Vingehjulet 01 2005 by NSB-konsernet

Vingehjulet 01 INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET 2005

Ny profil lansert NSB leverer sine beste resultater på mange år. Samtidig justerer vi vår profil. Vi rendyrker NSB-merket. ombordansvarlig Gunn Haga viser den nye logoen i lua.

Vingehjulet 1-05 1

Side 4 og 5

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:08

FOTO: LASSE STORHEIL

Lokfører Jens Gulbrandsen, og

LEDER Den siste tiden har nyhetene vært fylt med meldinger om at ansatte i Vinmonopolet har latt seg smøre av en vin- og brennevinsimportør for at denne skulle få eller beholde en sentral plass i varehyllene.

Det gode navn og rykte Det skrives om luksusmiddager, reiser og gaver til ansatte. Vi tar ikke stilling til om meldingene er korrekte, men det er en påminnelse til oss alle om å være varsomme og bruke godt skjønn. Allerede før påstandene er grundig undersøkt, verifisert eller regelbrudd er slått fast, er skaden skjedd. Vinmonopolets gode navn og rykte har fått en kraftig smell. Innlater man seg på denne typen business utsetter man ikke bare seg selv, men alle sine kolleger og bedriften med for en kollektiv mistanke om at man lar seg kjøpe. Hver enkelt har med andre ord et betydelig ansvar overfor både kolleger og selskapet. De færreste i NSB er i en situasjon hvor man forhandler med vare- eller tjenesteleverandører og sånn sett vil kunne framstå som et bytte for overivrige selgere. Men det er grunn for alle til å være på vakt og sørge for at man aldri tar i mot gaver i kraft av sin stilling i den hensikt å gi fordeler til vare- eller tjenesteleverandører. Vi er alle ansvarlige for å ivareta vårt forhold til leverandører av varer og tjenester på en slik måte at det ikke oppstår tvil om vår egen eller selskapets integritet. Er du i tvil om det du foretar deg i forretningsmessig sammenheng, snakk med din overordnede. Det er bedre å spørre en gang for mye enn en gang for lite. Moderate former for alminnelig gjestfrihet og sosialt samvær hører med til høflig forretningsomgang eller kundepleie. Det er ikke det vi snakker om i denne sammenhengen, men kundepleie må ikke utvikles slik at den påvirker beslutningsprosessene, eller gi andre grunn til å tro det. Det siste er også viktig. Vi må opptre på en slik måte at alle våre forretningsforbindelser kan regne med at i NSB er det «fair trade». Når ulike leverandører tilbyr reiser, seminarer og annet er det ikke forbudt å takke ja eller delta, hvis man mener at dette er faglig interessant. Men man må være bevisst på at tilbudet kan komme i den hensikt å påvirke dine avgjørelser og at mistanken fort kan spre seg blant konkurrerende leverandører. Reiser bør uansett betales av NSB. Det er grunnleggende at vi har et næringsliv hvor aktørene konkurrerer om oppdrag og leveranser med blanke sverd, åpne og aksepterte spilleregler, m.a.o. på like vilkår. Ingen er tjent med at noen får fortrinn på grunn av bekjentskaper eller motytelser av et eller annet slag. Korrupsjon er ødeleggende for næringslivet og i neste omgang for samfunnet som helhet. Den slags samfunn ønsker vi oss ikke. Korrupsjon, stor eller liten, er en kreftsvulst i enhver organisasjon. Sørg for at vi holder vår sti ren. Einar Enger, konsernsjef

Vingehjulet – internblad for NSB-konsernet Prinsensgate 7-9 0048 Oslo, telefaks 23154003

Utgitt av NSB v/kommunikasjonsdirektør Arne Wam, 23151050, arnew@nsb.no

Redaktør: ● Lasse Storheil, kommunikasjonssjef NSB-konsernet, 23153071, lasses@nsb.no Medarbeidere: ● Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef, NSB Persontog, 23153439, Age-ChristofferL@nsb.no ● Preben Colstrup, informasjonssjef NSB Persontog, 23153500, prebenc@nsb.no 2 Vingehjulet 1-05

Distribusjon og adreseendring: NSB AS, postekspedisjon, 23154936, postekspedisjon@nsb.no Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon Trykk: Zoom Grafisk

10-jan-VHJ-05_zg.p65

Ettertrykk kun tillatt etter avtale med redaksjonen

26.01.2005, 14:08

Konsernsjefen og Jens Gulbrandsen gleder seg over resultatene i året som gikk.

Innhold 4

BESTE RESULTAT PÅ LENGE

NY LOGO OG NY PROFIL

VURDERER OMBYGGING AV TOG

GRUPPEREISER I NY DRAKT

FÅ SYKE I MATERIELL

TÅGKOMPANIET I NSB

FINSE FORSIKRER TOGENE

BEREDSKAPEN KLAR

NSB PÅ MENYEN

REVOLUSJON MED MOBILE TERMINALER

Vingehjulet 1-05 3

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:08

NYHETER

2004

Gratulerer! -det beste året på lenge NSB kan legge frem et av de beste resultatene på mange år. Det har vært gjort en god innsats over hele linjen, både i datterselskapene og i NSB AS. Sikkerheten viser fin fremgang, og punktligheten er bedre enn noen gang. Konsernsjef Einar Enger deler mer enn gjerne hyggelige nyheter med alle ansatte. — Vi går frem på alle områder. Økonomien er bedre og flere reiser med togene og bussene våre. Men fortsatt må vi følge tett opp og sørge for å levere like godt også i år og årene som kommer, sier Enger. Det har vært jobbet hardt med å heve oppmerksomheten rundt sikkerhet i hele konsernet. Dette gir resultater i form av færre uønskede hendelser. Kundetilfredsheten både for buss og tog viser bedring, og tilbakemeldinger både fra politikere og beslutningstakere viser at det er større respekt for det vi gjør. — Dette gir seg utslag i positive kommentarer i stortingsmeldingen om NSB som passerer Stortinget i vår. Her står det klart og tydelig at NSB gjør en jobb som departementet og regjering er fornøyd med. Vi har opplevd en veldig god omtale i media den siste måneden som tyder på at aviser landet rundt følger oss tett og gir oss gode omtaler når vi gjør det bra, sier Enger.

Mer punktlig NSB har aldri hatt så god punktlighet siden målingene begynte tidlig på 1970-tallet. — Her er det mange bidragsytere og vi skal også huske på å rose Jernbaneverket som forbedrer seg ved å levere bedre infrastruktur og bedre informasjon på plattform, sier Enger. Trafikktallene for tog viser fremgang på mellom fem og ni prosent. — Vi nærmer oss tall som vi hadde for noen år siden. Det er blitt enklere å være kunde i NSB, og det gir seg utslag i bedre resultater. Samtidig har vi brukt mer ressurser for å gjøre tilbudene våre kjent i media, sier Enger. NSB har realisert strategien for å bli mer nordisk etter at 34 prosent av Tågkompaniet ble kjøpt i desember.

Mer gods

siden av grensen, og det går nå fremover også her. — Overgangen til kombinerte transporter har vært overveldende vellykket, og godsmengden øker. Containertrafikken er økende. Vår strategi er fortsatt å være en betydelig aktør i godsmarkedet, sier Enger.

Nettbuss viser fin fremgang — Vi ønsker å konsolidere oss i Norge, men fortsatt vinne anbud og levere enda bedre resultater. Vi vurderer også ytterligere ekspansjon i Sverige, sier Enger. Eiendom innebærer betydelige verdier for oss. Vi skal utvikle våre eiendommer, slik at vi klarer å skaffe nye penger til kjernevirksomheten. Det er ideen bak å være i eiendom. Salget av stasjoner til Jernbaneverket ble ikke noe av. — Vi kunne ikke få noe oppgjør for stasjonene, og det er nå ingen forhandlinger med JBV eller departementet om salg, sier Enger Mantena har hatt en fin utvikling og gjennomført store kostnadskutt. 2004-resultatet er meget bra. I tillegg har det vært jobbet meget godt med sykefravær. NSB går ned vel 1 prosentpoeng, mens Mantena har hele 2,9 prosentpoengs nedgang. — Det har vært jobbet godt med dette, sier Enger. Arrive utvikler seg fint økonomisk. Trafikkservice har gjort en god jobb og redusert kostnadene mer enn forventet. Kvaliteten er nå bra, og de ligger foran budsjett. Sikkerheten er bra i NSB og kostnadene i Finse Forsikring går dermed ned. Vi har færre uhell og premiene til Vesta går også ned. NSB AS går frem, og de enkelte enheter, i tillegg Persontog leverer bedre resultater enn noen gang. — Skal vi klare å levere så godt i fortsettelsen, må vi jobbe like målrettet også i år. Vi må klare å vinne tilbake kundene, både i bussen, på toget og innen godstransport. Hvis vi ikke gjør dette, vil vi ikke kunne vinne anbudene som kommer i tiden fremover. Det settes hardere krav til oss hele tiden, og vi må tilrettelegge for å være så langt fremme som mulig, sier Enger.

CargoNet har gått meget bra i Norge i 2004, men dessverre ikke så bra i Sverige. Men det er gjort forbedringer på den andre 4

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:08

Ny logo og ny profil I 2005 skal NSB for første gang konkurrere om å drive persontransport med tog på en norsk banestrekning. Som et ledd i å tydeliggjøre NSB i markedet innføres nå en justert visuell profil og en justert logo.

Jens Gulbrandsen og Gunn Haga viser frem den nye logoen sammen med konsernsjef Einar Enger.

— NSB må fremstå tydelig og enhetlig i et marked som blir preget av stadig økt konkurranse, sier konsernsjef, Einar Enger. Enkelhet, forutsigbarhet og god service skal være kundens oppfatning av NSB. Ny merkevarestrategi ble innført i februar 2003 og siden den gang har kundene fått merke at det er enklere å forholde seg til NSB. — Blant annet har vi har fjernet kravet om forhåndskjøp av billett på NSB Regiontog. I tillegg har vi gradvis forbedret punktligheten gjennom systematisk og hard jobbing i samarbeid med Jernbaneverket, sier Enger. I tillegg viser den siste kundetilfredshetsundersøkelsen at kundene er meget godt fornøyd med den servicen de får om bord i toget og ved billettkjøp. Den nye visuelle profilen og justert logo er en nødvendig ryddejobb. Gjennom tiden har ulike generasjoner med logoer og annet visuelt materiell blitt værende igjen. Nå henger NSBs nye logo på Oslo S, og oppryddingsarbeidet er i gang. NSB er nå satt sammen med vingehjulet i en justert logo. NSBs nye visuelle profil skal gjøre oss mer synlige og gjenkjennelige i en stadig sterkere konkurranse. Profilen skal gradvis innføres. Det er mange oppgaver som skal løses, og ryddejobben er stor. — Vi har stor forståelse for at mange er utålmodige, og er klare for å rydde opp. Vi kan forsikre om at vi holder et så høyt tempo som mulig, sier Nina Tøgard, som har ledet arbeidet med den nye visuelle profilen. — Dermed er startskuddet gått for å rydde opp i jungelen av logoer som finnes rundt omkring på stasjoner og i tog. Etter hvert vil NSB fremstå med èn logo, noe som i seg selv bidrar til å øke vår synlighet, sier konsernsjef Einar Enger. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 1-05 5

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:08

NYTT

Svein Erik Bergerud og det øvrige ombordpersonalet skårer høyt i kundeundersøkelsen.

Kundene er mer fornøyde med oss — Kundene blir stadig med fornøyd med NSB. Det viser kundeundersøkelsen fra tampen av fjoråret. Nå har vi det beste resultatet siden undersøkelsene startet for tre år siden, forteller analysesjef, Tormod Meland. Kundeundersøkelsen er gjort blant om lag 5 000 kunder på NSB Regiontog og NSB Lokaltog. Undersøkelsen danner grunnlaget for å utarbeide en kundetilfredshetsindeks(KTI). KTI gir en indikasjon på kundenes generelle tilfredshetsnivå når det gjelder våre tjenester. En god KTI ligger på over 70, og har et område KTI på 75 eller høyere er det meget godt. — NSB Persontog hadde som mål å nå en total KTI i 2004 på 66 poeng, og høstens måling havnet på målet. På lang sikt er målet å nå 70 poeng for KTI for NSB Persontog, sier Meland. Det er imidlertid vanskelig å si hvor mye innsats fra NSBs side som må til for å nå målet. Det er mange faktorer som spiller inn. — Vi kan ikke eksakt forutsi hvor mye for eksempel nytt materiell, bedret service, bedret skinnegang eller bedre rutetilbud slår ut. Det gledelige er at tendensen de siste to årene peker oppover, sier analysesjefen. NSB Regiontog opprettholder nivået på 70 poeng, mens NSB Lokaltog skårer 63 poeng, en fremgang på 2 poeng fra forrige måling.

