Vingehjulet 04 2006

Vingehjulet 04 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2006

Avgang på sekundet Fra ruterendring 11. juni vil alle tog gå fra stasjonen nøyaktig på sekundet. Skal togene være i rute når de ankommer endestasjonen, må de forlate utgangsstasjonen etter fastsatt rutetid. Thor Sydtskow vinker for avgang.

Foto: Preben Colstrup

Side 5

6mai-vhj06_zg.p65

Vingehjulet 4-06

1

31.05.2006, 12:25

1

LEDER SAS Braathens mistet forleden kontrakten med Posten Norge AS om flyfrakt av gods i Norge etter måneder med kanselleringer og forsinkelser. Selskapet har falt som en stein på kundetilfredshets- og merkevaremålinger fordi de ikke har innfridd kundenes krav om god regularitet og punktlighet. Og utfordringen er som alltid; gapet mellom kundenes forventninger og den opplevde kvaliteten. Prislappen på dette gapet er i SAS Braathens tilfelle 160 millioner kroner. Det er en høy pris, men illustrerer hvor mye omdømmet betyr i en konkurranseutsatt verden.

En for høy pris NSB opplevde det samme fra 2000. Det er grunn til å minne om det i en periode hvor vi har kunnet smykke oss med bronseplass for punktlighet blant togselskapene i Europa. I juli 2000 hadde NSB 1165 innstilte avganger på grunn av mannskapsmangel under sommerferieavviklingen. Det rammet tusenvis av mennesker til og fra jobb. Svaret fra kundene var at mange valgte alternative transportmuligheter. Det førte til store tap for NSB. Det har tatt oss 4-5 år å bygge opp igjen tilliten hos kundene gjennom forutsigbare leveranser hver eneste dag. Tillit og godt omdømme kan ikke kjøpes med smarte reklamemillioner. Der er kundene ubønnhørlige. Toget skal komme og gå til avtalt tid. Verken før eller senere.

Derfor må vi fortsatt stå på hver eneste dag for å sikre en forutsigbar leveranse til kundene våre. Det er bare det som kan opprettholde vårt gode navn og rykte og en forsvarlig lønnsomhet.

Mens flyselskapene nå sliter med avviklingen på Gardermoen med milelange køer i sikkerhetskontrollen på grunn av for dårlig bemanning etter innføring av nye sikkerhetsforskrifter, er også vi avhengige av at underleverandører faktisk leverer. De siste månedene har titusenvis av togreisende blitt rammet av ukontrollerte driftsavvik og måttet finne seg i at toget ikke kommer når det skal. De blir frustrerte og sinte med god grunn når de heller ikke får nødvendig informasjon.

Jeg er alvorlig bekymret for NSBs omdømme hvis vi ikke klarer å gjenopprette forutsigbare togleveranser hver dag. Infrastruktureier og togoperatører må nå i fellesskap bidra til at tilliten ikke svekkes ytterligere. Vi skal sørge for at materiellet er rengjort og vedlikeholdt og på plass på perrongen i tide med riktig bemanning.

Jernbaneverket må sørge for nødvendig forebyggende vedlikehold av signalanlegg, strømtilførsel og sporvekslere, og organisere virksomheten slik at den daglige driften sikrer forutsigbare togtjenester for kundene våre. Det er sluttbrukerne det handler om; de som skal til og fra jobb hver dag.

De fortjener bedre enn vi har levert de siste månedene. Det tar lang tid å bygge opp tilliten, men svært kort tid å rive den ned. Og prisen kan bli høy – også for oss.

Vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153449, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 4-06 2 Vingehjulet 4-06

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no L a y out: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

6mai-vhj06_zg.p65

2

31.05.2006, 12:26

Nå skal togene gå på sekundet. Side 5

Foto: Lasse Storheil

Innhold 4 MÅ LEVERE BEDRE INFRASTRUKTUR 6

TRENE PÅ AVVIK

8 BRUK INTRANETT 10 AVSTAND MELLOM SPOR OG PLATTFORM 12 MELD FEIL PÅ PDA 14

SKOLEN FINNER FORMEN

16

SAMLING PÅ OSLO S

21

BOT VED FEIL INNKJØP

23

ASKERBANEN UNDER BYGGING

4

23

26

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

3

31.05.2006, 12:26

3

NYTT

Jernbaneverket må levere bedre

Kundene er ikke særlig fornøyd når stadige infrastrukturfeil fører til at det må benyttes buss. Her fra et planlagt avvik i fjor sommer

Mange feil på infrastrukturen i mai har økt misnøyen hos kundene.

Punktligheten er blitt svekket, spesielt i Østlandsområdet. Dette kan ikke NSB akseptere.

Det er visekonsernsjef Rolf Roverud som klart og tydelig sier fra at Jernbaneverket må sette inn tiltak for å levere en bedre infrastruktur.

De siste ukene har titusener av togpendlere blitt forsinket på grunn av problemer i togtrafikken. Jernbaneverket har slitt med strømløse strekninger og signalfeil. Nå er både NSB og Flytoget lei.

— Kundene blir med rette svært irriterte fordi vi ikke klarer å levere når disse feilene oppstår, sier Roverud.

De to første ukene av mai var ille i Østlandsområdet.

— NSB vurderer nå erstatningskrav overfor Jernbaneverket, men det er jo et regime i Norge som per i dag tilsier at vi ikke får det. Men det aller viktigste er selvfølgelig at vi får en leveranse som gjør at kundene kommer frem når de skal, og at kundene også blir informert når det er forstyrrelser. Det har også vært for dårlig, sier Roverud.

Tilbakeskritt i år Det har vært en negativ punktlighetsutvikling i år. Det startet med manglende snørydding i vinter, og problemene med signalene i Osloområdet i vår gir store følgeforsinkelser over hele Østlandsområdet og langs Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.

I tillegg har informasjon på plattform ved avvik vært mangelfulle og til dels fraværende.

— Dette irriterer kundene ekstra mye. Jeg tror folk 4

6mai-vhj06_zg.p65

finner seg i at feil kan oppstå som forsinker togene. Men når det ikke blir informert om hvilke tiltak som settes inn for å avvikle trafikken, er det klart at irritasjon oppstår, sier Roverud.

Han påpeker at vi selv må sørge for å informere godt nok i toget når avvik skjer.

— Dessverre har omdømmet fått en knekk på grunn av det som har skjedd. Etter to år med god punktlighet i 2004 og 2005, må vi innse at det blir vanskelig å levere like godt i år som foregående år. Men vi lover å gjøre vårt ytterste for å ta igjen det tapte, sier Roverud.

Mer profesjonelle Roverud sier at NSB i dialogen med Jernbaneverket har vært meget tydelig på at middelmådighet ikke er akseptabelt, og at det forventes offensive tiltak fra Jernbaneverket.

— Vi opplever at de nå erkjenner at leveransene har vært for dårlig. Når det gjelder vinterberedskap får vi en orientering i juni om hvilke tiltak Jernbaneverket setter inn for unngå at vi opplever det samme som denne vinteren.

Når det gjelder problemene ut over våren har Jernbaneverket sluttet seg til et forslag fra Flytoget og NSB om å få mer trykk på forebyggende vedlikehold, sier Roverud.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-06

4

31.05.2006, 12:26

For at togene skal komme fram i rute, er det viktig at de går fra stasjonene i rute. Avgangsprosedyren har NSB Drift i stor grad kontroll over selv. Derfor har det vært nedsatt et prosjekt for å forbedre avgangspunktligheten til det nærmest pinlig nøyaktige.

Nedtellingen for avgang starter noen sekunder før helt minutt.

Togene går på sekundet NSB Drift har i høst delt ut radiostyrte presisjonsur til alle ansatte som et verktøy for å lykkes i å komme av sted på sekundet.

— Dette er ikke bare en gimmick, men en viktig forutsetning for å lykkes med presis avgang, sier punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen.

Det er likevel ikke nok å være innehaver av radiostyrte ur. Det er også vesentlig at kjørende personalet har en lik oppfatning av når avgangsprosedyren skal innledes og når toget skal gå.

Gå på sekundet For å sikre at alle tog kan kjøres på sekundet, vil det fra 11. juni bli en presisering av når avgangsprosedyren kan påbegynnes med de ulike materielltyper. Meningen er at toget skal settes i bevegelse på sekundet når avgangstiden er inne. Dette gjelder naturligvis ikke bare utgangsstasjoner, men også stasjoner og holdeplasser underveis.

Nærmere informasjon om dette kommer i form av et PS sirkulære i god tid.

Forskjellig for togtypene Prosjektet har foretatt tidsstudie på de forskjellige

materielltyper og kommet fram til følgende anbefalinger for start på avgangsprosedyrene: • Type 69 – 10 sekunder før avgangstiden • Type 70 – 10 sekunder før avgangstiden • Type 72 – 20 sekunder før avgangstiden • Type 73 – 25 sekunder før avgangstiden • Type 92 – 10 sekunder før avgangstiden • Type 93 – 15 sekunder før avgangstiden • Lok/vogn med sentral dørlukking 10 sekunder før avgangstiden.

— Skal disse tidene heretter betraktes som absolutte?

— Tidene er veiledende, sier prosjektlederen.

Ombordansvarlig ansvarlig -—Ombordansvarlig må naturligvis vurdere dette ut fra stedlige og kundemessige forhold på plattformen. I tillegg er det viktig at også lokomotivføreren følger med på at avgangstiden er inne før toget kjører.

Vi vil anbefale aktiv bruk av signalfløyta slik at stasjonsoppholdene gjøres så korte som mulige, sier Helge Jørgenstuen.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

5

31.05.2006, 12:26

5

KVALITET

KTI i nedgang etter vinter Etter en lang periode med stadig mer tilfredse kunder viser denne vårens måling en betydelig tilbakegang. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 6. – 19. mars 2006.

Ombordansvarlig har ansvaret.

Ombordansvarlig er sjefen NSB Drift harmoniserer funksjonene om bord i tog og begrenser det til ombordansvarlig og assistanse i tillegg til lokomotivfører.

— Meningen er at alle tog skal ha samme høye servicenivå, sier driftsdirektør Øystein Risan.

De senere år har både togsjefen og overkonduktøren hatt funksjon som ombordansvarlig. Togsjefen ble opprettet da NSB delte sine produkter i fire. Stillingen var også ment å ha en funksjon som administrativ sjef for alt som rørte seg bak lokomotivføreren i NSB Langdistanse.

Signatur var den gang NSBs flaggtog og dette skulle ha ekstra høyt servicenivå. Denne funksjonen ble aldri helt implementert før NSB endret og forenklet merkevarestrategi. Da skulle alle tog ha samme høye servicenivå og togsjeffunksjonen mistet mye av sin begrunnelse.

Gjør det samme I dag gjør i realiteten togsjefen den samme jobben som en annen ombordansvarlig, derfor blir det kunstig å opprettholde stillingen.

— Ved å likestille ombordansvarlig og togsjef, vil NSB oppnå større fleksibilitet både når turer skal fastsettes og når oppgavene skal fordeles ombord i toget, sier driftsdirektør Øystein Risan.

Togpersonalet vil bak lokomotivfører fra ruteendring bestå av ombordansvarlig og assistanse. Som assistanse vil vi finne en eller flere konduktører eller konduktør og konduktør med hovedvekt på servering.

Gjelder fra 11. juni De nye funksjonene trer i kraft fra og med ruteendring 11. juni. Saken har vært til drøfting i det månedlige drøftemøtet mellom konduktørenes landsråd og ledelsen i Drift.

Når skillet mellom togsjef og overkonduktør forsvinner, rykker overkonduktøren opp på samme lønnsnivå som togsjefen. Dette blir en bedre løsning for konduktørene som helhet og de fleste vil komme bedre ut. For NSB blir det lettere å planlegge og det gir større fleksibilitet og mer effektiv bruk av personalet.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

6

6mai-vhj06_zg.p65

— Jeg tror resultatene må ses i lys av unormalt store punktlighetsproblemer i tiden forut for og under selve intervjuperioden, spesielt i Østlandsområdet, sier Geir Hammer i markedsavdelingen som har vært ansvarlig for undersøkelsen.

KTI for NSB Persontog (Region- og Lokaltog samlet) ligger nå på 68 poeng (av 100 mulige). Det er en tilbakegang på to poeng fra høsten 2005 og på samme nivå som målingene fra våren 2005.

Kundene er fremdeles mer tilfredse med NSB Regiontog (KTI 72) enn NSB Lokaltog (KTI 63). NSB Lokaltog går tilbake tre poeng, NSB Regiontog to poeng i forhold til målingen høsten 2005.

Tilfredsheten er høyest på området «kjøp av billett» og ombordpersonalet både for NSB Region- og Lokaltog.

Må bli bedre ved avvik Tilfredsheten med avvikshåndtering er fortsatt lav. For NSB Lokaltog er den forverret siste halvår. For NSB Regiontog er det ingen vesentlige endringer.

— Erfaringene viser at det ofte er de kundene som har opplevd feil og mangler (som forsinkelser), men som føler at dette blir håndtert på en positiv måte som blir de mest lojale kundene. Når avvik først skjer, er det viktig å håndtere dette på en god måte og slik skape fremtidige, lojale kunder, påpeker Hammer.

Vi må trene for å takle av I mai ble resultatene av kundetilfredshetsundersøkelsen våren 2006 presentert for NSB Persontogs ledergruppe. Samme dag dette skjedde sto trafikken på grunn av signalfeil i Vestkorridoren.

