Page 1

Vingehjulet

Internavis for NSB-konsernet - Nr 11 november 2003

Foto: Preben Colstrup

Internblad for NSB-konsernet - Nr 4 mai 2004

Roper ut nye forslag 500 forsalg til forbedringer er kommet inn i Drift de siste ukene. Det skal

LES MER OM:

nytte å komme med forslag som gjør at NSB fremstår som mer tilgjengelig

Gods øker 20 prosent

Side 3

Endringer gir resultater

Side 4-23

Virkelig simulering

Side 28

for kundene. Megafonbruk ved større avvik er et eksempel på forslag som forenkler arbeidet ved slike uønskede situasjoner. Morten Brasrud og Maudo M Keita demonstrerer avviksutstyret på Oslo S. Instruktør Hilde Haugland er fornøyd med at forslagene fra personalet blir tatt til følge. Side 23

9-vhj-MAI04.p65

Side 12

1

Marienborg i ny drakt Side 30 Vingehjulet nr 4 mai 2004 Bussen prises Side 34

26.05.2004, 12:21

1


Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet UTGITT AV NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03

Vi skal knekke kostnadene!

REDAKSJON Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71 lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no

MEDARBEIDERE: Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. DISTRIBUSJON: NSB AS Postekspedisjon, (231) 54936 postekspedisjon@nsb.no LAYOUT: Arne Eidal Axentum kommunikasjon

Vi gleder oss virkelig over at togvirksomheten vår ser ut til å ha snudd utviklingen fra de siste tre årene ved at vi nå igjen har fått flere passasjerer i togene våre. I de fire første månedene i år var togene mer punktlige enn noen gang tidligere, og vi ser at kundene våre er mer fornøyd med oss ved at vi får færre klager og bedre resultater i målingene av kundetilfredshet. Honnør til alle dem som har gjort det mulig å sprenge tidligere punktlighetsrekorder. Denne våren har NSB Persontog og Mantena lyktes sammen med Jernbaneverket, og punktligheten forbedret seg gradvis med april som beste måned da 95 prosent av alle tog til Oslo S var i rute. Hver eneste gang et av vår tog ruller presist og effektivt inn på en stasjon, forbedrer vi NSBs omdømme bitte lite grann hos hver enkelt som skal være med toget. Men vi vet at presise tog ikke er noen selvfølge, uansett innsats fra vår side. Allerede i første uke av mai opplevde vi både sabotasje mot kjøreledningen på Østfoldbanen og jordras etter dårlig vær i Gudbrandsdalen og Hallingdal. Vår minipris på 150 kroner har vært en kjempesuksess. Den har generert et reisebehov hos nye kunder, og det er positivt å se at den nye trafikken tas primært fra personbil som denne våren har hatt lav eller ingen vekst på Østlandet. Lanseringen av Komfort-avdelingen har gitt en betydelig økning i salget av disse plassene som slett ikke bare er for dem som trenger en PC-plass, men også for dem som ønsker å ha det litt roligere og mer komfortabelt ombord. Vi ser resultater, men vi må likevel aldri la være å lete etter steder vi kan redusere kostnader. Resultatene fra 2003 viser det. Persontogvirksomheten hadde et negativt driftsresultat på 153 millioner kroner, selv om det var en forbedring på 78 millioner kroner i forhold til året før. Men det er ikke nok og krever betydelige tiltak. Kostnadene ved driften av togene på Dovrebanen, Bergensbanen og på Sørlandsbanen mellom Kristiansand og Oslo, inkludert kostnadene på underleveransene til togdriften, er konsernets største økonomiske utfordring framover. Med full kraft kjører vi videre tiltakene i Endringsprogrammet Konkurransekraft. Og vi legger planer for å trekke hele konsernet inn i et samlet arbeid for å tvinge kostnadene ned. Vi må levere et bedre resultat, og vi må være konkurransedyktige når vi legger inn det første anbudet. Kostnadsreduksjoner blir en prioritert oppgave i hele konsernet for resten av året. Det er lettere å si dette nå som vi har greid å snudd tendensen i utviklingen for antall passasjerer ombord i togene våre. Da skal vi greie å knekke kostnadene også. Med vennlig hilsen Einar Enger konsernsjef

TRYKK: Zoom Grafisk

2

9-vhj-MAI04.p65

Vingehjulet nr 4 mai 2004

2

26.05.2004, 12:21


20 prosent økning Kombinerte transporter går så det suser. Rekorder settes fra uke til uke. Før påske kom man for første gang over 8 000 håndterte containere på en uke. CargoNet går bedre i Norge, men sliter i Sverige.

Hans Petter Bråthen (t.v.) og Trond Williksen og de andre ansatte i CargoNet på Alnabru presser flere containere gjennom systemet enn noen gang. De ønsker seg utvidelse av terminalen for å kunne takle enda flere containere.

Vekst i containertrafikken Økningen i containertransporten som CargoNet har opplevd hittil i år tilsvarer 1 000 trailere i uken på turer fra 500 til 2 000 kilometer på norske veier. Utviklingen for kombinere transporter har vist en jevn fremgang siden sommeren i fjor. CargoNet har tatt markedsandeler. — Det er antall containerenheter (TEU) som telles når vi lager våre statistikker. En container er inntil 20 fot. Vi opplevde vekst ut over høsten i fjor, og på nyåret regnet vi med en liten nedgang. Men det skjedde ikke. Veksten har bare fortsatt. Volumveksten er om lag 20 prosent på alle banestrekninger, og i uke 14 satte vi ny rekord med 8 300 enheter, forteller administrerende direktør Kjell Frøyslid.

Forenkling fører frem Det er god jobbing i alle deler av organisasjonen som har gitt resultater. — Samhandling og nær oppfølging av kunden betyr mye. Vi har forenklet de fleste prosessene internt. Vi har god oversikt over all produksjon. Vi leverer et bedre produkt enn tidligere både når det gjelder punktlighet og skader. At vi sier fra når et problem dukker opp, setter kundene pris på, sier Frøyslid Han tror også at flere har kommet til CargoNet fordi veiavgiften på tyske veier kommer snart. Da blir det dyrt å kjøre på gummihjul i Tyskland. — Vi har klart å kjøre fulle tog og vi er blitt mer internasjonal og kan kjøre lenger. Vi har satt opp et ekstra tog i retning kontinentet, til Malmø. Vi ser at togene som kommer fra kontinentet nå er lastet for videre kjøring forbi Alnabru. På enkelte tog er det fra 50-70 prosent av godset som går videre forbi Alnabru, sier godsdirektøren.

Trangt på Alnabru Han opplever et Alnabru som begynner å bli sprengt, og håper at avsetningene i Nasjonal Transportplan på 160 millioner kroner kan oppfylles. — De tallene vi ser nå trodde våre myndigheter først ville la

seg realisere i 2008. Den økte trafikken krever tilleggsarealer, fordi mange av containerne må av togene fra en halvtime til en hel dag. Vi håndterer dette i øyeblikket, men Alnabru er en begrensning for videre vekst i betydelig grad. Frøyslid må nå ha hjelp fra politikere som ser hvilke verdier som ligger i transport på bane. — Forholdene må legges til rette for videre vekst for godstransport på jernbanen. I europeisk sammenheng er vi i en unik situasjon ved at vi har en godsterminal nærmest midt i byen. Dette må vi klare å utnytte, sier Frøyslid.

Et lite overskudd — Hva betyr den økte trafikken for økonomien? — Vi har budsjettert med et lite overskudd i år, og i Norge ligger vi godt an til å få dette til. Men i Sverige har vi opplevd en nedgang hittil i år som gjør at vi totalt sett ligger bak budsjett. Vi har lagt om trafikkmønsteret i Sverige slik at det er blitt mer likt det norske. Vi regnet med en vekst på fire prosent, men denne har ikke kommet. Resultatene for 2003 var gode, men det fortsatte ikke inn i det nye året. Men vi gjør tiltak nå som skal få oss tilbake til dit vi var og sørge for en liten vekst ut året. Flere avsporinger i Sverige i vinter har vært medvirkende til dårligere resultat, forteller Frøyslid.

Trailerne kommer CargoNet får mer konkurranse når EU utvides med en økende grad av trailere fra Øst-Europa. — Bare ta en tur på motorveien en dag, så ser du fort at skilter fra Øst-Europa dominerer mer og mer på trailerne. I Estland er trailersjåfør dessuten et høystatusyrke, i motsetning til i Norge og Sverige, sier Frøyslid. Han legger til at Systemtog fungerer godt etter at de ble en egen enhet innen CargoNet. De har tilpasset seg markedet, og jobber meget bra. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

3

26.05.2004, 12:21

3


endring

konkurransekraft Punktligheten er på topp Skal toget komme fram i tide er det en forutsetning at det starter presist. Derfor har NSB Drift hatt oppmerksomheten rettet mot avgangspunktligheten fra Oslo S. I NSB er det så mange ledd i prosessen at det er avgjørende at alt stemmer. Og når det er så mange detaljer, skal det lite til fra hver enkelt før resultatet blir merkbart bedre. Ett av disse leddene er nettopp avgangspunktlighet. — Vi har aldri noensinne registrert en så høy avgangspunktlighet som i vår, sier lokomotivførerleder Roger Nygård i Region Øst. Nygård tror at bruk av Lokomotivførerpunktlighetstelefonen er et av leder Roger Nygård mange tiltak som har ført til så har grunn til å gode resultater. Når det være fornøyd. kjørende personalet bruker denne mulighet, får vi som ledere en detaljkunnskap vi ellers ikke ville fått tak i, sier han. Punktlighetstelefonen er en telefonsvarer som togpersonalet kan benytte seg av ved punktlighetsbrudd. Meldingene som kommer inn her blir tatt hånd om og blir overlevert til problemeier.

Jernbaneverket — Vi har registrert at Jernbaneverket leverer mye bedre kvalitet til oss nå, og vi tror at punktlighetstelefonen er en medvirkende årsak. Skal vi lykkes i å forbedre oss ytterligere, er det helt nødvendig at alle hjelper hverandre med alle detaljer. Mantena har også vist at de kan levere det vi har

Rolf Roverud synes Sundland hadde bidratt positivt til bedre punktlighet i april og ga Svein Erik Martinsen ros og karameller. (Foto: Lasse Storheil) bestilt. Når togene kommer fra Lodalen i tide, er det bare for oss å komme med sluttleveransen, sier Nygård. Persontogsjef Rolf Roverud sier at det er detaljene som skiller de gode aktørene fra de mindre gode. — Med et årvåkent og lojalt personale er det mulig å vinne konkurransen, for ingen kan tog i Norge bedre enn NSB. Når vi bruker vår kunnskap til å spille hverandre gode, tror jeg at det blir vanskelig å slå oss. Punktlighetstelefonen ble tatt i bruk på Østfoldbanen i desember, senere på Kongsvingerbanen og Gjøvikbanen og nå er den i bruk i hele region Øst. Tekst og foto: Preben Colstrup

Tidene forandrer seg NSB innfører nye rutetider søndag 13. juni — Vi har sett på helheten og fått til en fornuftig togproduksjon. Målet har vært å lage en solid plan som skal ligge til grunn for vårt togtilbud frem til den langsiktige ruteplanen kommer i årsskiftet 2005/ 2006, sier plansjef Torry Kristiansen. Tanken bak den rutemodellen som nå innføres er at den skal ivareta helhetstankegangen best mulig frem til den langsiktige ruteplanen, som bygger på en totalgjennomgang av persontogproduksjonen i NSB.

4 4

9-vhj-MAI04.p65

— Selvsagt kan vi justere for infrastrukturarbeider og for detaljer som får svært uheldige konsekvenser, men hovedplanen ligger fast, sier Kristiansen. Det forekommer endringer i rutetabellene på enkelte strekninger når det gjelder avgangstider, stoppmønster og antall togavganger. I tillegg er det sommerruter som medfører innstillinger på enkelte avganger i perioden 13. juni til 15. august. Nye rutetabeller kan du få på NSB stasjoner eller ved å laste dem ned på www.nsb.no. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 4 mai 2004 Vingehjulet nr 4 mai 2004

4

26.05.2004, 12:21


Mye å spare på riktig bruk av togene

Foto: Arkiv

— Vi vet at det er store muligheter for innsparing ved effektiv bruk av togene våre. Derfor har vi satt i gang prosjekt Delta som skal sikre effektiv materiellbruk, sier konsernsjef Einar Enger.

NSB driver et systematisk arbeid for å bli konkurransedyktig. For å lykkes må flere enheter i NSBkonsernet jobbe sammen for å finne best mulig løsninger. Drift og Plan i Persontog, Materiell og Mantena må alle bidra for at NSB skal få maksimalt ut av tilgjengelig materiell. — Materiell har gjort en god jobb for å identifisere kost-nader knyttet til bruk av materiellet. Men heller ikke Materiell klarer å gjøre denne jobben alene, sier Enger. Han tar nå initia-tivet til å starte et konsernovergripende prosjekt, der han selv blir prosjekteier. Prosjektet blir en del av Endringsprogrammet Konkurransekraft, med Margaret Nordby som prosjektleder. Helt innledningsvis må prosjektet beskrive hvordan enhetene i dag samarbeider om materiellbruk. Deretter må man finne den ideelle løsningen, både økonomisk og for kundene NSB skal betjene. Mangel på materiell kan eksempelvis føre til at vedlikehold må utsettes. Det er ingen tvil om at det er store summer å spare på effektiv materiellbruk. — Ennå vet vi ikke helt hvor mye, men det er på det rene at det dreier seg om omfattende beløp. En del av pengene hentes ut i ulike prosjekter i endringsprogrammet. «Halvere stoppende feil» og «Langsiktig ruteplan» er to slike prosjekter. Likevel får vi de store besparelsene ved å gå på tvers av avdelingene i konsernet, understreker Enger. Konsernsjefen forventer at alle involverte i Plan, Drift, Materiell og Mantena gjør en innsats for at NSB skal vinne konkurransen gjennom et lavere kostnadsnivå. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby. Foto: Lasse Storheil

Mer om endring og konkurransekraft Side 6-23

Vingehjulet nr 4 mai 2004 Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

5

26.05.2004, 12:21

5 5


endring

konkurransekraft Endringsprogrammet gir result

Så langt er det identifisert nær 400 millioner kroner i forbedringer som det er mulig å hente ut og høstingen er allerede startet. Men det kreves knallhardt arbeid de neste par årene for å klare å hente ut alt som er identifisert. Men 400 millioner er ikke nok for persontogsjefen. Han vil bruke enda sterkere lut for å gjøre NSB Persontog konkurransedyktig både i forhold til andre togoperatører og i forhold til andre transportmidler. Ytterligere forbedringer skal skje ved gjøre enda mer for å få bedre tog og lavere drifts- og vedlikeholdskostnader. — Vi skal ha flere fornøyde kunder og vi skal begynne å tjene penger. Vi er på sporet av begge deler. Resultatene begynner å komme - men vi har langt igjen før vi er der vi skal være. Betydelige forbedringer er fortsatt nødvendig for å være så godt skodd at vi vinner anbud og vinner kampen mot andre transportmidler. Vi skal hente ut mer - spesielt i forholdet mellom plan, drift, materiell og verkstedene. Her må lista legges høyere, sier leder for NSB Persontog, konserndirektør Rolf Roverud. — Vi jobber ikke nok helhetlig - det er for mye silotenking og det ser ut som vi har forskjellige mål avhengig hvilken enhet eller selskap vi representerer, sier Roverud. Han mener at vi ikke utnytter vår felles kompetanse godt nok og at det samlede kostnadsnivået er for høyt. Han vil ikke nå utbasunere nøyaktig hvor mye som skal hentes, men mener det kan være rom for store forbedringer dersom vi går samme om det

Lavere priser — Vi har redusert snittprisene på våre reiser betydelig det siste året. Vi Roger Aaserud er tillitsvalgt for konduktørene har fått flere i Halden. Her i samtale med Rolf Roverud. reisende og 66

9-vhj-MAI04.p65

Samarbeid på tvers av interne enheter er viktig for å til et mer effektivt NSB. Her er Rolf Roverud i samtale med Per Lillegaard på Sundland.

flere kunder som prøver toget for første gang. Det er gledelig at pristiltakene oppfattes som offensive og konkurransedyktige blant kundene, sier Roverud. Han forventer at situasjonen med press på prisene vil fortsette også fremover og da skal NSB være med og tilby gunstige priser til kundene. — Dette betyr at kostnadsnivået vårt må ytterligere ned slik at dette gir økonomisk forbedring og ikke tap. Og vi har egentlig ikke noe valg. Uten konkurransedyktige priser - ingen kunder, sier Roverud.

Bedre materiell — Jeg vil ha togmateriell som fungerer bedre enn i dag og jeg vil ha driftskostnader som er betydelig lavere enn i dag. Begge deler er fullt mulig. Vi må se på helheten i hvordan vi jobber og løser oppgavene tilknyttet materiell og vedlikehold, og vi må raskest mulig gjennomføre konkrete tiltak som reduserer driftskostnadene og øker kvaliteten der den er for svak, sier Roverud. Skal Persontog få til forbedringer som monner, betyr det samarbeid på tvers for å finne bedre løsninger.

Ruteplan godt i gang — Vi er kommet godt i gang i arbeidet med langsiktig ruteplan. Dette er et viktig arbeid fordi vi trenger å heve blikket og tenke langsiktig for å kunne ta grunnleggende grep som trenger litt tid for å gjennomføres. Dette arbeidet berører spesielt de ruteplanavhengige forhold innen materiell og vedlikehold som vi vet påvirker kostnadsnivået i stor grad. Nå drar vi også i gang arbeid med de forhold som er mer uavhengige av hvilken

Vingehjuletnr nr44mai mai2004 2004 Vingehjulet

6

26.05.2004, 12:21


esultater og ambisjonene økes

av relativt kort tid, sier Roverud. Han tilføyer at grensesnittene mellom NSB AS og Mantena AS også kan bli justert for å få ting til å fungere bedre og billigere enn i dag.

