78
PROFILEN
N o2 2022
TEKST GUNN IREN KLEPPE FOTO ERIK BURÅS /SAMFERDSEL & INFRASTRUKTUR
DU OPPNÅR MER MED HÅRETE MÅL Vi snakket med Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, om nullvisjonen, trafikksikkerhet og det å jobbe med noe som er så viktig for så mange.
– Nullvisjonen er noe av det viktigste dere driver med? – Ja. Nullvisjonen ligger til grunn for alt trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Vi har jobbet med den som utgangspunkt i mer enn 20 år nå, og den gir veldig kraft og tydelig retning på det arbeidet vi gjør. Og så lenge vi sitter på tiltak og virkemidler til å unngå at folk blir drept og hardt skadd i trafikken, så er det både vårt ansvar i Statens vegvesen og alle andre som sitter på muligheter til å gjøre noe med det, inklusive trafikantene. – Norge har den laveste risikoen i Europa for å bli drept i trafikken? – Det at vi har hatt den laveste risikoen [antall drepte i forhold til folketall] i mange år på rad, sier noe om at vi har gjort mye riktig. Det er et kunnskapsbasert og langsiktig arbeid hvor det er mange aktører og en stor bredde av tiltak og virkemidler. Det er systematikken i dette arbeidet vi peker på som en viktig suksessfaktor. – Hva er de største utfordringene? – På veien mot nullvisjonen har vi satt oss ambisiøse etappemål [maksimalt 350 drepte og hardt skadde innen 2030, hvorav maksimalt 50 skal være drept] og det er også veldig lurt og viktig. De landene som setter seg ambisiøse og litt hårete mål, får til mer enn de som ikke gjør det. Vi har ambisiøse mål om å redusere antall drepte og hardt skadde, og hvis jeg skal peke på en utfordring videre fremover, så er det kanskje det å lykkes bedre på å få ned antall hardt skadde i trafikken, svarer Ranes.
April hadde imidlertid mange omkomne, og den negative trenden har fortsatt i mai, så her er det er fortsatt en vei å gå. For mange hardt skadde – Det er alt for mange som blir alvorlig skadd, og mange av de får varig men, fortsetter Ranes. – Politiet registrerer i størrelsesorden 550 – 600 hardt skadde i året, mens vi vet at med tall fra legevakt og sykehuset, som vi ikke har like god tilgang til, at vi ligger ett eller annet sted mellom 1500 og 2000, kanskje nærmere 2000. Så det er viktig å ha et særlig fokus på hardt skadde nå, understreker hun. Statens vegvesen har derfor, sammen med Helsedirektoratet og andre partnere, startet et fyrtårnprosjekt for å registrere skader mer systematisk. – Det har vi stor tro på skal gi oss et mye bedre datagrunnlag, som igjen gir oss mer kunnskap og gjør oss i stand til å være mer målrettet i det arbeidet vi gjør. – Er det noe mer du vil si om ambisjoner og satsinger? – Hvis jeg skal plukke frem noe, så er det viktigheten av den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet som blir revidert hvert fjerde år, svarer Ranes. Den viser bredden i bidragsytere og innsatsområder og det store spennet i type tiltak. – Drømmen om et trafikksystem hvor ingen blir drept og hardt skadd er fortsatt viktig, og det er noe å jobbe mot, fordi over tid så ser du de gode resultatene. >>