Ingen av delene gir grunn til hovmodighet.

Det er gjort mye riktig fra NSBs side. Planverket er nøye beskrevet og detaljert med aksjonskort til hver aktør. Det forligger detaljert beskrivelse for hva de skal si, hva de skal ha av utstyr og hvor de får informasjonen fra.

I disse dager pågår det samtidig et prosjekt i regi av Driftssjefen på Drops. Hensikten er å forbedre leveransen til kunden i avvikssituasjoner og avdekke alle svakheter både i NSB og hos NSBs underleverandører. Konsulent Jørgen Stråtveit fra PA var blant dem som fulgte situasjonen på Drops og på Oslo S. — Jeg beundrer den ro og kontroll medarbeiderne på Drops har. Det er tydelig de vet hva de holder på med. Men da jeg kom ned i hallen på Oslo s en halv time senere var det kaos. Tavlene viste at togene gikk, mens man naturligvis visste på togledersentralen at de var innstilt.

Vingehjulet 4-06

6

31.05.2006, 12:26

vinterproblemer

Manglende snørydding ga NSB mindre fornøyde kunder. Geir Hammer konstaterer nedgang for KTI på vintermålingen.

Stabil på merkevare I motsetning til Kundetilfredshetsundersøkelsen, er merkevaremålingen en representativ undersøkelse blant folk flest i de fylkene i Norge der NSB kjører tog.

I merkevaremålingen undersøkes utviklingen i NSBs merkevarestyrke over tid.

— Her sjekker vi ut om vi evner å realisere kundeløftet og øke vår attraktivitet i markedet, forteller Hammer. Denne undersøkelsen ble også gjort i mars.

— NSBs posisjon er preget av stabilitet, men sammenlignet med SAS Braathens er posisjonen styrket, sier Hammer.

SAS Braathens har stupt på en rekke områder etter en turbulent vinter. Flyselskapet Norwegian har klart å etablere seg som et seriøst og vesentlig selskap i folks bevissthet. Norwegian er ikke lengre bare utfordreren og lavprisalternativet, men nå er selskapet best likt!

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

kle avvik Kundeveilederne som var på plass gjorde så godt de kunne, men hadde ikke vest og megafon.

Lang liste Driftssjef Terje Løvdok som skal sørge for at kundehåndteringen i avvikssituasjoner blir forbedret, har lagt fram en tilaksliste for Persontogs ledelse.

—Prosjektet har avdekket mange forbedringspunkter som involverer alle enheter i NSB Persontog og inneholder både menneskelig opptreden og tekniske løsninger, sier han Trening Øystein Risan sier at NSB må forbedre informasjon til kundene ved avvik.

— Skal vi lykkes med å bli kundens favoritt, må vi trene på responstid, gjøre tingene riktig selv og være kundens ambassadør mot Jernbaneverket og busselskapene. Selv om kunden opplever en forbedring av informasjonen i toget i normalsituasjoner, er stasjonsinformasjon og informasjonen knyttet til bussen med på å forverre helhetsopplevelsen.

— Jeg tror vi må trene på dette sammen med våre underleverandører, sier driftsdirektøren.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vi må trene for å håndtere avvik bedre. Arne Brunborg Arnesen forteller at det er fullt mulig å være etablert med ropert, vest og plakat i løpet av fem minutter.

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

7

31.05.2006, 12:26

7

NYTT

Intranett gir innsikt i driftsprosesser Alle som har tilgang til intranett har nå mulighet til se hva Drift driver med. Prosesser heter fanen, og under denne finner du NSBs hovedprosesser, Drifts hovedprosesser, ledelses- og delprosesser. Du finner svar på ofte stilte spørsmål og kan følge med i hva vi har oppnådd, hvilke prosesser som arbeider med hva og hvem som deltar.

— Det får holde med en av disse i året, sier Tom Ingulstad.

Én ruteendring i året De senere årene har det vært ruteendring hvert halvår. Det blir nå bare endring en gang i året.

— Dette er svært ressurskrevende, og kundene etterspør heller ikke hyppige endringer. Snarere tvert i mot. Derfor vil vi heretter ikke legge opp til mer enn èn ruteendring i året. Sommeren 2007 blir siste året med ruteendring i juni, sier plandirektør Tom Ingulstad.

Det var ved innføring av Flytoget i 1998 at NSB fikk behov for hyppigere ruteendringer. Dette har fortsatt, men det er nå behov for å gjøre en endring på den unge tradisjonen.

— Nå tror vi også at det blir bedre tid til å lage mer robuste planer, sier plandirektøren.

Han ser ikke at det er så mye å hente på å kaste alle brikkene opp i luften to ganger i året for så etter mye strev å sette dem på plass igjen i nesten sammen mønster som før. Vi få nå bedre tid til å vurdere alternativer og til å kvalitetssjekke de planene vi legger.

Enklere for alle I tillegg til forenklinger i Plans arbeid vil det bli enklere for tjenestefordelerne og for konduktører, lokomotivførere og servicemedarbeidere som skal søke turer. Det kan fortsatt bli mindre justeringer gjennom året, men det vil skje uten at det blir kjørt en full planprosess.

— Dessuten vil vi uten tvil redusere kostnadene med ti-talls millioner kroner, sier plandirektøren.

— Dersom vi ikke blir pålagt å endre rutetabellen oftere, vil vi heretter nøye oss med èn endring i januar måned og planlegge for et år ad gangen, sier Tom Ingulstad.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

8

6mai-vhj06_zg.p65

Hvis vi skal koke det helt ned til det basale, handler jernbanedrift om å lage ruteplan, selge billetter og kjøre tog. Det har neppe vært noen tvil om at driftsorganisasjonen besitter kjernekompetanse, men det man driver med har fortonet seg som «hemmelige tjenester». Dette er det slutt på. Intranett gir svaret Hensikten med arbeidsbenken Prosesser er at alle som ikke deltar i et prosessteam skal vite at innmeldte saker blir tatt på alvor og samtidig gi økt forståelse.

I løpet av det siste året har over 600 saker vært til behandling og mange dem er avsluttet.

Tilrettelegger Odd Eide sier at det ikke er en tilfeldig saksbehandler som håndterer sakene etter sitt eget hode.

Bred basis — Prosessteamene er bredt sammensatt og sakene får derfor en god kvalitetssikring før de besluttes og settes ut i livet.

Driftsdirektøren har jobbet hardt og målbevisst med å forbedre prosessene. At det har gitt resultater i form av punktlige tog, hersker det neppe tvil om, sier Eide.

Odd Eide har gjort det enkelt å finne ut hva de enkelte prosessene i Drift innebærer. Se på intranett under Prosesser.

Gir bedre oversikt — Grunnen til at vi arbeider slik, er at vi unngår å jobbe oss i hjel, vi får bedre resultater og vi behandler flere saker som kommer flere til nytte. Alternativet er at jeg som leder får alt for mange saker jeg ikke er i god nok stand til å beslutte, sier driftsdirektør Øystein Risan.

Den enkelte medarbeider skal vite at det er mulig å forbedre prosessene i NSB ved å rapportere til sin linjeleder. Linjeleder vet at NSB har et effektivt system for å forbedre seg, og at forbedringen kan skje over hele landet samtidig. Han kan også være trygg på at saken kommer til rett prosess selv om han skulle bomme på første adresse.

Ser helheten Risan sier at ved et overfladisk blikk kan være vanskelig å forstå hva prosessarbeidet går ut på, men vi har beskrevet hvordan arbeidet skal gjøres. Og når en har en plan, er det enkelt å forbedre den i etterkant om vi ikke skulle ha fått alt med oss eller har gjort det for komplisert i starten. I tillegg er dette sporbart og kan dokumenteres for alle som vi skal stå til regnskap for.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-06

8

31.05.2006, 12:27

Sykefraværet NSBselskaper i 2005 Sykefraværned i NSBs istørste Sykefraværet i NSB-

(med Norge totalt + transportbransjen)

Sykefravær i NSBs største selskaper (med Norge totalt + transportbransjen)

konsernet gikk ned

14,0

til 8,4 prosent i 2005.

12,0

Sykefravær i %

CargoNet har lavest fravær med 5,8 prosent. Dette går frem av tall fra konsernoverlege Ørn Terje Foss.

SYKEFRAVÆR I %

fra 9 prosent i 2004

10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0

Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 2002 2002 2002 2002 2003 2003 2003 2003 2004 2004 2004 2004 2005 2005 2005 2005

Norge totalt

8,2

7,2

7,7

8,0

8,2

7,9

8,1

8,5

8,3

7,2

6,5

6,4

7,1

6,3

6,6

Norge transport og kommunikasjon

8,6

7,6

8,0

8,6

8,6

8,3

8,8

8,9

8,8

7,8

7,0

7,0

7,6

6,7

7,3

7,3

NSB AS

9,9

9,9

10,7 10,6 10,4

9,4

10,9 10,5 10,2

9,2

8,9

7,4

8,8

7,9

8,6

7,9

11,9

9,8

11,1 10,2

9,4

9,5

10,3

9,9

9,2

7,7

7,4

7,0

7,9

7,0

6,6

7,2

8,4

8,1

8,3

6,7

7,5

8,2

8,7

6,8

6,3

5,8

6,2

5,7

5,3

5,8

9,8 11,7 12,1 10,1

7,6

8,9

9,9

8,0

7,7 10,2

8,1

8,1

9,0

7,7

7,8

Mantena (inkl. MiTrans) CargoNet AS

9,3

8,6

Nettbuss

10,8 10,1

NSB-konsernet

10,5

På landsbasis steg sykefraværstallene noe i fjerde kvartal 2005 i forhold til samme kvartal 2004. Det gjorde det også i NSB-konsernet. Imidlertid endte året 2005 opp med lavere sykefraværstall totalt for både NSB-konsernet (8.4 prosent mot 9.0 prosent i 2004), NSB AS (8.3 prosent mot 8.9 prosent) og alle de største enhetene i konsernet.

Lavest totalt sykefravær i 2005 av de største enhetene hadde CargoNet med 5.8 prosent, størst nedgang i antall prosentpoeng hadde Trafikkservice fra 21.6 prosent i 2004 til 14.5 prosent i 2005, mens Nettbuss hadde minst endring ved å ende på samme resultat som foregående år med 9.1 prosent etter at det var en bekymringsfull utvikling i sykefraværet i Nettbuss i 4. kvartal 2005.

Noe økning hittil i år På landsbasis er det kjent at sykefraværstallene har steget kraftig de første månedene i 2006 i forhold til samme periode 2005, men de offisielle tallene foreligger

9,8

10,3 10,5 11,1

9,5

6,7

8,8

ikke ennå. Sykefraværet har steget markert i NSB-konsernet i 1. kvartal 2006 (10,1) i forhold til i 2005 (9,0), men er fortsatt under nivået for 1. kvartal 2004 i alle de større enhetene.

NSB AS har som det eneste av de større selskapene i konsernet, klart å holde seg på samme sykefraværstall i 1. kvartal 2006 som i samme kvartal 2005 med 8,8.

I de øvrige selskapene var det moderat økning både i CargoNet og Mantena-konsernet, men begge har fortsatt lavere sykefravær enn NSB AS. Størst økning har det vært i Nettbuss-konsernet til 11,8 i 1. kvartal, hvor de spesielle stressfaktorene knyttet til vinterforholdene vanligvis gir store utslag.

Siden det er så mange ansatte i Nettbuss, bidrar dette sterkt til at sykefraværet for hele konsernet ligger omtrent 1 prosentpoeng høyere enn for samme kvartal i fjor.

TEKST: LASSE STORHEIL

Mastergrad i strøm Han blir sivilingeniør i juni, men før han kan smykke seg med tittelen må han levere sin masteroppgave. Den handler om strømsparing i NSB. Jan Vetle Larsen (bildet) er i ferd med å avslutte sine studier ved NTNU (Norges tekniske naturvitenskapelige universitet). Han sitter ved en simulator på Sundland i Drammen for å finne ut hvordan denne kan brukes for å redusere strømforbruket under kjøring.

— Jeg arbeider for å finne ut om simulatoren er innstilt mot type 72 slik at den kan brukes til trening. Hadde jeg hatt faktamålinger å sammenlikne med, hadde jeg kommet lengre, sier Moen.

Om han ikke blir ferdig med dette til sommeren, kan han fortsette når oppgaven er levert. For han skal arbeide i Drift med strømsparing som hovedgeskjeft.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

9

31.05.2006, 12:27

9

PLANLEGGING

Nytt verktøy simulerer planløsninger

Ett sekund kan skape sto

NSB har i samarbeid med SINTEF i Trondheim utviklet et verktøy som effektiviserer planleggingen betydelig. Etter å ha utviklet ulike rutemodeller, kan vi nå raskt og effektivt finne ut hva dette betyr for materiellbruken. Dermed har vi et bedre grunnlag for strategiske beslutninger enn tidligere.

Når forslag til langsiktige produksjonsplaner skal presenteres, trenger NSB flere gjennomarbeidede alternativer før endelig beslutning. Dette har til nå ikke vært mulig med dagens ressurser, men et nytt verktøy gjør en endring på dette.