Konkurranse om vedlikehold

ruteplan vi velger. Materiell har gjort et meget godt grunnlagsarbeid. Nå fortsetter arbeidet med full styrke i august, sier Roverud.

Forbedringene kommer «Stø kurs i endringsarbeidet» er det klare budskapet fra persontogsjefen. Og leveransene og forbedringene begynner å komme. Det synes nå etter hvert også i resultatene. — Det er viktig at alle som har ansvar for å gjøre forbedringer sørger for å gjennomføre i takt med de planer som vi er blitt enige om og med gevinster som er minst på det nivå som avtalt. Så langt må jeg si at jeg er tilfreds med det solide arbeidet mange i organisasjonen viser i arbeidet for levere resultater som avtalt, understreker Roverud. — Mange av tiltakene vil selvfølgelig også godt merkes i organisasjonen; mye på godt - men også en god del som blir ubehagelig. På alle områder vil vi måtte vurdere om vi har et kostnadsnivå som møter konkurransen. Dette er ingen lek og blir en tøff prøvelse på vår felles evne og vilje til å gjøre de nødvendige grepene - også de upopulære.

Kontroll med materiellet Den fremtidige organiseringen av materiellforvaltningen har vært oppe til diskusjon og persontogsjefen forventer at en overordnet avklaring vil komme i første halvår. — Vi skal ha en persontogenhet som har de nødvendige muskler for å vinne konkurransen. At NSB Persontog skal stille sterkere krav til kvaliteten på materiellet er det liten tvil om. Hva dette innebærer i praksis, vil bli klargjort i løpet

Konkurranseutsetting av vedlikeholdet er aktuelt tema, og persontogsjefen har sin oppfatning av hva som bør gjøres. — Det viktigste for meg er at vi sammen jobber for best mulig resultat for persontogvirksomheten. Dette må skje gjennom et tett samarbeid med Mantena fordi Mantena vil være hovedleverandør til NSB Persontog de neste årene og NSB Persontog vil være Mantenas primærkunde i lang tid fremover. Når situasjonen er slik må vi ikke bygge kunstige barrierer, men sørge for å forbedre oss sammen, påpeker Roverud. Han er sikker på at NSB Persontog også vil konkurranseutsette deler av vedlikeholdet. — Dette blir en del av fremtiden men hindrer oss ikke å jobbe sammen for å ta ut de store effekter som NSB Persontog og Mantena kan ta ut gjennom tett samarbeid, sier Roverud. — Når det gjelder konkurranseutsetting er også resultatet mye opp til Mantena selv. Hvis Mantena sørger for å være konkurransedyktig, ja da vinner de jo.

Anbudene er her Et annet arbeid som nå skyter fart er anbudsarbeidet på Gjøvikbanen. — Vi starter arbeidet nå og har satt sammen en tverrfaglig gruppe som skal jobbe med anbudet. Målet er å levere så konkurransedyktig anbud som mulig, slik at vi får fortsette å kjøre Gjøvikbanen også etter 2006. Om vi lykkes i denne omgang er umulig å vite. Det er mange faktorer som spiller inn. De forbedringer vi jobber med i endringsprogrammet vårt, vil i stor grad også komme Gjøvikbanen til gode. Som del av anbudsarbeidet vil vi regne ut hvilke konkrete effekter endringsprogrammet vil føre til på Gjøvikbanens regnskap og deretter gjennomføre ytterligere tiltak. De nye tiltakene som foreslås kan gi både bedre konkurransekraft på Gjøvikbanen, men også føre til forbedringer i hele vår virksomhet. Det betyr at generelt forbedringsarbeid og det spesielle arbeidet som knytter seg til en enkelt anbudsstrekning, henger sammen, sier Roverud. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby/Lasse Storheil Foto: Lasse Storheil

Vingehjuletnrnr4 4mai mai2004 2004 Vingehjulet

9-vhj-MAI04.p65

7

Fortsetter neste side

26.05.2004, 12:21

77


endring

konkurransekraft

Konkurransen er Med en oppriktig vilje til å vinne, får vi fortsette å kjøre tog på Gjøvikbanen etter anbudsrunden. Roy Strandbakke er ikke i tvil. Han har 26 års erfaring fra Gjøvikbanen.

Tore Gustavsen (t.v.) og sønnen Andrè (femte generasjon i NSB) kjører ofte Gjøvikbanen . Tores far, Ole, var Gjøvikbanens første områdesjef. Her er de sammen med Roy Strandbakke.

- Vi vinner hvis vi vil Han er nå assisterende konduktørleder og føler at han har denne 124 kilometers lange banestrekningen under huden. Han sitter i prosjektgruppen som skal jobbe med konkurransen. Av de ca 40 avgangene på Gjøvikbanen i dag er det åtte som går på helstrekningen Gjøvik-Oslo. Lokalstrekningen OsloJaren har mest trafikk, og fordelingen er ca 40/60 regionstrekning/lokalstrekning. Det selges om lag 1,2 millioner reiser på Gjøvikbanen i året. Tallet har vært for nedadgående de siste årene. Dette har flere årsaker, tror Strandbakke. — Mange kommuner langs Gjøvikbanen har hatt stor tilflytting i forbindelse med Gardermoen. Disse reiser ikke lenger med toget, men kjører bil. Videre har ikke toget klart å være i rute til en hver tid, og dette har medført at folk har valgt andre transportmidler, tror Strandbakke. Gjøvikbanen er en typiske pendlerstrekning. Men det er flere større bedrifter langs banen som bruker toget i møtesammenheng, blant annet Telenor, og Ergo-gruppen. Videre er Gjøvik en skoleby. Dette betyr mye reising for mange unge.

Utredet før Det har vært mange utredninger om Gjøvikbanen gjennom tidene. De færreste har gitt resultater. — Når vi starter en prosess som dette er det viktig at vi imøtekommer forventninger om et resultat. Men vi må være realistiske når vi setter oss mål. Det må være et forhold mellom det tilbudet vi gir og det materiellet vi er villig til å bruke, sier Strandbakke. Departementet har sagt at det skal være dagens kvalitet eller tilsvarende på materiellet. Da snakker vi om 70-sett eller ombygde 69D-sett. 88

9-vhj-MAI04.p65

Oppgradere — Jeg tror vi må selge punktlighet og kvalitet. Jeg mener at vi bør bruke 70-sett eller tilsvarende på hele strekningen. Vi bør oppgradere materiellet på lokaltogstrekningene. Vi klarer ikke å konkurrere på tid med bilen. Derfor er det kvaliteten på det vi leverer som skal trekke kunder, mener Strandbakke. Han tror vi må også være villig til å se på stoppmønsteret underveis. — Hvis vi kan vi tilby bedre og større parkeringsplasser på noen steder og heller være villig til å kutte ut stopp, betyr det at noen kunder må kjøre bil noen kilometer lengre enn i dag. Jeg tror dette må vurderes seriøst. Hvis vi legger vi til rette for det, vil nok kundene synes det er OK å kjøre noen kilometer lenger for å ta toget som da kommer fortere frem, sier Strandbakke.

Gjør god jobb — Jeg vil rose de som i dag jobber på Gjøvikbanen. Det vises en stå-på-vilje over hele linjen, og folk ønsker inderlig å fortsette å jobbe i NSB. Vi har allerede gjort visse rasjonaliseringer. På nesten alle tog er det bare en lokfører og en konduktør. Bare i rush søndag og fredag har vi to konduktører på delstrekningen. Dessuten. Vi har et uvurderlig verktøy som alle på Gjøvikbanen er fornøyd med. Det er MT. Uten mobile terminaler hadde vi ikke klart å gjøre en så god jobb som vi i dag gjør. Jeg synes vi kan gjøre enda litt mer med tanke på å markedsføre oss bedre. Vi kan for eksempel tenke på tilbud til barnefamilier i helgene. Her er det helt sikkert noe å hente, tror Strandbakke. Han gleder seg til å ta fatt på arbeidet med å forberede anbudet på Gjøvikbanen. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet Vingehjuletnr nr44mai mai2004 2004

8

26.05.2004, 12:21


sen er her Den 30. april startet arbeidet med å prekvalifisere seg for å få lov til å være med i konkurransen om å kjøre tog på Gjøvikbanen. Den som leverer den beste forespørselen vinner. Så enkelt er det. Foto: Audun Tjomsland

Arne Vidar Hesjedal (t.v.) og prosjektgruppen: Ståle Nistov, Rune Geir Aas, Ulf Bakke, Roy Strandbakke, Hans Haugland, Mari Brakstad og Roar Størseth. Svein Gjendemsjø er også i gruppen.

- Den som er best får kjøre Men det er en langt fra enkel prosess NSBs medarbeidere skal igjennom før man får kjøre Gjøvikbanen fra sommeren 2006. Arbeidet med å forberede denne prosessen har startet, og ledes av Arne Vidar Hesjedal. Han synes to ting er viktig: — Erfaringen fra Nettbuss er at det er viktig at alle ansatte som er involvert er med i prosessen. Vi skal være inkluderende. Dette har Nettbuss erfart over flere år, sier Hesjedal. — Dernest er det viktig å understreke at det ikke er sikkert at det er den som har det laveste anbudet som vinner. Departementet står fritt i å velge operatør etter forhandlinger. Riktignok er pris en sterk premissgiver, men operatør blir valgt ut fra hvordan en forespørsel blir besvart og hvor troverdig selskapet fremstår gjennom forhandlinger. Da er det viktig at vi fortsetter arbeidet med forbedringer i NSB som har pågått gjennom det siste året. Det er viktig å vise at vi stadig blir bedre og at anbudet vi nå forbereder ikke er et skippertak, sier Hesjedal.

Nå er det alvor Arbeidet med å forberede seg på konkurransen har vært i gang lenge i NSB, men ble formalisert som eget prosjekt i februar i år med deltakelse fra alle enheter/avdelinger. Det har vært jobbet i samarbeid med departementet for å bli enig om materielltype, løsninger for verksteder og hvilke overgangsordninger som skal gjelde for ansatte. — For ansatte ønsker departementet virksomhetsoverdragelse (hvis ny operatør overtar). Operatørene står fritt i å velge materiell, men hvis NSB-materiell skal benyttes, er det enighet om at man skal bruke Type 69 D. Anlegg og utstyr stilles til disposisjon for eventuell ny operatør, men operatør står fritt til å bruke den vedlikeholder som er best.

antallet reisende og inntekter og kostnader ved å drive Gjøvikbanen hos NSB. Når konkurransen nå er utlyst, vil alle som melder sin interesse for å delta, gå gjennom en prekvalifisering for å komme i betraktning for å levere forespørsel. I løpet av august blir søknadene evaluert, og da vil man gå videre selskapene som fyller kravene. Først i august/september kommer den endelige forespørsel fra departementet. Tilbudet vil bli levert ved årsskiftet. Da skal tilbudene evalueres og man siler ut de dårlige i første runde. Så skal departementet forhandle videre med de utvalgte og endelig beslutning om ny operatør skal være tatt slik at man kan starte opp i juni 2006.

Må prekvalifisere oss — Vi skal selvsagt vurdere den materielltypen som gir best lønnsomhet for oss, men skal vi først og fremst sørge for at vi er prekvalifisert. Det er den viktigste jobben i månedene fremover. Så skal vi legge en god plan, sier Hesjedal. Han sier videre at NSB har fått viktige bidrag til det videre arbeid fra Nettbuss og Widerøe på et oppstartmøte i april. — Vi skal vise at vi stadig blir bedre og gjør jobben mer effektiv. Vinner vi Gjøvikbanen er det et resultat av langsiktig arbeid for å bli bedre totalt sett i NSB, påpeker Hesjedal.

Alle involvert — Vi ønsker å vinne konkurransen, og da er det klart at alle skal vite at vi har gjort vårt beste for å vinne. Vi skal unngå å fordele skyld hvis vi ikke vinner frem i konkurransen. Derfor må vi være så åpen og involverende som mulig i arbeidet vi gjør på forhånd. Ansatte og ledelse må være enig om at det anbudet vi leverer er det beste vi kan få til i fellesskap, sier Hesjedal.

Bidratt med bakgrunn Departementet har innhentet trafikkdataunderlag med tanke på

Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 44 mai mai 2004 2004

9-vhj-MAI04.p65

9

26.05.2004, 12:21

99

Fortsetter neste side


endring

konkurransekraft Kunden hjelper seg selv

Siden starten 1. mars har om lag 90 000 nordmenn benyttet seg av NSBs tilbud om automatisk ruteopplysning på telefon. — Vi har mottatt svært få klager på det nye systemet. Dette er et tilbud vi har truffet med, sier leder for NSB Kundesenter, Stein Erik Jensen. Tidligere måtte alle som skulle sjekke rutetider per telefon snakke med en kundebehandler på et av kundesentrene Fauske, Lillehammer, Trondheim eller Bergen. Nå har selgerne bedre tid til å behandle de kundene som skal kjøpe billetter. — Vi ser at tilgjengeligheten har gått kraftig opp, det betyr kortere ventetid for alle kunder som henvender seg til oss. Selv om vi vet at ikke alle mestrer teknologien med automatisk ruteopplysning, har selgerne fått få negative innvendinger. Men selvsagt jobber vi videre med å forbedre løsningen, forteller Jensen.

Neste steg Tjenesten skal nå utvides slik at kundene i samme henvendelse kan finne en passende tid for returreise. På den måten kan kunden enklere bestille hele sin reise i en operasjon. — Forsinkelser er også noe det jobbes med og som vi håper at kan bli en del av løsningen i fremtiden. Først og fremst skal vi videreutvikle tjenesten vi allerede har. Det har vært litt problemer med at tjenesten har vært nede fra tid til annen, men det løser vi, forteller Stein Erik Jensen.

9-vhj-MAI04.p65

— Dette er det første av en rekke prosjekter i NSB Salg som har med innføring av ny teknologi å gjøre. Det er viktig at erfaringene vi har fått kan overføres til andre. Innføringen av automatisert ruteopplysning har gått bedre enn forventet. Dette er tross alt en automatisert tjeneste og når mottagelsen har vært så god, lover det godt for den videre automatiseringen i NSB. Nå er samfunnet mer modent for automatisering, forteller Jensen. Innføringen ev automatisk ruteopplysning er en del av arbeidet med å effektivisere NSB Kundesenter. — På budsjettet har Kundesenteret forpliktet seg til å effektivisere med ni millioner i 2004. Vi er godt innenfor budsjett, sier lederen for denne virksomheten. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Strømstans ga flere klager

Populær buss

Strømstansen i Oslo den 31. mars førte til flere mottatte klager per brev i april. Samtidig er det 40 prosent færre som klager via epost i april i år sammenlignet med samme måned i fjor. Antall klager i april totalt er uforandret fra fjoråret. I forhold til april i fjor er det en dobling av antall klager for lokaltog på Østlandet. Økningen skyldes hendelsen 31. mars med strømbrudd på Loenga. Det er klager på punktlighet som øker mest. Punktligheten totalt var meget god i perioden. Men den ene hendelsen førte til mange klager. For NSB Lokaltog/Bergen, -Stavanger og -Trondheim var det til sammen tre klager, en i Bergen og to i Stavanger i april. På NSB Regiontog/lange strekninger var det åtte flere klager, mest på mangler på materiell. NSB Regiontog/ Østlandet hadde 10 flere klager, mest på punktlighet. NSB Regiontog/diesel hadde samme antall klager som i april året før. Når det gjelder øvrige klager var det en nedgang på 36 prosent. Innen dette området er det flest klager på reiseplanleggeren.

TIMEkspressen har de mest fornøyde kunder i kollektivbransjen. Målingene til Norsk Kundebarometer for tilfredse og lojale kunder i forbrukermarkedet 2003 viser dette. TIMEkspressen kommer på en fantastisk god tredje plass (av 139 totalt), og er klart best i kollektivbransjen.

Tekst: Lasse Storheil

10 10

Andre kan lære

Nor-Way Bussekspress (hvor Sørlandsekspressen er målt) kommer på en fin 11 plass. Norsk Kundebarometer (NKB) spør hver år over 10 000 norske kunder om bedrifter der de er faste kunder. Årets resultat er ut fra målinger som er utført fra oktober til 2003, til februar i år. Kundene er her bedt om å svare på spørsmål hvor de har angitt dyktigheten til bedriften på en skala fra en til 10, og dette blir videre regnet om av NBK til en indeks mellom null og 100. TIMEkspressen oppnådde i år 80,2 poeng og har svært tilfredse kunder etter NBKs skala. Det var kun fem selskaper som fikk over 80 poeng, hvor Toyota som kapret førsteplassen fikk 82,9 poeng. Nor-Way Bussekspress, Sørlandsekspressen, fikk 77,8 poeng og har tilfredse kunder.

Vingehjulet Vingehjuletnr nr44mai mai2004 2004

10

26.05.2004, 12:22


I slike situasjoner er det viktig at «beredskapstroppen» kan rykke ut. Dette ble resultatet av strømstansen på Loenga den 31. mars.

Billigere og bedre buss Det er etablert en ny prosess i NSB Drift under Kjetil Bragstads ledelse. Den nye prosessen har synliggjort besparelser på fire millioner kroner årlig og heter «Kundehåndtering ved avvik». — Selv om det er umulig å gjøre folk fornøyd når vi har avvikssituasjoner, er det et klart mål med denne prosessen å sørge for at de blir mindre misfornøyd enn i dag, sier Kjetil Bragstad. Han er ikke tilfreds med dagens løsninger og har derfor definert forbedringer. — Noen av forbedringene legges enten til prosessene «Kjøre tog og yte kundeservice» eller «Overvåking og styring», mens andre tas i denne nye prosessen, sier Bragstad. Dette innebærer at NSB har konkurranseutsatt bussene som leies inn ved avvik. Det skal bli lettere å få gitt rett informasjon til kundene i bussen og alle skal ha billettkontroll. — Busselskapene skal varsles om avvik digitalt, og dersom ikke våre krav etterleves, er det enkelt å fjerne dårlige underleverandører fra varslingslista vår, sier Bragstad. Han sier at det er definert en økonomisk forbedringsmulighet på 10 prosent som innebærer fire millioner kroner årlig.

