Johan Høst
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2025
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Marius Renberg
Omslagsillustrasjon: Shutterstock / Marius Renberg
Papir: 60 g Creamy 2,0
Boken er satt med 12/15 pkt. Adobe Garamond Pro
1. opplag 2025
ISBN: 978-82-419-5887-8
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen
Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Er det ord og forkortelser i historien du er usikker på?
Se ordlista bakerst i boka.
Desember 2023
Jönköping, Sverige
Bernhard Louison gikk langsomt gjennom gatene i Jönköping. Det var på sett og vis en trist, liten by. Lave hus og flate, langstrakte veier. I den ene hånden hadde han en Monster energidrikk, i den andre mobilen. Han hadde ikke vært hos T-Ray før og kjente at det var godt å gå av seg nervøsiteten. Google Maps ledet greit vei til villastrøket, omtrent tjue minutter fra togstasjonen.
Han hoppet over en sølepytt og klarte akkurat å styre unna en hundedritt som lå på den andre siden. Det var like mørkt og traurig her som i Lillehammer, ikke mye å få julestemning av. Plenen og grantrærne hjemme i Pålsrudvegen var riktignok dekket av frost, men snøen hadde uteblitt i år igjen. I Jönköping var det plussgrader og regn i luften.
Bernhard kjente den samme uroen som alltid dukket opp når han tenkte på klimaet. Men hva faen kunne han egentlig gjøre? Annet enn å ta buss og tog i åtte timer i stedet for å fly? Det var jo ikke akkurat som om de voksne rundt ham hadde tatt store grep, folk dro til NY for å shoppe og tok med ungene til London i tiårspresang.
Jeezuz. Han var glad til for at moren hans ikke hadde hatt råd til sånt da han vokste opp. Kjapt helte han innpå den siste slurken av energidrikken, tittet rundt seg etter
en søppelbøtte og endte med å stappe boksen i et spann ved innkjørselen til en større villa. Det lyste fra vinduene i første etasje. Penere her enn i sentrum, tenkte han, og hutret seg videre. Nå var det bare to minutter igjen å gå.
Regnet hadde tatt seg opp. Det rant en hel liten bekk ut av takrennen på nummer 12. Gult hus, to etasjer og loft. Bernhard stanset og trakk pusten dypt da han sto foran inngangsdøren. Han åpnet Snapchat og sjekket fjeset, glattet litt på håret og pusset brillene. Det fikk duge. Så løftet han hånden og lot pekefingeren hvile nølende på ringeklokken.
Det var første gang han skulle møte de fire andre ansikt til ansikt. Han spilte Counter-Strike med alle slags folk, men det faste gaminglaget L&Gs var dem han hadde desidert mest moro med. Han var ranket langt over dem, men det plaget ikke ham. I tillegg var det en jente i gjengen. Av alle han kjente, var hun kanskje den enkleste å prate med online.
Det var sikkert fordi han var best at de andre hadde insistert på at han skulle gi gruppa navn og spillerne nicks. Uvant som han var med å bli valgt først til noe som helst, hadde det ramlet ut av ham at de skulle hente inspirasjon fra Peer Gynt. Bare fordi moren dagen før nok en gang hadde snakket om Gynt-spelet på Gålå, som hun hadde dratt ham med på fra han var liten. Han hadde til og med en plakat fra en av de første forestillingene hengende på rommet. Rimelig pinlig forslag innså han i det samme han hadde sagt det, men de andre hadde tatt forslaget seriøst, og da Milla skrev i chatten at han måtte bli King Peer, hadde han ikke turt å si at han kødda. I stedet hadde han brukt tid på å finne ok engelske versjoner og forkortelser av navnene de hadde valgt, i håp om at ingen andre ville skjønne sammenhengen.
Jeg er King Peer, tenkte han nå, dette er folka mine. Og så trykket han bestemt inn knappen til ringeklokken.
Raymond «T-Ray» Ohlson tok ham imot med et bredt smil. Han hadde stritt, halvlangt hår og en tanngard på nivå med Freddy Mercurys. Litt av en stil, tenkte Bernhard. Usikker på om han var imponert eller ei.
T-Ray kastet ikke bort tiden og guidet Bernhard rett ned i kjellerstua. Der satt de andre bak hver sin bærbare pc, men reiste seg da han kom inn, og så ble alle stående og se på hverandre. Bernhard fikk en følelse av at de forventet at han skulle si noe. Ikke så rart, kanskje, med headset og en skjerm foran seg hadde han null problem med å prate. Og han var svær i kjeften på nettet, han visste det selv, men hadde aldri klart å dempe seg når han først hadde lagt seg til stilen. Ansikt til ansikt med ekte folk var det imidlertid som om ordene måtte presses ut ett og ett. Alt han klarte å tenke på, var hva de andre tenkte om ham, hva de tenkte om det han sa.
«Bra å se dere», begynte han og kikket seg rundt i den romslige kjellerstua for å vinne tid. «Regner med at dere er klare for litt seriøs CS-gaming?»
Det holdt. Alle var klare for både gaming og fest på Elmia Exhibition and Convention Centre der DreamHack, verdens største lan- og datafestival, ble avholdt to ganger i året. De ivrigste gamerne sov knapt de fire dagene arrangementet varte. Da sparte man også penger på overprisede hotellrom.
Det trengte imidlertid ikke L&Gs å tenke på, for Raymond «T-Ray» Ohlsons foreldre hadde en leilighet på Lanzarote der de tilbrakte så mye tid som mulig, og de overlot både bil og hus til sin atten år gamle sønn.
