Page 1

Internblad for NSB-konsernet 01/2012

Foto: Lasse Storheil

Sans for detaljer Hans Johnsson i TBT AB tar seg av detaljene. Han er vant til å holde hjulene i gang for at en million mennesker i Stockholm skal få en fin togopplevelse hver dag. Mantena spiller en viktig rolle i denne jobben. Side 14-17

04 Billetter

på mobil

08 Flytog

i Bergen

25 Høyere puls

for Puls’ere

VINGEHJULET / 1 - 2012

1


Leder

Vi har mye å gjøre

04

Det er sterk vekst i og rundt de store byene i Norge. Behovet for daglige arbeidsreiser øker med 300 000 bare i Østlandsområdet fram mot 2020. Dette behovet må i stor grad dekkes av kollektive reisetilbud. Det er viktig at knutepunkter utvikles slik at de reisende kan få gode løsninger for overganger fra tog til buss, bane eller trikk. I tillegg er det sterkt ønskelig at en større andel av de varene som fraktes på våre veier kan overføres til jernbane. Det vil redusere klimautslipp, redusere ulykkesrisiko og gi bedre framkommelighet for annen veitrafikk. NSB er tildelt en viktig rolle i samfunnets satsing på kollektive reisetilbud.Vi er dominerende innen togbransjen, både for persontog, gods og vedlikehold. Nettbuss er Norges største busselskap, og Rom Eiendom er ledende innen utvikling av kollektivknutepunkter. Skal samfunnet oppnå en vellykket utvikling som kan møte behovet i denne sektoren, så må vi i NSB løse våre oppgaver på en god måte. På lengre sikt må det til en betydelig økt kapasitet på jernbanenettet for at kollektivtilbudet skal holde tritt med befolkningsveksten. Men vi har mye å gjøre allerede inneværende år. I mars vil de første nye togene av type 74 begynne å gå mellom Lillehammer og Skien.Våre kunder vil oppleve et nytt og forbedret tilbud, og i løpet av 2013 skal i alt 50 nye tog være i trafikk på Østlandet. Dette er første gang på 10 år vi tar i bruk nye tog. Prosjektet er godt forberedt, men kravet til innsats i 2012 er stort. En vellykket innfasing av nye tog er en forutsetning for at vi kan kjøre nye ruter fra desember 2012, og en helt ny ruteplan fra 2014. Før jul fikk jeg være med på å åpne den nye skysstasjonen på Lillehammer. Den er et godt eksempel på fornuftig kollektivplanlegging. Rom Eiendom er en pådriver for å utvikle gode knutepunkt og har sikret staten god verdiutvikling på eiendommene som selskapet forvalter og utvikler. I Trondheim foregår det en større ombygging som også gir direkte

adkomst fra tog og buss til båt, og på stasjonen bygger Rom Eiendom et nytt hotell som åpner i mai. I den gamle Østbanebygningen på Oslo S står også et nytt hotell ferdig i mai. Jeg mener det er viktig å sikre utviklingen av knutepunkt også framover. Da styrker vi kollektivtrafikken, samlet sett. På slutten av fjoråret sikret Nettbuss seg kontrakter i Bergensområdet, samtidig som selskapet overtok 51 prosent av bussvirksomheten til Fjord1. Til sammen har 350 busser skiftet eier, og det er blitt 500 nye medarbeidere i Nettbuss.Vårt busselskap åpnet også en ny ekspressbussrute mellom Stavanger og Bergen. Vi er nå en betydelig kollektivtransportaktør også på Vestlandet, og har klare ambisjoner om å vokse. CargoNet er inne i et skjebneår. Mot slutten av 2011 vedtok styret en handlingsplan for å bringe økonomien i selskapet på fote igjen. Gjennomføringen blir krevende. Men behovet for selskapets tjenester er der, og vår oppgave blir å levere disse tjenestene på en kostnadseffektiv måte, og med større punktlighet. Da vil vi også få mer gods over på bane. I Sverige har Mantena ansvaret for vedlikeholdet av togene på tunnelbanen i Stockholm sammen med selskapet MTR fra Hongkong. Tett oppfølging av jobben fra systematiske kinesere, parret med vår erfaring fra togvedlikehold i kulde og snø viser seg å ha gitt gode resultater.Vi får bonus for gode leveranser. TBT heter det felleseide selskapet, og jeg er overbevist om at både NSB persontog og Mantena kan trekke nyttig erfaring av måten det arbeides på i Sverige. Dette kan du lese mer om i dette bladet. I Norges viktigste transportkonsern skjer det mye ut over i 2012. Jeg håper at du er enig med meg i at alt dette lover godt for året som kommer, og er med på å legge grunnlaget for en trygg arbeidsplass som våre kunder vet å sette pris på. Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Prinsensgate 7-9, 0048 Oslo - Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir Isaksen Distribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: postekspedisjon@nsb.no Redaktør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: lasses@nsb.no Bidrag fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik og Erik Lødding. Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon - Trykk: Allkopi - Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

2

VINGEHJULET / 1 - 2012

06


Innhold

Styrer bussen med IT

10

Nettbuss utstyrer alle bussene med nytt flåtestyringssystem som gir bedre miljø og komfort.

04 06 10 14 20 24 24 25 27

Ikke mobb kollegaen min! Det er ikke alle NSB-ansatte som føler at de blir tatt godt imot.

Billetten på mobil Styrer bussene med IT Ikke mobb kollegaen min Togvedlikehold for en million mennesker Skiglad sjef Lavkarbokommentar I Guinness’ rekordbok Høyere puls for Puls’ere Skarverennet Se Kundesporet på intranett eller mobiltelefon

VINGEHJULET / 1 - 2012

3


Nyheter

Her kan du gå inn på Kundesporet via din Iph one eller androidtelefon. De t kreves at du laster ned en app som er QR-leser. Dette er gratis. Brukernavn i Kund esporet er nsb og passord er ansatt.

Andreas Haug Skoger synes den mobile billettløsningen fungerer godt.

fremtidens kunde er selvbetjent NSbs app kan bli en suksess. Etter få ukers prøveperiode på Gjøvikbanen har rundt 1500 kunder benyttet seg av den moderne togbilletten. det til tross for minimal markedsføring. tEKSt: preben colstrup Foto: lasse storheil

- Når jeg ser kundene sitte med smarttelefonen spør jeg dem om de har prøvd den nye appen, sier overkonduktør Andreas Haug Skoger. Pensjonist Harald Harstad fra Gjøvik sitter sammen med kona. Det er første gang han prøver appen, så han har kjøpt billett kun til seg selv. - Det jeg er litt bekymret for er om jeg har strøm på telefonen etter at teaterstykket er ferdig, sier han. Han har forsikret seg med en utskrift og konduktøren lover at han skal komme hjem igjen. Andreas sier at han opplever NSBs app som enkel å betjene. Dermed frigjøres det mer tid til kundeservice.

4

VINGEHJULET / 1 - 2012

- Dersom alle kundene hadde kommet med en app, kunne jeg kvitte meg med alt dette utstyret, sier han og peker på alt som henger i beltet. Kunden opplever at han kan betjene seg selv. I god tid har han kjøpt billett, slipper å stå i billett- eller automatkø og risikere at toget kjører fra ham. Han har kontroll på billetten, for telefonen har han alltid med seg. Det blir stadig lettere å skaffe seg en billett. Enkelt for kunden og enkelt for medarbeideren betyr en bedre toghverdag for alle.


Klart for mobile billetter 2. februar åpnes det for mobilsalg av enkeltbilletter på alle strekninger etter en prøveperiode på Gjøvikbanen. Tekst og foto: lasse storheil

- Kundeundersøkelser viser at kundene gjerne vil betjene seg selv, og med billetten på mobiltelefonen øker vi graden av selvbetjening enda mer, sier mobilhandelssjef Thang Manh Tran. Større grad av selvbetjening har vært et mål for NSB i noen år nå. Kravet om kostnadseffektive kanaler er også en viktig drivkraft når det lanseres flere måter å betjene seg selv på. Historien bak den mobile løsningen, begynte med en app der kundene kunne se om toget var i rute, hvilket spor det gikk fra og om det oppstod forsinkelser underveis. - Dette er videreutviklet slik at kundene nå fullt ut kan betjene seg selv. Det som kreves er en app på en androidtelefon eller en iphone. Når appen er lastet ned, kan du kjøpe billetter etter at du har registrert betalingskort via din profil på nsb.no. Gjøvikbanen var først ute med mobile billetter, og ambisjonene var 500 salg i testperioden som startet i slutten av november. - Testen gikk over all forventning og det var midt i januar gjennomført 1 500 salg via mobilen, sier Tran. Lyttet til brukerne Den nye løsningen er bygd opp fra grunnen av, mye basert på innspill fra medarbeidere og

kunder underveis. Det har vært gjort brukerundesøkelser for å gjøre alle operasjonene så enkle som mulig. - Vi fikk også testet hvordan mobile billetter fungerer mot andre selskaper, ettersom deler av Gjøvikbanen har direkte overganger til Ruters nett. At vi får til enkle overganger til andre kollektivselskaper via mobilen, er veldig viktig for kundene, sier Tran. God tilgjengelighet Kontrollen av billetten er enkel. Passasjerkategori (krav på rabatt) kommer først, hvor du skal, når, fra og til kommer deretter. Alt dette leser du på telefonen. Konduktøren skal de sjekke to ting: 1. Riktig passasjerkategori. 2. Et bilde som blinker. Det samme gjelder for kontrollører, som i tillegg bruker en MT for å sjekke om billetten er gyldig. Mer kommer Det er bare enkeltbilletter som selges i dag, men flere løsninger er under utvikling og disse kommer til kunden i porsjoner. Mange tror de slipper unna ved ikke å kjøpe billett før det blir kontroll. Det er ikke så enkelt. Du må ha en gyldig billett før du går om bord. Du definerer selv gyldighet når du kjøper billetten ved å angi tidspunktet for reisen.