Frivillige — Vi skal også finne bedre løsninger for å håndtere kundene på plattform med veiledere. Her er det behov for frivillige som raskt kan rykke ut når et avvik oppstå, slik at vi kan unngå slike situasjoner som vi hadde 31. mars i år. Alle skal få opplæring og definerte oppgaver, så ingen skal bli satt i forlegenhet i en avvikssituasjon, sier han. Et pilotprosjekt på strekningen Drammen – Moss blir iverksatt i mai, evaluering i august og full implementering i de mest trafikkerte strekningene etter dette. Han tror ikke bussen kommer raskere i forbindelse med arbeidet som nå settes i verk, men kundene skal få bedre informasjon. Tekst: Preben Colstrup Foto: Scanpix

Vingehjulet Vingehjuletnr nr44mai mai2004 2004

9-vhj-MAI04.p65

11

26.05.2004, 12:22

11 11


endring

konkurransekraft Kunnskap om andres arbeidssituasjon i NSB er målet når konduktører og selgere ved billettsalget på Oslo S. skal besøke hverandre. 28. april gikk startskuddet. Tanken er at konduktører på reservetjeneste besøker billettsalget, mens selgerne kommer ut i togene og følger konduktørene.

Skifter roller for en dag Konduktør Jan Antonsen forklarer selger Tore Strøm finessene i den mobile terminalen.

— Vi har lenge pratet om dette, men nå bestemte vi oss for å sette i gang. Vi har tenkt å gjøre dette uten at vi tar ut noen av tjeneste. Salg og Drift samarbeider tett allerede i dag. Men på denne måten håper vi at selgere og konduktører får større kunnskap om hverandres, sier assisterende konduktørleder, Lars Selnes. Sammen med teamleder i billettsalget på Oslo S, Erna Syversen er han initiativtager til «erfaringsutvekslingen». Opplegget går ut på at konduktører som har reservetjeneste på Oslo S. kan ringe teamleder i salget og avtale et besøk. Selgere blir sendt ut på en «ekspedisjon» på Østfoldbanen.

Sammen i luka

Assisterende konduktørleder, Lars Selnes og leder for billettsalget på Oslo S, Kjell Erik Strømstad er godt fornøyd med at selgere og konduktører deler sine erfaringer. 12 12

9-vhj-MAI04.p65

I luke seks i billettsalget sitter selger Tore Strøm med konduktør Frode Aasen som interessert tilhører. Konduktører og selgere er de to yrkesgruppene som selger billetter til kundene i NSB, men de har samtidig svært ulike utgangspunkt for å utføre jobben. — Ute i lokaltoget har vi begrenset med hjelpemidler. Det meste må vi ha i hodet eller i håndbøker. I billettsalget har de tilgang på mer informasjon. Tiden de har per kunde er også forskjellig, men kundenes forventninger er også annerledes. I

Vingehjuletnr nr44mai mai2004 2004 Vingehjulet

12

26.05.2004, 12:22


○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Konduktør Frode Aasen følger med når Tore Strøm betjener klundene i luka på Oslo S.

lokaltogene er kundekontakten stort sett konsentrert om billettkontrollen, sier Frode Aasen. Kundekontakten i billettsalget er mer kontraktfestet. — Når kunden har en kølapp og kommer frem til luka forventer han eller hun at alt fokus er rettet mot deres behov, tiden er deres. Selv om vi har bedre tid til hver enkelt kunde, må vi være flinke til å oppfatte kundens behov, sier Tore Strøm. — Det er klart at det er en annen måte å henvende seg til kundene på. Jeg synes det er fint å få vite litt mer om kollegenes hverdag i Salg. Dette var et fint avbrekk i hverdagen, sier konduktør Aasen. Han vil absolutt vil anbefale andre konduktører å bli med på opplegget.

Sammen i toget Sammen med Tore Strøm går vi om bord i lokaltoget til Moss. Her får Strøm se litt av konduktørens hverdag i NSB Lokaltog. Selv om det er en rolig formiddagsavgang er det nok å ta seg til med avgangsprosedyrer og billettkontroll. I Moss går vi om bord i NSB Regiontog (Tog 109) til Halden. Ombordansvarlig Jan Antonsen tar i mot oss, og demonstrerer MT, R-com og Type 73 b. Antonsen forteller at det er mange kunder som setter pris på de nye togene.

— Jeg synes det er bra at dere kommer en tur ut. Det er viktig også for andre grupper i NSB å se hva som skjer her ute i togene, sier Jan Antonsen. Tore Strøm vil absolutt anbefale en slik tur for sine kolleger. — Det er bra å få innblikk i andres hverdag, sier Strøm.

Klima for samarbeid Leder for billettsalget på Oslo S, Kjell Erik Strømstad, er også med på turen. — Det er noe som er i ferd med å skje. Vi har hatt samarbeid tidligere også, men nå er samarbeidsklimaet bedre, og vi har også ledere på alle nivåer som ser verdien av samarbeidet. Jeg har lært mye i dag, blant annet om R-com og at det nå er lokomotivførerne i Regiontogene som annonserer stasjonene, sier Strømstad. Totalt er det 80 i billettsalget på Oslo S og 404 konduktører som er stasjonert i Oslo som kan prøve denne ordningen. — Kanskje hadde dette også vært aktuelt for andre grupper i NSB, slik at også flere får innsikt om andres arbeidsdag, sier Lars Selnes. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjuletnr nr44mai mai 2004 2004 Vingehjulet

9-vhj-MAI04.p65

13

26.05.2004, 12:22

13 13


endring

konkurransekraft Persontog får strekningsansva NSB Persontog ønsker å flytte mer ansvar og tilhørende myndighet ut i organisasjonen for å oppnå best mulig resultat. Derfor har alle strekninger som NSB Persontog nå trafikkerer fått utpekt en strekningsansvarlig for Salg og en strekningsansvarlig for Drift. — Det er etter prinsippet, «..en vet best hvor skoen trykker, den som har den på» at vi startet denne organisasjonsendringen i desember 2003. Strekningsansvarlige fra Drift og Salg går sammen om å løse oppgavene for sine strekninger, og vil etter hvert bli målt på det, sier leder i NSB Persontog, konserndirektør Rolf Roverud. Han understreker at selve hensikten med endringen er å få kortere avstand mellom ledelsen i NSB Persontog og de som er ute og møter kundene hver dag og oppnå bedre resultater gjennom felles målsettinger og innsats . — Det er mange lokalt som har meget sterkt eierskap til og engasjement rundt strekningene. Dette vil vi utnytte. På papiret ser det kanskje ikke ut som noen stor endring, men organisatorisk er dette fremtidsrettet og viktig. Endringen vil skje gradvis. Vi legger føringer sentralt, og handlingene skal i økende grad skje lokalt, sier Roverud.

Blant de to strekningsansvarlige er den ene lokal representant og har til oppgave å være NSBs ansikt utad lokalt overfor myndigheter, lokale medier og andre lokale interessenter. — Skal vi vinne i konkurransen, trenger vi sterk lokal forankring. Skal vi få gode kundeløsninger og god økonomi, må vi ha god følelse med lokale forhold. Samtidig er det avgjørende at samspillet med sentrale enheter skjer på en god måte slik at vi ikke utvikler et tyvetalls mini-NSB som spriker i alle retninger. Det kan vi ikke tillate. Det blir både dyrt og uhensiktsmessig, sier Roverud.

Plattform De strekningsansvarlige i Drift og Salg har ansvaret fordelt etter prinsippet «grensen går ved plattformkant». Alle de berørte har fått klarlagt roller og ansvar. Målet er at lokalt perspektiv kombinert med en helhetlig tenking skal dyrkes i fremtiden.

Strekningsansvarlig salg og drift (person avmerket med * er NSBs lokale representant ift media og andre lokale interessenter) REGION ØST

SALG Rune Sperlin Stilling

Strekning Lokaltog Oslo Follo (Lokaltog Oslo – Ski/Mysen/Moss)salgsleder

Kongsvingerbanen (Lokaltog Oslo – Kongsvinger ) salgsleder Øvre Romerike (Lokaltog Oslo – Eidsvoll) salgsleder Drammen/Asker/Bærum (Lokaltog Oslo – Asker/Spikkestad Drammen - Kongsberg) salgsleder Oslo S salgsleder Gjøvikbanen (Regiontog Oslo – Gjøvik)salgsleder Regiontog Oslo –Skien salgsleder Regiontog Oslo – Lillehammer salgsleder Regiontog Hamar-Røros salgsleder Regiontog Østfold (Oslo - Halden) salgsleder

14 14

9-vhj-MAI04.p65

Navn Rune Sperlin Tom Andreassen

DRIFT Svein Svimbil Stilling konduktørleder lokomotivførerleder konduktørleder lokomotivførerleder leder togkontrollør

Navn Heidi Renolen Roger Nygård Torgeir Lind Erik Stenseth Jarle Johansen

ass. konduktørleder ass. konduktørleder ass. lok.førerleder ass. konduktørleder

Leif Sivertsen Victor Hansen Per Behringer Pål Tore Pedersen

Øivind Larsen Mari Bragstad

Frank Wamstad Kjell Erik Strømstad Mari Bragstad Pål Hansen* Øyvind Aasheim* Øyvind Aasheim* Terje Andersen *

Vingehjuletnr nr44mai mai2004 2004 Vingehjulet

14

26.05.2004, 12:22


svarlige

Geir Olsen er strekningsansvarlig mellom Bodø og Trondheim og mellom Bodø og Rognan.

Ordningen med strekningsansvarlige skal sørge for tettere kontakt og gode løsninger for Persontog både i forhold til kundene og økonomi, sier persontoglederen. — Når vi har utpekt strekningsansvarlige, har vi så langt som mulig prøvd å få personer som er plassert der hvor kundene holder til. I Bodø for regiontogene Bodø – Trondheim, i Kristiansand for regiontogene Kristiansand – Oslo. Der strekningen betyr

mest – bør også vi være forankret. Vi har tatt et steg nå, og så får vi utvikle dette videre etter hvert. Kundetilfredshet, belegg, produktregnskap og trafikkinntekter er sentrale områder som de strekningsansvarlige skal rapportere på og måles på, sier Rolf Roverud. Han er overbevist om at tiltakene skal gi gevinster. Dette må være rett – og kan bli svært bra over tid! Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Strekningsansvarlig salg og drift (person avmerket med * er NSBs lokale representant ift media og andre lokale interessenter) REGION SØR/VEST Strekning Regiontog Kr sand/Arendal – Oslo

SALG Petter Helgesen Stilling Navn salgsleder Dag Brekkan *

DRIFT Harald Skaarnes * Stilling konduktørleder /leder servicemedarb Ole Andreas Skårland ass. regionsjef Ole Andreas Skårland ass. regionsjef Henning Lirhus konduktørleder Henning Lirhus ass. konduktørleder

Regiontog Kr sand - Stavanger Lokaltog Stavanger Lokaltog Bergen Voss - Myrdal Regiontog Oslo - Bergen

salgsleder salgsleder salgsleder salgsleder

Navn Roald Stallemo Henning Lode * Henning Lode* Jan Egil Brunborg Jon Terje Brakestad

REGION NORD SALG NORDSALG

DRIFT

Arne Jakobsen * Strekning Stilling Regiontog Trondheim – Bodø salgsleder Regiontog Bodø - Rognan salgsleder Lokaltog Trondheim salgsleder Lokaltog Trondheim – Røros salgsleder Nabotåget salgsleder Regiontog Trondheim – Oslo salgsleder Regiontog Åndalsnes - Dombås salgsleder

Asle Norbotten Navn Stilling Navn Geir Olsen * lok.førerleder/ kond.lederÅge Garnvik Geir Olsen * lok.førerleder/kond.lederÅge Garnvik Børge Nilsen* ass. konduktørleder Arne Folde Børge Nilsen* ass. konduktørleder Arne Folde Børge Nilsen* ass. konduktørleder Arne Folde Tove Sylte ass. konduktørleder Terje Fossum Tove Sylte * ass. konduktørleder Terje Fossum

I lokaltrafikken på Østlandet har Kommunikasjonsavdelingen ved Audun Tjomsland kommunikasjonsansvaret.

Vingehjulet nr nr 44 mai mai 2004 2004 Vingehjulet

9-vhj-MAI04.p65

15

26.05.2004, 12:22

15 15


endring

konkurransekraft Ærlige ledere skårer best NSB Drift har med sine 2000 ansatte hatt en betydelig bedre medarbeidertilfredshet i 2003 enn året før. Svarprosenten er på vel 80 og indeksen er høyere.

En av de ledere som får høyt skår er lokleder Åge Garnvik i Bødø. Han mener dette ikke er noe hokuspokus, men at det handler om å fremstå som åpen og ærlig uten skjulte agendaer. — Det eneste som er skjult på mitt kontor er personalarkivet. Det er innelåst, ellers skal informasjonen være som et biljardbord. Alt som kommer inn skal fort ut igjen, sier Åge. Han mener at det handler om å gi raske tilbakemeldinger på alt medarbeiderne lurer på. Dessuten skal de vite hvorfor de skal svare på ulike skjemaer. Når de forstår at det bidrar til at NSB blir bedre, er det ikke vanskelig å oppnå høy svarprosent. Han betror oss at han i tillegg bruker litt utradisjonelle metoder. En tekstmelding på mobilen er litt mer effektivt enn et ark i posthylla, sier Garnvik.

Respekt Et annet område som får god skår er Konduktørenheten Lokaltog Østlandet. Konduktørleder Heidi Renolen sier at det er viktig å lytte til innspill og synspunkter fra medarbeiderne og at forholdet leder/medarbeider er preget av tillit og respekt. Dette er områder der også de assisterende konduktørlederne skårer høyt. høyt på. De har klare forventninger, og mange av dem får gjennom medarbeiderundersøkelsen tilbakemeldinger på at de er flinke til å følge opp og gi nødvendig støtte.

Fortsette med det som er bra — Vi har sammen og hver enkelt laget oss en enkel tiltaksplan for hvordan vi skal følge opp resultatene fra medarbeiderundersøkelsen. Vi skal fortsette med det som er bra, og bli enda bedre på å gi tydelige tilbakemeldinger – ikke minst på det som fungerer som det skal. Vi skal også bli bedre til å formidle positive resultater fra Endringsprogrammet, slik at alle ser at NSB er på riktig vei, sier Heidi Renolen.

NSB mer pålitelig Regulariteten i NSB ble forbedret med 25 prosent fra 2002 til 2003. — Trenden fortsetter i 2004 og god samhandling mellom Jernbaneverket, NSB og Mantena er årsaken, sier driftsjef Terje Løvdok. Mens punktlighetsmålingene viser hvor mange tog som er i rute, viser regularitetsmålingene hvor mange tog som ikke er innstilt. Dersom et tog blir innstilt slår det ikke ut på punktlighetsmålingen, men på regularitet. Når NSB har bedret regularitetsresultat for 2003 med 0,5 prosent fra året før, betyr det at 1 500 færre tog ble innstilt. I tillegg til regularitet og punktlighet, er det viktig å se på forsinkelse i antall minutter. Punktlighetsmålingene viser bare 16 16

9-vhj-MAI04.p65

- Ikke noe hokuspokus for å få gode tilbakemeldinger, sier Åge Garnvik i Bodø. (t.h.) - Når alle svarer er det bra, sier Erik Stenseth i Drammen (t.v.). I Drammen har alle lokomotivførere svart på medarbeiderundersøkelsen. Lokomotivførerleder Erik Stenseth i Drammen sier at det er vanskelig å komme noen forbedringer på dette området.

Lærer av det Personalsjef Elin Høgås sier at det er viktig at vi lærer av lederne som gjør det bra. — Men vi skal også være klar over at det av og til er en naturlig forklaring på at enkelte ledere ikke får så høy skår som ønskelig på en enkelt måling. Det er derfor viktig å gå inn å analysere resultatene. Vi kan heller ikke akseptere at noen ledere som burde hatt høyere skår finner den ene bortforklaringen etter den andre fra år til år, sier hun. I prosessen Utvikle og lede personell i Drift har man besluttet at resultatet fra Medarbeiderundersøkelsen skal være et av de kriteriene lederne måles på med hensyn til godt lederskap. Tekst og foto: Preben Colstrup

hvor mange tog som ikke er mer enn tre minutter (fem minutter på regiontog) forsinket. Men rapporten som viser forsinkelser i antall timer og minutter er også forbedret med 25 prosent. — Når alle disse målingene viser samme trend, vil kunden merke dette, sier driftsjefen. — I en så lang verdikjede som NSB har, er det viktig å være klar over at samhandlingen og motivasjonen for å spille hverandre gode er avgjørende. Denne samhandlingen er nå svært bra, og da kommer også resultatene, sier Terje Løvdok. Han tror ikke på kortsiktige løsninger, men å tålmodig jobbe fram bedre løsninger. I sitt eget miljø vil han fremheve materiellstyrernes samhandling med vedlikeholdsbasene, slik at en får maksimal uttelling på vedlikehold til rett tid. Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet Vingehjuletnr nr44mai mai2004 2004

16

26.05.2004, 12:22


Terje Andersen, ordfører i Fredrikstad Ole Haabeth og Pål Tore Pedersen er alle fornøyd med fremgangene på Østfoldbanen.

Knalltall for Østfoldbanen Over 60 000 flere reiste med Østfoldbanen i årets fire første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. — Jeg bruker nesten konsekvent tog når jeg skal på møter i Oslo. Bra punktlighet gjør at jeg kan være sikker på at jeg når det jeg skal, sier ordfører i Fredrikstad, Ole Haabeth. Østfoldbanen opplever bokstavelig talt en ny vår. Nye kunder strømmer til og punktligheten er god. Hvem hadde vel trodd noe slikt, da banen på 1980-tallet var utskjelt og beryktet? Nå smiler de to strekningsansvarlige Terje Andersen (Salg) og Pål Tore Pedersen (Drift) fra øre til øre. — Ryktet om den gode punktligheten har gått fra munn til øre i Østfold. Vi selger på god punktlighet, komfort og frekvens, forteller Terje Andersen. — Moderne materiell av type 73b og 19 daglige avganger hver vei fører til at folket i Østfold nå bruker toget i større grad enn tidligere.