T-Ray hadde fylt opp kjøleskapet i kjelleren med både Monster og Norrlands Guld og delte rundhåndet med hele gjengen. B@llon, KoTToN, T-Ray og Boarhead startet med en øl, så Bernhard tok imot en boks som om det var den naturligste ting i verden. Ølen smakte beskt og jævlig, og han skulle aldri ha styrtet den, for det resulterte bare i at T-Ray rakte ham en ny. Han skulle til å takke nei, men i det samme løftet Milla forsiktig på sin boks som for å skåle.
De hadde slått seg ned i hjørnesofaen foran en diger Samsung-tv der T-Ray hadde satt på YouTube-kanalen til NadeKing. Etter nok en boks Norrlands Guld kjente Bernhard hvordan det sitret forsiktig i kroppen og kilte på baksiden av knærne. Han tok imot enda en. Da de andre guttene kastet seg ut i en diskusjon om NadeKings kanal var bedre enn TheWarOwls, gløttet han forsiktig bort på Milla, som satt ved siden av ham.
Bernhard kremtet.
«Du, jeg har tenkt på en ting», sa han og angret med det samme. Men så vendte hun seg mot ham og smilte.
Nå skulle han ikke feige ut. «Du vet den måten vi prater på når vi spiller, ikke sant, jeg mener ikke noe vondt med det, det er bare blitt sånn, alle … og du er jente og alt, og det er jo ikke så mange jenter som er med på dette og …»
Han kjente varmen bre seg oppover halsen, var sikkert knallrød i fjeset, styrtet mer øl og rakk å tenke at han var verdens største idiot før hun svarte.
«Slapp av, Bernhard, jeg vet det», sa hun og holdt blikket hans uten å si et ord om rødfargen. «Og det er fint at du sier det.»
Bernhard nærmest lettet fra sofaen og så raskt tilbake mot tv-en mens han prøvde ikke å smile altfor bredt. Hun var en bra dame, ass.
De andre hadde diskutert ferdig, og han fikk inntrykk av at team NadeKing, bestående av KoTToN og T-Ray, gikk av med seieren. T-Ray så veldig fornøyd ut da han reiste seg og hentet mer øl og en svær bolle potetgull.
Bernhard lente seg tilbake og følte på et bånd til de fire menneskene i rommet som han aldri før hadde kjent. Den sterke lykkefølelsen måtte få et utløp, han kjente hvordan det nærmest sitret i synapsene, nesten så han kunne gitt samtlige en klem.
Plutselig glapp det ut av ham: «Dere, hadde det ikke vært kult å ha like skins i morgen når vi skal ut i kamp?»
De andre så vekselvis på ham og deretter på hverandre.
«Klart», sa T-Ray, «men da trenger vi cash.»
«I know. Hva sier dere til at alle får en Factory New Wild Lotus AK-47? De grønne Emerald Web Specialistglovsa matcher bra, og så må vi ha grønn kniv. Tenkte på en Gamma Doppler Butterfly.»
«Kødder du? AK-en alene koster søtti tusen norske. Med gloves og kniv blir det over hundre laken bare for én spiller», sa B@llon.
Det var ikke for sent å ombestemme seg, tenkte Bernhard. Han kunne le det bort, si at han bare hadde fablet.
Glimtet av håp i blikket til guttene, og det skeptiske uttrykket til Milla, gjorde imidlertid utslaget. Han var ikke kongen for ingenting.
Forrige uke, da han satt foran skjermen og dagdrømte om nytt utstyr, hadde han funnet en storselger som hadde
alle skinsene tilgjengelig. Det betydde én enkelt handel og lav risiko. Ingen trengte å vite noe om den lille greia han hadde gjort for å skaffe pengene. Han var en habil hacker om han skulle si det selv, en av de bedre i Norge i hvert fall. Og han visste å skjule sporene sine.
«Ja?» sa T-Ray og gliste med de skjeve tennene, som om han skulle avsløre bløffen.
Ingen husker en feiging, tenkte Bernhard, tømte den femte Norrlands Gulden og tørket seg kjapt om munnen med håndbaken.
«Ja, for faen», sa han.
EN UNG GAMER BLIR FUNNET DREPT. En annen kidnappes. PST, med politiinspektør Sasha og nyutnevnt aksjonsleder i Beredskapstroppen Björk i spissen, kommer raskt på sporet av den internasjonale hackerligaen Epsilon. Men hva er motivet?
Anton Block forsøker å komme til hektene etter kreftbehandlingen da saken brått tar en personlig vending. Etter som desperasjonen stiger, settes forholdet hans til Björk og Beredskapstroppen på stadig hardere prøve.
Deltahelten blir ufrivillig deltaker i et storpolitisk spill der konsekvensene for ham privat veier langt tyngre enn tjue milliarder på avveie. Og i kulissene lurer en stormannsgal finansminister ved navn Viktor Fløysland.
SAGT OM EN NASJON I SJAKK:
«… en heidundrende vellykket krim …»
SINDRE HOVDENAKK, VG
«Dette er rett og slett en krim av langt høyere kvalitet enn vi er vant til.»
JAN ØYVIND HELGESEN, NETTAVISEN
«… ideen er god og gjennomført med overskudd og et språk som bærer godt …»
KATRINE STRØM, HAMAR ARBEIDERBLAD
«Reklamemannen Johan Høst debuterer med stil og drar leseren med fra første stund i En nasjon i sjakk.»
GUNN MAGNI GALAAEN, TRØNDER-AVISA
«Utsøkt, vellagret kvalitetstullball av edleste merke.»
LEIF BULL, DN
«Grandios og velsmurt sjakkthriller som lever opp til hypen.»
OLA HEGDAL, NRK