TEMA

Vil fortsette samtalen

Teologisk utvalg oppnevnt

Synodestyret har satt ned et utvalg som skal komme med en helhetlig utredning om Frikirkens syn på samlivsspørsmål. Synodeleder Jarle Skullerud har stor tillit til at utvalget vil legge til rette for at vedtaket i synoden på best mulig måte blir fulgt opp for kirkesamfunnet.

I saken som gjaldt utredning av Frikirkens samlivssyn på synodemøtet i juni, vedtok synoden å sette ned et utvalg som skal komme med en helhetlig utredning om Frikirkens syn på samlivsspørsmål.

Utvalget har til oppgave å utarbeide en helhetlig samlivsteologi, og drøfte hva som ligger i begrep som «bekjennelsesspørsmål» og «kirkesplittende», og om ulike syn på samliv hører inn under disse begrepene, og i tilfelle hvorfor.

Synodestyret har oppnevnt følgende personer til utvalget: • Tor Erling Fagermoen, pastor i Bergen Frikirke • Geir Øystein Andersen, tilsynsmann i Østre presbyterium • Maria Bjørdal, pastor i Kraftverket menighet • Ingebrikt Kvam, pastor i Trondheim Frikirke • Ingunn Magnus, FriBUansatt og familiearbeider i Hånes Frikirke • Leif Gunnar Sandvand, pensjonert pastor

– Vi er svært fornøyde med utvalget vi har fått på plass. Tor Erling Fagermoen som ledet komiteen på synodemøtet, vil også lede dette arbeidet. Utvalget vil være de beste til å forvalte mandatet fra synoden og de vil også jobbe med dialogskriftet som synoden bestilte. Utvalget har fått frist til 1.september neste år på ferdig produkt, sier synodeleder Jarle Skullerud. – Siden utvalget skal levere noe synoderådet skal behandle, er det ikke riktig at vi i synodeledelsen er med i utvalget. Men utvalget skal møte synodestyret og tilsynsmenn i løpet av perioden, forteller Skullerud. – Utvalget vil være viktige i dialogen vi skal ha videre, sier synodelederen. Skullerud uttrykker tillit til at på denne måten følger utvalget opp vedtaket i synodemøtet etter beste evne og legger til rette for at det på best mulig måte blir fulgt opp for kirkesamfunnet.

Videre heter det i uttalelsen på frikirken.no at utvalget definerer mandatet selv ut fra bestillingen fra synodemøtet. Teologisk utvalg får også ansvaret for utarbeidelsen av dialogskriftet synoden har bestilt, et hefte som presenterer ulike syn på likekjønnet samliv og som skal være til hjelp i dialogen.

Utvalget holder synodestyret og tilsynsmennene oppdatert underveis, og leverer ferdig arbeid til synodestyret senest 1. september 2023. Synoderådet innkalles til behandling av utvalgets arbeid i september/oktober neste år. Det er synoderådet som eier det endelige resultatet, og som gjør alle nødvendige vedtak.

Kjetil Gilberg fra Kraftverket og Eirik Austeng fra Hamar, satt i samme sofa i Randesund og samtalte om sine ulike teologiske standpunkt på likekjønnet samliv. Flere har fortalt om den gode samtalen, og hvilket forbilde de to var og er, på det å romme hverandres standpunkt og uenigheten dem imellom.

Les synodevedtaket i sin helhet og vedtaket synodestyret gjorde i september

Vil fortsette samtalen

Kraftverket menighet fremmet en sak for synoden med «forslag til utredning om likekjønnet samliv». Dette ble en sak med mye oppmerksomhet og debatt. Etter en god samtale i synoden, vedtok man å føre mer dialog og samtale. Et utvalg er oppnevnt med oppdrag å stake ut kursen for videre dialog og lage et dialogskrift. I mellomtiden vil noen av lokalmenighetene ha lokale samtaler. Kristiansand Frikirke er en av dem. De ble inspirert av en samtale Kjetil Gilberg og Eirik Austeng hadde i samme sofa.

Tekst: Geir Arne Johansen og Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek Kjetil Gilberg fra Kraftverket og Eirik Austeng fra Hamar satt i samme sofa i Randesund og samtalte om sine ulike teologiske standpunkt på likekjønnet samliv. Flere har i etterkant fortalt om denne gode samtalen, og hvilket forbilde de to var og er på det å romme hverandres standpunkt og uenigheten dem imellom. De valgte å sitte i en sofa sammen i stedet for å plassere seg på hver sin side av bordet.

Samtalen i sofaen gjorde inntrykk

Eldstebrødrene Kjell Rune Holvik og Are Røiseland er begge enig om å fortsette samtalen i Kristiansand Frikirke. Det er de enige om, selv om de ikke er enige i den teologiske konklusjonen på saken. Nå har de satt sammen en lokal gruppe som skal initiere en lengre samtaleprosess i lokalmenigheten.