Fornøyd ordfører — Det er positivt at NSB opplever fremgang på Østfoldbanen. Jeg synes at tog er den mest behagelige måten å reise på og velger det nesten konsekvent. Nå må jernbanen jobbe for å holde på markedsandelene sine, sier ordfører Haabeth i Fredrikstad. Han forteller at en rutetabell til å stole på gjør at han nå bare kan konsentrere seg om møteforberedelser. — I fremtiden er det avgjørende med dobbeltspor gjennom Fredrikstad, men også nytt dobbeltspor mellom Ski og Oslo er av stor betydning, sier Ole Haabeth.

Flere reisende utenfor rush Tellingene viser at det ikke nødvendigvis er arbeidsreisende fra Østfold til Oslo som fører til den store økningen. — Vi ser at det er mer motstrømstrafikk og reisende utenfor rushtid som har oppdaget togets fortreffelighet, sier Terje Andersen. Jernbaneverket leverer en god kjørevei og god planlegging er et godt bidrag til suksess, sier Andersen. Når kundene kommer fra Fredrikstad til Oslo på 65 minutter er det mindre aktuelt å sette seg i bilen.

Roser ansatte Assisterende konduktørleder og strekningsansvarlig Pål Tore Pedersen trekker også frem de ansatte som en viktig suksessfaktor. — Personalet i Halden har et sterkt eierskap til strekningen, og med den nye organiseringen er det kort tjenestevei, sier Pedersen. — Vi opplever fremgang på mange steder, og jeg vil benytte anledningen til å rose alle ansatte som bidrar til fremgangen. Fornøyde kunder er løsningen for å få flere reisende. Derfor blir vår viktigste jobb å sørge for at vi får ytterligere fremgang både med punktlighet, kundeinformasjon og service. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet Vingehjulet nr nr 44 mai mai 2004 2004

9-vhj-MAI04.p65

17

26.05.2004, 12:22

17 17


endring

konkurransekraft Med rett til å holde igjen Fra 1. juni kan togkontrollørene holde tilbake personer som oppgir falsk identitet eller ikke gjør opp for seg i påvente av at politiet skal komme. — Frem til nå har vi ikke hatt noe ris bak speilet for de som bevisst ikke ønsker å gjøre opp for seg, sier leder for kontrollørene Jarle Johansen. Det er et problem at enkelte personer ikke gjør opp for seg når de reiser med tog. NSB har på lik linje med Oslo Sporveier søkt Samferdselsdepartementet om rett for kontrollørene til å holde tilbake personer som blir påtruffet uten gyldig billett i månedskortvognen og ikke gjør opp for seg kontant, nekter å oppgi personalia eller som oppgir falsk identitet. Nå blir tilbakeholdsretten praktisert fra 1. juni. — Jeg vil understreke at det kun er kontrollørene som kan praktisere tilbakeholdsretten. De får opplæring, som gjør dem i stand til å vurdere i hvilke situasjoner tilbakeholdsretten skal praktiseres. Det er ikke et krav, men en mulighet til å benytte seg av dette for kontrollørene, sier Johansen. Personer under 15 år skal ikke tilbakeholdes. Konsekvensene av tilbakeholdsretten er vurdert før igangsettingen. Meningen med å få tilbakeholdsrett er at de som i dag ikke gjør opp for seg kan bli tvunget til det. — Det strider mot vanlige folks rettsoppfatning at noen personer bare kan ta seg til rette. Dette oppfattes som rettferdig. Vi har situasjoner nesten hver dag der tilbakeholdsretten kan benyttes, sier Jarle Johansen. Transportvilkårene blir nå oppdatert og beskriver hvilke situasjoner tilbakeholdsrett kan praktiseres. Togkontrollør Christian er positiv til tilbakeholdsretten. Med en slik rett kan ikke de som bevisst ikke gjør opp for seg bare snu ryggen til og gå.

Leder av kontrollenheten, Jarle Johansen og togkontrollør Christian tror at tilbakeholdsretten er bra hvis den blir brukt fornuftig. — Slik det er i dag er ikke strafferammen høy nok for at vi skal kunne holde dem igjen, forteller Christian. Han sier samtidig at hensynet til egen sikkerhet veier tyngst. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Bare tre måneder igjen til jubileet:

Kongen kommer – kommer du? Kong Harald er klar for den store jernbanefeiringen den 4. september i Oslo Spektrum. Jubileumskomiteen har fått skriftlig beskjed om dette. — Da burde valget være enkelt, sier sekretæren for jubileumskomiteen Yngve Pedersen (bildet). Når Kongen har valgt å beære arrangementet med sitt nærvær håper Pedersen at enda flere ansatte og jernbanepensjonister vil komme for å feire 150 år med jernbane i Norge. Du betaler bare 25 kroner per billett som er 18 18

9-vhj-MAI04.p65

billettgebyr, resten spanderer NSB og Jernbaneverket. Numrene du kan ringe er: 815 11 211 og 815 11 500, sier Pedersen. Det er også klart at Sissel Kyrkjebø skal delta som artist. Det er Dan Børge Akerø som leder showet. Til nå er det bestilt 3 500 billetter, og det er selvsagt ennå en mulighet til å sikre seg en plass i Spektrum. Jubileumskomiteen har også fått skriftlig melding om at Dronning Sonja deltar i VIP-arrangementet 1.september. Til arrangementet 4. september har statsråd Toril Skogsholm akseptert innbydelse til å delta sammen med Steinar Killi og Einar Enger i en «samtale» om jernbanen før festforestillingen begynner. Tekst og foto:: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 4 mai 2004 Vingehjulet nr 4 mai 2004

18

26.05.2004, 12:22


Snart får du Windows XP Det jobbes intenst i Arrive med å legge alle databrukere over til den nye Windows XP-plattformen. I juni er det Prinsensgate som står for tur. I Drammen kom den nye plattformen på plass i april. NSB har nå hatt Windows NT 4.0 på sine maskiner i drøyt fire år, og nå skifter vi til Windows XP. Dette kommer til å berøre alle ansatte som daglig bruker pc i NSB og flere av datterselskapene. Arrive startet oppgradering av utstyr og programvare på Hamar 5. mars, og fra 23. april har oppgradering skjedd fortløpende over hele landet. Alle skal være oppgradert innen utgangen av september. Grunnen til oppgraderingen er delvis at eksisterende plattform fra 1998 ikke lenger støttes av Microsoft, og at våre servere og deler av vår infrastruktur trenger en oppgradering, noe som blant annet gir økt funksjonalitet, økt sikkerhet mot inntrenging og bedre sikring mot virusangrep.

Omfattende jobb — Det er en omfattende jobb som skal være gjort før man installerer den nye dataplattformen. På mange steder kommer det nye servere, forteller Thor Andreassen i Arrive. Han forteller at forberedelsene er viktige, og hver enkelt pc blir sjekket for hva som skal være i den av programvare. Videre må det sjekkes ut på hvert enkelt sted at oppgitt informasjon stemmer overrens med den informasjonen som er gitt på forhånd. — Ofte er det en tendens til at informasjonen som er gitt Denne gang var det Jan Arrive noen måneder før Petter Kise som knelte for arbeidet kommer i gang, har serveren. Ikke omvendt. endret seg underveis. Da er det alltid viktig å sjekke med lokal it-ansvarlig hvilke endringer som vil komme, sier Andreassen.

Ikke i kontortiden — Når forberedelsene er over, er det utsetting av pc-er/endring av innholdet i pc-en som skal gjøres. Denne jobben gjøres etter kontortid, og da må all informasjon være tilgjengelig slik at brukeren bare kan slå på pc-en dagen etter og jobbe som normalt. Før det skjer skal alle pc-er være testet slik at man er sikker på at alt fungere, forteller Sindre Sandbye. Han har tilbrakt flere dager borte Full fart med forberedelsene: fra kontoret de siste ukene. Tine Nielsen har oversikten i For den enkelte bruker skal Drammen det ikke være stor forskjell i det bildet man får på pc-en i dag i forhold til før utrullingen av XP.

Noen av disse har helt sikkert «tuklet» med pc-en din den siste tiden. Kjernegruppen bak xp-utrullingen: Fra venstre Jan Petter Kise, Tine Nielsen, Jan Tore Haugen og Sindre Sandbye (foran) Men noe programvare krever lisenser og noe enkle dialogbokser må bekreftes før man kan sette i gang med normal arbeidsdag, bekrefter Sandbye. Beslutningen om at alle pc-er i NSB, Mantena, ROM, Trafikkservice og Arrive skal benytte operativsystemet Windows XP, ble tatt i 2003

Små endringer Windows XP har en del nye funksjoner, men det grunnleggende i brukergrensesnittet er ikke vesentlig endret. En egen brukerveiledning er utarbeidet og vil være tilgjengelig på din pc første arbeidsdag etter at utstyret er installert. Brukerveiledningen er bygget opp slik at den kun tar for seg forskjellene fra gammel til ny versjon. Den egner seg således ikke som generell lærebok. Tekst og foto: Lasse Storheil

OM OVERGANG TIL WINDOWS XP Håper å komme under 24 millioner kroner Om lag 25 000 arbeidstimer Nærmere 3 000 brukere 281 aktiviteter planlagt gjennomført 50 mennesker involvert Totalt er det i prosjektet registrert 1432 pc-er. 250 LISA-pc-er i eget prosjekt Av disse får 694 nytt innhold mens 738 byttes ut. Av de 738 nye pc-ene er 607 stasjonære og 131 bærbare. Vingehjulet nr 4 mai 2004 Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

19

26.05.2004, 12:23

19 19


endring

konkurransekraft Tett på Fauske Test av nye stoler skjer i ett 93-sett til sommeren. Dette var en av flere saker som ble kjent da persontogsjef Rolf Roverud besøkte Fauske og Bodø i mars. Det er stort engasjement blant ansatte også nord i jernbanenorge. — Det jobbes meget godt på kundetelefonen, sier Roverud. Han fikk anledning til å lytte inn på linjen mens Renate Braseth snakket med kundene. — Det er alltid interessant å kunne være tett på når operatørene på kundetelefonen snakker med vår kunder. Jeg synes de gjør en veldig bra jobb, sier Roverud. Etter Fauske gikk turen til Bodø. Åge Garnvik hadde samlet folkene i bistrovognen på nattoget. Her gikk Roverud gjennom situasjonen for NSB. Det ble en fin debatt om ruteplaner og materiellbruk. Rolf kom tett på Renate Braseth på kundetelefonen i Fauske.

Beredskap er prioritert Det går rett vei med NSB for tiden, også innen området beredskap og krisehåndtering. Men det gjenstår at vi i enda sterkere grad får forståelse for hva beredskap og krisehåndtering faktisk innebærer. NSB Drift er i ferd med å avslutte prosjektet Kundehåndtering ved avvik ved prosjektleder Kjetil Bragstad, og den nye beredskapsorganisasjonen Taktisk beredskapsledelse er nå på plass under ledelse av Terje Løvdok. Den strategisk kriseledelsen består av noen få personer tett knyttet til konsernsjefen, en større gruppe skal håndtere media, en annen skal øve psykososial støtte via telefon og en tredje gruppe skal under Bedriftshelsetjenestens ledelse håndtere pårørende og passasjerer på lang sikt. På kort sikt er det etablert lokale grupper som skal ivareta passasjerer og pårørendes interesser og bistå politiet i tilknytning til lokalredningstjeneste. — Nå gjelder det at alle som har en definert rolle i beredskapsorganisasjonen reagerer og prioriterer riktig, sier persontogsjef Rolf Roverud. — Det innebærer også øvelser. Kommer det en varsling om øvelse må vi rydde bordet eller avslutte møtet raskt. Bare på den måten kan vi få en trenet organisasjon som gjør tingene riktig i en krise, sier Roverud. Han er glad for at NSB blir lagt merke til når det gjelder beredskapshåndtering, men han minner om at et godt omdømme på dette området forplikter. Tekst: Preben Colstrup

20 20

9-vhj-MAI04.p65

Forandringer i Sk Etter at konduktørene og lokomotivførerne slo seg sammen til èn organisasjon er det bare godord å høre fra de ansatte. – De har oppdaget hverandre og vet å spille på det til nytte for NSB, sier avdelingsleder Per Tore Larsen. Sammenslåingen skjedde ved årsskiftet, men det er først etter at de flyttet inn i samme hus at de har begynt å ta ut effekten. Det er en kjent sak at konduktører og lokomotivførere har hatt forskjellige kulturer og at det har vært fordommer knyttet til hverandre. Dette ser nå ut til å være borte, og medarbeiderne kommer til meg med bare godord i forbindelse med sammenslåingen. Larsen mener at det er mye å spare på dette. Vi har nå en administrasjon, en husleie, ett informasjonsmøte og ett besøk fra BHT. Dessuten mener han at det er mye å hente på bedre samhandling ute i toget.

Alt på ett sted I dag er det 70 ansatte i Per Tores organisasjon og alle er plassert i vedlikeholdshallen. Der er det to kontorer, ett oppholdsrom og ett ordrerom. I august overtar Telemark fylkeskommune driften av lokaltogstrekningen Skien – Notodden. Notodden stasjon blir flyttet til busstasjonen holdeplassen slik at det blir korrespondanse med all busstransport i øvre Telemark. Den 13. juni starter den første strekningen med enkeltmannsbetjening og billettautomater.

Vingehjulet nr 4 mai 2004 Vingehjulet nr 4 mai 2004

20

26.05.2004, 12:23


ske Det ble sagt at type 93 ikke er stabilt nok. Men samtidig var det ros til de ansatte for god jobb med 100 prosent punktlighet i uke 11. Samarbeidet i forhold til marked og salg ble også tatt opp. I Bodø har man opplevd at kampanjemateriell har kommet alt for sent frem til stasjonen.

Nye stoler Men Garnvik understreket at det var en fin stemning, og stort engasjement. Han ble ekstra glad da en lokfører for en tid siden ringte hjem til ha på ettermiddagen og fortalte hvor mange passasjerer som var i toget. — Slik skal det være. Vi er alle sammen om oppgaven og det er viktig at alle bidrar, sa Garnvik. Rolf Roverud kunne fortelle at det nå var besluttet å sette inn nye stoler i endeseksjonene i type 93. Det er de samme stolene som nå er kommet i 92-settene som skal brukes, og det første prøvesettet kommer til sommeren. I tiden fremover skal det også vurderes en teknisk løsning for skifting av stolene også i midtpartiet i type 93. Tekst og foto: Lasse Storheil

i Skien

Key Account Manager Jan Persson fra SJ deltok på NSBs beredskapsøvelse på Lillehammer i april.

SJ-veteran på NSB-øvelse En av det svenske togselskapet SJs øverste ledere deltok på NSBs bredskapsøvelse på Lillehammer i april. Når SJ nå etablerer kriseweb, er det NSBs erfaringer og verktøy de bygger på. NSBs callsenter hadde øvelse like etter påske. Key Accont Manager i SJ AB Jan Persson deltok på øvelsen for se hvordan NSBs krisehåndtering fungerte i praksis. — Vi skal forsøke å kopiere dette i SJ når vi nå bygger opp vårt katastrofesenter, sier Jan Persson. Han har lang jernbanefaglig erfaring og har, med et kort avbrekk, jobbet i SJ siden 1966. Som 15-åring begynte han som billettselger, i dag rapporterer han til konsernsjefen. Persson sier at han har tro på at systemet fungerer bra i en krisesituasjon, og at de ansatte er dyktig til å møte medmenneskene på en god måte. — NSB har ingenting å skamme seg over, sier han.

Møte mennesker

Lokomitivfører Kjell Salvesen og konduktør Terje Høgli sitter foran EKO-maskinene på ordrerommet. Bak står avdelingsleder Per Tore Larsen. — Elektronisk kjøreordre (EKO) har alt vært i bruk i over et år, sier avdelingsleder Larsen som er svært godt fornøyd både med utviklingen, utfordringene og eget personale. Tekst: Preben Colstrup Foto: Rolf Støen

— Når vi nå bygger opp vårt katastrofeteam, er vi opptatt av de menneskelige spørsmålene, informasjon og operasjonelle forhold. Vi har begynt å knytte til oss de som skal inngå i strategiske og taktiske grupper og er veldig varsomme med å ikke plukke for mange fra linjeorganisasjonen. De som skal delta i disse teamene må ha bred erfaring og ha evne til raskt å omstille seg. Han understreker at det er teamene som sammen løser problemene og ikke sjefene alene. Derfor er det viktig å kunne samhandle og ha ønske om å delta. Når det gjelder informasjon til berørte kunder eller pårørende handler det om å være åpen, ærlig og tilgjengelig. Leder av callsenteret for beredskapshåndtering Bo Thomas Sveistrup sier at det var både inspirerende og lærerikt å han Persson på besøk. — Han hadde mange gode innspill som det er lett å glemme når man selv står midt oppe i det, sier Sveistrup. Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 4 mai 2004 Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

21

26.05.2004, 12:23

21 21


endring

konkurransekraft Mindre overtid i Drift Færre ATC-feil Etter at CargoNet overtok ansvaret for egne lokomotivførere har NSB redusert overtidsbruk og variable kostnader betydelig. CargoNet har også hatt positiv effekt, dermed har delingen ført til en vinn-vinn-situasjon for selskapene.

