Vekterstaten

Page 1

Ordensmakt

Meningen med politi TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG

Å være politi er å nesten daglig stilles i etiske dilemmaer. Linda Hoel har skrevet om politifolks erfaringer og tanker om eget arbeid. Linda Hoels nye bok Politiarbeid i praksis åpner med en dramatisk fortelling om en politibetjent som forsøker å redde en mann som vil hoppe fra en bro. – Jeg har valgt å begynne med den for å belyse at politiet møter situasjoner som vil prege dem på godt og ondt – mange ganger, sier Hoel. I etterkant dukker ofte spørsmålet opp om meningen med det hele. Boken inneholder, stort sett, erfaringer som fungerer som gode eksempler på hva som oppleves som meningsfylt i politiarbeidet.

– Studentene har ett års praksis som en del av utdannelsen, og jeg ønsket å vite mer om hva de hadde vært i gjennom når de kom tilbake, sier hun. Avhandlingen og boken lener seg tungt på erfaringene til 14 politibetjenter som hun har snakket med. – De har vært takknemlige for at jeg har løftet frem eksempler på godt politiarbeid, og belyst praksis. Jeg tror politibetjenter ofte kan føle seg misforstått. Flere forskere har sett på hva de gjør, men jeg har sett på hvilke erfaringer den enkelte gjør seg, og det har ingen andre gjort, sier Hoel.

BELYST PRAKSIS

Boken er basert på en doktorgradsavhandling Hoel skrev i 2011. Hoel arbeider ved Politihøgskolen i Bodø, der hun underviser i yrkesetikk, vitenskapsteori og forskningsmetoder. Avhandlingen begynte med et ønske om å skaffe seg mer kunnskap om politiets praksis.

I DEN ANDRES SKO

Ønsket om å finne ut mer om praksis begynte med en politibetjents utsagn under et foredrag om at «politiarbeid dreier seg om å bruke sunt bondevett». – Først var jeg skeptisk til dette. Så tenkte jeg: Hva vil sunt bondevett handle om i praksis? Det disse erfa-

ringene fra betjentene viser, er at praksisen deres rommer mye etikk. Essensen er å kunne bruke seg selv der og da. De har ikke tid til å slå opp i en etikkbok – de må ha en etisk ballast. Å bruke seg selv, vil ofte si å tenke: «Hva om jeg var den andre? Hvordan ville jeg helst ha blitt møtt?» Møtet mellom politi og publikum er best når politiet greier å få autoritet uten å bli autoritære, ifølge Hoel. – Relasjonen med den andre er essensen. Det viktige er å møte folk på en slik måte at orden blir gjenopprettet. Da kan politibetjentene føle at de går ut av oppdraget med en fullendt erfaring.

Politiarbeid i praksis Politibetjenters erfaringer Linda Hoel 978-82-15-01938-3 Kr. 399,-

Vekterstaten Hvilken myndighet har vektere? Hva kan de gjøre når situasjoner oppstår? Juss for vektere rydder opp i mange myter og misforståelser. TEKST: THOMAS REINERTSEN BERG

Vi møter dem i butikker, på jernbanestasjoner, utesteder og flyplasser. Vekterne har blitt stadig flere i Norge siden begynnelsen av 1980-årene. I dag har vi flere vektere enn polititjenestepersoner. Men hvem er de? Hva gjør de? Og hva har de lov til å gjøre? UKJENT OMRÅDE

Runa Bunæs, Kai Spurkland og Tor-Geir Myhrer arbeider ved henholdsvis Oslo politidistrikt, som politiinspektør og politiadvokat, og Politihøgskolen, som professor. De ble også stilt disse spørsmålene, av både politifolk og vektere selv, og syntes selv de ga vage svar på gode spørsmål. Løsningen ble å skrive en bok som systematisk undersøkte dette feltet.

– Vi opplevde det slik at dette var et område som i stor grad var ukjent, sier Bunæs. Resultatet er blitt en bok som handler om juss som er viktig for vektere. Forfatterne har lagt hovedvekten på spørsmål knyttet til den praktiske utøvelsen av vekteryrket: Spørsmål om hva vektere kan bestemme, og når vektere kan bruke makt mot andre. – Kortversjonen er at vektere ikke kan gjøre mer enn folk flest, sier Bunæs. TEORI OG PRAKSIS

Boken er skrevet for personer uten særskilte forhåndskunnskaper om juss. Teorien følges opp av et eget kapittel som tar for seg praktiske eksempler knyttet til ulike typer vektervirksomhet. – Boken er skrevet for alle som er engasjert i vektervirksomhet. Vekterne selv, naturlig nok, og de bedriftene som kjøper tjenestene deres. De bør vite hva de kan sette vektere til å gjøre, slik at det ikke oppstår et misforhold mellom forhåpninger og virkelighet, sier Bunæs.

Hun vet ikke om boken vil bli pensum i utdanningen av nye vektere – Jeg kjenner ikke opplæringsprogrammet for vektere i detalj, men håper at den vil bli brukt, sier hun. Har vi nå en entydig fortolkning av hvilken myndighet vektere har? Si det, svarer forfatterne. En del problemstillinger er ikke rettslig avklart, og både jussen og vekterbransjen er i utvikling. – Vi håper at vi med denne boken har klart å samle mesteparten av den relevante vekterjussen på ett sted, og at vi klarer å gi svar på i hvert fall noen av de spørsmålene vi har fått, avslutter Bunæs.

Juss for vektere Kai Spurkland, Runa Bunæs, Tor-Geir Myhrer 978-82-15-02108-9 Kr. 399,-

KLARTEKST 3/13

5


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.