Page 1

Vingehjulet 07 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2006

Jernbaneverket har skjerpet beredskapen foran kommende vinter. Olav Werner Ruud lover at hans medarbeidere skal være klare med det utstyret som er nødvendig for å holde spor og sporvekslere fri for snø. Roger Nilsen (t.v.) og Jarle Vingehjulet 7-06

Skau flankerer sin sjef på Oslo S.

8okt-vhj08_zg.p65

1

11.10.2006, 12:42

1

Foto: Preben Colstrup

Klare for tøff vinter


LEDER Regjeringen er på skinner. Jeg er fornøyd med at de rødgrønne ønsker å innfri investeringsnivået i Nasjonal Transportplan for 2007 til jernbaneformål og overoppfyller i forhold til midler til vedlikehold. Jernbaneverket får en samlet ramme på 5,47 milliarder kroner.

På riktig spor Staten har også satt av ca 1,6 milliarder kroner til kjøp av transporttjenester fra NSB. Dette er selvsagt, som vanlig, gjenstand for forhandlinger mellom NSB og Samferdselsdepartementet. Det er et historisk høyt nivå på bevilgninger til jernbanen, selv om regjeringen denne gangen ikke klarte etterslepet i Nasjonal Transportplan. Men det er et langt skritt i riktig retning. Det er særlig økningen i vedlikeholdsmidler som gleder mest, ettersom vi den siste tiden har hatt mange infrastrukturfeil både på signalanlegg, strømtilførsel og sporvekslere. Får vi ryddet opp i disse feilene, klarer vi samtidig å fjerne de viktigste årsakene til driftsavvik. Vi forutsetter at Jernbaneverket etter dette vil kunne drive et mer aktivt forebyggende vedlikehold på banestrekningene og dermed sikre kundene våre et mer forutsigbart togtilbud. Økningen i investeringer til infrastruktur på 50 prosent fra 2006 gjør at fremdriften av igangværende prosjekter og prosjekter planlagt med start i 2007 blir god. Det gjelder blant annet Lysaker-Sandvika. Det er et stort uforløst potensial for persontogvirksomheten, og når reisetiden etter hvert kan reduseres betydelig i det sentrale østlandsområdet, vil konkurransekraften bli kraftig forbedret i forhold til bil. Innenfor investeringsrammen har Samferdselsdepartementet satt av 450 millioner kroner til en «godspakke» for å få mer gods fra vei til bane. Den inneholder blant annet midler til terminalene Ganddal, Alnabru og Brattøra. 80 millioner kroner er satt av til utbedring av kryssingsspor for å øke kapasiteten på linjenettet. Dette liker vi godt, og det gjør at CargoNet kan satse ytterligere for å få mer gods over på bane. Det er satt av 115 millioner kroner til fjernstyring på Nordlandsbanen. Det er et etterlengtet og nødvendig sikkerhetstiltak. Det er hyggelig å notere at NSB ikke bare er en utgiftspost i statsbudsjettet. De historisk gode økonomiske resultatene i selskapet vårt gir regjeringen grunn til å forvente et utbytte fra selskapet i 2007 på 328 millioner kroner, et utbytte som baseres på 2006-resultatet. Hilsen Einar Enger konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Redaktør: Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

22

Vingehjulet 7-06 7-06 Vingehjulet

8okt-vhj08_zg.p65

2

11.10.2006, 11:52


4 16

Innhold 4

GJØRE DET KUNDEN VIL VI SKAL GJØRE

8

LOVER

9

FLERE TOG FRA DRAMMEN

BEDRE

VINTERBEREDSKAP

14

SPENNENDE ANBUD I GRENLAND

16

LEDER

20

MÅ HA FLERE SJÅFØRER

22

PLASS TIL FLERE LÆRLINGER

24

MITT NYE HJEMLAND

VERDENS

JERNBANEARBEIDERE

14

24 Medarbeidere: Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

3

11.10.2006, 11:52

33


NSB OG KUNDENE

I en situasjon der mye går bedre, er det viktig å fortsatt jobbe hardt for at kundene skal bli enda mer fornøyd. Det skal gi stabil, positiv utvikling og hindre tilbakegang.

J

eg er fornøyd med at vi har forbedret oss betydelig og at mange kunder sier de er langt mer fornøyd med oss enn før. Men vi ser alle at vi fortsatt må bli betydelig bedre. Samtidig som vi skal jobbe for langsiktig vekst gjennom både produksjons- og markedstiltak, må vi tenke på at tog i rute og dyktige, serviceinnstilte medarbeidere - hver eneste dag - er det beste grunnlag for vekst og utvikling, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. NSB leverer bedre og bedre resultater. Vi har nå en god økonomi i selskapet. Persontog setter ny rekord i overskudd, trafikkveksten fortsetter og omdømmet er forbedret mange hakk på få år. NSB leverer mer stabilt til kundene. Togene er oftere i rute og flere reiser med oss. Samtidig jobbes det godt i organisasjonen. Hardt arbeid gir resultater og er oppskriften for gode resultater fremover. Når ting går bedre er det viktig å ikke slappe av, men jobbe for ytterligere forbedringer. Det skal lite til for at resultatene - både økonomi, kundetilfredshet og antall reisende - går tilbake. — Jeg er veldig opptatt av at vi ikke faller i den fella, men griper fatt i tingene som kan gjøre oss bedre. Å jobbe enda bedre sammen innen NSB - systemet og inn mot Jernbaneverket er nødvendig for å lykkes, sier Roverud. 4

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

4

Tilfredse kunder Det viktigste for kundene er at togene kommer og går når de skal. Roverud understreker at utfordringene er mange i daglig drift. — Jeg misliker sterkt at vi sliter med gjentatte feil på infrastrukturen som går ut over våre kunder. Det er for eksempel svært lite tilfredsstillende når tog stadig blir forsinket på grunn av signalfeil mellom Oslo S og Lysaker. Vi håper og tror at Jernbaneverket vil få resultater av arbeidet for å redusere disse problemene, sier Roverud. Han bekrefter at Jernbaneverket og NSB har besluttet å jobbe tett sammen med mål å redusere forsinkelsene med 50 prosent frem til utgangen av 2007. — Jernbaneverket sitter på nøkkelen til å løse de fleste utfordringene, men vi må selv angripe det vi kan. Lengre stasjonsopphold enn rutene legger opp til er et av områdene vi må se på. Her må vi kanskje tenke nytt. På noen stasjoner skal vi ikke utelukke at NSB - ansatte på perrongen kunne hjulpet til raskere av og påstigning. Vi får vurdere dette og andre tiltak, sier Roverud, og nevner materiellpålitelighet som et annet viktig område. Et tredje område er en «avgang på sekundet kultur». Hvert sekund teller. Litt mangel på presisjon forplanter

11.10.2006, 11:53


«— Vi skal løfte kvaliteten på alle tog. Opprustingen av både lokaltog og regiontogvognene legges i disse dager ut på anbud. Neste år skal kundene se de første resultatene av dette.» Visekonsernsjef Rolf Roverud

— Må tenke på kundene hele tiden seg fort til en forsinkelse når infrastrukturen er hardt belastet. Vinteren 2006 resulterte i store infrastrukturproblemer. Jernbaneverket har lovet en bedre beredskap kommende vinter slik at lignende problemer skal unngås. — Vinterberedskapen holdt ikke mål sist vinter. Det gikk utover våre kunder på en uakseptabel måte. Det svekker NSBs og jernbanens omdømme. Vi opplever at Jernbaneverket har tatt kravene våre på alvor og legger opp til en langt mer proaktiv holdning den kommende vinteren for at vi og våre kunder skal bli fornøyd. Det liker vi å høre. Det er de endelige resultatene som vil vise om tiltakene er tilstrekkelige, sier Roverud.

Advarer mot vannskjøtsel Roverud mener god daglig leveranse og god trafikkutvikling vil skape et positivt omdømme for jernbanen og gi politikerne lyst til å prioritere bygging av ny infrastruktur. Roverud er svært opptatt av at gode kommunikasjoner er viktig for et konkurransedyktig Norge og at jernbanen er en viktig nøkkel for å lykkes i så måte. — Det er åpenbart at veiutbygging alene ikke løser storbyenes trafikkutfordring. Husk at en dobbeltsporet jernbane i rush kan transportere like mange reisende som to firefelts motorveier ved siden av hverandre. En høykvalitets jernbane er etter min oppfatning helt sentralt for at vi skal få effektiv kommunikasjon inn og ut av storbyene. I tillegg er det miljømessig riktig å tenke jernbane med høy hastighet også mellom storbyene. — Men ikke glem det løpende vedlikeholdet. Infrastrukturen er sårbar og det er fort gjort å komme i en tilstand der forholdene blir uakseptable. Danmark er der nå. Vi må unngå den situasjonen. Dette krever absolutt oppmerksomhet for det er grunn til å være tydelig på at det ikke skal mye til før vi er i samme situasjon, sier persontogsjefen. Nye og bedre tog NSB står foran omfattende forbedringer av togmateriellet og vil også gå til anskaffelse av nye tog. — Vi skal løfte kvaliteten på alle tog. Opprustingen av både lokaltog og regiontogvognene legges i disse dager ut på anbud. Neste år skal kundene se de første resultatene av dette, sier Roverud. — Men også helt nytt materiell skal skaffes. Grunnlagsarbeidet gjøres i høst og anbudene sendes ut neste år. Det er ikke avgjort hvilke togtyper NSB skal kjøpe, men det er behov for nye tog til mange strekninger Roverud mener vi også i forhold til materiellet må heve kvaliteten i den daglige leveransen og få til ytterligere

forbedringer innen renhold og vedlikehold. — Det nytter ikke at toalettene er flotte når togturen starter hvis de er skitne halvveis på turen. Dette har med kvalitet å gjøre. Her forventer jeg at vi gjør endringer på de avganger hvor dette er en utfordring.

Kundens ønsker avgjørende Roverud mener vi er blitt flinkere til å ta innspill fra kundene på alvor. Både minipris, komfort, nattog, stilleavdelinger og lekeavdelinger er etablert på bakgrunn av respons fra kundene, kombinert med involverte medarbeidere. — Valg av nye stoler i togene avgjøres nå ved hjelp av kundeundersøkelser. Kundens ønsker skal være sentralt i våre valg. Men like viktig som å ha en kundedrevet utviklingsprosess når det gjelder produkter, er det viktig å ha en daglig leveranse i driften som gjør at kundene får det de forventer når de for eksempel velger NSB Komfort. Vi er fortsatt ikke gode nok til å sikre kvaliteten i våre leveranser, sier Roverud. Må lære av kundenes tilbakemeldinger — Vi får generelt svært gode tilbakemeldinger på våre ansatte som møter kundene ansikt til ansikt. Våre medarbeidere oppfattes som blide og folkelige. Kundene forventer imidlertid at vi blir enda mer profesjonelle. Det må vi jobbe med. Jeg er stolt av personalet vårt. Mange gjør en kjempejobb hver eneste dag. Imidlertid har også vi ansatte som ikke har en akseptabel oppførsel. Disse få ødelegger for de mange flotte medarbeiderne. Jeg er derfor opptatt av at negativ tilbakemelding fra kundene på vårt personale tas tak i på en god måte for å unngå gjentagelser. Negativ oppførsel skal ha en konsekvens og ikke aksepteres, påpeker Roverud. Bygge selskapet videre NSB har etablert en stabil økonomi og selskapet er i stand til å gi kundene det de ønsker. Dette åpner for muligheter til ekspansjon. — Vi jobber på flere områder der vekst og utvikling står sentralt, sier Roverud. NSB jobber aktivt i Skandinavia. Gjennom Tågkompaniet gis NSB en unik mulighet til å vokse når strekninger i Sverige legges ut på anbud. — Vi er i Sverige for å styrke våre resultater og for lære enda mer. Erfaringene vi får fra småskaladrift i Sverige prøver vi å trekke inn i vårt arbeid for å bli bedre i Norge. Det bidro også til at vi vant Gjøvikbanen. Samtidig har vi erfaringer i NSB som vi bringer med oss til Tågkompaniet, sier Roverud. Fortsetter neste side Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

5

11.10.2006, 11:53

5


NSB OG KUNDENE

— Må tenke på kundene hele tiden Inn i reiseliv NSB skal også etablere en reiselivssatsning som skal være med på å flere reisende og bedre resultater for persontogene. — Det er viktig å understreke at reiselivsstrategien skal fungere som en støttestrategi til NSB Persontogs forretningsstrategi. Vårt engasjement kan omfatte både transport, overnatting, opplevelser og destinasjonsutvikling, så fremt dette direkte eller indirekte bidrar til flere reisende med togene våre, sier Roverud. — På noen strekninger kan en konsentrert satsing på reiseliv styrke oss. Arbeidet skal konsentreres om noen få, men store muligheter. Vi må ikke smøre innsatsen tynt ut over hele linja for da blir det ikke gode nok resultater av innsatsen.. Vekst i eksisterende markeder Undersøkelser tyder på at flere og flere vil bruke toget de nærmeste årene. — Vi må kunne takle videre vekst og utvikle tilbudet til kundene gjennom bedre rutetilbud der hvor enten kapasiteten er sprengt eller markedet har stor vekstmulighet. Her jobbes det med å finne løsninger som gjør at vi kan friste flere til å bruke toget. Vårt største marked er ut og inn av de store byene. Vi jobber nå med spennende langsiktige løsninger etter hvert som infrastrukturen bygges ut, sier Roverud. — Men muligheter skal også utnyttes i et kortere perspektiv. Regionale myndigheter i Buskerud og Akershus har ønsker om et bedre togtilbud mellom Drammen og Romerike. Her har nå NSB kommet med konkrete forslag til hvordan dette kan løses. Vi skal være offensive og mulighetsorienterte i slike situasjoner. At det blir en utfordring på kort sikt å skaffe både materiell og personell til dette lokale løftet, vet vi. Men vi ønsker å realisere slike initiativ når vi har tro på at dette er positivt for kundene, samfunnet og NSB, sier Roverud. Han nevner Vossebanen som et annet eksempel, der

(fortsatt fra forrige side)

NSB innleder samarbeid med Hordaland fylkeskommune for utvikling av banestrekningen. NSB samarbeider også med fylkeskommunen i Rogaland for å utnyte fordelene med det nye dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes. Samferdselsdepartementet og politisk ledelse er også viktige støttespillere for at slike initiativ skal kunne realiseres.

