Bjerke magasin 2021/2022

BJERKE

X X X | Xxx

Et magasin om klokker og mennesker

PORTRETT

TEMA

TEMA

Erling Braut Haaland har et lidenskapelig forhold til både fotball og klokker.

Les om pionerene som har formet den moderne klokkeindustrien.

Christian André Pettersen sikter mot Bocuse d’Or og Hublot er en av støttespillerne.

URMAKER B J ER KBJERKE E

2021/2022 1

X X X | Xxx

2

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

3

X X X | Xxx

4

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

5

X X X | Xxx

The Streamliner

by H. Moser & Cie.

The Streamliner. VERY RARE. Under the minimalistic fluid lines and integrated bracelet lies a heart of unimaginable complexity.

The Streamliner Perpetual Calendar

by H. Moser & Cie. Ref.: 6812-1200

6

B J ER K E

X X X | Xxx

B J ER K E

7

X X X | Xxx

What is it that drives someone to greatness?

To take on the unknown, venture into the unseen and dare all? This is the spirit that gave birth to TUDOR. This is the spirit embodied by every TUDOR Watch. Some are born to follow. Others are born to dare.

41 millimetre case in 316L stainless steel

Snowflake hands A hallmark of TUDOR divers’ watches since 1969 Manufacture calibre MT5813 with 70-hour “weekend-proof” power-reserve, silicon hair-spring and COSC-certification

Five-year transferable guarantee with no registration or periodic maintenance checks required

BLACK BAY CHRONO

8

B J ER K E

Foto: Tom Haga

Fowto: Einar Aslaksen

26

INNHOL D

TEMA: Christian André Pettersen lager kunstverk som kan spises.

40 Foto: Produsenten

12

GRØNT SKIFTE Nå kan du trygt velge grønt.

PORTRETT: Erling Braut Haaland

Innhold URMAKER B JER KE MAG A SINE T 2021/2022

Leder 11 Tema Klokker i fotballens verden Tema Urpionerene

Nyheter Legendene vender tilbake

30

Bjerke Vintage & Pre-owned

32

Nyheter Utenfor allfarvei

38

44

58

Dameklokker Feminin mikromekanikk

62

Mote En glitrende suksess

64

Kommentar Hege Aurelie Badendyck

69

49

20 Nyheter Nyere historie

Staff pick Velg med hjertet 46

18

Notiser

Nyheter Tidløs perfeksjon

Nyheter Sterk alene, enda sterkere sammen

50

Jubileum Trosser tyngdekraften

52

Nyheter Bærekraftig urmakerkunst

54

Bjerke MasterClass Mesterklasse i egen regi

Gode klokkeopplevelser i Bergen 70 Verksted Klokker på dypt vann

72

56

Ansvarlig redaktør: Halvor Bjerke | Prosjektleder: Kine Andresen Leret | Produksjon, design og layout: Dinamo | Bidragsytere: Jon Henrik Haraldsen og John Rørdam | Forsidebilde: Einar Aslaksen/Pudder Agency | Trykk: Ålgård Offset. Med forbehold om trykkfeil. | Urmaker Bjerke AS: Karl Johans gate 31, Oslo, tlf. 23 01 02 10 | Nedre Slottsgate 11, Oslo, tlf. 22 42 60 50 | Torgallmenningen 9, Bergen, tlf. 55 23 03 60 www.urmaker-bjerke.no

B J ER K E

9

10

urmakerbjerke.no B J ER K E

L EDER

Normale tider i vente? ninger som også gjør den til en are­ DET ER IKKE TIL Å LEGGE SKJUL PÅ at na for en god opplevelse og klokke­ vi har vært gjennom en periode som handel. har vært utfordrende og krevende både for oss og leverandørene våre, Vi har brukt mye tid på det m ­ agasinet men heldigvis har det også skjedd du holder i hånden nå, og denne mye spennende. Verken klokke­ gangen har vi valgt å fortelle litt bransjen eller interessen for klokker om det som har skjedd i Urmaker har på noen som helst måte s­ tagnert.

Bjerke den siste tiden. Vi er s­ pesielt Det har vært en tid hvor vi har vært stolte over å ha et portrett av den veldig fokuserte. Fabrikantene har Halvor Bjerke Ansvarlig redaktør kanskje aller heteste nord­ ­ mannen kommet med en rekke nyheter og og daglig leder i verden, Erling Braut Haaland som ­l­anseringer, og vi har lært oss nye i tillegg til å være ustoppelig på fot­ ­måter å ha kontakt med kundene våre ballbanen også har en brennende ­klokkeinteresse. på. Jeg vil vel i sum si at det tross alle begrensning­ Vi har ­intervjuet Valérie Messika som står bak er og hindringer har vært en svært lærerik tid. smykke­suksessen fra Paris, og den norske super­ kokken Christian André Pettersen. I tillegg er Om det vi har lært oss vil føre til endringer i fremti­ det som vanlig en rekke nyheter og spennende den vil være spennende å se. Vil alle erfaringene vi ­klokkestoff. har gjort oss føre til at vi får nye reisevaner, nye må­ ter å kommunisere på eller nye måter å møte kun­ Til slutt vil jeg minne om Oslo Watch Fair 28.–31. dene våre på? Det blir interessant å se om vi går til­ oktober 2021. Nå er det tredje gang vi ­arrangerer en bake til gamle vaner og mønstre, men ­uansett tror egen klokkemesse i Norge, og den store i­ nteressen jeg at vi har høstet nyttige erfaringer som vi helt har ført til at vi utvider med en dag ekstra for at sikkert vil få bruk for. Jeg er takknemlig for at vi alle skal få muligheten til å la seg imponere av har en stor gruppe med lojale og t­ ålmodige kunder alle de flotte klokkene, og møte representanter for som vi har hatt kontakt med i denne p ­ erioden. Det ­merkene. Større areal og enda mer plass å ­boltre har skjedd via våre butikker, kundesenter og chat, seg på for både publikum og ­klokkefabrikantene. og det har vært mange kreative, men smitteverns­ På nettsiden vår finner du informasjon om vennlige løsninger for både kjøp av klokker og ­billettsalg og åpningstider. Vi gleder oss! ­levering av reparasjoner.

Det er også fantastisk gøy å oppleve den store ­interessen for Bjerke Vintage & Pre-Owned. Det er tydelig at den satsningen dekket et behov for en trygg og forutsigbar måte å kjøpe og selge brukte klokker på. Utviklingen i nettbutikken har også vært stor, og vi forsøker hele tiden å gjøre tilpas­

God lesning og så sees vi i en av våre butikker eller på Oslo Watch Fair.

Hilsen Halvor Bjerke

B J ER K E

11

P ORT RE T T | Erling Braut Haaland

12

P ORTRE T T | Erling Braut Haaland

Erling Braut Haaland har akkurat lagt bak seg nok et utrolig suksessfylt år hvor fotballfans verden over har blitt trollbundet av den norske scoringsmaskinen. Nye rekorder har blitt satt og pilen peker bare en vei. Erling er likevel en rolig type som ikke lett lar seg rive med utenfor fotballbanen, og selv om deler av livet har fått et snev av jetset så trives han veldig godt på ferie hjemme på Jæren også, og han ser fordelen av å ha kontakt med jordnære røtter.

The Golden Boy Tekst: John Rørdam

ERLING BRAUT HAALAND (21) Haaland spiller for Norges landslag og Borussia Dortmund.

Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency

– Det er veldig bra å komme hjem, i dag har jeg vært på en gård og snakket litt med kyrne.

Kuene har kanskje ikke fått med seg at du er et av de heteste fotballnavnene i verden. Det virker jo ikke som du blir tynget av verken alvor eller forventninger, er det viktig å finne en balanse mellom Erling som person og fotballspilleren?

– Jeg har alltid vært glad for å være en jærbu, og tror ikke jeg kommer til å endre meg så mye.

Det er selvfølgelig viktig å ha ferie og slappe av, både for hodet og kroppen. Ha litt friere tøyler og koble ut litt, og jeg henger fortsatt med de ­gamle kompisene fra Bryne. Det er viktig for meg det også.

Du har, for å si det forsiktig, lagt bak deg en rimelig grei sesong. En slik enorm suksess tidlig i karrieren får i hvert fall alle andre til å lure på hvor dette kan ende. Hva tenker du om framtiden?

– Ja takk for det, det er hyggelig at du sier at

B J ER K E

det har vært en grei sesong. Den er vel godkjent, sier Erling og er med på understatementet.

– Neida, det har vært en veldig god sesong, det har det. For meg personlig, som en ung fotballspiller, betyr det mest at jeg har fått spilt mange kamper og vunnet en tittel. Det er det viktigste.

Fører suksessen til at du også har endret forholdet ditt til fotballen?

– Egentlig ikke, jeg prøver bare å nyte øye­ blikkene, og ikke tenke så mye framover i tid.

Jeg forsøker bare å ta det dag for dag, det tror jeg har vært riktig, og så langt har det ­fungert bra. Tenker egentlig ikke på hvor det kommer til å ende. Det er en grunn til at jeg spiller fotball, og jeg gjør det fordi jeg synes det er kjekt. Jeg prøver egentlig bare å gjøre de samme tingene som jeg gjorde da jeg var en liten gutt og spilte på Bryne, det er det som er tilnærmingen som passer for meg. Jeg forsøker å ha det mest mulig

13

P ORT RE T T | Erling Braut Haaland

kjekt, og når det går bra på fotballbanen og jeg koser meg, da er livet strålende.

ERLING HAR IKKE LAGT FRA SEG DIALEKTEN

og ordet kjekt på Jærsk er et utvidet begrep av gøy som dekker helheten av opplevelsen i større grad.

Du spiller jo med en så stor lidenskap at det er umulig å stå imot, verken for midtstoppere eller fotballfans. Føler du på press fra omgivelsene, eller er det bare indre motivasjon?

– Det er sant som du sier, og i mitt forhold til fotballen er det mye lidenskap. Jeg har vel all­ tid vært en fotballfreak. Det har alltid vært en stor del av livet mitt, både med å trene, spille og se på kamper. Det er litt mer press nå, men jeg

Det er en grunn til at jeg spiller fotball, og jeg gjør det fordi jeg synes det er kjekt.

og gjøre det jeg kan. Champions League er noe av det aller kjekkeste, og det blir til at jeg bren­ ner litt ekstra for akkurat den arenaen. Det er en av de største arenaene, og det har jo gått bra så langt. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Er det mulig at vi får se en enda råere utgave av Erling Braut Haaland?

– Det er fullt mulig å bli bedre, det er bare å trene og jobbe videre. Jeg har fortsatt ting som jeg jobber med, og jeg kan bli bedre på mange områder.

Du har jo litt å slekte på med en far som har spilt i Leeds, Manchester City og Nottingham Forest, hvor viktig har det vært å ha noen så nært med en slik erfaring, og hva har du tatt med deg fra han?

– Han har flere landskamper enn meg og spilt i mesterskap, så han har opplevd større ting enn meg, derfor går det litt begge veier. Selvfølgelig er det godt å ha en person i livet som har spilt fotball på dette nivået, og vet hva det dreier seg om. Det er bare fordeler med det og det gir en trygghet.

THE GOLDEN BOY er tittelen til den som blir

kåret til beste spilleren under 21 år i Europa, den er vunnet av navn som Lionel Messi, Paul Pogba og Kylian Mbappé.

14

kan ikke klage på det. Fotball er verdens s­ tørste sport, og det er bare sånn det er. Vi er heldige som får være med på noe som så mange interes­ serer seg for, og at alle mener noe om det­­meste når det kommer til det som skjer på banen, ­følger med. Jeg prøver å nyte det mest mulig.

I 2020 vant du tittelen, hva betyr slike kåringer for deg, og hvis du fortsetter å knuse rekorder og ta toppscorertitler er det lov å drømme om en norsk Ballon d’Or også på herresiden?

– Rolig nå, vi får ta en sesong om gangen, men det er jo selvfølgelig en drøm det. Det er langt dit. Vi får se hva som skjer i framtida, hvem vet.

Du er kanskje ikke klar over det, men for mange av oss som ser fotball fra sofaen har du endret litt av vår måte å tenke på også. Vi har sluttet å lure på om du kommer til å score, nå lurer vi bare på når målet eller målene kommer.

– Haha, det er jo bra at folk tenker slik, og at det har blitt slik. Jeg må bare prøve å fortsette,

Bak alle toppidrettsutøvere og prestasjoner ligger det mye hardt arbeid, og «kjedelige» treningshverdager, kan du fortelle litt om hvordan en helt vanlig arbeidsdag utenfor flomlyset på de store arenaene egentlig er?

– Det er mye kjedelig og hardt arbeid som må gjøres. Tidlig i seng, spise riktig. Livet som

B J ER K E

P ORTRE T T | Erling Braut Haaland

B J ER K E

15

P ORT RE T T | Erling Braut Haaland

fotballspiller er kanskje ikke slik folk ser for seg.

Mye trening, mye taktikk, mye reising, men det er jo en del av gamet. For meg er det en del av sjarmen også, å reise med lagkameratene, trene med dem og prate skit med dem. Å være en del av et lag er noe av det jeg synes er gøy. Det er faktisk veldig gøy.

Alle som følger deg i sosiale medier har sannsynligvis lagt merke til at du synes det er gøy med klokker også, hvordan dukket den interessen opp?

– Jeg har egentlig alltid likt klokker, og jeg har både en onkel og en far som er interessert i klokker. Derfor har interessen egentlig kommet ganske naturlig, og jeg ble tidlig nysgjerrig. Jeg har en bred interesse og liker ganske mye for­ skjellig. Ta Rolex Cosmograph Daytona som et eksempel, det er en helt spesiell verden, det er en helt egen greie, der er det mange fine klokker for å si det forsiktig.

De observante har sikkert også lagt merke til at du har litt forskjellig i samlingen din, og sett deg med både Audemars Piguet, Hublot og Rolex på håndleddet. Er klokkeinteressen så stor at det ville vært vanskelig å forplikte seg til ett merke?

– Det er faktisk et godt spørsmål, og da må jeg nok tenke meg litt om. Jeg har noen forskjel­lige merker, og jeg liker alle veldig godt. Hvis det blir aktuelt måtte jeg jo ta stilling til dèt, men da måtte jeg sikkert legge klokkene i boksen for en lengre periode. Det ville blitt litt følsomt, men kanskje far ville blitt glad for å ta over klokkene en stund?

litt spesielle og har en historie, men den siste Rolex Cosmograph Daytona «Eye of the Tiger» var en spesielt utvalgt belønning til meg selv.

Den er et slags symbol på min første tittel etter at vi vant den tyske cupen med Dortmund, og skiller seg nok litt ut. Den vil alltid være knyt­ tet til det første troféet jeg var med på å vinne, så den klokka kommer nok til å bli med meg for alltid.

Haaland har i løpet av karrieren også spilt for Bryne, Molde, Red Bull Salzburg, og slått en rekke rekorder og er den yngste spilleren i historien til å score et ekte hat-trick i Champions League, den som raskest har scoret 20 mål i turneringen og i 2020/2021 ble han også den yngste toppscoreren med 10 mål i Champions League til tross for at Borussia Dortmund røk ut i 8-delsfinalen. (For å sette ting litt i perspektiv: Cristiano Ronaldo brukte 56 kamper på å score 20 mål, Erling trengte 14 for å gjøre det samme. Lionel Messi var den yngste toppscoreren i Champions League før Erling entret arenaen).

Det er vel naturlig å tenke at du er i en posisjon hvor utvidelse av samlingen er innafor økonomisk rekkevidde, har du noen klokker på ønskelista nå?

