Vingehjulet 07 2002 by NSB-konsernet

Internavis for NSB BA - Nr 7 august 2002

Vingehjulet

Endelig er det klart for Type 72 i ordinær drift. Side 6 og 7

Ville gjort det igjen

Enklere å kjøpe billetter

Skaper sikrere jernbane

Puster oss i nakken

Velkommen til Jærbanen Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 7 - augustFoto: 2002 1

Vingehjulet Internblad for NSB BA

Entusiasme og begeistring Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland, 23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no Mari Øvrebø, journalist, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no

Vårt nye lokaltog ble møtt med stor entusiasme og begeistring da kunder, politikere og presse prøvde det for første gang i Stavanger den 8. august. Vi kan naturligvis alltid si at den venter ikke forgjeves, den som venter på noe godt. Men her var ventetiden akseptert og nærmest glemt, da toget nesten lydløst gled nedover Jærbanen for første gang med kunder om bord. – Dette er det kuleste toget jeg noen gang har sett, sa en jærsk hiphopper som gikk av på Bryne. Med vår nyeste lokaltogtype i drift, har vi nye togtyper både på lokal- og fjernstrekningene, og på dieselstrekningene. Og vi har moderniserte pendlertog i Agenda-drakt. Dette betyr at NSBs store investeringsprogram på 5 milliarder kroner i nye og ombygde tog nærmer seg fullførelse. Noen av våre nye fjerntog og dieseltog skal gjennomgå ytterligere forbedringer før de fungerer helt som vi vil de skal gjøre. Men vi går nå inn i en tid med flere togsett som vi kan benytte i vår daglige drift, og vi kan etter hvert skifte ut stadig mer av vårt eldste materiell. Dermed blir vår togpark stadig mer moderne, kundevennlig og driftssikker. Neste store spørsmål gjelder kjøreveien som disse nye togene skal benytte. Sammen med Jernbaneverket arbeider vi for at stadig større midler må settes av til vedlikehold og oppgradering av skinnegang, signalsystem og andre deler av jernbanens infrastruktur, for at framføringen av tog skal bli så problemfri som mulig. Vi har sagt klart fra om at flere og lengre dobbeltspor er nødvendig for en ytterligere modernisering og effektivisering av jernbanen. Nå kan vi bare vente på hva regjeringen sier i sine forslag til statsbudsjetter framover, og hva stortingsflertallet vil øremerke til jernbaneformål når statsbudsjettet skal endelig vedtas, gjerne i noen mørke nattetimer oppunder jul. Ett stort og viktig utbyggingsprosjekt er i gang. Det gjelder kjøreveien vest for Oslo, mellom Asker og Skøyen, som får et ekstra dobbeltspor hvor de raske fjern- og pendlertogene skal gå stort sett i ny tunnel. Lokaltogene skal følge den eksisterende traseen. Det er en stor satsning på jernbanen fra Stortingets side, og uansett hva det ellers blir avsatt til jernbaneformål framover, skal vi i NSB lage det beste togtilbudet som er å få for de pengene som er til rådighet.

Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09 sigrund@nsb.no Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no

Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62

Layout:

Med moderne tog og en kjørevei under utvikling, er den tredje store faktoren i videreutviklingen av NSB, oss enkeltmedarbeidere. Det hjelper lite hvor nye togene er og hvor mange spor som går ved siden av hverandre, hvis vi medarbeidere ikke klarer å gjøre NSB og våre tog til et godt sted å være. Uansett hvilken plass vi har i vår organisasjon, er vi alle akkurat like viktige i arbeidet med å gjøre NSB til et bedre sted for kunden å være. I dag har vi sterk konkurranse fra buss, privatbil, fly og andre transportmidler. Om få år kommer flere togselskaper til å konkurrere mot hverandre om kundene. Den dagen er det ikke bare blanke tog og rette skinner som gjelder. Da er det menneskene som er viktigst, menneskene som får togene til å komme og gå uten uhell, med få forsinkelser og enda færre innstillinger. Og det er menneskene som får kundene til å føle seg hjemme hos oss, hvor de opplever den komfort, det velbehag og den gjestfrihet som vi med ett ord gjerne kaller service. Vi må jobbe i dag på samme måte som vi må jobbe etter den dato kundene får full frihet til å velge hvem de vil reise med. For den dagen er like rundt hjørnet.

Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

Vingehjulet nr 7 - august Vingehjulet nr 7- 2002 august 2002

Einar Enger, konsernsjef

De kjenner markedet og ser løsningene Ståle Gulbrandsen er i gang med å skanne faktura for Marked.

Lettere å betale regninger – Elektronisk fakturahåndtering er et godt eksempel på en gjennomgående prosess som er besparende for NSB som konsern, sier Hilde Svindal. Dette innføres nå gradvis i morselskapet. Svein Moum, Persontog regioner, Einar Enger og Arne Wam lytter og lærer av teamleder Solfrid Fjellstad på Kundesenteret på Lillehammer.

Ledelsen i NSB må i større grad bli flinkere til å lytte til de regionalt og lokalt ansvarlige. Dette var et av konsernsjef Einar Engers budskap på allmøte med NSB-ansatte i Hedmark og Oppland 7. august.

– Det er dere som kjenner markedet og som ser løsningene. Den kunnskapen må vi i ledelsen bli bedre på å få tak i, for så å bli mer fleksible og åpne for lokale tilpasninger i neste omgang, sa Enger. Dagen i Mjøsdistriktet startet med pressefrokost i Hamar. Oppslagene i de lokale avisene dagen etter, kunne vise at konsernledelsens budskap nådde fram. – Det er politikerne som avgjør gjennom sine budsjetter i hvilken grad jernbanen fortsatt skal være en sterk aktør i regionen. Videre er det viktig at passasjerene støtter opp om dette ved å bruke toget. NSB skal sørge for å tilpasse sine produkter kundenes behov, sa Enger.

Kundetelefonen

Konsernsjefen styrer svingskiva etter gode råd fra medarbeider Geir Bjørnsletten på Hamar.

Deretter bar det videre til Lillehammer. Etter en tøff sommer med lange køer, kan NSB Kundesenter nå vise til kortere ventetider, og ledelsen i NSB fikk både se og høre en levende salgskanal i aksjon. – Medarbeiderne satte veldig stor pris på besøket fra toppledelsen, forteller salgssjef ved Kundesenteret Stein Erik Jensen. NSB Kundesenter er en stor arbeidsplass med en viktig funksjon i NSB, og det er viktig at ledelsen viser interesse og forståelse for det arbeidet som utføres. Synlig ledelse som dette gir motivasjon og stolthet, og kan være med på å redusere et alt for høyt sykefravær på kundesentrene, sier han. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Fra før er det innført i CargoNet, Arrive, Ekspressgods og Trafikkservice. Elektronisk fakturahåndtering går i korthet ut på at alle regninger skannes, og sendes elektronisk via mail til «fakturaeier». Da blir hele håndteringen raskere, og hver avdeling kan ha bedre oversikt over forbruket sitt. - I kroner og øre kommer ikke den største besparelsen hos oss i regnskap, vi bruker tid på å skanne inn og behandle dokumentene. Likevel blir det en besparelse for NSB som konsern, fordi den enkelte avdeling får raskere håndtert regningene sine. Noe som igjen betyr færre purringer fra våre levrandører, og dermed mindre morarenter, forklarer Hilde Svindal. Hun synes dette er et godt eksempel på hvordan gjennomgående prosesser kan føre til at NSB sparer penger. I Konsern er det hovedprosess Marked som først skal få elektronisk fakturahåndtering. Oppstarten ble foretatt i uke 33. Deretter blir skanningen av fakturaer for andre avdelinger innført etter hvert. Blant de som nå får sine fakturaer ramlende inn i mailboksen for attestering og anvisning er stemningen god. – Brukerne er fornøyde med at fakturaene kommer direkte til dem, og at de også får bedre oversikt, forteller Hilde Svindal. Tekst og foto: Lasse Storheil og ÅgeChristoffer Lundeby

Vingehjulet nr 7 - august 2002

Happy hour! NSB innfører nå Happy hour! for studenter på toget. Dette i en kampanje rettet hovedsakelig mot studenter ved høyskoler og universitet som har sin semesterstart i august/september. – Vi gir Happy hour! som begrep et nytt innhold i kampanjen, sier prosjektleder Christine Aulie i Markedsavdelingen. – Happy hour! er den følelsen en får ved å få noe til halv pris. I dette tilfelle en togbillett. Happy hour! er også den følelsen en får ved å ta toget. Der kan en hygge seg med venner, lese en god bok eller høre på musikk mens landskapet farer forbi utenfor togvinduet. Ved å kombinere et velkjent begrep for studenter i en ny og uventet sammenheng, ønsker vi å skape Markedsdirektør Marianne Ødegaard Ribe med prosjektleder Christine Aulie. oppmerksomhet rundt, og kjennskap til hva «grønne avganger» og «grønne priser» faktisk er, fortsetter hun. Begrepet Happy hour! vil alltid følges av det grønne symbolet vi kjenner fra rutetabellen. – Det er her studentene kan oppnå 50 prosent rabatt, understreker Aulie. Vi ønsker med å kampanjen å oppfordre studentene til å tenke smart, planlegge og å spare penger. Den gode togfølelsen kommer i tillegg.

Fjerning av 150 km grense

NSB

Oslo

NSB fjernet i juni150 km grensen for å gi studentrabatt. I og med det nye billettsystemet vårt, er det nå også mulig for studentene å oppnå 50 prosent rabatt på alle fjerntog bare en er tidlig ute, eller er fleksible med hensyn til S - Hamar 93,reisetidspunkt. På den måten kan langt flere studenter nyte godt av rimelige reiser. Det koster imidlertid litt å oppnå full uttelling på 50 prosent - nemlig at en reiser «grønt». Ved alle andre avganger er rabatten for studenter på 10 prosent.

Først i en strøm Solen strålte om kapp med kunder, politikere og ikke minst NSB’ere da det nye lokaltoget ble satt i drift i Stavanger 8. august. Ja selv fremmøtte journalister lot seg imponere over det nye flaggskipet i lokaltrafikken. Konsernsjef Einar Enger var strålende fornøyd etter at den første turen med Type 72 i ordinær drift var unnagjort. – Det er alltid spennende å sette i gang noe nytt, men jeg er ikke nervøs for at det ikke skal gå bra. Dette er tross alt det best testede toget som NSB noen gang har satt på skinnene. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra kunder allerede, og jeg er trygg på at de reisende blir fornøyd, sier Enger. Han understreker også at lokaltrafikken er viktig for at NSB skal lykkes. – Lokalmarkedet er størst, og det er også her vi har størst konkurranse med buss og bil. De nye lokaltogene vil også bety mindre utgifter til blant annet vedlikehold, forklarer konsernsjefen. Einar Enger var under åpningen opptatt av at nå er den store fornyelsen av materiell i NSB sluttført. Siden 1998 har NSB kjøpt og bygget om tog for drøye 5 milliarder kroner, og de 36 nye togsettene beregnet for lokaltrafikken koster nær 2 milliarder kroner.

Lang prosess Enger la i sin åpningstale ikke skjul på at det hadde vært en lang prosess å få togene på skinnene. Han trakk frem vektproblemene, og en lang periode med en rekke justeringer. Konsernsjefen er fornøyd med det samarbeidet som har funnet sted med den italienske leverandøren Ansaldobreda. Nå skal det nærmest komme en strøm av lekre sølvblanke tog med grønne striper til Norge. I løpet av 2003 skal alle 36 togsett være levert til NSB, og før jul vil det første togsettet bli satt inn i lokaltrafikken på Østlandet.

Fornøyd lokalt Henning Lode i Stavanger var også fornøyd, som leder for den lokale markedsenheten var dette en stor dag for ham og alle i Stavanger.

Studentene på vei tilbake – Vi har allerede fått gode tilbakemeldinger på tiltakene vi rettet mot studentene i juni. Ferske tall viser dessuten at vi har klart å snu den negative trenden med reduksjon i antall reisende studenter fra første kvartal 2002. Vi befinner oss nå igjen på nivå med juni i 2001. Dette vil vi nå videreføre med kampanjetiltak på de viktigste studiestedene. NSBs egne folk innen salg- og markedsføring vil bl.a. aktivt være tilstede, vi vil markedsføre oss på internett, lage konkurranser, ha plakater på stasjoner og tog m.m. Mer informasjon om de ulike tiltakene vil komme nærmere kampanjestart, forteller Aulie. – Jeg ser virkelig frem til å jobbe videre med studentkampanjen sammen med andre engasjerte NSB medarbeidere, avslutter Aulie. Vi skal vise at studentene er viktige for oss og at vi ønsker å legge til rette «grønne» og gode togtilbud til denne kundegruppen. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Vingehjulet nr 7- august 2002

Konsernsjef Einar Enger mottok blomster og skryt fra leder for samferdselsutvalget i Rogaland fylkeskommune, Johan Halsve.

m av lekre sølvblanke tog 8. august gikk den første ordinære avgangen med Type 72 på Jærbanen.

– Dette er en milepæl, vi har sett frem til denne dagen med spenning og glede. Nå kan vi senke skuldrene, og bare nyte. Det var veldig moro å gå gjennom toget å se hvordan kundene satt og smilte. Jeg tror de beundrer dette toget, sier Henning Lode.

Overrasket kunde – Jeg ble overrasket da jeg så toget rulle inn på stasjonen, jeg skulle bare på en vanlig togtur, sier Christian Eide Lie. Han reiser daglig med Jærbanen, og er imponert over det nye toget. – Toget er den beste måten å reise på uansett, men med nye seter, mindre støy i kabinen og air condition, blir det enda bedre, sier en fornøyd Christian Eide Lie. Og han ser for seg enda mer bruk av det nye toget når han nå flytter fra Sola til Bryne.