Automatisering og kundeservice Utviklingen i salg av billetter medfører at stadig større del av salget skjer ved hjelp av automatiske løsninger enten det er på nettet eller på stasjonen. Kundetilfredsheten ved salg av billetter er høyere enn noen gang. — Enkle automatiserte løsninger, med «døgnåpen» tilgjengelighet for kundene, er i tråd med kundenes forventninger. For oss betyr dette også langt lavere kostnader og disse pengene brukes til å bedre togtilbudet. Salgsorganisasjonen skal også ha sterk oppmerksomhet på kostnadsreduksjoner i sitt videre arbeid, sier Roverud. Men han regner med at salgsorganisasjonen fortsatt greier å balansere effektivitet og god kundeservice. — Til nå synes jeg vi har greid balansen ganske bra. Vi må ha «smartness» i vårt arbeid slik at vi finner løsninger som passer på det enkelte sted. Vi har nå beveget oss fra «bak gitteret» til ut på gulvet. Det neste kan kanskje være ut på perrongen eller ut blant folk. Ikke hele tiden, men når dette er riktig. Hvis vi greier å få til fleksible og kreative løsninger, så kan ikke bare kostnadene gå ned, men kanskje også inntektene opp, sier en entusiastisk persontogsjef. Personalet med Roverud peker spesielt på personalorganisasjonene som har gjort en fin jobb i den omfattende omleggingen som Persontog har vært igjennom. — Det har vært vist stor vilje til å finne gode løsninger som skal sikre en sunn utvikling av NSB i fremtiden. De ansattes organisasjoner har engasjert seg aktivt i dette arbeidet. Samtidig jobbes det veldig godt i hele bedriften og stå-på-viljen er stor, påpeker Roverud. For å takle en fremtidig vekst er det viktig å kunne ha tilgang til dyktige medarbeidere. — Vi må beholde og tiltrekke oss nye medarbeidere i et anstrengt arbeidsmarked. Det er avgjørende å kunne utvikle bedre ledere og medarbeiderne til kundenes beste. Det jobbes med tiltak for at lederne skal settes istand til å gjøre en enda bedre jobb I tillegg må vi sikre oss tilgang på velkvalifiserte medarbeidere i operativ drift. Dette er kritisk for å takle både dagens produksjon og videre vekst. Fortsatt hard innsats Persontogsjefen er fornøyd med utviklingen, men mener fortsatt at det er rom for forbedring på mange områder. — Resultatene vi har oppnådd hittil videreføres ikke uten topp innsats. Klarer vi å holde trykket oppe er det gode muligheter for vekst og utvikling som gjør NSB-konsernet enda mer interessant for kunder, ansatte og eiere, mener Roverud.

Kundene ønsker mer automatikk i hverdagen, sier Rolf Roverud til Atle Navekvien. Han har 32 års erfaring fra billettsalg i NSB.

6

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

6

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

11.10.2006, 11:53


Lytter for å bli bedre — Ved å aktivt lytte til kundene kan vi bli bedre og samtidig få mer fornøyde kunder. Ved å aktivt bruke kundenes tilbakemeldinger skal NSB bli bedre, sier analysesjef i NSB Marked, Tormod Meland.

Analysesjef i NSB Marked, Tormod Meland, har ulike måter å lytte til kundene på.

Et målepunkt for kundenes oppfatninger av NSB og NSBs tilbud er NSB Servicesenter. Ved å sammenstille kundenes henvendelser kan informasjonen herfra brukes til å gjøre NSB bedre. — Kundenes klager og henvendelser kan hjelpe oss til å forstå omfanget av en problemstilling og også sammenhengen. Vi har vedtatt en ny ambisjon for NSB Servicesenter som går ut på at vi skal svare ut kunden og samtidig bidra til å gjøre NSB bedre, forteller Meland. Han sier at NSB Servicesenter nå skal styrkes med personell og kompetanse. Samtidig arbeides det med å ta i bruk et nytt dataverktøy som gir flere muligheter for å analysere datafangsten.

Direktekontakt Også direktedialog med periodebillettkunder kan brukes i jakten på kunnskap og forbedringer. Dette er kunder som reiser mye med NSB og som kommer med sine tilbakemeldinger. — Det vil alltid være forhold som vi ikke selv kan gjøre noe med, men vi kan alltid ta grep selv, sier Meland. En ny måte å få kundenes tilbakemeldinger er å etablere et kundepanel. — Mange store norske bedrifter har faste kundepanel, som de jevnlig er i kontakt med. Dette er også noe vi skal se på om kan passer for NSB, forteller analysesjefen.

Hvor kan vi bli bedre En annen måte å lytte til kundene er kundeundersøkelsene som foretas to ganger i året. Undersøkelsen danner utgangspunktet for Kundetilfredshetsindeksen (KTI). — Vi har gjort kundeundersøkelsene mer handlingsorienterte, slik at vi lettere kan se hvor vi har muligheter til forbedringer. Et slikt forbedringsområde er informasjon til kundene og NSBs håndtering av avvik generelt. Her får vi dårlige karakterer fra kundene, slår analysesjefen fast. Ut i fra kunnskapen NSBs analyseavdeling tilegner seg utvikler de et forbedringskart på hver enkelt strekning. — Forbedringskartene er ment som en hjelp til våre interne kunder i NSB, slik at de enklere vet hva de bør gripe fatt i, sier Tormod Meland.

Stille diagnose I tillegg benyttes kunnskap om kundene i en rekke prosjekter og prosesser i NSB. — Timing er viktig, og vi ønsker å komme tidlig inn i de ulike prosesser og prosjekter, slik at vi kan bidra best mulig. Ved å komme tidlig inn kan vi stille rett diagnose og foreslå løsninger. For eksempel kan vi gjennom Minipris svare ut og påvirke kundestrømmene, forklarer Tormod Meland. Han er opptatt av at NSB fortsetter sin gode trend med å jobbe på tvers i organisasjonen. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

7

11.10.2006, 11:54

7


NSB OG KUNDENE

Noen dager var det nesten umulig for kundene å komme seg på toget på grunn av store snømengder. (Foto: Helge Jørgenstuen.)

Jernbaneverket skjerper vinterberedskapen:

— Lover bedring for kundene — Vi kan ikke love at det kommer mindre snø til neste år, men vi skal følge med på værmeldingen og være raskere til å brøyte enn vi var i fjor, sier regiondirektør Olav Werner Ruud i Jernbaneverket. Det er satt av mer penger til daglig drift og vedlikehold generelt og til vinterberedskap spesielt. — I tillegg har vi fått mer og bedre utstyr til å gjøre jobben enn vi har hatt på lenge, sier regiondirektøren. Han er ikke særlig fornøyd med situasjonen slik den ble sist vinter. Han erkjenner at nedbemanningen året før gikk litt for langt og at Jernbaneverket kvittet seg med viktige ressurser.

Satt bort Nå er alt som strengt tatt ikke må gjøres av Jernbaneverkets egne folk satt bort. — Vi trenger ikke bruke jernbanekompetanse til å brøyte plattformer, men signaler og kontaktledninger trenger vi ekspertise til. For tiden ligger annonser ute etter signalmontører. Om nødvendig skal de utdanne dem, en utdannelse som tar to år for en som har elektronisk kompetanse fra før. Kompetansen til kontaktledninger er også på kritisk nivå. Egen arbeidsgruppe Jernbaneverket har nedsatt en egen arbeidsgruppe sammen med trafikkutøverne for å bedre leveransen. Og det er særlig den strategiske strekningen mellom Drammen og Gardermoen som er i fokus. — Forsinkelsene må bli færre, og dette skal skje ved å sikre bred forankring av prioriterte tiltak. Halvere signalfeil Jernbaneverket har tatt mål av seg til å halvere signalfeil på denne strekningen innen utgangen av 2007. Ett av tiltakene for å nå dette målet, er skifte til lysdioder i signalene. Dette vil innebære redusert behov for montører 8

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

8

ut for å rette feil. Det er egentlig tre områder de vil konsentrere seg om. — Vi skal utbedre skjøter og kabler over hele strekningen, og vil skal skifte relésatser på Skøyen og Oslo S, sier Ruud.

Vinterberedskapen I følge Jernbaneverket starter vinteren 15. oktober i år. Det er naturligvis ikke slik å forstå at de har bestilt snø den dagen, men om det kommer, skal de være klare til å brøyte. Det etableres et ekstra beredskapsnivå for å håndtere store snøfall. — Vi gjør skriftlige avtaler med entreprenører om at dette prioriteres. Det innebærer også avtaler med lokomotivførere som kan stille på kort varsel, sier han. Utstyr Men dette handler ikke bare om å ha tilgjengelig mannskap. Det må utstyr til. Og dette lover Ruud skal være bedre enn på lenge. Han henviser også til en avtale med Trafikk om fleksibel sportilgang for å kunne bruke utstyret. Noe som selvfølgelig kan føre til noen forsinkelser. — Men det er bedre at noen få tog blir forsinket enn at hele togparken skal få tekniske problemer med på grunn av snø og isdannelser. Regiondirektøren sier at det er etablert et bedre samarbeid regionene imellom. Mens man tidligere tviholdt på eget utstyr, er man nå mer villig til å låne ut relevant utstyr der behovet er størst. — Jeg er overbevist om at vi er bedre forberedt på å møte neste vinter enn vi var i fjor, sier Olav Werner Ruud. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

11.10.2006, 11:54


Et byks på omdømmemålingen — Vi har grunn til å være stolte av NSBs medarbeidere som har klart å løfte omdømmet fra 101. plass i 2001 til 32. plass i 2006. Det er bare hardt og målrettet arbeid som kan gi slike resultater sier kommunikasjonsdirektør Arne Wam. Wam vet hva omdømmet betyr. Han vet hvor skjørt det er og hvor omfattende det er å bygge det. Han satt i NSBs ledelse under Åstaulykken, Lillestrømulykken, akselbruddet på Nelaug og lokomotivførerkrisen. Alt dette i år 2000. Omdømmet. Det tar sekunder å rive det, men det tar år å bygge det. At vi skulle klare så rask fremgang, er oppsiktsvekkende. Men vi har klart det, og jeg er utrolig stolt av NSBs medarbeidere, sier Arne Wam.

