Bjerke magasin 2023/2024

BJERKE

X X X | Xxx

Et magasin om klokker og mennesker

10 | PORTRETT

20 | TEMA SEILING

76 | VERKSTEDET

Fremoverlent familiebedrift i 100 år

Shetland Race – hard test av klokker og seilere

Økt kapasitet i nytt verksted

URMAKER B J ER KBJERKE E

2023/2024 1

X X X | Xxx

4

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

5

X X X | Xxx

breguet.com

Type XX

2057

The Breguet Type XX has accompanied the most experienced pilots since 1954, landing on the wrist with perfect precision.

Make History with us.

6

B J ER K E

INNHOL D

Foto: Lars Petter Pettersen

Foto: Pål Laukli/Tinagent

20

SEILING: Vi ble med på ­Shetland Race for å teste om våre utvalgte klokker tålte den tøffe turen over Nordsjøen.

34

Innhold

KARAKTERBYGGING: S ­ kuespiller Jon Øigarden drar ­nytte av sin klokkeinteresse når han skaper nyanserte karakterer.

B JERKE MAG A SINE T 2023/2024

Leder 9 Portrett Du eier aldri en bedrift.

Du tar bare vare på den for neste generasjon.

100 begivenhetsrike år Vintage Skattejegeren Nyheter Evigvarende perfeksjon

Nyheter Fortsatt i teten

44

Nyheter Jubileumskavalkade

46

10 18

Nyheter Fargeriket

31

Nyheter Det lille ekstra

41

Nyheter Horologisk ekstrautstyr

50

54

56

Nyheter Evolusjon og ekspansjon

58

Staff pick Prøv klokken før du bestemmer deg

62

Kunsten å ta gode klokkebilder

68

Bergen har fått en ny attraksjon

74

Verksted En skikkelig oppgradering

76

Ansvarlig redaktør: Halvor Bjerke | Prosjektleder: Kine Andresen Leret | Produksjon, design og layout: SMFB Dinamo | Bidragsytere: Jon Henrik Haraldsen og John Rørdam | Forsidebilde: Truls Qvale/Pudder Agency | Trykk: Ålgård Offset. Med forbehold om trykkfeil. | Urmaker Bjerke AS: Karl Johans gate 31, Oslo, tlf. 23 01 02 10 | Nedre Slottsgate 11, Oslo, tlf. 22 42 60 50 | Strandgaten 7, Bergen, tlf. 55 23 03 60 | www.urmaker-bjerke.no

B J ER K E

7

What is it that drives someone to greatness?

To take on the unknown, venture into the unseen and dare all?

This is the spirit that gave birth to TUDOR. This is the spirit embodied by every TUDOR Watch. Some are born to follow. Others are born to dare.

41 millimetre case in 316L stainless steel

Snowflake hands A hallmark of TUDOR divers’ watches since 1969 Manufacture Calibre MT5602-U with 70-hour “weekend-proof” power-reserve, silicon hair-spring, COSC-certification and Master Chronometer Certification from METAS

Five-year transferable guarantee with no registration or periodic maintenance checks required

BLACK BAY

8

B J ER K E

Norges mest fremoverlente 100-åring?

Verkstedet i Oslo er også nytt. Der 2023 ER ET SPESIELT ÅR for oss i har vi utvidet og økt kapasiteten. Det Urmaker Bjerke. Vi feirer 100-årsstilles meget strenge kvalitetskrav fra jubileum, noe som i seg selv er en stor våre leverandører, og alt fra kursing begivenhet for en familiebedrift. Det av urmakere, maskinpark, verktøy og jeg opplever som ekstra spennende hvilket gulvbelegg vi har kontrolleres er at vi aldri har vært mer fokusert på nøye. Ingen ting overlates til tilfeldigfremtiden enn nå, så det momentet hetene. Kvalitet og fagkunnskap er en slik feiring gir oss har vi mest av alltid i fokus hos Urmaker Bjerke. alt brukt til å tenke på det som skal ­komme. Men selvfølgelig har vi også Halvor Bjerke tatt oss tid til å mimre litt, og være OM VI ER NORGES mest fremover­ Ansvarlig redaktør og daglig leder stolte over historien. Litt feiring og lente 100-åring skal jeg ikke påstå, noen flotte arrangementer har det men jeg tror vi definitivt er helt i også blitt sammen med både kunder, ansatte og tet­sjiktet. For å møte de neste 100 år må vi utleverandører. vikle oss, tenke nytt og stille oss spørsmålet: Hva I dag representerer jeg 3. generasjon i familie­ må til for at våre kunder skal oppleve oss som en bedriften, og det er gledelig at 4. generasjon er moderne bedrift? Det var med stolthet vi slapp sterkt representert og klare for å bringe U ­ rmaker nyheten om vår store satsning på Egertorget. Der Bjerke inn i fremtiden med friske ideer og skal vi skape det som blir et opplevelsessenter for ­satsninger. Det er gledelig for meg å se at vi kan klokke­ interesserte, og forhåpentligvis inspirere bygge videre på den solide grunnmuren som min enda fl ­ ere til å bli nysgjerrige. Vi har fått mange bestefar Paul etablerte. positive tilbakemeldinger fra våre leverandører, og sammen med dem ser vi med spenning frem til å utvikle nye konsepter i det som blir en av Europas VI HAR HATT et jubileumsår hvor vi har vært tilstørste butikker i sitt slag. bake til normal drift, og selv om det fortsatt er ­dramatiske situasjoner i verden føles det som om vi har fått hverdagene tilbake. Det er godt både for MEN KJÆRE KUNDE, uten dere hadde ikke vi f­ eiret bedrifter og folk.

100 år. Jeg håper vi klarer å innfri f­ orventningene Det har skjedd store ting hos oss, butikken i og ser frem til de neste 100 årene. Vi går en ­Bergen har nettopp flyttet til Strandgaten og ut­spennende tid i møte med nye butikker og møte­ videt utvalget med Cartier. Sammen med Rolex, plasser, og som alltid et stort utvalg av de aller Omega, Tudor, IWC Schaffhausen, Breitling, TAG ­flotteste klokkene i verden.

Heuer og Longines har nå Bergen fått en butikk på internasjonalt nivå. Det er også spennende at i den Takk for at du leser magasinet vårt og følger oss. nye serviceavdelingen kan du som kunde kikke inn på urmakerne som sitter i et åpent verksted.

Hilsen Halvor Bjerke

B J ER K E

9

Urmaker Bjerke 100 år

Halvor Bjerke er tydelig stolt både over at han leder en bedrift som er over 100 år, og at han med hele familien involvert ikke bare har klart å skape en solid virksomhet, men også gi Urmaker Bjerke en stø kurs inn i fremtiden.

Du eier aldri en bedrift.

Du tar bare vare på den for neste generasjon.

Tekst: John Rørdam Foto: Truls Qvale/ Pudder Agency

S

ELV OM HELE familien har havnet i familiebedriften har Halvor aldri lagt press på noen av dem for å ta det ­valget. At han kanskje har hatt et ønske om det er en annen sak. Selv trengte han også en liten runde før han tok valget.

– Jeg var ferdig med skolen, og ønsket fra ­foreldrene mine var tydelig nok til at jeg opp­ fattet det. Jeg er jo glad i å bygge, helst i den ­fysiske betydningen, og jeg var litt usikker på mine ­akademiske sider. Derfor tok jeg meg et år på folkehøyskole i Kabelvåg for å tenke. Underveis ble det klart for meg at, jo, dette var noe jeg ville. Jeg begynte i Urmaker Bjerke i 1973, dagen etter at jeg kom hjem fra skolen.

Siden har du ikke sett deg tilbake?

– Nei, jeg begynte i lære hos min onkel i Stor­ gaten for å bli urmaker, men jeg brukte like mye tid i butikken som på verkstedet. Derfor ble det et fjerde år med et perfeksjoneringskurs, og da var mesterbrevet i boks. Etter det var jeg i Sveits, først på fabrikken hos Rolex og siden en skole som var mer rettet mot markedsføring.

For å være helt ærlig så har jeg ikke praktisert mye som urmaker, og er nok ikke den beste, men kan nok om faget til at jeg kan ha en berettiget mening og forstå de tekniske aspektene.

10

Hva har vært det viktigste for deg i forhold til det å lede en familiebedrift som har lange tradisjoner?

– Først og fremst har jeg følt på et ansvar, og ­tenker at det er en viktig del av det hele. Det sies jo at første generasjon skaper, andre vedlike­ holder og tredje river ned. Jeg er jo tredje, og det har nok vært en motivasjon å motbevise det utsagnet. Jeg må jo være ærlig på at det kan være utfordringer i en familiebedrift også, og ­siden jeg tok over i 2001 har det vært en drivkraft å ­bevise at jeg var rett mann for å ta Urmaker Bjerke v ­ idere. Vi har forsøkt å ha en rendyrket og tydelig linje som vi har holdt oss tro mot, og ikke latt oss friste til å ta avstikkere. I dag har vi en ­organisasjon som er velfungerende og ­harmonisk, men det er ingen selvfølge. Det handler om å gi og ta, lytte når det trengs og være tydelig når det er riktig. Jeg kunne sikkert gjort ting annerledes, men i det store og hele har det vel gått ganske bra, sier Halvor med et lurt smil.

KLOKKEVERDENEN HAR FORANDRET seg mye i løpet av de hundre årene Urmaker B ­ jerke har eksistert. Halvor forteller om bestefaren som angrep overgangen fra lommeur til armbånds­ ur offensivt, og som hadde selgere som reiste rundt til bedrifter og solgte klokker på av­

Urmaker Bjerke 100 år

Halvor Bjerke har fortsatt jobben etter sin far og bestefar med å bygge en solid familiebedrift.

ut, og det handler om at vi skal være trygge på at merkene hele tiden passer til vår profil. Nå har vi en ny strategi som er offensiv, og jeg føler at vi følger med på endringer i markedet. Vi må være villige til å ta valg som gjør at vi tilpasser oss til det vi mener er fremtiden, heller enn å tenke på at vi skal tviholde på en gammel måte å tenke på, Halvor humrer og mener at det gjør livet både mer spennende og morsomt for en hundreåring.

betaling. Det var mye risiko i den satsningen, men den lyktes godt. Halvor mener at det å ta sjanser, veloverveide riktignok, og tørre å tenke nytt er avgjørende for å lykkes.

– Ja, det er sånn det må være. Tiden står aldri stille, den beveger seg, og vi må alltid være i takt med den. Min far og min onkel hadde et slagord. Tror det var: «Skal du kjøpe ur, så gå til en spesialist». Det var filosofien som lå til grunn, skal du gjøre noe så gjør det ordentlig. Det er ikke lett å være god på alt, så det å konsentrere innsatsen mot kvalitet og ha et tydelig fokus på hva vi skal være best på har fulgt oss, og følger oss fortsatt. Det kan du se i butikkene våre i dag også, at vi rendyrker konsepter og merker i så stor grad som mulig. Vi har gjort store valg og viktige grep som har vært vellykkede. Vi har vært offensive og turt å ta merker både inn og

JEG ER GLAD i mange klokker, men liker ­klassikerne veldig godt.

Rolex Cosmograph Daytona er en favoritt, og jeg har en Rolex Explorer som jeg kjøpte brukt på 70-tallet. Den er fra 1962, og har vært flittig brukt til alt fra dykking til gårds­arbeid. Generelt er jeg glad i de klassiske uttrykkene, og er svak for klokker som ikke har dato. Jeg opplever at det forstyrrer symmetrien på skivene. Patek Philippe Calatrava er også en flott klokke, og enda et eksempel på at klokkene jeg liker best er de som har et rent design.

B J ER K E

Halvor er også fornøyd med at alle barna nå er involvert i Urmaker Bjerke, og understreker at det har ikke vært noe press fra hans side, men at det har kommet som en helt naturlig og frivillig ­utvikling.

– Joakim var førstemann som sa at dette var ­interessant, og at Heidi og Magnus kom etter er jeg veldig glad for. Aleksander, som er gift med Heidi, ble også raskt en del av familien.

Da jeg jobbet med mine brødre, før jeg tok over Urmaker Bjerke, opplevde jeg at det kanskje var litt mer konkurranse mellom oss. I dag er samarbeidet i bedriften annerledes og kanskje litt mindre krevende.

Hundre år er en anstendig alder for en bedrift som virker både dynamisk og fremoverlent, er det mulig å tenke seg et 200-årsjubileum?

– Spør du hvor vi er om hundre år? Det er det umulig å svare på. Vi kan nok ha en drøm, men det handler om hva samarbeidspartnerne ­velger. Nå er vi en forhandler av sterke merkevarer, men den formen å drive på kan jo endre seg. Men jeg ser ikke for meg at vi selv blir en produsent av klokker. Det er spennende å se hva som skjer, og veldig vanskelig å spå. Slik det er i dag er balansen god, og i overskuelig fremtid er vi trygge på at vi rigger oss riktig. Jeg håper at vi er i god drift om hundre år også, avslutter Halvor.

11

Urmaker Bjerke 100 år

ARVELIG MULIGHET Administrasjonsdirektør Joakim Bjerke er den yngste av sine tre søsken, men likevel den første som aldri var i tvil om at han skulle bli en del av familie­ bedriften. Det valget har han aldri angret på, og gleder seg til å være en del av Urmaker Bjerke inn i fremtiden.

DU ER EN DEL AV en familiebedrift som i 2023 feirer 100 år, er det mulig å se hundre år fram i tiden?

– I 2123 er vi vel framme ved åttende ­generasjon? De som er i Urmaker Bjerke om 100 år er ikke født enda, så det er et v­ eldig vanskelig spørsmål, men det jeg tror er ­ ­nøkkelen for en ­familiebedrift er nettopp å ­klare generasjons­skiftene. Det har vært tre søsken i hver ­generasjon hittil, men det må være en utvikling som ikke gjør at vi stagnerer. Det synes jeg vi har klart godt hittil, vi har alltid klart å ta valg som har drevet oss fremover. Klokkene vil forhåpentligvis være mer eller mindre slik de er i dag, mange av merkene vi forhandler har en historie som er mer enn dobbelt så lang som ­Urmaker Bjerkes. Det har selvfølgelig vært utvikling, men posisjonen til mekaniske klokker er fortsatt sterk. Det finnes jo uendelig med elektroniske og digitale alternativer, og det vil ikke bli mindre i fremtiden. Likevel håper og tror jeg at det håndverket og den tradisjonen vi ­representerer vil ha en verdi for mange. Det er ikke lett å spå, og uten å være naiv, så tror jeg vi vil ha en plass også i fremtiden. Husk at mange av klokkene vi selger i dag, vil fortsatt tikke og gå om 100 år.

Er mekaniske klokker bare en nostalgisk etter­ levning som vi egentlig ikke trenger?

– Overhodet ikke, det handler om noe som er langt mer håndfast og viktig for oss. Jeg tror at baksiden av utviklingen på teknologi og d ­ igitale

12

dingser er at de blir så raskt utdaterte, men en mekanisk klokke blir ikke det på s­ amme ­måten.

Det er jo ikke for å vise riktig tid at vi har en ­klokke, den fyller et helt annet ­behov. ­Verdien er kanskje ikke funksjonaliteten, men alt det a ­ ndre som klokkene representerer. Det er noe trygt med mekaniske klokker, og da quartz-­klokkene kom så var det faktisk med en egenskap som var unik - de var presise. Nå er k ­ orrekt tid til­gjengelig på mobilen som ­tilpasser seg ­automatisk uansett hvor i verden du er. En ­mekanisk klokke er noe håndfast og ­bestandig, og ikke minst er de etter min mening langt v­ akrere enn en smartklokke, sier Joakim og under­streker at det også er en kvalitet.

Urmaker Bjerke er den ledende på sitt felt i N ­ orge, er det viktig å tilby noe mer for å beholde den ­posisjonen?

– Det er helt avgjørende for å være relevant og attraktiv, nå kan det meste gjøres på nett, og da konkurrer vi med hele verden. Så det vi k ­ larer å skape i de fysiske møtene med kunder er det vi kan tilby som ikke lar seg gjenskape digitalt.

Derfor er det så viktig å skape de spennende opplevelsene, og det kan være alt fra å få se en urmaker jobbe, prøve å skru selv i en MasterClass, eller rett og slett få prøve 30 forskjellige klokker på håndleddet i butikken. Vi forsøker også å skape innhold som du ikke kan google deg fram til. Noen lurer sikkert på hva vi tjener på å arrangere Oslo Watch Fair, holde en podcast gående eller gi ut et magasin, og svaret

B J ER K E

P ORTRE T T | Familien Bjerke

Joakim Bjerke er ofte i studio for å lage podkast, en av mange oppgaver for en travel administrasjons­direktør.

på det er at det er en investering i å være relevant. Det er vårt bidrag til å dele kunnskap, skape ­arenaer og lage innhold for alle klokke­ interesserte, og ikke bare for våre kunder. Selv om vi selvsagt håper at noen blir nysgjerrige og kommer innom butikkene eller nettsidene våre.