— Det er mye detaljarbeid forbundet med å lage en ny produksjonsplan, og ved store endringer er det spennende å Tore Tomagaard ser se om alle deler av planene store muligheter med fungerer etter intensjonen nytt dataverktøy. etter ruteendring. Verktøyet gir muligheter for å jobbe med produksjonsmodeller på et større detaljeringsnivå på et tidligere tidspunkt. Dette vil gi mer tid til kvalitetssikring før beslutning og bestilling av ruter, sier prosjektkoordinator Tore Tomasgard i NSBs planavdeling.

Det er sammenheng mellom avstanden til plattform og den tid det tar å gå av og på toget. Ett sekund gir fort store forsinkelser. Avstanden mellom tog og plattform har ofte vært tema for

Prototyp Verktøyet som foreløpig er en prototyp, gjør det mulig å bruke kortere tid på å dokumentere mulige rutemodeller og gi forslag til materiellbruk. Det kan dermed presentere flere gjenomarbeidede modeller for Persontogs ledergruppe.

— Det vil gå raskere å sjekke ut hvilke konsekvenser de ulike modellene av ruteplaner får for materiellbruken.

Dermed kan vi være mer overbevist om at materiellbruken i den modellen som tilbys kundene er mest mulig effektiv, sier Tomasgard.

Andre muligheter Verktøyet støtter optimalisering av materiellplaner med utgangspunkt i kostnader, men tar ikke høyde for personellressurser. Jo raskere man kommer opp med ruter og materiellbruken, desto bedre er utgangspunktet for å vurdere personellmessige konsekvenser.

Tomasgard sier at det er muligheter å bygge flere funksjoner inn i verktøyet på sikt, men det er ikke tatt noen beslutning om videre utvikling av prototypen til et fullverdig verktøy.

Planlegger Kenneth Aschehoug sier at han mener han vil ha nytte av verktøyet i arbeidet med Markedsstrategisk produksjonsplan.

— Det kan være smart å teste ut de ulike ideene før vi trekker dem for langt. Dermed bruker vi ikke mer ressurser på dårlige ideer enn vi må.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

10

6mai-vhj06_zg.p65

debatt. Ombyggingen av Lysaker stasjon er et siste eksempel på dette.

I april var en gruppe fra NSB og SINTEF samlet til seminar med tre utenlandske forelesere. Mike Stallybrass fra Vossloh, Nigel Harris (t.v.) fra The Railway Consultancy Ltd og Leo Kroon fra Erasmus University i Rotterdam. Kroon arbeider også for NS Reizigers som er NSB Persontogs søsterselskap i Nederland. NSB og SINTEF var arrangør. Nigel Harris påpekte at for hver 10 cm man øker avstanden mellom tog og plattform, tar det ett sekund lenger tid for hver kunde å komme seg av og på toget.

— Dette er kunnskap som er nyttig både når man bygger plattform og tog, men naturligvis helt avgjørende når en skal planlegge togproduksjonen, sa Harris.

Tenke tid og penger Tom Ingulstad påpekte at å reise er en risikabel affære. Vi risikerer både skader og forsinkelser. For NSB gjelder det å skaffe kontroll over sikkerhet og punktlighet. Begge deler kan planlegges hvis vi kjenner mekanismene som skal kontrolleres. Derfor er det viktig å forstå hva som kjennetegner en god plan. Vi må vite hvilke forhold som er kritiske for å utnytte kapasiteten samtidig som vi unngår å ta sjanser med punktligheten.

Vingehjulet 4-06

10

31.05.2006, 12:27

pe store forsinkelser SINTEF-avtale bærer frukt For vel fire år siden ble det inngått en rammeavtale om samarbeid mellom NSB og forskningsinstitusjonen SINTEF i Trondheim.

Hensikten var å bygge opp kompetanse på jernbane utenfor NSB, og å bygge opp mer metodekompetanse internt i NSB. I dag ser man frukter av denne beslutningen.

Avstanden mellom vogn og plattform bestemmer hvor lang tid det tar å gå på og av toget.

Mike Stallybrass (t.h.) svarte med et foredrag om hvordan vi finner jernbanekapasiteten og hvordan vi sløser den bort.

Kapasiteten for en strekning er ikke bare gitt som et bestemt antall tog per time. Den avhenger sterkt av hvordan vi kjører togene.

Som vanlig i livet må det inngås kompromisser.

— Man får ikke alt man ønsker seg, men det er viktig å vite hva vi mister på et område når vi ønsker å gjøre forbedringer på et annet, sa Stallybrass.

— Vitenskapelige metoder i ruteplanleggingen er på vei inn. De er nok fortsatt en utfordring i forhold til hvordan vi tradisjonelt har jobbet. Vi er ikke helt i mål med evnen til å analysere planer grundig i flere alternativer før de gjennomføres. Men vi slår oss ikke til ro. Her er det noe å hente, og vi må hele tiden jage etter forbedringer, sa Ingulstad.

Kontakten har ført til økt kunnskap for begge parter.

En annen positiv effekt er at studenter kommer i kontakt med NSB gjennom prosjektoppgaver og hovedoppgaver. Noen fattet så stor interesse for faget at de i dag jobber i NSB. — Det var nok noen av oss som var usikre på om det var rett å bruke penger på et eksternt miljø i en tid da nedbemanningen og kostnadsreduksjonene forgikk på det mest intense, men i ettertid ser vi at det var en klok beslutning, sier plandirektør Tom Ingulstad.

Meningen med samarbeidet med SINTEF var å bruke vitenskapelige metoder for bedre å forstå hvilke grenser vi støter på og hvilke mekanismer som utløses når de ulike løsninger velges i planarbeidet.

— Tradisjonelt jernbanefaglig skjønn er fortsatt sentralt, men NSB har utfordringer som krever mer enn det. Vi må styre etter fakta og tilegne oss moderne metoder, ellers vil vi lett bruke ressursene galt, sier Ingulstad.

— Når vi i samarbeider med SINTEF, gir det oss en grundigere faglig kompetanse. Denne kommer til nytte både i møte med Jernbaneverket og som underlag for NSBs ledere når beslutning skal tas, sier Ingulstad.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

IRMA åpner døren for klager NSB Teknikk forholder seg ikke lenger til Jernbaneverkets årsaksrapporteringer.

— Derfor kan man heretter ikke forvente at feil på togene blir reparert hvis de ikke blir innmeldt i IRMA, sier teknisk direktør Geir Steiro.

— Årsaksregistreringene som Jernbaneverket har i dag er alt for upresise til å styre vedlikehold etter, sier Steiro.

Det innebærer at det påhviler alle som oppdager feil å innrapportere. Jo mer presise meldingene er, desto større mulighet har vi til å levere feilfrie tog til trafikk, sier han.

Når døra ikke går igjen, send rapport til Irma!

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

11

31.05.2006, 12:27

11

SALG

Priser for gode forslag i Salgsuka Det er delt ut to priser for gode ideer og fine aktiviteter i salgsuka i mai. Kontrollører i Oslo og medarbeidere i Mo i Rana ble vinnere.

— Det var så mange gode ideer at det ble besluttet å dele ut to premier, sier Ronny Hansen, primus motor for salgsuka 2006.

Utgangspunktet for salgsuka var i tillegg til å bygge lagånd og øke salget også å skape oppmerksomhet rundt bruk av selvbetjente kanaler. Nettopp dette var avgjørende da de to vinnerne ble plukket ut.

— Kontrollørene i Oslo reiste ut på stasjoner og veiledet kunder i bruk av automater. Samtidig delte de ut Dagbladet. Mange av våre kunder la merke til dette, forteller Hansen.

Han tilføyer at Jarle Johansen som leder kontrollørene ga alle sine folk en dag i salgsuka.

— Dette var virkelig et eksempel på å ta ansvar for å bidra til en enhetlig satsing fra hele NSB, sier Hansen.

Kontrollørene fikk også mange hyggelige tilbakemeldinger fra kundene.

I Mo i Rana ble uka brukt til å veilede pensjonister i bruk av automater. Samtidig ble det arrangert konduktørskole for barnehager.

Nok en gang premie for beste aktivitet under salgsuka til Mo i Rana. Willy Vonstad, Kjell Roger Akselsen og Einar Ossletten (t.v.) har god grunn til å være fornøyd.

— I Mo var det veldig mange gode aktiviteter samtidig som bidro til å skape positiv blest rundt NSB. Det var stor oppmerksomhet i lokalmiljøet, og ordføreren åpnet hele salgsuka og konduktørskolens første time. Selvbetjente kanaler er viktig, og eldre som lærer å bruke automatene kan gjerne gå foran som et godt eksempel, sier Hansen.

Han roser også initiativet til konduktørskole.

— De små kan bli en fremtidig arbeidskraft for oss, i tillegg til at de tidlig gleder seg ved å kjøre tog. Det er bra for NSB, sier Hansen.

På vegne av prosjektgruppa vil han rette en stor takk til alle for innsatsen under salgsuka 2006.

Det er litt for tidlig å måle effekten av det arbeidet som er lagt ned, men vi kan allerede nå fastslå at et av målene ble nådd.

— Det ble under salgsuka solgt nesten 50 prosent mer miniprisbilletter enn på en vanlig uke. Den endelige evalueringen vil skje i slutten av juni når alle tall er på plass, sier Hansen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Kontrollørene får også premie denne gang.

Snart kan du melde feil i pda’en Det blir enklere for togpersonalet som har mobile terminaler å melde i fra om feil i togene.

Det skal bli slik at konduktøren bare kan tenke på IRMA, så er feilen innmeldt. Det er kanskje å ta hardt i men det er ikke langt unna.

Fire studenter fra ingeniørstudiet ved Norges informasjonsteknologiske høyskole (NITH) jobber nå på spreng for å ferdigstille et PDA-grensesnitt til konduktørenes mobile terminaler.

Om kort tid kan du melde feil rett i IRMA. Her Siv Renate Mølstad med pda’en

12

6mai-vhj06_zg.p65

Vingehjulet 4-06

12

31.05.2006, 12:27

E-sirk gir bedre oversikt Det er avgjørende for togframføringen at det kjørende personalet har korrekt informasjon om infrastrukturens tilstand til en hver tid. Til nå har denne informasjonen vært vanskelig tilgjengelig.

E-sirk gjør det enklere å få tak i den informasjonen du trenger på aktuelt toglederområde.

Det er ikke lenge siden at NSB ble fremstilt som skrekkeksempel i internkommunikasjonsbøker. Det var alt for mange bøker og sirkulærer konduktører og lokomotivførere skulle sette seg inn i før de kunne kjøre en bestemt strekning. Dette blir nå enklere.

I tillegg til at det blir enklere å distribuere informasjonen, blir det også enklere for ledere å følge med på at personalet har mottatt de enkelte sirkulærer. Det går raskere å få ut aktuell informasjon og man slipper kostnader til trykking og distribusjon.

Sikkerhet først - Den informasjon som lokomotivførere og konduktørene trenger er for det første S sirkulære som innholder sikkerhetsinformasjon fra Jernbaneverket. Det er avgjørende for sikker framføring at lokomotivføreren for eksempel kjenner til hvor det er lagt inn spesielle forhold som signalfeil og kjøring på ordre over telefon, sier prosjektleder Terje Helgerud.

- I tillegg kommer T-sirkulære som inneholder opplysninger infrastrukturens stand. Det kan være saktekjøring eller arbeider på sporet.

Dropsmeldinger Men det er ikke bare Jernbaneverket som informerer. Her har Driftsoperativt senter mulighet for å gi informasjon til personalet gjennom DR-D og Drift Sikkerhet benytter DR-S sirkulære. NSBs informasjonsbehov er her ofte knyttet til materiellet.

I-sirkulære inneholder informasjon om planlagte avvik.

PS-sirkulære inneholder kommunikasjonssystemer som for eksempel GSM-R.

Mens man tidligere måtte kontakte lokomotivfører som igjen skulle ringe togleder eller Drops, er det nå bare å sende en melding fra det verktøyet konduktøren bruker til daglig. Riktignok er det enda en liten stund før det går rett i IRMA, men det er det som er målet.

Alle feil — Meningen er å registrere både sikkerhetskritiske feil og komfortfeil i togvognene. Den papirbaserte rapporteringsform har ikke vært tilstekkelig. Derfor forsøker vi dette, sier prosjektleder Bård Henrik Sørensen i NSB Teknikk Systemet deles inn i tre hoveddeler: Selve brukerapplikasjonen som kjøres på de håndholdte enhetene, databasen hvor dataene legges inn og oppdateres, og et Web-grensesnitt for rapportering og oppdatering.

E-sirk gir deg raskere og bedre oversikt. Co Eling og Terje Helgerud viser oss det nye systemet.

Alt på ett sted Alt dette kommer nå inn i E-sirk. På hvert ordrerom står det egne dataterminaler til bruk for nettopp dette.

- Du logger deg på med passord og brukernavn. Du velger de toglederområder du har behov for. Skal du kjøre tog fra Oslo til Bergen, velger programmet også Drammen toglederområde om du skulle ha glemt at du må innom dette for å komme til Bergen. Da kommer alle aktuelle sirkulærer opp i brukeres personlige innboks.

Poenget er at du som er lokomotivfører slipper å bla gjennom flere ringpermer for å holde deg oppdatert på din aktuelle kjørestrekning.

Skriv ut det du trenger Det er lett å skrive ut det du mener at du må ha med deg, og lederen din kan lett kontrollere at du har kvittert for å ha mottatt sirkulæret.

Prosjektlederen regner med at systemet vil bli forbedret.

