Utover –Vi har et senter hvor vi blant annet driver samtalekafe og engelskunder visning. Dette er et sted hvor vi kan møte mennesker som er åpne for tro. Vi bygger også relasjoner med naboer og ulike «tilfeldige» i byen, forteller Sven. – Gjennom noe man kaller Harmo ny week, et intereligiøst arbeid som ar rangeres internasjonalt, har vi spesielt fokus på religionsdialog. Det gir oss muligheter til å ha samtalekvelder om tro gjennom hele året. Vi forsøker også å veilede deltakerne til å virkelig lytte til hverandre, og ikke bare slå hverandre i hode med argumenter, sier Rachelle. –I kontakten vi har med folk ber vi Den Hellige Ånd lede oss slik at vi legger merke til hvem som er åndelig søkende. Det er der vi setter inn innsat sen., forteller Sve –Vi har begrenset tid og mulighet, og da ønsker vi å la oss lede til å gå der og fokusere spesielt på de vi merk er er åpne. I det landet vi bor i, er det naturlig å snakke om religion, så det gir mulighet allerede i starten av en høflig samtale, å snakke om vår tro og at vi følger Jesus. –Det ligger oss på hjertet at men neskene i dette landet ikke har hørt om Jesus. Vi vil gi de muligheten. Vi har sett litt skje med mennesker, men har ikke sett mange komme til tro enda. Men vi har gitt de muligheten. Det er meningsfylt å dele Guds hjerte for dem og forteller om Jesus. De styrer unna å bruke begrepet misjonærer. Men de snakker om troen på Jesus og som utlendinger blir det forventet at de er kristne og de opplev er at det gir dem muligheter til å dele om sin tro. –Det er litt annerledes for muslim er som følger Jesus, de må være mer forsiktige enn oss i hvordan de deler. Vi prøver å veilede dem i hvordan de kan fortelle familien. Vi har noen enkelt relasjoner med nye troende, men de har ikke et felleskap seg imellom. De er ofte redde for hverandre. Dette er en stammekultur med sterk sosial kontroll. I hovedstaden er kan det være «lett ere» slik sett å komme til tro og våge å ha felleskap med nye troende.
16
Ny utsending til Japan
Magnus Løvåsen (27) fra Kristiansand er Frikirkens nye utsending til Japan, der han først skal i gang med språkstudier i høst. –Jeg tror ikke vi skal redde for å be Gud gjøre store ting i menneskers liv. Vi kan få plante, vi kan være med å vanne, men bare Gud kan gi vekst. Tekst Marit Long og Anne-Kristine B.Wiecek
Magnus Løvåsen er på plass i Japan og mange fra Frikirken fikk bli kjent med han under sommerfestivalen. Karmøy Frikirke har også hatt gleden av å ha han som menighetsarbeider i ett år nå. Magnus kjente tidlig på en inter esse og fascinasjon for landet. – I tenårene hadde jeg interesse for japansk popkultur med manga og anime, som ledet meg til å ta et år på bibelskole hvor vi dro med et team i fire måneder til Japan. Under dette oppholdet opplevde jeg å møte ja panske kristne som gjorde sterkt inn trykk på meg. Jeg opplevde at jeg fikk dele av troen- og historien min med japanere som ikke kjenner Jesus, og at jeg med det kunne bety noe posi tivt for andre. Siden har jeg ikke klart å gi slipp på Japan, og jeg opplever at det over tid har vokst frem at kall til Japan, sier han. Kun 1% av befolkingen i Japan
regner seg som kristne, i et land med 120 millioner mennesker. – Japanerne regnes dermed som en unådd folkegruppe, hvor de lokale kristne ikke enda er i stand til å evang elisere og disippelgjøre sin egen folkegruppe uten hjelp utenfra. Dermed ønsker jeg å være en del av arbeidet som retter seg mot de minst nådde folkegruppene i verden, og å være med å gi videre det jeg selv har tatt imot, sier han. 27-åringen er vokst opp i Misjons sambandet. Han har en bachelor i praktisk teologi fra Ansgar Høyskole for teologi, musikk, og psykologi, og en master i teologi og misjon fra Fjellhaug Internasjonale Høyskole. På fritida er han glad i å sette seg inn i gode historier. – Formatet kan variere, men jeg liker å lese bøker, se filmer og serier, spille dataspill, høre på musikk, og ha gode samtaler. Ven ner og familie mener for øvrig at jeg