Effektiviseringen av personellbruken i NSB har pågått i flere år, men bare etter delingen har NSB for lokomotivførere redusert bruk av nattjenester, opphold på utested, høysesong og helgedagstillegg med fra 10 - 40 prosent. De samme effektene har man også kunne observere for overtidstimer og endring av fridager. — Men de totale personalkostnadene på ca 400 millioner kroner endres i mindre grad. Deler av effekten blir spist opp av høyere et lønnsnivå, sier økonomisjef i Drift Jan Batalden. Plan bestemmer hvor mange og hvordan togene skal gå i neste termin. Dette vil direkte påvirke om lag 60 prosent av personalkostnadene. Siden også kjørende personell har krav på ferie og fritid, vil 25 30 prosent av kostnadene gå til reservere. De resterende 10 prosent er resultat av lønnsoppgjør, sykdom, permisjon og andre tilfeldige hendelser og endringer i ruteplanen. — Vi arbeider fortsatt med å vurdere muligheter, hvor ambisjonen med å optimalisere personalplanene er høye der vi også kan observere at den positive trenden fortsetter i inneværende år, sier han. Hver måned fra januar til april har overtidskostnadene falt noen hundre tusen kroner sammenlignet med 2003 og budsjett for 2004. - Forbedringen vi har sett for lokomotivførere ser vi også tendenser til også for konduktørene, sier Jan Batalden.

En bestemt feil på det automatiske togstopp-systemet (ATC) er redusert med 90 prosent i løpet av tre år på typene 73 og El-18. — Det har vært et omfattende arbeid, og ennå har vi utfordringer med type 69, sier seksjonsleder Jan Olsson i Driftsoperativt senter. Gjengangeren i ATC-systemet har vært en feil som kalles C-65. Det er ingen sikkerhetsrisiko knyttet til dette, men når det lyser C-65 på kontrollpanelet må lokomotivføreren stoppe toget og restarte det. En slik operasjon tar minst tre minutter og forsinker togtrafikken. — Det har vært vanskelig å finne de ulike feilene som kan oppstå, det er faktisk 34 mulige Jan Olsson melder årsaker, sier Olsson. om færre ATC-feil. Men et fellesprosjekt med Jernbaneverket har pågått siden 1999, og nå er vi på sporet av noen løsninger. Det ble i 2002 innført en ny programversjon av ATC-2programmet på 73 og El 18. — Et omfattende arbeid med lang prøvetid og godkjenning av ny programversjon. Det er gitt en midlertidig godkjenning på bruk av denne, og vi forventer at Jernbaneverket vil gi endelig godkjenning til høsten, sier teknisk sjef Winfried Unger i NSB Materiell.

Et annet tiltak I 2002 startet vi opp en registrering av alle ATC-feil. Kjørende personalet var involvert for registrering, og vi har avdekket problemer med balisene som ligger i kjøreveien. Jernbaneverket har nå byttet ut balisene på de stedene vi ofte hadde problemer. Ett av disse områdene er Rudshøgda hvor det nå er langt bedre flyt i trafikken. — I forhold til type 70 er det fremdeles et problem etter at vi har byttet ATC-anlegg i toget. Det slår særlig negativt ut på dager med rim på kontaktledningen. Men dette er man i gang med å få løst, sier Olsson.

Tekst: Preben Colstrup

Tekst og foto: Preben Colstrup

NSBs første kvinnelige assisterende lokomotivførerleder Lisbeth er den første kvinnelige assisterende lokomotivførerleder i NSB. Hennes motivasjon til denne jobben ligger i å ha muligheten til å påvirke både NSB og arbeidsmiljøet i en positiv retning. — Jeg ser at ikke alt er som det skal være, og for meg er det spennende å gjøre noe med det, sier hun. I tillegg til Lisbeth Berg i Oslo begynner Kai Åge Strekerud og Morten Syversen i tilsvarende stillinger i henholdsvis Moss og Oslo. De nye lokomotivførerne skal ha sin oppmerksomhet rettet mot lokomotivførerne når de er på jobb. Derfor vil mye av tiden gå til oppfølging på arbeidsplassen. Men de vil fortsatt bruke 30 prosent av arbeidstiden som utøvende lokomotivfører. — Hensikten er å benytte dem som lokomotivførere når behovet er størst, sier lokomotivførerleder i Oslo, Roger Nygård. Det kommer tre nye assisterende Han sier at det er nødvendig å øke lederantallet for å etterkommet behovet lokomotivførerledere til Oslo. En av for oppfølging i tog og få gjennomført medarbeidersamtaler med alle. — Det hyggelige her er at dette er noe som lokomotivførerne selv spør etter, dem er Lisbeth Berg, som begynte sier Nygård.

som lokomotivføreraspirant i 1996.

22 22

9-vhj-MAI04.p65

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet Vingehjuletnrnr44mai mai2004 2004

22

26.05.2004, 12:24


Fornuftige forslag fører frem Etter at 1 500 personer har gjennomført en-dags-kurs i Drift har det kommet inn over 500 forslag til forbedringer i NSB. Nå skal det gjøres noe med forslagene som er kommet inn. De skal ikke støves ned. — Personalet kjenner seg igjen i prosessene. Ansatte har gjennom økt forståelse av situasjonen NSB står ovenfor og hvilke tiltak som er igangsatt, større tro på at vi kan vinne konkurransen, sier tilrettelegger John Vegar Paulsen i Region Øst. Mange av endringsforslagene er sammenfallende, men det viser at engasjementet har vært langt over forventningen. — Alle har gitt uttrykk for at de liker å jobbe i NSB, men at det er mange ting som de ønsker forbedret. Dette synes tilretteleggerne er positivt. Når medarbeiderne ser at det blir gjort noe med de tiltakene som blir foreslått, øker dette mulighetene for at NSB skal lykkes, sier tilrettelegger Børge Lein. Han har deltatt på alle kurs med unntak av Region Øst og har minst like mange forbedringsforslag som Øst. — Mange av endringsforslagene er formulert som kritiske spørsmål, men det er gull verdt for oss som skal forbedre prosessene, sier han.

Svar til alle — Alle skal få tilbakemelding på hva som skjer med forslagene, og disse er nå underveis, sier Lein. Et eksempel på forbedringsforslag er bruk av megafon i avviksituasjoner der mange mennesker samles. Dette er på plass og blir ivaretatt av prosessen Kundehåndtering ved avvik. Et annet forslag er inntekstssikring som er ivaretatt i prosessen Selge reiser. — Men det gjenstår mye arbeid før alt er ivaretatt og implementert, men hensikten med å spørre kursdeltakerne er å forbedre produktet og ikke bare et narrespill, sier han.

John Vegar Paulsen og Børge Lein er tilretteleggere i Drift. 500 forslag fra ansatte i Drift skal nå bearbeides.

Tynnslitt — Tilliten mellom ledere og medarbeidere var i utgangspunktet gangske tynnslitt etter mange endringer i NSB. Vår oppgave er å bidra til å skape en ny vinnerkultur hvor NSB-stoltheten kommer tilbake, sier Paulsen. — Vi tror ikke at endringsprogrammet er hele årsaken til bedre punktlighetsresultater, men at det har en betydning er jeg ikke i tvil om. I den lange verdikjeden som NSB har, skal det lite til fra hver enkelt før det fører til resultater, sier Lein.

Overraskelsen Han sier at en av de største overraskelsene er lokomotivførernes interesse, engasjement og kreativitet i forhold til kundeservice. — Dette er på et langt høyere nivå enn jeg trodde. Jeg tror at det er viktig at vi river ned noen av fordommene våre og bygger èn vinnerkultur i NSB. Derfor er det ikke uvesentlig hvordan vi omtaler NSB internt, det er også en del av kulturbyggingen, sier han. Tekst og foto: Preben Colstrup

Røykfrie NSB-tog fra 1. juni 2004 Som følge av den nye røykeloven som trer i kraft 1. juni 2004 innfører NSB røykfrie tog på alle avganger. - Dette er en naturlig konsekvens av røykeloven, sier konserndirektør og leder for NSB Persontog, Rolf Roverud. Et viktig motiv med den nye Røykeloven er hensynet til de ansattes arbeidsmiljø. I den nye loven heter det blant annet at: «I lokaler og transportmidler der allmennheten har adgang skal lufta være røykfri.» Den nye lovteksten er vurdert og 20. april vedtok ledergruppen i NSB Persontog at alle NSBs tog skal være røykfrie fra 1. juni. For at det skal være enkelt å forholde seg til NSB som kunde innføres røykeforbud på alle tog. Beslutningen får bred støtte fra fagmiljøene i NSB.

Konsernoverlege Ørn Terje Foss er ikke i tvil: - Som ansvarlig på HMS-området i NSB har jeg sikker på at det nå er fattet en rett beslutning. Ledergruppen i Persontog har fjernet enhver tvil om lovfortolkninger og diskusjon om helseskader og har innført totalt røykfrie tog fra 1. juni i år. Markedssjef for NSB Regiontog, Ståle Nistov har ledet utredingen om konsekvenser av røykeloven. - I tillegg til juridiske vurderinger og interne konsekvensvurderinger har vi også spurt kundene. Undersøkelsen viser at 80 prosent av de som bruker røyketilbudet i dag kommer til å reise like mye med NSB selv om det blir innført et røykeforbud, forteller Nistov. Han understreker at ved å få systematiske tilbakemeldinger fra kundene våre i forkant av beslutninger, får man også trygghet for at beslutningene fattes på et godt grunnlag. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet Vingehjuletnrnr44mai mai2004 2004

9-vhj-MAI04.p65

23

26.05.2004, 12:24

23 23


Nye ansatte til styret Det er valgt nye representanter til NSBs konsernstyre. Resultatet en større spredning en før. Nå er både tog, gods og buss representert i det organet der NSB tar sine viktige beslutninger. Ved valget forelå tre alternative stemmesedler. Stemmeseddel 1 var fellesliste fra NJF og NLF. Stemmeseddel 2 var fellesliste fra STAFO, NITO, TEKNA og NSF. Stemmeseddel 3 var fra Fagforbundet (FF). Det var 8412 ansatte med stemmerett i NSB-konsernet på valgdagen 3181 avga stemme. Dette gav en valgdeltakelse på 37,8 prosent. Det er mer enn fem prosent mer enn forrige gang. Det ble avgitt 2043,5 stemmer på liste 1, 303 stemmer på liste 2 og 797,5 på liste 3.Ut fra forskrifter gitt ved kongelig resolusjon om beregningsmåte for hvem som skal anses valgt, ga stemmegivningen følgende resultat: Styrerepresentanter: Ole Reidar Rønningen, CargoNet AS, Personal, Oslo, Øystein Aslaksen, NSB AS, Lokomotivfører, Oslo (NLF) og (NJF-Styremedlem og Ole R. Berg, BSF Team Trafikk AS, Trondheim (FF). Vararepresentanter for Ole Reidar Rønningen og Øystein Aslaksen: Lise Lotte Solum, NSB AS, Togsjef, Mosjøen NJF. Vararepresentanter for Ole R. Berg: Ove Solberg, DOB Nettbuss Drammen AS, Drammen (FF)

Styremedlem Ole Roger Berg

Styremedlem Ole Reidar Rønningen

10 prosent var borte SYKEFRAVÆRET 4. kvartal 2002 4. kvartal 2003

Endring

NSB AS

10,6

10,5

(- 0,1)

Mantena

10,2

9,8

(- 0,4)

CargoNet

8,6

8,2

(- 0,4)

Trafikkservice

20,9

24,5

(+ 3,6)

Norge totalt

7,8

8,5

(+ 0,7)

Transportbransjen

8,4

8,9

(+ 0,5)

Det totale sykefraværet i NSB-konsernet for år 2003 var 10,3 prosent. Dette er også resultatet for NSB AS og Nettbuss, mens Mantena (inkl. MiTrans) endte på 9,7 prosent og CargoNet på 7,5prosent. Sykefraværet i eiendomsvirksomheten i NSB var 4,9 prosent. Dermed er eiendom best i jernbaneklassen. Med bakgrunn i den store diskusjonen om sykefraværet i Norge, viser tallene fra NSB at konsernet er bedre enn den generelle utviklingen . — Vi hadde ikke den samme økningen i sykefraværet som det har blitt vist til for landet som helhet, selv om vi heller ikke bør være fornøyd med at vi ikke klarte noen særlig nedgang fra fjerde kvartal 2002 til samme kvartal i 2003, sier konsernoverlege Ørn Terje Foss. I transportbransjen generelt er det en økning. Tekst: Lasse Storheil

Styremedlem Øystein Aslaksen

NSB deltar på beredskapskonferanse Nordisk beredskap as arrangerer hvert år en beredskapskonferanse i Steinkjer. I år skjer dette i samarbeid med NSB og kommunikasjonsbyrået GCI Monsen. Årets konferanse blir en omfattende praktisk innføring i kommunikasjonsarbeid i kriser. Deltagerne får grunnleggende kunnskaper om krisekommunikasjon og innsikt i hvordan media arbeider, hvordan best forberede seg og tilrettelegge informasjon og hvordan du kan bruke kriser som en mulighet til å bygge omdømme. Årets foredragsholdere er hentet fra media, fra rådgivningsmiljøer og fra organisasjoner som selv har opplevd kriser - og lært noe av dem. På programmet finner vi blant andre informasjonssjef Preben Colstrup fra NSB, og Ole Jørgen Hommeren og Arvid Bårdstu som begge er kjent for mange NSB-ansatte. Konferansen finner sted i Steinkjer 30. til 31. august 2004. Vil du vite mer: http://www.steinkjerkonferansen.no/Steinkjerkonf2004.html

Rydder i telefonbruken og sparer millioner Behovet for å ha fast telefonabonnement i tillegg til mobiltelefon vil nå bli vurdert i alle avdelinger i NSB. Overgang til bare èn telefon vil redusere telefonutgiftene med flere millioner kroner i året. Klarer NSB å kutte 1 000 abonnementer på fasttelefoner, spares tre millioner kroner i året. I dag har de fleste som jobber på kontor to telefoner. Som oftest er det mobiltelefonen som brukes, og med de avtaler NSB har i dag, er det ikke så stor forskjell på å bruke mobiltelefonen i forhold til fast telefon. — Hvert abonnement på fasttelefon koster 3 000 kroner per år. Hvis fastelefonene brukes lite, er det en sløsing med penger. Vi må tenke nytt. Vi kan ikke ha begge typer telefoner. Vi får nå valget, sier it-direktør Jan Christiansen. — På steder der det jobbes i landskap, anbefaler vi at det blir satt opp fast telefon i stillerom/møterom. Hvis det ringes bare et par samtaler for dagen per fasttelefon, vil hver samtale fort koste 10-12 kroner. For samme beløp kan du ringe en halvtime med mobiltelefon. Slik kan vi ikke ha det, sier it-direktøren. Han understreker at der fasttelefon brukes mye, skal man selvsagt fortsette med dette. Det vil nå bli satt i verk tiltak for å finne praktiske løsninger for reduksjoner i antall telefoner i NSB. Dette må utarbeides i samarbeid med avdelingsledere. Tekst: Lasse Storheil

24

9-vhj-MAI04.p65

Vingehjulet nr 4 mai 2004

24

26.05.2004, 12:24


Vil være foregangsenhet Kortere avstand mellom ledere og medarbeidere gir bedre resultater og bedre arbeidsmiljø. Fellestjenester ønsker å være foregangsenhet i NSB og vil innføre to medarbeidersamtaler i året. — Såkalte mål- og utviklingssamtaler skal gjennomføres to ganger årlig. I den første samtalen fastsettes mål for den enkelte medarbeider, både arbeidsmål og mål i forhold til hvilke krav som stilles til medarbeiderne, sier Roger Keiseraas, som leder Fellestjenester. Evaluering foregår i neste års samtale. Det nye systemet for ledelse i Fellestjenester kan enklest illustreres med et årshjul hvor de ulike ledelsesaktivitetene er lagt inn. Det aller viktigste er imidlertid innføringen av mål- og utviklingssamtalen. — I den andre samtalen i året blir det en foreløpig vurdering og evaluering, og det iverksettes eventuelle korrigerende tiltak. Å utøve konsekvens blir et særlig viktig element i ledelsessystemet, både positiv og negativ. Dette er kanskje den største utfordringen vi har i systemet. Vi skal belønne gode prestasjoner, samtidig som dårlige prestasjoner og uønsket adferd skal følges opp, påpeker Keiseraas. Han understreker at det er først når dette er på plass og vi forbedrer våre prestasjoner og endrer adferd at vi har lykkes. — Dette føler vi i Fellestjenester er et nybrottsarbeid i NSB. Vi har alt for lenge hatt «sovende» krav til ledere og medarbeidere i organisasjonen. Kan vi på dette området være en foregangsenhet, ville det vært veldig motiverende, sier Keiseraas.

Felles mål viktig Fellestjenester har det siste året gjennomført en rekke leder- og medarbeidersamlinger der utfordringer, kundeservice og krav til ledere og medarbeidere har vært hovedtema. — Den sterke forankringen blant medarbeiderne i Fellestjenester er en viktig faktor for å lykkes. Vi har nok av eksempler på at nye planer og tiltak iverksettes fra ledernivå uten at resten av organisasjonen er med. Men arbeider vi sammen mot et felles, kjent og akseptert mål, er sjansen større for å lykkes, sier Keiseraas.

Periodens team i Fellestjenester: Fra venstre: Arild Tangen, Lidia Tennefoss, Lasse Skovdahl, Kari Thyrhaug, Anne Rexhbogaj og Trond Korsmo. Foran: Kirsten Aarre, Victor Goodchild og Arne Halvorsen

Se en rød tråd — Siste medarbeidersamling ble gjennomført i april. Her så vi nærmere på hva vi har lykkes med så langt og hva utfordringene er videre. Mange så i starten av samlingene ikke hva vi har lykkes med. Dette gikk først opp for svært mange etter gruppearbeidet og når endringskartene ble hengt opp på veggen. Vi har lykkes med svært mye, men mange utfordringer gjenstår, sier Keiseraas. For han er det viktig at flest mulig ser den «røde tråden» i arbeidet, og at medarbeiderne er trygge på at FT jobber i riktig retning. En medarbeider uttrykte det på denne måten etter den siste samlingen: — Nå har jeg virkelig sett lyset! — Til syvende og sist er det vår viktigste oppgave å bidra til at våre kunder oppnår suksess, enten det gjelder Persontog, Mantena, Trafikkservice eller andre av våre kunder, understreker Keiseraas. ….Snart skifter Fellestjenester navn og får egen profil….. Tekst og foto: Lasse Storheil

Gir oss ny giv — Samlingene har gitt meg en bekreftelse av viktigheten av gode arbeidsprosesser og riktig kundefokus, forteller Stein Arve Sannerud.