Flere pasasjerer – Vi har som mål å doble antall passasjerer som benytter kollektiv transport, derfor er vi glade for at NSB satser fremover, sa leder for samferdselsutvalget i Rogaland Fylkeskommune, Johan Halsve. Også han var fornøyd med det nye toget. – Dette er en helt ny generasjon togsett, og jeg har bare opplevd fornøyde førere, sier hovedinstruktør for lokførerne på Type 72, Bjørn Bakken. Han legger vekt på at enkelte rutineoppgaver som informasjon til de reisende nå er automatisert både med tavler og automatisk høytalertjeneste. Bakken synes også at kraftige motorer, flere dører og klimaanlegg taler til togets fordel. Han spår de sju togsettene på Jærbanen og de 29 settene på Østlandet en lys fremtid.

God førermiljø Lokfører Terje Havsø hadde æren av å kjøre denne første regulære avgangen med Type 72. – Dette er et godt tog å kjøre, og jeg har stor tro på at dette blir bra. Førermiljøet er bra, vi sitter godt, og har godt arbeidsmiljø. Betjeningsmessig kan det minne mye om El. 17, forklarer Havsø. Trond Herland har vært instruktør for konduktørene på Type 72, og var ombordansvarlig på den første turen. – Flatgulvet i midtvognene er perfekt, og det letter på og avlasting av rullestoler og barnevogner, sier Herland. Han kan fortelle at det er store forventinger til dette toget blant konduktørene som har vært på kurs. Nå er endelig Type 72 i gang i regulær trafikk på norske skinner. Så får vi håpe at dette toget får mange dager som er like fine som denne første… Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

JOURNALISTENES DOM: «Gårdsdagen var en solskinnsdag for konserndirektøren i NSB, Einar Enger - i luftkjølt togkupé på Jærbanens nyeste togsett. » Stavanger Aftenblad «Innetemperaturen var sval og behagelig, til tross for at utetemperaturen krøp over 27 grader. » Jærbladet «Lovord fra passasjerer og gjester var mange. Spesielt ble designet av midtvognene mye omtalt. Nedsenket gulv på høyde med perrongene vil lette på- og avstigning for rullestolbrukere og kunder med barnevogn. Og på grunn av nedsenkingen fikk kupene her et høyt og tiltalende luftig rom.» Østlandets Blad «Endelig kunne NSB vinke avgårde det første nye lokaltoget på Jærbanen. Den sølvgrå italieneren er tilrettelagt for funksjonshemmede, har flere og bedre seter og klimaanlegg.» NRK Rogaland «Ta toget, ta toget» Aftenposten Vingehjulet nr 7 - august 2002

Bussjåfører skal sikre toginntekter

Hjerte og hjerne Driftsoperativt senter (Drops) er selve hjertet i NSB. Her styres alt som har med den operative togfremføringen å gjøre. Drops ble samlet til en egen enhet i 1997. Før det var de forskjellige funksjonene spredd i ulike deler av bedriften.

Når det oppstår et avvik er NSB flinke til å ordne med annen transport for sine reisende, men hva med inntektene i forbindelse med avvik? Dette er kort fortalt utgangspunktet for en arbeidsgruppe som skal sikre at NSB tar inn inntekter på billettsalg også når det oppstår avvik. – Vi har fått reaksjoner fra kunder som forteller at det kan være vanskelig å få kjøpt eller stemplet billett ved avvik. Slike situasjoner må vi endre på, slik at vi sikrer NSBs inntekter, forteller Jarle Johansen som har ledet arbeidsgruppen. Han forstår at det ikke alltid er enkelt å kreve inn penger, og stemple billetter når det oppstår et stressende avvik, men det er en absolutt nødvendighet. – Arbeidsgruppen startet opp ved nyttår, og regelen må bli at hvis avviket håndteres med busser med billettutstyr, skal billetter kontrolleres og selges. Kjøres det med busser som vanligvis brukes i chartertrafikk, må vi finne andre ordninger.Vi kan ikke leve med at NSB taper store billettinntekter når det oppstår avvik, forklarer Johansen.

Drammen en prøvesten Nettbuss Drammen er først ute med å praktisere disse reglene. Ved planlagte avvik på Drammensbanen skal bussjåførene kontrollere og selge billetter. – Jeg forstår at dette blir en ekstraoppgave for sjåførene, men dette er en nødvendighet. Jeg ønsker å rette en takk til driftssjef i Nettbuss Drammen, Jan Wessel, som har vært positiv til denne ordningen og som har en stor del av æren for at vi nå kan starte med dette, sier Jarle Johansen. Tidligere har dette vært gjort i mindre skala, men nå skal det altså gjennomføres 100 prosent ved et større avvik. Og NSBs holdning ligger fast: Finnes det billettutstyr i bussene, så skal det stemples og selges billetter. På sikt må dette inn i avtalene NSB inngår med busselskapene som leverer busstjenester ved avvik. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 7- august 2002

I dag har vi to sentrale driftssentre; ett i Trondheim og ett i Oslo. Drops er også det viktigste operative kontaktpunktet mellom JBV og NSB. Drops Oslo styrer all togdrift som betjenes med elektrisk materiell for NSB, LINX og Kungspilen. Drops Nord har ansvaret for strekningene som betjenes med dieseltog. Flytoget har et eget driftssenter som befinner seg vegg i vegg med Drops. Drops Nord er nå organisert med de samme funksjoner som Drops Oslo og med felles leder. Denne organiseringen vil gi lavere kostnader og bedre samhandling. – Drops blir kontrollert av Jernbanetilsynet, og ved forrige revisjon var det ingen forhold som ble kritisert, sier seksjonsleder for trafikkplanlegging Kjetil Bragstad.

Viktige funksjoner Drops er delt opp i ulike ansvarsområder og utgjør den øverste driftsoperative myndighet. Her styres materiell, personell og tekniske ressurser. – De viktigste arbeidsoppgavene er teknisk brukerstøtte til kjørende personale, effektiv styring etter produksjonsplan, materiellstyring og kontroll av vedlikeholdsintervall, avvikshåndtering, systematisk statistikk og evaluering, rådgivning til personale i driften, iverksette punktlighetstiltak, beredskap og berging ved ulykker, forklarer Bragstad. Han har ansvaret for den delen som får direkte følger for kundene nemlig kundehåndteringen. I tillegg til dette har Drops også overtatt alle tekniske typekurs for lokførere. - Dette medfører at vi har samlet all kompetanse på ett sted, som gir forbedret brukerstøtte til det kjørende personalet, sier leder for Dropssentrene Terje Løvdok.

Punktlighet og kvalitet Drops har fått ansvaret for oppfølging av punktlighet og kvalitet i NSB. Det er tilsatt fire kvalitets- og punktlighetsoppfølgere. Hovedoppgaven til disse er og identifisere og følge opp trafikken. – På dette området er det igangsatt en rekke tiltak, deriblant

En kundeorientert organisasjon Mantena AS ble stiftet 1. januar i år. – Den økonomiske styringen av vedlikeholdsarbeidet er i fokus i langt større grad enn det har vært tidligere, men sikkerhet og kvalitet er fortsatt første prioritet, sier vedlikeholdssjef Stig Sørgård. Sørgård er ansvarlig for motorvognavdelingen i Lodalen. Denne består av i overkant 60 personer inkludert administrative

stillinger innenfor ledelse, plan og engineering. Mantena AS viste seg som den beste leverandøren da de vant anbudet på vedlikehold av Flytoget. Den gang het avdelingen NSB Lodalen. – Målet er å kunne levere tjenester med like god kvalitet og tilsvarende prisformat for Signatur og Agenda (Type 73b). For å få til dette må det jobbes målrettet og i tett samarbeid med kunden . Planen er at vi skal nå dette målet i 2003 og i den forbindelse er det satt i gang en rekke aktiviteter, forklarer Sørgård. Vedlikeholdsarbeidet deles i dag

i NSB punktlighetsprosjekt for Lodalen og Drammenbanen. I tillegg har disse også et ansvar for evaluering etter store hendelser slik at vi er i stand til å lære av eventuelle feil som oppstår, sier Løvdok.

Avvik Avdelingen som tar seg av avvikshåndteringen må takle uforutsette hendelser raskt og profesjonelt. – Ved toginnstillinger er det viktig å sikre både informasjon til kunden og eventuelt alternativ transport. Busser bestilles og organiseres fra Drops. Vi har etter hvert blitt langt bedre på å håndtere avvik og det har blitt laget egne taxirekvisisjoner som ombordpersonellet kan skrive ut. Merking av busser ved avvik har ikke vært godt nok. Dette har blitt bedret når det gjelder forutsette avvik, men det gjenstår enda en god del på informasjonen ved uforutsette avvik, forklarer Bragstad. Kjetil Bragstad leder trafikkplanlegging i Drops. Han håper nye lokaltog skal redusere behovet for avvikshåndtering.

Bedre drift

I år har Drops et avviksbudsjett på 80 millioner kroner. Dette er ca. 20 millioner mindre enn i fjor. Forhåpentligvis vil behovet for midler til å takle avvik fortsette å synke. – Vi håper nye tog vil skape en mer forutsigbar driftssituasjon enn vi har i dag. Innenfor NSBs ansvarsområde er materiellfeil den største årsaken til punktlighets- og regularitetssvikt, sier Bragstad. – Drops har et stressende og hektisk, men godt arbeidsmiljø og det er en jevn interesse for å begynne å jobbe i senteret. Medarbeidere på Drops er i all hovedsak rekruttert internt fra NSB, sier Løvdok.

DROPS HAR FØLGENDE DØGNBETJENTE FUNKSJONER: ● Vaktleder med ansvar for samhandling og iverksettelse av NSBs beredskapsplan. ● Personelldisponering med ansvar for operativ styring av kjørende personell. ● Lokleder med ansvar for brukerstøtte og

Putin (Punktlighet og Trafikkinformasjon)

typekurs for lokførere.

– All trafikkinformasjon i NSB styres ved hjelp av Putin. Her finner du i tillegg til informasjon om det daglige trafikkbildet, informasjon om planlagte innstillinger for hele ruteperioden. Det er meget viktig at personellet på stasjonene og kundesentrene benytter seg av dette verktøyet, poengterer Bragstad.

● Materiellstyrer med ansvar for styring og kontroll med alt rullende materiell. ● Trafikkplanleggere med ansvar for kundehåndtering, alternativ transport og informasjon.

Tekst og foto: Mari Øvrebø

opp i to hovedkategorier. Det er det preventive/forutsatte arbeidet som gjøres i forhold til «fastpris». I tillegg kommer vedlikehold på grunn av uforutsette ting. Dette kan være områder som skyldes uhell eller hærverk, men en stor del av arbeidet er direkte knyttet opp mot garantiforhold. – Disse kostnadene bør i størst mulig grad belastes togleverandøren. Mellom 80 og 90 prosent av det uforutsette arbeidet som gjøres ligger innenfor garantiforhold. Færre tilfeldige avvik vil i tillegg til å gi økonomisk gevinst også medføre bedre muligheter til å planlegge

arbeidet. Heldigvis har vi svært flinke medarbeidere i Lodalen som har stilt opp og gjort en ekstrainnsats når det har oppstått uforutsette ting, sier Sørgård.

Konkrete mål Det økonomiske målet på «leveranse av tilgjengelige Signatur» er satt til 15 kr/pr km inkludert uforutsett arbeid. I denne prisen er Trafikkservice inkludert. – For å nå målet er det helt essensielt at garantiforholdene utbedres. Uforutsette feil på det nivået det ligger på i dag vil gjøre det umulig å nå de fastsatte målene, forklarer Sørgård. Tekst og foto: Mari Øvrebø

Vingehjulet nr 7 - august 2002

Hvordan skal vi selge og distribuere billetter?

Så enkelt som mulig for kunden

En del av flyreisen

Enkle systemer for salg og distribusjon av billetter er en forutsetning for å bli kundenes favoritt. Det er også en forutsetning for å kunne tjene penger. NSB skal spørre kundene hvordan de ønsker at vi skal selge billetter i fremtiden. Salgsdirektør Karen Hancke leder arbeidet med å vurdere hvilke kanaler NSB skal bruke for salg av billetter i årene fremover. For å være trygg på hvilken vei man skal velge, har man foretatt en grundig analyse av nåsituasjonen og konklusjonen er som forventet at salg fra egne stasjoner er i dag den desidert viktigste kanalen for å nå publikum. Videre skal man vurdere hvilken tilstedeværelse man skal ha rundt om i landet. I den forbindelse skal man klassifisere stasjonene og etablere fullservicestasjoner der man kan tilby det meste. På noen stasjoner og hos agenter blir det et noe begrenset tilfang av tjenester. På andre typer stasjoner blir det bare automater og noen steder vil bare toget stoppe. – På denne måten håper vi å bli mer forutsigbar for kunden, sier Karen Hancke. Det er en grundig gjennomgang av nåsituasjonen som er foretatt, og vi skal nå klarlegge hvilke løsninger vi skal jobbe videre med. – Vi innser at det for mange kunder kan være vanskelig å få en togbillett. Salgsproduktene er alt for kompliserte og det er vanskelig å orientere seg blant billettyper. Kunden kan ikke godt nok betjene seg selv via Internett eller automater, og ikke minst: Kvaliteten på avviksinformasjonen er mangelfull og fører til økte kostnader. Vi får dårlig medieomtale og kundene viser ofte med rette liten forståelse for hvorfor det er slik, oppsummerer Hancke.