Prosjektgruppen som har arbeidet fram løsninger er i tillegg til Helgerud, Co Eling og Eskild Aakervik. Arrive har utviklet systemet og lokomotivførere og konduktører har bidratt til at resultatet har blitt godt.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Synkroniseringen og oppdateringen av databasen skal skje i forbindelse med at billettsystemet synkroniseres, og da koden for dette allerede eksisterer, trenger vi ikke å skrive dette på nytt.

Dataene som skal registreres er i utgangspunktet vognnummer og type, togsettnummer, feilkoder med eventuelle feilbeskrivelser og tidspunkt. Et webgrensesnitt mot databasen skal kunne vise disse dataene, slik at vedlikehold kan planlegges av verkstedet. Det kan også bli ønskelig med full tilgang til å legge inn og oppdatere data via web.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

13

31.05.2006, 12:27

13

KOMPETANSE

NSB skolen finner sin form

Etter snart ett års drift, er skolen evaluert av personalet og Wenche Lernes og Christian von Harling tester noen av jernbaneutstyret.

Ansporet av onkel!

Gå til onkel, heter det i en vise. Det har studentene Wenche Lernes og Christian von Harling ved NSB skolen gjort.

Begge har onkler som har ansporet dem.

— Jeg har drømt om å bli konduktør siden jeg reiste sammen med min onkel mellom Harpefoss og Vinstra. Toget var nytt og jeg var ikke stort eldre. Fire år kanskje, sier Christian.

Mange år senere er drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse.

Wenches drøm er nyere av dato, men hun erkjenner at onkel lokomotivfører har påvirket hennes yrkesvalg selv om det var annonsen i avisa som gjorde utslaget.

Mer enn du tror — NSB skolen er mye mer enn hva folk tror, sier Wenche.

Hun sier at det er en flott blanding av teori og praksis.

I øyeblikket får de sikkerhetsopplæring slik at de blir godkjent for å være ute i toget som assistanse i sommer.

Etter fire uker med teori, skal de gjennom materiellopplæring på Filipstad og Lodalen for å lære type 5, 69, 70 og 72 å kjenne.

I øyeblikket er det 19 studenter i konduktøropplæring og ni av dem er ansatt i NSB Anbud. Dette kullet er ferdig til autorisering i oktober.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

personalet er evaluert av skolens ledelse.

Det er ingen tvil om at skolen, inklusive simulatoren har sin misjon.

Det gis opplæring i brannslokking.

Etter at Norsk Jernbaneskole ble etablert i regi at Jernbaneverket, har NSB tydeliggjort og spisset innsatsen mot etteropplæringen av egne ansatte. NSB skolen har siden høsten 2005 gitt halvparten av alt kjørende personale etterutdanning i trafikksikkerhet, brann og beredskap og elsikkerhet. Det siste handler blant annet om å kunne sikkert utføre arbeidsjording og håndtere 16 000 volt uten fare for egen eller andres sikkerhet.

Opplæringssjef Roger Nygård sier at han og hans medarbeidere har blitt vurdert av kursdeltakerne med godt resultat.

Nesten topp — Vi har grunn til å være godt fornøyd med en indeks på 3,5 av 4 oppnåelige. Men de er ikke fornøyd med vår manglende kantine, men dette forventer vi at NSB Eiendom vil løse i overskuelig fremtid, sier opplæringssjefen.

— Men vi har også vurdert deltakerne. Vi ser at det er et behov for etteropplæring, for det er en del huller i kunnskapen om blant annet håndtering av ATC i avvikssituasjoner. Men målet vårt er å gjøre medarbeiderne trygge på å håndtere alle situasjoner, sier Nygård.

Mange typer kurs I tillegg til de 700 ansatte som har vært igjennom etteropplæringen, har skolen hatt grunnleggende konduktøropplæring med nærmere 60 konduktører. Det er avholdt ATC instruktørkurs, kurs i GSM-R, høyttalertrening og simulatorkjøring for Norsk Jernbaneskole. I vår ble det startet nettopp et kurs i håndtering av vanskelig kundesituasjoner og skolen har trenet 12 instruktører på dette området.

NSB skolen lærer deg hva du skal gjøre ved røykutvikling i tog.

14

6mai-vhj06_zg.p65

Fotfolk instruerer For å skape nærhet mellom skole og arbeidssituasjon er

Vingehjulet 4-06

14

31.05.2006, 12:28

Informerte medarbeidere møter kundene

n form

Det er gjort et betydelig arbeid for å være i stand til å håndtere avvik på en kundevennlig måte. Men ennå gjenstår det noen forbedringer i systemene og ikke minst en bevisstgjøDet er lett å svare når en har tilgang på Putinmeldingene.

det etablert en ordning der 35 lokførere og konduktører i hele landet er instruktører. Disse er veideler under etteropplæringen i holdningsskapende arbeid.

— Skolens visjon er å bli ledende innenfor simulator og case, sier Nygård i det han hilser Jernbaneverkets anskaffelse av simulator velkommen. Vi bistår gjerne med den kunnskap vi har på dette området, understreker Nygård.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: ERIK NYMARK

Opplæring i brann og sikkerhet og skal opptre ved ulykker hører også sene ved NSB skolen. Her får en av førstehjelp.

hvordan du med til kurde «skadde»

ring hos alle som møter kundene.

Når det oppstår et avvik, er det enkelt å si at vi ikke vet hva som skjer, men er det sant? Informasjonssamfunnet krever rask forklaring når ting går galt, og spørsmålet er hva NSB kan gjøre for å levere det kunden forventer?

Driftsoperativt senter skriver meldinger om status, årsak og tiltak når et avvik oppstår. Dette er tilgjengelig på intranett og på nsb.no. Kunden får også tilgang til deler av denne informasjonen ved å benytte SMS søk på 2188 eller via sin mobile internettelefon.

Sist informert Den siste som er informert, er dessverre ofte konduktøren som får spørsmål fra kundene ombord. Når dette skjer føler konduktøren seg ofte fintet ut og ute av stand til å gi den hjelpen kunden forventer.

Det er lagt opp til at konduktøren får informasjon fra DROPS. Ved å melde inn sitt tognummer inn i MOT (Mobiltelefon i tog) får man tilgang til alle aktuelle meldinger ved avvik. Da er det også lett for DROPS å ringe konduktøren ved behov. Dette fungerer bra for NSB Regiontog, men i lokaltrafikken i Oslo, der man oftest har avvikssituasjoner, er man ikke innmeldt i MOT. Dermed får man ikke de meldinger som skrives for å holde konduktørene informert. Så må man ringe DROPS. Men der er det opptatt. Det hadde det naturligvis ikke vært hvis flere hadde vært innmeldt i MOT og fått tekstmeldingene så snart DROPS har informasjon.

Grunnen til at man ikke er innmeldt i MOT, er at systemet ikke har fungert tilfredsstillende i starten. I tillegg har man manglet telefoner i type 72. Og derfor er det mange som har gitt opp dette. Men det står altså som et krav i P60.

Flere med I uke 19 viste det seg at bare åtte prosent av konduktørene i Oslo var innmeldt i MOT. Det var ingen meldinger om feil i systemet eller mangel på telefoner i samme periode.

Det er ikke alle forbedringer som koster penger. Noen av dem handler om bevissthet. Det som kunden spør etter er informasjon i avvikssituasjoner. Der er det fremdeles en utfordring. Og vi kan spørre oss selv. Hva er mitt bidrag til at kunden er informert ved neste avvikssituasjon?

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

15

31.05.2006, 12:28

15

ADMINISTRASJON

Samling på Oslo S i 2008

Einar Enger ønsker velkommen til Oslo S. Han mener det er en stor fordel at flest mulig av NSBs enheter har sine kontorer på landets største trafikknutepunkt.

NSB vil senhøstes 2008 være etablert på Oslo S. På landets største knutepunkt for kollektivtrafikk skal også ledelsen av Norges største kollektivselskap ha sitt daglige virke.

— Det er naturlig for oss at også ledelsen i NSB sitter nærmest mulig kundene, sier Rolf Roverud. Visekonsernsjefen og lederen av NSB Persontog er initiativtaker til prosjektet for flytting av hovedkontoret til NSB. Oslo S er det viktigste stedet for NSB i Norge. 150 000 mennesker passerer dørene i dette gigantbygget hver dag og over halvparten er kunder av NSB. Her finner du de fleste av NSBs ansatte på ett sted. Salget fra Oslo S er stort.

Enda flere kunder Det er meningen å utvikle Oslo S til et sted som kan håndtere enda flere kunder og som kan gi et enda mer omfattende tilbud til publikum. Samtidig skal NSB finne plass til sitt hovedkontor.

I prosjektet som nå er satt i gang skal man i første omgang finne ut hvem det er naturlig har sin arbeidsplass på Oslo S, og hvor i bygningen det er naturlig at de ansatte sitter.

— Det som er helt innlysende er at alle knyttet til den operative drift sitter i DA-bygget. Dette gjelder i første rekke konduktører og lokførerer og administrative medarbeidere i denne forbindelse. Senere må vi finne ut hvem det er naturlig hører sammen med disse gruppene ansatte og hvor i DA-bygget disse skal sitte, sier Roverud.

Han tror det er lurt å samlokalisere grupper for å forsterke kultur, forståelse, samhandling, effektivitet og konkurransekraft.

Tettere samarbeid Han tror at samarbeidet vil gå enda bedre hvis folk har nærmere kontakt. Han tror også det er viktig at medarbeidere i administrasjonen kan sitte nær den operative driften og føle trykket fra den hektiske hverdagen mer på pulsen.

Det skal bli bedre arbeidsforhold for alle i DA-bygget.

Derfor skal alt det gamle ventilasjons-, sanitær- og elektriske utstyret skiftes ut. Prosjektleder for flyttingen blir Eivind Moe. Han sier det er et omfattende arbeid som nå settes i gang.

— Derfor har vi valgt å etablere en brukergruppe med ca

16

6mai-vhj06_zg.p65

20 brukerrepresentanter i prosjektet. De skal ivareta sine respektive enheters interesser hva angår arealer og innredning og være et infomasjonsledd mellom prosjektet og enhetene, sier Moe. I tillegg er det en prosjektgruppe som skal ivareta de overgripende problemstillinger.

Åpne løsninger I lokalene skal det legges til grunn et hovedprinsipp om åpne landskap, men samtidig skal det være rom for cellekontorer der dette er nødvendig. Stillekontor og uformelle møteplasser skal det også være nok av. Det skal være effektive møterom i tilknytning til arbeidsplassen og det skal selvsagt være en kantine. Hvor den skal være vet man ikke i dag, men arkitekten vurderer alternative løsninger.

— Alt dette skal vi finne ut av i løpet av de nærmeste månedene, sier Eivind Moe. I likhet med Roverud understreker Moe at det vil bli lagt vekt på en nøktern ombygging med trivelige løsninger som ikke skal koste alt for mye. Men det er viktig med et godt klimaanlegg i bygningen. Heisene må fungere og være raske og det må være en attraktiv og imøtekommende resepsjon.

Per Arne Tufte i ROM forteller om store muligheter for utvikling av Oslo S og samlokalisering av NSB-konsernet.

Det er like mye plass i lokalene over Østbanehallen som i DA-bygget når dagens leietakere flytter ut. Samtidig er det planer for et påbygg på Østbanehallen over Ica. Målet med den totale utviklingen av Oslo S er å gi publikum bedre overgangsmuligheter mellom de forskjellige transportmidlene. Videre skal det etableres flere nye tilbud som kan gi de daglige reisende flere muligheter til å gjøre sine daglige innkjøp i Oslo S. Lettere å finne frem For de som reiser er det viktig å gjøre Oslo S mer lesbar. Det er ikke god nok skilting på stasjonen og ofte vanskelig å finne frem. Mange kvier seg for å benytte stasjonen fordi det er vanskelig å vite hvor man skal gå for å finne korresponderende ruter.

Prosessen settes i gang nå, og til høsten kan en byggesøknad sendes inn. Denne behandlingen vil ta et år,

Vingehjulet 4-06

16

31.05.2006, 12:28

H vo rf or O sl o S? • Praktisk og «åndelig» næ rhet til stasjonen • Størst mulig nærhet mellom de enkelte organisasjonsledd gir bes t mulig internt samarbeid • Tett samarbeid og et bes t mulig felles virkelighetsbilde for alle ansatte • Bedre innsikt i de utfordr inger man står overfor i den daglige traf ikkavviklingen

og først et godt stykke inn i 2007 kan ombyggingsarbeidene starte.

Da må de ansatte som holder til i DA-bygget flytte til Østbanehallens lokaler eller til Prinsens gate i en periode på et år. Det er ikke heldig å bygge om deler av DAbygget. Derfor må alle ut slik at hele bygget kan rehabiliteres under ett.

I perspektiv Ombyggingen og planene for utvidelser av Oslo S har et perspektiv frem mot 2030. Det betyr at det er tatt hensyn for en betydelig trafikkvekst i årene fremover.

Det er viktig å forbedre inngangspartiet i DA-bygget, slik at det blir mer presentabelt. Samtidig må det finnes flere muligheter for å bruke heiser i begge endene av DAbygget. Arkitektene vil også se på muligheter for å ta hull mellom etasjene og bygge nye trapper.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Nøktern, effektiv, men samtidig trivelig blir sentrale begrep i forbindelse med ombyggingen.

Eivind Moe leder prosjektgruppen for flytting samt brukergruppen. Her foran DA-bygget. Han rapporterer til Øystein Risan som eier ombyggingsprosjektet. Men både Rolf Roverud og Einar Enger er sentrale i beslutningsprosessen.

