Page 1

Vingehjulet

Internavis for NSB-konsernet - Nr 11 november 2003

Internblad for NSB-konsernet - Nr 3 mars 2004

Foto: Åge-Christoffer Lundeby

9 av 10 fornøyd med egen arbeidsplass Medarbeiderundersøkelsen i NSB viser at 90 prosent av de ansatte er fornøyd med å jobbe i NSB. Nesten 80 prosent av de ansatte besvarte undersøkelsen. Dette er ny rekord, og tyder på interesse for egen bedrift og ønske om å bidra for å skape gode resultater. Kai Fredrik Langebeck og Kristin Svenneby leverer sine svar på medarbeiderundersøkelsen til Odd Eide. Side 5

Type 93 blir bedre Det jobbes intenst for å rette opp feil på Type 93. Flere feil er rettet i vinter, men forbedringene kan ikke vintertestes før neste år. Side 12

6vhj-mar04_ZG.p65

1

LES MER OM: Konkurransen kommer raskere Ny konduktørkarrière

Side 3 Side 6 og 7

Endring i salg

Side 10 og 11

Gode busser i Trondheim Vingehjulet 3 mars 2004 Valg til styrer inr NSB-konsernet

Side 14 og 15 Side 22 1og 23

24.03.2004, 12:17


Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet UTGITT AV NSB v/ kommunikasjonsdirektør Arne Wam (231) 5 10 50 arne.wam @nsb.no Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo Faks: (231) 5 40 03

REDAKSJON Lasse Storheil Ansvarlig redaktør, (231) 5 30 71

Berører alle

lasse.storheil @nsb.no Åge-Christoffer Lundeby Journalist, (231) 5 34 49 age-christoffer.lundeby @nsb.no

MEDARBEIDERE:

Vi føler med våre kolleger i Spania. Terroren mot togpassasjerene i Madrid er en grusom påminnelse om hvor sårbart samfunnet vårt er. Vi skal aldri glemme at noe tilsvarende kan skje også her, men vi kan likevel ikke grave oss ned i sorg og angst. Vi må fortsette vårt arbeid ufortrødent framover, gjøre jobben vår så godt vi bare kan og stadig forbedre oss. Men samtidig må vi alle være årvåkne; registrere unaturlig virksomhet i og rundt våre tog og jernbanens anlegg - og melde fra til våre overordnede. Jernbanen er en åpen virksomhet, men vi er likevel forberedt på å sette i verk tiltak dersom politiet skulle gi oss råd om det. Det er politiet som vurderer trusler og iverksetter tiltak mot sivile trusler og mulige anslag i Norge.

Audun Tjomsland Informasjonssjef persontog, (231) 5 40 38 audun.tjomsland @nsb.no Preben Colstrup Informasjonssjef drift, materiell, Mantena, (231) 5 35 00 preben.colstrup @nsb.no

Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen. DISTRIBUSJON: NSB AS Internpostavdeling, (231) 5 49 36 internpostavdeling@nsb.no LAYOUT: Arne Eidal Axentum kommunikasjon TRYKK: Zoom Grafisk 2

6vhj-mar04_ZG.p65

Politiet har den beste kompetansen på slikt, men sammen med Jernbaneverket og andre operatører vurderer vi situasjonen gjennom Jernbanens beredskapsgruppe og har tiltak vi vil iverksette dersom politiet mener vi bør gjøre det. Helt uavhengig av trussel om terrorisme har NSB som kjent installert overvåkningskameraer i to lokaltog. Vi er opptatt av å redusere hærverk og vold i tog. Etter prøveperioden fram til 1. mai i år skal nytten av disse kameraene vurderes før vi eventuelt beslutter videreføring av overvåkningskameraer i tog. Det er trist at verden er blitt slik. Likevel, livet går videre. Vi må fortsette vårt arbeid for å forbedre våre leveranser, både for at kundene våre skal få et så pålitelig og komfortabelt tilbud som mulig hver eneste dag, og for at NSB skal bli det selvfølgelige valg når konkurrentene kommer i årene framover. Både i oppsummeringen av 2003 og de første månedene i 2004 ser vi positive trekk. Aldri har punktligheten vår vært så god som nå, samtidig som vi ser en kraftig økning i antall passasjerer på mange av våre strekninger. Honnør til alle dere som bidrar til at vi nå ser ut til å ha snudd en trend både når det gjelder punktlighet og passasjertall. Presise tog er kanskje det aller viktigste for at flere skal velge toget. Vår lave minipris bidrar til det samme. Begge deler bidrar til å styrke togets posisjon som attraktivt transportmiddel i det norske samfunnet. Vi håper og tror at dette om en tid vil forbedre vår kundetilfredshet og styrke vårt omdømme. Jeg har lenge hatt en følelse av at vårt tilbud er i bedring. Nå er jeg sikker. Med vennlig hilsen Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet nr 3 mars 2004

2

24.03.2004, 12:17


Hvem venter de på? I dag venter passasjerene på Myrdal stasjon på Bergensbanen på NSBs tog til Flåm. Om få år kan det bli andre som kjører togene på Bergensbanen og i vintertrafikken til Flåm hvis ikke NSB vinner anbudet.

Pakketilbud på Bergensbanen og Sørlandsbanen Så forskjellige transportselskaper som det danske statsselskapet DSB, det franske Connex og Ofotbanen AS i Narvik har meldt sin interesse for å legge inn bud på å kjøre persontog på de strekningene som regjeringen nå har sagt skal ut på anbud. Først er det Gjøvikbanen i år, deretter kommer dag- og nattogdrift på Bergensbanen og Sørlandsbanen, antagelig i 2006. At persontrafikken på disse strekningene settes ut på anbud, betyr i klartekst at NSB og andre transportselskaper som er interessert i å drive persontog på Gjøvikbanen, Bergensbanen og Sørlandsbanen må legge inn anbud på å få gjøre det. Anbudet gjelder å drive persontog på disse strekningene med minst mulig støtte fra staten. Samferdselsdepartementet vil vurdere anbudene, og de som har lagt inn det beste budet som er billigst for staten vil få retten til å kjøre persontog på strekningen i et visst antall år. Dersom ikke NSB leverer det billigste og beste anbudet, vil vi måtte slutte å kjøre persontog på disse strekningene og andre vil overta.

Prise seg lavt I dag får ikke NSB støtte for å kjøre på Bergensbanen, og heller ikke på strekningen Kristiansand-Oslo på Sørlandsbanen. Men nå

har departementet inkludert lokaltrafikken ved Bergen, vintertrafikken på Flåmsbanen og regiontoget mellom Geilo og Oslo i det de kaller «Bergensbanepakken», og strekningen Arendalslinjen og lokaltrafikken ved Stavanger i «Sørlandsbanepakken». Dermed vil det være mulig å beregne at staten vil kunne kjøpe tjenester på totalpakken av persontogtrafikk på strekningene. Det er denne prisen som anbyderne vil forsøke å gjøre så lav som mulig for staten.

Større pakker Etter planen skulle banestrekningen Bergen - Voss - Myrdal være sammen med Gjøvikbanen som de første strekningene ute på anbud. Men samferdselsminister Torild Skogsholm sier at regjeringen har fått tilbakemelding om at enkelte transportselskaper i utlandet mente av dette var for lite til å vekke deres interesse for å legge inn bud. Derfor ble Bergen-Voss-Myrdal utvidet til å gjelde hele banestrekningen Oslo - Bergen, og Sørlandsbanepakken kom i tillegg.

Gjøvikbanen i år? Arbeidet med konkurranseutsetting på Gjøvikbanen er i full gang fra Samferdselsdepartementets side. I løpet av 2004 vil det bli kunngjort konkurranse om statlig kjøp av lokal og regional persontogtrafikk på Gjøvikbanen, med sikte på driftsstart i løpet av 2006. Tekst og foto: Audun Tjomsland

Vingehjulet nr 3 mars 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

3

24.03.2004, 12:17

3


Framtidens konsernstrategi

For å lykkes i et lengre perspektiv er det avgjørende at vi i dag bygger rammeverket for hva vi skal gjøre de nærmeste ti årene. Vi skal jobbe for et konkurransedyktig kostnadsnivå, fornøyde kunder og godt omdømme.

NSB vil fortsatt skille ut egne datterselskaper. Her besøker Einar Enger Mantena på Grorud og Stein Erik Haslestad.

Persontrafikk og gods viktigst For å være konkurransedyktig må vi ha en effektiv drift og god utnyttelse av ressursene. Godt omdømme får vi ved å levere basiskvalitet, enkle løsninger for kundene og gi god service. Nesten så enkelt er det. — Klarer vi dette, vil vi jobbe i et selskap som tjener gode penger om ti år, spår konsernsjef Einar Enger. I disse dager jobber han og styret i NSB med siste finpuss av konsernets strategiplan, og konsernsjefen ønsker allerede nå å presentere hovedtrekkene i planen. — Det er ikke tvil om at vi må styrke arbeidet for å redusere kostnader. I den foreslåtte NTP (Nasjonal Transportplan) legges det opp til en mer omfattende konkurranse på sporet enn forutsatt. Samtidig vil konkurransen komme tidligere enn før antatt, sier Enger.

Hva gjør vi? Hva skal NSB drive med de neste årene? Styret er klar i sin melding: NSB skal drive med persontog, buss og godstransport. Dermed videreføres planene fra 2001. Kjernevirksomheten videreføres. NSB skal drive med tog og buss i Norden og gods i Norden og internasjonalt. — Vi vil også jobbe med å øke markedsandelen for gods. Det betyr at vi skal slåss for rammene, sier Enger.

Kvalitet avgjørende Er basiskvaliteten i orden, vil kunden bli fornøyd med oss. Bare betydelige kostnadskutt gir oss muligheter til å vinne konkurransen. Sikkerhet, regularitet/punktlighet er helt nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å vinne. Dermed må vi bygge videre på den kompetansen vi har og bli enda bedre på ressursplanlegging. Klarer vi å styre materiell og ansatte riktig, vil vi bedre vår konkurransekraft. God drift er avgjørende, påpeker konsernsjefen.

Må vinne anbud Han understreker at NSB i fremtiden må vinne anbud. Derfor bør ikke NSB ha så mange mål. Det viktigste målet er ingen skader på mennesker og miljø. Dernest skal NSB ha fornøyde kunder. NSB skal også ha en avkastning på kapitalen i samsvar med eierens krav.

4

6vhj-mar04_ZG.p65

— Klarer vi dette, vil vi både vinne anbud og tjene penger, sier Enger.

Fem områder Styret jobber med fem hovedstrategier for konsernet samlet: ● Bedret omdømme ● Vinne kunder ● Lavere kostnader ● Leveranser i verdikjeden ● Leveranser utenfor kjerneområdet — Kort forklart betyr dette at vi må bedre vårt omdømme og sørge for at kundene kommer tilbake og liker oss bedre. Vi må gjøre det enklere for kundene å bruke oss. Videre må vi sørge for mer effektiv drift og lavere kostnader, spesielt redusere kostnader som er høyere enn konkurrentens, sier Enger. Han påpeker at det er viktig at NSB har kontroll med det som er virksomhetskritisk. — Derfor vil vi fortsatt ha datterselskaper og legge til rette for konkurranse. Konkurranseutsetting vil skje for å bedre egen virksomhet, og der egne selskaper er best, vil de selvsagt bli foretrukket, understreker Enger.

Fortsatt tog og buss Det vil ikke bli stilt krav fra Samferdselsdepartementet om at Materiell blir utskilt som eget selskap. — Men vi vil om ønskelig leie ut til en fremtidig konkurrent. Kravet fra departementet er at det ikke oppstår kryssubsidiering, sier Enger. — Vi skal fortsatt ha buss og tog i selskapet. Det er avgjørende fordi alle våre konkurrenter, spesielt de som har lykkes ute i Europa, har både tog og bussdrift i sine selskaper. Derfor er det naturlig for oss også, påpeker Enger. Det heter også i strategien at NSB fortsatt skal utvikle verdien av eiendommene og forberede salg av eiendommer som ikke er nødvendig for kjernevirksomheten. Med utgangspunkt i konsernmål og konsernstrategier vil persontog, Nettbuss, CargoNet og andre selskaper utvikle sine mål og strategier. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 3 mars 2004

4

24.03.2004, 12:17


endring

konkurransekraft Rekordstor deltagelse i Medarbeiderundersøkelsen:

Ni av ti er fornøyd med egen arbeidsplass Ni av ti ansatte i NSB AS er fornøyd med å være ansatt i selskapet. Resultatene er bedre i år enn i fjor og viser fremgang på alle områder. — Nå skal vi bruke denne informasjonen til å gjøre NSB til et enda bedre sted å jobbe, sier konsernsjef i NSB, Einar Enger.

Medarbeiderundersøkelsen (MU) er en temperaturmåling på hvordan alle ansatte og ledere trives og hvordan man oppfatter sin egen situasjon. Derfor er det meget viktig at mange svarer for å få et så riktig totalbilde som mulig. Svarprosenten har steget med 16 prosent fra i fjor til i år, og er nå på 79 prosent. Totalt har 2 075 personer svart i undersøkelsen. — Vi er svært fornøyd med at så mange har svart på MU 2004. Det gir oss pålitelige tall å jobbe med, sier prosjektleder for MU 2004, Odd Eide.

Bedre resultater I fjor pekte konsernsjefen på tre områder som han ønsket fremgang på. Områdene var: tilbakemelding fra nærmeste leder, god arbeidsflyt i avdelingene på tvers av faggrupper og ledernes oppfølging av den enkelte medarbeiders mål og resultater. Nå viser undersøkelsen at alle disse tre områdene er forbedret. Men ennå er det mer og gå på. — Undersøkelsen viser med alt tydelighet at vi har tatt et langt steg i riktig retning, men ennå er vi ikke helt ved målet. Bare ved å jobbe systematisk og målbevisst kan vi oppnå de mål vi har satt oss, sier Enger. Selvsagt synes konsernsjefen at det er gledelig at ni av ti ansatte i NSB AS er tilfreds med å jobbe i bedriften. Også troen på fremtiden er i ferd med å bedre seg, nå tror 53 prosent av alle ansatte at den negative trenden har snudd. Det er en stor fremgang fra i fjor. I tillegg gleder 83 prosent av alle ansatte i NSB AS seg til å gå på jobben.

