På Sats får ansatte i NSB rabatt på treningstimer over hele landet. Alle medarbeidere i NSB konsernet har 15 prosent rabatt på ordinær månedspris. Det er ingen innmeldingsavgift. Familiemedlemmer får kr 50,- i avslag på ordinær månedspris dersom den ansatte i NSB-konsernet er Sats-medlem. Ta med deg NSB reisebilletten og annen gyldig legitimasjon, og besøk ditt nærmeste Sats-senter. Sats hjelper deg i gang. Som medlem får du gratis treningsveiledning.

MELLOM OSS

Mer info på www.sats.no NSB har også inngått bedriftsavtale med Elixia treningssentre. For de ansatte betyr dette gratis innmelding, samt reduserte månedlige priser. NSB har valgt å samarbeide med Elixia av følgende grunner: • omfattende treningstilbud innen styrke, kondisjon og gruppetrening i sal • topp moderne aerobic saler med noen av Norges beste instruktører • et bredt tilbud til «voksne over 18 år» uansett fysisk form • mulighet for ingen bindingstid på medlemskapet • god standard i innbydende lokaler, med topp moderne utstyr • overførbare medlemskap • 10 dagers uforpliktende garanti •gratis barnepass på alle sentrene • avtalen gjelder også samboer / ektefelle Ring: 23 19 96 30 Friskis og Svettis i Oslo kan tilby en avtale for bedriften som gir 15 prosent avslag i prisen for 12-måneders treningskort som gjelder fra datoen du melder deg inn. 10 prosent rabatt gis på

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

terminkort som gjelder fra 1.juli til 31. desember eller fra 1. januar til 30. juni. Ikke innmeldingsavgift.. Friskis og Svettis har joggegrupper på flere nivåer fra Sognsvann, Majorstuen og Ekeberg. Spinningtrening med ulike intensitet fra nybegynner til den drevne syklist. Et velutstyrt styrkerom gir mulighet til å finpusse spesifikk muskulatur, og egne vekttreningsklasser gir deg styrketrening med vektstenger til musikk. Ring: 22 59 50 90

DSB bygger om tog til Gjøvikbanen

Tester nye drikker I oktober og november er nye varmdrikker testet på automatene i NSB Regiontog. Dette skjer på strekningen Oslo-Halden-Göteborg. De siste KTI-undersøkelsene viser at kundene ikke har vært helt fornøyd med automatene. — Derfor ønsker vi å teste dette ved å prøve ut noen nye drikker. To av togene på denne strekningen vil hver dag være utstyrt med en varmdrikkautomat som har utvidet vareutvalg der du kan få kjøpt cappuccino, caffe latte og cafe au lait i tillegg til kaffe, te og sjokolade, sier Hilde Lyng i Marked. I løpet av to måneder vil man få en viss peiling på hva kundene vil ha. — Hvis det er betydelig endring i omsetningen er det et klart signal til oss, sier Lyng.

Rune Naustdal. har startet treningen. Tilbudene er mange. Foto: Lasse Storheil.

Cappuccino, caffe latte og cafe au lait er tilleggsvalg på strekningen Oslo-Halden. Kundene bestemmer om det skal bli fast på alle automater.

De ni 69-settene som skal kjøre Gjøvikbanen fra juni 2006 skal bygges om hos DSB i Århus. Kontrakten har en verdi på et tosifret millionbeløp. Det er en betydelig renovering som skal foretas. Vegger gulv og tak skal males, setene skal trekkes om og vinduer skiftes. Det skal også installeres handikaptoalett og handikapheis, og det skal settes inn varmdrikksautomater og kioskautomater. Togene kjøres til Malmö der de blir hentet av Railion og fraktet til Århus. Det første settet kommer til Danmark 1. desember, og innen 15. mai neste år skal alle togsettene være ferdig renovert og klar til innsats på Gjøvikbanen. I februar kommer det første renoverte settet tilbake til Norge. TEKST: LASSE STORHEIL