Tredelt åpning av Gjøvikbanen På dagen for ruteendringer den 11. juni er det også offisiell åpning av Gjøvikbanen, drevet av NSB Anbud. Det blir tredelt åpning med markeringer på Gjøvik, Gran og Nittedal.

— Endelig kan vi starte opp, sier Margareth Nordby i NSB Anbud som gleder seg til åpningsdagen. Hun legger til at alle er hjertelig velkommen, enten de blir med hele veien fra klokken 1000 på Gjøvik eller møter opp underveis.

Det store trekkplasteret blir Vazelina Bilopphøggers som blir med på alle tre stedene. Gustav Nilsen er lokal standupkomiker, og skal binde hele arrangementet sammen som konferansier.

Representanter fra Samferdselsdepartementet, Oppland og Akershus fylkeskommuner og Jernbaneverket er med, og det er de lokale ordførerne som skal være snorklippere.

— På Gjøvik starter vi klokken 1000 søndag 11. juni, og det er ordførerne i Vestre Toten og Gjøvik som åpner ballet, forteller Nordby.

Hele følget forflytter seg til Gran der arrangementet tar til kl 1300. Her er det ordførere i Lunner og Gran som står for åpningen.

Klokken 1530 er det åpning på Nittedal. Her er det ordførerne i Oslo og Nittedal som klipper snorer.

— Vi er fornøyd med at Oslos ordfører Per Ditlev Simonsen har funnet plass til å delta på denne åpningen, sier Nordby.

Hele programmet finnet du på intranett.

TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

17

31.05.2006, 12:28

17

KVALITET PUNKTLIGHETEN

God punktlighet nord i landet

UKE 1-21

80 75 80 85 90 95 100

I Nord går trafikken svært bra. Regiontogene på Nordlandsbanen nådde 93

▲ Dovrebanen

prosent punktlighet i april, og utover i mai har tallene i enkelte uker vært

▲ Nordlandsbanen

helt oppe i 100 prosent.

➥ Raumabanen

Punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen er blid om dagen når han omtakler punktligheten nord i landet.

— Lokaltog i Trondheim har også svært stabil drift med 98 prosent i april og omkring det samme i mai. Også togene til/fra Sverige over Storlien viser gode tall. Her jobbes det veldig bra, sier Jørgenstuen På Vestlandet går også togene i rute. Lokaltogene mellom Bergen og Arna/Voss ligger på langt over 90 prosent både i april og i mai. Flåmsbana nådde ikke helt målet i april og endte på 88 prosent, men i mai er igjen tallene også her langt over 90 prosent

▲ Rørosbanen ▲ Bergensbanen ▲ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT

Problemer i sørvest På Jæren har lokaltogene fortsatt punktlighetsproblemer.

— Saktekjøring på grunn av anleggsarbeider nær sporet ved Ganddal samt fortsatt problemer med signalanlegget på enkelte stasjoner medført punktlighetsproblemer med punktlighetstall godt under det vi har vært vant med på denne strekningen, sier Jørgenstuen.

I følge JBV skal saktekjøringen være borte i løpet av mai, og dermed forventes igjen tall godt over 90 prosent også her.

▲ Oslo - Trondheim ▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Bergen ▲ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLAND ▲ Oslo Halden ▲ Oslo Skien

Bra april, dårlig mai På Østlandet ble april en svært god måned med måloppnåelse på de fleste strekningene.

Lokaltog Oslo endte opp på 92 prosent, noe som er det høyeste resultatet hittil i år.

Også regiontogene på Vestfoldbanen, Østfoldbanen og mellom Oslo og Lillehammer nådde godt opp på 90-tallet.

Utover i mai er imidlertid tallene igjen på vei nedover i lokaltrafikken. Stadige feil på infrastrukturen, særlig på Drammenbanen medfører mange forsinkelser.

— I uke 20 havnet vi helt nede på 60-tallet i lokaltog Oslo, rush, og slike tall kan vi ikke leve med. Det er for tiden hyppige møter mellom Jernbaneverket og togselskapene for å se på tiltak som kan bedre stabiliteten på Drammenbanen. NSB aksepterer ikke slike driftsforhold som det jernbaneverket tilbyr oss på denne strekningen nå om dagen, sier Jørgenstuen.

Også regiontogene på Vestfoldbanen fikk en svak start på mai med blant annet. feil på linjeblokk mellom Sandefjord og Lauve samt flere tilfeller av infrastrukturfeil mellom Oslo og Drammen, noe som resulterte i forsinkelser.

Regiontogene mellom Oslo og Halden viser stabil drift.

Regiontogene mellom Oslo og Lillehammer fikk også en del forsinkelser i begynnelsen av mai på grunn av feil ved en sporveksel ved Kløfta samt at sandblåsingen av Minnesundbrua medførte en periode med stengt bane slik at arbeidene her kunne pågå uforstyrret.

Regiontogene mellom Oslo og Trondheim og Oslo og Bergen viser stabil og god drift både i april og mai, men også Bergenstogene har forsinkelser av og til på grunn av forholdene på Drammenbanen.

▲ Oslo Lillehammer ▲ Oslo Gjøvik LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen ▲ Hovedbanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▲ Gjøvikbanen ▲ Stavanger

➥ Trondheim ▲ Salten ▲=FRAMGANG

▼=TILBAKEGANG

➥=UENDRET

IKKE GODKJENT

GODKJENT

18

6mai-vhj06_zg.p65

KILDE: JBV

➥ Bergen - Arna ▲ Bergen Voss

Stabilt for regiontog — Regiontogene både på østre- og vestre strekning viser stabile og høye punktlighetstall, men østre strekning hadde et par uker i april med svakere tall på grunn av kabelfeil, feil på sikringsanlegg og linjeblokk samt at tog 77 rev ned kontaktledningen ved Gjerstad den 28/4. I tillegg medfører stadige feil på Drammenbanen også forsinkelser på regiontogene til/fra Kristiansand, sier Jørgenstuen.

Togfrie perioder Utover sommeren og høsten vil det være togfrie perioder på grunn av vedlikeholdsarbeider både på strekningen Ski-Mysen, Eidsvoll-Hamar/Lillehammer, Drammenbanen og Vestfoldbanen.

— Dette setter driftsapparatet vårt på store utfordringer, men med god informasjon både til publikum og driftspersonalet håper vi at dette skal gå så smertefritt som mulig, sier Jørgenstuen.

TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-06

18

31.05.2006, 12:28

MÅNEDENS

BILDE

Klar til avgang Foto: Torbjørn Heide Dette bildet er resultatet av noe planlegging og litt flaks.

Hadde ikke konduktøren vært akkurat der, så hadde ikke dette bildet vært akkurat her..Det er brukt et Ricoh Gr-1

GUNDER

kompaktkamera med film.

Litt lyst til å se ditt bilde på trykk, men ikke flink nok? Ikke dyrt nok kamera? Prøv likevel. Du kan nemlig ta helt feil! Spørsmål om månedens bilde kan også sendes til adressen under.Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no.

Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

19

31.05.2006, 12:28

19

NYTT

De mest populære avgangene på biltog i sommer er snart fulle. (Foto: DB)

Biltog fortsatt populært Det har strømmet inn med bestillinger på biltog til Europa. Det er fortsatt like populært å sette bilen på toget og selv slappe av i en god stol eller sove i en seng, mens toget frakter både deg selv og bilen nærmere ditt feriemål sør i Europa.

— Ved utgangen av april hadde vi solgt for mer enn 2,2 millioner kroner, og i overkant av 430 reiser. Det betyr at vi nå begynner få mange fulle tog, og det haster hvis du skal reise på bestemte avganger, forteller Hallvard Aakervik.

Med biltog rekker du langt ned i Europa, uten å sitte i trafikkork på motorveier. Du kan reise både fra Hamburg, Berlin eller Hildesheim. Hamburg er mest brukt og da havner du i Narbonne i Frankrike, bare 25 mil nord for Barcelona i Spania.

— Prisene avhenger av hvor du skal og når du reiser, men eksempelvis kan en familie på fem kjøpe en billett til 4 000 kroner en vei å strekningen Hamburg - Narbonne, sier Aakervik.

I tillegg til Narbonne er det flere steder i mange land som gir deg muligheten til raskt å nå feriemålet. Frejus er en annen by i Frankrike nær Nice der biltoget stopper. Du kan også reise til Rijeka i Kroatia, og det er stasjoner i Italia, sør i Tyskland eller i Østerrike.

— Men det begynner å bli fullt på de mest populære avgangene. Selvsagt finnes det muligheter hvis du kan reise på alternative datoer, sier Aakervik.

Han forteller at NSB har innledet samarbeid med et reisebyrå i Torrevieja i Spania. Der er det mange fastboende nordmenn som skal til Norge på sommeren, og de kan bestille billetten hos NSB via sitt lokale byrå i Spania.

TEKST: LASSE STORHEIL

Kjører gods til Moskva CargoNets effektive pendeltog for containere videreføres nå østover til Russland. Norske og svenske transportbedrifter vil kunne booke containere direkte med tog til Moskva.

— Dette er en milepæl i forhold til å skape effektive transporter øst-vest. Vår satsing østover gir nye muligheter i forhold til et marked i sterk vekst. Vi er stolte av å kunne tilby våre kunder transporter på denne strekningen, og ser store muligheter i fremtiden, sier administrerende direktør Are Kjensli i CargoNet-konsernet.

I løpet av sommeren vil CargoNet sammen med finsk jernbane – VR Cargo – starte opp direkte pendeltog for transport av containere mellom Skandinavia og Moskva.

20

6mai-vhj06_zg.p65

Hele CargoNet konsernets Skandinaviske nettverk fra Narvik i nord til Malmö i sør vil dermed ha direkte forbindelse til Moskva.

— Våre pendeltog har vist styrke i Skandinavia. Jeg er overbevist om at dette også vil gi suksess internasjonalt, CargoNet vil tilby 3 – 5 ukentlige pendeltog fra Skandinavia via Stockholm/Åbo til Moskva. Distansen tilbakelegges på 3 - 5 dager - og vi garanterer varen levert på døren hos kunde i Moskva. Dette åpner for ny trafikk videre østover i Russland, sier Kjensli.

Tilbudet inkluderer utkjøring med bil til mottaker i Moskva-området. Det tilbys også overvåking underveis.

TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-06

20

31.05.2006, 12:28

Nye regler gir bot ved ulovlig innkjøp Fra sommeren kommer det et nytt regelverk for innkjøp. Det betyr at vi får bot hvis vi ikke følger reglene.

Det betyr også at vi må forberede alle innkjøp mye bedre enn i dag.

Innkjøpere og ledere må sette seg inn i de nye reglene.

Innkjøpsdirektør Kjetil Forfang i NSB har all mulig grunn til å mane alle som gjør innkjøp i konsernet til å tenke seg godt om når innkjøp skal foretas.

— Hvis vi ikke «følger» boka, kan vi få straffegebyr på inntil 15 prosent av kjøpesummen hvis vi ikke kunngjør innkjøp eller dokumenterer bruk av TransQ på lovlig måte. Å kjøpe fra samme leverandør over tid som i sum kommer over 3,5 millioner kroner, kan rammes av straffebestemmelsene.

I likhet med de fleste offentlige oppdragsgivere har vi i NSB tilfredsstillende rutiner for anskaffelser. Problemet er bare at de ikke følges godt nok i praksis. De nye reglene er en direkte konsekvens av dette, og dette stiller nye krav til oss, sier Forfang.

Må passe på I NSB er det mange som foretar innkjøp på alle nivåer.

Derfor er det viktig at både innkjøperne og deres ledere er klar over de nye reglene som kommer. Det er ikke bare regelen om innkjøp over 3,3 millioner kroner i en avtaleperiode som det må tas hensyn til.

Verdien av en leveranse regnes ut fra hele omsetningen i avtaleperioden og med opsjon om tillegg eller forlengelse.

Konsekvensene av slurv i innkjøpsprosessene får helt nye og større følger enn tidligere. Praksis med bruk av TransQ (kvalifiseringssystem for leverandører som alternativ til kunngjøring) blir stadig viktigere.

— Det spiller ingen rolle hvor mange tilbydere som deltar i konkurransen hvis det ikke har vært kunngjøring eller kvalifisering i TransQ. Da blir det likevel å betrakte som ulovlig direktekjøp, sier Forfang.

Grunnen til dette er at leverandøren skal vite hva som skal til for å bli leverandør til NSB. Det listes opp andre eksempler på brudd på regelverket. Hvis anskaffelser splittes opp for å komme under terskelverdien eller at kjøper forlenger, utvider eller endrer avtale med en opprinnelig leverandør uten at det foreligger opsjon, er dette det samme som at ny avtale må inngås.

Her må vi skjerpe oss • Ulovlig direkte kjøp (over 3,3 mill. kr) blir straffbart • Vi må vekte tildelingskriteriene (over 3,3 mill. kr) • Nødvendig å dokumentere innkjøpsprosessene med kunngjøring, TransQ-evaluering bedre enn i dag (i 4 år) • Mindre rom for skjønn i evalueringen • Behov for styrking av informasjon og kompetanse • Sørge for bedre kvalitetssikring

Det er mange som gjør innkjøp i NSB-konsernet.

Innkjøpsdirektør Kjetil Forfang maner til å følge boka. Her er det IT-direktør Jan Christiansen (foran) som mottar formaningen.