Roser personalet Kundene gir best skussmål til ombordpersonalet og salgspersonalet. Områdene ombordstigning og kjøp av billett er også områder som kundene våre er godt fornøyd med, et meget godt resultat. 6

— Gledelig er det også at kundene gir oss bedre tilbakemeldinger på informasjonen som blir gitt både på stasjonen og om bord i togene. Dette er områder som NSB og Jernbaneverket har jobbet med, og som gir resultater, påpeker Tormod Meland.

Nye tog gir effekt En stor forbedring på NSB Lokaltog er kategorien «Togtypen» Her bedres tilfredsheten med seks poeng. — Dette må ses i sammenheng med at vi i denne perioden fra vår til høst har fått i drift langt flere nye lokaltog av type 72. Det setter kundene pris på, sier Meland. Selvsagt er det også rom for forbedringer. Minst fornøyd er kundene når de opplever avvik eller ønsker å fremføre en klage. — Klagehåndtering får lave poeng, men da skal vi huske på at kunder som klager har opplevd noe som har gjort dem negative til NSB i utgangspunktet, sier Tormod Meland. Også alternativ transport ved avvik og informasjon ved avvik sier kundene klart at kan bli bedre. — Nå fortsetter jakten på å nå det langsiktige målet. Det krever hard jobbing, men samtidig skal vi glede oss over fremgangen, avslutter Meland. TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:08

Nyoppusset sliter testes i trafikk

Prototype av type 69 C.

For at den positive utviklingen NSB Persontog hadde i 2004 skal videreføres og forsterkes, har ledelsen bestemt at vi skal starte arbeidet med å heve materiellstandarden enda et hakk. — Vi er i ferd med å få de nye 72-togene i stabil drift. Nå skal vi finne ut om vi vil bruke penger på å modernisere 69-parken eller om vi skal søke andre løsninger. Uansett må vi jobbe for at hele togparken får en bedre standard, sier visekonsernsjef Rolf Roverud. I disse dager ruller en nyoppusset utgave av type 69C ut i trafikken for testing. Det er det gamle skallet, men likevel nye farger, ny komfort og nye tekniske funksjoner. Det er MiTrans som har hatt jobben med å bygge om det gamle toget og gjort det nesten ugjenkjennelig. Dette første togsettet er en prototyp som skal testes ut i to faser. Hovedformålet er å få testet ut de nye utvendige dørene under vinterforhold sammen med noe øvrig teknisk utstyr på togsettet. Testen vil bli gjennomført uten mellomvogn. Etter første testperiode skal togsettet inn hos MiTrans for å fullføre ombyggingen. Da vil klimaanlegg og destinasjonsanlegg bli installert og førerrommet pusset opp Deretter skal togsettet testes videre i forhåpentligvis varme sommermåneder.

ytterligere tak i materiellet vårt. Fornøyde kunder er avgjørende for suksess. Å ønske velkommen i pent tog skaper også stolthet hos oss selv. Derfor skal vi etter god testing og evaluering ta beslutninger som bringer oss enda et hakk fremover.

Beslutninger

Ikke som denne

Visekonsernsjefen understreker at bakgrunnen for å teste dette ene toget er at man skal få tilstrekkelig bakgrunn for å kunne ta de riktige beslutningene for hva man skal gjøre videre. Han påpeker at det er sammenheng mellom materiellets standard og både kunde- og medarbeidertilfredshet. — Materiellets beskaffenhet har selvfølgelig stor betydning for vår konkurransekraft. Derfor er det flott at vi gjennom de resultatforbedringer vi har fått til også har skapt rom for å ta

Peker tommelen ned for oppgradering av ytterligere togsett type 69C, er et alternativ å benytte seg av opsjonsretten NSB har i forhold til Ansaldobreda og type 72, men det kan også være andre løsninger som legges i vektskålen. Det som nok er sikkert, er at den endelige løsningen i alle fall ikke blir akkurat som piloten. Det være seg design eller tekniske og kunderelaterte løsninger.

14 togsett — Om den gamle sliteren skal få en fornyelse, eller om vi skal velge Visekonsernsjef Rolf Roverud lover andre løsninger er usikkert. Dette å heve materiellstandarden. handler om en totalvurdering av blant annet økonomi, kundetilfredshet, tekniske vurderinger og vurderinger rundt arbeidsmiljøet. Når vi har testet alle tekniske løsninger og kunderelaterte forhold, tar vi en beslutning. Det er 14 togsett i serie 69C som diskuteres nå og beslutning om hva som vil skje tas i løpet av dette året, sier Roverud.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet 1-05 7

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 15:39

Niklas Bredal er en av mange som har stått på for at NSBs tog har blitt enda mer presise i 2004. Nye 72sett i lokaltrafikken i Osloområdet har også forbedret omdømmet.

Aldri så presis som i 2004 Aldri har så mange NSB-kunder kommet presis til reisemålet som i 2004. PUNKTLIGHETEN 2003 2004 75 80 85 90 95 100

— Dette inspirerer til ytterligere forbedring, sier driftsdirektør Øystein Risan.

Oslo Bergen

Det er to ting som kjennetegner strekningene med best forbedring. De har mange kunder og de har vært et problem tidligere. Det gjelder særlig NSB Regiontog på strekningen Oslo – Skien som har en forbedring på ni prosent. — Det måtte gjøres noen grep. NSB snudde derfor en del av togene i Larvik og sløyfet noen stopp på Sande for å redusere avvikene på hele strekningen, sier driftsdirektør Øystein Risan.

Lokaltog - Stavanger

Sju prosent

Oslo - Gjøvik

NSB Lokaltog Stavanger – Egersund er en annen strekning der forbedringen er stor. Der ble både personellturnus, materiellturnering og ruteplanen endret. På NSB Regiontog Oslo – Bergen ble reisetiden forlenget noe for en tid tilbake, men dette har fått effekt først i 2004. I tillegg har strekningen Oslo – Gjøvik en forbedring på sju prosent.

Oslo Skien

Lokaltog Bergen - Voss

Vinneren Flåmsbanen

NSB Lokaltog Bergen – Arna har en liten økning fra 2003 – 2004 med en prosent, men så er det denne strekningen som er vinneren med 98 prosent totalt.

Oslo - Stavanger

Alle unntatt to

Trondheim - Bodø Oslo - Halden Lokaltog Oslo Oslo - Lillehammer Oslo - Trondheim Lokaltog Bergen - Arna Hamar - Røros Lokaltog Trondheim Bodø - Rognan Dombås - Åndalsnes

I 2003 hadde NSB fire togstrekninger som nådde det magiske punktlighetsmålet på 90 prosent. I 2004 er det hele 12 strekninger som er over dette målet. Det er framgang på alle strekninger med unntak av to. Dombås – Åndalsnes og Bodø – Rognan. Men disse er til gjengjeld blant de beste strekningene med en punktlighet på med henholdsvis 94 og 95 prosent ved ankomst. NSBs akilleshæl har hele tiden vært lokalttogene i Oslo. Men også i Oslo, som har like mange avganger som resten av landet til sammen, har en gjennomsnittlig punktlighetsrekord på 89 prosent.

Bli bedre Selv om resultatet er det beste noensinne, vil ikke driftsdirektøren slå seg til ro. Han vil ha ytterligere forbedringer. — Utfordringen er der. NSB Regiontog Oslo – Lillehammer har et resultat på 84 prosent. Og selv om lokaltog i Oslo har et gjennomsnittsresultat på 89 prosent, vil det likevel kunne oppleves annerledes av kunden. For selv om toget er i rute ved endestasjonen, kan toget være forsinket på stasjonene underveis. Den som reiser mellom Sandvika og Skøyen kan oppleve forsinkelse hver dag selv om toget er i rute ved endestasjon, sier Risan.

Måle som kunden — Kunden er ikke opptatt av gjennomsnitt. Han vil ha toget sitt i rute. En mann som er varm i hodet og iskald på beina vil kanskje ha en riktig gjennomsnittstemperatur, men det føles neppe godt, sier han. For tiden pågår det et prosjekt i Vestfold. Der måles punktligheten på fire tog slik kunden gjør det. Altså ikke bare ved endestasjon, men også på en del stasjoner underveis. I håp om at dette skal smitte over på andre avganger. — Vi er glad for resultatet og arbeider intenst for å bli enda bedre. For når NSB leverer, kommer kundene tilbake, sier Øystein Risan. TEKST PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-05

llll 10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:09

Mer forbedring i Vestfold Det er nedsatt en gruppe i regi av NSB Drift som skal forbedre punktligheten med 25 prosent. For å lykkes med dette har de tatt i bruk en metodikk som kalles Faktabasert styring. — Vi skal måle punktligheten slik som kundene gjør det, sier prosjektleder Pål Tindberg. — Det er helt avgjørende at vi har samme virkelighetsforståelse som kunden om vi skal gjøre henne fornøyd. Vi skal konsentrere oss om fire tog, nemlig: 806, 808, 821 og 823. Disse har en god kombinasjon av type 70 og lokomotiv med vognstammer, og dekker begge rushretninger. Det er regelmessig tog med mange reisende. Det er det vi på NSB-språket kaller tunge pendlertog, sier Tindberg. Det betyr ingenting for kunden om NSB har en gjennomsnittlig punktlighet på 90 prosent hvis de selv opplever noe helt annet. Hvis toget går i rute fra Skien og kommer tre minutter for sent til Oslo, er det definert i rute, men kunden kan oppleve at toget er 15 minutter for sent i Tønsberg når han går på og likedan i Holmestrand der han går av. Hvis dette skjer hver dag, kan NSB skilte med god punktlighetsstatistikk, og provoserte kunder.

Økt arbeidsreise Grunnen til at prosjektet er satt i gang, er at det på strekningen Larvik – Oslo er det muligheter å få langt flere reisende enn kundetallet i dag viser. De siste ti årene har gjennomsnittet på reisetiden til og fra arbeid økt betydelig. Målet er å forbedre punktligheten med minimum 25 prosent for de aktuelle togene. Det skal bidra til å øke antall kunder på denne

strekningen. Økt punktlighet fører til bedre kunde- og medarbeidertilfredshet. Det fører igjen til bedre økonomi, fornøyde eiere og samfunnets tillit.

Analyserer årsakene Prosjektgruppen har begynt å se på variasjonen i punktligheten og analyserer årsakene. Et eksempel på dette er tog 808 som er forsinket med 25 minutter. Forsinkelsen har oppstått mellom Drammen og Oslo på grunn av feil ved signal. Men hva som var feilen, hvorfor oppstår og hva som gjøres for å forhindre dette ved en senere anledning skal prosjektet trenge ned i. For å lykkes med dette, trenger en et inngående samarbeid med både Mantena, Materiell, Plan og Jernbaneverket slik at undersøkelsene kan både avdekke og løse problemet.

Kjørende personale Det kjørende personalet kan bedre dette ved å benytte punktlighetstelefonen for å gjøre årsaksanalysene raskere og eliminere årsakene til forsinkelsene. I tillegg til prosjektleder Pål Tindberg, består gruppen av, konduktørleder Torgeir Lind og assisterende konduktørleder Finn E Johansen fra Drammen, lokomotivfører Alfred Gjerde fra Skien, overkonduktør Arne Dag Holm fra Oslo, rutekoordinator Sven Hjorth-Johansen fra Planavdelingen i Persontog, Kjell Navestad fra Jernbaneverket og Hallvard Tallerud fra Mantena. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: NJÅL SVINGHEIM OG ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Type 70 og lokomotiv med vogner er med i Vestfoldbaneprosjektet. Spesiell oppføling skal gi enda bedre punktlighet.