Butikkene skal gi deg en opplevelse, og siden det er fysiske produkter vi selger er det bare der du kan oppleve dem. Vi må alltid huske at ingen kommer i våre butikker fordi de må kjøpe seg en klokke, kundene kommer fordi de ønsker det.

Det er derfor vi legger så mye innsats i å skape noe mer rundt denne opplevelsen.

B J ER K E

Var det å bli en del av familiebedriften for å skape disse opplevelsene et enkelt valg?

– Jeg har vært en del av det hele livet, og det har alltid føltes naturlig uten at jeg kan forklare hvorfor. Den grunnleggende klokke­ interessen jeg har hjelper meg naturlig nok mye i j­obben, men også i videreutviklingen av b ­ edriften Urmaker Bjerke. Jeg har en sunn tilnærming til klokker, og er velsignet med en klister­hjerne som gjør at det er relativt mye klokke­kunnskap som fester seg. Selvfølgelig synes jeg det er i­ nteressant med historiene, merkene og ­modellene, men er nok ikke så klokke­nerdete som kunnskapen skulle tilsi, sier Joakim.

13

Urmaker Bjerke 100 år

Aleksander Bjerke Opsahl tar ­gjerne en runde i butikkene for å sjekke at kundene får den gode Urmaker Bjerke-opplevelsen.

– ALT HANDLER OM KUNDEOPPLEVELSEN. Jeg

bruker meg selv som eksempel, og når jeg skal kjøpe noe som er personlig eller viktig ønsker jeg ikke å handle på nett. Da liker jeg å bruke tid, se produktet fysisk. Det gjelder ikke bare ting som jeg skal ha selv, men også gaver som jeg har lyst til at skal bety noe ekstra. Jeg liker å tenke at den tiden jeg bruker er en del av gaven. For oss er den opplevelsen du har som kunde e­ kstremt viktig. Hvordan en klokke føles på a ­ rmen ­finner du aldri ut på nett, og hos oss skal du få en ­hyggelig opplevelse og gode råd i tillegg.

KUNDEOPPLEVELSE I SÆRKLASSE Aleksander Bjerke Opsahl er salgsdirektør og opptatt av å se og forstå hva kundene er på jakt etter, og tror at den nye butikken til Urmaker Bjerke på Egertorget i Oslo vil være et eksempel på hva som skal til for å lykkes.

Opplevelsen av å møte mennesker, og kunne ta og føle på produkter vil fortsatt være en viktig kvalitet.

14

B J ER K E

Det er ikke bare nordmenn som handler hos ­dere, men det er likevel noe særnorsk som preger ­Urmaker Bjerke?

– Vi ønsker at kundene skal føle seg velkomne, og ikke bli møtt av det vi som nordmenn i andre land opplever som en litt stiv form for service.

Vi skal være høflige, hyggelige og personlige, men ikke være altfor formelle. Det er ikke alt vi gjør som nødvendigvis er rettet mot salg, men like mye mot det å møte mennesker. Oslo Watch Fair er et eksempel på dette. Det handler om å skape møter mellom oss og kundene som gjør at du får lyst til å komme tilbake.

Aleksander mener at den stadig økende interessen for klokker også har endret kundene.

– Det er flere aspekter rundt kundene våre som har endret seg. Ett eksempel er snittalderen som er betydelig lavere nå enn for 10 år siden.

Ikke minst er det ­gledelig at stadig flere kvinner kjøper ­klokker, ikke bare som gaver, men også til seg selv. ­Interessen for klokker er ikke lenger

Urmaker Bjerke 100 år

knyttet til enkelte g ­ rupper. Det gjør j­obben vår både mer s­ pennende og krevende, vi ønsker å møte alle kundene på en god måte. ­Informasjon om klokker er mer tilgjengelig enn noen gang, og kunnskapen ute blant m ­ ange av kundene er enorm. Vi må virkelig stå på for å henge med, og med så mange forskjellige klokke­merker som vi forhandler krever det mye av oss. Utvalget vårt skal dekke en bred målgruppe, og vi bruker mye tid og ressurser for å sørge for at kunnskapen hos de som møter kundene svarer til forventningene.

Urmaker Bjerke holder et høyt nivå både på ­kundeservice og kunnskap om produktene, men det er likevel ikke alt som er like enkelt å forklare. ­Kundene kan dessverre ikke alltid få det de ønsker.

– Nei, og det er beklageligvis en utfordring som vi har liten mulighet til å endre. Til­ gangen på ­ enkelte klokker er rett og slett ikke like stor som etterspørselen. Det er selv­ følgelig ­hyggelig at folk ønsker å kjøpe ­klokke, men det er f­rustrerende å ikke alltid ha ­produktene ­tilgjengelig. Noen ganger kan det være ­vanskelig å forklare at vi faktisk ikke har ­produkter å selge, og selvfølgelig skulle vi ønske at vi kunne tilby u ­ begrenset med klokker. Det er lett å tenke at produsentene bare kan lage flere klokker, men det er flere sider av det som er interessante. Hvis de øker produksjonen vil ikke ­klokkene være like eksklusive, og kanskje mindre ­attraktive. Kanskje ville ikke kvaliteten heller være like god, og for ett merke, uten å si ­­hvilket, ville en økning av produksjonen for å dekke etter­spørselen være tilnærmet umulig.

Det ­finnes rett og slett ikke nok kvalifiserte urmakere i v ­ erden til å gjøre jobben.

Den nye butikken som åpner på Egertorget i 2024 skal ta Urmaker Bjerke inn i fremtiden, og ­Aleksander kan fortelle at ambisjonen er at det skal bli like mye et opplevelsessenter som en butikk.

Urmaker Bjerke på ­Egertorget skal bli noe mer enn en butikk, det skal bli et sted hvor du kan komme og oppleve noe unikt.

– Det blir noe helt spesielt, og vi kommer ikke bare til å skille oss ut i norsk sammenheng, men i europeisk. Vi ønsker å tilby noe unikt, og med denne satsningen kan vi stille noen krav til p ­ rodusentene. I samarbeid med m ­ erkene skal vi skape en destinasjon som til­ trekker seg ­ klokkeinteresserte. Urmaker Bjerke på ­Egertorget skal bli noe mer enn en butikk, det skal bli et sted hvor du kan komme og opp­ leve noe unikt. Interaksjonen med kundene er ­viktig, og vi har fokus på å legge til rette for at vi skal by både på oss selv og en spennende reise i ­klokkeverdenen.

Du har tatt steget inn i klokkefamilien Bjerke, hvordan har det påvirket din interesse for klokker?

Det er riktig, jeg er inngiftet, men føler meg absolutt som en fullverdig del av familie­ ­ bedriften. Jeg begynte min karriere i U ­ rmaker Bjerke som ekstrahjelp, men fra 2006 har jeg jobbet fulltid. Klokkeinteressen min har vært der helt siden jeg ønsket meg klokke til ­konfirmasjonen, og da klokker ble en del av ­jobben min ble den bare større. Jeg må inn­ rømme at Patek Philippe er et hjertebarn, og h ­ istorien, håndverket og kvaliteten er det som fascinerer meg. Klokkeinteressen min er ­absolutt stor, selv om den ikke er like genetisk, ler Aleksander.

B J ER K E

15

Urmaker Bjerke 100 år

Å HOLDE KLOKKENE TIKKENDE I en ekte familiebedrift er mange involvert, og for Urmaker Bjerke er de daglige møtene med kunder som ønsker å realisere en klokkedrøm, eller få utført service for å holde klokkene sine gående, en viktig del av helheten.

HVERKEN HEIDI eller Magnus valgte familie­ bedriften i første omgang, og gjorde sine yrkes­ valg utenfor klokkeverdenen. Likevel var det fristende når muligheten dukket opp. ­Heidi er utdannet sykepleier, men nå er omsorg for ­pasienter byttet ut med omsorg for ­klokker. Det er en omstilling hun synes har vært ­overraskende fin.

– Min klokkeinteresse er nok begrenset til det helt normale, men jeg synes jobben er ­interessant, og ikke minst er det en fordel å ­s­lippe turnus når du har familie og barn, sier Heidi.

Magnus er butikkleder på Karl Johan, en jobb som både Joakim, Aleksander og Halvor har hatt, og som han mener absolutt er i tråd med familie­ tradisjonene.

– Jeg har jobbet her siden 2016, og er k ­ anskje den i familien som møter flest kunder i det ­daglige. Det er en spennende jobb, men det var ikke opplagt at jeg skulle i denne ­retningen. Jeg har vært glad i actionfylte hverdager, og har vært både i forsvaret og politiet, men på et punkt i livet var det fint å finne ut om andre ting også kan fungere. Jeg har fått levd ut det meste av eventyrlysten, og siden jeg kom inn i starten av den store klokkeboomen har det vært fartsfylte og hektiske dager i Urmaker Bjerke også. Det er gøy å oppleve at klokkeinteressen ­treffer veldig bredt blant folk, og at det er en trend at mange er yngre når de er klare for å g ­ jøre en klokke­ investering. Sønnen min på 14 har v­ enner som lett kan sette meg fast med ­klokkekunnskap.

16

De har kanskje ikke muligheten til å kjøpe selv, men vet veldig mye om ­merker og har helt klart en drøm og en plan om hva de skal ha, sier ­Magnus.

Nettopp det er kanskje en utfordring, mange har en klokkedrøm som det ikke er like lett å få oppfylt?

– Problemstillingen er helt klart merkbar i hverdagen min, og vi opplever at folk ikke alltid har forståelse for at enkelte klokker rett og slett ikke er tilgjengelig eller har lange ventelister.

Vi har heldigvis mange fantastiske modeller og ­merker i butikkene våre, og vi hjelper gjerne til med å finne alternativer om drømmeklokken ikke er tilgjengelig. For meg som jobber med klokker finner jeg nye favoritter hele tiden. Og så kan det være lurt å etablere et kundeforhold i en av våre butikker hvis man ønsker å ha mulig­ heten til å kjøpe de mest attraktive og ettertraktede klokkemodellene i fremtiden, smiler Magnus.

Vi selger eksklusive ­produkter som har stor verdi og er laget for å vare i ­generasjoner, og vi må kunne vedlikeholde og reparere dem.

B J ER K E

P ORTRE T T | Dennis XXX Hauger | Xxx

HEIDI HOLDER ORDEN bak kulissene, og med

stadig flere mekaniske klokker på håndleddene våre er behovet for reparasjoner og service ikke blitt mindre etterspurt.

– Verkstedet er en viktig del av helheten. Vi selger eksklusive ­produkter som har stor verdi og er laget for å vare i g ­ enerasjoner, og vi må kunne vedlikeholde og reparere dem. Det er også mange kunder som har mye ­teknisk kunnskap, og da må vi ha fagfolk som kan gi svar. Det finnes klokkeentusiaster som kan v ­ eldig mye, sier Heidi og legger stort trykk på veldig.

Service på en mekanisk klokke er en omfattende operasjon, og selv med flere nyutdannede og mange erfarne urmakere på verkstedet er det mer enn nok å gjøre. Heidi kan fortelle at ventetiden likevel har blitt litt kortere.

– Det er også viktig å kunne forklare hva en service innebærer, og hvor tidkrevende en slik

prosess er. Verkstedet og urmakerne våre er også med på å skille oss fra konkurrentene, og vi er autoriserte på de fleste merkene vi for­ handler. Noen merker har selv ikke vi lov til å utføre service på, så da må vi sende alt som er mer enn småjusteringer til leverandørene.

Urmakerne er normalt ikke tilgjengelige for ­ kundene, men vi ser jo på Oslo Watch Fair hvor populært det er å snakke med dem. Hvis vi ­hadde sluppet kundene inn på verkstedet hadde de neppe fått unna all jobben, men dukker det opp spørsmål eller konkrete problemstillinger hvor den kompetansen kreves så vil du få svar, avslutter Heidi.

B J ER K E

Heidi og Magnus Bjerke er søsknene som valgte å teste andre yrker før de vendte tilbake til familiebedriften og klokkenes verden.

17

Urmaker Bjerke 100 år

URMAKER BJERKE

100 begivenhetsrike år Tekst & foto: Urmaker Bjerke

DEN TYSKE okkupanten

1923

1930

1940 – 1945

1939

MELLOMKRIGSTIDEN var en tung tid

for de fleste. Men Paul sitter ikke og venter på kundene sine, han tar heller ­forretningen til dem.

PAUL BJERKE åpner urmakerbutikk i Brogaten. Der selger han hovedsakelig lommeur og veggur, som er det alle urmakere selger på denne tiden. Men Paul vet at kunnskap og ny teknikk er viktig for å oppnå suksess. Han våger derfor å også ta inn noen armbåndsur – som en av de aller første i Norge.

Bjerke ansetter agenter som oppsøker arbeiderne hos store bedrifter som Spigerverket og Nyland direkte, og selger klokker på avbetaling.

I 1930 flyttes butikken til Storgaten,

og i 1933 åpner Bjerke en ny filial på Eidsvoll plass i Karl Johans gate.

­ aster både Bjerke og k ­klokkene hans ut av lokalene til fordel for en nazistisk bokhandel.

1940 -TALLET

TAKKET VÆRE høy ­omsetning før krigen, får firmaet store ­kvoter av de klokkene som myndig­hetene tillot å bli ­importert. Pauls sønner Erling og ­Ragnar har utdannet seg innen ­urmakeri og handel, og går inn i ­bedriften. Butikken i Karl Johans gate blir til «Brødrene Bjerke».

1948 PAUL BJERKE DØR, bare 56 år ­gammel.

Hans 25 år gamle sønner ­overtar ­driften, Erling i Karl Johans gate og Ragnar i Storgaten.

«Vi hadde moro av å måle litt krefter i hver vår butikk, broren min og jeg» – Ragnar Bjerke, VG intervju 1990-tallet

18

B J ER K E

Urmaker Bjerke X X X 100 | Xxx år

BUTIKKEN i Karl Johans gate

flyttes til Grand-gården. Det satses mer på de litt dyrere merkene.

1990

Firmaet blir eneforhandler for en rekke kvalitetsmerker som ­Patek Philippe, Breitling, ­Jaeger-LeCoultre, Cartier og Bvlgari.

BJERKE-BRØDRENE kjøper den enda mer tradisjonsrike Thune gullsmedbutikken på Egertorget. Thune vokser raskt til en landsomfattende kjede.

DE TRE BRØDRENE velger

å dele firmaet mellom seg. ­­Halvor tar over driften av det som i dag er Urmaker Bjerke. Dette fører til færre butikker, men med tyngre ­spesialisering, og større fokus på kvalitet og eksklusive merkevarer.

1970- OG 80-TALLET. En ny

1970

-TALLET

BRØDRENE KJØPER

1970

den nesten 200 år gamle Garvergården i Storgaten.

Dette gir muligheter for store utvidelser av lokalene som ble fylt med stueur og gulvur - et nytt og lovende marked.

-TALLET

BJERKE-BRØDRENE ­åpner butikker i Prinsensgate, ­Bogstad­veien, ­Drammen, ­Bergen og Ålesund.

1988

generasjon kommer inn i ­firmaet. Erlings tre sønner ­følger i bestefarens fotspor med oppsøkende virksomhet, og etablerer Bjerke Engros som selger ur og andre gaveartikler til firmaer.

1990

URMAKER BJERKE åpner dørene til det som blir Europas største klokkebutikk. De nye lokalene på hele 2700 kvadratmeter vil bli plassert sentralt på Egertorget, hvor målet er å skape en drømmedestinasjon for alle klokke­ interesserte.

«Å legge til rette for gode kunde­ opplevelser har alltid vært et mål for oss, og nå får vi enda bedre ­forutsetninger for å gi personlig ­service og levere kvalitet i verdensklasse.»

– Aleksander Bjerke Opsahl

2001 2024 NÅ I DAG MØTER du den fjerde generasjon hos Urmaker Bjerke.

Joakim, Magnus, Heidi og svigersønn Aleksander samarbeider om den daglige driften – mens Halvor Bjerke fremdeles holder en stødig hånd på rattet som CEO og eier av bedriften.

Bjerke familien har også skapt Norges første klokkemesse, Oslo Watch Fair, en begivenhet for klokke­frelste landet over.

B J ER K E

19

X X X | Xxx

VIND I SEILET: Værforholdene var varierende under Shetland Race 2023, og seilerne møtte både kuling og flau vind.