26

Vingehjulet 8-05

6nov-VHJ-05_zg.p65

26

16.11.2005, 15:38


STILLINGER NSB ANBUD AS NSB Anbud AS er et 100 % eid datterselskap i NSB. Selskapet skal være en liten og effektiv organisasjon som totalt vil bestå av vel 70 medarbeidere. Selskapet vil ha avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi skal ha en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati. NSB Anbud AS - 61/05. Lokomotivførere og konduktører. Gjøvikbanen Utlysning: 05.09.2005. Forlenget søknadsfrist: 25.11.2005 Søknad merket «Gjøvikbanen» sendes: NSB AS v/Assistor Personal, att: Hilde M.Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Anbud AS overtar ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. I denne forbindelse søker vi etter dyktige lokomotivførere og konduktører. NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar. -Fleksibilitet og mulighet for nye oppgaver i tillegg til hovedfunksjonen NSB Anbud vil i tillegg til Gjøvik og Jaren ha Oslo som stasjoneringssted. Fordelingen mellom disse må avklares når personalet er på plass. De som har stasjoneringssted på Gjøvik og Jaren i dag gis rett til dette videre også. For å få best mulig oversikt ber vi om at du angir ønsket stasjoneringssted i søknaden. Vi vil gjerne gi litt tilleggsinformasjon: 1. Personellplanleggingsprinsipper i NSB Anbud AS: Vi legger vekt på en fornuftig fordeling av turene mellom stasjoneringsstedene (Gjøvik, Jaren, Oslo) slik at disse stedene så langt det er

Østfoldbane i 125 år Boken om Østfoldbanen er nå klar. GeirWidar Langård og Leif-Harald Ruud har skrevet boken som heter Sydbaneracer og Skandiapil, glimt fra Østfoldbanen gjennom 125 år. Du finner garantert mye interessant stoff i boken som kan bestilles via telefon: 64877323. Langård og Ruud har de siste årene tilbrakt mang en feriedag med å tråle museer og gamle utgaver av lokalaviser på jakt etter de gode historiene. — Det er jo like mye en lokalhistorisk bok som det er en bok om jernbanen. Det har mye med identiteten til et sted å gjøre, sier Langård til Østlandets Blad. Østfoldbanen var tidlig ute med mye, den var først med utenlandsposten, og hadde også noen av de første sovevognene med skikkelig standard. Det er de mange historier fra hverdagen som preger Østfoldbanens historie.