Vingehjulet 1-05 9 Vingehjulet 1-05 9

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:09

PERSONTRAFIKK

Barn alene på toget Foreldrene har ansvaret — Kan du ta ansvaret for barnet mitt til Trondheim? Slike spørsmål er ikke uvanlig for Svein Farstad og mange av hans kolleger. Han hilser veiledningen fra Barneombudet velkommen, men tilføyer at barna til syvende og sist er foreldrenes ansvar. — Når foreldrene spør om jeg kan ta ansvaret må jeg svare nei. Men samtidig tilføyer jeg at jeg skal se etter barnet så godt det lar seg gjøre, sier Farstad. Det er mye som kan skje på en togtur. Det kan oppstå feil på infrastrukturen underveis og toget blir forsinket og kanskje må alle passasjerene over i buss. Da er det mange som skal ha oppmerksomhet. Da er det ofte veldig lurt at barna har med seg mobiltelefon og kan ta kontakt med dem som skal møte dem på bestemmelsesstedet. Men det er selvsagt tilrådelig å reise hvis barnet er modent, det vil si mer enn 12 år. Da har barnet som oftest fått prøve seg litt og setter pris på å få lov til å ta vare på seg selv.

Påkjenning Men for barn som ikke liker å reise alene er det selvsagt en påkjenning. Både for barnet og oss, og foreldrene vet ikke helt hva de gjør hvis de bare setter barna på toget og overlater dem til seg selv. Vi prøver så godt vi kan å passe på, men hvis barna ikke har med seg mat og drikke (det har hendt flere ganger) på en syv timers togtur, forstår vi at det kan bli kjedelig for dem. — Vi har ikke kapasitet til å være reserveforeldre, og det er heller ikke meningen. Men vi har ofte god hjelp i videoen om bord i 73-settene. Da får barna ofte slått i hjel litt tid på lange strekninger, sier Farstad

Barneombudet med veiledning På initiativ fra NSB våren 2001 og senere, har Barneombudet nå utarbeidet en veiledning for foreldre med barn som reiser alene. Barn under 10 år bør ikke reise alene med tog, foreslår ombudet. Samfunnskontakt Svein Ringstad i NSB sier at det har vært jobbet lenge med å komme frem til noenlunde felles retningslinjer for barn som reiser alene, og at det har vært viktig å vurdere fly, buss, bil og tog for seg. — Men samtidig har man tatt lærdom fra hverandre og Barneombudet har kommet med en veiledning som det nå foreslås tas til følge i de enkelte transportselskaper i Norge. Saken om barn som reiser alene ble tatt opp av NSB etter at NSB i 2001 fikk kritikk for at ansatte i toget ikke hadde tid til å føre tilsyn med barn helt ned til fire år som reiste alene. — Vi gikk offensivt ut, og ba Barneombudet ta denne saken videre i samarbeid med andre transportselskaper. Vi synes løsningen som nå er kommet virker fornuftig, og vil bruke de innspilene som har kommet til å lage retningslinjer som skal gjelde for våre tog, i samsvar med forslaget fra Barneombudet, sier Ringstad.

FAKTA PERSONTRAFIKK

Minst 12 år — Selv ville jeg aldri sendt barna mine av sted alene før de var minst 12 år, forteller Farstad. Han har opplevd mye rart med barn som har reist alene. Særlig husker han på toget fra Göteborg til Oslo. Da var det en treåring og en fireåring som reiste alene. De skulle helt til Trondheim. De kunne knapt gjøre rede for seg, og vi hjalp til så godt vi kunne med å gi dem mat og følge dem på wc og sørge for overgang. Heldigvis er det sjelden at foreldre viser slik ansvarsløshet, sier Farstad. Han tror det blir bedre for alle parter hvis man retter seg etter den nye veiledningen fra Barneombudet. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Svein Farstad er glad for ny veiledning fra Barneombudet om barn som reiser alene.

Utdrag Barneombudets retningslinjer ….«Foreldrene må ha en avtale med konduktøren og han bør se barnet som skal reise alene. Barn under 10 år bør ikke reise alene med tog. For lengre reiser med togbytte, bør man barnet være 12 år eller eldre. Konduktørene på toget kan nok påse at barnet ikke går av på feil sted, men for øvrig kan de verken holde barna innendørs på hvert stoppested eller bistå ved overlevering. Selv om konduktøren ikke kan ha et konstant tilsyn med barnet, bør foreldrene sørge for at de møter ham eller henne og gir ham en lapp hvor de har skrevet ned de viktigste telefonnumrene som er aktuelle (far, mor, besteforeldre evt. andre møte-personer) dersom ikke alt går etter planen. Det behøver ikke å dreie seg om noe verre enn en langvarig togstans…..»

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:09

KUNDESENTER OG GRUPPEREISER PÅ LILLEHAMMER Nye verktøy har forenklet jobben og målet er å få flere til å benytte seg av tilbudet gjennom gruppereiser (over 20 personer). Sittende:Erik Svelstad og Birgit Husom. Første rekke f.v.: Elin Haugsdal, Line Nersveen, Anne Marie Huse. Bak f.v.: Kjell Arne Kroken, Bjørn Eirik Olsen, Randi Kirkeby.

Kundesenter forbereder fremtiden

FORTSETTER NESTE SIDE Vingehjulet1-05 1-05 11 11 Vingehjulet

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:09

KUNDESENTER FORBEREDER FREMTIDEN

Nyvinninger for gruppebestilling Telefaks og e-post direkte på skjermen Fra 1. desember i fjor kommer du til Lillehammer når du bestiller gruppereiser. Etter flyttingen fra Bergen er det foretatt en teknisk oppgradering som gjør det enklere å foreta bestilling. Gruppereiser er 81500888, tastevalg 3. Før flyttingen ble det jobbet lenge med å finne tekniske forbedringer. Det fant man gjennom at telefaks og e-post nå kan komme direkte opp på pc-en til hver enkelt operatør. Nå blir den totale oversikten lettere å holde styr på. — En forenkling som gjør hverdagen mye enklere for oss, sier Leif Erik Eriksen som tidligere har jobbet mye mot Fjordtours. — Nå registrerer vi alt på skjermen og lager automatisk kartotek over kundene slik at det blir mye enklere å følge opp. Tidligere måtte vi gå til en telefaks og behandle hver bestilling, før de ble lagret manuelt i en mappe. Nå blir alt registrert

● FAKTA KUNDESENTERET Billettløse reiser ● Billettløse reiser selges av Kundesenter og via NSB.no ● 15-20 prosent av trafikken er salg av billettløse reiser ● Fordobling fra desember 2003 til 40 000 billettløse reiser per måned ● Fire prosent flere henvendelser i totale anrop ● 24 prosent av henvendelsene besvares av automatiske ruteopplysning ● 368 000 henvendelser på automatisk ruteopplysning ● 15 klager registrert

elektronisk, og når vi mottar bekreftelsen på et salg fra kunden, arkiveres saken. Meget enkelt, sier Eriksen. Neste gang kunden tar kontakt via telefaks eller e-post kommer saken automatisk opp i den allerede etablerte saksmappen. Enkelt – også for kunden.

Vil vokse — Vi ser at gruppereiser vil vokse fremover og ønsker å koordinere denne innsatsen. Derfor er det viktig at de enkelte stasjoner som kommer i kontakt med større grupper som ønsker å reise med NSB, kobler dem opp mot oss på Lillehammer. Vi sitter med den totale oversikten, og vil være i stand til å kunne gi den korrekte prisen til kunden. Vi kan ikke operere med forskjellige rabatter rundt om i landet. Her må vi opptre profesjonelt overfor kunden, sier senterleder Stein Erik Jensen.

Mer ensartet For å sikre en ensartet behandling av kunder og en klarere samordning ble Gruppereiser flyttet fra Bergen til Lillehammer. Gruppereiser ble ansett for å være et produkt som kunne vokse i hele landet. — Incoming (som håndterte bestillinger fra turoperatører i utlandet og cruiseoperatører) og Gruppereiser jobbet for en stor del med reiser som var orientert om Bergensbanen. Men vi så større muligheter innen gruppereiser som et produkt for hele landet, sier Jensen. — Litt med dette som bakgrunn ble avdelingen flyttet til Lillehammer, der en del av kompetansen var, og ny kompetanse er bygd opp. Dette er også gjort for å få driften mer kostnadseffektiv. Men det er viktig å understreke at kompetansen i Bergen var meget høy rundt det produktet som ble solgt og at det har vært lagt ned en betydelig innsats i Gruppereiser i Bergen, sier Jensen. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Gullik tar gull og blir full Gullik blir full i januar. Det er de ansatte på kundesenteret i Lillehammer sikker på. Gullik er et helt nytt dyr i arken, produsert av teamleder Solfrid Fjellstad. For hver solgte Komfortbillett legges en lapp i Gullik og siste dag i januar var det opptelling. Gulliks mor kjøpte gult pelstøy og sydde dette rundt en vannbeholder. Dermed så det nye dyret dagens lys. Nå vanker det premier når Gullik er full. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL Litt ekstra kos med Gullik fra senterleder Stein Erik Jensen. Solfrid Fjellstad hadde ideen og sydde sammen Gullik.

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:09

Kundesenter i stadig utviking Både kundene og NSB skal tjene på det NSBs kundesenter, med hovedbase på Lillehammer, kan se tilbake på 2004 med gode resultater. Kostnadsforbedringer på 20 prosent og fire prosent økning i antall oppringninger. Nå tenkes det nye løsninger til beste for kundene. Mer automatisering er stikkordet. Salgssjef Stein Erik Jensen mener det er en klar sammenheng mellom kundeservice, kostnadseffektivitet, og ny teknologi/nye tjenester/nye salgskanaler. — Både kundene og NSB skal tjene på et effektivt senter, og vi må tilpasse oss nye kanaler og sørge for at de kanalene vi har blir bedre. Billettløse reiser er mer effektivt og dette har økt med 100 prosent i 2004 i forhold til året før. Jensen ser for seg flere automatiske løsninger. — I Sverige har SJ begynt å ta i mot bestillinger via stemmestyring. Der kan kunden ringe og bestille billett ved å snakke med en automat. Flyselskaper og ferjeselskaper har tatt i bruk bestilling av billetter via sms. Kundene spør hva vi har tenkt å gjøre, sier han.

— Vi ser på kundesenteret som en sentral bidragsyter i en transportbedrift som NSB. For å drive med god tilgjengelighet, må vi har riktig bemanning. Vi jobber fortsatt med å finne denne balansen, sier Jensen. For å redusere kostnadene har hele senterets virksomhet vært vurdert, og vi klarte i 2004 å redusere kostnadene med 20 prosent. Kundeservicen er samtidig blitt bedre. Det viser alle målingene, både for kundetilfredshet, prøvekjøp og tilgjengelighet. Dette er vi stolte av i en periode hvor det er kuttet betydelige kostnader. Hele tiden har det vært gode innspill fra alle ansatte som har gjort at vi har kunnet ta ut så store gevinster, sier Jensen.

Tilpasse

81000020 er nummeret for NSBs stamkunder. Kundesenteret har nå kontakt med stamkundene, og sørger for god oppfølging, og at kundene bruker NSB enda mer. Vi ringer for eksempel opp og kommer med tilbud, eller rekrutterer kundene for epost-kommunikasjon med NSB. Her skal vi gjøre en enda bedre jobb. Dette er våre viktigste kunder. Vi jobber nå på en sånn måte at vi utnytter tiden mellom inngående samtaler til å ta kontakt med våre stamkunder. Dette er et nytt område for oss, og vi forbedrer oss stadig.

Kundesenterets jobb er foruten salg og bidra til kanalvridning og at kunder bruker flere automatiserte løsninger. — Samtidig skal vi tilpasse kostnadene. Men for å bidra til kanalvridning er støttetjenester viktig. Vi gir i dag støtte både på sms og internett, og skal også etablere en supporttjeneste når automatene kommer for å hjelpe kunder som har problemer med å bruke dem - eller som skal kjøpe produkter som ikke kan kjøpes via automat. Men vi håper jo at automatene blir så gode at ingen ringer, sier Jensen. Selv om kundesenteret har redusert kostnader i 2004, har man ambisjoner om kostnadsreduksjoner også i 2005. — Vi er i gang med en nedbemanningsprosess som vil føre til at Kundesenteret totalt sett vil ha 98 årsverk fra april. Ved inngangen av fjoråret var det totalt 146 årsverk. Dette har det vært ført en åpen linje om. Det er enighet om at det er viktig at vi har riktig bemanning. Samtidig må vi hele tiden ta hensyn til at vi nærmer oss en grense for størrelsen på kundesenteret i forhold til mulighetene for å drive optimalt.

