Bjerke magasin nr. 2, 2019

BJERKE

X X X | Xxx

Et magasin om klokker og mennesker

14 | PORTRETTET Elitefotballsjef Lise Klaveness har en jobb som krever struktur, men har selv et anstrengt forhold til tid.

20 | TEMA Det er 50 år siden Neil Armstrong og Buzz Aldrin landet på månen og gjorde Omega Speedmaster ikonisk.

URMAKER B J ERBJERKE KE

68 | PÅ VERKSTEDET I det utvidede verkstedet med økt kapasitet dyrkes synergier mellom talent og erfaring.

Nr. 2 | 2019 1

DIVER 300M

MASTER CHRONOMETER CERTIFIED Behind the elegance of every Master Chronometer timepiece is the highest level of testing: 8 tests over 10 days, to ensure superior precision and anti-magnetic resistance.

The Breitling Surfer Squad Sally Fitzgibbons Kelly Slater Stephanie Gilmore

LAND

SUPEROCEAN

AIR

SEA

#SQUADONAMISSION

68

Bli med inn i det nye og utvidede verkstedet hos Urmaker Bjerke i Nedre Slottsgate.

8

Ansvarlig redaktør: Halvor Bjerke | Prosjektleder: Kine Andresen Leret | Produksjon, design og layout: Dinamo Bidragsytere: Jon Henrik Haraldsen og John Rørdam | Forsidebilde: Einar Aslaksen/Pudder Agency | Trykk: Kroonpress. Med forbehold om trykkfeil.

Urmaker Bjerke AS: Karl Johans gate 31, Oslo, tlf. 23 01 02 10 | Nedre Slottsgate 11, Oslo, tlf. 22 42 60 50 | Torgallmenningen 9, Bergen, tlf. 55 23 03 60 www.urmaker-bjerke.no B J ER K E

Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

VERKSTEDET

INNHOL D

Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

14

Foto: Omega

PORTRETT: – Tids­dimensjonen inni meg er veldig relativ, og jeg er veldig dårlig på å ha et realistisk forhold til tid, sier elitefotballsjef Lise Klaveness.

TEMA: Les noen av de fantastiske historiene og seiglivede mytene rundt Omega Speedmaster.

Innhold

20

URMAKER B JER KE MAG A SINE T NR . 2 20 19

Leder 11 Notiser Rolex Ikonisk design og vedvarende kvalitet Patek Philippe Kompliserte fristelser Vacheron Constantin Jakten på perfeksjon A. Lange & Söhne Den siste brikken i puslespillet Breguet En oppvisning av ypperste klasse Blancpain Robuste tøffinger og klassisk eleganse

Hublot Sort magi og edelstener

36

Tudor Best i klassen

52

TAG Heuer Flere historiske tilbakeblikk

54

Longines Mestrer sport og eleganse

56

Montblanc Et stjerneskudd

58

Messika Nye bevegelser

60

Mote Tidløst

62

Trend Hege Aurelie Badendyck

67

Notiser

72

Reise Genève – luksusen bak fjellene

73

12 IWC Amerikansk pionerånd i Schaffenhausen

38

24 Jaeger-LeCoultre En tosidig historie

40

26 Min klokke The watchkeeper

42

28 Omega Man on the moon 30

32

Panerai Dra til sjøs

44

46

Breitling En pålitelig følgesvenn Bvlgari Smykket for suksess

34

B J ER K E

48

50

9

BLACK BAY CHRONO S&G

L EDER

Tanker som ikke går av moten Historie er viktig for alle oss som liker og er ­interesserte i klokker, og historier skaper en egen ­verdi. I denne utgaven av magasinet viser vi et bredt utvalg av modeller og årets nyheter, og ­felles for svært mange av dem er at de har et ­historisk preg. Jeg må spesielt nevne ­Omega ­Speedmaster, den ­mekaniske ­kronografen som for alltid vil for­ bli the Moonwatch. Det er i år 50 år ­siden det første mennesket satte sine spor i månestøvet, og klokkehistorie ble skapt. I løpet av Apollo ferdene er det tolv mennesker som har vært på månen, og så vidt jeg vet har alle brukt den samme klokken. Bort­ sett fra én person, men den utrolige Halvor Bjerke historien og flere andre kan leses ­ Ansvarlig redaktør om i artikkelen om Speedmaster på og daglig leder side 20.

Det er med litt undring at jeg opplever at ord som second hand, vintage, bærekraftig og varig verdi plutselig er et tema nesten uansett hva vi snakker om. I min verden, altså klokkeverdenen, er dette begreper som har vært aktuelle lenge. For ikke å si alltid.

Vi kan se en liten trend i at mange foretrekker klokker med klassisk og tidløs design. Det er nok fordi vi ­etter hvert har lært oss at en solid ­mekanisk klokke kan ha et langt liv.

Det er mye sannhet i det berømte slagordet til Patek Phillippe. «Du eier ikke ­klokken, du bare tar vare på den for den neste generasjonen». Denne måten å tenke på har ikke blitt ­mindre aktuell, og klokke­fabrikantene legger vekt på kvaliteter som skal vare. Det er fokus på levetid og reparasjons­ muligheter. Klokkene skal jo gå i arv.

For oss urmakere er dette meget hyggelig, men også en liten utfordring. Vi ønsker å gi alle ­kunder som trenger vedlikehold eller ­ reparasjon av ­klokkene sine god service, og derfor har vi ut­videt verkstedet vårt i Oslo, og fått på plass nye ur­makere både her og i Bergen. Vi har hatt mange urmakere på kurs hos flere av de ledende p ­ rodusentene, og hatt fokus på å overføre kompetanse mellom ny­ utdannede og erfarne urmakere i et solid fagmiljø.

Dette kan dere lese mer om på side 68.

2019 har vært et travelt år for oss i Urmaker ­Bjerke, og med mange spennende nyheter, ­utvidet verksted, OSLO WATCH FAIR og dette ­magasinet håper jeg at vi fortsatt inspirerer lesere, kunder og klokkeinteresserte. Velkommen inn i våre ­butikker for en klokkeprat, eller til våre nettsider for å se og bli oppdatert på alt det spennende som skjer i «klokkeverden». Kos deg med magasinet!

Hilsen Halvor Bjerke

B J ER K E

11

N OTIS ER

Sølvfuglen er i lufta Det sølvfargede Spitfire-jagerflyet er i lufta over Japan når ­dette magasinet går i trykken. Det betyr at ­ekspedisjonen The Longest Flight er i rute for å lande i England i desember etter å ha flydd jorda rundt.

Det er mulig å følge den vakre sølvfargede ­Spitfire-jageren på sin ferd rundt jorda på Instagram, Twitter, Facebook eller på iwc.com.

Foto: IWC

Det historiske flyet er et ikon for alle flyentusiaster, og The Longest Flight er ekspedisjonen som beviser at flyet, som var ingeniørkunst på aller høyeste nivå da det ble bygget i 1943, fortsatt holder mål. En ­naturlig samarbeidspartner for Steve Boultbee-Brooks og Matt Jones, som kom opp med den ambisiøse ideen om flyturen i det gamle jagerflyet, var selvfølgelig IWC. Det er ikke tilfeldig, for IWC har en over 80 år lang historie med å produsere klokker spesielt beregnet for luftfart og piloter. For å holde orden på tiden under den 43 000 kilometer lange ferden skapte IWC en ny Spitfire-kolleksjon med klokker som tydelig har hentet sin inspirasjon fra tiden da det britiske jagerflyet hersket på himmelen. Selv om klokkene har et nostalgisk utseende er de selvfølge­ lig drevet av mekaniske urverk fra egen fabrikk og for første gang har IWC tatt i bruk komponenter av silikon i urverket for å sikre lang levetid på klokken og gangreserve på 72 timer.

Pilot’s Watch ­ Automatic Spitfire

Pilot’s Watch Chronograph Spitfire

SOLSKINNSNYHET FRA BERGEN Den positive utviklingen av butikken til Urmaker Bjerke i Bergen fortsetter, og den nye shop-in-shop løsningen med Rolex har blitt godt mottatt på Vestlandet.

Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

Etter ombygging og oppussing av lokalene på Torgallmenningen i fjor er det denne gangen verkstedet som står for tur. Der blir det også ut­ bedringer, men det viktigste er at vår nye urmaker Torstein Jensen er på plass. Han er utdannet fra WOSTEP i Sverige og har akkurat ­gjennomført kurs hos Rolex og er kvalifisert til å utføre service og reparasjoner.

– Vi håper det betyr enda bedre service til alle våre kunder i Bergen, og vi er kjempefornøyde med å ha fått Torstein på plass. Dyktige urmakere er noe vi alltid ønsker velkommen, og vi vet at kundene våre også setter pris på at vi kan tilby kompetanse også på verkstedet vårt, sier Halvor Bjerke før han avslutter med å oppfordre alle til å ta en tur innom butikken i Bergen for å ta en titt på både butikken og det flotte utvalget av klokker.

12

B J ER K E

©Photograph: patriceschreyer.com

COLLECTION

Villeret

P ORT RE T T | Lise Klaveness

14

B J ER K E

P ORTRE T T | Lise Klaveness

Mot strømmen i tidens elv Elitefotballsjef Lise Klaveness tar oss imot på et lite ­glamorøst ­kontor på Ullevål Stadion, utsikten er også nøktern og ut mot T-banen og ikke mot den grønne gressmatta som ­kanskje ville vært naturlig for en med direktørtittel.

Tekst: John Rørdam Foto: Einar Aslaksen/ Pudder Agency

KLAVENESS HENTER IKKE KAFFE i ­maskinen

som står rett utenfor kontoret, men i etasjen over der kaffen er bedre. Det gir henne samtidig muligheten til å levere et par kjappe beskjeder og svare på et spørsmål eller to på veien.

– Vi har alltid et eller annet lag ute på reise, og det er alltid et eller annet som må ordnes eller fikses, sier Lise unnskyldende og setter fra seg kaffekoppene.

– Stressende?

– Ja, men det er mest gøy og spennende, og jeg er heldig som jobber med utrolig ­dyktige kollegaer som er blant de fremste på sine felt. Det er et kjennetegn for fotballbransjen ­generelt, at den er litt kaotisk. Det er mange flere enn det du tenker på som har interesser i ­lagene og fot­ballen. Det viktigste er spillerne og støtte­apparatene. Over der har vi styrer. Det er ligaforeninger, trenerforeninger, publikum og alle mulige forskjellige folk som har gode ideer, ­tanker og innspill som vi gjerne vil høre på.

Lise har erfaring fra et langt liv i fotballen, og er fullstendig klar over at hun har tatt jobb i en b ­ ransje hvor over halve Norge er e ­ ksperter. ­Akkurat det kan umulig ha kommet som en overraskelse?

B J ER K E

– Nei, men det er også på et seriøst plan m ­ ange som vil ha en posisjon rundt lands­lagene eller i fotballforbundet. I tillegg er det s­ ponsorer som skal ivaretas. Det er nok graden og mengden av ting som er uforutsigbare som er den største forskjellen fra tidligere jobber jeg har hatt. Det hører jo med til historien at jeg har jobbet lenge som advokat, og det er heller ikke en jobb som er preget av forutsigbarhet.

– Mesteparten av livet ditt har du jo selv vært en del av et fotballag, er det ting i lagspillet som du bruker og overfører direkte til arbeidslivet?

– Ja, det er det nok, men det er enormt stor forskjell på å være fotballspiller og elitedirektør.

Jeg ser jo fortsatt på meg selv som en fotball­ spiller, det vil jeg alltid gjøre, og det gjør det litt vanskelig å si nøyaktig hva jeg bruker og hva som bare er meg. Både i denne jobben og tidligere jobber har jeg alltid følt veldig sterkt at jeg er en fotballspiller. Jeg tenker jo på fot­ ballen som veldig nyttig. Det er læring i å drite seg ut, unne andre suksess uten at du må ned i kjelleren selv, du lærer å tape og ta emosjonelle nederlag. Alt det gjør vi jo på jobb også, men i fotballen er det så konkret. Spiller du dårlig blir du satt ut av laget. Bommer du på en straffe så

15

P ORT RE T T | Lise Klaveness

TÅLER KRITIKK: Elitefotballsjef Lise ­Klaveness mener det er en styrke at følelsene rundt fotballen får lov å være litt ufiltrert.

ser alle det. Det er ikke en god arena hvis du tar ting inn over deg, noe som jeg tidlig i karrieren ofte gjorde. Det er klart det er mye erfaring i å stå i slike situasjoner.

Det er jo et paradoks at jeg som har jobbet som advokatfullmektig og tingrettsdommer, og det er nok av triste og vanskelige saker, likevel føler sterkest på de gangene det har gått i dass på banen. Fotball betyr jo egentlig ingenting i det store bildet, men likevel er følelsen av å være i løvens hule så overveldende. Erfaringen som spiller gjør jo at jeg har en større forståelse for spillernes krav selv om det for utenforstå­ ende kan virke som en urimelig krevende gjeng.

NÅR DETTE MAGASINET GÅR I TRYKKEN er det fortsatt kamper igjen av kvalifiseringen til EM. Det er mange som fortsatt håper å endelig se landslaget i et sluttspill igjen. Hva tror elite­ fotballsjefen om mulighetene for det?

– Jeg har slutta å tro noe som helst. Vi har en god mulighet, og vi vurderer jo hva sjansene er.

Det som er mest frustrerende er at jeg mener vi har et godt lag, og da blir jeg fortvilet hvis det ikke går veien. Det er jo kjernen i fotball, at

16

B J ER K E

det uansett betyr noe og gjør oss både glade og ­triste.

