Bjerke magasin 2022/2023

BJERKE

X X X | Xxx

Et magasin om klokker og mennesker

8 | PORTRETT

22 | TEMA

70 | VERKSTEDET

Dennis Hauger sikter mot en plass i Formel 1-sirkuset.

Klokker kan brukes til å bygge og forsterke image.

Urmaker Peter Munk er eksperten som får klokkene til å skinne.

URMAKER B J ER KBJERKE E

2022/2023 1

X X X | Xxx

2

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

3

BREGUET.COM

X X X | Xxx

TRADITION 7597 4

B J ER K E

INNHOL D

Foto: Pål Laukli/Tinagent

22 28

Foto: Urmaker Bjerke

TEMA Hvilke klokker velger stjernene? Klokkevalgene er sjelden tilfeldige.

OSLO WATCH FAIR: Klokkemessen som bare blir mer og mer populær.

8

PORTRETT: Dennis Hauger har fått en tøff start på sin første sesong i Formel 2, med alt fra seire til dramatiske kollisjoner.

Innhold B JERKE MAG A SINE T 2022 /2023

Leder 7 Tema Raske klokker Bjerke Vintage & Pre-owned Tema Hvem, hva, hvor?

Tidsarkeologen Staff pick Drømmeklokkene Nyheter Watches and Wonders Genève

16

Nyheter Kronen på verket

46

Nyheter Klar for eventyr

48

18 Nyheter Funksjonell perfeksjon

36

40

Nyheter Grønn tidsalder

45

Nyheter En feminin twist

60

Fra øverste hylle

62

Mote Historiebærere

64

Kommentar Hege Aurelie Badendyck

69

Verksted Polermester Munk

70

Urmakere Nye talenter på plass

74

50

32 Nyheter Materialkunnskap

Nyheter Eksepsjonelle klokker

54

56

58

Ansvarlig redaktør: Halvor Bjerke | Prosjektleder: Kine Andresen Leret | Produksjon, design og layout: Dinamo | Bidragsytere: Jon Henrik Haraldsen og John Rørdam | Forsidebilde: Pål Laukli/Tinagent | Trykk: Ålgård Offset. Med forbehold om trykkfeil. | Urmaker Bjerke AS: Karl Johans gate 31, Oslo, tlf. 23 01 02 10 Nedre Slottsgate 11, Oslo, tlf. 22 42 60 50 | Torgallmenningen 9, Bergen, tlf. 55 23 03 60 www.urmaker-bjerke.no

B J ER K E

5

What is it that drives someone to greatness?

To take on the unknown, venture into the unseen and dare all? This is the spirit that gave birth to TUDOR. This is the spirit embodied by every TUDOR Watch. Some are born to follow. Others are born to dare.

39 millimetre case in 316L stainless steel

Snowflake hands A hallmark of TUDOR divers’ watches since 1969 Manufacture calibre MT5652 with 70-hour -hour “weekend-proof” power-reserve, silicon hair-spring and COSC-certification

Five-year transferable guarantee with no registration or periodic maintenance checks required

BLACK BAY PRO

6

B J ER K E

L EDER

Spennende nyheter fra klokkeverden! av ­historiske modeller synes heller IKKE FOR Å FORTSETTE å dvele ved de ikke å avta. Det er også mange re­ utfordrende årene vi har lagt bak oss, lanseringer av tidligere modeller som men jeg har likevel lyst til å si ­tusen dukker opp i moderniserte utgaver. takk til alle våre lojale og klokke­ interesserte kunder. Dere har vært en stor del av grunnen både til at vi har SØKELYSET PÅ HISTORIEN kommer følt det meningsfylt å gå på jobb, og også til syne hos alle kundene våre at vi har kommet oss gjennom disse som vil ta vare på klokkene sine, og årene på en god måte. Denne takken ønsker god kvalitet på service og kan egentlig rettes til alle klokke­ vedlike­hold. Det forsøker vi å imøte­ Halvor Bjerke Ansvarlig redaktør interesserte nordmenn, og ikke minst komme, og har flere nye ­ansettelser og daglig leder alle som tok turen til Oslo Watch på verkstedene våre. Polering er Fair. At klokker gleder og engasjerer et tema som mange er opptatt av, ­mange var den vellykkede messen et godt bevis og som du kan lese om i en artikkel om vår nye på. Både utstillere og publikum viste oppriktig polerings­ekspert. Vi byr også på et lite dykk ned ­glede og iver over å kunne møtes på messen, som i de historiske lommeurenes verden, noe som for vi heldigvis fikk gjennomført i et restriksjonsfritt mange er ukjent, men vi kan love at det er mye vindu i fjor høst. ­interessant klokkehistorie der.

Den store interessen for historiske klokker ser vi også i Bjerke Vintage & Pre-owned, og vi blir I VÅR BLE ENDELIG Watches and Wonders i Genève ofte kontaktet av kunder som jakter på den ­unike arrangert igjen, og selv om det har vært noen flotte modellen fra fortiden. Det er også mange som digitale lanseringer og løsninger er det ingenting kontakter oss for å selge klokke, og interessen for som kan sammenlignes med den fysiske tilstede­ klokkene som blir lagt ut for salg er stor. værelsen. Det er jo tross alt klokker og mennesker dette handler om, og da er det alltid best å treffes, og kunne se klokkene slik de fremstår i virkelig­ APROPOS HISTORIE, Urmaker Bjerke begynner heten. I denne utgaven har vi viet mye plass til alle også å trekke på årene. Vi fyller straks 100 år, og det nyhetene som har blitt lansert, og vi håper alle ser vi på med stolthet. Gjennom snart 100 år har ­deler vår entusiasme over de mange lanseringene. vi klart å tilby service og produkter som har gjort I magasinet vårt forsøker vi både å inspirere at kundene har valgt oss i jakten på den p ­ erfekte og informere, og ikke minst fange opp og for­ klokken. Da passer det å avslutte med nok en takk midle trender som er i vinden. Den «grønne til alle våre kunder som har vært med på reisen. Vi ­bølgen» fortsetter med uforminsket styrke, og de håper dere vil feire sammen med oss til neste år. ­fleste ­produsentene lanserer klokker med g ­ rønne detaljer i alle nyanser og prisklasser. Trenden ­ Hilsen med modeller som hedrer eller lar seg inspirere Halvor Bjerke

B J ER K E

7

P ORT RE T T | Dennis Hauger

Takk til ­Holzweiler, Tom Wood og ­Samsøe Samsøe for lån av klær og smykker.

8

P ORTRE T T | Dennis Hauger

I POLE

POSITION Tekst: John Rørdam Foto: Pål Laukli/Tinagent Styling: Alice Wang/Style Management Hår/Make-up: Trude Mokkelbost Laukli

Antallet som følger Formel 1 har eksplodert i Norge, og nå er ­interessen neste like stor for Formel 2. ­Forklaringen på det heter Dennis Hauger, er 19 år og kommer fra ­Aurskog. Dennis er, til tross for alderen, allerede en erfaren ­racerfører og i pole position for å ta steget helt opp i den aller gjeveste klassen.

B J ER K E

9

P ORT RE T T | Dennis Hauger

DENNIS mener at en av styrkene hans er ­evnen til å være fokusert på banen, og avslappet utenfor.

D

ET FINNES VEL neppe et bedre sted for

å ta en prat med Dennis Hauger enn i en bil. Det er Dennis som stiller det første spørsmålet når vi har festet setebeltet.

– Skal vi prøve en null til hundre?

Rundt fire sekunder senere er det bare å fastslå at selv om det ikke er en Formel 2 bil så er det ingen­ ting å si på akselerasjonen i en elektrisk Porsche Taycan. Det må også nevnes at alt selvfølgelig fore­ gikk i lovlige former på lukket område.

– Ja, det sparker ganske bra, slår Dennis fast.

Likevel er det ganske stor forskjell på det du kjører på bane og denne. Tar du med deg vaner fra den kjøringen som kan sette lappen i fare?

– Det går greit, det er to forskjellige ting. Jeg er en ganske normal sjåfør ute i vanlig trafikk, fart får jeg nok av i jobben min.

Du har hatt en litt frustrerende start på sesongen, og det har vært mange ting som kanskje gjør det ut­ fordrende å holde seg rolig. For eksempel i Bahrain, da du stod i depoet og skulle ut på banen etter dekk­ skift. Hva tenkte du da du så det ene forhjulet trille av gårde?

– Akkurat det var litt irriterende, smiler Dennis.

HAUGER TOK sin første seier i Formel 2 under sprintløpet på den legendariske banen i Monaco.

Foto: Getty Images

Du virker som en veldig rolig og avbalansert type utenfor banen, men på banen er det vel ikke m ­ ulig å komme seg fram ved å være høflig i trafikken og

uten å ta sjanser? Hva er det som kjennetegner ­racingføreren Dennis Hauger?

– Nei, jeg tror det er to versjoner av meg. Uten­ for banen er jeg ganske avslappet, men sammen med teamet og alt det som er rundt en løpshelg så er det et helt annet fokus. Jeg er nok ganske kald på banen, og aggressiv når jeg kan. Med hastighetene vi kjører i så krever det at jeg er ­ekstremt fokusert og konsentrert. Det som er min styrke er at jeg klarer å holde hodet kaldt, og ikke bli for het i toppen. Jeg lærer mye om meg selv og bygger erfaring som gjør meg ­bedre for hvert løp. Akkurat den evnen er nok helt klart min styrke.

10

B J ER K E

P ORTRE T T | Dennis Hauger

DENNIS HAUGER (19) fra Aurskog • Kjører Formel 2 for Prema Racing og er tilknyttet Red Bull Junior Team.

• Han vant sitt første Gokart-løp 8 år ­gammel, og mellom 2011 og 2013 vant han 62 av 70 løp.

• I 2014 ble han en del av Red Bull ­Junior Team som utvikler racer­ førere med Formel 1 som det ultimate målet.

• I 2019 vant han Formel 4, og fulgte opp med å vinne Formel 3 i 2021.

Den utfordrende sesongstarten din fortsatte i ­Jeddah, og etter forvirrende beskjeder fra Race Control mistet du en ledelse som virket ganske ­solid. Det var kanskje også litt irriterende?

– Du skulle bare visst, det var veldig ­frustrerende. I møtet med løpslederne etter at jeg hadde kommet i mål var jeg kanskje ikke på mitt roligste.

DENNIS TAKLER HELDIGVIS en bratt lærings­

kurve etter overgangen fra Formel 3, og er ikke spesielt bekymret for at den turbulente ­sesongen skal prege framtiden.

–– Det har ikke vært den starten jeg håpet på, men det er min rookie-sesong og jeg føler at det viktigste er å vise progresjon og få erfaring, men jeg vil selvfølgelig også være med å kjempe om pallplasseringer. Hittil har det vært en del uhell og tilfeldigheter som har preget løpene, men jeg tenker at på et eller annet tidspunkt må det vippe litt mer i min retning. Jeg stresser ikke med det foreløpig, det er litt sånn når det er så mange detaljer som skal klaffe for at det skal bli perfekt. Sesongen er lang, og det er mange løp igjen. Jeg har mange muligheter for å bevise at jeg kan være der oppe. Målet er å få litt bedre flyt, med flere løp uten hendelser eller uhell. ­Etter at jeg var på pallen i Imola, så vet jeg at jeg har tempoet inne.

B J ER K E

11

P ORT RE T T | Dennis Hauger

DENNIS HAR ingen ­problemer med å om­stille seg til vanlig trafikk. Behovet for fart får han mer enn dekket i jobben som racerfører.

12

B J ER K E

P ORTRE T T | Dennis Hauger

DEN FØRSTE SESONGEN I FORMEL 2 har blitt en skikkelig berg- og dalbane for ­Dennis.

Barcelona endte med en krasj i sprint­ ­ løpet og midt på treet i hovedløpet. Så ventet legendariske Monte Carlo, og der snudde ­ ­trenden med uhell og Dennis tok sin første s­ eier i sprintløpet, før han fulgte opp med ny seier i hovedløpet i Baku etter fantastisk k ­ jøring. Så snudde hellet igjen og Silverstone endte med en dramatisk krasj, som heldigvis ikke førte til ­andre skader enn på bilen. På Red Bull Ring i Østerrike helgen etter var Dennis tilbake på en fjerdeplass i hovedløpet, mens løpene i ­Frankrike og Ungarn har endt uten poeng. ­Dennis innrømmer at det er litt frustrerende, men han mistet ikke troen på at det skal bli mer stabilt og at resultatene vil komme.

– Alt handler om å bygge erfaring og selv­ tillit, at jeg skal finne meg mer og mer til rette ib ­ ilen. Det tror jeg kommer til å bli bedre og ­bedre. ­Målet er å finne den rette følelsen, gjøre de ­riktige justeringene og bli kjent med alt det som er nytt. Jeg er ganske god på å nullstille meg, og legge ting bak meg. Jeg jobber mye med mental trening for å klare å komme inn og ut av de ­sonene. Det handler mye om å ha det dritt akkurat når det skjer, men så må du legge det bak deg. Etter et løp er jeg i møter med ­teamet, briefinger som handler om balansen i bilen, sammen analyserer og vurderer vi endringer, hva vi kunne gjort bedre, og jobber videre og ser fremover. Akkurat det har styrket meg som person både av og på banen. Dveler du for ­lenge ved det negative blir det dårlig energi og lite f­ okus på å se framover. Alt handler om dét, ­holde det gående og jobbe videre for å bli bedre.

er mest hardt arbeid, og det krever mye energi å legge ned den innsatsen som er nødvendig.

Jeg tenker at det bygger karakter og påvirker hvordan jeg forholder meg til folk rundt meg.

Helt siden jeg var liten har jeg forholdt meg til voksne mennesker som har dette som jobb, det er ganske mye læring i det.

DU SLADDA RUNDT MED en firhjuling da du var 2 år, kjørte motocross da du var 4, og herja med gokart før du ble plukket opp av Red Bull da du var 14. Er det bare et helt unikt talent, eller er det mest dedikert og hard jobbing?

– Jeg tror det aldri bare handler om talent, du må legge ned den jobben som kreves. Jeg flytta til England alene da jeg var 17, og har ligget på godt over 200 reisedøgn siden jeg var 11 år. Det

Fasiten for fjorårets sesong var 20 løp, 3 pole positions, 4 seire og 5 pallplasser. Det gikk på ­ ­skinner og du leder Formel 3 sesongen fra start til mål. Hvordan har overgangen vært, og hva er de største forskjellene på klassene?

– Formel 1 er helt annerledes, der skjer ut­ viklingen gjennom hele sesongen. Bare hos Redbull er det over tusen mennesker som jobber for teamet. De har allerede begynt å

– Det vanlige tenåringslivet har jeg aldri hatt, men jeg har alltid forsøkt å finne en balanse mellom karriere og privatliv.

Tenker du at du har ofret for mye for å komme dit du er nå? Har du tid til å finne ut hvem Dennis er utenfor racingen?

– Det vanlige tenåringslivet har jeg aldri hatt, men jeg har alltid forsøkt å finne en balanse mellom karriere og privatliv. Når det er mulig forsøker jeg alltid å komme hjem til Norge, være sammen med familien, henge med kompiser og koble ut alt som har med racing å gjøre. Da er jeg bare en vanlig fyr som alle andre. Det er godt å ha slike pusterom for å lade batteriene.