– Det er veldig mange skal jeg si deg, det er slik at når du først har kommet deg inn i klok­ keverdenen er det nesten uendelige muligheter, og det er lett å bli revet med. Selvfølgelig er det mange klokker jeg har lyst på, så det er alltid noen på lista som er interessante.

Har du en favoritt blant klokkene dine, og er det noen spesiell historie knyttet til den?

– Ja, det er det som er problemet, at alle er

16

B J ER K E

P ORTRE T T | Erling Braut Haaland

Selvfølgelig er det mange klokker jeg har lyst på. Det er alltid noen på lista som er interessante.

B J ER K E

17

TEM A | Klokker i fotballens verden

Klokker i fotballens verden HUBLOT har sterke relasjoner til fotball, og en Big Bang Unico Black Magic kler grønt gress.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsentene

18

Forbindelsen mellom t­ ikkende mikro­mekanikk og verdens s­ tørste idrett er langt sterkere enn man kanskje skulle tro.

B J ER K E

TEM A | Klokker i fotballens verden

IWC Big Pilot’s Watch Edition Le Petit Prince

IWC Portugieser Perpetual Calendar 42

TAG Heuer Carrera Chronograph Calibre 16

TID HAR ALLTID spilt en sentral rolle

i fotballen, hvor minutter og sekunder kan bety forskjellen på det mørkeste tap eller ellevill triumf. Under hver intense kamp styrer klokkene spillets tidsramme frem til dommeren blåser av for et endelig resultat.

«GULLKLOKKA»

I Norge har fotballen lange ­tradisjoner for klokker – også utenfor den g ­ rønne matta. Helt siden 1930 har en k ­ lokke vært en av de gjeveste heders­ bevisningene utdelt av Norges Fotball­ forbund. Gullklokka tildeles i dag landslagsspillere i fotball, som når 50 A-landskamper med det norske flagget på brystet.

De første mottakerne av den prestisje­tunge utmerkelsen var ­Gunnar Andersen, Per Einar «Jeja» Gundersen og Adolph Wold, som alle fikk sin gull­ klokke under en seremoni på Grand Hotel i Oslo i 1930. De seneste som mottok klokken, var Martin Ødegaard, Alexander Sørloth og Martin Linnes i 2020. Kanskje blir det også en stund til neste utdeling, for det gjeldende ­kravet om 50 kamper ble i fjor hevet fra 25 kamper.

Betegnelsen «gullklokka» er ikke tilfeldig, for i mange år var det dress­ klokker fra merker som Omega og Rolex som ble utdelt. Etter sigende ­ endte mange av klokkene opp nærmest som medaljer og trofeer, gjemt bort i bankbokser, skuffer og skap. I 2016 ble det imidlertid inngått et offisielt samarbeid mellom NFF og den norske representanten for TAG Heuer, hvor ideen var å droppe «penklokkene» av edelt metall, til fordel for klokker til­ passet en aktiv livsstil.

De seneste årene har gullklokka i praksis vært ulike varianter av den ikoniske kronografen Carrera, inn­ ­ gravert med mottakerens navn og dato for utdelingen. Klokkene som trioen Ødegaard, Sørloth og Linnes fikk ut­ delt i 2020, var en TAG Heuer Carrera Chronograph Calibre 16 med blå ur­ skive.

EKTE FOTBALLKJÆRLIGHET

Også internasjonalt har enkelte ­klokke‑ merker tette bånd til fotballen. Hublot var blant de første klokke­merkene til å

B J ER K E

vise en genuin kjærlighet for sporten.

Det sveitsiske selskapet er i dag o ­ ffisiell tidtaker for både FIFA og ­ Premier ­League, samt offisiell klokke for ­UEFAkonkurranser som ­Champions League, Europaligaen og EM i fotball. Hublot har faktisk gått så langt som å lage egne smart­klokke-versjoner av den ikoniske ­modellen Big Bang, som i tillegg til å være t­ilgjengelig i en «sivil» utgave, også brukes av dommere under kamp.

På klubbnivå har Hublot samarbeids­ avtaler med topplag som Juventus og Chelsea, mens ambassadører og «Friends of the brand» inkluderer ­ profiler som Kylian Mbappé, Pelé, José Mourinho og norske Ada Hegerberg.

Hublot er imidlertid ikke alene om å være involvert i fotballens verden.

Samarbeidet mellom TAG Heuer og Manchester United som startet i 2016 er nylig avsluttet, og det blir ­spennende å se om manager Ole Gunnar Solskjær fortsatt vil bli observert på sidelinjen med en Carrera eller Monaco på hånd­ leddet. Den London-baserte rivalen Tottenham Hotspur, har på sin side hatt IWC Schaffhausen som Official Timing Partner siden 2018.

19

TEM A | Nøkkelpersoner i klokkebransjen

Urpionerene Urmakerkunsten har røtter til det 16. århundre, men det moderne armbåndsuret er knapt 100 år gammelt.

Her er noen av nøkkelpersonene som har formet klokkeindustrien til det den er i dag.

20

B J ER K E

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Einar Aslaksen/Pudder Agency & Produsentene

TEM A | Nøkkelpersoner i klokkebransjen

Hans Wilsdorf (1881 – 1960) Grunnlegger av Rolex og Tudor

Rolex Submariner fra 1954

Rolex Oyster Perpetual fra 1931

Å SKAPE ET AV VERDENS MEST suksessrike ­ erker skjer ikke ved tilfeldigheter. Tysk-­fødte m Hans Wilsdorf ble foreldreløs allerede som barn, og måtte tidlig ta ansvar for egen lykke. I 1900 satte Wilsdorf kursen mot La C ­ haux-de-Fonds i Sveits. Det skulle bli 19-­åringens første møte med den tradisjonelle sveitsiske ur­industrien.

Tre år senere og mange erfaringer rikere, ­flyttet Wilsdorf til London hvor han fortsatte å jobbe innen klokkebransjen. Sammen med svogeren Alfred Davis, etablerte Wilsdorf ­ ­selskapet ­Wilsdorf & Davis i 1905. Forretnings­ modellen var å importere urverk fra Sveits, som ble m ­ ontert i kasser fra England. På den måten kunne Wilsdorf & Davis tilby kvalitets­ klokker til overkommelige priser. Merkenavnet ­«Rolex» ble først registrert i 1908.

Rolex Day-Date fra 1955

Tidlig på 1900-tallet var klokker fortsatt ens­ betydende med lommeur.

Wilsdorf lot seg ­imidlertid fascinere av de «feminine» armbånds­urene. I 1914 gikk han så langt som å skrive at: «Min personlige mening... er at lommeurene nesten vil forsvinne helt, og armbåndsurene vil erstatte dem! Jeg er helt sikker på at jeg ikke tar feil...»

Vi vet alle hvem som fikk rett. Frem til sin død i 1960, var Wilsdorf en visjonær som la ­fundamentet for Rolex’ vekst og suksess.

VIKTIGSTE MILEPÆLER Rolex Oyster (1927) Perpetual (1931) Datejust (1945) Submariner (1954) GMT-Master (1954) Day-Date (1955) Milgauss (1956) Etableringen av Tudor (1946)

21

TEM A | Nøkkelpersoner i klokkeindustrien

Günter Blümlein A. Lange & Söhne Lange 1

(1943 – 2001) Managing Director for LMH

(1926 – 2011) Horolog og oppfinner av coaxial-gangen

TYSKE BLÜMLEIN BEGYNTE karrieren hos klokkemerket

Å BESKRIVE George Daniels som en ur­maker

Junghans, før turen gikk videre til industriselskapet VDO. I 1980 fikk han ansvaret for selskapene Jaeger-LeCoultre og IWC Schaffhausen, som VDO nylig hadde kjøpt eierandeler i. Kvartskrisen hadde ikke vært nådig med de to ærverdige klokkemerkene, men Blümlein lykkes i å stake ut en ny og bedre kurs. I 1991 spant VDO ut klokkedivisjonen i et eget selskap, LMH (Les Manufactures Horologères), hvor Günter Blümlein fikk rollen som administrerende direktør.

blir nesten litt for beskjedent. Den egen­ rådige briten med base på Isle of Man, var en horolog i samme tradisjon som Abraham-­ Louis Breguet, John Harrison og John Arnold.

I sin levetid var Daniels en av få personer som mestret å lage en komplett klokke fra bunnen av, kun ved hjelp av ­manuelle verktøy. Med det holdt Daniels gammel håndverkskunst i live, og kunnskapen om ­teknikkene videreføres i dag av lærlingen og samarbeidspartneren, Roger W. Smith.

Flere av de som møtte eller kjente ham, beskriver Blüm­ lein som en mann av karakter. Et geni med en utømmelig arbeidskapasitet. Samtidig som Blümlein satt med ansvaret for både IWC Schaffhausen og Jaeger-LeCoultre, var han en nøkkelperson bak gjenopplivningen av Tysklands mest prestisjetunge klokkemerke, A. Lange & Söhne.

En av Daniels’ største prestasjoner var ut­ viklingen av coaxial-gangen. Oppfinnelsen er en ny type gangsystem med vesentlig redusert friksjon, som forbedrer ytelsen til de bevegelige delene koblet mot urverkets regulerende organ. Systemet er en ny til­ nærming til den t­radisjonelle s­veitsiske ankergangen, og skal i ­ praksis ­ kunne med­ føre forbedret presisjon og r­edusert ­behov for service. Patentet eies i dag av Omega, og markedsføres som «Co-Axial ­Escapement». Daniels står også bak boken «Watchmaking», som av mange a ­ ­nses å være det definitive verket om ur­makeri.

Sammen med Walter Lange (oldebarnet til grunnleggeren Ferdinand A. Lange), etablerte Blümlein det moderne A. Lange & Söhne i 1990. Fire år senere introduserte merket sin første kolleksjon, til unison applaus fra entusiaster og samlere over hele verden.

Dessverre fikk Blümlein bare oppleve noe av suksessen til IWC Schaffhausen, Jaeger-LeCoultre og A. Lange & Söhne.

Etter kort tids sykeleie gikk Günter Blümlein bort i 2001, bare 58 år gammel.

22

George Daniels

B J ER K E

TEM A | Nøkkelpersoner i klokkeindustrien

Daniels store opp­finnelse var coaxial-­ gangen – et gang­ system med b ­ etydelig mindre friksjon og som ikke trenger olje for å fungere. Den er r­ egnet som en av de største opp­finnelsene i ­moderne tid når det kommer til urverk. Georg Daniels (1926-2011) var en engelsk urmaker som bygde komplette og svært eksklusive klokker for hånd.

I løpet av karrieren fullførte Daniels kun 27 klokker. Lommeuret «Space Traveller’s Watch I» ble i 2019 solgt for 3,6 ­millioner pund av auksjonshuset Sotheby’s, og er med det blant de tyve mest kostbare ­klokkene som noensinne har gått under hammeren.

Nicolas G. Hayek

(1928 – 2010) Grunnlegger av The Swatch Group

DA KVARTSKRISEN HERJET med den sveitsiske klokkeindus­ trien på 1980-tallet, så Nicolas G. Hayek muligheter der de fleste andre så hindringer. Den sveitsiske forretningsmannen av libanesisk opprinnelse, klekket ut en storstilt snuopera­ sjon for å sikre overlevelsen til den tradisjonsrike bransjen.

Hayek gikk i bresjen for å restrukturere og fusjonere ASUAG (Allgemeine Schweizerische Uhrenindustrie AG) og SSIH (Société Suisse pour l’Industrie Horlogére) – to dominerende industrigrupper med selskaper som Certina, ETA, Lema­ nia, Longines, Omega, Tissot og Valjoux i sine respektive porteføljer. I 1983 var sammenslåingen et faktum, og to år senere tok Hayek og en gruppe investorer den kontrollerende eierandelen i det nye selskapet SMH (Société de Micro­ électronique et d’Horlogerie).

Med nesten blanke ark, og nye finansielle muskler fra satsin­ gen på den batteridrevne plastklokken Swatch i 1983, bygde Hayek opp SMH til å bli et av klokkeindustriens mektigste selskaper. I 1998 skiftet SMH navn til The Swatch Group, og er i dag morselskap for prestisjetunge klokkemerker som Blancpain, Breguet, Omega og Longines, samt urverkprodu­ senten ETA.

B J ER K E

23

TEM A | Nøkkelpersoner i klokkeindustrien

Gérald Genta (1931 – 2011) Klokkedesigner og kunstner

DET ER NEPPE NOEN OVERDRIVELSE å kalle Gérald Genta for verdens mest kjente klokkedesigner.

Sveitsiske Genta var opprinnelig utdannet gull­ ­ smed, men startet karrieren hos ­klokkeprodusenten Universal Genève. Der fikk Genta oppgaven å ­ ­designe en ny klokke, «Polerouter», som skulle feire SAS’ flyvninger fra Europa, over Nordpolen, til USA.

Arbeidet åpnet nye dører, og oppdragene strøm­ met på. Selv hevder Genta å ha designet rundt hundretusen klokker, inkludert høydepunkter som ­Omega Constellation (1959), Patek Philippe G ­ olden Ellipse (1968), IWC Ingenieur (1976) og Bulgari ­ ­Bulgari-Bulgari (1977).

Likevel er det to modeller Genta huskes aller best for.

Audemars Piguet Royal Oak (1972) og Patek ­Philippe Nautilus (1976) er ikke bare ikoniske design i seg selv, men inspirerte en helt ny kategori av luksuriøse sportsklokker i rustfritt stål.

Patek Philippe Nautilus

IWC Ingenieur

24

B J ER K E

Foto: Matias Myhre Mitsem

I 1969 startet Genta opp et klokkemerke under eget navn, hvor han fikk utløp for noen av sine mest ­originale ideer og eksentriske design. Merkenavnet, patentene og designene ble i år 2000 kjøpt av den tidligere klienten Bulgari. Noen av Gentas klokker er i dag tilgjengelig i Bulgaris kolleksjon, og bærer fort­ satt den legendariske designerens navn på urskiven.

TEM A | Nøkkelpersoner i klokkebransjen X X X | Xxx

Jean-Claude Biver LUXEMBOURGSKE Jean-Claude Biver er en av klokkeindustriens levende ­legender. Han begynte karrieren hos Audemars Piguet, før turen gikk videre til Omega.

(1949 – ) Tidligere CEO for ­Blancpain, Hublot og TAG Heuer

Sammen med vennen Jacques Piguet, arving til urverkprodusenten Frédéric Piguet, kjøpte Biver rettighetene til det innovative merkenavnet Blancpain fra SSIH i 1981. To år senere ble luksus­ merket relansert under det freidige mottoet «Siden 1735 har det aldri vært en kvartsdrevet Blancpain. Og det vil heller aldri bli det». Selskapet var en suksess, og ble solgt tilbake til SSIH (på det tidspunktet en del av SMH) i 1992.

Andre ville sikkert pensjonert seg, men den energiske Biver var klar for et nytt kapittel. I 2004 overtok han sjefsstolen hos Hublot. Klokkemerkets storhets­ tid var for lengst over, men Biver så et potensiale. I 2005 introduserte merket

den ikoniske modellen Big Bang, som ble starten på et nytt eventyr for H ­ ublot.

Suksessen fanget oppmerksomheten til LVMH (LVMH Moët Hennessy Louis Vuitton), som i 2008 kjøpte merket for en ukjent sum.

Oppkjøpet skulle vise seg å bli starten på enda et nytt kapittel for den ­erfarne lederen. I 2014 ble Biver hyret inn som CEO for LVMH-eide TAG Heuer, og samme år ble han utnevnt til sjef for hele ur- og smykkedivisjonen til det franske luksuskonglomeratet. D ­ ermed satt Biver med det overordnede ­ansvaret for både TAG Heuer, Hublot og Zenith.