20

B J ER K E

SEILING

Shetlandsgjengen Tekst: John Rørdam Foto: Pål Laukli/Tinagent

B J ER K E

21

TEM A | Seiling

Å seile til Shetland har vært en myteomspunnet sjøreise helt siden vikingene dro på tokt. I dag er norske seilere langt mer velkomne, og når seilbåtene som deltar i Shetland Race ankrer opp etter overfarten er det god stemning i Lerwick.

A

T KLOKKER ER NÆRT knyttet til seilsport er en kjent sak, og for å teste om klokkene tåler sjøsprøyt ­mønstret Charlotte Aurora Schmedling og Joakim ­Bjerke fra Urmaker Bjerke, i tillegg til fotograf Pål Laukli, på b ­ åten som vant regattaen i 2022.

Skipper ­Fridtjov Bergmann på den 44 fot ­store ­Serenity har både erfaring og ambisjoner på vegne av mannskapet.

– Siden jeg seilte Shetland Race for første gang i 1996 har det blitt mer enn 20 turer over Nordsjøen, og det var på den første turen som helt uerfaren jeg ble bitt av havseilingsbasillen.

Serenity, en Beneteau First 44.7, kjøpte vi i 2010 for å oppfylle drømmen om å krysse Atlanter­ havet, så det er en båt som har bevist at den ­tåler tøffe havseilaser, forteller Fridtjov.

FOR SHETLAND RACE 2023 var det meldt

r­ elativt snille forhold, og bekymringen før start var om det blir nok vind. Erfarne seilere vet at værforholdene endrer seg raskt, og at den lunefulle Nordsjøen kan by på overraskelser.

– Vi vant i fjor, men ingenting er gitt uansett hvor heftig båt eller mannskap du har. Det skal alltid seiles først. Sånn som været er meldt nå kan vi risikere å seile inn i et område uten vind, og da stopper alt opp. Å ligge s­ tille og se båter

22

CHARLOTTE STYRER SKUTA: «Det var en rufsete tur. Jeg synes det var fascinerende å kjenne naturkreftene, det opplevdes ­overraskende­ ­fysisk og nært på kroppen. Bare det å sitte i timevis og se ut på havet og bølgene var fantastisk.»

JOAKIM TAR JOBBEN SOM FOKKESLASK: «Jeg tror kanskje vi var mest nyttig som flyttbar balast da det stod på som verst.»

B J ER K E

TEM A | Seiling

VANSKELIGE VURDERINGER: Båtene valgte f­ orskjellig strategi med bakgrunn i vær­meldingene. Det skulle vise seg å bli et sjansespill da forholdene endret seg.

B J ER K E

23

TEM A | Seiling

HARDT ARBEID: Selv de mest erfarne seilerne måtte innrømme at forholdene var av den utfordrende typen.

s­ eile forbi på hver side er mildt sagt f­ rustrerende.

I slike små lavtrykk med regn s­ uges all energien opp, og da blir det helt vindstille. Det hjelper med erfaring, men under akkurat slike forhold handler det også mye om flaks. Det er så lokalt og marginalt at det er umulig å forutse eller planlegge, sier Fridtjov og legger ikke skjul på at seiling kan ha sine frustrerende sider.

CHARLOTTE HAR ALDRI SEILT, mens Joakim

har litt erfaring. Skipper Fridtjov tenker at oppgavene de vil få underveis er avhengig av forholdene som møter båten ute i Nordsjøen.

Han forklarer at vekt er en faktor som kan påvirke farten, men vekt i form av mannskap som kan kommanderes til å sitte på ripa for å rette opp båten er bra. Det er en oppgave som verken ­krever kunnskap eller erfaring.

– Første gangen jeg seilte hadde jeg nesten ikke seilt før, og de jeg seilte med hadde h ­ eller ikke mye erfaring. Vi seilte i klassen uten ­spinnaker, og det gjør det litt enklere. Det b ­ este rådet er nok å ta med noen som har erfaring og kan seile. Det vil nok gi den beste lærings­ kurven, så å seile med oss er en fin introduksjon til hav­seiling. Nivået på båtene er variert, noen er med for å få en flott tur, mens rundt halvparten av båtene har ambisjoner. Det er ekstra spennende i år, siden det tidligere har vært en overvekt av båter fra Bergen og Vestlandet. I år er det mange nye båter fra andre kanter av ­landet, og dermed flere sterke konkurrenter.

Noen av de er raske og gode båter som har ­vunnet andre race, men turen over Nordsjøen er spesiell så det vil vise seg hvem som h ­ åndterer

24

B J ER K E

TEM A | Seiling

LIVET PÅ SKEIVE: Når vinden ikke blåser dit du skal må det seiles på kryss.

❶ STØDIG SKIPPER: Fridtjov

­ ergmann på Serenity kommer B raskt i regatta-modus. ❷ GOD STEMNING: Mannskapet ombord holder humøret oppe på vei til start.

❶

forholdene best, sier Fridtjov og stoler på at alle turene over Nordsjøen skal gi Serenity en liten fordel.

UT FRA BERGEN er det god stemning i båten,

og det er et imponerende syn når 40 ­havseilere forlater Vågen midt i Bergen sentrum. Det er lite vind og værmeldingene er i stadig ­endring. Hva som vil være den beste strategien er u ­ sikkert, og vurderingene baserer seg på erfaring og usikre metrologiske oppdateringer. Ombord endrer stemningen seg når båten nærmer seg starten ved Marstein Fyr, alvoret blir tydelig og mannskapet er plutselig i regatta-modus. Det som hittil har vært rolig småprat om vær og vind blir til korte ordre og tydelige meldinger fra det øyeblikket båtene begynner å k ­ rysse fram og t­ ilbake før startsignalet går. Det er f­ascinerende å se hvor tydelig strategien til de f­ orskjellige ­båtene umiddelbart kommer til syne da seil­ båtene ­stikker av sted i hver sin retning. S ­ erenity ­velger

B J ER K E

å gå sydover for å få en gunstig retning på vinden over Nordsjøen.

– Vinden skulle snu og komme i en optimal retning, men vind er uforutsigbart. Først forsvant den helt, men i løpet av kvelden kom den tilbake. Bare ikke akkurat slik som vi hadde sett for oss. Det var kuling som kom rett imot og vi måtte kjempe mot kreftene for å komme oss fremover. Både bølger og vindretning var ut­ ❷

25

TEM A | Seiling

PORTRETT I MOTVIND: Fotograf Pål Laukli fikk tatt portretter av barske seilere under tøffe forhold. «Turen var helt ­grusom.

Helt klart noe av det verste jeg har vært med på, men hvis noen hadde spurt meg om jeg blir med neste år så ­hadde jeg sagt ja uten å tenke meg om», ler fotografen.

at en god sammenligning er å skulle ta en bergog dalbane sam­tidig som du skal bevege deg rundt, spise, sove, ta av og på klær og utføre ­arbeidsoppgaver.

– Jeg har jo vært på sjøen før så jeg vet jo at det kan være litt slitsomt, men jeg tror ikke alle helt vet hvor krevende en slik tur er rent fysisk.

Bare det å gå under dekk for å hente noe mens du blir slengt veggimellom er ganske heftig. Å sitte på toalettet er omtrent som å sitte på en mekanisk okse. Det er overraskende vanskelig, ler Charlotte.

CHARLOTTE FIKK MERSMAK: «Det var gøy at de erfarne seilerne ­hatet det like mye som oss når det stod på, men at alt var glemt da vi n ­ ådde land. Jeg liker blandingen av å bruke kroppen og hodet samtidig som du får være på havet, og at det er krevende underveis ­kombinert med den sterke følelsen du får når du ser land. Turen ble perfekt da det kom en flokk med spekkhoggere rett utenfor Lerwick Boating Club dagen etter vi kom i mål.»

26

fordrende. Dagen før satt vi på skippermøtet, og var bekymret for om det ville bli nok vind til å rekke tidsfristen. De værmeldingene var ikke til å stole på. Når været står på som verst k ­ jenner du at du lever, for å si det slik. Det var rett og slett tøft, og du får respekt for havet og naturkreftene. Du føler deg ganske liten når alt du ser rundt deg er vann, forteller Joakim.

VINDRETNINGEN gjør forholdene ombord på Serenity krevende, og mannskapet ­begynner etter hvert å kjenne på at det er en slitsom ­seilas de er ute på. Nordsjøen spiller ikke på lag og ­enkelte av de mer uerfarne seilerne får kjenne på hvordan energinivået ikke blir b ­ edre av å være sjøsyk. Det mumles i krokene om at alle som tenker på seiling som en rolig og av­ slappende måte å reise på neppe har seilt r­ egatta over Nordsjøen. Når båten ­krenger i ­vinden og slår mot bølgene er alt du gjør ­fysisk krevende og slitsomt. En av de uerfarne s­ eilerne m ­ ener

B J ER K E

ETTER Å HA KJEMPET mot Nordsjøen og gjenstridige vindforhold i snart 30 timer ­begynner ­Serenity endelig å nærme seg ­Lerwick. I det mannskapet begynner til å glede seg over å se land og ikke minst drømme om et varmt måltid mat rundt et bord som ikke står på skrå ­eller g ­ ynger, løyer vinden igjen, og gjør det siste strekket til en frustrerende seig­ pining. S ­kipper Fridtjov kjenner heldigvis til ­forholdene i inn­seilingen til Lerwick og klarer å lure ­Serenity ­raskere enn forventet over mållinjen. Når ­signalet fra L ­ erwick Boating Club endelig k ­ ommer tar det ikke mange sekunder før ­ seilene er nede og m ­ otoren startet. Da mannskapet ­endelig fikk satt seg ned med en

TEM A | Seiling

❶ STØ KURS: Erfaring er alltid bra, uansett hvor hardt vinden blåser. ❷ STORT HAV: Selv store seilbåter blir små på åpent hav. ❸ I HAVN: Joakim husker det positive best: «Selektiv ­hukommelse er kanskje det som gjør at det plutselig kan virke som en god ide med et nytt Shetland Race.»

ankerdram, varm mat og en kald øl begynner ­erfaringen fra turen allerede å bli mer positive enn bare noen timer tidligere. Skipper Fridtjov har opplevd dette før, følelsen av å komme i havn – alle er slitne, sultne og trøtte – men med en unik mestrings­følelse av å ha klart noe sammen.

– Shetland Race er noe helt spesielt, og hver eneste tur er forskjellig. Du kan ha alt fra striregn og kuling midt imot, til de nydeligste solnedganger i fin vind. Det som alltid er det ­samme er at det er så vanvittig deilig å komme fram. Jeg gleder meg alltid over å se nye s­ eilere komme i land i Lerwick. Da har du krysset Nordsjøen. Det er et av verdens tøffeste hav­ områder, så det er en bragd i seg selv. Gleden og den gode stemningen på Shetland gjør det lett å glemme at det kanskje var en litt slitsom tur, sier Fridtjov.

❶ ❷

OPPLEVELSEN AV TID OMBORD på en båt når

du krysser havet er spesiell. Tiden går raskt når forholdene er på seilernes side, eller s­negler seg sakte fremover når alt virker som en håpløs kamp for hver bidige meter. Følelsen av å ha oppnådd noe som et lag er uansett god når ­erfaringene deles over et glass på Lerwick ­Boating Club med utsikt over havna.

– Da vi nærmet oss Shetland roet vinden seg, og stemningen bikket over til idyllisk med de vakre grønne åsene på Shetland i sikte. Det er utrolig hvor raskt du glemmer alt som var slitsomt. Det bor jo en liten eventyrer i meg, så seilingen vil alltid være fascinerende, men jeg foretrekker nok litt mer medvind. I en regatta så seiler du etter klokka og du må ofte jobbe mot vinden, da høres det ut som en bedre løsning å seile dit vinden tar deg, konkluderer Joakim.

❸

B J ER K E

27

TEM A | Seiling

❷ ❸

❶

KLOKKER SOM HOLDER STILEN I RUSKEVÆR OG SJØSPRØYT Tekst: John Rørdam Foto: Pål Laukli

28

Det er lange tradisjoner i seiling, og tidtaking har alltid vært en del av seilsporten. Klokkene som skal brukes til havs må selvfølgelig være vanntette, robuste og gjerne med et design som gjør det enkelt å se tiden i vind og vær under varierende lysforhold. Når vi snakker om konkurranseseiling er det klokker med tidtakerfunksjoner som gjør det enkelt å følge med på nedtelling til start, som kanskje er det viktigste.

konstruksjoner finnes det ikke en båt i verden som ikke ville kledd klassikere som Rolex Yacht-Master eller Omega Seamaster. Det finnes også andre alternativer som helt klart tar seg godt ut, uansett om du går ombord i en gammel båt av tre eller en moderne i karbon.

Her er klokkene som ble med på turen til Shetland.

Du kan selvfølgelig gå for en smartklokke med GPS og pulsmåling, men hvor stilig er det?

Seiling handler også om historie, tradisjoner og estetikk, ikke bare funksjon. Selv om mange racingbåter i dag ser ut som futuristiske

❶ Tudor Black Bay 54 ❷ Omega Seamaster Aqua Terra 150M ❸ Breitling Superocean Automatic 44 ❹ Breitling Superocean Automatic 36 ❺ Omega Seamaster Aqua Terra 150M ❻ IWC ­Schaffhausen Portugieser Yacht Club Chronograph Edition «Orlebar Brown»

B J ER K E

TEM A | Seiling

❹

❺

❻

B J ER K E

29

Foto: Tudor

Foto: Rolex

TEM A | Seiling

❶

NATURLIGE SAMARBEIDSPARTNERE Flere av verdens ledende klokkeprodusenter har funnet sin naturlige posisjon i seilsporten, og likhetstrekkene er mange. Innovasjon, materialvalg, presisjon og dristig design er blant det som binder seiling og klokker sammen.

ROLEX er en stor aktør innen seilsporten, og er

hovedsamarbeidspartner i en rekke berømte havseilingsregattaer som Rolex Fastnet Race, Rolex Middle Sea Race og kanskje den mest krevende regattaen av dem alle, nemlig Rolex Sydney Hobart Yacht Race. Rolex er også involvert i det som kanskje er seilingens mest fartsfylte og spektakulære øvelse Sail GP hvor båtene kan komme opp i ufattelige 100 km/t, eller godt over 50 knop som det heter til sjøs. Seiling er presisjon, nyskapende teknologi og tradisjoner hånd i hånd, men uansett hvilken båt du mønstrer på er det aldri feil med en Rolex Yacht-Master II. OMEGA er offisiell tidtaker i America’s Cup, regattaen er

kanskje den mest berømte i verden, og ble arrangert for første gang i 1851. Det er lange tradisjoner og mye prestisje som tiltrekker seg verdens beste seilere og båtkonstruktører.

Omega samarbeider også med en av de mest fremtredende deltagerne Emirates Team New Zealand. I Omegas kolleksjon finnes det også en unik Seamaster Diver 300M America’s Cup.

30

❷

TUDOR satser også på America’s Cup, og det gjør de i samarbeid med Alinghi Red Bull Racing. Et samarbeid som skulle garantere for høye hastigheter. Tudor har også designet to unike klokker i anledning samarbeidet. Pelagos FXD og Pelagos FXD Chrono Alinghi Red Bull Racing Edition, to klokker med et barskt utseende bygd i karbonkompositt og klare for utfordringer.

PANERAI har historiske røtter knyttet til havet, og har valgt å være tro mot det historiske. De har dermed lagt ressurser i restaureringen av en tomastet galeas, eller ketch som båttypen også kalles. Den vakre båten ble klar i 2009, og sjøsatt i samarbeid med den italienske marinen. Dermed var ringen sluttet for Panerai som tidligere utelukkende lagde klokker til militæret og marinen. Er du på jakt etter en klokke som kler klassiske gamle seilbåter kan du ta en kikk på Panerai Radiomir Otto Giorni.

TAG HEUER har også lange bånd til America’s Cup, og relanserte nylig den legendariske TAG Heuer Carrera Skipper i en oppdatert versjon av originalen fra 1969. TAG Heuer assosieres med adrenalinfylt fart, og er tilbake i seilsporten i et tett samarbeid med FlyingNikka, en båt som står for det ypperste av teknologi og materialvalg i jakten på å finne de marginale forskjellene som legger konkurrentene i kjølvannet.

❶ Rolex Sydney Hobart Yacht Race – verdens tøffeste regatta? ❷ Tudor satser på fart med Alinghi Red Bull Racing i ­America’s Cup.

B J ER K E

V IN TAGE

Skatte-

JEGEREN Tom Henriksen kan trygt beskrives som ­spesielt interessert i gamle og ­sjeldne ­klokker, og hans jakt etter ­unike objekter er på et litt annet nivå enn for de fleste andre. Likevel kan han gi tips som kan være nyttige å ta med seg hvis du skal ut i bruktmarkedet.