Starter nå Men det er først nå at jobben kan starte: – Nå skal vi sette opp mål for hva vi skal oppnå den nærmeste tiden, og de første tiltakene skal være på plass i løpet av høsten. Gode langsiktige løsninger må vi bruke tid til å etablere

Vingehjulet nr 7- august 2002

Karen Hancke mener salg av billetter via internett vil øke.Torkel Lappegård, t.v. og Petter Helgesen jobber med nye kanaler for salg av billetter. og kvalitetssikre. Kanalstrategien må være et levende verktøy for å utvikle NSBs servicekonsept for salg og distribusjon av billetter og reiseinformasjon. Denne prosessen er viktig for mange andre enheter i NSB, og arbeidet som skal gjøres vil involvere andre enheter og fagforeningene, understreker Hancke. Av de 10 kanalene for salg av billetter som har vært gjennomgått, er det salg fra egne stasjoner som er den absolutt største, nesten seks ganger større enn salg fra Narvesen som er nummer to. Knapt halvparten av Narvesens størrelse er salg fra reisebyråer. Så følger agenter, kundetelefonen og mobile terminaler.

Valg av kanaler Jobben med å velge hvilke kanaler man skal satse på er i gang. – I løpet av høsten har vi gjort vårt valg, og vi har satt krav til oss om å øke omsetning med 100 millioner kroner hvert år de neste to årene. Samtidig skal etterlatt inntrykk hos kunden være at NSB er oversiktlig, effektiv og forutsigbar. Bare da klarer vi å fylle visjonen om å bli kundenes favoritt, sier Hancke. Tekst og foto: Lasse Storheil

– Flytoget har som mål å være den dominerende tilbringertjenesten til Gardermoen. Videre vil jeg at Flytoget skal være en attraktiv arbeidsplass som preges av åpenhet, involvering og engasjement, sier Thomas Havnegjerde, ny administrerende direktør i Flytoget AS. Han gleder seg til å ta fatt på jobben. Fremtiden diskuteres og er på agendaen i Flytoget for tiden. Flytoget har startet prosessen med å stake ut den videre kursen. I den forbindelse er den nyansatte administrerende direktøren i Flytoget interessert i innspill fra egne ledere og ansatte. – Jeg ønsker en bevisst involvering fra alle. Det er viktig at vi ser de samme bilder av hvor vi står og hvor vi skal, sier Havnegjerde. Flytogets visjon er at reisen med flytoget skal bli den mest profesjonelle delen av flyreisen. Det er viktig for den nye sjefen at visjonen lever og at alle som jobber i Flytoget tenker på hvordan de i sin jobb og i sitt samspill med kolleger kan bidra til fornøyde kunder. Forventningene til hver enkelt skal være tydelige og vi som ledere må sikre at alle ser helheten.

En del av flyreisen – Vi ønsker å bli oppfattet som en del av selve flyreisen, og ha sterke bånd til flybransjen. Det er derfor vi har satt oss denne visjonen. En fersk undersøkelse viser at 70 prosent av alle nordmenn mener Flytoget er det beste og kjappeste tilbudet til og fra Gardermoen, og det er et helt unikt resultat, forteller Flytogsjefen. En målsetting for Havnegjerde er at

Den nye flytogsjefen

Thomas Havnegjerde 40 år Nyansatt adm. dir. i Flytog et AS Gift med Nina 2 barn, ett på 2 år og ett på 8 uker Bor på Høvik i Bærum Siviløkonom Kommer fra stillingen som kommersiell direktør i Flytoget Har før det en lang kar riere i SAS både i inn og utland. Blant anne t har han arbeidet i New York og Brussel i SAS tjeneste.

– Et viktig mål for meg som leder, og alle ledere i Flytoget skal være at vi er rollemodeller. Listen skal legges høyt, sier Thomas Havnegjerde. flytoget skal være dønn fokusert på å holde basiskvaliteten i produktet og minske konsekvensene for kunden ved utbyggingen i Vestkorridoren.

Også kommunikasjon mellom medarbeidere står høyt oppe på listen til Flytogets øverste leder.

Fremtiden Yte mer enn forventet Den siste undersøkelsen blant kundene viser også at Flytoget kan være fornøyd. Kundetilfredshetsindeksen viser 93,3 prosent i juni. – Faren med å være så gode er at fallhøyden er stor, men vi har som mål å yte mer enn det kunden forventer. Det krever hardt og målbevisst arbeid, forklarer Thomas Havnegjerde. Servicebedrifters utfordring er at forventningene hele tiden stiger og at man må passe på å styre forventningene. Derfor kan det være smart å levere 1 prosent mer enn det kunden forventer og ikke 50 prosent Siviløkonomen ser det som en av sine fremste oppgaver at flytoglaget yter maksimalt. – Jeg har en lederstil som preges av sans for detaljer, uten at jeg skal være for fokusert på detaljene. Et viktig mål for meg som leder, og alle ledere i Flytoget skal være at vi er rollemodeller. Listen skal legges høyt, og gjennom å nå stadige delmål skal vi lykkes, sier 40åringen. Han understreker at sikkerheten skal fortsette å bli høyest prioritert.

I dag er hver femte reise som foretas med Flytoget billettløs. I samarbeid med Braathens og SAS utvikles dette videre, samtidig som Flytoget har egne planer for å øke denne andelen. Det handler om å øke tilgjengeligheten og gjøre det enda enklere for den reisende å velge Flytoget. – Flytoget har en utpreget kundeorientert servicekultur og det er mitt mål å bygge videre på dette gjennom de treningsplanene hver enkelt leder og nøkkelperson har.Treningsplanene tar for seg en eller flere av de suksessområdene som er definert i Flytoget og skal sikre kontinuerlige tiltak og fokus på prestasjonsforbedring. Utgangspunktet er at alle kan bli bedre og at ingen slipper unna!, konkluderer Havnegjerde Når det gjelder fremtidig eierskap til Flytoget er den nye sjefen litt tilbakeholden. – Vi trenger en fri rolle, for å fortsette det vi har begynt, men vi venter på at Samferdselsminister Skogsholm skal gi signaler på hva hun ønsker å gjøre med flytoget. Flytogets eierskap skal også behandles i Stortinget, så det er mye som skjer i høst, avslutter Thomas Havnegjerde.

Klar for konkurranse – Vedtaket om at Flytoget ikke skal eies av NSB, men av samferdselsdepartementet direkte må vi ta til etterretning. Det er ikke slik styret i NSB ønsket. Dette sier konsernsjef Einar Enger. Han påpeker at styret ville ha et Flytog sterkt integrert med NSB for å kunne kutte kostnader og drive enda mer effektivt. – Men når våre eiere ønsker et fristilt Flytog, skal vi gjøre vårt ytterste for at dette skal skje smertefritt, sier Enger. Forslaget fra Regjeringen skal opp i Stortinget, men det er liten grunn til å tro at de folkevalgte vil ha vesentlige avvikende meninger som snur opp ned på vedtaket. – Dette betyr at vi blir konkurrenter, og det kan ha flere markedsmessige og interessante aspekter. Vi tror at meningen med å fristille Flytoget er å gi NSB konkurranse også på andre spor enn mellom Asker og Gardermoen. Det ser vi frem til med glede, sier Enger. Tekst: Lasse Storheil

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 7 - august 2002

Flere aktører på sporet i 2004:

Konkurranse med forstand Konkurranseutsetting krever tid. I Sverige og Danmark brukte man om lag fem år fra lovendring til faktisk anbudsutsetting. Det er viktig å lære av erfaringene fra ikke minst Danmark, Sverige og England for å unngå at vi gjør de samme feilene. – Vi ønsker konkurranse, men vi advarer mot å presse dette gjennom uten at alle prinsipper og rammeverket er godt gjennomtenkt. Arne Wam er visekonsernsjef i NSB. Han har jobbet mye med konkurranse det siste året og er noe overrasket at man allerede i 2004 skal sette ut fire «prøvestrekninger» på anbud og at all annen trafikk, med unntak av fjerntrafikken som ikke omfattes av offentlig kjøp, vil bli lagt ut på anbud i 2006 – Det vi vet er at departementet vurderer en strekning i nærtrafikken, en i regionaltrafikken og en eller to strekninger i tillegg. Hvilke strekninger som skal legges ut først, vil bli kjent i forbindelse med offentliggjøringen av statsbudsjettet for 2003. Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe med departementet, Jernbaneverket og Jernbanetilsynet som deltakere. Denne gruppen skal foreslå prinsipper og rammeverk for konkurranseutsetting og også hvilke konkrete strekninger som skal «prøveutsettes», og vi er selvsagt i dialog med denne gruppen. Vårt inntrykk er at departementet har det travelt, sier Wam.

Se på andre Han mener det er viktig at de som skal beslutte konkurranseutsetting ser på hva som har skjedd i våre naboland. I Danmark ble konkurranseutsetting besluttet i 1995. Først syv år etter, i år, vedtok man at Arriva skal overta trafikken på Jylland, og først neste år kommer man i gang. – Det er klart og tydelig at danskene har satt seg grundig inn i hvilke konsekvenser en slik overtakelse av trafikken vil få. Nå viser det seg at Arriva, som fikk anbudet i Danmark, må leie inn halvparten av lokførerne fra DSB. Det samme vil vi kunne oppleve i Norge også, sier Wam. Andre vesentlige spørsmål som må avklares er eierskapet til togmateriellet og om dette for eksempel skal leies ut dersom andre aktører enn NSB vinner anbudet. Salgs- og billetteringssystemer må vurderes slik at ikke kundene blir møtt med forskjellige systemer alt etter hvilken aktør man reiser med på ulike strekninger. Dette tar tid å utrede.

Bedre for kunden? Wam sier videre at det er avgjørende å inngå kontrakter som inneholder forhold som betyr forbedring for kunden ved konkurranseutsetting. – Det vi har sett i andre land er at mange kontrakter har så kort varighet at selskapene ikke har sett seg råd til å investere i nytt materiell. I England har de prøvd begge deler, og gått fra 10

Vingehjulet nr 7- august 2002

Konkurranseutsetting er ingen trylleformel for bedre tilbud til kundene, sier Arne Wam. kontrakter med tre års varighet til nå 20-års kontrakter. Da er man farlig nær et monopol igjen, sier Wam.

Sterk hjemme Wam mener man bør ta lærdom av hva som skjer i de store jernbanelandene i Europa. – Vi mener det er lurt av staten å sikre at vi har i det minste ett sterkt nasjonalt transportkonsern som kan ta opp konkurransen med de store internasjonale aktørene som Connex og Arriva. Dette ser vi at både Tyskland og Frankrike har. Derfor ber vi om at man nøye vurderer hva man har oppnådd i de landene der konkurranseutsetting har vært prøvd. Nøkternt vurdert har resultatet av konkurranseutsetting vært høyst diskutabelt og sjelden noen forbedring for kunden, påpeker Wam. I tillegg har man ofte gått fra nasjonale monopoler til globale monopoler. Så kan man spørre seg om det ene monopolet er bedre eller verre enn det andre.

Mindre penger - bedre tilbud? Wam etterlyser også en klarere holdning til hva man vil med konkurranseutsetting. – Noen sier kostnadseffektivisering. Det betyr at de som kjøper transporttjenester skal få mer igjen for pengene. Og all erfaring viser at kostnadene går ned ved anbudsutsetting og økt konkurranse. Det må vi også belage oss på. Andre sier at vi skal få et bedre tilbud til kundene i kollektivtrafikken når det kommer flere aktører på banen. Dette er argumenter som ikke enkelt lar seg forene hvis man ikke bygger inn forhold i kontraktene som sikrer kvaliteten på tjenestene. Når vi så vet at det er det samme sporet vi skal konkurrere om, forstår vi fort at med den takten infrastrukturbygging har i Norge, vil det ta lang tid før kundene merker forskjell enten selskapet heter NSB eller Connex. Det er kort og godt begrenset hva man kan produsere på enkeltsporet jernbane og ingen andre produserer et så omfattende togtilbud på en slik skinnegang som nettopp NSB. Det er viktig å forstå at konkurranseutsetting ikke er noen trylleformel for et bedre tilbud til kundene, og det er jo til syvende og sist kunden vi jobber for, sier Wam. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge Christoffer Lundeby

Fra sidelinjen Lasse Storheil, Redaktør

Er far inger med kkonk onk faringer onkur urrranse hittil ur Britene var tidlig ute med konkurranse på sporet. I Sverige har de også erfaring med dette, og privateide Tågkompaniet kjører nattog gjennom hele Sverige til glede for sine kunder. Tågkompaniet ble i sommer utkonkurrert, og fra neste år av overtar franske Connex denne trafikken. Tågkompaniet har anket beslutningen. Hos våre naboer i sør bestemte det danske samferdselsdepartementet at til tross for at DSB var 25 prosent billigere, så skulle togtrafikken i de nordvestlige deler av landet (Jylland) settes ut til det engelske selskapet Arriva. De kommer i gang fra årsskiftet med halvparten av lokførerne innleid fra DSB. Våre eiere har sagt at det skal legges opp til konkurranse på norske spor fra 2004 med full effekt fra 2006. NSB forbereder seg på konkurransen og regjeringen har foreslått at vår lille datter Flytoget skal bli et eget selskap, eiet av Samferdselsdepartementet.

Følger ikke NTP Våre eiere representerer det politiske flertall på Stortinget. De samme politikerne bestemte tidligere (da Nasjonal transportplan ble besluttet) at det skulle satses på utbygging av jernbanen. Men i den årlige gjennomgang av statsbudsjettet viser det seg at det er langt mellom liv og lære for besluttende politikere (i denne sammenheng NTP og gjeldende budsjett). NTP la opp til investering i jernbaneinfrastruktur i Norge på 20 milliarder kroner frem til 2011. Etterslepet er allerede flere milliarder kroner.

Storsatsing i Europa Svenskene satser 100 milliarder i samme tidsrom. I Storbritannia legges opp til utbygging av jernbanen på 800 milliarder kroner de neste 10 år. Der gjør man også nye grep innen jernbanepolitikk. Railtrack (jernbaneverket) på de britiske øyer ble overlatt på private hender for få år siden. Etter en rekke katastrofer som i mange tilfeller skyldes manglende vedlikehold og utbygging av infrastrukturen, blir nå det britiske jernbaneverket igjen et statlig eid selskap.

