Page 1

Vingehjulet 03 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2005

Klar for automater 5. september går startskuddet for bruk av automater i NSB. Et storstilt opplegg med Foto: Lasse Storheil

opplæring av flere hundre medarbeidere er i gang. Meningen er at alle ansatte i NSB

7apr-VHJ-05_zg.p65

skal lære seg automatene å kjenne slik at alle kan være kundeveiledere. Iveren etter å komme i gang er stor. Pål Salvesen i midten har vært trener på servicevertkurset, og glade elever er Adnan Kassem til høyre og Rita Høgmoen.

Vingehjulet 3-05 1

Side 8, 9, 10 og 11 1

27.04.2005, 13:40


LEDER Etter fire år med besværlige resultater på mange plan er det svært gledelig å avslutte 2004 med fremgang på, nær sagt, alle områder.

Tilfreds, men ikke selvtilfreds. Færre skadde i trafikken, lønnsomheten er den beste siden 1998, punktligheten har betydelig fremgang, ja, faktisk er NSB Persontog plutselig blant de tre beste nasjonale togselskapene i Europa. Hvem skulle trodd det for en tid tilbake? Kundetilfredsheten er på vei opp igjen og dermed er også omdømmet forbedret. Blant egne ansatte går sykefraværet ned mens medarbeidertilfredsheten er i bedring. Det siste henger selvsagt nøye sammen, også i forhold til kundetilfredsheten. Når togene kommer og går når vi har lovet, blir kundene fornøyd, gir hyggelige tilbakemeldinger og det smitter selvsagt over på medarbeiderne. Det sies at våre ansatte i Oslo som ble spurt om hvor de jobbet under de verste tumultene i 2000, svarte: I sentrum. Nå kan vi igjen ta på konduktørlua, vingehjulet og svære stolte av egen arbeidsplass. Fornøyde medarbeidere er NSBs beste ambassadører. Fremgangen fortsetter i de første månedene i 2005. Vi er inne i en positiv spiral. Vi har klart å oppnå resultater vi knapt trodde var mulig ved utgangen av 2000. Det skal vi feire og glede oss over. Bedre resultater gir økt selvtillit. Selvtillit er ofte avgjørende for våre prestasjoner - enten det gjelder jobben eller privatlivet. Mestringsevnen øker med selvtilliten. Fremgangen fra 2000 viser veldig klart at det er det systematiske, møysommelige og langvarige arbeidet som gir resultater. Det finnes ingen snarvei til suksess i vår bransje. Vi kan ikke markedsføre oss bort fra dårlig kundetilfredshet eller lavt omdømme. Vi blir målt på det vi leverer hver eneste dag i møte med kundene. Når mesteparten går vår vei i øyeblikket, er det viktig å ha i mente at det er lang vei til suksess og kort vei til fiasko. Eller sagt på en annen måte: Vi skal kjempe for å bli god og best, men være ytterst forsiktig med å la selvtilfredsheten sige inn over oss. Det finnes nok av eksempler på selskaper på topp som tror at suksessen er sikret for evigheten og blir laid back. Samtidig med at fokus opprettholdes på de basale spørsmålene, må produktutviklingen og arbeidet med å få innpass i nye kundegrupper fortsette. Det gode resultatet for 2004 må bli enda bedre i 2005. Det betyr at feiringen må være kortvarig - og innsatsen for enda bedre resultater må fortsette med uforminsket styrke. Det er avgjørende viktig for å hevde seg i konkurransen. Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153439, age-christofferl@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 3-05

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

2

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

2

27.04.2005, 13:40


● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

4

Serviceverter klemmer til De første serviceverter får her utdelt sine bevis på gjenomgått kurs og er klare til å møte kundene ansikt til ansikt ute på gulvet i avgangshallene rundt om.

Innhold 4 MÅ BLI BEDRE PÅ BERGENSBANEN 6 MER TILFREDSE MEDARBEIDERE 8 ENTUSIASME FOR AUTOMATER 12 GODS SAMORDNER VEDLIKEHOLDET 16 NETTBUSS PÅ GARDERMOEN 20 ALLE BRUKER TOGET I SVEITS 22 GSM R LETTER JOBBEN 23 STORBRITANNIA LÆRTE AV PRIVATISERINGEN 26 SPARER STRØM (OG MILJØET) PÅ TOGENE 28 BYGGESTART I BJØRVIKA 30 MILLIONORDRE PÅ MARIENBORG

6

17

23

Vingehjulet 3-05 3

7apr-VHJ-05_zg.p65

3

27.04.2005, 13:41


TRAFIKK

Muligheter på Bergensbanen Det foreligger planer for at også Bergensbanen og Sørlandsbanen vil komme ut på anbud. Dessuten går disse strekningene med underskudd i dag og tiltak for å bedre lønnsomheten er helt nødvendige uavhengig av en eventuell anbudsutsetting. Anders Teigen Hole (bildet) leder gruppen som skal jobbe for å finne en lønnsom måte å drive Bergensbanen på, slik at man er forberedt på konkurransen som kommer. Stor oppmerksomhet rundt anbud og lønnsomme strekninger er kommet for å bli. Foreløpig er Gjøvikbanen anbudsutsatt, og NSB jobber hardt for å sikre seg denne kontrakten. Avgjørelse faller i vår. Anders Teigen Hole leder en gruppe i NSB som jobber med å gjøre Bergensbanen konkurransedyktig og lønnsom. Denne jernbanestrekningen er høyt profilert, særlig blant turister, og på Bergensbanen er det spesielt stor aktivitet på sommeren, også i forbindelse med Flåmsbana. Men samtidig er Bergensbanen en gammel sliter, der vær og vind over fjellet har vært samtaleemne over mer enn et middagsbord. Bergensbanen leverer dessverre dårlige resultater, og vi har kanskje et manglende helhetssyn på hvordan banen skal drives. — Vi har et underskudd på over 40 millioner kroner i året, og vi vinner ingen konkurranse med det.

Se mulighetene Men det er mange muligheter for Bergensbanen, og gruppen som Hole leder er nå i gang med å undersøke hvordan man kan forbedre resultatene. — Vi skal finne ut hva som er det riktige å tilby kundene

våre på strekningen, og prioritere områder der vi ser på hva som er våre sterke og svake sider, sier Hole. Han er opptatt av at vi nøkternt skal vurdere hvilke muligheter og trusler vi står overfor. Han påpeker at vi på denne måten både eksternt og internt kan være mer tydelig på hva vi ønsker å oppnå med strekningen.

Mer lønnsomt — Når vi vet hva vi skal prioritere, blir det er viktig å finne ut hva som er den mest effektive måten å jobbe på for å skape en lønnsom strekning. Så ambisiøse må vi være, sier Hole. Han mener det er avgjørende at ansatte og ledere som er tilknyttet Bergensbanen kan bidra med ideer. Det er viktige forutsetninger for å lykkes. — Strekningsansvarlige er sentrale aktører for å sikre at vi jobber videre med de riktige tingene. Det vises klar vilje til å bidra slik at vi får lønnsomhet på strekningen. Nytenking både i forhold til inntekts- og kostnadssiden er viktig, sier Hole. Han tror nok at det kan bli en utfordrende prosess der mange må være villig til å ta og gi. Men gjennom tett samhandling og høyde under taket skal vi få det til! TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Forbedrer oppgjørsrutinene — Målet er å få et effektivt oppgjørssystem for alle salgskanaler. I dag skjer mye manuelt. Nå får vi et system som — Vi tester systemet for å se om det tilfredsstiller våre krav, forteller prosjektleder Stine Finskud Sververmoen.

4

gjør dette elektronisk, forteller prosjektleder Stine Finskud Sververmoen. Prosjektet Effektivisering oppgjørssystem eies av Salg og er en del av Endringsprogrammet Konkurransekraft. 14. april ble systemet overlevert fra leverandøren Cap Gemini til NSB for testing. — Vi tester nå systemet for å se om det tilfredsstiller våre krav. Blant annet er det viktig at det håndterer avregning i forhold til andre

transportselskaper, agenter og samarbeidspartnere. Men hovedoppgaven er allikevel å konvertere salgsdata til økonomidata, forklarer Sververmoen. Jobben som er gjort med oppgjørssystemet beskriver prosjektlederen som en ryddejobb. — I tillegg til mye manuelt arbeid i dag, inneholder systemet for mye funksjonalitet som ikke har med oppgjørsprosessen å gjøre. Nå skal vi rendyrke et system for oppgjør og avregning, sier Stine. En annen endring er at Salg selv skal administrere systemet, som i dag er administrert av Arrive. 2. mai skal systemet testes på bred front. Det er med andre ord få dødperioder. Prosjektet henger nøye sammen med innføringen av billettautomater i NSB. Derfor MÅ systemet virke når høsten kommer… TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

4

27.04.2005, 13:41


Kundeveieledere i sving på Skøyen stasjon i fjor sommer.

Bussen dominerer Drammen – Oslo i juli Som kjent vil bussen erstatte toget på hele eller deler av strekningen Drammen – Oslo fra 8. juli kl 2330 til og med 31. juli. Årsaken til dette er Jernbaneverkets arbeider i forbindelse med nytt dobbeltspor. Detaljert tabell for alternativ transport er tilgjengelig på nsb.no og i papirform på NSBs stasjoner fra 1. juni. I grove trekk blir bussalternativet som nedenfor.

NSB Regiontog Skien - Lillehammer erstattes med buss mellom Drammen og Oslo og motsatt. Stavanger – Oslo erstattes med buss mellom Drammen og Oslo og motsatt. Bergen – Oslo erstattes med buss mellom Drammen og Oslo. Togbytte på Hønefoss. For reisende fra Hønefoss til Oslo/Lysaker kjører toget via Roa. For reisende motsatt vei kjøres toget til Hønefoss over Roa. Reisende fra Lysaker og Asker får buss til Dammen, tog videre med bytte til Bergensbanens tog på Hønefoss.

NSB Lokaltog Lillestrøm - Drammen erstattes med buss mellom Hvalstad og Asker. Reisende som skal lenger enn til Hvalstad får buss derfra. Reisende til og fra Lier og Brakerøya og til Drammen henvises til busser for neste tog og motsatt. Moss – Spikkestad erstattes med buss mellom Sandvika og Spikkestad. Reisende som skal lenger enn til Sandvika i retning

Asker/Spikkestad får buss fra Skøyen. Motsatt får reisende fra Spikkestad/Asker buss til Oslo med avstigning underveis fra og med Sandvika. Eidsvoll - Kongsberg erstattes med buss mellom Sandvika og Asker/Drammen. Reisende som skal lenger enn til Sandvika i retning Asker/Drammen får buss fra Skøyen. Motsatt får reisende fra Drammen/Asker buss til Oslo med avstigning underveis fra og med Sandvika.

Endringer Drammenbanen: Lørdag 16. juli fra kl 2000 til søndag 17. juli kl. 12.00 kommer endringer som påvirker NSB Lokaltog. Se rutetabell! Vestfoldbanen: Lørdag 9. juli fra kl. 1200 til kl 2300, samt alle netter i perioden 11. juli til og med 31. juli kommer endringer som påvirker NSB Regiontog. Se rutetabell! Dovrebanen: Mandager til fredager fra kl 0900 til kl. 1415 i ukene 28, 29 og 30, samt lørdag 16. juli fra kl 2100 til søndag 17. juli kl 1400 og lørdag 30. juli kl 2100 til søndag 31. juli kl 1400 kommer endringer som påvirker NSB Regiontog. Se rutetabell! Bussen erstatter toget på innstilt strekning. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Sommerjobb - kundeveiledere På Oslo S, Nationaltheateret, Skøyen, Sandvika, Asker og Drammen 8. – 31. juli. Har du barn eller bekjente over 18 år som vil jobbe som kundeveileder under 23-dagersbruddet på strekningen Oslo - Drammen i sommer? I forkant blir det gitt opplæring noen dager. Ta kontakt med Kjetil Bragstad. Mail: kjetilb@nsb.no tel.: 911362390.

Vingehjulet 3-05 5

7apr-VHJ-05_zg.p65

5

27.04.2005, 13:41


ARBEIDSMILJØ

Medarbeiderundersøkelsen: JA, Det er fremgang over hele linjen. Folk trives bedre i bedriften og har større tro på seg selv og fremtiden. Det er også grunn til å rose hverandre over at svarprosenten har gått opp fra 63 for to år siden til 83 i år. Nå skal ledere og medarbeidere gå gjennom resultatene fra undersøkelsen sammen.

Medarbeiderundersøkelsen (MU) viser med all tydelighet at vi har tatt et langt steg i riktig retning, men ennå er vi ikke helt ved målet. — Men vi skal glede oss over fremgangene, sier konsernsjef Einar Enger. — NSB har hatt en betydelig fremgang på de fleste områdene. Dette viser at den enkelte medarbeiders innsats nytter, og at vi trives med dette. Det gir oss et godt håp for fremtiden, sier Enger. Han understreker at resultatene av undersøkelsen er en stimulans for alle og en god tilbakemelding til lederne. — Dette er noe vi sammen skal bygge videre på, sier Enger.

Tilfredse kunder Disse fremgangene kommer samtidig med at kundetilfredsheten gjør et byks fremover. — Det er tydelig at dette henger

Bare holde stø kurs — Det er viktig å holde stø kurs, selv om vi møter uvær underveis. Dette sier Åge Garnvik i Bodø. Som strekningsansvarlig har han opplevd fremgang på MU i 2003 og tilbakegang i 04.

Viktig å holde stø kurs, sier Åge Garnvik.

6

— MU er på en måte en pulsmåler. Den indikerer situasjonen i den perioden målingen foregår. For mitt vedkommende var MU bra i 2003, mens det var dårlig i 2004. Etter en gjennomgang med personalet viste det seg at det i stor grad var sommerturnusene som var det som var utslagsgivende for 2004målingene, sier Garnvik. Han tror også at den nye funksjonen som strekningsansvarlig var med på å endre oppfatningen av han som linjeleder. — Det har vært sterkere fokus på økonomi, og i tillegg har jeg i medarbeidersamtaler lovt å være en mer tydelig leder. Dette har vært et ønske fra personalet, men en mer tydelige leder som stiller krav og gir tilbakemelding kan oppfattes både positivt og negativt. MU for 2005 ser ut til å være tilbake på 2003 nivå. Derfor er det viktig å «stå han a», selv om vi møter motbakker underveis, sier Garnvik.