En ting det var grunn til å glede seg over i sommer var jo VM. Norges kvinnelandslag spilte strålende fotball for fulle tribuner og ­ ­hundretusenvis av TV-seere. Hvordan skal vi klare å øke engasjementet her hjemme også?

– Det skjer jo noe nå på klubbnivå. Vi ser at de store klubbene i utlandet går foran, men for å skape engasjement må det stå noe på spill. Det må være en emosjonell grunn for å gå på kamp.

Det handler om historie og relasjoner til lag, og det står noe på spill når Norge er på banen. Det er alltid mye følelser og nostalgi knyttet til det å se fotballkamper, og det må vi være bevisste på.

Vi må få klubbfotball til å bety noe for mange.

Der har vi noe å jobbe langsiktig med i kvinne­ fotballen, og det er jo ikke slik at vi mangler ut­ fordringer i herrefotballen heller. Det er alltid fokus på den siste prestasjonen, men kjernen ligger sam­tidig i å heve blikket og se framover.

– Den kortsiktige løsningen er vel bare å score mange mål og vinne kampene. Det er vel noe du som en gammel måljeger kan kjenne deg igjen i?

– Så enkelt er det dessverre ikke. Det var det

P ORTRE T T | Lise Klaveness

ikke for meg heller, og målene kom ikke tidlig i karrieren. Jeg var mer opptatt av å drible og var egentlig veldig ineffektiv. Noe av ­utfordringen var at jeg alltid har blitt motivert av andre ­aspekter ved spillet. Jeg husker nesten ingen av målene, det var ballen og det jeg kunne g ­ jøre med den og hva jeg kunne oppleve sammen med laget som var viktig. Jeg var veldig glad i ballen, likte kombinasjonsspillet og kjenne at det var teknisk utvikling. Jeg jaget etter den ­perfekte følelsen, og den involverte ikke nød­ vendigvis mål som sluttprodukt. Jeg skjønte jo etter hvert at målene ble viktig hvis jeg skulle ha så mye ball og være så involvert i spillet som jeg ønsket. Som person er jeg analyserende, men som spiller var jeg enkel. Det var til­trekningen til ballen og leken alt dreide seg om. Litt ­primitivt vil noen si, men det er noe ekte med det. Jeg liker rett og slett ball og klarer fortsatt ikke å gå forbi en uten å kjenne dragning. Det er litt som en hund, sier Lise og ler høyt av sin egen beskrivelse om det spesielle forholdet før hun får et litt drømmende blikk.

vært bevisste valg. Jeg har jo vært ­profesjonell spiller og ekspertkommentator var jo også jobb, men jeg har likevel alltid sett på det som ­hobby. Det er jo advokat jeg er og det som har vært j­obben min. Og det å bryte barrierer har jeg ­aldri styrt mot, men når jeg først har tatt de valgene så er det et poeng å normalisere. Jeg synes jo likestilling har en stor verdi, og når jeg først har fått posisjonen blir det litt som å ta en for laget. Det er to sider av det spørsmålet, og ja, det er fortsatt steg å ta for kvinner i fotball­ verdenen, men på den andre siden har jeg aldri følt at noen har stengt noe for meg. Det er mer en følelse av at kompetansen og troverdigheten har vokst når jeg har levert, og blitt spilt god av konstruktive kollegaer rundt meg. ­Barrierene blir heldigvis lettere å bryte, så kanskje jeg vil bryte nye, men jeg vil i så fall gjøre det uten å ha det som et konkret mål.

DET ER MANGE GRUNNER til å se fram­

over med optimisme, og Lise framhever at det gror mange talenter i norsk fotball. Nye generasjoner med spillere kommer som et ­ ­resultat av ­systematisk satsning og foredling, og i tillegg noen som skiller seg ut med rått natur­ talent.

– Jeg blir glad av Martin Ødegaard. Det er da du ser hvor elegant fotball kan være. Det er den absolutte forståelsen, og han har de ­tekniske detaljene bare de som vet hva de ser etter får øye på. Caroline Graham Hansen når inn i hjertet mitt. På kamper med slike spillere må jeg jobbe for å se kampen og ikke bare følge en spiller som fascinerer meg. Det er så interessant å se alle detaljene, mottakene, ballberøringene og alle bevegelsene jeg vet det ligger hundre­ vis av timer med trening bak for de fleste, og et utrolig talent for noen få.

– Både som elitefotballsjef og ekspert­ kommentator er du kanskje lei av å få spørsmål om hvordan det er å være den som går foran og baner vei blant testosterontunge menn, eller er det litt som å ta de tunge løpene når du egentlig er ganske sliten, men vet at du må ta dem likevel?

– Jeg har aldri hatt det fokuset, så det har ­aldri

AVSLAPPET FORHOLD TIL TID: Lise mener at en drømmeklokke må være en hun arver og har et emosjonelt forhold til.

Det kunne gjerne vært en Rolex Submariner.

B J ER K E

17

P ORT RE T T | Lise Klaveness

– Du er utdannet jurist og har en master i retts­ vitenskap, og utdannelsen tok du samtidig som du spilte på høyeste nivå på klubb og landslag. Betyr det at du er usannsynlig strukturert og disiplinert?

– Ja, jeg er jo disiplinert og alle løp krever det. Å ha evnen til selvpisking er nok noe som k ­ reves av alle som driver med idrett på et høyt nivå.

Samtidig er jeg et veldig ­distre menneske, og jeg har jo alltid gjort ting på min måte. Det var ikke slik at jeg møtte på lesesalen til faste tids­ punkter, og jeg er nok strukturert på en a­ bstrakt måte. Jeg kommer som regel med håret til alle kanter og glemmer gjenstander overalt. Jeg har ­aldri funnet igjen en notatbok i hele mitt liv. ­Jussen er jo et menneskeskapt system som er konstruert slik at vi skal forstå det rent logisk, men den typiske advokaten, sånn som folk ser i TV-serier, er neppe meg. Juss er stram struktur som ­bygger på fakta og kunnskap, men likevel er det det intuitive som fascinerer. Det er det ­spillerommet du leter etter. Det kan nok være ganske likt fotballen.

– Med familie, to barn og en jobb som kanskje krever et engasjement og en innstilling som drar seg ut over en ni til fire holdning. Hvor mye kjenner egentlig en elitefotballsjef på tidsklemma?

– Jeg kjenner på den i aller høyeste grad. Tid er en knapphetsressurs, og jeg har alltid kjent på det. Den følelsen av at hvis du knipser så er ­ungene store, og sånn er det faktisk. Den f­ ølelsen er ekte, og kanskje litt forsterket av en mulig førtiårskrise. At kvantitet er kvalitet i forhold til ungene er noe jeg plager meg selv med. For å være helt ærlig så er det ikke gøy å leke med Lego, men det er jo der du finner ungene. Du finner dem ikke i en litt fraværende samtale om det har skjedd noe på skolen, mens du samtidig er på mobilen og har hodet et annet sted. Jeg må jo innrømme at det er utfordrende for en som all­ tid har noe som brenner på hjernen. Derfor er jeg opptatt av først og fremst å være mor, men sam­ tidig så blir jeg utrolig oppslukt av jobben. Jeg er både min egen fiende og venn i den spagaten.

NÅR EN FOTBALLSPILLER har nådd 25 lands­

kamper blir det delt ut gullklokke, og Lise med sine 73 kamper for A-landslaget fikk den for­ tjente klokken med god margin. Hun tenker på gullklokken som en fin og symbolsk ting, men sitter den ofte på håndleddet?

18

B J ER K E

P ORTRE T T | Lise Klaveness

Tids­dimensjonen inni meg er veldig relativ, og jeg er veldig dårlig på å ha et realistisk forhold til tid.

B J ER K E

– Grunnen til at jeg vanligvis ikke bruker ­ lokke henger sammen med at jeg er distre. k Alt som skal av og på kroppen har en tendens til å forsvinne. Det er tapt gods, og jeg er veldig lite materialistisk på den måten. Kroppen min ­føler ikke verdien, og jeg behandler ofte ting på en måte som kan virke skjødesløst. Derfor har jeg alltid med meg sekk, også på kontoret. Det høres sikkert banalt ut, men i sekken har jeg PC, pass og alt mulig. Det er et system som er konstruert slik at jeg ikke skal glemme ting. Alt skal opp i sekken hver gang jeg flytter på meg.

Klokke har jeg nesten gitt opp, jeg kan ha ­ringer og smykker som ikke skal av og på, men alt som jeg tar av meg forsvinner på et eller annet tids­ punkt.

– Du har en hverdag som er en kabal av avtaler, møter og tidsfrister som skal overholdes. Hvordan er egentlig ditt forhold til tid?

– I denne jobben er jo tidsstyring veldig ­viktig, og det er en av mine største utfordringer.

Tid glipper og er noe jeg alltid har kjempet for å holde fast i. Jeg kan si til min samboer at jeg er hjemme om fem minutter, men så går det ­plutselig to timer. Likevel kan jeg ha følelsen av at det bare har gått de fem minuttene. Tids­ dimensjonen inni meg er veldig relativ, og jeg er veldig dårlig på å ha et realistisk forhold til tid.

Tid er jo abstrakt, og noe jeg kanskje for­trenger.

Den filosofiske siden av tid, som tidens elv, l­ iker jeg heller ikke i å tenke på. Det er noe med at alle jeg er glad i er i den elven. Jeg synes vel egentlig at tid er ganske brutale greier.

– Det er kanskje litt problematisk for en som ikke liker at tiden ubønnhørlig tikker å tenke seg en drømmeklokke?

– Hvis jeg skulle hatt en drømmeklokke så måtte det ha vært en klokke jeg hadde arvet.

Jeg må ha en emosjonell forankring til ting for å klare å ta vare på dem. Jeg er veldig sentimental og nostalgisk så da hadde jeg hatt et annet for­ hold til den. Klokker betyr jo noe for meg også, og jeg vet at det betyr noe for samboeren min.

Jeg synes klokker er en fin gave. Det er fint å få også, men da må jeg la den ligge et trygt sted.

Vi driver jo alle på hvert vårt vis og baler med tiden, og derfor synes jeg en klokke er en fin og symbolsk ting. Egentlig har jeg nok større ­problemer med tiden enn med klokkene.

19

TEM A | Omega Speedmaster

Verdens mest berømte klokke?

50 års jubileum for månelandingen gir Omega Speedmaster grunn til å feire. Her er noen av de fantastiske historiene og seiglivede mytene rundt klokken.

Tekst: John Rørdam Foto: Omega og Getty Images

20

MAN ON THE MOON

FØR MÅNELANDINGEN

Det var tilfeldigheter som gjorde at det var Buzz Aldrins ­Speedmaster som ble den første klokken på månen den­ 20. juli 1969. Neil Armstrong ­ hadde lagt sin klokke i månelandings­ modulen som erstatning for klokken som ikke virket i fartøyet. Noe som kanskje ikke var overraskende tatt i betraktning at «the Apollo Guidance Computer» var relativt primitive s­ aker i forhold til dagens teknologi. En gjen­ nomsnittlig mobil har datakapasitet nok til å styre en hel flåte av romskip i for­ hold til det som fantes om bord i Apollo.

Klokken, som ble liggende i modulen og som holdt orden på tiden, var derimot ­mekanisk. At det var tilfeldigheter som gjorde at Buzz ­Aldrins klokke ble først på månen er sant, men det var ikke til­ feldigheter som gjorde at det var Omega ­Speedmaster som ble valgt.

Speedmaster ble produsert fra 1957, og er ikke som mange tror en klokke spesielt designet for romfartsprogrammet til NASA. Det ­ Omega hadde i tankene med ­lanseringen var å lage en klokke som skulle styrke i­maget som tid­ taker i de olympiske leker og som en p ­ ålitelig klokke for racing og bilsport. R ­ yktene sier at NASA ikke ønsket at O ­ mega ­skulle lage noe nytt eller gjøre ­modifikasjoner på ­klokken, og at de derfor ikke informerte Omega om valget. Visstnok skal ikke produsenten vært klar over at k ­lokkene ble brukt i verdens­ rommet før de så et bilde av astronauten Ed White, som i 1965 var den første amerikaner til å foreta en «spacewalk» da Gemini 4 tok runden rundt jorda 66 ganger på fire døgn. NASA h ­ adde inntil da ikke gjort annet med klokken enn å ­feste den på en ­velcro-rem som gjorde det ­mulig å spenne den utenpå en romdrakt. Ed White om­ kom senere i den t­ ragiske brannen som tok livet av de tre ­astronautene i kommando­seksjonen til Apollo 1.

Omega Speedmaster Apollo 11 50th ­Anniversary Limited Edition

B J ER K E

TEM A | Omgea Speedmaster

Jubilantene: Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin.

VALGET FALT PÅ OMEGA SPEEDMASTER Da NASA kunngjorde at de trengte en ­ klokke til romfartsprogrammet var det bare fire klokkeprodusenter som ­søkte. Det h ­ adde kanskje vært flere hvis ­produsentene hadde visst hvilken ­status klokken som l­andet på månen s­kulle få. Klokken ble ikke valgt med tanke på om den skulle se kul ut på armen til ­astronautene, men den ble satt på harde prøver. Om­fattende ­tester, hvor den ene var verre enn den a ­ ndre, s­ kulle vise hvor godt klokkene f­ungerte under f­orskjellige forhold. Derfor ble ­ klokkene utsatt for ­ekstrem varme og kulde, luft mettet med oksygen, høy luftfuktighet og selvfølgelig en test med G-krefter litt over normalen i en vanlig hverdag. Det ble visstnok også sjekket om klokkene tålte høyt lydvolum.