Odd Eide og Einar Enger er godt fornøyd med deltagelsen i årets Medarbeiderundersøkelse, men det er alltid rom for forbedringer… — Tre av fire opplever NSB som en attraktiv arbeidsplass, det er en fremgang fra i fjor og vi skal jobbe for at dette tallet blir enda bedre, sier Enger. Han er ikke i tvil om at Endringsprogrammet, Drifts brede satsing på opplæring og involvering i prosessarbeidet og arbeidet i Salg med opplæring salgssamtalen er medvirkende til fremgangen. — Det er gledelig at to tredjedeler av de ansatte nå mener NSB gjør forbedringer for å bli konkurransedyktige. Dette er stor forbedring fra fjoråret da bare 47 prosent svarte det samme, avslutter Enger.

Videre arbeid — Nå skal tallene analyseres videre for at vi skal få best mulig nytte av undersøkelsen. Det er helt klart at det viktigste nå er at svarene blir brukt i det videre arbeidet ute i hver enkelt enhet, slår Odd Eide fast. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Gode resultater ● Over 75 prosent av de ansatte mener NSB

I 2003 var det 854 ansatte som hadde medarbeidersamtale

er en attraktiv arbeidsplass

med sin leder, i 2004 er tallet 1430. Det er en betydelig

● 90 prosent er tilfredse med å være ansatt i NSB

bedring, men målet må være 100 prosent!

● 75 prosent av alle de som svarte er godt informert om hvilke utfordringer NSB står overfor

Må jobbe mer med:

● 66 prosent mener NSB gjør forbedringer for

● Flere enn 53 prosent bør ha fremtidstro i NSB

å bli konkurransedyktige

● Medarbeidersamtaler må gjennomføres og følges opp

● 83 prosent gleder seg til å gå på jobben

● Tilbakemelding fra leder på utført arbeid

● 74 prosent sier at deres leder er opptatt

● Oppfølging fra leder på mål og resultater

av kundeservice

● Mer engasjement og motivasjon fra leder Vingehjulet Vingehjulet nr nr 33 mars mars 2004 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

5

24.03.2004, 12:17

55


endring

konkurransekraft Bygger opp egen kompetanse ved typekurs:

Ny karrierestige for konduktør

Rolf Rypern tror ny avtale for konduktørene vil være positiv både for den enkelte ansatte og for bedriften NSB.

Etter to år som konduktør blir du overkonduktør etter å ha gjennomført et spesialkurs der det blant annet legges vekt på holdninger og barrieretenking. Konduktører blir nå godkjent for hver togtype, noe som kan gjøre hverdagen mer interessant for den enkelte. Rolf Rypern i konduktørenes landsråd er fornøyd med den nye avtalen for konduktører. — Utgangspunktet vårt var å få alle til å bli på nivå med den «gamle» overkonduktøren, med tanke på variert tjeneste. Dette var vanskelig da vi startet arbeidet for to-tre år siden. Den gang var det produktretting, og vi var låst i båser. Men det ble etter hvert klart for alle at noe måtte gjøres for å heve kompetansen, og ikke minst sørge for at jobben var såpass interessant at folket ble i yrket. Gjennomtrekk var/er et problem i lokaltrafikken i Oslo, påpeker Rypern.

Typekurs Etter to år som konduktør i lokaltrafikken blir du overkonduktør. Før var overkonduktør to striper, og du kunne jobbe overalt. I dag er det ikke slik. Overkonduktør er kun en lønnsbenevnelse, og du kan bare tjenestegjøre i forhold til de typekursene du har tatt. Men i prinsippet kan du tjenestegjøre overalt. Det forutsetter imidlertid at du må ha typekurs på de enkelte togtypene. For å bli overkonduktør må du også ha et plettfritt rulleblad.

Omfattende før — Før var overkonduktørkurset to og en halv måned. Dette inkluderte opplæring i forbindelse med skifting, bremseprøver og vognopptak. I dag varer et typekurs på et 70sett en uke, som også betyr reduserte kostnader. «Sertifikatet» du får etter et typekurs vil kun ha varighet i tre år. Da må du på kurs på nytt, hvis du ikke har tjenestegjort i denne perioden, sier Rypern. Har du tjenestegjort på materiell i 66

6vhj-mar04_ZG.p65

perioden, er varigheten fem år på typekurset.

Bare det som er nødvendig Fordelen med det nye systemet er at du ikke trenger en omfattende opplæring i skifting, hvis du ikke har behov for det. For å beherske skifting må du jobbe med det ofte, og i dag er det så få avganger der dette er nødvendig at det går i glemmeboka. Det er mest på de lange strekninger at skiftekunnskaper trenges. — Mange som har vært borte fra skifting en periode vegrer seg for disse oppgavene fordi de ikke har fått trene på dette, ettersom det er lite materiell igjen i trafikken som krever skifting. Derfor er en spesialisering av utdannelsen en bedre måte å gjøre det på, til beste for både den ansatte og bedriften. Du vil kunne få kurs på alt, hvis du ønsker det, sier Rypern.

Blandet kjøring Nå skal det legges opp til mer blandet kjøring, og Drammen/ Gulskogen er først ute. Før jobbet alle på Gulskogen på lokaltog og de i Drammen på regiontog. Nå skal dette mikses, og folk får ønske seg blandet kjøring med både lokalstrekninger og regionstrekninger. Systemet innføres også i Oslo etter hvert. — Vi ønsket oss en blanding, for å få mer variert tjeneste. Dette har spesielt vært etterspurt blant de yngre. Men de som vil kjøre bare en type tog skal også få muligheter til det. — Vi har undertegnet protokoll og kommer i gang med todagerskurs fra uke 17 for det første kullet av de nye «overkonduktørene», sier Rypern. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjuletnr nr33mars mars2004 2004 Vingehjulet

6

24.03.2004, 12:17


ktørene

Lokaltog i dag, regiontog i morgen. Etter typekurset vil Knut Jarle Berg også kunne jobbe på 70-sett.

Ny kompetanse og karrierestige Overkonduktør anno 2004 ● Bare en lønnsbenevnelse ● Du bestemmer selv din videre karriere ● Du vil også kunne stige i lønn avhengig av hvilke typer tog du er godkjent på ● Grunnkurs som kan brukes når det blir konkurranse på sporet ● Etter to år kan du søke typekurs på annet materiell enn det du jobber på til daglig ● Bedre lønn ved flere typegodkjenninger ● Mer variert arbeid ● Du jobber bare på togsett du er godkjent for (kan ikke settes til skifting uten godkjennelse) ● Godkjenningen må fornyes hvert tredje år

Overkonduktør før 2004 ● To striper ● Kurs i to og en halv måned. ● Omfattende bremse og skiftekunnskaper (som trengte regelmessig oppdatering)

Fint med variasjon Dette gir variasjon i hverdagen, og det blir mer interessant å gå på jobb. Samtidig blir vi mer fleksibel overfor arbeidsgiver og får mer kompetanse. Mer i pengeboka er heller ikke å forakte. Konduktør Knut Jarle Berg fra Rollag er glad for at det nå åpnes for typekurs som gir overkonduktørlønn. Berg begynte som godt voksen i NSB i 2001, og vil nå søke på typekurs på 70-sett slik at han får muligheten til en mer variert tjeneste. — Jeg tror dette vil bety mye for oss konduktører. Det vil gi oss en mer interessant jobb, og samtidig blir vi mer fleksibel. Vi kan utføre mer variert tjeneste, og jeg er overbevist om at dette også kan bety mye for sykefraværet. Mer interessant jobb gjør det lettere å yte bedre på jobben hver dag, sier Berg. Berg er i dag 55 år og har bakgrunn fra andre jobber i staten, blant annet fra ligningsetaten, landbruksdepartementet og Universitetet i Oslo. — På mange måter var det en gammel drøm som gikk i oppfyllelse da jeg kunne begynne i NSB. Som ung studerende var jeg en fast kunde på den nedlagte Numedalsbanen, og vi var avhengig av tog for å komme oss ut av vår egen kommune, sier Berg. Nå er det i hovedsak lokaltog av type 69 og 72 som er arbeidsplassen til Berg, men om ikke så mange ukene håper han at han også kan jobbe på 70-settene. Vingehjulet nr nr 33 mars mars 2004 2004 Vingehjulet

6vhj-mar04_ZG.p65

7

24.03.2004, 12:17

Fortsetter neste side

77


endring

konkurransekraft

Kari Aasebø og Svein Svimbil er opptatt av at de reisende skal ha best mulig informasjon.

Lover bedre info i tog Kundetilfredshetsmålingene viser at kundene ikke er fornøyde med informasjonen i togene. Mange ansatte mener at vi har blitt mye bedre, men dette har vært vanskelig å dokumentere. NSB har derfor satt i gang en helt objektiv måling av hvor gode vi er til å si det vi skal si. — Testen ble utført i uke 10, og skal gi oss opplysninger som vi skal bruke for å bedre informasjonen til de reisende, sier prosjektleder Kari Aasebø. Resultatet viser at vi kan bli bedre. Det er første gang en slik objektiv måling gjennomføres, og det er godt å endelig ha et verktøy for å måle at vi blir bedre. 1. - 3. mars ble det foretatt 94 prøvereiser på lokaltog i Oslo-området og 70 lokførere ble lyttet til. Resultatene viser at det blir gitt god informasjon om stasjoner, men det blir mindre informasjon om hvilken side passasjerene skal gå av på. Mest mangelfull er utførelsen av høyttalerguidens punkt om å ønske velkommen. Dette ble utført i kun 11 prosent på de turene som var med i underlaget. — Dette er ikke godt nok. Høyttalerguiden skal følges, dette er ikke valgfritt, sier leder for «Kjøre tog prosessen», Svein Svimbil. Han er sikker på at tekstene i guiden kan bli bedre og de skal revideres ved jevne mellomrom. I mellomtiden må alle følge de instruksene som finnes. — Selv om 94 prosent er høyt på å annonsere stasjon, så forventer jeg at tallet skal være 100 prosent, sier Svimbil. Han påpeker at annonsering av hvilken side avstigning skal skje på er en nyttig opplysning. 88

6vhj-mar04_ZG.p65

Lyspunkt ved avvik Det største lyspunktet i undersøkelsen er informasjon ved avvik. I 80 prosent av tilfellene hvor det oppstod avvik underveis kom det informasjon over høyttaleranlegget. — Dette er overraskende bra, men selvsagt skal vi også her gjøre alt vi kan for å bli bedre, sier Svimbil.

Hørbarhet er viktig Volum og høyttalerlydens kvalitet er avgjørende for hvordan kundene oppfatter informasjonen. Det hjelper lite at lokfører gjør alt han skal hvis ikke det kan oppfattes bak i toget. Undersøkelsen viser at lyden var god nok i alle vogner i 66 prosent av alle togene. — Volum og tydelighet er ivaretatt i «Kjøre tog prosessen» og ombordansvarlig gir tilbakemelding til lokomotivfører – både når lyden er for lav og for høy, sier Svein Svimbil. Neste undersøkelse blir gjort i uke 17, og det blir spennende å se hvordan resultatene blir. — Det tar alltid litt tid å innarbeide prosedyrer, men jeg tror det blir bedre, spår Svimbil. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjuletnr nr33mars mars2004 2004 Vingehjulet

8

24.03.2004, 12:17


Automatisk ruteopplysning på telefon NSB startet 1. mars med automatisk ruteopplysning på telefon. — Det blir enklere og raskere for kunden, og selgerne på NSB kundesenter får bedre tid til å selge billetter, forteller leder for Kundesenteret, Stein Erik Jensen. Før måtte alle som ringte NSB Kundesenter på 815 00 888 snakke med en selger, uansett om de ønsket neste avgangstid på et tog eller om de skulle kjøpe billett. Det er nå forandret. Kundesenteret har testet en automatisk tjeneste som er basert på talegjenkjenningsteknologi. På en enkel og grei måte kan kundene si hvilken strekning de skal reise og på hvilket tidspunkt reisen skal skje. Dermed blir korrekt rutetid lest opp for kunden. Testen som er foretatt med kundene viser at to tredjedeler av dem fikk svar på det de lurte på. — En viktig faktor for at vi lykkes er at det er mulig å få snakke med en selger hvis du ikke får svar på ditt spørsmål fra den automatiske ruteopplysningen, forteller Jensen. Han legger til at den automatiske tjenesten ikke gir informasjon om forsinkelser og produkter. Til tross for at NSB hadde store problemer med en tilsvarende tjeneste for noen år siden, er ikke lederen for Kundesenteret bekymret. — Teknologien har utviklet seg mye siden den gang. Nå er vi sikre på at dette virker slik det skal. Også andre store aktører innen transport har tilsvarende system, forteller Stein Erik Jensen. Et viktig poeng er at dette er et supplement til den manuelle tjenesten som Kundesenteret tilbyr.

Kundene er positive I tillegg til at kundene som har vært med i testen opplevde at de fikk svar på det de spurte om, er de også positive til at NSB tar i bruk ny teknologi. — 68 prosent av de spurte er positive til at NSB tar i bruk en ny automatisk ruteopplysningstjeneste. Samtidig vet vi at

Forhåndsbestille mat Ny cateringavtale gir bedre tilbud til kundene. Heretter kan man forhåndsbestille mat til togreisen selv om det er bare en som skulle ønske dette. Fra og med 1. april er Rail Gourmet Togservice NSBs cateringleverandør. Med den nye cateringavtalen er det mulig for kunden å bestille mat til togreisen på forhånd uten å være en del av en reisegruppe. Til nå har dette kun vært mulig kun for grupper på mer enn ti personer. — Med dette håper vi på at kundene våre blir mer fornøyde, at omsetningen på mat økes og at rutinene rundt dette arbeidet blir mer effektive, sier cateringansvarlig Randi Røthe. Etter å ha bestilt billetter over telefon, vil kunder som også ønsker å bestille mat, bli satt over til Togservice. Ordrekontoret er åpent mandag-fredag kl 0800-1600 og bestillinger kan skje til telefonnummer 23152666 eller forhandsbestilling@togservice.no.