Slik kjøper du mobilbillett - Du må ha android telefon eller iphone - Du må laste ned nsb-appen - Du må lage en profil, enten på app eller nsb.no Til profilen må du ha et betalingskort som må registreres via nsb.no, av sikkerhetsmessige årsaker. Registrering skjer kun en gang og etterpå kan du bare taste passord. For å gjøre dette trygt bruker NSB 3D Secure. Da er du trygg! Mobilhandelssjef Thang Manh Tran forteller Evy Johnson om ny app og mobile billetter. Hun ser frem til at det skal bli enklere for kundene, og håper på noen tilpasninger for strekningen Oslo-Göteborg.

VINGEHJULET / 1 - 2012

5


Nyheter

Bussdata styrker opplæring og miljø Nettbuss skal være det ledende norske busselskapet på miljø, samtidig som bussjåførene skal få styrket kompetanse. Derfor utstyres alle bussene nå med eget flåtestyringssystem. Sjåførene skal få hjelp av teknologien til å kjøre enda sikrere, mer miljøvennlig og med større komfort for kundene. Driftsdirektør Petter Kure Torgersen i Nettbuss ser hvordan bussene i Trondheim flytter seg på kartet. Tekst og foto: kenneth kvalvik

Flåtestyringssystemet har allerede vært i bruk i Danmark i et par år. Men nå har Nettbuss fått godkjenning av Datatilsynet til å innføre systemet i Norge. De første bussene begynte å kjøre med systemet i november. Men innen utgangen av året skal nærmere 1 700 busser ha det installert, forteller driftsdirektør Petter Kure Torgersen i Nettbuss. Avansert system Systemet består av en GPS-sender som viser hvor bussen til en hver tid befinner seg. I tillegg får en tekniske data fra kjøretøycomputeren i bussen, som drivstofforbruk, batterispenning, oljetrykk og elektroniske feil. Inkludert er også en G-sensor – en tyngdekraftsmåler som registrerer når bussen utsettes for harde fysiske utslag ved sving, brems eller akselerasjon. Dataene blir fortløpende overført via GSM-nettet og blir tilgjengelig i en webapplikasjon. – Kort sagt kan vi si at systemet skal styrke opplæring, sikkerhet, miljø og vedlikehold, sier Petter Kure Torgersen.

6

VINGEHJULET / 1 - 2012

Miljøkrav Systemet gir nødvendig informasjon til konkret og målrettet opplæring av sjåfører. Blant annet for å identifisere muligheter for mer kunde- og miljøvennlig kjørestil. – Totalt regner vi med innsparinger i forbruket av drivstoff på mellom 5 og 7 prosent med tilsvarende reduserte miljøutslipp. Mange av våre sjåfører kjører i dag svært økonomisk, men erfaringer fra København viser også at alle har noe å hente gjennom å få et slikt verktøy til disposisjon, sier Kure Torgersen. Innsparingen skal finansiere både investering og drift av det nye systemet. Kure Torgersen er klar på at dette er helt nødvendig. I mange av de anbudsrutene som Nettbuss nå driver stilles det klare krav til slike miljøtiltak. Økt sikkerhet Nettbuss kjører årlig rundt 150 millioner kilometer buss – i by og på bygd, i rushtrafikk og på glattisen. Da er sikkerhet et nøkkelord. Når G-sensoren gir utslag ut over fastsatte grenser, lyser en varsellampe på dashbordet hos sjåføren og det gis et lydsignal. Signalet viser også hvor alvorlig utslaget er. Når turen er slutt kan også


rtet.

Foto: Nettbuss

sjåføren se oppsummeringen av turen. Disse dataene kan senere bli brukt til målrettet opplæring av sjåføren. En ekstra fordel er det i at en alltid vet nøyaktig hvor bussen befinner seg – dersom noe skulle skje. Nettbuss ser også at systemet kan brukes til å bedre vedlikehold av en stor busspark.Ved varsling av lavt drivstoffnivå, oljetrykk, batterispenning eller elektroniske feil kan en komme tidlig inn og få reparert dette. – Dermed unngår vi at vi får feil på bussen under kjøring, slik at ruten ikke overholdes, eller at feil blir unødvendig dyre fordi de ikke blir reparert i tide. Stressfri hverdag? Kombinasjonen av GPS-data og informasjon om kjørestil har en annen fordel. Dette gir nemlig dokumentasjon som kan fortelle når bussjåførene faktisk er nødt til å få mer tid på ruten de kjører. – Vi vet jo at tettere trafikk de siste årene gjør at det blir stadig vanskeligere å overholde rutene som oppdragsgiverne setter i anbudssammenheng. Med slik dokumentasjon kan vi lettere få

gjennomslag hos oppdragsgiverne for å få endret rutetidene. Det vil gi bussjåførene en enklere og mindre stressende arbeidsdag, sier Petter Kure Torgersen. Systemet ble innført for to år siden i Danmark. Konklusjonen fra tillitsvalgte er ifølge Kure Torgersen at sjåførene føler mindre stress i hverdagen, fordi de vet at arbeidsgiver ser at det ikke er sjåførens feil dersom de ikke greier å holde rutetidene. Det kan på sikt gi redusert sykefravær, mener de. Personvern Kure Torgersen understreker også at Nettbuss tar personvernet rundt flåtestyringssystemet svært alvorlig. En har derfor altså brukt nesten to år i dialog med Datatilsynet og de tillitsvalgtes organisasjoner før dette innføres i Norge. – Det er viktig å understreke at systemet ikke skal brukes til å rangere sjåfører.Vi skal bruke systemet med sjåførene, til god, målrettet opplæring, og ikke mot dem, sier Kure Torgersen. Dette krever også skolering av instruktører og ledere som skal bruke systemet. Tilgangen til sjåførdata vil bli underlagt streng kontroll, slik at slike data ikke blir tilgjengelig for andre enn definerte brukere.

VINGEHJULET / 1 - 2012

7


Nyheter

Tog Åsane-Flesland En ny studie viser store muligheter for utvikling av lokaltrafikk og godstrafikk i Bergensområdet. Politikere og næringslivsledere har fått dette presentert. Tekst: lasse storheil

Det ligger allerede en jernbanetrasè som går tvers gjennom Bergen sentrum fra Sandviken til Minde. - Det er denne vi foreslår å bygge videre til Åsane og Flesland. Det er en strekning på ca 30 km, forteller prosjektleder Marit Petersen. Banen kan få følgende stoppmønster: Åsane - Bergen - Haukeland sykehus/Kronstad - Oasen - Kokstad/Sandsli og Flesland. 5 min fra Åsane til Bergen og videre 13 min fra Bergen til Flesland med nevnte stopp. Dette er en togstrekning som går mellom store bo- og næringsområder. - En reisevaneundersøkelse fra 2008 viser at det er store muligheter for togtrafikk på denne strekningen. Det er i dag 5,7 millioner reisende over Flesland. Da Gardermoen ble bygget, var det fem millioner reisende over Fornebu, sier Petersen. Strategisk riktig En del av NSBs strategi er å utvikle lokaltrafikken rundt de store byene. CargoNet skal drive effektivt til lavest mulig kostnad for norsk næringsliv. Rom Eiendom skal skape gode og effektive kollektive knutepunkt og bidra til mer miljøvennlig og bærekraftig by- og stedsutvikling. Den nye studien i Bergen viser muligheter innenfor alle disse områdene.

Full godsterminal Situasjonen for godstrafikk er at jernbaneterminalene i Bergen har nådd sin kapasitetsgrense og vel så det. Havnen er i samme situasjon. Hordaland Fylkeskommune har fått oppdraget med å finne lokaliseringsalternativ for ny havn. Flesland er i utredningen pekt på som eneste aktuelle alternativ hvis det blir jernbanetilknytning. - Vi kan her får til et samlokaliseringsalternativ for jernbaneterminal og havn, et knutepunkt der bane, bil, båt og fly møtes. Her er store nok areal til at transportørene kan samle sine aktiviteter på en plass, sier Petersen. Politikere på banen - Vi har presentert disse mulighetene for politikere og administrasjon fra kommune og fylkeskommune, fylkesmannen, folk fra næringslivet, Avinor og Jernbaneverket. 80 personer deltok på to togturer fra Koengen til Minde. Mange fikk ny informasjon og stilte seg positiv til tankene som ble lagt frem, sier Petersen. Både studien og ikke minst togturene har vært helt avhengig av et aktivt samarbeid mellom NSB, Jernbaneverket, CargoNet, Rom Eiendom og Flåm Utvikling. Gustav Bahus, leder av samferdselsutvalget i Hordaland fylkeskommune og Gunnar Bakke, ordføreren i Bergen (dette var før valget) i samtale med Marit Petersen. (Foto: Inge Hjertaas).

8

VINGEHJULET / 1 - 2012


Alternativ - Vi spiller dette inn som et alternativ til vår eier og peker på de store mulighetene som ligger i denne løsningen, sier Petersen. Gevinsten er stor. Du sparer både tid, miljø og penger. Mellom Åsane og de store arbeidsplassene på Kokstad/Sandsli tar det i dag 1,5 til 2 timer t/r. Med togløsningen vil man spare minst èn time hver dag. Toget fra Åsane til Flesland er et bedre tilbud enn å kjøre egen bil. Samlokaliseringen av havn- og jernbaneterminal på Flesland vil redusere forurensingen i Bergen. 75 prosent av all godstrafikk fra havn og jernbaneterminaler som i dag går gjennom sentrum, blir borte. En effektiv logistikk betyr også lavere kostnader. Både bybane og tog Bergen har allerede Bybanen som dekker flatetrafikken. Den har erstattet bussen på strekningen Bergen – Nesttun. Den er tenkt bygget videre mot Åsane og Flesland og skal også der erstatte bussen. Toget er et tilbud til de som kjører privatbil og dekker et helt annet marked. Bybanen og toget møtes i effektive knutepunkt og blir to system som bygger opp under hverandres trafikk.