I 2018 sa Biver opp stillingen, etter hele 43 år i bransjen. Han er imidlertid fort­ satt involvert i klokkeverdenen som privat samler, investor og rådgiver.

Hublot Big Bang

B J ER K E

25

Foto: Tom Haga

L IDENS K A P | Matkunst

26

B J ER K E

L ID EN S K A P |XMatkunst X X | Xxx

Timing, presisjon og detaljer må være perfekt når Christian André Pettersen skal nå målet om å bli verdens beste kokk.

I oppskriften finner vi også lidenskap for faget og en liten del besettelse.

Når du vil bli best er det ikke nok å være god Tekst: John Rørdam Foto: Tom Haga

CHRISTIAN ANDRÉ HAR DELTATT I 24 kokke­

konkurranser og vært på pallen i hver eneste en av dem. Han ble årets kokk i Norge i 2017, for å følge opp med gull i Bocuse d’Or i E ­ uropa året etter. I 2019 landet han tredjeplass i den aller gjeveste Bocuse d’Or, i konkurranse med de ­beste kokkene fra hele verden, men fortsatt er han ikke fornøyd. Christian André vil ikke gi seg før han er best i verden, men hvordan ­startet ­denne reisen og hvor kommer det han selv ­kaller ­besettelse fra?

– Jeg er født og oppvokst i Bodø, og faren min var også kokk, men han hadde ikke lyst til at jeg skulle bli det. Han hadde erfart hvor hardt y­ rket er, med lange dager og helger. Jeg visste jo hva jeg gikk til, og til slutt inngikk vi en a­ vtale om at hvis jeg først skulle gå denne veien så måtte jeg satse skikkelig, og bli så god som over­hodet ­mulig. Som 17-åring flyttet jeg til Sandnes for å gå i lære hos Charles Tjessem, Bocuse d’Or-­ vinneren fra 2009. Det var første steg på ­veien, og en mulighet til å lære av en som allerede ­hadde oppnådd det som var mitt store mål.

Jeg har drømt om Bocuse d’Or siden jeg var ni år gammel, og da var det mange som lo litt av.

Guttungen som skulle bli verdens beste kokk, men nå er jeg snart der.

CHRISTIAN ANDRÉ PETTERSEN (30) Det er ikke mange kokker som kan skryte av en lignende merittliste.

Christian André vant Bocuse d’Or Europe i 2018 og 2020, og sikter igjen mot gull i Bocuse d’Or 2021, han deltok også i 2019 og sikret seg en bronseplassering.

Christian André er også Hublot Friend of the Brand.

B J ER K E

DU ER ALLEREDE KÅRET til verdens tredje beste kokk, og for alle som vet hva det inne­ bærer av dedikasjon og arbeid er det lett å t­ enke at det er mer enn bra nok. Har drømmen din vært så sterk at den ikke har gitt deg noe valg?

– Det er akkurat slik det er. Jeg har aldri hatt noe reelt behov for å bevise noe, men likevel har det blitt slik. Skal du bli best, så må du vinne.

Faren min døde da jeg var 23, og han fikk aldri oppleve at jeg deltok i Bocuse d’Or, og det er kanskje derfor det betyr mye for meg. Det er noe jeg må fullføre. Når jeg ser tilbake på det jeg har gjort, er det tydelig at alt har vært steg på ­veien mot at drømmen skal gå i oppfyllelse.

Lengter du aldri etter å lage mat som ikke skal bli bedømt av strenge dommere som rynker på ­nesen av at kjernetemperaturen i fiskestykket er en halv grad for høy?

– Det er slik at hvis jeg hadde tatt en pause fra konkurransene så hadde jeg endret m ­ entalitet også, derfor har jeg tenkt at det er bedre å være på dette nivået til jeg har fullført. Det er mat­ laging hvor det er ekstremt små marginer for å bli best. Det er nesten slik at vi teller salt­ kornene vi strør på maten, for det kan være forskjellen på å vinne eller bare komme på ­ ­pallen. K ­ onkurransen er som toppidrett, alt er trent og terpet på. Alt er kalkulert og forberedt.

27

Foto: Trond Solberg / VG / NTB

X X X | Xxx

STANDHAFTIG. ­Christian André har jobbet for å bli verdens beste kokk helt siden han var en liten guttunge, seierne i Bocuse d’Or Europe var bare et steg på veien.

28

I BOCUSE D’OR er det ikke mulig å vinne, selv med det minste feilskjær. Ligger nå alt til rette for å sette kronen på verket?

– Nå har jeg jobbet knallhardt i 15 år for å komme hit jeg er nå – det er altoppslukende ­arbeid. 3000 timer på kjøkkenet hvert eneste år for å utvikle, trene og perfeksjonere. Jeg er helt sikker på at jeg har erfaringen, kunnskapen og talentet som skal til for å lykkes. Det er klart at det står mye på spill for meg, men jeg har gjort alt jeg kan for å lykkes. Det er vel på tide at det snart kommer en ny epoke i livet mitt.

Da blir det kanskje en litt mer normal hverdag med å lage mat som folk skal glede seg til å oppleve når det edle metallet er på plass i premiehylla?

– Det handler om å sette i gang, og ­forsøke å skape noe. Det blir vel i den retningen for meg også, så må jo det tilpasse seg til den ­verdenen som er. Jeg vil jo tippe at vi har et enormt stort sosialiseringsbehov når vi slipper fri. K ­ omme seg ut å spise og drikke vil nok stå høyt oppe på lista over ting vi vil gjøre. I tillegg til at jeg har vært i en konkurranseboble har vi jo vært gjennom en spesiell periode, men hva kan vi gjøre? Vi må jo holde ut, og håpe på bedre ­tider.

Hva kan vi vente å få servert når det ikke l­ enger er «konkurransemat» som skal på ­tallerkenen?

B J ER K E

– Jeg er jo veldig glad i «comfort food», mat som får deg til å føle deg bra. Samtidig kommer jeg til å ta med meg alt jeg har lært, med gode råvarer fra produsenter som vet hva jeg liker.

Det må være litt lekent, men også med lokale ­tradisjoner, inspirasjon og teknikker fra hele verden. Framfor alt handler det om smak, det er det viktigste. Å lage mat med stolthet, av ­lokale råvarer. Jeg mener det er mer i­mponerende å komme med en rett som er laget av sellerirot, enn å komme med en skje Beluga-kaviar. Å ta utgangspunkt i noe enkelt som man løfter fram til noe eksepsjonelt.

CHRISTIAN ANDRÉ TREKKER FREM noen eksempler på råvarer som gjør han litt ekstra glad på kjøkkenet, og som er tilgjengelig for de fleste.

– Det handler om sesong. Det kan være ­asparges når den kommer, eller skrei. Det som er med på å gjøre det fantastisk er jo at det er et helt år til neste gang du får det. Du får tid til å savne det. Sjøkreps er likevel kanskje det som jeg alltid vil ha på menyen, den er alltid til­gjengelig.

I konkurranser så får dere utdelt råvarer, og da kan det kanskje dukke opp ting som gjør at du må tenke nytt. Hva tenkte du da ålemalle stod på ­menyen under Bocuse d’Or Europa?

L ID EN S K A P |XMatkunst X X | Xxx

FOKUSERT. Detaljene gjør forskjellen, både på tallerkenen og håndleddet.

– Hva tenkte jeg da? Det er litt sånn det er, det er en lokal råvare som de er stolte av i ­Estland. Vi hadde ikke jobbet med akkurat den fi ­ sken, men vi hadde jobbet med stør som vi tenkte var litt lik. Da handlet det om bruke det vi kunne og å teste. Vi startet med å koke, bake, steke og grille for å se hva som skjedde med smak, k ­ onsi­stens og ­ tekstur. Da vi hadde tatt valgene med ­temperaturer og grunn­tilberedning begynte den egentlige jobben. Det gikk med noen ­ålemaller i forberedelsene før alle detaljene satt.

med lange tradisjoner er noe som kjennetegner verdens fremste klokkeprodusenter også, er det likhetstrekkene som gjør at du har et sterkt for­ hold til klokker?

– Det unike med det jeg driver med er f­ undert på mange likheter i filosofien til Hublot, det er håndverk, tradisjoner og innovasjon. Det som kanskje er felles er at vi forholder oss til ­historien, men forsøker likevel skape noe ­annerledes og nytt. Verken Hublot eller jeg er redde for å stikke oss ut, og utfordrer med å ­tenke utenfor boksen. Vi må tørre å gamble litt for å vinne, så det å ta sjanser for å lykkes er nok enda en fellesnevner.

Har du vært like målbevisst i klokkevalg som i kokkevalg?

– Jeg har alltid vært fascinert av klokker, men for meg som de fleste andre er det en fjern drøm å eie klokker som koster like mye som en fin bil.

Min klokkehistorie begynte med at jeg ­kjøpte en Breitling Superocean første gang jeg var ­kandidat for Norge i Bocuse d’Or, som en liten belønning til meg selv. Den var jeg godt fornøyd med, men så ble jeg listet i Forbes Magazine som en av «30 Under 30». Det er en liste over de fremste talentene i verden, og da begynte det å skje ting. Litt tilfeldig kom jeg i kontakt med Hublot, og slik ble jeg plutselig en del av deres «familie». Etter det første prøveåret fikk jeg en avtale med dem, og nå har jeg vært der i seks år. Det har åpnet noen muligheter for å dyrke klokke­lidenskapen min.

På mange av bildene av deg ser vi en Unico King Gold på armen din, er det favoritten?

– Det er en av dem, men det er nok r­ iktigere

Foto: Tom Haga

TIMING, PERFEKSJONISME OG HÅNDVERK

å si at det er hverdagsklokken og den jeg ­bruker mest. De andre klokkene er forbeholdt litt ­finere anledninger og mer forsiktig bruk. Jeg ­synes at alle klokkene er flotte, men hvis jeg skulle t­rekke frem en favoritt er det kanskje Sang Bleu II King Gold. Jeg har fortsatt et par klokkedrømmer, men det får komme når jeg når noen milepæler i livet, og hvis bankkontoen tillater det.

B J ER K E

KREATIV. Asparges chawanmushi med Grand Cru kaviar & kyllingsjy kan serveres med en spiselig Hublot-logo.

29

N OTIS ER

Foto: Produsenten

EROBRER NYE HAV Longines bruker sin ekspertise fra sportsklokker til å utvide HydroConquest-kolleksjonen.

Foto: Produsenten

Longines HydroConquest er kjent for de fleste som ønsker en solid, funksjonell og elegant klokke for vannsportsaktiviteter. Nå utvides kolleksjonen med flere nye modeller i både 41 millimeter med kronograf og 43 millimeter med datovisning. Det stilfulle designet går ikke på bekostning av egenskaper, og med vann­ tetthet ned til 300 meter, skrukrone, kronebeskyttelse og dobbelt sikkerhetslås med dykkerforlengelse er det praktiske ivaretatt.

Bezelen har fått nytt keramisk innlegg som er ripesikkert og matcher fargene på urskivene. Viserne har en glans som er en kontrast mot den mørkere urskiven i grått, blått eller sort. Klokken kommer med en mer ergonomisk rem, eller lenke i en sofistikert kombinasjon av polert og børstet stål.

1815 Chronograph Kanskje ikke en nyhet, men vi har likevel lyst til å løfte fram den unike 1815 Chronograph fra A. Langhe & Söhne som kom i 2017.

Den elegante klokken er rett og slett en maktdemonstrasjon av håndverk i mesterklasse. Det er lett å glemme at krono­ grafer er svært kompliserte, og denne med flyback-funksjon, hoppende minutt teller og mellomtider i opptil tolv timer er i toppsjiktet. Denne modellen i hvitt gull, urskive i sølv og polerte visere er en vakker klokke som kombinerer estetikk med funksjonalitet. Hvis du snur klokken og kikker inn på urverket gjennom safirglasset blir du garantert ikke mindre imponert. Det er slående vakkert utført med håndgraveringer og svært forseggjorte detaljer.

30

B J ER K E

Foto: Produsenten

N OTIS ER

Klar for neste måneferd?

En av de store klokkenyhetene i 2021 er at Omega kom med en helt ny generasjon av Speedmaster Moonwatch.

En klokke som har en ikonisk status og mange trofaste tilhengere krever en ydmyk tilnærming når det kommer til å gjøre endringer, noe som også blir bekreftet fra høyeste hold hos fabrikanten.

– Når du oppdaterer et nærmest hellig ur som Speedmaster Moon­ watch, må hver detalj være tro mot det opprinnelige. Denne krono­ grafen er anerkjent over hele verden, så vi har nærmet oss designet med oppriktig respekt, men vi har samtidig tatt urverket til et nytt nivå, sier Raynald Aeschlimann, President og CEO i Omega.

Inspirasjonen har urmakerne hos Omega hentet fra den legenda­ riske klokken som ble brukt av mannskapet på Apollo 11 i 1969.

Designet bærer alle kjennetegnene fra «måneklokken», den har det klassiske uttrykket som plasserer den trygt i kolleksjonen.

Lenken derimot har fått et lite løft, den kommer i en børstet finish med buede ledd i hver rad. En tydelig referanse til tidligere model­ ler er den nye foldelåsen med stripemønster, polert Omega-logo og børstet finish på et satengbørstet deksel.

Det er derimot på innsiden det er gjort store grep. Klokken drives av et urverk i mesterklassen, nemlig Co-Axial Master ­Chronometer Calibre 3861, som gjør at klokken kan motstå magnetisme helt opp til 15.000 gauss. Det nye urverket sikrer også at klokken blir serti­ fisert som Master Chronometer. Betegnelsen som kun gis til den høyeste standarden av presisjon, ytelse og antimagnetisme som sveitsisk klokkeindustri kan fremvise.

B J ER K E

31

B JERK E V IN TAGE & PRE- OW NED

Bjerke Vintage & Pre-owned Da de første klokkene ble lagt ut for salg i januar var både Julie Ulrikke Øynebråten og Joakim Bjerke hos Urmaker Bjerke spente. De var forberedt på at interessen var stor, men hvor stor var den i virkeligheten?

Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

32

B J ER K E

B JERK E V IN TAGE & PRE- OW NED

Bjerke Vintage & Pre-owned har truffet både nye og eksi­sterende kunder som ønsket seg en enkel og trygg måte å kjøpe og selge klokker i annenhåndsmarkedet.

– Det har gått over all forventning, og det var spennende i starten. Dette er fortsatt nytt for oss, men i starten var det spesielt litt usikkerhet rundt hva som fantes i markedet. Selvfølgelig hadde vi gjort et grundig forarbeid, men likevel hadde vi en del spørsmål. Kom det til å dabbe av etter at vi lanserte? Hvor stort var egentlig mar­ kedet? Svaret er vel at det foreløpig bare fortset­ ter å øke, både tilgang av klokker og folk som vil kjøpe, sier Julie Ulrikke Øynebråten som er ansvarlig for den daglige driften av konseptet.

Klokkeinteressen i Norge har tatt helt av, og ­markedet for brukte klokker er brennhett. ­Hvordan har det påvirket den nye satsningen, og hvordan har tilgangen på klokker vært?

– Det var helt klart en ledig plass for en aktør som oss, og i tillegg tror jeg at det som skjer også er selvforsterkende. Folk følger med og ser hva vi tar inn, og tenker at de har lignende klokker de kunne tenke seg å selge. Det er helt klart ­Rolex som dominerer, men det har vært gøy at andre merker, som vi kanskje ikke hadde forventet, også er godt representert. Jeg tror vi har tatt inn og solgt av de aller fleste merkene vi fører i våre butikker. Det har vært et godt utvalg i forskjellige prisklasser, materialer og klokker til både herre og dame, så absolutt noe for enhver smak.