Tekst: John Rørdam Foto: Lars Petter Pettersen

– JEG SYNES AT Bjerke Vintage & Pre-Owned er et fint konsept, og jeg gjetter på at markedet var overmodent for et slikt tilbud. For alle som er helt ferske i bruktmarkedet er det et trygt sted å starte, men for meg som jakter på klokker utenom det vanlige må jeg lete andre steder.

Tom mener likevel at det er muligheter for å også treffe de som, i likhet med ham selv, er på jakt etter de unike klokkene. Han har tanker om hva som ville kreves.

– Det er jo alltid ting som kan gjøres anner­ ledes. De som er seriøst interesserte i sjeldne klokker må ha detaljert dokumentasjon av helt

eksakte detaljer. Det krever nok et knepp opp på ­dokumentasjonen, både på beskrivelser og ­bilde, men med kompetansen Urmaker Bjerke har burde det være gjennomførbart. Jeg tror det også er store muligheter utenfor lande­grensene.

Prisene på vintage-klokker ligger stort sett ­lavere i ­Norge enn i utlandet, og der tror jeg det kan være et stort marked. Det er også en ­spennende tanke å tilby vintage-service. Når jeg leverer en klokke vil ikke jeg ha nye deler, jeg vil beholde den original. Det er jo ikke snakk om at jeg ønsker at klokken skal se mest mulig ny ut.

Verdien for meg, og for så vidt for markedet for slike klokker, ligger i at alt er originalt.

B J ER K E

Tom Henriksen er alltid på utkikk etter gamle dykkerklokker. Det er ikke alltid like enkelt å fastslå at de er i original stand, men Tom har sine metoder.

31

V IN TAGE

❶

For alle som har mindre erfaring enn deg selv ­ville du anbefale å kjøpe klokker hos Bjerke V ­ intage & Pre-Owned?

– Absolutt, det er mye forfalskninger og juks i bruktmarkedet, og det er ganske vanskelig å være helt trygg på at du får det du betaler for.

De beste objektene går raskt, men de som ikke er priset riktig eller ikke er så interessante blir nok liggende ute en stund. Det aller beste med å kjøpe hos Bjerke Vintage & Pre-Owned er at klokken er sjekket og at du får garanti.

❷

❶ Tom er fascinert av gamle klokker, og mener at det er perfekt at de har den patinaen som alder og bruk gir dem. ❷ Det er kanskje ikke alle som har en ­geigerteller, men for Tom er det et uvurderlig verktøy for å sjekke om det er en original urskive med radium.

Tom mener at det er trygt å kjøpe hos en autorisert forhandler, men hvis du ikke finner det du vil ha må du ut i et farvann hvor det er mange farer.

– Hvis du skal ha en vintage klokke, er s­ jansen for å bli lurt størst med Rolex. Siden det er mange av dem på markedet, er det også der det ­legges mest krefter i å trikse. Start med å g ­ ranske ur­ skiven, ofte ser du helt ytterst i k ­ anten at det har gått av skall hvis noen har vært uforsiktig når de har løsnet den. For meg er det helt klart det første varselsignalet, så sjekker du ­innover på skiven at markørene ikke har fått påført nytt selvlysende materiale. Du trenger et godt forstørrelses­glass og UV-lys, men viktigst av alt er erfaring. Det beste er om du har en til­svarende klokke fra samme årstall å sammen­ligne med, sier Tom.

32

Hvordan forholder du deg til markedet for de ­virkelig sjeldne originale objektene?

– Slik markedet er nå må du være forsiktig. Det er mange land i Asia hvor de er ganske gode til å bygge falske vintage Rolex. Det er ­imponerende gode kopier hvis du ikke vet hva du skal se etter, men åpner du klokken vil alltid urverket ­avsløre om det er originalt. Det er vanskelig å se om en urskive har vært byttet for 30-40 år siden, men det er viktig for verdien. Når vi snakker om ­virkelig gamle klokker så var det radium i de selvlysende markørene. Det er heldigvis ingen som bruker det radioaktive materialet lenger, men det er en sikker måte å slå fast om klokken stammer fra før 1960. Det var da Rolex gikk over til Tritium, og på alle klokkene som var produsert med radium byttet de skivene når de var inne til service. Hvis du får tak i en original urskive med Radium er den alene verdt et par hundretusen, men det er hvis, de er praktisk talt umulige å få tak i. For å vite om det er radium må du ha en geigerteller, sier Tom og tar selvfølgelig frem sin medbrakte for å demonstrere.

Og den slår ut?

– Om den slår ut? Det kan jeg love deg at det ikke er tvil om. På tritium slår den ut på gult, men på radium går den helt i taket. Du kan også se at det

B J ER K E

V IN TAGE

blir brennmerker, eller «radium-burn» på visere og timemarkører. Det blir mørkere, og ser brent ut på grunn av radioaktiviteten. Viserene er ofte mørkere enn markørene.

Tom drar fram en gammel Rolex Sea-Dweller, og spør om han skal demonstrere hva UV-lys kan ­avsløre.

– Når vi snakker om gamle klokker som er ­originale. Dette er en flott klokke, og den ser helt fin ut, men se nå.

I lyset fra den lille UV-lykta lyser plutselig punktmarkøren på bezelen opp.

– Ser du? Nå kan du se at det ikke er samme ­materialet og at bezelen er byttet. I dette lyset kan du se om ting er skiftet ut, og om alt ser likt ut på skive, markører og visere. Det er jo ikke noe galt, men det er heller ikke originalt. Hvis time­markørene er malt opp, så kan du se det på ­teksturen i overflaten. Da er overflaten g ­ anske glatt. Ser den ut som overflaten på månen derimot, og er ujevn med små kratre, er det et godt tegn. Er urskiven krakelert er det også et tegn på at det er den opprinnelige. Det at viseren er ­byttet betyr ikke at denne klokken ikke har en stor ­verdi, den er kjøpt i Norge og har alle ­papirene i orden, men hvis du ønsker en klokke som er helt original så er det ikke denne du skal ha.

En liten lykt med UV-lys får klokkene til å røpe hemmeligheter som du ikke kan se med det blotte øye.

Selv kjøper Tom aldri klokker på impuls, og de klokkene han jakter på har ofte en pris som gjør at han må tenke seg om og gjøre grundige vurderinger. Å selge klokker for å finansiere nye kjøp er han lite opptatt av.

– Klokkene mine er ikke til salgs, og jeg ser på det som langsiktig sparing, og jeg har vært i bruktmarkedet i 40 år og prisene har selv­følgelig svingt, men når det har vært en liten bølgedal har det alltid tatt seg opp igjen. Trikset er å ikke måtte selge, men hvis du må, ligger tryggheten i at originale, fine klokker alltid kan selges til en god pris. Rådet er å bruke tid og finne noen du stoler på som har nok kunnskap og erfaring, avslutter Tom Henriksen før han pakker geigerteller og UV-lykten tilbake i veska i påvente av et nytt interessant klokkefunn.

Det krever en del ekspertise for å avsløre alle disse detaljene, men bør det skremme folk fra å lete etter drømmeklokken?

– For folk flest er det lett å bli lurt, og det kan ­lønne seg å kjenne noen som kan dette. Jeg ­pleier å hjelpe de jeg kjenner som ønsker å k ­ jøpe gamle klokker. Det finnes en del anerkjente ­forum for sånne som meg, og der kan du få oversikt over ting som er tilgjengelig av helt spesielle objekter. Sånn som markedet er nå kan du gjøre gode kjøp, så akkurat nå er det muligheter, sier Tom og råder alle som er på jakt etter en klokke til å orientere seg.

B J ER K E

33

TEM A | Klokken som karakterbygger

34

B J ER K E

TEM A | Klokken som karakterbygger

Skuespiller Jon Øigarden er opptatt av ­detaljer, og alltid på jakt etter de små tingene som kan hjelpe han å bygge sterke karakterer i rollene han spiller.

KLOKKEN SOM KARAKTERBYGGER

Djevelen ligger i detaljene FOR EN SOM ER opptatt av detaljer og ­kvalitet er det kanskje naturlig å la seg fascinere av små mekaniske underverk, men har klokke­ interessen din en opprinnelse?

– Ja, hvor kommer den fra? Den kom ­egentlig litt sånn snikende, og jeg var ikke veldig bevisst interessert i klokker, men jeg hadde en venn som samlet på klokker og jeg ble ­nysgjerrig.

Jeg ­visste ikke så mye om forskjellige merker, jeg hadde selvfølgelig hørt om Rolex, men Vacheron Constantin eller Patek Philippe ­ hadde jeg ikke hørt om. Jeg var nok mer sånn: Vacheron, er ikke det fjell? Men jeg husker at jeg la merke til folk som hadde klokker jeg opp­ levde som litt ­spesielle. Det var aldri de «in your face» k ­ lokkene, men heller de som gikk under ­radaren. De oste liksom kvalitet og jeg opplevde at de var noe mer enn bare en klokke, men samtidig også bare en klokke.

Tekst: John Rørdam

DET FØRSTE klokkekjøpet startet med at ­Jon

← Vi tar ikke et sånn pretensiøst og alvorlig portrett, sa Jon Øigarden og gjorde alt han kunne for å gjøre det umulig.

mente han hadde fortjent en belønning.

– Jeg hadde forelsket meg i Rolex E ­ xplorer som jeg hadde sett på hos Urmaker Bjerke på Karl

Foto: Lars Petter Pettersen

B J ER K E

Johan. Den så enkel ut, den var bare en k ­ lokke med noen tall, nesten litt barnslig, og dempet i uttrykket. I butikken ble jeg dratt mot den, og innsalget var litt sånn «dette er en ­veldig ­spesiell klokke, og vi har den ­sjelden inne l­enge». Jeg tenkte at det var verdens d ­ årligste salgstriks, for dette var før det virkelig ble ­vanskelig å få tak i klokker. I Bogstadveien fikk jeg akkurat samme historie - at klokken var spesiell og at italienerne var veldig interessert i den. Det var mye greier, og jeg husker at jeg ble litt irritert og tenkte jeg nesten ble lurt til å k ­ jøpe k ­ lokken. Uansett, jeg var akkurat ferdig på teater­høyskolen og s­ iden jeg hadde sikla på den klokka så lenge tenkte jeg at den skal jeg ha. Jeg gikk rett og slett og tok ut penger i mini­banken for å kjenne på om jeg ­hadde baller nok til å ­betale så mye for en ­klokke. Hvis jeg klarer å gi fra meg den seddelbunken, da er den verdt det.

Og det greide du?

– Og det greide jeg! Det var begynnelsen, og i ettertid har jeg prøvd å skjønne hva som l­igger bak fascinasjonen. Hva er greia, liksom?

35

X X X A| Xxx TEM | Klokken som karakterbygger

Bank i bordet, Jon ­Øigarden liker klokker som oser av kvalitet, uten å være flashy.

Selvfølgelig at det er mekanisk, og nå som alt er ­digitalt blir det nesten noe evigvarende. Alt digitalt er ferskvare, men mekaniske klokker varer i ­generasjoner hvis du tar vare på dem.

Det liker jeg. Kan ikke skryte på meg at jeg kan en hel ­masse om forskjellige urverk, men jeg skjønner at det er avansert ingeniørarbeid som ligger bak, at noen har tenkt ut et intrikat ­maskineri som nesten er helt absurd.

For Jon Øigarden handler ikke interessen bare om klokkene, men historien, håndverket, de ufattelige detaljene og lidenskapen fra alle dem som legger sjelen sin i å skape dem.

– Min smak heller fortsatt mest mot de ­klokkene som ikke skriker høyest. Det økonomiske ­aspektet og verdien betyr ikke så mye, men, og

[...] når du er så tjukk i huet at du er villig til å bruke så mye penger på en klokke er det greit at det ikke er penger rett ut av vinduet.

36

B J ER K E

her snakker jeg for meg selv, når du er så tjukk i huet at du er villig til å bruke så mye penger på en klokke er det greit at det ikke er penger rett ut av vinduet. Da jeg kom på teateret med min nye Rolex sa teatersjefen: «Er du dum? Bruke så mye penger på en ­klokke. Fjollex!», var hans dom. Han hadde ­akkurat kjøpt seg en ny bil, og jeg parerte med å si hvor dumt det var. Det er jo sant, at k ­ lokker, i motsetning til de aller fleste biler, holder seg i verdi, eller blir til og med mer verdt med ­årene. Det er fint for oss som synes klokker er ­spennende. Mange ting du kjøper mister verdi, men en kvalitetsklokke vil alltid ha en verdi.

Jon ser at den store klokkeinteressen har ført til et større fokus på detaljer i film- og TV-bransjen. I TV-serien Exit var det ikke tilfeldige klokker som var å finne på håndleddet til karakterene. Det går rykter om at han hadde sterke meninger om klokke­valgene.

– Det er ikke alle som er like opptatt av ­klokker som meg, og i Exit endte jeg opp med å ­bruke mine egne klokker. Greia var at kostyme kom med klokker, i samarbeid med oss, men så ­begynner vi med de store tingene, hvem er k ­arakteren, hvordan vil han kle seg eller ­hvilken bil ville han valgt? Vi kan diskutere

TEM A | Klokken som karakterbygger

alt fra slipsknuter, sko og selvfølgelig klokker.

Det er jo en tydelig markør. For meg er det like ­interessant å tenke på de små nyansene som de store, men for mange av de andre skue­ spillerne i serien betydde klokkene mindre. Det ­handler naturlig nok om hva man er i­ nteressert i. Du kan spille en karakter som er veldig rik, og ­ønske at det skal være veldig tydelig. Så stiller vi ­kanskje spørsmålet: Men hvordan ser ­karakteren ­egentlig rik ut uten å se rik ut? Det er med det subtile det blir mer interessant. Det er nyanserte detaljer, og du kan ha en klokke som kanskje i større grad oser selvtillit uten å være show off. Skal det være tydelig, eller gå ­under radaren? Det er ikke alle som får med seg

s­ like detaljer, men de som vet, de vet. Det er en spiss­kompetanse som kommer i økende grad, godt hjulpet av sosiale medier, økt kunnskap og ­interesse generelt.

Jon Øigarden liker ­klokker som har et nedtonet uttrykk, men er likevel forelsket i den korallrøde Rolex Oyster Perpetual.

Hjelper det deg i jobben din?

– Ja, men jeg kunne spilt den samme k ­ arakteren uten alle disse små detaljene. Likevel gjør det noe med følelsen av at du er noe tvers ­gjennom. Det gjør noe med hvordan du framstår. H ­ oldningen din blir annerledes når du har på deg kjole og hvitt enn hvis du går i joggebukse. Detalj­nivået med klokkene er helt klart ­viktigere for meg som er interessert i klokker enn for de som ikke er det.

B J ER K E

37

TEM A | Klokken som karakterbygger

Jon mener at dette går på små nyanser. Da kan til og med det å vise hvordan du bruker en klokke ­fortelle mye om deg, for eksempel om du bruker den med eller uten respekt.

– Det er gøy hvis du har en scene hvor du skal stå i hagen og spa i jorda. Bruker du en Patek ­Philippe skjødesløst, eller tar du den pent av deg før du skal grave? Det sier noe om deg. Når ­Jeppe i Exit har en enkel Rolex i stål, så ­forteller det noe om ham. Han kommer jo fra gamle penger, og ­ ­ kanskje klokken har en h ­istorie.

Er det en klokke han har arvet? Betyr den noe ­spesielt for ham? Eller er det hans måte å si at han ikke bryr seg? Valget av akkurat denne ­klokken kan k ­ anskje være et uttrykk for selv­ tillit for en karakter som han. Det er kult at slike detaljer åpner for tolkninger. Å spille forskjellige roller er jobben din, og for finans­mannen Jeppe i Exit er det ikke unaturlig at eksklusive klokker er en del av hverdagen. I den ­andre enden av minneverdige karakterer du har spilt kan vi jo nevne Jarl Varg i Vikingane, hvilken klokke ville han valgt?

– Haha, det er et interessant spørsmål. Han er jo litt inspirert av Asia og der liker de ting som glitrer, sier Jon og tenker litt før han sømløst glir over i karakteren Jarl Varg, komplett med det onde gliset og den lille talefeilen.

– Det måtte være en klokke med d ­ iamanter.

Fullsatt av røde rubiner. Det ­hadde han nok ­elsket, sier Jon før han blir Jon igjen, og ­mobilen piper for å minne ham på at p ­ arkeringen går ut.

Han er kjapt på beina og på vei til bilen da han snur og kommer med en siste ­kommentar.

FINURLIGE NYANSER Tradisjonelt har klokker blitt brukt som over­ tydelig ­produktplassering i mange filmer, men nå brukes klokker stadig mer som en subtil detalj for å ­nyansere karakterene. Det gjør det langt mer spennende for klokkeinteresserte å observere hva som er på håndleddene, og tolke historiene og hva klokkevalgene signaliserer.