Resultater Dette viser at det intense forbedringsarbeidet i NSB har gitt resultater. Han peker på at leverandører som Tine og Coca Cola kan holde tilbake varer de ikke har godt nok kvalitet på, mens NSB må levere sin ferskvare mens kunden ser på. Dette er ikke alle oppmerksom på. Service Wam roser driftsorganisasjonen for å ha vært ærlige og tatt for seg verstingene for å løse problemene. — De har fokusert på avgangspunktlighet på sekundet og delt ut nøyaktige, radiostyrte klokker til de ansatte. Han roser Teknikk for sitt målrettede arbeid for å forbedre materiellet, og Marked, Salg og Drift for gjennomføringen av Servicestrategien. Det siste er så ferskt at det neppe har slått ut på MMI-målingene ennå. Pallen Så har vi kommet på EM-pallen i punktlighet. Tredje plass. Med 95 prosent enkeltsporet drift. — Jeg tror ikke vi selv er klar over hvor bra det er. Alle som kan noe om jernbane vil mene at det er avgjørende å ha kontroll på hele verdikjeden. Også infrastrukturen. Robust omdømme — Det er mange som har æren for at dette har gått så bra. Men det er altså en utfordring at vi ikke har kontroll på spor, signaler og kontaktledninger. At vi går 15 plasser fram selv etter en trøblete vår på Østlandet, viser at omdømmet er blitt mer robust. Men vi har ingen grunn til å hvile på våre laurbær. Det skal hardt og målrettet arbeid til for å holde oss på det nivået vi er, sier kommunikasjonsdirektøren. Fornøyde medarbeidere NSB er inne i en god sirkel. Gode medarbeidere gir fornøyde kunder. Fornøyde kunder kjøper tjenester. De legger igjen sine penger og anbefaler sine venner å gjøre det samme. Dette får konsekvenser for bunnlinjen og eierne blir fornøyd. En resultatforbedring på en milliard kroner for hele konsernet på fire år, henger naturligvis sammen med dette. Oppskriften til varig forbedring mener Wam ligger i bedrede forutsetninger og varig god behandling av medarbeiderne. For medarbeiderne skal levere hver eneste dag. Han mener at det, med litt politisk vilje, er mulig å løfte

Arne Wam viser hvordan MMIs omdømmemålinger har gått opp til et konstant høyt nivå.

infrastrukturen på et nivå der forutsetningene øker for at toget kan øke sin konkurransekraft. — Det ville kundene våre like, sier han

De store byene — En ekstra milliard kroner i ti år er småpenger i forhold til det vi har igjen for det. Dette ser det ut til at samferdselsministeren har forstått. Både at Skien – Lillehammer er førsteprioritet og at prosjektfinansiering vil gjøre det både raskere og billigere enn å bygge parseller slik det gjøres i dag. Her har vår lobbyvirksomhet båret frukt. Det er våre argumenter vi kjenner igjen når hun uttaler seg, sier han med stolthet. Matpakker Det er umulig å løse kollektivtrafikken i de store byene uten toget. Når du hører på radio at biltrafikken er 40 minutter forsinket fra Asker til Oslo hver dag i rush, forstår vi det. — Et dobbeltspor med dobbeltsett frakter dobbelt så mange mennesker i timen som en firefelts motorvei med biler og matpakker. En ekstra E-18 vil føre til enda flere biler i Oslo. Hvor skal vi gjøre av dem, spør han. Brann Departementet har lagt opp til en diskusjon om høyhastighetsbaner. — En diskusjon vi gjerne deltar i. I dag har vi 22 togsett og 22 lokomotiver som er godkjent for hastighet på 210 kilometer i timen. Selv med disse kan vi komme fra til Bergen på under fire timer. Med nye, raskere tog kan vi komme under tre timer. Da kan Branntilhengere som bor i Oslo være tilstede på hjemmekampene uten å skofte jobben eller overnatte andre steder enn i sin egen seng, sier kommunikasjonsdirektør Arne Wam. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

9

11.10.2006, 11:54

9


NSB OG KUNDENE

Hvordan være i rute hv Det er vanskelig å være helt i rute ved stasjoner underveis. Pål Tindberg deltok i et måleprosjekt i uke 37. Meningen er å finne årsaker og forbedringsmuligheter på stasjonsopphold. — Vi vil feie for egen dør før vi ber andre å feie for sin, sier han. Det har vært en stadig økende etterspørsel etter flere tog fra Drammensregionentil Øvre Romerike.

Bedre tilbud fra Drammen Drammen kan få tre avganger i timen til Øvre Romerike fra 2008. Et sterkt lokalt behov om å styrke tilbudet ut og inn av de store byene er helt i tråd med NSBs strategi. — Dette er en ambisjon for 2008, men det gjenstår noen utfordringer, sier plandirektør Tom Ingulstad. Det har vært en stadig økende etterspørsel etter flere tog fra Drammensregionen til Øvre Romerike. Det er særlig interesse for kommunikasjonen mellom Drammen og Gardermoen. I tillegg er det et ønske fra kunder på Romerike om flere tog mellom Jessheim og Oslo. Det er særlig politikere og representanter for kunder og næringsliv i Drammensområdet som har vist interesse for dette. — Når markedet etterspør flere tog, er det viktig å forsøke å imøtekomme dette med et tilbud. Dersom vi får sporkapasitet, nok personell og nok materiell, kan dette bli mer enn et ønske, sier Ingulstad.

Forslag til løsning NSB foreslår å dele strekningen mellom Skien og Lillehammer. — Det innebærer at vi kjører tog mellom Skien og Eidsvoll, og et annet tog mellom Lillehammer og Drammen. Dermed dobles kapasiteten for NSB Regiontog mellom Eidsvoll og Drammen. Dette får positiv effekt for hele vestregionen og store deler av Romerike. I tillegg vil NSB Lokaltog mellom Kongsberg og Eidsvoll kjøres som før med ett unntak. Det går via Gardermobanen og ikke om Leirsund, Frogner, Lindeberg og Kløfta. Derimot vil kapasiteten økes ved at det kommer et nytt tog i timen mellom Jessheim og Skøyen, forteller Ingulstad. Bedre for mange Ved å dele strekningen Skien - Lillehammer i to, vil det gi tre tog i timen hele driftsdøgnet gjennom hele uka med tilnærmet 20-minutters frekvens fra Oslo S til Gardermoen og Eidsvoll. Dette blir et betydelig bedre tilbud for hele vestregionen, Romerike og Østfold. I dag har ikke Follo og Østfold noe godt tilbud fra NSB til Øvre Romerike da de har for lang overgangstid i Oslo. Men når vi gjør forbedringer for de mange kan det føre til noen negative konsekvenser for andre, påpeker Ingulstad. NSB Regiontog på strekningen Lillehammer Drammen vil få nye tider, og samtidig vil dagens tog mellom Dal og Drammen forkortes til Skøyen. Dermed vil det ikke lenger være behov for dagens lokaltog mellom Asker og Drammen i helgene. Fra Vestfold blir det noe kortere reisetid mellom Tønsberg og Oslo og Tønsberg og Gardermoen. Både driftsdirektør Øystein Risan og teknisk direktør Geir Steiro lover å gjøre sitt ytterste for at planene skal kunne la seg realisere. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY COLSTRUPFOTO:

10

8okt-vhj08_zg.p65

— Det mest nærliggende er å se at de forskjellige materielltyper bruker ulik tid på stasjonen. Mens dørene på det gamle lokaltoget spretter opp i det samme det stopper, bruker Flytoget og type 73 lang tid før den første passasjeren kan sette foten på perrongen, sier Pål Tindberg. Noen vogner har to utgangsdører, mens andre har bare en, og det utgjør også en stor forskjell.

Teller passasjerer Han tar tiden når toghjulene stopper på stasjonen, når første dør er åpen, når første passasjer går ut, når siste passasjer går ut, når første går om bord og når siste dør lukkes. Han har med seg Jan Vetle Moen som teller passasjerene i den døra det er flest kunder, og Sven Jøran Schrader som kontrollerer det hele. Underveis I to timer i morgenrush og to timer i ettermiddagsrush teller de sekunder og kunder for å danne faktagrunnlag for forbedringer. Saken er den at det er nesten ingen tog som har stasjonsopphold i 100 prosent samsvar med ruteplan. Så lenge man

Pål Tindberg tar tiden og skriver. Senere skal tallene analyseres for å finne forbedringsmulighetene.

Vingehjulet 7-06

10

11.10.2006, 11:55


ute hver gang?

Pål Tindberg tar tiden, Jan Vetle Moen teller passasjerer og Sven Jøran Schrader kontrollerer at dette går riktig for seg.

stort sett måler togenes punktlighet på endestasjoner, blir organisasjonen mindre opptatt av å være punktlig der kunden har behov for at toget er i rute, nemlig underveis. Mange går på toget på Nationaltheatret stasjon og går av i Sandvika. Disse kan oppleve at toget er mer enn fem minutter forsinket hver dag uten at det vises i rapportene fra Jernbaneverkts punktlighetsmålinger.

Hvor stopper toget Pål Tindberg har sett på Nationaltheatret stasjon. — Noen lokomotivførere stopper i den ene enden av perrongen, mens andre stopper på den andre. Det er derfor ikke mulig for faste kunder å vite hvor de skal stå for å finne plass. Togene kan være fulle i den ene enden av toget mens de er nesten tomme i den andre. Ved manglende merking på stasjonene vil kunder som skal ha fast sitteplass bruke lenger tid på å finne vogna si. I overfylte tog tar det lang tid å komme på toget da det står mye folk i gangene. Men det kan også være problematisk å komme av på stasjoner med mye trafikk. Påstigende passasjerer har en tendens til å stille seg i veien for de som skal av. Det forsinker stasjonsoppholdet betydelig. Avgangsprosedyre — Vi ser at det er flere måter å gjennomføre avgangsprosedyre på. Noen bruker radio, andre bruker flagg og lys. På Drammen stasjon er det også togekspeditør, som er enda et element til mulig forsinket avgang fra stasjonen. Stasjonenes utforming er et annet element. Ligger stasjonen i kurve blir stasjonsoppholdet lenger. Dersom avstanden mellom tog og plattform øker med ti cm, bruker og så hver kunde ett sekund lenger tid på å komme seg av og på toget. Det kan i ekstreme tilfeller innebære at stasjonsoppholdet kan ta opp til to-tre minutter lenger tid

dersom det er mange kunder som skal av og på. På en vanlig hverdag talte Jan Vetle Moen 27 kunder som gikk av en enkelt togdør på Nationaltheatret stasjon.

Strøm Jan Vetle Moen jobber til daglig med strømsparende tiltak. — Dette er jo svært interessant for meg. Dersom vi kan redusere oppholdstiden på stasjonen, vil vi trenge et lavere energiforbruk for å være i rute til neste stasjon, sier han. London Det er analysesjef Hans Hauglandi NSB Persontog Drift som har satt i gang prosjektet. Han har hentet Nigel Harris fra London for å bistå i arbeidet og analysere funnene. Persontogs ledergruppe reiser til London for å se hvordan de gjør stasjonsoppholdet mest mulig effektivt i de trangeste og mest trafikkerte stasjonene i verden. Konsekvenser — Det vi finner kan få konsekvenser for hvordan Materiell og Teknikk bygger og modifiserer materiellet i fremtiden. Det kan bety endret ruteplan fra NSB Plan og Jernbaneverket. For målet må være å få mest og best mulig togtjenester ut av den sporkapasitet vi har, sier Haugland. — Men også avgangsprosedyrer, merking av stasjoner og stopp kan bli mulige tiltak. Men dette vil vi ikke forskuttere før vi har behandlet funnene. Plansjef Torry Kristiansen er spent på resultatet av dette prosjektet. — Dette er fakta jeg er meget interessert i. Men vi må naturligvis gjøre en helhetlig vurdering når vi har alle fakta på bordet, sier han. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

11

11.10.2006, 11:55

11


NSB OG KUNDENE

500 lokførere med typekurs på nye lokaltog Kandidat nummer 500 har nå vært på typekurs for type 72. Milepælen ble markert med kake en fredag i september. Det var lokfører Stig Wien som fikk æren av å være elev nummer 500 som nå får sitt bevis på at han kan kjøre type 72. Det er en ganske omfattende opplæring som skal til før du får sette deg bak spakene på det nye lokaltoget, bedre kjent som type 72. Denne opplæringen er blitt gjennomført med egne krefter fra Drops og Drift i fire år. — Vi kombinerer de erfaringene vi har som lokomotivledere i Drops med å møte lokførere som skal kjøre type 72. På denne måten sikrer vi at både instruktører og lokførere får den mest oppdaterte opplæringen, forteller Dag Roar Næss i Drops. Kurslederne har gode kunnskaper om denne togtypen, samt at de har lang erfaring fra type 69 og kan dele erfaringen fra begge typer med kursdeltakerne, som selv har erfaring fra forskjellige togtyper.

Noe helt annet Det er stor forskjell å kjøre type 72, sammenlignet med for eksempel de gamle lokaltogene. Næss sier det er et generasjonsskifte i NSB etter at type 72 ble tatt i bruk. — Det er stor forskjell når du har over 30 datamaskiner å forholde deg til i toget, sammenlignet med de mer manuelt utstyrte 69-settene, sier Næss.

Stig Wien (foran til venstre) ble elev nummer 500 som tar type 72 kurs. Her sammen med de fire andre på kurset, Per Ola Bjerkan, foran t.h. og Morten Forbord og Gregor Øyvind Jøvingsli bak t.h.

Kursene på tye 72 varer i ni dager og følges opp med en praktisk del å på tre dager. Kursene har vært avholdt både med Filipstad, Sundland, Bergen og Stavanger som base. — Det har vært et puslespill å få organisert kursene, men med god hjelp både fra Mantena og Teknikk har vi fått det til… og nå er det mer enn 500 som kan kjøre type 72, sier Næss. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Pensjonister kan redde NSBs personalbehov Det er ingen tvil om at det er for få lokomotivførere til å møte morgendagens behov, men det er flere mulige løsninger. — Dersom alle pensjonister jobber 100 prosent tre år lenger, vil det løse behovet de nærmeste årene, sier driftsdirektør Øystein Risan. NSB oppfordrer nå unge mennesker til å søke på Norsk jernbaneskole. Selv om det er Jernbaneverket som eier og driver skolen, er det først og fremst i NSBs interesse at det er mange søkere som senere vil kjøre NSBs tog. For behovet de nærmeste årene er større enn tidligere forventet. NSB er i den situasjonen nå at lokomotivførerstallen reduseres, mens behovet for kjørende personell øker. Men selv om Norsk jernbaneskole fyller helt opp, vil ikke det alene være nok til å dekke behovet. Jernbaneskolens kapasitet på fem kull av 20 studenter vil antagelig være for liten. Derfor vil NSB Drift komme opp med ytterligere tiltak for å møte behovet.

