Veien Nr. 0 · Smaksprøve

Veien s i t a r G e v ø r p s k a sm s n e k r i k i r av F n i s a g a m e ny

NR. 0 - 2022

leder

Hvile i veien Det passer aldri å hvile. Kanskje du tenker at du heller ikke har fortjent hvile. Du burde jo ha fått med deg naboen til kirka, og ungene dine vil jo heller ikke være med på barneklubben lenger... Og du burde da i det minste invitere naboen på kaffe?

Slik kan vi snakke til oss selv. Alle burde, måtte og skulle hindrer oss i å stoppe opp litt. Budskapet om å hvile kan faktisk oppleves litt i veien. Vi skal slippe å fortjene å hvile. Uka starter med hvile. Det kommende semester starter med å hvile.

Vi inviterer deg til å ta dette bladet med deg på stranda og få en pust i bakken. Vi ønsker at du skal få et møte i hvilen, med Han som vet om hele deg.

Vi går en vei i dette sammen. Vi er i samtale, og vi er un­ derveis. Vi snubler, og vi reiser oss igjen. Vi trenger raste­ plasser og noe å tygge på. Derfor har vi lagd magasinet VEIEN - som du kan ta med deg inn i hverdag og hvile.

«BRUKSANVISNING» FOR VEIEN Utgaven av VEIEN, som du nå holder i hendene dine, er en før-premiere. Du får lese noen faste spalter denne gangen, mens andre dukker opp først i neste utgave, som kommer til høsten.

Det vil bli to faste sider med nytt fra Frikirken, fra inn og utland. Misjonsoppdraget vil gjerne prege sidene. Rest­ en av året leses våre nyheter best på nettsiden vår, og på sosiale medier.

Veien videre blir navnet på synodeformennenes egen spalte. Her deler de sine tanker om Frikirken.

«Min historie» vil fortelle om oppturer og nedturer på

2

humpete veier. Vi møter ulike mennesker som har en his­ torie å fortelle.

Vi vil ha en egen side som heter Se, lytt, lær. Her vil du kunne lese redaksjonens anbefalinger av filmer, podkaster og bøker.

Pustepausen, eller «kunstpausen» om du vil, er spes­ ielle bilder fra vårt arkiv og vår historie. Det kan være bilder som viser hvem vi står på skuldrene til, og noen gode bilder fra det som skjer i dag.

Snakk om det er spalten hvor vi tar opp hvordan det kan være å leve sammen i familier og storfamilier. Les vår egen sammen-spalte om alt det som skjer mellom oss mennesker. Fordi Gud vil ha en relasjon med oss, tenker vi at han også bryr seg om mellommenneskelige relasjoner.

Helt til sist i magasinet, har vi en oppslagstavle fra FriBU og Frikirken (synodestyret og hovedkontoret). Her finner du frister og oppfordringer som er praktisk å huske på for medlemmer i vårt kirkesamfunn og i vår barne- og ungdomsorganisasjon.

Vi kommer til å bruke QR-koder som du enkelt skanner med mobilkameraet ditt, som om du skulle ta et foto. Slik sluses du til riktig nettside hvor du kan lese mer om det du er interessert i.

Velkommen til VEIEN!

ANNE-KRISTINE BJØRGSVIK WIECEK Redaktør, Veien

Innhold Reportasje SPOR - Mitt liv i menigheten 4 Bli med til Grimstad og møt ulike mennesk­ er som svarer på: Hva betyr menigheten for deg?

4

9

11

7

Faste spalter REDAKTØRENS SPALTE

2

SPOR - På din 80-årsdag Hva vil du bli huska for?

8

DIALOGSIDER 8 Magasinet Veien vil på ulike vis løfte fram flere temaer. Denne gangen har vi tatt med kirkesamfunnet til en garvet teambygger og ledercoach. Bli med på terapirommet til Johan Velten.

RASTEPLASS 10 Mat for kropp, sjel og ånd. Ulla Kjäll er vår faste spaltist i ett år framover.

KRONIKK 11 Teologisk rådgiver Jostein Ørum skriver om Frikirkens dåpssyn.