I sesongen er det veldig intenst, og jeg er helt avhengig av å kunne skru av innimellom for å klare å være til stede i bobla når det kreves.

B J ER K E

13

P ORT RE T T | Dennis Hauger

– Jeg vil alltid vinne, også over mine teamførere, men samtidig jobber vi sammen for å bli bedre.

planlegge for motorene som skal være i 2026. ­Ressursene der er noe helt annet enn i Formel 2. I de lavere klassene er bilene identiske og det vi i teamet jobber med er finjusteringer og setup på bilen. I Formel 2 jobber alle med det samme utgangspunktet, og det blir automatisk mye mer jevnt. Løpene blir både hardere og ­jevnere, og ­kanskje mer spennende for ­publikum. Du er mer av­hengig av å ha marginene på din side, mens i ­Formel 1 er det større forskjeller på bilene, og hvis du er på riktig team har du større fordeler.

INTERESSEN FOR FORMEL-SIRKUSET har

eksplodert i Norge. Noe kan tilskrives Netflix-­ suksessen «Drive to Survive», og med din inntreden på nest høyeste nivå blir ikke opp­ merksomheten mindre. Det som mange undrer seg over er jo at dere kjører som et lag, men er likevel to førere som kjemper om det samme, hvordan fungerer den balansen?

– Det kommer veldig an på hvem du havner på lag med, og jeg har litt blandet erfaring med det.

Det er ikke noen hemmelighet at det kan d ­ ukke opp førere som er der på grunn av at de har en rik pappa. Du blir ikke best i verden av det, og det er ikke noe som jeg bruker mye ­energi på å irritere meg over. Jeg vil alltid ­vinne, også over mine teamførere, men samtidig ­jobber vi sammen for å bli bedre. Samarbeid er viktig og noe som også kommer med erfaring. Tror det handler om å finne en god blanding av ­rivalisering og samarbeid.

La oss snakke litt om noe som moren din ikke var spesielt fan av. Du har en tatovering av en klokke, er det et utslag av en interesse for urverk eller har det en annen bakgrunn?

– Ja, klokken er stoppet på tiden da jeg vant

14

B J ER K E

mesterskapet i Formel 3, og det er riktig at ­moren min ikke var spesielt begeistret for det.

Jeg ­måtte vente til jeg ble 18, og da sesongen var over ble det tatovering. Det er en historie som forteller om mitt liv slik det er nå. Akkurat den tatoveringen forteller en historie om min ­verden, full av reisedøgn, fly og opplevelser. Jeg liker tatoveringer og mottoet mitt som står på hjelmen, «I never lose, either I win or I learn», er det vel ikke utenkelig at kommer til å bli mer permanent plassert et sted på kroppen.

Det finnes mange legendariske klokker og klokke­ produsenter som er knyttet til racing, har det vekket klokkeinteressen ytterligere? Har klokker ­ blitt en greie for deg også?

– Jeg har samarbeidet med TAG Heuer i fl ­ ere år, helt siden jeg startet med gokart og jeg liker å gå med klokke. Det er forferdelig mange kule klokker å velge blant. Den jeg har på meg nå fikk jeg da jeg vant Formel 3, og jeg er litt stolt over ­graveringen på baklokket. «Dennis H ­ auger No. 1.» Det er den jeg bruker mest, kanskje fordi den betyr noe helt spesielt for meg personlig.

Vi blir jo ­eksponert for klokker ganske ofte. Det er mange løp som har klokker som en del av ­premien også, og klokkeprodusenter er til stede som sponsorer av både team og løp.

Mekaniske klokker er basert på gamle prinsipper, men lages i dag med høyteknologi og avanserte ­materialer. Litt som i racing er vel enkelte klokker et eksempel på at det er det samme som det alltid har vært, men likevel på et helt nytt nivå.

– Det er nok likheter som gjør det ganske ­naturlig for klokkeprodusenter å se koblingen til ­racing.

Design, mekanikk, høyteknologi, ytelse og mennesker som setter bitene sammen. Klokker har ofte mange praktiske funksjoner, så kanskje det er noe likt i måten å sette ting sammen på. I tillegg er det jo all historien som ligger der, som har vært med å skape legender.

Det er jo noen nordmenn som tidligere har vært i nærheten av å ta steget helt til det øverste nivået.

Manageren din, Harald Huysman, var en av dem.

Nå har du stafettpinnen og er den som det virker mest sannsynlig at har en reell sjanse. Når får vi, for det er vel det som er målet, se deg i en Formel 1 bil?

TEM A | Xxxx

– Haha, Harald fikk nesten kjørt et testløp, så det var close. Jeg har ikke en plan som er ­detaljert på hva som skal skje. Fra jeg var liten har det vært en drøm, men nå ligner det nok mer på et mål. Fra Formel 2 er det bare et steg opp, så det er ikke urealistisk. For meg handler det likevel om å tenke mest på det jeg gjør nå, jobbe med teamet, gjøre den beste jobben jeg kan gjøre her og nå. Det er mange eksempler på at det ikke er klokt å tenke for langt fram, det er lett å miste seg selv hvis du drømmer deg bort i framtiden. Det handler om å jobbe så hardt som mulig for å ta de sjansene jeg får, så får vi se hva som skjer i framtiden. Jeg må gjøre det

P ORTRE T T | Dennis XXX Hauger | Xxx

som ­kreves, ta oppgavene mine på alvor og gå steg for steg. Det tror jeg gjør sjansene større enn hvis jeg ­begynner å drømme meg bort og se for langt fram.

TAG HEUER-KLOKKEN som Dennis fikk etter å ha vunnet Formel 3 i 2021 har en ekstra stor affeksjonsverdi.

Så enkelt og så vanskelig. Det er et trangt nåløye?

– Det er få plasser å kjempe om, og et sykt høyt nivå. Det har jo aldri vært en nordmann i ­Formel 1, men det hadde vært noe. Å bli den første.

B J ER K E

15

TEM A | Klokker i racing

Omega Speedmaster Racing

Sir Lewis Hamilton

TAG Heuer Monaco

IWC Ingenieur ­Chronograph Edition Lewis Hamilton

16

Raske klokker Tekst: John Rørdam Foto: Produsentene

B J ER K E

TAG Heuer Formula 1

TEM A | Klokker i racing

Det er mange klokkeprodusenter som knytter seg tett opp til ­racing, enten det er som sponsorer av løp, samarbeidspartnere til team eller førere. Linken til fart, tidtaking og historiske billøp er logisk, men for de fleste entusiaster ­handler det mest om ­fantastiske klokker og ­mindre om praktiske funksjoner.

REKKEN AV LEGENDER som er født i høye hastigheter mens de manøvrerer seg rundt ­baner som bærer historiske navn som Monaco, Nürburgring, Monza eller Silverstone er lang.

Navn som Ayrton Senna, Michael Schumacher, Sir Jackie Stewart og Sir Lewis Hamilton for­ bindes ikke bare med sine egenskaper som racing­førere, men også med klokker.

Det er mange klokker som assosieres med racing, og noen klokkeprodusenter har en spesielt fremtredende tilstede­ værelse. ­ Rolex, TAG Heuer, IWC Schaffhausen og O ­ mega er blant disse. Racingklokkene er som regel ut­ styrt med chronograph og tachymeter, noe som kanskje var mer nyttig tidligere. Nå er det nok bare de mest ihuga racingfrelste som bruker ­funksjonene til å ta tiden eller beregne gjennomsnitts­hastigheten.

SIR JACKIE STEWART er en ekte legende

og ikke minst ambassadør for Rolex, et sam­ arbeid som har vart lenge. «There’s only one time ­ World Champion Jackie Stewart takes off his Rolex. When he puts on his fireproof under­wear.» ­– heter det i en klassisk annonse for ­Rolex Oyster Day-Date fra 1968. Han har vært trofast mot merket siden, og er ofte sett med den kanskje mest klassiske racingklokken av dem alle, en Rolex Cosmograph Daytona. ­Klokken som også ofte forbindes med Steve McQueen, som ­gjorde både den og TAG ­Heuer Monaco b ­erømte og etter­ traktede gjennom ­filmer og tilstede­værelse i racing.

Det er to racingførere som begge har ­vunnet 7 titler i Formel 1, Michael Schumacher og Sir Lewis Hamilton. Begge har også fått egne klokke­modeller som bærer deres navn. ­«Omega

­ peedmaster Michael Schumacher Racing» og S «IWC Ingenieur Chronograph Edition Lewis Hamilton» er velfortjente bevis på at de har satt spor etter seg. Schumacher samarbeidet også med Audemars Piguet, og flere ­modeller bærer hans navn. IWC Schaffhausen sam­ arbeider med M ­ ercedes AMG og har flere modeller tilgjengelig for f­ansen av Formel 1-teamet.

TAG HEUER HAR EN lang historie i ­racing,

og spesielt TAG Heuer Monaco er sær­egen, ­elegant og distinkt. Klokken vekker ­nostalgiske følelser, men er like aktuell å bære på hånd­ leddet for Max Verstappen som den var det for Steve McQueen. Samarbeidet med Red Bull har også inspirert TAG Heuer til å skape en hel s­ erie med fartsinspirerte modeller, som har klare ­referanser til både Red Bull teamet og Formel 1.

Ayrton Senna døde i en tragisk u ­ lykke på I­ mola i 1994, men blir fortsatt hyllet av TAG Heuer med nye modeller som bærer den b ­ rasilianske racingførerens navn.

Rolex Cosmograph Daytona

Sir Jackie Stuart

B J ER K E

17

URM A K ER B JERK E | Bjerke Vintage & Pre-Owned

18

B J ER K E

BJERKE VINTAGE & PRE-OWNED

UTVALGET av klokker i Bjerke Vintage & Pre-owned er stort og variert, og det lønner seg å følge med for å se om akkurat den klokken du er på jakt etter dukker opp.

Nye gamle klokker Det finnes mange fine klokker rundt ­omkring som fortjener å bli brukt, ­heller enn å ligge og støve ned i en skuff.

Tekst: John Rørdam Foto: Urmaker Bjerke

– ERFARINGEN ETTER SNART TO ÅR med drift

av Bjerke Vintage & Pre-owned er god for alle parter, både for oss og dem som ­ønsker å k ­ jøpe eller selge klokker. Det har vært en bratt lærings­ kurve, men vi har allerede ­høstet gode ­erfaringer og er i stand til å tilby en ­strømlinje­formet og trygg prosess. Vi er også i ferd med å ­styrke ­satsningen og utvikle ­konseptet videre. Det er helt klart at dette til­budet har slått an, og vi ser på det som en naturlig del av vår virksomhet, sier Julie Ulrikke ­ Øynebråten, avdelings­ leder hos ­Urmaker Bjerke.

Det var ingen overraskelse for Urmaker Bjerke at det var mye aktivitet i bruktmarkedet. H ­ ypotesen om at det måtte finnes plass til en seriøs aktør som gjør handel med brukte klokker på en trygg og ­kvalitetssikret måte viste seg å være riktig.

– Ja, det er viktig at det er trygt både for k ­ jøper og selger, og her er alle klokkene sjekket av ­sertifiserte urmakere. Det er mange som opp­ lever det som en ekstra trygghet at vi er en autorisert forhandler av merkene vi tilbyr ­ brukt, og for oss er det viktig at det er kvalitet i alle ledd av klokkehandelen. Enten du skal ­kjøpe ­eller ønsker å selge. Tilgangen på klokker er god, og vi tar imot det meste. Forbeholdet er at det må være merker vi fører, rett og slett

B J ER K E

19

BJERKE VINTAGE & PRE-OWNED

å se at miksen av merker som blir solgt brukt er nokså identisk med det som blir solgt nytt.

Vi jobber etter de samme prinsippene uansett om du kjøper en ny eller en brukt klokke. Opp­ levelsen av kvalitet skal gjenspeile seg i utvalg, service og trygghet.

Julie Ulrikke kan fortelle at selv om prosessen har blitt mer velsmurt har det likevel vært ting som kan forbedres.

– Presentasjonen av klokkene er viktig siden vi foreløpig driver salget via nett. Det krever en så god gjengivelse av virkeligheten som mulig. Det handler om alt fra å skrive tekster med den nød­ vendige informasjonen til å ta bilder som yter klokkene rettferdighet. Vi har hittil hatt fokus på å høste erfaringer, noe som har ført til b ­ edre flyt og økt tempo i prosessen fra v ­ urdering av klokkene til de er kontrollert av urmakerne og legges ut for salg.

Det er kanskje likevel litt skummelt for noen å kjøpe en brukt klokke uten å ha sett den, selv om bildene er gode?

– Det skjønner vi, og hvis folk ønsker å se klokkene kan de kontakte oss for å a ­ ­vtale en v ­isning. Vi ønsker å fortsette å utvikle ­konseptet, og det er ikke utenkelig at det vil bli en fysisk butikk med utstilling. Jeg skal ikke love noe som helst, men det ville jo være en naturlig ­konsekvens hvis trykket fortsetter å være like stort som nå, avslutter Julie Ulrikke.

❶ ETTERTRAKTEDE modeller som Rolex ­Cosmograph ­Daytona, kan du finne brukt hos Bjerke Vintage & ­Pre-owned.

❷ JULIE ULRIKKE ­Øynebråten tror at kundene setter pris på at dette er en enkel og trygg måte å handle med brukte klokker på.

20

fordi vi skal ha urmakere som kjenner klokkene og kan vurdere tilstanden, men også ha tilgang til originale deler. Utvalget skal være ­variert og bredt, og det er et poeng at mange skal ha mulig­heten til å finne noe interessant. Vintage & Pre-owned er for samlere som er på jakt etter noe unikt, men også for alle som kunne tenke seg å kjøpe en brukt hverdagsklokke.

Har det vært andre ting dere oppdaget eller ble overrasket over etter at Urmaker Bjerke gikk inn i bruktmarkedet?

– Det har vært interessant å observere at det internasjonale og norske klokkemarkedet er ganske likt og har en del fellestrekk, kanskje ikke alltid på pris, men i forhold til hva folk er på jakt etter er det likheter. Med erfaringen vi alle­ rede har opparbeidet oss ser vi at vi treffer enda mer presist på prisingen av klokkene. Det er bra både for kjøper og selger, og gjør handelen forut­sigbar og oversiktlig. Det er også litt gøy

B J ER K E

❷

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

❶

BJERKE VINTAGE & PRE-OWNED

TILGANGEN PÅ klokker til Bjerke Vintage & Pre-owned er god, og det er et stort spenn fra enkle til mer eksklusive modeller.

B J ER K E

21

X X X | Xxx

Tekst: John Rørdam Foto: Produsentene

22

B J ER K E

TEM A | Stjernetid

Det er faktisk mulig å få en klokke som viser ­stjernetid. Den imponerende klokken viser ­tiden målt med utgangspunkt i stjernenes bevegelse i forhold til jordkloden.

TRAVIS SCOTT Artist

DET ER IKKE overraskende at det

er Patek Philippe som produserer ­denne u ­ nike klokken. Med sin Grand Complication Sky Moon Tourbillion har urmakerne skapt det som er en av tidenes mest avanserte klokker med hele 12 komplikasjoner. ­Klokken har to urskiver og det er på baksiden du kan lese stjernetiden. Klokken kan bli din for et sted mellom 10 og 20 ­ millioner, og da følger det med ­matchende mansjett­knapper.

