N o 3 2021
OMBRUK
157
TEKST THOR LYNNEBERG FOTO JULIA NAGLESTAD /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR
KAN SPARE MILLIARDER PÅ HÅNDTERING AV GRAVEMASSER Bygg og anlegg produserer mer enn 40 millioner tonn gravemasser hvert eneste år, mener eksperter. Det er mye å spare på et ombrukssystem.
– Den offisielle statistikken anslår at gravemasser registrert som avfall utgjør rundt 5,7 millioner tonn, eller rundt 1,1 tonn per innbygger, i Norge. Det er alt for lite. Bare statistikken fra Norsk forening for fjellsprengning angir 20 millioner tonn masser per år. Vår kvalifiserte gjetning er at vi genererer drøyt 40 millioner tonn overskuddsmasser per år i Norge, inkludert det som kommer fra byggenæringen, forteller Eirik Rudi Wærner. Sammen med Marthe Røgeberg har de to miljørådgiverne hos Multiconsult innhentet og analysert data om grave- og overskuddsmasser fra bygg- og anleggsnæringen i Norge. Kolleger i Sverige, Finland og Danmark har gjort den samme jobben i deres markeder. Funnene er publisert i den ferske rapporten ”The Survey on the emergence and use of naturally occurring materials”, på oppdrag for Nordisk ministerråd. – Når tallet bare fra tunnelmasser er 20 millioner tonn her i Norge, må vi altså legge til alt som graves opp i forbindelse med for eksempel vei- og jernbaneprosjekter, samt all graving i forbindelse med byggaktivitet. I Plan- og bygningsloven blir ikke gravemasser regnet som byggeavfall, finurlig nok. Vi kan altså bygge et bygg med tre underetasjer, med parkeringsplasser, og det blir da ikke regnet med som overskuddsmasse. Må legge opp til mer gjenbruk – Hadde det vært noen form for koordinering, ville vi kanskje kunne utnytte noe av disse massene, men i dag blir det meste av dette regnet som avfall, eller brukt til
bakkeplanering eller andre ymse formål. Mange tenker at det er helt greit, men vi ødelegger terreng, og vi raserer ulike biotoper, sier Wærner. – Noe må gjøres. Vi kan ikke lenger bare sette i gang med et bygge- eller anleggsprosjekt uten å tenke på avfallet det genererer, før maskinene er på plass og prosjektet er prosjektert. Det er alt for sent. I Bærum kommune forsøker de å gjøre noe med dette. Bærum Ressursbank er et initiativ som tar utgangspunkt i ressurspyramiden; mest mulig skal gå til gjenbruk, minst mulig til deponering: – På papriet kan vi spare vanvittige summer på dette. Vi snakker om et teoretisk potensiale på mer enn 4,7 milliarder kroner, dersom vi ser på de eksisterende prosjektene i Bærum kommune alene. De største summene kan vi spare på mindre transport, og en reduksjon i co2-ekvivalenter på nærmere 300 millioner tonn, forteller prosjekteier Tore Gulli hos Bærum kommune. Utbyggingen av Ringeriksbanen, E16, E18, Fornebubanen, ny vannforsyning til Oslo og nytt vannverk i Asker og Bærum genererer store overskudd av masser. – Det er ikke bærekraftig å dumpe kvalitetsstein i sjøen, selv om det er blitt fint på Kadettangen. Vi tok et initiativ tilbake i 2016, da vi så at vi i årene fremover vil generere enorme mengder overskuddsmasse. – Selv om vi har mye stein i Norge, er dette en ikke-fornybar ressurs, og er en mangelvare i mange land. Vi jobber med flere pilotprosjekter, og samarbeide >>
