Xi Jinpings Kina

Page 1

XI JINPINGS KINA

MARTE KJÆR GALTUNG OG STIG STENSLIE

«En svært god introduksjon til fersk kinesisk historie og politikk.»

Varg Lukas Folkman Dagens Næringsliv «Xi Jinpings Kina har sin styrke i at forfatterne holder en lavmælt, kunnskapsorientert tone, peker på utviklingstendensene i et kinesisk landskap de fleste bare kjenner fra avisspalter og overskrifter, og inviterer leseren til selv å reflektere.»

Sigurd Allern Bokmagasinet, Klassekampen

xi jinpings kina

XI JINPINGS KINA

2. UTGAVE

UNIVERSITETSFORLAGET

© Universitetsforlaget 2022

1. utgave 2022

ISBN 978-82-15-06715-5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjen nom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord.

Kart s. 8 og 9: Shutterstock.com, ID: 739488829. Bilde s. 18: Mark Schiefelbein / AP / NTB.

Bilder s. 29: Wikimedia Commons. Bilde s. 41: Wikimedia Commons.

Bilde s. 55: UPI / Alamy Stock Photo. Bilde s. 82: Forfatters egne bilder.

Bilde s. 93: Carlos Garcia Rawlins / Reuters / NTB. Bilde s. 111: Thomas Peter / Reuters / NTB.

Bilde s. 132: Wikimedia Commons. Bilde s. 148: Zhang Nan / Xinhua / NTB.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Daniel Bjurgård Omslagsbilde: Xi Jinping: Frederic Legrand / Shutterstock.com. Bybildet som synes gjennom Xi Jinping: Pexels Photo, ID: 1441932 Layout: Daniel Bjurgård Sats: ottaBOK

Trykk: Aksell

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen Boken er satt med: Indigo Antiqua 2 10,5/13,6

Papir: 100 g Amber Graphic

NO - 1470

Forord 6

Transkripsjon av ord og egennavn 7 karT: Kina – provinser og viktige byer 8 karT: Organisering av parti og stat 10

Tidslinjer 12 kapiTTel 1: Innledning 15 kapiTTel 2: Veien til makten 25 kapiTTel 3: I sentrum 53 kapiTTel 4: Xi Dada, Peng Mama 77 kapiTTel 5: Jeg har en drøm! 101 kapiTTel 6: Ut av skapet 127 kapiTTel 7: Mao 2.0? 147

UTvalgT liTTeraTUr, podkasTer, Filmer og Tv-serier 160

noTer 162 sTikkord 181

Vi startet å følge med på kinesisk politikk sammen i 2008. Året før hadde Kinas kommunistparti hatt sin viktige kongress, som avhol des hvert femte år, og Xi Jinping ble valgt inn i Politbyråets stående komité. Han var dermed blant den håndfull menn som utgjorde det aller øverste politiske lederskapet i Kina, og Xi lå godt an til å rykke helt til topps under neste partikongress høsten 2012. Oppløpet til sistnevnte kongress ble meget dramatisk. Bo Xilai – Kinas største politiske kjendis, og også kandidat til en av topposisjonene – røk ut av lederkabalen som følge av det største politiske jordskjelvet i Kina siden studentoppstanden i 1989. Vi kunne merke ryst ningene som krusninger i tekoppene på kontoret vårt i Oslo. Xi var for oss i stor grad et ubeskrevet blad da han ble generalsekretær for Kinas kommunistparti i 2012. Kina den gang var dessuten et helt annet land enn det vi ser i skrivende stund. I løpet av sitt første tiår med makten har Xi for alvor sluppet Kina ut av skapet som super makt og tydelig utfordret USA. Samtidig har han brakt landet i langt mer autoritær retning. Xi er i dag Kinas ubestridte hersker, og dermed nøkkelen til å forstå den nye supermakten.

Det mest givende med arbeidet med denne boka har vært de mange diskusjonene med venner og kollegaer i inn- og utland. Samtalene har vært en kontinuerlig læringsprosess – og hjulpet oss til å bedre forstå utviklingen i Xi Jinpings Kina. Flere har også gitt innspill og kommentarer til teksten. Vi vil særlig trekke frem Trygve Gulbrandsen, Sun Haifeng, Henrik Stålhane Hiim, Henning Kristoffersen, Siv Helland Oftedal, Rune Svarverud og Bjørnar Sverdrup-Thygeson. Takk også til Universitetsforlaget – og særlig vår utmerkede forlagsredaktør Jenny Holmsen – for tro på prosjektet og godt samarbeid gjennom skriveprosessen!