Speedmaster passerte alle testene. Det ­ ­skulle vise seg å være et godt valg, for på Apollo 13 skulle klokken spille en helt av­ gjørende rolle.

21

TEM A | Omega Speedmaster

APOLLO 13: Etter en eksplosjon om bord i romkapselen landet Apollo 13 trygt i Stillehavet. Her blir Jack Swigert fra besetningen løftet ombord i redningshelikopteret etter splashdown 17. april 1970.

WE’LL SEE YOU ON THE OTHER SIDE

14 AVGJØRENDE SEKUNDER At det var nettopp Omega Speedmaster som ble valgt som den mest solide klokken var ­astronautene Jim Lovell, Jack Swigert og Fred Haise ­ spesielt fornøyd med. Måneferden måtte av­ brytes etter en eksplosjon i en ­oksygentank. Ferden tilbake til jorda ble lang og improvisert, med en rekke uforut­ sette utfordringer som måtte overvinnes etter beregninger fra Houston og løsninger som ­ville imponert selv MacGyver i stor­ form. ­Etter å ha blitt slynget rundt m ­ ånen var det én siste avgjørende manøver som ­kunne redde livene til besetningen i Apollo 13. Kursen måtte korrigeres manuelt ved at en rakettmotor måtte startes og brenne i n ­ øyaktig 14 sekunder. Ikke mer. Ikke mindre. Jack ­Swigert brukte sin Speedmaster for å ta tiden.

Astro­nautene siktet mot jorda, fyrte av rakett­ motoren og på ­mirakuløst vis landet de trygt i Stillehavet. ­ Alternativet hvis den siste kurs­ korrigeringen hadde vært mislykket? Da ville Apollo 13 hatt kurs ut i et tomt univers med jorda som en s­ tadig mindre prikk i bakspeilet.

22

Omega Speedmaster Dark Side of the Moon Apollo 8

B J ER K E

Historien om Omega Speedmaster og historiske hendelser i ­ verdensrommet verken slutter eller startet med måne­ landingen. Apollo 8 gjorde den ­ første flyvningen i en bane rundt månen. Av ­mange barrierer som ble brutt var d ­ ette også en av de mest av­ gjørende, og ­sjansene for at de skulle lykkes ble av ekspertene be­regnet til 50 prosent. Det var med andre ord ikke helt uten r­ isiko.

Etter 35 minutter og 52 sekunder k ­ unne Houston igjen høre de s­prakende stemmene fra v­erdensrommet. Jim ­ ­Lovell, Frank B ­ orman og William A ­ nders tok ti runder rundt månen og som de ­første ­menneskene så de månens bakside før de vendte hjem til jorda. Selv­følgelig måtte dette feires med en spesial­utgave av S ­peedmaster, og Dark Side of the Moon Apollo 8 er naturligvis en mørk opp­ levelse hvor teksturen fra månens overflate kan skimtes i de forseggjorte ­detaljene.

TEM A | Omgea Speedmaster

­Omega ­Speedmaster Apollo 13

SNOOPY

Hvorfor er Snoopy på ­ Omega ­Speedmaster Apollo 13? Fra ­Knøttene, eller «Peanuts» som de heter på originalspråket, har Snoopy fått ­ beholde det ­ originale navnet.

Men hva har han på en O ­ mega å ­gjøre? Kan det ha noe med Snoopys alter ego the ­ World War I ­Flying Ace og hans evig­ lange kamp mot the Red ­Baron? Det hele er uvisst, men Snoopy hadde en u ­offisiell rolle som maskot for NASA. ­ Bakgrunnen for at Snoopy havnet på en ­Speedmaster var at Omega ble tildelt «Silver Snoopy Award» ­etter at en ­Omega ­Speedmaster var av­ gjørende i den halsbrek­ kende manøveren som bragte Apollo 13 ­ på rett kurs. Prisen tildeles alle som bidro til sikkerhet og suksess, og ­ som ikke minst sørget for å få astro­ nautene trygt tilbake på landjorda.

Prisen er ­ verken p ­rangende eller voldsom, men en liten sølvpin med Snoopy i en romdrakt. Mer ære enn staffasje, og altså forklaringen på hvorfor beaglen Snoopy opptrer på en Speedmaster og tenker at «Failure is not an option».

BUZZ ALDRIN, DEN EVIGE TOER Det er et paradoks at mannen som for alltid vil bli husket som ­nummer to var den ­første som hadde en S ­peedmaster på ­ månen.

Slik ble Buzz Aldrin i hvert fall nummer én i den k ­ lokkeinteresserte delen av v ­erden.

Den klokken Buzz ­brukte har en svimlende verdi for ­samlere, og er sannsynligvis den mest verdi­fulle klokken i ­historien. ­Hadde bare noen visst hvor den befinner seg. For vel tilbake fra verdensrommet ­måtte Buzz ­følge proto­kollen til NASA og sende klokken med posten til the Smithsonian I­nstitution (som er USAs nasjonalmuseum), men ­klokken nådde ­aldri frem. Hvor den befinner seg er en gåte som i klokkeverdenen kan ­sammenlignes med den hellige gral. Er den hos noen som vet hva de ­sitter på, ligger den i en skuff hos noen som ikke aner hvilken verdi den har eller har den rett og slett for­ svunnet? Etter 50 år minker s­ jansene for at vi noen gang får svar på spørsmålet.

DET NÆRMESTE DU KOMMER Den originale Omega Speedmaster Professional Moonwatch har sort tallskive og sort bezel, diameteren er 42 millimeter, klokken er i stål med lenke og drives av ur­ verket som er Omegas egen­ produserte calibre 1861 – som må trekkes manuelt. Klokken som har pleksiglass har ikke baklokk i glass, men i stål, og det er heller ikke mulig å bytte fra pleksi- til safirglass fordi ­glassene ikke festes likt eller har samme krumning. Speed­ masteren kommer i en egen boks med en NATO-rem som gjør det mulig å feste klokken utenpå rom­drakten, verktøy til å skifte mellom lenke og rem og ikke minst en egen bok med eventyrlige fortellinger om den kanskje mest berømte klokken i historien.

Savnet: Det er 50 år siden klokka til Buzz Aldrin forsvant i posten.

B J ER K E

23

A K T U ELT | Rolex

Day-Date 40

Day-Date 40

Day-Date 40

IKONISK DESIGN & vedvarende kvalitet

Hver eneste Rolex er designet, utviklet og produsert etter de strengeste kvalitetskriterier. Resultatet er en posisjon som verdens mest ettertraktede klokker.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

24

B J ER K E

A K T UELT | Rolex

Rolex trenger knapt noen videre introduksjon. Den sveitsiske produsenten har i flere tiår laget klokker som har appellert til eventyrere, kunstnere, ­atleter og visjonærer. Med ­eksepsjonell presisjon, overlegen kvalitet og en ­robusthet egnet for tøffe forhold har Rolex vært til å stole på. Uansett om det har vært på havdyp, høye topper eller de mest ugjestmilde og ekstreme stedene jorden har å by på.

Sea-Dweller

Oyster Perpetual Day-Date utgjør den mest prestisjetunge og eksklusive ­modellen i den tradisjonsrike Oyster Perpetual kolleksjonen. Day-Date ble opprinnelig lansert i 1956, og var det første armbåndsuret til å både vise dato og ukedag i klartekst på ­urskiven.

Gjennom årene har klokken til ­stadighet vært å finne på hånd­leddet til mennesker med fremskutte p ­ osisjoner i samfunnet. I kombinasjon med ­klokkens ikoniske President-­lenke, har Day-Date på folkemunne blitt kjent som «president-klokken».

Day-Date har alltid blitt fremstilt fra edle metaller, og er i dag tilgjengelig i gull eller platina. For k ­ assestørrelse­ har man nå valget mellom 40 eller 36 mm diameter, og begge variantene benytter det egenproduserte kaliber 3255. Det moderne urverket tilhører den nye generasjonen med kalibre fra Rolex, med gangsystemet Chronergy, antimagnetisk Parachrom-spiral og en gangreserve på hele 70 timer.

Day-Date 36

Sea-Dweller representerer et annet stolt kapittel i den rike historien til ­Rolex. De robuste verktøyklokkene var

B J ER K E

opprinnelig tilpasset profesjonell bruk på havets dyp, og har røtter tilbake til 60-tallets pionerer innen metningsdykking og undervannsutforskning.

Med materialvalget i stål og gult gull bryter Sea-Dweller med ­forgjengerne – men la deg ikke lure av det noe mer pyntede ytre. Den 43 mm store ­kassen holder vannet ute ned til 1220 ­meters dyp, og huser det robuste egen­ produserte kaliber 3235. Tradisjonelt har Sea-Dweller vært forbundet med Rolex’ tøffeste dykkerklokker, og årets nye versjon i Rolesor, som kombinerer både Oystersteel og 18-karats gultgull, gjør ikke skam på arven.

25

A K T U ELT | Patek Philippe

5524R Calatrava Pilot Travel Time

Kompliserte fristelser 26

B J ER K E

A K T UELT | Patek Philippe

5320G Perpetual Calendar

7050/250R Chronograph

Patek Philippe definerer hva sveitsisk urmakerkunst har vært, er og kan bli.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Patek Philippe er Genèves siste gjenværende uavhengige klokke­ produsent. Siden 1839 har det ­familieeide fore­taket holdt sveitsiske ur­makertradisjoner i hevd – men samtidig skapt sine egne. I dag produserer Patek Philippe noen av verdens mest ettertraktede og ­kompliserte klokker, og svært mange mener produsenten er i en helt egen klasse.

Allerede i 1925 oppfant Patek P ­ hilippe det ­ første armbåndsuret med evighetskalender. I mot­setning til en ­enkel datovisning eller kalender, tar den avanserte ­kalender-komplikasjon­en høyde for både 30- og 31-dagers ­ måneder, samt ­ ­ februar og skuddår.

I ­ teorien t­ renger ikke kalenderen ­manuell j­ ustering før i år 2100.

5320G Perpetual Calendar er en elegant tolkning av den ­ ­ avanserte komplikasjon­en. Designet er m ­ oderne, men også inspirert av Patek ­Philippes klokker fra 50-tallet. Blant de h ­ istoriske

ref­ eransene er de unike rem­ festene med tre nivåer, samt de klassiske sprøyte-formede viserne som svever ­ over den kremfargede urskiven. På innsiden av gullkassen sitter Patek P ­ hilippes egenproduserte kaliber 3­ 24 S Q, som er håndfinishert etter alle kunstens regler.

5524R Calatrava Pilot Travel Time er en oppsiktsvekkende hyllest til klassiske pilotklokker. K ­ ­ ategorien er vanligvis preget av klisjeer, men Patek Philippes utgave mangler ikke særpreg. En unik 42 mm kasse av rødt gull huser det egen­produserte kaliber 324 S C FUS. Urverket byr på Patek Philippes unike komplikasjon med tids­ visning

B J ER K E

for to ulike tidssoner – uttrykt som ­«lokaltid» og «hjemmetid».

De heftige komplikasjonene til P ­ atek Philippe er ikke bare for­ ­ beholdt mannlige håndledd.

7050/250R ­Chronograph er en mekanisk klokke rettet mot kvinner, drevet av Patek ­Philippes ­vakre kaliber CH 29-535 PS. For mange vil nok baksiden derfor være like flott skue som klokkens front.

Kassen av rødt gull er utsmykket med 27 glitrende diamanter, som omringer den sølvfargede skiven med klassiske Breguet-tall. Et tikkende smykke for klokkebevisste kvinner.

27

A K T U ELT | Vacheron Constantin

JAKTEN PÅ PERFEKSJON Posisjonen som en av verdens mest prestisje­ tunge urprodusenter kunne vært en hvilepute. Slik er det ikke for Vacheron ­Constantin som mener at det alltid finnes rom for forbedring.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Over 260 år med uavbrutt historie forutsetter både kløkt og håndverks­ mestring. Vacheron Constantin har en arv rikere enn de fleste, men verdens eldste urprodusent er likevel ikke fastlåst i fortiden.

Overseas Self-Winding er alt en moderne luksuriøs sportsklokke skal ­ være. Modellen er en ny­ tolkning av den historiske «222» fra 1977.

Estetisk har Overseas flere subtile ­ referanser til malteserkorset, som ­ har vært ­Vacheron Constantins logo siden 1877. Fokuset på komfort og ­ uanstrengt ­ ­ eleganse understrekes av det ­spesielle hurtigskift-systemet, som gjør det enkelt å skifte mellom rem og lenke. Stålkassen har en diameter på 41 mm, og huser det egenproduserte­ kaliber 5100.

I 37 mm utførelse er Overseas Self-Winding en egen variant rettet ­ mot kvinner. Modellen er en f­eminin spinn på det attraktive Overseas-­ designet, men trekker inn både rødt gull og diamanter. Urskiven har en særegen ­rosa-beige finish, som matches av en rem av gummi eller a ­ lligatorskinn i samme farge. En luksuriøs dame­ klokke, men fortsatt i en stil som er både tidløs og sporty.

28

B J ER K E

Overseas er også tilgjengelig som en maskulin kronograf. Modellen er den første av sitt slag som drives av ­Vacheron Constantins egen­produserte kronograf-urverk. Dette er også første gangen et urverk i Overseas-­ kolleksjonen bærer det prestisjefylte Genève-seglet – «Poinçon de Genève».