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

6

27.04.2005, 13:41


JA, vi trives, bedre og bedre sammen, sier Odd Eide som har vært prosjektleder for årets MU. Han sier at et eget prosjekt nå skal se på sammenhengen mellom MU og KTI. I likhet med flere av de andre områdene som er undersøkt, har «tro på fremtiden» økt med 0,2 prosentpoeng. Sterkere tro på bedriften henger også sammen med det gode resultatet fra i fjor. — Det er stor prosentvis fremgang for de enhetene som har hatt medarbeidersamtaler, med økning fra 71 i fjor til 83 prosent i år, sier Eide. Troen på NSB har gått opp fra 2,2 for to år siden til 2,7 i år. Det er en markert bedring. Budskapet fra konsernledelsen i fjor om at ledelsen skal være mer tydelig har gitt seg positive utslag.

Usikker på konkurransen Medarbeiderne føler ikke at de er godt nok orientert om hva konkurranseutsettingen innebærer. Dette kan det sikkert gjøres mer med. Mye informasjon er laget, men det er vanskelig å fatte konsekvensene, all den stund mye av arbeidet med konkurranseutsetting ikke har vært tilgjengelig for alle. — Arbeid på tvers av faggrupper får en svak fremgang, men her er det mer å hente, og ansatte må gis troen tilbake på seg selv og på at det skal lønne seg å jobbe sammen. Tidligere oppslittinger har gitt usikkerhet rundt dette, tror Eide. Lojaliteten til bedriften er stor, og nærmere 90 prosent er tilfreds eller meget tilfreds med å være ansatt i NSB. Tilbakemelding fra nærmeste leder er ikke bra nok, og krever fortsatt oppfølging.

Lederne må ta ansvar — Men det som er viktigst nå er at lederne går gjennom undersøkelsen med sine nærmeste ledere samt alle medarbeiderne, og finner ut på hvilke områder man skal forbedre seg på til neste år. Jeg tror det er lurt å konsentrere seg om kun et par-tre områder, ellers vil det bli alt for omfattende. Hvis du leser på personalguiden på intranett kan du få noen tips om hvordan du skal gå frem, sier Eide. Alle ansatte fortjener tilbakemelding etter en slik undersøkelse, så lederne har all mulighet til å synliggjøre seg selv og drøfte forbedringsområder. Vi sitter på tre års statistikk, så det gir oss stadig bedre grunnlag til å gjøre jobben bedre, påpeker Eide. TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: PREBEN COLSTRUP

En jevn forbedring av tallene markerer økt trivsel

03 -04 -05

1. I hvilken grad føler du at NSB AS er en attraktiv arbeidsplass i forhold til andre bedrifter

2.8-2.9-3.0

2. I hvilken grad er du tilfreds med å være ansatt i NSB AS

3.1-3.2-3.3 52% 71% 83%

3. Jeg har hatt medarbeidersamtale med min leder i løpet av det siste året 4. Jeg vet hva som forventes av meg i jobben

3.4-3.5-3.5

5. Jeg får den opplæringen jeg trenger for å kunne utføre arbeidsoppgavene mine

2.9-3.0-3.1

6. Jeg har tilgang til nødvendig informasjon for å kunne utføre arbeidet mitt

3.0-3.1-3.2

7. Min kompetanse blir godt utnyttet hos oss

2.8-2.9-3.0

8. Jeg får nok tilbakemelding fra min nærmeste leder til å vite hvordan arbeidet mitt blir vurdert 2.6-2.7-2.8 9. På jobben deler vi kunnskap og erfaringer med hverandre

3.2-3.2-3.2

10. Min nærmeste leder legger til rette for samarbeid på tvers av faggrupper og avdelinger

2.5 2.6 2.7

11. Min nærmeste leder følger opp og gir meg nødvendig støtte

2.7 2.8 3.0

12. Jeg føler at jeg mestrer arbeidsoppgavene mine

3.3 3.3 3.4

13. Jeg opplever at mine mål og resultater blir fulgt opp av min nærmeste leder

2.6 2.8 2.9

14. I NSB AS arbeider vi med forbedringer som gjør oss mer konkurransedyktig

2.5 2.8 2.9

15. Utviklingen i NSB AS gir meg tro på fremtiden

2.2 2.5 2.7

16. Jeg er godt informert om hvilke utfordringer NSB AS står overfor

2.8 2.9 3.0

17. På min arbeidsplass tenker vi lønnsomhet i hverdagen

2.9 3.0 3.0

18. Jeg gleder meg til å gå på jobben

3.0 3.1 3.1

Gjennomsnitt utsagn 1 - 18

2.842.963.05

Antall svar

1691

2075

2136

Svarprosent

63%

79%

83%

Gruppereiser øker i vest I Bergen har avdelingen Incoming ansvaret for å reservere plass til alle grupper som reiser på Flåmsbana og lokale tog på Vossebanen. Hittil i år er det en økning i antall bestillinger og over 200 000 reisende forbereder tur med tog i sommernorge. Helge Dåvøy leder avdelingen, og han sier at det per midten av april er nær 5 000 grupper som har lagt inn bestillinger. — Disse skal i stor grad reise med Flåmsbana og/eller Bergensbanen. Men det reises også på andre banestrekninger. Dåvøy synes det har vært stor etterspørsel hittil i år, og at interessen for å bruke tog på tur i Norge er stor hos turistene som besøker oss. — I all hovedsak er kundene våre utenlandske og norske turoperatører. Disse kjøper togbilletter av oss, pakker disse sammen med de elementer turen består av og selger til sluttbruker. Av dette er hovedtyngden serier av gruppereiser, men vi har også turoperatører som kjøper togbilletter for det individuelle markedet. I tillegg til togbilletter selger vi et utvalg av Fjord Tours’ kombinasjonsturer, Norge i et Nøtteskall, Sognefjord ekspress og Triangelturen, sier Dåvøy. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-05 7

7apr-VHJ-05_zg.p65

7

27.04.2005, 13:41


Automatisk entusiasme

Gleder seg til å ta automaten i bruk

Mer tid til kunden

Marte Tangen er en av trenerne som skal lære

mobile terminaler, slik at vi nå får muligheten til å

opp salgs- og servicevertene. Hun gleder seg til å

selge til kuner som vil bruke kort. På den måten blir

ta fatt på oppgaven.

det mindre kontantsalg og mindre penger vi skal

— En fordel er at konduktørene i NSB lokaltog får

håndtere, sier konduktør Hans Petter Refsahl (t.h.). — Dette er en ny måte å tenke på. Vi har jobbet mye for å finne frem til den beste måten å lære bort på. Jeg tror ikke automaten byr på noen store utfordringer verken for oss ansatte eller kundene. Automaten er enkle å bruke for kundene, understreker Tangen. I Sveits er automater en del av hverdagen for togkundene, og der var det få som klør seg i hodet når de bruker billettautomatene. — Det er betryggende at Ascom har 30 års erfaring med billettautomater. Jeg har tro på at de leverer som avtalt, sier Marte Tangen. Jobben som trener har nå begynt. Først ut var medlemmene av Vedlikeholdsteamet som fikk opplæring 14.og 15. april i det nyetablerte automatopplæringssenteret på Oslo S. — Når vi nå skal lære opp salgs- og servicevertene er det viktig at vi ikke er skeptiske på kundenes vegne. Vi skal skape trygghet og motivasjon hos selgerne våre. Medarbeidere som er trygge på rollen sin, samtidig som vi er godt synlige for kundene skal gjøre overgangen til automater så liten som mulig, sier Tangen. Hun understreker at oppgaven med å selge billetter er lik den som utføres i dag, men nå skal man jobbe på en ny måte. — Det er viktig med åpenhet i prosessen og hvorfor NSB har besluttet å innføre billettautomatene. Målet er at NSB skal bli mer konkurransedyktige og at kundene skal få økt tilgjengelighet til billetter. Jeg forstår at endringer kan føre til skepsis, men selgerne har ingen ting å frykte. Kom til opplæringen med et åpent sinn, oppfordrer Marte Tangen. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Han er ikke i tvil om at billettautomater, elektronisk billettering og mobile terminaler kommer til å gjøre hverdagen enklere. — Når vi etter hvert kommer i gang med elektronisk billettering kan vi konsentrere oss om en vogn i lokaltogene. Det frigir tid, slik at vi kan konsentrere oss mer om å yte service overfor kundene, sier Refsahl. Dette vil forandre hverdagen til konduktørene, og kundene vet alltid hvor de finner oss, fortsetter han. Etter å ha sett de nye billettautomatene er han heller ikke i tvil om at det blir en god løsning for NSB. — Jeg er imponert over automatene, og det er viktig at vi alle er positivt innstilt slik at innføring av automater og senere elektroniske billetter blir en suksess, avslutter Hans Petter Refsahl.

Dette blir bra Karl Morten Undal er en av trenerne som skal lære opp salgs- og servicevertene. Heller ikke han er i tvil om at billettautomatene blir en suksess. — Automatene er enklere å bruke enn jeg hadde trodd på forhånd. På stasjonen i Bern tok jeg kontakt med en vanlig kunde på 70 år. Han brukte ikke automaten til vanlig fordi han hadde årskort, men likevel guidet han meg igjennom automatens funksjoner. For NSB blir det viktig å lære opp kundene gjennom å ha salgs- og serviceverter på plass, sier Undal. I følge sveisiske SBB tok kundene automatene i bruk nesten umiddelbart. — NSBs oppgave blir å gi kundene nok kunnskap til å klare seg selv. Det skal vi gjøre gjennom å lære opp salgs- og servicevertene våre på en måte som gjør dem trygge på det tekniske og i rollen som salgs- og servicevert, avslutter Undal. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

8 Vingehjulet 3-05 8 Vingehjulet 3-05

llll 7apr-VHJ-05_zg.p65

8

27.04.2005, 13:41


Automatene skal virke — Automatene er noe kundene skal like, derfor er

Dobler antallet togkontrollører

det viktig at vi i NSB trekker sammen, slik at kun-

— Med innføring av automater og elektroniske

dene blir fornøyd. Bedret tilgjengelighet til billetter

billetter utvider vi også NSBs kontrollvirksomhet

er en god nyhet for kundene, sier Rolf Eskeland,

om bord i togene på Østlandet. Fra høsten blir

som har det overordnede ansvaret for service og

det kontroll hele driftsdøgnet, også i helgene,

vedlikehold av billettautomatene i sør/vest.

sier leder for togkontrollørene, Jarle Johansen.

— Jeg har en god følelse for at dette er noe vi skal få til, men vi må jobbe hardt for å sikre god oppetid på automatene. Hvis en automat til stadighet er ute av drift medfører det at kundene ikke bruker den, sier Eskeland. Han er ansvarlig for at de kommende automatene på stasjonene i Stavanger, Egersund, Kristiansand, samt strekningen Bergen – Arna – Voss skal fungere. Som leder for billettsalget på Sandnes har han allerede startet jobben for at kundene skal betjene seg selv. — Vi oppfordrer kundene til å bruke internett i dag, blant annet til å skaffe seg Miniprisbilletter. Jeg opplever at selgerne i NSB ser alvoret og vil at NSB skal bli konkurransedyktige, sier Rolf Eskeland.

Service og vedlikeholdsteam NSB har opprettet et korps av flittige hender og raske føtter som skal sørge for at automatene virker slik de skal. Oppgavene har et vidt spenn. Alt fra bytting av ødelagte komponenter til vasking av automatene er planlagt, for at kundene skal få best mulig service.

Nervøs oppstart? — Det blir litt nervøst i starten, men dette skal vi fikse. Jeg tror det er lurt at vi begynner i det små og heller bygger opp en større serviceorganisasjon på vedlikehold hvis det skal være behov for det. Først av alt skal vi i NSB samarbeide slik at kunden får det best mulig, avslutter Eskeland.

Derfor blir korpset av togkontrollører nå doblet. Målet er å redusere antallet snikere ytterligere. Ved å gjøre dagens månedskortvogn ubetjent hele driftsdøgnet, gjør vi det lettere for både kunder og ansatte. Kundene vil vite at de uansett tid og dag ikke kan ta plass i den ubetjente vognen uten på forhånd ha en validert gyldig billett. I dag oppleves nok dette litt forvirrende for noen. Konduktørene skal ved den nye ordningen som hovedregel kun sjekke billetter i konduktørvognen. Kundene skal selv lese billetten på en billettleser (validator) før ombordstigning. Dette blir også en form for kontroll på den måten at kundene etter hvert vil vite at de må ha gyldig billett når de skal passere validatoren. Når elektronisk billettering innføres, leses billetten om bord i togene med en elektronisk kortleser som festes til den mobile terminalen. Kontrollen tar nok noe lenger tid, men den blir mer nøyaktig enn i dag, forteller Johansen. — Togkontrollørene er positive til ordningen. Det kan riktignok bli en utfordring når kontrollene gjennomføres på fredag og lørdag kvelder da enkelte av passasjerene er beruset, men det er en utfordring vi løser, sier Jarle Johansen. Jeg vil jo også tro at det vil bidra til å skape litt mer trygghet til konduktører som skal arbeide disse kveldene. Han lover dessuten at det blir en periode når elektronisk billettering innføres, der kontrollen blir viet informasjonsvirksomhet overfor kundene fremfor gebyrskriving. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 3-05 9 Vingehjulet 3-05 9

7apr-VHJ-05_zg.p65

9

27.04.2005, 13:41


De første servicevertene Kullet med de første servicevertene ble uteksaminert fra de midlertidige lokalene ved Oslo S den 21. april. Iveren er stor etter å komme i gang. Til sammen skal nærmere 400 medarbeidere på kurs i tiden fremover. Lillian Jære Teigen i Salg sier at det til og med uke 22 skal være 130 medarbeidere som skal være gjennom kurset i Oslo og Lillestrøm. I fem uker fra uke 31 skal 140 medarbeidere ved de øvrige stasjoner i området gå gjennom kurset. I tillegg til, dette skal et hundretalls medarbeidere på NSBs kundesentre få et todagers kurs. —Vi ser for oss at alle ansatte i NSB skal få lov å teste seg selv på en automat før automatene åpnes for publikum den 5. september. Meningen er at alle ansatte i NSB skal lære seg automatene å kjenne slik at alle medarbeidere kan være kundeveiledere, sier Teigen. Det første kullet verter med trenere: Bak fra venstre: Nina Rye, Kai Hartmann, Marit Rudsengen, Atle Navekvien, Bjørn Ø. Borlaug, Ove Geir Sandnes, Rita Høgmoen, Paul Bungaroo, Morten Lund, Helga Sand, trener Tore Ravneberg, Lillian Jære Teigen. Midtre rekke (på huk) fra v.: Trener Ann Sissel Kvåle, Roger Bamrud, Helena Nielsen, Adnan Kassem, Ann Louise Nilsen, Hallvard Aakervik. Helt foran på gulvet: trener Hege Sør-Reime og Trener Pål Salvesen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Lærer automatene å kjenne Deler av hovedbillettsalget på Oslo S er bygget om og huser nå to opplæringsrom. Her skal det foregå opplæring på NSBs nye billettautomater. — Nå har vi fått i gang ventilasjonssystemet også, slik at folk får surstoff til å tenke, sier opplæringsansvarlig i Salg, Lillian Jære Teigen. Hun er fornøyd med at de har fått i stand to undervisningsrom så sentralt plassert. Opplæringen av service og vedlikeholdsteamet er foretatt og opplæring av salgs- og serviceverter kommer til å pågå utover våren. Som tidligere omtalt i Vingehjulet er det et eget korps som skal stå for opplæringen. Nå har de altså tatt fatt på oppgavene… Bildet viser trenere som får inngående opplæring i automatens indre liv av leverandøren Ascom.