mulig tildeles tjeneste på alle delstrekninger på Gjøvikbanen. Vi legger vekt på å involvere personalet i personellplanleggingen. Vi vil involvere fagforeningene iht gjeldende avtaler 2. Stasjoneringssteder – fordeling/antall (R= reserve): Gjøvik: Lokomotivførere 11+R. Konduktører 9+R. Jaren: Lokomotivførere 9+R. Konduktører 8+R. Oslo: Lokomotivførere 10+R. Konduktører 10+R. Reserve vil bli avklart når produksjonen er endelig fastlagt. Vi ønsker enda flere stasjonert på Gjøvik og Jaren, men vi legger nå opp til en minimumsbemanning i Oslo på 8 lokomotivførere og 8 konduktører. 3. Arbeidsoppgaver i NSB Anbud AS: NSB Anbud AS bekrefter at hovedfunksjonen til ansatte lokomotivførere og konduktører i selskapet vil være iht stillingsbeskrivelser for disse funksjonene i NSB AS. Eventuelle endringer i arbeidsoppgavene drøftes med fagforeningene. NSB Anbud AS ønsker å være et selskap hvor alle ansatte engasjerer seg i driften av Gjøvikbanen. For de som har lyst vil det være mulig å delta i oppgaver innenfor oppsatt arbeidstid. Dette kan for eksempel være markedsarbeid. 4. Rett til å gå tilbake til NSB AS: De som søker seg til NSB Anbud AS fra NSB AS, gis rett til å gå tilbake til NSB AS frem til 11/6-08. Skriftlig varsel om et slikt valg må gis til NSB Anbud AS senest 1/12-07. 5. Tursøkingsansiennitet: NSB Anbud AS stiller seg positiv til at personalet skal kunne opprettholde sin tursøkingsansiennitet i NSB. 6. For øvrig bekreftes det at NSB Anbud vil ha de samme vilkår for personalet som NSB AS, det vises til tidligere informasjon om dette. NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål kan du kontakte: Jan Olsson, tlf. 916 50 803, Roy Strandbakke, tlf. 901 74 756, eller Margareth Nordby, tlf. 916 52 507 NB! Dersom det er noen som mener seg berettiget til virksomhetsoverdragelse knyttet til at NSB Anbud AS overtar ansvaret for Gjøvikbanen, og som ikke har mottatt særskilt brev om dette, vennligst opplys om det i søknaden. NSB Anbud AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har. Dette betyr bl.a at: Pensjonsordning og fribillettordning er lik. Tariffavtaler er like. Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Anbud AS. Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking. NSB DRIFT NSB Drift - 77/05. Overkonduktør. Lillehammer Utlysning: 03.11.2005 Søknadsfrist: 01.12.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB AS Drift. Overkonduktør Lillehammer. Det utlyses herved en fast stilling med stasjonering på Lillehammer Stasjon fra Ruteendring 08.01.2006. Kontaktperson: Ass.Kond.leder Tom Nilsen, tlf. 916 73 108

NSB DRIFT NSB Drift - 78/05. Assisterende lokomotivførerleder. Østlandet Lokomotivførerområde Oslo. St.kode: 1054. Stillingsandel: 100%. Lønn etter avtale. Arbeidssted: Oslo Utlysning: 08.11.2005 Søknadsfrist: 25.11.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokførerlederområde Oslo er det største stasjoneringsstedet for lokførere i Norge pr. dags dato. I tillegg til Oslo S har området stasjoneringsstedene Ski, Moss, Halden, Lillestrøm, Kongsvinger, Jaren og Gjøvik. Du skal bistå lokomotivførerleder innenfor: Oppfølging av lokførere stasjonert i lokførerområde, og ellers de oppgaver som tilligger personlig oppfølging av den enkelte medarbeider. Andre oppgaver som tilligger lokomotivførerleder vil måtte påregnes. Du trenger: Gode kommunikasjonsevner (skriftlig og muntlig). God kjennskap til operativ jernbanedrift. Lederegenskaper (fremme motivasjon, fellesskap og bygge relasjoner). Det er en fordel med lokførerkompetanse. For mer informasjon kontakt: Per Ådne Olsen, tlf. 916 53851 NSB DRIFT NSB Drift - 79/05. Administrasjonssekretær. NSB Skolen NSB skolen Sundland, Drammen. Stillingsbetegnelse: Sekretær Stillingsandel: 50%. Lønn: Etter avtale Ledig fra 01.01.2006 Utlysning: 09.11.2005 Søknadsfrist: 01.12.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB skolen leverer opplæring i henhold til krav som stilles til operatør i samarbeid med organisasjonsenheter og skoleverk. Stillingen vil rapportere til opplæringssjef. Hovedarbeidsoppgaver: Ansvarlig for å holde systematisk oversikt over ressursbruk, belegg ved planlegging og gjennomføring av kursvirksomheten i eget ressursplanleggingssystem. Administrere og oppdatere dokumenter (Word basert). Bestille ekstra ressurser fra linjen i samarbeid med rådgiver. Administrere, oppdatere og fordele deltakerlister til kurs eksklusiv etteropplæring. Fakturaarbeid, samt betjening av fakturasystemet elfak. Produsere kursbevis. Øvrig kontorarbeid og arkivering. Kompetansekrav: Erfaring / utdanning som sekretær. Kompetanse i bruk av Word på videregående nivå. Kompetanse på annet dataverktøy innen fagområdet, Outlook, PowerPoint og Excel. Personlige egenskaper: Det stilles krav til gode samarbeidsevner, serviceinnstilling og høy arbeidskapasitet. Strukturert initiativrik person med godemuntlig og skriftlig fremstillingsevne som evner å gjennomføre oppgaver selvstendig. Kontaktperson: Roger Nygård, tlf. 916 54120

