Page 1

Internavis for NSB BA - Nr 1 januar 2002

Vingehjulet

Minister signerer Samferdselsminister Torild Skogsholm (V) liker å kjøre tog og bruker gjerne Signatur når anledningen byr seg. Hun snakker om eierens planer med NSB på sidene 14 og 15.

Hvor er buksa mi?

23

Nytt om egenmelding

10

Tøft på Setså

2,3

Mange vil bli lokfører

13

NSB er kommet til enighet med Bombardier om ombygging av Flytoget, Signatur og de nye ICtogene. Nye bremser og nye boggier kommer på plass i perioden november 2002 juli 2004. Side 12

Enighet om 71, 73 og 73B Foto: Rune Fossum Lite bilde: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

1


Vingehjulet Internblad for NSB BA

Beundring og respekt Utgitt av NSB v/ kommunikasjonsdirektør Audun Tjomsland,

En stor takk i beundring og respekt for den jobben som ble gjort av våre kolleger på Nordlandsbanen under styggværet og i forbindelse med avsporingen ved Setså nylig.

23 15 40 38 audun.tjomsland@nsb.no Prinsens gate 7–9, 0048 Oslo Faks: 23 1 5 40 03 Lasse Storheil ansvarlig redaktør, 23 1 5 30 71 lasse.storheil@nsb.no Åge-Christoffer Lundeby journalist, 23 15 34 49 age-christoffer.lundeby@nsb.no Mari Øvrebø, journalist, 23 15 36 40 mari.ovrebo@nsb.no,

Medarbeidere: Arvid Bårdstu, 23 15 35 38 arvid.bardstu@nsb.no, Sigrun Dancke Skaare, 23 15 25 09

Spesielt rettes dette mot våre to kolleger i toget som sporet av etter kollisjon med jordog steinraset i tunnelmunningen. Vi andre kan bare forestille oss hvor dramatiske sekundene var da toget bykset over raset og skled ukontrollerbart ned mot fjorden med 25 passasjerer om bord, og hvordan lokfører og konduktør akkurat da følte ansvaret for sine passasjerer, for hverandre og for toget. Vi forstår at besetning og passasjerer hjalp hverandre, der de kjempet for å komme seg ut etter at toget stanset med fronten i Saltfjorden. De første meldingene vi fikk fra skadestedet avdramatiserte situasjonen, etter at passasjerne var ute på trygg grunn. Konduktøren hadde ringt etter drosje for å få passasjerene i hus, og det var sørget for transport også for dem som måtte på sykehus. Bare dem som opplevde situasjonen kjenner dramatikken fullt ut, men etter hvert ble den formidlet også til oss andre av passasjerenes opplevelser og snart bilder av toget. Dette er situasjoner vi er trent for å mestre, men som det aldri er mulig helt å gjenskape i en øvelse. Men øvelser, rutiner og regelverk gir det beste grunnlag for å mestre slike situasjoner. Likevel, når det gjelder aller mest er det den enkelte medarbeiders kvaliteter som settes på prøve. I ettertid kommer oppsummeringene, spørsmålene og kommentarene. Nå gjennomgår politi og uhellskommisjoner alle sider ved det som skjedde. Mediene opplever og presenterer situasjonen fra sin vinkel, hvor de gjerne tar på seg oppgaven med å rette kritiske søkelys på arbeidet rundt ulykken. Var sikkerheten godt nok ivaretatt? Var beredskapen god nok? Ble de som hadde vært om bord tatt hånd om på en tilfredsstillende måte? Fikk de den oppfølgingen de trengte etterpå? Dette skal vurderes i etterpåklokskapens klare lys. Det er riktig at det rettes kritiske søkelys på arbeidet som ble gjort. For vi må aldri gi oss til å tro at vårt sikkerhetsarbeid ikke kan bli bedre.

sigrund@nsb.no, Preben Colstrup, 23 15 35 00 preben.colstrup@nsb.no,

Vi vet at et hvert transportarbeid er forbundet med en viss fare. Bare når vi er oss dette bevisst kan vi forberede oss så godt at vi når målet om at vi skal drive vår virksomhet uten skade på mennesker eller miljø. Og hvis vi likevel skulle få en ulykke, skal vi være så godt forberedt at vi minimaliserer skadene. Nå vurderer både våre egne folk og andre om våre prosedyrer, våre rutiner og våre handlinger rundt ulykken har vært gode nok - og hvordan de kan bli enda bedre. Tilsvarende blir gjort for de andre berørte parter.

Distribusjon: Bedriftssupport A/S 23 15 10 62

Vi kjenner våre spilleregler, hvor første regel er at vi setter sikkerheten foran alt. For oss kan det ikke bare være en spilleregel. Det skal også være en leveregel.

Layout: Arne, Eidal, Axentum kommunikasjon

2

Vingehjulet nr 1 - januar Vingehjulet nr 1 2002 - januar 2002

Audun Tjomsland Kommunikasjonsdirektør


Rasene på Nordlandsbanen

Lokfører Roar Tøndel, togsjef Einar Aunøien, togleder Egil Strand, driftsoperativ leder Tore Wigdahl, trafikksjef Steinar Olsen og lokfører Steinar Holmlund hadde alle ulike roller den dagen da naturen tok saken i egne hender i Nordland.

Torsdag 10. januar kjørte tog 1788 inn i et ras ved Setså mellom Fauske og Rognan. Toget sporet av og ble delvis liggende under vann. 25 passasjerer, lokfører Roar Tøndel og togsjef Einar Aunøien fikk en opplevelse de helst skulle vært foruten, men som de i alle fall aldri vil glemme. Tre ganger kjørte tog inn i ras på Nordlandsbanen denne torsdagen. Først ute var sørgående dagtog. Steinar

Holmlund, lokfører i 21 år på Nordlandsbanen, slår nødbrems og springer bakover i loket da han oppdager leirraset som ligger over sporet mellom Skonseng og Mo i Rana. Denne gangen gikk det bra. Ikke lenge etterpå durer et godstog inn i et ras ved Kjemåga i Saltdalen. Også det går bra. To timer senere er 1788 på vei fra Bodø til Rognan. Været er verre enn ille, og ved utgangen av en tunnel ligger raset. Deretter blir det bokstavelig talt mørkt inne i den delen av toget lokfører Roar Tøndel sitter. Avsporingen medførte at hele banestrekningen mellom Grong og Bodø ble stengt. Senere gikk det tre nye ras i

Lokfører Roar Tøndel og togsjef Einar Aunøien får skryt av alle passasjerene i tog 1788. Tøndel deltok i evakueringen av toget før han ble kjørt til sykehuset med skader i ryggen og på hendene. Aunøien hadde kontroll til politi og brannvesen var på plass.

Varglia mellom Fauske og Rognan, et stort ras ved Skugghei og flere mindre ras ved Gruben i Rana kommune.

Noe å lære? I etterkant av en slik dag begynner folk å summe: Hvordan og hvorfor kunne dette skje? For å komme nærmere et svar på det, inviterte trafikksjef Steinar Olsen de som var mest involvert den dagen – både i NSB og i Jernbaneverket - til en evaluering. Hva det ble snakket om skal ikke gjentas her. Møtet ble holdt i en åpen og fortrolig tone og uten store fakter. Viktige fakta ble lagt fram, handlemåter ble forklart, uheldige valg ble raust delt mellom møtedeltakerne. Det som kan sies, er at Jernbaneverket kjørte ekstraordinær visitasjon hele dagen. Dessuten ble spesielt utsatte steder visitert til fots. Og de fant ikke noe unormalt. Derimot var værforholdene i Helgeland og Salten helt unormale. Etter døgn med frost slår været om. Det høljer ned flere dager i strekk samtidig som mildværet kommer inn fra havet i kuling og storms styrke. Det medfører at folk blir evakuert, riksveier og jernbane stengt. - Jeg tror alle deltakerne syntes det var nyttig å møtes, oppsummerer Steinar Olsen etter møtet. Og han lover at dette bare var starten. Både NSB og Jernbaneverket har gjort en kostbar erfaring det nå skal trekkes lærdom av – så langt det er mulig å komme vrange værguder i forkjøpet.

Tekst og foto: Arvid Bårdstu Vingehjulet nr 1 - januar 2002

3


Å JOBBE I NY ORGANISASJON CargoNet AS Kjell Frøyslid

Trafikksikkerhet og operatørforvaltning Tom Ingulstad Konsernservice Steinar Norli Konsernledelse Konsernsjef Einar Enger Arne Wam Vidar Østreng Rolf Roverud

ROM Eiendomsutvikling AS Pål Berger

Ekspressgods AS Eivind B. Stangeby Flytoget AS Berit Kjøll

Nettbuss Arne Veggeland Persontog Østlandet Arne Fosen

LINX AB Reidar Jigneus

Persontog Regioner Arne V. Hesjedal

Salg og distribusjon Karen Hancke

Materiell Jan Runesson

Drift Øystein Risan

Konsernutvikling Strategi og styring Kjell Haukli Kommunikasjon Audun Tjomsland

Marked og forretningsutvikling Marianne Ødegaard Ribe Mantena AS Ole S. Edvardsen Arrive AS Eyvind Ranvig

Fellestjenester Margareth Nordby

Trafikkservice AS Knud Tiesen

Celexa Eiendomsforvaltning AS Hans Bergstrøm

MiTrans AS Tor Henriksen NSB Forsikring AS Erik Bratlie

NSBs «nye» hovedkontor NSBs styre har vedtatt at hovedkontoret til NSB skal ligge i Prinsensgate. Huseieren KLP skal bruke store deler av 2002 på å bygge om lokalene, slik at de skal bli best mulig tilpasset NSBs behov. Fra 1. januar er NSB organisert på en ny måte, og det har konsekvenser for hvordan vi skal samarbeide. Noen nye avdelinger skal også begynne å fungere sammen. For å sikre best mulig arbeidsforhold skal altså Prinsensgate bygges om, og bygget er ferdig 31. desember 2002. – I mellomtiden blir det en litt kaotisk, men ikke ulevelig hverdag, sier prosjektleder Per Kristian Flaten. Målet er at de nye avdelingene skal være samlokaliserte i begynnelsen av februar. Dette er imidlertid en midlertidig løsning. 2. mai starter ombyggingen som skal være sluttført i løpet av 2002, og innflytting skjer etter hvert som etasjene står ferdig. I byggeperioden vil vi benytte lokalene i Kirkegt. som avlastningsområde. Einar Enger mener det er mange gode grunner for at denne løsningen er valgt. – For det første blir de nye lokalene tilpasset vår nye organisasjon og arbeidsform, og vi får i tillegg en billigere løsning, sier Enger. Han understreker at mer enn 80 prosent åpne, team-og prosjektbaserte kontorløsninger også fører til mer synlige ledere, slik konsernsjefen har lagt vekt på i andre sammenhenger. 4

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

Bare Prinsensgate – I det ombygde hovedkontoret skal det være 300 kontorplasser, og Kirkegata skal ikke lenger benyttes, forteller Flaten. Han forteller at til tross for en høyere kvadratmeterpris i leie til KLP, sparer NSB 10 millioner kroner årlig på ombyggingen. – Denne løsningen gir bedre utnyttelse av arealet, forklarer Flaten. - Det blir lagt vekt på at vi har gode møteplasser slik at arbeidsprosessene kan gå på tvers i organisasjonen, sier Ingvild Øyehaug Vik, som er delprosjekteier. Hun er opptatt av at det nye bygget skal være et virkemiddel for å nå våre strategiske mål og hjelpe oss til å leve etter NSBs spilleregler. - Med denne ombyggingen ønsker vi å skape et naturlig møtested for hele NSB, det er ikke bare for de som har sitt daglige virke i Prinsensgate som skal merke at vi får bedre og flere møteplasser, sier Vik. Ombyggingen blir betalt av KLP, men NSB får ekstrakostnader til blant annet nye møbler til de åpne, team-og prosjektbaserte kontorløsningene. For NSB har prosjektet en kostnadsramme på 15 millioner kroner. Det eneste som er klart nå er at det i første etasje blir kantine og møtesenter, arkivet skal flyttes til andre etasje, resten av arealet er ikke fordelt på avdelingene.

Åge-Christoffer Lundeby


Omorganiseringen i NSB under lupen Stadig flere norske bedrifter omorganiserer seg for å tilpasse seg kravene fra omverdenen. Men hvilke faktorer spiller inn, og hva gjør en omorganisering vellykket? Nå skal blant annet omorganiseringen i NSB under lupen for å se hvordan hver enkelt medarbeider har opplevd den. Som tidligere omtalt i Vingehjulet er det Norges teknisknaturvitenskaplige universitet (NTNU) som skal gjennomføre undersøkelsen, som er finansiert av Norges Forskningsråd. – Det er forsket mye på de som må gå, men ikke på de som blir igjen etter en omstilling, det er det vi nå ønsker å gjøre, sier Carol Jeniffer Figueiredo, som jobber som stipendiat på dette prosjektet. Sammen med faglig ansvarlig for undersøkelsen ved NTNU, professor Torbjørn Rundmo, har hun laget spørreskjemaet som blir på mellom åtte og ti sider. – I en omorganisering er omsorg viktig, og vi skal se på helsemessige og sikkerhetsmessige konsekvenser ved jobbusikkerhet, forteller Figueiredo. Hun understreker at sykefravær og dårligere effektivitet som følge av usikkerhet i en omorganiseringsfase kan føre til at hele omorganiseringen kan mislykkes.

Gir vitenskapelige svar «Å nei, ikke enda en konsulent-styrt greie!», var den første reaksjonen hovedverneombud Tore Mentyjærvi hadde da han fikk høre om undersøkelsen. Da han forstod at det er uavhengig forskning det dreier seg om, ble han vennligere stemt. - Jeg tror at undersøkelsen kan gi oss gode svar på hvordan en omstilling bør gjennomføres, og hvordan det kan gjøres bedre, sier Mentyjærvi. Han understreker at stadige omstillinger er belastende for de ansatte, og han håper undersøkelsen kan gi nødvendig dokumentasjon og kunnskap om dette. Tore Mentyjærvi er opptatt av at ledelse og verneapparat må bruke undersøkelsen aktivt i evalueringen av omstillingen i NSB. - Vi stiller oss 100 prosent bak undersøkelsen, og har et harmonisk samarbeid om den, fortsetter hovedverneombudet.Tore Mentyjærvi har blant annet bidratt til å skaffe frem representanter fra ulike yrkesgrupper i NSB, som har vært med på å kvalitetssikre spørsmålene i spørreskjemaet. – Siden vi er opptatt av å få så nøyaktige resultater som mulig er det viktig at hver enkelt setter seg ned, og fyller ut skjemaet. Denne undersøkelsen kan hjelpe oss som representerer de ansatte med solide tall å gå ut fra. Jo mer håndfast kunnskap vi har om hvordan folk påvirkes av omstillinger, desto mer kan vi få gjort, avslutter hovedverneombudet.