10 10

Vingehjulet Vingehjulet 3-05 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

10

27.04.2005, 13:42


BRA skal gi bedre tilgjengelighet NSB melder seg på i Regjeringens program for å gjøre transport mer tilgjengelig for alle. Et eget utvalg i Persontog skal jobbe med konkrete saker. NSB deltar i Samferdselsdepartementets Kontaktutvalget for funksjonshemmede på tog og referansegruppen i SDs arbeid med BRA-programmet — NSB har de seneste årene hatt en rekke saker hvor vi har laget løsninger som ikke er basert på universell utforming og vi har iverksatt tiltak som vi etter kritikk utenfra har blitt kjent med og vært nødt til å reversere eller endre. Alle disse sakene synes å ha som fellestrekk at ovennevnte hensyn ikke ble tatt inn på et tidlig nok tidspunkt og uten nødvendig intern avklaring, sier Svein Ringstad i NSB som er med i kontaktutvalget.

Knutepunkter først Arbeidet i Samferdselsdepartementet går raskt framover. Før arbeidsgruppen med BRA-programmet var nedsatt, var det stilt konkrete krav til utforming av rullende materiell som skal tilbys på strekninger som konkurranseutsettes. Det arbeides nå med å peke ut hvilke steder som skal defineres som knutepunkter. NSB har nå mulighet til å sikre en høy standard med små ekstra kostnader og til å definere standarder for sektoren.

Det er tre kategorier for tilgjengelighet: Utilgjengelig, tilgjengelig med særløsninger, og universelt tilgjengelig. Alle stasjoner bør være det siste. Oslo S er tilgjengelig med særløsninger, bekrefter Svein Ringstad (t.v.) og Reidar Løkken.

FAKTA

Inn i prosessen — Det vi gjør i NSB er å sette ned et faglig utvalg med representanter fra alle enheter og prosesser som berøres/bør berøres av BRA-programmet. Gruppens mandat skal være å sikre at det tas initiativ i aktuelle saker, at løpende og nye saker blir kvalitetssikret i forhold til programmet og at NSB blir bedre i stand til å utnytte egne tilbud. Inkludering i BRA-programmet innebærer ingen endring av ansvar og myndighet i arbeidet med konkrete saker, sier Ringstad. Det nedsettes i første omgang et utvalg bestående av Svein Ringstad, Jon Hamre, Plan, Reidar Løkken Salg, Per Arne Graabræk Materiell, Kjetil Bragstad Drift og en fra Marked som starter prosessen og tar ansvaret for at P-togledelsen snarest mulig blir gjort kjent med i NTPs 5. dimensjon og BRA-programmet. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Her er grunnlaget for BRA ● Regjeringen vil gjennomføre tilgjengelighetsprogram på alle samfunnsektorer. ● For kollektivsektoren er dette definert som BRA (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring) med formål å sikre tilgjengelighet for alle i transportsektoren Dette omfatter ● Bedre transportinfrastruktur tilrettelagt slik at den blir tilgjengelig for alle. For departementet er det viktig å påse at prinsippene om universell utforming blir fulgt opp. ● Terminaler, omstignings-/knutepunkter og opplæring vil bli gitt spesiell oppmerksomhet. ● Departementet vil innføre nye rapporteringsrutiner for å sikre at etater og virksomheter fører en aktiv politikk på dette området. ● Rullende materiell tilrettelagt for transport med jernbane, T-bane, trikk og buss slik at det er tilgjengelig for alle ● Ved framtidige nyanskaffelser/ innkjøp vil departementet stille krav om universell utforming på sine ansvarsområder, jf. krav til konsesjon for ekspressbusser. ● Aktiv logistikkforbedring skal innebære en forbedring av hele reisekjeden innen offentlig kollektivtransport for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil i første omgang bli rettet spesiell oppmerksomhet mot terminaler og omstignings-/knutepunkt ● Målet er at slike transportløsninger skal redusere behovet for spesialtransport. Vingehjulet 3-05 11

7apr-VHJ-05_zg.p65

11

27.04.2005, 13:42


CARGONET

Felles organisering av vedlikeho

Ole Gussiaas og Jarle Haugli foran arbeidshesten EL14 under hjulskift på Grorud.

Det er avgjørende for kvalitet og kostnader at vedlikeholdet gjøres av en samlet enhet som vet hva den holder på med og som føler sterk tilknytning til hvordan hele selskapet skal lykkes. CargoNet har ikke satt vedlikeholdet av lok og vogner ut av huset. Tvert i mot har man forsterket tilhørigheten og etablert en lagånd som bare har vært til det beste for selskapet. Overskuddsdeling i 2004 skulle være bevis godt nok for at man har lykkes. — Vi utnytter ressurser på tvers og gjør jobber sammen med medarbeidere fra forskjellige steder av landet. Vi har sterkt eierskap til det vi gjør og ønsker å drive til riktig pris. Vi har tittet på våre kolleger i utlandet og jobber bevisst for å kutte andre kostnader enn bare å kutte hoder. Ole Gussiaas har siden i august i fjor hatt ansvaret for vedlikeholdet i CargoNet. Han ser fremover og ønsker å forsterke kompetanse og kapasitet. Han er nødt til det for å sørge for et godt vedlikehold av materiell som kjører oftere enn før. — Jeg prøver å være mest mulig åpen og ikke skjule noe for mine medarbeidere. Tett samarbeid i ledelsen gjør at du får god kontakt med dem som jobber godt på gulvet, sier Gussiaas. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

12 Vingehjulet Vingehjulet 3-05 3-05 12

7apr-VHJ-05_zg.p65

12

27.04.2005, 13:42


keholdet

CargoNet på Marienborg:

Erfaring i godt miljø

V ed li ke h ol d H O V ED O PP G A VE av 27 lo k

De ansatte i CargoNets verksted på Marienborg har, i likhet med mange av terminalarbeiderne i selskapet, en gjennomsnittsalder på over 50 år. Men lang erfaring er også en del av årsaken til at medarbeiderne i Trondheim alltid holder lokene på sporet. — Vel nok er vi klar over at vi begynner å bli godt gamle (menn) alle sammen, men vi rekrutterte en 21-åring forleden, og dermed ble gjennomsnittet trukket noe ned, sier Terje Røstvold som leder CargoNets vedlikeholdsbase på Marienborg. I alt er det 27 egne lokomotiver som skal vedlikeholdes i Trondheim. Det er 19 DI8, som har vært arbeidshesten i mange år, og nykommeren CD66 som det er seks stykker av. I tillegg er det to 226maskiner som det også finnes mange av i Oslo-området. — Vårt mål er at vi skal være selvhjulpne og utføre de fleste jobbene i eget hus. Vi skal klare å holde trekkraften på Nordlandsbanen/Meråkerbanen i tipp-topp stand til en hver tid, sier Røstvold. Noe hjelp får man, blant annet til dreiing av hjul, fra søsterselskapet Mantena. Til å gjøre denne jobben er det 22 høyt kvalifiserte og spesialiserte medarbeidere i verkstedet på Marienborg som i hovedsak utfører Jan Pettersen (t.h.) lærer opp kilometerbasert, fast vedlikehold på maskinparken. Jomar Aspås på hjulsjekk — Med så mange lok som skal være i god stand hele tiden, er det nødvendig med treskift og bemanning hele døgnet unntatt lørdags ettermiddag og natt til søndag. Noen medarbeidere har ansvaret for tyngre vedlikehold. Dette foregår på dagtid, sier Røstvold.

Variert klima Klimaet i denne delen av Norge er variert, og det er ekstra belastning på utstyret om vinteren. Men det er sjelden at gods må vente på grunn av lokmangel. De nye CD66 har medvirket positivt til denne regulariteten. Men noen utfordringer finnes, og det er at det blant annet slites mye hjul på CD66 og at motoren på DI8 trenger oftere ettersyn. Men disse oppgavene er mulig å løse. Medarbeiderne er fornøyd, og trives på jobben. Årets medarbeiderundersøkelse er også meget positiv og viser at de ansatte har tro på bedriften og føler at de er med på å bestemme. Det har også hatt betydning at medarbeiderne i noen tilfeller er med på å bestemme hvilke lok som skal gå foran de forskjellige togstammene. Dette skjer nå i samarbeid med lokledelsen i Oslo. De som kjenner lokene best, har mest kunnskaper om hva som passer best sammen.

Lys fremtid — Hvis trafikken fortsetter å øke som nå, ser vi lyst på fremtiden. Det er nok å gjøre og vi skal levere de lok som er nødvendig for å holde hjulene Frank Amundsen fikser nye i gang. Terje Røstvold er optimist med tanke på de nærmeste årene. lys til DI8. — Tendensen går i retning av økt trafikk, og det betyr bare at vi må skjerpe oss ytterligere for å følge opp. Med det gjenget som er hos oss i dag, så skulle det ikke være noe problem, mener Røstvold. Thor Hafeld har vært ansatt i 18 år i juli. Her sammen med leder Terje Røstvold (på bakken).

FORTSETTER NESTE SIDE

13 Vingehjulet 3-05 3-05 13 Vingehjulet

7apr-VHJ-05_zg.p65

13

27.04.2005, 13:42


NYTT Visitasjon og førstelinje vedlikehold av alle typer vogner, samt periodisk ettersyn, også for Jernbaneverket.

Glade for godt resultat — Vi er glad for CargoNets gode resultat i fjor, og vi føler at vi har bidratt ved å holde vognene i god

V ed li ke h ol d H O V ED O PP G A VE A ll e vo gn ty p er

stand til en hver tid. Paul Røvik leder CargoNets minste vedlikeholdsenhet med fire mann på Brattøra og to i Mo i Rana. — Dette er en tung jobb, spesielt på vinterstid og særlig når vi må rykke ut på oppdrag, sier Røvik. Men han er fornøyd med tilværelsen og arbeidsforholdene er blitt mye bedre etter at det ble satt opp et telt på Brattøra der det er mulig å utføre vedlikehold på vognene under tak. — Vi er fornøyd med beliggenheten. Det er lettvint å kunne kjøre direkte fra terminalen og inn i teltet og kunne gjøre jobben i løpet av noen timer og levere en kjøreklar vogn igjen, sier Røvik.

Sjekker hjulslag Røvik trekker frem et nytt verktøy som gjøre det enklere å sjekke og reparere hjulslag. — Jernbaneverket har montert en detektor for hjulslag både på Ler sør for Trondheim og på Skatval nord for byen. Dette forenkler oppfølgingen av hjulslag og sikrer kvaliteten på vognene, samt at infrastrukturen blir bedre bevart, sier Røvik. Brattøraverkstedet har nå satt i gang jobben med å skifte utstyr for å øke aksellasten på toakslede containervogner fra 20

Pål Martin Rogneslien (fra høyre), Knut Leknes, Paul Røvik og Svein Olav Foss (som også er lokfører) diskuterer løsningen på et problem.

til 22,5 tonn. Dette gjør at vognene kan ta mer last. Totalt 300 containervogner skal gjennom denne oppgraderingen i år.To av seks medarbeidere jobber med vedlikehold med Mo i Rana som base. Her har man nettopp sikret seg en kontrakt på vedlikehold av vognene som frakter malm fra Rana Gruber for utskiping.

Alnabru er navet i hjulet Det er på Alnabru, ikke mange metrene fra godsterminalen, at det meste av vognvedlikeholdet i CargoNet blir gjort. Godt voksne menn arbeider på to skift fra mandag til fredag. dere på sør- og vestlandet, så vi må sende ut folk herfra når noe skjer, sier vedlikeholdsleder Bengt Holmsen. Årlig er det 3 000 vogner innom verkstedet. Nå er det årlig ettersyn av vognene mot tidligere revisjonsintervaller på seks år. CargoNet betjener også flere eksterne kunder, blant annet Autolink og Rana Gruber. — Vi har så mye å gjøre at vi sliter med å klare å få jobben gjort, spesielt i vinterhalvåret, sier Holmsen. Derfor vil det bli vurdert hva man skal gjøre på Alnabru for eventuelt å kunne utvide kapasiteten. Dette vil bli vurdert i løpet av året.

ld V e d li k e h o G P AVE HOVEDOP C a rg o N e t

Hovedbase for alt godsvognvedlikehold i CargoNet.

Kostnadsbevisst

Tom Johansen og Erik Sand med til sammen 56 års fartstid trives veldig godt på Alnabru.