Endre praksis — Vi må endre praksis og innkjøpsprosessene må skjerpes betydelig mange steder. Vi må kunne etterprøve bakgrunn for beslutninger og dokumentere og arkivere prosessen, ikke bare avtalene. Ledelsen i konsernet og i de enkelte selskaper må ta stilling til behovet for å etablere internkontroll for å sjekke etterlevelse. Sist, men ikke minst tror jeg innkjøpsprosessene krever mer spesifikk innkjøpskompetanse, sier Forfang.

Sette oss inn i regelverket — Vi kan ikke skylde på at vi ikke kjenner regelverket, sier Forfang. Av forarbeidene til loven følger at manglende kjennskap til innkjøpsregelverket fra oppdragsgivers side ikke er formildende. Tvert imot uttrykkes det at «offentlige oppdragsgivere forutsettes å ha god oversikt over regelverket for offentlige anskaffelser og at det derfor ikke vil være noen høy terskel for å anse en rettsuvitenhet som grovt uaktsomt.»

Vanntett system — Vi tror det er mulig å lage et tilnærmet vanntett system for å sikre at regelverket følges og at vi holder oversikt over alle relevante dokumenter i henhold til kravene i lov og forskrift ved innkjøp.

Det er viktig at vi når ut med informasjon til alle innkjøperne om dette, og lederne i de enkelte selskapene og i avdelingene må påta seg et ansvar for at alle er orientert.

Vi skal sørge for at tilgjengelig informasjon blir sendt ut i god tid, sier Forfang.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

21

31.05.2006, 12:28

21

SIKKERHET

Slutt for lov om pliktmessig avhold Det er nå vedtatt at bestemmelsene om pliktmessig avhold for personer som tjenestegjør innen jernbanevirksomhet ikke lenger skal stå i en egen lov, men innarbeidet i jernbaneloven.

Tilsvarende endringer gjøres for personer innen veitransport, slik det tidligere er gjort for personer innen lufttransport, sjøtransport og i forsvaret. Reglene er samtidig blitt tilpasset promillegrensene som gjelder for veitrafikken med 0,2 promille i blod som grense for alkoholpåvirkning.

Det ble under forarbeidene til lovendringen stilt spørsmål ved om det skulle innarbeides en plikt til avhold for alle også etter avsluttet tjeneste, slik at du ikke kunne dra hjem og ta en øl etter avsluttet tjeneste på fredag ettermiddag selv om du har fri resten av helga. I den endelige loven sies det imidlertid klart at dette bare omfatter den som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av utførelsen av tjenesten.

I disse tilfellene må den avholdsplikten gjelder for, ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timer etter at tjenesten er avsluttet.

De samme promillegrenser gjelder nå for alle yrkesutøverne i transportbransjen, og det skal ikke være tvil om at det er 0,2 promille alkohol i blod som er grensen (og ikke 0,5 !). Likestilt med denne blodkonsentrasjonen er 0,1 milligram alkohol pr. liter luft i utåndingsluft ved pusteprøve (alkotest) eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til en alkoholkonsentrasjon på 0,2 promille i blodet.

Likestilt med dette kravet gjelder også forbudet mot å 22

6mai-vhj06_zg.p65

føre eller forsøke å føre rullende materiell når sykdom, legemidler, tretthet eller lignende årsak gjør han eller hun uskikket til å utføre tjenesten på betryggende måte.

Og som i lov om pliktmessig avhold, er det forbud mot å drikke alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i tjenestetiden og i et tidsrom av 8 timer før tjenestetiden begynner. Tjenestetiden begynner når vedkommende i henhold til sine tjenesteplikter påbegynner utførelsen av slikt arbeid som stillingen krever, og altså ikke nødvendigvis når selve kjøringen begynner.

Sovetabletter eller sterke smertestillende midler kommer innunder betegnelsen «bedøvende middel». Disse er det altså ikke lov å ta mindre enn 8 timer før tjenestetiden begynner, uansett om du har fått godkjenning etter helsekravforskriften etter å ha opplyst om at du har resept på slike.

Ved tvil om hva som er lovlig bruk av reseptbelagte medikamenter for den som har sikkerhetstjeneste, må du ta kontakt med bedriftshelsetjenesten for en avklaring og ikke uten videre godta en forsikring fra fastlege, spesialist eller sykehus om at bruken av medikamentet er problemfri.

AV KONSERNOVERLEGE ØRN TERJE FOSS, NSB

Vingehjulet 4-06

22

31.05.2006, 12:28

Askerbanen i støpeskjeen Slik bygges Lysaker

• Lysaker utvides fra to til fire spor med plattform og blir en moderne stasjon med høy standard • Samtidig utvikles stasjonen som kollektivknutepunkt, med lettere overgang til andre transportmidler • Det bygges ny bru over Lysakerelva, parallelt med den gamle. Den nye brua skal ivareta hensynet til den gamle bruas verdi som kulturminne • Vollsveien legges om, med ny bru over sporene. Nye atkomstsoner, ny gangbru og undergang under sporene, samt tilknytning til gang- og sykkelveinett inngår i utbyggingen • Den delen av en fremtidig automatbane til Fornebu som skal bygges under jernbanen, utføres samtidig med resten av stasjonen

Anleggsarbeidene på Lysaker er allerede i full gang.

(Foto Øystein Grue.)

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

23

31.05.2006, 12:29

23

Askerbanen i støpeskjeen Du kan like godt lære deg navnet med det samme. Askerbanen er det nye dobbeltsporet mellom Lysaker

Prosjektleder Anne Kathrine Kalager i Jernbaneverket, her på Sandvika stasjon.

— Da er kapasiteten på skinner økt med mer enn en firefelts motorvei, og det er markedet som regulerer hvor ofte lokaltoget skal gå. For oss kan det gjerne gå hvert 5. minutt, sier prosjektleder Anne Kathrine Kalager i Jernbaneverket utbygging.

Hun tror ikke at lokaltoget kommer til å gå så ofte, men antyder at hvert kvarter burde være realistisk og utfordrer NSB til å kunne stille med nok tog.

Selv om det ennå vil ta noen år før den nye Askerbanen på 9,5 kilometer kan tas i bruk, trenger vi ikke vente helt til 2011 før Vestkorridoren får økt kapasitet. Lysaker stasjon vil være ferdig i 2009, et strekk på 1,2 kilometer vil gi fire spor til plattform og dermed økes kapasiteten. En økning som alene tilsvarer 3 000 biler på E-18 i timen.

Fra Lysaker

Solid økning Men det er altså først i 2011 at kapasiteten på sporet mellom Oslo og Asker økes. Totalt en gevinst som tilsvarer 5 500 biler på E-18.

Da kan trafikken på strekningen separeres ved at lokaltogene kjører den gamle Drammenbanen, mens de togene som har få eller ingen stopp underveis kjører den nye Askerbanen. Sånn sett vil bygging av den nye Askerbanen gi muligheter for en betydelig forbedring av tilbudet.

— Dette er den største utfordringen i hele prosjektet, sier Kalager og peker på utgående løp fra Sandvika.

— Her på denne smale terrassen hvor jernbanen går i dag, skal det legges et spor på hver side av eksisterende Drammenbane. Engervannet har rikt fugleliv som ikke skal forstyrres og det er ikke særlig god plass i fjellsiden på 24

6mai-vhj06_zg.p65

motsatt side. Fjellet må derfor sprenges ut meget varsomt eller skjæres med wiresag, sier hun. Samtidig skal trafikken på Drammenbanen gå uforstyrret.

Buksebeinstunnel Prosjektlederen for Lysaker – Sandvika er geolog av utdannelse og snakker om grunnfjell og bergarter med begeistring. Fra Sandvika vil Drammenbanen gå omtrent som i dag, mens den nye Asker banen vil gå på hver side av denne ut fra Sandvika stasjon. Askerbanens to nye spor rampes ned i hvert sitt «bukseben» på hver side av Drammenbanen.

«Buksebentunnelen» nærmest Engervannet skal så krysse under Drammenbanen før det føres sammen med den andre «buksebentunnelen» inn i en stor dobbetsporet tunnel som fortsetter frem til Lysaker. Her kommer den opp midt mellom Drammenbanens to spor rett vest for den nye Granfoss bro, som er under bygging over jernbanesporene.

Tre tverrslag — For å sikre at strekningen kan ferdigstilles innen utgangen av 2011, må vi inn med tre tverrslag for å kunne arbeide fra sju sider samtidig. Det betyr at man ikke stopper opp arbeidet alle steder om man skulle oppleve problemer på et område.

Når arbeidet er i gang vil man kunne sprenge seg 10 – 15 meter hver uke, sier prosjektlederen.

— Vi har vurdert å bore, men en boremaskin som tar hele tverrsnittet ad gangen vil være både kostnadskrevende og totalt sett svært plasskrevende. Man vil imidlertid kunne oppnå en del miljøgevinster ved å bore, men gevinsten vil være marginal i forhold til den store merkostnaden for

Vingehjulet 4-06

24

31.05.2006, 12:29

og As

aker

og Asker som skal være ferdig i 2011.

Slik bygges banen • Vestover fra Lysaker stasjon legges de nye hurtigsporene (Askerbanen) i midten, med lokalsporene (Drammenbanen) på hver side • Askerbanen dukker så ned i en tunnel som fortsetter rett fram, mens Drammenbanen grener av mot Stabekk som i dag • 150 meter av tunnelen på Lysaker bygges som betongtunnel i åpen byggegrop. Ved Marstranderveien går tunnelen inn i fjellet • Denne tunnelen (Bærumstunnelen) er 5,5 km lang og fører fram til Engervannet øst for Sandvika • Her kommer Askerbanen ut fra fjellet med ett spor på hver side av Drammenbanen. På strekningen langs Engervannet fram til Sandvika stasjon utvides fjellskjæringen slik at alle fire spor går parallelt

boring. Sprenging blir derfor den rimeligste og raskeste drivmetode, understreker Kalager.

Beredskapsplass Utenfor hvert tverrslag blir det etablert en beredskapsplass ved en eventuell evakuering. Tverrslagene blir ved Tennisbanen ved Engervannet, Fossveien og ved Skallum. Arbeidet startes fra alle tverrslag samtidig og man forventer å være klar til å ta fatt på selve tunnelen i løpet av et halvt år.

— For å skape forståelse blant lokalbefolkningen, er det avgjørende med hyppig og god informasjon om hva som skal skje.

Det er avholdt folkemøter, møter i politiske fora, møter med presse og det er sendt ut informasjon til alle de 1 000 – 1 500 berørte husstander, sier Kalager.

Fra

Sandvika

Oppstart Går alt som det skal, blir det oppstart i mars i 2007. Hun har ingen mistanke om at ikke Staten vil bevilge midler til prosjektet, men hun hadde satt pris på om jernbaneutbygging ble prosjektfinansiert.

— Det ville vært både billigere og gitt mulighet for en mer optimal fremdrift. Og flere kunne raskere se effekten av jernbanens fortreffelighet, mener Kalager.

Lysaker stasjon blir bygget helt om, og man begynner fra nordsiden og bygger ny plattform. Sommeren 2007 blir det en 9-dagers togstans hvor den nye plattformen skal tas i bruk. Når dette er gjort, kan man rive den gamle plattformen og bygge ny. Fire spor til en plattform som får maksimum 25 cm avstand til tog skal da stå ferdig til 2009.

Under spor- og plattformområdet på Lysaker stasjon bygges endestasjonen for den planlagte Fornebubanen .

Den finansieres av Akershus Fylkeskommune, men bygges av Jernbaneverket og vil sammen med jernbanen, buss og taxi utgjøre den nye knutepunktstasjonen på Lysaker.

Flytte blokkstrekninger Fire spor til plattform har samme kapasitet som et dobbeltspor og bidrar til at stasjonene, og det faktum at togene stopper på disse, ikke blir flaskehalser.

— Ideelt sett burde det kanskje vært seks eller åtte spor til plattform når vi nå bygger ut til å få to dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika, men vi mener at kapasiteten for fremføring av tog vil bli mer enn tilstrekkelig på strekningen også når vi ser langt fremover i tid.

Fremtidig begrensning vil i fremtiden først være for fremføring av tog mellom Skøyen og Oslo S, men dette vil i første omgang bli regulert ved å flytte blokkstrekningene tettere sammen, sier Kalager.

Et av de store problemene på Lysaker er knyttet til parkering. Riktignok skal det bygges en liten parkeringsplass rett vest for stasjonen, men det er for lite til det antall som bruker og i framtiden vil komme til å bruke stasjonen.

Dette er et problem for Asker og Sandvika, som utgjør de andre knutepunktstasjonene på strekningen også. Dersom vi skal kunne legge til rette for overført trafikk fra vei til tog og nye passasjerer på strekningen, må vi sørge for å gi de reisende tilgjengelighet til stasjonene. For veldig mange, så betyr dette gode parkeringsforhold. Dette er en mangelvare på både Asker, Sandvika og Lysaker per i dag!

— Her har både NSB og Jernbaneverket forsømt seg, sier Anne Kathrine Kalager.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

25

31.05.2006, 12:29

25

SALG

Irena Wronska liker seg i det nye, åpne billettsalget ved Oslo S.

Nytt, tilgjengelig og åpent for kundene på O Det nye billettsalget på Oslo S har vært i drift noen uker. Hittil er det mye pent å høre, både fra kunder og egne medarbeidere. Det er enklere å kjøpe billetter og selgerne er mer tilgjengelig overfor kunden. En åpen løsning innbyr de som skal ut å reise til å ta kontakt.