Stein Erik Jensen gleder seg over automatisk ruteopplysning. halvparten som ringer Kundesenteret vil ha ruteopplysning. Dermed er jeg ikke i tvil om at dette er veien å gå, sier Jensen. Han er spesielt bekvem etter å ha tatt med kundene på råd. — Vi har gjort en grundig test og vi vet nå at kundene ønsker denne tjenesten. Vi gjør det enkelt for kundene og enkelt for NSB. Men enkelte personer vil alltid være skeptiske til å prøve automatiserte tjenester, sier Stein Erik Jensen. Positivt er det også at kundene opplever den automatiske ruteopplysningen som enkel og grei i bruk. Over to tredjedeler opplever at det er en enkel tjeneste å bruke. I tillegg til at kundene får raskere hjelp, fører også teknologien til at NSB kan spare et betydelig beløp. Tjenesten med automatisk ruteopplysning på telefon er god, men det er stadig rom for forbedringer. — Vi vet at automatikken kan slå feil hvis det eksempelvis er mye bakgrunnsstøy. Det er noe vi og leverandøren sammen arbeider med å forbedre, forteller Jensen. Han gleder seg over at NSB nå får ytterligere et tilbud til kundene. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Ruteendring i juni og januar — Neste ruteendring skjer 13. juni, og det spesielle er at denne gang blir ruteterminen forlenget til 8. januar. På denne måten unngår vi å endre like før juletrafikken avvikles, sier plansjef Torry Kristiansen. NSB og Jernbaneverket er enige om å forlenge den neste ruteterminen. Årsaken er at det skjer omfattende omlegginger av ruteopplegget i Danmark. Derfor har også Sverige og Norge sluttet seg til. En annen fordel er at juletrafikken ikke kommer midt oppe i ruteendringen. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Tekst: Preben Colstrup

Vingehjulet nr nr 33 mars mars 2004 2004 Vingehjulet

6vhj-mar04_ZG.p65

9

24.03.2004, 12:17

99

Fortsetter neste side


er eksterne avdelinger som i stor grad har innvirkning p arbeidet i Salg. Bildetekst3:

endring

konkurransekraft Fremtiden byr på endringer for alle i NSB, nye løsninger, ny teknologi og politiske føringer gir forandringer. 2. og 3. mars var 90 ledere i Salg samlet for å diskutere fremtiden i NSB Salg.

Fremtidens salg byr på endringer Selve arbeidet med å møte fremtiden i NSBs salgsorganisasjon startet for lenge siden, og er et stadig pågående arbeid. — Vi har gått gjennom hele organisasjonen og er mer effektive nå enn vi var før. Blant annet ny teknologi og andre distribusjonsløsninger fører til at det i fremtiden blir færre som selger billetter i skranken, men samtidig blir det andre oppgaver i Salg. Det er viktig at NSB fortsatt skal være et spennende sted å jobbe, sier direktør i Salg, Karen Hancke. På samlingen var det delt inn i åtte ulike grupper, som fortalte deltagerne om hvordan de skulle sørge for at NSB Salg skulle bli best mulig i fremtiden. I tillegg var det representanter fra NSB Marked og NSB Drift som er de viktigste samarbeidspartnerne i det daglige arbeidet. Vingehjulet la ut på en tur til de ulike stasjonene, der de fem første er prosjekter i Endringsprogrammet:

Kundeservice i en selvbetjent omgivelse Prosjektleder Emil Eike forteller om de løsningene prosjektet legger opp til. Automater og elektronisk kontroll skal føre til at tilgjengeligheten til billetter øker, og at færre reiser uten gyldig billett. Prosjektet medfører at mange billetter i fremtiden blir solgt fra selvbetjente innretninger fremfor betjente kanaler. Dette vil medføre en viss overtallighet, men krever samtidig servicepersonell som skal veilede kundene.

Mobile terminaler Mobile terminaler (MT) har vært en liten revolusjon på regiontogene på Østlandet. Nå kan kundene benytte kredittkort om bord. I tillegg har konduktørene alltid oppdaterte priser og et effektivt rapporteringssystem for passasjertellinger. Nå er prosjektet inne i en ny fase, der neste generasjon med mobile terminaler skal kjøpes inn slik at enda flere i NSB kan få dette som arbeidsverktøy. (Se egen sak ).

Salg i møte med kunden Salgssamtalen er det mest konkrete fra dette prosjektet, der systematikken for salg beskrives. Prosjektleder Lillian Jære Teigen har gjennomført utallige kurs, der salgsorganisasjonen er lært opp til å kartlegge kundenes behov på en effektiv måte, for å vite hva de skal selge. Den videre prosessen i dette prosjektet blir å ivareta grensesnittet mot de øvrige prosjektene, samt ledere i den daglige drift i forhold til spørsmål som berører personalmessige forhold. Det skal utarbeides retningslinjer og tidsplaner for hvordan salg skal håndtere rekruttering, overføring til annet arbeid, opplæring og organisasjonsutvikling.

Salgsportalen I fremtiden skal bedrifter med bedriftsavtale og de som reiser med personalbillett bestille sine reiser på Internett. En egen Internettportal skal gjøre det mulig for den enkelte å være sin egen reiseagent. Prosjektleder Jorunn Brunstad forteller at Salgsportalen gir enklere tilgang på billetter for interne og eksterne kunder.

Effektivisering av kundesenteret

Dag to på samlingen bestod blant annet av en paneldebatt. Foto: Salg 10 10

6vhj-mar04_ZG.p65

Leder for NSB Kundesenter, Stein Erik Jensen, leder arbeidet med å effektivisere driften. En redusert åpningstid om natten og en automatisk ruteopplysning på telefon er de mest synlige effektene av prosjektet.

NSB Drift Kundeservice er et viktig stikkord på samarbeidet mellom Drift og Salg. Salg har ansvaret for kundene ned på plattformene,

Vingehjulet nr nr 33 mars mars 2004 2004 Vingehjulet

10

24.03.2004, 12:18


d har innvirkning på

Prosjektleder i Kundeservice i en selvbetjent omgivelse, Emil Eike, tok interesserte tilhørere gjennom hele planen med prosjektet. deretter overtar ombordpersonalet ansvaret for kundeservicen. Assisterende konduktørleder, Pål Tindberg ser svært positivt på det samarbeidet Drift og Salg har om å yte service til kundene. — Jeg tror det er nødvendig at salg- og ombordpersonalet samarbeider enda tettere enn i dag. Det er viktig å påpeke at det går rett vei, sier Tindberg.

NSB Marked Markedsavdelingen og salgsavdelingen jobber tett sammen på en rekke områder. Et godt eksempel på dette samarbeidet i den senere tid er NSB Komfort. Testingen og innholdet i NSB Komfort er utarbeidet i markedsavdelingen i samarbeid med andre. NSB Komfort gir en mulighet for oppsalg i billettsalgene og selgerne har kjent sin besøkelsestid. Salget av NSB Komfort har gått rett til himmels.

Hotell og reiseavtaler Salgssjef Petter Helgesen fortalte at de nå arbeidet for å få til en måte å selge togreiser og hotell i egne pakker. — Vi har i første omgang tenkt å lage avtaler med 10 hoteller i norske byer. Nærhet til stasjonen er viktig nær vi velger samarbeidshoteller. Det skal være naturlig å kjøre tog dit, forklarer Helgesen.

Godt fornøyd Ansvarlig for samlingen Lillian Jære Teigen er godt fornøyd med de to dagene. — Det er viktig at arbeidet blir preget av åpenhet og ærlighet. At vi i fremtiden blir færre er ingen hemmelighet, men dette må skje på en ryddig måte, sier Teigen. Hun påpeker også at det alltid vil være behov for fagpersoner i en salgsavdeling uansett hvor automatisert fremtiden blir. På samlingens andre dag satt prosjektledere for endringsprosjektene i Salg, direktør for Salg, Karen Hancke, direktør for Marked, Marianne Ødegaard Ribe og direktør for Drift, Øystein Risan i et panel for å svare på forsamlingens spørsmål. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Arne Jakobsen ser fordeler med mer lokal styring.

Mer ansvar lokalt Jeg har tro på lokalt selvstyre. NSB er riktignok blitt mer sentralstyrt i løpet av det siste halve året. Det er bra. Men nå er det strekningsansvarlige og lokal oppfølging som betyr noe, og dette vil gi større nærhet mellom leder og medarbeider – til beste for kunden. Salgssjef Arne Jakobsen i Trondheim har som regional salgssjef selv ansvaret for flere strekningsansvarlige og er meget positiv til den nye måten å organisere bedriften på. I nord er det for uten Arne Jakobsen, Asle Nordbotten som har ansvaret for oppfølgingen i drift. Inndelingen er gjort slik: Regiontog Trondheim-Bodø: Salgsleder Geir Olsen og Åge Garnvik for drift, regiontog Trondheim-Oslo/Åndalsnes: salgsleder Tove Sylte og Terje Fossum fra drift, lokaltog Steinkjer-Oppdal/Røros – Nabotåget: salgsleder Børge Nilsen med Arne Folde fra drift, elektronisk billettering/ombordsalg: salgsleder Jan Arve Melhus og Trondheim stasjon, salgsleder Kari Anne Hauklien. Salgsleder vil også være NSBs ansikt utad lokalt. Det er laget rutiner for hvordan øvrige oppgaver skal løses. Det betyr at salg og drift er selvgående for løsning av oppgaver. Jakobsen sier at strekningsansvarlige er tillagt mer ansvar og regner med enda mer ansvar skal legges lokalt innen gitte rammer. — De som jobber i togene og på stasjonene vil nå kunne ta opp spørsmål direkte med de lokale teamene. På den måten kan problemer løses raskere. Det er lokalt eierskap som står sentralt, og som gjør at vi lettere kan jobbe for å legge forholdene best mulig til rette for kundene. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr nr 33 mars mars 2004 2004 Vingehjulet

6vhj-mar04_ZG.p65

11

24.03.2004, 12:18

11 11


endring

konkurransekraft Fortsatt mange feil på Type 93 Det jobbes intenst for å rette opp feil ved type 93. Leverandøren, Bombardier, lovte at utestående arbeider skulle være ferdig før jul, men klarte ikke å holde tidsfristen.

Kjell Telstad og Ståle Nikolaisen konstaterer at det er oppdaget og utbedret feil på 93-settene som ikke kan vintertestes før neste vinter Typesjefen for 93, Stig Erik Rolfsen, er ikke fornøyd med fremdriften på ferdigstillelse av leveransen. Bombardier begynte å levere dieselmotorvognene i 2000. Det første toget kom i drift i oktober 2000. Men NSB har formelt ennå ikke overtatt noen av de 15 togsettene. — Vi har imidlertid notert at fremdriften har blitt noe bedre den senere tiden, sier Rolfsen.

Vintertiltak En vesentlig andel av feilene på vinterstid skyldes skader på grunn av snø/is og dyrepåkjørsler. Basert på erfaringene fra vinteren 2002/2003 ble NSB enig med Bombar12 12

6vhj-mar04_ZG.p65

dier om å gjennomføre tiltak for å gjøre materiellet mer robust og mindre sårbart overfor røffe vinterforhold eller påkjørsel av elg/ andre dyr. Dette omfatter bedre beskyttelse av utsatte komponenter og drenering av elektriske komponenter. Tiltakene var planlagt avsluttet før jul, men ble forsinket. — Utbedringene som er knyttet til vinterproblemer var planlagt ferdig medio mars, effektene får vi derfor først testet i fullskala neste vinter, sier Rolfsen.

Motor og gir Hovedproblemet i fjor vinter var feil i motorstyring. Disse feilene ga redusert driftsstabilitet og punktlighet.

Vingehjulet nr 3 mars 2004 Vingehjulet nr 3 mars 2004

12

24.03.2004, 12:18


Kjører lokaltog i Telemark

e 93 — Det har blitt arbeidet intenst med å løse dette problemet. Ny løsning ble innført før jul, og så langt i vinter har det ikke vært noen feil på dette systemet, sier Rolfsen. Men nå er det igjen dukket opp problemer knyttet til kobling mellom motor og girkasse. — Dette har ført til omfattende reparasjoner der girkasser og deler er skiftet. I Mye er åpent under 93 og utsatt for slike tilfeller er togsettet ute av vinterforhold. Dyrepåkjørsler kan drift 3-4 dager. Dette probleskape problemer, sier Kjell Telstad. met er i øyeblikket ikke løst på permanent basis, men Bombardier har lovet å komme med løsning før sommeren, sier Rolfsen.

NSB har undertegnet kontrakt med Telemark fylkeskommune om å kjøre lokaltog mellom Porsgrunn og Notodden. Kontrakten har en verdi på 11 millioner kroner per år i tre år med opsjoner frem til sommeren 2009. Kontrakten gjelder fra august, og forutsatt at Jernbaneverket har lagt nødvendige baliser og tillatelse er gitt fra Jernbanetilsynet vil det bli enmannsbetjente tog. — Alle de forhold som gjorde at vi i første omgang ikke la inn tilbud er brakt i orden. Viktigst er at våre sikkerhetsmessige krav er imøtekommet og at kontrakten er tilfredsstillende forretningsmessig, sier leder for persontog i NSB, konserndirektør Rolf Roverud. Det private selskapet Connex var eneste tilbyder da anbudsfristen gikk ut, men selskapet og Telemark Fylkeskommune ble ikke enige om en avtale innen den prisrammen fylkeskommunen hadde til disposisjon. Fylkeskommunen inngikk da forhandlinger direkte med NSB.

