N o 3 2021
BYUTVIKLING –
91
TEKST RITA TVEDE BARTOLOMEI FOTO ERIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING
Vi må tenke nytt om byutvikling Ombruk av eksisterende bebyggelser, bygg og materialer kommer til å bli store innsatsområder for fremtidens byutvikling. Det mener både tidligere byplansjef Ellen De Vibe og Cathrine Barth, fagleder for sirkulærøkonomi i Circularities i Natural State.
Ny bruk og istandsetting av gamle bygninger nevnes blant annet i Stortingsmelding 16 fra 2020, som dreier seg om nye mål i kulturmiljøpolitikken. – Vi lever i et så rikt land, at det til nå har vært mye enklere å rive fremfor å bevare. For å få til en bærekraftig byutvikling fremover må arkitekter og landskapsarkitekter hankes inn tidlig, ja, selv på små prosjekter. Dessuten må vi planlegge bedre hvordan vi går inn i landskapet, uavhengig om det er et veianlegg, en hytte eller firemannsbolig som skal bygges. Med den tiden vi har igjen nå på å nå klimamålene, så går den bærekraftige omstillingen i BAE-bransjen altfor sakte, sier Ellen De Vibe, sivilarkitekt MNAL, byplanlegger, og tidligere byplansjef for Oslo kommune. Ellen var blant annet med på å starte opp forbildeprosjektet Future Built. De siste 20 årene av yrkeskarrieren, var hun etatsdirektør for Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo. Stedsanalyser, nye finansieringsmodeller og klimastandarder Hva tenker hun bør kjennetegne byutviklingen fremover i Norge generelt? – Stedsanalyser er verktøy for helhetlig planlegging som definerer eksisterende kvaliteter og behov. Vi trenger også en større andel rimeligere boliger, og det må utvikles nye finansieringsmodeller som gjør det enklere for flere å eie boliger. Dessuten er det viktig at Norge starter med utvikling av felles klimastandarder, for å få nødvendige målinger av om vi når klimamålene, sier hun. >> Cathrine Barth og Ellen De Vibe