10 ED

79

M

RKET TRY K ME RI KE

07

Redaksjon: Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek (ansvarlig redaktør), Geir Arne Johansen, Sondre Topland og Martin Hasseleid.

Vi følger Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. Tilsluttet Fagpressen Utgiver: Den Evangelisk Lutherske Frikirke, postboks 69, 0350 Oslo

MIL JØ

magasinet veien

IA – 2041

03

NO - 1470

3

Spor

Hva betyr menigheten for deg?

Det er et lett spørsmål å svare på tenker du kanskje, men hvilken rolle spiller menigheten faktisk i livene våre? Vi har spurt medlemmer i Grimstad Frikirke.

Tekst og foto Sondre Topland

Anna Lis

- Fire ting: samhold, fellesskap, trygghet og framtid.

Ole-Georg

- Grunnen til at jeg ikke har byttet kirke er at samholdet, og det sosiale, er så godt her. Jeg har vokst opp i Grim­ stad Frikirke og synes det er viktig å holde på det.

4

Joel

- Ganske mye! Jeg er her nesten hver søndag. Og jeg møter masse folk!

Sigmund

Menigheten er det viktig­ ste, både i tilværelsen og livsstilen.

Borghild

Ole-Morten

Veldig mye! Det sosiale felleskapet og nettverket er der selvfølgelig, men åndelig påfyll blir viktigst.

- Menigheten, det er storfamilien det!

Turid

Kirka er mitt andre hjem. Uan­ sett hvor jeg har bodd, har det vært en frikirke som har tatt oss imot. Fra Oslo, til Stavern og nå Grimstad.

Djuve

Det er så mye! Her kjenner vi alle, og vi deler Guds ord sammen.

5

Spor

Hva betyr menigheten for deg?

Arne

- Kirken, det er mitt andre hjem.

Gudveig

- Det er som en kraftstasjon!

Med påfyll til hverdagen.

David

- Her er det mange fra ulike bakgrunner i forskjel­ lige aldre, men vi har én fellesnevner som vi alle kan relatere til. Det er fint.

Simon

- Menighet betyr fel­ lesskap. Det er stedet der eg finner folk med de samme verdiene eg selv bygger livet mitt på.

Grimstad Frikirke Grimstad Frikirke ble stiftet i 1897.

Det var nok menighetens første medlem, Mina Salvesen, glad for.

Da trengte hun ikke spasere hele veien til Arendal til gudstjeneste lenger, slik hun hadde gjort i femten år.

6

Dagens kirkebygg ble reist på god gammeldags dugnad 1978—79.

Til sammen skal medlemmene ha bidratt med 14 000 timer med trillebår-trilling, mursteinstabling, og gardinsying.

Les mer om Grimstad Frikirke her

Flere fra Frikirken har vært med å lage forstillingen Vingespenn.Temaet for forestillingen er moderne slaveri.

Vingespenn

FriBU i samproduksjon mot moderne slaveri. Forestillingen «Vingespenn» som har førpremiere på synodemøtet i juni, er blitt til i et samarbeid mellom FriBU, DanceTV, Eric Tryland og Norges Kristne Råd.

På synodemøtet blir forestillingen vist på skjerm, akkom­ pagnert av live dansere. FriBU-leder Håvard Haugland står for tekstene i stykket, som baserer seg på verket​ «Frihetens time», om vår tids slaveri. «Er ikke slaveriet for­ bi, hvorfor er verden slik, og hva kan vi gjøre?». Dette er sentrale spørsmål i forestillingen, som kan brukes både i konfirmantundervisning og som en del av gudstjenesten.

Målet er å engasjere ungdom i spørsmål om urett og hjelpe dem til å reflektere over utfordringer i eget liv: Hva er det som midt i all elendigheten kan gi håp, og hva kan vi selv gjøre for å bidra til mindre utnyttelse og mer rettferdighet?