Øke utdannelseskapasiteten Ett av tiltakene er å øke Jernbaneskolens kapasitet. Dette håper jeg skolen vil være med på, for det er instruktørkapasiteten som er den kritiske faktor. Hvis vi stiller med instruktører, må det være mulig. Hvis ikke, må vi ta ansvar 12

8okt-vhj08_zg.p65

for utdannelse av lokomotivførere selv, sier han. — Vi vil heve NSBs profil utad og knytte utdannelsen til NSB, lokomotivførere og konduktører og rekruttere alt vi kan. I tillegg vil vi forsøke å holde på pensjonistene. Hvis personale som slutter når de er 62 år fortsetter tre år til, er hele behovet løst. Det alene utgjør behovet på 10 prosent. Lokomotivfører Roger Pensjonistene trenger Andersen kan la seg overikke nødvendigvis å kjøre tale til å kjøre tog etter fylte 62 år dersom helsa og tog hele tiden, men vilkårene stemmer. mange vil være godt egnet som veiledere og kjørelærere, sier Risan. Lokomotivfører Roger Andersen er 57 år og har fem år til han blir pensjonist. — Dersom det ikke går utover dagens pensjonsordning, er jeg ikke negativ til å arbeide etter at jeg har fylt 62 år. Dersom vi får en liten gulrot i tillegg, kan jeg rett og slett oppleve det som en mulighet, sier Andersen. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 7-06

12

11.10.2006, 11:55


Skal lokke frem kundesmilene Få er i tvil om at bedre håndtering av kunder i avvikssituasjoner er vår største mulighet til å gjøre kunden mer fornøyd.

— Nå er prosjektet for forbedringene godt i gang, og om ikke lenge får vi se realiseringen av de første tiltakene, sier prosjektleder John Vegar Paulsen. Prosjektlederen har knyttet til seg gode tiltaksansvarlige som skal konsentrere seg om hvert sitt spesialområde. Selv skal han sørge for at det er sammenheng og at det ikke blir dobbeltarbeidet. Målet er at kunder skal kunne si: NSB, det er organisasjonen sin det! De tar seg av oss som kunder på en skikkelig måte, selv om ikke toget går som det skal.

Rask effekt Ressursgruppen som i tidligere faser av prosjektet har arbeidet frem tiltakene, har definert områder hvor prosjektet vil arbeide for å få en rask effekt. Kjetil Bragstad skal derfor utarbeide materiell som illustrerer informasjonsflyten ved avvik på en lettfattelig og oversiktlig måte. Preben Colstrup skal sørge for at endringer og forbedringer kommuniseres til de som berøres, samt sørge for at informasjonsflyten går som den skal. Bo Thomas Sveistrup på kundetelefonen skal jobbe for at det skal kunne legges ut automatisk telefonsvarmelding i forbindelse med større avvik. Jan Harald Dammen skal sørge for bedre avviksinformasjonen på nye nsb.no og installere skjermer med avviksinformasjon på ordrerom. Beate Bjørtomt Haug har ansvaret for å sikre en felles tolkning av transportvilkårene for alle enheter i NSB Persontog, samt kommunisere og implementere denne tolkningen for å sikre en enhetlig håndhevelse av vilkårene. Dessuten skal hun etablere systemer og rutiner for erfaringsoverføring fra Servicesenteret. Klager er nemlig noe av det beste middel en har for å bedre leveransen. Derfor skal hun også gjøre Ris og Rosskjema lettere tilgjengelig for kundene. Enklere Prosjektlederen skal selv ta ansvar for at alle som arbeider om bord i togene skal melde seg inn i MoT (Mobiltelefon i tog). På den måten kan alle få kjennskap til den informasjon som sendes ut, uten at man blir nedringt på Drops. Stein Erik Jensen skal gjøre det enklere for kunden å komme til riktig sted når de ringer oss. Han skal også synliggjøre Servicesenter og Kundetelefonens rolle internt slik at kunden slipper å bli henvist til feil person. Arne Brunborg Arnesen skal gi tilbud om omvisning på Drops for alle som samarbeider med Drops, samt videre-

utvikle dagens instruksjoner i forbindelse med planlagte avvik.

Være åpen Colstrup har ansvar for å finne felles standarder. Det er et poeng å få så homogen framferd som mulig internt i NSB. Men ikke bare i NSB, det er faktisk av stor betydning at hele jernbanefamilien har felles begrepsoppfatning og kommuniserer det lettfattelig for kundene. — Men det er også viktig at kundebehandlingen og ordbruken er gjennomsiktig i forhold til både Flytoget og Jernbaneverket. Det har alle alt å vinne på, sier Paulsen. Reagere kjapt Arne Brunborg Arnesen jobber til daglig på Drops, og har ansvaret for de som skal veilede kunder ute på stasjonene ved planlagte avvik. I ikke planlagte avvik er det for Drops er en stor utfordring å få mange nok fort nok ut på stasjonen, og de som kommer fram trenger både kunnskap og utstyr til å gjøre jobben. To av delprosjektene ledes av innleid kompetanse. Det er Jørgen Stråtveit fra PA og Rune Møster fra Arrive. Stråtveit ga faglig støtte under arbeidet med NSBs servicestrategi. Nå skal han sørge for at det er denne som blir anvendt og lagt til grunn for kundehåndtering ved avvik. — Er det noe område fokus på god kundeservice virkelig blir satt på prøve, så er det ved avvik, sier han. Møster skal se på systemer og infrastruktur og sørge for at budskapene når fram. Det skal ikke stå på teknikken, noe som illustreres ved at flere nye systemløsninger vurderes nøye. Noe tålmodighet Tom Haakenstad på NSB Skolen skal sørge for at informasjon og kundehåndtering ved avvik blir tatt inn i både opplæring og etteropplæring. — Jeg gleder meg virkelig til å se resultatene av de ulike tiltakene, hver på sin måte er de alle viktige brikker i kundens opplevelse av avvik. Samtidig må vi også være litt tålmodige før vi får se det fulle resultatet av prosjektet. Da tenker jeg spesielt på at opplæringen i nye moduler ved NSB Skolen tar litt tid. Men til gjengjeld vil opplæringen der, sammen med resten av tiltakene, gjøre både oss i NSB og kundene våre bedre informert og mer komfortable i avvikssituasjoner, sier prosjektleder John Vegar Paulsen. TEKST ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

13

11.10.2006, 11:57

13


Telemark Kollektivtrafikk (TKT) driver Norges eneste nettoanbud. Nettbuss eier 72 prosent av selskapet, mens Telemark Bilruter eier resten. Flere og flere benytter seg av de gode kollektivtilbudene i Grenland.

Går så det gnist TK har meget ambisiøse målsettinger, og det er Merethe Andersen som administrerer 100 millioner kroner i året med årlig tilskudd på 30 millioner kroner og 150 ansatte som kjører 68 busser i Grenland. I tillegg til alle billettinntektene får selskapet mer tilskudd hvis det blir flere kunder. Det er en økning i antall reisende på 13 prosent fra i fjor til i år. Totalt er anbudet på 4,2 millioner kilometer hvert år. Allerede de første månedene etter at TKT overtok i fjor sommer ble det registrert en økning i trafikken på 10 prosent, noe som kan tilskrives både rimeligere billetter og et bedre tilbud totalt sett. — Vi gamblet litt og satte prisen til10 kroner for barn og honnør og 20 kroner for andre uansett reiselengde. Gamle priser var 63 kroner mellom Langesund og Skien, og det er klart kundene får mye for pengene hvis de reiser langt. På den andre siden sørget vi for samme pris uansett lengde og dermed ble det meget enkelt for kundene å reise med oss, sier Andersen. (Prisen er nå økt til 13 og 25 kroner). Merethe Andersen ble ansatt i det som var Nettbuss Grenland i 1998 som økonomisjef. Senere ble selskapet endret til Nettbuss Sør avdeling Grenland, hvor hun var avdelingsleder og hun leder nå det sammenslåtte selskapet Telemark Kollektivtrafikk.

Samarbeid om anbud Det var i 2004 det ble bestemt at Nettbuss skulle gå sammen med Telemark Bilruter for å levere anbud på trafikken i Grenland. — Vi så for oss hvordan innholdet anbudet ville være og at vi skulle sitte med personal- og markedsansvar. For politikerne var dette avgjørende. Det var også viktig å få opp kollektivandelen som var landets laveste på fem prosent. For oss var det spesielt, ettersom dette ikke hadde vært prøvd før, sier Andersen. Hun forteller at det var viktig å sette rammer og lage et produkt som var spiselig. — Vi måtte legge det opp slik at det ble mest mulig buss der det var flest folk, og det førte til at noen helt i periferien mistet sine ruter. Stamrutene var viktigst, og politikerne likte forslaget, og nå ser det også ut til at 14

8okt-vhj08_zg.p65

kundene liker det ettersom trafikken er økende, sier Andersen.

Går i pluss TKT fikk ansvaret for både kostnadene og inntektene, og dette krevde en del kreative løsninger. — Vi jobbet lenge internt før vi ble enig om å gå for denne løsningen. Nå tjener vi penger, riktignok ikke mye på grunn av høyere dieselpriser enn da anbudet ble gitt, sier Andersen. Det ligger en bonus i anbudet, slik at for hver ekstra passasjer TKT får inn i bussen blir det 1 krone mer fra fylkeskommunen. — Vinner jeg en kunde, så vinner jeg to kroner, og taper jeg en kunde taper jeg to kroner. Vi blir hardt straffet hvis produksjonen er feil. Så vi må kjøre der vi får flest kunder, understreker Andersen Det er Vestviken som administrere dette anbudet nå, med Telemark, Vestfold og Buskerud fylker som eiere. Jobber med rekruttering TKT har en stor andel med godt kvalifiserte sjåfører, men i likhet med andre bussledere i Nettbuss bruker Andersen mye energi på rekruttering. Hun har ikke den tilgangen på sjåfører hun ønsker seg, og hun ønsker også flere unge. Det er sjelden at det rekrutteres sjåfører under 40 år. — Turnus kan være en årsak til at folk ikke søker hos oss, og nå ser vi på muligheten for å justere skiftordningene til tre skift. Ikke alle liker dette, særlig ikke dem som kjører 910 timer i en periode og kan ta ut en uke fri etterpå. Men vi må se helheten og det beste for alle i selskapet, sier Andersen. Noe av årsaken til foreslåtte endringer er høyt sykefravær. — Vi gikk ned fra 16 til 8 prosent fra 1998 til 2004. Men nå er vi inne i en økende tendens. Det er mange eldre arbeidstakere og det er også mye langtidsfravær. Vi kjører kampanjer der det oppfordres til fysisk aktivitet, for å avhjelpe noe på fraværet, sier Andersen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 7-06

14

11.10.2006, 11:57


Merethe Andersen, 33 år, gift to barn og den yngste lederen i Nettbuss. Hun er også den eneste kvinne av lederne i Nettbuss.

istrer i Grenland Hårete mål om dobling Telemark kollektivtrafikk skal kjøre buss i Grenland de neste fire årene. Bussene kjører i hele Grenland, og totalt bor det 100 000 mennesker i området som også omfatter byene Porsgrunn, Bamble og Skien. — Vi håper og tror denne forenklingen og forbedringen av rutetilbudet i Grenland vil bidra til at vi når vårt ambisiøse mål om 100 prosent trafikkøkning før 2010. Gjennom våre fem serviceløfter garanterer vi at bussturen blir en god opplevelse for kundene. TKT tilbyr et helt nytt busstilbud med tre Metrobusslinjer og fire Pendelbusslinjer. Metrobussene vil ha avgang inntil hvert 15. minutt, mens pendelbussene stort sett har avganger hver time. Det kjøres også nattbusser i helgene. Mellom Porsgrunn og Skien går det buss hvert femte minutt i rush. Pendelrutene dekker også utkantene i Grenland. Skolerutene er lagt inn i de vanlige rutene, slik at elevene skal bruke disse der dette er mulig.

Fornøyd etter 44 år bak rattet Harald Halvorsen har sittet bak rattet i 44 år, derav ni år i Grenland. Han trives også som transportarbeider og liker lange ruter og lange fritidsperioder, understreker han overfor Merethe Andersen.

For mange personbiler på veiene Hisen Jashari kjører pendelrute i Grenland. Han har jobbet fire år i Nettbuss i Grenland. Han kom til Norge fra Kosovo for 14 år siden. — Jeg trives godt med å kjøre buss i Grenland, og har bare hyggelige kunder, men synes det er for mange privatbiler på veiene i rushtiden. Dette gjør at vi blir forsinket, ettersom vi sitter i samme kø som bilene. Lysregulering eller annen form for regulering som slipper bussene frem raskere må komme, mener Hisen. Hisens sjef, Merethe Andersen, er enig.