Har dere nådd nye grupper med dette konseptet, eller er det mest kjente navn på kundelisten?

– Av de som selger er det en god blanding av våre faste kunder og helt nye. Av de som kjøper klokker er det kanskje en liten overvekt av nye kunder, og det er gøy at vi har et produkt som

B J ER K E

tydeligvis har en stor appell. Vi synes også det er fint at vi har kunder fra alle mulige kanter av landet, sier Julie Ulrikke.

JOAKIM BJERKE har også gjort seg noen betrakt­

ninger rundt hvem det er som finner Bjerke Vintage & Pre-owned interessant.

– Det er litt sånn at noen sverger til ny bil hver gang, mens andre kjøper gjerne en brukt. Det er nok det samme i klokkemarkedet, og nå har vi et tilbud til alle. Det er positivt at vi kan gjøre begge deler, og at vi kan stå inne for kvaliteten på samme måte som når du kjøper en ny.

Den lille bekymringen Joakim hadde før ­oppstarten viste seg å ikke stemme med virke­ ligheten.

– Jeg fryktet variert kvalitet på det vi kom til å få inn, men jeg har blitt positivt overrasket over både variasjonen, og hvor mange flotte klokker vi får tilbud om å omsette. Det gjør det ekstra motiverende for oss at det kommer ­ mange spennende modeller. Vi lar klokkene vi har solgt være synlige i nettbutikken også etter at de er solgt, det er selvfølgelig for å vise hva som kan dukke opp. Det er en jevn strøm av både merker og utvalg. Det har kommet inn noen helt unike klokker også, så her kan du finne det aller meste. Tanken er at utvalget skal være, litt som du vil forvente av Urmaker Bjerke, og at det er et godt spenn både i pris og merker.

Hva har vært det mest unike som har dukket opp hittil?

– Høyest puls har vi nok fått av en utrolig flott Rolex Cosmograph Daytona, men det har

33

B JERK E V IN TAGE & PRE- OW NED

34

B J ER K E

B JERK E V IN TAGE & PRE- OW NED

Joakim Bjerke og Julie Ulrikke Øynebråten er fornøyde med satsningen på Bjerke Vintage & Pre-owned, og så tidlig et behov for å øke kapasiteten

også vært flere litt sjeldne godbiter. Likevel vil jeg si at det er helheten som gjør det inspi­ rerende og morsomt å jobbe med. Det er t­ ydelig at ­konseptet har truffet en nerve i markedet.

Det at vi står som avsender har vært viktig for opplevelsen av en trygg og enkel handel. Det er nok noen som har kviet seg litt for å både selge og kjøpe på privatmarkedet, og mange av disse ­setter pris på å få denne muligheten. ­Trygg­heten som ligger i at klokkene du kjøper av oss har blitt sjekket av urmakerne våre og er i god stand er ­avgjørende, og skulle det skje noe så har du garantien. Det fjerner en del u ­ sikkerhet hos de fleste som ­ønsker å kjøpe en brukt ­klokke.

Joakim mener at tryggheten som Urmaker Bjerke kan tilby er det aller viktigste. At hele prosessen er transparent og oversiktlig, at klok­ kene er sjekket av merkeautoriserte urmakere og at du, både som kjøper og selger, kun forhol­ der deg til Urmaker Bjerke.

– Prisingen er jo også en viktig del av det, og på mange av klokkene er det en enighet om ­ verdien. Det gjelder i hvert fall for den nedre delen av segmentet, men med klokker som er mer verdt og færre av i markedet er det litt annerledes. Da tror jeg at det oppleves som at vi priser klokkene til det som er den reelle verdien, og at det på de dyrere k ­ lokkene er greit å få garanti og kvittering. Markedet har vokst i takt med klokkeinteressen, og det er et mer uoversiktlig marked nå enn for noen år tilbake. Da var det litt slik at de som kjøpte og solgte klokker «kjente» hverandre, men slik er det ikke lenger. Derfor var det en fin tid å starte på for en nøytral forhandler som alle kan stole på.

Er dette en snarvei til å sikre seg klokker som det kan være lang ventetid på?

– Vi tar eksempelvis ikke inn dagens ­Rolex-kolleksjon, det betyr at du kan få tak i en eldre generasjon av Rolex Submariner, men ikke den som er i produksjon nå. Det betyr like­ vel at du i prinsippet kan være heldig å få tak i en ganske ny klokke, men bare ikke den som er den aller siste utgaven, sier Joakim. Et godt tips er å følge med. Det er første mann til mølla som gjelder, og de mest populære modellene blir solgt raskt.

Alle klokkene blir sjekket av sertifiserte urmakere og blir solgt med garanti og grundig tilstands­ rapport.

JULIE ULRIKKE STYRER BUTIKKEN og kan fortelle

om en overfylt kontorpult som hun ikke har tid til å rydde, det er mange forespørsler og klokker å holde orden på. Joakim beroliger med at staben allerede er utvidet med en ny medar­

B J ER K E

35

B JERK E V IN TAGE & PRE- OW NED

❶ Utvalget av klokker har hatt en god spredning av merker og modeller. ❷ Julie Ulrikke kan røpe at det også har vært både spesielle og sjeldne klokker tilgjengelig.

❶ FOTO: Matias Myhre Mitsem

beider som skal bidra i arbeidet med å ta unna den store pågangen.

– Vi har rundt 30 klokker liggende ute i nett­ butikken, og et godt utvalg av klokker som er i prosess eller til vurdering. Akkurat nå er det et fornuftig nivå for oss. Da klarer vi å opprett­ holde den kvaliteten i prosessene vi ø ­ nsker, og håndtere det på en god måte. På sikt ­leker vi med ­planene om å øke volumet, og så er det spennende å tenke på om vi med tiden kanskje åpner en fysisk butikk. En stor del av ­opplevelsen med et klokkekjøp er selvfølgelig å se og prøve klokken på armen.

Det blir noe annet enn å se et bilde av en ­klokke på nett, og derfor er det mulig å gjøre en avtale for å se og prøve klokkene fra Bjerke ­Vintage & Pre-owned i butikkene i Oslo.

❷

SATSNINGEN PÅ BJERKE VINTAGE & PRE-OWNED

har vært en suksess, men det har også ­dukket opp noen små utfordringer. Julie Ulrikke f­ orklarer at selv om det meste var forberedt og godt planlagt var det i den praktiske hverdagen enkelte ting som var overraskende vriene å få helt perfekt.

– Blant annet har vi oppdaget hvor ­vanskelig det er å ta bilder av klokkene, men vi får v ­ erdifull erfaring og det blir stadig bedre r­esultat. Det har vært mye å lære underveis, og heldigvis har vi lang erfaring med å selge klokker og gi god service til kundene. Det er viktig for oss at det er en god og trygg prosess. Det synes jeg vi har klart så langt, og det viktigste er at det har vært veldig gøy, og at det supplerer det tilbudet vi har til kundene våre på en god måte. E ­ rfaringene hittil har vært så gode at vi ser for oss at det skal vokse, men i et tempo som fortsatt gir oss kontroll over produktet slik vi ønsker, avslutter Julie Ulrikke.

36

B J ER K E

B JERK E V IN TAGE & PRE- OW NED

Henning Nilsen fant raskt to klokker uten å måtte vente, det var han godt fornøyd med.

Fant det han ville ha En av dem som allerede har rukket å handle klokker hos Bjerke Vintage & Pre-owned er Henning Nilsen, og han har både funnet klokkene han var på jakt etter og fått en god opplevelse på kjøpet.

– Jeg har kjøpt to klokker, og anledningen til at det skjedde akkurat nå var vår 25 års bryllups­ dag. Den hadde vi lyst til å markere med klokke­ kjøp. Jeg følger litt med og vet at det ikke alltid bare er å gå i butikken å finne akkurat det du har lyst på, så det var en fin mulighet til å unngå å havne på en lang venteliste.

Var det også andre ting som gjorde at du t­ enkte at å kjøpe brukt hos Urmaker Bjerke var en god ­løsning?

– Det er tryggheten som gjorde at jeg i det hele tatt vurderte det, og det er jo snakk om noen kroner så å handle hos en seriøs aktør fremstår som et langt bedre alternativ enn å kjøpe i ­privatmarkedet. Jeg fikk med meg gan­ ske tidlig at Urmaker Bjerke startet med kjøp og salg av brukte klokker, og jeg har jevnlig vært inne og kikket for å se om det vi var interessert i var tilgjengelig.

Fant du klokkene du var på jakt etter med en gang?

– Ja, vi hadde hellet med oss, og det gikk ­ganske raskt. Først fant vi en fin klokke som kona gikk for, og etter en stund dukket klokken jeg hadde lyst på opp. Da var det bare å slå til.

Litt ekstra heldig var vi også med den første klokken, den var fra det samme året som vi ­giftet oss. Det var jo litt gøy.

Frister det å kjøpe brukt klokke også neste gang du har noe som bør feires?

– Ja, og jeg må faktisk få lov til å skryte litt, hele prosessen med kjøpene var en veldig fin opplevelse. Det var en ryddig og hyggelig ­serviceinnstilling som var helt etter læreboka, avslutter Henning.

B J ER K E

37

N Y HE T ER

Rolex Explorer

Rolex Explorer

Rolex Explorer II

Rolex Cosmograph Daytona

Rolex Cosmograph Daytona

38

B J ER K E

N Y HE TER

Tidløs perfeksjon Videreforedling er stikkordet når Rolex fornyer noen av sine mest ikoniske modeller.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Den årlige lanseringen til Rolex har for lengst blitt en av de største begivenhetene i klokke­ verdenen. I år avduket Rolex en ny generasjon av Explorer og Explorer II – en oppdatering­ mange har ­ ventet på. Samtidig introduserte Rolex flere lekre ­ variasjoner av andre ­eksisterende ­modeller.

Nye Explorer har en diameter på 36 mm, og avløser den inneværende modellen på 39 mm.

Reduksjonen i diameter er en retur til samme størrelse som den opprinnelige modellen fra 1953. Klokken som ble lansert etter den første bestigningen av Mount Everest, foretatt av Sir Edmund Hillary og Tenzing Norgay den 29. mai samme år.

For første gang er Explorer tilgjengelig i gul Rolesor (gull og stål), som k ­omplementerer ­versjonen i Oystersteel (stål). Urskiven er nå ­lakkert, og forbedret Chromalight på ­markørene og viserne gir både lengre og s­terkere lys i stummende mørke. Urverket er fjorårets nye kaliber 3230, med finesser som ­ energi‑ effektiv Chronergy-gangsystem, og antimagne­ tisk ­Parachrom-­balansefjær.

B J ER K E

Søskenmodellen Explorer II har også gjennom­ gått et generasjonsskifte. Nye Explorer II er oppgradert med Rolex’ egenproduserte k ­ aliber 3285 – også dette med Chronergy-gangsystem og ­Parachrom-spiral. På utsiden er kassen og lenken forsiktig justert til mer harmoniske ­ ­proporsjoner.

Som tidligere er Explorer II tilgjengelig i hvit eller svart utgave, men i likhet med Explorer er urskivene nå lakkerte, og det selvlysende ­materialet er forbedret. At Explorer II opp­dateres er kanskje ikke helt tilfeldig – i år er det nemlig 50 år siden Rolex introduserte den f­ørste ­Explorer II, ref. 1655 (også kjent som ­«Freccione» eller «McQueen» i entusiastmiljøet).

Rolex har også presentert tre nye ­urskiver til den ikoniske Cosmograph Daytona i hvitt gull, gult gull ­eller Everose gull (rødt gull). Urskivene er l­aget av m ­ eteoritt, hvor de k ­ rystall-lignende ­mønstrene er skapt over millioner av år, på en ferd i ­universet gjennom tid og rom. Slike Widmannstätten-mønstre forekommer ikke ­ naturlig her på jorden, og gir hver eneste urskive et distinkt uttrykk som ikke lar seg gjenskape.

39

N Y HE T ER

Tekst: Jon Henrik Haraldsen

Den årlige lanseringen til Rolex har for lengst Søskenmodellen Explorer II har også gjennom­ blitt en klokkeverdenens største b ­ egivenheter. I Tallskiver i grønt er ikke lenger en gått et generasjonsskifte. Nye Explorer II år avduket Rolex en ny generasjon av E ­ xplorer kuriositet spesielt ­interesserte, menegenproduserte er oppgradert med Rolex’ og Explorer II – en oppdatering ­mange harfor v ­ entet ­kaliber 3285 – også dette med Chronergy-gang på. Samtidig introduserte Rolex ­ flere ­ lekre er trenden som har kommet for å bli. og ­Parachrom-spiral. På utsiden er kassen og ­variasjoner av andre eksisterende m ­ odeller. lenken forsiktig justert til mer harmoniske ­ ­proporsjoner.

Som tidligere er Explorer II tilgjengelig i hvit Nye Explorer har en diameter på 36 mm, og eller svart utgave, men i likhet med Explorer er avløser den inneværende modellen på 39 mm. urskivene nå lakkerte, og det selvlysende mate­ Reduksjonen i diameter er en retur til samme rialet er forbedret. At Explorer II oppdateres er størrelse som den opprinnelige modellen fra Foto: Produsenten kanskje ikke helt tilfeldig – i år er det nemlig 50 1953. Klokken som ble lansert etter den første år siden Rolex introduserte den første Explorer bestigningen av Mount Everest, foretatt av Sir II, ref. 1655 (også kjent som «Freccione» eller Edmund Hillary og Tenzing Norgay den 29. mai «McQueen» i entusiastmiljøet). samme år.

For første gang er Explorer tilgjengelig i gul Rolesor (gull og stål), som k ­omplementerer ­versjonen i Oystersteel (stål). Urskiven er nå Rolex har også presentert tre nye urskiver til ­lakkert, og forbedret Chromalight på m ­ arkørene den ikoniske Daytona i hvitt gull, gult gull eller og viserne gir både lengre og s­terkere lys i Everose (rødt gull). Urskivene er laget av me­ stummende mørke. Urverket er fjorårets nye teoritt, hvor de krystall-lignende mønstrene er kaliber 3230, med finesser som ­energieffektiv skapt over millioner av år, på en ferd i univer­ Chronergy-gangsystem, og antimagnetisk set gjennom tid og rom. Slike Widmannstät­ ­Parachrom-­balansefjær. ten-mønstre forekommer ikke naturlig her på jorden, og gir hver eneste urskive et distinkt ut­ trykk som ikke lar seg gjenskape.

40

B J ER K E

N Y HE TER

KANSKJE ER DET KOMBINASJONEN

av en kul farge og en kul modell, som er inspirasjonen bak navnet på årets lekne nyhet fra H. Moser & Cie. Den grønne Pioneer Centre Seconds Mega Cool er en moderne sportsklokke for kresne kjøpere som ønsker noe helt unikt. Den grønne tallskiven byr på merkets særegne fumé, hvor fargen blir ­mørkere mot kanten. Kassen av rustfritt stål har en diameter på 42,8 mm, og drives av Mosers egenproduserte urverk med automatisk opptrekk.

H. Moser & Cie Pioneer Centre Seconds Mega Cool

OGSÅ ANDRE VELKJENTE SPORTSKLOKKER kommer nå i

TAG Heuer A ­ quaracer ­Professional 300

grønn drakt. Tudor Black Bay Fifty-Eight er for første gang ­tilgjengelig med kasse i 18 karat gult gull, som kombineres med grønn tallskive og bezel. Den luksuriøse nykommeren byr dessuten på safirglass i baklokket, som gir uhindret ­innsyn til det egenproduserte manufaktur­ kaliberet. Et sjeldent trekk fra Tudor, som vanligvis skjuler urverket under baklokket.