Fra fem skranker i det som en gang var det gamle lokalsalget betjenes nå kundene på Oslo S. Senere skal det komme fire nye skranker i området der dagens billettsalg ligger. Dette er dimensjonert i forhold til kommende elektroniske løsninger.

Overgang til automater, mer salg via nett og salg direkte om bord i toget er årsaken til at en nå trenger mindre areal for å selge billetter ved Oslo S. Dette ligger bak beslutningen om å endre billettsalget. Etter at de nye automatene er tatt i bruk, har salget fra automat ved Oslo S økt tre-fire ganger.

Egentlig startet prosjektet med nytt billettsalg opp på Lillestrøm, der man testet den åpne løsningen først.

Øker og øker — Salget fra automat vil selvsagt bli mye høyere når de elektroniske løsningene etter hvert kommer på plass, sier leder av billettsalget ved Oslo S, Kjell Erik Strømstad.

Han sier at mye av lokalbillettene er styrt over til automatene, men det er fortsatt mye å hente.

— Våre folk jobber i større grad med å veilede kunder som selv kjøper billetter på automater nå enn før.

Kjell Erik Strømstad får mange fine tilbakemeldinger både fra kunder og ansatte.

26

6mai-vhj06_zg.p65

Fornøyd Selgerne er fornøyd med det nye salgsmiljøet, noe Irena Wronska bekrefter.

— Oversiktlig, variert og med muligheter for å jobbe

Vingehjulet 4-06

26

31.05.2006, 12:29

I andre etasjer er det spesialbilletter som ordnes. Her sitter Hallvard Aakervik (f.v.), Ruth Myrdal og Jane Rustad. Her har teamlederne sin arbeidsplass også.

på Oslo S både ved skranken og ute på gulvet, sier hun.

Det nye billettsalget er åpent fra 06 til 2315 på hverdager. Det er størst trykk på mandager, særlig i rushtiden på ettermiddagen og på ettermiddagen rent generelt.

Man-fre 06.00-23.15 Lør 06.30-23.15 Søn 07.00-23.15

Lyst og trivelig I andre etasje sitter teamledere. Her selges det også andre typer billetter, for eksempel til biltog, kombinasjonsturer, hotellpakker. Det såkalte «back office» er mye telefonisk i kontakt med mange faste kunder.

Her det også åpne løsninger med mye lys som slipper inn på arbeidsplassen og utsikt over sporene en vei og ut i hallene den andre.

Forenklet Det nye billettsalget har fått elektroniske løsninger som gjør det enkelt å gjøre opp kassene og sørge for sikker behandling av pengene.

I likhet med resten av NSB gikk sykefraværet noe opp etter jul i billettsalget ved Oslo S. Strømstad sier at sykefraværet nå er stabilisert og på målet på 12 prosent for mars.

— Vi jobber nå med de enkelte medarbeiderne og har samtaler to ganger i året, der sykefravær er et tema. Ved aktive tiltak synker fraværet, og vi jobber med å få et jevnt, lavere sykefravær over hele året, sier Strømstad.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Morten Lund lærer opp Adela Amundsen i billettsalget ved Oslo S.

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

27

31.05.2006, 12:29

27

Her er ruteendringene De største endringene i NSBs rutetilbud er i hovedsak knyttet til to forhold. NSB Anbud AS overtar trafikken på strekning Oslo S Gjøvik. NSB Regiontog på strekningen Oslo – Kristiansand og Kristiansand – Stavanger får endret rutetilbud.

NSB på Gjøvikbanen får 40 prosent flere avganger og NSB Regiontog på strekningen Kristiansand – Stavanger får en ny avgang hver vei. Utover dette er det bare mindre justeringer.

Linje 300 Oslo-Jaren-Gjøvik NSB på Gjøvikbanen vil betjene strekningen med ni egne togsett. Disse togene har følgende ombordtilbud: NSB KOMFORT, NSB STILLE og NSB MENY AUTOMAT. I tillegg har toget komfortable seter.

Gjøvikbanen får nå et jevnere togtilbud over hele dagen.

Siste toget går fra Oslo om kvelden kl 00.07 og siste toget fra Gjøvik går om kvelden kl 21.34.

Fra og med 11. juni stopper ikke togene lenger på Stryken stasjon i sommerhalvåret. Fra denne datoen har hvert tog på Gjøvikbanen plass til maks. 12 sykler. Skal du ha med sykkel på lørdager eller søndager før kl. 1400 må du reservere sykkelplass på Oslo S eller på tlf. 815 00 888. På lørdager og søndager etter kl. 1400 og på ukedager kan sykkelplass kjøpes av konduktør om bord i toget.

Det blir ikke lenger stopp på Sandermosen, Bjørgeseter, Hennung, Nygard og Elnes. Elnes blir dekket opp av god busskoordinering med Hakadal. Toget vil stoppe kun ved behov på Stryken i helgene i vinterhalvåret 1. nov – 1. mai.

Og gjelder kun formiddagsavgangene. Se for øvrig www.nsb.no og klikk på NSB på Gjøvikbanen.

Linje 400 (Drammen-) Asker-Lillestrøm Som følge av at arbeidene i Lieråsen tunnel er avsluttet, kjøres de siste lokaltogene om kvelden til og fra Drammen alle dager. Her har det tidligere gått buss. Det gjelder tog 2175 (til Drammen kl 00.09), tog 2180 (fra Drammen kl 00.22) og tog 2181 (til Drammen kl 01.09) Linje 440 Drammen-Dal Lokaltogene til og fra Dal vil heretter stoppe i Frogner. Disse togene har tidligere gått direkte mellom Kløfta og Lillestrøm.

Dette innebærer at togene får 5 minutter senere ankomst til Dal, mens togene fra Dal får uendret avgangstid. Dermed vil det bli tog fra Frogner 31 og 55 minutter over hel time mot Oslo og 16 og 42 minutter over hel time nordover. Tog fra Dal med ankomst Oslo S kl 07.54 blir forsterket med 200 sitteplasser 28

6mai-vhj06_zg.p65

Linje 450 Kongsberg-Eidsvoll Siste tog til Kongsberg som tidligere har vært erstattet med buss mellom Asker og Drammen, kjøres alle dager til Kongsberg klokken 01.36. Det blir en ny avgang fra Oslo S kl 05.07 til Eidsvoll kl 05.45 mandag-fredag. Toget kjøres via Gardermobanen og stopper underveis i Lillestrøm og OSL Gardermoen.

Tog fra Oslo S kl 16.17 til Eidsvoll må innstilles som følge av manglende sporkapasitet på Oslo S. Linje 460 Skøyen-Årnes-Kongsvinger Guttersrud holdeplass er midlertidig stengt. Årsaken til dette er at Jernbaneverket ikke har fått nødvendig godkjennelse av Statens Jernbanetilsyn til å ta i bruk det nye Roven krysningsspor uten at Guttersrud holdeplass stenges midlertidig. NSB håper at Jernbaneverket vil finne løsninger som gjør det mulig å ta i bruk holdeplassen igjen. Kunder til og fra Guttersrud vil bli kjørt med buss eller taxi til og fra Svingen holdeplass.

Avgangstiden for disse er gjort kjent i NSBs rutepublikasjoner.

Tog til Kongsvinger fra Oslo S har fått ny avgangstid kl 0823.

Fra 11. juni vil dette toget kjøres fra Oslo S. Toget stopper ved behov ved Sander og Galterud.

Tog fra Kongsvinger får ny avgangstid kl 09.52. Toget kjøres via Romeriksporten med ankomst Oslo S kl 11.02. Toget stopper ved behov ved Sander og Galterud.

Tog fra Oslo S til Kongsvinger får ny avgangstid kl 19.29 med ankomst Kongsvinger kl 20.44.

Linje 500 Skøyen-Ski Alle tog på Østfoldbanen vil få et minutt lenger kjøretid i forbindelse med utbygging av E18 i Bjørvika.

Linje 550 Spikkestad-Moss Alle tog på Østfoldbanen vil få et minutt lenger kjøretid i forbindelse med utbygging av E18 i Bjørvika.

Det kommer et nytt rushtidstog fra Oslo S kl 15.18 til Moss kl 16.09 kjøres mandag-fredag. Stopper underveis i Ski, Ås, Vestby, Sonsveien og Kambo.

Siste forbindelse fra Oslo til Spikkestad blir en halvtime tidligere enn i dag.

Linje 560 Skøyen-Mysen-Rakkestad Alle tog på Østfoldbanen vil få et minutt lenger kjøretid i

Vingehjulet 4-06

28

31.05.2006, 12:29

ngene fra 11. juni 2006 NSB på Gjøvikbanen og Jan Olsson ønsker sine reisende velkommen i ombygde tog.

forbindelse med utbygging av E18 i Bjørvika.

For å bedre punktligheten på Østre linje om morgenen, blir det noen minuttjusteringer for enkelte avganger.

Tog fra Rakkestad vil få ekstra stopp på Holmlia kl 07.19.

Lokaltog Porsgrunn-Skien-Notodden Det blir ikke lenger stopp for av- og påstigning i Borgestad, og det blir justering av rutetiden for enkelte tog. Tog fra Notodden kl 17.22 får ny avgangstid kl 17.02 og tog fra Porsgrunn kl 17.26 får ny avgangstid kl 17.05.

Lokaltog Bergen For å bedre korrespondansen med tog til og fra Flåm får tog til Voss fra Myrdal får ny avgangstid kl 09.55, og tog fra Voss til Myrdal får ny ankomsttid kl 10.49.

Lokaltog Trondheim Tog fra Rotvoll til Røros får ny avgangstid kl 15.50 Trondheim kl 16.15 til Røros kl 18.40.

Oslo-Halden-Göteborg Tog fra Oslo S kl 15.30 stopper ikke lenger i Moss. I stedet kjøres det et nytt lokaltog fra Oslo S kl 15.18 til Moss kl 1609.

Tog til Oslo S kl 08.15 vil heretter stoppe i Rygge kl 07.23 og Moss kl 07.32.

Det blir redusert kjøretid mellom Oslo og Göteborg.

Skien-Lillehammer Det blir ny avgang fra Hamar kl 07.05 til Lillehammer kl 07.53 mandag-fredag.

Tog fra Oslo S 18.37 forlenges fra Hamar til Lillehammer søndag-fredag.

Enkelte avganger på Vestfoldbanen som til nå har snudd i Larvik forlenges til og fra Skien. Det gjelder: Tog med ankomst Oslo S kl 06.30 får avgang fra Skien kl 03.43 mandag-fredag Tog fra Oslo S 15.43 til Skien kl 18.38 søndager Tog til Oslo S kl 16.28 fra Skien kl 13.33 mandag-fredag Tog fra Oslo S kl 23.43 til Skien kl 02.25 alle dager Tog fra Oslo S kl 14.09 til Skien kl 16.59 mandag-fredag Tog til Oslo S kl 11.28 kjøres fra Skien 08.39 kun på søndager, øvrige dager fra Larvik kl 09.24.

(Hamar-)Dombås-Åndalsnes Togene mellom Åndalsnes og Hamar får stopp i Dovre kl 09.13 på vei sydover og kl 14.49 på vei nordover.

Siste tog fra Dombås til Åndalsnes får ny avgangstid kl 20.13. og siste tog fra Åndalsnes får ny avgangstid kl 17.20

Oslo-Bergen NSB Regiontog til og fra Bergen får stopp ved Nationaltheatret stasjon. Dette gjelder ikke nattogene.

Alle NSB Regiontog mellom Oslo og Bergen kjøres nå over Drammen.

Det er behov for å øke kapasiteten på Bergensbanen om sommeren. Det blir ny avgang fra Myrdal kl 09.35 til Ål kl 12:00 med forbindelse med tog fra Bergen kl 06.58. Motsatt vei blir det ny avgang fra Geilo kl 14.35 til Voss kl 16.57.

Togene kjøres i perioden 15.07-20.08.06.

Tog fra Myrdal kl 16.15 til Upsete og tilbake til Myrdal kjøres for å få unna syklister som sykler Rallarvegen til Myrdal og ønsker å fortsette fra Upsete. (Mellom Myrdal og Upsete er det tunnell). Som avlastning for dagtoget mellom Oslo og Bergen i perioden 21.08-17.09.06 går det tog fra Geilo kl 14:35 til Voss kl 16:57. Dette toget har også avgang fra Myrdal kl 16:15.

Oslo-Kristiansand-Stavanger Det blir en bedre fordeling av avgangstidene fra Kristiansand til Oslo. Dette medfører og endringer av togtilbudet mellom Kristiansand og Stavanger. Det innebærer: Ny avgangstid fra Stavanger kl 11.05, fra Kristiansand kl 14.20 til Oslo S kl 18.56 alle dager.

Ny avgangstid fra Stavanger kl 14.05, (en time tidligere enn i dag) fra Kristiansand kl 17.17 til Oslo S kl 21.56.

Ny avgangstid fra Stavanger kl 16.05 til Kristiansand kl 19.05.

På fredager fortsetter dette toget til Oslo S med ankomst kl 23.38.

Ny avgang fra Kristiansand kl 05.45 til Stavanger kl 08.47 mandag-fredag.

Første tog fra Kristiansand på lørdager får ny avgangstid fra Kristiansand blir kl 07.40 med ankomst Oslo S kl 12.26. I sommerperioden kjøres toget også mandag-fredag.