I en meningsmåling i Bergens Tidende sa 50 prosent ja til flytog og 39 prosent ja til flytog og bybane. Interessen hos befolkningen er med andre ord til stede. BERGEN 5 min

ÅSANE

13 min

FLESLAND

Nye tog krever mer plass og lengre plattformer.

Hensetting viktig for nye tog En rekke tiltak er satt i verk for å øke hensettingskapasiteten og plattformlengder i forbindelse med nye tog fases inn i 2012 og 2013. Tekst og foto: lasse storheil

- Vi samarbeider tett med JBV i detalj- og byggeplanfasen, og flere anlegg er nå under bygging. I plan- og byggefasen deltar personale fra NSB Øst, Plan og Materiell på risikoanalyser, befaringer og avklaringer knyttet til funksjonalitet. På tross av høyt tidspress har Jernbaneverket god fremdrift, og samarbeidet mellom NSB og JBV er meget bra, sier rådgiver Tore Tomasgard i planavdelingen. I den nye avtalen som NSB har underskrevet med staten er det forutsatt datoer for idriftsettelse av oppgraderte hensettingsanlegg, tilpasset innfasingsplanen for nye tog. - Det er sett på kompenserende tiltak ved redusert hensettingskapasitet i byggeperiodene. Posisjonskjøring vil være ett avbøtende tiltak, sier Tomasgard. En rekke tiltak skal være klar innen 15. september i år. Det gjelder hensetting og vendespor på Eidsvoll. På Kongsberg blir det bygd ett nytt hensettingsspor. Anleggene i Drammen og Moss blir oppgradert og utvidet i løpet av året. På Borgestad ved Skien blir det midlertidig hensetting fra 19. februar i år, mens det jobbes med permanent løsning i Skien som skal være klar i desember 2015. Lengre plattformer - En rekke stasjoner får lengre plattformer. Innen 15. september skal Lier stasjon være klar, mens Moelv stasjon skal være klar innen 10. juni. Kongsvinger og Tuen stasjoner skal være klar til 1. mai 2013. På Dal stasjon og Hauerseter stasjon skal forlengelsen være klar til 8. desember 2012, sier Tomasgard.

VINGEHJULET / 1 - 2012

9


Arbeidsmiljø

Vil trakassering til livs Mobbing og seksuell trakassering er uakseptabelt. Slikt må bort. Men da må alle bry seg. Tekst: kenneth kvalvik tegning: preben colstrup

Et sted mellom 5 og 15 prosent av alle norske arbeidstakere blir utsatt for mobbing eller trakassering, viser undersøkelser. Også undersøkelser gjort i NSB konkluderer med at dette er et problem mange steder. – Det er nok ikke verre i NSB enn i andre bedrifter. Men vi skulle vært uten hvert eneste tilfelle, sier Ørn Terje Foss, fagsjef for arbeidsmiljø og helse i NSB. Alvorlige konsekvenser Han er spesielt bekymret over flere tilfeller av seksuell trakassering. – Dette er de alvorligste sakene som har kommet opp. Noen av disse har også fått tragisk utfall, sier Foss. Mobbing og trakassering får nemlig alvorlige konsekvenser for de som blir utsatt for dette. – Folk blir deprimerte, noen blir alvorlig syke, andre forsøker selvmord. Enkelte sykmeldes og havner i økonomisk uføre, andre opplever samlivsbrudd som følge av mobbing og trakassering. Dette er helt ødeleggende for ofrene, bekrefter organisasjonspsykolog Svein Arthur Kallevik i NSB Bedriftshelsetjeneste. Plikt å melde fra Hovedvernombud Lise-Lotte Solum frykter at det er store mørketall rundt mobbing og trakassering. For det er vanskelig å si i fra, spesielt siden det ofte er erfarne, eldre kolleger eller andre som har en form for makt over en som utøver dette. – Det er ofte nyansatte som melder fra om tilfeller av seksuell trakassering, enten fordi de selv blir utsatt for det, eller fordi de ser at andre blir trakassert. Det viser at det finnes en kultur enkelte steder som er helt uakseptabel. Først når det kommer nye mennesker inn blir disse sakene avdekket, sier Solum. Ifølge Solum er ofte tilfeller av mobbing og trakassering godt kjent på arbeidsplassen i lang tid før disse blir tatt videre. Slik skal det ikke være. – Som ansatt er du pliktig å melde fra om trakassering på arbeidsplassen til leder eller verneombud. Dette er faktisk nedfelt i Arbeidsmiljøloven, sier Ørn Terje Foss. I loven snakker en om trakassering, som omfatter både seksuell trakassering og mobbing. Tradisjonell mannskultur Fagsjefen for arbeidsmiljø og helse mener han har i hvert fall deler av forklaringen på

10

VINGEHJULET / 1 - 2012

hvorfor seksuell trakassering er et problem i NSB. – Det kan nok skyldes at det tradisjonelt har vært en mannskultur med kanskje litt for mye hormoner i bedriften.Vi ser vel at mye av denne kulturen henger igjen enkelte steder, selv om vi nå har fått stadig flere kvinner i arbeidslivet, sier Ørn Terje Foss. – Det kan se ut som om noen har vansker med å forstå at et nei er et nei. Det må vi visst terpe på. NSB har derfor lagd en egen prosedyre for hvordan seksuell trakassering skal håndteres. Her slås det grundig fast at alle ansatte har ansvar for å rapportere hendelser med uønsket seksuell oppmerksomhet til leder eller verneombud. Ledere som får kjennskap til mulig seksuell trakassering skal umiddelbart ta kontakt med konsernadvokaten.


Hva er mobbing? Når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger Hva er seksuell trakassering? Når en person blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Hvem skal du kontakte? I første omgang er det nærmeste leder, verneombud eller leder over nærmeste leder du bør ta kontakt med. Men du kan også kontakte konsernadvokaten eller fagsjef for arbeidsmiljø og helse Ørn Terje Foss – eventuelt NSB Bedriftshelsetjeneste.

– Det er jo også i bedriftens interesse at en får grepet inn så tidlig som mulig, ryddet opp i konflikter og stanset eventuell trakassering før det har fått gå for langt og fått for alvorlige konsekvenser.Ved å melde fra, kan en jo også få hindret at liknende ting skjer igjen, sier Foss. Ikke bare jobb I mange tilfeller strekker jobben seg til etter arbeidstiden. Som for eksempel i julebordssesongen vi har lagt bak oss. – Vi ser at i mange tilfeller går det galt når jobbrelaterte arrangementer kombineres med fri flyt av alkohol. Julebordssesongen er en grobunn for konflikter på jobben, enten det gjelder seksuell trakassering eller at ansatte går ut over grensene for vanlig oppførsel. I enkelte tilfeller sliter folk i flere år etter ting som har skjedd på julebord eller andre arrangementer, sier organisasjonspsykolog Svein Arthur Kallevik.

Ikke mobb kollegaen min! Av Geir Isaksen

Mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen er helt uakseptabelt. Slikt skal vi ikke ha i NSB-konsernet.

Klare retningslinjer Prosedyren inneholder klare retningslinjer for hvordan slike saker skal behandles. – Det er klart at den som er offer i saken ofte vil ha størst behov for støtte og oppfølging. Men vi skal også gi den som blir anklaget for å ha begått handlingene støtte, sier Foss. Er det vanskelig å ta opp saken med egen leder, kan en kontakte lederen i leddet over der igjen, eller verneombud. – Ansatte kan også benytte seg av bedriftshelsetjenesten døgnbemannede beredskapstelefon. Her kan de også snakke om det de opplever under taushetsplikt, sier Foss. Men det er et klart og tydelig ønske om at så mange som mulig sier fra om tilfeller av mobbing og trakassering – så tidlig som mulig.

Det finnes klare retningslinjer for hva vi skal gjøre dersom vi blir klare over tilfeller av mobbing og trakassering, enten vi ser dette som kollega eller leder. Det handler om å være medmenneske og god kollega. Og det gjelder å ha mot til å kunne si i fra og ta tak i problemer. Det hindrer at enkeltpersoner blir utsatt for ting som er sårende og gjør vondt. Det bidrar samtidig til å styrke arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass. Vi skal ha systemer på plass for å ta oss av de som blir utsatt for mobbing og trakassering. Og vi skal også ta oss av de som blir anklaget for å stå bak dette. Dette handler ikke om noen heksejakt på enkeltpersoner, men å ta tak i konflikter og løse problemer i arbeidsmiljøet. Her har alle et klart ansvar. Så jeg gjentar: Ikke mobb kollegaen min! Fortsetter neste side

VINGEHJULET / 1 - 2012

11


Arbeidsmiljø

- Snakk med oss! NSB får stadig flere ansatte med ulik bakgrunn og hudfarge. Men ikke alle føler at de blir godt tatt imot. – Vi vil bli behandlet som alle andre kollegaer, sier Chaimaa Fanadi, Ramin Behnoud og Ilham Chakiri. De er veldig opptatt av at de ikke skal oppfattes som om at de er ute etter å syte og klage. Men de mener at utfrysing og nedlatende holdninger til ansatte med annen etnisk bakgrunn er et problem i NSB-systemet. – Dette kan vi ikke være kjent med i 2012.Vi blir stadig flere ansatte med utenlandsk bakgrunn i NSB, og vi vil gjerne behandles som alle andre kollegaer, sier Fanadi. «Bare en spøk» Alle tre forteller om ufine kommentarer og slengbemerkninger – ikke bare fra kunder, men også fra andre kollegaer. – Mange slenger på at «det var bare en spøk», eller kommer med generelle, negative kommentarer om innvandrere, før de ser på deg og sier at «men det gjelder jo ikke deg», sier Ramin Behnoud. De forteller flere opplever å komme inn på oppholdsrommet på jobb, og at folk reiser seg fordi de ikke vil sitte sammen med dem. Det å holdes utenfor det kollegiale samholdet går ut over trivsel og i verste fall jobben, sier de. For mange ser bare utseendet, og ikke personen, mener de. Muslimske Ilham Chakiri valgte å begynne å bruke hodeplagg i

voksen alder. Hun forteller at hun har blitt møtt med både uvitenhet og negative holdninger. - Folk har påstått at hodeplagget stred med uniformsreglementet. Så jeg måtte forklare at det både er åpning for hodeplagg – og at jeg har fått leders godkjenning til å bære det. Andre har kommet bort og spurt om det er broren eller faren min som har tvunget meg til å ta på meg det, sier Chakiri. - Snakk med oss! Fanadi, Behnoud og Chakiri mener at mangel på kjennskap til andre kulturer og et snev av fremmedfrykt trolig er årsaken til at det kommer så mange slengbemerkninger og sårende kommentarer. - Det blir slitsomt når vi hører dette gang etter gang. De tre har en oppfordring som de tror vil bedre både arbeidsmiljøet og forholdet kollegaene imellom. - Snakk med oss! Er det noe du lurer på, så bare spør.Vi er helt vanlige mennesker vi også. De fleste av oss er født i Norge.Vi har bare en annen tro, ellers er vi helt like, sier Fanadi. For de vil være nettopp det, helt vanlige kollegaer som blir møtt med samme åpenhet og imøtekommenhet som andre. - Vi vil ikke at noen skal synes synd på oss.Vi vil bare ha den samme respekten som andre møtes med, sier Ilham Chakiri.

