SYNODELEDELSENS FASTE SPALTE

(illustrasjonsfoto Unsplash)

Ikke bare retning, men handling

Det kan virke som om Norge og Europa lever i en slags sjokktilstand for tiden. Pandemien har endret oss, og det har også krig, store pris- og rentehevinger, og økende polarisering i politikk, religion og samfunn generelt. Det har kommet en ny tvil inn i manges liv.

Hvordan kan dette skje i Europa i dag? "Vi som har kommet så langt."

Svaret er trolig like enkelt som det er utfordrende: "Because we are broken people."

Vi har gått oss vill og feilet. Vi europeere som trodde vi hadde lagt krig, fattigdom, matmangel, helseutfordringer og mange andre vanskeligheter bak oss, vi møter nå sannheten om oss selv og om den utviklingen vi har vært en del av.

Folket i Europa trenger en sannhet å leve for, noe utenfor seg selv og sitt eget. Vi trenger helbredelse og forsoning. Vi trenger Kirken.

«The church is a fellowship of broken people who know they need to be moved by the love of Christ».

I Bibelen møter vi mange profeter. Mange av dem har det til felles at de blir utstøtt, folket vil ikke lytte til dem. Deres ord passer ikke inn. Det blir ubehagelig. Også i dag finnes det profetrøster som kirker og folk ikke lytter til. Mange av dem er unge mennesker som kjemper for rettferdighet og fred, og mot fattigdom, slaveri og klimaødeleggelser. De kjemper for de svake og undertrykte, for fremtidige generasjoner.

Vi må ikke la sjansen gå fra oss til å forkynne Evangeliet til denne generasjonen. Derfor må vi også kjempe sammen med dem, ikke overse dem. Vise dem Bibelens relevans inn i vår tid, og hvordan den peker på Jesus som verdens frelser. Vi i kirken er blitt gode på å forsvare, og kjempe for, våre egne rettigheter. Men vår fremste oppgave skulle være å rope høyt når andre undertrykkes, mister rettigheter eller ytringsfrihet.

Veien videre er ikke først og fremst akademiske utredninger, men handling. Tjene andre, kjempe for deres rett, gå en ekstra mil, lide urett uten å kjempe tilbake. Bare når teologien går hånd i hånd med bønn og handling, er den verd å lytte til. "Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd", formidler profeten Sakarja oss fra Gud.

Sak 4,6

La oss søke Gud i bønn, og be han om å lede oss ved sin Ånd, til alle mennesker, organisasjoner og grupper som han vil at vi skal jobbe sammen med. La oss be om at vi får være lys og salt i den tid vi lever i, ved å peke bort fra oss selv, og på Jesus Kristus, gjennom våre handlinger og samhandlinger.

La oss være en tydelig, disippelgjørende, nådegavestyrt bekjennelseskirke i vår kjerne, samtidig som vi er utadrettet, raus, folkekirkelig og åpen overfor samfunnet rundt oss. Her kan vi finne veien videre for Frikirken.

Jarle Skullerud

Synodeleder