Staten er med Hva lærte engelskmennene? Da private overtok og fikk statlige midler med på kjøpet, klarte de (Railtrack) etter to års drift å få ut store utbytter til aksjonærene. I samme perioden var det flere alvorlige ulykker på britiske spor. Den siste ulykken var i mai i år. Der konkluderes det med slurv i vedlikeholdet og dårlige festede bolter i en sporveksel som ulykkesårsak. Dyrekjøpt lærdom, javel. Men i England har staten med sine nye bevilgninger bestemt seg for at den vil bidra aktivt til en tryggere trafikk på jernbanen og til en kraftig utbygging.

Tungt å endre Hva gjør de andre store landene Europa? I teorien er det besluttet deregulering (konkurranse på sporet) i EU med effekt fra neste år. Men i praksis er det de store, nasjonale selskapene som rår. I Frankrike er det tette bånd mellom landets jernbaneverk og den store operatøren SNCF, begge heleid av staten. Privateide Connex er på banen i enkelte ruter, men analytikere tror ikke store endringer i disse landene vil komme på mange år ennå. Jernbanen er tung, for ikke å si umulig å endre raskt, fastslår de samme analytikere. I Tyskland har det vært konkurranse siden 1994, men DB er fortsatt det desidert største selskapet uten noen konkurranse som merkes for de 214 000 ansatte. (Hva sier kunden?). I Europa diskuteres det også hardt for å få mer gods fra vei til bane. Bare åtte prosent av godset i Europa fraktes i dag i tog - mot 40 prosent i USA. Den gjennomsnittlige hastigheten på europeiske godstog er 18 kilometer i timen. Dessuten er det nasjonale hindringer (bokstavelig talt på sporet) mellom landene i Europa. Ett eksempel er forskjellig sporvidde mellom Spania og Frankrike.

Ord og handling Hva lærer dette norske politikere som skal beslutte jernbanens fremtid i Norge? Foreløpig ikke annet enn at vi skal åpne for konkurranse og redusere bevilgningene til infrastrukturutbygging. Det hadde vært på sin plass og gjøre mer som i England og Sverige: Åpne gjerne for mer konkurranse, men sørg for et jernbanenett som tåler økt trafikk!

Vingehjulet nr 7 - august 2002

Mellom Oslo sentrum og Stockholm sentrum med tog på 4 timer og 50 minutter! Det er blitt en realitet etter at Linx satte inn X2000 på strekningen. Pressens og publikums mottagelse har vært god, Vingehjulet kastet seg om bord for å prøve tilbudet.

Fra salg til omsorg

Pernilla ○ ○ ○ ○ Ahlm ○ ○ ○ ○tryller ○ ○ ○ frem ○ ○ ○ varme ○ ○ ○ ○og ○ ○kalde ○ ○ ○retter. ○ ○ ○ ○

FLYR LA ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

nklere enn flyet, raskere enn toget» er slagordet til SJs X2000, og det er ikke fritt for at det var forventning på plattformen til spor 15. Toget fra Stockholm hadde kommet inn, og etter rengjøring av settet, skulle det nå tilbake samme vei. De to togsettene som Linx har på utlån fra SJ rekker nemlig å kjøre mellom Oslo og Stockholm tre ganger i døgnet. Det er ingen tvil om at hurtigtoget er et løft for Linx, men mest av alt gleder ledelse og ansatte seg til å få sine egne togsett. Inne i toget er det komfortable seter, og luften er frisk. Et lite øyeblikk trodde jeg at jeg hadde kommet inn i huset til dukkeparet Barbie og Ken, for rosafaktoren er lovlig høy. Jeg ble imidlertid beroliget med at det er helt andre fargekombinasjoner som er valgt når Linx får sine egne togsett på strekningen i september/oktober. (Det første togsettet er allerede i bruk på ruten til København.)

I 200… – Velkommen om bord på denne Linx avgangen med X2000 til Stockholm. Ankomsttid er 16.15. Vi minner om at denne avgangen er røykfri, er meldingen over høytalerne i det vi forlater Oslo S. Togturen på tog 462 kan begynne, vi skal oppleve å kjøre 200 kilometer i timen, og det med delvis norsk besetning… I kiosken i vogn 3 står Pernilla Ahlm og serverer kundene. I de innleide togene fra SJ er dette nærmest som et bøttekott å regne, men Linx skal ha større serveringsfasiliteter. Men til tross for plassmangel er det utrolig hva Pernilla får tryllet frem av både kalde og varme retter. Konduktører på denne reisen er Helena Olsson og Åge Johnsen, mens Are Remi Kristoffersen serverer de reisende på første klasse.

Samhold – Vi har godt samhold i hele besetningen, både lokfører, ombordsjef og ombordpersonale samarbeider godt, sier

Vingehjulet nr 7- august 2002

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○Åge ○ ○Johnsen ○ ○ ○ ○ ○og ○ ○Thor ○ ○ Birger ○ ○ ○ ○ Olsen ○ ○ ○ trives ○ ○ ○ ○godt ○ ○ ○med ○ ○ arbeidet ○ ○ ○ ○ ○ i○ Linx. ○ ○ ○

Det beste jeg har sett

AVT MED LINX Åge Johnsen. Han har jobbet på utenlandstogene siden 1981, og for ham var det et naturlig valg å søke seg til Linx. – Vi er et ungt selskap, og det er mye positivt som skjer. Vi får egne tog og antall avganger har allerede økt. Med fire daglige avganger mellom Oslo og Stockholm blir vi også et bedre og mer fristende alternativ for de reisende, tror Johnsen. Thor Birger Olsen reiser pass denne dagen. Han har vært om bord i utenlandstogene i NSB siden 1976. Også for ham var det naturlig å starte i Linx. – Vi har en bra teamfølelse, og arbeidet er bra, sier han. I alt er det om lag 20 som jobber om bord i utenlandstogene som er stasjonert i Oslo. I alt har Linx 170 ansatte, inklusive ledelse og administrasjon.

Fornøyd fører Fremme i førerrommet treffer vi lokfører Trond Kronborg. Han er godt fornøyd med at turen nå går kjappere unna med krengetog. Dette er bra materiell og stabilt materiell. Med 200 kilometer som topphastighet blir dette til en milsluker, forteller Kronborg. Han er fornøyd med turnusen og arbeidet i denne «grenseløse bedriften». Det er en spesiell følelse når det piper, og hastigheten kan skrus opp til 200 kilometer i timen. Dette er en hastighet som virkelig monner. Trærne farer forbi, og det kraftige regnet preller av som på en gås. Det skal sies at de siste 10 kilometerne er seige, fra 190 til 200 kilometer tar litt tid, men det er en fin følelse når vi når de magiske 200 kilometerne. Et lite minus med toget slik det er i dag, er at det er begrenset med plass til store kolli. For eksempel barnevogner har en tendens til å bli stående henslengt i ganger, og det er ikke bra. Men ombordpersonalet finner løsninger som alle kan leve med. Gode seter, smilende ansikter og kort reisetid er god togreklame. Dette er noe som absolutt kan anbefales!!! Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 7 - august 2002

Toget som peda Når toget passerer Norbana barnehage på Lillehammer stopper leken opp. – Med en beliggenhet helt inntil jernbanesporet var det naturlig å bruke toget i det pedagogiske opplegget, sier Tone Gundersen. I rammeplanen for barnehager skal en innom fem ulike områder. Det er estetikk, språk/tekst/kommunikasjon, miljø/natur/ teknikk, fysisk aktivitet/helse og samfunn/ religion/etikk. Som et felles tema valgte vi å bruke tog, forteller Gundersen som er pedagogisk leder.

Hvilken lyd lager toget … I hele fire uker kretset alle aktiviteter rundt toget for ungene. Det gav seg utrykk i bl.a. å etterligne lyden og rytmen av toget på selvlagede instrumenter, telling av vogner på ulike togtyper, ekskursjoner lang toglinjen med studier av togsignal osv. – På stoppsignal kunne barna bare bli stående å se og se, ler Tone Gundersen. Vi tegnet også kart over Norge med hovedtraseene for toget. Deretter skulle ungene fortelle hvor slekt og venner bodde og om vi da kunne ta toget dit, fortsetter hun.

Til Jernbanemuseet Et av høydepunktene var da barnehagen fikk komme til Hovmoen for å se på lasting av flis på godstoget. Ungene fikk bl.a. komme inn i lokomotivet og ble vist rundt av lokfører. – Han var fantastisk flink med ungene som storkoste seg og enset ikke regnet som etter hvert høljet ned. Barnehagen var også på besøk på stasjonen på Lillehammer hos Tom Rune Lien. Der ble de vist rundt og fikk sett både skifting og heving og senking av pantograf. Som en avslutning på temaukene, gikk turen med tog til Hamar og Jernbanemuseet. Tilbud om gratis togbilletter var i forkant gått ut til alle barnehagene i regionen. – For oss ble dette en hyggelig avrunding av en intens og lærerik periode hvor vi fra NSB sin side bare har møtt velvilje og interesse, avslutter Tone Gundersen.

Tekst: Sigrun Dancke Skaare Foto: Tone Gundersen 14

Vingehjulet nr 7- august 2002

Her var det mange knotter! Ungene studerer lokomotivet til Cargonet

Tøffere enn toget!

gogisk verktøy Ungene styrter til gjerdet - peker og roper: Godstog !! Godstog !!

Leke togtur «I dag skal vi på togtur igjen. Eirik er konduktør. Han selger billetter. Noen skal til Afrika. Noen til Røros, Mallorca og Oppland. Pass på dørene. Dørene lukkes. Nå går toget. Tøffe, tøffe toget går. Agnes ser en elefant. Oda ser en cowboy. Åsne ser en prins og en prinsesse. Et esel ruller seg i en sølepytt. Simen tror han såg en ulv. Toget stopper. Alle kom dit de skulle, bortsett fra Stig. Han hadde kjørt for langt. Takk for turen!»

Foto: Tone Gundersen

Inn i lokomotivet på Hovmoen

Vi baser i flis Vingehjulet Vingehjuletnrnr7 7- august - august2002 2002

15 15

Mer enn en togstasjon Kunstnere, kokkelandslag og kulturpersonligheter, det er mange som ønsker å sette sitt preg på Oslo S for korte eller lengre perioder. Celexa som forvalter NSBs eiendommer legger hodene i bløt for at kunder, ansatte og handlende på Oslo S skal få hyggelige overraskelser året rundt. Publikum liker at det skjer noe på Oslo S, sier Paul Børseth. Det siste stuntet på Norges mest besøkte bygg er «litterær grafitti» eller litterære meldinger, som prosjektet heter. På glassfasaden rundt hovedinngangen, og på siden av flytogterminalen er det hengt opp dikt, historier og korte meldinger. – Tanken er at Oslo S skal være et rom for kunst. Dette området skal by på overraskelser, som kan gi en positiv opplevelse, sier Paul Børseth, økonomidirektør i Celexa Eiendomsforvaltning AS og overordnet ansvarlig for Celexas oppdrag for NSB. Og det har skjedd mye på Oslo S den siste tiden, en vellykket og mye omtalt julekalender, kokkelandslaget disket opp med lekre retter, videoinstallasjoner og nå morsomme meldinger i kjempeformat. «Klining er kultur» står det å lese på veggen ute på Flytogterminalen. Og det er ikke fritt for at stressede reisende trekker på smilebåndet før de haster videre.

Vekker media – Det har til nå vært stor medieinteresse for de arrangementene vi har hatt, og det viser at vi har truffet ganske godt.

NSB s eiendomsvirksomhet: NSB eier alle sine egne bygg. Det betyr at alle leieinntekter betales inn til NSB og alle driftskostnader betales ut fra NSB. NSB har gitt Celexa, tidligere NSB Eiendom, i oppdrag å forvalte eiendommene. Det betyr finansiell forvaltning (kjøp, salg, investeringer), utleie, drift og vedlikehold av alle NSBs bygninger. Alle leieinntekter blir fakturert og innkrevd av Celexa på vegne av NSB. Alle driftskostnader blir bestilt og betalt av Celexa på vegne av NSB., skaffer leietakere og sørger for at byggene er i best mulig stand.

CELEXA EIENDOMSFORVALTNING: Celexa Eiendomsforvaltning AS har ca 200 ansatte. Celexa eies 65 prosent av Aberdeen Property Investors og 35 prosent av NSB Celexa forvalter NSBs ca 1.200 bygninger til en verdi av om lag 2 milliarder kroner. Ansatte i Celexa er i all hovedsak tidligere ansatte i NSB Eiendom og gjør for det meste det samme i dag som da de var ansatt i NSB. Celexa arbeider aktivt med å skaffe nye kunder for å styrke selskapets konkurransekraft.

Vingehjulet nr 7- august 2002

Oslo S er Norges mest besøkte bygg, hver dag er mellom 70 000 og 90 000 reisende innom det 55 000 kvadratmeter store bygget. «Rom for kunst» gjennomføres av Celexa i samarbeid med Mesèn. Enkelte prosjekter sponses, og av samarbeidspartnere kan Henie Onstad kunstsenter, Norsk Forfattersentrum og Kokkelandslaget nevnes. Oslo S gir store muligheter, og er et gedigent utstillingsvindu. Når vi lykkes med våre fremstøt, får også NSB som eier av Oslo S positiv omtale, sier Børseth. Han understreker at Celexa jobber aktivt for at det skal skje noe mer enn at leietagere er på plass på Oslo S. – Det er morsomt at de fem første forfatterne som ble spurt om å delta med litterære meldinger tente på ideen. Det sier noe om hvilket formidlingspotensial Oslo S har., «alle» har et forhold til Oslo S.