Tudor Black Bay Fifty-Eight 18K

MED ÅRETS GENERASJONSSKIFTE i den populære Aquaracer-­

kolleksjonen, har TAG Heuer benyttet anledningen til å presentere en grønn variant. Spesialutgaven av Aquaracer Professional 300 er utrustet med en grønn tallskive og matchende keramisk bezel, mens den 43 mm store kassen er utført i sandblåst titan. En sporty og moderne tolkning av en dykkerklokke med lange historiske røtter.

B J ER K E

41

N Y HE T ER

Omega De Ville Trésor Small Seconds

IWC Pilot’s Watch Chronograph 41

INSPIRASJON FRA 1940-TALLET er også s ­ entralt

OM TALLSKIVEN ER inspirert av de grønne skogene i ­ chaffhausen er uvisst, men også den nye IWC Pilot’s Watch S Chronograph 41 er presentert med skogsgrønn tallskive. Med en diameter på 41 mm er det snakk om en helt ny og mindre utgave av merkets ikoniske kronograf – en v­ elkommen ­reduksjon i størrelse mange har ventet på. Klokken har et tydelig militært preg, som bygger på IWC Schaffhausen sine rike tradisjoner med pilotklokker.

DEN REKTANGULÆRE 90-årsjubilanten Reverso fra Jaeger-LeCoultre har også kommet i grønn drakt. ­Reverso ­Tribute Monoface Small Seconds er inspirert av furuskogene i Vallée de Joux-dalen i Jurafjellene hvor ­Jaeger-LeCoultre har hatt base siden 1833. Foruten det grønne temaet, ligger ­Reverso Tribute designmessig tett på den opprinnelige Reverso fra 1931.

Jaeger-LeCoultre Reverso Tribute Monoface Small Seconds

42

B J ER K E

for Omega De Ville Trésor. K ­ olleksjonen viser Omega fra sin mest elegante side, og årets nye De Ville Trésor Small Seconds er kanskje den perfekte dressklokken. Den mørkegrønne tall­skiven oppleves som en perfekt match med den 40 mm store kassen av gult gull, og på innsiden tikker Omegas egen­produserte urverk med coaxial-gang og Master Chronometer-­ sertifisering.

N Y HE TER

Rolex Datejust 36 HOS ROLEX ER GRØNNE TALLSKIVER ikke et ukjent fenomen,

Breitling Premier Heritage B09 Chronograph

men forbindes nok oftest med modeller som Submariner, Cosmograph Daytona og Oyster Perpetual. I år presenteres imidlertid Datejust 36 med en unik olivengrønn skive, inspirert av palmetrær og tropiske skoger. En uventet og elegant grønn twist på en av Rolex’ udødelige klassikere, og en påminnelse om merkets mestring av utsøkt skiveproduksjon.

CARTIER TANK MUST er et

annet rektangulært ikon som nå også er tilgjengelig i grønt. ­Siden introduksjonen i 1917, har Tank blitt p ­ resentert i en rekke ulike varianter. Årets grønne nyhet er synlig ­inspirert av 1980-tallets Must de Cartier Tank, med en distinkt tallskive fri for tall, indekser og markeringer. I likhet med forgjengerne fra 80-tallet, drives nye Cartier Tank Must av et batteridrevet kvartsurverk.

I LIKHET MED IWC SCHAFFHAUSEN har også Breitling

t­ ette bånd til p ­ iloter og luftfart. P ­ remier Heritage B09 C ­ hronograph er imidlertid en klassisk kronograf, som hører mer hjemme under skjortemansjetten enn til flydressen. Designet er basert på historiske ­Breitling-kronografer fra 1940-tallet, og oser av ­klasse og eleganse. Samtidig tilføres modellen en passe dose lekenhet med den lekre mintgrønne tallskiven.

Cartier Tank Must

43

N Y HE T ER

Jaeger-LeCoultre Reverso Hybris Mechanica Calibre 185

Utenfor allfarvei Noen klokker skiller seg ut fra mengden med overraskende ­nytenkning, tekniske innovasjoner og særegne detaljer.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Komplisert kronograf

A. Lange & Söhne er kjent for å lage vakre og ­kompliserte kronografer, og Triple Split er kanskje den ­heftigste. ­Modellen er en svært ­avansert tolkning av den mer vanlige splitsekund-­kronografen, med doble visere på både sekund-, minutt- og timetelleren. ­Dermed kan klokken ta tiden på flere separate hendelser over tidsrom på flere timer.

Fire urskiver Ikoniske Reverso har i utgangspunktet et unikt design, men i år har Jaeger-LeCoultre tatt konseptet til et nytt nivå. Den s­ veitsiske ­produsenten har funnet plass til hele fire ­forskjellige tallskiver på samme klokke – begge sider av den roterbare innerkassen, samt begge sider av «krybben». Reverso Hybris Mechanica Calibre 185 byr på hele 11 k ­ omplikasjoner fordelt på de fire forseggjorte tallskivene.

A. Lange & Söhne Triple Split

Unik kalendervisning

Patek Philippe In-Line ­Perpetual Calendar Ref. 5236P er en oppsikt­svekkende tolkning av den tradisjonelle evighets­kalenderen.

For første gang har evighets­ kalenderens visning av dag, dato og måned, blitt plassert på én linje i samme vindu. Resultatet er ikke bare mer intuitivt, men gir også klokken et renere uttrykk.

44

Patek Philippe In-Line Perpetual Calendar Ref. 5236P

B J ER K E

Montblanc Heritage Pythagore Small Seconds Limited Edition 148

Legendarisk urverk

Montblanc Heritage Pythagore Small Second Limited Edition 148 er et lite mesterverk med historisk ånd. Modellen er en oppsikts­ vekkende hyllest til den gamle klokkkeprodusenten Minerva, som i dag er en del av Montblanc.

Klokkens urverk er slående likt Minervas legendariske Pythagore kaliber 48, som av flere regnes som et av de mest originale og vakre urverkene noensinne.

Blancpain Tribute to Fifty Fathoms No Rad

Unik symbolikk Radium ble lenge brukt som s­ elvlysende masse, før man på 60-tallet forstod de ­skadelige ­effektene av det radioaktive ­stoffet. ­Blancpain Fifty ­Fathoms var ­tidligere ­spekket med radium, men i det ­sivile ­markedet ble stoffet faset ut til fordel for det m ­ indre radioaktive materialet ­tritium. Dette måtte ­kommuniseres, og l­øsningen ble et gult og rødt «no ­radiations»-symbol på tallskiven. Årets nye Blancpain Tribute to Fifty Fathoms No Rad er en hyllest til disse historiske dykkerklokkene, og bringer tilbake det distinkte symbolet på tallskiven.

For bilførere

Vacheron Constantin Historiques American 1921 bygger på en historisk modell fra 1921, som opprinnelig ble designet med sjåfører i tankene. Ideen var at den skråstilte urskiven skulle være mer lettlest på håndleddet, når hendene er på rattet.

Resultatet er et unikt uttrykk som passer like godt til hvite eller lyseblå skjortemansjetter, som til perforerte kjørehansker.

Vacheron Constantin Historiques American 1921

B J ER K E

45

N Y HE T ER

TAG Heuer Carrera Porsche Chronograph Special Edition

Sterk alene, enda sterkere sammen Noen av årets mest oppsikts­ vekkende nyheter er basert på ­samarbeid mellom klokke­ produsenter og merker utenfra.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

De seneste årene har partnerskap mellom ­ulike merker blitt et stadig vanligere fenomen – også i den tradisjonsbundne klokkeindustrien.

Gjort på riktig vis, åpner samarbeidene for nye ­horisonter og muligheter, hvor partenes s­ tyrker kombineres i å skape nye (og noen ganger ­uventede) underverker.

Hublot Classic Fusion Aerofusion Chronograph Orlinski King Gold Blue 45mm

46

Helt siden Heuer ­introduserte den første Carrera i 1963, har merket hatt et slags usynlig bånd til Porsche. Likevel er det først i år at tilknytningen mellom de to tungvekterne er formalisert. Samarbeidet har allerede båret frukter i form av den nye Carrera Porsche Chronograph Special Edition. Den fartsfylte spesialmodellen er basert på den seneste generasjonen TAG Heuer Carrera, men er spekket med detaljer og særpreg inspirert av de legendariske tyske sportsbilene.

Siden 2017 har Hublot samarbeidet med designeren og kunstneren ­Richard Orlinski. I 2021 har franskmannen satt sitt preg på den v­ elkjente Hublot Classic Fusion, hvor både tallskive, bezel og kasse har fått ­Orlinskis særegne fasetterte stil. Klokkene er laget i titan eller King Gold, som gjenspeiler uttrykket og fargene kunstneren er kjent for å jobbe med.

B J ER K E

N Y HE TER

Kunstneriske krefter har også fått spillerom hos H. Moser & Cie. Det sveitsiske merket har sam­ arbeidet med den franske (klokke) kunstneren seconde/seconde, som utfordrer klokkeindustriens selvhøytidelighet ved å erstatte tradisjonelle visere med figurer eller symboler. I kjent stil har time­viseren på Endeavour Centre Seconds Concept x seconde/seconde blitt byttet ut med et pikselert viskelær, som også er et humoristisk nikk til Mosers minimalistiske urskiver uten logo, indekser eller tekst.

H. Moser & Cie ­ ndeavour Centre E Seconds Concept x seconde/seconde

Mange av klokkeverdenens samarbeid har tradisjonelt vært knyttet opp mot sport og idrett. Siden 2019 har Panerai ­samarbeidet med seilteamet Luna Rossa Prada Pirelli.

Med en felles tilknytning til det våte element, har partnerskapet resultert i flere sporty og friske tolkninger av Panerais ikoniske dykkerklokker. Sist ut er Luminor Chrono Luna Rossa (PAM01303), som ­kombinerer merkets nyeste kronograf, med den distinkte røde og mørkeblå farge­ paletten til Luna Rossa.

Panerai Luminor Chrono Luna Rossa (PAM01303)

B J ER K E

47

N Y HE T ER

Cartier har bragt en annen 80-tallshelt tilbake i søkelyset. Pasha Chronograph har et tydelig ­slektskap til de historiske forgjengerne, men er forsiktig justert for et mer tidsriktig uttrykk.

Klokken oser av fransk eleganse, og er tilgjengelig med et ytre av rustfritt stål eller gult gull.

Cartier Pasha Chronograph

48

Breitling Super Chronomat

Noen husker kanskje de tøffe sportsklokkene fra ­Breitling på 1980-tallet, og nå er barskingene tilbake. Super ­Chronomat er en moderne nytolkning av temaet, og bygger videre på fjorårets nye generasjon av Breitling Chronomat.

Merket har også benyttet anledningen til å hente frem den velkjente UTC-modulen – en liten klokke integrert i lenken, som kan brukes til å følge en ekstra tidssone.

B J ER K E

IWC Big Pilot’s Watch 43 bygger på arven fra de ikoniske pilotklokkene til IWC Schaffhausen, som ble introdusert på 1930-tallet. Uttrykket er fortsatt distinkt, f­ unksjonelt og puristisk. Og med den nye størrelsen er klokken en gave­pakke til alle de som har ønsket seg en litt mindre utgave av kultklassikeren Big Pilot’s Watch.

IWC Big Pilot’s Watch 43

Longines Legend Diver

Fra luften tar vi turen videre til de dype hav, og hopper samtidig noen tiår frem i tid. Longines Legend Diver g ­ jenskaper merkets historiske dykkerklokke fra 1960-tallet, og har i år blitt tilgjengelig med blå eller brune ­urskiver. Også den moderne dykker­ klokken HydroConquest har blitt presentert i ny drakt. Den populære modellen fra Longines tilbys nå i lekker «two-tone» av rustfritt stål og gull PVD.

Legendene vender tilbake Fortiden spiller en viktig rolle for klokkeindustrien. Godt design og høy kvalitet går aldri av moten, og flere historiske modeller ­fremstår som nærmest udødelige. Enten i en nær opprinnelig form, eller med en m ­ oderne nytolkning som fanger opphavets essens. ­Uavbrutt v ­ idereforedlet gjennom flere tiår, eller hentet frem igjen fra noen års hvile.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Vacheron Constantin Overseas Perpetual Calendar Ultra-Thin er en luksuriøs sportsklokke som slekter på den historiske modellen «222» fra 1977. I år kommer den avanserte Overseas-modellen i to nye varianter i hvitt gull, med enten heldekkende eller skjelettert blå tallskive. Tross den syltynne kassen har klokken en komplisert evighetskalender, som holder styr på både 30- og 31-dagers måneder, samt februar og skuddår.

Vacheron Constantin Overseas Perpetual Calendar Ultra-Thin

49

Tudor Black Bay Fifty-Eight 925

Tudor Black Bay Ceramic

Nyere historie Tudor fortsetter suksessen med Black Bay-modeller inspirert av fortiden. De seneste ti årene har nærmest vært en kontinuerlig kraftdemonstrasjon fra Tudor. Merket er for lengst ute av skyggen fra morselskapet Rolex, og har lykkes i å dyrke frem en egen identitet og uttrykk. Spesielt den vintage-inspirerte Black Bay-familien har blitt en favoritt blant klokkekjøpere verden over.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Tudor Black Bay Chrono

Tudor Black Bay 36

N Y HE TER

I år styrker Tudor kolleksjonen med en relansering av Black Bay Chrono, samt ­ nye varianter av den populære Black Bay ­Fifty-Eight. Tudor har også økt valgmulig­ hetene for Black Bay 32/36/41 og 1926, med nye farger og remmer.

Som en feiring av merkets 50-årige ­tradisjon med kronografer, har Tudor gjennom­ført en vesentlig oppdatering av Black Bay Chrono i stål. Modellen, som o ­ pprinnelig ble intro­dusert i 2017, har nå fått en mer harmonisk fasong med slankere profil.

Tallskiven er tilgjengelig som klassisk ­ «panda» ­eller «reversert panda» i svart og hvitt, og rammes inn av en m ­ atchende svart ­bezel. Vintage-inspirasjonen er på­fallende, men uttrykket er likevel uanstrengt og moderne. Urverket er Tudors kaliber ­ MT5813, som er et moderne kronografverk med kolonnehjul og vertikal clutch.

Fra rustfritt stål går turen videre til et langt mer uventet materialvalg. Black Bay Fifty-Eight 925 er en o ­ ­ppsiktsvekkende ny variant av Tudors populære 39 mm ­dykkerklokke. For første gang har merket produsert en klokke med kasse av sølv, som elegant er kombinert med gråfarget bezel og tallskive. Uttrykket minner litt om såkalt «ghost» ­patina – en slags bleking som kan observeres på enkelte eldre klokker. ­Glasset i baklokket er derimot et mer moderne

trekk, som gir fritt innsyn til det ­mekaniske urverket. Et uventet valg fra Tudor, som inntil i år har sverget til tradisjonelle hel­ dekkende baklokk.

Black Bay Ceramic er en ­oppsiktsvekkende vri på den større Black Bay-modellen med 41 mm diameter. Den nye modellen byr på en kasse i svart teknisk keramikk, k ­ ombinert med keramisk bezel og tallskive i samme farge. Urverket er Tudors manufaktur­ ­ kaliber MT5602-1U, som er synlig ­gjennom glasset i baklokket. Black Bay Ceramic har bestått en rekke krevende tester fra det uavhengige sveitsiske organet METAS ­(Federal ­Institute of Metrology), og er den første klokken fra Tudor som er et ­sertifisert ­«Master ­Chronometer».

Tudor har også benyttet anledningen til å utvide valgmulighetene for s­ portsmodellen Black Bay 32/36/41, samt den elegante 1926.