Et av de beste eksemplene på dette er TV-serien Succession, hvor vi følger den lett dysfunksjonelle og styrtrike familien som styrer mediekonsernet WayStar RoyCo. Logan Roy er ­nestoren og familiens overhode som i en av seriens mest klassiske scener får en Patek Philippe i gave av sin svigersønn Tom, om det er klokken eller den åpenbare smisking han er lite ­fornøyd med er åpent for tolkning. I tråd med seriens velskrevne ­manus ­for­klarer Tom likevel klokkens unike komplikasjon – «It’s ­incredibly accurate. Every time you look at it, it tells you exactly how rich you are.» Succession er full av snedige klokkevalg som tilfører karakterene egenskaper eller kontraster.

TV-serien Exit er ikke det eneste eksemplet på at klokker blir tatt på alvor. Det ryktes at i den kommende sesongen av ­Lykkeland vil observante seere kunne oppdage en rekke sjeldne og tidsriktige dykkerklokker. Lykkeland utspiller seg i en tid da dykkerklokker var et verktøy forbeholdt dykkere, og derfor er ­mange av modellene ganske sjeldne. Det er all grunn til å tro at det er lidenskapelige samlere som har åpnet klokkeskrinet for å sørge for at detaljene er korrekte.

– FÅ MED AT JEG LIKER vintage best. Det er noe

med modeller som ikke produseres lenger, ikke at de er sjeldne, men at de har en historie. Det gir klokkene mer sjel. Også er de eldre k ­ lokkene kanskje mer dempet på en måte. Det som er nytt blir, jeg vet ikke, litt for blankt?

38

B J ER K E

TEM A | Klokken som karakterbygger

LOGAN ROY i serien Succession går for solid eleganse og bruker blant annet IWC Big Pilot og Breguet Classic.

Foto: Vincent Tullo/ NYT / NTB

FAMILIENS YNGSTE, Roman Roy, er en sammensatt karakter som skjuler sårbarhet bak sine ­sarkastiske, umodne og brå­ kjekke holdninger. Klokkevalget med en enkel Rolex Datejust er en finurlig kontrast til Romans ytre egenskaper og IWC Pilots Watch Mark XX er i samme stil.

SHIOBHAN «SHIV» ROY er den eneste k ­ vinnen i søskenflokken, og hos makt­eliten i både USA og Hollywood er Cartier ofte et valgt merke. Shiv er sett med Cartier Panthere i både gult og hvitt gull.

KENDALL ROY som i serien seiler opp som en mulig arvtager til sjefsrollen i WayStar RoyCo er ambisiøs også i klokkevalget og blir sett med Patek Philippe Nautilus 5711 og Vacheron ­Constantin Harmony Monopusher Chronograf.

B J ER K E

39

B JERK E | Egertorget

«Europas største klokkebutikk». Det er konklusjonen etter at Urmaker Bjerke har presentert det nye prosjektet for sine samarbeidspartnere og leverandører.

Stedet hvor klokkedrømmer kan bli virkelighet Tekst: John Rørdam Illustrasjon: Metropolis

Sammen med ­ leverandørene legges det nå planer for hvordan lokalene på ­Egertorget v­ il se ut.

– Flere av våre leverandører beskriver prosjektet som Europas største, av den enkle grunn at det ikke finnes lignende butikker i Europa, forteller salgsdirektør Aleksander Bjerke Opsahl og legger til at det er ganske sjeldent på verdensbasis også.

Urmaker Bjerke vil disponere nesten 3.000 kvadratmeter på Egertorget midt i Oslo sentrum, og bare en liten del av lokalene vil bli brukt til kontorer når dørene åpnes i 2024.

– Det vil bli noe helt unikt, og sammen med leverandørene skal vi skape noe kundene neppe har sett maken til. Klokkeinteressen i Norge fortsetter bare å vokse, og vi ønsker å tilby våre kunder en butikk med masse fine produkter og selvsagt unike kundeopplevelser, sier en entusiastisk salgsdirektør.

Urmaker Bjerke legger stor vekt på kundeopplevelsen rundt klokkehandelen. Det skal være noe mer enn en ren transaksjon, og servicen skal oppleves som nær og personlig.

40

B J ER K E

– Det skal likevel være litt høytidelig å få klokken du har ventet på. Nå vil vi få en butikk som gjør det mulig å skape en god atmosfære både rundt den dialogen vi har med kundene underveis i prosessen og ikke minst når klokken blir levert. Det er faktisk sånn at vi gleder oss nesten like mye som kundene til å åpne esken og presentere klokken, gå gjennom funksjonene og beundre et flott produkt. En god kundeopplevelse er betyr like mye for oss som for kunden, forteller Aleksander.

N Y HE TER

Rolex ­Cosmograph ­Daytona

Rolex Perpetual 1908

Evigvarende perfeksjon Rolex begeistrer med overraskende nyheter og lun lekenhet.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Årets storslipp fra Rolex var en begivenhet av de sjeldne. I j­ubileumsåret for Cosmograph ­Daytona vartet det ­sveitsiske merket opp med full fornyelse av hele serien. Kronografen fra 1963 er redesignet helt fra bunnen av, med mer h ­ armoniske p ­ roporsjoner og et m ­ oderne uttrykk. Urverket er oppgradert til det nye ­ ­kaliber 4131, med økt gangreserve og utsøkt finish. For ­versjonen i platina kan urverket nå sees gjennom glasset i baklokket – noe vi aldri har sett på en sportsmodell fra Rolex tidligere.

B J ER K E

Perpetual 1908 blir allerede beskrevet som en ny klassiker. K ­ olleksjonen er oppkalt ­etter året da varemerket «Rolex» ble registrert i Sveits, og byr på dressklokker med en tidløs ­eleganse. Den slanke kassen av hvitt eller gult 18 karat gull h ­ user det nye kaliber 7140 med 66 timers gang­reserve. Ur­verket står på utstilling bak glasset i baklokket, og har en finish som er ­uvanlig o ­ mfattende for en Rolex.

41

N Y HE T ER

Rolex Yacht-Master 42

Rolex Explorer 40 Rolex Yacht-Master 42

I den helt andre enden av stilskalaen er en ­nyhet mange har ­ventet på. Yacht-Master 42 er nå tilgjengelig i RLX Titanium, som ble brukt for første gang i fjorårets ekstreme dykker­modell, Deepsea Challenge. Den korrosjonsbestandige titan­legeringen sørger ikke bare for lav vekt, men gir også klokken en rå og sportslig karakter vi tidligere ikke har sett i ­Yacht-Master-familien.

For hardbarkede eventyrere utvides E ­ xplorerkolleksjonen med en større variant på 40 mm. ­Explorer 40 tar plass ved siden av fjorårets ­utgave på 36 mm, og viderefører de ­funksjonelle trekkene som gjennom flere tiår har gjort ­modellen til gullstandard for enkle og robuste verktøy­klokker.

42

B J ER K E

N Y HE TER

❶ ❷

Rolex Day-Date 36

❸

I kjent stil har Rolex også avduket flere gamle kjenninger i nye kombinasjoner. GMT-Master II er nå tilgjengelig i klassisk «two-tone» gul ­Rolesor og 18 karat gult gull, mens ­Sky-Dweller kommer med en ny mintgrønn og blågrønn tallskive. Rolex’ mest kompliserte modell med GMT og årskalender har dessuten fått et opp­ datert urverk.

❶ Rolex ­GMT-Master II ❷ Rolex Sky-Dweller ❸ Rolex Oyster P ­ erpetual

Day-Date 36 fås med flere nye skiver i stein, utført i grønn aventurin, gulrød karneol og blågrønn turkis. Et l­ ekent og friskt uttrykk som kler den klassiske klokke­modellen.

B J ER K E

Lekenheten har også smittet over til den ­pop­ulære Oyster Perpetual. Variantene i 31, 36 og 41 mm størrelse er nå tilgjengelige med en særegen tallskive, med fargerike bobler i ulike størrelser. Designet er inspirert av de farge­ sterke Oyster Perpetual-modellene, som tok verden med storm i 2020. Og det er ­disse fem fargene – rosa, turkis, gul, korallrød og grønn – som nå går igjen i det nye «Celebration»-­ motivet.

43

N Y HE T ER

Fortsatt i teten Tudor viser styrke med retro stil og klasseledende spesifikasjoner.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

­aliber MT5602-U, og er ­ k sertifisert «Master Chronometer» av det ­sveitsiske kontroll­organet METAS. Nytt for året er også valget mellom gummirem eller en lenke med femdelte ledd, som begge er alternativer til den velkjente ­Oyster-aktige lenken.

For litt over ti år siden startet Tudor et nytt ­ kapittel med den ­ vintage-inspirerte kolleksjonen Black Bay. Gjennom årene ­ har merket vartet opp med nye s­tørrelser, ­materialer og komplikasjoner – og nærmest på egenhånd etablert en ny standard for klokker i prisklassen.

Valgmulighetene økes også for Black Bay GMT, som nå er tilgjengelig med en hvit opalaktig tallskive med hint av sølv. Den mer e­ legante Royal-­ kolleksjonen kommer på sin side med lakse­ rosa eller sjokoladebrune tall­ skiver. Sistnevnte kombineres med klassisk «two-tone» av stål og gult gull.

Black Bay 54 er en moderne nytolkning av den historiske Tudor Submariner ref. 7922 fra 1954, og viderefører originalens diameter på 37 mm. Reduksjonen i størrelse gjør den vel­ egnet både for kvinner og menn, men tross dimensjonene er det snakk om en seriøs og kapabel dykkermodell. På innsiden av kassen sitter et urverk med 70 timers gangreserve, og vannresistensen er oppgitt til 200 meter.

Tudor byr også på et gjensyn med den o ­ riginale burgunderrøde Black Bay fra 2012. Den 41 mm store stålmodellen har blitt redesignet fra ­bunnen, og er nå litt nettere, litt ­strammere og litt mer harmonisk. Modellen drives av T ­ udors

44

Tudor Black Bay 54

B J ER K E

Sist, men ikke minst får Black Bay i stål en s­ olid oppgradering. Kolleksjonen, som ­ består av klokker i størrelsene 31, 36, 39 og 41 mm, ­drives nå utelukkende av Tudors egen­ produserte urverk. Modellene er tilgjengelige med blå, ­ antra­sitt, eller lys champagne-farget tall­skive, med og uten diamanter, og leveres på en lenke med femdelte ledd.

N Y HE TER

Tudor Black Bay GMT

Tudor Black Bay

Tudor Black Bay

Tudor Black Bay

Tudor Black Bay

B J ER K E

45

N Y HE T ER

TAG Heuer markerer i år 60-årsjubileet for ­Carrera med flere nyheter. Den ikoniske krono­ grafen ble opprinnelig skapt av Jack Heuer i 1963, og er oppkalt etter det legendariske bil­løpet ­Carrera P ­ anamericana, som fant sted i Mexico på ­1950-tallet. Årets nye Carrera Chronograph i 39 mm ­størrelse er en nytolkning av førsteutgaven fra 60-tallet. Ved å kombinere typiske trekk og egenskaper fra både fortid og nåtid, har TAG Heuer skapt et design som både er friskt og samtidig umiskjennelig Carrera.

TAG Heuer Carrera Chronograph

Tallskiven har en helt unik utforming med en ­konveks kant, som glir sømløst over i en konkav indre bezel med tachymeter-skala. Det ­spesielle designet har gitt den kallenavnet «Glassbox». ­Konstruksjonen gir en særegen dybde, som fremheves av det buede safirglasset. Med mørke­blå tallskive har Carrera Chronograph et sofistikert uttrykk, mens den svarte versjonen trekker seg mer mot vintage. Skiven har klassisk reversert «panda» med sølvhvite underskiver på svart bakgrunn, samt datovindu plassert klokken 12.

Begge variantene drives av det nye manufakturverket TH20-00, som er en videreutvikling av det mer kjente Heuer 02. Urverket har nå mer effektivt opptrekk, høyere presisjon og en mer påkostet finish. Fullt opptrukket har kaliberet en gangreserve på omtrent 80 timer.

JUBILEUMS Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

46

I klokkeverdenen går ikke jubileer upåaktet hen.

Snarere tvert imot markeres begiven­hetene ofte med storslagne feiringer og ­lanseringer til glede for alle klokkeinteresserte.

B J ER K E

XNXYXHE | TER Xxx

KAVALKADE TAG Heuer benytter også anledningen til å ­utvide kolleksjonen med en ny versjon av ­Carrera Chronograph i 42 mm størrelse. Modellen har en lekker mørkeblå skive, brutt opp av røde og oransje detaljer. Uttrykket sender tankene til både racing og historiske Carrera-modeller – men med en moderne vri.

B J ER K E

47

N Y HE T ER

Breitling Premier B01 Chronograph 42 trives like godt oppe blant skyene som plantet på jorden. De seks nye modellene er ­inspirert av de historiske Premier-­modeller, som ble introdusert i 1943. 80-åringen slekter på ­Breitlings profesjonelle pilot­kronografer, men ble opprinnelig skapt som et mer ­elegant alternativ for sivil bruk. ­Samme filosofi er gjeldende for årets ­versjoner, som byr på en klassisk stil og uovertruffen ­eleganse. Under overflaten ­drives samtlige av nykommerne av Breitlings kritikerroste manufakturverk, Caliber B01.

Breitling Premier B01 Chronograph 42

Det feires også under vannskorpen. ­Blancpain har 70-årsjubilanten Fifty Fathoms, som sammen med Rolex Submariner regnes som verdens første moderne dykkerklokke for profesjonell bruk. Blancpain har lovet flere overraskelser gjennom året, og noen av dem er allerede avslørt.

Fifty Fathoms Tech Gombessa er en oppsiktsvekkende tøffing som er utviklet for å møte kravene til dagens profesjonelle dykkere.

For verden har ikke stått stille, og Blancpain redefinerer nå hva en moderne mekanisk dykkerklokke bør være. Kassen måler 47 mm x 14,41 mm, og er utført i titan. En ekstra viser foretar én full rotasjon på 3 timer, og bezelen er markert med matchende skala. Tidsintervallet er ikke vilkårlig, men retter seg mot dykkere som bruker lukket system – såkalt «rebreather» – med en dykketid på rundt 3 timer.

Blancpain Fifty Fathoms Tech Gambessa

48

B J ER K E

N Y HE TER

❶

❷

❸

❹

Omega Seamaster har en historie som går helt tilbake til 1948, og feirer 75-årsjubileum med en spesialutgave av alle klokkene i Seamaster-­kolleksjonen.

Felles for alle klokkene er den unike blåfargen som er en tydelig referanse til elementet Omega Seamaster er skapt for, nemlig vann. Urskivene har fargen som Omega kaller «Summer Blue» og har en forløpning fra lys i sentrum til mørkere i kanten av urskiven. Fargen er den samme på alle klokkene, men er lagt på i lag som reflekterer hvor mye vanntrykk de tåler. Jo dypere ned i havet du kan bruke

klokken, jo mørkere er fargen. Fargetemaet gjentas også i en lyseblå variant av Super-LumiNova på alle de selvlysende detaljene på bezel og urskive. Det gjør klokkene både spesielle og ikke minst nesten like vakre i mørket som ute i sola på sjøen. Baklokket på alle klokkene i kolleksjonen har en vakker inngravering av havguden Poseidon fra gresk mytologi, og innskripsjonen «Seamaster since 1948». ❶ Omega Seamaster Aqua Terra 150M 41 mm ❷ Omega Seamaster Planet Ocean 600M ❸ Omega Seamaster Diver 300M ❹ Omega Seamaster Aqua Terra 150M 38 mm

B J ER K E

49

N Y HE T ER

FARGERIKET Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Klokkeverdenen bader i friske farger og spennende nyanser.

Breitling Top Time B01 Shelby Cobra

50

B J ER K E

N Y HE TER

Patek Philippe 6007G-001

Patek Philippe 6007G-010

Farger har alltid spilt en viktig rolle innen klokker, men ­tradisjonelt har grunnpaletten vært begrenset til n ­ yanser av hvitt, sølv og svart. For noen år siden var blått en ­dominerende motefarge, før grønt overtok stafettpinnen. Årets nyheter viser derimot et mangfold – fra den klassiske paletten til diskré jordfarger, duse pasteller og sterke toner i alle regnbuens farger.

Patek Philippe 6007G-011

Calatrava-kolleksjonen forbindes vanligvis med klassiske dressklokker, men i år viser Patek Philippe en friskere og mer sporty side. Trioen 6007G-001, 6007G-010 og ­6007G-011 har et svært moderne uttrykk med karbonfiber-mønster og innslag av gult, rødt eller blått, som diskré hinter til ­motorsportens fargeestetikk.