Siste akt handler om håpet. Varigheten gir rom for å føye på en 15-30 minutters bolk etterpå med tid for reaksjon­ er, fakta om vår tids former for utnyttelse, og aller viktigst: Samtale rundt løsninger og handlinger som ungdom kan ta i bruk. Det anbefales sterkt å legge til en slik bolk, selv om «Vingespenn» også kan stå alene. NKR er behjelpelig med å skaffe ressurspersoner som kan snakke om mod­ erne slaveri, globale leverandørkjeder, pornografi, seksuell utnyttelse og utnytting av mennesker, i Norge. Forslag til samtaleopplegg med spørsmål, fakta og tips til handlinger kommer i august.

Utgangspunktet i forestillingen er at alle mennesker er født med retten til å leve i verdighet og frihet. Men for mange er likevel den harde virkeligheten at de lever under andres kontroll. Mennesker tvinges til å gjøre ting de ikke vil, og mange arbeider under umenneskelige forhold og uten en lønn å leve av. Flere bærer på sår etter å ha blitt krenket, mens noen kjenner på tomhet i strevet etter å være kul. An­ dre kjenner seg fanget under algoritmer, forbruksjag eller jantelov.

Produksjonen er inspirert av «Frihetens time» (av Skeie & Gilberg), og FriBU-leder Håvard Haugland står for tek­ stene. Enkelte tekstutdrag er hentet fra «Frihetens time», forfattet av Sindre Skeie. Musikk og sanger er laget av Eric Tryland, mens koreografier og film er utviklet av Siren og Anders Godø i DanceTV, som driver filmbasert danseun­ dervisning der barn og unge lærer koreografi til sanger med kristent budskap. Prosjektet har fått støtte fra Justisog beredskapsdepartementet og Norad.

Norges Kristne Råd (NKR) oppfordrer til å sette opp fores­ tillingen «Vingespenn» med ungdomsgruppen i den lokale menigheten, gjerne under Global uke mot moderne slav­ eri 13.-20. november, og gjerne flere grupper sammen.

«Vingespenn» varer i 30 minutter, og består av tre akter.

Tekst Norges Kristne Råd/ Geir Arne Johansen Foto: Anders Godø

Les mer om hvordan din menighet kan sette opp forestilling på Frikirken.no/vingespenn

7

SPOR

Tenk deg at du sitter klar for å motta hilsener på din egen 80-årsdag: Hva vil du huskes for?

- Jeg vil gjerne bli husket som en som hjalp andre å finne Jesus! En som alltid ønsker å lære mer. En som står trygt bak unge mennesker og heier på dem. En som holder seg nær Gud og som lærer andre å følge han.

Knut Amund Låstad - Jeg vil kanskje håpe at folk vil si: Han beholdt gutten i seg i alle år. Optimistisk, uten å være direkte naiv. Realistisk, men alltid håpefull. «Openminded», alltid klar for nye perspektiver. Energisk, og alltid klar for en ny utfordring. Og fremfor alt, en tilstedeværende pappa og en god venn.

Lloyd Tryland - Jeg var nylig i en gravferd for en som ble 88 år gammel. Da tenkte jeg på spørsmålet; Hva ville jeg bli husket for?

Jeg vil bli husket for en som Jesus elsket høyt. En som levde i mørket og var blind, men som ble seende etter å ha møtt Jesus. En som Jesus dro opp av fordervelsens grav, satte hennes føtter på fjell og gjorde skrittene faste. En som ble velsignet for å tjene Gud og hans folk. En som Jesus la en ny sang i munnen til, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det, og sette sin lit til Herren og bli frelst.

Mozhgan Rad - Vi har en tendens til å glemme det meste, men følelsen vi hadde i en gitt tid, sitter livet ut og kan sette store spor. Om de ikke husker meg har lite å si, men jeg håper at noen husker følelsen av meg.

Og at den helst var god, at det gikk an å mestre, bli trygg, lære noe eller å få være seg selv, om det var på jobb i barne­ hagen, i kirka, eller i nabolaget. Om bar­ na mine kan se på meg med et smil og si de har hatt det allright med meg, kommer jeg til å hoppe så høyt en 80-åring klarer. Åshild Ellingsberg Tolfsen

8

–Uenighet bringer oss framover

«Enighet binder oss sammen. Uenighet bringer oss framover.» Vi har tatt med hele kirkesamfunnet til coaching for å se på hva som kan gjøres for å bringe oss som er uenige framover.