Sammenlignet med herremodellen Overseas Self-Winding, har Overseas Chronograph en litt større stålkasse på 42,5 mm.

Traditionnelle Manual-Winding – Collection Excellence Platine er­ Vacheron Constantin på sitt mest ­ klassiske. Modellen er et sofistikert ­ uttrykk for den Genève-baserte ur­ produsentens rike historie innen haute horlogerie, og en ren hyllest til urmaker­fagets ­håndverkstradisjoner.

Den spektakulære urskiven av ­platina er montert i en 38 mm urkasse utført i det samme eksklusive materialet. ­Vendes klokken rundt, treffer ­blikket det manuelt opptrekkbare kaliber 4400 AS – utviklet, produsert og håndfinishert av Vacheron Constantin.

Dette lille kunstverket av platina er ­ kun tilgjengelig i 75 eksemplarer på verdensbasis.

A K T UELT | Vacheron Constantin

❶

❹

❶ Overseas Chronograph ❷ Overseas Self-Winding 41 mm ❸ Overseas Self-Winding 37 mm ❹ Traditionnelle Manual-Winding – Collection Excellence Platine ❷

❸

B J ER K E

29

A K T U ELT | A. Lange & Sรถhne

Lange 1

Richard Lange Jumping Seconds

1815 Up/Down

Datograph Perpetual Tourbillion

Zeitwerk

30

B J ER K E

A K T UELT | A. Lange & Söhne

Tysklands ypperste urprodusent lanseres hos Urmaker Bjerke i Nedre Slottsgate.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Den siste brikken i puslespillet I september ble det kjent at A. Lange & Söhne og U ­ rmaker Bjerke inngår et eksklusivt samarbeid. Det er butikken i Nedre Slottsgate som har fått æren av å representere den tyske u ­ ­rprodusenten, og Urmaker Bjerke har også fått ­rollen som servicepunkt for A. Lange & Söhne i Norge. For ­Urmaker Bjerke er puslespillet med å samle verdens l­ edende ­klokkemerker dermed komplett, og styrker posisjonen som ­Norges fremste forhandler av klokker i øverste sjikt.

Historien om A. Lange & Söhne strekker seg helt tilbake til 1845, da Ferdinand A. Lange etablerte sitt foretak i den ­lille saksiske landsbyen Glashütte. Sammen med Julius ­Assmann, Adolf Schneider og Karl Moritz Grossmann, regnes ­Lange som den tyske urindustriens grunnlegger. Den øst-tyske virksomheten ble imidlertid ekspropriert i 1948, men e­ tter Berlinmurens fall startet arbeidet med å gjenoppbygge ­ den en gang så stolte urprodusenten. Med Walter Lange – ­Ferdinand A. Langes oldebarn – som en av initiativtakerne, ble det moderne A. Lange & Söhne presentert i 1994.

25 år senere begeistrer A. Lange & Söhne en hel klokke­verden med sine mikromekaniske vidundere, tuftet på en unik kombinasjon av innovasjon og tyske urmaker­ ­ tradisjoner.

Lange 1, Zeitwerk, Saxonia, 1815 og Richard Lange er de fem produktfamiliene som viser et enestående fokus på kvalitet, detaljer og finish. Blant de mest kjente signaturtrekkene er den dekorerte balansekloben, som inngraveres for hånd av Lange-fabrikkens mesterhåndverkere. Hos A. Lange & ­Söhne spiller menneskehender og tradisjonelle teknikker fortsatt en viktig rolle, og er et sjeldent glimt av en svunnen tid.

Tror man fortsatt at klokkekunst på øverste nivå er for­ beholdt de ærverdige sveitserne, kan det være på tide å oppleve klokkene fra A. Lange & Söhne hos Urmaker Bjerke i Nedre Slottsgate.

B J ER K E

31

A K T U ELT | Breguet

En oppvisning av ypperste klasse Breguet mestrer som få andre balansegangen mellom det klassiske og det moderne.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Abraham-Louis Breguet (1747 – 1823) omtales ofte som historiens største urmaker. ­Sveitseren stod bak flere viktige oppfinnelser, i­nkludert den ­avanserte tourbillon-mekanismen. B ­ reguets ­klokker vakte oppsikt i samtiden, og navn som Ludvig XVI og Napoleon Bonaparte ble etter hvert å finne på den legendariske urmakerens ­kundeliste.

Classique Tourbillon Extra-Plat Squelette 5395 er en verdig videreføring av Abraham-Louis Breguets arv. Klokken er en kraftoppvisning i ­ ­haute ­horlogerie, basert på et syltynt urverk med tourbillon og automatisk opptrekk. Sistnevnte skjer ved hjelp av en særegen løsning, hvor rotoren omgir urverkets ytterkant. Stilen er umiskjen­nelig Breguet, og det skjeletterte ur­verket er dekorert på tradisjonelt vis med håndverktøy og manuelle maskiner.

Kundelisten til Breguet omfattet også ­ flere profilerte kvinner fra historien, som ­ ­ Marie Antoinette og Joséphine de Beauharnais. ­ ­Classique 9068 med urskive av perlemor, er en fortsettelse av Breguets feminine ­ tradisjoner.

32

Den slanke kassen er i tråd med Breguets ­karakteristiske stil, men er for anledningen utsmykket med 88 ­ briljantslipte diamanter. De ­klassiske Breguet-viserne beveger seg over en urskive av hvit perlemor, og klokken oser av tidløs eleganse.

Koblingen mellom Breguet og sjøfart strekker seg over to århundrer. I 1815 ble ­Abraham-Louis ­Breguet oppnevnt til kronometermaker for den kongelige franske marinen. 35 år senere ble en Breguet den første klokken i Antarktis, som en del av Jules Dumont d’Urvilles ekspedisjon som ­forsøkte å nå Sydpolen.

Marine-kolleksjonen er en ­moderne tolkning av Breguets maritime for­bindelser. Marine 5517 og Marine C ­ hronographe 5527 byr på uanstrengt ­sporty eleganse, med kasser og i­ntegrerte ­lenker av titan. Begge modellene har lekre ­ skifergrå urskiver, og er vanntette til 100 meter. Ladies ­Marine er den feminine motparten. Med urskiver av hvit perlemor, eller utsmykket med blått bølgemønster, er klokkene som skapt for nye eventyr på havet.

B J ER K E

A K T UELT | Breguet

Marine Chronographe 5527 Marine 5517

­Classique 9068 Ladies ­Marine

Classique Tourbillon Extra-Plat Squelette 5395

B J ER K E

33

A K T U ELT | Blancpain

Fifty Fathoms

Fifty Fathoms «Nageurs de combat»

Air Command Flyback Chronograph

Robuste tøffinger og klassisk eleganse I tradisjonsrike fabrikker i Vallée de Joux skaper Blancpain klokker på øverste hylle.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Da sveitsiske Blancpain introduserte Fifty Fathoms i 1953, definerte den en ny kategori av moderne profesjonelle ­dykkerklokker. Klokken ble i sin tid utviklet i samarbeid med kaptein Robert Maloubier og løytnant Claude Riffaud, fra det franske militærets spesialenhet for kampsvømmere – ­«Nageurs de combat».

Dagens generasjon av Fifty Fathoms har oppdatert design og moderne mekanikk, men er fortsatt et robust presisjons­ verktøy. Nå er dykkerklokken tilgjengelig i to nye ­versjoner

34

B J ER K E

A K T UELT | Blancpain

Villeret Extra-plate

Villeret GMT

– en lettere utgave i børstet titan, og en luksuriøs variant i rødt gull med blå urskive. En tredje modell, Fifty Fathoms ­«Nageurs de combat», er på sin side en spesial­utgave i kun 300 eksemplarer. Med en børstet stålkasse, samt vintage-­ inspirerte visere og urskive, hedres Fifty Fathoms’ militære arv.

Air Command Flyback Chronograph er også en klokke som har hentet inspirasjon fra historien. Klokken er et gjensyn med den sjeldne pilotkronografen Air Command, som ble produsert i et begrenset antall på slutten av 50-tallet. ­Nytolkningen ligger tett på originalen, men er utstyrt med Blancpains egenproduserte kaliber F388B – et moderne høyfrekvens-urverk med flyback-kronograf. Den vintage-­ inspirerte nykommeren er begrenset til kun 500 eksemplarer på verdensbasis.

Landsbyen Villeret er ikke bare Blancpains fødested, men også navnet på den mest klassiske kolleksjonen fra ­produsenten. Nye Villeret Extra-plate er en slank dress­klokke som oser av tidløs eleganse. Tykkelsen er kun 7,39 mm, men likevel har Blancpain fått plass til et egen­produsert urverk med hele fire dagers gangreserve. Kassens doble bånd, de løvformede v ­ iserne og skiven med romertall, er å regne som Villeret-­kolleksjonens kjennetegn.

Villeret GMT deler den samme elegante estetikken, men byr i tillegg på dato og en praktisk GMT-komplikasjon. Tiden i to ulike tidssoner vises samtidig – en funksjon som hittil har vært forbeholdt Villeret-kolleksjonens mer avanserte ­klokker med kalendervisning. Som alle klokkene fra Blancpain drives Villeret GMT av et egenprodusert mekanisk urverk.

B J ER K E

35

A K T U ELT | Hublot

Classic Fusion ­Aerofusion Chronograph Orlinski

SORT MAGI

& edelstener

36

B J ER K E

A K T U L E T | Hublot

Hublot fortsetter å ­utfordre det etablerte med klokker tuftet på originale ideer, innovasjon og teknologi.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Big Bang Unico Black Magic 42

Da Hublot presenterte modellen «Big Bang» i 2005, ble klokkeverdenen tatt med et stort smell. Miksen av m ­ etall, teknisk keramikk, karbonfiber og gummi, var noe den ­tradisjonsbundne industrien aldri hadde sett maken til ­tidligere. Denne leken med ulike materialer definerer i dag Hublots ­ klokker, og konseptet er døpt «the Art of Fusion».

Big Bang Unico Black Magic 42 mm tar Hublots signatur­modell til et nytt og mindre format. Diameteren er ned­ skalert fra 45 til 42 mm, til en størrelse som også egner seg for kvinner med sans for kraftigere ur. Kassen er utført i sandblåst og polert keramikk, hvor det mørke brytes opp av røde detaljer. Den skjeletterte fronten gir fritt innsyn til Hublots egenproduserte kaliber HUB1280, som byr på en silkemyk kolonnehjuls-kronograf med flyback-funksjon.

urkassen, samt i den lekre remmen av gummi og alligatorskinn. Modellnavnet «One Click» er ikke tilfeldig – ved å trykke på den trapesformede knappen på kassen, løses remmen ut og kan enkelt justeres etter humør eller antrekk.

Big Bang One Click Steel Blue Diamonds

Big Bang One Click Steel Blue ­Diamonds 39 mm er en mer feminin tolkning av det populære Big Bang-­ temaet. En ­bezel kledd i 42 diamanter omgir en elegant blå urskive som gir klokken et moderne og luksuriøst uttrykk. Blått går også igjen på sidene av

B J ER K E

Hublots samarbeid med den franske kunstneren Richard O ­ rlinski er en artistisk og teknologisk allianse det er verdt å få med seg. Med et ønske om å overføre Orlinskis ­estetiske s­ ignatur til klokker, har samarbeidet resultert i ­utfordrende former som spiller på lys og skygger. Classic Fusion A ­ erofusion Chronograph Orlinski er moderne håndleddskunst av kanter, vinkler og fasetter. Den unike kronografen er et oppsiktsvekkende skue i grønn eller svart keramikk, hvor den er begrenset til henholdsvis 100 og 200 eksemplar­ er på verdensbasis.

37

A K T U ELT | IWC

AMERIKANSK PIONERÅND I SCHAFFENHAUSEN I 1868 startet en ­ingeniør fra Boston en ny ­urfabrikk i en liten by nord i Sveits. I dag regnes IWC S ­ chaffhausen som en av verdens ypperste urprodusenter.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Da IWC introduserte sin første spesial­ tilpassede klokke for piloter i 1936, var dette starten på en vedvarende tilknytning til luftfart. Etter å ha vunnet en anbudskonkurranse fra det britiske forsvarsministeriet i 1948 utviklet IWC en tjenesteklokke for piloter i Royal Air Force. Levering av den nå ikoniske «Mark 11» startet i 1949, og klokken var i offisiell bruk helt frem til 1981.

Det rene og funksjonelle uttrykket ­lever videre i Pilot’s Watch ­Automatic ­Spitfire – men ikke uten en twist. K ­ assen på 39 mm er utført i bronse, som med tid og bruk vil utvikle en unik patina. Et hint av grønt m ­ ykner opp den stramme urskiven mot det varme m ­ etallet.

Urverket – det ­egenproduserte kaliber 32110 – har automatisk opptrekk og en gangreserve på 72 timer. Huset i et faradaybur, vernes urverket mot på­ virkning fra magnetiske felt.

Pilot’s Watch Chronograph TOP GUN bygger videre på arven fra IWCs

38

B J ER K E

f­ørste keramiske pilotkronograf fra 1994. Den tekniske keramikken har, ikke bare et tøft og refleksjonsfritt ytre, men er også et svært ripesikkert og ­ korrosjonsbestandig materiale.

Det er passende egenskaper for en ­klokke oppkalt etter den ­amerikanske marinens Strike Fighter Tactics ­ ­Instructor Program – også kjent som «TOP GUN». På innsiden av den 44,5 mm store kassen jobber IWCs egenproduserte kaliber 69380 med automatisk opptrekk.