Breitling Top Time B01 Ford Thunderbird

I kjent stil er Breitling mer rett på sak. Den nye Top Time-­ kolleksjonen er inspirert av de amerikanske muskelbilene Ford Mustang, Shelby Cobra, Chevrolet Corvette og Ford ­Thunderbird.

Samtlige byr på innslag av sterke farger, og under panseret tikker Breitlings egenproduserte ­kronografverk.

B J ER K E

51

N Y HE T ER

TAG Heuer er nært tilknyttet motorsport, og den nye ­Carrera Date bygger på en arv som strekker seg 60 år tilbake i tid. Den 36 mm store modellen er en moderne ­videreutvikling av den ikoniske racing-kronografen fra 1963, og tilbys med grønn, sølv eller blå tallskive – samt en overraskende variant i rosa utførelse.

TAG Heuer Carrera Date 36

Friske farger er også et gjennomgangs­ tema hos H. Moser & Cie. Den ­familieeide klokkeprodusenten er særskilt kjent for sine tallskiver i fumé – en særegen finish som blir mørkere mot kantene. I år slapp merket den nye Pioneer Centre Seconds i 40 mm ­størrelse, med en spektakulær skive utført i Artic Blue fumé.

H. Moser & Cie. Pioneer Centre Seconds

52

B J ER K E

N Y HE TER

Cartier Tank Louis Cartier

Cartier Tank Louis Cartier

Tross en mer klassisk stil er farger ikke et ukjent tema hos Cartier – snarere tvert imot. Det rektangulære ikonet Tank Louis Cartier har fått en fargerik fornyelse, med kombinasjoner av kasse i 18 karat gult gull og halvmatt grønn eller burgunderrød skive.

Den ­populære S ­ antos de Cartier kommer nå med en dypgrønn metallisk tallskive, som er tilgjengelig både på den mellomstore og største modellen.

Cartier Santos de Cartier

B J ER K E

53

N Y HE T ER

Patek Philippe Aquanaut Luce

Klokker til enhver anledning – med en feminin touch.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Det lille ekstra Klokker til enhver ­anledning – med en ­feminin touch.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Inntil ganske nylig har klokker rettet mot kvinner vært stemoderlig behandlet hos mange klokkeprodusenter. Men utviklingen har heldigvis ikke stått stille, og mangfoldet av enkle, elegante, sporty, kompliserte og luksuriøse klokker egnet for smalere håndledd har aldri vært større enn idag.

For stadig flere kvinner har klokker blitt en interesse og lidenskap, mens andre ser på det som essensielt tilbehør.

I likhet med en veske eller et par med sko, kan en velvalgt klokke løfte et antrekk fra enkelt til sofistikert.

54

Sporty luksusklokker er i vinden som aldri før, og Patek Philippe lager noen av de mest ettertraktede. ­Aquanaut Luce er en feminin tolkning av den ikoniske ­Aquanaut, hvor kassen i varmt, rose gull kombineres med en brun tallskive og gummirem. Den oktagonale b ­ ezelen er ­utsmykket med 48 diamanter, som gir modellen et e ­ ksklusivt uttrykk. Aquanaut Luce drives dessuten av et selv­trekkende mekanisk urverk, som er produsert «­ in-house» av Patek Philippe.

B J ER K E

N Y HE TER

Hublot Spirit of Big Bang Steel Diamonds

Blancpain Ladybird

Hublot Spirit of Big Bang Steel Diamonds er basert på en lignende formel, men har et mer moderne og høyteknologisk design. Miksen av diamanter, metall og gummi er tro mot merkets filosofi – «The Art of Fusion» – hvor møtet mellom ulike materialer gir et ekstraordinært resultat. I likhet med Aquanaut Luce drives Big Bang Steel Diamonds av et automatisk urverk.

Cartier Tank Française

Cartier Tank Française er litt mindre sporty, men desto mer klassisk og allsidig. Modellen ble opprinnelig introdusert i 1996, og egner seg like godt til hverdag som fest. I år ble Tank Française frisket opp med et mer moderne uttrykk, og kommer i størrelsene small, medium og large. Sistnevnte er en mekanisk variant som også er velegnet for ­maskuline håndledd. Både rustfritt stål og gult gull inngår i valgmulighetene, og tradisjonen tro finnes også egne modeller med diamanter.

B J ER K E

Blancpain har alltid gått i bresjen for utvikling av dameur, og var på 30-tallet først ute med en selvtrekkende og mekanisk klokke for kvinner. Blancpain Ladybird ble lansert i 1956 og er fortsatt et bevis på en unik blanding av urmakeri i toppklasse og eleganse. Blancpain Ladybird Colors kommer i en rekke vakre fargekombinasjoner i rødt eller hvitt gull, har urskive i perlemor, bezel og indre ringer på urskiven er besatt med diamanter. Klokkene har en diameter på 34,9 mm og drives av det egenproduserte Caliber 1163.

55

N Y HE T ER

Horologisk ekstrautstyr Avansert mikromekanikk til fascinasjon og begjær.

Patek Philippe Grand Complication 5316/50P

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

«Komplikasjoner» er sjelden positivt, men innen klokker er betydningen en annen.

Begrepet brukes om alle tilleggsfunksjoner på en klokke, utover ordinær visning av timer, minutter og sekunder. Altså alt som gjør klokken til noe mer enn en klokke – og ofte jo fler komplikasjoner jo bedre.

Patek Philippe har en lang historie som en av de fremste produsentene av avanserte armbåndsur. Deres nye Grand Complications 5316/50P er en ren maktdemonstrasjon i høyhorologi, som kombinerer tre komplikasjoner i én drømmeklokke. Modellen

56

B J ER K E

byr på klassisk minuttrepetisjon, som ved hjelp av to gonger angir gjeldende tidspunkt med lydsignaler. Tourbillonen motvirker tyngdekraftens negative innvirkning på urverkets presisjon, men er bare synlig gjennom glasset i baklokket. Evighetskalenderen viser dato, ukedag, måned, skuddår og månefase, og tar høyde for både 30- og 31-dagers måneder, samt februar og skuddår.

N Y HE TER

Til sammenligning er kronografen en langt vanligere komplikasjon, men også her finnes det ulike underarter. Longines Spirit Flyback har, som navnet avslører, en såkalt flyback-kronograf, som er langt sjeldnere enn ordinære kronografer.

På en vanlig kronograf kreves tre separate knappetrykk for å stoppe, nullstille og restarte tidtakingen.

En flyback-kronograf gjør alt i ett eneste trykk, noe som lenge gjorde den til en favoritt blant piloter og navigatører.

At nettopp Longines varter opp med en flyback-kronograf er heller ikke tilfeldig: Merkets første klokke med flybackkronograf dateres til 1925, og mekanismen ble patentsøkt i 1935. Longines regnes av mange som selve oppfinneren av flybackkronografen.

Longines Spirit Flyback

Hublot MP-13 Tourbillon Bi-Axis Retrograde

Hublot MP-13 Tourbillon Bi-Axis Retrograde byr på et langt mer moderne uttrykk, men er likevel fullspekket med horologisk magi. Modellen har retrograd minutt- og timevisning, som viser gjeldende tidspunkt på to halvmåneformede skalaer. Viserne foretar aldri en hel rotasjon, men spretter tilbake til null når henholdsvis 12 timer eller 60 minutter er forløpt. Hovedattraksjonen er likevel den nyskapende tourbillonen, som roterer på to akser, og som teoretisk sett åpner for bedre presisjon enn tradisjonelle tourbilloner.

B J ER K E

57

N Y HE T ER

Longines Pilot Majetek

58

B J ER K E

N Y HE TER

Evolusjon og ekspansjon Fra nye materialer, farger og størrelser, til tekniske oppgraderinger og moderne nytolkninger.

Breguet Classique Quantième Perpétuel 7327

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Klokkeindustrien står aldri på stedet hvil.

Kolleksjoner utvides med nye variasjoner i form og farge. Teknologiske fremskritt gir tekniske oppgraderinger. Design friskes opp, og historiske modeller tolkes på nytt.

Longines Pilot Majetek er et perfekt eksempel på sistnevnte. Nykommeren er inspirert av merkets historiske ref. 3582, som ble levert til det tsjekkoslovakiske flyvåpenet i 1935. Den er ingen blåkopi av originalen, men gjenskaper den spesielle pilotklokken i et moderne format med 43 mm kasse og automatisk urverk med balansefjær av silisium.

Dressklokkene til Breguet er tidløse, men det sveitsiske merket har likevel sluppet en ny versjon av deres særegne evighetskalender.

Classique Quantième Perpétuel 7327 er et sofistikert armbåndsur, som kombinerer klassiske trekk fra Breguet med en avansert komplikasjon. Evighetskalenderen skiller ikke bare mellom 30- og 31-dagers måneder, men tar også høyde for februar og skuddår. I teorien trenger den ikke å justeres før år 2100.

B J ER K E

59

N Y HE T ER

Omega Speedmaster Super Racing

Skjønnhet kommer innenfra hos Omega, hvor den nye Speedmaster Super Racing imponerer med det nye kaliber 9920. Urverket er det første med merkets nye Spirate-system, som består av en ny balansefjær av silisium og en ny balansebro med finjusteringsmekanisme.

Systemet skal gjøre det mulig å oppnå et avvik på kun 0/+2 sekunder per dag.

Breguet ser tilbake på en 70 år lang historie knyttet til luftfart, og etter 4 år med utvikling lanserer de to modeller som lener seg på de opprinnelige klokkene utviklet for piloter. Breguet Type XX Chronographe 2057 er inspirert av klokkene som ble brukt av det franske luftforsvaret på 50-tallet. Her er de arabiske tallene i en mintgrønn farge, kronen har den opprinnelige pæreformen og den ugraverte bezelen kan dreies i begge retninger. Breguet Type XX Chronographe 2067 er den sivile versjonen, men med den samme sorte urskiven, arabiske tall i elfenbensfargede arabiske tall og en dreibar bezel. Begge klokkene har en diameter på 42 mm, har det egenproduserte og nyutviklete urverket Calibre 728 med springfjær og vitale deler i silikon som gjør klokkene motstandsdyktige mot magnetisme, og er et eksempel på innovasjon, presisjon og robusthet.

Panerai Radiomir ­Quaranta Goldtech (PAM01026)

Radiomir Quaranta Goldtech (PAM01026) er en vakker tolkning av Panerais klassiske Radiomir, og kan anses som merkets vri på en elegant dressklokke. Modellen måler «kun» 40 mm i diameter, som er lite sammenlignet med de øvrige modellene fra Panerai. Kassen er laget av rødt gull i Panerais egen legering med mer kobber og platina, mens den sølvhvite tallskiven har en børstet solstråle-finish.

60

B J ER K E

N Y HE TER

H. Moser & Cie. ­Streamliner Centre Seconds

Cartier Tank Américaine

Også H. Moser & Cie. vet å lage klokker med flotte skiver. I år er Streamliner Centre Seconds tilbake i merkets kolleksjon, denne gangen med en tallskive inspirert av røkelaks. I praksis betyr det en lekker brunrød finish, som gradvis går over i svart mot kanten – såkalt fumé. Ellers er klokken som før, med det egenproduserte urverket HMC 200 i en stålkasse med integrert lenke.

Cartier byr på sober enkelhet med kultklassikeren Tank Américaine.

Førsteutgaven ble lansert i 1987, som en mer moderne tolkning av den ikoniske Cartier Tank fra 1917. Årets oppdaterte utgave er videreforedlet med en tynnere og mer kurvet kasse, og kommer i størrelsene mini, small og large, fordelt på materialene rødt gull og stål.

Square Bang var fjorårets store nyhet fra Hublot, men er nå tilgjengelig i svart eller hvit keramikk. Begge variantene gir den firkantede modellen et mer høyteknologisk uttrykk, med en større visuell kontrast mellom eksteriøret og urverket på innsiden av kassen. Det keramiske materialet er dessuten svært ripesikkert, som gjør Hublot Square Bang til en luksuriøs sportsklokke med en påfallende x-faktor.

B J ER K E

61

URM A K ER B JERK E | Staff pick

Da Jens begynte å gå i dress på jobben følte han at han måtte ha en klokke som står i stil til antrekket.

Jens Kristian Lillegrend jobber med d ­ igital ­markedsføring og innhold, og forteller at ­klokkeinteressen var det som gjorde at han fant jobben hos Urmaker Bjerke ekstra forlokkende.

STAFF PICK

Prøv klokken før du bestemmer deg Tekst: John Rørdam Foto: Pål Laukli/Tinagent

62

– MITT FORHOLD til klokker var nok en av

­ runnene til at jeg søkte på jobben. Helt fra jeg g var liten så har jeg alltid ønsket meg ­klokker til alle bursdager og jul. Jeg brydde meg ikke om ­merker da jeg var liten, men har alltid likt å ­bruke klokker. Selv om jeg ikke har jobbet her så lenge har jeg rukket å bli litt «yrkesskadet», og interessen blir jo dypere og dypere. Det er mye å sette seg inn i og jeg lærer noe nytt hver eneste dag.

B J ER K E

La oss starte med din egen klokke. Du har gått for en Rolex, men kanskje i en litt overraskende ­størrelse?

– Det er viktig å ikke henge seg opp i ­størrelse, og jeg tenker at det er lurt å prøve klokken før du gjør deg opp en mening. Jeg hadde en ­Omega Seamaster Planet Ocean som passet da jeg var hockey­spiller og gikk mest i treningstøy og hette­gensere, men nå følte jeg at arbeids­ antrekket krevde en klokke som står litt bedre til skjorte og dress. Da falt valget på en klassisk

U RM A K ER B JERK E | Staff pick

Jens ­mener at dette kanskje er den ­perfekte dressklokken, slank, ­elegant og osende av tidløs kvalitet.

Til sist har du valgt en klokke som i tillegg til å være elegant også er en arbeidshest, om vi kan si det om en klokke?

– Det er en helt ny modell fra Tudor, Black Bay 54. Tudor er kanskje det merket hvor jeg ­tenker du får mest klokke for pengene. De bruker in-house urverk og er solide bruksklokker som tåler en trøkk, og kan brukes til alt du kan tenke deg å ta den med på. Størrelsen på 37 millimeter er den egentlige nyheten, og jeg håper Tudor vil nå et stort publikum. Kanskje flere kvinner vil få øynene opp for Black Bay også. Det er rett og slett en flott og sporty hverdagsklokke som vil passe for mange.

Garderoben er ikke komplett uten en klokke med et mer sportslig preg, og den nye Tudor Black Bay 54 er et spesielt godt valg i følge Jens.

Foto: Produsenten

Rolex ­Datejust, den er relativt nyinnkjøpt fra vår egen Vintage & Pre-Owned avdeling. Jeg var på jakt etter noe i denne stilen og da jeg prøvde den på armen så ble den bare værende der. Jeg tenkte mye på om det måtte være en 41 eller 36 millimeter, men den minste s­ tørrelsen kjentes riktig ut. Det var en liten overgang, men nå er jeg helt sikker på at det var et riktig valg. Neste klokke blir nok heller ikke en stor klokke, k ­ anskje en litt mer sporty variant som en all­round hverdags­klokke. Når det er sagt, så må jeg jo innrømme at Rolex Datejust også ­fungerer til alt og tåler det meste.

Siden du har valgt klokker som kanskje skiller seg litt ut i størrelse har du kanskje råd til de som lurer på hvilken størrelse de skal velge?

– Klokker må prøves, og det du i bunn og grunn skal legge vekt på er hvordan den føles når du har den på armen. Så mitt tips blir å teste litt forskjellig og ikke bestem deg på forhånd, men vær heller åpen for å vurdere både størrelser, modeller og merker.

Den neste klokken du har valgt som favoritt er om mulig en enda mer klassisk variant?

– Jaeger-LeCoultre Master Ultra Thin. Den ­tikker av de fleste boksene på hva jeg er ute ­etter for en dressklokke. Det rene designet med kun tre visere og dato, og den ekstremt slanke ur­kassen er både elegant og glir lett inn under skjortemansjetten. I mitt hode er det egentlig den helt perfekte dressklokken med et stil­ sikkert uttrykk som alltid vil være et godt valg uavhengig av trender.

B J ER K E

63

For Janicke har klokken hennes først og fremst en høy emosjonell verdi.