Dette er Telemark Kollektivtrafikk Eid 72/28 av Nettbuss og Telemark Bilruter Hovedsete i utkanten av Porsgrunn Kjører bybusser. Eget verksted, der driften er leid ut Bussene kjører 150 000 til 180 000 kilometer i året hver

Sist vinter var hard med økt dieselforbruk og mange skader Tøff bykjøring med mye fartsdumper gir høyt forbruk av diesel. De nyeste bussene bruker mest diesel. Kjøper sentralbord-, regnskap- og lønnssystemer av Nettbuss Sør. Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

15

11.10.2006, 11:58

15


ARBEIDSMILJØ

Leder for verdens jernbanearbeidere Leder i Norsk Lokomotivmannsforbund, Øystein Aslaksen, er også leder for fagorganiserte jernbanearbeidere verden over. Han er nylig utnevnt til formann i jernbaneseksjonen for den internasjonale transportarbeider føderasjonen, ITF. Det er første gang at en representant fra Norden blir valgt til dette viktige vervet i ITF, seksjon jernbane, og det er et stort og viktig verv Øystein Aslaksen nå påtar seg. Men han understreker at arbeidet som gjøres ikke er personavhengig, og nedtoner dermed sin egen rolle. — Det er som organisasjon vi er sterke. ITFs makt er summen av alle medlemsorganisasjonenes styrke. Men det er klart at det arbeidet som de nordiske representantene i ITF har gjort hittil er blitt lagt merke til, og har hatt betydning når ny leder skulle velges, sier Aslaksen. Han er valgt for fire år som leder etter å ha vært nestleder i to år.

Legger strategier — Hovedoppgaven for de valgte lederne i ITF er å bidra til å videreutvikle strategier for hvordan det internasjonale samarbeidet skal drives innen jernbanesektoren på verdensbasis. Dette er komplisert, all den stund forholdene varierer mye fra land til land. Blant annet er situasjonen meget forskjellig i tredje verden land der det har manglet investeringer til jernbanen i en årrekke, sier Aslaksen. Han forteller at Verdensbanken her spiller en stor rolle som långiver for en del land, og at ITF jobber for å bidra til akseptable kjøreregler i forholdet mellom jernbaneselskapene og de ansatte når det skal gjøres store endringer i jernbanestrukturen i det enkelte land. — ITF bistår de nasjonale fagforbundene som står foran omstillinger med eksperthjelp, og vi driver et aktivt påvirkningsarbeid mot Verdensbanken for å påvirke de politiske retningslinjer, sier Aslaksen.

Jernbanearbeidere i hele verden er medlemmer i det internasjonale transportarbeiderforbundet, jernbaneseksjonen, med Øystein Aslaksen som øverste valgte leder.

16

8okt-vhj08_zg.p65

Dårlig infrastruktur Han forteller at jernbanen i en rekke land i verden lider under manglende vedlikehold av infrastruktur og manglende nybygging. I flere land er jernbanenettet forfalt. Verst er det i Afrika, der det stort sett bare er jernbanen i Sør-Afrika holder mål. I Sør-Amerika, for eksempel Argentina, har en tidligere velholdt jernbane i lengre tid blitt nedprioritert. Etter påtrykk fra Verdensbanken ble jernbanen privatisert. Resultatet er at store deler av linjenettet er nedlagt. Den nåværende regjeringen er nå i ferd med å bygge jernbanen opp igjen.

Vingehjulet 7-06

16

11.10.2006, 11:59


Fin utvikling for sykefraværet Mest mulig likt ITF har en viktig rolle overfor multinasjonale selskaper som for eksempel First Group og Veolia (tidligere Connex). — Disse selskapene driver i flere land, og hvis de fører en ansattfiendtlig politikk i noen land, vurderer vi aksjoner i andre land. Vi etablerer et nettverk som sikrer at dette er mulig. Vår jobb er å støtte opp de nasjonale forbundene i de enkelte landene, sier Aslaksen. Internasjonalt press — Vi jobber for å få de store, etablerte og internasjonale organer til å ta hensyn til våre medlemmers rettigheter. Vi jobber også direkte overfor regjeringene i enkelte land for å få dem til å gå i forhandlinger med fagbevegelsen. Dette har vi blant annet sett i Øst-Europa, der det i flere land har vært med trussel om omfattende oppsigelser i forbindelse med privatisering omstruktureringer av jernbanen. I de fleste landene har myndigheten nå satt seg ved forhandlingsbordet, sier Aslaksen. ITF kan også ta initiativ til konkrete aksjoner for å legge makt bak kravene, spesielt overfor multinasjonale aktører. — Men jernbanen blir mer og mer internasjonal, og vi får selskaper som kjører i flere land, og da er det viktig at vi har etablerte rutiner som ivaretar våre medlemmers interesser overalt, påpeker Aslaksen. Mye i Europa Det skjer mye i Europa innen jernbane der ITF gjennom sin regionale organisasjon ETF (European Transportworkers Federation) har et sterkt engasjement. — Arbeidstidsdirektivet for lokførere skal reforhandles. Samtidig kommer det nye direktiver fra EU-kommisjonen om sertifisering av lokførere. Alt dette følger vi nært, sier Aslaksen. ETF er også med i arbeidet for felles standarder på jernbanen i Europa. Her kan vi nevne GSMRS og ERTMS (felles signalsystemer). TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

ITF I VERDEN ● Den internasjonale transportarbeiderforeningen ● ITF organiserer transportarbeidere over hele verden ● Organisasjonen ble etablert i 1896 ● Alt fra sjøfolk, fiskere, flygere lastebilsjåfører, lokførere og havnearbeidere er medlemmer ● ITF er mest kjent for kampen mot bekvemmelighetsflagg på skip ● 4,5 millioner medlemmer i 137 land ● Jernbaneseksjonen har 1,3 millioner medlemmer ● Med seg i ledelsen har Aslaksen representanter fra Argentina, India, Frankrike og Sør-Afrika ITF administreres i det daglige fra hovedkontoret i London.

Utviklingen i sykefraværet

Ser vi på tallene for andre kvartal noen år bakover, er årets sykefravær noe av det laveste i NSB-konsernet, NSB AS og Nettbuss. Men langtidsfraværet bekymrer. Bare fjorårets tall var noe bedre. Konsernoverlege Ørn Terje Foss øyner en mer positiv utvikling i konsernet. Mantena og CargoNet har lenge hatt et lavere sykefravær enn de øvrige store selskapene i konsernet, men forskjellene ser ut til å bli mindre og for Mantena er det en bekymringsfull økning de siste måneder. NSB AS har samme avstand til transportbransjens nasjonale tall i andre kvartal 2006 som i andre kvartal i fjor. Fortsetter de siste måneders positive utvikling i sykefraværet for Nettbuss, kan det fortsatt bli fraværstall for hele året ned mot fjorårets på 8,4 prosent for NSB-konsernet, men hittil i år er konsernets samlede sykefravær på 8,9 prosent

Ikke så dramatisk — Som kjent har sykefraværstallene på landsbasis steget de to første kvartalene i 2006 i forhold til samme periode 2005. Stigningen er imidlertid ikke så dramatisk som diskusjonen og regjeringens «panikkreaksjoner» skulle tilsi, skriver Foss i en kommentar til fraværsstatistikken. Sykefraværet i NSB-konsernet har fulgt utviklingen i de nasjonale tallene i årets to første kvartaler, og gjenspeiler antagelig at det er felles forklaringsfaktorer, som for en stor del ligger utenfor bedriftenes kontroll. Over lengre perioder — Dette er ofte helt tilfeldig. Det er derfor jeg som regel ikke kommenterer utviklingen fra måned til måned, men avventer kvartalstallene for de største enhetene. Flere enheter har et tilsynelatende høyt sykefravær i juli, hvor en skulle tro at sykefraværet er lavt. Dette skyldes imidlertid at bare de som er friskmeldte tar ut ferie, slik at de som er langtidssykmeldt også er det om sommeren. Med færre dagsverk å dele fraværet på i ferien, blir det derfor en høyere sykefraværsprosent, sier Foss. Langtidssykefraværet trekker opp Det er langtidssykefraværet som forårsaker økningen i sykefraværet. Det meste av det «høye» sykefraværet i Norge skyldes at en stadig større del av de langtidssykmeldte er personer som har sykelønnsrettigheter fram til de går over på attføring eller uførepensjon. — Men takket være gode forsøk på å drive inkludering ved å beholde personer med nedsatt funksjonsevne i mange bedrifter etter at IA-avtalen kom i stand, er det fortsatt en del personer med slike sykelønnsrettigheter igjen i bedriftene, sier Foss. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

17

11.10.2006, 11:59

17


KVALITET PUNKTLIGHETEN

UKE 1-40

Nedsatt hastighet «dreper» punktlighet

80 75 80 85 90 95 100 ➥ Dovrebanen

Punktligheten er fortsatt under fjorårets tall. Per september ligger

▼ Nordlandsbanen

vi ca fire prosent under 2005, landets strekninger sett under ett.

➥ Raumabanen ➥ Rørosbanen ▼ Bergensbanen

▲ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT ➥ Oslo - Trondheim ➥ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ➥ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND ➥ Oslo Halden ➥ Oslo Skien ➥ Oslo Lillehammer ➥ Oslo Gjøvik LOKALTOG ▼ Kongsvingerbanen

➥Hovedbanen ➥ Drammenbanen ➥ Østfoldbanen ▲ Gjøvikbanen ▲ Stavanger

▲ Bergen Voss ▼ Trondheim

➥ Salten ▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

18

8okt-vhj08_zg.p65

KILDE: JBV

➥ Bergen - Arna

— Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak, men nye regler når det gjelder krav til sikt på såkalte usikrede planoverganger medfører nedsatt hastighet og forsinkelser på mange strekninger, sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen. I nord ligger regiontogene på Nordlandsbanen på omkring 80 prosent. I begynnelsen av september kjørte et godstog inn i et ras mellom Lønsdal og Røkland og sporet av. Banen ble stengt her fra 8-13 september, og togene erstattet med busser. I tillegg ligger årsaker til forsinkelser i saktekjøringer på grunn av banearbeider og nedsatt hastighet. Sikringsanlegget ved Steinkjer har også hatt feil noen dager. På Meråkerbanen går driften svært bra, med unntak av en dag hvor et jordras medførte to innstillinger. Lokaltog Trondheim viser lavere tall en normalt, også her er årsakene knyttet opp mot saktekjøringer på grunn av siktforhold ved planoverganger samt nedsatt hastighet på grunn av banearbeider og feil på infrastruktur for øvrig. Togene mellom Oslo og Trondheim ligger også under normalen. Dette skyldes i hovedsak feil på infrastruktur og anleggsarbeider og dermed saktekjøringer. I vest går lokaltrafikken som vanlig bra, men det er noen forsinkelser og delinnstillinger på grunn av banearbeider mellom Voss og Mjølfjell. Derfor blir regiontogene forsinket, og det har også vært faste delinnstillinger med busskjøring og dermed forsinkelser. Disse forsinkelsene smitter også over på Flåmsbanen som må vente på korrespondanse på Myrdal. I Stavanger svinger punktligheten mellom 77 og 92 prosent for lokaltogene. Feil på sikringsanlegg, signalfall på grunn av tekniske problemer og redusert spenning på grunn av utfall av omformer er årsaker til dette. Regiontogene mellom Stavanger og Kristiansand har også hatt litt ustabil punktlighet av samme grunner, men i de siste ukene har driften her stabilisert seg omkring 95 prosent noe som er svært bra. Regiontogene mellom Oslo og Kristiansand viser svakere punktlighet enn på vestre strekning. Stramme ruter etter overgang til lok/vogner i togene 77 og 80, feil på sikringsanlegg pga tordenvær samt innstillinger og busskjøring mellom Drammen og Oslo på grunn av anleggsarbeider er årsaker til dette. Ved Nakksjø har det vært en saktekjøring pga siktforhold ved planoverganger som skapte forsinkelser, denne er nå fjernet. Rutene på tog 80 vil bli justert fra januar 2007, noe som forhåpentligvis vil bedre situasjonen noe. På Østlandet er det fortsatt variabel punktlighet. Selv regiontogene på Østfoldbanen ligger ca 5 prosent lavere enn normalt og endte på ca 90 prosent Stadige feil på signalanleggene samt følgeforsinkelser fra Sverige er årsaker til dette. I Sverige pågår det store anleggsarbeider/dobbeltsporutbygging på strekningen Öxnered-Göteborg og dette skaper forsinkelser. Første etappe åpnes i desember, men det vil fortsatt pågå arbeider i lang tid på denne strekningen. På Vestfoldbanen skapte kjøring av renseverk mellom Sandefjord og Larvik mange forsinkelser, men dette arbeidet er nå ferdig og punktligheten her har stabilisert seg på over 90 prosent Regiontogene mellom Oslo og Lillehammer har også hatt forsinkelser i høst pga vedlikeholdsarbeider, men også her er disse nå avsluttet og mot slutten av september viste punktligheten gode resultater. Lokaltogene omkring Oslo sliter fortsatt med å holde ruta. Anleggsarbeider på Strømmen, Haugenstua, Loenga og Lysaker medfører forsinkelser. I tillegg er det fortsatt en mengde med signalfeil og særlig signal 161 i Oslo-tunnelen har medført mange forsinkelser. I perioder er punktligheten på grunn av dette langt nede på 60-tallet, og dette er ikke akseptabelt, verken overfor kundene våre eller personalet ute i togene som må tåle mye kritikk.

Vingehjulet 7-06

18

11.10.2006, 11:59


MÅNEDENS

BILDE

Pant Station, Wales Foto: Øyvind Bardalen

GUNDER

Dette er Pant Station,Wales der Brecon Mountain Railway starter sine turer til Dolygaer. Loket på bildet hører ikke helt hjemme på disse kanter. Det er amerikansk og kjøpt inn for få år siden. Bildet er tatt med Nikon D70 mellom et par regnskurer i september 2006. Det er laget i svart/hvitt og tonet i sepia for at det skal se gammelt ut.