IWC mangler heller ikke en sivil og mer feminin side. I år presenterte de sin Portofino Automatic 34, en ny ­størrelse i den klassiske ­kolleksjonen.

Det l­anseres fem nye modeller i e­ nten stål eller 18 karat gull. Nytt er det innovative remsystemet hvor man enkelt kan bytte mellom remmer for å til­ passe klokken til din look. Selve ­kronen på verket er de 12 remalternativene fra Santoni som er IWCs leksjon i diskré luksus.

A K T U L E T | IWC

❶

❶ Portofino Automatic 34 ❷ Pilot’s Watch Chronograph TOP GUN ❸ Pilot’s Watch ­Automatic S ­ pitfire

❸

❷

B J ER K E

39

A K T U ELT | Jaeger-LeCoultre

Reverso Tribute Duoface Master Ultra Thin Perpetual

Rendez-Vous Moon Medium

40

Reverso One Duetto

B J ER K E

A K T UELT | Jaeger-LeCoultre

En tosidig historie Jaeger-LeCoultres reversible dressklokke var opprinnelig en praktisk løsning i en utfordrende sport.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Historien om Jaeger-LeCoultre Reverso ­begynner i India på 30-tallet. Etter å ha vært tilskuer på en polokamp mellom britiske offiserer, fikk den ­sveitsiske forretningsmannen César de Trey en forespørsel fra en av de britiske spillerne, som hadde skadet klokken under den harde kampen.

Var det mulig å designe en klokke som kunne håndtere en slik sport? Henvendelsen ble tatt ­ ­videre til Jacques-David LeCoultre og industri­ designeren René-Alfred Chauvot, og løsningen ble en reversibel urkasse med en unik glide­ mekanisme.

Reverso Tribute Duoface i stål er et gjensyn med trekkene som formet den opprinnelige Reverso fra 1931. Den lekre blå urskiven med børstet solstråle-mønster røper ikke hemmeligheten som skjuler seg på baksiden. Når kassen vris rundt ved hjelp av den særegne mekanismen, åpenbares en sølvgrå urskive med sober «Clous de Paris» ­guilloché. Ikke bare gir det eieren muligheten til å variere klokkens uttrykk – man kan også følge tiden i to ulike tidssoner samtidig.

Ikoniske Reverso er også tilgjengelig i mer feminine utgaver. Reverso One Duetto byr på ­ ­mindre og slankere dimensjoner, men opprett-

holder den karakteristiske rektangulære formen og den vendbare kassen. Kontrasten mellom den sølvgrå og dyplilla urskiven, gir stort rom for ­lekenhet og variasjon. Innrammet av glitrende ­diamanter oser klokken av sofistikert eleganse.

Master Ultra Thin Perpetual er et ekte mester­ stykke, og var den første klokken i Ultra Thin-­ kolleksjonen. Jaeger-LeCoultre har løst kompli­ kasjonene på en svært imponerende måte.

Evighetskalenderen med dag, dato, måned, år og månefase er drevet av det svært presise calibre 868. Klokken er i tillegg til å være elegant, også oversiktlig og lettlest til tross for mange funksjon­ er. Master Ultra Thin Perpetual finnes i rosa eller hvitt gull og i stål, alle modellene kommer med rem i alligatorskinn.

Jaeger-LeCoultre mestrer også klokker med ­mykere former. Rendez-Vous Moon Medium er et møte mellom raffinert estetikk og sveitsiske urmakertradisjoner. Den runde kassen i rødt gull er utsmykket med 47 skinnende diamanter, som omringer en sølvfarget urskive dekorert med ­guilloché. Midtpunktet er den vakre indikatoren for månefase, hvor den gullfargede månen nærmest svever over en mørkeblå nattehimmel.

B J ER K E

41

LXIDENS X X | Xxx K A P | Min klokke

Bjørn Tollerud Rolex Cosmograph Daytona

The watchkeeper Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

Bjørn Tollerud er ingen samler, heller ikke en som kjøper og selger. Han er en av dem som ikke klarer å kvitte seg med klokkene han kjøper.

– Min motivasjon er jo at jeg får en hang up i ­klokker jeg synes er fine, og at jeg blir fascinert av h ­istoriene, håndverket, designet og verdien.

Ikke nødvendigvis den økonomiske verdien, men ­verdien av å ha en skikkelig klokke. Jeg har fortsatt alle ­klokkene jeg har kjøpt, bortsett fra de gamle ­Seiko-klokkene som har forsvunnet på veien, og den triste historien om GMT-Master’n.

Bjørn utdyper gjerne hvorfor historien om ­Rolex-klokken fra sent på 1970-tallet som han kjøpte brukt, endte alt annet enn godt.

– Den ligger på bunnen av Oslofjorden. Jeg var en uerfaren fokkeslask som hadde fått tauet kveilet rundt armen. Heldigvis gikk det bra med armen, men ikke så bra med klokka. Jeg kan fortsatt se ­tydelig for meg hvordan klokka glitret i sollyset der den ­seilte i en fin bue før den forsvant i vannet med et lite plopp. Ikke en opplevelse jeg anbefaler til andre, og jeg hadde helt sikkert hatt den fortsatt hvis den ikke hadde blitt flådd av armen min.

Alle som, i likhet med Bjørn, får et godt forhold til klokkene sine og ikke ser noen grunn til å kvitte seg med dem, vil til slutt ende opp med en liten samling. Bjørn påstår at han ikke har noen konkrete klokke­planer, men han innrømmer at det fort kan forandre seg.

– Jeg er egentlig fornøyd med alle klokkene, selv om noen sikkert vil hevde at det ikke er det mest spenstige utvalget av sjeldne klokker med alle ­mulige komplikasjoner. De klokkene jeg har er flotte og klassiske, og akkurat nå har jeg ingen klokke jeg drømmer om. En Daytona har jeg derimot drømt om lenge, og da jeg endelig tok den på meg etter lang tid på venteliste, var det en veldig god følelse.

42

B J ER K E

L ID EN S K A P | Min X X Xklokke | Xxx

KLOKKEHISTORIKK 1979 Seiko Diver’s 150

1986 Rolex GMT-Master

1997 Rolex Sea-Dweller

1999 Omega Speedmaster Moonwatch

2012 Rolex Explorer II

2019 Rolex Cosmograph Daytona

B J ER K E

43

A K T U ELT | Omega

Det var ikke bare et stort øyeblikk for menneskeheten – det var også starten på en mytologisk klokkehistorie.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Man on the moon Da romekspedisjonen Apollo 11 brakte Neil Armstrong og Buzz Aldrin til månen i 1969, var Omega Speedmaster med på ferden. Nye Omega Speedmaster Apollo 11 50th ­Anniversary Limited Edition er en verdig feiring av måne­ landingens 50-årsjubileum. Klokken byr på et innslag av 18 karats «Moonshine Gold», og kassens baklokk er laser­ gravert med menneskets første fotavtrykk på månen. ­Etter sigende ble klokken til Neil Armstrong værende igjen i måne­landingsfartøyet, og det var derfor Buzz Aldrin som bar den første Speedmaster på månen. Nedstigningen hans er dekorert på urskiven, og tallet «11» er fremhevet som et nikk til Apollo 11. Jubileumsklokken er tilgjengelig i 6 969 ­eksemplarer, og leveres i en spesialdesignet boks som vil ­glede samlerne.

Da Omega Seamaster Planet Ocean ble introdusert i 2005, ble mye av oppmerksomheten viet til modellene med ­orange bezel. I år returnerer den friske fargen til ­kolleksjonen, men er denne gangen utført i blank teknisk keramikk. Gjen­ nom glasset i baklokket møter blikket Omegas seneste ­generasjons urverk – Co-Axial Master Chronometer – som er sertifisert av det sveitsiske føderale instituttet for metrologi

44

(METAS). Dykkerklokken er vanntett til 600 meter, og er dessuten utstyrt med en egen heliumventil.

Omega Seamaster Aqua Terra Worldtimer er Omegas f­­ørste klokke med verdenstid. Klokken ble opprinnelig lansert i edelt platina, men kommer nå endelig i stål. Den iøyne­ fallende klokken er en naturlig følgesvenn på reiser, og viser tiden i hele 24 tidssoner samtidig. Designet er umiskjennelig Aqua Terra, og balanserer stilsikkert mellom det sporty og ­elegante. Gummiremmen er integrert i kassen via et polert ledd, og urverket er Omegas Master ­Chronometer-sertifiserte kaliber 8938.

Omega De Ville Trésor er Omega på sitt kanskje mest ­elegante. Den stilfulle kolleksjonen har røtter helt tilbake til 1949, men ble relansert i 2014. I år kommer de nye slanke herremodeller til Omega med kasser i stål, gult gull eller rødt «Sedna-gull». Utgavene i edelt metall leveres med urskiver i klassisk «Grand Feu» emalje, og samtlige varianter er utstyrt med Omegas nyeste METAS-sertifiserte Master Co-Axial urverk.

B J ER K E

A K T UELT | Omega

Omega Speedmaster Apollo 11 50th ­Anniversary Limited Edition

Omega Seamaster Aqua Terra Worldtimer

Omega De Ville Trésor Omega Seamaster Planet Ocean

B J ER K E

45

A K T U ELT | Xxx Panerai

Submersible Marina Militare ­Carbotech (PAM00979)

Dra til sjøs 46

B J ER K E

A K T UELT | Panerai

Panerai blander italiensk design og sveitsisk teknologi med en mangeårig lidenskap for havet.

titan, og huser det egen­ produserte kaliber P.9100. Det selvtrekkende ­ urverket byr på en kronograf med «flyback», hvor stoppeklokken kan ­stoppes, nullstilles og startes igjen med ett eneste knappetrykk.

Luminor Yacht’s ­Challenge (PAM00764)

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Historien om Panerai begynner ­allerede i 1860, men merkets i­dentitet ble for alvor først definert på slutten av 1930-tallet. Som leverandør til den italienske marinen skapte Panerai ­robuste dykkerklokker egnet for tøffe forhold. Presisjonsverktøy med høye krav til funksjonalitet for bruk både under vann og på land.

Submersible Marina Militare ­Carbotech – 47 mm (PAM00979) er en ­eksplosiv kombinasjon av det k ­arakteristiske ­designspråket som kjennetegner ­Panerai og moderne materialer. D ­ ykkerklokken er utført i ­komposittmaterialet Carbo­ tech, som er lettere enn både titan og rustfritt stål. ­Carbotech er også svært motstandsdyktig mot støt og korrosjon – ypperlige egenskaper og bevis på at Panerai også behersker utradisjonelle materialer. Den mørke tøffingen drives av det egenproduserte kaliber P.9010, med en gangreserve på tre dager.

Luminor GMT – 44 mm (PAM01033) er en blanding av sofistikert og robust som er typisk for Panerai. R ­ iktignok har den særegne L ­ uminor-kassen ­militære røt­ ter til 50-tallet, men den blå urskiven med solstråle-finish til­ fører designet en solid dose raffinement. Urskiven har et klassisk sandwich-­design, med tall og markører frest ut av skivens øverste lag. På innsiden jobber det egenproduserte kaliber P.9011 med GMT-funksjon, som muliggjør visning av tiden i to ulike tidssoner samtidig.

Panerai-universet fokuserer ikke bare på å oppfylle militære krav til ­ funksjonalitet. Luminor Yacht’s ­Challenge – 44 mm (PAM00764) er en frisk feiring av de tette båndene Panerai har til sport og aktiviteter i det våte element. Kassen er utført i ­børstet

Luminor GMT – 44 mm (PAM01033)

B J ER K E

47

A K T U ELT | Breitling

EN PÅLITELIG FØLGESVENN For Breitling er presisjon en regel fremfor et unntak.

Derfor er hver eneste Breitling kronometersertifisert etter sveitsisk standard.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

48

Léon Breitling lot seg tidlig ­fascinere av idéen om å måle tiden. I 1884 ­lagde den unge urmakeren sin første ­kronograf, og starten på Breitling var et ­ faktum. Kronografer blir en rød tråd i den s­veitsiske urprodusentens historie, og i 1952 lanserte Breitling ­ den ­ikoniske ­pilotklokken ­Navitimer.

I tillegg til stoppeklokke hadde ­modellen en i­ntegrert regneskive for flynavigasjon.

Breitlings tradisjoner handler like mye om havdyp som luftfart. S ­ uperocean Heritage B01 Chronograph 44 er ­inspirert av den historiske S ­ uperocean fra 1957 – også kjent som Breitlings første dykkerklokke. På utsiden byr Superocean Heritage på et distinkt ­ retrodesign med en urskive i fargen «Blue». På innsiden t­ikker B ­ reitlings kritikerroste og egen­produserte ­kaliber B01.

Navitimer Chronograph GMT 46 er en moderne nytolkning av den e ­ vige klassikeren fra 50-tallet. Arven fra originalen er tydelig både i design og funksjon, men klokken har i tillegg blitt utstyrt med 24-timersvisning for en ekstra tidssone. Det gjør Navitimer Chronograph GMT 46 til et sofistikert verktøy for piloter, men også praktisk for alle som er mye på reise.

Superocean Automatic 42 og 36 er en moderne videreføring av S ­ uperoceantemaet – i størrelser for både ham og henne. Tradisjonen tro setter klokkene sterke spesifikasjoner og funksjonalitet i høysetet. Kledd i hvitt har ­Superocean et sporty og elegant preg som passer perfekt til en aktiv livsstil.