Sist, men ikke minst vil vi takke for tålmodighet og støtte fra våre bedre halvdeler, Steve og Amber, samt våre yngre kadre, Ask, Isak og lille Nora, som har blitt tvunget til å dele sine første leveår med Xi Dada.

Oslo, juni 2022 Marte & Stig

6 Forord

Transkripsjon av ord og egennavn

Vi har lagt vekt på å introdusere leseren for noen sentrale ord, uttrykk og egennavn som forekommer i moderne kinesisk. Vi har tilstrebet en konsekvent skrivemåte i henhold til pinyinsystemet. Dette betyr at vi for eksempel skriver «Mao Zedong» i stedet for «Mao-Tse-tung», «Beijing» i stedet for «Peking» og «Guomindang» i stedet for «Kuomintang», som er standarden under Wade-Giles-systemet. Vi har utelatt markering av toner.

For visse egennavn har vi gjort et unntak fra transkripsjons reglene. Det gjelder i tilfeller hvor det allerede finnes veletablerte skrivemåter på norsk, og en transkribering derfor vil kunne forvirre leseren. Vi korrigerer for eksempel ikke skrivemåten av navn som Sun Tzu, Mencius, Chiang Kai-shek, taoisme, Tsinghuauniversitetet eller Peking-universitetet.

7

INDRE MONGOLIA

Hefei

Hongkong

Generalsekretær

Politbyråets stående komité (7 medlemmer)

Politbyrået (25 medlemmer)

Sentralkomiteen (376 medlemmer)

Den nasjonale partikongressen (2270 delegater)

Kinas kommunistparti Totalt antall medlemmer: 95 millioner - Prosent av Kinas befolkning: 7 %

Sekretariat Små ledergrupper

Statens sentrale militær kommisjon

President Xi Jinping

Det kinesiske folkets rådgivende politiske konferanse

Den nasjonale folkekongressen (lovgivende forsamling)

Partiets sentrale militær kommisjon

Folkets høyeste påtaleembete (påtalemyndighet)

Folkets høyesterett (dømmende myndighet)

Sentralkommisjonen for disiplininspeksjon

Folkets frigjøringshær

Statsråd (regjering) 26 departementer og kommisjoner

Statsorganene i Folkerepublikken Kina

1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025

FOLKEREPUBLIKKEN KINAS HISTORIE

1949 – Folkerepublikken Kina etableres, Mao Zedong leder

1958–61 – Det store spranget 1966–76 – Kulturrevolusjon

1976 – Mao dør 1978 – Deng Xiaoping leder 1978 – Reform og åpning 1982 – Tidsbegrensning på lederverv 1986 – Økonomien åpnes for utenlandske investeringer 1989 – Demokratioppstanden knuses 1989 – Jiang Zemin leder 1992 – Kina verdens tredje største økonomi (etter Japan og USA)

2002 – Hu Jintao leder

2008 – OL i Beijing 2008 – Finanskrisen

2010 – Kina verdens nest største økonomi (etter USA)

2012 – Xi Jinping leder 2019 – Koronautbrudd i Wuhan

2021 – Kinas kommunistparti (KKP) markerer 100 år

XI JINPINGS LIV OG KARRIERE

1953 – Født i Beijing

1969–75 – Tvangsskolering på landsbygda

1974 – Medlem av KKP

1975–79 – Studier ved Tsinghua i Beijing

1979–82 – Sekretær for forsvarsminister Geng Biao 1982–85 – Partiposter i Hebei-provinsen