Tekst: Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek

Johan Velten er forfatter av boka Medarbeiderskap, og han er arbeidende styreleder i Teamwork. 75- åringen har møtt utallige mennesker og samarbeidsorganer. Frikirken er en av dem.

I boka Medarbeiderskap skriver han det berømte sita­ tet: – Enighet binder oss sammen. Uenighet bringer oss framover.

Smak på ordet uenighet. Ingen liker vel det? Ordet mangfold smaker litt bedre, men kan det allmene preste­ dømmet bli litt vel mektig og mangfoldig? Hvorfor kan ikke alle bare være enige?

Det er vel ikke selvsagt at uenighet bringer oss framover? Hvilke forutsetninger må til?

– Evnen til dialog, svarer Velten kontant. – Vi har ikke noe annet verktøy for samspillet, enn å snakke med hver­ andre. I en dialog må vi si det vi mener. Men intensjonen må være vennlig, sier Velten, og mener vi ikke må under­ vurdere akkurat det aspektet. Som «case» møter han Frik­ irken, som ikke er helt ulike mange av de andre han har møtt tidligere.

– I alle organisasjoner som bygger på idealisme, er friksjonsnivået høyt. Sterkt engasjement og sterke over­ bevisninger råder. Engasjement kan være en styrke, men kan også bli ødeleggende når det blir insiterende. Folk kjenner på at de selv forvalter sannheten. Hva er sannhet­ en? spør han retorisk.

– Forutsetningen for utvikling, er evnen til å tvile. Tvil om egne konklusjoner og tvil om den etablerte kulturen.

Vi må tvile sammen, sier han, og utdyper: – Vi trenger å skille mellom teologi og samspill. Organisasjonen har noen mål for hva vi skal få til sammen. Vi deler noe, og det er avgjørende at fellesskapet evner å åpne opp for tvil og un­ dring.

– Strategiprosesser kaller jeg «strukturert tvil». Av­ gjørende er da evnen til å tvile sammen om måten vi har innrettet vår virksomhet på. Jeg tror faktisk at strukturen i

Dialogsider

PÅ KRIGSSTIEN: Evnen til dialog er en forutsetning hvis uenighet skal bringe oss framover, mener Johan Velten.

strategiprosesser er allmenngyldige, og kan overføres til andre tilfeller der vi er uenige: Vi opparbeider oss en felles forståelse av dagens ståsted gjennom å spør oss selv om hvilke kvaliteter det er som har brakt oss hit? Hvilke alter­ native ideer kan vi se på for å vokse videre? Hvilke forut­ setninger har vi for å realisere disse ideene?

- Vi må forutsette i møte med hverandre, at alle er fornuftige. Og at vi møter hverandre med positiv nysgjerrighet på den andres standpunkt.

Johan Velten Du forutsetter at man skal kunne undre seg sammen.

Hva hvis det ikke er trygt å uttrykke tvil sammen, i et team eller i en kirke? Kan du si noe om det?

– Hvis man blir «hektisk» i møte med andres tvil og un­ dring, er det tegn på at vi møter vår egen tvil. Når man sier bastant at «Dette må vi tro på!», er det uttrykk for mangel på tro i en selv. Det er uttrykk for egen tvil. Man vil ikke kjenne på den tvilen. Dette er en sannhet vi ikke skal dis­ kutere, sier Velten.

– Truer man med ekskludering, om det enn bare skulle være vage antydninger, som «hvis du mener dette..» da blir det ingen dialog. Dessuten; lefler man med ute­stengelse, påfører man vedkommende, leseren og de som blir vitne til det, psykiske skader.

Her er Velten helt tydelig.

– De som våger å ytre tvil, må selv være vennlige. Dere må ikke sette hverandres intensjoner i tvil. Si heller at du

antar at den andre har gode intensjoner. Vi må rett og slett få ned angstnivået i møte med det konfliktfylte.