Stein Arve Sannerud jobber for Fellestjenester i Trondheim

Sannerud er representant for ansatte i NSB Fellestjenester personal i Trondheim i prosjektet «Sammen mot målet» . I slike samlinger har alle hatt mulighet til å påvirke «veien videre». — Det er veldig bra at medarbeiderens meninger og tanker blir tatt på alvor og alle blir lyttet til selv om vi er forskjellige. Mangfold er en ressurs. Vi har sett betydningen av innsyn i andre faggruppers arbeidsoppgaver og arbeidsprosesser i Fellestjenester, for derigjennom å forstå helheten i det vi produserer opp i mot kunden. Jeg har fått en dypere forståelse for Fellestjenesters utfordringer i dag og fremover, og viktigheten av at vi alle må bidra til å mestre utfordringene når vi skal vinne konkurransen, påpeker Sannerud. Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

25

26.05.2004, 12:24

25


MÅNEDENS BILDE

Alle kan sende bidrag til ”månedens bilde”. Vi mottar

«Høy spenning»

lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med

Foto: Arvid Johansen

undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data rundt det (kameratype etc.) hvis

26 26

9-vhj-MAI04.p65

Gunder

mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

Morsomt bilde med et virvar av ledninger og folk i mange stillinger. Bildet er tatt ca 1980! Og det er brukt et Canon AE-1 med 50 mm objektiv.

Vingehjulet nr 10 november 2003

Vingehjulet nr 4 mai 2004

26

26.05.2004, 12:25


PUNKTLIGHET

…jeg velger meg april.. 70

60

80

90

100

➥ ➥ ➥ ➥ ➥ ➥➥ ➥ ➥

➥ ➥➥ ➥

➥ ➥➥ ➥

➥ ➥➥ ➥ ➥ ➥

NSB REGIONTOG Dovrebanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen Bergensbanen Sørlandsbanen NSB REGIONTOG NATT Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Stavanger NSB REGIONTOG ØSTLANDET Oslo-Halden Oslo-Skien Oslo-Lillehammer Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll Oslo-Gjøvik NSB LOKALTOG Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Stavanger Bergen-Arna Bergen-Voss Trondheim Kilde: Jbv

Det er Helge Jørgenstuen som sier dette. Han har ansvaret for punktlighetsoppfølging i drift. — Pressen rundt oss har lagt merke til dette, og flere aviser har omtalt de gode punktlighetstallene for april, påpeker Jørgenstuen. For togene på de lengste strekningene viste apriltallene 96 prosent punktlighet, regiontog Østlandet(togene OsloHalden og Skien – Lillehammer 93 prosent og lokaltog Oslo 95(!) prosent. Også på de øvrige lokaltogstrekningene var tallene på langt over 90 prosent — Utfordringen fremover blir å ta vare på disse gode resultatene, sier Jørgenstuen. Mot slutten av april ante vi en nedgang i punktligheten flere steder. Øket aktivitet på skinnegangen med vedlikeholdsarbeider og innfasing av type 72 på strekningen Kongsberg – Eidsvoll har medført forsinkelser på mange tog. Utover i mai har vi også registrert en økning i antall infrastrukturfeil på Drammenbanen, noe som medfører i punktlighetsbrist på de fleste strekninger i Østlands-området. Feil ved strømtilførslen på Kongsvingerbanen og gressbrann langs skinnegangen mellom Halden og Kornsjø resulterte også i driftsproblemer. Uvær som resulterte i stenging av både Dovrebanen og Bergensbanen samt tordenvær som ødela sikringsanlegg på Sørlandsbanen medførte punktlighetsnedgang også på disse strekningene. På pendeltogene mellom Kongsberg og Eidsvoll er det i perioder satt på ekstra personellressurser på Kongsberg for å gjøre oppskjøting og deling av togsett så raskt som overhode mulig. På strekningen Eidsvoll – Lillehammer er det nå fire saktekjøringer. — JBV og NSB har etablert et «minisamarbeidsprosjekt» her for å se om det er mulig å få redusert togforsinkelsene så mye som mulig, samtidig som nødvendig vedlikeholdsarbeid pågår. Representanter fra Trafikksjefen og Banesjefen i JBV deltar her sammen med representanter fra NSB-Drift, forteller Jørgenstuen.

Punktlighet til endestasjon tom uke 21 2004

April viste en ny rekord for punktlighetstallene. Det er mange år siden vi har opplevd maken til dette. Stabile værforhold, og en kjempeinnsats blant driftspersonalet resulterer i disse gode tallene.

= Tendens siden forrige måling

Meld fra! Det pågår også noen mindre punktlighetsprosjekter, og driftspersonalet vil nok oppleve å bli kontaktet av disse utover sommeren. NSB-Drift har også opprettet en egen punktlighetstelefon for Drift-Østlandet hvor togpersonalet kan ringe inn meldinger om punktlighetsproblemer på en voicemail med telefon 231 50888. — Vi vil bestrebe oss på å gi tilbakemeldinger på de meldingene som leses inn her, og disse tilbakemeldingene vil dere finne på ordrerommene, sier Jørgenstuen. Tekst: Lasse Storheil

Avantgard på Vegårshei Norske Jernbaners Avantgard tilbyr opphold på feriestedet på Vegårshei. Det er en tidligere vokterbolig som er satt i stand til feriehjem. En fin bolig, et flott område med alle mulige aktiviteter borger for et fint opphold. Du rekker også til dyreparken i Kristiansand på et par timer. For leie kontakt: Ivar Hellesnes, Kastetskogen 7, 3236, Sandefjord eller på telefon 33450355.

Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

27

26.05.2004, 12:25

27


- Så ekte at du hilser på tog

Arne Larsen fra Drammen synes fullsimulatoren som oppfører seg som et tog i bevegelse ga en så virkelig opplevelse av å kjøre tog at han hadde hilst på motgående tog.

Lokførerne som er med i testingen av NSBs nye simulatorsenter i Drammen hensettes til virkeligheten i et lukket rom. Når de kjører tog i simulatoren er bildene så gode at de ofte hilser på togene som kommer imot. Du kan til og med se at på enkelte hus langs sporet har taggere vært på ferde. Det var i mars at NSBs nye simulatorsenter ble montert på Sundland i Drammen. Her skal NSB skolere de ansatte som skal møte kundene i toget. Med det nye hjelpemiddelet som en simulator er, legges grunnlaget for å få utdannet det beste personalet som skal være med å vinne den fremtidige konkurransen på sporet. Fra 1. januar 2005 skal all grunnopplæring av lokførere foregå i statens regi. Før den tid vil mange lokførere i NSB få teste utstyret på Sundland. De skal selvsagt øvelseskjøre på vanlig måte i normal trafikk, men mye trening kan nå foregå i Drammen. — NSBs lokførere skal ha tilgang til denne simulatoren i

Halvor Gundersen styrer seks lokførere og kan agere både togledelse og legge feller for de som trener. 28

9-vhj-MAI04.p65

fremtiden. Vi håper at den offentlige skolen kommer i rommet ved siden av. Her legger man grunnlaget for utdanningen, men den videre opplæringen må forega hos en operatør, som har utstyret, sier leder for simulatorsenteret Ottar Haslestad. Han leder nå arbeidet med å legge forholdene til rette for hvordan simulatoren skal brukes i fremtiden.

Trene på alle typer avvik — Mulighetene er uante. Det er bare fantasien som setter grenser. Derfor er det viktig at vi bruker tiden fremover på å klargjøre hvilke oppgaver eller deler av utdannelsen som skal legges til simulatoren. Det er i alle fall klart at vi kan simulere alle typer avvik, uten at vi er til hinder for noen, sier Haslestad. I et halvt år fremover vil det foregå grundige tester før utstyret overtas endelig fra leverandøren. — Vi har fått enorme muligheter for å synliggjøre og vise teorien i praksis med en gang, uten å forstyrre normal togproduksjon. Tidligere har man kunnet kjøre på sporet og praktisere teori, nesten uten å komme opp i avvikssituasjoner. På Sundland tvinger man frem slike situasjoner, slik at det ikke skal være noen mulighet til å ikke lære hvordan du skal kunne takle avvik. Videre kan man teste forskjellige typer driftsform, alt fra det fullautomatiserte til at man må kunne kjøre på signaler kontrollert av togekspeditør eller konduktørkollega, sier Haslestad.

Vingehjulet nr 4 mai 2004

28

26.05.2004, 12:25


togene som kommer imot

Nils Juklerød fra Kristiansand prøvde type 72 for første gang. Han likte opplevelsen i simulatoren og syntes det ga en tilnærmet ekte følelse av å kjøre tog.

Helt ekte – på stedet hvil Den store simulatoren, som har bevegelse i fem retninger, blir en tro kopi av type 72. Her kan du kjøre tog så lenge du vil og på hvilken strekning du vil, uten å bevege deg lenger enn til Drammen. De fem simulatorbordene gir et komplett førermiljø med instrumenter, speil og togradio. Det er også to instruktørpulter med flere skjermer. Derfra kan instruktøren legge inn ulike hindringer for kandidatene, i form av rødt lys, elg i skinnegangen, motgående tog osv. Med innkjøp og tilpasninger har simulatoren kommet på vel 33 millioner kroner.

Trene på samhandling Vi kan gjøre alle typer treninger. Vi skal også trene på samhandling med annet personale når vi får den nye vognmodulen som blir tilkoplet simulatorene. Det er fantasien som begrenser for hva vi skal gjøre. Men det viktigste for oss er å lage situasjoner som vi vet at alle kommer opp i. Vi kan agere både togledelse og lokledelse og plutselig er virkeligheten nærmere enn du tror. Vi kan nå trene på dette uten kunder om bord. Det er type 72 som er modellen for simulatorene, men det vil ikke bli tekniske typekurs på simulatoren. Dette må gjøres på materiellet. Man ønsker at man kan samtrene personell, slik at man unngår problemer for kunde. — Samhandling med de andre i toget og togledelse gjør at du leverer et bedre produkt, til beste for passasjerene. Foreløpig er det Skøyen-Moss og Skøyen-Mysen som ligger i simulatoren. Strekningene er veldig lik «originalen». Videre er det meningen å kjøpe et verktøy som gjør det mulig å lage nye strekninger. Dette kan være arbeidskrevende. Da kan løsningen være en strekning som ikke er noen steder, men som fungerer i forhold til det jernbanetekniske. Tekst og foto: Lasse Storheil

Magne Walaker har oversikt over simulatoren og setter stadig lokførerne på prøve. Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

29

26.05.2004, 12:25

29


Strålende fornøyde på Marienbo

Lyse og trivelige lokaler på Marienborg.

Mantenas ombygde verksted på Marienborg i Trondheim ble offisielt åpnet i slutten av april. Det er investert nærmere 80 millioner kroner i det renoverte bygget. Lokalene er blitt lysere og triveligere, og ombyggingen er godt mottatt hos de ansatte.

Dette fikk gjester og ansatte på åpningen høre fra de ansatte selv. Under velkomsttalen sa vedlikeholdssjef Torild Amundsen at det hadde vært brukt mye energi på å komme frem til en god løsning for verkstedet. Hun syntes at det hadde man fått til. Deretter viste hun videoopptak med intervju av mange ansatte som uhemmet ga skryt til de nye lokalene. I tillegg ombyggingen er det også investert i en ny undergulvs dreiemaskin for toghjul. Dette betyr redusert kjøring til Østlandet for å dreie hjul.

Mer planer I Trondheim jobbes det nå med planer for den videre utviklingen av Marienborg. Sørenden av tomten er regulert til næringsformål, og ROM eiendomsutvikling er i kontakt med Høyskolen i SørTrøndelag med tanke på utleie av et planlagt bygg. Så snart dette er klart, vil man jobbe videre planer om å bygge et nytt motorvognverksted ved siden av det ombygde. Foreløpig er dette på planstadiet. Alt avhenger av den videre utviklingen av ROMs planer En samling av ressursene på Marienborg er ansett som en stor fordel for hele verkstedmiljøet.

Mye miljø Det er investert betydelig i miljøet i de nye lokalene. Som prosjektleder Asbjørn Laukholm sa det under åpningen: — Mye av pengene vi har brukt her, er gravd ned. Det betyr at det er lagt mye vekt på ventilasjon i de nye gravene under sporene. Dette med tanke på å kunne foreta rask tining av togene og hurtig utlufting av gravene vinterstid. Videre er det brukt penger på eksoshåndtering og punktavsug er også kommet på plass. Dette er viktig ved oppstart av togene, da store mengder eksos nå kan suges direkte opp. Det er blitt bedre plass i gravene, og det er også bygd nye gallerier i verkstedet slik at det er lettere tilgang til toppen av toget. Ny hjuldreiemaskin betyr mindre tomkjøring sørover.

30

9-vhj-MAI04.p65

Vingehjulet nr 4 mai 2004

30

26.05.2004, 12:25


enborg

NSB i økonomisk bedring i 2003 NSB-konsernets driftsinntekter økte i 2003 med 260 millioner kroner (3,4 prosent) til 7 973 millioner kroner. NSB-konsernets overskudd er på 150 millioner kroner mot et overskudd på 6 millioner kroner året før.

Vedlikeholdssjef Torild Amundsen i Mantena i Trondheim er utrolig glad for det ombygde verkstedet. Her sammen med prosjektleder Asbjørn Laukholm

I den nye dreibenken går dreiesponen direkte fra maskinen til en container som står i et tilstøtende rom. Dermed sparer man arbeid med renhold. Dørene inn til verkstedet der dreiebenken står har også fått en varmevegg som kan blåses opp og hindrer at kaldluft kommer inn vinterstid. For uten Mantena er det både Bombardier, NSB Trafikkservice og CargoNet som bruker lokalene. Alle er fornøyd med at ombyggingen har gitt triveligere, og ikke minst, lysere lokaler. Tekst og foto: Lasse Storheil

Persontogvirksomheten viser bedring med 78 millioner kroner, men hadde et negativt driftsresultat på 153 millioner kroner mot minus 231 millioner kroner året før. Bussvirksomheten bidro positivt på driftsresultatet med 71 millioner, eller om lag det samme som året før. Godsvirksomheten viser bedring på 27 millioner kroner, men hadde et negativt driftsresultat på 40 millioner kroner mot minus 67 millioner året før. Eiendomsvirksomheten ga et overskudd på 71 millioner kroner og støttefunksjoner et overskudd på 51 millioner kroner. Persontogvirksomheten viser for fjoråret som helhet en negativ utvikling i antall reisende, men har forbedret resultatet. Mot slutten av året viste trafikken en klart positiv utvikling i antall passasjerer etter to års trafikknedgang. Totalt reiste 45 millioner passasjerer med NSBs persontog i 2003, som er 1,3 prosent færre enn i 2002. Økningen i lokaltrafikken i Oslo-området totalt for året ble mellom tre og fire prosent. Økningen mot slutten av året var hele 10 prosent i forhold til samme tidspunkt i fjor. Lokaltrafikken rundt de andre store byene viste også økning i antall reisende mot slutten av året. Regiontogene på de lengste strekningene i Sør-Norge hadde en gjennomsnittlig tilbakegang i antall reisende på åtte prosent. Antall reisende med regiontog på Østlandet økte med unntak av Vestfoldbanen. Lokaltogene på Nordlandsbanen nær Trondheim og Bodø hadde sterk økning, og regiontogene på hele strekningen hadde en vekst på to prosent. I persontogvirksomheten gjennomføres et omfattende forbedringsprogram for å bedre resultatene ytterligere. Endringene skal lede til mer fornøyde kunder og bedret økonomi. Det viktigste blir tiltak for bedre punktlighet, mer effektiv drift og bedre kundeløsninger. Det målrettede arbeidet begynner mot slutten av første tertial 2004 å vise resultater. Morselskapet har et overskudd på 30 millioner kroner i 2003, mot 44 millioner kroner året før.

Gladnyhet om MT Den nye mobile terminalene skal være personlige. Det er svært lite å spare økonomisk på at konduktørene må dele på dem. — Det er i første rekke konduktører på Regiontogene på Bergensbanen, Sørlandsbanen og Dovrebanen som skal ta den nye generasjonen med MTer i bruk, sier Jorunn Brunstad, prosjektleder for MT prosjektet. Brukervennligheten på de nye mobile terminalene er testet ut av sju konduktører, i tillegg har fem konduktører sagt sin mening om

den ergonomiske utformingen. — Generelt virker det som om konduktørene er fornøyd. Batterikapasiteten er et bekymringspunkt fra dagens MT, men det er ivaretatt. Noen knapper blir gjort større som et resultat av disse testene, sier Brunstad. Neste steg i prosjektet er en pilot-test med 17 konduktører som er stasjonert i Oslo og som tjenestegjør på Regiontogene på Bergensbanen, Sørlandsbanen og Dovrebanen. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Objectnet

Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

31

26.05.2004, 12:25

31


Visste du at NSB sitter på store eiendommer som i dag har veldig store verdier? Det vet de fleste. Men de færreste vet at ved en planmessig og fornuftig foredling av disse eiendommene kan verdiene økes vesentlig.

Solid verdiøkning Gjennom sine selskaper ROM eiendomsutvikling og NSB eiendom forvaltes milliardverdier i NSB. Da det ikke ble noe av avtalen med Entra Eiendom om overtakelse av NSBs driftsuavhengige eiendommer i 2002, ble det satt i gang en grundig prosess for å definere ROMs nye fremtid. Resultatene ble presentert i et strategidokument for NSBs styre som i juli i fjor vedtok den nye retningen for ROM i årene fremover. ROM skal videreutvikles som et kompetansesenter innenfor eiendomsutvikling. Selskapet skal i fremtiden kunne levere utviklingstjenester i det eksterne markedet etter hvert som eiendomsmassen blir redusert gjennom salg. I et fem til 15 års perspektiv vil den totale eiendomsmassen i NSB være vesentlig redusert. Men før den tid skal alle eiendommene utvikles med tanke på verdiøkning.