Fornøyd med NSB

Hjulslag Det har også vært problemer med hjulslag på 93-settene. Hjuldreiing og hjulbytte var årsak til totalt 49 stådager fra medio desember til medio januar. — Vi har registrert uvanlig mange hjulslag, spesielt utover høsten og vinteren. Vi er i dialog med leverandøren og planlegger å gjennomføre tester og målinger for å se hvilke tiltak vi kan sette i verk. Det ser ut som om dette ikke er et problem på sommeren, sier Rolfsen.

Snø og knuste ruter Problemer med knuste vinduer dukket opp for fullt midt i desember Ståtiden blir stadig mindre på type 93. Bombardiers folk sjekker. da vinteren kom. Bytte av vinduer var årsak til totalt 17 stådager fra medio desember til medio januar. — Årsaken til ståtiden er tre dagers herdetid på det limet som tidligere ble benyttet. Nå har vi begynt å bruke nytt lim og er nede i èn dag, sier Rolfsen. Vinduene knuses ofte av istapper som ramler ned på frontrutene i tunneler eller snøklumper som virvles opp og slås mot sidevinduer i tunneler. — Det er klart at en del av problemene med knuste vinduer kunne vært unngått med bedre vedlikehold og rydding av spor og tunneler i den verste snøperioden rundt juletider, sier Rolfsen

Omlegging Liten tilgang på 93-sett har medført omlegging i den daglige driften. Problemene oppstod for fullt midt i desember, og det ble derfor besluttet å kjøre noen tog på Nordlandsbanen og Rørosbanen med henholdsvis lok og vogner og type 92-sett. — Vi gikk tilbake til normal turnering fra 22. mars. Vi jobber kontinuerlig for å få mer tilgjengelige og driftsstabile tog. Det er vårt mål, og vi mener tiltakene som er definert vil gi en positiv effekt, men vi har fortsatt noen utfordringer, sier Rolfsen. Tekst og foto: Lasse Storheil

— Vi er svært godt fornøyd med at NSB har villet inngå denne avtalen med oss. Den representerer en viktig milepæl for Telemark Fylkeskommune og for trafikken på denne strekningen. Innbyggerne langs banen vil nå få en etterlengtet forutsigbarhet for togtilbudet mellom øvre og nedre Telemark, sier fylkesordfører Gunn Marit Helgesen. Det nye ruteopplegget, med timesfrekvens både på morgenen og ettermiddagen og med en reisetid på bare 45 minutter mellom Notodden og Skien, vil være et godt og konkurransedyktig tilbud både til arbeidsreisende, skoleelever og andre som skal ut og reise. Tekst: Lasse Storheil

MT på flere NSB Regiontog — Vi har besluttet å kjøpe inn nye mobile terminaler som skal brukes i NSB Regiontog på de lange strekningene. Vårt mål er å gjøre hverdagen til konduktøren enklere, forteller prosjektleder Jorunn Brunstad. Objectnet skal levere programvaren som brukes i nye MT. — Det er kun programvareleverandøren som er valgt. Hvordan nye MT fysisk skal være er ennå ikke besluttet. 19. mars begynte testen av det tekniske utstyret, og vi skal velge leverandør før 1. juli, forteller Brunstad. Til sommeren skal det foregå testing av det nye utstyret med noen få konduktører. Prosjektet som står for innkjøpene av nye mobile terminaler er bredt sammensatt. Blant annet er leder for kontrollørene, Jarle Johansen, verneombud Sjur Krog, assisterende konduktørleder Pål Tore Pedersen og Jan Larsen fra jernbaneforbundet med for å sikre at alle detaljer rundt den nye mobile terminalen blir best mulig for hver enkelt bruker. — Det er av største betydning at den nye generasjonen med mobile terminaler er så brukervennlig som mulig. I tillegg legger vi stor vekt på at batterikapasiteten er god, avslutter Brunstad. Tekst: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 3 mars 2004 Vingehjulet nr 3 mars 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

13

24.03.2004, 12:18

13 13


Etter ti år trives Stian Tellugen fortsatt godt hos Team.

Nijaz Zukanovitz skifter bremseklosser.

Morten Eriksen (t.h.) og Rune Melsom sjekker forstilling via diagnoseutstyr. Standard rutiner for de fleste bilmodeller.

Team Verkstedsenter er g Felles struktur på verksteder er like viktig for buss som for tog. Mantena oppstod som verkstedenhet i NSB Persontog for to år siden. Team Trafikk i Trondheim skilte ut verkstedet ett år før NSB overtok i fjor. — Jeg tror det er viktig at vi har samlet kompetanse i få, men slagkraftige enheter. Våre fire verksteder har vedlikehold av egne busser som grunnlag, men genererer betydelig inntekt ved å reparere busser, lastebiler og personbiler for eksterne kunder. Det er daglig leder Frank Andresen i Team Verkstedsenter som på denne måte sammenligner det som har skjedd innen tog i NSB med det som skjedde i buss i 2001. Verkstedavdelingen i de enkelte trafikkselskaper ble fisjonert ut og samlet i ett verkstedselskap. Siste skudd på stammen var verkstedet på Cecilienborg (nabo til Marienborg) som kom med fra januar i år.

Tar alt — Vår filosofi er at vi skal kunne reparere alle biler, lastebiler og busser. Vår basis er vedlikehold av konsernets kjøretøyer, men vi jobber mer enn 50 prosent eksternt. Det vi selger her gir positive bidrag til hele bedriften. Halvparten av arealet er nok for å betjene egne kjøretøy. Vi utnytter dermed bygningsmassen og kjører mer timer gjennom verkstedet på denne måten, sier Andresen. Selskapet er godt kjent i transportnæringen i Trondheimsområdet, mens den vanlige personbilbruker neppe kjenner så mye til verkstedet. — Men vi sikter oss inn mot og prioriterer firmabilmarkedet, og har ikke ambisjoner om å gjøre oss mer kjent i lokalmiljøet når det gjelder personbiler, sier verkstedsjefen.

Tilgjengelighet Markedet er krevende og derfor må verkstedet være tilgjengelig i mange av døgnets timer. Det er årsaken til åpningstider

Nettbuss, NSBs heleide busselskap kjøpte Team Trafikk i Trondheim i 2002. Dette selskapet har samlet sine verksteder i Sør-Trøndelag i Team Verkstedsenter, som dermed blir datterdatter av Nettbuss 14 14

6vhj-mar04_ZG.p65

Frank Andresen, i Team siden 1981, tok videreutdanning i økonomi og ledelse og er i dag l ● 88 ansatte ● Gjennomsnittsalder: 37 år ● Stort verkstedselskap i midtnorsk målestokk ● Fire verksteder ● To i Trondheim, ett i Orkanger og ett på Kyrksæterøra

Vingehjulet Vingehjuletnr nr33mars mars2004 2004

14

24.03.2004, 12:18


lling via deller.

Kjell Ekelund er en av seniorene med 28 år i 'Team.

Tor Inge Halvorsen gjør klar for lakkering.

Frank Andresen, leder i Team.

er gode busser med alle mellom 07-23 på hverdager 08-15 på lørdager og 15-23 på søndager. — Innen tungbilbransjen konkurrerer vi med merkeverksted. Derfor kreves det bedre tilgjengelighet. De ansatte er også fornøyd med muligheten for forskjellig arbeidstid. Tilbakemeldingene tyder på det, og kveldsarbeid genererer også merinntekter for dem. Vi bruker dette bevisst i vår markedsføring. De som bruker bilen i jobb kan få reparert den på kveldstid, slik at den er klar til neste dag, sier Andresen.

Stabilt Markedet holder seg stabilt. Forbruket av reservedeler går ned, mens timeprisen øker. Det er stadig bedre kvalitet og lenger levetid på reservedeler i dag enn for 10 år siden. Standardisering er også en viktig årsak til dette. — Det er stabil arbeidskraft i Team. Etter en turbulent periode på slutten av 90-tallet og begynnelsen 2000 med mangel på fagfolk, har det stabilisert seg. I fjor var det bare tre som sluttet, mens det de foregående fire årene sluttet 40 ansatte som måtte erstattes. Høyere lønn er en viktig årsak til mer stabile forhold, sier Andresen. — Kompetansen blant våre folk er også stor, spesielt ettersom vi jobber med alle typer biler, busser og lastebiler. Løpende investeringer i utstyr er viktig for å holde følge med den teknologisk utviklingen. Det finnes diagnoseverktøy som vi sørger for er oppdatert, slik at vi takler alle oppgaver, påpeker Andresen.

Tøff slitasje Bussene i team er utsatt for tøff slitasje når de durer gjennom Trondheims gater. Bussene betjener 1 000 holdeplasser med 60 000 passasjerer per dag, så det er mye start og stopp i løpet av døgnet, og dører som åpnes og lukkes kontinuerlig. — Jevnlig vedlikehold skal forebygge, men skader kan oppstå, spesielt på karosseri. Veistandarden er heller ikke den beste overalt, sier Andresen. Tekst og foto: Lasse Storheil

edelse og er i dag leder. ● Betjener alle bilmerker ● Tar også karosseri og lakkskader (spesialist på glassfiber) ● Bilberging og drivstoff ● Vedlikeholder 350 egne busser ● Bussene har en gjennomsnittsalder på knapt 10 år

● Åpent alle dager. Hverdager fra 07-23 ● Omsetning 111 millioner kroner (2004) ● Resultat: Mer enn 3,8 millioner kroner generert fra eksternt marked ● Eksternt marked 65 millioner kroner ● Omsetning 1991: 1,3 millioner kroner Vingehjulet Vingehjuletnr nr33mars mars2004 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

15

24.03.2004, 12:19

15 15


Positiv til bytog i Trondheim Over 60 prosent av befolkningen i Trondheim vil benytte skinnegående transport hvis den var tilgjengelig. Dette viser en undersøkelse i NSB-regi som er lagt frem for Trondheim kommune. — Dette gjør at vi vil jobbe videre med planene for et bytog i Trondheim, sier Arne Vidar Hesjedal i avdeling for strategi og forretningsutvikling i NSB persontog. Prosjektet skal nå gjennom flere analysefaser. — Vi har lansert planer om et bytog etter at vi har sett at trafikken på lokaltogene mellom Steinkjer og Trondheim de siste 10 årene er fordoblet. Med enkle grep kan vi lage en ringbane i byen. Vi kjører på eksisterende spor, men trenger å få bygget en sving for å slutte ringen, sier Hesjedal. Det foreligger flere alternativer for en bybane. Den enkleste løsningen er kalkulert til 150 millioner kroner, som er en ny sving, sikringsanlegg og oppgradering av infrastruktur. — Men vi innser at skal vi være attraktive for de reisende må vi få til kvartersfrekvenser i rushtid, og avganger hvert 30. minutt utenom rush. Først da blir bytog et alternativ, sier Hesjedal. Han tilføyer at dette avhenger av dobbeltspor mellom Leangen og Trondheim.

Mye buss I Trondheim er 95 prosent av bytrafikken basert på buss, mens i Oslo er 70 prosent basert på bane. Kollektivandelen i byen er bare 10 prosent i dag. — Dette viser utfordringen vi har i stiftsstaden. Men vi vet at vi dekker et stort område av sentrale deler av byen, og det er regnet ut at 104 000 mennesker har naturlig tilgang til banen. Det er mange store arbeidsplasser ved flere av stoppestedene. Parkeringsmulighetene i byen er dårlige. Dette skulle borge for økt kollektivandel hvis bare kollektivsystemet blir attraktivt nok, sier Hesjedal.

Kommunen leder an Det er kommunen som må sitte i førersetet når planene om bytoget skal lanseres i Trondheim. NSBs rolle blir å sørge for drift av banen etter at Jernbaneverket har gjort de nødvendige ombygginger. — Utfordringen for oss blir å foreslå en drift som skal være både enkel og lønnsom. Vi ser på bruk av eksisterende materiell (type 92 og 93) eller andre togtyper. Vi vet at det går

Her er tre mulige løsninger for bybane i Trondheim 16

6vhj-mar04_ZG.p65

I denne retningen må det bygges sving for å få til en ringbane i Trondheim, sier Hesjedal. an å legge strøm i infrastrukturen. Da kan man også tenke seg at ombygde 69-sett kan brukes. Ingenting er bestemt, men enkel drift og enmannsbetjente tog er noe som må vurderes, sier Hesjedal.