Flere bidrar For 2002 har Celexa satt av 750 000 kroner til forskjellige arrangementer på Oslo S. I tillegg blir prosjektene støttet fra flere hold, blant annet bidrar Norsk kulturråd med 90 000 kroner til sommerens litterære meldinger, og det legges ned atskillig innsats fra de involverte samarbeidspartnerne, slik at verdien av virksomheten er langt høyere. – Generelt sett har vi satset på kvalitet på det vi gjør, heller få store og bra enn mange små og mindre vellykkede arrangementer, forklarer Børseth. Vi legger opp til veldig ulike prosjekter som på hver sin måte stimulerer sansene til besøkende på Oslo S. For oss er det viktig å gjøre Oslo S til et hyggelig sted å være, både for NSBs kunder, for leietakerne og for kunder til de ulike butikkene og serveringsstedene. Børseth kan fortelle at det allerede er bestemt at det skal satses på en julekalender etter fjorårets suksess, men allerede før det lover Celexa at det skal skje overraskende ting. Men hva? – Hvis vi røper det, ja da blir det ingen overraskelse, avslutter en hemmelighetsfull Paul Børseth. Tekst og foto: Åge Christoffer Lundeby

Jobber for sikrere jernbane – Jernbanen har mange tekniske utfordringer, og jeg ønsker å bidra til at jernbanetransport skal bli enda mer sikkert, samtidig som det skal være et effektivt transportmiddel, sier den nye direktøren i Statens jernbanetilsyn, Erik Ø. Johnsen. Han er godt fornøyd med samarbeidet med NSB, Jernbaneverket og Oslo Sporveier. Erik Ø. Johnsen har arbeidet 20 år innen oljebransjen, og vært innom de fleste aspekter innen sikkerhetsarbeid. For ham er jernbanesikkerhet et spennende arbeidsfelt, som også vekker maskiningeniøren i ham. – For meg er sikkerhet et hjertebarn. Det er synd å si, men ulykker hjelper sikkerhetsarbeidet i riktig retning. Det er ikke akseptabelt at det skjer ulykker, men vi må likevel erkjenne at det nok ikke er mulig å unngå alle. Derfor er det også viktig å arbeide med beredskapen for å minimalisere skadene, forklarer Johnsen. Han har som intensjon å bidra til forbedring og effektivisering av systemer, for å oppnå en sikrere jernbane. – Noen ganger er det nyttig at noen utenfra kommer inn og spør hvorfor. På den måten kan måter ting blir gjort på bedres, sier den nye direktøren i SJT.

Kontrollorgan Statens jernbanetilsyn ble etablert som et kontrollorgan samtidig som NSB og Jernbaneverket skilte lag. Johnsen er mest fornøyd med at sikkerhetstankegangen har kommet langt innen jernbane i Norge. – I all virksomhet der det er mye energi tilstede, er det muligheter for ulykker. Derfor er det viktig å investere for å unngå at ulykker skjer. Alle skjønner at sikkerhet er viktig, sier direktøren i SJT. – Godt engasjement og eierskap er en forutsetning for en sikker jernbanevirksomhet. Statens jernbanetilsyn har en sentral rolle i å sikre dette engasjementet, forklarer Erik Ø. Johnsen. Samarbeidet med Oslo Sporveier, Jernbaneverket og NSB synes han går utmerket. – Jeg har et inntrykk av at alle har stor vilje til å samarbeide, sier Johnsen. Han tror også at samarbeidet med havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB) skal gå knirkefritt. (Fra 1. juli 2002 har HSLB fått utvidet sitt ansvarsområde til også å omfatte undersøkelser av ulykker og alvorlige hendelser i jernbanesektoren.)

Utfordringer – Når man jobber med sikkerhet sliter man også med noen knapphetsfaktorer. Innen jernbane i Norge er det ofte for lite penger, tid eller kunnskap. For oss som et lite tilsyn har det vært en utfordring å finne ekspertise på enkelte spesialområder, forteller Johnsen. Statens jernbanetilsyn har mange arbeidsoppgaver, og arbeidspresset er til tider stort hos de ansatte. I fremtiden kan arbeidsoppgavene bli flere når det kommer inn flere aktører. Det er blant annet spesielle forhold ved norsk kjørevei som kan være en utfordring, og Johnsen er usikker på om det blir mer arbeid med blant annet å vurdere og føre tilsyn med rullende

Erik Ø. Johnsen 44 år Samboer Bosatt på Kjelsås Nyansatt direktør i Statens jernbanetilsyn Startet i jobben 1. juni 2002 Kommer fra Norsk Hydro, har drevet med miljø og sikkerhet innen oljeutvinning. De siste årene har design, bygging og modifikasjon av oljeplattformer vært arbeidsområde. Utdannet sivilingeniør ved maskinlinjen, NTH Hovedfag innen sikkerhetsteknikk materiell hvis det skal brukes av utenlandske aktører i Norge. Et eksempel der det er rom for forbedringer er 40 års jubilanten Nordlandsbanen. Den nye direktøren i SJT er opptatt av at kommunikasjonssystemene kommer på plass innen 2004. – Vi har gitt en tidsfrist til 1. januar 2004, og vi mener at det er tid nok til å utbedre sikkerheten innen fristen. Jeg vil ikke forskuttere hva vi vil gjøre hvis systemene ikke er på plass, men vi forventer at fristen holdes, sier Johnsen. Han understreker at det er et for lavt sikkerhetsnivå hvis man ikke har nødkommunikasjon eller togstopp. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Statens jernbanetilsyn: Statens jernbanetilsyn (SJT) ble opprettet 1. oktober 1996, og er en selvstendig forvaltningsenhet underlagt Samferdselsdepartementet. SJT ledes av en direktør og har 16 ansatte med variert erfaring fra privat og offentlig sektor. Virksomheten finansieres over statsbudsjettet. Utfører tilsyn i form av systemrevisjon og inspeksjoner av de virksomheter som omfattes av jernbaneloven, dvs: - Trafikkutøvere på det nasjonale jernbanenett - Infrastrukturforvaltere inklusiv Jernbaneverket som forvalter av det statlige jernbanenettet - Sporveisselskaper - Hobby-, museums- og bruksbaner Behandler søknader om tillatelse til å drive jernbanevirksomhet på det nasjonale jernbanenettet før endelig avgjørelse av Samferdselsdepartementet eller SJT Utsteder sikkerhetssertifikat til utenlandske lisensierte jernbaneforetak som ønsker å drive internasjonal jernbanetransport til og fra Norge Innhenter, vurderer og følger opp rapporter om ulykker og uønskede hendelserUtfører utredning og rådgivning for Samferdselsdepartementet Vingehjulet nr 7 - august 2002

Yngv e Pede rsen, født: 0608 35 rs 1955. Utdanning: Realskole. Jernbaneskolens telegrafistku ledelse 1972-73. Salgskurs 1973-74, Norsk Arbeidsgiverforenings kurs: Organisasjon og urs 1977-78. transportøkonomikurs 1974-75, samnordisk lederk Praksis i NSB: men distrikt 1952-62 Driftstjeneste ved en rekke stasjoner i Dram et som sekretær og inspektør. 1962-73 Driftsavdelingen, hovedadm., sikkerhetskontor godstrafikk som konsulent. 1973-74 Salgsavdelingen hovedadm., salgskontor t som inspektør. 1974-78 Driftsavdelingen, hovedadm., rutekontore koordineringskontoret som overinspektør og 1978-81 Driftsavdelingen, hovedadm., nærtrafikk 1981-86 Driftsdirektør 1986-87 Fungerende salgsdirektør 1987-89 Persontrafikkdirektør 1989-97 Konserndirektør i flere stillinger. rplanlegging, miljø og kommunikasjon. NSBs OL-engasjement, flyplassplanlegging, infrastruktu til 31.3 94.) Konstituert direktør for Gardermobanen fra 1.1 93

Ville gjort det igjen Yngve Pedersen jobber med den åttende konsernsjefen i NSB. Det het generaldirektør den gang Pedersen begynte sin tjeneste for femti år siden. Han har vært en «potet» i NSB-systemet i mange år og har nå ansvaret for jernbanens jubileum i 2004. – Jeg vet ikke selv hvorfor jeg begynte på jernbanen, men var fast bestemt på det fra guttedagene, sier Yngve som vokste opp ved Heggedal hovedgård i Asker. Det krevdes 65 poeng fra realskolen for å komme inn på Jernbaneskolen, og Yngve var aldri i tvil. Han kjente mange som jobbet i NSB og i Norges Største Bedrift, med nærmere 30 000 ansatte den gangen, var det et trygt sted å være. 14 juli i 1952 begynte han som bud og kopieringsarbeider ved distriktssjefens kontor i Drammen. Man måtte være 18 for å bli aspirant, og sommeren etter kom han til Asker og fikk tjeneste hos stasjonsmester Hansen. Den samme Hansen fikk betydning for Yngves senere liv og utvikling i NSB. Han begynte som stasjonsbetjentaspirant, og deretter telegrafistaspirant og telegrafist. Hansen ville ha Yngve i Asker så han slapp å tilbringe opplæringen på tre-fire andre steder som var vanlig den gangen. Senere var han en periode på Skarpsno ved Filipstad, før han fikk tjeneste ved Hvalstad i Asker der han bygde hus et steinkast unna stasjonen. Senere ble det en stilling på sikkerhetskontoret i hovedstyret og der ble han 10 års tid fremover. Han hadde ikke fast stilling i disse årene, men var inspektør da han sluttet. Senere ble det Gods, der Yngve fikk varierte oppgaver og også gikk en rekke kurs. Etter et par år gikk han over til rutekontoret i Drift og ble utnevnt til drifts- og salgsdirektør Knut Skulands personlige assistent. Dette la grunnlaget til det som senere innebar at Yngve Pedersen ble driftsdirektør i 1981. 18

Vingehjulet nr 7- august 2002

Glansperioden – Kanskje var dette den beste perioden i mitt liv, sier han, selv om jeg har trivdes kjempegodt i alle jobber jeg har hatt. Jeg syntes jeg hadde kommet langt i karrieren og trivdes utmerket i jernbanen som både var min arbeidsplass og min hobby. Takket være min kone Inger så ble arbeidet på hjemmebane også utført til alles tilfredsstillelse, påpeker Yngve. Pedersen var allerede fra midten av 1970-årene brukt som intern rådgiver på flere områder i NSB og ble flittig benyttet som taleskriver for ledelsen. Senere ble det behov for en salgsdirektør og med den bakgrunn Yngve hadde, syntes Generaldirektøren han var den rette personen. Han hadde for øvrig neppe noe valg da Robert F Nordèn nærmest beordret han inn i stillingen. Senere kom produktrettingen i NSB og Yngve ble persontrafikkdirektør. Mars 1988 ble det klart at man skulle divisjonaliseres, med egne resultatenheter og nedleggelse av distriktene. – Frem til da (1986) var jernbanen veldig stabil, kanskje for stabil, sier Yngve. – Men etter dette gikk det motsatt vei og vi har opplevd en jernbane med store omstillinger som knapt har blitt iverksatt før nye omstillinger ble satt i gang. Man visste knapt hvor man hørte til. Man sjekket ikke hva som virket før nye omstillinger ble igangsatt.

Manglende omstillingsevne Vi var heller ikke god nok til å omstille oss og ta opp konkurransen, først med lastebilen og senere med flyene.

Viljen var liksom ikke til stede og godsvogner hadde ofte en omløpshastighet på flere uker. Ikke mye penger på tjene på det, sier Yngve. – Opplæringen i aspiranttiden og på Jernbaneskolen var først og fremst rettet inn mot sikkerhetstjenesten og dernest korrekt billett- og fraktberegning. Selve kundebetjeningen var ikke i samme grad prioritert. Selvsagt var mange konduktører berømt for god service, men det var ikke noe overordnet målsetting å ta vare på og tenke kundens behov. Jeg vet ikke om dette helt har fått innpass i organisasjonen fra topp til bunn i dag heller, selv om vi skal bli kundenes favoritt. Det var/er for stor oppsplitting av organisasjonen slik at helhetstankegangen manglet, og den har etter min mening vært fraværende i alle år, også i min tid som leder i NSB. Det var selve jernbanedriften vi konsentrerte oss om, og der var vi gode, understreker jernbanemannen.

Manglende bevilgninger Et annet område som jernbanen i dag lider under er etterslepet av manglende bevilgninger som vi har vært vitne siden 1930-tallet. Dette slet man med under skiftende regjeringer og i dag ser vi resultatet av dette. Vedtaket om kapitalinnsprøytinger til materiell og infrastruktur ble/blir aldri fulgt opp. I 1989 fikk Yngve nye utfordringer med å planlegge ny hovedflyplass og Olympiske leker på Lillehammer sett fra jernbanens ståsted. Der trivdes han utmerket og alle store infrastrukturplaner kom inn i dette arbeidet. – Noe av det mest interessante jeg har vært med på. Her kom jeg i forbindelse med politikere og media og stod frem som jernbanens talsmann i flere år. Dette likte jeg godt og det var kanskje like kjekt som å være driftsdirektør. Her kom jeg i kontakt med politiske miljøer og media. Jeg kunne jeg påvirke og følte at jeg fikk brukt det meste av meg selv, sier Yngve.

Manglende forståelse Ueland overtok i 1995, og han var ikke interessert i å ha noe jernbanemann i sin nærhet.Yngve ble satt på nokså uinteressante arbeidsoppgaver og til slutt takket han ja til førtidspensjon. Han fikk for øvrig nokså alvorlige helseproblemer. Senere kom han tilbake som konsulent med odde oppdrag for konsernledelsen. Dette trives han med i dag, men han syntes at Uelandperioden i begynnelsen var meget tung å svelge. Men i dag angrer han ikke et sekund på at han sa ja til pensjonisttilværelsen og kan være konsulent på si’.