– Det er forsket mye på de som må gå, men ikke på de som blir igjen, sier Carol Jeniffer Figueiredo.

Usikkerhet negativt – Vi skal finne ut hva som er suksesskriteriene ved omorganisering, sier Figueiredo. Stipendiaten forteller at det er veldokumentert at jobbusikkerhet gir negative helseeffekter. – Helse og sikkerhet kan lide etter en omorganisering på grunn av tidspress, og det bør unngås. I tillegg er det vanlig at mange har problemer med at de ikke har nok kontroll over sin egen situasjon, sier Figueiredo. Carol Jeniffer Figueiredo er opptatt av at spørsmålene som NSB ansatte skal besvare, er relevante for hver enkelt. Hun forteller at hun har intervjuet 10 NSB-ansatte på forhånd for å sikre at spørsmålene på spørreskjemaet blir relevante. – I NSB er det mange forskjellige yrkesgrupper, og vi regner med at opplevelsen av omorganiseringen vil variere i forhold til hvor den enkelte er i konsernet, sier Carol Jeniffer Figueiredo. Hun avslører at spørsmål omkring stress, trivsel, motivasjon og egen helse blir sentrale i undersøkelsen som blir gjennomført i månedsskiftet januar/ februar.

Gir nyttige svar - Det er lett å tråkke feil, og konklusjonene på denne undersøkelsen kan gi oss verdifulle svar på hvordan omstillingen ble oppfattet, sier Einar Enger. Han oppfordrer alle til å ta seg tid til å svare på undersøkelsen som blir sendt ut i månedsskiftet. - Generelt er det viktig å være ydmyk i en omstillingsfase. Det er enkeltmennesker det til syvende og sist handler om. Det må vi ta inn over oss, alle som sitter og fatter beslutninger, sier Enger. Han er glad for at det nå blir gjort en vitenskapelig undersøkelse som kan gi svar på hva som gjør en omstilling vellykket og hva som ikke gjør det. - Det er viktig å få bekreftelse på om man har lykkes eller ikke, og svarene kan i høyeste grad være nyttige ved fremtidige omstillinger, utdyper konsernsjefen. Men det viktigste nå er at hver og en fyller ut spørreskjemaet på en korrekt måte.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby Vingehjulet nr 1 - januar 2002

5


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Dialog om bekvemmelighet

Fellestjenester konkurranseutsettes Fellestjenester ønske å måle krefter med andre. For å finne ut om man leverer sine tjenester til riktig pris og kvalitet, skal man sammenligne seg med bedrifter utenfor NSB-systemet som leverer tilsvarende tjenester. Deler av virksomheten legges ut på forespørsel. Målet er å finne ut om man er konkurransedyktig og å sørge for at NSB-konsernet får effektive og gode tjenester innen dette området. Det er Harald Gleditsch og Emil Eike som skal lede prosjektet med konkurranseutsetting. – Fellestjenester tar initiativet selv og ønsker å vite hvem som er best til oppgaver som arkiv, post, regnskap, operativt personalarbeid og lønnskjøring. Målet er å kutte kostnader innen administrative fellestjenester med 15-25 prosent, sier Gleditsch som er prosjektleder. For å sikre seg best mulig oppfølging av dette prosjektet, er det en egen gruppe under Gleditsch ledelse som bare skal jobbe med dette fremover. Denne gruppen får ansvaret for å lage dokumentet som skal spesifisere hva det skal gis tilbud på. Dette underlagsmaterialet sendes ut på det åpne markedet. Men egne ansatte skal også ha muligheten til å gi tilbud slik at det blir en reell konkurranse. Det skal etableres en egen styringsgruppe for prosjektet hvor alle nåværende kunder av fellestjenester får tilbud om å delta. Dette betyr at datterselskaper og enhetene i BA får fullt innsyn i hele prosessen. Jernbaneforbundet er også med i denne gruppen.

Vise seg frem – Enhetene i Fellestjenester ønsker å vise at de er konkurransedyktige og vil bruke tiden fremover på å effektivisere driften, sier Margareth Nordby som leder Fellestjenester. – Vi skal gå grundig gjennom kompetansen vi har, finne effektive arbeidsprosesser, kutte unødige oppgaver, følge opp avtaler og kunne ta ut Tidsplan overtallighet. Dokumentasjon: Mai 2002 Noen områder vil ikke bli konkurranseForespørsel ut: Juni 2002 utsatt. Det er personalrådgivning, Tilbud inn: Primo sept 2002 sekretærfunksjoner, resepsjon, fribilletter, Vurdere tilbud: Sept/okt 2002 kursadministrasjon og uniform. Beslutning: Okt/nov 2002 – Vi ønsker ikke å favne for bredt slik Igangsetting: Januar 2003 at vi mister fokus, og tar derfor ikke disse områdene i denne omgang, påpeker Nordby. – Hva ønsker man å oppnå med konkurranseutsetting? – Først og fremst skal vi klargjøre om vi er konkurransedyktig. Vi ser flere mulige løsninger etter prissammenligningene. Det kan være at vi vinner konkurransen, og da kanskje blir et eget AS eller forblir som nå. Vi kan sette ut deler av virksomheten. Vi kan inngå allianser med en eller flere partnere, eller vi kan finne kombinasjoner av nevnte løsninger. Alt dette får vi svar på i løpet av høsten. Som en del av prosjektet vil det være grundige oppfølging mot alle ansatte med jevnlige samlinger og informasjon. – Skal vi klare målsettingen om en kraftig reduksjon i kostnadene som alle er omforent om, er det viktig at alle spiller med i prosessen, sier Nordby.

Lasse Storheil

6

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

Frisør Tore Knudsen i pendlerforeningen har nær kontakt med Henning Lode.

Vi påtar oss gjerne ansvaret for at 69settene kom inn i trafikken. Vi har hele tiden hatt god dialog med ledelsen hos NSB i Stavanger. Vi har tatt opp konkrete spørsmål og løst disse direkte fremfor å stå på barrikadene eller føre en aggressiv tone i media. Formann i pendlerforeningen Tore Knudsen fra Hellevik nær Egersund klipper gjerne håret på NSBs sjef i Stavanger Henning Lode. Han pendler nesten en time hver vei hver dag til sin frisørsalong i Stavanger sentrum – Jeg var med å starte foreningen i 1991. For oss var det den gang viktig med timesfrekvenser og kontinuitet. Da det skjedde var det mange som gjenoppdaget toget. I dag tenker vi mer bekvemmelighet og kommunikasjon. Vi gleder oss til de nye 72s-ettene kommer. Vi vet Jernbaneverket er ansvarlig for informasjon på plattformene. Den er ikke god nok i dag. Jeg har hørt om serviceerklæringen til JBV. Håper denne forplikter. Vi vet at JBV og NSB må snakke sammen og tenke helhet. Derfor beklager vi at vi ikke har fått svar på våre henvendelser så langt.


Vi er vant til å se helheten

Vi må se hele NSB som en samlet bedrift. For oss er ikke dette nytt. Vi har alltid sett hele NSB-konsernet under ett. Men det blir en ny måte å jobbe på. Vi må tenke mer på tvers. Vi skal ikke være opptatt av organisasjonsbokser, men tenke på å være til for kundene. For oss er det naturlig å tenke kunde hele tiden. Det vitner en liten runde i stolen til frisør og pendlerformann Knudsen om (se egen sak). Hvis vi har ambisjoner om å bli kundenes favoritt, så skal vi slippe å minne alle medarbeidere om at vi er til stede for kundene, understreker Lode. Det er avgjørende at vi klarer å engasjere alle. Vi skal tenke teambuilding i selskapet, men her må vi ikke glemme ansatte på «gølvet». Jeg har en følelse av at vi har tenkt for mye på ledelsen den siste tiden. Alle skal føle at de er med på laget. Kundenes favoritt blir vi bare med felles krefter. Det er prosessorientering i praksis. Jeg synes også at det er viktig at vi har litt glede og spøk i hverdagen, og vi må ikke være redd for å komme med den gode replikken, eller ha glimtet i øyet, noe vi i Stavanger gjerne gjør.

Skape engasjement Flere må involveres i planleggingen Da skaper vi engasjement og entusiasme. Da får alle ansatte eierskap til det vi gjør. Det er viktig å kunne påvirke sin egen arbeidsplass. Hvis det blir for sentralstyrt blir du raskt distansert og uinteressert. Innspill fra ansatte for eksempel ved turnus- og ruteplanlegging er viktig å ta hensyn til. Ansatte må ikke være redd for å kontakte ledelsen og si fra hvis det er noe som man mener kan forbedre hverdagen. La oss skape en kultur for dette i hele NSB. Da er det ikke alltid nødvendig å bruke formelle organer. Uformelle veier er som oftest de raskeste for gode beslutninger. Dette ligger i grunnprinsippene til prosessorienteringen som NSB nå jobber etter.

Lettere for kunden Kundene skal lettere kunne finne frem til ett NSB. Det har de ikke i dag. Kundene blir lett kasteballer. Da prøver de seg bare en gang. Vi må bli lettere tilgjengelig.Vi må bli mer forutsigbar. Planlegging skal styre prosessene, og derfor skal vi kunne slippe overraskelser om at vi har for lite lokførere. Såpass oversikt bør vi ha at vi klarer å tilpasse produksjonen etter kapasiteten. Vi skal også være mer langsiktige, og unngå å finne opp kruttet hvert år. Hverdagen blir ikke så mye endret, tror Lode. Han vil fortsatt ha den daglige kontakten med Jernbaneverket som han har i dag, der man løser problemer i fellesskap, ofte på mer uformelle måter.

Vi må våge å komme med egne meninger. Engasjement er positivt, sier Henning Lode i Stavanger.

Like bra som før Jærbanen har levert punktlig en 10 års periode. Det er veldig bra. Godt over 90 prosent.. 50 000 mennesker per uke kjører med Jærbanen eller 2,3 millioner på årsbasis. De siste 10 årene har det gått oppover og trafikken har økt med 249 prosent siden i 1992. Vi gleder oss til mer konkurranse med bussen. Vi vet det kommer. Det skjerper apetitten vår. Uansett er det markedet som regulerer. Mulighetene er flere enn våre begrensinger. For oss er det viktig å spille inn hvordan vi skal kunne kapre flere kunder, og da må vi snakke med dem som er på stasjonen og selvsagt konduktørene. Vi har også agenter som vil komme med viktige innspill. Vi må blir mer aggressive når det gjelder markedsføring, sier en engasjert Henning Lode.

Tekst og foto: Lasse Storheil Vingehjulet nr 1 - januar 2002

7


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

En vanskelig tid - I løpet av de siste to årene har 16 årsverk forsvunnet fra verkstedet i Bergen, nå står nye runder med nedbemanning for døren, for de 36 ansatte som går skift. Dette sier John Meling som er produksjonssjef for verkstedet i Bergen. Verkstedet i Bergen ble bygget i 1997, og er topp moderne utfører i dag alt vedlikehold på Type 69 som trafikkerer Vossebanen. I tillegg har basen ansvar for vedlikeholdet på materiell til Flåmsbanen. I sesongen mai –september er det totalt 12 vogner pluss 5 EL- 17 lokomotiver. CargoNet har også bestilt lettere vedlikehold ( tilsyn, nødrep) på noe av sitt materiell fra vedlikeholdsbasen i Vestlandets hovedstad. Allikevel er ikke det nok for å opprettholde det antall arbeidsplasser som er der i dag. – Det er klart at mange er frustrerte, det er tungt å måtte gå nye runder med nedbemanning. Det sliter både på ansatte, fagforeningsrepresentanter og ledere, forklarer Meling. I slutten av januar starter nye runder med drøftinger mellom ledelse og foreninger. – Nedbemanningen hos oss er en konsekvens av at vi i NSB har valgt å sentralisere vedlikeholdet. Tidligere utførte vi planlagt vedlikehold på alt materiell som ble benyttet på Bergensbanen, det har vi ikke lenger, og dermed er behovet for arbeidskraft redusert betraktelig de siste årene, forklarer John Olav Meling. Men selv om det ikke er noen

Verkstedet i Bergen. lystig oppgave, er Meling lojal mot de beslutninger som er tatt. – vDet er alltid bedre å bygge opp noe, enn å bygge ned, men dette er en del av min jobb, sier Meling.

også at høy gjennomsnittsalder på de som blir igjen kan føre til problemer. – Vi kan oppleve å få høyere sykefravær, lavere effektivitet og kanskje også vanskeligere rekruttering, fortsetter verkstedarbeideren.

Leverer i toppklasse Til tross for en vanskelig situasjon leverer Mantenas avdeling i Bergen god kvalitet på vedlikeholdet som vi har ansvar for. – Vi leverer kvalitet og punktlighet i øverste klasse, og det fortjener alle ansatte honnør for, sier Meling. Regulariteten på materiell fra basen har vært på 99, 4 prosent, noe som er utrolig bra. Ute i vedlikeholdshallen er stemningen litt trykkende på grunn av usikkerhet. – Hvis vi ikke får mer oppdrag kan vi risikere at halve arbeidsstokken må gå til slutt, sier en av de ansatte. Han frykter

Håper på bybane Den planlagte traseen for bybanen i Bergen går forbi verkstedet, og håpet er at bybanen blir en realitet så fort som mulig. En bybane kan føre med seg etterlengtede vedlikeholdsoppdrag. - En bybane blir tidligst en realitet i 2004, og innen den tid må vi nedbemanne, men det er klart at vi håper at banen blir satt i drift, sier Meling.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Mantena tar vedlikeholdet Mantena AS er fra 2. januar navnet på det nye vedlikeholdsselskapet i NSB. Vedlikeholdsavdelinger i Oslo,Trondheim, Skien, Drammen, Stavanger og Bergen utgjør stammen i det nye selskapet som ved starten får til sammen 1 000 ansatte og vel en milliard kroner i omsetning. – Etableringen Mantena er et ledd i å dyktiggjøre oss for morgendagens

8

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

konkurransesituasjon, sier konsernsjef Einar Enger i NSB, og ønsker den nye datteren velkommen. I forretningsplanen for Mantena går det frem at selskapet skal realisere kostnadsbesparelser. Dette ligger til grunn i NSBs konsernplan. – Med dette skal vi kunne skape en konkurransekraft i NSB BA, sier konsernsjefen.