Høy frekvens Bruk av tog i bymiljø krever høy frekvens. Folk ønsker å flytte seg raskt mellom hjem og jobb. — Vårt forslag til bybane kan innebære at det bare tar minutter fra den ene enden av byen til den andre. Vi er overbevist om at vi kan bidra til et bedre miljø for folk flest ved at folk bruker tog i stedet for bil og dermed reduserer bilbruken i sentrum, sier Hesjedal. En stor utfordring for bytoget blir om folk er villig til å gå noen hundre meter for å ta toget. — Stive ruter og høy frekvens vil være det beste lokkemiddelet, sier Hesjedal. Han trekker frem et sted som Lokfører Sven Erik Lilledalen ligger sentralt i byen med kunne godt tenkt seg å kjøre mange arbeidsplasser, nemlig bytoget i Trondheim. Her Valentinslyst. sammen med konduktør Inger — Her ser vi for oss Richstad og Arne Vidar Hesjedal muligheten av en underjordisk ved NTNU på Lerkendal. stasjon, helt sikkert til stor glede for de som jobber her. I undersøkelsen som er gjort er det mange som bor og jobber i dette området som vil prioritere et tog når det blir tilgjengelig sier Hesjedal. Han er glad for at bytoget i Trondheim får sterk oppfølging lokalt og at både politikere og media er opptatt av utviklingen. Dette viser at jernbanen fortsatt oppfattes som et positivt tilskudd til kollektivtrafikken. Tekst og foto: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 3 mars 2004

16

24.03.2004, 12:20


Tog til halv pris Vi kan ikke halvere dagens togkostnader, men de kan reduseres med vel en tredel. Samtidig kan vi øke folks betalingsvillighet med nesten like mye. Resultatet blir halv pris. Det sier Karl Kottenhoff ved den Kungliga plassen i togene. Kortere tog er billigere enn Tekniska Högskolan (KTH) i Stockholm som lange tog, særlig om du får plass til like tok doktorgraden i planlegging av togtrafikk mange reisende, sier Kottenhof. i 1999. Reginatogene i Sverige har bare to Avhandlingen het «Evaluation of vogner og er halvparten så lange som Passenger Train Concepts - Methods and vanlige tog med lokomotiv og tre vogner. Results of Measuring Travellers Preferencec Fordi toget er bredere, gir det plass til fem in Relation to Costs» og handlet om hvordan seter i bredden og like mange sitteplasser. en kan få til effektive togkonsepter, der Samtidig er det stort sett like komfortabelt togene både blir billigere og mer attraktive å reise med. å reise med. Den baserte seg blant annet på — Mange eksperter mener at slike tog intervjuer av flere tusen togreisende. slår negativt ut for jernbanen. Mine undersøNylig deltok Kottenhoff på Jernbanekelser blant de reisende viser at det er helt forum 2004 i Oslo med foredraget med den andre ting som er viktige. Slik som behagespennende tittelen «Effektive togsystemer lige stoler med regulerbare rygger, tilstrektog til halv pris». kelig benplass og brede nok stoler, sier — Det er jernbanegruppen ved KTH Kottenhof. som står bak rapporten «Tog til halv pris», og Det er fullt mulig å drive togikke jeg alene. På det meste deltok hele 25 selskaper langt billigere enn i dag, Blått øker komforten Spesialstudier av hva som oppleves som forskere i arbeidet, sier Kottenhof. sier Karl Kottenhoff. romslig, viser at fargen på stolene påvirker Høyere hastighet reduserer kostnadene opplevelsen. Blått oppleves som mer romslig enn alle andre og øker viljen til å betale mer for togturen. Jo raskere en kan farger. kjøre, desto mer kan en utnytte togene og personalet. Om flyene — Videre er de reisende villige til å betale mer for komfort kun gikk i 100 km/t, ville ingen ha råd til å reise med fly. Dessuten som blant annet gode regulerbare stoler, dempet belysning om ville ingen ha lyst til det heller. Det viser hvor viktig hastighet er. morgenen og bord å arbeide ved for dem som vil jobbe. Litt Utfordring mindre verdt er tilgang på høyttaler- og strømuttak, sier — Vi kan ikke bare se på togene. Vi må også se på tiltak som Kottenhoff. øker hastigheten, gir kortere reisetid, samt økt kapasitet om Samtidig er punktlighet en vanskelig sak. Iblant er den helt økonomien i satsingen skal bli lønnsom. avgjørende for at folk skal rekke et møte, et tog eller et fly. Lykkes en i å senke prisene på billettene, så vil det i neste Andre ganger spiller det ingen rolle om jeg kommer fram ti omgang gi enda flere reisende. En må derfor investere nå for å minutter for seint. Møtet jeg skal delta i, skal likevel ikke begynne få gode økonomiske resultater i framtiden, sier Kottenhof. før om en halv time. — Mine undersøkelser viser at det ikke er så viktig om du Roma midt imot sitter i togets kjøreretning eller ei. Om lag hver tredje svenske vil — Jeg har videre laget en økonomisk modell for å finne ut mer sitte etter hverandre. Like mange vil sitte mot hverandre. Resten om hva som er viktig for å få ned togprisene. Tog er dyre. synes ikke dette er viktig. Tekst: Svein Erik Bakken Foto: Audun Tjomsland Innkjøpsprisen er derfor viktig. Enda viktigere er utnyttingen av

Ikke nok til jernbanen I forslaget til Nasjonal Transportplan (2006-2015) har jernbanesektoren fått en investeringsramme på 16,4 milliarder kroner i planperioden. Dette er en økning på vel to milliarder i forhold til planforslaget, men omlag 10 milliarder kroner mindre enn det Jernbaneverket mener må til for å kunne bygge og oppruste 10 prosent av jernbanenettet til en moderne standard. — NTP-dokumentet er en videreføring av dagens samferdselspolitikk og kan vanskelig sies å være en kursendring og et krafttak for jernbanetransport slik vi har ønsket, sier jernbanedirektør Steinar Killi i en kommentar til regjeringens forslag til Nasjonal Transportplan i perioden 2006 - 2015. — Jeg hadde håpet at den dokumentasjonen vi har lagt fram om lønnsomheten av økt jernbanesatsing hadde gitt større

investeringsramme, selv om jeg er glad for den økningen som tross alt er foreslått i meldingen, sier Killi. Med regjeringens forslag blir det utbygging omkring de største byområdene som Bergen, Trondheim, Stavanger og Oslo. Dette betyr bedre vilkår for lokaltogtrafikken, mens det i InterCityområdet fortsatt vil gjenstå et betydelig investeringsbehov. Jernbaneverket er tilfreds med satsingen på drift og vedlikehold. Vingehjulet nr 3 mars 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

17

24.03.2004, 12:20

17


MÅNEDENS BILDE

Alle kan sende bidrag til ”månedens

72 i farta

bilde”. Vi mottar

Foto: Morten Pelle Korsmo, Drammen

lysbilder,papirkopier samt digitale bilder. Har du tenkt å sende fra deg et originalbilde, ta kontakt med undertegnede først! Skriv noen ord om bildet og ta med tekniske data

Toget er fanget i pent driv over Lierstranda utenfor Drammen på sensommeren 2003. Bildet er tatt sent på ettermiddagen og fotografen har panorert bildet (fulgt motivet med kameraet) det gir fin fartsvirkning. Toget er akkurat passe uskarpt, men her er det små marginer. Litt flaks må man ha for å få et bilde som dette !

rundt det (kameratype etc.) hvis

18

Kamera Olympus Camedia 720 .Lukkertid 1/80 sek blender 2.8

Gunder

mulig. oyvind.bardalen@nsb.no

18

6vhj-mar04_ZG.p65

Vingehjulet nr 10 november 2003

Vingehjulet nr 3 mars 2004

18

24.03.2004, 12:20


PUNKTLIGHET

Bedre enn på lenge Punktlighet til endestasjon tom uke 12 2004

➥ ➥

100

➥ ➥

➥➥ ➥

➥ ➥➥ ➥

➥ ➥

Kilde: Jbv

- I januar var det 30 hendelser med infrastrukturen på strekningen Oslo – Drammen. I februar var dette redusert til 13, altså mer enn en halvering, og dette har gitt et meget positivt bidrag til god punktlighet på alle strekninger som trafikkerer Drammenbanen, sier Helge Jørgenstuen som er ansvarlig for å følge opp punktligheten i NSB. Det ser ut som om den fine utviklingen fortsetter også utover i mars – ros og takk til JBV! - Utfordringene for NSB ligger på to steder. Problematikken omkring strømforsyningen på Jærbanen opp mot type 72 er fortsatt til stede. Punktligheten på lokaltog Stavanger er meget utstabil, og ligger langt unna målet på 90. Det jobbes med å finne løsninger på dette, sier Jørgenstuen. Dersom vi måler forsinkelser i timer/minutter, ser vi at materiell står for en stor andel av forsinkelsene. Det er fortsatt mange tekniske feil, blant annet på type 69. Konsekvensene når

90

➥ ➥➥ ➥ ➥

Punktligheten viser fortsatt positiv utvikling. Stabile værforhold gir sitt bidrag, men også Jernbaneverkets tiltak viser nå resultater.

Trafikkplanlegger Marianne Skøien på DROPS i en positur som indikerer god punktlighet. Hvis trafikkplanleggerne legger beina på bordet er det som kjent lite å gjøre med avvikshåndtering…

80

➥ ➥ ➥

70

60

NSB REGIONTOG Dovrebanen Nordlandsbanen Raumabanen Rørosbanen Bergensbanen Sørlandsbanen NSB REGIONTOG NATT Oslo-Trondheim Trondheim-Bodø Oslo-Bergen Oslo-Stavanger NSB REGIONTOG ØSTLANDET Oslo-Halden Oslo-Skien Oslo-Lillehammer Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll Oslo-Gjøvik NSB LOKALTOG Kongsvingerbanen Hovedbanen Drammenbanen Østfoldbanen Gjøvikbanen Stavanger Bergen-Arna Bergen-Voss Trondheim

= Tendens siden forrige måling

ett eneste 69 sett stanser, blir også ofte store, da disse settene trafikkerer områder med stor togtetthet, og faren for følgeforsinkelser er store. - Allikevel; takk til alle som har bidratt til den fine utviklingen i punktlighet i de siste ukene, sier Jørgenstuen. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Sunnere i Danmark I Danmark skal DSB sørge for at de reisende får sunnere mat i togene. Røde pølser får nå konkurranse av retter som inneholder minst 150 gram grove grønnsaker. Det er utviklet et nytt, ernæringsriktig og mer fettfattig alternativ til den tradisjonelle kioskmaten som i dag finnes i togene. Fra februar finner kundene grønnsaker som er skåret i store stykker slik at de kan håndteres uten kniv og gaffel. Reiser du med toget i Danmark i vinter, vil du kunne få kjøpe

gulrøtter, blomkålbuketter, sukkererter, cherrytomater eller andre grønnsaker, avhengig av årstiden. I tillegg kan du få kjøpe osteblokker, kjøtt- eller fiskestykker, samt brød; alt innpakket hver for seg. Ledsaget med drikke vil det hele koste 30-40 kroner, opplyser DSB. Vingehjulet nr 3 mars 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

19

24.03.2004, 12:20

19


Færre hender leverer godt Da Vingehjulet besøkte Mantenas vedlikeholdsbase i Bergen før jul i 2001 var det nedbemanning som var hovedtema. Nå, drøye to år etter, har tilstanden stabilisert seg. Det er færre i verkstedet, men det leveres fortsatt topp vedlikehold. — Det er klart at det gjør noe med deg når gode venner og kolleger går ut porten for siste gang, sier vaktleder Ole Audun Raknes. 1. juli 2002 sluttet den siste medarbeideren ved Mantenas vedlikeholdsbase i Bergen som følge av nedbemanning. Ansatte og ledelse hadde da vært gjennom flere runder med nedbemanning. I dag er det igjen 26 fast ansatte som leverer vedlikeholdstjenester på jernbanemateriell i Bergen. — Vi har vedlikeholdet på NSBs lokaltog i Bergen, Vossabanen, samt Flåmsbana og vedlikehold av sovevogner og B-7 materiell. 40 prosent av arbeidsmengden er knyttet til vedlikeholdet av lokaltogmateriellet, forteller Raknes.

Anbud et usikkerhetsmoment — Det er klart at anbud på trafikken på Bergensbanen er et spenningsmoment, men Mantena AS er klar til å møte utfordringen, forteller Ole Audun Raknes. I dag foregår mesteparten av vedlikeholdet på dagtid. På vinteren, er nattskiftet en til to mann. I tillegg har vi i hele vinter hatt 2 - 3 mann på Sundland, som har bistått med revisjoner på Type 69, og utskifting av takplater. Likevel er vedlikeholdsbasen fullt operativ døgnet rundt. — Ved hjelp av personale med allsidig kompetanse kan vi utføre det meste hele tiden. De aller fleste har sikkerhetstjeneste, forteller Raknes.

Vaktleder Ole Audun Raknes på vedlikeholdsbasen i Bergen. Han og 26 fast ansatte leverer tjenester fra Mantena til NSB.

God tone Han fremhever det gode samholdet, og arbeidsmiljøet. De er nå 26 ansatte, hvorav to har administrative funksjoner. — Vi har en god tone og har fortsatt kontakt med de som jobbet her tidligere. De aller fleste har fått annet arbeid, sier vaktlederen. Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Ny dataplattform for pc’en din NSB har nå hatt Windows NT 4.0 på sine maskiner i drøyt fire år, og tiden er inne til å fornye plattformen. Vi skifter over til XP. Dette kommer til å berøre alle ansatte som daglig bruker pc i NSB og flere av datterselskapene. Arrive har startet oppgradering av utstyr og programvare på Hamar 5. mars. Fra 23. april vil oppgradering skje fortløpende over hele landet. Alle skal være oppgradert innen utgangen av september. Grunnen til oppgraderingen er at eksisterende plattform fra 1998 ikke lenger støttes av Microsoft. Beslutningen om at alle pc’er i NSB, Mantena, ROM, Trafikkservice og Arrive skal benytte operativsystemet Windows XP, ble tatt i 2003. Da ble det igangsatt kartlegging av utstyr og programvare. Det er i vinter gjort forberedelser for at nytt operativsystem, utstyr og applikasjoner skal spille sammen. En del pcutstyr må byttes ut fordi utstyret er for gammelt til å kjøre XP. Prosjektet har en kostnadsramme på 27,5 millioner kroner.

brukergrensesnittet er ikke vesentlig endret. En egen brukerveiledning er utarbeidet og vil være tilgjengelig på din pc første arbeidsdag etter at utstyret er installert. Brukerveiledningen er bygget opp slik at den kun tar for seg forskjellene fra gammel til ny versjon. Den egner seg således ikke som generell lærebok. På de største stedene i Norge vil Arrive fysisk komme for å installere nytt utstyr og basis programvare. For en del mindre steder vil klargjort utstyret bli sendt ut og den avsluttende installasjonen gjøres på stedet med telefonisk bistand fra Arrive. Alle brukere vil få nærmere informasjon om nødvendige forberedelser ca. 1 uke før installasjonstidspunkt. Planlagte tidspunkter for installasjon finner du på: http://xpress2004.arrive.no/asp/utrulling.asp

Små endringer XP har en del nye funksjoner, men det grunnleggende i

20

6vhj-mar04_ZG.p65

Tekst: Lasse Storheil

Vingehjulet nr 3 mars 2004

20

24.03.2004, 12:20


Foto: Rune Fossum

Ansattes røst Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

Må ha motivasjon

Juryleder Kaare Skallerud (t.v.) sammen med byrådsleder Peter N Myhre og den glade prismottaker Pål Berger i NSB-datteren Rom Eiendomsutvikling.