Førstnevnte er allerede tilgjengelig med svart, blå eller gullfarget tallskive, men ­kommer nå med en ny sølvfarget v­ ariant.

Den klassiske Tudor 1926 har på sin side blitt presentert med hvit urskive, og er ­endelig å oppdrive på lærrem.

B J ER K E

51

N Y HE T ER

Breguet Classique Double Tourbillon 5345 “Quai de L’Horloge

Trosser tyngdekraften I år er det 220 år siden Abraham-Louis Breguet patenterte den myteomspunnede tourbillon-mekanismen.

Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsenten

Tourbillonen innehar en unik ­ posisjon i klokkeverdenen. Opprinnelig en revolu­ sjon­ erende teknisk nyskapning, og i vår tid et enestående symbol på noe av det ­ypperste innen urmakeri. Bak den ­avanserte ­mekanismen stod ­Abraham-Louis ­Breguet (1747–1823), som av mange r­egnes som tiden­es største horologer. En inspirasjons­ kilde for senere generasjoner av mester­ urmakere som George Daniels, Kari Voutilainen og François-Paul Journe.

Ved sitt verksted i Paris utviklet AbrahamLouis Breguet sin første t­ourbillon rundt 1795, og fikk innvilget patentet den 26. juni i 1801. Frem til sin død i 1823 ­produserte Breguet bare 35 tourbilloner, og kun 10 eksemplarer sies å fortsatt eksistere.

Antallet reflekterer neppe et bevisst ø ­ nske om eksklusivitet, men snarere tourbillon‑ mekanismens komplekse natur. Å lage en

52

velfungerende tourbillon er selv den dag i dag en oppgave få klokkeprodusenter ­mestrer. Men hvilken funksjon har egentlig 220-årsjubilanten? ­Begrepet «tourbillon» er fransk for «virvelvind», og hinter om meka­ nismens sirkulære bevegelse. Ved å plassere ­balansen og gangen i et roterende bur, mot­ virkes tyngde­kraftens negative innvirkning på urverkets presisjon. Avvik som skyldes klokkens fysiske posisjon, jevnes ganske ­enkelt ut ved at urverkets regulerende organ er i «alle» posisjoner samtidig. Oppfinnel­ sen må ses i lys av samtidens lommeur, som ofte ble liggende rolig i samme posisjoner.

Dagens ”House of Breguet” har ikke bare vi­ dereført det 220 år gamle patentet, men har adaptert konseptet til armbåndsur og per­ feksjonert det. Blant mesterverkene i dagens kolleksjon finner vi blant annet T ­ radition Tourbillon Fusée 7047, som er direkte inspi­

B J ER K E

J UB IL EUM

A. Lange & Söhne 1815 Tourbillon

Breguet Tradition Tourbillon Fusée 7047

rert av Abraham-Louis Breguets lommeur. ­Marine Tourbillon Équation Marchante 5887 er på sin side en moderne tolkning i spor­ ty-elegant drakt, mens syltynne Classique Tourbillon Extra-Thin Automatic 5367 byr på klassisk eleganse med ”Grand Feu”-emalje.

Breguets nyeste tourbillon-modell er den uhyre kompliserte Classique Double Tour­ billon 5345 ”Quai de l’Horloge”, som n ­ avnet indikerer har klart kunststykket å doble antallet tourbilloner til to.

Breguet er allment akseptert som oppfinner av den første tourbillon-mekanismen. Like­ vel er ikke den sveitsiske produsenten alene om å lage eksepsjonelle klokker basert på det geniale patentet fra 1801.

A. Lange & Söhne produserer en håndfull tourbillon-modeller hvor Breguets oppfin­

Vacheron Constantin Traditionnelle Tourbillon Chronograph

nelse smeltes sammen med særtysk stil.

Klassiske Lange 1815 Tourbillon henter ­inspirasjon fra merkets historiske ­lommeur, mens Lange 1 Tourbillon Perpetual C ­ alendar presenterer den avanserte ­ mekanismen i signaturmodellen Lange 1. Cabaret Tour­ billon Handwerkskunst er ikke bare Langes eneste rektangulære klokke, men byr også på utsøkt håndverk og tourbillon.

Sveitsiske Vacheron Constantin er ­ heller ikke fremmed for komplisert mikro­ mekanikk, og tilbyr et imponerende utvalg av tourbilloner. I den moderne enden av ­skalaen finner vi Overseas Tourbillon, som er basert på merkets populære Overseasfamilie. Den sjarmerende Fiftysix Tourbil­ lon oser av inspirasjon fra 50-tallet, mens Traditionnelle Tourbillon er en elegant og rendyrket tolkning av Abraham-Louis Breguets mekanisme.

B J ER K E

53

N Y HE T ER

Natorem fra Breitling laget av ­Outerknown ECONYL®.

Bærekraftig urmakerkunst Gamle tradisjoner møter ­miljøvennlige ambisjoner for en bedre fremtid.

Klokker kan i mange tilfeller være en motvekt til forbrukersamfunnets «bruk-ogkast». Ved riktig vedlikehold kan en klokke av høy kvalitet vare i generasjoner, og høy kvalitet går også sjelden av ­moten. Å inves­ tere i en «skikkelig» klokke er noe man kan gjøre med god samvittighet.

Remmer fra IWC laget av TimberTex.

Samtidig satser flere produsenter på tekno­ logi, ­metoder og tiltak, som kan bidra til en mer bærekraftig klokkeindustri. Alterna­ tiver som ivaretar klokkenes historikk, identitet og kvalitet, men som likevel setter et mindre økologisk fotavtrykk.

Sammenleggbare klokke­ bokser fra Breitling er laget av resirkulerte plastflasker.

I år har Breitling droppet de store og tunge klokkeboksene av treverk, plast og lær. De nye og mindre boksene er laget av tekstil produsert av resirkulerte plastflasker, og kan foldes helt flate når de ikke er i bruk.

Puten i boksen kan rulles ut til et separat etui, som kan brukes til å lagre klokken på reiser.

Utviklingen av mer miljøvennlige ­alternativer er også godt synlig innenfor remmer. Gjennom et partnerskap med det bærekraftige klesmerket Outerknown, tilbyr Breitling natoremmer laget av ­Outerknown ECONYL®-garn fra r­ esirkulert plast. IWC Schaffhausen har på sin side lansert et alternativ til t­ radisjonelle lærremmer, med remmer laget av det papirbaserte ­materialet TimberTex. IWC Portugieser Automatic 40 med blå TimberTex rem.

54

B J ER K E

N Y HE TER

Panerai Submersible eLab-ID

Panerai Luminor Marina eSteel

Panerai var tidlig ute med både miljø­ vennlig emballasje og tekstilremmer laget av resirkulerte plastflasker. Nå satser ­merket videre på bærekraftig produksjon av klokker, basert på mer miljøvennlige materialer. Først ut er årets nye ­Panerai ­Luminor Marina eSteel, som er laget av stållegeringen eSteel. Her utgjør ­resirkulerte materialer hele 58,4 ­prosent av klokkens totale vekt.

Den nye spesialmodellen ­Submersible eLab-ID tar det enda noen hakk lengre, og består av hele 98,6 prosent r­ esirkulerte materialer (målt i vekt). Dette muliggjøres ved bruk av EcoTitanium (resirkulert titan), som er råmaterialet for både kassen, tallskiven og deler av selve urverket. Resirkulerte materialer har også funnet veien til det selvlysende materialet på skiven og viserne, urverkets gang­system, samt safirglasset og gullviserne.

Cartier trekker også i en grønnere retning, med en uventet vri på en av merkets mest ikoniske ­modeller. Cartier Tank Must SolarBeat er ingen ordinær kvartsdrevet klokke, men lades opp ved hjelp av s ­ olceller under urskiven. Dermed ­elimineres ­behovet for hyppige batteriskifter, og en typisk ­service vil først være nødvendig etter rundt 16 års bruk. Tank Must SolarBeat leveres dessuten på en rem laget av bærekraftig ikke-animalsk lær.

Cartier Tank Must SolarBeat

B J ER K E

55

B JERK E M AS T ERCL AS S

URMAKER BJERKE

Mesterklasse i egen regi Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

56

B J ER K E

B JERK E M AS TERCL AS S

Urmakermester Nils-Olav Grøtnes har vært både drivkraft og ildsjel bak det nye konseptet som skal gi ­klokkeinteresserte en liten smakebit av ­urmakernes hverdag og et innblikk i ­mekaniske urverks innerste hemmeligheter.

– DET HAR VÆRT ET HJERTEBARN for

meg fra starten, og jeg har fått frihet til å s­ ette sammen Bjerke MasterClass. Dette er noe vi har utviklet helt selv, og grunntanken er at klokke­ interesserte kunder skal få lov å skru selv under vår veiledning. Vi har et ønske om å gi folk litt mer teknisk forståelse for et mekanisk urverk. Vi har tidligere arrangert master class i sam­arbeid med våre merker, men det blir enklere å invitere når vi har alt utstyret selv, og vi blir mer fleksi­ ble på hvor i landet og når vi arrangerer det. Ikke minst gleder vi oss til å vise flere hvor gøy og tilfredsstillende det er når urverket faktisk be­ gynner å tikke og gå etter at du har skrudd det sammen selv, sier en oppglødd Nils Olav.

Hva kan vi forvente oss hvis vi er så heldige å bli invitert på en Bjerke MasterClass?

– Det er kanskje noen som har vært på en m ­ aster class med noen av våre leverandører, og det vi tilbyr er ikke så forskjellig med tanke på det tek­ niske. Den store forskjellen er at vi kan tilby det litt mer etter behov, og som en bonusopplevelse for våre kunder. For oss er det også en mulighet til å vise fram vår fagkompetanse på mekanis­ ke klokker. Bjerke MasterClass skal være en liten introduksjon til urmakernes verden, men konseptet kan utvides og varieres i det uende­ lige. Alt starter med grunntanken om at du selv får muligheten til å skru fra hverandre og sette sammen et urverk. Etter hvert kan vi bygge ut med mer avanserte urverk og kompliserte utfor­ dringer. Vi begynner med et urverk fra et lom­ meur, det er litt større deler og litt enklere, men prinsippene er uansett nøyaktig de samme.

URMAKERMESTER Nils-Olav Grøtnes har lang erfaring og gjort klart transportable urmakerbenker med ­nødvendig verktøy og urverk for Bjerke ­MasterClass.

Alle som har kikket inn i et mekanisk urverk blir litt ydmyke av håndverket, og de delene som Nils-Olav omtaler som store er i andres øyne fortsatt ganske så små.

B J ER K E

– Tanken er ikke at du må ha gjennomført tek­ nisk fagskole eller ha ekstreme fingerferdig­ heter. Belønningen er at du får en følelse av den mekaniske magien som egentlig ikke har forandret seg stort siden det ble skapt for drøye to hundre år siden. Å se balansehjulet begynne å svinge er like fascinerende nå som da. Det er faktisk en glede vi føler hver dag som urmakere, og det er gøy hver eneste gang. Det er fint å kun­ ne gi klokkeinteresserte en fysisk opplevelse og fysisk vise alle de viktige bestanddelene i et urverk. Det er noe eget å se hvordan det funge­ rer i praksis, og urmakerne våre gleder seg til å dele kunnskap og erfaring. Det er mye læring i å ­forstå hvorfor det tar litt tid når klokken er på service eller inne til en reparasjon. Kanskje det å gjøre dette selv også er med på å øke forståelsen for hvorfor en mekanisk klokke ikke har godt av en tur i baderomsgulvet. Det er fin­mekanikk hvor ørsmå deler skal spille på lag.

Nils-Olav forteller at ideen om en egen master class fra Urmaker Bjerke er noe urmakerne har snakket om lenge, men som travle hverdager har gjort det vanskelig å finne tid til.

– Vi har brukt noe av korona-tiden til å sette sammen og teste ut konseptet, og vi gleder oss veldig til endelig å kunne invitere inn klokke­ interesserte. Vi ser på det som en helt naturlig del av klokkereisen, og tror mange vil synes at dette er spennende og lærerikt. Erfaringene hittil har vært at dette er svært populært, og vi kunne sannsynligvis arrangert flere enn det ur­ makerne har kapasitet til. Derfor vil det nok også i fremtiden være litt eksklusivt å få en invitasjon, og passer nok også best for de som er over gjen­ nomsnittet interesserte. Du skal faktisk sitte i et par timer og konsentrere deg når du deltar, av­ slutter Nils-Olav som ser fram til å lære folket om hva som faktisk får urverk til å tikke og gå.

57

URM A K ER B JERK E | Staff pick

Rolex Lady-Datejust 26 mm

VELG

med hjertet

Det er kanskje ikke overraskende at det finnes mange ­kunnskapsrike ­klokkeentusiaster hos Urmaker Bjerke. Her forklarer to av dem hvorfor de har valgt seg sine personlige favoritter, og gir noen råd på veien om klokkevalg til alle som lurer på hvilken klokke de skal sette på ønskelisten.

Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

58

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Staff pick

En bitteliten klokkedrøm Jeanette Uglehus har arvet klokke­interessen fra sin far, og det er grunnen til at hun ­jobber hos Urmaker Bjerke, og at hun lar seg ­fascinere av m ­ ekaniske urverk, vakker design og ­førsteklasses håndverk.

det er det flotteste dykker­uret som finnes, selv om det er et sportsur lener det seg litt over mot et dresspreg. Det er en lekker og funk­sjonell klokke. ­ Størrelsen på 38 ­ millimeter er helt ­perfekt til et litt ­slankere håndledd, og dette er en klokke jeg ville valgt til meg selv. Heldigvis for de som foretrekker s­ tørre klokker kommer den også i flere s­tørrelser. Det er etter min mening en p ­ erfekt klokke som passer til alle anledninger.

Med en far som har et lidenskapelig forhold til klokker og kanskje spesielt til Patek Philippe er det kanskje ikke overraskende at en av favorittene kommer fra nettopp den anerkjente produsenten.

– Klokken min har jeg «arvet», og grunnen til at den har havnet på håndleddet mitt er at faren min kjøpte en Patek Philippe til min stemor, og da fikk jeg overta denne Rolex-klokken.

Det er jo nesten utrolig at den klokken har plass til et mekanisk urverk, for det må vel sies at det ikke er en ruvende klokke med tanke på størrelsen.

– Nei, og jeg hadde kanskje ikke valgt den selv, men gått for en litt annen størrelse. Vi ser en liten dreining mot mindre klokker igjen, og det åpner for en del mulige vintage-kupp. ­Dette er en Rolex Lady-Datejust 26 mm, og det er av de aller minste størrelsene du får tak i. Den lages ikke lenger, og det er med på å gjøre den litt ­spesiell. Nå er den minste størrelsen disse ­klokkene produseres i 28 millimeter. Klokken er jeg likevel veldig glad i og godt fornøyd med, den skiller seg ut og det liker jeg.

Jeanette har også valgt ut en ganske sporty klokke som en av sine favoritter.

– Den første jeg har valgt er en Blancpain Bathyscaphe Fifty Fathoms. Blancpain er ­ et spennende merke som burde få mye mer oppmerksomhet enn det gjør. De er jo en av ­verdens eldste klokkeprodusenter og har laget klokker siden 1735, men siden de hadde et lite opphold så er det Vacheron Constantin som får æren av å være ­produsenten med lengst kon­ tinuerlig ­produksjon. Uansett så synes jeg at

Jeanette Uglehus har sans for klokker med detaljer og finesser.

B J ER K E

59

URM A K ER B JERK E | Staff pick

Stol på egen smak!