De ansattes organisasjoner støtter opp om den nye etableringen, og er representert i det nye selskapets styre og bedriftsforsamling. Administrerende direktør er Ole Edvardsen. (Selskapet ble presentert i et ekstranummer av Vingehjulet som ble sendt ut før jul).


Styrer Vestlandet

NSB Persontrafikk regioner dekker et enormt geografisk område fra Kristiansand i sør til Bodø i nord. Derfor har direktør Arne Vidar Hesjedal valgt å ha sine forlengede armer i fire regionssjefer, fordelt på tre regioner. Vingehjulet har tatt turen til Bergen for å hilse på den nye regionssjefen i Vest, Marit Petersen (bildet). - Da jeg startet i NSB i 1979 var kvinner en kuriositet, og dessuten kom jeg ”rett fra gaten”,forteller Marit Petersen. Hun forklarer at det var terminologien på de uten familie på jernbanen fra før av. Jeg ble litt fornærmet første gang jeg hørte det, forklarer kvinnen som sa ja over telefonen da Hesjedal tilbød henne jobben som regionssjef i NSB Persontrafikk regioner. - Jeg trodde han skulle spørre om jeg kunne fikse kontor til den nye sjefen, sier Petersen som i dag er regionsjef i Celexa Eiendomsforvaltning. I stedet havner hun selv på sjefskontoret for persontrafikk i Bergen. Marit Petersen trives svært godt i sin jobb i Celexa, men ønsker å ha en sterkere tilknytning til NSB. - Jeg er helt sikker på at NSB kommer til å lykkes, og det vil jeg være med på, oppgir Petersen som hovedgrunnen til at hun nå flytter en etasje ned, på Bergen stasjon. I Bergen blir Marit Petersen en enkvinnesbedrift som skal koordinere all virksomheten innen persontrafikk. Alt fra togfremføring til vedlikehold skal Petersen tenke på, men ingen skal rapportere direkte til henne. - Jeg skal sørge for at jobbene blir gjort, i tillegg skal jeg ha god kontakt

med kommuner og fylkeskommune, forteller Marit Petersen. – Suksess er avhengig av at de ulike avdelingene samarbeider, tror Petersen. Etter 22 år i bedriften i ulike avdelinger har Marit Petersen opparbeidet seg en enorm kontaktflate både i og utenfor NSB, og hun kjenner også sterke og svake sider ved bedriften. - Som ukependler på Bergensbanen da jeg jobbet i NSB Gods i Oslo kjørte jeg mye tog. – Jeg tror at det er først når vi setter oss fullt ut i kundens sted, at vi kan komme opp med de beste løsningene, forklarer Petersen. Hun mener at reisetid, bonusprogram og frekvens er det flyselskapene skårer best på i dag. - Det er akkurat der vi må sette inn støtet, forklarer hun. Marit Petersen er opptatt av at Ringeriksbanen blir en realitet. Da blir vi konkurransedyktige også på reisetid.

Berømmer ansatte - Folkene som jobber på Bergensbanen og i lokaltrafikken rundt Bergen gjør en flott innsats. De gjør det som skal til for at vi skal lykkes, og de vil at NSB skal bli en suksess, sier Marit Petersen. Hun understreker at bergensere flest føler en sterk tilhørighet til Bergensbanen.

- Det vi kan bli bedre på er å finne gode rutiner for avvikssituasjoner, slik at kundene får minst mulig ubehag, sier Marit Petersen. Den nye regionssjefen synes at vi er gode i det daglige med togframføringen.

Hjertebarnet I sin tid som regionssjef i NSB Eiendom, senere Celexa, har hun hatt mange spennende arbeidsoppgaver, men det er allikevel et prosjekt som har en mer sentral plass. - Et høgskolesenter på det 85 dekar store verkstedsområde på Kronstad, og kanskje nye Brann stadion og 100 000 m2 næringsareal på og ved den tidligere vognslastterminalen på Minde vil skape et stort trafikkgrunnlag for en bybane. En annen fordel er at sporene i de mest bynære områdene ligger der allerede, slik at bybanen er realiserbar uten at det blir gjort store inngrep i bybildet, forteller Petersen entusiastisk. Hun håper at en reportasje om åpningen av Bybanen i Bergen står å lese i Vingehjulet om fire år.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

9


Å JOBBE I NY ORGANISASJON

Flere egenmeldinger for all

i

Hovedverneombud Tore Mentyjärvi er meget fornøyd med at man starter denne prøveordningen i hele NSB.

sikt. Imidlertid håper han ordningen over tid vil bidra til lavere langtidsfravær. Man vil også kunne fjerne stresset med å få tak i lege om du trenger en dag utover de tre dagene som nå.

– Prøveordningen på Oslo S har ikke vart så lenge (01.07.00), men hittil har det ikke vært noen økning i korttidsfraværet, noe som lover meget godt. Slike ordninger gir et signal om tillit til de ansatte. I seg selv er tillit og mulighet til selv å ta ansvar en viktig faktor for å få til et godt arbeidsmiljø, understreker Mentyjärvi. Han tror ikke ordningen vil gi særlig merkbare utslag på sykefraværet, hverken positivt eller negativt, på kort

Viktig med møter

Her er ordningen NSB innfører utvidet rett til bruk av egenmelding for alle ansatte. Dette er en prøveordning på 12 måneder. Du har nå seks egenmeldinger på inntil åtte dager. Forsøk med slike ordninger har vært gjennomført blant annet i Persontrafikk Nord (PN). Ordningen gjelder fra 1. januar 2002. En arbeidsgruppe bestående av Rune Naustdal, Elin Høgås, Ingvild Øyehaug Vik og bedriftsoverlege Ole Jørgen Hommeren har anbefalt den nye ordningen for hele NSB BA, og konsernledelsen har sluttet seg til dette. SAMU har også bifalt ordningen. Egenmelding er sykefravær som dokumenteres uten legeerklæring. I dag har man rett til inntil fire tilfeller av tre

10

– Det er viktig at møtene etter fjerde og sjette gangs bruk av egenmelding blir konstruktive. Vi må finne ut om det kan være faktorer i arbeidsmiljøet som kan være skyld i sykdommen og om dette kan endres, ved tilrettelegging for den enkelte. Det er også viktig at ingen føler seg presset til å oppgi bakgrunnen for hvert sykdomstilfelle, det kan

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

dager i en 12 måneders periode. Nå vil retten være utvidet til seks tilfeller av inntil åtte dager, dog ikke ut over 24 dager totalt. Ved bruk av egenmelding kan ny egenmelding først nyttes etter 14 dager. Ved fjerde og sjette gangs bruk skal vedkommende innkalles til møte med sin leder for eventuelt å se nærmere på fraværsårsaken. Til dette møtet kan vedkommende møte med verneombud, tillitsvalgt eller en representant fra BHT.

Positivt i Nord – Det er ikke mulig å gi noen sikker uttalelse om hvordan den nye ordningen vil virke på fravær verken totalt eller på


Bestevenner med LISA Ti superbrukere er nå ferdig opplært til å svare på alle mulige og umulige spørsmål om det nye salgsverktøyet LISA, de er LISAs bestevenner. Frem til oppstarten 13. april skal disse ti stå for opplæringen av de om lag 620 brukerne av LISA. Ordningen med utvidet rett til egenmelding blir godt mottatt ved Oslo S sier leder Kjell Erik Strømstad (t.v.) og verneombud Tore Mentyjärvi.

le ansatte finnes gode grunner for å holde dette for seg selv og man har lov til å la diagnosen forbli en privatsak, påpeker Mentyjärvi. Bruk gjerne ditt verneombud eller din tillitsvalgte som bisitter på møtene. Dette trenger ikke å ses på som mistillit til ledelsen, snarere tvert i mot. Verneombudene trenes jo i å finne uheldige faktorer i arbeidsmiljøet og i å gjøre noe med dem, så de bør kunne brukes til dette. I tillegg føler man seg jo tryggere med en støttespiller ved sin side, sier han.

Tekst og foto: Lasse Storheil

varighet av forskjellige fraværskategorier. Men innføringen av ordningen i PN førte ikke til negativ utvikling, sier bedriftsoverlege Hommeren. – Vi må følge utviklingen i prøveperioden grundig gjennom fortløpende evaluering. Dersom det oppstår uønskede effekter, vil ordningen bli trukket tilbake med en gang, sier Hommeren. Men jeg har tillit til at alle ansatte vil bruke den nye ordningen på en god måte for seg selv og for bedriften, understreker bedriftsoverlegen.

Ledere for Salgsskolen, Lillian Jære Teigen, forteller at det er en omfattende opplæring som superbrukerne har fått. – I alt har de nå hatt seks dager på skolebenken, og er godt forberedt på å drive opplæring. I tillegg til vårt eget salgspersonale på stasjonene vil også kundetelefonen, aktuelle brukere i Jernbaneverket og agenter som benytter NSBs salgsverktøy få opplæring innen 13. april, da NSB går over fra BRIS til LISA, forteller Teigen. Salgspersonalet hos Narvesen får et Lillian Jære Teigen er leder for eget opplegg på den delen av LISA som Salgsskolen. de skal benytte. – Med LISA blir det også ny prisstruktur i NSB, også konduktører skal få god informasjon om dette, før det trer i kraft, lover Teigen. Dette krever mye av organisasjonen, og vi er avhengige av stor velvilje fra alle for å få dette til. Spesielt vil alle ledere få et spesielt ansvar for å sikre at alle medarbeidere kommer på kurs før 13. april, sier Teigen. Den siste dagen med opplæring for superbrukerne var 17. januar, og allerede 21. januar ble det første brukerkurset avholdt. Når nettverket blir fullstendig operativt i april vil det være 250 maskiner som er tilsluttet LISA. – I den nærmeste tiden er det opplæring og testing som er hovedaktiviteten i prosjektet, forteller Lillian Karl Morten Undal er LISAs Jære Teigen. Opplæringen skal foregå på beste venn i Bergen.: stedene: Fauske, Mo i Rana,Trondheim, Lillehammer, Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Langesund. En av superbrukerne på LISA er Karl Morten Undal ved Reisesenteret i Bergen. Han skal stå ansvarlig for opplæringen på det nye salgsverktøyet i Vestlandets hovedstad. – Det er mye nytt, men jeg tror at dette blir bra, sier Undal. Han har nå seks dager med opplæring, men er glad for at han først skal i gang med kurs 11. mars, slik at han får trent litt.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby Tekst: Lasse Storheil Vingehjulet nr 1 - januar 2002

11


Avtalen med Bombardier: Kompensasjon for Nelaug 38 tog bygges om Første ferdig i november 2002– siste i juli 2004 Alle tog samme standard Type 71 (Flytoget), Type 73 (Signatur) og Type 73B (Nye IC-tog) får nye boggier og nye bremseskiver og bygges om med plass til fire stående per kvadratmeter

Type 71, 72 og 73B bygges om og får samme standard. 73B har vært testkjørt blant annet på Jærbanen. Henning Lode i Stavanger og lokførerveileder Rolf Tønnes Kvanvig fulgte testene. Bak spakene Torger Askeland.

Endelige avtale på 71, 73 og 73B med Bombardier i boks:

Nye boggier og bremser NSB, Flytoget og Bombardier Transportation har blitt enige om en løsning knyttet til de tekniske problemene med Flytogene, Signaturtogene og de nye IC-togene. Løsningen innebærer både en økonomisk kompensasjon til NSB og til Flytoget og at de tekniske problemene blir løst av leverandøren. – Vi er glade for at vi er kommet frem til enighet med leverandøren av disse togene, og at vi endelige kan sette sluttstrek, sier visekonsernsjef Vidar Østreng. Han er også fornøyd med hvordan fra forhandlingsdelegasjonen fra NSB og Flytoget har løst jobben. Bombardier Transportation har utarbeidet løsninger på alle tekniske problemer. Blant annet skal alle boggier skiftes ut. Når utbedringene er gjennomført, vil togene igjen kunne øke farten. – Vi er enig med Bombardier om erstatning som følge av akselbruddet ved Nelaug, og vi er enig om vilkår for ferdigstillelse av toget med tanke på de nye kravene til ICtogene med fire stående per kvadratmeter. Nå kommer alle togene å få samme standard. Som en del av denne avtalen er det bestemt at det skal bygges inn en tredje bremseskive. Det tilfredsstiller krav fra myndighetene om bremsekraft på IC-togene som kom etter at vi underskrev avtalen med Bombardier Dette forteller Jan Runesson. Den nye sjefen for Materiell i NSB har ledet forhandlingene med Bombardier.

Alle tas i bruk – I den nye avtalen med Bombardier er det klart at vi formelt ikke overtar de nye IC-togene og de siste fire Signaturtogene før boggiene er skiftet. Men vi har gjort avtale om at vi kan ta togene i bruk på de strekninger de er godkjent for. Vi har nå alle togsett vi skal ha, 16 Signatur, 16 Flytog pluss seks IC-tog som har samme ytelsesnivå, og kan brukes i all trafikk de er godkjent for. Det gir oss større handlefrihet, fordi vi før ikke kunne bruke Flytog eller Signaturtog i IC-trafikk. Det betyr at ved behov kan et Signaturtog settes inn i rute til Halden. Type 73B blir ikke godkjent for IC-trafikk før de har 12

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

fått nye boggier. I mellomtiden vil disse togene kunne gå i Signaturtrafikk. Det gir oss muligheter til å fase ut lok og vogner, fremholder Runesson.

Frem til 2004 – Vi har fått en god kompensasjon for Nelaug og gode tekniske løsninger, men vi må akseptere at utskiftingsprogrammet varer helt frem til sommeren 2004. Første togsett som får nye boggier er et ekspresstog, og da vil vi kjøre utskifting og testing parallelt. Før vi får aksept for nye hastigheter, må vi få verifisert at de nye boggiene er gode nok. Men vi er rimelig sikker på at dette skal bli bra. I det videre programmet for ombygging vil 71 komme først, deretter 73 og så 73B.