1985–95 – Viseborgermester i Xiamen, Fujian-provinsen

1987 – Gifter seg med Peng Liyuan

1995–99 – Visepartisekretær i Fujian

1999 – Guvernør i Fujian

2002–2007 – Guvernør og partisekretær i Zhejiang-provinsen

2007 – Partisekretær i Shanghai

2007 – Forfremmet til medlem av Politbyråets stående komité

2008 – Valgt til visepresident

2012 – Forfremmet til generalsekretær for KKP

2013 – Valgt til president

2017 – «Xis tanker» inn i partikonstitusjonen

2017 – Andre periode som generalsekretær for KKP

2018 – Tidsbegrensning på lederverv opphører

2018 – Andre periode som president

kapiTTel 1

INNLEDNING

To parallelle trender har mer enn noe annet preget Xi Jinpings første tiår ved makten i Kina: Han har for alvor sluppet landet ut av skapet som en global supermakt med evne og vilje til å utfordre USA, samtidig som det har foregått en betydelig sentralisering av makt innad i Kina. Som følge av det siste hevder mange observatører at Xi er landets sterkeste leder siden Mao Zedong, som grunnla Folkerepublikken i 1949. Noen hevder at han er mektigere enn det Mao noensinne var.1 Det som er sikkert, er at det Kina som Xi hersker over, er langt mektigere enn det landet Mao i sin tid styrte. Som følge av Xis posisjon og Kinas nye rolle som supermakt på den internasjonale arenaen har han til og med blitt presentert som «verdens mektigste mann» på forsiden av The Economist. 2 Hans ambisjoner og visjoner, og ikke minst hans vilje og evne til å tvinge igjennom politikk, former Kina. Xi er med andre ord en nøkkel til å forstå den nye supermakten.

I likhet med Mao ble Xi født i slangens år. I kinesisk tradisjon heter det at hvert år, i en tolvårig syklus, tilhører et dyr: rotte, okse, tiger, hare, drage, slange, hest, sau, ape, hane, hund og gris. De som er født i slangens år, sies å være sjarmerende, positive og foretak somme. De kan imidlertid også være farlige, og du ønsker absolutt ikke å ha en som er født i slangens år, som din fiende. De har lett for å kjøre sitt eget løp og kan være egenrådige og autoritære. De er også tøffe. Men mest av alt er de som er født i slangens år, sultne på makt – og vil gjøre hva som helst for å slukke sin hunger.3

I Vesten omtales Kinas øverste leder ofte som «president». Dette er misvisende, da en slik benevnelse underspiller lederens faktiske makt. Folkerepublikken Kinas leder er først og fremst generalsekretær for Kinas kommunistparti. Dette betyr at lederen har kontroll over et partiapparat med rundt 95 millioner med lemmer – og gjennom partiet verdens mest folkerike land med 1,4 milliarder mennesker, verdens største stående militærstyrke, som teller omtrent 2 millioner soldater, og en økonomi på god vei til å bli størst i verden. Partiet har videre absolutt kontroll over lov givende og dømmende makt, media, ideologi, offentlig opinion og utdanning. USA er fortsatt militært sterkere og langt rikere enn Kina målt i BNP per innbygger. Men maktfordelingsprinsippet gjør at makten som ligger i vervet til den amerikanske presidenten,

16

er langt mer begrenset enn den til generalsekretæren for Kinas kommunistparti.

Landets ledere har utvilsomt satt sitt preg på Kina. Folke republikkens tidlige historie er synonym med historien til Mao Zedong og Deng Xiaoping.