Miljøpris til Oslo S Oslo S ble tildelt eiendomsbransjens miljøpris under Citykonferansen i Oslo. Dette er stor heder og ære til NSB og NSB Eiendom. Oslo S drives til gavn for miljøet, og bidrar til en bærekraftig byutvikling. Med 300 konferansedeltakere i salen mottok Pål Berger i Rom Eiendom prisen på vegne av NSB. Et langsiktig miljøarbeid på Oslo S vekker anerkjennelse i eiendomsbransjen. Et bredt miljøspekter, fra aktivt energiarbeid til Rom for kunst, var avgjørende for at Oslo S ble tildelt prisen. I sin takketale rettet Pål Berger en spesiell takk til Aberdeen Property Investors, driftspersonalet på Oslo S og Entro Energi. Energiarbeidet på Oslo S er en del av det store energiprogrammet som har vært gjennomført for NSB i perioden 1999-2003 med bistand fra Entro. Energiforbruket på Oslo S er redusert med 34 prosent i denne fireårsperioden. Besparelsen utgjør va 9,5 GWh pr. år. Det var byråd Petter N Myhre som overrakte prisen. Han sa blant annet i sin tale: — Jeg er svært glad for at juryen har valgt en eiendom som ikke er ny, men som har en dominerende plass i byens liv. Denne eiendommen har av mange vært sett på som et merkelig misfoster, et sted man bare oppsøker fordi man må. Den har en svært sentral funksjonell betydning for hovedstaden. Samtidig preger den sitt nærområde både som møteplass og samlingssted, sa Myhre. I sin begrunnelse legger juryen blant annet vekt på følgende forhold: ● Forvaltningen og driften av denne eiendommen er inne i en positiv utvikling, med en profesjonell og miljøbevisst holdning til utfordringene innen forvaltning og drift av Oslo Sentralstasjon. ● Eier og forvalter samarbeider godt med miljøstrategi, miljøplaner og miljøregnskap. Egen miljøhåndbok er utarbeidet. ● Man arbeider aktivt med videre utvikling av anleggets estetiske verdier, blant annet med økt bruk av kunst. Tekst: Lasse Storheil Foto: Judy Velle Hafredal

Motivasjon i det daglige arbeidet varierer noe over tid, men grunnleggende forutsetninger er at jeg har oppgaver som interesserer meg, klarer å utvide kunnskaper om, og har personlig tro på. Oppgavene må jeg ha eierskap til, for da vil jeg oppleve en personlig interesse av å få jobben gjort. Oppgavene må ikke være for store og omfattende over lang tid, for da får jeg følelsen av utmattelse etter en stund. Jeg føler det gunstig å ha en klar oppgave med å følge opp vedlikeholdet på 16 togsett. Dette er mitt «revir», og her føler jeg ansvaret for å rydde og holde orden. Går det tregt med å få gjennomført tiltak, føler jeg presset og ansvaret. Går det glatt, føler jeg meg munter og oppstemt av arbeidsgleden og suksessen. En motiverende faktor er også hvordan jeg oppfatter bedriftens effektivitet. Er det stor «arbeidsmotstand» (les: høy byråkratisk terskel/kompleks saksgang), kreves mye energi for å få oppgaven løst, og da frister det mindre å gå i gang. Jeg tror at rester av statsforvaltningskulturen holder arbeidsmotstanden for høy i dagens NSB. Det er også motiverende at man føler at «kompensasjonen»(les: lønn/arbeidsbetingelser) for sin arbeidsinnsats er riktig og rettferdig i forhold til fag og kollegaer rundt seg. Personlige arbeidsbetingelser ikke akkurat noe som man tenker på til daglig. Å utøve mitt yrke betyr at jeg må oppholde meg på arbeidsplassen 8 timer om dagen, og da har jeg behov for sosial tilhørighet i «apeflokken». Det betyr at jeg må ha evne til å kommunisere med personer jeg må samarbeide med. For at «apeflokken» skal styrkes i skiftende tider, må kunnskap og erfaringer overføres mellom medarbeiderne. Kunnskapsformidling i flokken nyter jeg. Gjennom mitt yrkesliv har jeg hatt ENKELHET som en målsetning for arbeidsutførelse. Jeg har flere ganger sett løsninger på oppgaver gjort så avanserte og komplekse, at de har vært vanskelig å gjennomføre. Her tror jeg har NSB noe å lære. I tidligere bedrifter jeg har vært ansatt i, har de i gode tider dyrket ledelse og ledelseskulturer. Dette har ført til dype hierarkiske strukturer. I dårligere tider blir det kutt i administrative stillinger, etter kutt i produktive stillinger. Ansvar på lavere nivå vil kunne redusere administrativt arbeidsmengde. Jeg lurer på om NSB egentlig er overadministrert. Johnny Eide vedlikeholdsoppfølger for type 70

Skriften på veggen I Storbritannia jobbes det også hardt for å få flest mulig tog i rute. Enkelte togselskaper setter opp punktlighetsmålene – og resultatene på tavler på veggen på stasjonene for å informere om punktligheten. Når det er mye forsinkelser, må selskapet betale tilbake deler av månedsbilletten til de faste kundene. Kanskje slike punktlighetstavler hadde vært noe for oss også? Vingehjulet nr 3 mars 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

21

24.03.2004, 12:20

21


— Bruk stemmeretten ved styrevalgene! oppfordrer Ove Dalsheim og Øystein Aslaksen.

Styrevalg i NSB 6.mai Valg av ansattes representanter til konsernstyret og styrene i datterselskaper foregår 6. mai. Forslag på kandidater må være innkommet valgstyrene innen 2. april kl 08.00. Funksjonstiden for ansattes representanter i konsernstyret og styrene i datterselskapene uløper i 2004. Det skal derfor gjennomføres nytt valg på ansattes representanter. Innen 26. april vil hver enkelt ha mottatt informasjon og stemmemateriell hjem i posten. Noter datoene og benytt sjansen! Alle har fått fyldig informasjon om valget i posten hjem til din privatadresse i uke 12. Hvordan foreslå kandidater til styreverv?

Både fagforeninger og ansatte har forslagsrett. Kandidatene skal settes opp på valglister. Hvert listeforslag må være underskrevet av enten en fagforening eller 6 –seks- stemmeberettigede. I praksis betyr dette at en hvilken som helst gruppe på seks personer kan foreslå en liste på åtte valgbare representanter. Alle seks ansatte forslagsstillere må ha stemmerett (ansatt i tre måneder). De foreslått kandidatene som føres opp på listevalget må være valgbare. (Ansatt før 6. mai 2003).

- Viktig å delta Det er viktig at alle ansatte benytter seg av retten alle har til å stemme på den kandidaten som man ønsker skal være representert i konsernstyret og i styret i datterbedriftene i NSB. — Dette er den eneste sjansen du har til å være med å påvirke beslutninger som blir tatt om vår bedrift; beslutninger som i sin tur kan få direkte innvirkning på din arbeidsplass, sier leder for Norsk Jernbaneforbund Ove Dalsheim. Han kan ikke få sagt det sterkt nok hvor viktig det er at alle benytter seg av stemmeretten — Til alle ansatte i NSB og spesielt til mine medlemmer retter jeg en sterk henstilling om å returnere stemmeseddelen når den kommer i postkassen din. Din stemme kan være avgjørende for hvem av de ansatte du ønsker skal representere deg i styret til NSB og datterselskapene. — Det nytter ikke å komme etterpå og si at feil person ble valgt. Det er på valgdagen du skal benytte deg av retten til å få inn din kandidat i styrene, sier Dalsheim.

Med på å avgjøre fremtiden — Å stemme på felleslistene til LO-forbundene betyr at du stemmer inn tillitsvalgte fra forbundene i bedriftsstyrene. Dette er tillitsvalgte som står til direkte ansvarlig overfor medlemmene. Fra NLFs side har vi nominert topptillitsvalgte til styrene i NSB-konsernet og CargoNet. 22

6vhj-mar04_ZG.p65

Det er leder for Lokmandsforbundet, Øystein Aslaksen som sier dette. — NSB-konsernet stor foran store endringer. Konkurranseutsetting av persontrafikk med offentlig kjøp kombinert med konkurranseutsetting av konsernets støttefunksjoner stiller bedriften og spesielt de ansatte overfor store utfordringer. Eierskapet både til Nettbuss og CargoNet kommer til å bli stilt på dagsorden i den neste valgperioden, fremholder Aslaksen. Han påpeker at en av de viktigste arenaene for personalets innflytelse er i NSBs konsernstyre og i styrene i datterselskapene. Her blir det gjort viktige veivalg som påvirker hver enkelts arbeidsplass både på kort og lang sikt. — Medlemmene våre skal ha en trygghet for at de standpunktene våre representanter fremmer i styrene, samsvarer med forbundets politikk. Styrene skal ikke være en arena for enkeltpersoner uten forpliktelser tilbake til de ansatte. Tvert imot . Alternativet til å stemme er ikke at det ikke blir valgt personalrepresentanter, men at de som blir valgt kan representere helt andre interesser enn det fagforbundene i LO står for, sier Aslaksen. Tekst: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 3 mars 2004

22

24.03.2004, 12:20


Kunngjøring fra konsernvalgstyret

Det skal velges tre styremedlemmer og varamedlemmer til styret i NSB AS (konsernstyret), av og blant de ansatte i NSBkonsernet. Det skal samtidig velges styremedlemmer og varamedlemmer til styret i : CargoNet AS, Mantena AS, MiTrans AS, Nettbuss AS, NSB Trafikkservice AS og Arrive AS. Konsernvalgstyret har fastsatt valgdagen til 6. mai 2004. Valget vil foregå som forholdstallsvalg (listevalg). Frist for innlevering av listeforslag til valgstyrene er 2. april kl 08.00. Ved valg til konsernstyret utgjør alle selskaper og enheter som inngår i NSB-konsernet en valgkrets. Ved valg til datterselskapenes styrer er det enkelte datterselskap eventuelt med tilhørende datterselskaper en valgkrets.

Valgstyre Er det noe du lurer på kan du ta kontakt med valgstyret i ditt selskap. Valgstyrene har totalansvaret for avvikling av sine styrevalg.

Stemmerett Alle som på valgdagen har vært ansatt i selskapet i sammenhengende i minst 3 måneder har stemmerett. Det foreligger liste over alle stemmeberettigede. Dersom du er i tvil om du står på listen over stemmeberettigede kan du henvende deg slik: Ansatte i NSB AS henvender seg til: Gunn S. Greaker - tlf (231)53882 eller Svein- Tore Kristiansen - tlf (231) 54349. Ansatte i CargoNet kan henvende seg til: Kjell Solheim - tlf (231) 54352 eller Lars Lislott - tlf (231) 52259 Ansatte i Mantena AS kan henvende seg til: Jan Ove Tvervåg - tlf (725) 72369 Ansatte i MiTrans AS kan henvende se til: Thore Sveum - tlf 32218255/ 95982255 Ansatte i Nettbuss AS og selskap eiet direkte eller indirekte av Nettbuss AS, kan henvende seg til personalavdelingen i det selskapet de er ansatt i Ansatte i NSB Trafikkservice AS kan henvende seg til: Trine Altenborn - tlf (231) 52096 Ansatte i Arrive AS kan henvende seg til: Rune Carlsson – tlf 48160680

Avstemmingen Avstemmingen vil foregå pr. postforsendelse og ditt valg kan leveres i vanlig sendt-postkasse eller som sendt brevpost på ditt arbeidssted. Stemmesedler og konvolutter vil bli sendt ut i uke 17 til den enkeltes privatadresse iht. NSBs adresseregister. Har du ikke mottatt informasjon om valget til din privatadresse i uke 10, sjekk at du har riktig adresse i NSBs adresseregister. For alle som ikke er ansatt i NSB AS vil utsendelsen av valgmateriell også inneholde stemmesedler for valg til styret i eget selskap.

Lederen i Norsk Jernbaneforbund Ove Dalsheim sa at resultatet for NSB Trafikkservice AS var en seier for gjensidig respekt i vanskelige saker. NSBs konsernsjef Einar Enger sa at løsningen er god, fordi NSB vil få kjøpt tjenester med den beste kvaliteten til konkurransedyktig pris. Etter forhandlinger, ulovlig streik, demonstrasjon utenfor NSBs hovedkontor i Oslo og under sterkt mediepress, fant partene løsningen i tolvte time. NSB ga ikke etter på sine krav, men reduserte litt på tempoet. Prisen på renholdstjenester skal fortsatt ned til det nivået som er i markedet for øvrig, og NSB har akseptert at forbundets medlemmer i Trafikkservice i løpet av kontraktsperioden skal tilpasse sine lønnsbetingelser. Dermed blir NSBs datterselskap NSB Trafikkservice AS opprettholdt og de ansatte beholder jobbene sine på 11 av NSBs 27 renholdsbaser. På 14 av basene har andre renholdsselskap etter konkurranse fått eller vil få oppdraget i løpet av 2004. Forbundet bidro med et null-oppgjør i tariffoppgjøret 2003 og forplikter seg til et nulloppgjør også i tariffoppgjøret 2004. På de 11 basene hvor Trafikkservice skal levere renholdstjenester, er kostnadene redusert fra 104 til 63 millioner kroner pr. år. Dette beløpet vil bli ytterligere redusert i kontraktsperioden.