Lyst til å se ditt bilde på trykk, men ikke flink nok? Ikke dyrt nok kamera? Prøv likevel. Du kan nemlig ta helt feil! Spørsmål om månedens bilde kan også sendes til adressen under. Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet.

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

19

11.10.2006, 11:59

19


BUSS

Nettbuss må lokke til seg flere sjåfører Nettbuss sliter med å skaffe nok bussjåfører. Problemet er økende, og gjennomsnittsalderen i selskapet er over 48 år. Nå ønsker sjefen for Nettbuss, Arne Veggeland, å samarbeide med fagforeningene for å få flere til å velge bussyrket. En av mulighetene er flere utenlandske sjåfører.

Enig om at lønn kan bidra til at flere søker seg til bussjåføryrket. Sjåførene i Nettbuss Drammen, team Asker, får fra 1. januar neste år et påslag på 4 000 – 6 000 kroner. Fra venstre: teamleder Stein Yngve Lorentsen, Tor Torkilsen, Tor Aksel Andreassen og Jan Aronsen. (Foto: Line Vettestad Lian.)

— Kvaliteten på servicen vi leverer er avhengig av gode sjåfører. Når vi skal ansette nye sjåfører vil vi gjerne ha muligheten til å velge, men det har vi ikke i dag. Sammen med våre fagorganiserte prøver vi nå å finne løsninger som skal friste også unge mennesker til å kjøre buss, sier Veggeland. Han vet at han også må tenke lønn for å få dette til. — Skal vi klare å få nye sjåfører, trenges det et lønnsmessig løft, uten at det skal belaste busselskapene. Vi mener regningen må plukkes opp av fylkene, sier Veggeland. 20

8okt-vhj08_zg.p65

Leder i bilpersonalets landsråd i Jernbaneforbundet, Knut Egil Sagmoen, har tro på at lønnsmessige forhold kan bidra til å øke rekrutteringen til bussyrket. — Det var mye misnøye med årets lønnsoppgjør og vi stemte nei, selv om det var det beste oppgjøret på mange år, med en økning på over 5,5 prosent. Men vi er fornøyd med at det i tillegg foreligger en opptrappingsplan med ny tariffavtale. Den vil gi 3 kroner per time i tillegg på alle nye kontrakter fra 1. januar til 1. april 2007, sier Sagmoen. Det jobbes også med en ny bransjeavtale med samordning mot NHO som skal gjelde fra 1. april 2007.

Vingehjulet 7-06

20

11.10.2006, 12:00


Blir løftet — Vi skrev en protokoll om dette i siste lønnsoppgjør og er enig om at det må komme et lønnsløft for sjåførene. Forhandlinger er i gang og ambisjonene er en ny avtale før jul, som skal tre i kraft 1. april neste år og som skal gjelde alle nye anbud etter hvert som de inngås. Både i Trondheim og i Buskerud får dette virkning fra 1. januar neste år med en lønnsøkning på 5 950 kroner, sier Sagmoen.

Involvere medarbeidere — Vi jobber hardt for å skaffe attraktive arbeidsplasser ved å legge arbeidsforholdene godt til rette, også i forhold til de ansattes ønsker. Vi jobber med å lage godt arbeidsmiljø, også ved å involvere medarbeiderne i hverdagen, sier Veggeland. Han tror også at det kan gjøres mye på de videregående skoler som har transportfag. Her går de fleste til lastebilbransjen og det skyldes mye at du må være 21 år for å kjøre buss, mens lastebil kan du kjøre fra du er 18 år.

Tøffere forhold Det er mange forhold over mange år som gjør at det flere Flere kvinner og flere steder i landet er vanskelig å rekruttere sjåfører, spesielt i de store byene og i pressområder, for eksempel Veggeland mener det er viktig også å rekruttere i det brede Romerike og lag av samfunnet og Vestfold. få flere kvinner i Arne Veggeland yrket. trekker frem noen — I dag er det eksempler: bare 11 prosent av • Det er færre som sjåførene i Nettbuss tar busslappen i som er kvinner. militæret og Arbeidstid og flere dermed blir det tilfeller av voldelige mye dyrere å kjøre kunder og ransforopp enn før. søk har nok stoppet • Etter at anbumange kvinner fra å dene kom er det søke yrket, tror blitt mer press på Veggeland. Han effektivitet i driften håper at trygghetsog driftsopplegget kameraer i bussene gjør det vanskeliskal kunne avhjelpe gere å lage gode noe av dette. Knut Egil Sagmoen er konserntillitsvalgt i Nettbuss og leder turnuser. bilpersonalets landsråd i Norsk Jernbaneforbund. Han og Arne Mer utenlands • Mange steder er Veggeland (t.v.) er enig om at lønn kan være et virkemiddel for å det delte dagsDet jobbes for å skaffe flere sjåfører. verk, med jobbing rekruttere flere om morgenen og ettermiddagen og fri imellom. utenlands. Fra Sverige kommer det en god del sjåfører, • Det er blitt mer helgekjøring enn før. Fylkene har dårlig råd fordi lønnsnivået er lavere i Sverige. og må utnytte arbeidskraften. Vi kunne tilpasse dette til —Men vi ser nå enda lenger øst og ønsker å få arbeidstider og kuttet dermed ned på helgekjøringen. Flere sjåfører fra Polen eller Slovakia. Dette gjør også andre må nå ta helgekjøring med jobb annen hver helg. selskaper i Norge, sier Veggeland. • Det er unntaksvis at det rekrutteres unge folk i 20-årene. — Dette støtter vi, men fra vårt ståsted er det viktig at Situasjonen er faktisk slik at det på enkelte ruter mangler disse sjåførene kommer inn i vår tariff og lærer seg sjåfører, slik at vi er nødt til å supplere med ekstra overtid. språket, sier Sagmoen. Han understreker at Nettbuss har erfaring med flere nasjoner og nevner Bærum som Hvordan skaffe flere sjåfører? eksempel der det er sjåfører fra 24 nasjoner. — Vi er enig om at lønna er for lav og må få til en avtale EU-direktiv som gjør at folk vil jobbe her. Vi tror også at kommuner og fylkeskommuner i større grad må samarbeide direkte med Et nytt EU-direktiv vil også føre til problemer med å rekrutbusselskapene for å sette opp ruteplaner og lage skift som tere sjåfører. Fra 2008 må alle som har tatt bussertifikat også er tilpasset sjåførene. Lønn og arbeidsforhold gjennom et seks ukers kurs før de kan begynne å kjøre generelt er avgjørende for å sikre rekruttering. De som buss. Det betyr i realiteten at alle studenter med sertifikat lager rutene ser bare fortjeneste på hver enkelt strekning ikke kan jobbe om sommeren. Det rammer også tilganen til og ikke hvordan sjåførene kan utnyttes over hele dagen, tilfeldige sjåfører. sier Sagmoen. — Et mulig tiltak fra vår side blir å betale dette kurset De som søker til bussyrket i dag er stort sett lastebilog sørge for at studentene tar kurset før sommerferiesjåfører som vil ha en roligere hverdag og som har kjørt av kjøringen starter, sier Veggeland. Han mener at dette seg verste bildilla. All ære for det, men det hjelper ikke på forslaget kan føre til bedre kvalitet på sjåførene. gjennomsnittsalderen. Men det er viktig at vi også har slike Noen lyspunkt er det erfarne sjåfører på laget, sier Sagmoen. Knut Sagmoen mener Nettbuss har et godt rykte i Mange steder i landet står folk i kø for å få lov til å kjøre markedet. For eksempel søkte alle sjåførene fra Connex til buss, spesielt i distriktene. Nettbuss, da selskapet vant anbudet i Nittedal. De fleste TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL var tidligere Schøyen-sjåfører. Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

21

11.10.2006, 12:00

21


KOMPETANSE

Regjeringen på skinner

Lærlingene hever Manten

— Samferdsel er en av budsjettets viktigste saker. Med dette budsjettet viser vi at vi satser på vei og bane. En opplagt statsminister Jens Stoltenberg avholdt pressekonferanse sammen med samferdselsminister Liv Signe Navarsete etter fremleggingen av statsbudsjettet for 2007, fredag 6. oktober. — Vi må tilbake 25 år for å finne tilsvarende satsing på jernbane. Det er viktig for miljøet og vi må ha jernbanen for å redusere behovet for biler. Det som er overraskende for mange er at vi nå gjør det vi sa vi skulle gjøre i Soria Moria. Vi har både løftet plannivået og vi har byttet ut monopolpenger med ordentlige penger, sa Jens Stoltenberg. Samferdselsministeren hadde en god dag på jobben, som en av statsbudsjettets store vinnere. — 84 prosent av budsjettet er bundet opp i Nasjonal Transportplan. Vi gjennomfører nå et historisk jernbaneløft, og det kan en flertallsregjering gjøre. Vi gir nå mulighet til å sette i gang en rekke store prosjekter, samtidig som vi fjerner elavgiften, sier Liv Signe Navarsete. Regjeringen innfrir investeringsnivået i Nasjonal Transportplan for 2007 til jernbaneformål og overoppfyller i forhold til midler til vedlikehold. Jernbaneverket får en samlet ramme på 5,47 milliarder kroner og Staten har satt av om lag 1,6 milliarder kroner til kjøp av transporttjenester fra NSB, men dette er gjenstand for forhandlinger mellom NSB og Samferdselsdepartementet. NSB er ikke bare en utgiftspost i statsbudsjettet. De historisk gode økonomiske resultatene i NSB gir regjeringen grunn til å forvente et utbytte fra selskapet i 2007 på 328 millioner kroner. TEKST ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: LASSE STORHEIL

22

8okt-vhj08_zg.p65

Ole Andreas Dammen og Jan Georg Knudsen jobber mye på CargoNets El 16 lokomotiver.

Spennende fremtid som togelektriker — For meg var det tilfeldig at det ble togelektriker. Jeg har en kamerat som er det, og det virket spennende, forteller Dammen. For Knudsens del var det naturlig å søke til et yrke i tilknytning til jernbaneskinnene. — Min far jobber på Jernbanen, og dette er et interessant fag, sier Jan Georg Knudsen. Begge skryter av de ansatte i Mantena.

Fin miks — De er flinke til å lære bort, og det gjør det mye mer interessant. Til daglig har vi mest å gjøre på lokomotiver. Kollegene vet hva de holder på med, og det er ingen grunn til å utfordre dem på kunnskap, forteller de to lærlingene. De er ikke i tvil om at det er bra å blande unge og eldre i en bedrift. — I det daglige tenker vi ikke på aldersforskjellen. På Grorud er det et morsomt miljø, med mange trivelige folk, avslutter de to, som godt kan tenke seg en fremtid med arbeid innen togbransjen.

Vingehjulet 7-06

22

11.10.2006, 12:01


antenas kvalitet

Ørnulf Martinsen, Tone Sande, Ole Andreas Dammen og Jan Georg Knudsen i Mantenas vedlikeholdshall på Grorud.

Det er ikke mange slike bedrifter igjen, verken i hovedstadsområdet eller i landet for øvrig. Men Mantena ser alvoret av fremtidig mangel på fagfolk og satser på lærlinger. — Vi er snart den eneste store bedriften med mekanisk virksomhet igjen i Oslo, og derfor er det ekstra viktig at vi gjør en aktiv innsats og tar inn lærlinger. I dag har Mantena 26 lærlinger fordelt på åtte forskjellige fag, forteller opplæringsleder for Mantena, Grorud, Ørnulf Martinsen. Han har til oppgave å følge opp alle Mantenas lærlinger. Inntaket av lærlinger foregår etter de retningslinjer som er fastsatt i «Reform`94», der opplæringen innen håndverksfag skal foregå gjennom et samarbeid mellom bedrift og skoleverk. Bedriftene skal etter reformen bidra med sin opplæringskapasitet.

fagene motormekaniker, anleggsmaskinreparatør, industrimekaniker, sveiser, elektriker Gr. L, automatikkmekaniker, togelektriker og maskinarbeider. — Antallet lærlinger har gått litt ned de siste årene, noe som har sammenheng med at antall ansatte i Mantena er redusert. Allikevel bestreber vi oss på å utnytte vår opplæringskapasitet for å gi flest mulig tilbud om lærlingplass, sier Martinsen. Inntaket av lærlinger i høst resulterte i 10 nye lærlinger, og var for øvrig det siste inntaket som ble gjennomført etter retningslinjene i «Reform`94». Neste år er det et nytt inntakssystem.

Må lære opp nye — Det viser seg at det er mange bedrifter som ser mer på sitt behov for fremtidig arbeidskraft, og ikke på sin opplæringskapasitet. Derfor er det mangel på lærlingplasser, forklarer Martinsen. Han er ikke i tvil om at ordningen med lærlinger tilfører Mantena mye. — Vi oppnår en god miks av ny kompetanse og erfaring fra ansatte. Lærlingene er på kontrakt og ikke ansatte. Det er ingen automatikk i at lærlingene blir ansatt etter avlagt fagprøve, men hittil har de fleste fått tilbud om jobb, forteller Ørnulf Martinsen.

