RASTEPLASS

Ettersmak

Vi finner av og til rasteplasser, steder der vi kan stoppe opp og la livet vente litt, enten det skjer under en vandring på en sti eller bare midt i hverdagen. Da tenker jeg at vi ofte får et naturlig behov for å kjenne på ettersmaken av den vandringen vi har gjort, den siste dagen eller kanskje de siste ukene. På en rasteplass befinner vi oss i nået. Vi kan begynne med å kikke på veien vi har gått. Hva var kjennetegnet på det vi var med på? Var det livgivende eller ikke? Var det noe der som varmet mitt hjerte og som ga meg en god ettersmak? Og hva var så det? Det kan handle om hva som helst, en fugl jeg fikk øye på, et vennlig blikk, eller et bibelord. Når jeg tenker tilbake på det gode jeg opplevde, kjenner ettersmaken, da kan jeg lettere gjenkjenne det neste gang jeg møter det, ja, kanskje jeg vet mer om hvor og når og med hvem jeg trenger å holde meg i nærheten av.

Så er det jo slik at vi også har erfart hva som fikk vårt hjerte til å kjølne eller stivne. En dårlig ettersmak. Det kan vi også se nærmere på. Igjen, det kan handle om hva som helst, en telefon jeg fikk, en sykdom som plaget meg, en uro jeg bærer på. Viktig å også kjenne på den vonde ettersmaken, for å kunne leve litt klokere fremover. Hva er det jeg må passe meg for? Er det noe jeg trenger mindre av videre?

Når vi i hvilen ser på de forskjellige smakene etter en dag eller en vandring, så kan vi også gå et steg videre, og tenke på hva jeg vil ta med meg videre ut ifra hva jeg har erfart. Hvor går veien videre?

Hvis du vil, så kan du på litt forskjellige rasteplasser som du finner fremover, prøve å kjenne litt på ettersmaken, for å leve litt klokere, litt varmere. I Salmenes Bok, Salme 90 vers 12 står det:

«Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet!»

Dette å kjenne på ettersmaken kan være en vei til akkurat et visere hjerte inn i fremtiden.

Hvis du vil, prøv dette tilbakeblikket. Du kan gjøre det på kvelden, eller etter en tur, eller når det passer. • Når var det jeg erfarte «de varme punktene», da mitt hjerte ble varmet og håpet vekket? Hva var det som konkret hendte? Snakk med Gud om det. • Når opplevde jeg «de kalde punktene», hvor mitt hjerte stivnet til eller mistet noe håp? Snakk med Gud så konkret du kan om hva som skjedde. • Hva vil jeg så ta med inn i morgendagen? Samtal med Jesus, som en venn snakker til en venn.

Ulla Käll

musiker, forfatter og retreatleder