Ingen jobb for stor, ingen jobb for liten. Mistrivdes aldri Yngve på jobb? Jo, rent rutinearbeid likte han ikke. Han likte ikke kartering; det å føre inn fraktbrev i store protokoller. Dette var kjedelig og han innrømmer at han brukte opptjente fridager på å slippe unna dette. Han synes selv han har hatt utrolig spennende og flotte år i jernbanen, og ville ikke gjort mye annerledes, bare lært seg å skrive tysk og engelsk helt korrekt i tillegg til å snakke språkene, samt å lære fransk.

Pedersen om sjefene De sju sjefene som Yngve har slitt ut/på/med: Halfdan Eivind Stokke, Edvard Heiberg, Robert F Nordèn, Kjeld Rimberg, Kristian Rambjør, Osmund Ueland Einar Enger. Åtte med Tore Linholdt (sjef i Folketrygdfondet) som fungerte som sjef før Rimberg og før Rambjør. Stokke: Ikke jernbanemann, likte de store linjer og fulgte opp det politiske. Fikk fjernet dampen, og økte tempoet i elektrifiseringen.

Heiberg: Hadde vært driftsdirektør i NSB. Kom tilbake som sjef. Hadde omfattende kunnskap om jernbanedrift. Administrator og ingen lobbyist som sin forgjenger. Fulgte ordre fra øverste politiske myndighet. Alltid ryddig og korrekt.

Nordèn: Statssekretærbakgrunn med gode politiske kontakter. Lojal mot departementet. Ønsket ikke å lage problemer for statsråden. Far til Linjegods. Ønsket å sette jernbanen inn i en større samferdselspolitisk helhetsbilde hvor jernbanens samfunnsmessige oppgaver ble vektlagt og betalt for. Som menneske var han lojal og ordholden og kanskje for snill. Ønsket å unngå konflikter.

Lindholt: (Overgang): Lang fartstid. Intelligent. Så behov for endringer i organisasjonen med oppdeling i divisjoner og nedlegging av distriktene. Innførte konsulenter på jernbanen. Klarte oss alltid selv før!

Rimberg: Trodde alt var like enkelt som i en privat bedrift. Kunne ikke det politiske spill. Dårlig forhold til fagforeningene. Kort karriere.

Rambjør: Kjent som en tøffing, men fremsto ikke som dette i sin lederstil i NSB. Kulturinteressert. Ikke alltid like heldig med sine ansettelser utenifra. Mente økt satsing fra Stortingen på infrastrukturutbygging var helt nødvendig for å sikre jernbanens konkurransekraft. NSB fikk i midten av 1980-årene dårligere økonomiske resultater enn budsjettert, noe som skapte reaksjon i Stortinget og hos statsråden. Rambjør valgte å trekke seg fra stillingen.

Ueland: Kjente han godt før han kom til NSB. Stor respekt da han begynte. Ikke like god med bedrift som med prosjekt. Stadige omorganiseringer. Stor uro. Hadde liten eller ingen sans for motforestillinger. Ønsket å fornye NSB med satsing på store, kostbare materiellinnkjøp.. Første sjef siden 1883 som måtte gå.

Vingehjulet nr 7 - august 2002

Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

Foto: Roar G. Nilsson Fotografen har besøkt Ofotbanen og klatret opp i fjellet for å få tatt dette bildet av det tomme malmtoget mellom Katterat og Bjørnfjell på vei fra Narvik til Kiruna. Kamera som er brukt er en Kodak Retinette fra 1960!!, ladet med Kodachrome 200 lysbildefilm.

Så minner vi om at alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Den siste tiden har vi brukt en del bilder med jernbanemotiver,men det er intet krav. Vi mottar lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis mulig. Øyvind.Bardalen@nsb.no

Vingehjulet nr 7- august 2002

Vingehjulet nr 8 - september 2001

50 år i NSB 21. juli 1952 hadde Roar Petter Bøe sin første arbeidsdag i NSB. Dette var begynnelsen på en lang og variert karriere i bedriften. Bøe ble først ansatt som bud ved Oslo Ø og samme høst forflyttet til Hovedstyret i Storgaten 33. I 1954 begynte han med opplæring i trafikktjenesten ved Gran stasjon. Etter avlagte fagprøver ble han innbeordret til Jernbaneskolen for å utdanne seg som telegrafist. Telegrafistjobben innebar også arbeidsoppgaver innenfor post- og telegrafekspedisjon i tillegg til å styre all aktivitet på stasjonen. Han var i de første årene etter telegrafisttiden, stasjonert ved Oslo Ø. Og var derfor i virksom i de forkjellige avdelinger der til han i 1976 ble avdelingsleder/tjenestefordeler for skifteavdelingen, Oslo Ø. Stillingen som førstekonsulent for loktjenestekontoret fikk han i 1983 og bestemte seg for å bli værende innenfor denne delen av NSBs virksomhet.

Godt arbeidsmiljø Bøe vurderte aldri seriøst å forlate bedriften til fordel for andre jobbmuligheter. – Jeg har hatt en allsidig og spennende karriere i NSB og vil spesielt trekke frem det gode arbeidsmiljøet som en viktig årsak til at jeg ble værende i bedriften i 50 år, sier Bøe. Teknologisk utvikling ser han på som den viktigste endringsårsaken i NSB. – Etter hvert har helt nye arbeidsområder utviklet seg samtidig med at en rekke funksjoner har blitt endret eller rasjonalisert bort, forklarer Bøe.

Roar feiret 50 år i NSB med gode kollegaer

Hobbyer. Bøe har fra han var fjorten år vært en ivrig skytter og elgjeger og har deltatt på mange landskytterstevner over hele landet. Medalje og premiesamlingen er stor. Han har fra 1955 vært aktiv som styremedlem. Bøe har også hatt styreverv og gjort en stor innsats i Volla skolekorps i fra 1975 til 1980.

Trives på jobben. Bøe er den eneste som fortsatt er i full jobb i NSB av gjengen som begynte på telegrafistskolen i St.Olavsgate , men han har ikke tenkt å pensjonere seg med det første. – Jobben er og har vært en viktig del av mitt liv og det vil derfor bli svært vemodig den dagen jeg skal slutte, sier Bøe. Tekst og foto: Mari Øvrebø

Narvesen selger også i Horten

Andre land investerer

Narvesens utsalg på Sjøsiden i Horten selger nå billetter til NSB. Dermed har Narvesen overtatt salget av NSB-billetter på stasjonene i Porsgrunn, Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Holmestrand, i tillegg til i Horten.

Kina er siste land i listen av en lang rekke land i verden som ønsker å investere i jernbane. I verdens folkerikeste land skal nye spor og flere tog føre til økt effektivitet.

På stasjonene Stokke, Skoppum og Sande selges billettene av agenter for NSB. For å gjøre billettene lettere tilgjengelig for passasjerene, har NSB valgt å overlate salget av enkle billetter langs Intercitystrekningene Skien-Oslo, Lillehammer-Oslo og HaldenOslo. Stadig flere Narvesen-utsalg vil etter hvert kunne selge NSB-billetter, og disse utsalgene har lengre åpningstid enn det utsalgene på stasjonene hadde. De aller fleste av kundene langs disse strekningene er pendlere til og fra Oslo eller mellom byene rundt Oslo, og de vil kunne få kjøpt sine billetter hos Narvesen. Togreiser til andre steder i landet og billetter for tog med plassbestilling, kan bestilles ved Kundesenteret tlf. 81500888 eller over internett på www.nsb.no.

Kina har allerede et av verdens best utbygde jernbanenett, men myndigheten ønsker å utvide dette med 10 prosent eller 6 500 kilometer fra dagens 60 000 kilometer. Dette skal koste 310 milliarder kroner. Begrunnelsen for utvidelsen er enkel: Det er billigere, mer miljøvennlig og raskere å bruke jernbane enn lastebiler. Det er ført og fremst innlandet i Kina som skal nyte godt av denne utvidelsen av jernbanenettet. Det foreligger ytterligere planer om å investere 500 milliarder kroner i et nytt hurtigtognett mellom Beijing og Shanghai og de store industribyene i Sør-Kina mellom 2005 og 2010. I løpet av året har det kommet meldinger fra en rekke land som ønsker å satse mer penger på jernbane. Først ute var Sverige som investerer 100 milliarder de nærmeste 10 årene. Deutsche Bahn (DB) har sagt at de vil bruke 310 milliarder kroner i nye spor og tog frem mot 2006. Samtidig blir DB mer effektiv og reduserer antall ansatte fra 222 000 til 214 000. Britiske myndigheter har i løpet av året presentert planer om å bruke nesten 800 milliarder kroner på jernbane de nærmeste 10 årene. Vingehjulet nr 7 - august 2002

Humor,

trygghet og trivsel

En avløser på en stasjon nord for Trondheim drakk seg full etter tjenesten. Da han sov som en stein på overnattingsrommet, tok kameratene og la ham på sykebåra og bar ham ut på plattformen. Folk så han lå der og snorka, og selv var han passe irritert da han våknet neste dag. – Historien er typisk for humoren blant jernbanefolk, og kan ses på som en form for straff, en mild reprimande fra arbeidskameratene, sier Trude Isaksen. Hun skriver hovedoppgave i folkloristikk på Universitetet i Oslo om humor på jernbanen. – Morfar er pensjonert stasjonsbetjent på Hamar. Gjennom hele oppveksten fortalte både han og mormor om muntre episoder i jernbanemiljø. Derfor var det lett for meg å velge tema for hovedoppgaven.

Pek, gode replikker og oppnavn Trude tar for seg perioden fra midten av førtitallet til rundt 1980.Hun skal intervjue i alt 12 jernbanefolk - de fleste pensjonister- og er godt i gang. – Det er tre hovedformer for humor på jernbanen, sier hun. «Practical jokes» eller pek, den gode replikk og oppnavn. De ansatte gjorde hverandre ofte pek, uten at det var noe ondskapsfullt i det. Og en god replikk har det vært kultur for. Etter en tøff dag i skifting i sprengkulde kunne bestefar og hans kolleger løse opp med en saftig replikk før de gikk hjem, atskillig lysere til sinns enn om intet hadde blitt sagt. – De hadde en trygghet i arbeidsfellesskapet som tillot saftige replikker, noe som igjen var med på å høyne trivselen. Er det veldig strengt på dette har man ikke den muligheten for å løse opp, noe som er desto mer negativt for trivselen, sier Trude. – Den som kunne formulere seg vittig, ble husket, ikke kun personen men replikken også. Oppnavn har også vært svært vanlig, kanskje alle hadde et oppnavn, uten at mange av dem var klar over det selv. Kulturen med oppnavn ser jeg ikke som en form for mobbing på arbeidsplassen, sier Trude. I damptiden moret noen seg med å legge steiner i bunn av det de bar kull i, så denne ble forferdelig tung. Sykebåra er nok også blitt brukt flittig rundt om.

Ser arbeidsplassen gjennom humoren – Det jeg er ute etter er å se hvordan arbeidsplassen var gjennom humoren. Min oppgave er å finne fram til dem som kan fortelle om det alle har vært en del av. Intervjuobjektene sporer jeg opp etter «snøballmetoden», jeg får

Vingehjulet nr 7- august 2002

Trude Isaksen samler jernbanehumor. kontakt med noen som kjenner noen som kjenner noen, både via bekjentskaper og tilfeldigheter. – De som omtales anonymiseres og blir aldri omtalt med sitt rette navn, dette er lovpålagt mht. personvern. Boken Muntre Jernbanehistorier fra 1948 er det eneste som er utgitt om jernbanehumor. – Det er mulig oppgaven min vil bli publisert, nå er jeg kun opptatt av å få den best mulig og bli ferdig. Jeg stresser ikke og skal bli ferdig i løpet av 2003. Da vil alle kunne lese den på bibliotekene på Universitetet i Oslo og Norsk Jernbanemuseum. På museet har jeg også fått uvurderlig hjelp underveis. Jobb når studiene er over har hun ikke tenkt så mye på. – Jeg valgte tema for hovedoppgave ut fra hva som interesserte meg. Når jeg er ferdig på Blindern til neste år har jeg god tro på at jeg finner en jobb som jeg vil trives med, sier hun optimistisk. Tekst og foto: Svein S Graadal

Grønhaug til topps i «Kundenes Favoritt» Konduktør Linda Grønhaug stakk av med reisegavekortet, som var premien for innsendt besvarelse på PC- spillet «Kundenes favoritt». Nå venter en kulturell reiseopplevelse. – Vi har ikke bestemt oss ennå, men vi har lyst til at reisen skal bli en kulturell opplevelse for oss voksne i familien, sier Grønhaug. Linda Grønhaug hospiterer for tiden på servicekontoret for konduktørene på Oslo S. Premien ble en kjærkommen ekstraferie for de voksne, i sommer gikk turen til Kristiansand, der familiens sønn var hovedperson. Linda Grønhaug synes ikke «Kundenes favoritt» var et vanskelig spill, de fleste svar gir seg selv hvis man setter seg i kundenes sted, synes hun. Men allikevel var det en nyttig påminnelse. – Selvsagt yter vi all den service vi kan, men tidsmangel gjør at vi ikke alltid får gjort alt vi har lyst til, sier Linda Grønhaug.

Ønsker flere svar Prosjektleder Jan Tvedt takker for alle innsendte svar. – Det er fortsatt bare Jernbaneskolen i Drift som har nådd 100 prosent oppslutning. Mange flere avdelinger burde kunne nå dette målet, og det er bare å fortsette å sende inn resultater. Alle som når 100 prosent vil bli behørig omtalt på Intranett, lover Tvedt. Han ser heller ikke bort fra at de også kan få en eller annen form for premie. Stå på! Nå i august og september tar NSB inn en gruppe lærlinger og nye kull med lokføreraspiranter begynner både i september og november. Nye billettører tas også inn i november.