Medarbeiderne stiller opp hele tiden, noe Tom Johansen kan skrive under på. Han har vært i verkstedet i snart 30 år, og sier at det er langt større tiltro til bedriften nå. — Vi ser jo at det går bedre, og vi føler at vi får være med på bestemme mer i hverdagen. Dessuten er det veldig bra å jobbe her, ellers hadde ikke jeg vært her snart hele mitt voksne liv, sier Johansen. Totalt er det 36 ansatte med folk både i Kongsvinger og Sarpsborg (tømmer og flisvogner). — Det er ikke egne medarbei-

Vognverkstedet på Alnabru har jobbet mye med kostnadene. — Våre budsjetter går stadig ned, men samtidig utfører vi mer jobb med færre medarbeidere. Vårt budsjett i år er på vel 40 millioner kroner. Tilsvarende i 2000 var 65 millioner kroner. Vi tenker mye på hvordan vi skal gjøre jobben bedre, og jeg tror nok også at det er blitt bedre etter at vi kuttet ut vedlikeholdet av de lukkede vognene, sier Holmsen.

Videre utvikling Fjoråret var godt for CargoNet, og det er forventet at den gode utviklingen vil fortsette. — Terminalen er overbelastet, og vi håper at Jernbaneverket stikker spaden i jorda og kommer i gang med nødvendige utvidelser sør på terminalområdet, sier Holmsen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

14 14 Vingehjulet Vingehjulet 3-05 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

14

27.04.2005, 13:43


V ed li ke h ol d H O V ED O PP G A VE C ar go N et Utfører hovedvedlikeholdet på alt av cs elektriske lokomotiver. Både tyngre og lettere vedlikehold og vedlikehold av diesellok.

Morten Gulbrandsen jobber med regulator til en trafoen som er hjertet i en EL 14. Mye mekanisk utstyr og stor belastning krever grundig oppfølging.

Storebror på Grorud 42 elektriske lok av type EL14 og EL16 har jevnlig en tur innom verkstedet til CargoNet på Grorud. I snitt er det 30 ankomster og avganger ved verkstedet i døgnet. Verkstedet brukes også som lokgarasje i helgene. 69 årsverk skal til for å utføre alle oppgavene på døgnkontinuerlig basis.

I tillegg vedlikeholdes alle typer lok som utfører skifteoppgaver. Som spesialoppgave har Grorudverkstedet også ansvaret for å etterse NSBs beredskapstog på Oslo S. Det er stammen i CargoNets trekkraft som blir undergitt etterlengtet behandling på Grorud. Disse lokene sørger for at nødvendig, livsviktig gods blir fraktet rundt til de sentrale mottaksområdene i hele landet. Vinteren har vært tøff, og det har skjedd at tog har blitt innstilt fordi lokomotiv manglet. Heldigvis er dette meget sjelden. Det har også skjedd at diesellok har blitt benyttet på strekninger med strøm. Det er daglige reparasjoner på EL14 som utgjør den største delen av arbeidet på Grorud. Hjulskifter og motorbytter og deler til trafoene er de mest vanlige oppgavene. Denne solide arbeidshesten begynner å bli 40 år gammel, så den krever mer enn normalt. Mange deler er ikke hyllevarer lenger. — Vår utfordring er å kunne fordele arbeidet mer jevnt ut over. I dag har vi noen topper i løpet av året og relativt stille på sommeren. Når vi får flere hjulbytter samtidig, betyr det at det kan bli kø utenfor verkstedet, sier vedlikeholdsleder Jarle Haugli.

Godt miljø Leif Roger Stenshagen fra Gausdal tar kraftige håndverktøy i bruk når Skd 226 skal repareres.

Han fremhever det gode arbeidsmiljøet, og er fornøyd med at gjennomsnittsalderen ikke er høyere enn 45. Det er et aktivt fritidsmiljø, og særlig bowling er en idrett med stor deltakelse over hele linjen. Ellers er det mange av de ansatte som jobber tett sammen som også holder sammen i fritiden og arrangerer turer. Vingehjulet 15 Vingehjulet 3-05 3-05 15

7apr-VHJ-05_zg.p65

15

27.04.2005, 13:43


GARDERMOEN HOVEDFLYPLASS

Det går alltid en Nettbuss Nettbuss kjører bussen når du har parkert på Gardermoen. Må du kjøre buss fra terminalen til flyet treffer du også en blid Nettbussansatt inne på flyplassen. På mange avganger er det buss som tar deg til flyet fra terminalen. Er du på en konferanse på et av hotellene rundt flyplassen vil du sikkert benytte deg av en Nettbuss.

Wiktor Lensebakken (f.v.) Anita Nyborg, Rune Norstad og Per Arne Hegge Johansen (bak) skryter av godt arbeidsmiljø på shuttlebussen på Gardermoen

Disse var på vakt da Vingehjulet var på besøk. Fra venstre: Jan Bergsrud, Jan Erik Godli, Svein Olsen, Johannes Skeide og Tom Berge.

Venter på kryssende fly Nettbussansatte inne på Gardermoen har ikke de lengste turene i selskapet. Men de kjører mange passasjerer, med stor lønnsomhet

FAKTA

per kilometer. Det er Nettbuss Ringerike som er ansvarlig for det som på busspråket kalles flysidekjøring på Gardermoen. Av forskjellige årsaker er det mange fly som ikke kjører helt inn til terminalen etter landing. Passasjerene om bord i flyet må fraktes med buss inn til terminalen, og de som skal reise med flyet videre må fraktes ut med buss. Det er stort sett rutefly som benytter seg av denne ordningen, bort sett fra noen charterfly i sommersesongen. Nettbuss Ringerike på Hadeland har hatt dette oppdraget siden flyplassen åpnet i 1998. Det er også flertall av ansatte fra Hadeland. Når tre sjåfører går av for aldersgrensen i sommer, kommer det tre nye fra Hadeland, og da er det bare hadelendinger hos Nettbuss på Gardermoen. Trafikken er konsentrert i tre-fire perioder om morgenen, formiddagen, ettermiddag og kveld. — Det finnes ingen i Nettbuss som har så høye kilometerkostnader som vi har, men samtidig er det få som har like store inntekter per kilometer, sier Tom Berge som leder avdelingen. — Vanlige trafikkregler gjelder med 30 km i timen som grense, men det er stor trafikk og små og store kjøretøyer å ta hensyn til i tillegg til fly. Ikke alle følger trafikkreglene hele tiden, men vi har ikke hatt noe alvorlige uhell på disse årene, sier Berge. Det er stabil arbeidskraft som holder flysidekjøringen i gang. De fleste har vært med siden starten, og både Svein Olsen og Jan Erik Godli bekrefter godt arbeidsmiljø. — Vi har lange vakter, men samtidig har vi lange friperioder, og det trives vi med, samstemKjøring av passasjerer fra terminalen til flyet mer de to. er hverdagen for Tom Berge og hans kolleger. 16

Shuttlebuss ● Seks busser, tre i shuttle pluss en reserve og to i Hurdalsruta ● 20 årsverk ● Omsetning rundt 14 millioner kroner ● Kjører 723 000 km derav 516 000 i shuttle ● 96 avganger daglig ● Vel 300 000 passasjer i året ● Kjører fra 0315 til 0032 i vinterhalvåret ● Døgndrift fra 1. april til 1. oktober Flysidekjøring ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ● ●

Avtale med Oslo Lufthavn (OSL) Kjører passasjerer fra terminalen ut til flyene som fjernparkerer Foregår inne på hovedflyplassen Nettbuss Ringerike på Hadeland 13 ansatte 90 prosent av kjøringen på tre km vei Seks busser registrert for området Kjører til sammen 20 000 km i året 30 turer i gjennomsnitt per dag 300 000 passasjerer hvert år Ansvarlig for VIP-kjøring Kjører også flypersonell til flyene Kjører fra kl 06.00 til 24.00 365 dager i året Omsetter for 6-7 millioner kroner i året

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

16

27.04.2005, 14:13


Fram og tilbake blir veldig langt Nettbuss kjører 510 000 kilometer mellom parkeringsplasser og hoteller rundt Gardermoen i løpet av året. Avdeling Gardermoen i Nettbuss Lillestrøm kjører langt på få kilometer. Avdelingen på Gardermoen kjører ikke bare i shuttletrafikk rundt flyplassen, men også rute 815 til Hurdal for Stor-Oslo Lokaltrafikk. — Til sammen har vi seks busser, hvorav fem er i daglig trafikk. En buss er i reserve for shuttlekjøring, sier Wiktor Lensebakken, som leder avdelingen på Gardermoen. Trafikken rundt Gardermoen er delt i to, en rute på vestsiden og en på øst, der vestsiden er desidert størst med over 250 000 passasjerer i 2004. — Det er naturlig at vestsiden er størst fordi den omfatter både parkeringsplassen og det største hotellet, Clarion, sier Lensebakken. Nettbuss har avtaler med de fire hotellene, Clarion Wenche Schau er ny i jobben. Hotell Oslo Airport og Norlandia hotell samt Gardermoen Parkering på vestsiden og Quality Airport Hotell og Rica Gardermoen Hotell, samt Gardermoen Næringspark og SAS Flight Academy på østsiden.

Anbefaler buss Lensebakken forteller at hotellene anbefaler bruk av buss for sine passasjerer. Shuttlebussen har nesten 100 avganger i døgnet, så

det er fullt mulig å finne en buss som passer. — Det lønner seg for hotellene å anbefale bussen. Det meroverskuddet dette skaper deler vi med oppdragsgiverne, sier Lensebakken. Lensebakken skryter av det gode miljøet og den velviljen de ansatte viser for å ta i et ekstra tak når det er aktuelt. — Det er aldri nei, og ofte ved konferanser og andre større tilstelninger må vi stille opp og kjøre ekstra. Denne servicen setter også våre kunder stort pris. Ved konferanser kan det være mange hundre mennesker som skal fraktes mellom hotellene. Kontakten med hotellene er også upåklagelig. Vi er forberedt på konferanser som kommer og vi jobber sammen for at kundene skal få et så bra opphold eller underveisopplevelse som mulig, påpeker Lensebakken.

Hyggelig — Et hyggelig miljø som både er sosialt og ansvarsfullt, samstemmer to av de tre kvinnelige bussjåførene. Wenche Schau og Anita Nyborg har bare vært ansatt vel et halvt år, men stortrives. Anita jobbet som drosjesjåfør og lengter ikke tilbake til usikre tider med lite kjøring. Wenche jobbet i BBS og synes at miljøet på Gardermoen passer henne bedre der hun møter kundene ansikt til ansikt hele dagen. — Vi ser stort sett bare blide mennesker hver dag og møter alle typer mennesker, fra småstressede forretningsfolk til charterturister og barn, sier Nyborg og Schau. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-05 17

7apr-VHJ-05_zg.p65

17

27.04.2005, 13:43


KVALITET

PUNKTLIGHETEN UKE 1-16

MÅNEDENS BILDE - Panorama 69 - Foto: Robert Lund

80 75 80 85 90 95 100 ▲ Dovrebanen ▲ Nordlandsbanen ▲ Raumabanen ▲ Rørosbanen ▲ Bergensbanen ▼ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT

Fortsatt god punktlighet

▲ Oslo - Trondheim

Punktligheten er fortsatt svært bra på de fleste strekninger.

▲ Trondheim Bodø ▲ Oslo Berghen ▼ Oslo Stavanger REGIONTOG ØSTLANDET ▲ Oslo Halden

— Kabelbrannen på Skøyen palmesøndag beviser imidlertid hvor sårbare vi er mot problemer som oppstår på Drammenbanen. All trafikk forbi bruddstedet på Skøyen stanset opp i nesten to døgn, og dette fikk selvfølgelig omfattende konsekvenser for punktligheten, sier Helge Jørgenstuen som følger opp punktligheten på NSBs tog. — Særlig regiontogene fikk store forsinkelser. Lokaltogene ble snudd på hver side av bruddstedet, og kjørt i rute fra sine nye utgangsstasjoner. Dermed rammet ikke dette bruddet lokaltogene i samme grad punktlighetsmessig sett, sier Jørgenstuen.

Mye tull med infrastruktur

▼ Oslo Skien ▼ Oslo Lillehammer

Det er også registrert en stor økning i antall infrastrukturfeil på Østlandet, og dette medfører også at alle reserver i ruteplanen nå er utnyttet 100 prosent. — Dermed øker risikoen for punktlighetsbrist. Vi er i dialog med JBV for å se på tiltak for å redusere disse infrastrukturfeilene, sier Jørgenstuen. Til tross for dette, er punktligheten tilfredsstillende.

▲ Oslo Gjøvik

Regiontog på langstrekninger LOKALTOG ▼ Kongsvingerbanen ➥ Hovedbanen ▼ Drammenbanen

Regiontog Østlandet

➥ Østfoldbanen

▲ Stavanger

Regiontog på Østlandet viser gode tall på Østfoldbanen, men togene mellom Skien og Lillehammer sliter med å nå målet på 90 prosent. Også her er hovedårsaken sviktende infrastruktur. Særlig strekningen Eidsvoll – Lillehammer har vært utsatt for signalfeil i perioder, noe som selvfølgelig medfører svakere punktlighet. Men her har det vært en bedring i den siste tiden.

➥ Bergen - Arna

Lokaltog

▼ Gjøvikbanen

▲ Trondheim ▲ Salten

KILDE: JBV

➥ Bergen Voss

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET GODKJENT

18

Regiontog på lange strekninger viser gode tall på Bergensbanen, med tidvis punktlighet langt over 90 prosent. Dovrebanen viser også gode resultater. Sørlandsbanen viser noe mer utstabil drift. — Banen ble hardt rammet av kabelbrannen ved Skøyen i påsken, og også inn i april er sviktende infrastruktur særlig mellom Kristiansand og Stavanger årsak til redusert punktlighet. I den siste uken er imidlertid punktligheten svært bra, sier Jørgenstuen.