Stor aktivitet hos esperantoene Årsberetningen fra jernbaneesperanotene vitner om stor aktivitet. De lokale gruppene har hatt over 50 møter. Det er arrangert kurs og seminar for begynnere og viderekomne. Medlemmer har deltatt aktivt i det internasjonale forbund IFEFs arbeid og fire var påmeldt til den årlige kongressen og årsmøtet i Dresden, Tyskland i tiden 10. – 17. mai, 2003. Kongressen hadde som vanlig et omfattende program, med hovedvekt på jernbanefaglige spørsmål og informasjon om nye ting ved de europeiske baner. Valgene på årsmøtet ga følgende resultat: Leder: Rolf Bergh, Sarpsborg, nestleder Per Johan Krogstie, Løten, sekretær Per Engen, Hamar, kasserer Egil O. Larsen, Hamar, styremedlemmer Wilfred Hortmann, Majavatn, Arnold Selnes, Sarpsborg, Eva Rennemo, Hamar og Else Krogstie, Løten. Redaktør av medlemsbladet er Rolf Bergh

Vingehjulet nr 3 mars 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

23

Foto: Rune Fossum

Valgstyrene/stemmestyrene er: NSB AS (konsernet): Roger Keiseraas, Odd Eide, Per Kristian Flaten, Jane B. Sæthre og Rolf Jørgensen, CargoNet AS: Kjell Solheim, Ole Reidar Rønningen, Eva F. Persson Mantena AS: Tone Sande, Arrive AS: Eyvind Ranvig, Anders Linnerud, Rune Carlsson, MiTrans AS: Thore Sveum, Terje Borgersen, Morten Brohjem, Thorgeir Bjerknes, NSB Trafikkservice AS: Steinar Hansen, Johan Chr. Steenberg, May Lium, Nettbuss AS: Bjørn Vestly, Tore Christoffersen, Eirik Havdahl, Ole Ingemund Haugen og Morten Johannesen

Konkurransedyktig underleverandør

24.03.2004, 12:20

23


Svar på spørsmål om personalbillett Etter at nye personalbilletter ble innført fra 1. januar i år, har det dukket oppspørsmål blant mange ansatte og pensjonister hvordan reglene er. Her følger en kort oppsummering.

Bronse personalbillett Gir adgang til følgende av NSB AS sine produkter: Årsbillett m/foto Årsbillett Klippekort Strekningsb. Tog uten plassres. x) x) x) 1) Ordinær Res,tog med ”R” 2) 2) 2) 3) NSB Komfort 6) 6) 6) 6) 1 køys m/dusj 6) 6) 6) 6) 1 køys 2) 2) 2) 3) 2 køys 2) 2) 2) 3) 2 køys m/dusj 6) 6) 6) 6) 3 køys 2) 2) 2) 3) x) Gir adgang uten tillegg 1) Gir adgang på strekningen som er angitt på billetten, uten tillegg 2) Gir adgang, men reservasjonsavgift og produkttillegg må betales fullt ut 3) Gir adgang på strekningen som er angitt på billetten, men reservasjonsavgift og produkttillegg må betales fullt ut 6) Gir ikke adgang. Bronse personalbillett gjelder ikke. Ny billett må kjøpes. Begrensninger bronse personalbillett Bronse personalbillett gjelder på alle NSB AS sine tog, bortsett fra følgende regiontog (tidligere fjerntog): Strekning Tog - Fredag Oslo S – Kristiansand/Stavanger 81-85-82-84 Oslo S - Trondheim 44-46-45-47 Oslo S - Bergen 63-64-603-604 Trondheim - Bodø 472-471

Tog - Søndag 81-85-80-82-84-705-706 44-46-45-47-405-406 63-64-603-604-605-606 472-471

Dessuten vil den ikke gjelde på følgende dager og regiontog (tidligere fjerntog) Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Kristiansand/Stavanger og Trondheim-Bodø i forbindelse med en del helge- og høytidsdager: Jul/Nyttår: Påskehelgen: Helgedager i mai/pinsen 22/12 og 23/12 Onsdag før skjærtorsdag Onsdag før Kristi himmelfartsdag 01/01 og 02/01 2. påskedag 2. pinsedag Oslo S – Kristiansand/Stavanger 73 – 74 – 80 – 81 – 82 – 84 – 85 – 705 - 706 Oslo S - Bergen 63 – 64 – 66 – 601 – 602 – 603 – 604 – 605 - 606 Oslo S – Trondheim 44 – 45 – 46 – 47 – 405 - 406 Trondheim - Bodø 475 og 476

Sølv personalbillett. Gir tilgang til følgende av NSB AS sine produkter: Årsbill m/foto Årsbillett Klippekort Strekningsb. Tog uten plassres. x) x) x) 1) Ordinær Res,tog med ”R” 2) 2) 2) 3) NSB Komfort 4) 4) 4) 5) 1 køys m/dusj 2) 2) 2) 3) 1 køys 2) 2) 2) 3) 2 køys 2) 2) 2) 3) 2 køys m/dusj 2) 2) 2) 3) 3 køys 2) 2) 2) 3) x) Gir adgang uten tillegg 1) Gir adgang på strekningen som er angitt på billetten, uten tillegg 2) Gir adgang, men reservasjonsavgift og produkttillegg må betales fullt ut 3) Gir adgang på strekningen som er angitt på billetten, men reservasjonsavgift og produkttillegg må betales fullt ut 4) Gir adgang, produkttillegg må betales,(men ikke reservasjonsavgift). 5) Gir adgang på strekningen som er angitt, produkttillegg må betales,(men ikke reservasjonsavgift). Ordningen med fast tillegg per måned for å sitte på NSB Komfort er opphørt for JBV sølv personalbilletter og NSB sølv personalbilletter!

24

6vhj-mar04_ZG.p65

Vingehjulet nr 3 mars 2004

24

24.03.2004, 12:20


!

MIN MENING

!

Fribilletter Etter å ha hatt fribillett siden 1947 har jeg fått en «personalbillett» for 75 kroner. Jeg ble jo rørt over å få lov til å reise med morgenekspressen fra mandag til torsdag. Men på fjerntog med avgang etter kl 1200 og på enkelte andre tog i helgene gjelder ikke pensjonistenes billetter. Det er jo forståelig at personer med 40-50 års tjeneste ved gamle NSB ved å reise i disse tog vil ruinere den nåværende jernbanedriftens økonomi totalt. Pensjonister sover dårlig og står tidlig opp, så morgentogene passer vel for oss. Jeg lurer på om dem som har forhandlet frem denne avtalen har sovet alt for godt. Eller kanskje de har gullbillett. Hva blir det neste? Fritz Hansen Pensjonert avdelingsleder

! MIN MENING Si din mening i Vingehjulet

Stadig færre klager på oss Servicesenteret får fortsatt færre klager. Nedgangen er 30 prosent i februar i forhold til samme periode året før. Samtidig er det mottatt 25 prosent færre klagebrev. Det er NSB Lokaltog/Østlandet som har flest klager, og faktisk 43 prosent flere klager i forhold til februar2003. Selv om det er klar bedring i punktligheten, er det klager på nettopp punktlighet som øker mest. For NSB Lokaltog/Bergen og Stavanger er det generelt få henvendelser og klager som er mottatt også i denne perioden. Fra Stavanger er det ingen saker i februar. På NSB Regiontog/lange strekninger er det hele 20 prosent færre klager i forhold til februar i fjor. Det er flest klager på komfort/materiell. For NSB Regiontog/Østlandet er det like mange klager i år som i fjor i februar. Her er flest klager mottatt på punktlighet på strekningen Skien - Oslo. NSB Regiontog/diesel (Nordlandsbanen, Raumabanen og Rørosbanen) har 40 prosent flere klager forhold til februar 2003. Når det gjelder NSB for øvrig er det 37 prosent færre klager i forhold til februar 2003 Flest klager er mottatt på Reiseplanlegger og informasjon gitt på stasjon ved avvik. Men selv om reiseplanleggeren får flest klager, så er dette også halvert i forhold til samme periode i fjor. Tar vi med i betraktning den enorme nett-trafikken på grunn av minipriskampanjer er bildet kanskje enda bedre.

Full fart i jubileumsplanlegging I forbindelse med jubileumsarrangementet 1.september 2004 er det holdt møte med Eidsvoll kommune hvor blant andre ordføreren og kultursjefen deltok. Av emner som ble drøftet kan nevnes mulighetene for å la innbyggere i kommunen få anledning til å være tilskuere ved oppføringen av en jernbanehistorisk varieté, hvilke begrensninger som må legges på dette og hvilke områder som vil være avsperret for inviterte gjester. Videre ble formelle sider ved arrangementet drøftet, og mulig medvirkning av lokale krefter i arrangementet. Jernbanepersonalets Turistorganisasjon (NJT) går nå ut med tilbud til ansatte og pensjonister om overnatting i Oslo i forbindelse med ansattearrangementet i Oslo Spektrum lørdag 4.september.Tilbudet omfatter dobbeltrom/enkeltrom på hotell Opera, beliggende umiddelbart inntil Oslo S. Fra 22. mars ble det mulig å bestille billetter til arrangementet i Oslo Spektrum. Dette kan gjøres på telefon 815 11 211 eller 815 11 500. Vi minner om at du bare betaler billettavgiften på 25 kroner. Billettene kan hentes på Oslo Spektrum eller hos Narvesen. Invitasjoner til deltakelse i jubileumsarrangementet 1.september 2004 sendes ut før påske, bl.a. til det Kongelige Slott. Tekst: Lasse Storheil

Tekst: Lasse Storheil

Aktiviteter i Norges jernbane idrettsforbund Vingehjulet har bedt lag og utvalg i jernbaneidrettsforbundet skrive om sin(e) aktivitet(er).

Veteraner i jernbanen Veteranlauget i NJIF ble stiftet i 1985. Veteranlauget har ved utgangen av 2003, 107 medlemmer som er med fra Steinkjer i nord til Kristiansand i sør. Meningen med veteranlauget er å samle de av forbundets tidligere aktive og administrative utøvere, som har gitt seg i lag og forbund, til fortsatt å være med i miljøet omkring jernbaneidretten. Det er et årlig veterantreff over tre dager som har gitt god deltagelse hvert år. De sosiale utfluktene har vært til fjells, sjøs og småbybesøk. Man har fått i gang et Veteranmesterskap i bowling, som går over to dager, hvor alle jernbaneansatte over 50

år kan delta dersom de er medlemmer i et lag i NJIF. Veteranlauget har eget medlemsblad VETERAN, som kommer ut 4 ganger i året. Det sendes foruten til medlemmene også ut til NJIFs styre og alle lag innen NJIF. Laugets medlemmer blir gitt oppmerksomhet ved 75 år og «runde dager» etter det. Ellers viser vi oppmerksomhet ved medlemmers bortgang. Medlemskontingenten i NJIFs

Veteranlaug er kr. 100,- pr. år. Veteranlaugets årsmøte avholdes i januar. Lauget har syv kontaktpersoner: Per Myhre JBIL Steinkjer, Tor O. Herje JIL Trondheim, Gerd Nysveen HIL-NSB, Marit Seknan JIL Hamar, Oddvar Hilton JPS Bergen, Roald Mykland JIL Kristiansand og Ansgar Dirdal JIL Stavanger. NJIFs Veteranlaugs adresse: Hylle 7 Ski st. Erling Ohnstad, president

Vingehjulet nr 3 mars 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

25

24.03.2004, 12:20

25


Finland best i nordisk ski Finland ble beste nasjon da JIL Trondheim arrangerte Nordisk jernbanemesterskap i Granåsen skianlegg 26.- 28. februar. Første konkurransedag var det 15 km klassisk for eldste klasse og 15 km fristil for de to yngste klassene. Jan Olav Presthus sikret seg seieren i eldste klasse etter en spennende duell med Per Erik Sjødin fra Sverige. I klasse 35 gikk Arne Moholdt et sterkt løp, til tross for at han foretrekker klassisk stil skøytet han inn til en fin bronsemedalje. Leif Erik Rekstad som for anledningen var meldt ned i yngste klasse ble belønnet med sølvmedalje etter et flott løp. Lørdag var det stafett over 4x10km, de to første etappene i klassisk stil og de to siste i fristil.

Overnatting jubileumsshow NSB feirer 150 år i Oslo Spektrum lørdag den 4. september 2004. Ønsker du overnatting , kan NJT tilby rom på hotell Opera som ligger på sjøsiden av Oslo S, like ved taxiholdeplassen og spor 19. Pris pr. natt i enkeltrom er kr. 710,og for dobbeltrom kr. 940,inklusive stor frokostbuffet og billett(er) til Oslo Spektrum. Samme pris pr. natt gjelder fra fredag kveld til mandag morgen. Begrenset antall rom så ring i dag ! NJT Reiser Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo. Telefon: 23 15 15 73. Jb.tlf: 51573. Telefax. 23 15 26 55. Mandag - torsdag kl. 10.00 – 13.00.