For oss mennesker er det ikke sikkert at stjernestatus bare er positivt, men noe av det som kanskje virker for­ lokkende på oss alle er mulig­heten til å investere i klokkene du virkelig ­ønsker deg. Det er de færreste s­ tjerner som har stjernetid på armen, men de har definitivt behov for å h ­ olde o ­ rden på tiden i hektiske liv. Hva ­ velger forbildene våre å ­ signalisere med ­klokkene sine? ­Klokker er uten tvil en effektiv måte å forsterke image på, og sannsynligvis er valgene ganske så be­ visste. Både for de med stjerne­status, og alle oss andre.

RAPPERE LIKER BLING

Det er ingen hemmelighet at rappere har en forkjærlighet for eksklusive klokker, og noen av dem går ikke av veien for å ­investere i klokker som ikke er spesielt diskré.

Mange musikere i andre sjangre har også tydelige preferanser i forhold til hva de ønsker å signalisere med klokke­ valget. For både rappere og rockere handler kanskje klokke­valget om å signalisere en plass i hierarkiet og bære et synlig bevis på suksess. Det å bruke kjente merke­varer som har tydelig referanser til det etablerte på en uventet og ­overraskende måte er et grep som sier – Hei verden, jeg kan gjøre akkurat det jeg vil.

RAPPEREN TRAVIS SCOTT er en

som har latt seg fascinere av stjerne­ tid og har en Patek Philippe Celestial 6104R, som i likhet med Sky Moon Tourbillion, gjør det mulig å følge ­­

B J ER K E

Patek Philippe Celestial 6104R

23

TEM A | Stjernetid

Vacheron Constantin Overseas Perpetual Calendar Ultra-Thin

med på tiden i forhold til stjernehimmelen.

Han kan også velge blant flere Patek Philippe og ­Audemars Piguet i sin rikholdige samling.

Drake er en annen artist med en impone­ rende klokkesamling som spenner fra klassiske Rolex, Audemars Piguet og Patek Philippe til spesialdesignede varianter signert grunnlegge­ ren av Off-White, Virgil Abloh.

GODE GAMLE rockere som Keith ­Richards

kompletterer stilen og viser at det går fint å ha dødningshoderinger og klassiske klokker som IWC Portugieser Chronograph og Cartier Panthère de Cartier. Keith kjører også ­«double wristing». Fenomenet er omdiskutert, men det er mange som slipper stilmessig unna med å bruke to klokker samtidig. Det finnes til og med historiske eksempler på andre som har gjort det samme. Fidel Castro var kanskje ­kommunist, men det hindret ham ikke i å ­bruke en Rolex GMT-Master og en Rolex S ­ ubmariner på armen samtidig. For Castro var det ikke kommunistenes likhetsprinsipp som gjorde ­ at han valgte å bære klokke på begge hånd­ leddene, det var rett og slett for at han skulle holde orden på tiden i både Havanna, Moskva og Washington.

TOM CRUISE Skuespiller

IWC ­Pilot’s Watch ­Chronograph Edition «Strike Fighter Tactics ­Instructor»

KLOKKER PÅ KINOLERRETET

At klokker blir brukt i filmer som tydelige markører på egenskaper hos karakterene er ikke helt uvanlig, og det mest frem­ tredende eksempelet er James Bond. Det har vi ­skrevet om ved flere anledninger, og ­klokkene har blitt synonyme, ikke bare med rollefiguren, men også med skue­ spillerne. La oss kikke litt videre inn i dette universet.

KEITH RICHARDS Gitarist og låtskriver i Rolling Stones

Cartier Panthère de Cartier

24

B J ER K E

EVIGUNGE TOM CRUISE er tilbake i Top Gun, og det mest fantastiske er kanskje at han ser prikk lik ut som i 1986. I filmen finner vi IWC Pilot’s Watch Chronograph Edition «Strike Fighter Tactics Instructor», klokken er bare til­ gjengelig for ekte jagerflygere – og Tom C ­ ruise.

I filmen handler det om å skape et univers

TEM A | Stjernetid

­Omega Seamaster Aqua Terra

GEORGE CLOONEY Skuespiller

som er både fristende og troverdig. Jennifer ­Connelly dukker opp i filmen med en vintage Rolex Explorer, noe som definitivt gjør oss litt mer nysgjerrige på rollefiguren. Et lite, men subtilt signal som får noen av oss til å undre på hvilken historie klokken har. Tom har ellers et tilsynelatende velfylt klokkeskap som inne­ holder flere Rolex, IWC Schaffhausen, Breitling og ikke minst den eksklusive og vakre ­Vacheron Constantin ­ Overseas Perpetual Calendar ­Ultra-Thin. Alle klokker som kan brukes for å iscenesette og tilføre ­personligheten nyanser.

George Clooney har stil, og det er sann­ synlig­vis en av grunnene til at han sam­arbeider med Omega. Han kan sikkert velge og vrake blant mange flotte modeller, men han b ­ ruker ofte en O ­ mega Seamaster Aqua Terra. Det er en klokke som fungerer til det meste, og gjør seg godt både på rød løper eller mer ­uformelle anledninger. ­Nicole Kidman har i likhet med Clooney et samarbeid med Omega og har «sin egen ­modell», en Omega ­Ladymatic med ­elegante diamanter på ­bezelen. Det er ­neppe tilfeldige valg, nedtonet og ­klassisk e ­ leganse bygger opp under imaget.

­

BRAD PITT er Breitling-ambassadør og er ofte sett med Breitling ­Premier B01 Chronograph 42 Norton på armen. Det er en tøff klokke som Breitling har laget i samarbeid med motor­ sykkelprodusenten Norton. Pitt har et godt ­utvalg å variere med, og bruker inni­mellom flotte modeller fra Rolex og Patek P ­ ­ hilippe.

Klokkevalg som viser både en maskulin og sofistikert side av den kjente skuespilleren, ­

IWC Portugieser Chronograph

ELISABETH MOSS Skuespiller som av mange blir omtalt som kanskje vår tids siste «filmstjerne». I betydningen av å ha en magnetisk tilstedeværelse heller enn Oscar-­ ­ vinnende skuespillerprestasjoner.

Elisabeth Moss kompletterer ofte stilen med en kraftig klokke, og valget faller som ­regel på en IWC Portugieser Chronograph med hvit tallskive. Som skuespiller ser vi ofte Moss ­portrettere sterke kvinner som går sin egen vei, og kanskje klokkevalget har fellestrekk med ­rollene hun velger.

B J ER K E

25

TEM A | Stjernetid

TEM A | Stjernetid

CRISTIANO RONALDO Fotballspiller

IKKE BARE PULSKLOKKER

Hublot Big Bang ­Automatic Chronograph

Fotballspillere med svimlende lønninger går ikke av veien for å svi av noen kroner på eksklusive klokker – det samme gjelder for mange idrettsstjerner. Det er tydeligvis ikke alle som velger funksjonelle puls­ klokker når de skal sjekke tiden.

David Beckham har vært et stilikon både før og etter at han la fotballskoene på hylla. Som ­Tudor-ambassadør har Beckham ­sannsynligvis tilgang til klokker som forsterker hans stil­ sikre image , og Tudor Black Bay Chrono i stål er en av klokkene han ser ut til å foretrekke.

En ­klokke som kler like godt dress som en hvit ­t-skjorte og tatoveringer. Når det ­gjelder ­image foretar B ­ eckham neppe særlig ­mange ­ubevisste valg, og Tudor er et godt valg som ­ kombinerer este­ tikk og t­radisjon med en rolle som utfordrer med et lite tilsnitt av rebell.

Den amerikanske alpinisten ­Lindsey Vonn har plassert skiene i ­ boden, men det spiller tydeligvis ikke noen rolle for Rolex som bruker eks­ alpinisten flittig som ambassadør. Det virker som om kvinnelige idrettsutøvere ­ ikke er like opptatt av klokker som de m ­ annlige, men Lindsey Vonn er et unntak. Hun ­bruker en rekke forskjellige Rolex-­modeller. Noen av dem er svært iøyne­ fallende som ­ Rolex Day-Date «President», R ­ olex ­Cosmograph Daytona i gult gull med grønn urskive og Rolex Cosmograph Daytona i Everose gull.

Roger Federer har i tillegg til en lang og ­suksessfylt tenniskarriere også et langt sam­ arbeid med Rolex. Han har en i­mponerende samling, og selvfølgelig er Rolex Datejust «Wimbledon» i stål og gult gull en av de fore­ trukne klokkene til mannen som har vunnet nettopp Wimbledon hele 8 ganger. Et godt valg for en mann som er like stilsikker og elegant både på og utenfor tennisbanen.

RONALDO HAR VÆRT EN AV verdens ­beste fotballspillere i snart to tiår, og som vi vet er det godt betalt hvis du leverer v­ arene på banen. En del av lønningene har nok gått til klokke­handel, og han har en ­imponerende samling av e­ ksklusive klokker. I samlingen finnes en av de dyreste ­klokkene Rolex har produsert, en full­besatt Rolex GMT-Master II. Ronaldo har også mer «tilgjengelige» ­klokker i ­samlingen sin, som ­Rolex Cosmograph D ­ aytona i gult gull eller ­Rolex Sky-Dweller i Everose gull.

En ­Hublot Big Bang Automatic Chronograph er nok å regne som en nedtonet hverdagsklokke. I hvert fall i Ronaldos verden.

Rolex Datejust «Wimbledon»

26

B J ER K E

ROGER FEDERER Tennisspiller

S M ÅS TOFF

Blancpain Air Command ­Flyback Chronograph

Blancpain ­utvider Air Command-kolleksjonen To nye modeller av den vintage-inspirerte Air Command er det nye tilskuddet. Det er i ­prinsippet bare størrelsen som er nedgradert til 36,2 millimeter, klokken har de samme funksjonene og den samme utførelsen som den større versjonen. Blancpain Air Command ­Flyback Chronograph er en klokke som ­kombinerer eleganse og funksjonalitet på en svært god måte, og den vil være interessant for alle som ønsker seg en litt mindre klokke uten kompromisser eller ekstra pynt.

Den nye utgaven kommer i to utførelser, rødt gull eller grade 23 titanium. Begge versjonene veksler mellom satengbørstede og ­polerte overflater, har blå keramisk bezel og blå urskiver. Det automatiske urverket F188B er egenprodusert og garanterer presisjon, det ­vakre urverket kan beskues gjennom safir­ glasset i baklokket.

Nye modeller av Blancpain B ­ athyscaphe ­Quantième Complet tar også vare på ­tradisjonene, og det kombinerer sporty og elegant med et klassisk uttrykk. Dag, dato og måned vises på den flotte urskiven med månefase. Klokken får du i rødt gull, med en

gradient blå urskive og blå keramisk bezel med ­Ceragold™ tall og markeringer. Klokken kommer også i grade 23 titanium, antrasitt grå urskive og bezel med Liquidmetal™ tall og markeringer. Begge klokkene har det samme nedtonede satengbørstede uttrykket og en diameter på 43 millimeter.

Blancpain Bathyscaphe ­Quantième Complet

Klokkepodden sesong 6 Det er klart for en ny sesong av Klokkepodden, og Jim og Joakim er fortsatt langt fra å gå tom for spennende t­ emaer og interessante skråblikk på klokkeverdenen. ­Denne ­sesongen vil, som de foregående, by på mye ­klokkeprat og engasjerte gjester som deler historier, kunnskap og ­synspunkter. Det vil som vanlig handle mest om klokker, men også mye om folk.

«Klokkepodden» finner du på Spotify og Apple. Husk at du også kan følge den på Instagram, i tillegg til #Klokkepodden for et unikt innblikk i episodene og klokkeinspirasjon.

B J ER K E

27

URM A K ER B JERK E | Oslo Watch Fair

Norges største klokkebegivenhet Tekst: John Rørdam Foto: Urmaker Bjerke

28

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Oslo Watch Fair

EN VIKTIG DEL av opplevelsen er å få ta og føle på modeller som ikke alltid er like tilgjengelig i ­butikkene.

I oktober 2021 arrangerte Urmaker Bjerke Oslo Watch Fair for tredje gang, og denne gangen hadde messen flere ­utstillere, større areal, mer publikum og ikke minst flere klokker.

– DET ER ET STORT LØFT FOR OSS, og en stor

KLOKKE­ INTERESSERTE fra hele landet strømmet til Oslo Watch Fair for å kikke på sine favoritter.

investering. Vi tenker at det er en fin måte å gi noe tilbake til både kundene våre og alle ­andre som er interessert. For oss er det nesten som et ansvar vi må ta, og jeg ser ingen andre som ­kunne fått en slik messe på plass, sier Joakim Bjerke, administrasjonsdirektør i Urmaker ­Bjerke.

Det er ikke bare for å øke salget av klokker?

– Nei, men jeg skjønner spørsmålet, og in­direkte så kan det nok hende at noen får klokke­drømmer

som realiseres på et senere tidspunkt. Det var også mulig å gjøre en klokkehandel på messen, men det er ikke hovedmålet. P ­ rodusentene har med sjeldne modeller som normalt ikke finnes i verken våre butikker eller hos andre urmakere nesten uansett hvor i verden du er. Det er nok først og fremst muligheten til å se mange flotte klokker og snakke med fagfolk fra fabrikantene som trekker klokkeinteresserte til messen.

I 2021 VAR OSLO WATCH FAIR større og bedre enn noen gang, og denne gangen var hele Skur 13 på Tjuvholmen leid for anledningen. Det ga både publikum og utstillere romsligere forhold.

Det var likevel et stort usikkerhets­moment som preget planleggingen, å arrangere et stort event med publikum midt i en pandemi må ha vært nervepirrende?

– Det var det helt klart, men vi valgte å ­kjøre

B J ER K E

29

URM A K ER B JERK E | Oslo Watch Fair

PÅ OSLO WATCH FAIR kunne mange få sitt første møte med Bjerke ­MasterClass og en liten smakebit av kompleksiteten i et urverk.

på. Vi var veldig heldige med timingen, og traff et lite vindu under pandemien som var helt fritt for begrensninger. Dermed kunne vi åpne ­dørene, og invitere uten munnbind eller avstands­restriksjoner. Det at vi hadde u ­ tvidet arealet var også med på å gi en bedre opp­ levelse, og de over 3000 besøkende ble fordelt utover 3 dager. Det er et poeng at det ikke skal være for mange samtidig, du skal slippe å stå i kø, ha ro til å se på det du ønsker, og mulighet til å snakke med representantene uten at det blir stress. Der tror jeg vi har funnet en god balanse.

I tillegg hadde vi en VIP-kveld på torsdag med inviterte gjester. Pressen hadde en egen seanse, og mange ­valgte å bli etter at dørene ble åpnet for publikum. Det er først da du får følelsen av hvor stor klokke­interessen er blant folk, og oppleve at dette er spennende for veldig mange mennesker.

Denne gangen hadde dere også funnet plass til en komprimert Bjerke MasterClass. Hva var ­reaksjonene på det?

– Det var en skikkelig suksess, og stort sett fullbooket alle dager. Grunnen til at vi ­kunne ­rigge det til er at vi har utviklet vår egen ­Bjerke MasterClass og kunne kjøre den med egne ­ urmakere. Det var jo selvfølgelig tilpasset et

30

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Oslo Watch Fair

❸

❶ ❷

­ indre omfattende format, men en l­ iten smake­ m bit som ga både litt kunnskap om m ­ ekaniske ur­ verk og mulighet til å teste fingerferdighet.