IKKE GODKJENT

Lokaltogene omkring Trondheim og Stavanger går svært bra, og med punktlighet tidvis over 95 prosent! Lokaltog Bergen ligger også over punktlighetsmålet. Lokaltog Oslo ligger omkring 90 prosent men særlig rushtrafikken på Drammenbanen viser svak punktlighet. — Vi har for tiden spesiell oppmerksomhet på Moss – Spikkestad hvor vi i samarbeid med strekningsteamene ser på tiltak for å forbedre driftsresultatet. Som nevnt over er hovedgrunn til punktlighetsbrist feil ved infrastruktur, og dette vil som nevnt bli fulgt opp overfor JBV i sikkerhets- og punktlighetsmøtene i april, understreker Jørgenstuen TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

18

27.04.2005, 13:43


d Fem bilder er tatt i serie. Så er de satt sammen til et panoramabilde ved hjelp av en pc. Det er brukt et Canon G5 digitalt kompaktkamera. Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet

Buss i topp, tog frem

Skutefest på skinner

TIMEkspressen som er eid av NSB

3. - 6. august er det skutefest i Fredrikstad når «The Tall Ship`s

gjennom Nettbuss gikk nesten helt

Races» besøker byen. Rundt en halv million mennesker er ventet

til topps på årets kundebarometer

til byen disse hektiske dagene. NSB setter opp ekstra kapasitet

(NKB). NSB øker med 6,1 prosentpo- disse dagene for å transportere skutelystne til Plankebyen. eng og er i klar fremgang.

— Store deler av Fredrikstad sentrum blir sperret av under arrangementet, derfor er Bidrag til Månedens bilde sendes til oyvind.bardalen@nsb.no. Fortell gjerne hva slags kamera, evt. filmtype du har benyttet ikke personbilen rett fremkomstmiddel. I samarbeid med arrangøren kjører NSB Norsk Kundebarometer måler årlig kunders ekstra tog og tog med ekstra kapasitet tilfredshet innen forskjellige næringer. på Østfoldbanen disse dagene, Av selskaper som driver persontransport forteller strekningsansvarlig Terje er TIMEkspressen i toppen med NSB på Andersen. syvendeplass. 3. – 5. august kjører NSB 5 ekstra — Vi gleder oss over de gode resultatene avganger og 14 ekstra togsett/ for Nettbusselskapet TIMEkspressen. De har togstammer per dag. Noe som betyr en hvert år skåret veldig høyt. Men denne gang ekstrakapasitet på 3 900 seter hver er vi også glad for at kundene ser ut til å like dag. 6. august blir det kjørt en ekstra NSB bedre enn før, og vi noterer den største togavgang, samtidig som det fem fremgangen av alle persontransporttogavganger får større kapasitet. I alt selskapene, sier konsernsjef Einar Enger. stiller NSB opp med 13 260 ekstra seter — Vi er fortsatt et stykke etter de beste under The Tall Ship“s Races. når det gjelder persontransport, men vi viser — Jeg vil berømme alle i NSB som har vært med å bidratt til at vi har fått dette i bedre resultater på alle områder og håper stand. Ikke minst har Plan og Marked gjort denne satsingen mulig, sier Andersen. Nå også at dette skal gi seg utslag på Norsk gleder han seg til skutefesten. kundebarometers målinger, sier Enger. NSB Mer om arrangementet kan du lese på: http://www.tallships2005.org/fredrikstad hadde også fin fremgang for lojalitet blant

TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: STIFTELSEN SKOLESKIPET CHRISTIAN RADICH

GUNDER

kundene og gikk opp fra 79. plass til 49. plass på listen.

Vingehjulet 3-05 19

7apr-VHJ-05_zg.p65

19

27.04.2005, 13:43


Leder kollektivgigant til overskudd Benedikt Weibel er sjef for et av de mer veldrevne kollektivselskaper i Europa. Sveits har gjort kollektivtransport til et nasjonalt anliggende. Det er samordning innen næringene og en hel haug med private buss- og togselskaper som i all hovedsak er eid av kantonene (510 prosent private eiere). Det er samarbeid som er drivkraften for aktørene. Samarbeid gir penger i kassa og fornøyde kunder. SBB, eller de sveitiske stasbaner, er i likhet med NSB et eget AS som er eid av departementet. I motsetning til NSB er SBB et integrert selskap som også eier infrastrukturen. SBB og alle de private kollektivaktørene samarbeider tett. De mindre, private selskapene driver på kontrakter med kantonene som har en varighet på 8-10 år. Det er langsiktighet i kollektivtilbudet. To millioner av syv millioner sveitsere, eller halvparten av den voksne sveitsiske befolkning har kjøpt et kundekort hos SBB som gir dem muligheter til å kjøre hvor som helst i landet til halv pris. Det er også 300 000 kunder som har kjøpt årskort til mellom 10 000 og 15 000 kroner (pris avhengig av første eller andre klasse) og reiser så mye de vil for dette beløpet. Det er vanlig at arbeidsgiver betaler for årskortet.

Fornøyd med tallene Vingehjulet møter konsernsjef Weibel dagen etter han har lagt frem resultater som han er fornøyd med for det integrerte transportkonsernet. Selskapet hans tjente 215 millioner kroner i 2004 av en omsetning på 35 milliarder kroner. Det var vel 253 millioner reisende og til sammen fraktet SBB Cargo (godsselskapet) 58 millioner tonn.

Løsningen er et integrert togselskap med tettsamordning med busselskaper og sentral enighet om kollektivsatsing, mener Benedikt Weibel som er konsernsjef i sveitsiske statsbaner, SBB.

20

Punktligheten ligger i topp i Europa med 95,5 prosent av togene mindre enn fem minutter etter rute. Verdt å merke seg er at 92,2 prosent av godstogene kom mindre enn 31 minutter for sent til endestasjonen. Det er 28 350 ansatte i SBB hvorav i overkant av 9 000 jobber i infrastrukturselskapet. SBB har også et eiendomsselskap. Det er tett samarbeid med alle busseselskaper. Det er i tillegg 60 private jernbaneselskaper eid av kantoner og private som sammen med SBB har ansvaret for å koordinere billetter, priser og rutetider. — Og det fungerer, bedyrer Weibel. — Vi har mer enn 100 års erfaring med samarbeid, og det fungerer for de reisende og er med på å bygge opp under den gode kvaliteten på våre transporttjenester. Folk i dette landet bryr seg ikke så mye hvem som har ansvaret. Hvis det skjer noe galt er det alltid SBB som får skylda, sier Weibel. Men det er unikt at så mange mennesker bruker toget eller annen kollektivtransport i et land.

Levere hver gang — Men det er punktlighet SBB og de private selskapene skårer best på. Folk blir sure når toget er forsinket og man må vente åtte minutter på neste tog. Den store markedsandelen for kollektivtrafikk viser at konkurransen funger. Vi har et integrert selskap som lever i konkurranse, sier Weibel. Sammenlignet med andre store land i Europa, for eksempel Frankrike, Tyskland og Finland har Sveits liberalisert togmarkedet, og har en mer reell konkurranse enn for eksempel i Frankrike som er medlem av EU, mener Weibel. — Til syvende og sist dreier det seg om å ha god kvalitet på sporene, og det har vi, selv om vi både skal bygge nye spor og forbedre eksisterende. Løsningen med den omfattende privatiseringen som skjedde i Storbritannia har ikke Weibel tro på. — Det er lett å bestemme privatisering, men det vil ta mange år å bygge opp et fungerende system igjen, tror Weibel. Han tror ikke på konkurransen bare for konkurransens egen skyld. Han mener det riktige er et integrert selskap der man også har kontroll over infrastrukturen. Men for å sikre konkurransen er tildelingsmyndigheten selvsagt lagt utenfor SBB. TEKS OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

20

27.04.2005, 13:43


Kommentar

På linje med de beste i Europa Noen ganger opplever jeg at vi ansatte i NSB er beskjedne på vegne av eget selskap. Hverdagen kan nok ta pusten fra flere av oss når problemene tårner seg opp. Men har vi noe å skamme oss over?

Et tett rutenett og tog i rute frister sveitserne til å bruke kollektivtrafikk mer enn i de fleste land i Europa.

FAKTA Fordeling av kollektivtrafikk i Sveits ● 3 000 km spor eid av SBB ● 2 000 km private spor eid av kantoner med 5-10 prosent private ● 1 000 km fjellbaner ● 1 500 km lokale T-baner i byene eid av kantoner ● 1 000 km vannveier ● 13 500 km veier som trafikkeres med buss ● Muligheter for leie av buss på mindre steder etter avtale ● Sømløse billettløsninger som gjelder for alle typer kollektivtransport Dette skjer i Sveits ● Et tett system som dekker hele landet ● Togene går innen ti minutter på hver hele eller halve time og ankommer ti minutter før hver hele eller halve time. Ble innført 12. desember i fjor ● Det er alltid korrespondanse i alle retninger ● Sveitserne reiser mye med tog, og hver sveitser bruker toget 42 ganger per år, mot 15 i Tyskland og 8 i Italia ● Dette skjer i et land der privatbilismen også er sterkt utbredt. Det er vanlig av bedriftseiere å kjøpe helårskort til sine ansatte, og det utbetales ikke kjøregodtgjørelse for bil hvis toget kan brukes. ● SBB ble etablert i 1902. Utgangspunktet var fem private selskaper som mente det ville være bedre å fusjonere til et statlig. Omvendt privatisering, med andre ord. ● I 1999 ble SBB et aksjeselskap eid av staten som i Norge. ● SBB er et integrert selskap som også eier infrastrukturen Folket avgjør ● Finansiering av større jernbaneprosjekter er nøye gjennomtenkt og avgjort ved folkeavstemning. Øremerkede avgifter på lastebiler over 3,5 tonn går rett til jernbanebygging. I tillegg er det skatt på drivstoff som også brukes til kollektivtrafikk. Av pågående prosjekter til 150 milliarder kroner er det kalkulert med at lastebilavgiftene skal dekke det halve, mens bensinavgiftene skal dekke 10 prosent. Resten er kundebetaling og dekning via kantonene. Halvparten av dette prosjektet er nå gjennomført.

Vi hører av og til politikere si: «Dette er på linje med det beste som Europa kan tilby» eller kanskje enda oftere «Land det er naturlig å sammenligne seg med». Men la oss nå ta en subjektiv sammenligning med Sveits. Alpelandet uten store avstander, men nok av fjell og daler. Jeg lander på flyplassen i Zürich, landets finansielle sentrum og skal til hovedstaden Bern. En togtur som tar drøye halvannen time. Klokken er 10:39 og toget går fra flyplassen i Zürich. Utvendig er togvognene som en kloning mellom våre egne B-3 og B-5. Også innvendig er det slitt, men rent og trivelig. Jeg tenker hjem et lite øyeblikk og synes det hadde vært morsomt om NSBkritikerne kunne sett dette. Det er ikke noe dårlig produkt, men NSB har heller ikke noe å skamme seg for sammenlignet med dette. Konduktør i SBB, Daniel Rüede, Setene er slitte, men man smiler vennlig til sine kunder. sitter godt. Det er god plass midt på dagen. Konduktøren, Daniel Rüede, tar oss vel i mot og svarer på alle våre spørsmål. Kort fortalt inneholdt togturen Zürich – Bern: - Et litt slitt tog, utvendig og innvendig - Rent på gulv og toaletter - En blid konduktør - Trillevognservering - Et tog i rute Alt i alt tror jeg at vi i NSB tåler sammenligningen godt. Blide konduktører, lokomotivførere og servicepersonell. Et serveringsToget er slitt, men det er i konsept som fungerer og tog som rute og det er rent om bord. aldri tidligere har vært mer i rute. I tillegg har vi siden 1999 tatt i bruk nytt togmateriell for 5,8 milliarder norske kroner. NEI, vi har IKKE noe å skamme oss over. Vi kan være stolte over NSB og oss selv. Selvsagt skal vi være ydmyke overfor kundene våre, men vi kan trygt møte blikket deres! ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 3-05 21

7apr-VHJ-05_zg.p65

21

27.04.2005, 13:44


SIKKERHET

I dag er dieselstrekningene i Norge blant Europas mest moderne hva angår nødkommunikasjonsutstyr. Med ett tastetrykk er lokomotivføreren i kontakt med togleder som lett kan lokalisere toget på liten margin. Svein Nystad er garantert dekning overalt.

Ikke lenger kontaktproblemer Inntil videre har lokomotivførerne bare en håndholdt telefon stående i et handsfreestativ, men det er nylig tegnet kontrakt om leveranse av nye cabradioer som skal monteres inn i alle NSBs lokomotiver. Selv om ulykken på Setså neppe kunne vært unngått ved hjelp av GSM-R systemet, hadde man i alle fall hatt god nytte av den når ulykken først var ute. Togpersonalet hadde nemlig problemer med varsling på grunn av dårlig mobildekning fra ulykkesstedet. Lokomotivfører Svein Nystad har aldri hatt behov for GSM-R. — Jeg sier ikke at vi ikke trenger den, men jeg har aldri vært i en situasjon at jeg har hatt behov for å få kontakt med togleder uten å lykkes med det. Han vedgår et det er godt å vite at han nå er garantert dekning uansett hvor han er på strekningen. I eller utenfor tunnel. — Handsfreeløsningen i den håndholdte utgaven gir ikke helt god gjengivelse av lyden. Derfor ser jeg fram til å få cabradioen som er bestilt, sier han.

Fjernstyring bedre Nystad mener at sikkerheten hadde vært vel så godt ivaretatt om en hadde brukt pengene på fjernstyring, men det er det andre som bestemmer. Vi har nå et håp om at vi skal få det også om ikke lenge. Nordlandsbanen kan godt bli enda sikrere enn den er i dag, sier han. Konduktøren innrømmer at han er litt misunnelig på lokomotivføreren, men skjønner at han også vil få en håndholdt utgave av GSM-R telefonene. — Skjer det noe, er det konduktøren som er skadestedsleder til hjelpen kommer. Med førerhus satt ut av spill er det ikke annet å hjelpe seg med enn en GSM-telefon med vekslende dekning, sier konduktør Kennet Olsen. Konduktøren skal også få sin GSM-R telefon, men han må vente litt til. Den kommer i en senere fase.