– Vi må forutsette at alle er fornuftige når vi møter hver­ andre. Og møte hverandre med positiv nysgjerrighet på ulike standpunkt. Perspektivbevegelighet heter det på fag­ språket. Det er det motsatte av hva Ebba Haslund sa om «forgubbing» av begge kjønn: – Jeg har tenkt de tanker jeg har tenkt å tenke.

– Jeg har bestemt meg, og er ferdig med å tenke. Sik­ kert fint for deg å få sagt det, her er det rom for det, men det kommer nok ikke til å gjøre noe inntrykk på meg, sier Velten vennlig, men alvorlig. Han har sett disse mekanis­ mene gjennom et langt arbeidsliv, og gjennom oppveksten i Smiths venner.

– Bevegelighet i dialogen, er uttrykk for mot, ikke svak­ het. Vi kan være tydelige på en vennlig måte. Snakke par­ lamentarisk, som i Stortinget. Vi må ha en tydelig regel på at man ikke karakteriserer andres synspunkter og me­ ninger. Si hva du selv tenker, uten å karakterisere andres ytringer og uten å overtolke det den andre sa, til det ug­ jenkjennelige.

Ydmykhet er et annet ord Velten vil løfte fram. Og her siterer han Bibelen: «Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir han nåde».

- Hvis en leder ikke lar seg korrigere, blir det svært van­ skelig. Viser vi ydmykhet når vi møter hverandre styrkes dialogen. Og for å komme videre i dialogens grunnprin­ sipper, må vi sette søkelyset på det konkrete. Vi må se på konkrete hendelser og holdninger for å forstå, og for å klare å runde av. Målet er at kommunikasjonen ikke blir for konfronterende, og som prosessleder må man bidra til å senke både intensitet og angstnivå, sier Johan Velten.

9

Rasteplass

I påsketiden er vi sammen med Jesus gjennom hans lidelse, hans død, men vi er også med i hans oppstandelse. Han har seiret over ondskap og død. Det budskapet trenger vi ta inn i oss i denne tiden. Det gode seirer.

Vi skal følge med Jesus i det han møter disiplene sine etter oppstandelsen:

«og vi har rastet på veien til himmelen» Slik sier vi det i nattverdsliturgien på Tomasgården og Sandom etter at vi har fått ta imot brød og vin. Den stunden er en hvileplass. Vi skal ikke utrette noe, prestere noe. Vi skal kun ta imot. Slik er nattverdstunden en rasteplass. Vi trenger ofte hvilen sårt, midt i våre liv.

Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» 20 Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. 21 Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»

19

Joh 20,19-21

Etter all påskens dramatikk, er budskapet til Jesus fred. Så viktig er freden, at det er akkurat den som er det første Jesus vil gi til sine disipler. Jesus vet, enda dypere enn oss, hvor mye vi trenger fred. Vi trenger fred i hjert­ ene våre, vi trenger den i relasjonene våre.

Vi har vært vitner til mye dramatikk i verden den siste tiden. Vi har møtt ting som er felles for oss alle, men de har rammet oss med ulik styrke.

Pandemien har berørt våre liv, og har kanskje til dels forandret vårt bilde av verden. Krigen i Ukraina, som vi forferdes over, og der vår frykt vekkes, har også endret noe av vårt syn på verden.

Så hva vekker ordet «rasteplass», med det bakteppet? Noe unødig eller at det gir en klang av flukt? Nei, jeg tenker at når det blir tydelig, det som er en trussel mot livet, da trenger vi rasteplassen, der hvilen og freden rår, ikke for å flykte fra virkeligheten, men for å orke å kjempe for det gode.

Rasteplassen kan hjelpe oss til å bli mer tydelige i vår tro på Jesus og i vår tro på oppstandelsen, at det gode skal seire til slutt. Hvilen og freden kan hjelpe oss til å være utholdende i kampen for Jesu inter­ esser i verden.

Hvor er dine rasteplasser? Det kan han­ dle om steder, bøker, mennesker, naturen eller annet.

Gi rom for en av dine rasteplasser i tiden som kommer, og merk deg hva det gjør med hjertet ditt, med livet ditt.