❶ Muligheten til å se og sammenligne modeller setter mange pris på. ❷ Klokkeprat med representanter fra produsentene er alltid interessant. ❸ Urmaker Bjerkes egen poleringsekspert ga service på Oslo Watch Fair.

Er Oslo Watch Fair verdt all jobben som ligger bak?

– Jeg synes det, og mener at vi har laget en ­messe med høy kvalitet. Selv om det er mye ­arbeid som legges ned er det en fin belønning å se at folk h ­ ygger seg, og får en fin ­opplevelse.

Vi har brukt erfaringene til å lage et stadig b ­ edre ­produkt. Vi må også gi en liten honnør til alle som ­jobber med messen og hjelper oss med å få alt til å ­fungere. Det er mange detaljer som skal på plass, og en hel del som ikke alle tenker over. Det er for eksempel ikke en selvfølge å få ut­stillerne på plass. De store klokke­fabrikantene er ønsket av mange, og vi må skille oss ut for at de skal ø ­ nske å komme hit. Det må bli en litt eksotisk opp­levelse for dem også. I år b ­ esøkte vi Roseslottet og fikk en guidet tur med ­Vebjørn Sand som ble avsluttet med en k ­ onsert med

folketone­ kunstner Malin Alander, som b ­idro til en magisk stemning med Oslo og ­fjorden som backdrop. T ­ idligere år har vi kjørt rib og sanket krabber, eller leid Frammuseet og spist middag på dekk. Der fikk vi smake på skikkelig polar­farermat, pemmikan, som de fleste nok syntes var mer eksotisk enn godt. Jeg tror vi har ­lyktes med å framstå litt annerledes, og det er en ­investering som gjør det enklere å lokke dem tilbake.

B J ER K E

Kan det klokkeinteresserte publikumet glede seg til 2023 allerede?

– Absolutt, vi er motiverte for å fortsette og planlegger for at 2023 skal bli enda bedre – det blir også en del av vår 100-årsfeiring, ­avslutter Joakim Bjerke.

31

K LOK K E V ERDENEN | Hvem, hva, hvor?

JAPAN Citizen Watch Seiko Holdings Corporation

HONG KONG Citichamp

FRANKRIKE Chanel LVMH Moët Hennessy Louis Vuitton

SVEITS Hans Wilsdorf Foundation

USA Movado

MELB Holding Richemont Sandoz Family Foundation The Swatch Group Patek Philippe SA Breitling SA

32

B J ER K E

K LOK K E V ERDENEN | Hvem, hva, hvor?

Hvem, hva, hvor?

De fleste klokkemerker er ­sterkere sammen – men enkelte briljerer alene.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

I UTSTILLINGSMONTRENE konkurrerer de om ­ kundenes

oppmerksomhet, men i realiteten står mange klokke­merker nærmere hverandre enn man kanskje skulle tro. Etter at kvartskrisen* nærmest veltet den tradisjonelle ­ sveitsiske klokke­ industrien på 70- og 80-tallet, ble mange av de ­tidligere så store og mektige aktørene slått sammen eller kjøpt opp. Dette var opptakten til det som etter hvert har blitt store luksus­grupper av klokkemerker og relaterte virksom­heter.

Med årene har spesielt tre konglomerater fått en ­dominerende rolle i klokkeverdenen: The Swatch Group, ­Richemont og LVMH. Mellom seg eier trioen aner­kjente ­merker som blant annet Omega, Breguet, Blancpain,­L ­ ongines, ­Cartier, A. Lange & Söhne, Jaeger-LeCoultre, Montblanc, IWC Schaffhausen, ­Panerai, Vacheron Constantin, Hublot og TAG Heuer.

stiftelse som ble etablert av grunnleggeren Hans Wilsdorf.

Breitling var i mange år et familieeid selskap, men er nå ­kontrollert av en håndfull investorer. Bak H. Moser & Cie. står den s­ veitsiske Meylan-familien, som også har ­kontrollert klokke­ merket Hautlence og underleverandøren Precision ­Engineering ­siden 2012.

FAMILIESELSKAPER ER I DAG å regne som en sjeldenhet i klokkeverdenen. Men spesielt et merke skiller seg ut – både hva angår historie og suksess. Patek Philippe ble gjennom flere generasjoner kontrollert av etterkommere etter grunn­ leggeren Adrien Philippe, før merket ble kjøpt opp av den sveitsiske Stern-familien i 1932. Under Stern har selskapet gjennomgått tre generasjonsskifter, og ledes i dag av Thierry Stern.

GRADEN AV EGEN RÅDERETT OG SAMARBEID med søsken­

selskapene varierer stort. Noen av de mest prestisjetunge merkene opererer nærmest som frittstående produsenter, med egne fabrikker hvor urverk lages «in-house». Andre merker er tettere koblet opp mot ressursene og ekspertisen som finnes innad i gruppen.

For ekspertise er det ingen tvil om at gruppene besitter.

Porteføljene rommer nemlig ikke bare klokkemerker, men også spesialiserte underleverandører som produserer d ­ eler til både søsterselskapene og eksterne kunder. Det mest ­kjente eksempelet er ETA (eid av The Swatch Group), som i en årrekke har supplert nærmest hele bransjen med robuste og driftsikre urverk.

UTENFOR DE STORE GRUPPENE finner vi prestisje­tunge

merker som Rolex, Breitling og H. Moser & Cie. Først­ nevnte er sammen med søskenselskapet Tudor, eid av en

B J ER K E

*KVARTSKRISEN Kvartsklokkenes inntog på 70-tallet holdt på å velte hele den sveitsiske klokkeindustrien. Kvarts ble opplevd som en teknologisk revolusjon, og klokkene var både rimelige og tidsriktige. De mekaniske urene mistet sin magi. Nicolas George Hayek fikk egentlig oppgaven med å realisere mest mulig av verdiene i den sveitsiske klokkeindustrien. Han så heller mulighetene som lå i de velrennomerte produsentene og strategien han la gikk ut på å ikke tilnærme seg de billige klokkene, men heller gjøre mekaniske ur mer eksklusive. Det andre mottrekket var å ta deler av markedet for billige klokker ved å skape noe helt nytt, Swatch. De to store strategiske grepene ble veien ut av kvartskrisen for den sveitsiske urindustrien.

33

Hvem: Hans Wilsdorf Foundation Hva: Rolex, Tudor Hvor: Sveits

Hvem: Movado Hva: Concord, Ebel, Movado Hvor: USA

H. Moser & Cie. Streamliner Flyback Chronograph

Hvem: MELB Holding Hva: Hautlence, H. Moser & Cie., Precision Engineering Hvor: Sveits

Rolex Datejust

Cartier Tank Must de Cartier

Hvem: LVMH Moët Hennessy Louis Vuitton Hva: Bulgari, Hublot, Louis Vuitton, TAG Heuer, Tiffany & Co., Zenith Hvor: Frankrike

Vacheron Constantin ­Traditionnelle Split-­ Seconds Chronograph Ultra-Thin

Hvem: Richemont Hva: A. Lange & Söhne, Baume & Mercier, ­Cartier, IWC Schaffhausen, ­Jaeger-LeCoultre, Montblanc, Panerai, ­Piaget, Roger Dubuis, Vacheron Constantin, Van Cleef & Arpels Hvor: Sveits

34

Hublot Big Bang ­Integrated Beige Ceramic

B J ER K E

K LOK K E V ERDENEN | Hvem, hva, hvor?

Hvem: Citichamp Hva: Corum, Eterna Hvor: Hong Kong

Hvem: Citizen Watch Hva: Bulova, Citizen, ­ ­Frederique Constant, La Joux-Perret, Miyota Hvor: Japan

Hvem: Seiko Holdings ­Corporation Hva: Credor, Grand Seiko, Seiko Hvor: Japan

Breguet Classique 5177

Hvem: The Swatch Group Hva: Blancpain, Breguet, ­Certina, ETA, Glashütte Original, ­Hamilton, Harry Winston, Jaquet Droz, L­ ongines, Mido, Omega, Rado, Swatch, Tissot Hvor: Sveits

Longines Spirit Zulu Time

Omega Speedmaster ’57

Hvem: Chanel Hva: Bell & Ross*, Chanel, F.P. Journe*, Kenissi*, Romain Gauthier* Hvor: Frankrike

Hvem: Sandoz Family Foundation Hva: Parmigiani Fleurier, Vaucher Manufacture Fleurier Hvor: Sveits

B J ER K E

*Chanel er deleier i selskapene.

35

URM A K ER B JERK E | Lommeur

– Jeg kan simpelthen ikke forstå det, sier Thomas Bjørnstad og sukker tungt. Han mener vi har blitt litt ­historieløse og har glemt hvor mye utviklingen av ­lommeurene har betydd for klokkene vi lar oss friste av i dag.

TIDSARKEOLOGEN Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

FØR DET VAR VANLIG Å MÅLE tiden på ­andre måter enn gjennom praktiske ­beskrivelser, ­ble tiden oppgitt som lignelser og ikke i m ­ inutter.

Tenk deg en verden hvor svaret på hvor lang tid noe kunne ta var: Omtrent like lenge som det tar å gå ned til bygda. Eller tenk deg en ­verden hvor tiden ikke var synkronisert, og kunne ­variere fra by til by. Da jernbanen kom var det

Det er mange som er interesserte og vet usannsynlig mye om klokker, men er vi litt kunnskapsløse når det kommer til lommeur?

– Hva vet folk om klokker? Det er sannsynlig­ vis ikke så mye når vi snakker om lommeur.

De første lommeurene var spindelur, de kom på 1600-tallet. Slike klokker ser du som regel bare på museum i dag. Det er mest forbeholdt ­entusiaster som meg, men den representerer en tidsepoke. Den er et viktig steg i u ­ tviklingen.

Jeg er en fagmann som lar meg fascinere, av tannhjul som ikke finnes lenger, av deler som må dreies og justeres for å få slike klokker til å gå. Da må jeg lage dem selv. Det er ikke noe stort marked for denne delen av faget, og det er snart ingen som kan gjøre dette. Det er trist at denne kunnskapen og håndverket langsomt dør ut. Jeg kan sitte i timevis å polere for å få riktig

DEDIKERT Thomas Bjørnstad er en dedikert urmaker som setter sin stolthet i å ha kunnskap som kan få flere hundre år gamle ur til å fungere.

36

lite praktisk, og tiden måtte ­synkroniseres. I 1884 ble ­Greenwich Mean Time innført som referanse­tid over hele verden.

– Men historien begynte før det, sier Thomas Bjørnstad som er urmaker og lommeurekspert hos Urmaker Bjerke.

– Historien begynner med lommeuret, og hvis jeg skal forklare kompleksiteten i denne utviklingen så må vi skrive en bok. I flere bind.

B J ER K E

X X X | Xxx

­ nish. Det er klart det er kostbart, men for meg fi er det ikke bare arbeid – det er lidenskap. D ­ ette har ikke bare med materielle ting å gjøre, og ­markedet har bølger som gjør at verdiene vil øke igjen.

Hvordan kan noen som har et lommeur finne ut hvor gammelt det er og om det har en verdi?

– Når du ikke har uttrekkskrone, men en knapp på siden, altså en sidestiller, er det lett å slå fast at klokken med høy sannsynlighet er fra før 1900. Det kreves som regel fagfolk som kan sin historie for å slå fast hva det er snakk om, så jeg anbefaler en tur til urmaker. Jeg tar gjerne en prat med folk som har et lommeur de vil ta vare på.

Thomas blir engasjert og lar seg rive med.

– Bare se på dette, her snakker vi skikkelig hånd­ verk, utbryter Thomas og åpner en liten veske hvor noen av de mange lommeurene fra hans samling ligger sirlig plassert.

– Alle er fra en helt annen tidsepoke, det er ufattelig hva de greide å lage før 1900. De ­kunne noe i gamle dager også, uten data. Her satt håndverkere og lagde disse urverkene før elektrisitet ble oppfunnet. De satt i lyset fra parafinlamper og lagde disse kunstverkene for hånd. Det er nesten ufattelig.

BARE DET AT DET FINNES LOMMEUR som er

flere hundre år gamle, og som fortsatt fungerer er i seg selv et lite under. I et samfunn som ofte er preget av bruk og kast burde vi kanskje være flinkere til å se verdien ut over det materielle?

– Det er affeksjonsverdien som ofte er det viktigste, klokker som har vært i en familie i ­generasjoner blir jo noe helt spesielt, og noe å ta vare på. Det er slik vi må tenke, dette er historie vi må ta vare på. Klokkene har en ­ ­verdi selv om markedet ikke vet å sette pris på dem. Se bare på dette fantastiske urverket fra IWC ­Schaffhausen, sier Thomas og holder opp et vakkert urverk som ser ut som det kommer rett fra fabrikken.

– Her har noen gått til en gullsmed for å få vite hvor mye klokken var verdt, og fikk beskjed om at verdien på klokken var gullet i urkassen. Den ble smeltet om, men hvis du sjekker litt så er

verdien på et slikt lommeur fra 35 000,- og opp­ over. Det er trist at folk blir lurt på den m ­ åten. Vi har redusert prisene på service og ­reparasjoner av lommeur for å ikke skyve ­kundene vekk, og ser på det som et bidrag for å bevare d ­ isse klokkene for de neste generasjonene. Slike ­ klokker skal leve videre, og når jeg ser på ­denne blir jeg rett og slett lei meg. Det er uhørt å gjøre ­sånne ting. Ødelegge slike ­klokker for litt kort­ siktig gevinst.

KLOKKESKRIN Et lite utvalg av noen av klokkene til Thomas som anslår at han har rundt 300 lommeur med stort og smått.

Det er jo interessant at folk går med lommeur i dag, men det er i form av smarttelefoner. En under­søkelse i USA viste at over halvparten av ­befolkningen ­sjekket mobilen mer enn 150 ganger hver dag. Vi sjekker tiden på pc’en, mobilen og armbåndsuret utallige ganger, nesten som en refleks.

– Ja, og det er jo merkelig. Kanskje det er mulig å få folk til å gå med lommeur, tenk deg å gå rundt med et historisk analogt verktøy, et lite kunst­ verk som du kan kikke på og bli forundret over hver gang. Kanskje det er mulig å få lommeur til å bli mote, Thomas humrer over tanken.

B J ER K E

37

X X X | Xxx

LOMMEURET VAR EN REVOLUSJONERENDE OPPFINNELSE Før lommeuret fantes det bare store pendelur og klokketårn på torget i byen som kunne fortelle tiden. Fra 1500-tallet kunne du nå bære tiden med deg. Den fascinerende historien er lang, men her er tre av de viktigste t­ rinnene i lomme­urets utvikling frem til det som fortsatt er ­hovedprinsippene for et m ­ oderne mekanisk ur.

SPINDELUR Denne type urverk ble produsert fra 1500 til rundt 1820.

Peter Henlein var klokkemaker i Nürnberg og blir av de fleste regnet som den som først lagde klokker med fjærdrift tidlig på 1500-tallet. Dette gjorde det mulig å lage de første bærbare klokkene. Til forskjell fra pendel­urene, var denne konstruksjonen langt mer stabil og kunne tilpasses mindre urkasser.

SYLINDERUR På Fleet Street i London holdt klokkemakeren Tompion til med sin kompanjong George Graham. ­Tompion kom opp med det som var en genistrek og økte presisjonen på klokkene, og Graham videreutviklet konstruksjonen. En kort periode trodde mange at dette var den beste løsningen, men det viste seg at ­designet hadde en stor svakhet. Sylinderen ble raskt slitt og ­klokkene trengte uforholdsmessig mye vedlikehold.