– Snakk med oss! Slik lyder oppfordringen til Chaimaa Fanadi, Ramin Behnoud og Ilham Chakiri i NSB, som gjerne vil ha et enda bedre forhold til sine kollegaer.

FAKTA om religiøse hodeplagg i uniformsreglementet i NSB: • Lokfører, ombordansvarlig og assistanse skal av sikkerhetsmessige årsaker kun bruke godkjente hodeplagg til uniformen • Om religiøst hodeplagg brukes til NSBs uniform skal stoff, farge og omfang tilpasses uniformens design og godkjennes av NSB

12

VINGEHJULET / 1 - 2012


færre uhell på jernbanen det er færre ulykker på jernbanen i Europa i 2010 sammenlignet med 2009, viser jernbanestatistikk fra EU.

tom Ingulstad (til venstre) sammen med tre av de som forhandlet frem avtalen med departementet; Johan Selmer, Irene Katrin thunshelle og Bente Nordlien. (Foto: Lasse Storheil).

Seksårig avtale med staten

Denne statistikken har vært ført siden 2006, og 2010 er det beste året hittil. Det var 10 prosent færre dødsfall i togtrafikken. 1 256 mennesker ble drept, og 1 236 mennesker ble alvorlig skadet i de 27 landene i Europa som inngår i statistikken. Det ble registrert 4 019 millioner togkilometer på jernbanenettet i EU i 2010. Tallet for passasjerkilometer gikk svakt ned, og endte på 397 milliarder kilometer.

flere reiser med buss Fem millioner passasjerer reiste med buss i tredje kvartal i fjor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

NSb har inngått en seksårig trafikkavtale med Samferdselsdepartementet om kjøp av persontransporttjenester med tog. avtalen har en verdi på 15,4 milliarder kroner.

Det tilsvarte en økning i passasjertallet på 7,8 prosent fra tredje kvartal i 2010, opplyser SSB. Billettinntektene økte med tre prosent for buss. Men totalt i kollektivtrafikken endte det med en nedgang i billettinntektene på 25 millioner kroner, til tross for at det var en samlet økning i kollektivbruken med over seks prosent. Stengningen av Oslo S i sommer førte til nedgang i passasjertallet for både NSB og Flytoget.

- Vi mener vi har fått til en god avtale som sikrer et stabilt tilbud til våre kunder i årene fremover, sier konsernsjef Geir Isaksen. Han presenterte avtalen sammen med samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Økt frekvens på de fleste togstrekninger fra desember 2012, bedre overgang til annen kollektivtransport og nye tog er noe kundene nå vil oppleve, og tilbudet vil forbedres ytterligere i 2014, Avtalen inneholder realisering av ny grunnrutemodell for togtrafikken på Østlandet fra 2014. Trafikkavtalen omfatter alle 20 eksisterende togstrekninger i tiden 2012-2017. Ny grunnrute innebærer omleggelse fra et togtilbud med ujevn frekvens og ulike linjestrukturer til et togtilbud med økt og jevn frekvens og bedre overgang mot annen kollektivtransport. Så å si alle passasjerer på Østlandet vil oppleve forbedringer i det nye togtilbudet. - Kontrakten med vår eier Samferdselsdepartementet gir et godt og forutsigbart togtilbud. Utfordringen de neste årene er å imøtekomme den store økningen i transportbehov. Utnytting av kapasiteten på sporet og nok tog er viktig de kommende årene, sier Isaksen.

Foto: Nettbuss

VINGEHJULET / 1 - 2012

13


Mantena

Et varig forhold - For Mantena er det viktig at vi har etablert togvedlikehold også i et annet land enn Norge. Vi kan nå tilby våre tjenester en rekke steder i Sverige, og vi har fått et godt og varig fotfeste i landet. Ole Edvardsen er sjefen for Mantena og styreleder for Mantena Sverige. Han er fornøyd med tilbakemeldingene han har fått fra Sverige. - Vi tror vi kan lære mye av disse kontraktene, og at vi kan ta verdifull lærdom med oss tilbake til Norge. Samtidig ser vi at vi utfyller våre samarbeidspartnere i MTR på vedlikeholdet av tunnelbanetog i Stockholm gjennom selskapet TBT AB. Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle parter, sier Edvardsen. LANGVARIG OPPHOLD Mantena eier halvparten av TBT som er inne i sitt tredje år med ansvar for vedlikeholdet av togene på hovedpulsåra for kollektivtrafikken i Sveriges hovedstad. MTR eier den andre halvparten av selskapet og er i tilegg ansvarlig for den daglige driften av banen. Virksomheten er nå i ferd med å komme i gang i alle Mantenas verksteder i Sverige etter en litt forsinket start som følge av at togene ikke ble levert i tide. - Vi er forberedt på et langvarig opphold i Sverige, sier Edvardsen.

Stockholm: Mye å lære i samarbeid med M De lærer mye av hverandre i Stockholm. Mantena har erfaring med vedlikehold av tog vinterstid, mens MTR fra Hong Kong vet mye om systematisk oppfølging som kan bidra til at man unngår at feil oppstår. Mantena og MTR vedlikeholder gjennom TBT AB togene på tunnelbanen i Stockholm. Innbitte togentusiaster har tidligere

Tomm Bråten og hans mannskaper i Tunnelbanan i Stockholm har en million reisende på hverdager.

14

VINGEHJULET / 1 - 2012

sagt at tunnelbanetog ikke er så krevende å vedlikeholde som andre tog. Det er et stort ansvar som påhviler Tomm Bråten og hans mannskap: De skal sørge for at en million stockholmere kommer seg til og fra jobb og skole hver dag. Det er tettpakket på togene i rushtiden, men i den svenske hovedstaden er de vant til dette. Så mye stabling av folk ville neppe gått upåaktet hen i lokaltogene rundt Oslo. - Jeg tror vi kan lære mye av hvordan vi håndterer kontrakten med SL i Stockholm. SL har overlatt den tekniske utviklingen til TBT, mens de selv har inntatt rollen som kontraktsoppfølgere og sikrer at TBT leverer som avtalt. Denne tankegangen kan vi

Christian Westerberg sjekker boggier.

Glen Barud i depotet i Högdalen. Her står vognen varmt på natta.


315 togsett er klar for trafikk hver morgen, forteller Tomm Bråten.

ed MTR gjerne overføre til togvedlikeholdet i Norge, sier Bråten som leder TBT AB. Leier vogner TBT leier vognene som går i Stockholm, og i 2011 reduserte de antallet som er i trafikk med 16. Det samme skal skje i år. - Det betyr at vi leverer bare det antallet tog som er nødvendig pluss tre trevogns sett i reserve hver dag. Det er opp til oss hvor store vedlikeholdsreserver vi er villig til å betale for. På denne måten reduserer vi våre kostnader og det er bare de beste vognene som er ute i trafikk. Dette krever bedre plan-

r står vognene tørt og

Fortsetter neste side

Fakta om Tunnelbanan - Arbeidet med vedlikehold og renhold utføres fra fem forskjellige baser i Stockholm. Nyboda er det største. Her er det flere kilometer med hensettingsspor under tak og alle togene står i varme omgivelser og avlåst, noe som også hindrer tagging. - Fornyelse og forbedring av togmateriellet er viktig. Jo færre tog som trenges til daglig bruk desto bedre er det. TBT betaler for hvert sett de leier av Storstockholms Lokaltrafik (SL). - Hovedkontoret ligger i Hammarby der det også er produksjon av deler. - Mantena og MTR eier TBT AB sammen. Ca 400 ansatte kom fra det tidligere selskapet Tågia AB. - SL (Storstockholms Lokaltrafik) eier infrastrukturen, inkludert togsettene. MTR/TBT AB leier vognene fra SL. - 99,9 prosents tilgjengelige tog hver dag er kravet. - MTR (Mass Transit Railway) er et Hong Kong selskap som driver Metroen i Hong Kong (4,4 millioner reisende hver dag) og en rekke andre steder i verden. Selskapet har også store verdier i eiendom. Selskapet er 75 prosent statseid.

Ved verkstedet i Hammarby retter Hans Gottby og Mats Zetterström opp en togvogn som er blitt skjev etter en avsporing.