Hva er bakgrunnen for at dere har invitert Kjetil Gilberg og Eirik Austeng til møte i november? – Vi har hatt dårlig samvittighet, for etter forrige synodemøte var det meningen at vi skulle kjøre en bred samtale ut i menighetene om hvordan vi kan ta imot mennesker som lever annerledes, i våre menigheter. Så kom koronapandemien, og vi fikk ikke startet slik vi hadde tenkt. Derfor har vi kjent veldig på at det haster å komme i gang, for det er også mennesker i vår menighet som har trukket forskjellige teologiske konklusjoner. Når vi ikke snakker om temaet, blir det liggende og brygge, og det fører ikke til noe godt. Så å starte en samtale rundt disse temaene fortest mulig, er veldig viktig for oss.

Så viktig er det, at vi ønsket å innsette Kjell Rune Holvik som eldste. I tillegg til å besitte mange utmerkede egenskaper, har han et syn som ligner på Kjetil Gilberg sitt. Det ser vi som noe veldig fint, for da har vi et fornuftig menneske i eldsterådet å samtale med

om dette, med innestemme. Vi har tatt imot signalene fra

synoden og internt i menigheten på alvor, om at her må vi snakke sammen, sier Are Mikael Røiseland, eldsterådsformann. – Jeg var i Randesund sammen med en gjeng fra Kristiansand, som har ulike tilnærminger til dette. Jeg tror vi var skjønt enige om at Gilberg og Austeng viste vei for hvordan det er mulig å snakke sammen om dette, til tross for at man har to ulike teologiske synspunkt. De fremla sine synspunkter som er veldig ulike, men samtidig ser de mange av de samme utfordringene. Det ble en kveld som jeg tror gjorde oss alle litt klokere og mer nysgjerrige på hverandre, sier Kjell Rune Holvik, som altså er ny eldste i Kristiansand.

Er det også andre i menigheten som har artikulert behovet for samtale? – Absolutt. Det er et tydelig behov for det. Samtidig har dette vært et tema som ikke har vært særlig berørt verken gjennom undervisning eller forkynnelse. Menigheten har langt på vei blitt overlatt til seg selv og de impulsene den enkelte velger å ta inn fra andre kilder. Så vi ser det som en del av vårt læreansvar å ta tak i dette, for at menigheten skal få en forståelse av de forskjellige bibelske og teologiske perspektivene, sier Are Mikael Røiseland.

Planlegger samtalekvelder

Hvilke andre planer har dere for denne kvelden og føljetong? – Tanken er at vi skal være litt forberedt i forkant av utredningen som kommer fra synoden, og at vi har øvd oss på å ha gode samtaler. Man ønsker jo å være sammen i en menighet, og det er en viktig del av det å bære hverandres tro. Da har vi behov for å si viktige ting med innestemme, være nysgjerrige på hverandre og lytte til hverandre. Så kan det kanskje føre oss et skritt videre, sier Kjell Rune Holvik. – Eldsterådet har bestilt et samtaleopplegg som skal gå over en 6–8 måneders periode. For å gjøre det, har Kjell Rune ledet arbeidet med å sette sammen en balansert arbeidsgruppe med forskjellige teologiske standpunkt. De skal definere innholdet og detaljene i temakveldene vi skal holde. Så har vi valgt å gjøre et annet grep som vi mener er viktig. Vi arrangerer disse samtalekveldene som lukkede menighetsmøter, altså særskilt for menighetens medlemmer. Dette er menighetens interne samtale, forteller Røiseland.

Betyr dette at møtet er lukket for alle andre enn medlemmer av Kristiansand Frikirke? – I prinsippet, ja. Men hvis noen av våre nabomenigheter er nysgjerrige og ønsker å lære av det vi gjør, så er vi jo fornuftige. Men dette er ikke tenkt som offentlige arrangementer. Vi er en menighetsfamilie som hører sammen, og det er vi som skal samtale over dette temaet, sier Røiseland.

– Poenget med å ha det som et menighetsmøte er å skape en arena hvor vi blir trygge på hverandre. Det å holde en sånn type samtale i et sånt forum, tror jeg kan gjøre det lettere, sier Holvik, som støtter å holde samtalen rundt bordene framfor med åpen mikrofon. – Vi ønsker verken at noen skal bli fastlåst eller la være å utrykke seg, av frykt for å bli fastlåst fordi man er usikker på om argumentene strekker til. Vår agenda er at vi skal dyrke samtalen og lytte til hverandre, uansett hvor man har landet eller ikke landet i teologien rundt disse spørsmålene. Vår oppgave som ledere handler mer om å skape tilhørighet i kirka, enn debatt, sier Holvik.

Vil snakke med, ikke bare om

Dere har sagt dere også ønsker å snakke med homofile direkte. Har dere homofile i menigheten som det er naturlig å snakke med, eller er tanken å invitere noen utenfra? – Vi har homofile i egne rekker. Men når det gjelder hvem som skal være med i et panel og prate, er det ikke gitt at noen av dem vil ønske seg den oppgaven, sier Are Røiseland. Han presiserer videre at formålet med samtaler også er å øve på å være uenige framfor det som, på et senere tidspunkt, kan bli en tøffere debatt. – Vi tror at, på et eller annet tidspunkt frem i tid, så vil dette saksområdet føre til nye vedtak i synoden , enten at vi åpner for likekjønnet samliv eller at vi stenger døren for det. Da tror vi at måten samtalen føres på, internt i menigheten, frem til vi tar den debatten, vil være det som kvalitetssikrer hva som skjer med menigheten etterpå.