ANKERUR

­Rundt 1800 dukket det opp flere gangsystemer som betegnes som ankergang, og den sveitsiske løsningen Freihe Ankerhemmung fra ca 1880 og frem til i dag ble løsningen som fungerte best. Det ble også slutten på spindel- og sylinderur. Likevel kan alt forbedres og den engelske urmakeren George Daniels videre­ utviklet ankergang og tok ­patent på det vi nå kjenner som co-axial i 1980, og som ble vanlig fra 1990-tallet. Det er et godt bevis på at dagens moderne ur lener seg på historien og ­utviklingen av lommeurene.

38

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Lommeur

klokker, få dem til å skinne igjen. For meg er ­detaljene viktig, og jeg p ­ olerer alle skrue­hoder før jeg leverer fra meg en ­klokke, det er yrkes­ stolthet. Det handler om å ta vare på tiden, ta vare på historien og fantastisk håndverk.

MER VERDT ENN GULL Restene av en vakker klokke fra rundt 1940, dette ekstremt flotte urverket fra IWC ­Schaffhausen er det som er igjen etter at urkassen ble fjernet og smeltet. Thomas råder alle som har slike ­klenodier liggende å få en tilstandsrapport og verdi­ vurdering hos en kompetent urmaker.

APROPOS HISTORIE, alle som har en jeans

har en også en levning fra fortiden. Den lille ­lommen på høyre side er jo faktisk en klokke­ lomme, så de fleste av oss går rundt og er ­egentlig klare for å ta i bruk lommeur. Er det mulig å få alle lommeur du får inn på verkstedet til å fungere igjen?

– Ja, det er nok mulig å få de aller fleste ­klokker til å tikke og gå. Det er likevel ­eksempler på at det finnes klokker fra enkelte tidsepoker som er utfordrende, som sylinderklokkene, som viste seg å ikke være spesielt holdbare og som ­krever mye vedlikehold. Det er unntakene, men v­ eldig mange av klokkene vil kunne fungere helt ut­ merket. De er nesten som små tids­ kapsler.

Den klokken oldefaren din hadde i lommen på ­vesten og løftet forsiktig ut for å sjekke tiden, det er noe høytidelig over det. Min interesse dreier seg nok mest om det tekniske, og jeg er en av få som fortsatt kan lage deler og restaurere en 250 år gammel klokke. Det er de færreste som vil be­ tale for en slik operasjon, og da forsvinner både kunnskapen og klokkene. Det bekymrer meg.

Det som likevel er givende er at jeg kan det, og det er morsomt å kunne overraske ­kunden med å si at dette kan vi fikse. Jeg gleder meg stort hver gang jeg får mulighet til å jobbe med slike

Hva tenker du skal til for å redde flere klokker fra å støve ned i skuffer eller i verste fall bli smeltet om?

– Jeg mener det er en moralsk forpliktelse å være ærlig mot kundene, og si at, selv om markeds­ verdien for historiske lommeur a ­ kkurat nå ikke er så høy, har de likevel en stor verdi. Hvis ikke vi gjør en jobb for å opplyse om dette vil disse klokkene rett og slett forsvinne. Det er det jeg mener, vi må ta vare på disse klokkene, og jeg ser på det nesten som en plikt. Vi henger etter i Norge, hvis vi ser på internasjonale auksjoner så er det ting som tyder på at verdien på g ­ amle lommeur er i ferd med å stige. Jeg får tårer i ­øynene når jeg hører om fantastiske lommeur som har blitt smeltet om fordi vi ikke har nok kunnskap om hva disse klokkene virkelig er. En oppfordring til alle som har et lommeur er å ta seg bryet med å finne ut hva det egentlig er, og ta litt mer bevisste valg, avslutter Thomas.

B J ER K E

KOMPLIKASJONER Tilleggsfunksjoner finnes ikke bare på moderne klokker. Det finnes l­ommeur med dag, måned og år, til og med evighetskalender. ­Lommeurene kan ha slag og stoppe­klokke.

Eksempler på ur med komplikasjoner finner vi hos produsenter som ­Patek Phillippe, Audemars Piguet, IWC Schaffhausen allerede fra slutten av 1800.

39

URM A K ER B JERK E | Staff pick

Jennifer Lai har valgt Cartier Ballon Bleu som hun mener er som et smykke med funksjon.

40

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Staff pick

Ikke la deg styre av trender Jennifer Lai er født i Hong Kong og kom til Norge da hun var 11 år. Hun har studert motedesign på ESMOD, men valgte etter hvert en annen retning og er i dag ­assisterende butikksjef hos ­Urmaker Bjerke i Nedre ­Slottsgate.

Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard & Urmaker Bjerke

– JEG FØLTE AT MOTEDESIGN ikke var helt

min greie. Interessen for mote, klær og s­ mykker hadde jeg, og planen var å jobbe med noen av merkene jeg liker. Men så dukket det opp en mulig­het hos Urmaker Bjerke. Da måtte jeg være ærlig og si at jeg hadde null peiling på ­klokker, men jeg fikk jobben likevel. Jeg liker å utfordre meg selv og nå er kunnskapen om ­klokker veldig mye bedre, sier Jennifer og ler.

Så du fant klokkeverdenen spennende?

– Ja, absolutt, og jeg tenker at vi som jobber her må kunne mye, vi skal formidle klokkenes ­historie slik at kundene blir forelsket i dem.

Klokkene vi fører er stort sett ganske kostbare og da må du ha et forhold til klokken du skal kjøpe. Det er en viktig del av jobben vår å kunne dele kunnskap med kundene. Jeg har blitt bitt av klokkebasillen, og elsker å fordype meg i ut­ viklingen til både fabrikanter og modeller.

Du har på deg en elegant klokke, hva er historien bak den?

– Det er Longines Dolce Vita. Akkurat denne størrelsen lages ikke lenger, men den passer perfekt til mitt håndledd. Jeg fikk klokken i gave av min snille mor da jeg startet her, fordi hun mente at jeg måtte ha en fin klokke. Dolce Vita

har en avlang form, og den ser like mye ut som et smykke som en klokke. Jeg bruker den nesten hver dag og er like fornøyd hver gang jeg tar den på meg.

Stil er viktig for Jennifer, og hennes Longines Dolce Vita kan kombineres med de fleste antrekk.

Hvilken klokke har du lyst til å løfte frem i lyset først?

– Jeg er veldig glad i Cartier, ikke bare fordi jeg er merkeansvarlig hos Urmaker Bjerke for ­Cartier, men like mye f­ordi jeg liker historien og opp­ rinnelsen. ­ Santos, Tank og Panthère er k ­lassiske og fantastiske k ­olleksjoner, som har egenartet design som skiller dem fra det ­meste. Jeg har valgt en ­Ballon Bleu i ­størrelse 33 ­millimeter som er perfekt for oss som har slanke håndledd. Klokken er i­ nspirert av vår blå jordklode sett fra verdensrommet. Den har en innebygget krone, buet glass og romer­tall. I det

B J ER K E

41

URM A K ER B JERK E | Staff pick

Eleganse og urmaker­ tradisjon er en ­uimotståelig ­kombinasjon som Jennifer finner i en Vacheron Constantin Égérie.

42

hele tatt en nydelig klokke som lages i mange varianter og s­ tørrelser. Den er jo et smykke, i rosa gull og med diamanter, men det er et smyk­ ke med funksjon og kvalitet som k ­ lokke også.

et ­interessant poeng at Vacheron Constantin er en av få p ­ rodusenter som fortsatt s­ertifiserer ­klokker gjennom G ­ eneva Seal. Det garanterer håndverk og ­kvalitet av aller høyeste standard.

Du er glad i klokker, men også i diamanter?

– Ja, jeg liker at ting er pyntet, og Vacheron Constantin Égérie er nok drømmeklokken min. Égérie betyr inspirasjon, og den k ­jente designeren Yiqing Yin er ambassadør for ­ ­merket. Hun er født i Kina og jeg tenker at det er et slags slektskap som ­gjorde at jeg ble oppmerk­ som på den. Det er en vakker ­klokke, og ­siden jeg har studert motedesign liker jeg ­ spesielt tall­skiven som nesten ser ut som silke. For å lage tallskiven bruker produsenten en m ­ askin fra 1904. Det er historisk håndverk av y­ pperste klasse, sam­ ­ tidig har klokken moderne og ­praktiske d ­ etaljer, som quick change-­systemet som gjør det enkelt å skifte rem. Det er jo også

Har du et godt råd til alle som ikke klarer å velge blant alle de flotte klokkene?

– Det er en stor interesse for vintage, og særlig når det gjelder klær og vesker. Jeg har en ­følelse av at den trenden også begynner å omfatte dameklokker. Tidligere var jo gjerne dame­ klokkene ganske små og elegante, nesten som smykker. Det fører kanskje til at vi går litt mer mot mindre klokker igjen, men at det fortsatt er mekaniske og kompliserte urverk. Det v­ iktigste er likevel at du kjøper en klokke som når du tar den på får deg til å tenke: «Nå var jeg fin».

Kjøp det du liker, ikke følg trender og velg det du ­tenker er riktig for deg, avslutter Jennifer.

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Staff pick

Joakim mener at en ­sporty klokke som TAG Heuer Aquaracer fint kan brukes både til dress og jeans.

– JEG HADDE EN GRYENDE klokke­interesse og synes det var en spennende mulighet å fort­ sette å jobbe med klokker hos Urmaker ­Bjerke.

Klokke­interessen har jo vokst fram både hos meg og i Norge. En morsom observasjon er at under pandemien tror jeg mange satt mye hjemme og googlet klokker. ­Interessen og kunn­ skapen hos folk ble i hvert fall ikke m ­ indre. Det er fascinerende med mekanikken og ­hvordan hver lille del i et urverk har en viktig funksjon.

Jeg tenker at for oss som jobber her er i­ nteresse og kunnskap en forutsetning, hvis ikke blir vi for overfladiske, og det fungerer ikke mot våre kunder.

Tenk stort!

Joakim Majlund Reinskou ­begynte hos ­Urmaker Bjerke i en deltidsjobb mens han ­studerte på BI, og da studiene var ­unnagjort dukket det opp en fast ­stilling. Da var valget lett.

B J ER K E

Er det den første klokka som fortsatt sitter på håndleddet?

– Den klokka jeg har på meg i dag er en TAG Heuer Aquaracer, og akkurat denne modellen kom for rundt et halvt år siden. Min første var en TAG Heuer Aquaracer Chronograph, men da denne kom tenkte jeg at den må jeg ha. Nå sitter den på en lenke, men jeg har også en blå gummi­ rem som gjør den til den ultimate sommer­ klokka. Rett og slett en kul klokke, blå urskive, blå keramisk bezel og perfekt størrelse med 43 millimeter. Jeg bruker den selv om jeg går i dress, og tenker at «sannheten» om at du ikke kan bruke sportsur til dress godt kan ut­fordres.

Selv med store klokker kan det være både kult og elegant. Det ligger nok en liten forkjærlighet for TAG Heuer hos meg, men det er ikke bare fordi jeg er merkeansvarlig for dem hos Bjerke.

Jeg liker rett og slett uttrykket ­klokkene har.

43

URM A K ER B JERK E | Staff pick

❶ Retrodesignet til IWC ­Pilot’s Watch ­Chronograph Spitfire har tydelige historiske ­referanser uten på noen som helst måte gjøre klokken utdatert. ❷ Joakim liker store klokker, og mener at alle burde prøve en Panerai på håndleddet hvis de er skeptiske til størrelsen.

Han tror en Panerai Luminor Marina kan få de fleste til å skifte mening.

– Ja, den neste klokken er en IWC Pilot’s Watch Chronograph Spitfire. Den har også en litt ­sporty look. Jeg liker størrelsen på 41 milli­ meter, og at kassen har litt tykkelse så den oppleves som en kraftig klokke, samtidig som den er e ­ legant. Klokken har et litt retro-preg, med beige ­markører og visere mot den ­matte grå­ sorte urskiven. Både IWC Schaffhausen og ­Panerai har design som både er tro mot, og ­peker tilbake på, merkets historie, og det gjør dem spesielle.

Du har andre favoritter også, fortell om den første klokken du har plukket ut.

– Panerai er bare kult. Det er vel det enkle ­svaret. Jeg liker større klokker, til tross for at jeg ikke har stort håndledd. Det viktigste er at klokken sitter godt på armen uavhengig av størrelse. Historien til Panerai er spennende, at den opprinnelig var en klokke for den i­ talienske marinen og at opprinnelsen er i Firenze. Det var først senere den kom på det sivile markedet. Jeg har plukket ut en stilig klokke, Panerai L ­ uminor Marina 44 millimeter i gull med blå skive, for de interesserte er referansen PAM1112. I mot­ setning til de fleste klokkene fra Panerai har denne innsyn på baksiden. Det er en klokke du merker at du har på armen, men til tross for tyngden og ­størrelsen er den veldig be­hagelig.

Kombinasjonen av blått og gull er veldig ­ flott, og Panerai har et hav av remmer å velge ­mellom. Denne modellen kunne kledd en blå gummirem for et mer sporty uttrykk.

Hva er ditt råd til kunder som vurderer en ny ­klokke og er i tvil om hva de skal velge?

– Som jeg var inne på, jeg tror ikke man skal ­tenke så mye på størrelse. Klokker må prøves, og hva som oppleves som stort og lite er ofte anner­ledes enn det man tror. Det er mange som kommer inn og skal ha en Panerai, og selv om de prøver mindre klokker ender de ofte opp med en 44 millimeter etter å ha prøvd den på. Så mitt råd er å komme innom butikken for å prøve. Det er følelsen du får når du har klokken på armen som er avgjørende, avslutter Joakim.

Den siste klokken du har plukket frem er en IWC, hva er bakgrunnen for valget av den?

❶

❷

44

B J ER K E

GENÈVE – klokkeverdens nye episenter

KLOKKEMESSEN WATCHES AND WONDERS i Genève ble årets ­store happening for alle som er interessert i, eller ­jobber med, klokker. Etter flere turbulente år med pandemi var 2022 året da nesten 22 000 besøkende endelig kunne møtes ­fysisk uten restriksjoner. Her ble nyheter lansert og presentert fra 38 av verdens ledende klokkeprodusenter.

Det var ikke bare på messen det skjedde, paneldebatter

og ­presentasjoner var også tilgjengelig på nett og messen hadde en ­digital r­ekkevidde på mer enn 300 millioner. For ­delegasjonen fra Urmaker B ­ jerke var det svært i­nspirerende å se klokkeverdenen samlet igjen, og vi har gleden av å ­presentere noen av de mange og f­antastiske nyhetene fra Watches and Wonders for dere på de neste sidene!

B J ER K E

45

Foto: Fondation De La Haute Horlogerie/Keystone/Cyril Zingaro

N Y HE TER | Watches and XX Wonders X | Xxx

N Y HE T ER

Rolex Datejust 31

Rolex Air-King

KRONEN

PÅ VERKET Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Årets nyheter fra Rolex byr på opp­dateringer, forbedringer og et snev av lekenhet.

Spenningen er alltid til å ta og føle på når Rolex ­presenterer sine nye klokker. I år fant begivenheten sted i slutten av mars, på selve åpningsdagen til den storstilte klokkemessen ­Watches and Wonders Geneva. Her introduserte Rolex et ­knippe nye ­referanser for verden, fordelt på både oppdaterte og helt nye modeller.