Løfter oss Personal og opplæringssjef i Mantena, Tone Sande, er godt fornøyd med lærlingordningen. — Mantena har pekt ut kompetanse som innehas av togelektrikere og automatikkmekanikere som kritisk kompetanse i fremtiden. Med en gjennomsnittsalder i hele bedriften på om lag 47 år er det nødvendig å rekruttere nye medarbeidere. Det er ingen hemmelighet i at vi har hull som skal fylles i fremtiden. Ny kompetanse i kombinasjon med erfaren arbeidskraft er med på å løfte oss, sier Sande. Hun er ikke i tvil om at det er sunt å blande unge og gamle i arbeidsstyrken. Lengden på læretiden varierer mellom et og fire år avhengig av fag og lærlingens erfaring og skolegang.

Mange fag Mantena samarbeider godt med CargoNet og MiTrans om lærlingene. I øyeblikket er de 26 lærlingene fordelt på

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

23

11.10.2006, 12:01

23


MELLOM I M ITT

OSS N YE

H JEMLAND

SPRÅKMEKTIG

Tekst og foto: Preben Colstrup

PERSONALKONSULENT

Hun elsker å danse. Magedans og rumpedans. Hun er modell for Team Models byrå og elsker rytme og musikk. Og stortrives sammen med Erling Torsteinsson i Assistor. Nadia er berber av opprinnelse. Et minoritetsfolkeslag som blant annet er beskrevet i Det nye Testamentet, og hjembyen er Bejaia i Algerie. Hun var ikke mer enn seks år da hun kom til Norge og husker lite fra sine første oppvekstår. — Pappa hadde bodd og jobbet i flere europeiske land før han slo seg ned i Oslo, sier hun på svært godt norsk. Personalkonsulenten snakker også berbisk, arabisk, fransk, engelsk og norsk og opplever selv at hun er integrert nordmann. Med bakgrunn fra Arbeidslederskolen og ansettelse i vikarbyrået Ekstra personell, kom hun til NSB i desember i fjor og fikk fast ansettelse i mars i år. Hjemlandet, der tre søsken fremdeles bor, besøker hun så ofte som mulig. Algerie er mest kjent for eksport av uran og gass og med grenser mot Sahara i sør, blir det også mye turisme. Selv om alle i Algerie har en liten gård der de dyrker det de trenger, er det få bønder i landet. At hun er muslim får først og fremst utslag i maten. — Jeg har aldri smakt svin, og klarer meg godt uten. Men som du ser, jeg går ikke med slør, så jeg er sikkert ikke noen god muslim. Jeg følere meg forresten svært norsk og deltar i de aktiviteter jeg har lyst til. Hun er ikke fornøyd med at hun blir forvekslet med den mer kjente modellen Aylar Lie. — Jeg angrer på at jeg tok imot et tilbud fra TV2 og Se og hør om intervju om nettopp dette tema, men nå er det gjort. Jeg får heller oppsøke utesteder, der det ikke oppleves som noe problem, sier hun. Men. Dersom det blir aktuelt med rumpedansoppvisning på firmafestene i NSB, vet vi hvem vi skal spørre.

Nadia Marielle Mouacim, 28 år Gift med Zaher To sønner på 8 og 6 år

24

8okt-vhj08_zg.p65

Vingehjulet 7-06

24

11.10.2006, 12:02


En berikelse for bedriften — Når noen velger å bruke livet sitt i NSB, handler ikke det bare om en mann som har likt seg. Det handler minst like mye om at NSB har likt deg, sa Einar Enger da han takket lokomotivførerleder for 54 år i NSB. Jeg forventer ikke at alle skal gi sitt liv for NSB, men at det er noen som gjør det skaper en Konsernsjef Einar Enger kontinuitet og er en takker Ove Malmstrøm berikelse for bedriften, for 54 år i NSB. sa han. Ove Malmstrøm er blitt 70 år og synes at tiden er inne til å bli pensjonist. Han begynte som 16-åring på verkstedet og deltok i både nykonstruksjoner og reparasjoner av gamle damplokomotiv. Åtte år senere kom han til lokomotivføreravdelingen og gikk gradene til å bli leder. — Jeg har likt meg veldig godt i NSB. Og jeg nyter oppgangen på MMIs barometer, sier nypensjonist Ove Malmstrøm fra Drammen. TESKT: PREBEN COLSTRUP FOTO: TERJE LØVDOK

Du kan gjøre MT enda bedre Nadia og ektemannen Zaher har et gjestfritt hjem på Holmlia i Oslo.

Vi får en demonstrasjon av rumpedans etter musikk fra Algerie.

Hvordan kan MT bli et enda bedre salgsverktøy? Har du forslag til forbedringer? 23. oktober sendes det ut et spørreskjema om bruk av MT (mobile terminaler), som konduktørene bruker i sin daglige jobb ved salg av billetter. Svarfristen på undersøkelsen blir satt til 10. november. — Vi har i disse dager forberedt en brukerundersøkelse av MT. Hensikten er å få tilbakemeldinger på MT som verktøy og benytte disse innspillene for å utvikle verktøyet videre, sier Pål Salvesen i Salg. — Vi ønsker at de som jobber med MT til daglig har et pålitelig og effektivt verktøy som vil gjøre deres dag lettere. Samtidig vet vi at MT er et viktig verktøy for at NSB skal holde seg à jour med hvor mange som reiser med våre tog. Ansvarlig for undersøkelsen er Rune Sperlin og Kristin Voss. TEKST : LASSE STORHEIL

Morten Olsen ny cateringansvarlig

I MITT NYE HJEMLAND Vingehjulet ønsker å vise litt av det kulturelle mangfoldet i NSB-konsernet. Vi vil i tiden fremover snakke med mennesker som har ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Gi oss gjerne tips om hvem vi kan presentere i denne spalten.Send e-post til prebenc@nsb.no

Etter at Jon Terje Brakestad valgte å konsentrere seg om strekningsansvaret for Bergensbanen, har Morten Olsen (bildet) overtatt ansvaret for catering. Brakestad lovte for to år siden å lede cateringen for en kort periode. — Nå er tiden inne til å ha all fokus på mine medarbeidere, sier Brakestad. Han har vist at han samarbeider godt med Togservice, noe som har bidratt til de gode resultatene de senere årene. Når Morten Olsen overtar, er det en leder som mottok Panderollprisen på NSB Drifts ledersamling i juni. Begrunnelsen for prisen er at han har utmerket seg med god oppfølging av sine medarbeidere. Jon Terje Brakestad vil være til disposisjon for Morten Olsen i en overgangsperiode slik at det blir smidig overgang og god leveranse. Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

25

11.10.2006, 12:02

25

Fototekst:


NOTERT

Ståle og Marion vant JM i golf Ståle Mikkelsen ble best av herrene og Marion Hansen vant dameklassen under årets JM i golf på Kongsvinger. Begge vant med komfortabel margin til nummer to. Arrangementet gikk på Kongsvinger golfklubbs to år gamle nihullsbane under fine forhold. Resultatene viser at banen var krevende nok. Det var 34 spillere fra jernbaneidrettslag, samt syv gjestespillere som deltok i mesterskapet. Herrer: 1. Ståle Mikkelsen, JIL Drammen 82 slag 2. Tom Ellingsen, JIL Drammen 87 slag 3. Vidar Valaker JIL Oslo 89 slag Damer: 1. Marion Hansen, JIL Sarpsborg 106 slag 2. Lisbeth Ellingsen, JIL Drammen 120 slag 3. Gunn Irene Mathisen, JIL Ski 136 slag

Ødegaard Ribe og Steiro slutter Markedsdirektør Marianne Ødegaard Ribe og tekniske direktør Geir Steiro slutter i NSB Persontog. De har begge takket ja til nye utfordringer utenfor NSB. Marianne Ødegaard Ribe slutter som markedsdirektør og tiltrer ny stilling som administrerende direktør for NorgesGruppens satsing på nytt profilhus, med overordnet ansvar for servicehandel- og conveniencemarkedet. — Marianne har siden hun kom til NSB i 2002 bidratt godt til vår gode utvikling, og produktene våre er nå langt bedre tilpasset kunder og markedet, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. Geir Steiro slutter som teknisk direktør for å tiltre stillingen som teknisk direktør i SAS i Stockholm. — Geir har i sin korte NSBkarriere bidratt godt til å sette spesielt vedlikeholdskostnader og målstyring på agendaen, sier Roverud. Han ønsker både Marianne og Geir lykke til med nye utfordringer. Arbeidet med å finne nye ledere er allerede i full gang. 26

8okt-vhj08_zg.p65

Stillinger: NSB DRIFT NSB Drift - 75/06. Lokomotivleder ved DROPS Oslo Lokomotivleder 1 stilling. Lønn: i hht. avtale Arbeidssted: Drops Oslo. Ledig fra: Snarest Utlyst: 22.09.2006 Søknadsfrist: 15.11.2006 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Ledig stilling som lokomotivleder ved Drops Oslo. Har du lyst til å være en del av et meget godt arbeidsmiljø og jobbe i et hektisk og teknisk utfordrende miljø? Vi kan tilby utfordringer på trekkraftmateriell og vogner i form av instruktørvirksomhet, dokumentasjonsutvikling, deltakelse i prosjekter, test og prøvekjøring, brukerstøtte til kolleger ute i togene, registrering av feilmeldinger, samhandling med andre enheter, betjening av beredskapstog samt regelmessig lokomotivføretjeneste. Vi kan også skilte med et meget lavt sykefravær over mange år og vi har konkurransedyktige turnuser. Kompetansekrav: -Godt kjennskap til elektrisk trekkraftmateriell og vogner. -Bred erfaring og kompetanse innenfor lokomotivføreryrket. -Forståelse for toglogistikk. Instruktørkompetanse er ønskelig. Sikkerhetstjeneste. -God innsikt i relevante regler og avtaleverk. -Det er ønskelig med kompetanse innen IT. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: -Beslutningsevne. -Evne til å handle selvstendig. -Strukturert arbeidsform. -God kommunikasjonsevne muntlig så vel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjon. -Service og kundeinnstilling. Gode samarbeidsevner. Kontaktperson: Seksjonsleder Lokledelsen, Dag Roar Næss, tlf. 916 50803 eller teamleder Lokledelsen, Ove-Johnny Velle, tlf. 916 50 314 NSB DRIFT NSB Drift - 80/06. Vikariat Konduktørleder. Utlysning: 29.09.2006. Søknadsfrist: 25.10.2006. Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Drift Østlandet. Vikariat Konduktørleder. En av konduktørlederne i Oslo skal ut i svangerskapspermisjon fra 01.01, og vi lyser med dette ut et vikariat for perioden 01.01-31.12.2007. Vikariatet vil få arbeidsoppgaver som i dag tilligger begge konduktørlederne i Oslo som f eks: -Utarbeide årsplan som koordinerer kurs og ferieavvikling. -Ansvar for ferieplan og behandling av feriesøknader, oppfølging av registrering av ferie. -Oppfølging av udokumentert fravær. -Bindeledd mellom konduktørlederne og tjenestekontoret på utvalgte områder. –Prosjektoppgaver. Våre forventninger til deg: -Strukturert, nøyaktig. –Løsningsorientert. -Beherske dataverktøy som word, excel. -Engasjert og har initiativ. -Jobber selvstendig. -Har du ”driv” og glimt i øyet. Stillingen rapporterer til konduktørleder i Oslo. Det ligger ikke personalansvar i stillingen. Lønn etter avtale. Kanskje dette er noe for deg? Dette er en flott mulighet dersom du ønsker nye utfordringer for en periode. Ønsket start i stillingen nov/des. Har du spørsmål om stillingen, kontakt: konduktørleder Heidi Renolen, tlf 916 54135.

NSB DRIFT NSB Drift - 81/06. Konduktører/overkonduktører. Kongsberg Utlysning: 03.10.2006. Søknadsfrist: 20.10.2006. Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB AS, DRIFT. Konduktører/overkonduktører Kongsberg. -Det utlyses herved faste konduktørstillinger ved Kongsberg. Gjeldende f.o.m. snarest. Kontaktpersoner: Konduktørleder Torgeir Lind, tlf. 916 75998 / 32 27 59 98 eller assisterende konduktørleder Pål Tindberg, tlf. 970 93 880 NSB DRIFT NSB Drift - 82/06. Konduktører/overkonduktører. Drammen Utlysning: 03.10.2006. Søknadsfrist: 20.10.2006 Søknader med CV, attester og vitnemål merkes ”konduktører” og sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari M. Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB AS, DRIFT. Konduktører/overkonduktører Drammen. -Det utlyses herved faste konduktørstillinger ved Drammen Stasjon. Gjeldende f.o.m. snarest. Kontaktpersoner: Konduktørleder Torgeir Lind, tlf. 916 75998 / 32 27 59 98 eller assisterende konduktørleder Pål Tindberg, tlf. 970 93 880 NSB PERSONTOG NSB Persontog - 78/06. Strategisk ruteplanlegger Utlysning: 28.09.2006. Søknadsfrist: 15.10.2006 Søknader sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Strategisk ruteplanlegger - utvikling av NSBs togtilbud. Vil du være med å planlegge NSBs fremtidige linjestruktur og rutetilbud? Planleggingen skal legge til rette for utvikling av markedsorienterte og kostnadseffektive togtilbud på mellomlang (3-5 år) og lang sikt (10-20 år) der hele NSB Persontogs tilbudsportefølje sees i sammenheng. Arbeidet skjer i tverrfaglig samarbeid i NSB og i kontakt med infrastruktureier, samferdselsmyndigheter og andre trafikkselskaper. Du vil arbeide med utvikling av rutemodeller som er realiserbare på tilgjengelig infrastruktur, men også identifisere infrastrukturtiltak der dette er en nødvendig forutsetning for et rutetilbud. Oppgavene dine kan dekke et begrenset geografisk område eller være regions- eller landsomfattende. Du må kunne være interessert i detaljer samtidig som du forstår helheten. Det er en fordel at du har kjennskap til metoder for analyse av etterspørsel og økonomi. En viktig del av arbeidet er å finne frem til mest mulig markedsoptimal utnyttelse av tilgjengelig togmateriell. Du som søker bør være engasjert, analytisk og resultatorientert. Din kreativitet vil være et stort pluss. Du har relevant faglig bakgrunn, minst 3 års erfaring og antagelig utdanning på høyskole/ universitetsnivå. Vi krever av deg stor arbeidslyst og god skriftlig og muntlig fremstillingsevne. Du må kunne arbeide selvstendig og samtidig ha gode samarbeidsevner. Lønn etter avtale. Vi tilbyr profesjonelt, men uformelt arbeidsmiljø, konkurransedyktige betingelser og faglige utfordringer.

