250
– ANNONSE
N o 5 2019
Myter om brannbeskyttet tre - dersom ikke alle innblandede parter (produsenter, innkjøpere, brannkonsulenter, arkitekter og byggherrer) tar sin del av ansvaret omkring dette, vil dette lede til forvirring i bransjen ved att sertifiseringsorganet, som skal stå som garantist for et produkts egenskaper og prestasjoner, erstattes av en såkalt «ekspert» uten relevant kunnskap om det gjeldende regelverket, eller som bevisst arbeider etter sin personlige agenda. Interessen for å erstatte ikke-fornybare, energiintensive byggematerialer med kulldioksidbindende trebaserte produkter er i dag stort. Sett i lys av dette ser vi økt bruk av treprodukter i bygg der det normalt sett ikke er tillatt å benytte vanlige treprodukter. Grunnet økt brannrisiko, må man kompensere for dette enten ved sprinkling eller ved å behandle treproduktene med passiv brannbeskyttelse. Passiv brannbeskyttelse kan for eksempel være en isolerende brannmaling/lakk eller, som oftest, en brannhemmende kjemikalie, som vanligvis tilføres treverket ved trykkimpregnering. Sistnevnte metode med brannimpregnering har eksistert siden 1960-tallet og er godt utprøvd ved bruk av ulike teknikker som over tiårene har blitt videreutviklet og forfinet. Dette har resultert i ett stort spekter av treprodukter med godt dokumentert beskyttelse mot brann. De seneste årene har det som nevnt vært økt bruk, samt etterspørsel etter slike treprodukter. Dette lokker nye aktører og nye produkter inn i markedet. For at disse nye produktene skal kunne erstatte gamle utprøvde produkter, må de nye aktørene kunne bevise at deres produkter oppfyller samme krav som de produktene de ønsker å erstatte. Dette er ikke enkelt! Det er ganske omfattende å sette seg inn i regelverket som regulerer markedet for byggematerialer, og av den grunn er det ikke spesielt forbausende at det innimellom blir feil, og at misforståelser oppstår. Av samme grunn kan man ikke forvente
at enhver innkjøper av et brannklassifisert byggemateriale skal ha tilstrekkelig kompetanse til å avgjøre om et produkt som tilbys, kan benyttes eller ikke. Vi må derfor alle i bransjen hjelpe til med å presentere saklig og relevant informasjon om produktene. På denne måten vil innkjøpere av produktene kunne ta en riktig beslutning. En enormt viktig bidragsyter i denne sammenhengen er de uavhengige tredjepartsorganene som på en upartisk måte skal kontrollere og styrke dokumentasjonen som legges frem av hver aktør på markedet. Dersom ikke alle innblandede parter (produsenter, innkjøpere, brannkonsulenter, arkitekter og byggherrer) tar sin del av ansvaret omkring dette, vil dette lede til forvirring i bransjen ved att sertifiseringsorganet, som skal stå som garantist for et produkts egenskaper og prestasjoner, erstattes av en såkalt «ekspert» uten relevant kunnskap om det gjeldende regelverket, eller som bevisst arbeider etter sin personlige agenda. I dag har vi en hverdag med mange uklarheter omkring brannklassifiserte byggematerialer. Det finnes produkter som markedsføres av produsenter og/eller aksepteres av innkjøpere/brannkonsulenter på feilaktige grunnlag. Risikoen med å basere seg på feilaktig informasjon er ikke først og fremst at det svekker tilliten til hele bransjen, men at det i verste fall blir benyttet brennbare produkter der det er forhøyede brannkrav. Dette kan være livsfarlig.
Vi ønsker oss ikke ett nytt Grenfell Tower i Skandinavia, så i denne artikkelen skal vi forsøke å slå hull på fem av de mest graverende myter om brannbeskyttet tre.
1. Det er ikke mulig å sertifisere et brannbeskyttet treprodukts bestandighet. Hvorfor er bestandighet eller brannbeskyttelsens varighet så viktig? Jo, hvis man monterer en brannbeskyttet kledning på en fasade med definerte brannkrav eksempelvis B-s3,d0, så er selvsagt hensikten at produktet skal ha disse brannbeskyttende egenskapene også etter at produktet er montert. Man må forsikre seg om at produktet fungerer like lenge som brannkravet til fasaden finnes, noe som i de fleste tilfeller vil være i hele byggets forventede levetid! Hvordan kan man bevise at et produkt er bestandig over så lang tid, og ut bygningens forventede levetid? Dette er ett godt spørsmål, og en svært komplisert utfordring, da man veldig sjelden har tid til å utføre en feltstudie i 30 år eller lengre. EU har derfor gitt CEN (Comité Européen de Normalisation) i oppdrag å utvikle en standard for akselererte aldringstester hvor man måler det testede produktets egenskaper før og etter simulert aldring. Dersom egenskapene skiller seg for mye mellom testtidspunktene vurderes brannbeskyttelsesmidlet som produktet er behandlet med til å ikke være bestandig1. Teststandarden
som å be teste veld Er stan muli varig som stan lere tre. tekn 159 EN 1 ane dag dard
De bev sert testm og h 167 tiske har til C fiser en E nåvæ akkr dard
De vi fo tes a for k 167 de s av d om som 167
(Lin
Det tatet
1
Gift ansv
2
Bor og i v
3