Air-King er en hyllest til luftens pionerer, og Rolex sitt svar på en klassisk pilotklokke. Estetisk har årets modell flere likhets­ trekk med forgjengeren fra 2016, men har gjennomgått flere større og mindre oppdateringer. Blant annet er tallskivens lesbarhet styrket, og kronen er nå omgitt av to beskyttende ­flanker. Urverket har blitt oppgradert til kaliber 3230, som ­tilhører den nyeste generasjonen urverk fra Rolex.

46

En forbindelse til luftfart er også gjeldende for årets store overraskelse. Bak referansenummeret 126720 VTNR, skjuler det seg en ny og oppsiktsvekkende tolkning av den ikoniske GMT-Master II – klokken som opprinnelig ble designet for Pan American Airways rundt midten av 1950-tallet. Årets ny­ kommer har kronen og datovinduet plassert på venstre side av kassen, og bezelen med 24-timers skala er utført i todelt grønn og svart, som ytterligere skiller klokken fra sine søsken­ modeller.

Fra himmelen går turen videre til sjøen, og den maritime sportsklokken Yacht-Master 42. Den luksuriøse ­ modellen kommer nå med en kasse av 18 karats gult gull, som ­kombineres med svart tallskive, keramisk bezel og Oyster­ flex rem. Samtidig har den eksisterende varianten i hvitt gull fått en ny alternativ tallskive, utført i den eksklusive smykke­ steinen «Falcon’s Eye» med særegen organisk tekstur og inn­ slag av blågrønt skimmer.

B J ER K E

N Y HE TER

Rolex GMT-Master II

Rolex Day-Date

Rolex Yacht-Master 42

Rolex Deepsea

Gjennom flere tiår har Rolex vist en tydelig preferanse for grad­ vis evolusjon fremfor revolusjon. Dette er også tilfellet for den profesjonelle dykkerklokken Rolex Deepsea, som for ­første gang ble presentert i 2008. Modellen er nå oppdatert med flere små endringer, som ikke umiddelbart er ­tilgjengelige for det blotte øye. Forbedringene inkluderer blant annet en større datovisning, slankere bezel og endret baklokk – og ikke minst det nye modellnummeret 136660.

Moderne produksjonsteknologi ligger bak de to ny ­versjonene av «presidentklokken» Day-Date i platina, som ­ kommer i både 40 mm og 36 mm størrelse. Platina er notorisk ­ut­fordrende å jobbe med, men Rolex har nå klart å frem­ stille den ­karakteristiske riflede bezelen i det edle metallet. ­Day-Date er i praksis et glimrende eksempel på hvordan Rolex bruker ­erfaring og kunnskap i sin konstante jakt på absolutt perfeksjon.

Datejust er en annen elegant og tidløs klassiker, som for året er presentert i nye luksuriøse varianter. Med tre ferske ­utgaver av Datejust 31 byr Rolex på en feminin og glamorøs miks av ­diamanter og blomstermønstret tallskive. Også de større ­søskenmodellene Datejust 36 og 41 har kommet i nye ­versjoner, hvor fellesnevneren er en tidsriktig mintgrønn tall­ skive kombinert med riflet bezel.

B J ER K E

47

N Y HE T ER

Tudor Black Bay GMT S&G

Tudor Black Bay Pro

Tudor Black Bay S&G-familien Tudor Black Bay GMT S&G

48

B J ER K E

N Y HE TER

Klar for eventyr Tudor fortsetter å fri til entusiastene med moderne vintage.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Tudor trenger egentlig ikke noen videre ­introduksjon. I løpet av de siste ti årene har den tidligere litt obskure lillebroren til Rolex funnet tilbake til gammel storform. Spesielt ­ den suksess­ fulle Black Bay-kolleksjonen har ­begeistret klokkeinteresserte over hele kloden, med en klasseledende kombinasjon av særegent design, sterke spesifikasjoner og tilgjengelige priser.

Black Bay Pro er et av de nyeste tilskuddene til den kritikerroste kolleksjonen. Med en praktisk GMT-funksjon er klokken som skapt for nye eventyr i både urbane og naturlige omgivelser.

Med «Snowflake»-visere, lenke i n ­ agle-design og manufakturverket MT5652, hersker det like­ vel ingen tvil om at vi har med en moderne ­Tudor å gjøre. Modellen kommer med stållenke, tekstilrem eller en hybridvariant i gummi og lær.

Stållenken er utstyrt med den nye Tudor «T-fit», et enkelt justerings­system i låsen.

Stål og gull er også stikkordene for den nye Black Bay S&G-familien, som kommer i størrelsene 31, 36, 39 og 41 mm. Modellene har et tidløst og ­elegant uttrykk, og kommer i en rekke ulike skive­varianter. Fra klassisk svart eller sølvfarget til champagnefarget, alle tilgjengelig med og uten diamanter.

Tudor Royal representerer en litt annen side av det Rolex-eide klokkemerket. K ­ olleksjonen består av 70-talls-inspirerte sportsklokker ­ med integrert lenke, og tilbys i en rekke ulike ­størrelser og varianter. Blant nyhetene for året er en 28 mm stor Royal i rustfritt stål eller stål og gull, som er utsmykket med diamanter på både bezelen og tallskiven av perlemor. En vakker klokke for slanke håndledd som aldri vil gå av moten.

MT5652 tikker også på innsiden av nykommeren Black Bay GMT S&G, som er en ny variant av Tudors populære reiseklokke. Eksteriøret er nå utført i stål og gult gull, hvor sistnevnte er å finne på bezelen, kronen, viserne, indeksene og midt­ leddene på lenken. Black Bay Chrono har på sin side vært tilgjengelig i «two-tone» siden 2019, men er nå sluppet med en ny champagnefarget tallskive.

Tudor Royal 28 mm

B J ER K E

49

N Y HE T ER

Funksjonell perfeksjon Sterke spesifikasjoner og praktiske ­komplikasjoner – alene og i skjønn forening.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Det er ikke helt uten grunn at dykkerur er en av de mest ­populære klokkekategoriene. Dykkerurene ble opprinnelig designet for å håndtere et liv under vann, og selvfølgelig med vanntetthet som en forutsetning, men også med fokus på ­lesbarhet og robusthet. Ikke overraskende har disse egen­ skapene en appell som strekker seg langt utenfor aktiviteter i det våte element.

TAG Heuer Aquaracer Professional 1000 Superdiver er et profesjonelt dykkerur, som tar opp stafettpinnen etter merkets US Navy SEALs-godkjente Aquagraph fra 2003.

Klokken er vanntett til hele 1000 meter, og har en solid kronebeskytter samt heliumventil. Kassen av titan har en diameter på 45 mm, og huser et COSC-sertifisert urverk produsert av Kenissi – også kjent som urverksprodusenten til Tudor.

Panerai Submersible QuarantaQuattro

Submersible QuarantaQuattro er den nye k ­ olleksjonen med dykkerur fra Panerai. QuarantaQuattro er ­italiensk for «44», og en direkte referanse til ­klokkenes diametermål. Nyhetene legger seg midt mellom de eksisterende Submersible-modellene på 42 og 47 mm, og har dermed en størrelse mange vil kalle perfekt. Klokkene viderefører Panerais velkjente estetikk, og kommer i et utvalg materialer og farger.

Søskenmodellene PAM 1226 og PAM 1229 har kasser av resirkulert rustfritt stål, men er ellers som dag og natt. Førstnevnte har et friskt og sporty uttrykk med hvit tallskive, mens sistnevnte er en mer tradisjonell Panerai med svart skive. PAM 1232 er på sin side utstyrt med en blå «Blu Abisso» tallskive, huset i en moderne kasse av «Carbotech». Komposittmaterialet består av syltynne karbonfibere, som bindes sammen ved hjelp av et spesielt polymer.

TAG Heuer Aquaracer Professional 1000 Superdiver

50

B J ER K E

N Y HE TER

For tre år siden satte den amerikanske investoren og ­eventyreren Victor Vescovo en ny rekord for verdens dypeste dykk. Med mini-ubåten DSV Limiting Factor dykket Vescovo ned til 10.934 meter under havoverflaten, i Challengerdypet ved sørenden av Marianergropen. På utsiden av fartøyet satt en gigantisk spesialprodusert Omega med navnet Seamaster Planet Ocean Ultra Deep Professional.

Omega Seamaster Planet Ocean Ultra Deep

I år har Omega sluppet en videreforedlet produksjonsmodell basert på den spesielle rekordklokken. Seamaster Planet Ocean Ultra Deep er «bare» vanntett til 6000 meter, men har til gjengjeld fått et mer raffinert eksteriør med en diameter på 45,5 mm. Versjonen i titan ligger nærmest inspirasjonskilden, både hva angår fargene og kassen med «Manta lugs», faste remfester uten baretter. Variantene i O-MEGASTEEL – Omegas egen stållegering – har en mer konvensjonell kasse, og kan leveres både med lenke og gummirem. Alle variantene benytter det egenproduserte kaliber 8912, og er sertifisert av METAS som «Master Chronometer».

Mini-ubåten DSV Limiting Factor

B J ER K E

51

XX N YX HE| TXxx ER

Longines Legend Diver

Allsidige dykkerur finnes også med en smak av vintage. Longines Legend Diver er inspirert av merkets ikoniske «super compressor» fra 1960-tallet, men kan selv sies å ha blitt et moderne ikon. Den populære retromodellen ble opprinnelig lansert i 2007, men har i år kommet i flere nye varianter, inkludert en utgave med tallskive i burgunder «fumé»-gradering. Øvrige spesifikasjoner som den 36 mm store kassen med 300 meters vanntetthet er videreført. Det er også lansert flere nye varianter i 42 mm.

Montblanc 1858 GMT Automatic Date

Montblanc 1858 Iced Sea Automatic Date

En kikk i arkivet var ikke et alternativ for Montblanc. Den nye 1858 Iced Sea Automatic Date er nemlig det første dykkeruret fra det velkjente merket. Tallskiven har et spesielt teksturert mønster, som er inspirert av isbreen Mer de Glace – hovedbreen til fjellkjeden Mont Blanc-massivet.

Bezelen er laget av teknisk keramikk, og kassen på 41 mm huser et selvopptrekkende mekanisk urverk.

52

B J ER K E

Montblanc har også presentert 1858 GMT Automatic Date, som med GMT-funksjon er en praktisk følgesvenn på reiser. Teknisk sett er det ikke snakk om et dykkerur, men slektskapet til den isbre-inspirerte søskenmodellen er åpenbar. GMT-funksjonen gir brukeren mulighet til å følge tiden i to ulike tidssoner samtidig, men benytter en særegen sirkulær 24-timersindikator fremfor en tradisjonell viser. Baklokket av titan er nesten like spektakulær, med et verdenskart, lasergraverte bynavn og tidssoner.

N Y HE TER

I en litt annen prisklasse viser Jaeger-LeCoultre hvordan sporty luksus og avansert mekanikk kan gå hånd i hånd.

Polaris Perpetual Calendar er inspirert av merkets ikoniske dykkerur fra slutten av 1960-tallet, men omskapt til en moderne evighetskalender. Klokken viser dag, dato, måned og år, og har full kontroll på både korte og lange måneder, inkludert februar og skuddår. I teorien trenger ikke kalenderfunksjonen å justeres manuelt før år 2100. Kassen av rustfritt stål har en diameter på 42 mm, og leveres både med lenke og en blå gummirem.

Jaeger-LeCoultre Polaris Perpetual Calendar

Patek Philippe Ref. 5326G Annual Calendar Travel Time er på ingen måte noe dykkerur, men gjør nærmest rent bord når det kommer til praktikalitet. Klokken har en årskalender, som bare trenger justering én gang i året. Den avanserte komplikasjonen er kombinert med en innovativ GMT-funksjon, som Patek selv referer til som «Travel Time».

Tradisjonen tro byr Patek Philippe på et utsøkt design og håndverk både på eksteriøret av hvitt gull, og urverket på innsiden av kassen.

Patek Philippe Ref. 5326G Annual Calendar Travel Time

B J ER K E

53

N Y HE T ER

Hublot Square Bang Unico All Black

Hos Hublot er materialvalg en essensiell del av designet. Det sveitsiske merket utmerket seg tidlig med utstrakt bruk av utradisjonelle materialer, som kevlar, karbonfiber og keramikk. Sistnevnte danner basis for den nye Square Bang Unico All Black, hvor den nær firkantede kassen er utført i børstet og polert teknisk keramikk. Modellen drives av Hublots egenproduserte Unico 2 kaliber, og er en limited edition i 250 eksemplarer.

Materialkunnskap Nye materialer gir nye muligheter for hva mekaniske klokker kan lages av.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Klokkeprodusentenes bruk av keramikk er ikke tilfeldig. Materialet har en svært hard overflate, som gir en eksepsjonell bestandighet mot riper. Samtidig er materialet sprøere enn både stål, gull og titan, og kan i ytterste konsekvens knekke.

Om denne problematikken er teoretisk eller praktisk relevant avhenger av bruken, men IWC Schaffhausen fant uansett en løsning. Svaret ble det innovative materialet Ceratanium, som er en spesiell titanlegering med en mørk keramikk-aktig overflate. I praksis kombinerer materialet det beste fra to verdener – lett og uknuselig som titan, men samtidig hardt og ripesikkert som keramikk.

Ikke overraskende har det robuste materialet funnet veien til merkets militærinspirerte pilotklokker. IWC Pilot’s Watch Chronograph 41 TOP GUN Ceratanium har et stealth-aktig eksteriør hvor den mørke kassen er matchet med en matt svart tallskive med grå tall, markeringer og visere. Urverket er det IWC-produserte kaliber 69385, som er synlig gjennom glasset i baklokket.

IWC Pilot’s Watch Chronograph 41 TOP GUN Ceratanium

54

B J ER K E

N Y HE TER

Kombinasjoner av ulike materialer kan gi oppsiktsvekkende resultater. Hublot kaller det bare «fusion», og viser det velvillig frem med Big Bang Integrated Titanium Ceramic. Som navnet antyder er det snakk om en nytolkning av den legendariske Big Bang fra 2005, som nå kommer med integrert lenke og et ytre av titan og keramikk.

Cartier Santos de Cartier

Det er mange som mener at ikoniske klokker som Santos de Cartier helst bør holdes urørt. Likevel har Cartier valgt å modernisere sin klassiker med materialer og produksjonsteknologi som bryter med gamle tradisjoner. Modellen har for første gang blitt utstyrt med en blå PVD-belagt bezel, kombinert med en gummirem i samme farge. Santos de Cartier blir dermed et lærebokeksempel på hvordan endringer av farger og materialer kan ha en enorm effekt på klokkens personlighet, og at det kanskje ikke er så dumt å utfordre uttrykket på selv de mest ikoniske modeller.

Hublot Big Bang Integrated Titanium Ceramic

H. Moser & Cie Streamliner ­Chronograph «Blacker than Black»

Streamliner Chronograph «Blacker than Black» fra H. Moser & Cie. er ingen pilotkronograf, men flyr helt under radaren. Klokkens ytre er belagt med karbon-nanorør, som absorberer 99,965 prosent av alt lys som treffer den.