Grundige analyser

Pål Berger og ROM eiendomsutvikling har fått orden på flere reguleringsplaner siste år og økt verdien på NSBs eiendommer. 32

9-vhj-MAI04.p65

I forbindelse med foredling er det en omfattende jobb som gjøres. — Først finner vi ut hva markedet har behov for på de aktuelle tomtene våre. Senere følger ide- og konseptutviklinger,

regulerings- og planprosesser, verdifastsettelse av eiendommene og søk etter leietakere/kjøpere. Når disse prosessene er avsluttet vil eiendommene ha fått en solid verdiøkning, sier administrerende direktør i ROM eiendomsutvikling, Pål Berger.

Hensyn til miljø En del av utviklingsprosessen er også å kartlegge forurensning i bakken, rive eventuell bebyggelse, tilrettlegge infrastruktur (vei, vann, avløp, fjernvarme, elkabler, etc.), makeskifte med omliggende eiendommer, eliminering av løpende leiekontrakter, mv., og ikke minst inngå samarbeid med andre grunneiere og investorer. Berger forteller at det er et kompetent lite team med sterk lagånd, og med høy skår i en intern klimaundersøkelse, som står godt rustet til å foredle NSBs eiendomsverdier. ROM hadde 4,9 prosent sykefravær i 2003. Dette er ca. halvparten av de øvrige NSB-virksomhetene.

Blant de største NSB besitter en av de største eiendomsmassene i Norge. Bare Bjørvika vil det ta minst 15 år å realisere. På Hamar kan det ta inntil 40 år å realisere den omfattende eiendomsmassen som NSB eier. Sundland og Marienborg kan det ta inntil 10-15 år å realisere. Dette viser at det er langsiktighet i eiendom og at NSB ønsker å bruke tilstrekkelig tid med å realisere verdiene i selskapet.

Foredling øker verdien Pål Berger forklarer at en uregulert råtomt utgjør ca. 15 prosent av den endelig verdien eiendommen vil ha, ferdig utviklet og realisert. Etter regulering fordobles normalt denne verdien. Totalt

Vingehjulet nr 4 mai 2004

32

26.05.2004, 12:25


Spenstige planer for utbygging i Bjørvika

ng på eiendommene har ROM nærmere to millioner kvadratmeter som skal utvikles. I fjor fikk både Bjørvika, Sundland, Marienborg, Hamar og en del andre eiendommer godkjent sine reguleringsplaner. Arbeidet med så omfattende planprosesser kan ta fra tre til 10 år.

1 million kvadratmeter De nevnte eiendommene med godkjente reguleringsplaner har utbyggingsmuligheter på ca. en million kvadratmeter. Ofte selges eiendommene etter at reguleringsprosessen er avsluttet og tomten er byggeklar. Finner man en leietaker vil verdien økes ytterligere. Det er denne jobben som ROM nå konsentrerer seg mye om, samtidig som man sørger for regulering på øvrige eiendommer. Pål Berger og hans gjeng jobber med å selge seg dyrt overfor potensielle investorer i eiendom. Da er foredling av eiendommene avgjørende.

Fakta om ROM ● Skal utvikle 2 millioner kvadratmeter ● 1 million kvadratmeter har godkjent regulering ● Fem til 15 års perspektiv på eiendomsutvikling ● Store verdier i å foredle eiendommenes verdi ● Har eiendommer over hele Sør- og Midt-Norge

Fakta om NSBs eiendommer ● Fra mars 2003 overtok ROM det administrative ansvaret for NSB Eiendom as. Det ble samtidig satt inn samme styre i ROM eiendomsutvikling AS og NSB eiendom AS. Pål Berger er i dag administrerende direktør i begge selskaper.

● Nils Vangdal er eiendomsdirektør, Tom Søren Nilsen er

Har råd til å vente NSB må ikke selge sine eiendommer nå. — Markedssituasjonen for næringseiendom har vært sviktende siden høsten 2001, med et leiefall for kontorarealer på nærmere 40 prosent. I et slikt marked er det langt bedre å drive utvikling og foredling og heller ta ut resultater fra eiendomssalg over tid. Verdiene bare øker gjennom disse prosessene. Eiendom har levert gode resultater de siste årene, og det er tilfredstillende økonomi i konsernet. Derfor ingen grunn til å selge gode eiendommer i et dårlig marked, sier Berger. Tekst og foto: Lasse Storheil

økonomidirektør og Øyvind Amundsen er prosjektsjef i NSB eiendom as.

● Alle fire er ansatt i ROM eiendomsutvikling AS, men leier ut sin tid til NSB eiendom as for å ivareta den daglige ledelsen av selskapet. Forvaltning, drift og vedlikehold ivaretas Aberdeen Property Investors (tidligere Celexa).

● NSB Eiendom er blant de fem største eiendomsselskaper i Norge med en eiendomsmasse på 750 000 kvadratmeter.

● Omsetningen for 2003 var ca. 400 mill. Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

33

26.05.2004, 12:25

33


Nettbuss Drammen og Buskerud fylkeskommune fikk årets tilgjengelighetspris fra Norges Handikapforbund. Den nye EU-bussen har slått an.

Ministeren testet bussen i desember i fjor

Fikk tilgjengelighetspris Handikapforbundet gir Nettbuss Drammen prisen for igangsettingen av en av Europas best tilrettelagte busser i Drammen. Bussen ble startet opp i desember 2003. Etter EU-standarden er det lagt vekt på å gjøre bussen tilgjengelig for så mange brukergrupper som mulig. Det betyr at bussen inneholder mange tilleggsfunksjoner som i dag ikke er vanlig på bybusser. Bussene har lavt gulv med en elektrisk rampe og god plass til rullestol, . Alle holdeplassene blir annonsert ved opprop og skilting.

— Første sted i Norge hvor denne busstypen ble satt i drift er på våre bybusslinjer fra Åssiden til Åskolleni Drammen, forteller direktør i Nettbuss Drammen AS Ragnar Krosser. Krosser sier de vil sette i drift flere busser som er tilrettelagt for handikappede, eldre og folk med barnevogn. — Det er inspirerende å få en slik pris. Nå har vi bestilt åtte slike busser til, sier Krosser. Samferdselsminister Torild Skogsholm overrakte prisen.

Flere stopp i Norge NSB satser på flere stopp i Norge for utenlandstogene når selskapet fra nyttår planlegger å etablerer et nytt utenlandstilbud i samarbeid med SJ. Dette skjer etter at det svensknorske togselskapet Linx avvikles ved utgangen av dette året. NSB AS og det svenske persontogselskapet SJ AB eier halvparten hver av Linx AB, som driver persontog Oslo-KarlstadStockholm og Oslo- Göteborg- Malmö- København. Eierselskapene mener at Linx ikke har tilstrekkelig konkurransekraft når konkurransen er langt hardere enn da Linx-prosjektet ble planlagt mot slutten av 1990-tallet. Linx-togene vil kjøre som normalt ut 2004. Som en videreføring av regiontogtilbudet på Østfoldbanen vil NSB naturlig ta ansvaret for trafikken mellom Oslo og Göteborg. NSB vil beholde sitt regiontogtilbud med dagens stoppmønster fram til Halden, og planlegger å forlenge tilbudet til og fra Göteborg morgen, middag og kveld. Ruten forventes å bli kjørt med type 73 b Dette innebærer at flere byer i Østfold får direkte tog34

9-vhj-MAI04.p65

forbindelse til Gøteborg, noe som er tråd med kundenes ønsker. Fra Göteborg vil det svenske Øresundståg drive persontogtrafikken videre mot København. NSB og SJ ønsker å oppnå en best mulig korrespondanse fra Gøteborg for passasjerer som skal videre mot Malmø og København. På strekningen mellom Oslo og Stockholm er trafikkgrunnlaget i dagens konkurransesituasjon for svakt til å forsvare et kommersielt togtilbud gjennom hele året mellom hovedstedene. Et alternativ er å kjøre en daglig avgang fra Oslo og Kongsvinger videre til Karlstad med forbindelse til Stockholm. Dette vil eventuelt skje i samarbeid med SJ som vil betjene strekningen Karlstad-Stockholm som en ordinær innenlandsstrekning. Det er i dag 170 ansatte i Linx, som har sitt hovedkontor i Göteborg.

Vingehjulet nr 4 mai 2004

34

26.05.2004, 12:26


GSM-R på Nordlandsbanen Statens Jernbanetilsyn har godkjent GSM-R-nettet på strekningen Bodø - Rognan. Dette betyr at Jernbaneverket har tatt i bruk nødkommunikasjonsdelen av GSM-R på strekningen fra 15. mai. NSB har fått frist til 1. juli med å ta i bruk GSM-Rombordutstyr. Når Jernbaneverket nå har fått godkjent systemet, betyr det at nødkommunikasjonsdelen er tatt i bruk kun på eget materiell. NSB vil ikke ta i bruk GSM-R før ombordutstyret er av Statens Jernbanetilsyn godkjent innmontert i våre tog. Ny frist for dette er innvilget til 1. juli. Jernbaneverkets idriftsettelse innbefatter brukerstøtte til senteret på Marienborg, togledersentralen i Trondheim og togekspeditørene på stasjonene Rognan, Fauske, Oteråga og Bodø. NSB og CargoNet holder for tiden på med testing av lånt ombordutstyr. Det planlegges i slutten av mai og begynnelsen av juni med prøvedriftsperioder hvor blant annet togpersonalet som tjenestegjør på strekningen involveres gjennom øvelser. Ettersom nettverket nå er godkjent og i drift fokuserer NSB på å kunne ta i bruk systemet så raskt som mulig. Tekst og foto: Preben Colstrup

Radioene skal monteres og lokomotivførerne skal læres opp i bruk av nødkommunikasjonsutstyret, sier fagansvarlig for togradio og ATC i NSB Materiell Goran Mandic.

Hva er GSM-R? GSM-R er det nye europeisk togradiosystemet som er bygget på GSM teknologi slik vi kjenner den fra vår private telefonbruk. R står for railway og betyr at dette systemet i tillegg har en del funksjoner som er tilpasset togdrift. De nærmeste årene vil dette påvirke hverdagen til alle som jobber i og med tog, sier ass. prosjektleder Lars Trægde. Systemet er i dag i bruk i Tyskland, men både Sverige og Nederland har langt på vei utbygd nettet for dette systemet. — I tillegg er systemet også under planlegging og utbygging i flere andre land i Europa. En av hovedtankene med systemet er at tog skal kunne kjøre mellom landene uten hindring av de forskjellige lands ulike togradiosystemer, sier Lars Trægde i NSB. Når Europa nå går inn for et felles togradiosystem, er det et ledd i den harmoniseringen av jernbanen generelt og bidrar til mer standardiserte produkter enn tidligere.

Godkjent Statens Jernbanetilsyn har til nå godkjent GSM-R som nødkommunikasjonssystem for jernbane i Norge, og målet er at den også skal godkjennes som togradio og erstatte flere av de eksisterende radiosystemene. — Det blir GSM-R testes. et stort

fremskritt å få på plass GSM-R i Nord, som vil gi full dekning langs jernbanestrekningene til lokomotivradioene i våre tog. Vi ser virkelig frem til å kunne ta systemet i bruk, sier Lars Trægde.

Samarbeid — GSM-R prosjektet, som er et samarbeid mellom CargoNet og NSB, har til hensikt å anskaffe GSM-R utstyr til bruk i selskapenes tog. Forespørsel er sendt i markedet og vi regner med kontraksignering i løpet av august. Da kan vi ha vårt eget utstyr på plass i løpet av våren 2005, sier han. Prosjektet har så langt vært komplisert å styre med omgivelser preget av korte tidsfrister, og uklare roller og rammebetingelser, kombinert med innfasing av denne nye teknologien i jernbanesammenheng. Det er Jernbaneverket Utbygging som har ansvaret for å bygge ut GSM-R i Norge. Utbyggingen er delt inn i to faser og fire grupper og første strekning er Bodø Rognan på Nordlandsbanen. Gruppe 2 er resten av dieselstrekningene og de skal etter planen være ferdig 1. oktober. Så langt har Stortinget bevilget penger til GSM-R fase 1. Fase 2 innbefatter først det sentrale østlandsområdet og deretter gruppe 4 som er resten av hovedstrekningene. Dette arbeidet vil tidligst kunne være ferdig i juni 2006.

Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

35

26.05.2004, 12:26

35


Enkelt innkjørsignal A på Heggedal er ikke lett å se på grunn av vegetasjon, skitne vinduer og motlys. Viktig at det meldes fra til Synergi.

Økt rapportering gir færre ulykker Det er færre ulykker i sammenheng med togfremføring i Norge. Dette har sammenheng med et forbedret sikkerhetsarbeid, der god rapportering av hendelser er medvirkende til et forbedret resultatet. Men fortsatt er det behov for økt rapportering av hendelser. Uten rapportering fra den operative delen av NSB, er det vanskelig å vite hvor problemene er. — Vi ønsker at det rapporteres enda mer. I dag har vi omtrent 14 tilløpsrapporteringer for hvert faktiske uhell. Vi har satt som mål at dette bør være 25-1. Så derfor: Nøl ikke med å sende inn rapport til synergi, sier Svein Ivar Johannessen i Drift. Men han ønsker også å skryte litt. — Vi har sett en tendens til at vi av og til får opphopinger av rapporteringer på ett tema. Dette er meget positivt. Ett eksempel kan være vegetasjon som dekker over signaler. Bare sørg for å melde fra. Det kan hende at det ikke blir gjort noe med en gang, men det er viktig at vi får inn rapportene som vi igjen kan bruke overfor banesjefene. Det er utrolig viktig at man ikke gir opp, og unnlater å rapportere selv om det ikke blir gjort noe med en gang. Rapportering er i høyeste grad forebyggende. Jo mer vi rapporterer, desto færre ulykker vil oppstå, påpeker Johannessen. Både punktligheten og sikkerheten i NSB er meget bra for tiden. Holder vi god punktlighet, får vi også god sikkerhet. Da slipper vi stresset som kan oppstå ved avvik, og som kan medføre til uhell.

Fin utvikling Det er gode tall for 2003 og helt frem til mars når det gjelder ulykker som medfører skade. — Vi har ingen alvorlig skadde eller døde i 2003. Det var èn dødsulykke i forbindelse med av og påstigning. Denne ulykke skjedde mens toget var i fart. De gode tallene viser at systematiske tiltak for forbedring av sikkerheten, rapportering, oppfølging og informasjon gir resultater. Dette arbeidet har pågått i åtte år, men ble intensivert etter 2000, da det var mange ulykker, sier Johannessen. 36

9-vhj-MAI04.p65

Av og på Det er fortsatt for mange ulykker på planovergang. Systematiske oppfølging fra Jernbaneverket med sanering av planoverganger er derfor nødvendig. — I 2004 har vi også hatt for mange hendelser og skader i forbindelse med av- og påstigning, både når det gjelder passasjerer og ansatte. Glatte perronger står for halvparten av uhellene. 14 slike uhell i år innen utgangen av mars er for mange, sier Johannessen. — Avvikssituasjoner oppstår ved uønskede hendelser, for eksempel hvis punktligheten ikke er bra nok. Da kan det være opphopning av mennesker på plattformene, og det oppstår stressituasjoner som kan medføre uhell. — Men vi må sørge for at perrongene er strødd og ryddet for snø. Dette har ikke vært tilfelle flere ganger i vinter, sier Johannessen. Personalet i toget kan også opplyse kundene om glatte eller korte plattformer før de forlater toget.

Utforming Videre ser vi på utforming av perrongene. Her kan det gjøres tiltak som kan forbedre sikkerheten. NSBs oppgave er å være pådriver for å få gjort forbedringer. Avstand mellom tog og perrong kan også medvirke til at uhell oppstår. Barn, svaksynte, eldre er utsatt for dette, sier Johannessen. Sikkerhetssjefen ser gjerne at enda flere sørger for å melde fra om uønskede hendelser. Bare da kan vi bidra til å øke sikkerheten. Tekst: Lasse Storheil Foto: NSB Drift

Vingehjulet nr 4 mai 2004

36

26.05.2004, 12:26


Hvorfor gjør man feil i kritiske situasjoner? En erfaren flykaptein satt og tenkte på hvor idiotisk andre flygere kunne være ved å dra spaken i feil retning når de skulle lande. I det samme ble han forstyrret av en fugl og ble satt ut et øyeblikk, dermed gikk han i samme felle. — Dette var en erfaren flyger, sier seniorrådgiver ved Havarikommisjonen Grete Myhre. Hun er dr. philos og har arbeidet med flysikkerhet i 22 år og har i vår besøkt NSB Drift og NSB Materiell. Hennes erfaring med lokomotivkjøring er begrenset, men hun har besøkt de ulike lokomotivene i NSB og undrer seg over hvor forskjellig de ulike togene er utstyrt. — Det ligger en risiko i at førerpanelet er så forskjellig fra tog til tog. Det ville vært en stor gevinst å få standardisert dette slik det er gjort i flyene. Myhre er psykolog og hennes fokus er de menneskelige reaksjoner. — Hva er det som påvirker oss slik at vi gjør feil som er helt utenkelig?