– Hva betyr avtalen for NSB? – Vi er godt fornøyd. Det skyldes den gode kontrakten vi hadde til å begynne med. Videre har vi hatt god oppfølging og god dokumentasjon. Det siste har vært viktig for å nå frem med våre krav. I tillegg har begge parter søkt å løse saken i minnelighet. Avtalen er blitt forhandlet frem i nært samarbeid med Flytoget der vi har jobbet godt sammen, sier Runesson. Forhandlingene har vært vanskelig fordi vi har måtte ta hensyn til infrastrukturen på norske jernbaner i forhold til internasjonale standarder for utstyr. Infrastruktur holder ikke en standard som forutsatt og vi vil få fartsbegrensninger på noen strekninger hvor vi ikke trodde det skulle være det. Vi må vente til Jernbaneverket har gjort jobben sin. Forutsetningen når vi inngikk kontrakten var at både materiell og infrastruktur skulle gjøre oss i stand til å kjøre raskere og med krenging på enkelte strekninger. En annen problemstilling er at Jernbaneverket og Jernbanetilsynet ikke er enig i hvordan godkjenning av nytt materiell skal foregå. Jernbaneverket har sagt at de vil ha klarhet i forholdene før de jobber videre med godkjenning. I verste fall kan dette forsinke godkjenningen av de ombygde togene, sier Runesson.

Tekst og foto: Lasse Storheil


NSB har hatt en skikkelig god søkning til lokføreropplæringen. Hele 230 vil bli lokomotivførere I disse dager blir 14 aspiranter autorisert. Vi møtte Vidar Hagen (26) da han fikk stripene.

Vidar Hagen har nettopp fullført opplæringen og kjører nå alene.

Mange vil bli lokfører Vidar vil ikke påstå han er spesielt toginteressert, men likevel sa det «pang» da han så annonsen for et par år siden. – Den jobben vil jeg ha! Det er meg! utbrøt han til sine kamerater. Dermed søkte han og kom inn på aspirantkurset 22. august 2000. Vi fikk fotografert han før han tok sin siste kjøretur med kjørelærer Per Ådne Olsen. Vidar synes den teoretiske biten var det mest kompliserte ved opplæringen. – Du vet, når stempel K2s hule stempel blir forskjøvet eller går til anslag mot og åpner V2 kan du ikke uten videre tenke deg at hovedledningen fylles, sier han. NSB har nettopp søkt etter nye førere og utvidet opplæringskapasiteten. – 230 søkere til 36 plasser er rekordhøyt, sier lederen for aspirantene, Per Ådne Olsen. I søkerbunken var det mange flygere og teknisk personale fra Braathens. Etter at lokomotivførermangelen ble avdekket for vel et år siden, har de iverksatte tiltakene ikke vært nok. Avgangen det siste året har vært større enn tilgangen. Men nå dobler NSB inntaket fra og med 2002 ved å rekruttere 96 førere mot 44 i fjor.

Største nyanskaffelse Driftsdirektør Øystein Risan sier at dette året blir svært krevende for NSB, da det skal utdannes 88 aspiranter som blir autorisert neste år og åtte utenlandske førere som blir klare til å kjøre i Norge i juni. I tillegg står NSB foran den

største nyanskaffelsen av tog noensinne. 36 nye lokaltog skal dette året ha kvalifiserte førere, og da må de ha kurs for å kunne betjene det nye materiellet. – Derfor er det nødvendig at NSB reduserer på togtilbudet fra sommeren for å makte denne opptrappingen. Det er jo sånn at hvert opplæringstiltak legger beslag på førere som kjørelærere, sier Risan. Fram til Gardermobanen ble åpnet den 8. oktober 1998 var det noen år overskudd på førere, men trafikktilbudet har økt raskere enn ressurstilgangen. Sommeren og høsten 2000 ble det åpenbart at togtilbudet var for ambisiøst i forhold til tilgjengelig personell, derfor ble togtilbudet redusert høsten 2000 med åtte prosent.

Tiltak Det ble iverksatt en rekke tiltak for å rekruttere nye førere. Det er lagt vekt på mer effektiv planlegging, eldre førere oppmuntres til å stå i tjeneste til de er 65 år og inntakskravet for nye aspiranter en noe endret for å få flere kvalifiserte søkere. Men avgangen har den siste tiden vært større enn tilgangen. I perioden november 2000 til september 2001 hadde 13 førere gått til Linx AB, ni har sluttet og gått over i annet yrke, 11 har fått en annen stilling i NSB, ti har ikke bestått helseprøve og blitt uføre mens 11 har gått ut i alderspensjon.

Tekst og foto: Preben Colstrup Vingehjulet nr 1 - januar 2002

13


Samferdselsminister slapper av på S Samferdselsministeren elsker å kjøre tog, og det har hun gjort mye. I hverdagen ikke så langt riktignok; fra Ljan og inn til Oslo. Men hun setter seg gjerne på Signatur med mål Bergen, Kristiansand eller Trondheim. ekjennelsen om at hun liker tog godt kommer uten press. Den er ekte og også miljøbegrunnet. Venstrestatsråden, fra Helligvær utenfor Bodø, har en oppriktig miljøprofil. Den kommer også frem i hennes eget ønske om å være en samferdselsminister som vil bli husket for en omfattende, fornuftig og langsiktig satsing på jernbanen i Norge. Budskapet til NSB-ansatte (og kundene) er at ministeren vil kjempe for å få flest mulig kroner til jernbanevirksomhet, og at hun håper at etableringen av NSB Gods som eget AS skal bidra til mer godstrafikk fra vei over til jernbane. Hun ser også for seg at NSB er et as i løpet av året. Når, blir kjent i stortingsproposisjonen til våren. – Vi må finne et tidspunkt som er passende, men jeg synes at alle ansatte skal ha et avslappet forhold til om de jobber for et as eller et NSB BA. Forskjellen blir ikke stor, sier Torild Skogsholm.

B

– Hva er best med toget? – Det aller beste med toget, fra en venstrepolitikers ståsted er at det er et miljøvennlig og godt transportmiddel. For mange som bor nært byene er det praktisk. Det går fort. Både Flytog og Signatur har vist at flere ønsker å ta toget når det går raskt. – Hva er verst? – Det verste er å vente på et tog som aldri kommer i vinterkulden. Forsinkelser og dårlig informasjon er frustrerende. Når kommer toget? Kan vi velge alternativ? Dette er det viktig å få vite raskt. Men til trøst så opplever bilister også problemer når forholdene er vanskelige på glatt føre. Informasjon er en utfordring for Jernbaneverket (JBV) og NSB. Jeg tror at begge selskaper må rette opp sine mangler og sørge for at de har god kommunikasjon seg imellom. Reisende bryr seg ikke om det er JBV eller NSB som gjør feilen. Det er toget det er noe galt med hvis det ikke kommer i tide. Reisende forventer at tilbudet skal være der hele tiden. For å få flere på toget, må det gå når det skal gå, spesielt i nærtrafikken. Punktlighet og informasjon i kombinasjon med et godt tilbud vil få flere til å ta toget. Det går i de fleste tilfeller raskere med tog enn med bil, særlig i de bynære områder, påpeker Skogsholm.

Følge opp bevilgninger

Samferdsels-minister Torild Skogsholm synes det er flott å kjøre tog. Særlig Signatur. Her sammen med ombordansvarlig John Harald Endresen.

14

Vingehjulet nr 112- januar - desember 2002 2001

– Når det gjelder bevilgninger til jernbanen er mitt mål å følge Nasjonal Transportplan (NTP) og satse på jernbanen i Norge. Dette skal jeg jobbe med i alle budsjettene fremover, og jeg ønsker å være på nivå med det som ligger i NTP. – Kan det være aktuelt å lånefinansiere for å forsere prosjekter, f.eks i de store byene der trafikkorkene på jernbanen er størst? – Slik det er i dag kan ikke Jernbaneverket ta opp lån. Det måtte i så tilfelle være finansdepartementet som gjør dette. Men jeg mener vi må finne rom for å kunne ta i bruk tilstrekkelig penger i innen eksisterende budsjetter som forsva-


ren Signatur

Tog er et miljøvennlig transportmiddel. rer store investeringer. Jeg har ingen problemer med å finne gode prosjekter å bruke pengene på når det gjelder jernbanen, sier ministeren.

må settes fremst. Men jeg tror ikke det vil bli så mange som vil være interessert i å kjempe mot NSB om å kjøre tog. Det er min hypotese, sier Skogsholm.

Sterkere satsing i større byer Sem-erklæringen sier at det er viktig å satse på jernbane der jernbanen har sine klare fortrinn for eksempel mellom de store byene. Det skal ikke gå på bekostning av fjerntogstrekninger som går kommersielt bra. Der det er av stor verdi at folk velger jernbane, så vil staten gå inn og kjøpe tjenester. Denne politikken vil vi holde fast ved, understreker Skogsholm.

AS og konkurranse – Vi ser for oss et NSB som fortsatt et statlig selskap og vi skal finne en as-form i løpet av året. For å rydde bort misforståelser ønsker vi en organisasjonsform som folk kjenner og som også er kjent internasjonalt. Vi legger frem en proposisjon om dette i år. For ansatte betyr det ingen ting. Det er konkurranse i dag utenfor sporet. Det er viktig. Mer gods over fra vei til jernbane er et ønske fra meg. Derfor er det spennende at Gods blir eget as. Blir det konkurranse på sporet er det avgjørende at alle sikkerhetsspørsmål er løst, og at det er kapasitet. Det betyr at NSB må tenke på å blir enda mer effektiv, og utsiktene for konkurranse burde skjerpe bedriften. Konkurranse kommer kunder og transportører til gode. Men det er viktig at det blir god butikk også. Men jeg vil ikke slippe til hva som helst. Sikkerheten

Rammebetingelser Rammene er omskiftelige og kan endre seg innen transport av mennesker og gods. Blir det færre på flyene, kan vi vente flere på toget. Signaturtoget er et eksempel på at folk mener det er bedre å ta tog enn fly. – Det er investert mye i nye tog de siste årene for å kunne øke farten. Men dette er ikke mulig fordi sporet ikke tillater høyere fart. Vi du bli husket som en minister som gjorde noe med dette? Ja, det vil jeg. En del tog går raskere, og dette vil fortsette. Dette er mye opp til de prioriteringer Jernbaneverket gjør. Kombinasjon med sikkerhet og nye tog er kapitalintensiv, men jeg mener det er fremtidsrettet å satse på tog og sørge for at de skal gå raskere og sikrere. Vi ser også at priser for jernbanen er langt lavere enn fly. NTP legger opp til at vi skal øke investeringene for å få ned reisetiden og få flere til å ta toget. Men vi må ta ett steg ad gangen. Det er gjort flere grep og vi vet at vi må gjøre mer, og det vil jeg prioritere, lover samferdselsministeren.

Tekst og foto: Lasse Storheil Foto: Åge-Christoffer Lundeby

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

15


Færre avganger

Lokaltog prioriteres Når togtilbudet reduseres med fem prosent til sommeren gjøres det hovedsakelig av to grunner: Opplæring av lokomotivførere til de nye lokaltogene og utdanning av nye førere generelt. Når de nye lokaltogene settes ut i trafikk, er det en forutsetning at det er nok førere som kan betjene dem. Med den knapphet på førere som NSB har i dag, er det nødvendig å frigjøre kapasitet for å gi opplæring til personalet som skal betjene togene. Bare til opplæring av lokomotivførere til de nye togsettene, som skal gå i lokaltrafikken på Jæren og i Østlandsområdet, er det beregnet til 17 årsverk. Lokomotivførermangelen vil sannsynligvis vare fram til sommeren 2003. Det er satt i verk en rekke tiltak for å bøte på dette. Aspirantinntaket er økt og blir fordoblet fra og med 2002. Tiltak for å hente utenlandske førere fortsetter, men endret førerbehov i hjemlandet har blant annet ført til færre svenske førere. Eldre førere med godkjent helseattest blir oppfordret til å fortsette frem til oppnådd pensjonsalder.

Det tar to år Effekten av de nye aspirantkullene lar vente på seg. Det tar nærmere to år før en har full effekt av en som starter som lokføreraspirant i dag. I øyblikket er avgangen større enn tilgangen og sviktende helse er den største enkeltårsak til at førere slutter. Lokomotivførerne har dessuten driftserfaring som er viktig i mange andre stillinger i NSB. Mange førere går derfor over i stillinger som krever driftsforståelse. Når NSB reduserer togtilbudet fra neste sommer, vil dette bare i liten grad ramme kunden. I lokaltrafikken på Østlandet tas for eksempel noen tidligavganger og enkelte nest siste avganger ut. Dette er tog med svært lavt belegg. Dersom førersituasjonen snur seg til det bedre, vil disse avgangene bli vurdert satt inn igjen.

Tekst: Preben Colstrup

16

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

Å tenke eller ikke t – Etter en lang tids stillhet fra NSB er det godt å ha laget en ny reklamefilm, sier Nina Tøgard som er prosjektleder for den nye reklamekampanjen. I januar, februar og mars kan du se reklamefilm for NSB på TV2, TV3 og TV Norge. I tillegg til reklame på TV er det også annonser i aviser og på boards (reklametavler). – Vi har satt oss i kundenes sted, derfor har kampanjen blitt som den har blitt. Bilder og film uttrykker det vi som togreisende kan oppleve, og det gir oss den gode togfølelsen, forklarer Tøgard. Kampanjen er i første rekke en profilkampanje, som skal få den «vanlige mannen/kvinnen i gata» til å like NSB igjen. Reklamemakerne har tatt tog rundt i hele Norge når de har filmet og fotografert, og nær sagt alle strekninger er avfotografert. I alt har teamet tilbakelagt 600 mil på toget som har resultert i 11 timer film og 1 250 foto. De 11 timene med film har blitt klippet ned til tre reklamefilmer som hver er 40 sekunder lange. Regien for filmene har Victor Boullet, og musikken har Bugge Wesseltoft laget. Hele kampanjen har reklamebyrået SLB stått bak.

Være ærlig – For meg er ærlighet og realisme svært viktig i filmene mine, sier regissør Victor Boullet. Mannen som står bak NSBs nye reklamefilmer er bosatt i London. Han synes det er en styrke ved filmene at de har blitt til ved å kjøre tog, og dermed får man frem togfølelsen.

Avtalte reiser i staten

Ivar Gammelmo og Einar Enger inngikk reiseavtalen.