Det var Mao som ledet kommunistene til seier mot ytre og indre fiender, i første rekke Japan, som okkuperte store deler av Kina i forkant av og under andre verdenskrig, og det kinesiske nasjonalistpartiet, Guomindang, under ledelse av Chiang Kai-shek, som etter nederlaget ble tvunget til å flykte til Taiwan. 1. oktober 1949 kunne Mao proklamere Folkerepublikken Kina fra podiet over Den himmelske freds port, hovedinngangen til Den forbudte by, hvor de ki nesiske keiserne i sin tid regjerte fra. Det var nå kommunistene som «hersket over alt under himmelen». Denne bragden sikret Mao en uovertruffen posisjon i partiet og i den kinesiske befolkningen. Han hadde samlet landet og gjenreist det kinesiske folkets selvrespekt i kjølvannet av det kineserne kjenner som «hundre års ydmykelse», altså perioden fra første opiumskrig i 1839–42, som utløste uten landsk invasjon, borgerkrig og ufattelige lidelser for befolkningen, og frem til etableringen av Folkerepublikken i 1949. Mao brukte sin makt til å endre samfunnet og økonomien etter sovjetisk forbilde, og satte blant annet i gang en storstilt satsing på industrialisering og kollektivisering av jordbruket. Det kinesiske folket måtte betale en skyhøy pris for disse satsingene, som ble kalt «Det store spranget», i årene 1958–61. Spranget, som skulle omdanne Kina til en økono misk og militær stormakt, endte i katastrofe. Kulturrevolusjonen, som foregikk i perioden 1966–76, brakte ytterligere lidelse til det kinesiske folket. Bakgrunnen for Kulturrevolusjonen var at Mao opp levde sin posisjon som svekket både innad i partiet og blant folket, og han søkte å klamre seg til makten gjennom å realisere sin teori om kontinuerlig revolusjon. Resultatet ble et anarki hvor rødegardist ene gjøv løs på alt gammelt – tradisjoner, kultur og tankesett – for å realisere et kommunistisk nirvana. Anslagsvis 40 til 70 millioner kinesere døde som en direkte eller indirekte følge av Maos politikk. 4 Maos etterfølger, Deng Xiaoping, staket ut en helt ny kurs for Kina fra han kom til makten i 1978. Mens Mao har blitt beskrevet som en populistisk tyrann, en som mobiliserte massene for å holde

17 kapiTTel 1 innledning

på sin eneveldige makt, var Deng en pragmatiker, altså en som var opptatt av praktiske resultater. Han flyttet fokuset fra ideologi og massemobilisering til økonomisk vekst.5 Dette skiftet illustreres i to av de mest kjente og betydningsfulle politiske slagordene fra Deng: «La noen få bli rike først»6 markerte at det rent marxistiske målet om økonomisk likhet ble underordnet økonomisk vekst. Det andre slagordet, «Det spiller ingen rolle om katten er sort eller hvit, hvis den kan fange mus, er den en bra katt»,7 markerte en endring fra et ideologisk fokus til en mer pragmatisk tilnærming til politikk og samfunnsutvikling. I Dengs periode ble det kinesiske økonomiske systemet omdannet fra en lukket planøkonomi til et markedsøkonomisk system med langt større kontakt med omverdenen, i det som på kinesisk kalles «reform og åpning».

Deng gjorde også viktige endringer når det gjaldt styringen av Kina – for å unngå at makten igjen skulle havne i hendene til en eneveldig hersker à la Mao. I 1982 begrenset han hvor lenge en par titopp kan sitte, til to femårsperioder. Ved å etablere slike lederverv som åremålsstillinger la Deng grunnlaget for et velfungerende sys tem for lederskifter, selve akilleshælen i ethvert autoritært regime. Deng innførte også kollektivt lederskap på toppen av partiet, altså at medlemmene av Politbyråets stående komité, partiets øverste organ, hadde betydelig grad av autonomi innenfor sine porteføljer og tok avgjørelser i fellesskap i de viktigste sakene, nok et grep for

Folkerepublikken Kinas fire historiske ledere Mao Zedong, Deng Xiaoping, Jiang Zemin og Hu Jintao, samt Xi Jinping.

18

å unngå en ny eneveldig leder. Til tross for disse reformene skydde Deng ingen midler for å sikre kommunistregimets overlevelse. Det var han som til syvende og sist ga ordren om å knuse studentprotestene på den Den himmelske freds plass i 1989 – og dermed datidens håp om demokrati i Kina.

Tankene og beslutningene til Mao og Deng formet livet til gene rasjoner av kinesere, på godt og vondt. Men ledelse har også sine begrensninger. Som bemerket av Karl Marx: «Menn lager sin egen historie, men de lager den ikke akkurat som de vil; de gjør det ikke under omstendigheter valgt av dem selv, men under omstendigheter direkte funnet, gitt og overført fra fortiden.»8 Til tross for den betydelige makten som ligger i det å være generalsekretær for Kinas kommunistparti, har ikke alle ledere i løpet av Folkerepublikkens historie vært like sterke. Hu Jintao, Xis umiddelbare forgjenger, som styrte i årene 2002–12, var utvilsomt en langt svakere leder enn Mao og Deng. Hu var mest av alt en teknokrat og partimann. Som partileder var det en rekke forhold som begrenset hva han kunne foreta seg, som egen personlighet, ambisjoner og styrken til andre partitopper. Internt i Kommunistpartiet snakket en om Hus regjeringstid som Kinas «tapte tiår», et tiår med bortkastede mulig heter, mens vestlige observatører spurte sarkastisk: «Who is Hu?»