Vi tror at det fremdeles skal være mulig å holde menigheten og kirkesamfunnet vårt sammen. Vi tror en nøkkel er å snakke med innestemme om dette temaet, på basis av at vi er glade i hverandre og ønsker å høre sammen. Derfor starter vi med fasiliterte samtaler, så tror vi at det en gang i fremtiden blir nødvendig å ha debatten. Men vi håper at vi kan bli klokere og tryggere på hverandre innen den tid, mener Are Røiseland.

Dette handler om å takle uenighet? Er det ikke lurt å dyrke frem den gode kulturen rundt dette? – Kjell Rune og jeg er hundre prosent enige i målsetningen. Vi ønsker at mennesker skal bli frelst, finne hjem til himmelen, og leve i et godt og trygt åndelig hjem i menigheten. Vi vil akkurat det samme. Med det som basis, er det ikke så vanskelig å være teologisk uenige, sier Røiseland. – Det er faktisk ganske viktig. For Are og meg ville det være uheldig å tillegge hverandre holdninger eller meninger man ikke har, som ville ødelegge samtalekulturen vår. Vi snakker med hverandre på en ordentlig måte, og får dermed respekt for hverandres synspunkter og lærer å kjenne dem bedre, sier Holvik. – Jeg håper at noen kan finne inspirasjon i det vi gjør nå framover i Kristiansand Frikirke, sier Are Røiseland.

Temakveld i Porsgrunn

Porsgrunn Frikirke har også invitert til dialogmøte hvor samtalen er i fokus.

Hva er bakgrunnen for at har dere invitert Kjetil Gilberg og Eirik Austeng til møte i Porsgrunn Frikirke? – Vi føler at vi er blitt utfordret fra synoden om å ta disse samtalene alvorlig, sier Solfrid Semb, eldsterådsleder i Porsgrunn Frikirke. – Før pandemien var fire av oss fra lederskapet i menigheten, til stede på temakvelder for eldsteråd i Østre Presbyterium. Vi hadde nok håpet å få med oss en verktøykasse hjem med gode råd om hvordan håndtere de ulike meningene vi har i menigheten, sier Semb. – Vi konkluderte på vei hjem at vi kunne fortsette prosessen hos oss ved å danne en liten samtalegruppe. Vi hadde først en samtale i eldsterådet, slik at vi visste hvordan hver enkelt av oss forholdt oss til disse spørsmålene. Så ble neste steg å ta det i en utvidet samtalegruppe, uten å ha en åpen prosess på dette foreløpig. Vi måtte prøve oss litt frem, litt for å dyktiggjøre oss selv til den dialogen som måtte komme, sier Jostein Braaten, eldste i Porsgrunn Frikirke. Hvordan har dere rigget møtet, er det som et lukket menighetsmøte eller er det åpent for alle? Og hvorfor har dere valgt å gjøre det slik? – Det blir en temakveld. Vi ønsker ikke en debatt eller en diskusjon. Vi ønsker å belyse saken fra to sider, gjennom en samtale. Målet er at vi skal kunne tolerere hverandres syn og godta at vi har forskjellige syn, forklarer Semb. – Vi visste at dette skulle komme opp på synodemøtet, og da fikk vi inntrykk av at saken skulle debatteres mer. Derfor har vi vært på temasamlingene i Moss og Risør, og hatt noen runder i eldsterådet og i samtalegruppa, for å forberede oss på det vi måtte møte. Men saken ble mye «mildere» enn vi først trodde på selve synodemøtet. Er det eldsterådet eller menigheten som har artikulert behov for å ta opp temaet? – Vi får noen spørsmål fra menigheten om hvordan vi som eldsteråd håndterer dette og om hva mener vi. Nå har vi akkurat ansatt en ny pastor som også fikk spørsmål om det, og da velger han å være ærlig og si at han synes dette er vanskelig, men at han forholder seg til synet som Frikirken står for i dag, sier hun. – Dette er et tema som ikke har vært oppe på lang tid, i hvert fall ikke i vår menighet, og det har vært knyttet en viss spenning til å ta tak i det. Men det viser seg å være mindre påtrykk fra menigheten enn vi hadde forventet. Men vi er opptatt av å gjøre dette på en ryddig og ordentlig måte slik at alle sider kommer frem, uten at vi vektlegger verken det ene eller det andre. Det å være en menighet betyr å stå midt i livet med flere generasjoner sammen, og da vil det være ulike parter og syn om det, men det er en del av det å være menighet, sier Jostein Braaten.

ANNONSE

Sammen gir Sammen gir vi HÅP til vi HÅP til flyktninger flyktninger i Malii Mali

Bli med på årets julegaveaksjon! Scan QR-koden Vi går for denne Bli med på årets julegaveaksjon! Scan QR-koden Vi går for denne eller les mer eller les mer på side 32på side 32

Julegaveaksjonen 2022 Julegaveaksjonen 2022