Einar Enger undertegnet 4. januar en avtale med Statskjøp om reiser for statsansatte i tjeneste. Gro Ramberg Kristiansen som har jobbet med avtalen i omlag halvannet år, var svært godt fornøyd med at avtalen endelig ble undertegnet. Etter lang tids arbeid er endelig avtalen i havn, og ansatte i Staten kan nå få rabatterte togreiser når de er ute og reiser i tjenesten. I hovedsak går avtalen ut på at Staten får 20 prosent rabatt på fullprisbilletter, men avtalen omfatter ikke plass i sovevogn på nattogene. Er det kampanjepriser som gjør at reisen kan gjennomføres billigere enn den faste rabatten skal denne billetten tilbys. NSB på sin side regner med flere reisende som følge av overenskom-

sten. Avtalen gjelder for 2002, med en opsjon på ytterligere et halvt år. I alt omfattes avtalen av om lag 250 000 statsansatte, inkludert 100 000 ansatte i helsesektoren som ble ansatt i staten i stedet for fylkeskommunene fra årsskiftet. Direktør i Statens forvaltningstjeneste, Ivar Gammelmo, undertegnet avtalen på vegne av Staten. Einar Enger tror NSB har mye å tilby gjennom avtalen. – Det er gledelig å undertegne denne avtalen, som jeg tror blir til det beste for begge parter, sa Enger da han skrev under avtalen fredag 4. januar.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby


Alle bildene i reklamekampanjen er tatt av Erik Jalland. Bildene og all film er tatt fra toget i fart. Slik oppleves turen for de reisende...

tenke...

...mens bilder farer forbi Jeg har klippet ned 11 timer med film til tre filmer på 40 sekunder hver, og meningen er at bildene skal fortelle en liten historie, være en liten film i seg selv, forklarer Boullet. Han tror at styrken til filmene er at seerne vil spørre seg selv: Hva var det jeg akkurat så? – Det gir filmene et lenger liv, fordi de gir deg forskjellige inntrykk fra gang til gang, forklarer regissøren. Jeg tror at seerne vil like dem, men de trenger litt tid for å oppfatte alle nyanser, legger han til.

Lang tur Reklamefilmene har blitt til ved at teamet har reist med tog på de fleste banestrekninger på senhøsten 2001, og filmingen foregikk over en strekning på 3 400 kilometer. – Det var tungt å reise så mye på fire dager, men også veldig

utfordrende, sier Boullet. Han forteller at konduktører og medpassasjerer alle vær svært positive. Nå er håpet at NSBs reklamefilmer skal bli en pause i reklameblokka. – Disse filmene er noe mer enn billige produksjoner for bind og bleier, sier regissøren, som er svært godt fornøyd med den tilliten og friheten som NSB har gitt ham i forbindelse med prosjektet. – Etter en periode med mye motbør er det viktig å vise at man er på banen, sier Nina Tøgard. Reklamekampanjen spiller først og fremst på at toget er en avslappende reisemåte, og ikke minst et miljøvennlig alternativ.Vi er stolte av kampanjen, og håper at alle ansatte i NSB er fornøyd med den, avslutter Tøgard.

Dusj med piruett? Dusj og toalett på drøye halvannen kvadratmeter er svært trang, men praktisk.

- Nei, ikke en til som tisser utenfor! Replikken skal ha falt på fødestuen, i det en kvinne får sinn sønn nummer tre. Et utsagn som antagelig enkelte togrenholdere kan kjenne igjen. Men om ikke treffprosenten er av de beste på tog toalettet, hvordan er det da å dusje i fart? Vingehjulet fettet håret, og testet det ut… Vogn nummer 60 i nattoget til Bergen lyser blå i mot oss. Midt i toget befinner den seg, den innleide svenskevogna som kan by på dusjmuligheter til svette reisende. Selve lugaren er innredet som et hotellrom i miniatyr. Her er det plass til å sitte, og i tilstøtende rom er toalett og dusj. 23:11, helt i rute setter toget seg i bevegelse, og før Hønefoss er passert sover undertegnede som et lite barn. Jeg tror ikke mine egne øyne da jeg våkner å ser på klokken, en drøy time igjen til Bergen etter ruta, og jeg har ikke beveget et øyelokk… Etter en

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby

stund gir konduktøren beskjed om at det er en halvtime igjen til Bergen, og jeg huker ned håndkleet av veggen, og drar rundt dusjforhenget, sannhetens time om togdusjen er nær… Mangel på vann, eller bare kaldt vann er historier jeg har hørt. Jeg har forresten hørt at en NSB leder måtte benytte vannkartongene som var plassert på badet for å skylle ut all sjampoen på grunn av vannmangel. Men uansett, nå er det jeg som skal prøve meg. Sklisikringen på gulvet skal i hvert fall sikre mot piruetter. Jeg skrur på dusjen, og holder strålen skeptisk fra meg. Det er varmt jo! Lykkelig såper jeg inn kroppen, og skyller det av. Nydusjet, og omstemt trer jeg ut av dusjen, og kler meg i det vi passerer Arna. Nydusjet og med et smil om munnen oppsøker jeg hotell Nautilus, og en velsmakende frokost.

Tekst og foto: Åge-Christoffer Lundeby Sklisikring på gulvet sørger for at de reisende ikke behøver å sette sjøbein på toget når de har nærkontakt med det våte element.

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

17


Ikke bare i Norge satser vi på nye tog. Langt i det fjerne Østen skjer det samme, med litt andre forutsetninger. Nye tog skal til! Det nye ekspresstoget som trafikkerer nord i Kina har meget høy standard og du kan stille klokken etter toget.

S

Komfortabelt på første kla

På tur med Kinas

ommeren 2000 ble det introdusert et nytt ekspresstog fra Hohhot til Daban i Indre Mongolia, den nordligste delen av Kina. Hohhot er fylkeshovedstaden med omtrent to millioner innbyggere. Daban er en jernbaneby, 800 km lenger øst, med 200.000 mennesker. Imellom de to byene finnes et enormt steppelandskap med lite folk, men her og der noen byer med kullgruver, jerngruver, eller av turistisk interesse. Det nye toget er en dieselmotorvogn, syv vogner langt, med plass til omtrent 500 passasjerer. (De har litt mer folk å ta av der i gården). Firmaet Sifang i Qingdao bygde settet i 2000. Motorvognen er noe av det mest komfortable de har i Kina, fullt på høyde med nyere norske tog. Toget har luftavkjøling, setene er polstret og har hvit trekk på hodesttøtten, til og med i den laveste klassen, som heter «hard sete». Der har vi en inndeling på 3+2, med bredde på vognen på 3,40. Det ligner mye på våre nyoppussede 69-sett, men med atskillig bedre beinplass, og mye mer plass til bagasje.

Hvite duker Det er hvit duk på bordene i beste klasse. Når en kommer inn her, er vanligvis forhengene trukket for ved vinduene. Velstående kinesere liker vanligvis at det er lite innsyn (og utsynet er de ikke så opptatt av). Men her er det tomt. I beste fall 10 mennesker på hele vogna. Billettene er også omtrent dobbelt

så dyre som i «hard sete». Så er der to vogner til, av typen «hard sovevogn». Enda litt dyrere enn «myk sete», men her er det i hvert fall halv fullt. Det er populært å ha liggeplass på langdistanse. Og her er det ikke spart på komforten. Vanligvis har denne klassen tre køyer i høyden, hard madrass, og åpen gang på siden, altså ikke kupeer som hos oss. På det nye toget er der myke madrasser og bare to senger i høyden. Og en har i hvert fall forheng til gangen. Sengene er en del bredere enn hos oss, og det når en ellers vet at kinesere er små mennesker! Det er ganske stille, folk sover seg fram her, selv midt på dagen.

Mye og billig mat De har alle rettighetene (som i alle kinesiske tog), så det er ikke mangel på hverken øl eller brennevin. Øl selges i store flasker (0,75l) og koster 2,50 (kroner altså!). Brus har de, melk, snop og en haug med varmretter som varmes i mikrobølgeovn. En kjøper der og tar det med til sin plass. Men det er også en trillevogn. På større stasjoner står folk ute og selger mat, så en lider ikke noe nød som reisende. Prisene er, sett med norske øyne, latterlige. Det siste gjorde ikke kineserne. En del folk griser slik at en kan få medlidenhet med konduktørene som tålmodig samler opp alle matrester og annet. Toget har et automatisk GPS-styrt informasjonssystem med lyspaneler i enden av vognen.

Pene og rene toaletter Til en lengre reise hører et opphold på toalettet. Det har alltid vært en fæl historie, til og med hos oss på fredagsog søndagsavganger. Ikke på dette toget. Her er det

Artikkelforfatteren følger med fra førerhytta.

18 18

Vingehjulet nr 1 - januar 2002 Vingehjulet nr 1 - januar 2002


Elektronisk skilting, men vanskelig å følge med for ikke-innfødte.

asse.

God service fra overkonduktør og to konduktører.

Signatur rent, og blir rengjort til og med underveis. Toalettpapir må du ha selv (kan du kjøpe i kiosken), og toalettet er et hull i gulvet, så det krever litt balanse. Men rent er det. Vaskevann til hendene fantes også, både varmt og kaldt.

Oppgradere billettene Billettsalget og kontroll er noe annerledes der enn her. På stasjonen har de datamaskiner til billettsalg, men billetter til de høyere klassene får du bare på utgangsstasjonen. Underveis kan du bare kjøpe hard sete (men du kan oppgradere hos konduktøren). Så er det sperrekontroll på stasjonen, og i tillegg skal konduktøren se din billett når du vil inn i vognen. Når du ankommer, er der igjen kontroll ved utgangen fra stasjonen. I prinsipp fungerer dette, men på store høytidsdager, når det er masse folk, så finner alltid mange sin vei utenom kontrollen. Hvor mange er de som jobber her? 16 stykker. På førerhytta framme sitter en lokfører og en assistent. (Som besøkende fra det fjerne landet ble jeg nærmest tvunget til å ta meg en tur og sitte framme en stund under kjøringen). I den bakre førerhytta sitter også en ansatt. Så er der fire konduktører (og fire til som sover, de er avløsningen etter åtte timer). Deres oppgave er å åpne og lukke dører på stasjonene, og å sørge for renhold og orden underveis. Togpolitimannen er den siste, og han er god å ha når noen drikker litt over evne. Det er litt spesielt

med personale som sover på toget. De hører alle sammen hjemme ved utgangsstasjonen, jobber åtte timer og sover åtte timer. Lokførerne har opp til seks timers skift (på godstog derimot kan det bli både 8 og 12 timer). Konduktørene er unge kvinner, de fleste rundt 20, og ser ut til å være plukket på skjønnhetskonkurranse. Vennlige er de også. De ble litt forskrekket av å høre hvor få det er på våre tog.

Ikke krenging Hastigheten på deres nye tog er noe større enn på tradisjonelle tog, men krenging har de (foreløpig) ikke. Vi kjører 120 der andre tog kjører 100, og 80 der andre tog kjører 75. På andre strekninger kjører de 140 og 160, og i 2003 åpnes omtrent 2 500 km med nye linjer som er laget for 200 og mer. For 800 km bruker jeg 10 timer, og 120 kroner i myk klasse. De siste årene har billettprisene vært stabile, men hastigheten har økt veldig. På hovedstrekningene er en nå opp i 100 km/h, alle stopp inkludert, og hvert år økes hastigheten ytterligere. Punktligheten er stort sett slik at du kan stille klokka etter toget. Er et slikt sett noe for NSB? Vel, sjefen på depotet var villig å selge den til 18 millioner kroner, fritt levert havna i Qingdao. På Nordlandsbanen ville den ha gjort seg.

Tekst og foto: Hans Schaefer

Servering i mange former og til eventyrlig lave priser.

Stasjon i steppelandskapet i Mongolia Vingehjulet nr 1 - januar 2002 Vingehjulet nr 1 - januar 2002

19 19


Som alle andre:

NSB trenger å justere prisene Av Audun Tjomsland kommunikasjonsdirektør

Det er vel kanskje uunngåelig at kundene ikke liker prisøkninger, og dette skaper ekstra press på dere som møter kundene hver dag. Det beklager vi. Derfor denne lille oppsummeringen av hva som skjedde. Som alle andre selgere av varer og tjenester i det norske samfunn trenger vi å justere prisene. Intet står stille her i verden, og vi justerer hele tiden vårt produkt for å rette oss stadig mer etter det kunden ønsker - innenfor de rammer som er økonomisk og praktisk mulig for oss. Og NSB er ikke lenger et forvaltningsorgan for staten, vi er et særlovselskap på rask vei over til å bli et aksjeselskap, med de økonomiske krav og forpliktelser aksjeloven setter. Staten er for øvrig ingen enkel eier, med de samme krav til lønnsomhet som stilles for øvrig - samtidig som det legges politiske føringer på hva vi kan og ikke kan gjøre. Dessuten er vil blitt pålagt av regjeringen å øke våre inntekter innen 2003 med 200 mill i forhold til 2001-nivå, og samtidig redusere våre kostnader med 300 mill. Det første vi har gjort er å reorganisere og slanke NSBs egen organisasjon med mer fokus på kunden. 1. januar er dato for prisendringer. Etter avtale med departementet skulle prisene i snitt ikke øke mer enn fire prosent, og ingen skulle oppleve mer enn 10 prosent økning. Men vi hadde en del uoppgjort for å gjøre prisingen mer rettferdig. Vi ville justere prisingen slik at alle skulle betale tilnærmet likt per kjørte kilometer. Derfor ble det mer enn fire prosent i ytterkanten av østlandstriangelet (Skien, Halden og Lillehammer) og mindre enn fire i f.eks. Drammen og Moss. Men ikke noe sted ble økningen mer enn 10 prosent. Vår vane tro ønsket vi å informere internt og eksternt før vi gjennomførte økningen. Det ble imidlertid svært kort tid å gjøre dette på, særlig da styret ønsket å drøfte prisøkningene på sitt møte 21. desember. Samtidig ville vi gjør om ordinære månedskort til fleksible månedskort, fordi vi ser at markedet ønsker å kunne starte månedskortet når som helst i måneden. Før jul i fjor var vi oppe i at 30 prosent av dem som kjøper månedsbillett, kjøper fleksibel billett. Vi ser helt klart at markedet ønsker fleksibilitet. Kombinert med 7 dagers periodebillett, er det mulig for dem som vil å skreddersy bruken av periodebilletter til bedre å passe til ferier, jul, påske etc slik at de slipper å betale månedsbillett for de delene av måneden de ikke pendler. Våre folk som har jobbet med saken har gitt tilbakemelding om at dette gjøre det mulig å gjøre reisen over året billigere. 20

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

Dette kunne heller ikke besluttes før styremøtet 21. desember. Så da en av våre kunder før 21. desember ikke fikk anledning å kjøpe ordinært månedskort fra 1. januar, gikk han til VG. Og VG vinklet saken på sin tabloide måte, og i mangel av korrekte opplysninger om årets økning benyttet avisen tall og minnet om uheldige hendelser fra forrige økning. Dette skapte uro hos pendlere og andre kunder, men da de fikk forklart sakens rette sammenheng la uroen seg ganske raskt. Den fleksible månedsbilletten er et bedre tilbud enn den faste månedsbilletten som er låst til fulle måneder. Det er imidlertid mer komplisert for oss å holde styr på periodebilletter som begynner hvilken som helst dag i måneden. Derfor mener vi at den bør koste noe mer enn den faste billetten. Igjen ble snittet fire prosent, og ingen skal oppleve en økning mer enn 10 prosent. Og prisen for dem som allerede bruker den fleksible billetten går ned med tilsvarende sats. En konsekvens av dette var at vi tok opp med Forbrukerombudet at vi ikke lenger ønsket å administrere en punktlighetsgaranti slik den har vært, med opptil 30 forskjellige startpunkter for individuelle månedskort. Etter en brev- og samtalerunde var FO enig i dette og ville at vi skulle komme tilbake med et forslag til hvordan kan vi erstatte punktlighetsgarantien med noe annet, tilsvarende. Dit er vi kommet nå - og skal drøfte dette videre med FO.