Vingehjulet 7-06

26

11.10.2006, 12:02


Nærmere opplysninger om stillingen kan du få ved henvendelse til: Plandirektør Tom Ingulstad tlf. 916 53 261 e-post: Tom.Ingulstad@nsb.no eller utviklingssjef Johan Selmer tlf. 977 64 798 e-post: Johan.Selmer@nsb.no NSB PERSONTOG NSB Persontog Salg - 77/06. Prosjektsjef Utlysning: 28.09.2006. Søknadsfrist: snarest Prosjektsjef. Strategisk forretningsutvikler NSB Persontog Salg. NSB Persontog står foran mange spennende utfordringer, og i den forbindelsen ønsker vi å opprette en helt ny stilling som skal bidra til å utvikle, implementere og gjennomføre nye konsepter for å øke trafikken på de viktigste strekningene. Dette skal skje i tett samarbeide med andre sentrale ressurser i NSB, annen reiselivsnæring og næringslivet generelt i de forskjellige regionene. Som Prosjektsjef vil du få en sentral rolle i NSB Persontog Salg. Du skal, i tett samspill med regionalt næringsliv, utarbeide konkrete tiltak for å etablere NSB som en enda større aktør innen persontransport i Norge. Du vil være ansvarlig for å bygge opp og lede team med ressurser fra NSB for å implementere disse tiltakene. Stillingen krever utstrakt kontakt internt i NSB, samt mot det offentlige og næringslivet i de forskjellige regionene. Du har utdanning på høyskolenivå. Videre kjennetegnes du som en utpreget teambygger og gjennomfører med bred forretningsforståelse. Du motiveres av å se og bli målt på resultater. Vi tilbyr en stilling med gode karrieremuligheter i en spennende og fremtidsrettet organisasjon. Stillingen rapporterer til Salgsdirektør, og vil være en del av ledergruppen i NSB Salg. Eventuelle spørsmål om stillingen kan rettes til Visindi AS ved Jenny Homme, tlf. 916 56 102 eller Knut Ole Tande, tlf. 916 56 104. Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor vår oppdragsgiver. CARGONET CargoNet - 83/06. Lokleder Lønn etter tariffavtale. Utlysning: 04.10.2006. Søknadsfrist: 20.10.2006 Søknad sendes til: CargoNet. Personal & Organisasjon. Platousgt. 14-16. 0190 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokleder i CargoNet. CargoNet Produksjon Fremføring (operativt senter) søker etter lokleder. Operativt senter er plassert på Grorud verksted (Nyland), og inngår i den operative styringen av lokomotiver i Norge og Sverige. Lokleder vil delta i turnusplanlegging for lok, og prøvekjøre og godkjenne egne lok etter større vedlikeholdsarbeider. Lokleder vil tidvis delta i opplæring av eget personale samt utarbeide materiell til bruk i aktuelle kurs. Nødvendig kjøring av godstog for å ivareta kjøreferdigheter og strekningskunnskap vil være et krav i stillingen. Lokleder går i turnus som innbefatter vaktlederfunksjon og lokplanlegging. CargoNet har egne tog til/fra Sverige som styres av Operativt Senter. Dette krever noe opplæring rettet mot svenske bestemmelser. Det er et mål for avdelingen at alle lokledere skal ha opplæring i svensk sir (SEO). Det søkes etter en systematisk person med bred erfaring som lokfører og gode samarbeidsevner. I tillegg er det nødvendig med gode tekniske kunnskaper om lokomotiver, og det er en fordel med gjennomgått instruktørkurs. Søkeren må kunne takle stressede situasjoner. Kunnskaper i bruk av data er

en fordel. Opplæringsperioden beregnes å ha en varighet fra 6 til 12 uker avhengig av forkunnskaper. Opplæringen avsluttes med godkjenning som selvstendig lokleder og vaktleder. Nærmere opplysninger om stillingen kan stilles til: Leder for operativt senter Frank Engelsen i CargoNet Produksjon Trafikk (CPTO), tlf. 916 66 444. CARGONET CargoNet - 84/06. Lokomotivførere. Mo i Rana Lønn ihht tariffavtale. Utlysning: 05.10.2006. Søknadsfrist: 03.11.2006 Søknad sendes til: CargoNet. Personal & Organisasjon. Platousgt. 14-16. 0190 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførere. CargoNet AS søker lokomotivførere Mo i Rana. Arbeidsoppgaver er i hovedsak fremføring av godstog. Vi ønsker deg som er ansvarsbevisst, har god kundeforståelse og trives på lokomotivet. Kontaktpersoner: Stig M. Kristiansen, tlf. 916 72 246 og Geir Ove Kjelsberg, tlf 916 72 247 MANTENA AS Mantena AS ble stiftet 1. januar 2002. Selskapet har 900 ansatte fordelt på 7 vedlikeholdsenheter og er et moderne, fremtidsrettet selskap med en forretningsmessig drift med basis i vedlikehold av rullende materiell for NSB AS. Vår kunnskap og lange erfaring om vedlikehold av jernbanemateriell har skapt et unikt miljø i norsk og internasjonal sammenheng. Mantena - 85/06. Fagarbeidere. Grorud Utlysning: 06.10.2006. Søknadsfrist: 31.10.2006 Kortfattet søknad med CV sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. 7491 Trondheim. Søknadspapirer returneres ikke. Mantena Grorud trenger nye medarbeidere innenfor område Termisk sprøyting. Vi har en virksomhet som er i sterk utvikling både innenfor vårt tradisjonelle marked rullende materiell, men også i forhold til nye markeder innenfor systematisk vedlikehold. Vårt motto er å ta vare på og utvikle verdier. Til dette trenger vi aktive bidragsytere til å utvikle både det materiellet vi er satt til å forvalte samt de arbeidsprosesser vi benytter. Arbeidsoppgavene vil i hovedsak være vedlikehold av komponenter til jernbanerelatert materiell, men også spesifiserte oppdrag i henhold til kontrakter mot det øvrige markedet. Stillingskrav: Fagbrev eller erfaring fra termisk sprøyting innenfor et eller flere av områdene flammesprøyting - pulversprøyting - lysbuesprøyting eller høyhastighetssprøyting. Det kan også være aktuelt å tilsette personell med fagutdanning innenfor området maskinarbeid eller oppdaterte sertifikater innen sveising. Det vil bli lagt vekt på erfaring og praksis innenfor fagfeltet, og med arbeidere som arbeider selvstendig og tar initiativ. Vi kan tilby: Godt arbeidsmiljø, muligheter for videreutvikling. Pensjons- og forsikringsordninger. Kontaktperson: Personalleder Kjell Sagen, tlf. 23 15 46 10 mob. 916 54 610 eller produksjonssjef Geir Midsundstad, tlf. 23 15 45 53 mob. 916 54 553 Mantena AS - 79/06. Teknisk innkjøper. Utlysning: 28.09.2006. Forlenget søknadsfrist: 20.10.2006 Søknad sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. 7491 Trondheim. Søknadspapirer returneres ikke.

Mantena AS, Sentralt innkjøp kjøper inn varer og tjenester for ca. 300 mill pr. år. Innkjøpsprisene har stor innvirkning på vedlikeholdskonstandene og Mantena s konkuransedyktighet. Vi vil nå styrke den sentrale innkjøpsfunksjonen med en stilling som teknisk innkjøper. Stillingen er geografisk plassert på Grorud Arbeidsoppgavene består av: -Kontraksforhandlinger - norsk og engelsk. Analyser av leverandørmarkedet. Analyser av prismarkedet i norge og andre land. -Analyser av leverandører. -I samarbeide med tekniske avdeling søke etter nye tekniske løsninger og nye leverandører. -En del reisevirksomhet er nødvendig. Det er krav om høyere merkantil/teknisk kompetanse, i tillegg til personlige egenskaper som serviceinnstilling, resultatorientering og samarbeidsegenskaper. Lønn vurderes på bakgrunn av erfaring og kompetanse. Det kan tilbys gode betingelser i statens pensjonskasse. Forespørsel om stillingen kan du gjøre til: Ola Gutuen, tlf. 23 15 11 56 eller mobil 916 51 156. NSB ANBUD AS NSB Anbud AS er et 100% eid datterselskap i NSB. Selskapet skal være en liten og effektiv organisasjon som totalt vil bestå av vel 80 medarbeidere. Selskapet vil ha avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi skal ha en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati. NSB Anbud AS - 72/06. Lokomotivførere. Gjøvikbanen Utlysning: 19.09.2006. Forlenget søknadsfrist: 16.10.2006 Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. NSB Anbud AS Gjøvikbanen søker lokomotivførere. NSB Anbud AS overtar ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. I denne forbindelse søker vi etter dyktige lokomotivførere. Det legges opp til arbeid hver tredje helg. Utkast til turer er klare 29.09.2006. NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: -Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. Selvstendighet og ansvar. NSB Anbud AS har ledig stillinger på stasjoneringssted Oslo. NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene! Ved spørsmål om turer kan du kontakte: Jan Olsson, tlf. 900 59 407 eller Morten Syversen, tlf. 994 82 928 NSB Anbud AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har. Dette betyr bl.a: -Pensjonsordning og fribillettordning er lik. -Tariffavtaler er like. -Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Anbud AS. -Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking.

Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

27

11.10.2006, 12:02

27


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Alltid IT for Ottar

Ottar Kjønstad 52 år Gift med Elisabeth Tre barn, Ingrid, Marit og Eirik Bosatt på Eidsvoll Jobbet i NSB siden 1986

— Jeg har jobbet med IT i NSB siden jeg startet i 1986. Etter 20 år er jeg fortsatt ikke lei verken arbeidet med informasjonsteknolgibruken i bedriften eller NSB, forteller Ottar Kjønstad, programvarearkitekt i IKT Persontog. I 1986 startet han i IT avdelingen i NSB, og på midten av 1990-tallet var han IT-sjef hos Arne Veggeland i daværende persontog. Bruk av IT gir mange variasjonsmuligheter i arbeidsoppgaver og problemstillinger, derfor blir jeg heller aldri lei. Det er ofte utfordringene i forhold til bruken av programvare og ikke rene tekniske utfordringer som opptar meg, sier Kjønstad. Han peker videre på at programvarearkitekturen stadig er i endring og gir nye utfordringer og problemstillinger på den tekniske siden.

Ingen grunn til å gå ut av NSB NSB er spennende fordi vi har så mange ulike behov å ivareta på datasiden. Derfor er det heller ingen grunn til å søke utenfor NSB for å finne spennende oppgaver. Konsernet NSB skal ha dekket så mange ulike behov for IT-støtte, og konsernet har mange typer virksomhet som gjør jobben spennende. I tillegg har vi et godt miljø i NSB, slik at jeg trives veldig godt, sier Ottar Kjønstad.

Mat, friluftsliv og idrett Også på fritiden har Ottar Kjønstad nok å henge fingrene i. — Biologi er en del av fagkretsen min fra Universitetet, og det gjør at sopp har vært en matnyttig hobby i 25 år. Men jeg plukker sopp av kulinariske årsaker, ikke faglige, forteller Kjønstad. Han synes det er langt mer spennende med skogssopp i maten enn den vanlige REMA-championen. Kjønstad sverger da heller til viltgryte med fløtestuede kantareller og steinsopp. — Matlaging er en annen hobby, til hverdags og fest, men fiskeboller i hvit saus synes jeg er litt kjedelig. Til fest synes jeg det er godt å lage steinbitfilét eller rosastekt rypebryst, men favorittene endres stadig, forteller Ottar Kjønstad. Også friluftsliv og idrett har tatt stor plass i fritiden. Han har selv spilt håndball og vært trener for jentelaget til Eidsvoll Turn i fem år. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren. 28 Vingehjulet 7-06 28 Vingehjulet 7-06

8okt-vhj08_zg.p65

28

11.10.2006, 12:03

Vingehjulet 07 2006  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you