– Jeg har nok blitt litt påvirket av han, ja. På ­Patek Philippe Ladies World Time er det mye som skjer, her får du diamanter og en forseg­ gjort urskive. Det er likevel ikke bare pynt, verdens­tid er en komplikasjon som fungerer selv om den er vakkert designet. Kjennetegnet for alt fra Patek Philippe er fantastisk kvalitet og et håndverk i særklasse. Jeg er veldig f­ ascinert av klokker med mange detaljer. Derfor er det ­ingen tvil om at denne utrolig vakre klokken står høyt på ønskelisten.

Jeanette mener at hun har satt sammen en liten, men fullkommen samling klokker.

– Ja, med disse tre klokkene så ville det vært en perfekt blanding som dekker alle mine behov. I hvert fall som en start, for det er jo lett å ønske seg flere, ler Jeanette og ser lengselsfullt ned på drømmeklokkene.

Atle Daatland har ifølge ham selv en ­flakkende fortid, og har jobbet både i eiendoms- og kles­bransjen. Klokke­ interessen har han hatt hele livet.

Blancpain ­Bathyscaphe Fifty Fathoms & Patek Philippe Ladies World Time

– Det er derfor ikke så overraskende at jeg finner meg godt til rette her. Jeg har faktisk jobbet hos Urmaker Bjerke i to perioder, og interessen for klokker har eksplodert i den tiden jeg har gjort ­andre ting.

For mange blir klokker en del av personligheten, og en mulighet til å sende et signal til omverdenen om hvem du er. Atle har selv et ganske tydelig statement på håndleddet.

– Panerai har et veldig tydelig DNA, og den er veldig guttete, eller maskulin om du vil. Jeg er såpass forfengelig at jeg ­liker å bytte remmer, og på Panerai er det veldig enkelt. Dette er min ­fjerde Panerai, men jeg tror at dette er en ­ «keeper». Denne er veldig meg, så det stemmer nok at min Luminor Marina kommer til å forbli på armen.

Atle avbryter seg selv med en oppfordring til alle, og den mener han gjelder uansett om du lurer på hva den neste klokken i en allerede velfylt klokkeboks skal bli, eller om det er den aller første klokkeinvesteringen som blir vurdert.

– Klokkeinteresse kan ha mange inn­ ganger. Noen er veldig opptatt av et spesielt merke eller kronografer fra en bestemt tidsperiode. Det er det som gjør det gøy. Det skal være lov å synse og mene, men det jeg er opptatt av er at alle skal få lov til å dyrke sin klokke­interesse.

60

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | Staff pick

Atle Daatland har sverget troskap til sin Panerai Luminor Marina.

som liker at ting er litt annerledes, så treffer den midt i blinken. Jeg synes den er helt fantastisk.

Den siste klokken Atle har plukket ut er i en mer klassisk og elegant retning, men med en liten t­ eknisk finesse som han finner ganske så uimotståelig.

– Jaeger-LeCoultre er et merke jeg liker veldig godt. De prøver ikke å være noe mer enn det de er. De lager mange modeller i stål, noe som gjør klokkene tilgjengelig for flere. Både med tanke på pris og at de har en stor produksjon, men ­alltid med super kvalitet. Derfor har jeg valgt ut en Jaeger-LeCoultre Polaris ­Mariner Memovox.

Jeg er stor fan av Reverso også, men denne her er også helt praktfull. Bare ta den litt sære mem­ ovox-funksjonen, som er en ­mekanisk alarm, eller den vakre blå urskiven. Dette er en soleklar favoritt for meg.

Det er viktig at vi som jobber med dette ikke framstår som bedrevitende. Jeg tenker at det beste rådet jeg gir er at du må gjøre deg opp din egen ­mening om hva du liker, og ikke la deg på­ virke av hva alle andre mener.

Breguet Tradition & Jaeger-LeCoultre Polaris Mariner ­Memovox.

Likevel er ikke Atle sikker på at han skulle klare å slå seg til ro med disse tre klokkene i klokkeboksen.

– Dette er en komplett samling av perfekte ­klokker …hvis jeg hadde vunnet i Lotto. Likevel er det noe med at du ikke kommer utenom ­Rolex.

Jeg venter faktisk på en Rolex som er i b ­ estilling.

Vi må bare anerkjenne at det er f­antastiske ­klokker, avslutter Atle før han k ­ ommer på at han måtte nok kjøpt en vintage Reverso også for å gjøre samlingen fullkommen.

Du har jo plukket ut to andre favoritter også, og den ene er kanskje et bevis på at enkelte klokker kan være for de mer spesielt interesserte.

– Det skjønner jeg, men da må jeg få lov til å ­fortelle hvorfor. Da min klokkeinteresse var på det største, og jeg kjøpte et magasin en eller an­ nen gang på nittitallet så jeg et bilde av den le­ gendariske Nicolas Hayek. Hans varemerke var å ha flere klokker på armen samtidig. Jeg tror det var en Speedmaster, en Swatch og en ­Breguet Tradition. Jeg synes den bærer flere av de ka­ rakteristiske kjennetegnene til B ­ reguet, som den skeleterte urskiven og retrograde sekund­ visning. Den er kanskje litt spesiell, så jeg skjøn­ ner at noen ikke liker den. For sånne som meg,

B J ER K E

61

DA MEK LOK K ER

I likhet med vakre ­smykker er elegante ­dameklokker en varig investering som hever ethvert antrekk.

Feminin mikromekanikk Tekst: Jon Henrik Haraldsen Foto: Produsentene

62

Omega Constellation Small Seconds

Grensene mellom dame- og herreklokker blir stadig vagere. Enkelte produsenter fokuserer nå mer på klokkenes fysiske størrelse, fremfor den tradisjonelle inndelingen av klokker for kvinner og menn. For det er en kjensgjerning at mange kvinner foretrekker litt større klokker, samtidig som noen menn ønsker mindre klokker.

Personlig smak og behag trumfer i dag klokkemerkenes merkelapp. Samtidig er det ­ klinkende klart at klokker med m ­ ekaniske urverk og praktiske funksjoner er den nye ­standarden – også for de mer feminine k ­ lokkene.

Constellation Small Seconds representerer den femte generasjonen av Omegas ikoniske dame­klokke. Modellen har en lekker 34 mm kasse, som er tilgjengelig i stål, stål/gull eller gull. I kjent stil tilbyr Omega en rekke varianter med ulike farger og diamanter. Tross et slankt ytre drives klokkene av merkets selvtrekkende kaliber 8802 og 8803, som både er sertifisert av COSC og METAS. Teknisk er Constellation Small Seconds blant de aller beste i klassen, med høy presisjon og gode antimagnetiske egenskaper.

Patek Philippe Annual Calendar Ref. 4947A/1A omtales av produsenten som en klokke for håndledd av alle størrelser, men er nok mest aktuell mot et kvinnelig publikum. ­Modellen har en lekker 38 mm kasse av rustfritt stål, som ­sender tankene mot Patek Philippes ­ikoniske ­Calatrava. Den blå tallskiven har et tekstilaktig mønster, og en klassisk layout med kalender­ visning og månefase. Urverket er Patek Philippes egenproduserte 324 S QA LU med årskalender, som ved kontinuerlig drift bare har behov for justering én gang i året.

Rolex har i mange år vært gullstandard for sporty og elegante dameklokker. Nye Lady-­ ­ Datejust 279458RBR er en feminin 28 mm tolkning av den ikoniske Datejust, fullsatt ­ med diamanter på tallskive, bezel, kasse og ­lenke. Totalt byr den glitrende nyheten på over 1.000 diamanter. Det spektakulære eksteriøret kombineres med det egenproduserte urverket 2236. Den nye Lady-Datejust er en eksepsjonell ­klokke som vil kaste glitrende glans på slanke håndledd.

B J ER K E

DA MEK LOK K ER

Rolex Lady-Datejust 279458RBR

Patek Philippe Annual Calendar Ref. 4947A/1A

63

FOTO: Edwin S. Freyer for Grazia UK

MOT E | Messika

64

B J ER K E

M OTE | Messika

Valérie Messika vokste opp omgitt av edle stener og en far som var en nestor i diamantbransjen. Det var nesten unngåelig at hun selv også begynte å jobbe med diamanter.

En glitrende

SUKSESS

Tekst: John Rørdam

Valérie Messika har en tydelig visjon, og mener at grunnen til at hun har lyktes ligger i kombinasjonen av tidløse diamanter med en moderne tilnærming.

Kan du fortelle oss om hvordan det hele begynte, og hva som fikk deg til å ta beslutningen om å etablere Messika?

– Ja, det er riktig at hele barndommen min er fylt med minner fra faren min og hans lidenskap for diamanter. Jeg kjenner derfor godt til diamant­ virksomheten, og da jeg var ung, ­pleide vi å ­gjøre mange blindtester for at jeg skulle fi ­ nne de beste diamantene. Faren min har delt alle sine hemmeligheter for å ­identifisere den ­perfekte steinen med meg. Jeg elsker å j­obbe med ham og å dele vår felles lidenskap for d ­ iamanter, men jeg trengte også et kreativt utløp. Jeg ­trengte å kunne uttrykke meg, og det kunne jeg ikke ­gjøre gjennom diamantene a­ lene. I ­begynnelsen skapte jeg smykker bare for meg selv. Noen av vennene mine likte de første k ­ reasjonene mine godt og insisterte på at jeg skulle lage flere, så jeg begynte å ­designe smykker til dem også.

Det var slik det hele s­tartet, med noen små ­forsiktige steg.

B J ER K E

Mange vil si at Messika er et merke som har k­ ommet som et friskt pust inn i en etablert s­ mykkeverden.

Hva er din filosofi, og hva følte du at du kunne bringe inn i smykkebransjen?

– Da jeg grunnla Messika for 16 år siden, var det en høytidelig ærbødighet rundt ­diamanter, og de fleste kvinner hadde bare diamanter på forlovelsesringen eller når de kledde seg ­veldig formelt. Mange kvinner tenkte også på det som noe de kunne bruke da de ble «eldre», noe jeg tror kom av at smykkene ofte hadde g ­ anske tradisjonelt design, og faktisk kanskje fikk ­ dem til å føle seg eldre også. Derfor startet jeg ­Messika Paris, med et ønske om å endre denne holdningen, og bryte ned fordommer og stil­ barrierer som hadde et litt konservativt preg.

Jeg har en visjon om at diamanter skal være moderne, nyskapende og enkle å bære. Målet mitt er å skape en ny måte å bruke smykker på.

De er en mulighet til å uttrykke personligheten din. Jeg elsker at det ikke er noen regler lenger.

65

MOT E | Messika

FOTO: Xavier Béjot

Det handler egentlig om å omfavne din egen personlige stil, og gjøre smykkene til «dine».

Dette er essensen av det jeg ønsker Messika skal være, noe som blir personlig og unikt når du bærer det. Det er ikke lenger en «one size fits all» tilnærming som gjelder når det kommer til smykker.

I hjertet av Paris har Valérie Messika skapt en helt særegen stil, men hun lar seg ­inspirere av sterke kvinner fra kulturer over hele verden.

Hva tror du er hovedårsaken til den raske suksessen du har oppnådd med Messika?

– Målet mitt har alltid vært å lage elegante smykker med diamanter som kan bæres til ­ hverdags. En moderne blanding mellom tid­ løse og samtidige stykker, men alltid med en liten vri. Jeg er en sterk tilhenger av at «Less is More», og jeg designer alle kolleksjonene mine rundt fire kjerneverdier: Modernitet, letthet, renhet og sensualitet.

«Free the diamond» er mitt mantra. I min visjon skal diamanten være en levende følges­ venn for brukeren. I motsetning til ­tradisjonelle smykker leter jeg etter et mer uhøytidelig ­uttrykk. Vi lar diamantene bevege seg, leke seg og være en aktiv del av smykkene.

Er Messika et resultat av godt beregnede trekk, eller fulgte du bare intuisjonen og hjertet?

– Jeg liker å si at jeg alltid lytter og følger ­instinktet mitt – det er veldig nært og personlig.

Messika Paris er en familiebedrift der jeg jobber sammen med pappa, fetteren min og mannen min. Vi deler en lidenskap for arbeidet vårt, og det beriker forholdet vi har mellom oss på alle plan. For meg, som for Messika, er det en klar styrke.

Hva inspirerer deg til å skape og utfordre?

– En av mine største inspirasjonskilder er rett og slett kvinner. Når jeg forestiller meg ­smykker, tenker jeg at de er for alle slags ­ kvinner.

Messika-kvinnen er kvinnen av i dag, noen ­ ganger mystisk, dristig eller modig. Selv om

66

B J ER K E

M OTE | Messika

Messika Move Romane bangles

Messika Move Romane rings

B J ER K E

67

MOT E | Messika

Messika bangles

vår kulturelle bakgrunn er forskjellig, kan vi finne oss selv igjen i kvinner uavhengig av vår opp­rinnelse, og heller fokusere på det som er felles for oss. Jeg henter også inspirasjon fra de siste trendene innen mote. Mine smykker skal ­fungere til alt, og er laget for å gi glitrende glede til kvinner. Det er igjen den ufravikelige ideen om at diamanter skal brukes daglig, spesielt er det viktig å kunne kombinere dem med av­ slappede klær som jeans.

Hvis du skulle velge et enkelt smykke som forklarer selve sjelen i Messika, hva ville du valgt, og hvorfor fanger det hele identiteten til merket?

– Baby Move-halskjedet er juvelen som representerer Messika. Move er vår første ­ ­kolleksjon, og har for oss blitt et ikonisk kjenne­ merke. Kreasjonen ga Messika en signaturstil, og var starten på suksessen vi har hatt. Move ble født fra ønsket om å gi diamantene frihet, og den fascinasjonen jeg følte da pappa lot ­diamantene gli og risle mellom fingrene da jeg var barn.

Hva kan vi forvente av Messika i fremtiden? Kanskje med en liten avsløring om hva du jobber med nå?

– Alt går så fort for Messika. Jeg håper Messika vil fortsette å utvikle seg, vi er fortsatt et ungt

68

selskap, og det er så mange nye ting å gjøre. Vi har nylig gått inn i det asiatiske markedet, og vil også gjøre flere utvidelser og jobbe fokusert mot enkelte, mer spissede, segmenter. ­ Dessuten vil jeg om ikke lenge presentere min nye High ­Jewelery-kolleksjon. Det er mange spennende prosjekter som kommer!

Siden Bjerke-magasinet først og fremst er fokusert på klokker, har vi selvfølgelig et klokkespørsmål helt til slutt. Du sa i et intervju at din første klokke var en ­Rolex, og selvfølgelig er vi nysgjerrige på om du fortsatt bruker klokken, eller om du har noen andre favorittklokker?

– Jeg bruker alltid Audemars Piguet-­ klokken min. Jeg elsker å kombinere den med et Move Noa- ­eller Move Romane-armbånd. Jeg har også en helt ­annen klokkedrøm, og har i noen år tenkt på å lage en diamantklokke – så følg med...