B J ER K E

A K T UELT | Breitling

❶

❶

❷

❸

❶ Navitimer Chronograph GMT 46 ❷ Superocean Heritage B01 Chronograph 44 ❸ Superocean Automatic 42 ❹ Superocean Automatic 36 ❸

❹

B J ER K E

49

A K T U ELT | Bvlgari

Octo F ­ inissimo Automatic

SMYKKET FOR suksess

50

B J ER K E

A K T UELT | Bvlgari

Bvlgaris tikkende kreasjoner er smidd fra italiensk eleganse og sveitsisk presisjon.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Bvlgari har over mange år perfeksjon­ ert forholdet mellom håndverks­ messig tyngde og stilmessig dristig­ het. Den italienske produsenten ble etablert i 1884, og kunne allerede i ­ 1918 ­presentere sin første klokke. Det markerte starten på Bvlgaris filosofi ­ om å skape klokker, som ofte er like mye et smykke.

Serpenti Seduttori er en klokke som lever opp til navnet, Seduttori er like mye en beskrivelse av klokken som et navn, for det er nettopp forføren­ de den er. Den karakteristiske dråpe­ formen, de komfortable lenkene i et design som kan minne om slangeskinn og de ­gjennomført elegante detaljene gjør Serpenti Seduttori til en k ­lokke som skiller seg ut i mengden. K ­ lokken ­k­ommer i flere variasjonen fra et e ­ nkelt uttrykk i stål og til versjoner, som ­lever opp til Bvlgaris utsagn «Born to be Gold», i gull dekorert med ­diamanter.

Serpenti Seduttori

Smykkekolleksjonen Bvlgari Bvlgari retter seg mot stilbevisste kvinner over hele verden, med smykker i lekne og moderne design. Her kombineres edle metaller med perlemor, diamanter og fargerike steiner. De nye feminine kreasjonene er en åpen invitasjon til å mikse, matche og til å skape sin egen individuelle stil.

Armbåndsuret omtales ofte som mannens smykke, og 130 år med ­ håndverkstradisjoner gir Bvlgari en

B J ER K E

Bvlgari Bvlgari

unik tilnærming til herre­ klokker.

Octo ­ Finissimo Automatic er et eksempel på dette med oppsikts­ ­ vekkende d ­ esign og teknologisk ­innovasjon. Klokkens ­unike kasse er utført i sandblåst svart keramikk, som gir et r­ipesikkert og m ­ oderne ytre. ­Under keramikkens h ­ arde flater tikker ­Bvlgaris egen­produserte kaliber BVL 138 – et ­ spektakulært selvtrekkende urverk med en tykkelse på kun 2,23 mm. ­Resultatet er verdens s­lankeste ­keramiske klokke med mekanisk i­ ndre, og et bevis på at Bvlgari be­hersker ur­ makerfaget på høyeste nivå.

51

A K T U ELT | Tudor

Best i klassen På noen år har Tudor trådt ut av skyggen til morselskapet Rolex, og inn i hjertene til verdens klokkeinteresserte. Tudor tar innersvingen på konkurrentene med design inspirert av fortiden, men med moderne teknologi.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Da Hans Wilsdorf etablerte selskapet Montres Tudor S.A. i 1946, var tanken å levere ­«...­klokker med en mer beskjeden pris enn Rolex, men av samme høye standard som merket er berømt for». Parallellen til Rolex var ikke tilfeldig – 41 år ­tidligere grunnla den tysk-fødte briten « ­ Wilsdorf and Davies», som med årene endret navn til ­Rolex.

I 1954 lanserte Tudor den profesjonelle dykkerklokken Oyster Prince Submariner, som ­ markerte starten på en definerende periode i ­ merkets h ­istorie. Tudors robuste Submariner-­ modeller fanget etter hvert oppmerksom­ heten til flere militære styrker, inkludert franske ­«Marine ­Nationale». De militære båndene førte til at T ­ udor i 1969 introduserte en ny generasjon ­Submariner-modeller, med nye og større visere for bedre lesbarhet i mørket. Viserne fikk kalle­ navnet «snowflake» grunnet den særegne ­kantete formen, og er i dag å regne som en av merkets ­signaturer.

­karakteristisk snowflake-viserne. Vintage-­følelsen kombineres med en kasse på 41 milli­meter og Tudors egenproduserte kaliber MT5602. Den ­ vellykkede miksen mellom gammelt og nytt er også tilgjengelig som kronograf, i form av Black Bay Chrono. Dykkerbezelen er byttet ut med en t­achymeterskala, men design­ språket er det s­amme. På innsiden av kassen tikker ­Tudors k ­ aliber MT5813, som er basert på det vel­ renommerte kaliber B01 fra Breitling. I et uventet trekk inngikk de to p ­ rodusentene en samarbeids­ avtale om p ­ roduksjon av urverk i 2017.

Alternativer for feminine håndledd er heller ­ingen mangelvare hos Tudor. Black Bay 32 er den hit­ til mest elegante modellen i kolleksjonen hvor ­diameteren er redusert til 32 mm. Ønskes et enda mer utpreget feminint og luksuriøst uttrykk, er det kort vei til Tudor 1926. Kolleksjonen er en hyllest til Tudors tidligste klokker, hvor tidløs eleganse er en rød tråd. Med 28 mm diameter og et ytre i stål og rødt gull, skal det godt gjøres å finne noe ­lekrere i samme prisklasse.

Tudor Black Bay har et tydelig slektskap til de tidligste Submariner-modellene, inkludert de

52

B J ER K E

A K T UELT | Tudor

Black Bay Chrono

Black Bay 32

Tudor 1926

B J ER K E

53

A K T U ELT | TAG Heuer

Monaco 1979-1989 Special Edition Monaco Calibre 11

Carrera Lady 36

54

Carrera Calibre 16

B J ER K E

A K T UELT | TAG Heuer

TAG Heuer beviser at nostalgi og innovasjon kan gå hånd i hånd.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Flere historiske tilbakeblikk Monaco er for mange selvskreven på listen over i­koniske klokker. Den legendariske modellen ble introdusert av ­Heuer i 1969, som verdens første firkantede kronograf med selvtrekkende urverk. Året etter festet skuespilleren Steve McQueen – «The King of Cool» – en Monaco rundt hånd­ leddet i den ikoniske racingfilmen «Le Mans», og klokkens udødelige status ble umiddelbart et faktum.

For 2019 feires 50-årsjubileet for den populære k ­ ronografen med fem nye spesialmodeller i 169 eksemplarer hver.

Hver ­variant henter inspirasjon fra sine respektive tiår – fra ­lanseringen i 1969 og frem til i dag. Med den legendariske Monaco som basis tilbyr TAG Heuer fem særegne modeller formet av tidstypiske trender, farger og former.

Carrera Lady 36 mm er en klassisk og sporty dame­kolleksjon, rettet mot moderne og urbane kvinner. Designet er tro mot

Carrera-familiens rene og elegante linjer, men tilpasset ­slankere håndledd og høyere komfort. En rekke valgmulig­ heter i materialer, farger og remmer gjør det mulig å tilpasse Carrera Lady 36 mm til enhver garderobe.

Carrera Calibre 16 bærer arven som strekker seg helt til­ bake til 1963 da kolleksjonen først ble lansert. Klokkene ble ­produsert for å tilfredsstille kravene til profesjonelle ­racerbilførere. De nye tilskuddene i kolleksjonen har ­tydelig inspirasjon fra forgjengere, men fremstår oppdaterte og ­ ­moderne. Carrera Calibre 16 er en klokke som fortsatt p ­ asser godt bak rattet, men som samtidig fungerer perfekt som en sporty og elegant klokke i hverdagen. Klokkene er i stål og har enten blå eller sort urskive og bezel, og du kan velge ­mellom perforert skinnrem eller lenke. Carrera Calibre 16 har kronograffunksjon og visning av dato, og som en siste ­liten subtil hilsen til opprinnelsen finner du et dekkmønster på baksiden av klokken.

B J ER K E

55

A K T U ELT | Longines

MESTRER SPORT og eleganse

I 1952 var Longines offisiell tidtaker for vinter-OL i Oslo.

Fortsatt lager den sveitsiske urprodusenten klokker som passer norske forhold.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

HydroConquest

56

Longines har en lang historikk som tidtaker for verdensmesterskap innen sport, og som en partner for inter­ nasjonale idrettsforbund. Hos den velrespekterte urprodusenten fra Saint-Imier, eksisterer imidlertid både sport og eleganse side om side. Felles er møtet mellom tradisjoner og teknisk ekspertise, som har bidratt til å f­ orme et verdensomspennende og godt ­renommé.

fra L ­ ongines. Designet oser av herlig 60-talls-sjarm, og henter inspirasjon fra det sveitsiske merkets historiske katalog. Nå er den attraktive modellen tilgjengelig i 36 mm diameter – ­ypperlig for både feminine håndledd og a ­ ndre som har savnet en redusert størrelse.

Urskiven er tilgjengelig i klassisk svart, brungradert eller hvit perlemor, og klokkene leveres enten med rem eller tidsriktig milanese-lenke.

Nye Master Collection med måne­ fase er en elegant tolkning av en av ­ klokkeverdenens vakreste ­komplikasjoner. Indikatoren kl. 6 på ur­ skiven plasserer månen på hånd­leddet, og gir en visuell fremstilling av de ulike månefasene. Mekanismen ­ drives av det selvtrekkende kaliber L899, som er utviklet eksklusivt for Longines av søsken­ selskapet ETA. Den tidløse ­modellen er tilgjengelig i 40 ­eller 42 mm ­størrelse, og med flere vakre farger å velge mellom på urskiven.

HydroConquest representerer en mer moderne side av Longines. Den stilige dykkerklokken er nå tilgjen­ ­ gelig i t­eknisk keramikk, hvor både kasse, ­bezel, skive og lenkelås er frem­ stilt i det høyteknologiske m ­ aterialet. ­Resultatet gir ikke bare et tøft og opp­ siktsvekkende ytre, men gjør også klokken svært motstandsdyktig mot riper. På innsiden av den 43 mm store kassen sitter et selvtrekkende kaliber L888.3, som er utviklet eksklusivt for Longines av ETA. Med gummirem og en vann­resistens på hele 300 meter, er dette en tøff k ­ lokke klar for sport og spenning.

Legend Diver har i mange år vært en av de mest populære modellene

B J ER K E

A K T UELT | Longines

Legend Diver 36

Master Collection Moonphase

B J ER K E

57

A K T U ELT | Montblanc

Heritage GMT

Heritage Monopusher ­Chronograph

Heritage Automatic

Star Legacy Automatic Date

Star Legacy Nicolas Rieussec C ­ hronograph

58

B J ER K E

A K T UELT | Montblanc

ET STJERNESKUDD Ved fabrikkene til ­Montblanc i Villeret og Le Locle lages klokker basert på over 160 år med urmakertradisjoner.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Montblanc har i en årrekke vært ­synonymt med standarden for vakre og funksjonelle penner, men det t­ yske merket har også ekspertise på flere områder. I 1997 startet Montblanc opp med egen sveitsisk u ­ rproduksjon i Le Locle, som ekspanderte med ytterligere en fabrikk i Villeret ti år ­ ­senere. Sistnevnte er en videre­føring av den legendariske urprodusenten Minerva, som ble etablert i 1858.

Heritage-kolleksjonen henter inspira­ sjon fra Minervas historiske armbånds­ ur fra 40- og 50-tallet, men er ­ingen direkte kopi. Derimot kombineres ­ noen av de beste trekkene fra fortiden, med dagens designuttrykk og tekno­ logi. Montblanc Heritage Automatic byr på et herlig vintage-inspirert ytre, med sølvgrå urskive og en stålkasse på 40 mm. På innsiden tikker et selv­ trekkende mekanisk urverk med en gangreserve på 38 timer.

Heritage GMT har også et retropreget designspråk i 40 mm format, men byr i tillegg på en praktisk GMT-funksjon som muliggjør tidsvisning for to ulike tidssoner samtidig. Klokken drives av et selvtrekkende mekanisk urverk, som fullt opptrukket har en gang­reserve på 42 timer.

største høydepunktene i ­ Minervas historie. ­ Heritage Monopusher ­Chronograph tar opp tråden fra sine historiske forgjengerne, men drives av et moderne automatisk urverk. Stål­ kassen har en diameter på tidsriktige 42 mm, og den sølvgrå urskiven levner ingen tvil om tilhørigheten til den stil­ fulle Heritage-kolleksjon.

Star Legacy Automatic Date er også inspirert av arven fra Minerva, men fokuserer på produsentens lommeur ­ fra det sene 19. århundre til det tid­ lige 20. århundre. Klokken har en lommeur-inspirert kasse på 42 mm, ­ og en raffinert urskive med et sær­ egent mønster basert på Montblancs ­karakteristiske stjerne. Kombinasjon­en av romerske numeraler og blå ­visere gir en helhet som hvisker klassisk e­ leganse.

Star Legacy Nicolas Rieussec Chronograph er en hyllest til den ­ franske urmakeren Nicolas R ­ ­ ieussec, som i 1821 patenterte den første blekk-­ baserte kronografen. Som en ­referanse til R ­ieussecs oppfinnelse, foregår tidtakings­ funksjonen på to ­ roterende disker fremfor konvensjon­ elle ­ visere.

Gjennom glasset i bak­ lokket kan man nyte synet av ­Montblancs egen­ produserte selvtrekkende urverk.