VINGEHJULET / 1 - 2012

15


Mantena

Markedssjef Petter Karlsson i TBT ved verkstedet i Hammarby som også påtar seg oppdrag for andre togselskaper.

legging og et mer optimalt vedlikehold.Vedlikehold foregår i driftspausene utenom rushtiden, sier Bråten. Renhold viktig TBT har også ansvaret for renholdet av vognene. - Gjør vi denne jobben godt, betyr det bonus for oss. Det kan utgjøre fire millioner kroner på resultatet hvert år. Vi er på samme måte som SL opptatt av at togene er pene og rene og at de går hele tiden. Stoppende feil skjer svært sjelden.Vi hadde to av dem i desember. Kundene er kresne og tåler få feil før fjerde statsmakt er på plass. - Vi er med på å gi kundene tillit til T-banen.Vår jobb bidrar til å bygge et godt omdømme. Rene og pene tog som alltid går inngir tillit på sikt, påpeker Bråten. Driftsansvar hos MTR Det er TBTs samarbeidspartner på vedlikehold, MTR, som har ansvaret for driften av tunnelbanen med 2 600 ansatte. TBT er med på å bygge opp omdømmet for driftsselskapet. - Vår jobb er også utvendig og innvendig vask av togene, og det er her vi er nødt til å levere like bra hver gang. Det er først og fremst renhold kundene reagerer på, men selvsagt skal også togene gå.Ved at vi har ansvaret for begge deler, føler vi et større eierskap til at togene skal se presentable ut for publikum, sier Bråten. TBT utfører også vedlikehold for andre togselskaper, blant annet på trikkene i Stockholm. Lærekurve - Vi lærer mye av MTR. De har systemer for alt. Når de oppdager at noe galt er i ferd med å skje, setter de ressurser inn på å finne årsakene til at feil oppstår slik at de kan forebygge, sier Bråten.

16

VINGEHJULET / 1 - 2012

Det at vi hele tiden har en hånd på rattet, bokstavelig talt, gjør oss i stand til å gjøre en bedre jobb.Vi er ansvarlig for at togene går som de skal, og vår kunnskap om den daglige driften betyr mye. Vi har også opparbeidet et godt forhold til fagforeningene. Jobben pågår hele døgnet, men det er på natten det jobbes mest hos oss. Da står alle på ekstra for at togene skal være klar til morgenrushet setter inn, sier Bråten. Nye løsninger Teknisk oppfølging av materiellet er viktig. SL krever at TBT hele tiden finner nye løsninger som forenkler vedlikeholdet og gir mer robuste togsett. - Det er vi som er ansvarlig for den tekniske utviklingen og følger opp dette. SL følger kun opp kontrakten. Det er vi som får bøter hvis det oppstår feil, slik at vi har ansvaret for at togene går.Vi kan sikkert lære noe av dette i Norge også, sier Bråten.

Effektiv grafittifjerning TBTs team som fjerner tagging fra togvognene var litt for effektive i fjor. Det underjordiske tunnelbanenettet egner seg utmerket som kulisser for filmer. Under opptakene til The girl with the dragoon tattoo (Stieg Larsson) hadde filmarbeiderne gjort i stand en togvogn og griset den skikkelig til med maling før opptaket dagen etter. Men de som jobbet i taggerteamet hadde ikke fått beskjed om dette og sørget for å rense vognen slik at de skulle være klar for trafikk dagen etter. Filmteamet gjorde store øyne da de skulle fortsette opptakene dagen etter og var ikke helt fornøyd med at de måte grise til vognene på nytt. Men taggerteamet hadde gjort jobben sin.


Helsingborg: Vedlikehold fra start Mantena Sverige AB

50 ansatte totalt, men øker til 82 i løpet av året. Kontraktene vokser med tiden. Det er også et nytt verksted i Umeå (Norrtåg). Her er det 13 nye motorvogner, (X62) hvorav ett dieseltog. Botniatåg er oppdragsgiver. Etter hvert blir det 20 personer ved verkstedet. Startet i desember med tre tog i trafikk. Alt er nytt. I Østergötland skal 18 togsett vedlikeholdes i Boxholm ved Mölndal. Togene går i den såkalte Østgötapendelen.

Guttetoget Påg er det samme som pojk eller gutt. Pågatåg kom i gang i 1983. Betjener store byer som Lund, Malmö, Hässleholm, Helsingborg, Karlskrona og Kalmar. Skåne vokser fort og ny kollektivtrafikk kommer, blant annet sporvogner/bytog i de store byene. Mantena vil gjerne være med på dette vedlikeholdet også hvis det blir aktuelt. Oppdragsgiver for Pågatåg er Skånetrafiken. Det er i tillegg 26 eldre tog som er litt lik NSBs type 69. Disse vedlikeholdes av Euromaint i Malmö. Fredrik Thulin i Helsingborgverkstedet.

Snart har Mantena Sverige ansvaret for vedlikehold av 49 Pågatåg i Skåne. 20 nye tog er bestilt. - Togene som skulle gå i den såkalte Pågatrafiken (seks toglinjer i Skåne) var forsinket. Den første tiden måtte medarbeiderne gjøre forefallende arbeid, samt at noen fikk jobbe for TBT i Stockholm og litt i Norge, sier Fredrik Thulin som har vært med fra starten (ansatt nummer 1) og i dag er sjef for Mantena Sverige med hovedkontor i Helsingborg. Høsten 2009 skulle de nye togene settes i trafikk, men først sommeren 2010 kom togene til Sverige og arbeidet i det nye verkstedet kunne starte. Verkstedet er allerede for lite slik at det bygges ut med to nye spor (løfteplasser) i tillegg til fire i dag. Rekruttering Thulin understreker at rekruttering er viktig for å lykkes, og på alle nivå må det være riktige personer. - Vi samarbeider tett med Mantena AS. Det er viktig med en støtte i ryggen når vi bygger opp verkstedet. Jeg er i nær kontakt med styreleder Ole Edvardsen. For oss er det viktig å ha kort vei fra beslutning til utførelse av jobben. Hos oss har alle en like viktig jobb, sier Thulin. Kontrakten vokser Tempoet har økt siden sommeren 2010 og i dag er det 34 sett som vedlikeholdes av de 49 som ligger i avtalen. I tillegg kommer 20 nye sett i opsjon. Kontrakten varer frem til 2016. Mantena Sverige har en omsetning på 125 millioner kroner totalt.

Legge til rette Skåne tok skrittet fullt og la til rette for økt kollektivtrafikk. Blant annet ble det bestemt at samtlige plattformer skulle forlenges for å kunne ta doble togsett. Planen for regionen er en dobling i togtrafikken fra 2007 til 2020 og en femdobling frem mot 2037. Mantena vil være med i en eventuell konkurranse hvis det skulle komme nye anbud på vedlikehold av alle typer tog. Utviklingen i Skåne innebærer at det vil komme flere tog og flere togselskaper på sporet.

Per Rosenquist sjekker en boggi.

Tony Jensen setter på plass et deksel.

VINGEHJULET / 1 - 2012

17


Punktlighet

avsporing og strømbrudd

Punktlighet hittil i 2012 til og med uke 3 GoDKJENt

IKKE GoDKJENt

FRAMGANG

tILBAKEGANG

40

50

60

70

80

UENDREt

90

100 Dovrebanen

72 80

Nordlandsbanen

66

Raumabanen Rørosbanen

72 80

Bergensbanen 85

Sørlandbanen REGIoNtoG NAtt oslo - trondheim

89

trondheim - Bodø

86

oslo - Bergen

89

oslo - Stavanger

86

Store skader etter avsporing på Dombås. (Foto: Bjørn Iversen, Jernbaneverket)

2012 startet med strømbrudd på Vestfoldbanen og kontaktledning som ble revet av. Så fulgte en avsporing på Dombås som stengte Dovrebanen i vel fire dager. Punktligheten så langt i år har ikke vært så mye påvirket av ytre faktorer som vær- og føreforhold. Litt signaltrøbbel og noen problemer med togene har imidlertid ført til at målene ikke blir nådd ved utgangen av årets tredje uke. Her er tallene fra Øst og Riks.

REGIoNtoG ØStLAND 93 72

oslo - Halden oslo - Skien

71

oslo - Lillehammer Gjøvikbanen AS

91

LoKALtoG Kongsvingerbanen

92 93

Hovedbanen Drammenbanen

88

Østfoldbanen

90 95 97

Stavanger Bergen - Arna

78

Bergen - Voss

89

trondheim

90

Salten GoDStoG Dovrebanen

81

Bergensbanen

86

84 85

18

Untitled-7 1

91

Sørlandsbanen

90

Kongsvingerbanen Østfoldbanen Nordlandsbanen

VINGEHJULET / 1 - 2012

25.01.12 14.14


Dobbeltspor til Porsgrunn Samferdselsministeren lover å bygge dobbeltspor for tog mellom Larvik og Porsgrunn. Byggingen starter til høsten. Regningen lyder på 6,6 milliarder kroner. Dobbeltspor Farriseidet - Porsgrunn øker kapasiteten på sporet. Det muliggjør en eventuell framtidig sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen samt oppgradering av Sørlandsbanen. Strekningen Farriseidet - Porsgrunn har en lengde på 22,8 kilometer. Reisetiden mellom Larvik og Porsgrunn vil med den nye utbyggingen bli redusert fra 34 minutter, til mellom 12 og 16 minutter. I høst varslet Magnhild Meltveit Kleppa at regjeringen vil gå inn med 100 millioner kroner til arbeidet med Eidangerparsellen mellom Larvik og Porsgrunn. Prosjektet legger også til rette for utvikling av et bedre kollektivt transportsystem fra Grenlandsområdet til Sandefjord lufthavn på Torp. Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget om dobbeltspor på den aktuelle strekningen i løpet av våren.

Rekord for Jærbanen Lokaltogene har aldri vært så punktlig på Jærbanen som i 2011. Punktligheten ble 94.