B J ER K E

M OTE | Kommentar

Foto: Karoline Brenden Skaug

Smykk deg med stil NÅR NOEN SPØR DEG hva du ville reddet i en smykker til. Det er litt som en lekker designer­ brann, så er sannsynligheten for at du svarer veske - en enkel herreskjorte sammen med bildene dine nokså stor. Bilder oppsummerer en sommerlig jeans blir ekstra fint med en livene våre på mange måter - de forblir med oss ­fantastisk veske til. Og som med favoritt­vesken og redder oss fra å glemme alle detaljene. Alle din skaper smykkene dine de tidløse, men luktene, følelsene og stemningene. Du husker særegne antrekkene. Smykkene er de subtile den bestemte kvelden som det var i går. ­detaljene som gir antrekket ditt kant – det vi Litt det samme er det med ikke helt klarer å sette fingeren på ­smykker. De er ofte symbolet på eller ser ved f­ørste øyekast, men helt s­ pesielle ­hendelser, og umulig som åpen­ barer seg jo ­ nærmere å måle i ­verdi. I løpet av livet har man ­kommer. E ­ nten det er ­miksen vi ofte både arvet, fått ­ smykker av halskjeder, armbåndene dine i gave og muligens gitt oss selv s­ ­ tylet sammen med favoritt­ noe helt s­pesielt. Ringen du fikk klokken din, eller de ­intrikate, små av k ­ jæresten din, arm­ båndet øredobbene, så er alt med på å for­ ­venninnene dine spleiset på til deg, telle din historie. halskjedet du arvet av farmor eller anhenget du unnet deg da du fikk SMYKKER BLIR ekstra betydnings­ Av: Hege Aurelie ny jobb – ­smykkene er stappfulle av fulle i tider der alt bare går fortere ­Badendyck – aktuell historier og ­minner, og det kanskje og fortere, og verden er preget av med motepodcasten fra flere generasjoner tilbake. usikkerhet. Fast-fashion og s­ osiale «Hanneli og Hege» med Hanneli Mustaparta. medier har gjort oss til stor­ konsumenter - vi forbruker varer MEN HVA GJØR VI med det som og sluker innhold og informasjon som aldri før. ­betyr aller mest for oss? Jo, vi oppbevarer det Og ikke nok med storforbruket vårt - når ofte på helt b ­ estemte steder, som nedi et trygt en krise inntreffer, som en pandemi, blir skrin ­innerst i en skuff, slik at vi er helt sikre på ­prioriteringene våre annerledes. Vi begynner at vi ikke mister dem. Men sjansen for at de blir å tenke gjennom hva som virkelig betyr noe. liggende der og blir glemt er stor. Derfor må vi Hvem som er viktige for oss og hvorfor - og vi bli flinkere til å bruke det vi er glad i, sånn at vi ønsker å vise det ved å gi noe som varer, noe også kan knytte nye minner til dem. som står igjen. Smykkene representerer det Det verdifulle halskjedet ditt behøver ikke motsatte av konsum og ustabilitet. De er fortid nødvendigvis bare brukes til de spesielle og fremtid, historie og samtid på en og samme ­anledningene. Et helt enkelt antrekk blir både tid. mer personlig og unikt med din egen miks av

B J ER K E

69

URM A K ER B JERK E | Bergen

Gode klokkeopplevelser i Bergen Janicke Teigenes er butikksjef hos Urmaker Bjerke i Bergen, og hun har vært med på utviklingen som gir klokkeinteresserte på Vestlandet muligheten til å virkeliggjøre klokkedrømmene.

Tekst: John Rørdam Foto: Francisco Munoz

– FOR MEG HAR DET VÆRT EN SPENNENDE REISE fra jeg begynte i 2007

som deltidsansatt til jeg overtok stil­ lingen som butikksjef i 2014. Det trives jeg godt med, og jeg tror jeg snakker for de aller fleste som jobber her.

Janicke innrømmer at da hun s­ tartet i jobben hadde hun ikke all verdens av kunnskap om klokker, og at i­ nteressen gikk mer på design. Hun tenkte på klok­ ker som smykker og likte å kunne vari­ ere og kombinere utrykk uav­hengig av om klokkene hadde m ­ ekaniske urverk eller ikke. Det skulle forandre seg gan­ ske raskt.

– Det er riktig, klokkene måtte være stilige og vise tiden. Det var vel egent­ lig det som var utgangspunktet mitt, men det har endret seg veldig. Den forrige butikksjefen sa at jeg til slutt var som et vandrende klokkeleksikon, og det var et hyggelig kompliment. Når ­interessen først var vekket vokste den ganske raskt, og jeg sugde til meg all ­informasjon om produktene våre. Det

70

som gjør det ­ekstra gøy å jobbe med disse ­fantastiske klokkene handler også mye om de kundene vi har. De fleste som kjøper klokker hos oss er opptatt av kvalitet og design, og ikke minst den litt udefinerbare følelsen som en skik­ kelig klokke gir. Det å bære en klokke som har en slik kvalitet som vi tilbyr på håndleddet, gir en nesten uerstattelig følelse. Det er ganske unikt.

rik, og det setter høye krav til vår kom­ petanse. Vi gjør vårt aller beste, og det er selvfølgelig enklere å være opp­datert når du har en stor interesse for klokkene. Jeg vil ikke si at det er en forutsetning, men det er i hvert fall en stor fordel å være klokkeinteressert. Det kommer som ­regel som en naturlig konsekvens av å jobbe i Urmaker Bjerke, sier Janicke.

DE FLESTE FABRIKANTENE av meka­

Urmaker Bjerke i Bergen, og Janicke kan stolt fortelle om en butikk som er verdt et besøk.

– Vi har flyttet butikken, og vi har vært så heldige at vi har fått flotte ­lokaler på Torgalmenningen, som er i hjertet av Bergen. Der har vi fått en oppgradert butikk med en stor Rolex-­avdeling som møter deg når du kommer inn i butik­ ken. Rolex er et av våre viktigste mer­ ker, så det er ganske naturlig at de får en sentral plassering. Etter hvert har flere merker fått sine egne shop-in-shop løs­ ninger, og butikken har utviklet seg til

niske ur har en lang og tradisjonsrik ­historie som også er en del av helheten for mange som investerer i en klokke.

Er det spesielle utfordringer rundt å selge produkter hvor det nesten er ­uendelige mengder med detaljert informasjon som kreves for å virkelig forstå helheten i hver enkelt klokke?

– Det er viktig for oss å ha kunnskap om produktene våre som overgår kun­ dene sin, slik at vi kan ha en god dialog, men det er jo ikke alltid enkelt. Vi har en kundegruppe som er svært kunnskaps­

B J ER K E

DET HAR OGSÅ SKJEDD MYE NYTT hos

❶

U RM A K ER B JERK E | Bergen

❷

❸

❶ Alt ligger til rette for en god klokkehandel i Bergen.

FOTO: Privat

❷ Urmaker med nytt verksted er et viktig element for å tilby ­kundene god service.

å bli en god møteplass med ­kundene.

Nå står vi ikke lenger bak en disk, men har muligheten til å sette oss ned og til­ by en god kopp kaffe eller mineralvann når vi snakker med kundene.

Det har skjedd store endringer bak fasaden og butikklokalet også?

– Ja, verkstedet har også fått en stor oppgradering. Vi har fjernet k ­ ontorer og utvidet arealet rundt det gamle verk­ stedet. Det har ikke bare blitt større, men også en langt bedre arbeidsplass.

Det er enklere og mer oversiktlig med god plass til nødvendige ­maskiner, og ikke minst med egne rom for ­polering og rensing av klokkene. Verkstedet er nå utstyrt med maskiner som opp­ fyller de strenge kravene fra produ­ sentene, og vi er sertifisert til å gjøre ­reparasjoner og service. Verkstedet ser jo nesten ut som et laboratorium, og har plass til to urmakere, men akkurat nå har vi bare en urmaker på plass.

Det er kanskje ikke rolige arbeidsdager for den ensomme urmakeren?

– Nei, absolutt ikke, det er mer enn nok å gjøre. Da verkstedet ble bygget var det med tanke på at vi på sikt skal utvide å få på plass en urmaker til. Nå bruker vi den ene urmakerbenken til småting som å justere lenker og slikt, men det hadde vært helt fantastisk å få en urmaker til i hus. Det er en viktig del av helheten at vi kan tilby verksted­ tjenester, og at vi har også har den kompetansen tilgjengelig.

Klokkeinteressen har hatt et enormt oppsving de siste årene, og det virker som den bare vokser. Er trenden på Vestlandet tilsvarende?

– Det er nok ingen forskjell på Bergen og resten av Norge på den ­ fronten, det merker vi daglig, både ­ i form av b ­ ehov for service og ikke minst alle som ø ­ nsker å kjøpe en fin klokke. I den ­perioden vi har lagt bak oss har det av naturlige årsaker vært merkbart ­mindre tilreisende, men min opp­levelse er at det likevel har vært en veldig stor pågang av kunder. Vi

B J ER K E

❸ Butikksjef Janicke Teigenes garanterer unikt utvalg av flotte klokker.

har også mange kunder som kommer ­jevnlig, og de har vi en god dialog og oppfølging av.

Har du et siste overbevisende ­argument til alle som fortsatt lurer på om de burde ta turen til butikken på ­Torgalmenningen?

– Hvis de ønsker en ­kjøpsopplevelse utenom det vanlige må de ta turen innom, og gjerne hvis de ønsker en ­introduksjon til klokkenes verden. Da er det oss de må besøke. Jeg må få lov til å skryte litt av staben vår, de kan sine klokker og tar gjerne en klokkeprat ­eller veileder deg gjennom alternative­ ne vi har i butikken. Vi har et mål om å overgå de forventningene kundene har til oss, og vi forsøker å gjøre vårt ­aller beste for å gi en god klokkeopplevelse.

Det er ikke nødvendig å kjøpe noe, du skal være like velkommen om du bare er ute for å kikke, eller orientere deg om forskjellige klokker som kan være av interesse, avslutter butikksjefen i Bergen.

71

URM A K ER B JERK E | På verkstedet

Den nye trykktesteren gjør det mulig å sjekke om klokkene tåler en tur ned til nesten 4000 meters dybde.

Klokker på dypt vann Tekst: John Rørdam Foto: Signe Fuglesteg Luksengard

72

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | På verkstedet

Det finnes klokker som tåler langt mer enn det vi er i stand til å utsette dem for, men er det egentlig slik at de faktisk tåler de enorme ­dybdene som produsentene hevder. ­Urmaker Audun F ­ uru-Bolstad tar oss med inn på ­verkstedet hos Urmaker Bjerke for å se nærmere på trykktesting.

DET ER KANSKJE IKKE SÅ mange av oss som har tenkt seg ned på mange hundre meters dyp.

Hvorfor er det så viktig å trykkteste klokkene?

– Nei, det er nok riktig at de fleste av oss ­holder oss til litt mer beskjedne dybder, men produsentene vil jo at klokkene skal fungere etter de spesifikasjonene som gjelder. Nå har vi fått en helt ny trykktester som kan teste klokker helt ned til det trykket vi finner på 3900 m ­ eters dyp. Det er ikke et helt tilfeldig tall, for alle som kan sine Rolex-klokker så er det trykket en ­Rolex Deepsea garanterer å tåle.

Hvordan påvirker trykk klokken, og er det s­ pesielle ting med konstruksjonen som kjennetegner ­klokkene som tåler ekstra mye?

– Både urverket og kassene tåler høyt trykk, så det er riktig at det er først under vann ­utfordringene dukker opp. På store dybder kan trykket gjøre skade på glass og baklokk, og hvis

det er lekkasjer vil det som regel gå galt med ur­ verket også. For klokker som kan snike seg ned i ­dybder over 1000 meter ser vi at det skjer litt med konstruksjonen. Fasongen, baklokket og tykkelsen på glasset endrer seg. Det samme gjør materialene. Baklokket på en Rolex Deepsea er for eksempel av titan, av den enkle grunn at det tåler mer enn stål. Glasset er også buet, noe som fordeler trykket bedre.

For de fleste klokker holder det vel å sørge for at pakninger er tette, hvis ikke planen er å sette verdens­rekorder i dypdykk?

– I all praktisk bruk spiller det, med noen svært få unntak, ingen rolle om klokken er vanntett til 300 eller 3900 meter. Uret er uansett testet til den dybden det er godkjent for. Jeg ville tenkt at hvis klokken er godkjent til 200 meter vil den fungere for alle som driver med fritidsdykking.

Noen profesjonelle dykkere utsetter kanskje klokkene for mer ekstreme påkjenninger, og da kan det være nyttig og trygt med en S ­ ea-Dweller som tåler 1200 meter, eller en Deepsea som ­tåler 3900 meter. Jeg har sett en klokke som tåler 300 meter testet på 1200, og det så ikke så bra ut. G ­ lasset var knust og baklokket var

Både urverket og kassene tåler høyt trykk, så det er riktig at det er først under vann ­utfordringene dukker opp. På store dybder kan trykket gjøre skade på glass og baklokk, og hvis det er lekkasjer vil det som regel gå galt med urverket også.

B J ER K E

73

2 1

URM A K ER B JERK E | På verkstedet

TESTEN STARTER LITT FORSIKTIG, men etter hvert

DET FØRSTE VI gjør er å ta ut urverket og teste kassen uten innmat. Trykktesteren er et vannkammer som lukkes og vi kan pumpe trykket helt ned til 3900 meter. Den kan brukes fra 60 meters trykk, så det er en veldig anvendelig maskin.

kan vi gå ned til ønsket dybde og holder trykket stabilt i en time. Det er med andre ord en ganske tidkrevende operasjon.

Urmaker Audun Furu-Bolstad synes det er fantastisk at det lages klokker som tåler påkjenninger som vi mennesker neppe hadde hatt godt av å teste i virkeligheten.

trykket inn, så disse dybdene krever definitivt sitt av klokkene. Det handler igjen om materialer og konstruksjon, urverkene er ofte de samme.

NOEN AV VERDENS ledende ­klokkeprodusenter

Foto: Torjus Berglid

har tatt utfordringen et lite hakk videre, og ­utviklet klokker som er festet på dykkerfartøy ned til det som bokstavelig talt er havets bunn. ­Challengerdypet i Marianergropen vest i Stille­ havet er arenaen for de ultimate prøvelsene for hva en klokke kan tåle.

– Det er litt gøy at det har utviklet seg til en ­konkurranse for å se hva som er mulig. Hvis du

74

B J ER K E

U RM A K ER B JERK E | På X verkstedet X X | Xxx

4

3

LITT VIL DET NESTEN ALLTID BLI, det er naturlig fra den fuktigheten som finnes i lufta, men det vil forsvinne nesten umiddelbart. Er det derimot en lekkasje vil det være mer kondens og da vil vi ikke godkjenne testen. Dette er en visuell test og det er urmakerens vurdering som er avgjørende.

ETTER AT VI HAR TATT KLOKKEN UT av trykkammeret skal klokken på en termotest. Hvis vi for ­eksempel tester en Rolex Deepsea varmes kassen opp til 60 grader før den legges med glasset ned på et kuldepunkt på rundt 4 grader. Hvis det har kommet fukt inn i klokken vil det danne seg dugg på glasset.

tar den første Rolex-klokken som var i Marianer­ gropen så var ikke den særlig tilpasset praktisk bruk, og den hadde nok sett rimelig merkelig ut på håndleddet. Det har uansett vært spennende å følge utviklingen, og særlig Rolex og Omega har tatt utfordringen til nye dybder. Jeg vil tro at de tar med seg noen av disse erfaringene ­videre i ­produksjonen av dykkerklokker som er mer ­egnet for normal bruk også. Omega leder nå det racet, og har funnet et lite søkk i Marianergropen og vunnet noen få meter. Den klokken ser faktisk også ut som en litt mer tradisjonell ­klokke, og det har også blitt en del av utfordringen. Å lage en

klokke som tåler et trykk på over 10 000 meter, men som er estetisk og funksjonell.

Det er en rekord som er vanskelig å slå hvis det ikke finnes en liten grop i Marianergropen som gjør det mulig å dykke noen ytterligere meter?

– Haha, ja nå må de kanskje vente til havisen ­smelter for at det skal bli dypere. Vi får vel håpe at de finner en annen måte å slå rekorden på.

B J ER K E

75

X X X | Xxx

BIG BANG INTEGRAL Nedre Slottsgate 11, Oslo – Tlf. 22 42 60 50 76www.urmaker-bjerke.no

B J ER K E

Blue ceramic case with integrated bracelet.

In-house UNICO chronograph movement.