Ringe ut

Sykefravær mye ned Fauske er tidligere kjent for å jobbe godt med å redusere sykefraværet og vil komme ut under 10 prosent for 2004. Sykefraværsprosenten totalt har gått ned fra 15,7 i januar til 10,4 i november, en kraftig reduksjon som vi gleder oss over. Gledelig også når vi tenker tre år tilbake da vi lå over 25 prosent. Gode tiltak på arbeidsplassen og økt trivsel er medvirkende årsaker, samt et langsiktig arbeid med innspill fra ansatte og BHT gjennom IA-ordningen, mener Jensen.

Leif Erik Eriksen er godt fornøyd med det nye bestillingssystemet for gruppereiser.

Stein Jensen konstaterer fortsatt høyt trykk ved Kundesenteret på Lillehammer. Her sammen med Grethe Kjølgård.

Vingehjulet 1-05 13

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:09

ARBEIDSMILJØ

Sykefraværet i NSB

Gledelig utvikling 12 11 10 9

NSB AS NSB konsernet

Nettbuss

Winfried Unger, flankert av Vidar Larsen (t.v.) og Håkon Endresen har lavt sykefravær i Materiell.

Mantena

CargoNet

6 2002

2003

2004

5 I NSB-konsernet er det en nedgang i sykefraværsprosenten

i tredje kvartal 2004 fra 10,3 til 8,1, eller 2,2 prosentpoeng.

Foreløpige tall for oktober og november viser en fortsatt positiv utvikling med videre nedgang, og det ser ut til at

totalt sykefravær kan ende på ca. 9 prosent for hele 2004

mot 10,2 i 2003.

0 — Etter tredje kvartal i fjor er det Mantena (med MiTrans) som har den største reduksjonen på 2,9 prosentpoeng, men også NSB AS og Nettbuss hadde større nedgang enn landsgjennomsnittet med henholdsvis. 2,1 og 2,2 prosentpoeng, forteller konsernoverlege Ørn Terje Foss. CargoNet hadde ikke så stor nedgang som de andre, men det var heller ikke ventet fordi sykefraværet var lavt allerede i fjor. — CargoNet er med sykefraværsprosent på 6,2 det eneste av de større selskapene i NSB-konsernet som ligger under lands- og bransjegjennomsnittet, sier Foss. Konsernoverlegen er fornøyd med at NSB-konsernet som helhet har en reduksjonen i sykefraværet for tredje kvartal 2004 i forhold til fjoråret som er større enn for landet som helhet. Avstanden opp til bransjegjennomsnittet er redusert fra 1,5 til 1,1 prosentpoeng i samme periode.

Endringer ga nedgang Det ble innført omfattende endringer i regelverket for sykefravær fra 1. juli 2004. Det legges nå større vekt på å 14

unngå sykmeldinger hvor det ikke legges opp til tilrettelagt aktivitet relatert til arbeidsplassen. — Derfor var det ikke unaturlig at sykefraværsprosenten gikk drastisk ned i hele landet tredje kvartal 2004 i forhold til samme kvartal i fjor, sier Foss.

Ned over hele linjen Nedgangen gjelder alle bransjer. For transportbransjen har sykefraværsprosenten gått ned fra 8,8 til 7,0 (-1,8) og for landet som helhet fra 8,1 til 6,5 (-1,6). Tallene fra Statistisk sentralbyrå og Rikstrygdeverket sier ikke noe om hvor stor andel av dem som er arbeidsføre som har fått tilrettelagt arbeid, eller i hvilken grad ansatte med nedsatt funksjonsevne er i ordinært arbeid med redusert produksjonsevne. — Regelendringen fra i fjor sommer spiller stor rolle for reduksjonen. Derfor bør det gå to-tre kvartaler inn i 2005 slik at situasjonen stabiliserer seg før man kan begynne å analysere tallene for reelle endringer i sykelighet eller arbeidsmiljø, mener Foss. TEKST: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:09

Salgsportalen i gang — Vi er glade for at Salgsportalen er satt i produksjon. Målet er at i fremtiden skal ansatte med personalbillett

Interessante oppgaver reduserer fravær

benytte denne kanalen når de skal kjøpe billetter.

For å holde et lavt sykefravær over tid er det viktig å beholde et godt etablert miljø, og ta hensyn til den enkelte medarbeider i hverdagen. Godt humør hjelper også. Winfried Unger leder avdelingen for materiellteknikk i Materiell. Han tror også at en interessant hverdag med mange utfordringer er viktig. Han får støtte fra to av sine medarbeidere, Håkon Endresen og Vidar Larsen. — Vi jobber med tog hele tiden, og har genuin interesse av å se at togene går. Vi setter vår ære i dette, sier Endresen og Larsen. Materiell har vært gjennom en hestekur de siste årene og betydelig nedgang i antall medarbeidere. For to år siden ble det nærmere 30 prosent kutt i antall ansatte. — Selv ikke da ga det seg utslag i sykefraværet, samstemmer Larsen og Endresen. — En annen årsak til at det er lavt sykefravær er at vi ikke har en tung fysisk jobb i forhold til renholder og verkstedarbeidere, påpeker Unger.

Raskt tilbake Innstillingen er at når folk blir syke, så kommer de raskt tilbake. Medarbeiderne har en jobb med mye ansvar, og de vet også at jobben må gjørers. — Det er ingen som gjør jobben hvis de er borte. Da må de ta igjen «det tapte». De som har mulighet jobber hjemmefra på hjemme-pc hvis de ikke føler seg frisk nok til å gå på jobben. Jeg tror de har en meget interessant jobb der det ofte skjer noe nytt. Fraværet er ikke bare lavt, men folk trives. Det er lite utskifting av folk, sier Unger.

På den måten får selgerne i NSB bedre tid til å yte service overfor andre kunder, sier prosjektleder Jorunn Brunstad. Opprinnelig startet arbeidet med Salgsportalen fordi NSB ønsket en salgskanal som på en enkel måte kan betjene billettsalg til personer i bedrifter som har avtaler med NSB. — På Salgsportalen logger brukerne seg på med navn og passord, så får de automatisk de rabattene de skal ha. I en testperiode har brukere i bedriftene Via og Telenor brukt tjenesten og vi har fått gode tilbakemeldinger derfra, forteller Brunstad. Salgsportalen finner du i høyremenyen på NSB Intranett. — Målet på sikt er at 70 prosent av plassbillettsalget til personalbillettreisende benytter Salgsportalen. Det skal gjøre det enklere og mer kostnadseffektivt å kjøpe reiser for egne ansatte, forteller Jorunn Brunstad. Foruten Brunstad har prosjektet bestått av Tom Roger Berg, Gro Krisitansen, Pia Solheim, Ottar Kjønstad. Jan Christiansen og Torkel Lappegård har sittet i prosjektets styringsgruppe, mens det er e-handelssjef Ann-Mari Amundsen som eier Salgsportalen. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Bryr seg om hverandre — Vi har et godt arbeidsmiljø. Vi har full åpenhet, og holder ingenting skjult. Har du faglige problemer, drøfter du det over bordet med din kollega. Alle bryr seg om hverandre og er opptatt av hvordan den enkelte har det. Vi jobber i et åpent landskap, men der den enkelte har en viss form for personlig rom. Vi har et miljø som er ispedd mye godt humør, også i stressede situasjoner. Fleipen sitter veldig løst, sier Unger. Medarbeiderundersøkelsen viser også at folk trives, og medarbeiderne sier de gleder seg til å gå på jobb hver dag. Vi prøver å ha samlinger et par ganger i året hvor vi kombinerer moro med faglig påfyll. Fruktkurv i landskapet har også bidratt positivt, påpeker Unger. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

DETTE MÅ DU HUSKE PÅ • Du er selv ansvarlig for å kjøpe riktig billett. Les reglene for personalbilletten før du kjøper billett. • Bronse skal velge bronse res. Sølv og gull skal reise med ordinær res. • Bronse har ikke tilgang til å reise på NSB Komfort, eller kupe med dusj/WC. En bruksanvisning blir lagt ut på intranett om bruk av Salgsportalen. Vingehjulet 1-05 15

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:09

PERSONTRAFIKK

På svenske skinner — Titta, for et snyggt tåg!!! Den fire-fem år gamle jenta er i ekstase på sentralstasjonen i Göteborg. Hun har akkurat sett NSBs type 73B for første gang. Vi håper at entusiasmen holder seg i Sveriges nest største by, nå er det NSB som knytter vår hovedstad sammen med vest-Sverige.

Fra ruteendring 9. januar er NSB tilbake på svenske skinner, med norsk materiell og ombordpersonell. — Etter en tid med et ustabilt tilbud til kundene med tanker på stoppmønster og materiell er det godt at NSB nå tilbyr et fast opplegg. Det kan gjøre at reisende velger toget fremfor bilen, sier ombordansvarlig Odd Henrik Hansen. Han har tjenestegjort på «svensketogene» siden ICE startet opp i 1992. Han tror at NSBs ruter til Göteborg blir en suksess. — Jeg er positivt overrasket over gangegenskapene til Type 73. Jeg håper at vi kan evaluere muligheter for utvidet serveringstilbud og plassreservering etter hvert, sier Hansen. Men det viktigste er at NSB nå er i gang.

Entusiasme i Ed Første stopp i Sverige er Ed i Dals kommun. Med to minutter gange fra stasjonen er du i sentrum, der butikker og Systemet lokker med sine tilbud. Rådmann i Ed, Peder Koldeus, mener de har mye å tilby.

16 16 Vingehjulet Vingehjulet1-05 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:10

Ombordansvarlig Odd Henrik Hansen gjør tjeneste i NSBs tog til Göteborg.

▼

— Vi skal ikke konkurrere med store kjøpesenter på Nordby eller Svinesund. Vi tilbyr en mer dempet atmosfære, vi kaller det «slow shopping», forklarer Koldeus.

Tågkompaniet med I førerrommet på toget finner vi trafikksjefen i Tågkompaniet, Sven Malmberg. Tågkompaniet er svensk operatør for ruta mellom Oslo og Göteborg. — For oss er det viktig å være svensk operatør. Jeg har nå truffet alt ombordpersonalet som skal kjøre til Göteborg og gleder meg til samarbeidet. Vi har en filosofi: Ring, så løser vi problemet, sier Malmberg. Han tror at ruta mellom Oslo og Göteborg blir et bra produkt. — Det er flotte tog, og nå knytter NSB to regiontogsystem sammen. Nå skal vi sørge for at vi får prioritet på svensk side slik at vi kan utnytte togets fartsressurser, avslutter Malmberg. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

▼ Det er få meter fra stasjonen i Ed og til handlegata til venstre i bildet.

▲ Type 73B på Göteborg Central, det er vel liten tvil om hva som er det mest moderne toget.

▼ Rådmann i Dals Kommun, Peder Koldeus, snakker villig vekk om det Ed kan tilby togreisende.

Vingehjulet 17 Vingehjulet1-05 1-05 17

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:10

Finse Forsikring AS er et egenforsikringsselskap eiet 100 prosent av NSB AS. Selskapet ble etablert høsten 2001 etter å ha fått konsesjon fra Finansdepartementet. Egenforsikringsselskaper er vanlig i større industribedrifter.

Finse Forsikring er NSBs eget forsikringsselskap — Egenforsikringsselskap er underlagt samme rammer, kontroll og rapporteringskrav som for eksempel de mer vanlige forsikringsselskapene som Gjensidige, if… og Jernbanepersonalets Forsikringsselskap, forklarer daglig leder og eneste ansatt i Finse Forsikring, Karin Bondensson. Navnet Finse Forsikring ble valg fordi man ønsket et navn med sterk jernbanetilknytning. NSBs kostnader til forsikringspremier økte kraftig i tiden før 2001 med bakgrunn i NSBs egne skader og et forsikringsmarked med generell økning i premienivået. Dette ble ytterligere forsterket i forbindelse med World Trade Centre hendelsen i New York. — Vi overtar kun forsikringer som er relatert til NSB med datterselskaper, og kan derfor ikke tegne forsikring for andre bedrifter, ansatte i NSB eller andre privatpersoner, forklarer Bondensson. NSBs hovedforsikringsgiver er Vesta Forsikring. Imidlertid inngår det som en del av avtalen med Vesta at en vesentlig del av risiko og forsikringspremie videreføres til Finse Forsikring AS.