– JEG HAR ALLTID HATT en interesse for

­ lokker, men først var jeg nok mest opptatt av at k det skulle være noe pent å ha på armen. Det var egentlig bare designet jeg så på, og var ikke opptatt av at det skulle være et kjent merke. Tenkte egentlig mest på at design gir oss muligheten til å vise litt av personligheten vår. Da jeg b ­ egynte hos ­Urmaker Bjerke i 2007 fikk jeg ganske raskt en bredere forståelse for klokkemarkedet, og skjønte at det som var inne i klokkene også ­hadde stor betydning. Jeg begynte å sette meg inn i hva som ligger i selve håndverket, og fikk en enorm respekt for alt arbeidet som ligger bak et urverk av høy kvalitet. Designet er fortsatt viktig, men det er kombinasjonen av kvalitet og design som betyr mest for meg nå.

Hvorfor tilfredsstiller den klokken du har på ­armen den kombinasjonen?

Det er en Rolex Datejust 36 mm med blå tall­ skive. Den har litt diamanter på tallskiven og Jubilee-lenke som gjør den til litt «ekstra».

For meg er den mer enn bare en klokke. Jeg ­kjøpte den som arv etter min far. Når jeg b ­ ruker ­klokken er det ofte slik at jeg sender en liten tanke til pappa, og det er en fin følelse av at han alltid er med meg. Det gjør klokken til noe som er veldig personlig.

STAFF PICK

Mer enn bare en klokke Janicke Teigenes er butikksjef hos Urmaker Bjerke Bergen. Hun kan fortelle at hun alltid har latt seg fascinere av vakre klokker, men at ­jobben h ­ ennes har gitt henne en dypere ­forståelse for alle aspektene av kvalitet.

64

B J ER K E

Du har også plukket deg ut noen andre favoritter, fortell oss hvorfor Omega stikker seg ut?

Jeg har valgt ut Seamaster Aqua Terra, en 38 mm small second fordi jeg føler at den har så mange ting ved seg. Den er en klassisk, ­sporty, solid og robust klokke. Perlemorsskiven og d ­ iamant bezelen gjør den ekstra elegant, og Sedna-­ ­ gullet til Omega skaper en veldig d ­ empet og ­ujålete utstråling. Jeg synes at rose gull gir en helt n ­ ydelig og avstemt tone mot huden. Den røde remmen fanger oppmerksomheten, og er virkelig flott og elegant. Jeg liker også at Omega lager sine egne fantastiske urverk av ypperste

❶

Foto: Produsenten

Foto: Urmaker Bjerke

U RM A K ER B JERK E | Staff pick

❷

til de nye dame­modellene, og det mener jeg gjør en stor forskjell. Interessen og kunnskapen om klokker er økende, også blant kvinner, og da mener jeg at det er bra med produsenter som tar dette på alvor, og legger vekt på det som finnes inne i urkassen også på dameklokker. kvalitet. Deres nye Master Chronometer er tilpasset vår moderne verden. Klokkene tåler så mye som 15 000 gauss, noe som faktisk er en fordel med så mye magnetisme som mange av oss omgir oss med i hverdagen. Jeg tror nok at dette vil bli mitt neste klokkevalg, det blir i hvert fall en Omega. Merket har kombinasjonen av design, kvalitet og ikke minst robusthet som jeg setter pris på.

Du har også valgt ut en annen favoritt?

IWC Schaffhausen er et merke som også står høyt hos meg. Det er nok fordi de er veldig gode på design, og så liker jeg at de har enkle og ­tydelige linjer. Dette er en Portofino Automatic 37 mm, med en utforming som er meget stilren og sofistikert. Jeg liker godt at det er en klokke og et merke for kjennere, og som med sin gode kvalitet likevel ikke skriker etter oppmerksom­ het. IWC Schaffhausen lager også egne urverk

❶ Omega ­Seamaster er et godt valg for de som vil ha en eksklusiv klokke med stor personlighet. ❷ Klassisk nedtonet og enkel eleganse er det som kjenne­ tegner Janickes andre favoritt, IWC Schaffhausen Portofino Automatic 37 mm.

B J ER K E

Du treffer mange kunder, og mange vet sikkert ­nøyaktig hva de er på jakt etter, men har du et råd til de som er litt usikre på hva de skal velge?

Mine råd når du skal velge klokke er ganske ­enkle. Start med å finne ut hvilket bruks­område den skal ha. Deretter hvilket u ­tseende og ­materiale du ønsker deg. Jeg ­anbefaler å prøve forskjellige klokker på ­a­rmen for å kjenne hvordan den oppleves på. Tenk e­ tter om du føler at den representerer din personlig­het og behov.

Prisklasse er også viktig i en slik prosess. Det er viktig å være klar over at kvalitet er tilgjengelig i de fleste prisklasser. Da har du en liten ­analyse som kan hjelpe deg til å gjøre et godt valg.

Vi er alltid glade for å få være med på denne ­prosessen, så da er det viktig å ta turen innom oss for å se på det flotte utvalget. Vi er alltid klar for en hyggelig klokkeprat i b ­ utikken, avslutter Janicke og oppfordrer alle til å bruke litt tid på å bestemme seg.

65

N OTIS ER

IWC Schaffhausen Pilot’s Watch Mark XX

Oppdaterte klassikere Helt siden Portugieser ble lansert på 1930-tallet har klokkene nærmest vært synonymt med hvordan et elegant og tidløst armbåndsur skal designes.

IWC Schaffhausen endrer ikke på dette når de lanserer en ny versjon av Portugieser Automatic 40, men har likevel klart å skape en iøynefallende klokke. Den lakserøde urskiven med solstråleeffekt vil garantert tiltrekke seg oppmerksomhet, og gir klokken, i all sin klassiske enkelhet, et tydelig særpreg. Det egenproduserte urverket 8220 med 60 timers gangreserve, urkassen i stål og den sorte remmen i alligatorskinn er som vanlig av ypperste klasse fra IWC Schaffhausen.

Det er 75 år siden IWC Schaffhausen utviklet den første klokken i Mark serien for The British Royal Airforce.

Det er ikke bare piloter som setter pris på klokkene, og i anledning jubileet lanseres Pilot’s Watch Mark XX med en lys sølvfarget urskive. Designet er i likhet med resten av

IWC Schaffhausen Portugieser Automatic 40

Mark-kolleksjonen holdt i en nedtonet og enkel, men fortsatt sofistikert form. Urverket er fra egen fabrikk, Calibre 32111, som sørger for presisjon og hele 120 timers gangreserve.

Pilot’s Watch Mark XX er 40mm og leveres med sort rem i kalveskinn eller stållenke.

KLOKKEHARMONI Det «gylne snitt», et mytisk tall presentert med den greske bokstaven Phi er grunnlaget for formelen som er et anerkjent prinsipp for skjønnhet og harmoni.

Det gylne snitt har dannet grunnlaget for proporsjonene i designet av Reverso-kolleksjonen hos Jaeger-LeCoultre siden 1931. Selv om modellene har hatt mange variasjoner har Jaeger-LeCoultre holdt seg tro til det designkonseptet.

Jaeger-LeCoultre Reverso Tribute Small Seconds kommer i en versjon som er inspirert av historien og den første generasjonen Reverso hadde nettopp en sølvfarget urskive.

Her skaper den en vakker kjølig kontrast til den rike gløden i rose gullet i urkassen. Remmen er i kalveskinn og canvas.

Selv om klokken forholder seg til en lang historie er den ikke på noen måte utdatert, nå er den også slankere og mer elegant enn noensinne. Klokken er 45.6 x 27.4 mm, og bare 7.56 mm tykk, og drives av Jaeger-LeCoultre drives av det egenproduserte og manuelle urverket Jaeger-LeCoultre Calibre 822.

66

B J ER K E

N OTIS ER

Tudor Pelagos FXD

FARTSFYLT SAMARBEID Tudor feirer samarbeidet med Alinghi Red Bull Racing med to nye utgaver av Pelagos FXD. Det er helt tydelig at Tudor har latt seg inspirere av samarbeidet, og det er mange likhetstrekk mellom klokkene og båten i AC75-klassen.

Likhetene stopper ikke bare når det gjelder fargevalg og design, materialvalgene er også high-tech. Det er første gang Tudor tar i bruk karbonkompositt i en klokke, og som i båten, brukes det i kombinasjon med titanium og stål. Den største forskjellen er kanskje at når båten løftes ut av vannet med hydrofoilen i hastigheter opp mot 100 km/t, sitter klokken fortsatt trygt på armen takket være den Jaquard-vevde tekstilremmen. Selvfølgelig i den blå Red Bull-fargen med røde detaljer.

Tudor Pelagos FXD er en «time only» klokke, og et perfekt valg for de som vil ha en klokke som faktisk bare er en klokke. Det er likevel ikke på noen måte et kjedelig valg, men for alle som vil ha litt mer er Tudor Pelagos FXD Chrono alternativet. Som navnet tilsier har den en kronograf-funksjon. Felles for begge klokkene er det racinginspirerte designet med matt blå urskive og røde detaljer, urkasse i karbonkompositt, bezel i titanium, store kvadratiske timemarkører og «Snowflake»-visere i selvlysende keramisk kompositt for optimal lesbarhet under krevende forhold. Begge modellene drives av urverk fra egen produksjon, calibre MT5602 er hjertet i den 42 mm store Tudor Pelagos FXD og Calibre MT 5813 med kronograffunksjon i Tudor Pelagos FXD Chrono som måler 43 mm. Begge modellene har omtrent 70 timers gangreserve og en vanntetthet på 200 m.

B J ER K E

Tudor Pelagos FXD Chrono

67

TEM A | Fotografi

Kunsten å ta gode klokkebilder

Forsøk å unngå direkte og hardt lys.

Det er ikke alle som har en egen lysboks som skaper det jevne lyset som kreves, alternativet er å ta med klokken ut i overskyet vær.

Kombinasjonen av ­forskjellige materialer og blanke flater skaper ­refleksjoner som krever kunnskap om lyssetting og Photoshop for perfekt resultat. Å skape små ­miljøer rundt klokken gjør ­bildet mer ­interessant og kan fremheve klokkens særegne farger og former.

På proffnivå er det ­nødvendig med et skikkelig kamera, men for eget bruk kan du ta gode bilder med mobilen også.

68

B J ER K E

TEM A | Fotografi

Matias M. Mitsem jobber med markedsføring hos Urmaker Bjerke, og en av oppgavene hans er å sørge for innhold til nettsider og sosiale medier.

Tekst: John Rørdam Foto: Lars Petter Pettersen

DET ER IKKE MANGEL på bilder av klokker i

verden, men likevel legger Urmaker Bjerke ­ressurser i å ta egne bilder. Hva er årsaken til det?

– Vi ønsker å være ledende innenfor vår bransje, og da må vi også lage eget inn­ hold. Det handler også om å skape vårt eget ­Urmaker ­Bjerke-univers. For Bjerke Vintage & ­Pre-Owned er det ekstra viktig at vi tar bilder.

Da må vi vise den spesifikke klokken, og selv om du kan finne ­bilder av alle ­klokkemodellene vil ikke det bli riktig i den sammenhengen.

Er ­klokken brukt må vi vise den på en mest ­mulig ærlig måte, slik at du kan danne deg et godt inntrykk av hvilken tilstand klokken er i. ­Vintage-klokker har ofte litt personlighet, og vi forsøker å få dem til å se best mulig ut, uten å sminke på virkeligheten.

Matias skal tilfredsstille et publikum som er ­opptatt av detaljer og bortskjemt med bilder av høy kvalitet. Han har opparbeidet seg nok erfaring til selv å oppdage småting som ville fått klokkeelskerne til å pirke før bildene blir publisert.

Matias M. Mitsem mener at det er mulig for alle å ta originale klokkebilder med relativt enkle hjelpemidler.

B J ER K E

69

TEM A | Fotografi

Ta med ­klokkene ut, og bruk g ­ jerne ­kollegaer ­eller ­venner som ­modeller. Er det sol finner du et sted i skyggen eller venter til det blir overskyet er rådet fra Matias.

– På bilder av nye klokker er det ikke uvanlig at det er 3D-renderinger og ganske ­avanserte digitale effekter. Vi får det meste av bilder fra ­leverandørene, og det finnes en god del kjøre­ regler på hva vi har lov til å gjøre selv. Noen ­produsenter er strenge, mens andre gir oss litt mer frihet. Det mest vanlige med nye k ­ lokker er at vi tar bilder som er relatert til sesonger, og ­forsøker å skape små, inspirerende ­miljøer.

Til Bjerke Vintage & Pre-Owned tar vi alle ­bildene selv. Vi forsøker å skape en stemning rundt ­klokken i et miljø, men tar også det man kaller «soldat­bilder» for dokumentasjon. Det er ­ klokken sett rett ­ forfra uten noen andre ­elementer rundt, sier Matias.

I fotostudioet hos Urmaker Bjerke har Matias utstyret han trenger både for å ta soldatbilder eller skape små ­miljøer for å framheve personligheten til klokkene.

Det høres ut som en komplisert jobb?

– Selv om det ser enkelt ut så er mange av ­bildene «stacket», altså at det er flere bilder satt sammen til ett. Tallskiven og klokken er ofte satt sammen av to forskjellige bilder, mens på ekstra utfordrende klokker kan det f­erdige resultatet bestå av opptil ti e ­ ksponeringer. Det kan være mange ulike materialer i en ­klokke som opp­ fører seg forskjellig i lyset og er ­vanskelige å få til å se perfekt ut uten å justere. Det er også ofte mange blanke flater og ­refleksjoner som vi må ta hensyn til. På enkle stålklokker er det ­mulig å treffe blink uten for mye etterarbeid, men det er som regel unntakene.

70

B J ER K E

Har du noen enkle råd til alle klokkeentusiaster som ønsker å ta bedre bilder av sine egne klokker, uten å ha svart belte i Photoshop?

– Tenk på hvordan lyset er, ta gjerne klokken ut i dagslys, unngå sol. Overskyet vær er perfekt for klokkefotografering. Et annet triks er å holde mobilen opp ned, det gir bedre posisjonering og dybde i bildet. Det er den enkleste måten å få bedre bilder til Instagram. Det er en del ­uskrevne regler i klokkeverdenen, når du skal ta «riktige» klokkebilder skal klokken være enten ti på to, eller ti over ti. Da heter det at klokken «smiler», men en mer sannsynlig forklaring er at logoen og navnet til produsenten kommer frem. Hvis klokken går pleier jeg å trekke ut krona for å få den til å stå slik at jeg ikke t­ renger ta bildet på ett minutt, men da må jo kronen redigeres på plass i etterkant. Det beste er å la gangreserven gå ut og la klokken ligge stille, sier Matias og legger til at det lurt å tenke på ­detaljer og plassere klokken i et originalt miljø som ­skiller seg ut.

TEM A | Fotografi

Sigmund Sagberg A ­ ndersen er glad i klokker, men ­Porsche-forelskelsen er en sterk konkurrent om oppmerksomheten hans.

google, og dette er vel 10-15 år siden, og det var langt fra så mye klokkerelatert innhold som det er nå. Det ene tok det andre og så ble den ­første klokka en Rolex Submariner. 26 000 kroner ga jeg for den, prisen høres jo helt tullete ut i dag, men jeg husker jeg skalv på henda da jeg måtte gi fra meg så mye penger.

Da hadde du en fin klokke som det var ­fristende å ta bilder av, men hvordan dukket ideen om å ­ dokumentere den fra alle mulige vinkler på ­Instagram opp?

– Jeg liker å vise fram ting, og jeg begynte bare å ta haugevis av upolerte bilder som jeg likte selv.

Klokkeprofilen Sigmund Sagberg Andersen er for klokkeinteresserte mest kjent som @oslokiropraktoren. Selv om han har mange følgere og dukker opp i mange klokkeartikler i media, ser han hverken på seg selv som ­influencer eller ekspert, men å fortelle om veien til å bli en ­ klokkeprofil gjør han gjerne.

– DU MÅ IKKE FINNE PÅ å kalle meg ekspert, jeg er bare en entusiast som liker å dele. Jeg har alltid likt flashy og fine ting, men mener jeg har et jordnært forhold til det på et vis. Jeg vet jo at det ikke betyr noe, men det er kult like­vel.

Det s­ tartet med en venn av samboeren som var veldig inne i klokkeverdenen, og som dro fram en grønn Rolex Submariner, den som blir kalt ­Kermit. Han mente at det var en klokke som passet meg. Jeg ble nysgjerrig og begynte å

Sigmund mener variasjon og små overraskende og personlige vinkler er v­ iktig for å holde koken oppe på Instagram.

B J ER K E

71

TEM A | Fotografi

Selv om Sigmund f­ orsøker åd ­ okumentere mest mulig ­naturlig er det alltid smart å se om utsnitt og forsiktig ­redigering gir et bedre resultat.

Dette var i Instagrams spede begynnelse og noe måtte en legge ut, jeg hadde jo ikke barn på den tiden. Plutselig var det mange som fulgte meg og jeg ble han fyren som tok bilder av klokker.

