N Y H E T E R
Aktive uten livsstilssykdommer
Dagsavisen feilsiterte konsernoverlege Ørn Terje Foss, og blandet uttalelsene med egne, negative karakteristikker. Konsernoverlege Ørn Terje Foss ble feilsitert i Dagsavisen. Les hva han egentlig mente.
Dagsavisen skrev 6. november: «Fjerner farlige lokførere». Mange medarbeidere opplevde at konsernoverlegen i NSB uttalte seg i kritiske ordelag om ansattes vekt og manglende aktivitetsnivå. Saken i Dagsavisen var basert på en artikkel i tidsskriftet Diabetes. — Jeg følte meg misbrukt. Jeg er feilsitert og ting er tatt ut av sin sammenheng. Mitt poeng var at skiftarbeid og kjøring i trafikk er et stressende yrke, og begge deler øker risikoen for at vi utvikler diabetes og hjerte – og karsykdommer. Medarbeidere med sikkerhetstjeneste kan da miste jobben fordi helsekravforskriften underkjenner de med denne diagnosen, sier Foss. — Dagsavisen skrev at av de 100 som årlig blir tatt ut av tjeneste, er det rundt 30-40 som ikke lenger vil kunne ha den type sikkerhetstjeneste som det å være lokfører eller konduktør medfører. Er det sant? — Nei! Jeg gjentok flere ganger for journalisten at antallet som må følges opp hvert år kan være bortimot hundre. Men dette er av omtrent tusen undersøkelser. Så starter vi grundigere undersøkelser for å se om kravene i helseforskriften er innfridd. Noen blir godkjent etter en ny sjekk eller igangsatt behandling, mens andre blir det søkt dispensasjon for. — I bladet Diabetes fremkom det at i 60 prosent av tilfellene der ansatte tas ut av jobben, er årsaken hjerte- og karsykdommer eller diabetes. Er det riktig? — Dette må nyanseres litt. Anslagsvis 60 prosent av tilfellene der folk mister godkjenning er såkalt livsstilsrelatert, altså overvekt, manglende fysisk aktivitet eller kosthold, sier Foss.
—De som har skiftarbeid og stressende arbeid, har en tilleggsrisiko som kommer på toppen av de vanlige faktorene som matvaner og fysisk aktivitet, påpeker Foss. TA ANSVAR SELV
— Vi har alle et ansvar for hva vi spiser og hvor aktive vi er på fritiden. Men som arbeidsgiver kan NSB også påvirke ved å jobbe for bedre skiftordninger, bedre tilpasset spisetilbud for skiftarbeidere og tilrettelegging for økt fysisk aktivitet enten til og fra jobb eller i opphold og pauser i arbeidet, understreker Foss. Artikkelen i Diabetes beskrev noen tiltak som NSB har igangsatt. Blant annet et bedre kantinetilbud og treningsrom etter ombyggingen av DA-bygget. — Bidrar fysisk aktivitet til å forhindre diabetes? — Ja, og det er viktigere å ha en høy fysisk aktivitet enn å ligge innenfor idealvektsområdet, sier konsernoverlegen. — Hvis jeg er i fare for å utvikle diabetes, hvordan kan NSB da hjelpe meg? — Først vil jeg si at du behøver ikke å vente til du er i faresonen, før du øker din fysiske aktivitet. De som har fått en advarsel, kan få et tilbud om individuell oppfølging hos bedriftssykepleier og fysioterapeut i BHT. Hvis du i påvente av godkjenning er tatt ut av tjeneste, kan Ressurssenteret hjelpe deg med å finne en annen jobb i ventetiden, eller de kan avtale fysisk aktivitet sammen med andre. Hvis du får en diagnose som gjøre at du mister godkjenningen, bistår vi med råd og veiledning der det er mulig å få dispensasjon, eller starte en attføringsprosess, sier Foss.
MÅTEN VI LEVER PÅ
En ting er arv og miljø, men måten du lever på utløser flesteparten av diabetes og hjerte- og karsykdommer. 20
9-08-4.p65
V I N G E H J U L E T
20
TEKST: AN NE RYGG FOTO: LASSE STORHEIL
9 - 0 8
17.12.2008, 09:49