Vingehjulet 8-05 27

6nov-VHJ-05_zg.p65

27

16.11.2005, 15:38


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseenfring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adresen

MIN JOBB

Logistiker spesialiserer seg

Kathrine Bru, 29 år Innkjøper i NSB-konsernet Siviløkonom fra NHH Begynte i NSB i 2001 Kjæreste, bor i Oslo Kathrine Bru kom rett fra skolebenken ved Norges Handelshøyskole i Bergen til NSB. Hun begynte samme dag som Einar Enger. I sin første jobb fikk hun ansvar for å følge opp logistikken av maten for servering om bord i det som den gang var NSB Langdistanse. Etter en omorganisering var Langdistanse borte og hun ble ansatt som innkjøpsrådgiver i konsernet. Logistikk er Kathrines store lidenskap, i jobbsammenheng. Ordboka forklarer logistikk med «planlegging og administrasjon av varestrømmen gjennom en bedrift.» Dette fasinerer Kathrine såpass mye at hun nå reiser til Australia for å ta en mastergrad i logistikk. — Ja, jeg liker å ha orden på ting. Kanskje ikke akkurat på pulten, men snarere i jobbsammenheng. Derfor er det fantastisk å få lov til å spesialisere seg nettopp i det som opptar meg mye. Når jeg kommer tilbake vil jeg fortsatt jobbe i konsernet, men også mer direkte med logistikk inn mot datterselskapene i NSB, sier Kathrine. Jobben hennes innebærer at hun er i kontakt med mange mennesker i NSB-konsernet og eksterne leverandører. Dette passer bra, fordi Kathrine liker godt å treffe nye mennesker. Kathrine trives i NSB, og på fritiden er hun også aktiv i fotball og har vært med på å spille damelaget til HIL-NSB opp i førstedivisjon i 7-er fotball. I grove trekk går Kathrines jobb ut på å legge forholdene til rette for innkjøp gjennom å lage rammeavtaler med leverandø-

rer som NSBs bedrifter skal bruke. Avtalene skal gi konsernet de beste betingelsene for innkjøp av blant annet pc-tjenester og kontorrekvisita. Det foregår et grundig arbeid i bedriftene først for å kartlegge behovet i de ulike selskapene og avdelingene. — Dette skal sikre oss de beste prisene. Vi vet hva vi skal ha, og har vurdert hvilken leverandør som kan gjøre jobben best, sier Kathrine. I tillegg investeres det i infrastruktur for å gjøre bestillingene så enkle som mulig og informasjonen tilgjengelig for alle. Hun synes det er viktig å ha en åpen, lett og humoristisk tone på jobb. For uten fotball er det snowboard, klatring, langrenn og kiting som frister innkjøperen fra Bergen. — Det første og siste tilfredsstiller behovet for fart og spenning, mens langrenn er som regel koseturer med appelsin og kvikklunsj i sekken, sier hun. Men aktivitet er viktig for Kathrine som stort sett gjør unna en treningsøkt hver dag etter jobb. Hun er også opptatt av å få sett seg rundt og reiser gjerne på ferieturer til fjerntliggende strøk. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

28 Vingehjulet Vingehjulet 8-05 8-05 28

6nov-VHJ-05_zg.p65

28

16.11.2005, 15:38

Vingehjulet 08 2005  
Advertisement