Tekst preben colstrup

Tour på skinner Emil Eike på Gjøvikbanen har vanskelig å se for seg en telefonklage fra en kunde som synes at servicen på togene er blitt for god. – Nei, nå får dere ta tørn. Så god service har vi ikke helse til. Northug var god, Derfor spør han heller om hvor god det er mulig å bli. Han fikk for en tid men ikke like god siden en mail fra en leder i Flytoget. hver gang Han ville bare gjøre oppmerksom på at Gjøvikbanens medarbeidere stod vendt mot kundene og sa hei da de kom, velkommen om bord. Gåtta banen! Det beste i livet er gratis, synger guttene fra Toten. Og det er det faktisk. Å smile og si hei koster ingenting. Å se og lytte til kundens behov er også gratis. Petter Northug vant ikke Tour de Ski i år heller. Ikke fordi han var dårlig. Men han var ikke like god hver gang, og han hadde ikke trent nok på å kjøre slalåmbakker oppover. Det er ikke tvil om at han er god. Men det er tydeligvis mulig å bli enda bedre. Også for oss som deltar i Tour på skinner.

GUNDER

På dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger er punktligheten 97 prosent, viser tall fra Jernbaneverket. Den gamle rekorden for lokaltrafikken på Jærbanen var 93. Effekten av ruteendringen 11. desember viser en god tendens med en foreløpig gjennomsnittspunktlighet på 94 i desember måned.

Prebens Plogg *

VINGEHJULET / 1 - 2012

19


Portrettet

Trøste og bære Are Kjensli har brukt mange timer av sin fritid for å gi Holmenkollen Skifestival innhold. Men så har det også ført til mange store øyeblikk.

Are Kjensli Administrerende direktør CargoNet Gift med Toril Barn: Ida 27, Marte 24, Sofie 17

I 2011 fikk han behov for å ta fram det gamle mottoet fra Hærens Sanitet . Det var ikke bare vinteren som var vanskelig. En sommer med ras og flom satte en stopper for mye av godstrafikken. Kundene måtte trøstes og godset måtte bæres. 20

VINGEHJULET / 1 - 2012


Tekst og foto: preben colstrup

Are Kjensli kom til CargoNet i september 2005. Nå har han rukket å bli 53 år og har fått lang erfaring i jobb og frivillig arbeid. Han jubilerer i år med Toril, de har vært gift i 30 år, og sammen har de tre jenter. Kjelsåsgutten har militærfaglig utdannelse med befalskole og krigsskole i tillegg til en økonomisk utdannelse fra BI. Fly De siste 15 årene har han brukt mye av sin fritid på skiidrett. Joda, han går på ski selv, men det er først og fremst de administrative aktivitetene som har fått timene til å fly. I hele 12 år var han øverste leder for Holmenkollen Skifestival som innebefatter world cup i langrenn, hopp, kombinert og skiskyting. Han var blant annet leder i komiteen for å få Ski-VM til Oslo og nestleder i styret for Ski-VM 2011 som leverte et overskudd på 50 millioner kroner tilbake til ski-idretten i Holmenkollen. Beskjedent? - Nå har jeg bare et beskjedent verv, sier han. Jeg er medlem av valgkomiteen i Skiforeningen. Det er da ikke beskjedent. Er det noen som har stor innflytelse, så er det de som beslutter hvem som er på valg. Han nikker anerkjennende, slenger av seg jakka og henger den på en henger. - Et av de største øyeblikkene var da presidenten i det internasjonale skiforbund (FIS) Gian Franco Kasper offentliggjorde: The decision is Oslo 2011, og jeg fikk motta ansvaret for å gjennomføre VM. Jeg takket for tilliten, det var i Vilamoura i Portugal 25. mai 2006, sier Are. Sin glede Men det er likevel de frivilliges innsats han har størst respekt for. Selvsagt er det store øyeblikk når kapteinen på et forballag hever trofeet eller når Marit Bjørgen mottar gullet. Men ingenting kan måle seg med den innsats de frivillige legger for dagen år ut og år inn. Uten deres jobb hadde arrangementet ikke vært mulig å gjennomføre. Her legger de sin sjel i sitt arbeid og mottar ikke fem øre for jobben. Men de har sin glede i å gjøre banen og løypa perfekt slik at de store utøverne kan boltre seg på arenaen. Dette gjør de fordi de synes det er gøy! Birkebeineren Selv går han mye på skøyteski, han løper og sykler. Han er ikke avhengig av å gå Birkebeineren hvert år, men han konkurrerer av og til. På ski eller på sykkel.Vasaloppet er også på menyen. Men aller helst legger han ut på en trening der han selv bestemmer tempoet. Er han i humør tråkker han til. Er han i en annen modus, tar han det penere. Han synes han blir «litt idiot» når han får startnummer på brystet. Familieliv Trebarnsfaren har fulgt opp jentene sine, som sjåfør, fotballtrener og inspirator. Han har hus på Nesøya og hage som kaller på ham. I dag står han for middagen.

-Toril har fødselsdag i dag, sier han idet eldste datteren ringer og melder sin ankomst. Are er ikke bare idretts og fartsgeni. Han er også toastmaster, holder takketaler, synger og spiller gitar og ukulele. En humorist. Og det kan CargoNet trenge i disse tider. For det er ikke bare å ljuge og si at alt går bra når kundene trekker seg og toget sporer av på Dombås. Det er klart at det er mer morsomt å lede en bedrift i medgang enn når det går tungt. For tungt er det. Ikke bare toget på 800 tonn, men Are kan ikke gjøre som Tom Ingulstad som sender kundene med buss på innstilt strekning. Er banen stengt går alt med bil. Helhetlig satsing Han hadde ikke greie på togdrift da han begynte. Men har visste mye om logistikk. Erfaring fra ferskvare, Coca-Cola og OL på Lillehammer gjorde at utfordringen ble spennende. Men det var nytt for ham å ha så pass liten kontroll over det viktigste bidraget til leveransen. Punklighet. Han skulle nok ønsket seg en mer helhetlig satsing på jernbanen. Det er fint å høre politikere ønske seg godstransport på bane, men det hjelper lite når alt kommer til stykket. Det er også flott med en terminal på Ganddal det går an å bli imponert over, men når ikke banen mellom Ganddal og Kristiansand er dimensjonert for det, så står han der. Utviklingen går for sent, kua dør mens gresset gror og det er lett å bli mismodig. Primæroppgave Men det er ikke det han er betalt for, og det passer ham svært dårlig. Derfor velger han å realitetsorientere sine ansatte og motivere dem for å arbeide med det som det er mulig å gjøre noe med. Nå har han redusert mannskapet. Noen lokomotivførere er overført til Persontog og vedlikeholdet er overført til Mantena. Dermed samler han vedlikeholdet i ett fagmiljø, får større fleksibilitet og han kan konsentrere seg om togdrift som må være primæroppgaven til CargoNet. - Jeg blir trigget av motgangen, jeg har lyst til å få det til og har ikke tenkt å gi meg på det, sier han. Vaffel Direktøren har nettopp fått en ny sjef. Og selv om det er mye godt å si om den forrige, har han fått en fornyet motivasjon i å få Geir Isaksen som styreleder og konsernsjef. Som leder er Are opptatt av å sørge for å få et lederteam som kompletterer ham selv. Han vil lytte til sine medarbeidere, men han er bevisst på hvem som tar beslutningen og at det er han som må svare for resultatene. På ett område har han litt dårlig samvittighet. Han hadde ønsket seg flere kvinner i ledelsen. I dag er det ingen. Hver fredag kl 10.00 er det vaffelmøter i Platousgate. Med mindre det er avtalt kundemøter, stiller alle i olabukse og lave skuldre. Da er det humor og tid for de virkelig store avgjørelser. - Da skulle du vært her!

VINGEHJULET / 1 - 2012

21


Det bildet vakte stor oppmerksomhet og er utstilt i London og Sydney. (Foto: Atle Gaarder).

konduktør med blikk for foto den fotokyndige konduktøren på Gjøvikbanen tok et blinkskudd av et bilde i mørket. dette ga ham god oppmerksomhet fra hele verden. tEKSt: erik Lødding

atle Gaarder jobber til daglig som konduktør på Gjøvikbanen. På kveldstid tar han mange gode bilder. Ett av dem har fått internasjonal oppmerksomhet. - I 2010 tok jeg et bilde av en vernet bensinstasjon i danmark. dette motivet hadde jeg jobbet mye med, og fikk til slutt tatt et bilde som jeg ble godt fornøyd med. det er mye spennende som man kan få ut av lys i nattemørket, forteller en entusiastisk Gaarder. På omtrent denne tiden i fjor bestemte Gaarder seg for å sende inn bildet til fotokonkurransen Sony World Photography awards 2011. bildet kom på «the short list» i kategorien «after dark» i amatørklassen, og ble ustilt i Somerset House i London. - det var omtrent 100 000 fotografer som deltok i konkurransen totalt, så det er selvfølgelig veldig artig at bildet mitt nådde opp i toppsjiktet i amatørklassen, sier Gaarder. Etter at Gaarders bilde kom med i toppen av konkurransen i London, ble bildet også valgt til å bli med i «Speed og life»- utstillingen ved operahuset i Sydney i australia. Gaarder fikk sitt første kamera da han var åtte år gammel, og forteller at han holder på med foto omtrent hver dag. - det er utrolig gøy, men det gjelder å trene hvis man ønsker å bli god. Jeg har også tatt på meg oppdrag i forbindelse med bryllup, motiver til Cd-cover, portrettbilder, i tillegg til nattbilder, som er favoritten min. flere av atle Gaarders bilder kan sees på nettsiden www.gjennomlinsa.com.