Kronografer som startes, stoppes og nullstilles med én knapp, er blant de

B J ER K E

59

A K T U ELT | Messika

Diamanter er det naturlige midtpunktet når Messika utfordrer vår oppfatning av hva moderne smykker kan være.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Nye bevegelser Det Paris-baserte smykkehuset Messika er ikke redde for å gå mot strømmen i en bransje som tradisjonelt er konservativ.

Med en åpen og frisk innfallsvinkel, utfordres diamantenes konvensjonelle rolle som «noe hellig». For Messika er ikke diamanter forbeholdt fine selskaper og formelle ­anledninger, men skal også kunne brukes og spre glede i det daglige.

Messika ble etablert av Valérie Messika i 2005, men har alle­ rede rukket å sette dype spor i markedet. Som gründer, CEO og Director Artistic, er Valérie Messika den eneste franske kvinnen med eget uavhengig smykkehus. Med den ­berømte diamanthandleren André Messika som far, har Válerie ­Messika skapt en moderne bedrift fundamentert i dyp fag­ kunnskap og en forståelse for kvalitet.

Lucky Move er ny tolkning av Messikas ikoniske Move-­ kolleksjon fra 2007. Konseptet med tre bevegelige diamanter omgitt av en beskyttende ramme av edelt metall, har blitt en

60

umiskjennelige signatur. Bak trioen av diamanter ligger en sym­ bolikk som representerer fortiden, nåtiden og morgendagen.

I høst lanserte Messika en helt ny kampanje i forbindelse med lanseringen av Lucky Move-kolleksjonen. Tre ­ikoniske og moderne damer som bryter med de satte kodene – en trio av Messika-heltinner – Kate Moss, Sylvia Hoeks og Joan Smalls.

Midtpunktene i den nye kolleksjonen er de unike hals­ smykkene. Runde medaljonger med bevegelige diamanter, som igjen er omgitt av en roterbar sirkel av små diamanter – moderne talismaner som symboliserer evigheten, harmoni og perfeksjon. Lucky Move finnes også som matchende arm­ bånd, ørepynt og ringer.

B J ER K E

A K T UELT | Messika

Move Collection

Move Collection

Lucky Move

B J ER K E

61

MOT E | Tidløst

Tidløst Hele begrepet mote handler om at det skal være moderne og i tiden. Det er også en mekanikk i hvordan vi opplever mote uansett om det er bevisst eller ikke. Alle kjenner følelsen av å se seg i speilet og oppdage at den dressen eller kjolen som var fin i fjor plutselig ser helt feil ut. Heldigvis er det annerledes med klokker.

De kan være tidstypiske og sære, men de blir sjelden feil. De får bare personlighet, og det er interessant at klokker som vi måler tiden med ofte er tidløse.

Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

62

B J ER K E

M OTE | Tidløst

LIVE FRISAK Prosjektleder Denne klokken arvet jeg av moren min etter å ha snoket i skapet hennes.

Jeg skal ikke skryte på meg så mye kunnskap om klokker, men jeg verd­ setter og legger merke til fint design.

Klokke er jo det ene smykket du med god grunn kan ha på til enhver tid, og det setter jeg pris på. Men jeg bruker klokke aller mest for å følge med på tiden.

KLOKKE:

B J ER K E

TAG Heuer S/el series

63

MOT E | Tidløst

PONTUS DAHLSTRÖM Restauratør Klokken jeg bærer ble til under tids­ perioden som kalles «Phase 1» (1996-2004) – en periode hvor det fortsatt var vanlig at klokkene var mindre enn 40 mm. Jeg har tynne håndledd og finner større klokker ubekvemme.

Jeg tillater ikke klokkeinteressen min å blomstre helt ut siden jeg føler at det jeg drømmer om ikke er økonomisk forsvarlig.

Klokke bruker jeg primært for å lese av tiden, og datovisning kommer godt med innimellom. Jeg har hatt andre komplikasjoner på klokkene mine også, men de brukes aldri.

KLOKKE:

64

B J ER K E

Vacheron Constantin Overseas

M OTE | Tidløst

CHARLOTTE ROLFSEN GAASLAND Logoped Min kjære farmor arvet denne klokken av sin tante da hun var ung og jeg arvet den senere av farmor.

Jeg er ikke særlig interessert i klokker, men akkurat denne har ­selvfølgelig stor affeksjonsverdi for meg. Men siden jeg jobber på sykehus kan jeg ikke bruke smykker til hverdags, så derfor er det ekstra stas å pynte meg med blant annet klokken når jeg kan.

KLOKKE:

Rolex Oyster Perpetual

B J ER K E

65

MOT E | Tidløst

CHRISTIAN ALBRIKTSEN Senior grafisk designer Jeg hadde egentlig bestemt meg for en annen klokke, men gjorde en brå helomvending og gikk for denne i ste­ det. Det som gjorde utslaget var at det er en klassisk modell med lang historie.

I tillegg har den et design og detaljer som ikke går igjen på mange andre klokker. Det hjalp også at de hadde en inne hos Bjerke slik at jeg kunne gjen­ nomføre handelen og spasere ut med den med det samme.

Klokkeinteressen min ellers er passe avslappet. Jeg var veldig oppdatert tidligere, men nå nøyer jeg meg med å følge litt mer med på hva som skjer fra sidelinja.

Først og fremst bruker jeg klokke for å følge med på tiden. Så gir det en befriende følelse å ha en avansert mekanisk sak på armen som for en gangs skyld ikke krever hverken lading eller oppdatering.

KLOKKE:

66

B J ER K E

Omega Speedmaster Professional Moonwatch

TREND | Kommentar

Varer som varer

Foto: Karoline Brenden Skaug

I moteverdenen betyr ny årstid en ny sesong.

Og ny sesong betyr nye klær og nytt tilbehør.

Eller?

­ emmelighet at det er klær og tilbehør som h er i god kvalitet, er unike og som har et tidløs design. Balenciaga-vesken som jeg kjøpte i Los Angeles for 15 år siden er en av disse. Det var den første designervesken jeg noen gang h ­ adde kjøpt, og det var stort for meg. Jeg har også en gammel Omega Ladymatic-­ klokke som jeg vant på en auksjon for mange år siden. Det er et ur jeg aldri går lei og som passer til så og si alt uavhengig av trender. Den gamle Burberry-trenchen som jeg har arvet er et annet ikonisk plagg som aldri vil forlate skapet mitt med mindre jeg gir den videre i arv selv en dag.

Nå som høsten er her bombarderes vi av overskrifter som «høstens må-ha» og «dette t­ renger du nå». Vi oppfordres til å opp­ datere garderoben, og investere i det som gjelder for det kom­ mende halvåret. Samtidig tilbyr flere og flere designere «sesong­ løse» ­ kolleksjoner og klær som er design­et for å vare, med det for øyet at vi skal eie mindre og være mer kreative med det vi har i ­garderoben. Skal vi eie mindre må også det vi kjøper tåle tidens Av: Hege Aurelie tann. Derfor er det kanskje ikke Å investere i klassisk design og ­Badendyck – redaktør så overraskende at mange merker god kvalitet gjør at vi automatisk for Thecoolgirl.no graver i arkivene sine og henter tar bedre vare på det vi har. Og det frem tidløse klassikere. ­Klassikere vi tar vare på blir med tiden fylt som ­allerede er ikoniske og som vi kanskje for­ med en haug av minner og opplevelser. Kanskje binder med gamle Hollywood-stjerner, eller til vil det syes om og justeres litt, og bære tydelig og med mormors klesskap. Det er klassikere preg av å ha blitt brukt. Og kanskje vil det føres som be­sitter en verdi som på mange måter er ­videre i flere generasjoner. Det er vel hva man større enn seg selv. kan kalle en ekte luksusvare – en gjenstand med affeksjonsverdi som besitter en rekke egen­ skaper et flunka nytt impulskjøp du bytter ut så Jeg vet selv godt hva som virkelig betyr noe snart en ny sesong står for dør, aldri vil få. av det jeg har i garderoben, og det er ingen

B J ER K E

67

URM A K ER B JERK E | PĂĽ verkstedet

Lang erfaring i nye omgivelser Joakim Bjerke viser mer enn gjerne frem det nye og utvidede verkstedet hos Urmaker Bjerke i Nedre Slottsgate.

Tekst: John Rørdam Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

68

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

NYE MASKINER, utvidet kapasitet og arbeids­ plass til hele åtte urmakere i lyse og moderne lokaler. Det er god stemning selv om lokalene er kliniske og fri for alt annet enn det som er absolutt nødvendig. Demonterte klokker ligger sirlig plassert under små glasskupler godt be­ skyttet mot støv, mens klokker som testes sviver rundt på windere som er hakket mer avanserte enn det selv de aller fleste klokkeentusiaster har hjemme.

– Nå har vi en god blanding av erfarne og ­ferske urmakere, og vi ser jo at det er gunstig.

Noen ting kommer av lang trening, og særlig de med rutine jobber litt mer effektivt. Det går gjerne på at de gjør mange operasjoner r­ asjonelt og parallelt, sier en fornøyd Joakim Bjerke.

– Verkstedet er viktig og skiller oss ut fra alle andre. At vi har investert mye i et stort og topp moderne verksted er også et bevis på at det ikke er interessant for oss å bli en butikk med bare salg. Vi mener at helheten og prosessen med å følge klokkene gjennom et langt livsløp er like viktig som å selge klokker.

Joakim er ikke villig til å gå så langt som å si at Urmaker Bjerke tar ansvar for bransjen når det gjelder å sørge for kvalifiserte urmakere i Norge.

– Nja, vi er i hvert fall en bidragsyter, men det viktigste for oss er at vi er en attraktiv ­arbeidsplass for talenter. Vi har, særlig med de ny­utdannede urmakerne våre, vært d ­ elaktige hele veien. Helt fra å vekke interessen til å støtte dem gjennom utdanningen og helt til de ­kommer tilbake for å jobbe på verkstedet vårt.

URMAKERYRKET HAR I TAKT med den ø ­ kende

klokkeinteressen hatt en liten ­renessanse. I dag er yrket preget av prestisjefylte utdannelser ved skoler i Stockholm, London eller Sveits. Det er nye materialer og løsninger og langt mer high tech enn det var tidligere. Den enorme ­klokkeinteressen har ikke bare ført til at det er mer enn nok å gjøre på verkstedet, men også til å gjøre urmakeryrket til et mulig alternativ for alle som lar seg fascinere av presisjons­ instrumentene som måler tiden mekanisk.

Selv om Joakim Bjerke kikker inn på verkstedet og bekrefter at det nok var grovere og mindre ­finmekanikk tidligere.

EN EVIG DANS. Klokkene testes grundig etter service og en runde på winder er obligatorisk.

FORNØYD. Joakim ­Bjerke mener det aldri har vært aktuelt for Urmaker Bjerke å bare være en forhandler, og at det derfor er viktig at verkstedet er topp moderne.

B J ER K E

– Det nye verkstedet minner mer om et l­aboratorium enn slik jeg innbiller meg at det var i gamledager. Da ser jeg for meg ­mørke og støvete bakrom eller kjeller­lokaler hvor ur­ makerne satt ved benken opplyst av e­nslige arbeidslamper og balanserte aske­ ­ begre yt­ terst på bordplaten. Det er en helt a­nnen profesjon­ alitet nå og alle urmakerne våre har god ut­dannelse og spesialisering fra kurs hos ­fabrikantene. Vi får ikke lov til å ut­føre ­reparasjoner og vedlikehold helt uten videre, og de kjente klokkemerkene stiller strenge krav til både hvem som gjør det og hvordan det skal gjøres.

Joakim fremhever at det alltid har vært helt uaktuelt for Urmaker Bjerke å bare være en for­ handler.

– Jeg synes det er viktig at vi har fagfolk og kunnskap om det vi faktisk selger, det er jo pro­ dukter som er ment å vare lenge. Vi ønsker å stå for kvalitet og da er det en selvfølge at vi har et eget verksted med flinke urmakere som kan ta seg av den håndverksmessige delen. Det er også et poeng at det handler like mye om yrkesstolt­ het som god service, sier Joakim Bjerke.

69

URM A K ER B JERK E | På verkstedet

Loi ler mye, og kanskje det er en god egenskap å kunne riste litt løs i skuldrene for en som ­sitter timevis bøyd over mikroskopiske s­ kruer og akslinger som er tynne som hårstrå. Han synes fortsatt at jobben er like morsom som da han begynte, og han mener hemmeligheten er ­enkel.

– Du må være interessert, du må ha glede av å løse problemene. Jeg har utdannelse fra Patek Philippe og Rolex, men jobber også på Breitling, Omega eller egentlig på hva som helst. Jeg liker best å bare sitte uten at noen forstyrrer meg, men jeg er jo egentlig pensjonist. Jeg blir 68 i­ desember, men jeg blir gal hvis jeg skal sitte hjemme, det blir for kjedelig. Jeg holder ut noen år til hvis de vil ha meg, sier Loi.

EN AV URMAKERNE med både yrkesstolthet

og lang fartstid er Loi Vinh Tran. Han kommer opprinnelig fra Vietnam og har vært i Norge i 40 år. Loi var allerede utdannet urmaker da han kom, og etter ti år i Norge begynte han hos ­Urmaker Bjerke.

– Jeg har lang erfaring, og det er klart at jeg kan jobbe i et høyt tempo. Det handler både om at jeg ikke bruker lang tid på å forstå hva som er feil, og ikke minst at jeg har rutiner som gjør at jeg kan jobbe med mange klokker på en gang.

Da kan jeg gjøre de forskjellige prosessene mer effektivt.