Togene skal få GSM-R cabradioer Etter at GSM-R systemet ble tatt i bruk har NSB lånt ombordutstyr fra Jernbaneverket. Nå har NSB undertegnet en rammeavtale om nye GSM-R 8W cabradioer. Avtalen er inngått med den tyske leverandøren HØRMANN Funkwerk Kölleda GmbH. Lokomotivførerne vil få nytt moderne togradio- og nødkommunikasjonsutstyr fastmontert i førerrommet. Tidligere er det signert en avtale for 2W handholdte GSM-R telefoner med franske Sagem og italienske Marconi Selenia. Hørmann er en anerkjent markedsleder av GSM-R ombordutstyr og leverer blant annet cabradioer til DB i Tyskland, SNCF i Frankrike, SBB i Sveits og CargoNet i Norge. Mitrans er valgt som underleverandør for monteringen og Rislink i Risør er den norske agentene til Hørmann. NSB vil ha behov for ca 400 cabradioer som fordeles på ca 220 tog. Prototyp vil bli levert i august i år og i følge planen skal alle type 92 og Di4 ha fått de nye cabradioene installert innen utgangen av dette året. Monteringen av på de ulike materielltypene vil først finne sted etter at GSM-R er ferdig utbygd.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

22

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

22

27.04.2005, 13:44


Alle aktører må samarbeide Ti år med privatisering har lært britene mye Den britiske jernbanen har opplevd omveltning de siste 10 årene. I dag er det i samarbeidets ånd den videre utvikling skjer. Storbritannia har vært gjennom en snuoperasjon for jernbanen. Etter privatiseringen for ti år siden med fullt frislipp og mange nye operatører, kom det en periode med sterkere sentral styring. Nå settes en plan ut i livet der deler av begge utviklingsretningene skal munne ut i en mer helhetlig tankegang for togdrift på øyriket. Det går mot en blanding der markedet styrer med en viss regulering fra sentrale myndigheter. Det planlegges for samarbeid om nye rutetider og det er felles forståelse for hvordan avvik skal takles, der Network Rail (NR) er sterkt involvert. NR (Jernbaneverket) skal ha den store oversikten og sørge for at operatørene blir hørt i planleggingsprosessen. Det er nødvendig at selskapene og NR jobber sammen for å forbedre tilbudene. NR skal sørge for at operatørene får best mulig forhold for å gjøre jobben sin. På denne måten kan myndighetene i motsetning til tidligere få kontroll med hva som skal kjøpes av transporttjenester med tog. Fortsetter neste side

Virgin er en av mange operatører i Storbritannia som driver med nye tog

Vingehjulet 3-05 23 Foto: Lasse Storheil

7apr-VHJ-05_zg.p65

23

27.04.2005, 13:44


Ny reform i 2004 ● Større statlig kontroll på kostnader ● Færre offentlige organer, mindre byråkrati ● Tettere samarbeid mellom alle aktører

Flere reiser med jernbanen i Storbritannia.

Fortsatt fra forrige side

Færre selskaper og større kontrakter Antall selskaper er redusert i Storbritannia. Det var over 25 operatører som kjørte tog en periode. Nå er det 16-17 operatører tilbake. Dette skyldes også at flere strekninger er slått sammen, slik at antallet franchise (område et selskap har avtale om å kjøre tog) er blitt færre. —Myndighetene ønsker at detaljene i styring av jernbanen i landet løses av de aktuelle operatørene i samarbeid med NR, sier Alec McTavish og Richard Lockett i Atoc (se faktaramme).. De er opptatt av at det må etableres et system der myndigheten kan kontrollere sterkere hva NR gjør i dag. De bruker mye penger, men samtidig klarte de ikke å bruke opp sitt budsjett i fjor. 10 milliarder kroner ble ikke brukt. 40 prosent av inntektene til NR kommer fra staten. Resten betales i sporavgifter fra togoperatørene. Atoc er et felles bransjeselskap som er talerør for de enkelte operatørene. — Trafikken har økt med 40 prosent, og omsetningen har økt med 7 prosent hvert år i mange år. Det tyder på at mye gjøres riktig og at kundene er opptatt av å bruke toget, sier McTavish og Lockett. Generell økonomisk fremgang kan være mye av årsaken til økningen i togtrafikken

Kontroll med infrastruktur Lockett og McTavish er imidlertid litt bekymret for den videre utvikling. Kostnadene til NR er økt med det firedobbelte på under 10 år. Atoc regner med at det vil ta minst fem år før NR har sine kostnader under kontroll. — Det er en tragedie at dårlig ledelse i det gamle Railtrack 24

(nå NR) har satt hele jernbanebransjen i et dårlig lys i Storbritannia, sier Richard Lockett. Et eksempel på det West Coast Line. På vestkysten er det investert 120 milliarder kroner i nye spor. Det har gitt mindre kapasitet selv om farten har økt med 25 kilometer i timen.

Reelle forhandlinger McTavish og Lockett påpeker at Atoc på vegne av operatørene alltid legger ned stor innsats for å sikre at de enkelte avtaler som inngås er så vanntette som mulig. — Det nytter ikke å haste frem, og det er mye som må tenkes over flere ganger før endelig beslutning tas. Det er viktig at man forhandler på riktig grunnlag. Hva skal operatøren gjøre og hva vil skje hvis noe uforutsett oppstår? Hva skal avtalene inneholde? Alt dette må det brukes tid på, sier Lockett og McTavish og er klar over at norske myndigheter i disse dager drøfter detaljer med nye operatører på Gjøvikbanen.

Punktligheten bedres Punktligheten økte etter at jernbanene ble privatisert, men gikk kraftig ned etter de store ulykkene i 1990-årene. (Hatfield) I dag vender man sakte tilbake til resultatene man hadde før ulykkene. — Vi måler punktlighet innen fem eller ti minutter. Vi er opptatt av hvem bidrar til å nå målene, og hvem som har ansvaret i forbindelse med forsinkelser. Hvis NR har skylda for forsinkelsen, så betales det erstatning til operatøren som ikke skal tape penger på dårlig infrastruktur, sier McTavish og Lockett.

Operatørene leier materiellet Det er tre selskaper for utleie av materiell i Storbritannia. Generelt

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

24

27.04.2005, 13:44


Slik startet privatiseringen

Dagens situasjon

Dette er Atoc

● Britene privatiserte hele jernbanesektoren fra begynnelsen av 1990-årene ● Statseide British Rail ble delt i 25 togselskaper. Godsselskapet solgt ● Infrastrukturen ble omdannet til et privat selskap (Railtrack) solgt og børsnotert ● Railtrack gikk senere konkurs og statlige midler gikk tapt ● Nytt «Jernbaneverk», Network Rail opprettet ● Network Rail er basert på non-profit (fortjenesten pløyes tilbake i selskapet) ● Markedet fungerte dårlig og regjeringen tok styringen

● I disse dager åpner man for løsninger der operatørene deltar i planleggingen av togtrafikken og ruteplanene i samarbeid med Network Rail og styrende organer ● Operatørene har større inntekter ● Syv prosent flere passasjerer reiser med togene hvert år ● Færre og større franchiser ● Gjennomgående billettering i hele landet ● Enighet om å dele risikoen og overskuddet ● Generell økonomisk fremgang i Storbritannia

● Association of train operating companies ● Organiserer alle togoperatørene i Storbritannia ● Etablert I 1993 ● Togoperatørenes offisielle stemme og samtalepartner med regjering og EU ● Hjelper medlemmene i forhandlinger med myndighetene ● Administrerer felles billettsystemer og telefoninformasjon

Alec McTavish og Richard Lockett (t.v.) i Atoc, Association of train operating companies, i Storbritannia er fornøyd med flere passasjerer, men er bekymret for infrastrukturen. fungerer dette bra, men det er viktig å ha avtaler slik at utleieselskapene ikke får monopol. — Det som skjedde i England ved privatiseringen var at alt materiell fra British Rail ble solgt til utleieselskapene. Da materiellet skulle leies ut ble det tatt priser som om du skulle leie nytt utstyr. Du betalte ny pris for leie av gammelt utstyr. Denne fortjenesten gikk i hovedsak i lommene på aksjonærene i utleieselskapene, sier McTavish og Lockett. Når det gjelder nytt materiell har utleieselskapene konkurrert med hverandre, noe som har ført til fornuftige priser. Ved utleie til operatører er det som regel snakk om 8-10 års leie (samme som varigheten av en kontrakt). Lockett og McTavish understreker at man må være klar over at materiellet har en verdi etter utleieperioden, for å få fornuftige priser. Når franchiseperioden er over går materiellet tilbake til utleier og gjøres klar for ny utleie i nye ti år. Når det gjelder vedlikehold er det normalt at operatør forestår dette på det gamle utstyret. På det nye utstyret er det togfabrikken som har ansvaret for vedlikeholdet.

Mye å tenke på Atoc har erfart at det har vært mye å tenke på for operatørene som har konkurrert på britiske spor i over 10 år. — Men vi er klinkende klar på at utviklingen har vært positiv for kundene. Det viser det faktum at det er 40 prosent flere som bruker toget i dag enn for 10 år siden. Det er kanskje våre billettløsninger som har vært mest utslagsgivende. Med gjennomgående billetter over hele Storbritannia har det blitt enklere for kundene å bruke toget, sier McTavish og Lockett. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-05 25

7apr-VHJ-05_zg.p65

25

27.04.2005, 13:44


Type 69 i ny drakt Jobben med å få togene lakkert i ny drakt er i gang. Som en test er sett 69074 lakkert, men før lakken har herdet går det uten dekordetaljer og ny dørfarge.

— Lakkeringsjobben skjer samtidig med at togene uansett skulle lakkeres, forteller Nina Tøgard, prosjektleder for ny visuell profil. — Fra settet er lakkert og frem til vi kan sette på folie med detaljene og dørene i kontrastfarge, går det to uker. Derfor går togene i denne tiden med et litt halvferdig design. Men togene blir kjempefine, sier Tøgard. Som legger til at all sikkerhetsmerking er på plass. Selve togene er holdt i rødt og to gråfarger, men dørene skal ha en oransje farge. — For at dørene skal være lett å finne og orientere seg mot på plattformene får de en sterk kontrastfarge. Det gjør det enkelt

(Loko)motivert for innsparing I Kristiansand er lokomotivførerne lokomotiv for innsparing av energi. — Hvis vi kan spare en betydelig del av el-kostnadene, øker vi NSBs konkurransekraft og styrker egne arbeidsplasser, sier lokomotivfører Kai Mestad. Lokomotivføreren fra Kristiansand er topp motivert for å delta i et pilotprosjekt som har til hensikt å redusere el-kostnader. — Alle vil jo forstå at noen millioner kroner spart ved en annen måte å kjøre på er verdt et forsøk, sier Kai Mestad.

Pilot Lokomotivførerne i Kristiansand har blitt med på et pilotprosjekt hvor de i første omgang skal måle strømforbruket i togene ved forskjellig kjøremåte. Dette er en del av det prosjektet ledelsen i NSB persontog har iverksatt som har til hensikt å spare 60 Gwh, 16 prosent av dagens strømforbruk. Strømmåleren avleses ved Lunde og Brakerøya stasjon i tillegg til avgang og ankomst. — Det er litt vanskelig for oss lokomotivførere å gå bak i toget og måle strømforbruket på stasjoner underveis, så da får vi god hjelp fra konduktørene, sier Mestad som er svært fornøyd med engasjementet blant personalet.

Økt konkurransekraft — Det er stor diskusjon på pauserommet både i lokomotivførerog konduktørgruppa. Jeg hadde aldri trodd at strømforbruket på toget skulle engasjere så enormt. Forhåpentligvis bidrar vi til økt konkurransekraft og en tryggere arbeidsplass, sier Mestad. Personalet har lest av strømforbruket mellom 20. januar og 19. mars. Meningen var å få registrert så mange målinger at det var mulig å danne seg et bilde av forbruket over tid. Nå er tiden inne for å analysere de funn som er gjort. For det er først når en vet hvorfor strømforbruket er høyt eller lavt, det er mulig å gjøre noe med det.

Engasjement Ambisjonen for delprosjektet er å redusere det gjennomsnittelige strømforbruket på disse fire togene med 10 prosent. — Dersom vi får med alt personalet på dette, er det en 26

Kai Mestad er lokomotivfører i Kristiansand og en entusiastisk strømmåler.

realistisk ambisjon, mener prosjektleder Roald Gundersen. Gundersen mener det er helt avgjørende at det kjørende personalet bidrar til dette. — Uten deres engasjement er det umulig å oppnå de store resultater. Det artige nå, er at lokomotivførerne har gjort svært interessante funn. Når de forlater toget på Oslo S og henter det dagen etter, viser det seg at toget har brukt nesten like mye energi natten over. Dette har medført et nytt prosjekt som skal se om det er mulig å redusere strømforbruket under parkering.

Brøyting øker forbruket Kai Mestad er ikke sikker på hvordan NSB skal bruke disse dataene. — Vi har selv utarbeidet skjemaet og forsøker å finne temperatur, glatte skinner, ekstra stopp, forsinkelser og om vi klarer å komme i rute igjen. Spenningen har vi ikke skjema for ennå, men kanskje har dette også betydning. Han er overbevist om at dersom NSB skulle brøyte, hadde strømforbruket gått opp med minimum 10 prosent. Vi vet at dieselforbruket på Nordlandsbanen kan variere med 900 liter mellom Trondheim og Bodø ved dårlig brøyting. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

26

27.04.2005, 13:44


for kundene og NSB fremstår med litt mer særpreg, sier Nina Tøgard. Hun er svært fornøyd med at togene nå etter hvert får NSBs nye visuelle profil. Arbeidsgruppen som har jobbet med den nye visuelle profilen består av: Roger Nygård, Drift Lok, Anita Brendhagen, Drift Kond, Vivi-Ann Riiser, Drift Service, Rune Geir Aass, Materiell Kontrakt, Vidar Larsen. Materiell Teknikk, Bård Henrik Sørensen Materiell RAMS, Unn Grønvold Nikolaisen Marked Merkevare. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Anita Brendhagen, Roger Nygård og Nina Tøgard foran det nylakkerte 69074.