Internasjonalt — Deler av risikoen går for egen regning, men risikoen for de virkelige store skadene er videreført til internasjonale reassurandører. Reassuranseselskaper er forsikringsselskaper 18

som lever av å forsikre andre forsikringsselskaper, sier Bondensson. For henne er en vesentlig del av arbeidsoppgavene er å markedsføre NSBs virksomhet og trafikksikkerhetsarbeid overfor disse reassurandørene.

Være skadefri Den økonomiske nytten av egenforsikringsselskapet er at en vesentlig del av forsikringspremien som konsernet må betale beholdes i egen balanse. Dersom man klarer å unngå skader, vil man få et overskudd i Finse Forsikring og NSB-konsernet vil selv bli sittende igjen med avkastningen på de midler som man uten selskapet ville ha betalt til et ordinært forsikringsselskap.

Tro på seg selv — Et annet poeng er at vi ved å etablere et eget forsikringsselskap viser markedet at vi har tro på egen virksomhet. Dette er igjen med på å redusere de totale forsikringskostnadene, sier Bondensson. Mange skader er umulige å unngå, men alle i organisasjonen kan bidra til å redusere forsikringskostnadene ved å forsøke å unngå unødvendige situasjoner som kan medføre skader på personer eller materiell, sier Bondensson. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:10

KUNDESENTER OG GRUPPEREISER PÅ LILLEHAMMER Det svenske Tågkompaniet eies av NSB med 34 prosent, Småföretaginvest med 15 prosent og gründerne med 51 prosent. Togtrafikken mellom Oslo og Göteborg blir drevet av NSB Persontog fra 9. januar 2005. Tågkompaniet og SJ er underleverandører.

NSBs togkompani

Lokfører Anders Nordström tar en pause på Hofors stasjon mens han venter på møtende tog.

● ● ● ● ● ● ● ●

Svenska Tågkompaniet AB ble etablert i 1999 av tre avhoppere fra SJ: Disse var administrerende direktør Jan Johansson, trafikksjef Sven Malmberg og markedssjef Björn Nyström. Totalt har Tågkompaniet ca 13 millioner reisende per år. Eies av NSB 34 prosent, Småföretaginvest 15 prosent og gründerne 51 prosent. Hovedkontoret ligger i Gävle. Selskapet har også plasskontorer i Borlänge, Ånge og Tierp. Roslagståg AB har kontor på Östra stasjon i Stockholm. Beregnet omsetning for Tågkompaniet i 2005: 230 millioner kroner Ansatte: 220

Vingehjulet 1-05 19

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:10

NSB var førstevalget

Her ser vi sjefen av og til

— NSB var vårt favorittvalg som eier. Med NSB i

— I Tågkompaniet ser vi sjefene av og til. I SJ så vi

ryggen har vi styrke til å satse, sier trafikksjef i

dem kanskje på et bilde i avisen et par ganger i

Tågkompaniet, Sven Malmberg.

året. Det er stor forskjell på de to arbeidsplassene.

Året var 1999 da tre tidligere SJ ansatte dannet Tågkompaniet. I dag har Tågkompaniet vokst til Nordens største private togselskap og det tredje største togselskapet i Sverige. De tre grunnleggerne Jan Johansson, Sven Malmberg og Björn Nyström beholder aksjemajoriteten og ledelsen i selskapet. — Som privat aktør vil omverdenen alltid tro at vi tar snarveier i forhold til sikkerhet for å tjene mest mulig penger. Derfor må vi være best i klassen til enhver tid, for å motbevise det, sier Malmberg, som ikke er i tvil om at Tågkompaniet kan tilføre NSB mye. — Vi ser at NSB er på rett vei, men vi kan tilføre en nyere måte å tenke på. Ikke minst når det gjelder anbud har vi mye erfaring. Vi utfyller hverandre, NSB har finansielle muskler, mens vi har erfaring fra konkurranse, påpeker Sven Malmberg. Kombinasjonen kan vise seg å være gull verdt i fremtiden.

Anders Nordström er lokfører og kjører tog mellom Gävle og Borlange. Før han begynte i sin nye jobb hadde han nesten 30 år bak seg i de statlig eide SJ. Han snakker av erfaring. — Jeg er selvsagt ikke fornøyd med at jeg mistet mine opparbeidede rettigheter i SJ og måtte se meg om etter en annen jobb. Men jeg hadde ikke noe valg. Derfor er jeg i dag meget fornøyd med situasjonen for oss, og jeg trives godt i Tågkompaniet. Det er kort vei fra «gølvet» til ledelsen, og ledelsen vet hva vi snakker om, sier Nordström. Han roser Sven Malmberg som tok saken i egne hender og reiste til Tyskland for å skaffe nye bremseskiver til X51 togene som brukes i trafikken i Bergslagen. Det tok litt tid før den nyinnleide X51 togene fungerte som de skulle, men i dag er alle fornøyd. — Ja, jeg har det bra, og det skyldes at det er god personalpolitikk i Tågkompaniet. Ledelsen tar seg av de ansatte på en annen måte enn det som var tilfelle i SJ, sier Nordström. Hans kollega i toget, Leif Larsson har «bare» 25 års erfaring fra arbeid i jernbanen. Han synes også forholdene i Tågkompaniet er bedre enn da han jobbet i SJ. — Jeg har kanskje en enklere jobb i dag, men arbeidsforholdene er uansett bedre. Vi er nær kontakt med ledelsen hver dag, og slipper å gå lange runder i et byråkrati når beslutninger skal tas. I Tågkompaniet stoler de på at folk gjør jobben, og vi er tillagt større ansvar i dag enn hva vi hadde i SJ. TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Langt samarbeid — Som ansatte i SJ har jeg samarbeidet mye sammen med NSB. Under OL på Lillehammer leide jeg ut vogner til NSB fra SJ. Det samme med vogner til Østfoldbanen. I Tågkompaniet har vi fortsatt samarbeidet med NSB. Vi kjøpte EL 16 lokomotiver og nå samarbeider vi om kjøringen mellom Oslo og Göteborg. Det er samarbeidet som har ført til at vi ønsket NSB inn på eiersiden, sier trafikksjefen. Tågkompaniet har oppnådd mye i sin korte levetid. I tillegg til at de har vokst rent fysisk, har de også vokst som varemerke. I Sverige har Tågkompaniet også oppnådd stor politisk innflytelse. Nå fortsetter et konstruktivt samarbeid, med NSB som deleier av Tågkompaniet.

Lokfører Anders Nordström skryter av personalpolitikken i Tågkompaniet etter 30 år i SJ.

TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 15:39

Skogsarbeider på nye spor

TÅGKOMPANIET

Det er en tidligere skogsarbeider som styrer

nattogstrafikken i Øvre Norrland. Senere har

Tågkompaniet i Borlänge. Han angrer ikke på

Tågkompaniet inngått avtaler om kjøring på

skiftet fra øks og sag til penn og pc.

følgende baner/steder

- Det handler om å få de ansatte til å trives og jobbe godt sammen, sier Per Wikström. Han er fra Jämtland og er utdannet skogsarbeider. Han jobbet innen handelsnæringene en periode før han begynte som ansvarlig for catering i Tågkompaniets tog. Etter en stund ble han spurt om å lede Tågkompaniet i Luleå, og fra høsten 2004 var han på plass som plassjef i Borlänge. — 90 mennesker skal jobbe godt sammen for at 5000 kunder skal ha det bra hver dag. Så enkelt er det. Vi har åpnet opp for at de som jobber i toget har ansvaret for at kunden får en fin togopplevelse. Dette gjør at folk føler de får en mer fornuftig arbeidsdag. Det er folket i toget som vet hvordan kunden skal behandles, ikke vi som sitter på kontoret, sier Per. Men det er viktig å jobbe med arbeidsmiljø i hverdagen. Arbeidsmiljø er ikke noe du diskuterer på møter annenhver måned. Arbeidsmiljø er å ta vare på hverandre. Her må vi alle være tilgjengelig og føre den åpne dørs politikk og lytte til innspill. Det fine med innspill er at det går an å få ta beslutninger veldig raskt når organisasjonen er så liten som hos oss, sier Per. Han gleder seg også over at det er flere som tar toget i Bergslagen. — Vi ser en tendens til at flere reiser med oss. Det er en økning i trafikken på mer enn 10 prosent, så dette lover godt, sier Per.

Første togoppdraget for Tågkompaniet var

● Upptåget (Uppsala-Tierp), X-tåget (Gävle-Ljusdal/Sundsvall), Mittlinjen (Östersund-Sundsvall). Tågkompaniet overlot nattogstrafikken til Connex i 2003. ● Roslagsbanan kjøres etter avtale med SL, Storstockholms Lokaltrafik. På Roslagsbanan opererer Tågkompaniet sammen med de danske statsbanene, DSB, i et felles datterselskap, Roslagståg AB. ● Roslagståg omsetter for 160 millioner kroner og har 200 ansatte ● Tågkompaniet kjører tog i Bergslagen (Gävle-Borlänge-Laxå, Gävle-Avesta Krylbo-Hallsberg, Mora-Borlänge, MalungBorlänge, Ludvika-Västerås) fra august 2004. Dette skjer etter avtale med SJ og Tåg i Bergslagen. ● NSB og Tågkompaniet har allerede avtaler om samarbeid. Togtrafikken mellom Oslo og Göteborg blir drevet av NSB Persontog fra 9. januar 2005, der Tågkompaniet sammen med SJ er underleverandører.

TOG I BERGSLAGEN ● 50 lokførere og 40 ombordpersonale er stasjonert i Borlänge. ● Det er like mange i Gävle, hvorav halvparten arbeider i «Tåget i Bergslagen» som denne togtrafikken heter. ● Fra høsten 2004 til sommeren 2006 har Tågkompaniet ansvaret for denne trafikken. ● Fra 0415 til 2330 hver dag kjører togene, og til sammen har de ansatte nesten 8 000 døgn som de må overnatte borte fra sitt eget hjem. ● 15 togsett av typen X51 samt to Y1 og to Y31 (dieselsett)

Per Wikstrøm sammen med personalansvarlige Eva Lindgren hos Tågkompaniet i Borlänge.

dekker behovet i Bergslagen ● Borlänge er et knutepunkt for godstog i Sverige. ● I Borlänge har Banverket sitt hovedkontor.

Vingehjulet 1-05 21

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:10

KILDE: JBV

PUNKTLIGHETEN UKE 1-3 ▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET GODKJENT IKKE GODKJENT

80 75 80 85 90 95 100

Det nytter å jobbe med punktlighet

▲ Dovrebanen ▼ Nordlandsbanen

2004 ble avsluttet med meget bra punktlighet. Regiontoge-

▼ Raumabanen

nes avgangspunktlighet fra Oslo S satte rekord i desember med 97 prosent. Godt samarbeid mellom alle aktører både i

▲ Rørosbanen ▼ Bergensbanen ▲ Sørlandsbanen REGIONTOG NATT ▼ Oslo - Trondheim

NSB, JBV og Mantena gir positive resultater. Helge Jørgenstuen følger opp punktlighet i Persontog. — Alle lokaltogstrekningene fikk måloppnåelse med tall langt opp på 90tallet. Et lite unntak er lokaltog Trondheim som slet med vinterproblemer og fikk 88 prosent i desember. Trenden utover i januar fortsetter nesten like bra, men flere perioder med svært dårlig vær på Jæren medførte punktlighetsbrist der i januar, sier Jørgenstuen.

➥ Oslo Halden

De øvrige lokaltogstrekningene fortsetter med de samme fine resultatene utover nyåret og også Lokaltog Trondheim er nå på 90 prosent. Regiontog Østlandet avsluttet også 2004 med måloppnåelse eller bedre. I januar har det vært noen hendelser med infrastrukturen på Østfoldbanen som har medført redusert punktlighet, men Oslo – Skien og Oslo – Lillehammer er fortsatt over 90 prosent punktlig. Regiontog lange strekninger fikk en liten nedgang i punktligheten i de to siste ukene av 2004. Stor trafikk og litt lengre stasjonsopphold enn avsatt i togrutene er hovedårsak til dette, påpeker Jørgenstuen.