Loi er veldig fornøyd med de nye lokalene og med de oppgraderte polerings­ maskinene forteller han at de nå kan være enda mer ­effektive, men fortsatt levere den samme høye ­standarden som hos klokkeprodusentene.

– Nå har vi fått flere rensemaskiner og to ­poleringsrom, noe som betyr at vi kan jobbe uten å måtte vente på ledige maskiner.

Lang erfaring gjør det mulig for Loi Vinh Tran å rasjonalisere prosessene.

SELV OM VERKSTEDET er preget av orden og

ryddighet så kan det likevel virke kaotisk når det ligger seks forskjellige demonterte klokker på en urmakerbenk. Alt er selvfølgelig sortert, ordnet og beskyttet mot støv, men det er likevel

PÅ SPØRSMÅLET om det finnes yrkesskader

som rammer urmakere etter mange år i yrket, rister Loi på hodet og ler så skuldrene rister.

70

HELDIGVIS ER DET INGENTING som tyder på at Loi Vinh Tran må kjede seg med det første.

En av de ferskeste kollegaene til Loi, og i mot­ satt ende av erfaringsskalaen finner vi Magnus Pettersen Gjestvang: Han har nettopp avsluttet utdannelsen på WOSTEP i Sveits, der bare 8 av nesten 600 søkere kom inn. Litt mindre erfa­ ring behøver med andre ord ikke å bety at kvali­ fikasjonene mangler.

– Nei, jeg føler ikke det. Jeg er både kvali­ fisert og mer kunnskapsrik enn da jeg dro. Det er fortsatt en spennende jobb, og det er en god blanding her på verkstedet. Det er den erfarne gjengen og så er det tre av oss litt ferskere ur­ makere. Det er jo likevel klart at selv om jeg har gått på en intensiv skole i to år så er det fortsatt mye å lære, særlig når det kommer til å få gode rutiner på å utføre service. På skolen hand­ ler det mye om de grunnleggende tingene, vi hånddreier deler, lager egne balansefjærer og bygger vår egen klokke fra bunnen av. Mye av tiden på s­ kolen gikk med til det, lage deler og finishere for hånd. På verkstedet er jobben helt anner­ledes, og derfor er det fint å ha sånne som Loi ­eller de andre veteranene her, de kan alle ­triksene i boka som er verdt å kunne.

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

Magnus Pettersen Gjestvang er nyutdannet og Loi Vinh Tran kunne vært pensjonist, men begge har en felles lidenskap for urmakeryrket.

ufattelig mange små deler som urmakerne skal ha kontroll på.

– Det var en overgang. Jeg må ha en ryddig arbeidsbenk, og på skolen var det greit, men her er systemet slik at vi ofte jobber på flere klokker samtidig. Det går bedre etterhvert, men jeg må venne meg til å ha benken full.

Magnus mener at den grundige utdannelsen har gitt ham en grunnleggende og nødvendig forståelse av klokkene han jobber med, men at det hver eneste dag er nye erfaringer han tar med seg.

– Jeg blir jo også mer og mer kjent med de vanligste kaliberne. Det blir mye Rolex, men jeg skal snart på kurs hos Hublot og har begynt å forberede meg på det. Ellers jobber vi, som Loi sier, på de fleste merkene vi forhandler. Uansett hvordan dagen blir er det en luksus å komme på jobb i et slikt verksted. Jeg er nyutdannet, men har sett nok av industrien i Sveits, både hos små urmakere og på store klokkefabrikker, til å vite at vi har en fin arbeidsplass. Alt vi trenger av verktøy, lyse og gode lokaler og ikke minst flotte folk. Det er viktig i hverdagen, sier Magnus.

Det er viktig å ha orden i rekkene når man jobber med flere klokker samtidig.

B J ER K E

71

N OTIS ER

HUBLOT EVENT PÅ CHITRA HOUSE Urmaker Bjerke og Hublot inviterte i sommer til «The Hublot Art of Fusion Experience» og selvfølgelig var merkets norske ­«Friend of the Brand», Kjetil Jansrud, på plass.

Hublot er et klokkeprodusent som går sine egne veier, og stadig flere får øynene opp for den ukonvensjonelle produsenten. Dette er k ­ lokker for alle som blir fascinert av dristige materialvalg, farge­kombinasjoner og løsninger som de mer konservative delene av klokkeverdenen kanskje vil tenke på som litt voldsomt, men som alle Hublot-fans elsker.

Foto: Urmaker Bjerke

På eventet presenterte Hublot et utvalg av klokker fra k ­ olleksjonen, og blant mange høydepunkter var «Spirit of Big Bang ­Sapphire» og «Big Bang Unico Magic Sapphire» kanskje de mest iøyne­fallende. I tillegg fikk de inviterte forsøke å skru på Big Bang under kyndig vei­ledning av urmaker fra Hublots fabrikk. Ikke minst ga ­representantene fra ­Hublot et innblikk i filosofien bak de mange grensesprengende ­klokkene i fusion serien, og det er viktig å h ­ uske at det er ikke bare ­design og materialer Hublot fokuserer på. Det er også urverk i toppklasse med komplikasjoner som forbløffer og ­imponerer.

På virkelig dypt vann Alle som tror at Omega har nok med å feire 50 års jubileum for månelandingen tar grundig feil. Det er fortsatt mulig å slå rekorder og utføre utrolige bragder, og Omega sitter ikke på sidelinjen når grensene for hva som er mulig skal flyttes.

Victor Vescovo er mannen bak The Five Deeps Expedition og den utrolige ideen om å dykke ned til det dypeste punktet i de fem verdenshavene. Omega produserte en helt ny dykkerklokke til den modige eventyreren, og Seamaster Planet Ultra Deep er en klokke som er utviklet med tanke på å sprenge grenser.

Da Victor Vescovo kontrollerte spakene på sin DSV (Deep Submergence Vehicle) ned til det dypeste punktet på p ­ laneten var rekorden et faktum. 10 928 meter under havets over­flate.

Da dykket var over og Vescovo kunne trekke frisk sjøluft, ­tikket klokken fortsatt uanfektet til tross for den enorme påkjenningen.

Foto: Omega

Det kom neppe som en overraskelse, klokken var testet med trykk som tilsvarer 15 000 meters dybde. En sikkerhets­ margin som Omega mente var nødvendig for et besøk i ­Challengerdypet i Marianergropen.

72

B J ER K E

REIS E | Genève

LUKSUSEN BAK FJELLENE Ved utløpet til Rhônes og med utsikt til Mont Blanc finner du Genève. En by i krysningen mellom fransk og sveitsisk innovasjon, kultur og smak.

Tekst: Hilde Tunge Foto: Getty Images

Til tross for at den er relativt liten, er byen kjent for mangt. Røde Kors ble grunnlagt her og det er fødebyen til opplysningstidens Jean-Jacques Rousseau. For mange er Genève kanskje mest kjent for arbeidet med humanitære rettig­heter, nemlig Genèvekonvensjonene. Byen oser av historie, og det gjør også mange av de unike overnattingsstedene.

Genève er mye mer enn Genèvekonvensjonene og kan by på noe for enhver.

ET SLOTT VED SJØEN

Ved bredden av Genèvesjøen på den franske ­siden av byen finner du hotellet, eller kanskje heller slottet, Château de Coudrée. Her s­ nakker vi sofistikert klasse, eleganse og ­ kongelig komfort i ekte Downton Abbey stil. Spis et ­

B J ER K E

73

REIS E | Genève

OM GENÈVE: VALUTA: Sveitserfranc, 1 franc tilsvarer ca. 9 norske kroner.

SPRÅK: Sveits er firespråklig, men i Genève snakkes det hovedsaklig fransk.

INNBYGGERE: Ca. 200 000, og er dermed den nest største byen i Sveits, etter Zürich.

SPORT: Hockey er den mest ­populære idretten i byen.

❶

❷

❸

❶ Sveits blir ansett som helt i spissen av moderne arkitektur.

❷ Sveits er full av vakre slott, men Chillion Castle ved Genèvesjøen blir ofte omtalt som det vakreste.

❸ Tro det eller ei, ikke alle sveitsiske oster har hull, men de beholder likevel den gode smaken.

74

­ erlig måltid med lokalproduserte råvarer, gå h en tur i parken, eller bare slapp av på en benk og nyt synet av den fantastiske innsjøen.

Trekkes du mer mot bykjernen og det ­moderne er det nok å velge mellom. Med over 250 internasjonale organisasjoner, d ­ iplomatiske utsendinger og som FNs E ­ uropa-hovedkvarter skulle det være noe for enhver smak. Det er uansett vanskelig å unngå perlen The Ritz ­ Carlton Hotel de la Paix. Selve hotellet er ­ fra 1865, men innsiden har siden 2017 fått et ­alvorlig ansiktsløft og ser bedre ut enn noen gang. Blir det derimot ikke hotell denne gangen kan AirBnB by på flere arkitekttegnede over­ nattingssteder verdt et besøk.

B J ER K E

HVA ER DET I DEN SVEITSISKE LUFTEN?

Begynner du først å nevne hva Sveits er kjent for kan det være vanskelig å stoppe. Foruten u ­ trolig natur med sveitsiske alper, innsjøer og åser som kommer til live med the Sound of music i bakgrunnen, har sveitserne også utsøkt smak og presisjon i det de lager. Oster, banker, fysikkforskning, sjokolade, ja, til og med dadaismen springer ut fra landet. Og ikke minst – klokker.

Noen av verdens mest kjente, og anerkjente, klokker kommer fra Sveits. Også her slår de til med historie og innovasjon. Og da ikke bare med tanke på gjøkuret som Sveits var først ute med på 1700-tallet. Det første automatiske urverket ble laget av urmakeren Abraham-Louis

REIS E | Genève

Perrelet, og det mest brukte gangsystemet i urverk lyder navnet «sveitsisk ankergang».

Genève har selvfølgelig et eget klokke­ museeum, Musée de L’horlogerie et de ­L’émaillerie, og i tillegg kan du besøke et eget museum for P ­atek Philippe. Drar du litt ut av byen kan du også få med deg museér for Jaeger-LeCoultre og O ­ ­ mega, blant annet. Og om du går for enten ­vindusshopping eller ­faktisk shopping, er dette byen hvor du kan velge og ­vrake i luksusmerkene. Ønsker du derimot at smaksløkene skal styre time­planen, er det nok å smake på. Fra Genéve kan du ta turen til Gruyères, en by mest kjent for ­ostenes ost ved samme navn. Her kan du b ­ esøke både sjokolade- og ostefabrikker, og ­gjøre opp din egen mening om det er alpe­beitende kuer ­eller sveitserne selv som gjør maten så god. Byen kan nås med tog, som er en opplevelse i seg selv når du først er i Sveits.

❶

OPPDAG ALPEBYENE

Genèves unike posisjon byr også på historie, opplevelser og spektakulære utsikter. Det er fullt mulig å delta på en rekke dagsturer eller halvdagsturer, enten på egenhånd eller med guide.

Da er fargerike Annecy på den franske siden, vel verdt et besøk. Byen beskrives som alpenes Venezia med sine kanaler og brosteinlagte gater som snor seg inn og ut av middel­alderens monumenter og landemerker.

Chamonix Mont-Blanc er også verdt et besøk.

Alpebyen som årlig tiltrekker seg tusener av skikjørere kan oppleves året rundt. Ta taubanetur opp Aiguille du Midi eller Montenvers-togtur til isbreen Mer de Glace.

❸

❶ Idylliske Annecy ❷

URBANT OG AVSLAPPET

Det er mange grunner til å reise ut av Genève, men det er flere grunner til å bli. Gå deg vill i smug og bratte bakker i gamlebyen, Vieille ­Ville.

På veien kan du ta med deg en kopp kaffe fra en av de mange kaféene i området, og avslutte med en tur til toppen av St. Peters ­katedral. I den 850 år gamle kirken finner du flere utsiktspunkt hvor du kan se ut over hele byen.

Fra her kan du ta turen til fots eller med trikk til Genèves hippeste nabolag, Carouge. Om­rådet har mange klengenavn, deriblant ­Genèves ­Greenwich Village og et lite Italia. Ikke så rart siden arkitekt­ uren er i italiensk stil med ­tydelige røtter i ­Sardinia.

Her finner du nesten ingen ­kjedebutikker, men heller avslappet stemning med kaféer, fortaus­ restauranter og antikvitetsbutikker.

OM GENÈVE: FLY: Du kommer deg til Genève ved å fly med SAS, Swiss Air eller Lufthansa, og turen tar ca. 2 timer og 30 min.

SEVERDIGHETER: Blomsterklokken (L’horloge fleurie) ved parken Jardin Anglais, er absolutt verdt et besøk. Dette er en klokke hvor ca. 6 500 ­blomster og vekster utgjør urskiven og disse blir byttet i forhold til sesong.

Jet d’Eau – en stor fontene ved Genèvasjøen som sender 500 liter vann i sekundet hele 140 meter opp i luften, er et fascinerende skue for både store og små.

byr på italienske vibber med kanaler, brosteinslagte gater og sjarmerende fortauskaféer.

❷ I Genève ligger klokke­forretningene på rekke og rad, og vindusshopping er en opplevelse i seg selv.

❸ Ta en luftig tur til Europas tak og spis på en av de to ­restaurantene på toppen av Aiguille du Midi.

TRANSPORT: Det er gratis å leie sykler – let etter skilt med Velos Gratuits.

B J ER K E

75

Reine de Naples Collection

in every woman is a queen