Innledning For noen år siden var jeg innom en somalisk skredder i Oslo for å få sydd om et par bukser. På veggen i verkstedet hang det pent brettede stoff i ulike farger og mønstre. Øynene mine falt på et blått vevet stoff med mønster i gråfarger. Hovedmotivet i mønsteret var en åttetakket stjerne, og det vekket min nysgjerrighet. Jeg spurte skredderen hva slags stoff dette var, og han fortalte at det var et typisk folkedraktstoff fra Somalia. Neste gang jeg skulle innom for å spørre ham videre om dette stoffet, var skredderen dessverre flyttet. Den åttetakkete stjernen på det somaliske folkedraktstoffet satte i gang tanker om mønstre og identitet, fordi det er det samme motivet vi i Norge kaller «selburose» og som opptrer på votter og andre typiske norske strikkeplagg. Da jeg noen år senere besøkte den estiske øya Muhu, ble nysgjerrigheten min forsterket. Her forekom åttetakket stjerne både i folkedrakten og i kommunevåpen. Øyboerne kaller den «Muhu mänd» og mener den er deres symbol. Under åpningsseremonien til OL i Sotsji i 2014, la jeg merke til noe interessant ved drakten til et par av deltakerlandene. Jakken til OL-utøverne fra Polen hadde et mønster som på avstand lignet på Mariusgenseren, og strikkegenserne til utøverne fra Estland hadde motiver med åttetakket stjerne som, bortsett fra fargevalget, var svært like norsk mønstertradisjon. Det er fascinerende at vi kan oppleve eierforhold og identitet knyttet til et ornament som vi finner igjen i folkekunst over hele verden. I denne boken ser jeg nærmere på både det dekorative ved og den symbolske meningen til ornamenter som er brukt i folkekunsten og i strikkeplagg både i Norge og i andre deler av verden. Jeg har valgt å konsentrere meg
om tre ornamenter som blir brukt i norske strikkemønstre, men som også opptrer i mønstrede strikkeplagg andre steder i verden: åttetakket stjerne, kors og dyrehorn. Disse tre motivene inneholder også symbolikk og blir brukt i strikk og annen tekstil folkekunst uavhengig av religioner. I tillegg ser jeg på hvilke veier disse ornamentene kan ha vandret opp til oss og på hvordan strikketeknikken kom til Norge. I Norge har vi en sterk tradisjon for håndstrikkede plagg som kofter og skigensere. I tillegg har vi en flott og rik mønstertradisjon. Dette er en del av vår kulturarv som vi må verne og bevare, men også videreutvikle. Som lidenskapelig strikkehåndverker håper jeg å kunne bidra gjennom å lage nye design og tegne nye mønstre inspirert av tradisjonsmaterialet. Jeg har samlet på norske strikkemønstre i mange år, men også mønstre fra andre deler av verden. Det har ofte slått meg at vi bruker de samme mønstrene, men at for eksempel fargebruk og sammensetning av motivene skaper regionale særpreg og forskjeller. I denne boken har jeg latt meg inspirere av hvordan disse tre ornamentene er brukt hjemme og ute, og jeg har laget 25 nye design med gensere, kofter og vester til dame og herre. Jeg har også latt meg inspirere av folkedrakter og andre lands fargebruk, så mange av plaggene i denne boken er fargesterke. Ofte kommer jeg også med forslag til andre og mer dempede fargevalg. Det å dykke ned i mangfoldet i vår egen mønstertradisjon fører til at man oppdager likheter med strikkemønstre fra andre deler av verden. Jeg håper at denne boken viser at vi har en global kulturarv. Velkommen til en tekstil reise i mønstre og ornamentikk, kultur og historie! 9