Samarbeidets fru Kapital har ingen kompetanse, sa SINTEFdirektør Roar Arntzen i et foredrag i tilknytning til samarbeidsavtalen med NSB. Det er menneskene som besitter kapitalen som har kompetansen, derfor er det viktig å ha tilgang til kompetanse. Arntzen startet sitt foredrag med å avsløre for tilhørerne sin interesse for NSB og jernbane. – Jeg hadde interesse av å lese Rutebok for Norge som gutt. I tillegg til at det var et alternativ til å skrive bilnummer, ga det en utrolig innsikt i logistikk. Den interessen har jeg hatt til i dag, og jeg avbestilte den for første gang i fjor, sa han. Interessen for elektriske lokomotiver var også over gjennomsnittet. Spesielt 60-årenes vogner hadde den kommende direktørs store oppmerksomhet. – Selv sporene i skruene sto i samme retning, noe som vitner om en NSB-organisa-


Samarbeid om kompetanseutvikling Torsdag 10. januar undertegnet konsernsjef Einar Enger og administrerende direktør Roar Arntzen i SINTEF en samarbeidsavtale om å utvikle kompetanse innen kunnskapsforvaltning og forskning. Til nå har NSB i grove trekk basert sin kompetanse på læring av egen erfaring. Heretter skal kompetansen i tillegg spres ut til og hentes fra flere miljøer, deriblant SINTEF i Trondheim. – Jeg er stolt av den kunnskapen som våre ansatte besitter. Vi er gode, men vi skal bli enda bedre, og da tror jeg at vi har mye å hente i et forskermiljø som SINTEF, sa konsernsjefen. Roar Arntzen var opptatt av at enhver bedrift må ha den kjernekompetanse en trenger, og da helst være bedre enn konkurrentene. Når en er på jakt etter den rette kompetanse, er det avgjørende at det sitter mennesker på den andre siden som vet dette og kan tilpasse sin kunnskap til det markedet trenger, sa han. NSBs ledelse har satt fokus på operasjonsanalyse og driftsorganisasjonen vil heretter bli målt på sin kompetanse til dette. Det er bakgrunnen for samarbeidsavtalen. SINTEF vil sette inn diplomkandidater for å analysere planarbeidet i områder som er spesielt utfordrende for NSB. - Hensikten er å få maksimal togdrift ut av det personell, materiell og den infrastruktur vi har samtidig som vi vil bygge jernbanefaglig kompetanse i et forskermiljø som SINTEF, sier driftsdirektør Øystein Risan. - Jernbanefaget ikke er så spesielt som man til nå har trodd, og vi ser positivt på at det har blitt klima for å trekke sterkere inn kompetanse fra andre, sier han.

Roar Arntzen og Einar Enger undertegner avtalen

Vil kundene merke dette? Et konkret prosjekt som pågår er vurdering av hvordan det er fornuftig å kjøre tog vest for Oslo i de kommende årene mens de store utbyggingene av infrastrukturen pågår ved siden av sporene. Det å kunne vurdere alternative planer, slik at det blir minst ulemper påvirkning for de reisende er sentralt.

Mer IT i planlegging og drift NSB har i de seneste årene utviklet IT-støtte til områder som tidligere er gjort manuelt. Behovet for å bedre planleggingsevnen ble meget tydelig da det ble klart at NSB hadde få lokomotivførere til dagens ruteplan. Denne planleggingen skjer med datastøtte, men det er fortsatt utfordringer i å få ulike datasystemer til å snakke sammen i planleggingen av nye ruteplaner.

Tekst og foto: Preben Colstrup

ukter sjon med mye yrkesstolthet. Selv de grønne flaggene produserte NSB selv på 60-tallet.

Må ha kjernekompetanse - Det er helt klart at noe av den kjernekompetanse en bedrift trenger, må en ha i eget hus. Man kan diskutere hvor mye, men en kan ikke være uten, og en må være fullt på høyde med, eller helst bedre enn konkurrentene, sa Arntzen. Driftsdirektør Øystein Risan fortalte i sitt foredrag om representantene fra Central Japan Railway Company som besøkte NSB i fjor. - Da de fikk vite at vi ikke hadde noen organisasjon for forskning og produktutvikling, ble de meget overrasket. For selv hadde de en stor organisasjon for å ta seg av nettopp dette. Dessuten hadde japanerne integrert omtrent alle leveranser til kunden, inklusive sushi-restauranten, inn i egen organisasjon.

Til nytte - Forskning har kun verdi dersom den kommer til nytte, sa

Arntzen. - Derfor der det stimulerende å jobbe nært der forskningen kan vises som resultat. Vi evner som institusjon i liten grad å skape disse resultatene selv, derfor er NSB en god samarbeidspartner. Vi er også ydmyke overfor NSB, sa han. Arntzen trakk fram et eksempel på et slikt samarbeid som i første omgang så mislykket ut, men som senere viste seg å være en stor forretningside. - Televerket bestilte i sin tid en loggperiodisk TV-antenne, og forskningen var kommet svært langt i dette arbeidet da produktet ble avbestilt til fordel for satellitter. I dag kan vi gå til en at de store oljehavnene og se på de store tankskipene. Der har man behov for å måle væskenivået i tanken. Ved hjelp av den teknologi som ble utviklet til loggperiodisk TV-antenne, kan man måle dybden med en millimeters presisjon. Eller gå til en av de store flyplassene i verden der de skal lose flyene til riktig plass. I dag kommer rett fly på rett plass ved hjelp av samme teknologi som først syntes forgjeves.

Preben Colstrup

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

21


Fortsatt høy studentrabatt

Pris og stipend

Studentrabatten på jernbanen er et resultat av en bevilgning i statsbudsjettet sammen med NSBs eget bidrag til rabatten. Når Stortinget beslutter å redusere sitt bidrag til denne rabatten med 31 millioner kroner, kan ikke NSB med sin anstrengte økonomi erstatte dette bortfallet. Dette er bakgrunnen for en del misnøye med redusert rabatt for studenter, noe mange studenter først registrerte da de skulle tilbake fra juleferien i januar i år. Vi må redusere våre kostnader på rabatten, samtidig som vi må få den over i andre former slik at studentene fortsatt får en god rabatt mens den går ut over færrest mulig andre. NSB bidrar likevel fortsatt med mer enn 40 mill kroner til studentrabatten. Studentene er en viktig kundegruppe for oss, så vi ønsker fortsatt å gi studenter halv pris på grønne ruter. Der er det færre passasjerer og god plass, og vi risikerer ikke at passasjerer som betaler halv pris opptar plassene for dem som er villig til å betale full pris. Ulempen er at det ikke alltid er grønne avganger «som passe for studenten», men da må studenten legge om sitt reisemønster for at han

Mer buss for NSB Nettbuss AS kjøper alle aksjene i Sirdalsruta AS for tre millioner kroner. Sirdalsruta er eiet av Sirdal kommune og har de siste årene slitt med økonomien. – Vi ser både driftsmessige og administrative synergier mellom Nettbuss og Sirdalsruta, sier administrerende direktør i Nettbuss AS, Arne Veggeland. Sirdalsruta omsetter for 40 millioner kroner, har 65 ansatte og 50 vogner, hvorav 40 busser. Selskapet driver rutetrafikk i Sirdal, Flekkefjord, og Kvinesdal, samt mellom Flekkefjord og Kristiansand og mellom Sirdal og Stavanger. Største oppdragsgiver er Vest-Agder Kollektivtrafikk. Selskapet har også en betydelig turtrafikk og godstrafikk. Nettbuss er Norges største busselskap og 100 prosent eiet av NSB. Nettbuss omsetter for 1,6 milliarder kroner, har 3000 ansatte og 1500 busser.

Tekst: Lasse Storheil 22

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

skal kunne reise på en dag og en tid på dagen hvor NSB vet at det er mange ledige plasser.

Jernbanemuseets Venner har opprettet en pris og en stipendordning for å inspirere til arbeid for å ta vare på norsk jernbanehistorie. Prisen og stipendet deles ut på Norsk Jernbanemuseums åpningsdag (i mai) hvert år.

Krav om bedre resultater NSB er ikke lenger en forvaltningsorgan for staten, vi er et såkalt særlovselskap med fullt forretningsmessig ansvar for forsvarlig forretningsdrift. Vi er på rask vei til å bli et aksjeselskap og har eiere som krever forbedrede resultater. Vi er pålagt å skulle redusere våre utgifter med 300 mill og øke våre inntekter med 200 mill innen utgangen av 2003. Da kan ikke vi kompensere for det inntektsbortfallet som regjeringen har skapt ved å redusere bidraget til studentrabatten med 31 millioner kroner. Etter en reportasje i NRK Dagsrevyen om saken, sa Kristelig Folkepartis Ungdom at de skulle ta opp studentrabatten med sitt moderparti, KrF, fordi det der gikk klart fram at rabattnivået for studentene på NSB er et politisk spørsmål som regjeringen har avgjort i studentenes disfavør. KrFU synes dette rimer dårlig med regjeringens satsning på å gjøre forholdene bedre for ungdom under utdannelse. Vi synes det er greit at «bjella henges på katten» og at katten i dette tilfellet det vårt lands politiske ledelse. Studentrabatten er et politisk gode som vi gjerne gir studentene, hvis politikerne gir oss muligheten.

Tekst: Audun Tjomsland

Vingejulekonkurransen Det kom inn over 30 svar på Vingejulekonkurransen. Vinneren ble Kjersti Marie Skog Moberg, NSB Gods internasjonal, avregning, 0048 Oslo. Løsningen var: 1. Dårlige vilkår for Vognlast (nr 5) 2. Signatur Bergensbanen (nr 8) 3. Tog Bratsbergbanen (nr 9) 4. Oslo S, gjenåpning (nr 3) 5. Miljøsynder (nr 7) 6. Internett-kafé NSB skolen, lærlinger (nr 4) 7. Nattog Tågkompaniet (nr 2) 8. Oppgjør med pressen, gjenreise tillit (nr1)

Prisen og stipendet er på kr. 10.000.- hver. Kandidatene vurderes og innstilles av Norsk Jernbanemuseums ledelse. Styret i Jernbanemuseets Venner bestemmer hvem prisen/stipendet skal tildeles. Formålet med prisen er å inspirere til arbeid for å ta vare på norsk jernbanehistorie, ved formidling av jernbanehistorie, forskning eller bevaringsarbeid. Aktiviteten må hovedsakelig ha foregått i løpet av de to siste årene. Prisen kan tildeles enkeltpersoner og organisasjoner. Stipendet skal være støtte til reise, opphold, tapt arbeidsfortjeneste mm. ved formidling, forskning, dokumentasjon og kompetanseheving innen norsk jernbanehistorie. Stipendet tildeles pågående eller planlagte arbeider. Stipendet kan tildeles enkeltpersoner eller grupper. Søknaden skal inneholde en beskrivelse av hva man ønsker å benytte stipendet til. Søkerne må dokumentere tidligere arbeid, f.eks. bokutgivelser, artikler, rapporter, prosjekter, o.l. Forslag til kandidater til prisen og søknader om stipend sendes til: Norsk Jernbanemuseum, Postboks 491, 2301 Hamar, evt med jernbanepost til Norsk Jernbanemuseum, Hamar. Merk konvolutten med «pris/stipend». Frist: Forslaget/søknaden må være Norsk Jernbanemuseum i hende innen 31. mars i det året man søker for.


Debatt

SI DIN MENING I VINGHJULET

Månedens bilde

Fotoklubben har denne gang plukket ut et bilde av X-2000 som passerer Ustaoset i september 1996 Fotografen John Sandvik skriver: - Besøkte Turheim på Ustaoset sammen med to kolleger i september 1996. På samme tid hadde svenskenes stolthet X-2000 prøvetur over fjellet. Vi kombinerte handletur med fotografering i det toget passerte. John Sandvik er elektriker og jobber med lokaltog på Filipstad. Han har fotografering som hobby.

Send oss et bilde du er fornøyd med. Bruk fritiden til å ta et blinkskudd og send oss ditt bidrag til Månedens bilde: oyvind.bardalen@flytoget.no

Vingehjulet nr 1 - januar 2002 Vingehjulet nr 8 - september 2001

23 23


Debatt debatt

Si din mening i Vinghjulet!

Signatur og støy

Jeg har hele høsten 2001 reist en god del med Signatur uten at jeg kan si meg fornøyd med dette produktet. Jeg stiller spørsmål til vedkommende i systemet hvilke krav som stilles til ferdigstillelse av et produkt av denne størrelse overfor leverandør, og hvilken kvalitetskontroll som blir utført i ettertid. Saken er den at det er mye bråk i disse vognene. Jeg har sittet i forskjellige avdelinger i toget, men det er bare i kafeteriavogna og vogn 1 som går stille. Her er det en fornøyelse og sitte. Det høres ut som det kan være støtdempere eller stag som er løse. Med en gang toget settes i bevegelse begynner bråket. Jo kaldere det er i været jo mer bråker det. Det har ingen ting med krengingen og gjøre, for denne hydraulikken er vi godt kjent med. Det er

forresten rart at vi nå til dags ikke klarer å skjerme bort slike lyder. Folk betaler dyrt for sine reiser, og da kunne det være fint med en stille og behagelig reise. Dette er ikke noe som har kommet overraskende på NSB BA fordi flytogene har akkurat de samme problemene, uten at noe er gjort for å få fjernet disse ulydene. Jeg spør ombordpersonalet inniblant om dette blir rapportert inn og det blir det sier de, men ingen ting skjer. Det hadde vært fint om noen kunne svare på dette fordi jeg synes de reisende har krav på en god komfort og en behagelig reise ute å måtte sitte og irritere seg over dette over lange avstander. Oppsynsmann Leif Lindquist, Baneservice

Svar: «Ulyder» på type 73

Debatt

Det er fortsatt en svak lyd fra hydraulikkmodulen i type 73 når krengesystemet pumper. Denne var mer hørbar før, men systemet er forbedret slik at lydene nå er mer dempet, spesielt

Kom igjen!