På en tilsvarende svart bakgrunn forsvinner nærmest alle konturene av klokken, og de hvite og røde viserne svever tilsynelatende i løse luften. Materialet er kjent som Vantablack, og er det svarteste vi vet om. Foreløpig er det bare snakk om en konseptklokke i ett unikt eksemplar, men på sikt håper H. Moser & Cie. å kunne tilby en lignende produksjonsmodell.

B J ER K E

55

XX N YX HE| TXxx ER

Formen er velkjent for mange, men den mintgrønne tallskiven hever Navitimer B01 Chronograph 43 til et høyere nivå. Klokken representerer den nyeste generasjonen av Breitlings legendariske pilot-ur, som opprinnelig ble introdusert i 1952. Den historiske logoen til Aircraft Owners and Pilots Association (AOPA) er igjen å finne på tallskiven, mens urverket er det moderne og egenproduserte kaliber B01.

Grønn tidsalder Friske og elegante grønntoner utvider den ­tradisjonelle fargepaletten.

Trodde du at klokkeverdenen var mest svart-hvitt? Tro om igjen. I tillegg til hvit, svart, sølv og blå, utfordrer flere farger den ­klassiske paletten. Hos de fleste produsentene har ulike toner av grønt ­etablert seg som en av de heteste fargene.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Patek Philippe Perpetual Calendar Chronograph, ref. 5270P-014, er en sterk kandidat for den ultimate grønne drømmeklokken. Modellen er en fargesterk variant av den ettertraktede Ref. 5270, og viderefører det sveitsiske prestisjemerkets rike arv innen kompliserte kronografer med evighetskalender. Kassen av platina huser det egenproduserte kaliber CH 29-535 PS Q. En kraftoppvisning i sveitsiske haute horlogerie, med hele seks patenter knyttet til kronografen, samt en eksepsjonelt slank kalendermekanisme.

56

Longines Spirit Zulu Time er en av årets nykommere som tar seg ekstra godt ut i grønt. Klokken er en reiseklar GMTmodell, som kan vise tiden i to ulike tidssoner samtidig. Designet er tuftet på klassiske pilot-ur, kombinert med moderne dimensjoner og mekanikk. Den 42 mm store kassen huser Longines’ eksklusive kaliber L844.4, som har rundt 72 timers gangreserve og en balansefjær av silisium.

B J ER K E

N Y HE TER

Den populære Seamaster Diver 300m er nå tilgjengelig i grønn drakt. Teknisk har Omega opprettholdt de sterke spesifikasjonene modellen har blitt kjent for, men med grønn keramisk tallskive og bezel er uttrykket frisket opp. En udødelig klassiker som gjør seg like godt under vann som på land.

Omega Speedmaster ’57 bygger på en slektslinje som strekker seg helt tilbake til den aller første ikoniske Speedmaster-modellen fra 1957.

Varianten med mørkegrønn tallskive er ikke helt tro mot originalen, men er derimot et slående elegant møte mellom fortid og nåtid. Urverket er det nye kaliber 9906 med manuelt opptrekk, som innfrir de strenge kravene for et sertifisert Master Chronometer.

H. Moser & Cie. Endeavour Centre Seconds Concept Lime Green befinner seg på en litt annen del av stilspekteret, men er likevel et unikt stykke grønn klokkekunst.

Hovedattraksjonen er den spesielle tallskiven med hamret tekstur og emalje, og uten markører, tall og datovindu, er skiven helt fri for øvrige distraksjoner. Kombinert med en klassisk kasse har H. Moser & Cie. skapt en svært moderne og elegant dressklokke.

Grønn keramikk er heller ikke et ukjent fenomen hos Hublot.

Bak det noe røpende navnet Big Bang Integrated Green Ceramic, skjuler det seg en ellevill moderne kronograf med et eksteriør utenom det vanlige.

Både bezelen, kassen og lenken er utført i grønn teknisk keramikk, mens den åpne tallskiven gir fritt innsyn til merkets egenproduserte Unico-urverk.

B J ER K E

57

N Y HE T ER

En feminin

TWIST

Fem utsøkte dameklokker for enhver anledning.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Den stereotypiske ideen om at flotte klokker er forbeholdt menn er død. De seneste årene har interessen for klokker også økt blant de kvinnelige kundene, og utvalget av d ­ ameklokker har vokst langt forbi nedskalerte, feminiserte og batteri­drevne utgaver av herreklokker. Mange produsenter varter nå opp med dameklokker som representerer noe av det ypperste innen design, teknologi og håndverk. Stilsikre klokker med komplikasjoner og nette dimensjoner, som er noe mer enn moteriktig tilbehør.

Patek Philippe Ref. 7130R er en feminin nytolkning av merkets ikoniske Worldtimer, som viser tiden i 24 ulike tids­ soner sam­tidig. Kassen har en diameter på 36 mm, og er utført i rosé gull. Den olivengrønne tallskiven er intrikat gravert med klassisk guilloche, og er omsluttet av 62 diamanter. Urverket er det slanke kaliber 240 HU med mikrorotor og automatisk opptrekk, som gir uret en total tykkelse på bare 8,83 mm.

Cartier mye av magien ved det tradisjonsrike franske klokkeog smykkehuset. Kolleksjonen inkluderer flere lekre varianter på 29 mm, men også større utgaver på 36 eller 42 mm.

Omega Seamaster Aqua Terra 150M har i år blitt relansert i flere spennende farger. Modellen er tilgjengelig i både 34 og 38 mm, i farger som Atlantic Blue, Bay Green, Sandstone og Lavender. Alle har en urkasse i stål og kommer med en re­ designet stållenke. Samtlige drives av Omegas automatiskeog Master Chronometer-sertifiserte urverk, Calibre 8800.

En annen av «de tre store», Vacheron Constantin, mestrer også smakfulle dameklokker produsert i den høyeste kvalitet.

Traditionnelle Perpetual Calendar Ultra-Thin er en sylslank evighetskalender på 36,5 mm, i hvitt eller rosa gull. Bezelen er utsmykket med diamanter, mens tallskiven er laget av blågrå eller hvit perlemor. Søskenmodellen Patrimony ­Self-Winding er til sammenligning en oppvisning i nedtonet eleganse, og også den i 36,5 mm rosa eller hvitt gull. Klokken kommer med dus blå eller rosa tallskive, og er tilgjengelig med ulike ­konfigurasjoner av diamanter.

Cartier har i en årrekke vært et av sterkeste navnene innen dameklokker. Med romertall, blå sverdformede visere og den karakteristiske stenen i kronen, fanger den nye Ronde Must de

58

B J ER K E

Omega Seamaster Aqua Terra 150M

N Y HE TER

Vacheron Constantin Traditionnelle Perpetual Calendar Ultra-Thin

Cartier Ronde Must de Cartier

Vacheron Constantin Patrimony Self-Winding

Patek Philippe Ref. 7130R

B J ER K E

59

N Y HE T ER

Eksepsjonelle klokker som pirrer øynene og nysgjerrigheten Enkelte klokker er som små ­forundringspakker hvor kvaliteten først åpenbares ved å se gjennom glasset i baklokket. Andre klokker viser en unik karakter allerede ved første øyekast, med kraftfulle estetiske virkemidler som ­diamanter, farger og edelstener.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Patek Philippe byr i år på et sjeldent møte mellom haute horlogerie og haute joaillerie – klokke- og smykkekunst på aller høyeste nivå. Ref. 5374/300P-001 er en eksklusiv «grand complication» med evighetskalender og minuttrepetisjon, utsmykket etter alle kunstens regler. Kassen av platina har doble rader av diamanter, som rammer inn en elegant dypblå tallskive.

Modellen er kort og godt et armbåndsur klokkedrømmer er laget av.

Hublot Classic Fusion Takashi Murakami Sapphire Rainbow

Patek Philippe Ref. 5374/300P-001

Begrepet «klokkekunst» får nytt innhold med Hublot Classic Fusion Takashi Murakami Sapphire Rainbow. Modellen er utviklet i samarbeid med den japanske samtidskunstneren Takashi Murakami, og har en kasse laget i gjennomsiktig safirglass.

Glasset er et utstillingsvindu for Murakamis særegne motiv av en smilende blomst, som består av 487 små edelstener i regnbuens farger. Kronbladene sitter på en roterende disk som snurrer i takt med brukerens bevegelse.

60

B J ER K E

N Y HE TER

Edelstener står også i sentrum hos Cartier, som i år har presentert en ny kolleksjon av lekre puteformede armbåndsur. Coussin de Cartier er en leksjon i fransk eleganse, hvor grensene mellom klokke og smykke viskes ut. Det franske luksushusets lek med farger og materialer har resultert i en håndfull modeller med forskjellige uttrykk – fra diskré hvitt gull med diamanter og romertall, til det mer overdådige med gult gull, fargede edelstener og fullsatt skive.

TAG Heuer Carrera Plasma Tourbillon Nanograph Carrera Plasma Tourbillon Nanograph er ikke din typiske TAG Heuer-klokke. Foruten å by på en avansert tourbillonmekanisme, har klokken 48 store laboratorie-dyrkede diamanter innfelt i den svarte kassen. Tallskiven og underskivene er dekket av såkalte polykrystallinske diamantplater, og diamanter utgjør også timeindeksene.

Kronen på verket er faktisk kronen, som består av en syntetisk diamant på hele 2,5 karat. Helheten er en kraftdemonstrasjon av innovativ produksjonsteknologi som vi aldri før har sett maken til.

Mange forbinder nok Omega med ikoniske sportsklokker som Speedmaster og Seamaster, men med Constellation Aventurine beviser Omega at de behersker flere uttrykk.

Kolleksjonen byr på tallskiver utført i rød, grønn eller blå aventurin, hvor det spesielle mineralet gjør hvert eneste eksemplar unikt. Klokkene kan leveres med 29 mm kasser av gull eller «two-tone» gull og stål, mens urverket er selvtrekkende mekanisk.

De glitrende diamantene på skiven kan også kombineres med diamanter på bezelen.

Cartier Coussin de Cartier

Omega Constellation Aventurine

B J ER K E

61

XX N YX HE| TXxx ER

Breguet Marine 5517

Fra øverste hylle Sveitsiske Breguet og tyske A. Lange & Söhne byr på to unike varianter av mekaniske ur i toppklassen.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Breguet Marine 5517 I 1775 etablerte Abraham-Louis Breguet selskapet som bærer hans navn. Over 200 år senere regnes Breguet i dag som en del av indrefileten til den sveitsiske klokkeindustrien. En produsent med et skyhøyt fokus på kvalitet og håndverk, hvor klokkene spenner fra enkel perfeksjon til det uhyre kompliserte, og fra det klassiske til det moderne.

Breguet Marine 5517 er et perfekt eksempel på sistnevnte.

En tidsriktig luksusklokke i titan, som kombinerer sporty egenskaper med merkets dype tradisjoner. Til tross for det maritime uttrykket er klokken full av stilistiske trekk forbundet med Breguets historie. Bak den blå tallskiven tikker det egenproduserte kaliber 777A, som er forfinet til høyeste nivå med klassisk finish.

62

B J ER K E

A. Lange & Söhne Saxonia Moon Phase

A. Lange & Söhne er en annen produsent som vet et og annet om å lage klokker av ypperste art. Det tyske klokkemerket ble reetablert i 1990, men bygger på en arv som strekker seg helt tilbake til 1845. Ved fabrikken i den lille landsbyen Glashütte produseres noen av de vakreste urene som kan kjøpes for penger.

Saxonia Moon Phase er en elegant og tidløs klokke som fanger magien A. Lange & Söhne er kjent for.

Det overdimensjonerte datovinduet er et av merkets signaturtrekk, og er inspirert av «Fem-minutters-klokken» i den verdensberømte Semperoperaen i Dresden. Månefasevisningen på nedre del av tallskiven er 99,998 prosent presis, og vil ved kontinuerlig drift bare måtte korrigeres med én dag etter 122,6 år. Noe som sannsynligvis er til å leve med for de fleste.

Hovedattraksjonen er likevel det vakre urverket, som er synlig gjennom glasset i baklokket. Tro mot regionens urmakertradisjoner er kaliber L086.8 laget av tysk sølv, og utsmykket etter alle kunstens regler. Mest oppsiktsvekkende er kanskje den spesielle balansekloben, som er håndgravert med et intrikat mønster av mesterhåndverkerne hos A. Lange & Söhne.

B J ER K E

63

MOT E | Historiebærere

Historie­ bærere Det er gjerne en personlig historie knyttet til klokker som betyr noe spesielt for oss. Da er det fint at klokkene har design, kvalitet og håndverk som gjør at historiene kan få et langt liv.

Foto: Pål Laukli/Tinagent Tekst: Hannah Hagtvet Hjeltnes Hår/Make-up: Trude Mokkelbost Laukli

64

B J ER K E

X X X | Xxx

DANBY CHOI Redaktør Jeg er vokst opp i en svært klokke­ interessert familie, men var den siste som ble hektet. Det var nok min bror, Daniel, som overtalte meg til å gå til an­ skaffelse av min første Rolex, og jeg har ikke angret. Begge foreldrene mine har også alltid hatt en Rolex på lanken. Vi er ikke vokst opp i noen spesielt bemidlet familie, men i en 50 kvadratmeters leilighet på Oppsal i Oslo øst. Men både mor og far har alltid satt kvalitet over kvantitet, og satt pris på det ordentlige og det forseggjorte.

Batgirl er en klokke som dresser ned penklær, dresser opp uformelle klær, og som har både det grove sportsklokke-­ armaturet og den staselige pyntelenken.

Jeg identifiserer meg også med klokkens opprinnelige funksjon som reiseklokke for piloter, eller jetsettere, de som stadig befinner seg i nye tidssoner. Med sine flere visere og roterbar bezel-ring i begge retninger, kan den vise hele tre tidssoner samtidig. Det gjør den anvendelig for folk som må reise mye, og for en som har familie i andre land, som meg med min familie i Seoul.

KLOKKE:

65

ERKKEE BBJJER

Rolex GMT-Master II

65

MOT E | Historiebærere

MARKUS MYHRE Student Klokken har jeg arvet av faren min som kjøpte den i 1986. Den bærer preg av å ha blitt brukt mye, men jeg liker at den har noen små skjønnhetsfeil og patina.

Jeg bruker den ikke daglig, men henter den fram ved spesielle anledninger.

Tudor-klokken har tikket og gått i 36 år før den fikk sin første service i fjor.

Det er design, kvalitet og håndverk som jeg setter pris på, og som student ved Kunstakademiet er jeg litt over gjennom­snittet opptatt av nettopp det.

KLOKKE:

66

Tudor Oyster Prince, ref. 94510

B J ER K E

X X X | Xxx

ARAM ZARKOOB VAUGHAN Agent/rådgiver Jeg fikk klokken i julegave av mannen min i 2014. Han hadde kjøpt ny klokke til seg selv, og tenkte vel at jeg også måtte ha en.

Jeg er opptatt av estetikk og godt håndverk. Rolex står for tradisjon og kvalitet, og det gir meg selvtillit å ha klokken på håndleddet. Jeg bruker den stort sett hver dag, og for meg er den som et smykke. Jeg er veldig fornøyd, men dagdrømmer om en litt mer flashy Rolex Day-Date 40 mm i gull.

KLOKKE:

ERKKEE BBJJER

Rolex Lady-Datejust

67

X X X | Xxx

TORE KORDAL Tidligere fotballspiller 3. juni 1981 er nok ikke en merkedag for så veldig mange, men for min del ­husker jeg dagen godt. Da spilte jeg min 25. landskamp for Norge og fikk gull­ klokken fra fotballforbundet i etterkant av kampen. Vi tapte 1-0 for Romania, men for meg endte jo kvelden godt på et vis.