Kanskje Jesus er din egentlige rasteplass med hvile og påfyll? Snakk med ham om hvordan det er.

Foto: scanstockphoto.com

10

Ulla Käll musiker, forfatter og retreatleder

kronikk

Foto: Unsplash.com

Dette snakker vi gjerne om Det er sunt å stille seg spørsmålet iblant: Hva vil det si å være en evangelisk-luthersk frikirke i Norge i vår tid?

Neste spørsmål kan være: Hva er det viktig å beholde, og hva kan vi med fordel legge fra oss? Det er sjelden farlig å se på seg selv med et selvkritisk blikk. Dessuten kan man oppdage en og annen skatt det er på tide å pusse støvet av. Denne nye spalten vil kretse rundt disse spørsmålene.

Noe av det vi i disse dager pusser støvet av i Frikirken, er dåpen. Denne våren lanseres en ny dåpsressurs i Fri­ kirken. Denne presenteres første gang i mai for pastorene og vil være et tydelig ja til dåpen. På den ene siden vil vi peke på arven vår og være glade for den rollen dåpen spiller og har spilt i kirken vår. På den annen side vil vi si: Dåpen er så fin at vi vil gjøre mer ut av den! Korte dåps­ filmer og dåpsressurser vil legges på nettsidene våre, og vi vil rett og slett oppgradere selve dåpssamtalen, den kon­ takten pastoren har med dåpsfamilien i forkant av dåpen.

Nå oppfordres pastorene til å ha to samtaler før dåpen, tid­ ligere har det vært vanlig med én. Dette er for å ha litt mod­ ningstid mellom de to samtalene, og for å ha nok tid til å bli kjent med foreldrene til dåpsbarnet, slik at veien til kirken blir kortere, men enda mer for å få nok tid til å snakke riktig og fint og sant om dåpen. Om å våge å ta noen valg på vegne av de små barna: som å døpes inn i kirken. Om hvem som er den ansvarlige og handlende parten i dåpen: Gud. Om hva dåpen er en start på: Livet med Jesus. Om når tiden for å skape gode vaner hjemme: nå. Og om hva

som skjer i dåpsgudstjenesten: Når skal vi komme, hvor skal vi sitte? Slike emner i dåpssamtalen kan bli starten på noe veldig fint. Håpet er at de nye innspillene kan gjøre dåpssamtalene bedre. Vi kommer ikke med noe nytt, men vi hever stemmen for å komme fram med noe viktig.

Foreldrene vil som oftest være nøkkelpersonene i støt­ teapparatet rundt et barn, men også en menighet trengs.

Foreldrene skal slippe å bære ansvaret for troen og for­ sakelsen alene. Velkommen til kirken! Menigheten er det rare og fine fellesskapet av folk som lurer på det samme store spørsmålet: Hva vil det si å følge Jesus i vår tid? I en menighet kan barnet skritt for skritt lære å gå den veien ved å se på de andre og låne tro fra dem.

De nye dåpsressursene er selvsagt frivillige å bruke, men vi er overbevist om at de kan bli en hjelp til pastorene, som verktøy inn i noe viktig. Og som en bieffekt kanskje dåpen igjen kan havne rundt middagsbord og på kirke­ kaffer som noe vi snakker om og er glade for i Frikirken.

For dåp handler nemlig om å leve sammen med Jesus – og dette snakker vi gjerne om.

Se de nye dåps­ ressursene her Jostein Ørum teologisk rådgiver på hovedkontoret og pastor

11

Gratis smaksprøve av Frikirkens nye magasin Vipps 299,- til 753116 og få VEIEN i postkassa ut 2023

veien nr. 0 - 2022 22 74 86 00 post@frikirken.no Den Evangelisk Lutherske Frikirke Pilestredet 69, 0350 Oslo

frikirken i norge

FØRPREMIERE: Gratis smaksprøve av VEIEN- Frikirkens nye magasin. I høst kommer nummer 1 i 36 sider.

Vipps 299 kroner til 753116 og få magasinet i posten ut 2023.

Magasinet vil også være lesbart på nett.