22

VINGEHJULET / 1 - 2012


Mer jobb på Brakerøya Det er behov for mer masseutskifting på Rom Eiendoms tomt på Brakerøya enn først antatt. Frist for avslutning av arbeidet er oktober i år. Tekst og foto: lasse storheil

Opprydningsarbeidet på Brakerøya, der NSB i sin tid hadde et kreosotanlegg, har pågått siden sommeren 2009. Klima- og forurensningsdirektoratets (Klif) gjeldende frist for ferdigstillelse av opprydningen var 31. desember 2011. Denne fristen er nå utsatt til 1. oktober 2012. Dette som følge av behov for mer masseutskifting enn antatt i forkant. Mengdeøkningen skyldes både at tomta er mer forurenset enn forutsatt, og at forurensede masser som er rene nok til å fylles tilbake, ikke tilfredsstiller kravene til bæreevne etter oppgraving. Den opprinnelige planen tilsa masseutskifting av 13 500 tonn. Nye anslag tilsier utskifting av 41 500 tonn forurensede masser. Arbeidet er nå stanset for vinteren som følge av frost. Det er foretatt masseutskifting av forurensede masser og parallell rensing av lensevann i det lokale vannrenseanlegget som ble etablert på tomta i 2009. Videre er det etablert et en meter tykt, rent topplag der masseutskifting er ferdig utført. Det er også kommet på plass et en meter tykt rent lag med stein/pukk ned mot leiren på størsteparten av eiendommen. Det er dette sjiktet som har vært mest forurenset Vannrenseanlegget har til nå skilt ut 400 kubikkmeter kreosotholdig slam. Halvparten av dette er skilt ut i 2011. Totalt 16 687 kubikkmeterkreosotforurensede masser er levert til godkjent

Mer jobb for Golder og Vidar Ellefsen på Brakerøya ved Drammen.

mottak. I tillegg er flere tonn kreosotholdige sviller levert til godkjent mottak. Så snart telen går kommer man i gang med videre masseutskifting og tilkjøring av rene erstatningsmasser

DNB-byggene solgt Oslo S Utvikling (OSU) har solgt de tre byggene i Bjørvika, som skal huse DNBs hovedkontor for 4, 8 milliarder kroner. - Avtalen om salg av de tre DNB-byggene er en av de aller største enkelttransaksjoner som er gjort i eiendom i Norge. OSU fortjener stor honnør for det arbeidet som utføres i Bjørvika og Operakvarteret, sier administrerende direktør Pål Berger i Rom Eiendom. I tillegg til Rom eies OSU av Entra Eiendom og Linstow AS. Kjøper er DNB Liv. Administrerende direktør i DNB Livsforsikring, Tom Rathke sier at eiendommen fremstår som attraktiv i markedet, og at DNB-konsernet er en svært sikker og langsiktig leietaker. Bygningene er moderne, fleksible og kan tilpasses leietakers behov. Alle byggene har en tydelig miljøprofil og er energieffektive, og vil alle ha energiklasse B, som er i tråd med DNBkonsernets miljøprofil. DNBs nye hovedkontor vil bestå av tre bygninger med et leie-

areal på totalt ca. 80 000 kvadratmeter. Byggene ferdigstilles fra 2012 til 2014 og vil huse 4 200 DNB-ansatte. De tre bygningene kobles sammen med et fellesområde i underetasjen på 10 000 kvadratmeter som blir hovedpulsåren for det nye hovedkontoret. DNB-byggene vil få adressen Dronning Eufemias gate 20–24, og ligger plassert midt i det nye Operakvarteret i Bjørvika. Hovedkontoret vil få sykkelparkering med kapasitet på 500 og bilparkering i kjelleren med kapasitet på 104. - Når området er ferdig utbygget vil den nye bydelen romme rundt 5 000 boliger og ca 20 000 arbeidsplasser. I tillegg vil kulturinstitusjonene og andre aktiviteter trekke besøkende til bydelen. Til sammen er det sannsynlig at rundt 30 000 mennesker vil ha en tilhørighet til Bjørvika enten som arbeidsplass eller bolig, sier administrerende direktør i Oslo S Utvikling AS (OSU), Paul E. Lødøen.

VINGEHJULET / 1 - 2012

23


HeLse HJØRNET Lavkarbo til døden skiller oss ad Vel overstått og godt nytt år. Endelig kan vi gå inn i et nytt år med god samvittighet etter julas utskeielser. overkonduktør og tidligere konditor Monica Larsen var en av flere bak pepperkaketogrekorden.

Toget inn i Guinness rekordbok tEKSt oG Foto: kenneth kvaLvik

Med godt og vel 206 meter pepperkaketog greide NSB å skrive seg inn i Guinness rekordbok. Verdensrekordforsøket ble godt tatt imot både blant besøkende på Oslo S og i mediene. – Jeg er svært godt fornøyd med innsatsen som er gjort i forbindelse med pepperkaketoget. Dette har vært veldig god PR for NSB og en viktig del av vår jobb for å bygge omdømme, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB. Han stilte selv opp i mediene en rekke ganger, både med og uten nisselue, mens han understreket hvor viktig det var å gå inn på NSB.no og bestille togreise hjem til jul. Mange stilte opp og jobbet knallhardt for å realisere pepperkaketoget. NSB Ressurssenter stilte med fire personer. En av de som jobbet med å sette sammen flere hundre pepperkakevogner var Monica Larsen. Hun er overkonduktør i tittel. Men i innspurten var det forrige jobb hun dro mest nytte av. Monica har nemlig bakgrunn som konditor på konditori i Hønefoss. – Dette var virkelig en hyggelig førjulsjobb. Jeg kom hjem hver dag og luktet pepperkaker. Hvem blir ikke i julestemning av sånt. Tore Mentyjærvi ved ressurssenteret håper at flere vil gjøre som pepperkakeplanleggerne, og hente inn folk fra ressurssenteret. – Vær ute i god tid, så kan vi bistå med det meste, sier han.

24

VINGEHJULET / 1 - 2012

Jula sto i lavkarboens tegn, og det var bare å lange inn med medisterkaker, ribbe, sylte, svinestek, pinnekjøtt og andre fete godsaker. Skal vi tro halve ernæringsnorge lå vi på den sikre siden bare vi holdt oss unna poteter, rotgrønnsaker og for mye frukt og grønnsaker. Julekakene behøvde vi ikke bekymre oss over. Smørlagrene gikk tomme lenge før jul. Selv med forsyninger fra utlandet, klarte vi ikke å fylle boksene. Det er greit å skylde på kuas manglende evne til å produsere melk, feilslått høst og eksport av Jarlsbergost som lå i overkant hva Tine egentlig tålte. Vi greide akkurat å berge juleflesket. For tradisjonell julemat løp nesten syltelabbene av seg i lavkarboens navn, måneder før klokkene ringte. Men det var ett fett, så lenge overflødig kilo løp i samme retning. Vi ble kjendiser over natten med vår smørmangel. Norge og nordmenns nye kostvaner ble satt på kartet. Danskene delte ut gratis smør på Egertorget i Oslo og minnet oss om at de ikke hadde glemt dopapirmangelen vi led under for noen år siden.Vi fikk treff på You Tube. Amerikanerne lo seg fillete.Vi befinner oss 20 år etter Atkinson som var lege og er Lavkarboens far. Har ikke Nordmenn skjønt bedre? Atkinson anbefalte jevnlig kontroll hos lege med tanke på høye kolesterolverdier. Selv om mat til tider er en variabel del av motebildet, gjelder fortsatt de samme fysiologiske lovene. Tilfører vi kroppen fett av type «julelfett» svarer kroppen med å produsere kolesterol. Jo mer fett, desto mer kolesterol blir produsert. Derfor er det lurt å la det animalske fettet hvile, og heller bruke vegetabilske oljer, fjærkre og masse fet fisk som er tilgjengelig i Norge. Dette virker også godt hvis man ønsker en hurtig vektreduksjon. Samtidig har det en langt gunstigere effekt på helsa. Skal du holde på vekta, må du også holde på dietten. Slipper du opp for fort og spiser for mye av «den forbudte frukt», karbohydrater, kommer kiloene på igjen, hurtigere enn de forsvant. De som gir nasjonale råd om ernæring i Norge, anbefaler fortsatt mange og små måltider daglig. Det er mengde og sammensetning som teller. Grovt og grønt er stikkord som aldri går av moten. Det er mat som alle kan spise, som inneholder næringsstoffer kroppen trenger og som virker vektregulerende, også på lang sikt. ISLIN

Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen. Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til IRAbrahamsen@bhtnsb.no


I full gang med treningen I løpet av fire korte uker skal NSB-gutta ned to buksestørrelser hver. Ved halvgått løp ser de absolutt lys i tunnelen. Tekst og foto: kenneth kvalvik

– Det ligger helt klart an til at vi skal greie målet om å gå ned to buksestørrelser. Men jeg er nok litt mer usikker på hvor stor framgangen er på 1000-meteren og styrkeprøven, sier lokfører TorHenning Flesvik etter å ha fulgt treningsopplegget til Yngvar Andersen i NRK Puls-programmet «To buksestørrelser ned». I tillegg til Flesvik er konduktør Erik Dahle, lokfører Haakon Bjertnes, og systemingeniørene Guy Lorenzini og Hans Olav Kvaal med i treningsopplegget. Stive muskler – Vi merker allerede at formen er på vei opp, forteller Flesvik. Men det er ikke bare, bare å gå fra utrent til å trene fire ganger i uken. – Jeg har nok vært stiv og støl rimelig konstant fra vi begynte å trene. Jeg har fått kjent på en del muskler jeg ikke en gang visste var der, sier han. Motivasjonen er likevel god. Flesvik har nemlig slitt med høyt blodtrykk. Nå begynner han å se at treningen også gir resultater på det området. Han er imidlertid klar på at det ikke bare er for egen del at han er med på NRK-programmet. Trening til inspirasjon Et av målene til de fem NSB-gutta er nemlig å inspirere andre i samme situasjon til å legge om livsstilen. - Det er jo ganske mange i NSB-systemet som har relativt stillesittende jobber. Og som kanskje trenger å gå ned noen kilo. Nå får de se at det faktisk lar seg gjøre, sier Flesvik. Han vet om flere NSB-ansatte som har lastet ned treningsopplegg og følger gutta uke for uke. Andre har tatt kontakt og sagt at de er inne på å starte. – Det er helt tydelig at mange har latt seg inspirere. Dette er et enkelt opplegg, som er lett å følge, sier Flesvik, og oppfordrer alle som føler at dette er noe for dem til å henge seg på. Ta en titt på Puls-Yngvars treningsopplegg. For mer informasjon om øvelser og treningstips, se: www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil. Tor-Henning Flesvik har tråkket i gang ergometersykkelen i NSBs treningsrom i Oslo.