Linda Grønhaug ønsker seg en kulturell reiseopplevelse. «Kundenes favoritt» bør være selvsagt i all introduksjonsopplæring i NSB framover, sier Jan Tvedt. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

To ganger 40 år I juli markerte NSB at de har hatt Kaare Paulsen og Alf Westberg ansatt i 40 år. Og arbeidsforholdet fortsetter i mange år. Kaare Paulsen er i dag assisterende konduktørleder, mens Alf Westberg er konduktør, og begge er godt fornøyd med tilværelsen. Mye har endret seg siden 1962. – En stor forandring er at røykekupeene nå har forsvunnet, for noen år siden var annenhver kupe røykekupe, og det var røykerne som «bestemte», forteller Paulsen. En annen forandring er at før 1968 kjørte NSB full rute også ved jul/påske/pinse. Nå innstiller vi en del tog på rolige dager.

Alf Westberg trives godt ute i togene. Han går på disp. og er klar for å ta i et tak hvor det måtte være behov. I sine førti år i NSB har han i mange år vært tillitsmann og har også arbeidet i administrasjonen. – Jeg kan faktisk skryte av at jeg aldri

har forsovet meg, og bare hatt én egenmelding på 40 år, sier Westberg. Han har aldri angret på at det var jernbanen som ble hans arbeidsplass. Også Kaare Paulsen er godt fornøyd med sin arbeidsplass, og liker seg godt. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Connex slo ut Tågkompaniet Connex vant anbudet om togtrafikken i Norrland i Sverige. Det betyr at det er Connex som heretter skal betjene Ofotbanen og Narvik. Tågkompaniet slo ut SJ om dette anbudet i 2000. Det vil si at selskapet nå har fått smake sin

egen medisin, og må la franske Connex overta trafikken melllom Gøteborg-Stockholm og Narvik. Kontrakten har en varighet på fem år, med opsjon for ytterligere tre år. Connex overtar i juni neste år.

Vingehjulet nr 7 - august 2002

Fra første juli kunne rullestolbrukerne på Østlandsområdet kjøre lokaltog igjen, og midlertidig ordning om alternativ transport opphørte. Rullestoler i type 69 er blitt analysert, og det er avholdt møter med Norges Handikapforbund (NHF) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Etter nærmere vurderinger er konklusjonen at man igjen kan ta med rullestoler der det er praktisk mulig. Dette er den samme ordning som gjaldt før 4. mars i år. Det er grunn til å presisere at NSB har ingen generell transportplikt. – Dersom stolen er for tung, eller at det ikke finnes nødvendige skinner om bord i toget, skal det ikke utstedes rekvisisjon, sier produktleder lokaltog Line Selnes. Det blir ombordpersonalets oppgave å vurdere om bemanning og tilgjengelig utstyr er tilstede for å håndtere den aktuelle kunde med stol. Men det vil ta noe tid før rullestolbrukerne er kjent med denne ordningen, og vi ber derfor om at det utvises skjønnsomhet i saken, sier hun. Se for øvrig D-sirk 051.

Samarbeid med BK Tåg Når «Nabotoget» mellom Trondheim og Østersund starter opp 22. september, er det med BK Tåg som operatør på svensk side. Det er Länstrafikken i Jämtland har valgt BK Tåg som operatør i Sverige. Lokførere derfra skal nå få opplæring på type 92, som er togsettet som skal benyttes. Regionsjef Erlend Solem er glad de siste brikkene nå er på plass slik at det blir oppstart i september. - Nabotoget er et 3-årig prosjekt som delvis er finansiert med EUs interreg-midler. Vi har arbeidet med å få dette på plass i over ett år. Med en tilleggsbevilgning av EUmidler til Länstrafikken i Jämtland nå i sommer, ser det ut til å gå i orden, sier Solem.

Reportasjen på sidene 18 og 19 med Yngve Pedersen er laget av Lasse Storheil.

Vingehjulet nr 7- august 2002

Kvalitet Punktlighetsprosjekt vide

Punktlighet til endestasjon tom

Klar til avgang – dørene lukkes !

Drammenbanen er nøkkelen til god punktlighet både på Sørlands-, Bergens- og Vestfoldbanen. Den gode nyheten er i den forbindelse, er at det igangsatte punktlighetsprosjektet på Drammenbanen i samarbeid med JBV nå er besluttet videreført høsten 2002. Av langdistansetogene våre er det Bergensbanen som sliter mest i juni med avgangspunktlighet på tog 63 og problemer med Signaturtogene. På Dovrebanen er tallene for juni elendige. JBV har imidlertid nå ferdigstilt strekningen Eidsvoll – Lillehammer, og tallene vi kjenner i skrivende stund fra juli viser en betydelig forbedring med 86

Gunder

Rullestol på type 69

123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 60 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Ekspress 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Nattog 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Utenlandstog 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Signatur 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Østfoldbanen 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Vestfoldbanen 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Dovrebanen 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Gjøvikbanen 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Flytoget 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Kortdistanse Oslo-området 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Jærbanen 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Vossebanen 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 123456789012345678901234567890121234567 Trønderbanen 123456789012345678901234567890121234567

Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

prosents punktlighet på Agenda mot et årssnitt for øvrig på samme strekning på 50 prosent. Vestfoldbanen får smitteeffekt fra Dovrebanen, og også her forventes det en betydelig bedring når Dovrebanen nå er klar. Tall fra Østfoldbanen bærer preg av perioder med enkeltsporet drift pga vedlikeholdsarbeider på strekningen Oslo – Sandbukta. Rørosbanen ligger fortsatt under målet, delvis pga. dårlig infrastruktur og delvis pga. tekniske problemer med materiellet.

Sommer i lokaltrafikken Punktligheten i lokaltrafikken i perioden bærer preg av sommerinnstillinger og uttynning av togproduksjonen. Dette

Debatt

Si din mening i Vinghjulet!

Regler om fribillett

ereføres

m uke 32

= målet

789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 90 100 80 70 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345 789012345678901234567890121234567890123456789012345

medfører en betydelig bedring av den generelle punktlighet for alle strekninger. Den gjennomsnittlige punktlighet for lokaltogtrafikken er 91 prosent på døgnbasis og 90 prosent i rushtid. Prosjekt avgangspunktlighet Oslo S – Lodalen er nå avsluttet og tiltakene videreført i linjeledelsen. Evaluering av tiltakene skal foretas i måndesskiftet september – oktober. Av planlagte tiltak startes prosjekt punktlighet Drammen/ Sundland/Gulskogen opp rett etter ferien. Dette forventes avsluttet innen utgangen av september med eventuelle tiltak videreført i linjen i løpet av oktober. Tekst og foto: Sigrun Dancke Skaare

Viser til artikkelen «Stå, sett kunden i sentrum»»og nok en gang om innskrenking av jernbanepersonalets fribillettrettigheter. Artikkelen tyder på at forfatteren er noe historieløs, men det får så være. For mange som ikke lenger er i de aktives rekke eller de som har vært i tjeneste i lang tid var fribillettrettighetene en del av ansettelsesforholdene når de valgte å begynne i etaten. Og hele tiden i lønnsforhandlinger ansett som et gode for NSB-ansatte. Nå skal det erkjennes at det som en gang har vært ikke skal vare evig , og heldigvis for det, men man må finne løsninger som er fornuftige og som er til beste for flere parter og som i utgangspunktet bør kunne aksepteres. Også når det gjelder fribilletter. Artikkelen hevder at tusenvis av pendlere hver morgen ville unngått en stressfaktor hvis fribillettreisende avga sin sitteplass til de. Dette er selvsagt en sterk overdrivelse uten holdepunkt i virkeligheten. Selv i rushtiden går det en rekke tog som det er sitteplasser til alle, eller få ståplasser. Faktisk er det vel slik at jernbaneansatte også må stå i eventuell kamp om sitteplassene. Ut fra dette kan jeg ikke fatte hvordan herr Lundeby er kommet fram til «tusenvis av pendlere hver morgen» som må stå p.g.a. fribillettreisende. Ser gjerne en dokumentasjon på dette. En del ansatte reiser også til arbeid i rushtiden for bl.a. å utføre sikkerhetstjeneste. Er det så veldig lurt at f.eks. en lokfører som bor i Moss og skal begynne togtjeneste i Oslo først skal stå Moss-Oslo før en viktig tjeneste utføres? Konklusjon: Ikke overdriv problemet med antall , men finn løsninger som mange kan akseptere. Kunden i sentrum for NSB er fortsatt både riktig og viktig ,men for å oppnå dette er man avhengig av et personale som er tilfreds og aktivt arbeider for å oppnå målene. Til slutt i artikkelen kommer etter min mening en håpløs sammenligning mellom

Om røde og blå Noen hadde snakket sammen og bestemt: Nå skal konduktørene i Agendatogene bruke røde vester. Det var noen som skulle ha snakket sammen, som de hadde glemt å snakke sammen med, som sa: Dette kan dere ikke bestemme uten at vi får være med og bestemme. Så ble det bestemt at konduktørene skulle bruke blå vester. Og så var alt som før 16. juni. Og alle hadde snakket sammen. Rolf Sjøstrøm Overkonduktør, Drammen

fribillettrettigheter og kjøp av brus. Og så blir det slengt på at vi «blindpassasjerer» tviholder på plassene våre. I følge oppslagsverk er en slik person en som sniker eller ulovlig gjemmer seg på skip for gratis transport. Etter noenogførtiårs tjeneste ved NSB, som hele tiden var en god og givende bedrift, vil jeg ha meg frabedt å bli kalt «blindpassasjer». For øvrig kan jeg opplyse at jeg unngår å reise med rushtidstog. Birger Karlsen

Bakgrunn om fribillett Innledningsvis vil jeg takke for ditt brev. Det er alltid hyggelig at stoff i Vingehjulet skaper engasjement. Du hevder at artikkelen omhandler innskrenkning i jernbanepersonalets fribillettrettigheter, det medfører ikke riktighet. Artikkelen er en presisering av det regelverket som allerede finnes, men som ikke alltid etterleves. Fribillettreglementet slik vi kjenner det i dag går tilbake til 1936, og er fastsatt i en kongelig resolusjon 25. juni, med virkning fra 1. juli 1936. (Også før dette fantes visse former for fribilletter.) I reglene fra 1936 (Cirkulære nr. 509) er prinsippet om at reisende med fribillett skal avgi plass til øvrige reisende når dette er nødvendig, slått fast. I punkt 6 heter det: «Den som befordres på fribillett er forpliktet til, når alle plasser er opptatt i den vognklasse billetten er utstedt til, å ta sådan plass som jernbanens vedkommende måtte anvise». En regel som er helt i tråd med dagens punkt 1.7: «For ikke plassregulerte tog, gjelder regelen at fribillettreisende skal avgi plass overfor øvrige reisende, når dette er nødvendig». Min påstand om at tusenvis av pendlere hver morgen unngått en stressfaktor hvis fribillettreisende fulgte reglementet står fortsatt. Jeg påstår ikke at tusenvis av reisende står hver dag, men ved at det på mange tog er kamp om plassene blir dette til en stressfaktor, og det gjelder flere tusen mennesker. Sammenligningen med fribilletter og kjøp av brus er bare for å illustrere at ingen er fornøyd med en vare eller tjeneste som ikke blir levert som avtalt. Ingen er ute etter å frata noen deres opptjente rettigheter. Følger fribillettreisende det regelverket som er satt, er det større sjanse for at NSB kan bli kundenes favoritt. Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 7 - august 2002

Stillinger

JM i orientering Årets Jernbanemesterskap i orientering ble arrangert fra Lyn-hytta i Nordmarka. Deltakelsen var noe bedre enn fjoråret, 33 løpere stilte til start.

Fornøyde jernbanemestre individuelt: fv: Ole Johnny Bråten, Heidi Kristin Bjordal, Sigrun Nygård og Widar Asbjørnsen. (Arnold Valvåg var ikke tilstede da bilde ble tatt.) Kilometertidene viste at både heten denne dagen og det relativt tunge nordmarksterrenget gav løperne litt å bryne seg på. Widar Asbjørnsen fra HIL/ NSB var raskeste løper i

herrenes 5-kilometer, mens Heidi Kristin Bjordal fra BRØBIL var raskest på damenes 3,6 kilometer. Herrenes 3,6 kilometer ble vunnet av Arnold Valvåg fra JIL Hamar.

Låner fra DSB Det engelske togselskapet Arriva som fikk konsesjon på å kjøre tog på de vestlige baner på Jylland i Danmark, må låne halvparten av lokførerne fra Danske statsbaner, DSB. Det var sist vinter det ble klart at Arriva fikk konsesjon på deler av DSBs rutenett på de nordvestlige baner. Danske myndigheter ønsket konkurranse og Arriva fikk tilslaget selv om de var 25 prosent dyrere enn DSB. 77 av de 140 lokførerne som skal jobbe for Arriva leies inn fra DSB når Arriva overtar trafikken den 5. januar neste år. Samtidig setter DSB i gang med å utdanne nye lokførere som Arriva skal overta senere. I mellomtiden må DSB kjøre en del av togene til Arriva. 26

Stafetten ble vunnet av Stasjonskameratene fra Drammen etter en forrykende siste-etappe av Trond Cato Martinsen. Her ble HIL/NSB nummer to tett fulgt av BRØBIL.