Stillinger NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 05/04. Konduktører Utlysning: 08.01.2004 Søknadsfrist: Snarest Søknad med CV, attester og vitnemål merkes «konduktører» og sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. ansvarsbevissthet - serviceinnstilling – samarbeidsevne Arbeidsoppgaver: -Bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord i tog. -Bidra til å innfri kundens forventninger på reisen. –Inntektssikring. –Rapportering. -Trives med variert arbeidstid både hverdag og helg. Ønskede kvalifikasjoner: -Generell studiekompetanse. -God muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk og engelsk. -Erfaring fra reiseliv/ kundebehandling er en fordel. Personlige egenskaper: -Beslutningsdyktig og løsningsorientert. -Gode samarbeidsegenskaper. -Være pålitelig og ansvarsbevisst. Evne til å takle en hektisk hverdag. -Kunne ta det meste med et smil. -Forandring fryder. Vi tilbyr: -Konkurransedyktig lønn i en spennende og utfordrende jobb i et hyggelig miljø. Gode pensjons-, gruppelivs- og fribillettordninger. -Opplæring bestående av både teori og praksis med en varighet på ca 7 mnd i Oslo området. -Full lønn i opplæringstiden. Før inntak som konduktør: -Helsesjekk hos bedriftshelsetjenesten. Kontaktpersoner: Geir Morten Haugen, tlf. 231 53865 eller Tom Nilsen, tlf. 231 53873

Resultater Allmenn klasse, 15 km fristil, 6 deltagere 1. Rejo Eskelinen Finland 42.57 2. Leif Erik Rekstad Norge 44.13 3. Tapio Mannila Finland 45.33 H35, 15 km fristil, 9 deltagere 1. Jouko Laitinen Finland 42.03 2. Ola Nilsson Sverige43.33 3. Arne Moholdt Norge 43.46 H45, 15 km klassisk stil, 12 deltagere 1. Jan Olav Presthus Norge 45.06 2. Per Erik Sjødin Sverige45.39 3. Martti Malinen Finland 47.26 Nasjonskonkuranse 1. Finland 15 poeng 2. Norge 12 poeng 3. Sverige 6 poeng Stafett 4x10km 1. Norge v/ Roy Kjærnet, Arne Moholdt, Leif Erik Rekstad og Jan Olav Presthus 1.56.07 2. Finland I v/ Martti Malinen, Leino Nisula, Jouko Laitinen og Rejo Eskelinen 1.58.31 3. Finland II v/ Vaino Makela, Jouko Pikkaarainen, Aki Laitinen og Tapio Mannil 2.00.21

26

6vhj-mar04_ZG.p65

Moholdt til topps i langrenn Arne Moholdt fra Rørosbanens bedriftsidrettslag sikret seg seieren da 40 deltagere stilte til start i JM på ski som JIL Hamar arrangerte fra Budor Turisthytte. Konkurransene foregikk i velpreparerte løyper og værgudene bidro med rene «påskestemningen» på Hedmarksvidda. H errer Kl. 20-34år Kl.B1-4 Kl. 40-44år Kl.B5-7 Kl. 45-49år

Kl. 50-54år Kl. 55-59år Kl.B8-9 Kl. 60-64år Kl. 65-69år Kl.B10-12 Damer Kl. 35-39år

1. Per Erling Myhre 2. Trond Cato Marthinsen 1. Arne Moholdt, 2. Roy Kjernet 3. Jan Ove Nesvold 1. Leif Erik Rekstad 2. Even Løkken 3. Hans Petter Bredeli 1. Steinar Andersen 2. Svein Dahl 1. Ragnar Jensen, 2. Ole Johnny Bråten 1. Olav Kjøl 1. Odd Halseth, 2. Nils Kattem

JIL Trondheim, Stasjonskameratene Rørosbanens BIL JBV BIL Oslo Rørosbanens BIL JIL Trondheim JIL Trondheim JIL Trondheim JIL Hamar JBIL Grong JIL Hamar Stasjonskameratene Marienborg BIL JIL Steinkjer Marienborg BIL

1. Cesilie Laugerud JIL Oslo S, 25.27 Jernbanemester Kl.C5-7 2. Sigrun Nygård JBV BIL Oslo 26.34 Beste 3-mannslag 1. JIL Trondheim v/Leif E. Rekstad, Even Løkken og Hans Petter Bredeli171.04 2. JBV BIL Oslo v/Roy Kjernet, Roger Nilsen og Tore Fagervold 188.21 NJIF Pokal: Cesilie Laugerud, JIL Oslo S, Arne Moholdt, Rørosbanens BIL.

Vingehjulet nr 3 mars 2004

26

61.09 Jb.mester 64.07 52.41 Jb.mester 52.57 62.25 55.32 56.40 58.52 64.45 65.30 64.17 Jb.mester 75.46 72.41 67.55 Jb.mester 73.27

24.03.2004, 12:20


NSB DRIFT NSB Drift - 25/04. Lokførerleder. Hamar Arbeidssted: Hamar Lønn: Etter avtale Ledig fra: Snarest Utlysning: 01.03.2004. Søknadsfrist: 28.03.2004 Søknad sendes: NSB AS Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokførerleder Hamar er underlagt Regionsjef i Drift Østland og inngår i dennes ledergruppe. Hovedoppgaver: -Budsjettansvar. -Personalansvar. -Ansvar for personaloppfølging, medarbeidersamtaler og motivasjon av eget personale. -Ansvar for personaldisponering innenfor rammer gitt av sentral ledelse og planavdeling. -Myndighet ift. lokale tilpassninger, søknader/avgjørelser som angår den enkelte lokfører innenfor definerte rammer og avtaler. -Faglig og sikkerhetsmessige ansvar for oppfølging av lok.førere. Behandling av avvik. -Avgjørelser knyttet til sikkerhetstjeneste. Kompetansekrav: -Relevant høyskoleutdanning og/eller minimum 2-5 års ledererfaring. -Kunnskaper om jernbanens produksjon. og/eller formell kompetanse innen logistikk og produksjonsplanlegging. God innsikt i relevante lover, regler og avtaleverk. -God økonomisk forståelse. -Det er ønskelig med kompetanse innen IT utover MS Office herunder planleggingsverktøy. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: Strukturert arbeidsform. -Gode lederegenskaper. -Gode kommunikasjonsevner muntlig såvel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjonen. -Målrettet, kunde- og resultatorientert. -Gode samarbeidsevner. Kontaktperson: Svein Svimbil, tlf. 54460/ 916 54 460 eller Erik Stenseth, tlf. 75721 / 916 75 721

NSB DRIFT NSB Drift - 26/04. Lokomotivførere. Lillestrøm Utlysning: 11.03.2004. Søknadsfrist: 29.03.2004 kl. 08.00 Søknad sendes: NSB AS Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførerstillinger på Lillestrøm Det søkes etter lokomotivfører med stasjonering Lillestrøm, fra og med 13.06.2004. Kontaktperson: lokførerleder Roger Nygård, tlf. (916)54120 / (231)54120

NSB DRIFT NSB Drift - 27/04. Lokomotivførere. Kongsvinger Utlysning: 11.03.2004. Søknadsfrist: 29.02.2004 kl. 08.00 Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførerstillinger på Kongsvinger Det søkes etter lokomotivfører med stasjonering Kongsvinger, fra og med 13.06.2004. Kontaktperson: lokførerleder Roger Nygård, tlf. (916)54120 / (231)54120

NSB DRIFT NSB Drift - 28/04. Lokomotivførere. Gjøvik Utlysning: 11.03.2004 kl. 08.00 Søknadsfrist: 29.03.2004 Søknad sendes: NSB AS Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførerstillinger på Gjøvik Det søkes etter lokomotivfører med stasjonering Gjøvik, fra og med 13.06.2004. Kontaktperson: lokførerleder Roger Nygård, tlf. (916)54120 / (231)54120 NSB DRIFT NSB Drift - 29/04. Lokomotivførere. Oslo Utlysning: 11.03.2004. Søknadsfrist: 29.03.2004 kl. 08.00 Søknad sendes: NSB AS Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførerstillinger på Oslo Det søkes etter lokomotivfører med stasjonering Oslo, fra og med 13.06.2004. Kontaktperson: lokførerleder Roger Nygård, tlf. (916)54120 / (231)54120 NSB DRIFT NSB Drift - 33/04. Avløser DROPS Trondheim Avløser ved DROPS Trondheim med mulighet for senere fast ansettelse. Ledig fra: Snarest Lønn: Etter avtale. Utlysning: 15.03.2004. Søknadsfrist: 01.04.2004 Søknad sendes: NSB AS Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Stillingen er underlagt seksjonsleder for lokledelsen DROPS. Funksjonens arbeidsområde: -Trekkraftmateriell og vogner for persontog. -Brukerstøtte til kjørende personale. -Ivareta Materiells krav til materiellsikkerhet for materiell i drift. Faglig kompetanse til opplæring av kjørende personale. -Framføring av beredskapstog. Mottak og registrering av feilmeldinger fra kjørende personale. Kompetansekrav: -Kjennskap til toglogistikk. Instruktørkompetanse. -God innsikt i relevante regler og avtaleverk. -Sikkerhetstjeneste. Lokførerkompetanse. -Det er ønskelig med kompetanse innen IT. Personlige egenskaper som vil bli tillagt avgjørende vekt: -Beslutningsevne. -Strukturert arbeidsform. -Gode kommunikasjonsevner muntlig såvel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjonen. -Service og kundeinnstilling. -Gode samarbeidsevner. Kontaktperson: Ove Berggren, tlf. 916 72334 eller Jan Olsson, tlf. 916 50803 NSB DRIFT NSB Drift - 34/04. Lokomotivleder. Trondheim Ledig fra: Snarest Lønn: Etter avtale. Utlysning: 15.03.2004. Søknadsfrist: 01.04.2004 Søknad sendes: NSB AS Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke.

Stillingen er underlagt seksjonsleder for lokledelsen DROPS. Funksjonens arbeidsområde: -Trekkraftmateriell og vogner for persontog. Brukerstøtte til kjørende personale. -Ivareta Materiells krav til materiellsikkerhet for materiell i drift. -Faglig kompetanse til opplæring av kjørende personale. -Framføring av beredskapstog. -Mottak og registrering av feilmeldinger fra kjørende personale. Kompetansekrav: -Kjennskap til toglogistikk. Instruktørkompetanse. -God innsikt i relevante regler og avtaleverk. -Sikkerhetstjeneste. -Lokførerkompetanse. -Det er ønskelig med kompetanse innen IT. Personlige egenskaper som vil bli tillagt avgjørende vekt: -Beslutningsevne. Strukturert arbeidsform. -Gode kommunikasjonsevner muntlig såvel som skriftlig. -Må kunne se helhet i togproduksjonen. -Service og kundeinnstilling. Gode samarbeidsevner. Kontaktperson: Ove Berggren, tlf. 916 72334 eller Jan Olsson, tlf. 916 50803

NSB DRIFT NSB Drift - 35/04. Lokomotivførere. Jaren Utlysning: 11.03.2004. Søknadsfrist: 29.03.2004 kl. 08.00 Søknad sendes: NSB AS Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Lokomotivførerstillinger på Jaren Det søkes etter lokomotivfører med stasjonering Jaren, fra og med 13.06.2004. Kontaktperson: lokførerleder Roger Nygård, tlf. (916)54120 / (231)54120

NSB DRIFT Østlandet NSB Drift - 36/04. Vikariat som togkontrollør. Oslo St.andel: Vikariat 100 %. Varighet: minimum ut 2004 Lønn: etter avtale. Utlysning: 17.03.2004. Søknadsfrist: 29.03.2004 Søknad merket «vikariat- kontrollør» sendes: NSB AS Fellestjenester, Personal v/ Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Vikariat som togkontrollør ledig Det er nå et vikariat ledige som togkontrollør i NSB Drift, stasjonert Oslo. Hovedarbeidsoppgaven består i hovedsak av billettkontroll i månedskortvognene i og omkring Oslo og utstedelse av gebyr ved manglende gyldig billett. Kontrollørene benyttes også til trafikkavvikling ved avvik og påstigningskontroll ved større arrangement. Vi søker etter en person som har en høy stressterskel og som er i stand til å takle vanskelig situasjoner på en smidig måte. Andre personlige egenskaper som også vil bli tillagt avgjørende vekt er at du er utadvendt, har godt humør og strukturert. Ettersom dette er et vikariat, vil vedkommende som får vikariatet påregne å måtte søke likestilt med andre søkere for en eventuelle senere fast ansettelse. Det kreves utdannelse som konduktør. Nærmere opplysninger får du hos: Jarle Johansen, tlf. 52533 / 916 52 533 eller Kjell Rune Haugen, tlf. 53737 / 911 01 432

Vingehjulet nr 3 mars 2004

6vhj-mar04_ZG.p65

27

24.03.2004, 12:20

27


B-post

Returadresse: NSB, 0048 Oslo

○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○ ○

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb

Mange jern i ilden ■ Cathrine Sneve ■ Oppvokst i Fredrikstad ■ Ugift ■ Bosatt i Fredrikstad ■ Konduktør våren 1999 ■ Autorisert lokomotivfører november 2002 Hun kjører Harley og drømmer om å ta flysertifikat. Er forhenværende innehaver av en speedbåt. Kjører gokart og crosser med nye mopeder. Hun elsker fart og spenning og er Østfoldmester i karaoke.

Selv om det kan virke som om vi her møter et råskinn, har hun det hun vil kalle en rolig side. Hun leser mye, går lange turer, pumper jern og bekjenner seg som en troende. Cathrine er fra plankebyen og oppvokst med «lange flate bollær på vingane, guttær» og en ikke så liten gjeng av beundrende gutter. Hun hadde nemlig gatas lengste togbane. I dag er hun lokomotivfører i NSB. Mens det er få mannlige lokomotivførere som vil innrømme at de har gått med en drøm om å kjøre store tog hvis de ble store, er Cathrine tilbøyelig til å vedstå seg en tilsvarende drøm. — Egentlig har jeg drømt om å bli jagerflyver, men det blir det nok ikke noe av. Men jeg har fremdeles et håp om å ta flysertifikat, sier hun. Hun begynte som konduktør i NSB i 1999, men det var ikke tingen. — Jeg elsker å kjøre. Til vanns eller til lands. Samme det, bare det er motor. Allerede som 16-åring og fersk eier av en moped, dro hun det nyinnkjøpte vindunderet med seg på crossbanen. Men hun nekter for at det er fart og spenning som driver henne til å sette seg bak spakene i lokomotivet. Nei, da er det snakk om å ha en trygg og variert jobb i et godt miljø. — Det som gjør denne jobben ekstra meningsfylt er å kunne mestre uventede utfordringer. Da føler jeg at jeg kan jobben. Dessuten, opplever jeg at min kompetanse har relevans i andre sammenhenger. Jeg kom i andre bil etter en ulykke og fikk bruk for førstehjelpskunnskapen fra lokomotivførerutdannelsen. Da visste jeg hva jeg skulle gjøre og gikk rett på oppgaven. Sånt liker jeg, sier Cathrine Sneve.

28 28

6vhj-mar04_ZG.p65

Tekst og foto: Preben Colstrup

Vingehjulet nr 3 mars 20042004 Vingehjulet nr 3 mars

28

24.03.2004, 12:20

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

Vingehjulet 03 2004  
Advertisement