I alle de 40 årene siden kampen i ­Bucuresti har klokken tikket og gått uten problemer, og jeg ­satser på at den holder i 40 år til.

KLOKKE:

68

Omega NFF spesialmodell

B J ER K E

M OTE | Kommentar

Luksus i et par slitte jeans HVA ER EGENTLIG LUKSUS, og er luksus relevant

Foto: Karoline Brenden Skaug

i dag? Det spørsmålet fikk Virgil Abloh, t­ idligere designer hos Louis Vuitton og mannen bak det hypede merket Off-white, i et intervju for ­magasinet 032c i 2018.

Abloh mente at i stedet for å bruke ordet ­luksus burde det byttes ut med «covet». E ­ nkelt oversatt kan man si at «covet» er noe helt spesielt du virkelig ønsker deg ­ og drømmer om, noe eksklusivt.

Det kan for eksempel være et par ­vintage Levi’s jeans, sier han. Men hva er det som er så eksklusivt med et par slitte jeans?

­ limited e « ­ dition» om du vil gi den en av nå­ tidens mest ettertraktede merkelapper. Denne ­måten å se luksus på er fremtiden, for vi vet at vi er nødt for å tenke nytt i forhold til måten vi ­shopper på.

VI KAN IKKE FORTSETTE å ty til shopping for å

få «den gode følelsen», for å føle oss freshe på fest, eller for å føle oss bedre når vi har en ­dårlig dag. Men uansett hvor godt vi vet dette, så stopper vi ikke å dra kortet for et nytt plagg.

Kles­kjeden Shein som i dag er en av verdens største mote­ butikker på nett ­beviser at bærekraft for ­mange ikke er en prioritet. Klær ET PAR GODT BRUKTE jeans er så har aldri vært ­ billigere enn hos nærme du kommer å ha noe ingen Shein. En ­t-skjorte promotert via andre har, og noe det er umulig en Tik Tok’er koster deg snaue 60 å finne flere av. Ja, et helt likt par Av: Hege Aurelie kroner. Og Shein bøtter ut nyheter ­finnes faktisk ikke. Jeansene har en ­Badendyck – stylist og som ingen annen kjede. Det gir oss historie, de har vært brukt av a­ ndre kreativ konsulent ikke den største troen på en bære­ tidligere og fått en helt s­pesiell kraftig fremtid. «look» som gjør de ­uerstattelige.

Derfor er det desto ­ viktigere at profilerte Abloh mente på mange måter at vi må re­ personligheter, ­enten det er en stjerne­designer definere ordet luksus. Luksus er fremdeles eller en Tik Tok’er, oppfordrer til å ta mer lang­ relevant, men det må nødvendigvis ikke være siktige valg. De må inspirere fans og følgere ­synonymt med en rådyr prislapp. til å ­style det de allerede har på nye og flere Det som kjennetegner produkter i dette ­måter, ­snarere enn å til stadighet promotere ­kaliberet, er at de tåler tidens tann – de over­ nye ­produkter. De må vise at å kjøpe brukt, og lever et, to eller tre eiere og med dette endrer å ­investere i p ­ rodukter som varer er viktig. For plaggets, eller klokkens for den saks skyld, hvis gjenbruk får en høyere status kan det bidra verdien seg. Utseendet på gjenstanden blir ­ til å endre shoppingvanene våre for alltid. preget og særegen - det blir den ultimate ­

B J ER K E

69

URM A K ER B JERK E | På verkstedet

70

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

Peter Munk har vært på plass hos Urmaker ­Bjerke i snart ett år, og kompletterer verkstedet med både erfaring og kompetanse.

MUNK P O L E R M EST E R

Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

PRESISJONSARBEID. Konsentrasjon og ­fingerferdighet kreves av Peter Munk ved ­slipemaskinene.

– JEG ER UTDANNET URMAKER, men jobber nå bare med polering og sveising. Tidligere ­jobbet jeg hos Klarlund i København, som vel er det nærmeste du kommer Urmaker Bjerke.

Det er litt tilfeldighetenes vei at jeg endte opp med å gjøre den jobben som mange urmakere ikke er spesielt glade i, men jeg er fascinert av å ­jobbe fysisk med metall. Da var det naturlig at jeg ­spesialiserte meg i den retningen.

Noen vil hevde at den vil falle i verdi hvis den blir polert og at den ikke er «original» lenger.

– Ja, og det er mange som tenker slik, men det kommer igjen an på hvilken stand den er i og hvordan den fremstår. Fra fabrikantenes side er det slik at de ønsker at den skal se ut som den kommer rett fra fabrikken, men igjen, det er opp til kundene hva de ønsker.

Det første spørsmålet opptar de aller fleste klokke­ interesserte og som nærmest deler dem i to leire: De som er for polering og de som er imot polering. Har du en mening som kan forene motpolene?

– Ja og nei, og jeg opplever at mange har mis­ forstått det med polering. For det første er det ikke slik at klokken ikke tåler å bli polert.

Under en polering forsvinner kanskje 2 % av materialet, og det betyr at hvis du polerer ­ ­klokken når du har den på service hvert 7.-10. år, så er k ­ lokken ganske gammel før det ­begynner å bli et p ­ roblem. Det avhenger selvfølgelig av hvordan du bruker klokken din og hvor mye slitasje du utsetter den for. Det er vel slik at det ikke finnes et rett eller galt svar.

fikses, men at store slagskader er det mest ut­ fordrende.

– Vi kan i prinsippet reparere alt, men ved ­store skader hjelper det å ha rutine og erfaring.

Den erfaringen kommer som alt annet av å ha gjort ting mange nok ganger. Jeg tror også vi er ­ganske flinke til å forstå hva kunden ønsker, og gjøre en avveining av når det er nok ­polering, og hva kunden er best tjent med. Vi kan få alt til å skinne og være fullstendig plettfritt, men da kommer vi inn på utfordringen med hvor ­store skader det er og hvor mye materiale som forsvinner. Det er unntakene, under en normal polering er det ikke et problem. Det er ikke noen forskjell på det jeg kan gjøre her og det de kan gjøre på fabrikkene. De støter uansett på de samme utfordringene som jeg ville gjort. Den kanskje største fordelen for kundene med at vi

Men la oss si at du har en gammel Rolex S ­ ubmariner fra 1970, en klokke som er helt original og urørt.

B J ER K E

PETER FORSIKRER OSS om at nesten alt kan

71

URM A K ER B JERK E | På verkstedet

1 | PETER VISER frem urkassen til en Rolex GMT Master som har fått en solid bulk etter et fall.

kan utføre slike reparasjoner her på verkstedet er at det som regel er langt kortere leveringstid enn om klokkene blir sendt til fabrikkene.

Mange fabrikanter har legeringer i helt spesielle materialblandinger, og noen varianter er kanskje mer vanskelige å arbeide med enn andre?

– Det er riktig, og der kan det dukke opp ut­ fordringer. Vi har tilgang til mange materialer fra fabrikantene, men absolutt alle materialer ­kommer vi neppe til å få. Titanium sveiser jeg ikke, det er et merkelig materiale som k ­ rever enda mer ekspertise. Platinum er også ­krevende, det er et seigt materiale og er veldig ømfintlig for fargeforandringer. Jeg har respekt for at det er veldig verdifulle klokker vi jobber med, så noen ganger er den beste løsningen å sende ut­ fordringen til fabrikken. Det er ­sjeldent, men av og til må vi kjenne vår begrensning.

2 | SVEISE­APPARATET har litt andre ­dimensjoner enn i et bilverksted og ligner mer på et mikroskop, sveisetråden levert av Rolex er også hakket mer ­eksklusiv. Den ­garanterer en sømløs sveiseskjøt som blir umulig å se.

Du kan også sveise enkelte skader, hva er typisk for klokkene som du må hente fram sveiseapparatet for å fikse?

– Det er typiske fallskader som lager hakk ­eller bulker i urkassen. Jeg har vært borti de mest f­antastiske forklaringer, som å åpne champagne­flasker med klokken. Det er ikke noe jeg vil anbefale. Sveisingen skjer under et m ­ ikroskop, og der kan jeg legge inn nytt ­materiale i et hakk som blir liggende som en forhøyet topp over skaden, som så slipes ned og poleres, sier Peter før han gir opp å forklare videre.

3 | NÅR SVEISE­ JOBBEN er gjort ligger det nye materialet som en liten topp over ­skaden, men Peter garanterer at det er et perfekt utgangspunkt for resten av prosessen.

– LA OSS HELLER GÅ INN på verkstedet så skal jeg vise dere hvordan det gjøres. Det er egentlig ikke noen hemmeligheter, men det ligger mye i erfaringen og forståelsen av de forskjellige ­materialene.

72

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

I motsetning til de fleste urmakere trives Peter Munk best med slipemaskiner og sveiseapparat.

4 | NESTE STEG i prosessen er den «grove» delen av jobben, her grovslipes urkassen for å gjenskape riktige vinkler og form. Denne operasjonen lager slipespor som må fjernes.

Dette er den delen av slipeprosessen som ­røper fingerferdigheten. Her mener Peter at det er viktig med en følelse av hva som kreves, i tillegg til riktig verktøy.

5 | DET ER OFTE frem og tilbake mellom de ­forskjellige slipe­ maskinene, før klokken får den siste ­finpoleringen. – Det ligger mange år med tålmodighet og læring for å nå nivået som kreves – og da er det er fordel at du synes det er gøy, sier Peter.

6 | TIL SLUTT er Peter fornøyd, urkassen er så god som ny og klar for å sendes inn på urmakerbenken.

Der klokken monteres og leveres til en klokkeeier som sannsynligvis er lettet over at skaden lot seg utbedre.

B J ER K E

73

URM A K ER B JERK E | Nye urmakere

❶

❷

Nye talenter på plass Behovet for flinke urmakere er stort, og vi har kapret hele tre nye og dyktige urmakere til våre verksteder i Oslo og Bergen, alle utdannet ved IHU Urmakarskolan i Sverige.

Tekst: John Rørdam Foto: Ronny Boysen

MAGNUS ROTNES ER 24 ÅR og kommer fra Sandefjord, han forteller at skolen legger opp til ­korte praksisperioder på 4 – 6 uker underveis i ­utdanningen. Praksisperiodene hadde Magnus på urmakerverksted i hjembyen, men det var ikke målet å fortsette der.

– Nei, målet da jeg begynte på skolen var helt klart Urmaker Bjerke, og jeg er veldig f­ ornøyd med å være her. Det tar tid å bli utlært i d ­ ette yrket og jeg gleder meg til lære av erfarne ­kollegaer. De har mange triks oppi ermet som gjør dette til den beste arbeidsplassen for en ny­ utdannet urmaker, sier Magnus.

BÆRUMSGUTTEN ØYSTEIN MOER er 28 år og

❶ SIMON BIRBERG har flyttet fra Sverige til Bergen, og nå er han klar for nye utfordringer. ❷ ØYSTEIN MOER og Magnus Rotnes er på plass i verkstedet til Urmaker Bjerke i Oslo.

74

er ikke helt fersk hos Urmaker Bjerke. Han har både gjennomført praksisperiodene og rukket å ha en sommerjobb som urmaker på ­verkstedet. Øystein er utdannet PT og har studier i bedrifts­ økonomi bak seg før han fant ut at det var ­klokker han ville jobbe med.

– Jeg er veldig stolt over å ha kapret en jobb her, og i tillegg til godt miljø er det en god

B J ER K E

­ landing av unge og erfarne urmakere. Her b er det mange læremestre som kan hjelpe oss ­ferskinger når vi støter på utfordringer, og det gjør vi jo innimellom. Det er fascinasjonen for mekaniske klokker og kunnskapen som skal til for å få urverk til å fungere som gjorde at dette ble mitt yrkesvalg, forteller Øystein.

SVENSKE SIMON BIRBERG var ferdig ut­

dannet i 2018. Han har allerede erfaring fra både S ­ verige og Italia for Richemont og Swatch Group, men det var ikke bare kjærlighet til ­klokker som tok ham til Norge.

– Jeg traff en jente fra Bergen, og da ble det Norge. Heldigvis var det behov for meg på verkstedet til Urmaker Bjerke. Både ny jobb og ny by føles bra. Jeg har jobbet mest med Jaeger-LeCoultre og IWC Schaffhausen, og ­ det er ­spennende å få lov til å utvide erfaringen med et merke jeg ikke har jobbet så mye med ­tidligere, og jeg ­gleder meg spesielt til å dykke ned i klokkene fra Rolex, sier Simon.

S M ÅS TOFF

Det historiske bakteppet for de nye Ranger modellene er 70-års jubileet for The British North Greenland Expedition. På den to år lange ekspedisjonen som startet i 1952 utførte de 30 medlemmene omfattende vitenskapelige undersøkelser og satte forgjengeren til Tudor Ranger på harde prøver i isødet.

Tudor Ranger er fortsatt en robust og praktisk kvalitetsklokke til en relativt overkommelig pris, og dagens utgave gjør ikke skam på ­tradisjonen.

Det nøkterne, men elegante ­designet gjør at klokken tar seg like godt ut uansett om du er på et kontor, i en gravemaskin eller på ekspedisjon.

Det egenproduserte urverket Calibre MT5402 er sertifisert av the Official Swiss Chronometer Testing Institute (COSC) og garanterer at dette er en av de mest solide og pålitelige klokkene som finnes på markedet.

Tudor Ranger – hedrer tradisjonene Dette er en solid klokke som passer til alt. Absolutt alt. Tudor Ranger er en vaskeekte tool-watch som er utviklet og testet for å tåle det meste av utfordringer i all sin ­funksjonelle enkelhet.

Tudor Ranger har en urkasse på 39 millimeter i stål med sateng-finish, sort urskive og kommer på lenke i stål, svart rem i gummi og lær eller grønn tekstilrem med beige og røde detaljer.

BREITLING SUPEROCEAN – KLASSIKER I NY DRAKT Den nye kolleksjonen av Breitling Superocean byr på flere modeller, farger og størrelser, og den framstår som en svært moderne tolkning av det tradisjonsrike dykkeruret.

Den nye Superocean er ikke lenger en rendyrket dykkerklokke, selv om den fortsatt kan brukes av alle som har tenkt seg ned i dypet. Nå er den mer en maritim klokke som passer til alt av ­aktiviteter i og ved vann. Breitling har selvfølgelig kikket bakover i historien og har tatt med seg DNA-et fra ­tradisjonsrike dykkerklokker, men med et oppdatert og moderne design.

Det blir ikke et enkelt valg for dem som liker den nye Superocean, for kolleksjonen består av hele 16 forskjellige modeller i forskjellige farge­ kombinasjoner, utførelser og størrelser. Breitling Superocean kommer i 36, 42, 44 og 46 mm, og i stål, bronse og stål og gull. Designet varierer fra fargerike varianter i turkis eller oransje til mer ­nedtonede varianter i svart, hvitt og marineblått.

B J ER K E

75

X X X | Xxx

SQUARE BANG UNICO

Nedre Slottsgate 11, Oslo – Tlf. 22 42 60 50 76 www.urmaker-bjerke.no

B J ER K E

Black ceramic case. In-house UNICO chronograph movement.

Limited to 250 pieces.