DRIFT 80/02. Assisterende lokomotivførerleder (St.kode: 1054, lønn etter avtale). Arbeidssted : Bergen Utlysning: 15.07.2002 Søknadsfrist: 20.08.2002 Søknad sendes til: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Du skal bistå lokomotivførerleder innenfor: -Faglig og sikkerhetsmessig oppfølging / registrering. Tilrettelegge, følge opp og registrere kursvirksomhet. Oppfølging av stasjoneringssteder underlagt Bergen. Du trenger: -Gode kommunikasjonsevner (skriftlig og muntlig). God kjennskap til operativ jernbanedrift. -Lederegenskaper (fremme motivasjon, fellesskap og bygge relasjoner). -Det er en fordel om du har bakgrunn som lokomotivfører, men det er ingen betingelse. I så fall kan sikkerhetstjenesten opprettholdes. Lokomotivførerområde Bergen består av lokførere stasjonert Bergen, Voss, Flåm, Ål , Hønefoss, og adm. som består av Lokførerleder samt tjenestekontorfunksjon. For mer informasjon: Øyvind Wallem, tlf. 66040 / 916 66 040 eller Ragnar Jørgensen, tlf. 66049 / 916 66049

DRIFT 86/02. Overkonduktører. Skien (st.kode: 0529 / 0528. LR 55 / 52) Drift Vestfold / Dovre, kond. Skien. Ledig fra: 01.09.2002 Utlysning: 30.07.2002 Søknadsfrist: 27.08.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo

NJT Reiser klar for julebord Torsdag 28.11.02 er det klar for julebordstur med Color Festival fra Oslo kl. 19.30 til Hirtshals kl. 08.00 den 29.11.02, og retur samme dag kl. 10.00 med ankomst Oslo kl. 18.30.

Vingehjulet nr 7- august 2002

Priser pr. person: Utvendig to stjerners dobb.lugar: Ordinær pris kr. 910,00. Honnørpris kr. 855.00. Innvendig tostjerners dobb.lugar: Ordinær pris kr. 810,00. Honnørpris kr. 760.00. Honnørreisende (over 60 år) kan ta med en ledsager for samme pris. Prisen inkluderer: - Båtreise tur/retur Oslo - Hirtshals med køye på framreisen. - Julebord ekskl. drikkevarer på framreisen. - Frokostbuffet. - Lunsjbuffet ekskl. drikkevarer på hjemreisen. Påmeldingsfrist 20.10.02. Bestilling skjer hos: NJT Reiser, Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo. Telefon: 23 15 15 73 - telefax: 23 15 26 55. Kontortid: mandag t.o.m. torsdag kl. 10.00 - 13.00.

Flere ledige stillinger på NSBs intranett Overkond. Alternativt kond. med kond.ass. kompetanse. Stillingsandel: 100%. Arbeidssted: Skien. Det er ledig 2 - 4 stillinger som Overkonduktør med stasjonering i Skien . Man må påregne at noe av tjenesten vil foregå i billettsalget ved Skien stasjon. Stillingene kan også søkes av konduktører med konduktør ass. kompetanse. Disse må være villig til å gjennomføre et overkonduktør kurs. Henvendelse om stillingene kan gjøres til: Leif Sivertsen, Konduktørleder, tlf. 71623 / 916 71 623

rert. –Nøyaktig. -Samarbeidsevne/lagspiller. – Kommunikasjonsevne. – Beslutningsevne. -Evne til helhetstenkning. Kontaktperson: Steinar Haug, tlf. 72113 / 916 72 113

DRIFT 90/02. Konduktør Stillingsandel: 100%.Lønn etter avtale. Utlysning: 05.08.2002 Søknadsfrist: Snarest Søknad merket «konduktør» sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo.

Drift Sør – Vest. Ledig Lokførerstilling i Kristiansand Det søkes etter lokomotivfører til ledig tjeneste i Kristiansand. Spørsmål om tjenesteforhold rettes til: Lokførerleder i Kristiansand, Roald Gundersen, tlf. 380 77554

NSB DRIFT Oslo/Østfold søker etter Konduktør. Vi søker etter flere dyktige medarbeidere i lokaltogene i Oslo-området. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse (videregående skole). -God muntlig og skriftlig framstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Utpreget serviceinnstilling og gode samarbeidsevner. -Sette kunden i fokus. -Pålitelig og ansvarsbevisst. -Høy stressterskel. -Liker å jobbe til forskjellige tider på døgnet og helger. Vi tilbyr konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig og til tider meget hektisk miljø. Vi har gode pensjons- og gruppelivsordninger og fribillettordning. Opplæring med full lønn, som består av teori og praksis, starter 4. nov. 2002 og varer i ca 7 mnd. Det stilles krav til syn, hørsel og farvesans. Nærmere opplysninger: Ring Geir Morten, tlf. 231 53865 eller Tom, tlf. 231 53873 DRIFT 94/02. Tjenestefordeler kond. (st. kode 1322, ltr. 30 - 40) Stillingsandel: 100% Arbeidssted : Trondheim S. Konduktørområde Trondheim Utlysning: 12.08.2002 Søknadsfrist: 26.08.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Hovedarbeidsoppgaver: Tjenestefordeling. -Utarbeidelse av dagslister. -Oppdatere turlogg. Krav til stillingen: -Inneha / erverve seg: Kompetanse i personelldisponering og planlegging samt lover og avtaler innen området. -Inneha / erverve seg: Kompetanse i bruk av datasystemer som er relevante innen området. Personlig egenskaper: -Struktu-

DRIFT 93/02. Lokomotivfører. Kristiansand Utlysning: 09.08.2002 Søknadsfrist: 21.08.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo.

MANTENA AS ble etablert 01.01.2002. Selskapet forestår vedlikehold av jernbanemateriell i Norden . Verkstedenhetene Sundland, Lodalen, Marienborg, Skien, Bergen og Stavanger samt komponent- og vognverksted Grorud vil gå inn i selskapet. Videre er innkjøps-, lager og distribusjonsfunksjonen ved Marienborg, Grorud og Sundland en del av selskapet. Hensikten med etableringen er: Å bli en aktør i vedlikeholdsbransjen, å konkurranseutsette støttevirksomheten vedlikehold, å utvikle selskapet til å være en strategisk aktør for NSB. MANTENA AS 76/02. Fungerende Teamledere. Skien. (st.kode 1298) Stillingsandel: 100%. Tiltredelse snarest. Utlysning: 08.07.2002 Forlenget søknadsfrist: 01.09.2002 Kortfattet søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Stein Arve Sannerud ,Trondheim S, 7491 Trondheim Mantena AS Skien søker etter fungerende Teamleder frem til 31.12.03 med mulighet for fast ansettelse, 1 stilling. Vi søker samtidig etter avløser for Teamleder, 1 stilling. Skien har ansvaret for vedlikehold/renhold/klargjøring av BM70,B3.B5.BF og Y1.Etter avtale vedlikehold av EL-13. Vedlikehold/ renhold er RCM, splitt vedlikehold basert, samt K- og T- kontroller. Teamleders ansvarsområde vil være: -Leder for, og være en del av ett team, bestående av fagarbeidere, spesialarbeidere. Ansvarlig for industrivern, innsatsleder. -Kunne behandle IRMA. Krav til Teamleder: -Løsningsorientert, kunne ta hurtige avgjørelser. -Være klar/bestemt, ta ansvar. -Evne til å lede andre. -

Kunne delegere, bruke kunnskapene til medarbeidere. -Motivere sine medarbeidere/ bygge Team. -Gode datakunnskaper. -Gode kunnskaper om RCM og splittvedlikehold. Det er krav om fagbrev innen elektro eller mekanisk. I tillegg vil det bli lagt vekt på god jernbane kunnskap. På bakgrunn av personalpolitiske mål om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen generelt, både når det gjelder kjønn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn å søke. Stillingen vil bli avlønnet i st.kode 1298 Produksjonsleder. Spørsmål til stillingene kan rettes til: Produksjonssjef Arild Berdalen. Tlf. 916 71 614 eller tlf, 71614.

SALG OG DISTRIBUSJON 91/02. Kundebehandler. (st.kode 1327, LR 54. 85% stillingsandel, sesong). Ledig fra: ultimo september/ primo oktober. Utlysning: 06.08.2002 Søknadsfrist: 23.08.2002 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal Team BA v/ Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 OSLO NSB AS søker Kundebehandlere til NSB Kundesenter, stasjonering Fauske. Kundebehandlere rapporterer til sin teamleder, og vil som de andre på teamet, og sammen med dem svare for kravene til salg og service. Ønskede kvalifikasjoner: 3-årig videregående skole, gjerne reiseliv. -God muntlig norsk og engelsk fremstillingsevne på telefon. -Kunnskaper i et ekstra fremmedspråk er en fordel. Vi krever at den som ansettes: Er godt fortrolig med bruk av PC med Windowsbaserte programmer. -Har gode forutsetninger for salg. -Kan arbeide nøyaktig og selvstendig. -Kan bidra til et godt og effektivt samarbeid. Tidligere erfaringer fra salg og service kan til en viss grad kompensere for manglende formell utdanning. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Senterleder Tove Nilsson, tlf. 78996 (eks. 75 54 89 96, mob. 480 32 623)

TRAFIKKSERVICE AS er et nyetablert selskap som eies av NSB AS og ISS Norge AS. Selskapet leverer renhold og tilknyttede tjenester til NSB og startet sin virksomhet med virkning fra 01.10.2001. Det var ved oppstarten 250 ansatte og hovedkontoret ligger i Oslo. Vi leverer renhold om bord i tog i hele Norge.

Utlysning: 06.08.2002. Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes til: NSB Trafikkservice A/S, V/ Terje Kristensen, POSTBOKS 200, 4001 STAVANGER NSB Trafikkservice as søker med dette Renholder i Stavanger. Vår avdeling i Stavanger ønsker å knytte til seg en aktiv og renholdsbevist renholder. Gjerne med fagbrev, som liker å jobbe skift samt helger og helligdager. Må kunne jobbe i team / selvstendig og være serviceinnstilt ovenfor medarbeidere og kunder. Jobben består av renhold / klargjøring av diverse togtyper osv. Opplæring vil bli gitt. Spørsmål kan rettes til: Terje Kristensen, tlf. 916 69 565 (08.0015.00)

JERNBANEVERKET 87/02. Toginformatører Utlysning: 01.08.2002. Søknadsfrist: 23.08.2002 Søknad med kopi av vitnemål og attester sendes til: Jernbaneverket Trafikkforvaltning Øst, Seksjon Personal, Postboks 1162 Sentrum, 0107 OSLO Jernbaneverket Trafikkforvaltning Øst søker etter medarbeidere for opplæring til Toginformatører. Arbeidet består blant annet i kontroll av distribusjon for ordrer om toggangen, overvåking og betjening av databaserte toganviseranlegg, samt å forestå publikumsinformasjon om toggangen til stasjoner gjennom høyttaleranleggene. Det kreves god helse, godt syn og fargesyn, god hørsel og god uttale. Vedkommende må beherske engelsk og noe tysk samt dokumentere kjennskap til Windowsbasert datateknologi. Vi ønsker oss utadvendte og hyggelige medarbeidere som trives i et til tider hektisk miljø med turnusarbeid. Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen. Stillingen lønnes som førstesekretær i lønnstrinn 17-28, for tiden kr. 202 500 - kr. 242 000 pr. år etter Statens lønnsregulativ. Vi tilbyr også en del tilleggsytelser, bl.a. fritt innskudd i Statens Pensjonskasse og fribillett på de fleste togavganger til NSB BA. Toginformasjonen holder til på Oslo Sentralstasjon. Nærmere opplysninger fås ved henvendelse til: Togdriftsleder Bjørn Johannessen, tlf. 22 45 79 00.

TRAFIKKSERVICE AS 92/02. Renholder. Stavanger

Vingehjulet nr 7 - august 2002

B-post

Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb – Jeg flyttet til Oslo fra Hønefoss for å bo sammen med kjæresten min. Sommeren 2000 var jeg ferievikar i billettsalget på Oslo S. og siden har jeg blitt her, sier kundebehandler Knut Arne Borgan. Han trives godt med varierte oppgaver, ofte under litt press.

S A O K

med et smil

Som kundebehandler ved billettsalget på Oslo S. har Borgan hovedsakelig tre hovedarbeidsoppgaver. Luketjeneste, avvikshåndtering og ledsagertjeneste fyller arbeidsdagene for 26-åringen. – Ledsagertjenesten går ut på at vi hjelper blinde å orientere seg på stasjonen, eller vi lemper bagasje for dem som ikke klarer det selv, forteller Knut Arne Borgan. Han forteller at det til stadighet må brukes litt fantasi og kreativitet for å løse arbeidsoppgavene. – Her om dagen kom det en asylsøker som kom fra Trondheim, og skulle til Stokke. Vedkommende kunne ikke et ord engelsk, og hadde bare en lapp hvor det stod hvor hun skulle. Med litt kroppsspråk og kreativitet så gikk det bra, sier Borgan. Jobben trives han godt i, og best er det nok når det koker litt. Da kan han nemlig organisere og finne best mulig løsninger i samarbeid med DROPS. Et samarbeid han synes går knirkefritt. Etter eget utsagn er Borgan den eneste som er «dum» nok til å melde seg frivillig til avvikshåndtering med buss. – Jeg fikk min ilddåp den første dagen jeg var på jobb uten fadder. Da stengte et avsporet tog Østfoldbanen, alle Signaturtogene fikk kjøreforbud på grunn av akselbruddet på Nelaug og det var bilfri dag i Oslo sentrum, med vanskeligheter for å

Knut Arne Borgan Kundebehandler Oslo S. 26 år Samboer Kommer fra Hønefoss Bosatt i Oslo. 2 katter 3 akvarier(hobbyoppdrett av akvariefisk). skaffe busser. Da ble jeg herdet mot kjeft, og lærte meg avvikshåndtering. De aller fleste kundene forstår at avvik kan oppstå, det er bare en liten gruppe som klager, konkluderer Knut Arne Borgan. Til tross for at han trives godt merker han at turnusjobbing kan være strevsomt. – Det går av og til ut over tiden som jeg og samboeren min har sammen, og det er slitsomt. Da er det godt med sommerturnusen som gjør at jeg har lengere vakter, og flere fridager, smiler Knut Arne Borgan. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

Vingehjulet nr 7- august 2002