Gunder

lasse.storheil@nsb.no

24

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

trykkstøt. Det er derfor ingen planer om å gjøre mer med dette enn det som allerede er gjort. Derimot er det ingen ting som skulle tilsi at det er mer lyd i vogn 3 og 4 enn i vogn 1 og 2, med et muligens unntak for vogn 4 der det ikke er tepper på golvene. Uansett vil det være kun marginale forskjeller. Lyden fra hydraulikkanlegget er innenfor de støyverdiene vi har akseptert for støy i kupe. Det er fordi togene ellers er så stille at denne lyden i det hele tatt er mulig å høre som ulyd. Dersom du har hørt tilsvarende lyder fra Flytoget, kan det ikke være hydraulikk du hører, men muligens klakking i boggien. Flytoget har som kjent ikke krengesystem og heller ikke hyraulikkmoduler. Klakkelyd i boggi blir tatt med i vurderingen av nye boggier til disse togene. Arvid Bårdstu Informasjonssjef, NSB BA

Hjertelig tilstede To større messer arrangeres i Osloområdet nå i vinterhalvåret hvor NSB er representert. Det er Reiselivsmessen i januar og Jobb&Utdannings-messen i februar. På Reiselivsmessen 10. – 13. januar ble tilbud fra NSB presentert på tre forskjellige stands. Interrail-tilbudet ble profilert på stand med VIP Backpackers, BilTog ble profilert med Deutsche Bahn, mens LINX AS hadde egen stand. – Reiselivsmessen arrangeres tidlig på året da mange starter planleggingen av ferien, sier Lotta Buckle i Marked. På messen fikk vi besøk av folk i alle aldre som ønsket å reise på interrail. Disse fikk hjelp til planleggingen allerede på standen bl.a. ved at vi viste dem websidene våre www.nsb.no/interrail og hvilke muligheter som ligger der”. Interrailtilbudet ble også presentert på tilsvarende messer i Bergen og Haugesund i januar. På Jobb&Utdannings-messen 6. 9.februar derimot, stiller NSB med egen stand. Målet med deltakelse her er å tiltrekke seg nye medarbeidere til lokføreryrket, konduktøryrket, innen salg og de ulike lærlingeordningene. – Vi anser det som viktig å være tilstede på en slik messe for å nå ungdom, sier Jan Tvedt i Konsernutvikling. Det er mange som ikke er klar over de mulighetene som finnes for både utdannelse og jobb i NSB. Foruten utdeling av aktuelt brosjyre-materiell, presentasjon av interaktive opplæringsprogram og NSBs websider, vil også de nye reklamefilmene til NSB bli vist på storskjerm under messen.

Sigrun Dancke Skaare


Hvordan finne hittegods Dersom du er så uheldig eller dum å glemme igjen noe på toget, er det bare å ta kontakt med hittegods … eller? En historie fra virkeligheten viser at det nok ikke er så enkelt. Det hele begynte med en plakat - en fiskeplakat jeg kjøpte i Lofoten – en fiskeplakat jeg glemte igjen på toget. Det ulykksalige skjedde etter en særdeles vellykket ferie nordpå. Reisen gikk med tog fra Lillehammer til Bodø via Trondheim og derfra med Hurtigruta til Lofoten. Selv med to små barn gikk det usedvanlig knirkefritt, inntil vi to uker senere skulle hjem igjen. I Trondheim var det nemlig satt opp buss for tog. Turen videre ble dermed noe annerledes enn planlagt. Jeg skal ikke gå i detaljer, men det er uten tvil en «unik reiseopplevelse» å følge en fireåring på do bakerst i en buss på vei ned en svingete Gudbrandsdal: – Mamma, tissen rister sånn!!. Også glemte vi plakaten. Ta det med ro, mamma ringer bare hittegodskontoret, beroliget jeg da bussen forsvant videre mot Oslo mens vi sto igjen på Lillehammer stasjon.

Runddans Vel hjemme startet jakten på hittegodskontoret. ”Nettbuss”, var min første innskytelse. Vi glemte jo plakaten på bussen. Nei, var svaret jeg fikk der. Hvis det var buss for tog, måtte jeg kontakte NSB.

”NSB Internett”,tenkte jeg. Nei, der fant jeg ikke noe hittegods. ”NSB Kundetelefonen kanskje”,var min neste tanke. Nei, av fire alternative tastetrykk, fant jeg ikke noe som liknet hittegods. ”NSB må da ha et hittegodskontor!” tenkte jeg fortvilet mens visjonen om ”kundenes favoritt” med ett syntes noe uklar. Jeg henvendte meg ikke til Lillehammer stasjon. Jeg så jo med mine egne øyne at bussen kjørte videre. Å forvente at sjåføren skulle huske min familie og plakaten, for deretter kjøre innom Lillehammer å levere den der på tilbakeveien, ville være for mye forlangt. Ikke bor jeg på Lillehammer heller. Jeg gikk bare av bussen der. Det var kanskje dumt. Jeg ringte sentralbordet og fikk oppgitt et telefonnummer – til hittegods på Oslo S – men de hadde ingen plakat.

Tilbake til start Hvor plakaten min var? Jo, den var i Trondheim. Hvordan jeg fant den? Jeg jobber i NSB. Derfor fant jeg plakaten

min. Det gir grunn til ettertanke. Når jeg som faktisk jobber i NSB fant jakten på hittegods frustrerende – hvordan opplever kundene våre dette? Vi har et system for hittegods i NSB – eller rettere sagt – vi har systemer. Dermed avhenger det av tog, retning, endestasjon og hittegodsmottak hvor kunden skal henvende seg. Hvordan skal kunden vite det? Og hvordan skal kunden få informasjon om dette? Det kan selvfølgelig settes spørsmålstegn ved om hittegods er en NSBoppgave. Uansett hvilket utfall den diskusjonen eventuelt vil kunne få, så bør vi informere kunden om vår konklusjon i de hovedkanaler vi har ut mot kunden. Enten et: NSB oppbevarer ikke hittegods, eller et: NSB Hittegods tlf. xxxxxxxx. Hittegods slik det fungerer i dag baserer seg for mye på kundens flaks, intern kjennskap til NSB og møte med iherdige medarbeidere. Her har vi alt å vinne.

Tekst: Sigrun Dancke Skaare

Bra punktlighet på Østfoldbanen

Kvalitet

Både i uke 1 og 2 ble det registrert punktlighet på godt over 90 prosent på Østfoldbanen. På Dovrebanen derimot var tallene mer dystre i årets to første uker med henholdsvis 30 og 58 prosent. = målet

Punktlighet til endestasjon tom uke 3 60 Ekspress Nattog Utenlandstog Signatur Østfoldbanen Vestfoldbanen Dovrebanen Gjøvikbanen Flytoget Kortdistanse Oslo-området Jærbanen Vossebanen Kilde: Jernbaneverket Trafikkontroll

70

80

90

100

Årsaken til den gode punktligheten på Østforldbanen, er god infrastruktur og få feil på materiellet. På Dovrebanen derimot er punktligheten dårlig. Helt nede i 30 prosent i uke 1. Lange saktekjøringer mellom Eidsvoll og Moelv og mellom Dombås og Oppdal gjør sitt til at forsinkelsen sprer seg, samtidig som at en kuldeperiode medførte flere utfall av togsett. Avsporingen ved Molykkja og svakheter i skinnene forklarer noe av årsaken til saktekjøringene. Vestfoldbanen lider hovedsakelig av følgeforsinkelser fra strekningen Lillehammer-Oslo. Kvalitet- og punktlighetsoppfølgerne har konstant fokus på dette og vil utover vinteren spesielt konsentrere seg om «verstingene» i punktlighetsstatistikken for å søke rette på dette.

Vingehjulet Vingehjuletnr nr 11 -- januar januar 2002 2002

25 25


Stillinger NSB DRIFT 3/02. Ass. Konduktørleder (1 års vikariat) (st.kode Kontorsjef 1054 L.tr.41-51. Arbeidssted: Oslo Utlysning: 07.01.2002. Forlenget søknadsfrist: 10.02.2002 Søknaden sendes: NSB Fellestjenester, Drift v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo

Flere ledige stillinger på NSBs intranett Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo

P.g.a omsorgspermisjon søker vi en medarbeider til 1 års vikariat som Ass. Konduktørleder. Ass. Konduktørleder er underlagt Konduktørleder og inngår i dennes ledergruppe. Hovedoppgaver: -Ansvar for daglig oppfølging av et gitt antall medarbeidere. -Daglig oppfølging av bemanning i tog. -Sørge for at personalet innehar nødvendig kompetanse for å utføre konduktørtjeneste, samt at de innehar nødvendig kompetanse som kreves for de forskjellige produkter. -Ansvar for rapportering. -Ansvar for registrering og oppfølging av avvik. Kompetansekrav: -Minimum 3 års videregående utdanning. Ledererfaring foretrekkes. -God innsikt i relevante lover, regler og avtaler. -Økonomisk forståelse. Personlige egenskaper som vil bli vektlagt: -Resultatorientert -Evne til samhandling og kommunikasjon. -Evne til å lede og motivere. Kontaktperson: -Anne Magnus, tlf. 916 53875

NSB BA søker Konsernoverlege i Oslo. Konsernoverlegen er leder av bedriftshelsetjenesten i NSB. Bedriftshelsetjenesten betjener ca. 11000 ansatte i NSB BA med datterselskaper og Jernbaneverket. Konsernoverlegen er faglig og administrativ leder av NSB BHT, og helsefaglig ansvarlig vedrørende trafikksikkerhet. Konsernoverlegen vil også ha oppgaver knyttet til NSBs styringsssystem innen arbeidsmiljø. Deltakelse og ledelse av prosjektarbeid må påregnes. Det kreves medisinsk embetseksamen. Spesialistkompetanse i arbeidsmedisin er ønskelig. Det stilles krav til ledererfaring og gode evner til å kommunisere med de ulike fagmiljøer og ledere som involveres i arbeidet. Det er en fordel med interesse for og kunnskap om jernbanedrift og/eller erfaring fra andre områder innen samferdsel. Konsernoverlegen rapporterer til fagsjef arbeidsmiljø. Lønn etter avtale. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Ole Jørgen Hommeren, tlf. 231 53049 / 916 53 049 e-post: Olejorgenh@nsb.no

NSB DRIFT 7/02. Konsernoverlege Utlysning: 16.01.2002. Søknadsfrist: 18.02.2002.

NSB DRIFT 8/02. Lokførerveiledere. (st.kode 0533 Lokførerveileder, Ltr. A 40 45)

NJT Reisers program for 2002 Gruppereise med Kinareiser til Bejing 17.-25.02.02: pris kr. 9.690,- minus 5% NJT rabatt. Tillegg for enkeltrom kr. 1.500,-. Du får også 5% NJT rabatt på alle Kinareisers øvrige reiseri deres program for 2002.

Med Hurtigruta på Verdens vakreste sjøreise! Vi har plasser på Hurtigruta fra Trondheim den 20.04.02 ! Turen går til Kirkenes og tilbake med full pensjon i dbl-lugar. Pris for honnørreisende kr. 7.691,- og for andre kr. 8.997,-.

Reisekatalogen er allerede kommet. Du får 5% rabatt på turprisene og kr. 200,- i ekstra rabatt på bestillinger foretatt før den 02.02.02. Nytt av året er St. Petersburg 26.08.02 ! En 6 dagers tur med tog, båt og buss i samarbeid med Omnia resor. Pris kr. 7.950,-.

Av programmet forøvrig: Båtreiser Kristiansand - Newcastle/Edinburg, charterfly til Cesme (Tyrkia), Igalo (Montenegro), NJT’s hytter på Ustaoset og NSB’s feriesteder. Det lønner seg å være medlem av NJT ! NJT Reiser Postboks 286 Sentrum, 0103 Oslo. Tel: 23 15 15 73 fax: 23 15 26 55. Kontortid: Man t.o.m. tors kl. 10.00 - 13.00. 26

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

1 stilling i Mosjøen og 1 stilling i Oslo. 100% stilling. Stasjoneringssted: Oslo S og Mosjøen Utlysning: 17.01.2002. Søknadsfrist: 10.02.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Arbeidsoppgaver: Lokførerveileder forestår materiell / teknisk og sikkerhetsrelatert informasjon respektive kommunikasjon, til den enkelte lokfører ute på lokomotivet. Lokførerveileder har ansvaret for å følge opp at lokførers faglige og sikkerhetsmessige kompetanse respektive arbeidsmiljø er i samsvar med de til enhver tid gjeldende instrukser, prosedyrer og praksis. Stillingen rapporterer til Seksjonsleder Lokledelsen DROPS, men har også et spesifikt ansvar for informasjon og kommunikasjon direkte opp mot den enkelte lokførerleder i saker som angår dennes personale. Det vil også bli lagt sensoroppgaver til Lokførerveileder ifbm. autorisasjon av aspiranter og ved typekurs på lokomotiver / motorvogner. Lokførerveileder vil bli brukt som ressursperson for DROPS. Faglig kompetanse: Lokførerutdanning med minimum 3 års praksis fra aktiv kjøring. Utdannet instruktør og opplæring i Synergi. I tillegg vektlegges personlige egenskaper som evne til helhetstenking, evne til å bygge gode relasjoner, og utpreget samarbeidsevne og selvstendighet. God materiellkompetanse. Kontaktpersoner: Jan Olsson, tlf. 50803 / 909 14 989 eller Magne Walaker, tlf. 916 53693