Traff vel en eller annen bølge som bare vokste.

Det var litt tilfeldig og helt uten plan, jeg bare ­gjorde det jeg syntes var gøy. Det var morsomt å få kommentarer og at folk som synes det jeg drev med var kult. Det finnes jo mange profiler som er mye mer kalkulerte med det de driver med enn meg. Jeg er nok litt atypisk, og i dag hadde jeg aldri hatt råd til å kjøpe klokkene jeg har hatt i løpet av de årene.

Oslokiropraktoren er vel et navn som beviser at det ikke var kalkulert å bli en klokke-influencer?

– Det var jo ikke akkurat gjennomtenkt det ­heller, jeg er kiropraktor og hadde en konto. Jeg er også akkurat like lite influencer som jeg er ekspert, for etter min mening er en influencer noen som livnærer seg utelukkende av sosiale medier. Jeg er jo ganske åpen og personlig på Instagram, og noen ganger til litt irritasjon for de rundt meg. Men de lar meg holde på, og hele greia går bare ut på å gi et lite innblikk i l­ivet mitt. Det er lite tilgjort eller kalkulert, bare ting jeg synes er gøy helt uten filter. Innsatsen har åpnet noen dører, og nå har jeg to jobber jeg ­lever av. Kjelsåsfotografen er også på Instagram, og har blitt en fin liten bigeskjeft. ­Heller ikke det mest kalkulerte navnet, jeg bor på Kjelsås og fotograferer, og det er det hele, sier Sigmund og ler høyt.

På Instagram er det viktig å være ­kontinuerlig tilstede med innhold som holder interessen oppe.

Sigmund mener noe av hemmeligheten med å finne gode locations er å bruke tid og ha øynene med seg.

De som har fulgt deg har lagt merke til at klokkesamlingen din vokste ganske kjapt?

– Det var også tilfeldig, jeg fikk ofte muligheter til å gjøre en god deal og kunne selge og kjøpe meg opp. Bevisstheten rundt hva klokkene var verdt på den tiden var ikke så stor og gjorde det mulig for meg og andre entusiaster å gjøre en god handel. Så traff jeg en topp i markedet som

72

B J ER K E

X X X | Xxx

gjorde at verdien på det jeg hadde steg mye. Jeg hadde en periode ganske mange klokker, og satt med en samling. Jeg tror at den voldsomme ­interessen skjøt fart da folk oppdaget at det ble en investering som de kunne tjene penger på.

Jeg skal ikke lyve å si at jeg ikke brydde meg om verdien på klokkene, men det har aldri vært hoved­ fokus. Det finnes andre ting man kan ­tjene mye mer penger på. Jeg er mest opptatt av design og historiene rundt klokkene, men jeg fikk jo likevel muligheter som gjorde at jeg ­faktisk kunne leve ut klokkedrømmene.

Noen har kanskje lagt merke til at det har blitt ­færre klokkebilder?

– Det er fordi jeg liker mye rart, og er en e­ nergisk fyr som kanskje blir litt fort lei av ting. Jeg har tatt noen tusen klokkebilder, og for å være helt ærlig er det jo grenser for hvor mye o ­ riginalt du kan finne på. Nå går det mest i å dele litt av hverdagen på stories-funksjonen og legger ut færre bilder på feeden. Tror det gjelder for de fleste om dagen. Dessuten har jeg redusert litt i klokke­beholdningen for å realisere en annen drøm. Derfor har det i det siste dukket opp en god del bilder av en gammel Porsche 911, sier Sigmund fornøyd.

Selv om du sier at det meste bare har blitt til under­ veis har du kanskje noen erfaringer du kan dele med andre som vil skille seg ut i sosiale medier?

– For å bygge en profil tror jeg at det er viktig at det du driver med oppleves som ekte. Det er en god start. Det er viktig at du ikke framstår som kjøpt og betalt for å legge ut ting. Hvis noen vil at jeg skal teste et produkt jeg faktisk har lyst til å bruke sier jeg ja takk. Min regel på det er at jeg bare sier ja til ting jeg uansett ville kjøpt og brukt. Det er viktig for meg å være oppriktig og ærlig, og legger bare ut ting jeg bryr meg om.

Forsøk å ta gode bilder, tenk på lyset og ­unngå direkte sollys. Lek deg med lys og vinkler. Hvis du m ­ ener alvor bør du kanskje investere i et ­kamera, men på den andre siden kan bilder som er tatt i forbifarten med m ­ obilen opp­leves som mer ærlig. Det er ikke lett, men forsøk å finne noe som er litt originalt og p ­ ersonlig, la det v ­ okse organisk og se hvor det tar deg.

I beste fall kan det åpne seg muligheter, sier Oslokiropraktoren før han lar Porschen stå, ­ og hiver seg på en knall­oransje scooter full av klistremerker på vei til neste avtale.

B J ER K E

Let etter miljøer som kler klokken, tenk på kontraster, struktur og farger. Her har Sigmund ­oppdaget at et nypolert ­Porsche-panser kan gi en fin effekt.

73

X X X | Xxx

❷ ❸

❶

Bergen har fått en ny attraksjon Å ta opp konkurransen med ­Fløibanen, ­Akvariet eller Bryggen som byens mest ­populære severdigheter er ikke lett, men ­butikksjef Janicke Teigenes mener likevel at den nye butikken til ­Urmaker Bjerke burde komme høyt opp på listen over det du burde oppleve i Bergen.

Tekst: John Rørdam Foto: Pål Laukli/Tinagent

❶ Urmaker Bjerke i Bergen har fått nytt interiør, designet og produsert i Norge. ❷ Egne shop-in-shop løsninger gir produsentene spillerom. ❸ Det er lagt til rette for gode møter med kundene. ❹ Cartier er endelig på plass i Bergen. ❺ I serviceavdelingen kan du se urmakere i arbeid på verkstedet.

74

– DET ER KJEKT Å FÅ en større butikk, og vi hadde vokst

ut av de gamle lokalene våre. Nå får Bergen en butikk som vil f­ungere på et nytt nivå, og det gir oss muligheten til å møte kundene på en helt annen måte. Vi har ambisjoner om å ­skape en møteplass for klokkeinteresserte bergensere, og selvfølgelig for alle som er på besøk i Bergen. Urmaker ­Bjerke satser stort med flere nye og flotte butikker, og nå vil også Bergen få den urmakerbutikken som jeg mener vi for­ tjener, sier en fornøyd butikksjef.

Hva kan klokkeinteresserte bergensere glede seg mest til?

– Kundene kan først og fremst glede seg til større og bedre lokaler, nye og flotte shop-in-shop løsninger fra alle våre merker. De kommer til å føle at de kommer inn i en butikk som har et internasjonalt nivå. Produktene vil komme langt mer til sin rett, og de vil oppleve klokkene i omgivelser som er langt mer tilrettelagt. Det blir rett og slett bedre på alle måter.

I tillegg til at merkene vi har hatt i butikken får en tydeligere ­eksponering kan Janicke også røpe at det også skjer litt med ut­ valget i butikken.

– Vi får et nytt merke i utvalget, Cartier kommer til B ­ ergen!

Det tror jeg vil slå godt an hos våre kunder. I tillegg vil du ­finne fantastiske klokker fra Rolex, Tudor, Omega, B ­ reitling,

B J ER K E

X X X | Xxx

❺

designet og produsert av Henriksen Snekkeri. Vi er veldig fornøyde med valg av farger og materialer, og synes det er et uttrykk som kler oss veldig godt, sier Aleksander. ❹

TAG Heuer, IWC Schaffhausen og Longines, så det vil overraske meg om du ikke finner noe som frister, sier Janicke.

Kundeopplevelsen er ikke noe Urmaker Bjerke tar lett på, og hver eneste lille detalj er gjennomtenkt og skal gi en følelse av kvalitet og fagkunnskap.

– Hele butikken har fått nytt design som vi synes er ­utrolig fint. I underetasjen er det en egen serviceavdeling hvor ­kundene kan hente og levere klokker som skal på service ­eller ­reparasjon, og mens de er der kan de nå kikke inn på ­verkstedet som ligger bak en glassvegg. Vi vet jo at mange ­synes det er spennende å få et lite innblikk i urmakernes hverdag, så det tror vi også er en viktig del av helheten.

SALGSDIREKTØR Aleksander Bjerke Opsahl røper at det

l­ igger mye arbeid bak den nye butikken i Bergen, og at det også er lansering av et nytt interiørkonsept for Urmaker Bjerke.

– Vi har en tanke om at selv om vi forhandler sterke ­internasjonale merkevarer har vi et ønske om at vår egen personlighet også skal komme frem. D ­ esignkonseptet i ­butikkene våre er over 10 år gammelt, og med den nye ­butikken ønsket vi å bruke muligheten til å fornye oss. Siden vi ønsker at våre kunder skal bruke en norsk forhandler var det viktig for oss at vi gjør det samme, og derfor er alt ­interiør

Bergen er i likhet med Oslo en by i utvikling, og valg av beliggenhet for ny butikk er ikke tilfeldig.

– Det viktigste var, som Janicke har vært inne på, ­behovet for større plass. Siden utvidelse av arealet i butikken på ­Torgalmenningen var umulig, måtte vi finne en ny lokasjon.

Strandgaten var etter vår mening en perfekt beliggenhet, og vi opplever at vi har kommet til et nabolag som har en ­tydeligere profil. Strandgaten er verdt et besøk, og det er den nye butikken vår også, sier Aleksander og legger til at hvis det er ledige urmakere på markedet har de også i Bergen plass til å øke kapasiteten på verkstedet.

For mange er det å kjøpe en klokke en prosess, og Janicke er opptatt av at det er helt i orden komme innom for å kikke og få gode råd, bruk gjerne litt tid før du bestemmer deg. Å prøve klokken på armen er alltid nyttig, og kanskje det finnes alternativer som du ikke har tenkt på selv.

– Kundene skal jo ikke bare komme innom for å kjøpe en ­klokke, de skal få en opplevelse som er unik. Det handler om hvordan vi som jobber i Urmaker Bjerke møter kundene, og det krever at vi har stor kunnskap om produktene og kan være en god samtalepartner også for de kundene som kan mye. Det er alltid hyggelig å få kunder inn i butikken, og alle er ­velkomne, uansett om de bare skal kikke litt eller er på jakt ­etter noe ­bestemt. Vi tar gjerne en kopp kaffe og en god klokke­prat ­uansett, og nå oppfordrer vi ikke bare alle b ­ ergensere, men også alle som tilfeldigvis er i byen til å ­komme innom for å se på klokker i de nye og fantastiske lokalene våre, sier Janicke med et stort og imøtekommende smil.

B J ER K E

75

URM A K ER B JERK E | Verkstedet

Selv om klokkekundene ikke slipper inn på ­verkstedet er det l­ikevel en helt sentral del av Urmaker Bjerke. ­Serviceleder H ­ eidi Bjerke Opsahl sørger for at ­verkstedet fungerer o ­ ptimalt både for urmakere og ­kunder, og hun er godt fornøyd med de nylig ombygde, større ­lokalene og flere oppgraderinger av maskinparken.

En skikkelig oppgradering Tekst: John Rørdam Foto: Lars Petter Pettersen

– DET SOM HAR VÆRT vårt hovedfokus for nytt verksted er å øke kapasiteten. Den store ­interessen for klokker har ført til at det er fl ­ ere klokker ute blant kundene våre som trenger reparasjoner og service. Vi håper og tror at det kommer til å fortsette også i fremtiden, og da er det viktig for oss at vi er rigget for å kunne imøtekomme et økende behov for tjenestene vi leverer på verkstedet, forteller Heidi.

På det nye verkstedet er ingenting overlatt til tilfeldig­ hetene, og selv om mekaniske klokker ofte er basert på tradisjonsrike løsninger t­renger urmakerne ha tilgang til det ypperste og mest ­ ­moderne verktøy som er tilgjengelig.

– Vi har gjort flere oppdateringer i maskin­parken, med nytt og bedre utstyr. Vi har l­everandører som stiller store krav til arbeidsprosesser og kvalitet, og det er ikke en ­hemmelighet at Rolex har strenge krav for at vi fortsatt skal være et autorisert verksted. Det gjelder hele prosessen, og går både på kvalifiserte urmakere og det

76

B J ER K E

beste utstyret. I Urmaker Bjerke ønsker vi å ha de beste urmakerne og levere høy kvalitet, så kravene fra produsentene er egentlig bare en motivasjon for å nå de målene vi setter for oss selv.

Heidi mener at et verksted fullt av urmakere med lang erfaring, men også nyutdannede urmakere som kommer med nye ideer er en ideell kombinasjon.

– En annen viktig del av effektiviseringen og kundeservicen står våre dedikerte verksted­ sekretærer for. De er bindeleddet mellom ­kundene, urmakerne og eksterne samarbeidspartnere og er verkstedets backoffice-støtte.

Hver dag gjør de en stor innsats for at kunde­ reisen innom verkstedet skal oppleves så ­smidig, rask og profesjonell som mulig. Støtte­ funksjonene har også nylig flyttet inn i store fine lokaler tett tilknyttet verkstedet, og er et annet viktig grep for å sikre kapasitet, kvalitet og høy servicegrad for våre kunder i tiden som ­kommer.

❶

❷

X X X | Xxx

❶ For urmakerne er verkholdere et viktig redskap for å holde urverkene stabile under arbeidet. ❷ Heidi Bjerke Opsahl er godt fornøyd med bedre ­arbeidsflyt i det nye verkstedet. ❸ Lyse og trivelige lokaler er viktig for å skape et godt arbeidsmiljø.

❸

77

URM A K ER B JERK E | Verkstedet

❶

LYSE OG TRIVELIGE LOKALER er viktig for

et godt arbeidsmiljø tenker Heidi. Det er ikke ­lenger slik at verkstedet ofte ble plassert i en kjeller eller på et bakrom som før i tiden. Å være urmaker er en jobb som krever mye fokus og konsentrasjon. Er det slik at det å reise seg fra urmakerbenken å gå til en annen stasjon for å gjøre andre arbeidsoppgaver kan være g ­ unstig?

– Det er helt riktig, og det handler om å finne ­balansen som er mest effektivt, som å ha ­deler lett til­gjengelig, kontra det å la kroppen få noen ­pauser fra en monoton arbeidsstilling. Det er jo slik at urmakerne i løpet av en service-­prosess gjør mange oppgaver som ikke er ved urmaker­ benken også. Vi har et eget ­ vaskerom hvor ­klokkene renses og trykktestes. Det gir gode ­pauser fra det krevende fokuset ved arbeids­ bordet. Vi har nå også fått et eget rom for etter­ kontroll hvor vi sjekker at klokkene fungerer som de skal etter at urmakeren har utført det nødvendige arbeidet. Det er kanskje ikke så mange som tenker over det, men ­etterkontrollen på en mekanisk klokke tar omtrent en uke. Vi tester klokkene i reguleringsmaskiner, de plasseres i forskjellige posisjoner, vi lar dem gå i winder i et døgn og sjekker gangreserve i henhold til

78

s­ pesifikasjonene fra fabrikanten. Det blir nesten som å forsøke å gjenskape bruk av klokken i det virkelige liv, og er en viktig del av jobben.

I det nye verkstedet er det selvfølgelig blitt plass til et eget poleringsrom, også her er det nye og bedre ­maskiner som skal gjøre jobben enklere. Polering er en egen kunst, men også arbeid som ligner mer det som skjer i et mekanisk verksted enn i det støvfrie miljøet hvor urmakerne holder til. Heidi mener at verkstedet var bra tidligere, men at de nå har gjort små endringer som vil gjøre en stor forskjell.

– Vi gjør alle disse grepene og oppdateringene for å gi kundene en enda bedre service, og ikke minst klare å møte krav fra både leverandører og kunder. Det er helt klart et mål for oss å få ned leveringstiden på verkstedet. Da er igjen kapasiteten en nøkkel, og nå har vi plass til flere urmakere og rom for å utvide ytterligere. For oss er det viktig å tenke at når vi har solgt en ­klokke er det bare starten på et langt kundeforhold.

Som kunde kjøper du en klokke som kan leve i flere generasjoner, og da er det en selvfølge for oss at vi skal være der å hjelpe deg å ta vare på klokken på best mulig vis, avslutter Heidi.

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Verkstedet

❶ For å holde fokus må arbeidsprosessen også inneholde oppgaver som bryter med de ­krevende operasjonene. ❷ Poleringsrommet ligger bak en glassvegg som skjermer resten av verkstedet for støv og støy fra maskinene. ❸ Erfaring er påkrevet under polering av lenker for å få den riktige finishen. ❹ Lenker og urkasser blir som nye etter en runde i poleringsrommet.

❸ ❹

❷

B J ER K E

79