▲ Oslo Skien

Vinterproblemer

▼ Trondheim Bodø ▼ Oslo Berghen ▼ Oslo Stavanger REGIONTOG ØST

▲ Oslo Lillehammer ▲ Oslo Gjøvik LOKALTOG ▲ Kongsvingerbanen

På Nordlandsbanen har det vært ordentlig vinterforhold, og dette har medført noen punktlighetsproblemer. — Driftsuhell både hos Cargonett og JBV har medført driftsproblemer også for NSB her. Vi fikk også en avsporing julaften som resulterte i store driftsproblemer. I begynnelsen av januar medførte uvær store trafikkforstyrrelser både på Bergensbanen og på strekningen Kristiansand – Stavanger. Både Bergensbanen og Egersund – Stavanger var stengt i en periode og dette fikk selvfølgelig negative konsekvenser, sier Jørgenstuen. TEKST: LASSE STORHEIL

▲ Hovebanen ▲ Drammenbanen ▲ Østfoldbanen ▲ Gjøvikbanen ▼ Stavanger ▲ Bergen - Arna ▼ Bergen Voss ▼ Trondheim ➥ Salten

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:10

Hjulslitasje på Gjøvikbanen Uvanlig stor hjulslitasje på NSBs tog har ført til problemer på Gjøvikbanen. En gruppe skal forsøke å finne årsaken og om mulig fjerne problemet. — Når vi må sette togsettene på verkstedet utenom driftspausene, byr dette på problemer for kundene og ekstra kostnader for togselskapet, sier seksjonsleder for materiellstyrere på Driftsoperativt senter Rune Moe. Arbeidsgruppen har nå bestemt at tre faste tog av type 70 skal kjøre Gjøvikbanen for å dokumentere problemene med hjulslitasjen. Den ekstraordinære hjulslitasjen har blitt kjent når vi har benyttet motorvognsett på banestrekningen. — Vår erfaring er at lokomotiv og vogner og takler sporforholdene bedre, sier leder for arbeidsgruppen Johnny Eide. Dette blir enda tydeligere når det i fremtiden skal tilpasses materiell til denne strekningen. Når NSB tidligere har anvendt materiellet på ulike strekninger, har det vært vanskelig å oppdage denne slitasjen. Det er muligens derfor dette ikke har vært oppdaget tidligere.Det kan være den spesielle kurvaturen på strekningen som gir dette utslaget, men dette er ennå Uvanlig mye hjulslitasje på 70-sett på ikke verifisert. Gjøvikbanen. Her fra Gjøvik stasjon. TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

MÅNEDENS BILDE

Ål. Foto: Rolf Sjøstrøm

GUNDER

Varmt sollys mot stasjonsveggen samt et rent togsett var til god hjelp da dette bildet ble tatt.

Vingehjulet 1-05 23

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11

Etterlyser historier Skriv en historie eller en artikkel til Norsk Jernbanemuseums årbok 2005. Norsk Jernbanemuseum publiserer sammen med Jernbanemuseets Venner hvert år en årbok.

Sommeren 2006 kan det være flere trafikkutøvere i Norge enn i dag. Samtidig har risikoen

Boken inneholder artikler og historier fra den norske jernbanen og jernbanehistorien. Spennvidden går fra faglige artikler til selvopplevde historier fra mennesker i og rundt jernbanen. — Nå nærmer det seg tiden for produksjon av årbok 2005 og vi ønsker med dette å fri til skrivelystne, sier Mette Larsen ved museet på Hamar. Vi håper du som leser dette kan bidra med en artikkel. Det kan være glade historier, triste historier, rare historier eller rett og slett store historiske hendelser. Det er ingen garanti for at innsendte bidrag vil bli publisert, men alle vil bli vurdert. Om du ikke har tilgang til PC eller skrivemaskin, kan du levere håndskrevet manus, sier Larsen. Fristen for å levere inn tekst og bilder er 10. februar 2005. Ta kontakt hvis det er spørsmål. Tekst og eventuelle bilder/ illustrasjoner sendes til: Norsk Jernbanemuseum, Pb. 491, 2304 Hamar eller e-post: mette.larsen@jbv.no.

Underslag på Skøyen En ansatt ved Skøyen stasjon har erkjent underslag av billetter og kontanter for nær 1,5 millioner kr. Vedkommende er avskjediget og forholdet er politianmeldt med begjæring om påtale og krav om erstatning. Det var etter en intern revisjon i 2004 at det ble avdekket avvik mellom registrert og faktisk beholdning av rullebilletter ved Skøyen stasjon. Edbo Risk Management, ved statsautorisert revisor Einar Døssland, har gjennomført en omfattende gransking av forholdet. — Underslaget er betydelig og granskingen har vist at det er motivert ut fra vinnings hensikt, sier kommunikasjonsdirektør Arne Wam. Saken har vært til stor belastning for arbeidsmiljøet og spesielt for de øvrige fast ansatte ved Skøyen stasjon. Granskingen konkluderer med at det ikke er grunnlag for å reise mistanke mot noen andre ansatte for underslag eller tyveri, og det er det viktig å understreke, sier Wam. Den avskjedigede selgeren er tilbudt assistanse fra sine tillitsvalgte og hjelp fra Bedriftshelsetjenesten.

Fullt medhold for NSB Konkurransetilsynet har omgjort sitt vedtak og sier rabattene fra Nettbuss Sør ikke er ulovlig. — Vi er glad for at Konkurransetilsynet har snudd i denne saken, sier konsernsjef i NSB og styreformann i Nettbuss, Einar Enger. — Jer er fornøyd med at fornuften har seiret og at Konkurransetilsynet har omgjort sitt vedtak om at Sørlandsekspressen ikke kan gi tur-retur- eller kundekortrabatt på ruten mellom Kristiansand og Oslo, sier konsernsjefen. Nettbuss Sør klaget på vedtaket, og etter en ny gjennomgang har tilsynet kommet til at rabattene ikke er ulovlige etter konkurranseloven. — Jeg hadde forventet at Konkurransetilsynet ville snu i denne saken, sier Enger. TEKST: LASSE STORHEIL

NSB har beredskap økt for at ansvaret for kostnader ved et eventuelt uhell kan falle mellom (minst) to stoler. Knut Hauglund i Drift skal konsentrere seg om beredskapstog og bergingstjeneste på jernbanen i fremtiden. Dagen løsning møter nemlig ikke utfordringene i en konkurransesituasjon. For det er NSB Persontog Drift som administrerer tjenesten, mens NSB Materiell eier det rullende materiellet som benyttes. Ressursene til bergingsoppdrag og vaktordninger er langt på vei de samme som før delingen mellom NSB og Jernbaneverket. Hauglunds oppgave er å se på hvordan NSB skal «organisere sin bergingstjeneste med tilhørende beredskapstog og lokomotiver som eget forretningsområde, slik at nødvendig nøytralitet i forhold til fremtidig konkurransesituasjon ivaretas.»

Eget forretningsområde Selv om man ikke skal forskuttere løsningen, er det ikke umulig at resultatet kan bli en egen enhet som ivaretar all involvertes interesser. — I alle fall må det klare grensesnitt på plass for at dette skal fungere tilfredsstillende i en konkurransesituasjon, sier Hauglund.

Bergingstjenesten I dag rykker Bergingstjenesten ut ved avsporinger og andre uhell for å berge materiellverdier og sørge for at sperret infrastruktur kan åpnes for trafikk. Her er det Jernbaneverket som er mest interessert i å rydde sporet mens materielleier er opptatt at av å sikre materiellverdiene.

Offentlig Beredskapstoget på Oslo S eies av NSB Materiell, men er også interessant for Jernbaneverket som har det overordnede sikkerhetsmessige ansvar å benytte seg av dette. Trafikkutøverne har behov for hjelp til evakuering av kunder ved ulykker, og offentlige redningsetater trenger egnet «verktøy» i forbindelse med utrykning i tunnelene i Oslo-området. På værutsatte strekninger er det behov for beredskapstog. Dette er interessant for både Jernbaneverket og trafikkutøverne.

Grensesnitt — Med den høye faglige kompetanse og yrkesstolthet hos dem som deltar i vaktordningene, må det være mulig å finne løsninger som ivaretar alles interesse i en konkurransesituasjon. Togbransjen trenger en eierstruktur som gjør det mulig å levere tjenester til alle med så lave og rettferdige kostnader som mulig og samtidig ha muligheter til å fornye utstyrsparken når det trengs, sier Knut Hauglund. En løsning bør være på plass før nye aktører er på sporet. Og alle interessenter er invitert til å bidra til en god løsning. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP — Togbransjen trenger en eierstruktur som gjør det mulig å levere tjenester til alle med så lave og rettferdige kostnader som mulig og samtidig ha muligheter til å fornye utstyrsparken når det trengs, sier Knut Hauglund. Her sammen med ansvarlig for beredskapstog Kjell Anders Pedersen.

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11

skapstoget klart Hvem berger toget ved uhell? • Både operatører og infrastruktureier er involvert i bergingstjeneste og beredskapstog. • Alle de involvert har ulike interesser. • Mens Jernbaneverket er opptatt av å få ryddet sporet så fort som mulig, er NSB Materiell opptatt av at toget ikke blir mer ødelagt enn nødvendig. • NSB Persontog Drift ønsker at avvikskostnadene ikke skal løpe løpsk, men hva skjer når et annet togselskap sporer av og hindrer CargoNet og NSB å komme fram? • Hvem berger toget og hvem dekker kostnadene? • Det er lite sannsynlig at hvert lille togselskap har eget beredskapstog, men alle trenger tilgang til denne tjenesten.

- Togbransjen trenger en eierstruktur som gjør det mulig å levere tjenester til alle med så lave og rettferdige kostnader som mulig og samtidig ha muligheter til å fornye utstyrsparken når det trengs, sier Knut Hauglund. Her sammen med ansvarlig for beredskapstog Kjell Anders Pedersen.

Vingehjulet 25 Vingehjulet 1-05 1-05 25

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 15:39

ØKER INNSATSEN FOR Å SELGE MER I TOGENE

NSB har satt cateringrekord — Men det må være mulig å selge mer enn dette, sier servicemedarbeider Hege Bolstad. Vi er med henne og cateringansvarlig Brakestad på nattoget fra Bergen til Oslo for å oppleve kafésalget. Dette skjer i det resultatet for 2004 foreligger med en omsetning på 54,3 millioner kroner. Det er en økning på 14,3 prosent i forhold til 2003 som endte på 47,5. Med en passasjerøkning på tog med catering på 8.7 prosent har NSB med dette solgt mer til hver enkelt passasjer. Et mer bevisst forhold til bestillingen har ført til at bruttofortjenesten har økt med fantastiske 25,6 prosent.

Kaféen er åpen I tillegg til å være servicemedarbeider er Hege Bolstad er tillitsvalgt for servicepersonalet. Hun mener at vi kan gjøre enda mer for å øke salget. — Hvorfor ikke gjøre cateringvogna mer synlig. Folk vet jo ikke hvor den er, den skiller seg lite ut fra en vanlig NSB-vogn. Og hvorfor ikke sette opp en plakat på perrongen hvor det står: Kafeen er åpen! — I år begynner vi med å legge ut menyen på stolene og i sengene. Dette tror jeg vil øke salget. Dessuten er hun opptatt av at det selges i bistrovogna hele natta og at dette er kjent for de som reiser, sier Bolstad.

Holde i ørene Hun er ikke i tvil om at det er viktig å ha en mann som Jon Terje Brakestad til å oppmuntre personalet og følge opp salget i NSB Meny. — Selv om Togservice er dyktige, er det nødvendig at noen holder dem litt i ørene. Han kan bidra til at vi får en meny som er salgbar og har høy avanse, sier hun.

Budsjett 2005 Budsjettet for 2005 er 52 millioner kroner. Som et hjelpemiddel for å nå dette målet, har Brakestad satt et mål for hver avgang. For tog 606, nattoget til Oslo er budsjettet 6 016 kroner. Det innebærer at Hege Bolstad må selge omtrent halvparten før hun gå av på Geilo. — Dersom strekningsansvarlig ser at dette ikke nås, kan han sammen med sine medarbeidere finne kreative løsninger for å få salget opp, sier han.