NSB DRIFT 9/02. Lokomotivledere DROPS . (st.kode 0532 Lokomotivleder, Ltr. A 40 - 45) 3 stillinger i Oslo. 100% stilling. I turnus. Stasjoneringssted: Oslo S Utlysning: 17.01.2002. Søknadsfrist: 10.02.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Arbeidsoppgaver: Lokomotivleder er ansvarlig for brukerstøtte og opplæring/ instruksjon til kjørende personale angående elektrisk trekkraftmateriell og vogner for persontog. Ansvarlig for bemanningen av beredskapstog, prøvekjøring av

materiell samt mottak av feilmeldinger. Er ansvarlig for å organisere / skaffe til veie erstatningsmateriell i samarbeid med materiellstyrer. Lokomotivledelsen består av to team, ett team for langdistanse/ mellomdistansemateriell og ett team for kortdistansemateriell og vogner. Lokomotivledere ansettes direkte i et av teamene. Krav til faglig kompetanse: Videregående skole. Den som tilsettes må også beherske trafikksikkerhet og ha tilstrekkelig kompetanse innen data til å utnytte de dataverktøy som brukes innen området. Togdriftskompetanse. Kjennskap til toglogistikk, planlegging og ressursstyring samt kjennskap til NSB’s styringssystem er også nødvendig. Innsikt i avtaleverk/ regelverk. Personlig egenskaper som vil bli tillagt avgjørende vekt: Det stilles krav til strukturert og nøyaktighet i arbeidet. Gode kommunikasjonsevner og serviceinnstilling samt evne til å ta beslutninger er nødvendig. Kontaktpersoner: Jan Olsson, tlf. 50803 / 909 14 989, Øystein Mellum, tlf. 900 25 414 og Ove Johnny Velle, tlf. 951 61 415

NSB DRIFT 10/02. Planlegger Kortidsplan. Planlegger (st.kode 1323 Ltr.3642). Stillingsandel 100%. 2 stillinger. Stasjoneringssted: Oslo, Trondheim, (for Trondheim må man påregne arbeid i Oslo ved behov). Utlysning: 18.01.2002. Søknadsfrist: 01.02.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Kari Mette Holteberg, Prinsensgt. 7-9, 0048 Oslo Arbeidsoppgaver: Utarbeidelse og oppdatering av arbeidsplaner innenfor gjeldene rutetermin. Utarbeidelse og oppdatering av kompetanseplaner innenfor gjeldene rutetermin. Arbeidsplaner med alle kjente aktiviteter lagt i plan overlevert minimum 14 dager før første uke i turnus til lokale tjenestekontor i lokførerenheten. Planlegge framføring av ekstratog. Planer for gjennomføring av ferie. Omlegging av tjenester ved større driftsavvik. Stillingskrav: Ønskede kvalifikasjoner er meget gode kunnskaper om jernbanens produksjon og/ eller formell kompetanse innen logistikk og produksjonsplanlegging. Må kunne beherske


MS Office. Det er ønskelig med kompetanse innen IT utover MS Office herunder planleggingsverktøy. Personlige egenskaper som vil bli tillagt vekt: Strukturert, må kunne se helhet i togproduksjonen, må raskt kunne tilegne seg kompetanse på de IT verktøy som skal benyttes. Vi legger vekt på at du har gode kommunikasjonsevner, serviceinnstilling, pågangsmot, og at du er initiativrik. Kontaktpersoner: Co Eling, tlf. (916) 20948 eller Jack Svastuen, tlf. (916) 51277

Mantena AS er etablert fra 01.01.2002. Selskapet vil forestå vedlikehold av jernbanemateriell i Norden . Verkstedenhetene Sundland, Lodalen, Marienborg, Skien, Bergen og Stavanger samt komponent- og vognverksted Grorud vil gå inn i selskapet. Videre vil innkjøps-, lager og distribusjonsfunksjonen ved Marienborg og Sundland bli en del av selskapet. Hensikten med etableringen er: Å bli en aktør i vedlikeholdsbransjen, å konkurranseutsette støttevirksomheten vedlikehold, å utvikle selskapet til å være en strategisk aktør for NSB. MANTENA AS 2/02. Leder motorvognavd. Lodalen Utlysning: 07.01.2002. Søknadsfrist: 11.02.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Stein-A. Sannerud, Trondheim S, 7491 Trondheim. Mantena AS søker leder for motorvognavdelingen i Lodalen. Avdelingen har ansvaret for det driftspausebaserte vedlikeholdet av flytogene og krengetogene. Stillingen rapporterer til daglig leder i Lodalen. Hovedoppgaver: -Ledelse av motorvognavdelingen. Videreutvikling av avdelingen. – Budsjettansvar. –Kundekontakt. Krav til kvalifikasjoner: -Relevant høyere utdanning og ledererfaring. -Strukturert, målrettet og resultatorientert. Nytenkende, fremtidsrettet og fleksibel. -Dyktig til å kommunisere og motivere. Spørsmål om stillingen kan rettes til: Daglig leder Hans Sørum, tlf. 916 54500.

MANTENA AS 11/02. Planleder (st.kode 1323, planlegger. L.tr. 42 - 48). Stasjonering: Mantena AS, Marienborg Utlysning: 18.01.2002. Søknadsfrist: 01.02.2002.

Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Stein-A. Sannerud, Trondheim S, 7491 Trondheim. Funksjonens hensikt: Sørge for at vedlikeholdsprogram blir omformet til vedlikeholdsplaner og produksjonsplaner. Disse må være tilpasset materiellets driftspauser, kapasitet og kompetanse ved vedlikeholdsenhetene. Organisatorisk plassering: Funksjonen rapporterer til teknisk sjef. Hovedarbeidsoppgaver: -Ansvar for å utarbeide og oppdatere vedlikeholdsplaner for togmateriell iht krav gitt av Materiell. -Ansvar for at produksjonsplaner er iht vedlikeholdsprogram og lagt til rette for effektiv drift ved vedlikeholdsenhetene. -Ansvar for at materiellet blir vedlikeholdt etter gjeldende retningslinjer. Ansvarlig for å legge planer for alle oppdrag som skal utføres. -Ansvar for å informere berørte parter om konsekvenser ved avvik. Ansvar for å dekke enhetens behov for kortsiktig og langsiktig planlegging. -Myndighet til å iverksette nødvendige tiltak i avvikssituasjoner. -Personalansvar. Kompetansekrav: -Kompetanse innen EDB baserte verktøy som MS Office , Irma og internt ledelsessystem. -Erfaring med vedlikeholdsplanlegging og sikkerhetsstyring. -Minimum kompetanse innen mekaniske eller elektrofag på tilsvarende nivå som teknisk fagskole. Materiellkunnskap. Kontaktperson:Torild Amundsen, tlf. 725 72485 / 916 72 485

MANTENA AS 12/02. Vedlikeholdsplanlegger (st.kode 1323, planlegger. L.tr. 39). Stasjonering: Mantena AS, Marienborg Utlysning: 18.01.2002. Søknadsfrist: 01.02.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Stein-A. Sannerud, Trondheim S, 7491 Trondheim. Funksjonens hensikt: Vedlikeholdsplanlegger i Mantena AS, Marienborg er den funksjon som utarbeider den rullende ukeplan / vedlikeholdsplan.Funksjonen håndterer avvik oppstått i de operative planene ved materiellets bruk og avvik oppdaget/oppstått i drift og på vedlikeholdsenhet. Organisatorisk plassering: Vedlikeholdsplanlegger rapporterer direkte til Planleder og er en

del av avdelingen Teknikk og Plan. Hovedarbeidsoppgaver: Utarbeider rullerende vedlikeholdsplaner (ukesplaner). Registrerer og avvikshåndterer feil på materiellet oppstått i drift eller funnet under vedlikehold. Ved driftsavvik skal funksjonen samhandle med funksjoner i Drops og vedlikeholdsenhet på en slik måte at endring i materiellets disponering er innen vedlikeholdsplanens krav. -Sørger for at riktig materiellindivid får utført riktig vedlikeholdsoppdrag ved å sikre at korrekt plansett er tilgjengelig for produksjonen. Kompetansekrav: -Det kreves inngående kjennskap til Mantena AS og NSB BA sitt ledelsessystem. Det kreves inngående kjennskap til NSB BA sitt datasystem for planlegging, registrering og informasjon om rullende materiell (Irma). -Lokalkjennskap (vedlikeholdsenhet / drift). -Det er ønskelig med personlige kvalifikasjoner utover videregående skole innen teknikk eller logistikk. Lengere relevant praksis kan kompensere for formelle krav. -Egenskaper som ansvarsbevisst, strukturert, teamjobbing, selvstendighet, initiativrik og kreativitet vektlegges. Kontaktperson:Torild Amundsen, tlf. 725 72485 / 916 72485

MANTENA AS 13/02. 2 mekanikere m/fagbrev. Skien. Utlysning: 18.01.2002. Søknadsfrist: 08.02.2002. Søknad sendes: NSB Fellestjenester, Personal v/Stein-A. Sannerud, Trondheim S, 7491 Trondheim. Mantena AS Drift og Vedlikehold Skien søker etter 2 mekanikere m/fagbrev. Den ene stillingen krever skiftekompetanse og mye av gjøremålene vil være skifting på driftsbanegården og ut til togspor, men vil også inngå i vedlikeholdsteamet med vedlikehold av B3, B5, BF, BM70,Y1 og etter avtale EL13. Vedlikeholdet er RCM og splitt basert. Det må påregnes skiftarbeid og stillingen vil være en del av team som inneholder Teamleder, elektriker, mekaniker og spesialarbeidere. Det er ønskelig med erfaring fra jernbanen, men full opplæring vil bli gitt. Vi søker etter personer som er motiverte, har stor arbeidskapasitet, og kan samarbeide i team men også jobbe selvstendig. Vi tilbyr varierte arbeidsoppgaver innen

et hektisk og moderne arbeidsmiljø. Lønnes etter stillingskode 1384, for tiden ltr 30-42 (kr. 241.700 - kr. 290 300) + skifttillegg. For nærmere informasjon om stillingene kontakt: Produksjonssjef Arild Berdalen på telefon 35 59 16 14 / 916 71 614 ved verkstedet i Skien.

SALG OG DISTRIBUSJON 216. Kundebehandler/sesongmedarb. Utlysning: 12.12.2001. Søknadsfrist: Løpende frist. Søknad vedlagt CV, og gjerne attester, kan sendes til: NSB Fellestjenester, Personal, Postboks 444, 4664 Kristiansand, eventuelt som e-post til anneabrahamsen.hegland@nsb.no NSB søker etter kundebehandlere/sesongmedarbeidere til billettsalg i Oslo. Vi søker i alt 36 medarbeidere, fordelt på tre grupper som skal bli opplært/jobbe i følgende perioder: Gruppe 1: 11.02.02 - 31.08.02 Gruppe 2: 04.03.02 - 07.09.02 Gruppe 3: 08.04.02 - 14.09.02 Av erfaring så vil det også, for noen, etter endt kontraktsperiode, være muligheter for fast tilsetting, uten at vi kan gi noen garanti for dette. Arbeidsoppgaver: Billettsalg, og informasjon om togreiser og andre NSB produkter. Ønskede kvalifikasjoner: 3-årig videregående skole, god norsk og engelsk fremstillingsevne, samt kjennskap til ytterligere ett ekstra fremmedspråk, vil være en fordel. Videre ønsker vi personer med EDB erfaring/kjennskap, god kjennskap til norsk geografi og, ikke minst, et ryddig forhold til tall og håndtering av penger. Kjennskap til reiseliv, god serviceinnstilling, nøyaktighet, pålitelighet og representativ fremtreden, samt gode samarbeidsevner, vil selvfølgelig også bli vektlagt. Det samme gjelder fleksibilitet - kan jobbe helger, kvelder og høytider. Vi tilbyr: 6 ukers teoretisk og praktisk opplæring, med eksamen. Lønn under opplæring. Trivelig arbeidsmiljø, sentralt i Oslo. Avlønning etter lønnsramme 54 Alt.1 i Statens lønnsregulativ, dvs fra kr. 191.200 til 234.500 etter tidligere praksis. Turnusordning medfører at det tilkommer skifttillegg. Kontaktperson: Salgsleder, Kjell Erik Strømstad, tlf: 916 54 338.

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

27


Returadresse: Bedriftssupport, Postboks 358 Sentrum, 0101 Oslo

Adressert c-post

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Både tillitsvalgt Eirik Larsson (t.h.) og Kjell Hauge i CargoNet gleder seg til å jobbe videre som selvstendig datter i NSBkonsernet.

Gleder seg til å stå på egne ben CargoNet Stavanger har stått på egne ben en knapp måneds tid. Terminalleder Rogaland, Kjell Hauge synes dette er spennende og tror at NSB Gods i ny drakt har en lysende fremtid også i denne regionen. – Kombinerte transporter og semi blir fremtiden for oss i CargoNet i Stavanger. Vi gleder oss til å ta fatt på egne bein, og håper på sikt at Ganddalterminalen kan realiseres. Hauge går ikke av veien for å snakke politikk. Han mener det er synd at man ikke har klart å etablere Ganddal etter at det har vært snakket om dette i årevis. Ganddalterminalen er med i samferdselsplanen men det er ikke bevilget penger til bygging av den i statsbudsjettet, det er problemet. – Vi håper politikerne bestemer seg for Ganddal. Det vil frigjøre 170 mål på vårt nåværende område i Stavanger som kan brukes til eiendomsutvikling. Når vognlast legges i ned i Sandnes betyr det ytterligere 50 mål som kan benyttes til andre formål, mener Hauge.

Ser mulighetene CargoNet Stavanger er eget profittsenter, og Kjell Hauge ser lyst på fremtiden. Han tror avdelingen i Stavanger skal gå i pluss neste år. Totalt har Sørlandsbanen en omsetning på 100

28

Vingehjulet nr 1 - januar 2002

mill. kroner, inkludert Kristiansand. CargoNet i de to byene hadde inntil uke 48 i fjor 57 000 containerløft, eller en økning på 10 prosent fra året før. – Vi har opplevd en jevn stigning hvert år, og regner med ytterligere økning, sier Hauge som har 32 års farstid i NSB-systemet.

Tror på fremtiden Tillitsvalgt Eirik Larsson er betinget optimist og tror på et CargoNet som kan gå i pluss. –Men nå er det opp til oss selv. Nå må vi stå på egne ben og takle nye utfordringer, sier Larsson Det tidligere NSB Gods i Stavanger ble ni færre fra årsskifte. Det er nå 20 ansatte i Stavanger som i hovedsak jobber med kombi og semitrailer. Noe vognlast fra utlandet vil man helt sikkert ta inn, men dette blir det mindre av. Vognlastterminalen i Sandnes ble lagt ned fra nyttår av.

Tekst og foto Lasse Storheil

Vingehjulet 01 2002