VINGEHJULET / 1 - 2012

25


Lykkelig engelskmann

Midlertidig stopp for nytt vedlikeholdssystem arbeidet med nytt vedlikeholdssystem har vist seg mer krevende enn planlagt, og er betydelig forsinket. NSb stopper prosjektet i to måneder for en kvalitetsgjennomgang. Gjennomgangen er gjort av rådgiverselskapene Akselera og Lodestone som har erfaring fra vedlikeholdsstyring i andre store virksomheter, blant annet fra det statlige jernbaneselskapet i Belgia. Konklusjonen fra gjennomgangen er at det er behov for å ta en midlertidig stopp (time-out) i prosjektet for å gjennomføre endringer og forenklinger som må til for å få prosjektet på sporet og oppnå de tilsiktede effektene. En rekke forhold må avklares: - Overordnet forretningsmodell for vedlikehold i NSB-konsernet - Dokumentasjon av vedlikehold i overordnede prosesser i NSB - Avklare eierskap til prosjekt og fremtidig vedlikeholdssystem De som har vurdert prosjektet er av den oppfatning at prosjektet i dag har for høy risiko, men at dette kan korrigeres dersom NSB stanser prosjektet midlertidig og gjør nødvendige avklaringer og forenklinger

Norges største transportkonsern: 12000 ansatte, totalt 11 mrd i omsetning

og at planene for prosjektet legges om. Torild Amundsen fra Mantena overtok ledelsen av prosjektet 2. januar 2012, mens Bengt Lyng har pappapermisjon. Hun sier at perioden prosjektet stanses skal gjøres så kort som mulig, men nok vil omfatte både januar og februar 2012. - Vi trenger denne tiden for at vi skal kunne legge et tilfredsstillende grunnlag for å videreføre prosjektet på en god måte, sier Amundsen. Dette vil skje i stansperioden: - Forenkle løsningen som skal realiseres ut fra avklaringer i NSB - Forenkle prosjektorganisering og tydeliggjøre roller - Styrke leverandørteamet med kompetanse på togvedlikehold - Styrke NSBs kompetanse på SAP - Oppdatere prosjektplaner - I perioden med midlertidig stans skal vi gjennomføre opplæring i SAP for våre prosjektmedarbeidere, sier Amundsen.

Bli med i et selskap som er med på å forme samfunnet vi lever i. Som driver i nært samarbeid med mennesker og miljø. Et arbeidsmiljø som preges av engasjement, og mange ganger idealisme. En arbeidsplass som påvirker tusenvis av mennesker. En jobb der enorme investeringer og lange perspektiver minner oss på at det vi gjør i dag, også skal komme andre generasjoner til gode.

Herved gir vi deg vårt viktigste oppdrag... RAMS- og vedlikeholdsingeniør - CargoNet AS, Oslo Søknadsfrist: 05.02.2012

For å lese mer om stillingene se www.nsb.no/karierre

VINGEHJULET / 1 - 2012

God nyhet til brukere av Jobbportalen Varsel om oppgaver i arbeidslisten blir nå sendt ut på e-post til alle som får oppgaver i sin arbeidsliste i Jobbportalen. Dette gjelder alle ledere, (også stedfortredere A og aktive stedfortredere B og tjenestefordelere), samt ansatte som har fått avvist en fraværssøknad fra sin leder.Varslet er satt opp til å komme en gang per dag, dvs. kl. 13.00 mandag – fredag.

Det blir i modelljernbanemesse i Kråkstad samfunnshus lørdag 17. mars kl. 11.00 – 17.00 og søndag 18. mars kl. 11.00 – 16.00. Inngang kr. 20,-

Sommerjobb salgs- og servicevert, Østlandsområdet - NSB Persontog Kommersiell søknadsfrist: 31.01.2012

26

Men dagen begynte ikke like bra for mannen som glemte kofferten da han gikk av toget for å ta flybussen til Rygge like før klokken 0900. Kjartan Kvernsveen i Jernbaneverket var på toget og oppfattet situasjonen, kontaktet vaktleder og formidlet problemet. Kofferten kom tilbake til Rygge i tog 112, en snau time senere, og ble tatt imot av engelskmannen som endog rakk flyet sitt. Det var for øvrig hans første besøk i Norge. Han nevnte nordmenns vennlighet og hjelpsomhet spesielt, og at JBVs og NSBs innsats bidro til å forsterke dette inntrykket.

Modelljernbanemesse

Markedskonsulent 1. års vikariat - NSB Persontog Oslo: 31.01.2012

Vi tilbyr interessante, varierte og utviklende oppgaver i et miljø med fokus på mennesker. Vekket dette din interesse? Se fullstendig utlysningstekst og søk på stillingen på www.nsb.no/karriere.

rask reaksjon fra NSb og Jernbaneverket på toget til Moss gjorde at en engelskmann kunne reise lykkelig med fly fra rygge.

nsb.no


Skarverennet 2012 Nå kan du melde deg på Skarverennet 2012. det er først til mølla som gjelder, og endelig frist er 20. februar. rennet går 21. april. Se NSB Klubbens hjemmeside: www.nsb-klubben.info For nærmere informasjon, send e-post til Inger, ik-v-ne@online.no eller SMS/ringe 908 26 822. Dagens program: - Avreise kl. 07:58 fra Bergen og kl. 08:11 fra Oslo. - ca. kl. 10:34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa. - Toget fra Oslo kommer ca. kl. 12:10. - ca. kl. 15:30 kommer de første inn til egen lavvo hvor det serveres mat og drikke. - ca. kl. 18:00 går vi til stasjonen. - Tog til Oslo kl. 18:45 og til Bergen kl. 18:58. Moroa koster kun kr 650,-. Supporterne betaler kr 600,-. Alle løperne får utlevert en chip sammen med startnummeret. Chipen skal festes rundt høyre ankel. Dette er av sikkerhets-

messige årsaker slik at vi vet hvem som har startet fra Finse/ Haugastøl og kommet i mål på Ustaoset. Alle må passere mål på Ustaoset! Innbetaling til konto 1440.36.95026 senest 20. februar 2012. Det må skrives merknad på innbetalingen hvem betalingen gjelder (både for løpere og supportere). Supportere kan etteranmeldes frem til 30. mars 2012. Det holder ikke å sette inn penger på den oppgitte konto. Påmeldingen MÅ i tillegg sendes på e-post til ik-v-ne@ online.no eller i posten til: NSB Klubben v/Inger Valgermo Nessøe, Nordbystien 25, 2050 Jessheim Beløpet betales inn til kontonummer: 1440.36.95026 OBS: Ny konto i år. (Påmeldingen blir først registrert når beløpet har kommet inn på den oppgitte konto). NB. Husk å føre på navn på giro eller ved betaling med nettbank

Navn : ________________________________________________________________________________________________ Privatadresse : __________________________________________________________________________________________ Mobilnummer : ________________E-postadresse: ____________________________________________________________ Stiller på skitur (navn): ____________________________________________________________________________________ Supporter (navn): _______________________________________________________________________________________ kommer på toget på stasjon: _________________________ (Viktig) betale gjelder for: antall deltagere ________ X kr 650,- = kr ________ antall supportere ________ X kr 600,- = kr ________

VINGEHJULET / 1 - 2012

27


B

Returadresse: NSB, 0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

Min jobb Navn: kristin stafne Stilling: sekretær Alder: 58 år Status: Mann, fire barn

Holder i trådene kristin Stafne holder i trådene i kommersiell enhet i NSb Persontog. kanskje ikke rart at hun er strikkoholiker? tEKSt oG Foto: kenneth kvaLvik

– Jeg blir helt syk hvis jeg ikke har et eller annet strikketøy å holde på med, sier Kristin Stafne. Men det er ikke bare privat hun sørger for at det ikke blir floke i trådene. Som sekretær for Kommersiell enhet og Trafikksikkerhet er det nok å henge flittige fingre i. Litt A4, sier hun om seg selv. Det er likevel hun som tar seg av rampen som herjer med billettautomatene. I hvert fall forfatter hun politianmeldelsene. Men det var slett ikke jobben da hun startet i NSB i 1975. Da satt hun nemlig og tok imot telefoner fra reisebyråer og stasjoner og skrev passasjerlister så det sprutet. Det har blitt en del ulike stoppesteder i en til nå 37 år lang karriere i NSB. Mye har skjedd på de årene. – Da jeg startet var det vel rundt 18 000 ansatte. Jeg har inntrykk av at det i dag stilles større krav til de ansatte. Og så har jo mange arbeidsoppgaver etter hvert blitt automatiserte, sier Stafne. Hun er likevel ikke nostalgisk. – NSB har fulgt samfunnsutviklingen, slik vi jo er nødt til. NSB gjør en svært viktig samfunnsoppgave med å transportere folk fra hjem til jobb, eller på ferie, for den saks skyld, sier hun.

Det er lett å merke at hun er opptatt av tog og samfunn. Glad i å reise er hun også. Så hva er vel mer naturlig enn å kombinere ferieturen med en titt på jernbanen. – Jeg legger alltid inn en liten togtur på disse reisene. Jeg må jo sjekke togproduktene til andre togselskap, sier hun. Privat holder Kristin Stafne mye på med hus og hage. Et gammelt hus i Viksfjorden i Vestfold er under full oppussing. Snart er det kjøkkenet som venter, med riving av vegger, isolering og… Men det må til. For hun trives på kjøkkenet. – Jeg liker å lage mat fra grunnen av, og liker å lese kokebøker.

Jeg legger alltid inn en togtur for å sjekke produktene til andre selskap

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren. 28

VINGEHJULET / 1 - 2012

Vingehjulet 1-2012  

Sans for detaljer. Hans Johnsson i TBT AB tar seg av detaljene. Han er vant til å holde hjulene i gang for at en million mennesker i Stockho...

Advertisement