Redusere strømforbruket Når man kjenner variasjonene og det gjennomsnittlige strømforbruket, er det mulig å analysere årsaken. Målet med strømspareprosjektet på Sørlandet er å redusere forbruket med ti prosent innen utgangen av året. — I første omgang dreier det seg om å redusere forbruket på de fire togene vi måler, men det er naturlig å forvente at et forbedret resultat på fire tog vil ha en positiv smitteeffekt på resten av togene på strekningen, sier prosjektleder Roald Gundersen. — Vi må gå grundig til verks for å se om det er mulig å finne årsak til at noen tog bruker mer strøm enn andre. 20 prosent forskjell på best og dårligst strømforbruk, er mye, sier han.

Forskjell Det kan være forskjell på kjøremønster på manuelt og automatikk eller det kan være forskjell på lokomotivførere. Hvis det siste er tilfellet er det håp om å få til en holdningsendring. Det er en kjensgjerning at passasjerantallet påvirker forbruket. Et fullt togsett øker vekta med 6,4 prosent, men ingen er interessert i å redusere passasjertallet for å spare strøm. — Det strømforbruket betaler vi med glede, sier prosjektlederen. Erfaringene kan videreføres til resten av NSB, for det er da de store pengene kommer inn. Til nå er det ikke målerutstyr i alle togene. CargoNet mangler målerutstyr i store deler av sin lokomotivpark og NSB mangler i type 69. — Det er meningen vi skal få montert målere på alle tog i Norge. Da er det mulig å betale kun for eget forbruk, sier økonomisjef i NSB Drift Jan Batalden.

Åse-Kari Roa (fra venstre), Kenneth Brunborg og Iris Jacobsen mottar gavekort på 3 500 kroner av Mogens Bratvold.

Telling ga uttelling Tre medarbeidere i Drift fikk reisegaver verdt 3 500 kroner forleden. De ble trukket ut etter å ha gjort en god innsats med tellinger i lokaltogene tidligere i år. Resultatene fra tellingene kommer senere. Åse-Kari Roa, Kenneth Brunborg og Iris Jacobsen var meget fornøyd med å bli trukket ut som vinnere, og kan nå forberede seg på å finne seg et reisemål (eller flere). Det er Mogens Bratvold som organiserer tellingene i lokaltogene og han er strålende fornøyd med den innsatsen som alle medarbeiderne har lagt ned i forbindelse med tellingene. I år kom nær 97 prosent av alle skjemaene som var levert ut tilbake, og det er meget bra, sier Bratvold. Jobben med å telle kommer i tillegg til vanlig jobb, og de tre konduktørene sier at det tar ekstra tid og er en liten stressfaktor. Men samtidig er det viktig å få gjort disse tellingene for å skaffe NSB oversikt over utviklingene i lokaltrafikken rundt Oslo. Vel blåst til alle tellerne! TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Ole Johan Aabel sjekker forbruket.

Vingehjulet 3-05 27

7apr-VHJ-05_zg.p65

27

27.04.2005, 13:45


Reklamefilming i Lodalen — En 14 timer lang arbeidsdag resulterte i fem reklamefilmer for NSBs ombordprodukter. Jeg er imponert over innsatsen fra våre egne ansatte, og resten av folkene bak filmene, forteller prosjektleder for kampanjen, Christine Aulie i NSB Marked. Reklamefilmene tar for seg de fire ombordproduktene NSB SOVE, NSB FAMILIE, NSB Komfort og NSB MENY. Det ble laget en hovedfilm på 40 sekunder, samt fire filmer på 15 sekunder. I alt ble det filmet om bord på tre forsjellige togtyper. — Nå er målet at vi gjør ombordproduktene godt kjent for kundene våre, slik at alle vet hva vi tilbyr, sier Aulie. NSB ønsker å vise at kundene har mange valgmuligheter når de reiser med oss. Reklamefilmene gikk på TV2, TV Norge og TV3 i uke 15 og 16 og skal gå igjen til høsten. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Foran Type 73. Fra NSB (i oransje vester) var Christine Aulie, Ståle Ansethmoen og Per Arne Borgli tilretteleggere under filmingen. De andre er fra Dinamo Reklamebyrå

Nye vedlikeholdsintervall på vogner Ved hjelp av anerkjente analysemetoder og egne erfaringer, har NSB startet en prosess for å se om der er rom for å øke minsteintervall for vedlikehold av vogner uten at dette reduserer materiellsikkerheten. Ønsket er å øke vedlikeholdsintervallet inntil 18 000 km på vogner. Grunnen til at NSB ønsker å øke vedlikeholdsintervallet er å øke konkurransekraften uten at det går på bekostning av at materiellsikkerheten. — Dersom resultatet av prosessen viser at vi må gjøre kompenserende tiltak for dagens vedlikeholdsprogram, vil vi selvsagt gjøre det, sier teknisk sjef Winfried Unger i NSB Persontog Materiell. Ved å bruke anerkjente vedlikeholds- og sikkerhetsanalyser vil NSB sørge for at materiellsikkerheten er ivaretatt ved alle eventuelle endringer i vedlikeholdsrutinene. Dersom minsteintervallet blir endret, kan det bli aktuelt å skifte bremseklosser med større margin.

— I tilfelle får vi en økt kostnad på bremseklosser, men gevinsten er at vognene kan være ute i trafikk og generere inntekter til NSB Persontog i langt større grad enn tidligere. På den måten øker vi NSBs konkurransekraft til beste for våre kunder og sikrer arbeidsplasser, sier han. Unger sier at NSB har en av Europas laveste vedlikeholdsintervall på materiell og komponenter, og innrømmer at vogner har vært forsømt.— Vi burde ha økt intervallet for lenge siden, sier han.

Ta ut effekt Han presiserer at det er snakker om faste vedlikeholdsintervaller og ikke korrektivt vedlikehold av vogner når det oppdages feil. — Vi har rutiner for registrering av feil som oppdages av togpersonalet og hvordan vi skal håndtere det, enten det er sikkerhetskritiske feil eller komfortfeil. Finner vi indikasjoner på alvorlige feil, vil vi ta vogna inn til feilretting umiddelbart. Vi vil nå gjøre en helhetsvurdering hvor RAMS-metodikken, Synergi og utakskontroll av det kjørende personalet og bremseprøver blir lagt til grunn. Vi håper nå at NSB snart kan ta ut effekten av de gode systemene og rutinene vi har, sier Winfried Unger. TEKST: PREBEN COLSTRUP

Ny Synergi 1. juni Ny webbasert versjon av Synergi innføres 1. juni i år. Den gamle versjonen vil bli tatt ned ca tre dager før den nye versjonen introduseres. Odd Håvard Vognild forteller at det er installert en testversjon den nye Synergiversjonen, og alle som er definert som en Synergibruker har tilgang til denne. Linken heter: http://synergi.nsb.no .Her kan man gå inn å se og prøve så mye man vil. — Meningen med en testversjon er jo å teste og endre Synergi slik vi får det programmet vi vil ha. I den nye Synergiversjonen kan du lytte felter, slette felter og opprette nye. Vi håper å få til en Synergi som er brukervennlig, sier Vognild. 28

Det har vært viktig å få til en løsning slik at det gis tilbakemelding til innmelder på Synergimeldinger. Dette vil nå gå automatisk når en sak i Synergi avsluttes. Når man åpner den nye versjonen av Synergi vil man kunne se sine saker ved at man klikker på linken «mine saker». Da kan man se hvilke saker man har og er involvert i som innmelder eller saksbehandler. — I forbindelse med den nye versjonen av Synergi, så regner jeg med at det er et stort behov for opplæring. Fordi dette er helt nytt for mange, så er de to siste ukene av mai til satt av til dette, sier Vognild. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

28

27.04.2005, 13:45


Snart klar for byggestart på Tomtekaia Før påske underskrev Oslo S Utvikling en leiekontrakt med det internasjonale konsulentselskapet PWC om bygging av nytt hovedkontor for selskapet i Bjørvika. Dermed er det klar for byggestart på Tomtekaia, og rivingen av det gamle bygget starter før sommerferien. Det er en meget fornøyd Pål Berger i Rom Eiendomsutvikling og styreleder i OSLO S Utvikling as som nå konstaterer at arbeidet med å utvikle hele Bjørvikaområdet med kontorlokaler og leiligheter nå kan starte. — Vi eier en tredel av selskapet Oslo S Utvikling (OSU) som skal stå for byggingen av det nye kontorbygget som markerer starten i Bjørvika. Bygget blir på 15 000 kvadratmeter, og totalt er det 315 000 kvadratmeter som kan bygges ut av OSU i dette området, forteller Berger.

Riktig pris Det har vært omfattende forhandlinger om dette bygget som endte med en avtale med PWC som begge parter er fornøyd med. — Vi mener 2 000 kroner kvadratemeteren er en riktig pris i dette området. Dessuten gjør vi nå oppmerksom på at startskuddet for utbygging ved Norges viktigste knutepunkt har gått. Vi snakker nå med store norske og internasjonale virksomheter som vurderer å etablere seg i dette området. Aker-Kværner er ett av disse selskapene. Dette er en spennende utvikling for NSB, påpeker Berger.

NSB og Reinås-utvalget

Pål Berger ved Tomtekaia der rivingen starter i mai (Operaen t.v.).

Mye skjer i Bjørvika Det er mye som skjer i Bjørvika nå. Reguleringsplanen for utbyggingsområdet ble godkjent i juni 2004 og Operabyggingen er i full gang. Det er også arbeid i gang med den nye senketunnelen som skal gjøre området enda mer attraktivt og fritt for gjennomgangstrafikk. Usikkerheten om hva som skal skje i området er nå borte. I de første byggetrinnene er det i hovedsak disponert for kontorer og boliger i forholdet 80/20. — Men på Sørenga vil det bli omvendt med den vesentligste delen bestående av boliger. Her blir det flott beliggenhet med sør- og vestvendte leiligheter, bynært og gode kommunikasjoner og med mye sol, sier Berger. Det har tatt lang tid med utviklingen i Bjørvika. Siden 1980tallet har mange planer vært diskutert. Først i 1997 startet arbeidet med reguleringsplanen som ble endelig godkjent i 2004. — Nå er vi i alle fall i gang, og det blir liv i Bjørvika fremover, sier Berger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Evalueringsutvalget med styreleder Jan Reinås i spissen, som nå har lagt fram sin rapport etter flodbølgekatastrofen i fjor, har fått demonstrert NSBs krisehåndteringsverktøy. NSBs krisehåndteringsverktøy, Crisis Manager, har hatt stor interesse blant mange bedrifter og har siden oktober vært demonstrert på en rekke seminarer og kurs hvor kriseberedskap har vært tema. Mange enkeltbedrifter har bedt om en egen presentasjon i sin ledergruppe for å se hvordan et slikt verktøy kan bli en del av deres organisasjon. Flere skandinaviske selskap har også tatt modell av NSBs kriseweb og gått til innkjøp av Crisis manager som leveres av IntraPoint i Trondheim. I februar presenterte NSB verktøyet for Reinås-utvalget som hadde behov for å se hva som finnes på markedet av hjelpemidler til å håndtere en katastrofe av et så stort omfang som flod bølgekatastrofen i Sør-Øst-Asia var. — Jeg kunne tenke meg at dette ble en modell for all krisehåndtering i det offentliges regi, var Jan Reinås’ umiddelbare kommentar etter presentasjonen. Informasjonssjef Preben Colstrup sier at det er stor interesse for de erfaringer som NSB har gjort etter at det er blitt kjent at NSB har vært med på utviklingen av dette verktøyet. Det er GCI Monsen ved Bjørn Stuedal som har vært NSBs konsulent i krisehåndteringsprosjektet.

FAKTA Dette blir Bjørvika ● Det skal bygges ca. 950 000 kvm i Bjørvika, hvorav OSU skal bygge 315 000 kvm. ● Den største grunneiere og utbygger i Bjørvika er Oslo Havn KF v/sitt datterselskap HAV eiendom as. ● Offentlige bygg som Operaen, Universitetets Kulturhistoriske ● Museum, skoler, barnehager, etc. vil utgjøre ca. 80 000 kvm. ● Når Bjørvika er ferdig utbygget vil det bo ca. 10 000 mennesker der samt at det vil være bygget kontorplasser for 20 000 mennesker Dette er Rom i Bjørvika ● Rom eier en tredel av Oslo S Utvikling (OSU) (Linstow og Entra eier en tredel hver) ● NSB har gjennom Rom har solgt området i Bjørvika til OSU, og OSU har opsjon på å overta hele området innen fire år ● 315 000 kvadratmeter totalt ● 15 000 i første byggetrinn ● 200 000 kvadratmeter på «branntomten» ● 55 000 kvadratmeter på Sørenga ● 60 000 kvadratmeter på det som er vei i dag og som skal frigis ● 30 prosent av Roms (NSBs) totale boligverdier ligger i Bjørvika Vingehjulet 3-05 29

7apr-VHJ-05_zg.p65

29

27.04.2005, 13:45


MELLOM OSS JM i maraton 18 juni Millionkontrakt til Mantena Trives du ute i skogen ? Ikke gå glipp av denne utfordringen! Åpen for alle ansatte i jernbanen! Jernbanemesterskapet i maraton vil foregå i Nordmarka, i de flotte skogsområdene nord for Oslo. Selve løpet er lagt inn i Nordmarka Skogsmaraton, som er det nest største maratonløpet i Norge.

Mantena i Trondheim har startet forberedelsene til hovedrevisjon på DI4. Rett før påske vant verkstedet på

Nyt den gode forpleiningen underveis, et mykt løpsunderlag og naturskjønne omgivelser. Alle mosjonister, også de som vanligvis kun deltar i mosjonsløp på 5-10 km har her mulighet til å fullføre (løpe/jogge/gå) en maraton ute i marka Kontakt: JBV BIL Oslo v/ Steinar Myrabø (tlf: 91 65 76 91 , E-mail: smy@jbv.no). Internett adresse: www.njif.org (løpsinformsjon: www.skogsmaraton.no)

JM orientering 2005 JIL Grorud arranger jubileumsløp innlagt JM i orientering den 28. mai. Løpet går i Lillomarka med start kl 1100. Løpet er uttak til nordisk mesterskap, og det er løyper på 5 km, 3,5 km og 3 km for stafett. Påmelding innen 24. mai med brikkenr til Erling Bjarkø, Tjernveien 13, 1410 Kolbotn, fax 23155310, Bjarkø, epost: Erlingb@aberdeenpropertyinvestors.no Kontaktperson: Arvid Nordli, tlf 23154636, privat 22106926, eller Torstein Bjerke 22256976.