Tydelig lederskap Lederskap er å sette krav å være tydelig. Servering er et satsingsområde her og nå. Satser vi offensivt nå, er det mye lettere å få respekt når vi eventuelt må kutte kostnader. Han synes det er greit at budsjettmålet for 2005 er lavere enn årets resultat, det er nøkternt, men det hadde vært moro å se 60 millioner kroner i omsetning når året er omme. Det sier noe om at vi vil i NSB! Og mulighetene er større enn noensinne. — Med billigbilletter kan folk bruke mer penger på å handle, sier Brakestad. — Hvorfor ikke gjøre cateringvogna mer synlig. Og hvorfor ikke sette opp en plakat på perrongen hvor det står: Kaféen er åpen! sier servicemedarbeider Hege Bolstad.

26 Vingehjulet Vingehjulet1-05 1-05 26

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11

Kremmer fra Voss Det er Jon Terje Brakestad som har fått ansvaret for at kundene får mat og drikke når de reiser med NSB. Han er ikke i tvil om at det er mye å hente for togselskaper ved å «kremme» litt. Konduktørlederen er vokst opp i slalåmbakkene på Voss. På kontoret han i Bergen røper et bilde og en autograf av Kari Traa at han har interesse for kulekjøring, noe som kan komme godt med i alle utfordringene som er knyttet til servering om bord. Han er stolt over å ha vært gulljentas instruktør i unge dager, men nå har han oppmerksomheten rettet mot salg og kundenes velbehag. — Krumtappen for å få NSB Meny til å fungere er de strekningsansvarlige, sier Brakestad. — Det er de som stiller krav, følger opp og oppmuntrer togpersonalet på de aktuelle strekningene. For det er de som er økonomisk ansvarlig for hver strekning. På Bergensbanen er Jon Terje Brakestad strekningsansvarlig og møter seg selv litt i døra. Men nettopp av den grunn har han et samarbeid med Morten Olsen som er leder for servicemedarbeiderne i Bergen. — Han er en god støtte for meg og kvalitetssikrer matleveranser. I høytider og ved spesielle avganger som vi vet det blir mange reisende er dette særlig viktig. Under cupfinalen i høst hadde de tyngste togene en omsetning på rundt 30 000 kroner hver.

Alle er kremmere Brakestad er opptatt av at ombordpersonalet skal være kremmere på strekningen sin. Derfor holder han salgskurs. Ikke minst er det de strekningsansvarlige som skal følge med på når de ulike arrangementer kommer slik at det kan være nok mat. — Vi vet at Skarverennet kommer hvert år. Vi kjenner også datoene for påske og pinse. I tillegg skal de følge med på hva som skjer i samfunnet og fange opp alle muligheter for å være på offensiven med NSB og sørge for at det er nok mat og drikke om bord ved slike anledninger. Er det nok mat og drikke, og salget går tregt, skal strekningsansvarlig se til at alle ser muligheter til å få mersalg. Kunden sitter jo i vognene likevel, og da det er muligheter å la dem legge igjen mer. Strekningsansvarlig er en kondleder og en serviceleder med krav på seg til å være 30 prosent i toget der salg skal følges opp.

Cateringansvarliges rolle Da er det Brakestads rolle å følge opp avtalen med RGT Rail gourmet Togservice, og det holdes månedlige oppfølgingsmøter med dem. En god avtale tjener begge på. — Jeg må følge opp de avtalene som jeg plukker opp fra marked og de strekningsansvarlige. For meg er det viktig at jeg har god kontakt med marked. Heldigvis har vi ikke de spesielle rettene som vi hadde på Signatur, og heller ikke gamle svette gulostrundstykker, men god norsk mat. Skulle jeg ønske meg en forbedring, måtte det være at vi var enda tydeligere på å ha en jordnær pris.

Servering er et satsingsområde her og nå, sier cateringansvarlig Jon Terje Braksetad.

Ny avtale Terminalene er slitt og holder knapt til sommeren. Nå er ny avtale på plass med Togservice. — Vi får nye terminaler til en rimeligere pris samtidig som vi unngår opplæring. For de samme funksjonene finnes på de nye. For Brakestad er det viktig at informasjonen om hvilken materielltype når ut til de strekningsansvarlige slik at de slipper å bruke tid på materielloppfølging og utbedring. Det kan jeg gjøre. De strekningsansvarlige skal ha oppmerksomheten rettet mot salg og mersalg i toget. Jon Terje tar fram en opplevelse han gleder seg over. Det var en klage fra en servicemedarbeider. Mailen var skrevet med et stort engasjement, og den sluttet med: — Jeg forventer å få en forklaring på dette når jeg kommer på jobb i morgen! — Når dette er den eneste tilbakemelding etter juletrafikken, er jeg stolt. Men samtidig liker jeg at folk virkelig bryr seg og er engasjert. TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Hvorfor gikk det bra i 2004? • Ny samarbeidsavtale mellom NSB og RGT med sterke incentiver for høy omsetning og fortjeneste på tog • Salgstrening for ombordpersonalet • Relansering av serveringskonsept • Varesortiment på tog (styring av varemix, innkjøpsbetingelser, kunde- og medarbeidertilfredshet) • Svært høy leveringspresisjon på markedsmateriell • Leveringspresisjon for varer til tog på 99 prosent • Styring av svinn og differanser •Godt samarbeide mellom RGT og NSB Vingehjulet1-05 1-05 27 27 Vingehjulet

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11

Skoleåpning på Grorud Skolen for utdanning av lokførere ble åpnet på Grorud 18. januar. Samferdselsminister Torild Skogsholm stod for den offisielle innvielsen. Skolen drives i regi av Jernbaneverket, og Norsk Jernbaneskole, som den heter er et viktig element i å skape et enhetlig og samlende kompetansesenter for jernbanesektoren. — Skolen vil sikre like forutsetninger for alle aktører i en sektor som i økende grad vil være preget av konkurranse og flere aktører. Dette fordi skolen er – og skal være – operatøruavhengig og nøytral, sa Skogsholm under åpningen. Skolen som nå etableres vil være en moderne skole med virkemidler som simulering, intelligente tavler, trådløse elevnett og elæringssystem samt effektive pedagogiske tilnærminger benyttes i tillegg til den viktige praksisen. Kort sagt; lære, erfare og praktisere – og med stor vekt på praksis, sa ministeren.

Stav til takk Under siste krig forgikk det ofte transport av krigsfanger på jernbanen. Disse ble ofte transportert i trekkfulle, uisolerte og lukkede godsvogner. Det fortelles at staven på bildet er laget av en russisk krigsfange som var med i en slik transport. Under en stopp på Lunde stasjon fikk personalet denne staven som takk for at de delte nistematen med han, samt at de ga han noe å drikke. Redskapen som ble brukt for å lage staven sies å være blikklokket på en snusdåse. Staven befant seg på Lunde stasjon så lenge den var betjent. Det er tidligere ansatte ved Lunde stasjon som eier staven og kilde til historien.

Fremgang for forsikring Jernbanepersonalets forsikringsselskap viste pen fremgang i fjor. Nye kunder, bedre resultater åpner for fortsatt gode tilbud til kundene. Kundegrupper det er tegningsstopp for i dag, vil sannsynligvis bli invitert som kunder fra august. Det er 50 000 forsikringstakere i selskapet i dag.

Noen av medarbeiderne i forsikringsselskapet: Wenche Sannes foran, Lars Fritzøe, (bak t.v.) Guro Kleven, Jan Aage Aronsen, John Fagerli og Ole Smedsrud.

— Vi er et lite, men moderne forsikringsselskap som skal ivareta vår kundemasse som først og fremst er ansatte og pensjonister i jernbaneselskapene. De er våre hovedkunder. Vi er et selskap som kundene våre eier. Vi klarer å holde lave kostnader og dermed også lave premier. Dette sier konserndirektør Lars Fritzøe, som er virksomhetsansvarlig av forsikringsenheten i Jernbanepersonalets Bank og Forsikring — Vi forvalter også mye penger, og i 2004 og 2003 har disse pengene gitt god avkastning. Avkastningene bidrar til at vi klarer å holde en god margin i forhold til de strenge avsetningskravene som våre myndigheter stiller. Disse midlene må stå til disposisjon i tilfelle fremtidige, ekstraordinære utbetalinger, sier Fritzøe. 2004 ser ut til å bli det beste resultatet i selskapets historie. I 2004 var det blant annet godt «forsikringsvær». Det innebar lavere skadeutbetalinger enn normalt. Finansresultatet er noe svakere enn i fjor, men forholdet premieinnbetalinger og utbetalinger for forsikringssaker er mye forbedret. — Færre skadesaker i fjor betyr mye for resultatet, sier Fritzøe. Selskapet må ha god soliditet for å drive godt for fremtiden. — Vi skal være billigere og bedre enn noe annet selskap. Dette er grunnlaget for vår eksistens. Vi har en lojal kundemasse, og det betyr mye for våre kostnader. Tallene viser at driftskostnadene i forhold til premieinntektene hos oss er 13 prosent, mot normalt 25 i bransjen for øvrig. Dette kommer kundene til gode, sier Fritzøe.

Nye kunder — Vi har holdt oss til kunder med tilknytning til jernbanen, og vært konservative med å åpne for nye kunder. I august vil det etter all sannsynlighet bli åpnet for at de gamle kunders barn kan tegne seg som kunder hos oss. Det er stadig forespørsel fra andre kundegrupper, men vi er konsekvente og inviterer kun kunder med jernbanetilhørighet, eller ansatte i jernbanedefinerte selskaper, sier Fritzøe. Jernbanepersonalets Bank og Forsikring står foran store utfordringer med tanke på å stille til rådighet tekniske løsninger for kundene. — Innenfor forsikring vil det i fremtiden (om ikke så lenge) kunne være mulig med internettsystemer der du kan sjekke polisene dine eller kjøpe forsikringer via nett, sier Fritzøe.

Jernbanepersonalets forsikringsselskap ● 60 fast ansatte ● 12 freelance rådgivere ● Hovedkontor i Oslo ● 7 regionkontorer i Narvik, Trondheim, Hamar, Drammen, Bergen, Stavanger og Kristiansand ● 50 000 kunder («jernbane-familier») ● Totalleverandør av forsikringer

● 16 000 skadesaker i 2004 hvorav 10 500 gjelder motorvogn ● Antall brann og tyveriskader viser en gledelig nedgang både for villa, hytte og hjemforsikringer og også for bil ● Vannskader derimot står fortsatt for en høy andel av skader på våre boliger

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11

Roar Thomassen ser frem til å få bruken av MT inn i fingrene. Instruktørene Astrid Tone Kvale og Steinar Haugen lærer bort nye MT.

Revolusjon med mobile terminaler — Det er jo en revolusjon vi er med på med mobile terminaler. Fra 1854 og frem til 2001 da de første mobile terminalene kom har vi solgt rullebilletter. Nå får vi et enda bedre verktøy, sier MT instruktør Astrid Tone Kvale. Kvale peker på fordelen med å kunne ta betalingskort og ikke minst at NSB får verdifull informasjon gjennom MT. — Gjennom salg via MT kan vi se hva vi har solgt av ulike typer billetter. Inne på terminalen ligger også ulike rabattyper, slik at konduktørene får en enklere hverdag, påpeker Kvale. Opplæring av konduktører pågår nå for fullt flere steder i landet. Steinar Haugen er hovedinstruktør på den nye mobile terminalen. Han påpeker at den nye terminalen har noen åpenbare fortrinn sammenlignet med den gamle.

Selge flere steder — Nå kan vi selge en billett på en annen strekning enn den vi er på. For eksempel kan man befinne seg på Dovrebanen og selge en billett til Bergensbanen. I tillegg er den nye modellen mye rimeligere og koster bare en tredel av hva den første gjorde, sier Haugen. Batterikapasitet og enkel lading/ bytte av papirrull blir pekt på som fordeler med den nye generasjonen mobile terminaler.

— Dette utstyret har så bra batterikapasitet at du slipper å bytte underveis. I tillegg kan utstyret «klattlades» det betyr også mye for brukervennligheten, sier Astrid Tone Kvale.