Mye informasjon En årsak er informasjonsflyten. Er den entydig, selvforklarende eller kreves det konsentrasjon for å forstå den? — Mange ulykker skyldes menneskelige feil som følge av informasjon fra flere kanter. Man kan ikke tenke på flere ting samtidig. Man kan skifte tema kjapt, men bare konsentrere seg om en ting av gangen, sier hun. Videre peker hun på at arbeidsplassens utforming, støy, vibrasjon, temperatur og lys påvirker konsentrasjonsevnen betydelig. Dessuten er ulike vaktordninger med nattarbeid og tidligvakter en stor påkjenning og reduserer årvåkenheten. Omorganiseringer og endringer i rutiner er en annen stressfaktor. Når en ny metode skal innlæres er det ofte at man glemmer at gamle vaner skal avlæres. Det må trenes på

å slutte med noe samtidig med at en trener på å begynne og gjøre noe annet. Rekkevidde til knapper og skjermer er også et viktig element for å hindre at mennesker gjør feil på arbeidsplassen. Når en blir stresset, så er det hørselsfunksjonen som forsvinner først. Men det er opplevelsen av å bli berørt av en annen som føre til at en stresser ned.

På hjemmefronten Dessuten er det ikke uvesentlig hvordan medarbeideren har det på «hjemmefronten». Er han nyseparert, har hun økonomiske problemer, er det nattevåk på grunn av småbarn eller tenåringer i huset. Disse problemene klarer de fleste å ha kontroll på over en periode, men på et gitt tidspunkt blir en utsatt for en prøve og klarer ikke håndtere det. Man får tunnelsyn og ser kun det en fokuserer på. I etterkant, i avslappet tilstand kan en se dette på film og ikke forstå hvorfor en ikke oppdaget faresignalet.

Se problemet Myhre anbefaler enhver ansatt, og spesielt de som har sikkerhetstjeneste, å bli klar over sine tegn på nedsatt årvåkenhet. Er det søvnløshet, dårlig humør eller andre reaksjoner, er det viktig å ta sine forhåndsregler. — Man kan nemlig ikke ta beslutninger i en nødsituasjon hvis man ikke ser at der er et problem, sier Grete Myhre. Tekst og foto: Preben Colstrup

Sommeropphold Det arrangeres igjen sommeropphold på Rondeslottet for jernbanetilsattes funksjonshemmede barn. Oppholdet i år avvikles i tidsrommet mandag 28. juni til lørdag 3. juli. På Rondeslottet vil det bli arrangert natursti, turer med kaffekoking og grilling, lek og aktiviteter i badebassenget og i arbeidsstua. Det er med hjelpere alle dagene. Hver funk-

sjonshemmet betaler en egenandel på kr 1 000,-. Dobbeltrom stilles til disposisjon for den funksjonshemmede og ledsager. Den som ivaretar funksjonen som ledsager har fritt opphold. Ved henvendelse til: Jernbaneverket, v/Laila Grønbakken (e-post lag@jbv.no), kan opplysningsskjema fås tilsendt. Skriftlig påmelding sendes innen 31. mai 2004 pr. e-post: (lag@jbv.no) eller post til: Jernbaneverket v/Laila Grønbakken Postboks 1162 Sentrum , 0107 Oslo

Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

37

26.05.2004, 12:26

37


Bordtennis JM IL Ski inviterte til det 44. jernbanemesterskap i bordtennis på Ingieråsen skole på Kolbotn. Alderen på de 28 mannlige deltakerne var 37 til 79. Gjennomsnittsalderen øker gradvis fra hvert år.

Urfremføring sponset Jernbanens musikkorpsforbund og dets alltid iherdige leder, Mette Norheim, har sammen med sine aktive i korpsene klart å få Norsk Kulturråd til å finansiere produksjon av spesialbestilte verk til Norsk og Nordisk jernbanemusikkorpsdager.

Skogsmaraton Jernbaneverkets bedriftsidrettslag i Oslo er hovedarrangør av Norges største maratonløp den 26. juni i år, og jernbanemesterskapet (JM) i maraton er lagt inn i arrangementet. Nordmarka skogsmaraton er kanskje Norges mest populære maraton, der du

Urfremførelsen skjer i Royal Garden i Trondheim 4-6 juni og samtlige syv korps skal delta. Det er korpsene fra Narvik, Trondheim, Hamar, Oslo, Drammen, Stavanger og Bergen. Det er tre komponister som har skrevet de spesialbestilte verkene. Det er Idar Toraskangerpoll, Rune Rebne og Ketil Hvoslef. Oslokorpset leder har vært primus motor for hele prosjektet Han heter Bjørn Morten Kjærnes.

løper i variert terreng på behagelig underlag i flotte naturomgivelser. God forpleining underveis blir det også. Mer informasjon på www.skogsmaraton.no eller på telefon 916 57961, Steinar Myrabø.

— Dessverre er rekrutteringen heller laber, heter det i referatet som er ført i pennen av Ingeborg Gihle. Nivået er godt og spillet var også underholdende for NJIFs representant. Bordtennis er ellers en snill idrett og kan utøves av nesten alle, og det burde derfor være flere som kunne blitt med.

Resultater: Jernbanemestre i singel: Leif Olafsen JIL Lillestrøm (Klasse 16-49), Terje Ekrann HILNSB (Klasse 50-59), Bjørnar Mellum Oslo S (Klasse 60-69), Gunnar Bråthen Oslo S (Klasse 70+). Jernbanemestre i double: Leif Olafsen og Arne Westbye JIL Lillestrøm. Beste 3-mannslag: JIL Oslo S med Gunnar Bråthen, Bjørnar Mellum, Tore Nilsen. Beste lag under søndagens lagspill: HIL-NSB 1 med Terje Ekrann, John Willy Særvold og Tore Hemo. NJIFs pokal gikk til Terje Ekrann HIL.NSB, Gunnar Bråthen JIL Oslo S og vinnerne av doublefinalen (Olafsen/ Westbye JIL Lillestrøm).

Pris til korps

Aktiviteter i Norges jernbaneidrettsforbund

Etter en lang dag med mye fin korpsmusikk, kom resultatene fra dommerne i Oslomesterskapet for amatører Janitsjar: Jernbanens musikkorps Oslo fikk 91 poeng og 1. plass/1. ærespris i 3.div. — En fin oppmuntring og opptur for korpset, som også skal delta under Norsk og Nordisk Jernbanemusikkstevne i Trondheim 4-6.juni 2004 og Jernbanens 150 års jubileumsfeiring 1 og 4.september 2004, sier Sverre O. Kjensmo. I år deltok 40 korps med 2200 musikere. Det var konkurranse i 1.div. 2.div. og 3.div. for amatører Janitsjar og 1.div. 2.div. og 3.div. for Skolekorps Janitsjar. Vi deltok i 3.div. med to musikkstykker. Det først var «donner en spectacle» komponert av Idar Torskangerpoll et bestillingsverk til korpset i forbindelse med Jernbanens 150 års jubileum. Stykket omhandler det å vise seg frem /te seg frem underveis, relatert til en togreise.

Sesong for sommerutvalget

38

9-vhj-MAI04.p65

Sommerutvalget administrerer aktivitet innenfor friidrett, terrengløp, mosjonsløp, maraton, orientering og sykkel.

Friidrett var tidligere en stor aktivitet innenfor jernbaneidretten, men den har de senere årene vært sterkt dalende. Jernbanemesterskap (JM) har ikke vært arrangert de siste årene. Det er landskamputveksling mot Finland hvert fjerde år. Deltagere i USIC (Internasjonalt Jernbanemesterskap).

Mosjonsløp utøves i de fleste av våre lag, deltagere i mange lokale løpsarrangementer og karuseller, samt at flere lag deltar i Holmenkollstafetten og andre stafetter.

Terrengløp JM arrangeres årlig. Årets mesterskap gikk i Drammen 9. mai. Nordisk og USIC- mesterskap hvert 4. år.

Maraton Jernbaneverkets bedriftsidrettslag Oslo arrangerer Nordmarka Skogsmaraton med innlagt JM fra Sognsvann lørdag 26. juni. USIC-mesterskap i maraton og Nordisk i halvmaraton hvert 4. år.

Orientering Er en idrett vi hevder oss godt i internasjonalt. Bronse individuelt i fjorårets USIC ved Tor Brenna JIL Kongsvinger og 3. plass i nasjonskonkuransen. Årets JM arrangeres av JIL Kongsvinger på Finskogen 5. og 6. juni, med individuelle konkurranser lørdag og

Vingehjulet nr 4 mai 2004

38

26.05.2004, 12:26


Orden på dokumentene

Tilbakemeldingene er gode både til dokumentbehandlingssystemet Doculive og opplæringen som brukerne får. Til nå har 235 personer gått på kurs for å få bedre orden på papirflyten. — Vi har arrangert 29 kurs til nå, og er nesten helt i mål med vårens opplæring. I alt vil 500 personer i NSB få tilgang på programmet Doculive som gjør at hver enkelt bruker kan søke frem digitale kopier av saker og dokumenter i arkivet, forteller Danuta Tracewska som leder arkivtjenestene i NSB. Hun understreker at ingen brukere av systemet får tilgang til mer informasjon enn de skulle hatt. Sensitive og fortrolige dokumenter vil fortsatt bli behandlet som nettopp det. Tilbakemeldingene fra de 235 personene som har gjennomgått kurset er bra. Gjennom praktiske øvelser blandet med nyttig teori gikk dagen fort unna, og best av alt hver enkelt lærte å benytte programmets muligheter. 250 – 300 brukere får opplæring til høsten.

Vingehjulet har bedt lag og utvalg i jernbaneidrettsforbundet skrive om sin(e) aktivitet(er). stafetter søndag. Også i orientering arrangeres USIC og Nordisk hvert 4. år. Lokale bedriftskaruseller arrangeres flere steder i landet.

Sykkel JM arrangeres på Kongsvinger i august, hvor det konkurreres i 30km temporitt. I sykkel har vi ingen internasjonal utveksling, men flere av våre medlemmer deltar i mosjonsritt i inn og utland. Ønsker du flere opplysninger om aktivitetene så ta kontakt med utvalgets leder Arne Bujordet abu@jbv.no tlf 916 77 619 eller se www.njif.org

Stillinger NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 05/04. Konduktører Utlysning: 08.01.2004 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder. Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873

NSB DRIFT NSB Drift - 51/04. Avløser Simulatorsenteret. Jernbaneskolen Drift. Arbeidssted: Sundland Drammen 2 stillinger. Ledig fra: Snarest Utlysning: 07.05.2004. Forlenget søknadsfrist: 04.06.2004 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Funksjonen rapporterer administrativt til Opplæringssjef Jernbaneskolen Drift og i det faglige til leder av Simulatorsentret. NSB Jernbaneskolen Drift skal støtte linjeledelsen slik at NSB Drift har medarbeidere med riktig kompetanse. Hovedleveranse er grunnopplæring av lokomotivførere og ombordpersonale, og andre funksjoner i sikkerhetstjeneste. For å styrke denne leveransen er det opprettet et Simulatorsenter våren 2004. Dette består av en fullskala simulator med bevegelse samt 5 desk-simulatorer. Avløserstillingen vil inngå i den daglige driften på Simulatorsenteret. Arbeidsoppgaver: -Tilrettelegge og gjennomføre simulatorkjøring for nye og erfarne førere. -Gjennomføre orientering og rapportering med førerne (briefing/debriefing). Bygge nye strekninger vhj. TBT og scenariobygger (utbyggingsverktøy). -Vurdere bruksområder for simulatorene ift. opplæring av nye aspiranter og sikkerhetstrening for erfarne førere. -Tilrettelegge for gjennomføring av e-læring. -Foreta første-vedlikehold og feilsøking på simulatorene. -Gjennomføre enkle reparasjoner på simulatorene. -Ha nær kontakt med instruktører og kjørelærere. Sette seg inn i arbeidsoppgavene for andre grupper (togleder, lokleder, konduktør) for å kunne «spille» deres funksjon i kommunikasjon med fører. -Være tilgjengelig for øvrig teoriundervisning ved Jernbaneskolen Drift. Opprettholde fagkompetanse innen tog-

framføring. Kompetansekrav: -Lokførerbakgrunn. Pedagogisk erfaring. -Gjennomgått instruktørkurs eller tilsvarende. -Må beherske engelsk. Gode datakunnskaper ut over MS-produkter. Personlige egenskaper: -Utpreget interesse og evner for teknikk. -Stor interesse for bruk av dataverktøy ut over MS-produkter. -Forståelse for oppbygging av komplisert dataverktøy. Praktiske ferdigheter i å «fikse» tekniske innretninger. -Motivert for egen læring og utvikling. -Gode samarbeidsevner og evne til kommunikasjon. -Gode egenskaper i å motivere andre til læring. -Tåle stressende situasjoner når «teknikken» svikter. Vi kan tilby deg spennende arbeidsoppgaver og personlig utvikling i et fremtidsrettet miljø. Spørsmål om stillingene kan rettes til: Ottar Haslestad, tlf. 916 52590 eller Per Ådne Olsen, tlf. 916 53851

NSB DRIFT NSB Drift - 53/04. Planlegger Planlegger st.kode 1323 Stillingsandel: 100% Arbeidssted : Tjenestesentralen Østlandet Utlysning: 21.05.2004. Søknadsfrist: 04.06.2004 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Avdeling: Tjenestesentral Østlandet. Hovedoppgaver: Funksjonen skal planlegge tjenesten for kjørende personell i Drift Østlandet. Stillingsinnhold: -Funksjonen skal sikre utarbeidelse av arbeidsplaner for kjørende personell i Region Øst, og samordne personalbruk mot de øvrige regioner for fremføring av tog. Vurdering av personellplaner ift. sikkerhet, økonomi, punktlighet, regularitet, kundetilfredshet, medarbeidertilfredshet og miljø. Planer for ferie. -Omlegging av tjenester og omdisponere personell ved driftsavvik i samarbeid med Drops. -Innplassering i turnus. Planlegge fremføring av ekstratog. -Bistå linjeleder i drøfting av arbeidsplaner. -Oppdatere kart og dagslister. Faglige kompetanse: -Beherske toglogistikk. Beherske planlegging. -Beherske avtaleverk og regelverk. -Kjennskap til trafikksikkerhet. Beherske bruk av dataverktøy. -Beherske ressursstyring. -Videregående utdannelse eller relevant erfaring. Administrativ kompetanse: -Kundeforståelse. Økonomi/forretningsforståelse. Personlige og sosiale egenskaper: -Strukturert/ nøyaktig. -Resultatorientert. -Gode samarbeidsevner/lagspiller/kompetansedeling. Kontaktperson: Harald Teigen, tlf. 50804 / 916 50 804

NSB DRIFT NSB Drift - 54/04. Konduktør. Ski Midlertidig stilling. Utlysning: 21.05.2004. Søknadsfrist: Snarest Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Konduktør Ski stasjon. Midlertidig stilling som Konduktør stasjonert ved Ski stasjon i perioden 13.06.2004 til 08.01.2005. Kontaktperson: Hilde Haugland, tlf. 231 51901 og Heidi Renolen, tlf. 231 54135

Vingehjulet nr 4 mai 2004

9-vhj-MAI04.p65

39

26.05.2004, 12:26

39


Returadresse: NSB, 0048 Oslo

B-post

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Kunden er Konge (eller en som oss)

■ ■ ■ ■ ■

Tore Nilsen har ansvaret i NSB for kontakten med Slottet om bruken av Kongevogna.

Tore Nilsen jobber som materiellplanlegger i Persontog Plan. Materiellplanavdelingen er ansvarlig for at NSBs Persontog blir kjørt med rett type materiell og riktig antall seter. Tore planlegger for regiontogene i Sør – Norge, og er ansvarlig for planleggingen av driftsopplegget rundt Kongevogna. — Jeg har 30 år erfaring med denne type arbeid og opplever stadig utvikling. Da jeg startet med dette i 1973, hadde vi flere passasjerer på det som i dag heter Regiontog, men det var aldri snakk om å tenke økonomi slik vi gjør i dag. Det var veldig viktig å dekke etterspørsel. Tore Nilsen startet trafikkutdanningen i 1968 og etter endt utdanning ble han TXP på Hvalstad stasjon. I 1973 fikk han jobb i hovedadministrasjonen ved personvognkontoret som hadde ansvaret for materiellplanlegging, i de første år fjerntogene, senere fikk vi også planleggingen for Intercitytogene. — Målet for vårt arbeid var å skaffe nok kapasitet, om vi tjente penger var ikke av stor interesse. Det var i større grad enn i dag trafikk konsentrert i helgene og på sommeren, forteller Nilsen. Med unntak av et mellomspill på to år ved personellkontoret i Drammen med ansvaret for å rekruttere nytt personale, har Tore Nilsen hatt materiellplanlegging som oppgave.

Samlet i Plan — Vi har hatt samhandling i planarbeidet også tidligere, men vi blir mer og mer systematiske i arbeidet. Nå har vi fullt fokus fra ledelsen i Persontog med klar målsetting om

å lage planer som gjør at togtrafikken blir enda mer effektiv og lønnsom, sier Nilsen. Rammene har gradvis blitt mer preget av økonomisk tankegang de siste årene. — Vedlikeholdsintervaller, materielltilgjengelighet, riktig tilpasset setekapasitet og punktlighet er viktige kriterier for hvordan jobben gjøres. Vi er fem personer som jobber med materiellplanlegging og det er summen av mange små detaljer som gir store utslag. Nilsen skryter av den jobben som gjøres i Mantena som gjør at utnyttelsen av nytt materiell er veldig god.

Kunder med blått blod I 20 år har Tore Nilsen vært NSBs kontaktpunkt med Slottet om bruk av Kongevogna. — Det er spennende å ha ansvaret for de kongelige togreisene. Jeg har fått en god kontakt med Slottet og har et godt samarbeid, sier Nilsen. Som hobby er bordtennis valgt av Tore Nilsen. — Jeg har spilt bordtennis i 40 år og har deltatt i Jernbanemesterskapet siden 1970, sier Nilsen. Han har vært Jernbanemester tre ganger og har en rekke pallplasseringer. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby Foto: Øystein Grue

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

40 40

9-vhj-MAI04.p65

Tore Nilsen Materiellplanlegger i Plan 54 år Bor i Oslo Har jobbet i NSB siden 1968

Vingehjulet nr 4 mai Vingehjulet nr 42004 mai 2004

40

26.05.2004, 12:26

Vingehjulet 04 2004  
Advertisement