Den svenske stat går videre med Green Cargo Den svenske regjeringen legger inn 600 millioner kroner i selskapet Green Cargo, som er medeier av CargoNet med 45 prosent. NSB eier 55 prosent i selskapet. Staten ønsker å satse på godstransport på svenske toglinjer og vil investere et betydelig beløp i det statseide Green Cargo. Green Cargo snudde et stort tap i 2003 til en gevinst ved årets slutt i 2004 på 40 millioner svenske kroner. Med ny statlig kapital i ryggen planlegger Green Cargo å investere i lokomotiver og vogner. TEKST: LASSE STORHEIL

30

Marienborg millionkontrakten på hovedrevisjon av de fem lokomotivene som er trekkraft på Nordlandsbanen.

Denne gjengen er i gang med revisjon på det første loket fra 18. april. Bak prosjektleder Wiggo Rønning står fra venstre: Hans Vikhammermo, Jorulf Worseth, Magne Dragsnes, Torild Amundsen og Olav Hårstad.

— Dette er gledelig for oss. Vi gjør jo det løpende driftsvedlikeholdet, så det er selvsagt fint at vi nå har fått den omfattende kontrakten med hovedrevisjon også, sier Torild Amundsen som leder Trondheimsavdelingen av Mantena. Ved forrige revisjon ble jobben utført av DSB, og nå er oppdraget tilbake på Marienborg, der det hører hjemme. For Marienborg er dette med på å sikre høy aktivitet både i år og til neste år. To lok skal revideres i år og de siste tre til neste år.

Teaterbesøk til ettertanke

Som smurt Ved Mantena i Trondheim er det fullt trykk for tiden, og det er spesielt hyggelig at verkstedet er på vei til å klare sine mål om å redusere antall stoppende feil. I januar og februarmålingene er vi på mål for type 92 og Di4. — Vi er inne i en fin utvikling, og de tiltak vi har satt i verk ser ut til å fungere. Nå må vi jobbe med å holde vedlike den gode trenden, sier Amundsen, som også er glad for at bedriften har stabilt lavt sykefravær med rekord på 4,5 prosent i august måned i fjor. Totalt for 2004 ble sykefraværet på 7,6 prosent TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Fredag 18. mars besøkte teater Sirius kafeen i Prinsensgate 79 med stykket «De elleve sammensvorne». Et stykke til ettertanke for de fremmøtte som kombinerte lunsjpausen med teater. Det var BHT, med konsernoverlege Ørn Terje Foss i spissen, som stod bak inviitasjonen. Teaterstykket handler om hvordan negativitet sprer seg i en arbeidsgruppe, mobbing og det psykososiale arbeidsmiljø. Utgangspunktet er at det ikke er alltid like lett å samarbeide. Det stilles mange spørsmål, blant annet: Er det mulig å endre på seg selv eller andre. Hvordan har du det i forhold til deg selv, jobben og familien. Hva motiverer deg og hva begrenser deg? TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Hafslund sikrer NSB Hafslund Sikkerhet har inngått en avtale med NSB til en verdi av 150 millioner kroner i et fem års perspektiv. I første omgang har partene forpliktet seg for to år. Tjenesten som skal utføres er ordenstjeneste, billettkontroll og vanlige vakttjenester på flere av de viktigste jernbanestasjonene ved Oslo S, Trondheim, Drammen og Lillestrøm. I tillegg skal det utføres vakt- og kontrolltjenester ved NSBs terminal i Lodalen, på verditransporter samt mobile vakttjenester. De stasjonære tjenestene står for drøyt 85 prosent av kontrakten, mens det resterende er delt omtrent likt mellom verditransport og mobilvakt. Direktør Pål Breen i Hafslund anslår at rundt 70 medarbeidere vil være involvert i oppdraget. Av dem vil halvparten være nyansatte.

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

30

27.04.2005, 13:45


STILLINGER NSB DRIFT NSB Drift - 28/05. Lokomotivleder, avløser. Oslo Arbeidssted: Drops Oslo Lønn etter avtale. Ledig fra 20.06.2005 Utlysning: 25.04.2005 Søknadsfrist: 20.05.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivlederne er i hht. krav pålagt å utføre minimum 10 ordinære lokomotivførertjenester pr år. Som følge av dette søkes det etter 2 lokomotivførere som kan tjenestegjøre som avløsere i Lokledelsen når lokomotivlederne utfører lokomotivførertjeneste. Avløser-

Søker ny sjef for CargoNet Det skal ansettes ny sjef i CargoNet etter Kjell Frøyslid som slutter når han fyller 62 år på slutten av året. Det har vært annonsert i de største avisene etter ny administrerende direktør til det internasjonale godskonsernet. CargoNet eies av NSB (55 prosent) og svenske Green Cargo (45 prosent) og er blitt en betydelig aktør innen kombinerte transporter med Norge og Sverige som hjemmemarked. CargoNet posisjonerer seg også for fremtidig liberalisering av godsmarkedet på jernbanen i Europa. Det søkes etter en resultatorientert leder som sammen med dyktige medarbeidere skal bidra til videre utvikling av selskapet. Vedkommende må gjerne ha bakgrunn fra internasjonal logistikkvirksomhet. Strategiske evner og evne til å kommunisere internt og mot kunder vektlegges. Både interne og eksterne kandidater inviteres til å søke. TEKST: LASSE STORHEIL

Enger styrer Arrive Einar Enger er fra mars av ny styreformann i Arrive. Han tar over etter Vidar Østreng som planlegger å pensjonere seg i løpet av våren/sommeren 2005.

tjenesten vil i sin helhet utføres i DROPS, med vakter som operativ lokomotivleder. Avløserne vil tjenestegjøre i turnus i 70% stilling fra medio august til medio juni hvert år. Ut over dette vil vedkommende avløsere tjenestegjøre som ordinær lokomotivfører i egen turnus ved sitt faste stasjoneringssted. Avløserne vil rapportere til seksjonsleder Lokledelsen i Drops ved tjenestgjøring som lokomotivleder, og til vedkommendes lokførerleder ved tjenestegjøring som lokomotivfører. Lokledelsen har ansvaret for teknisk brukerstøtte til kjørende personale, registrering av feil på materiell samt gjennomføring av tekniske kurs på trekkraftmateriell og vogner. I tillegg å forestå test og prøvekjøringer, oppfølging i drift og fremføring av beredskapstog. Samhandling med andre enheter i NSB i forhold til teknisk og sikkerhetsmessig oppfølging av materiell tilligger avdelingen. Lokledelsen skal utvikle og holde oppdatert kursmoduler, instruktørmateriell og dokumentasjon for rullende materiell. Kompetansekrav: -Godt kjennskap til elektrisk trekkraftmateriell og vogner. -Bred erfaring og kompetanse innenfor lokomotivføreryrket. Forståelse for toglogistikk. -Instruktørkompetanse er ønskelig. -Sikkerhetstjeneste. God innsikt i relevante regler og avtaleverk. Det er ønskelig med kompetanse innen IT. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: -Besluttningsevne. -Strukturert arbeidsform. God kommunikasjonsevne muntlig så vel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjon. -Service og kundeinnstilling. -Gode samarbeidsevner. Kontaktpersoner: Seksjonsleder Lokledelsen, Jan Olsson, tlf. 916 50 803 .Teamleder Lokledelsen, Ove-Johnny Velle, tlf. 916 50 314

NSB DRIFT NSB Drift - 25/05. Lokomotivfører. Stavanger Utlysning: 21.04.2005 Søknadsfrist: 02.05.2005 Skriftlig søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. 3 ledige stillinger som lokomotivfører med stasjonering Stavanger. Tiltredelsesdato 01.06.2005 Kontaktperson: Fung. Lokførerleder, Andreas Kristoffersen, tlf. 916 69 555

NSB DRIFT NSB Drift - 26/05. Lokførerstillinger. Drammen og Oslo Utlysning: 21.04.2005 Søknadsfrist: 29.04.2005 Søknad sendes: NSB AS v/Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

NSB Drift søker etter lokomotivførere i Drammen, Kongsberg, Oslo, Lillestrøm, Kongsvinger, Ski og Moss på følgende premisser: -NSB Drift søker etter lokomotivførere til fast stasjonering Drammen, Kongsberg, Oslo, Moss, Lillestrøm og Ski. NSB Drift søker etter lokomotivførere med midlertidig stasjoneringssted Ski, Lillestrøm, og Kongsvinger. Arbeidsoppgaver er fremføring av tog. Vi ønsker deg som er ansvarsbevisst, sikkerhetsfokusert har god kundeforståelse og jobber selvstendig. Kontaktperson: Drammen: Lokførerleder Erik Stenseth, tlf. 916 75 721. Oslo: Lokførerleder Roger Nygård, tlf. 916 54 120 eller ass.løkførerleder Karl E Karlsson, tlf. 231 54399 / 916 54 399.

NSB MATERIELL NSB Materiell - 27/05. Bergingsleder. Organisasjonsenhet: Materiell, Berging & Beredskapstjenester Lønn etter avtale. Arbeidssted :Oslo Utlysning: 21.04.2005 Søknadsfrist: 13.05.2005 Søknad sendes til: Hilde M.Vangen. Prinsensgt. 7-9. 0048 Oslo e-post: HildeM.Vangen@nsb.no Søknadspapirer returneres ikke. Utfordrene stillinger i liten enhet med fokus på teamwork! Berging & Beredskapsservice opprettes som egen enhet fra 01.05.05. med ansvar for berging av materiell etter skade/ uhell og beredskap i form av utrykingstog til personevakuering etter ulykker. Enheten vil totalt bestå av inntil fem personer alle med dedikerte ansvarsområder sammen med arbeidsoppgaver knyttet til vedlikehold av eget materiell og utstyr, bistand ved bergingsoppdrag samt eventuelle nye gjøremål enheten tar på seg. Ved enheten er det ledig stillinger som Bergingsledere. Som bergingsleder inngår du i enhetens vaktordning og vil i vaktperioden ha ansvaret for enhetens operative aktiviteter. De som tilsettes vil i tilegg til bergingslederansvaret tildeles ansvaret til et av områdene: Opplæring/kompetanseutvikling, HMS og vedlikeholdsoppfølgning av enhetens materiell og utstyr. Vi søker deg: som har lederegenskaper, som ikke er redd for utfordringer, som takler å ta imot og å gi klare tilbakemeldinger, som liker å jobbe i team, som liker varierende arbeidsoppgaver og som har lyst til å være med å bygge opp Berging & Beredskapstjenester til en enhet kjennetegnet av sikkerhet, service og kvalitet! Av faglige kvalifikasjoner har du: bred dokumentert jernbanefaglig kompetanse på nivå produksjonsleder vedlikehold, lokførerinstruktør eller tilsvarende. Kontaktpersoner: Knut Hauglund, tlf. 916 52 522 og Kjell Anders Pedersen, tlf. 916 54 503

Lokførerstillinger innen lokførerområde Drammen og Oslo.

Vingehjulet 3-05 31

7apr-VHJ-05_zg.p65

31

27.04.2005, 13:45


Returadresse: NSB B-post

0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseenfring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adresen

MIN JOBB

«Blid unisex-stemme» Bo Thomas Sveistrup er stemmen alle hører som ringer NSB Kunde-senter. Han har lest inn alle meldingene i den automatiserte ruteopplysningen til NSB. I tillegg er Sveistrup en glad gutt.

Bo Thomas Sveistrup 33 år Leder for NSB Kundesenter på Lillehammer Jobbet i NSB siden 1992 Gift med Iren 2 barn: Gitle og Hannah Emilie Bosatt på Lillehammer

I tillegg beskriver han seg selv som blid og omgjengelig. En karakteristikk som de fleste som har møtt ham kan si seg enig i. En smittende latter og godt humør kommer godt med i hverdagen. Bo Thomas Sveistrup er i dag leder for NSB Kundesenter på Lillehammer, der han har jobbet siden oppstarten i 1996. Før den tid har han vært innom Jernbaneskolen, vært TXP og selger i en rekke billettsalg. Han startet i NSB i januar 1992. — Da jeg fikk tilbud om å starte opp noe helt nytt med NSB Kundesenter, flyttet jeg og min da høygravide kone fra Asker til Lillehammer, forteller Sveistrup. I dag leder han en stab på 60 personer. — Min viktigste oppgave som leder er å lytte til hva medarbeiderne har å si. Dette er ikke minst viktig i forbindelse med de nedbemanningsprosessene vi har hatt de siste årene. Da er det ekstra viktig å lytte. Det er av og til nødvendig å ta noen tøffe avgjørelser, men først må alle berørte være involvert, understreker Bo Thomas Sveistrup. Bo Thomas er også stemmen som møter kundene på den automatiske ruteopplysningen på NSB Kundesenter.

— Det var kjempegøy å reise til Stockholm for å snakke inn ordene tilruteopplysningen. Det er praktisk og ikke minst kostnadsbesparende å ha stemmen i huset når vi skal gjøre endringer. Nå drar jeg på Høyskolen i Lillehammer hvor vi bruker studio og leser inn nye meldinger. Først var det litt rart å høre sin egen stemme, men nå har det godt opp for meg at jeg «snakker med» ganske mange mennesker, sier Sveistrup. Et fagtidsskrift beskrev stemmen hans som «en perfekt unisexstemme» — Jeg vet ikke om jeg skal ta det positivt eller negativt, men det var i en positiv sammenheng, gliser 33-åringen. På fritiden er det musikk, data og trening som er kjærkommen avveksling fra jobben. — Jeg spiller litt gitar, men mest av alt hører han på musikk. Nå er Ramstein oftest på besøk i CD-spilleren, men Elvis har hengt med i mange år. På sportsfronten er det sykling og oppkjøringen til andre gangs deltagelse i Birkebeinerrittet som er mest aktuelt, forteller senterlederen. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

32

Vingehjulet 3-05

7apr-VHJ-05_zg.p65

32

27.04.2005, 13:45

Vingehjulet 03 2005