Godt verktøy På skolebenken denne januardagen sitter også sekretær i Konduktørenes Landsråd, Jan Larsen. Han er ikke i tvil om at medlemmene får et godt verktøy. — Vi har vært med i prosjektet hele veien, og dette ser veldig bra ut. At vi nå kan ta betaling med kort er en stor fordel, sier Jan Larsen. Roar Thomassen kjører NSB Regiontog på Dovrebanen, Bergensbanen men mest på Sørlandsbanen. Han tror at NSB har fått et nyttig verktøy i de nye mobile terminalene. —- Den virker logisk og enkel i bruk. Den eneste bekymringen jeg har er at vi har forholdsvis lite ombordsalg, slik at det kan ta en stund før vi får bruken av MT inn i fingrene. Mest effekt får den der det er mye ombordsalg, sier Thomassen. TEKST OG FOTO: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY

Fortsatt bedring for Oslo S For et år siden kunne man glede seg over at energiforbruket på Oslo S var redusert med 31 prosent i løpet av fem år. Resultatene bidro til at Oslo S ble tildelt eiendomsbransjens miljøpris. Nå viser tallene for 2004 at trenden fortsetter, med en ytterligere reduksjon på ni prosent siste år. Bak de gode resultatene ligger en nitid oppfølging fra alle som jobber med dette på Oslo S. I tillegg er det i løpet av 2004

montert veldig mange nye bevegelsessensorer for lys, slik at lyset går av når det ikke er aktivitet i lokalene. Driftssjef Kjell Erik Østdahl forteller at det er gjort systematiske investeringer og tiltak for å redusere energiforbruket. Han fremhever likevel holdningsendring som en avgjørende suksessfaktor for energireduksjonen på Oslo S. Både leietakere og brukere er opptatt av å holde energiforbruket nede. Vingehjulet 1-05 29

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11

Togkjøp for 1502 mill. kr. Like før julaften i fjor ble avtalen med staten, gjennom Samferdselsdepartementet, for kjøp av togtjenester i 2005 underskrevet. Avtalen har en ramme på 1502 millioner kroner. NSB og forhandlerne i departementet er også enig om å finne en finansiering for nattogene neste år. — Forhandlingene har pågått mer eller mindre hele året, men vi er kommet frem til en avtale som begge parter kan leve med, sier Arne Fosen som har deltatt i forhandlingsgruppen fra NSB persontog. De statlige togkjøpene utgjør vel en tredel av NSB persontogs inntekter på årsbasis. På bildet setter Arne Fosen i persontog (t.v.) sitt navn på avtalen for kjøp av togtjenester. Samferdselsdepartementets mann er Knut Rønning. (Foto: Lasse Storheil)

OSLO S I NYTT LYS

Fornøyd etter XP-overgang Arrive er fornøyd etter overgangen til XP i fjor høst. NSBs it-direktør finner heller ikke noe alvorlig å sette fingeren på. Kundeundersøkelser viser at brukerne også er fornøyd. Nå har hele NSB fått XP på Pc-ene sine, og prosjektet er godkjent og avsluttet. — Når alle er fornøyd, lyder det vel som musikk i dine ører, prosjektleder Thor Andreassen i Arrive? — Vi har ikke har hatt noen større problemer underveis. Alt ser ut til å fungere etter målsettingene. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført etter prosjektet var ferdig, indikerer også at brukerne er godt fornøyd, sier Andreassen.

Mindre enn budsjett

I 2005 skal Oslo Sentral-stasjon fremstå i et nytt lys. Ved hjelp av et hundretalls lyspunkter har lysdesigner Kurt Hermansen (bildet) skapt en

Prosjektet startet med et kostnadsstak på 22,6 millioner kroner. — Men ved detaljplanlegging så vi at vi kunne få en økning opp til 26,1 millioner kroner. Derfor gikk vi inn for å holde kostnadene så lave som mulig. Samtidig skulle vi levere det kundene hadde etterspurt. Når resultatet har blitt en totalkostnad på 19,7 millioner kroner, må vi si oss godt fornøyd, sier Andreassen. Prosjektet har vært gjennomført helt og holdent etter NSBs standard, med bredt gjennomført planlegging og strukturert ledelse og oppfølging. Prosjektet har mottatt uvurderlig støtte fra NSBs organisasjon lokalt. — En rekke hverdagshelter har bidratt lokalt og fortjener stor takk fra både Arrive og NSB for at prosjektet også har gått helt etter tidsplanen. Med så mange kontorer ut over landet som NSB har, har lokalkunnskap vært av uvurderlig betydning, sier Andreassen.

fornyet fasade på Oslo S. Utgangspunktet for prosjektet er et ønske om å utbedre fasaden ved hovedinngangen til Oslo S. Lysdesigner Kurt Hermansen har utviklet en lysdesign som vil skape en mer fargerik ramme rundt øvre Jernbanetorg. Ved hjelp av et hundretalls lyspunkter har Hermansen utviklet lysverket «Bak fasaden», som skaper fargeendringer på fasaden som varierer i løpet av døgnet. Nils Vangdal i NSB Eiendom sier at dette prosjektet er et ledd i Rom for kunst. — Ut over året vil det være forskjellige former for kunst som presenteres på Oslo S under fellesvignetten Rom for kunst. «Bak fasaden» vil kunne beskues i 2005, sier Vangdal.

TEKST: LASSE STORHEIL

EU støtter Nabotåget EU har bevilget penger til drift og markedsføring av Nabotåget mellom Trondheim og Østersund over de såkalte interregmidlene. Opprinnelig fikk Nabotåget penger til markedsføring og drift ut sommeren 2005. Nå er det gitt 700 000 kroner til markedsføring på norsk side og fire millioner kroner til driften på svensk side frem til sommeren 2007.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11

Medarbeidernes

RØST

Hva med å spare penger?

Under denne vignetten har vi invitert en del ansatte til å komme med kreative og kritiske, men konstruktive innspill.

NSB Drift - 02/05. Opptak til overkonduktørkurs Utlysning: 07.01.2005 Søknadsfrist: 30.01.2005 Søknad merket ”overkonduktørkurs” sendes: NSB AS v/ Assistor Personal. Att: Kari Mette Holteberg, Prinsensgt 79, 0048 Oslo Søknadspapirer returneres ikke. Utlysning opptak til overkonduktørkurs Forenklet søknadsskjema for søknad til overkonduktørkurs i henhold til karrierestige for konduktørpersonalet. (Stillingsannonsen med forenklet søknadsskjema på NSBs intranett Personalguiden under Ledige stillinger). Etter protokoll stilles det krav om gjennomført kurs og bestått prøve for å bli overkonduktør. Protokoll datert 04.12.03. Kriterier for opptak til overkonduktør: -Minimum 2 år som konduktør. -Konduktøren må ha arbeidet i 100% stilling uten dokumenterte advarsler de siste 2 år. Personalia (skriv her): -Ansattnummer: ............... -Navn: ............................................... -Stasjoneringssted:................................ -Dato for første stilling som autorisert konduktør:................... -Bedriftsansiennitet i NSB fra dato: ....................... Konduktører som har 2 års ansiennitet i 100% stilling eller tilsvarende, kan søke kurs og opptaksprøve til overkonduktør. Utvalg til kurs gjøres som tidligere avtalt med personalorganisasjon på bakgrunn ansiennitet og geografisk spredning. Kurs er planlagt i uke 17 og 19. Opplæring og prøve må påregnes gjennomført i Oslo med varighet to dager.

Årsmøte i NJT Norsk Jernbanepersonales Turistorganisasjon (NJT) innkaller til årsmøte onsdag 16. mars klokken 17.00 i Jernbaneskolens kantine. Styret

Hva mener NSBs medarbeidere?

DEBATT

I Vingehjul etter Vingehjul leser vi om at NSB skal spare penger. Likevel opplever vi som ansatte stadig vekk at det motsatte skjer, fordi den sentrale administrasjonen tydeligvis har elendige rutiner for en del ting. Jeg skal nøye meg med ett eksempel: Personalbilletter. En gang i høst kom det to brev hjem til meg, på samme dag. Begge var fra fribillettkontoret, og begge hadde med personalbilletter for 2005 å gjøre. Jeg husker ikke forskjellen på innholdet, men det var ting som med letthet kunne vært sendt sammen. Så i desember kom det virkelig store: Fire (!) forskjellige brev kom i løpet av ei ukes tid. Ett til meg, ett til kona, og ett til hver av ungene. Inkludert til minstemann som er to år gammel, og ikke trenger egen billett før i 2006. Det samme skjedde i fjor, men var det rutiner slik at brevene kom internt til arbeidsplassen min. Det er da jeg lurer på: Når NSB sender seks brev med Posten for at jeg og familien skal få billettene våre (og ett av barna uansett ikke trenger det), hvor er da «Endringsprogrammet Konkurransekraft»? Det hele kunne vært løst ved å sende to brev med internpost og det gjelder veldig mange hundre ansatte i denne bedriften. Bare ved å bringe brevene til lokførere og konduktører i Oslo i en sekk fra Prinsensgate til Oslo S, ville dekket 600-700 ansatte? Om vi sier at hver av disse ansatte i snitt har fått 4 brev i forbindelse med billettene for 2005, snakker vi om ei innsparing på 10 000-15 000 kroner bare for et utvalg av de ansatte her i Oslo. Med gode rutiner er det tydeligvis titusener å spare. Enda flere kroner spares om en lar være å sende ut fribilletter til de av ansattes barn som ikke er fylt eller fyller fire år det aktuelle året. Det bør være en enkel datateknisk sak å løse. Dette er ikke snakk om store summer i totalsammenhengen, men det gir et fryktelig dårlig inntrykk på oss som hele tida skal omstille oss for å spare og tjene mest mulig penger i denne bedriften. Kjetil Bull, lokfører Oslo S

STILLINGER

Et godt debattinnlegg er godt stoff for Vingehjulets lesere.

En konstruktiv debatt kan bidra til framgang for NSB. Send innlegg til: Redaktør Lasse Storheil, - lasses@nsb.no - Vingehjulet, Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo, - Telefaks 23154003

Vingehjulet 1-05 31

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11

MIN JOBB

NSB overrasket meg

Reidun K. Gulliksen 26 Bosted: Oslo Sivil status: Samboer Utdannelse: Mastergrad i forretningsledelse fra Monaco Bachleor i samfunnsvitenskap fra Blindern Jobb: Tilrettelegger

Hun begynte i NSB som billettør ved siden av studiene for å spe på inntektene. Men så viste det seg å være morsomt, og dermed ble hun senere konduktør. I dag er hun tilrettelegger i en av de tyngste prosessene i Drift.

Reidun Gulliksen begynt i NSB i mai 2000 som billettør. — Jeg likte meg så godt på jobben at interessen for jernbane begynte å ta tak i meg. Derfor ble jeg konduktør først på deltid, men i perioder også i full stilling. Hun bor på Grefsen stasjon sammen med sin samboer og har avtale med noen lokomotivførere at de skal tute når de kjører forbi. — Sånt er bare artig, sier hun. Stillingen som tilrettelegger i driftsprosessen Kjøre tog og yte kundeservice fikk hun i høst etter å ha kontaktet Margareth Nordby. — Hun mente at min utdannelse og erfaring var et godt utgangspunkt for å jobbe i NSBs ledelse. Dessuten ser hun tydeligvis mulighetene i unge jobbsøkere, sier Reidun. — Det er vannvittig mye spennende å finne i NSBs endringsprogram, og dette fasinerer meg så det holder. Jeg har aldri gruet meg til å gå på jobb, verken som konduktør eller tilrettelegger.

Reise Det passer godt i å jobbe i en transportbedrift når man er glad i å reise. Det er Reidun. Hun er født og oppvokst i Sandefjord, men har fartet og bodd langt hjemmefra. Da hun valgte å studere utenlands, ble det Monaco for ikke å være alt for tradisjonell. Og reise gjør hun fremdeles. Om vinteren er det skiene som tar det meste av fritiden. — Jeg elsker å gå på ski og kjøre slalåm. Derfor er Grefsen et utmerket sted å bo. Som tilrettelegger har hun daglig ansvar for Kjøre tog og yte kundeservice som Svein Svimbil er prosjektleder for. Noe av jobben er å lage agendaer, skrive referater og booke hoteller for ulike møter. Men på langt nær ikke bare det.

Veilede — Jeg får opplæring i prosessutvikling og skal kunne prosessmetode slik at jeg kan veilede teamet i hvordan de kommer fram til et beslutningsgrunnlag, sier Reidun Gulliksen.

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten så ta kontakt med redaktøren.

Vingehjulet 1-05

10-jan-VHJ-05_zg.p65

26.01.2005, 14:11