NSB Regiontog til og fra Kristiansand og Stavanger får stopp ved Nationaltheatret stasjon. Dette gjelder ikke nattogene.

Nattogene får stopp i Lunde.

Arendal-Nelaug Avgangstidene på strekningen tilpasses endringene på Sørlandsbanen.

Sommerinnstillinger På grunn av endrede reisevaner og ferieavvikling, reduseres togtilbudet noe i tiden 24.06-20.08.06. Dette NSB Lokaltog i de største byene og NSB Regiontog på Østlandet.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

29

31.05.2006, 12:29

29

NOTERT

Ny prosessleder

To nye i NSB-styret

Personalrådgiver Runar Hauge

To av tre ansattrepresentanter ble gjenvalgt til styret i NSB under

overtar ansvaret for en av Drifts

valget 10. mai. Totalt var det 2 636 som benyttet stemmeretten.

hovedprosesser, Utvikle ledere

Dette gav en valgdeltakelse på 31,9 prosent.

og medarbeidere, etter Heidi Renolen.

— Hauge har vært med i teamet i to år og kjenner arbeidet godt, sier Øystein Risan.

— Runar Hauge har lang erfaring i NSB og har solide faglige leveranser som personalrådgiver. Derfor er det naturlig at han overtar etter Heidi Renolen som trekker seg fra prosessteamet for å konsentrere seg om den daglige linjelederjobb, sier Risan.

— Det er ære å bli vist denne tilliten, og jeg er glad for at NSB har gitt meg mulighet til å fordype meg i faget. Dessuten er jeg svært engasjert i denne delen av NSB, sier Hauge.

Hauge er utdannet mekaniker med tilleggsutdanning i automasjon og har vært ansatt i NSB siden 1981. Han har ved siden av arbeidet tatt studier i administrasjon, ledelse og pedagogikk, og for øyeblikket tar han tilleggsstudier i personal- og organisasjonsutvikling på Høgskolen i Lillehammer.

Heidi Renolen sier at det har vært svært inspirerende å jobbe med et team som er bredt sammensatt med høy faglig kompetanse.

— Når jeg likevel velger å trekke meg, er det for at den daglige linjelederjobben krever mye. Jeg synes rett og slett at det ble for liten tid til å være sammen med egne medarbeidere sier konduktørleder Heidi Renolen.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

Her er de nye i styret: Øystein Sneisen tv og Jon Gjemble

Jon Gjemble er nytt styremedlem i NSB, utpekt av Samferdselsdepartementet. Øystein Sneisen er nytt medlem valgt av de ansatte.

Ole Reidar Rønningen, CargoNet AS, Oslo (NJF) og Øystein Aslaksen, NSB AS, Oslo (NLF) ble gjenvalgt. Øystein Sneisen, Nettbuss Trøndelag AS (NJF) erstatter Ole Roger Berg.

Vararepresentanter:1. varamedlem, Lise Lotte Solum, NSB AS (NJF), 2. varamedlem, Yngvar Venemyr, Nettbuss Sør AS (NTF), 3. varamedlem, Ole Roger Berg, Team Trafikk AS (FF), 4. varamedlem, Roald Nyheim, NSB AS (NLF), 5. varamedlem, Arne Drabløs, NSB AS (NJF).

Styret i NSB AS består av følgende medlemmer: Advokat Ingeborg Moen Borgerud, Asker, styrets leder, konsulent Christian Brinch, Oslo, styrets nestleder, konserndirektør, Bente Hagem, Ås, konsulent Tore Heldrup Rasmussen, Nittedal, logisikksjef Jon L. Gjemble, Levanger, hovedtillitsvalgt Ole Reidar Rønningen, Lillehammer, representant for de ansatte, forbundsleder Øystein Aslaksen, Oslo, representant for de ansatte, hovedtillitsvalgt Øystein Sneisen, Trondheim, representant for de ansatte

Tilbud til ansatte Stena Line gir alle NSB-ansatte et gavekortet på et minicruise tur/retur på linjen Oslo-Frederikshavn for inntil 4 personer i en 4-sengs lugar uten vindu.

Gavekortet er gyldig fra 1. juni til og med 30. september 2006 og gjelder utreise alle dager. Pris fra 0,- pr. person.

Pristillegg for utreise fredag eller lørdag, kr 150,- pr. person, utreise på seilinger med AbsoluttCruise, kr 300,- pr. person, oppgradering til standard 4-sengs lugar med vindu, kr 240,- for hele lugaren, oppgradering til 3-sengs Comfort Class lugar med vindu, kr 500,- for hele lugaren. Ekspedisjonsgebyr, kr 50,- pr. bestilling.

Aldersgrense 25 år alle dager dersom man reiser uten foresatte. Reis ut søndag – ta med deg bilen for kun kr 590,-(gjelder f.o.m. 11. juni og t.o.m. 27. august). Reiser du ut en søndag har du hele mandagen i Danmark.

Båten returnerer til Oslo kl. 18.30 mandag kveld med ankomst tirsdag morgen kl. 07.30.

30

6mai-vhj06_zg.p65

Vingehjulet 4-06

30

31.05.2006, 12:30

Stillinger: NSB DRIFT NSB Drift - 35/06. Konduktører Utlysning: 11.05.2006.

Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes ”konduktører” og sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Konduktører ansvarsbevisst - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsopgaver: -Bidra til å ivereta kundens sikkerhet ombord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. Inntektssikring. -Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktighet og lønnsomhetsorientert. Gode samarbeidsevner. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og personalbillettordninger. Opplæring bestående av både teori og praksis med en varihet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktperson: Geir Morten Haugen, tlf.

23 15 38 65 NSB DRIFT NSB Drift - 38/06. Konduktører. Bodø Stasjonering: Bodø Utlysning: 29.05.2006.

Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes ”konduktører Bodø” og sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Konduktører ansvarsbevisst - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsopgaver: -Bidra til å ivereta kundens sikkerhet ombord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventning på reisen. Inntektssikring. -Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/kundebehandling er en fordel.

Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktighet og lønnsomhetsorientert. Gode samarbeidsevner. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. -Evne til å takle en

hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder.

Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. -Gode pensjons-, gruppelivs- og personalbillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varihet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden.

Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten.

Kontaktpersoner: Åge Garnvik, tlf.

916 78 916 og Asle Nordbotten: 916 72 325 NSB ANBUD AS NSB Anbud AS er et 100% eid datterselskap i NSB. Selskapet skal være en liten og effektiv organisasjon som totalt vil bestå av vel 70 medarbeidere. Selskapet vil ha avtaler med NSB og andre leverandører på en rekke områder, slik at vi slipper å bygge opp egne funksjoner knyttet til de forskjellige fagområdene. Vi skal ha en liten og effektiv organisasjon som stiller krav om at alle tar ansvar for leveransen hele tiden. Ingen lange linjer eller byråkrati.

NSB Anbud AS - 31/06. Lokomotivførere. Gjøvikbanen Utlysning: 19.04.2006.

Søknadsfrist: Snarest Søknad merket ”Gjøvikbanen” sendes til: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Hilde M. Vangen, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB Anbud AS – Gjøvikbanen søker lokomotivførere NSB Anbud AS overtar ansvaret for Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10års periode. I denne forbindelse søker vi etter dyktige lokomotivførere.

NSB Anbud AS legger sikkerhet, punktlighet og kundefokus/service til grunn for virksomheten. I tillegg legger vi for medarbeiderne vekt på: -Eierskap og utvikling av selskapet og den enkelte. -Selvstendighet og ansvar. -Fleksibilitet og mulighet for nye oppgaver i tillegg til hovedfunksjonen.

NSB Anbud AS har Gjøvik, Jaren og Oslo som stasjoneringssted.

NSB Anbud AS vil gjerne ha deg med på laget og ønsker deg velkommen til et selskap med fokus, eierskap og engasjement for banen og kundene!

Ved spørsmål kan du kontakte: Jan Olsson, tlf. 916 50 803 eller Morten Syversen, tlf. 994 82 928 NSB Anbud AS har samme betingelser for personalet som NSB Persontog/Drift har. Dette betyr bl.a at: Pensjonsordning og fribillettordning er lik. -Tariffavtaler er like. -Det er felles gjensidig bedriftsansiennitet i NSB og NSB Anbud AS. -Ledige stillinger i selskapene skal besettes gjensidig over selskapsgrensene etter praksis i NSB AS. Dette gjelder ikke tursøking.

ASSISTOR Assistor Personal - 37/06. Avdelingssjef Utlysning: 26.05.2006.

Søknadsfrist: 12.06.2006 Søknad vedlagt CV merkes ”Avdelingssjef” og sendes til: NSB AS v/ Assistor Personal. Att: Roger Keiseraas, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Til Assistor Personal søker vi etter Avdelingssjef Assistor Personal er en støttefunksjon som har ansvar for administrative personaloppgaver innen områdene Ansettelser, Avvikling, Helse og Fravær, Oppgjør og Lønn. Assistor Personal skal i tillegg tilby konsulent og rådgivertjenester innenfor HRområdet herunder rekruttering, omstilling/nedbemanning, vanskelige samtaler og opplæring av ledere.

Rådgivertjenestene vurderes skilt ut fra Personal og lagt i egen enhet.

Organisatorisk plassering: Funksjonen er organisatorisk plassert i Assistor Personal og Avdelingssjefen rapporterer til Direktør for Assistor og inngår i Assistor’s ledergruppe.

Du vil: -ha ansvar for at teamlederne i Personal til enhver tid sørger for å ha den rette kompetanse og den rette bemanning i sine team for å ivareta avdelingens avtalte leveranser til kunder. -ha ansvar for videreutvikling og effektivisering av avdelingens prosesser og leveranser. -ha ansvar for kontakt mot kunder og sentrale ledere i NSB Konsernet i saker som omfatter avdelingens funksjoner og ansvarsområde. -ha budsjett- og personalansvar innenfor eget område. -som en del av ledergruppen i Assistor aktivt bidra til styring og utvikling av Assistor, herunder også delta i og evt. lede prosjekter m.m.

Dine kvalifikasjoner: -2 – 5 årig høgskole/universitetsutdannelse, gjerne med spesialisering innenfor HR/økonomi/ledelse, for eksempel distriktshøyskole, BI eller tilsvarende.

-Solid erfaring innenfor HR-området, herunder god innsikt i avtaleverk/ regelverk innenfor personalområdet på overordnet nivå. -Minimum 3 – 5 års ledererfaring. -Erfaring som leder og deltager i større prosjekter er en fordel. -Beherske aktuelle dataverktøy innenfor området.

Dine personlige egenskaper: -Evne til å tenke strategisk og langsiktig. Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner. -Evne til å motivere og skape engasjement. -Initiativrik/ igangsetter. –Helhetstenkende.

Kompetansekravene kan fravikes for kandidater som har annen relevant og tilsvarende kompetanse.

Nærmere opplysninger om stillingen får du ved å kontakte: Direktør Roger Keiseraas på tlf. 951 03 137

Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

31

31.05.2006, 12:30

31

Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

MIN JOBB

Gjør misfornøyde kunder fornøyde Gerd Nysveen, 65 Fra Kolbotn, og har bodd på Oppegård kommune hele livet Gift og har en datter på 32 Begynte i NSB i 1957, 49 års fartstid i august Jobb: Svarer på kundeklager på servicesenteret Mål: Få misfornøyde kunder fornøyde

— Du må love å ikke gjøre noen stor sak ut av det, men jeg har en følelse av at jeg har levd før, forteller Gerd Nysveen. Årsaken til at hun sier dette er den utrolige utviklingen hun har vært vitne til når det gjelder elektronisk databehandling.

— Det er en selvfølge at vi er på nett i dag og overfører enorme datamengder. Slik var det ikke da jeg starte som punchedame i 1957. Maskiner store som hus gjorde etter datidens mål store jobber, som vi i dag gjør på små pcer eller mobiltelefoner, sier Gerd. Men det var ikke alltid like lett å overføre tall elektronisk i NSB den gang.

Hun er fortsatt meget godt fornøyd med å jobbe i NSB. Etter 35 år som punchedame er hun i dag medarbeider i Servicesenteret, som daglige svarer misfornøyde kunder på telefon, via epost eller per brev.

— Dette er blitt en mer og mer trivelig jobb, og jeg føler at vi blir tatt på alvor internt. At persontogsjefen vil se noen av sakene vi jobber med hver uke, tyder på at NSB er opptatt av å gjøre kunden til lags. Bare da får vi beholde kundene og kan sikre oss nye, sier Nysveen.

Gerd har vært trofast til bedriften, men har samtidig en følelse av å ha jobbet i flere bedrifter, på grunn av alle omorganiseringer, særlig de siste 20 årene.

Før hun begynte på Servicesenteret var det jobber som sekretær for flere avdelinger før hun startet på publikumskontoret, som på mange måter var forløperen til det som ble Servicesenteret i dag.

Gerd er glad i å reise og da hun jobbet som sekretær for Norsk jernbaneidrettsforbund reiste hun mye i Europa, også utenom feriene.

Når hun en gang går over i pensjonistenes rekker vil hun bruke tid på Røde kors besøkstjeneste. Hun tror det er viktig å begynne å forberede seg på pensjonsalderen. Hun liker også å trimme for å holde seg i god form.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

32 Vingehjulet 4-06 32 Vingehjulet 4-06

6mai-vhj06_zg.p65

32

31.05.2006, 12:30