Xi Jinping er på sin side uten tvil en meget sterk leder – en slags moderne kinesisk keiser.9 Xis tanker har blitt skrevet inn i grunnloven, og loven har blitt endret slik at han i prinsippet kan sitte med makten på livstid. Det har dessuten vokst frem en personkult rundt Xi som en ikke har sett maken til i Kina siden Maos tid.

Xi Jinping er fire år yngre enn Folkerepublikken Kina – og hans liv og vei til makten er et speilbilde av landets historie. Som sønn av Maos visestatsminister, Xi Zhongxun, ble han i 1953 født inn i det aller øverste sjiktet av maktapparatet. Faren var en helt fra kommunistrevolusjonen, og hadde hjulpet Mao til makten. Fami lien bodde i trygge og skjermede, men ikke overdådige omgivelser. Den privilegerte tilværelsen i Beijing tok en brå slutt allerede fire år før Kulturrevolusjonen, da faren ble utstøtt som kontrarevolusjo nær. Xis familie ble ydmyket under Maos brutale kampanjer. Xi ble som så mange andre unge byungdommer sendt til landsbygda for å

19 kapiTTel 1 innledning

«omskoleres», en skjellsettende opplevelse for ham og en hel gene rasjon kinesere. Mot slutten av Kulturrevolusjonen fikk han slippe inn igjen i varmen – og etter hvert også inn i Kommunistpartiet. Xi startet sin politiske karriere tidlig på 1980-tallet, samtidig som Deng Xiaoping åpnet Kinas økonomi. I starten var det særlig østkysten som fikk nyte godt av markedsreformene, som la grunnlaget for flere tiår med eventyrlig økonomisk vekst. Og det var nettopp her at Xi hadde sine første viktige politiske posisjoner, i kystprovinsene Fujian og Zhejiang. I 2007 ble Xi hentet tilbake til Beijing, som medlem av Politbyråets stående komité. Han hadde dermed nådd helt til toppen av partiet, og var godt posisjonert til å overta makten i den gryende supermakten fem år senere.

I 2012 mente mange Kina-observatører at Xi Jinping ville bli en svak leder. Den Hongkong-baserte journalisten og forfatteren Willy Wo-Lap Lam mente at Xi ville bli den svakeste kinesiske lederen på flere tiår. Årsaken til dette, ifølge Lam, var at Xi kom til makten i kjølvannet av splittende politiske skandaler i oppløpet til den 18. partikongressen, som etterlot et parti preget av maktkamp og strippet for støtte i befolkningen. Videre var Politbyrået dominert av menn utpekt av forgjengerne Jiang Zemin og Hu Jintao, og Xi manglet en egen maktbase innad i partiet.10 Kina-viteren Cheng Li ved forskningsinstituttet Brookings i Washington skrev følgende: «Ved oppstarten av deres periode er den påtroppende generasjon ledere, anført av lederduoen Xi Jinping og Li Keqiang, trolig enda svakere enn sine forgjengere på grunn av deres manglende tidligere prestasjoner, deres behov for å dele makt og den voksende konkur ransen fra sine jevnaldrende.»11

Når det gjaldt Xis politiske orientering, var det flere som tok ham for å være en reformist som ville svekke partistatens kontroll over økonomien til fordel for det private næringslivet. Nicholas Kristof, en kjent New York Times-journalist, bemerket at Xis far hadde vært blant de mer liberale rådgiverne til Deng Xiaoping, mannen som åpnet opp Kinas økonomi, og at reform derfor lå i Xis gener.12 Kristof antydet at han endog ville tillate en viss åpning av det politiske liv. Det var en gjengs oppfatning at Xi gjennom sine personlige erfaringer fra Maos terrorvelde bedre enn noen annen skjønte farene ved en eneveldig leder.

20

Marte Kjær Galtung er hovedlærer i kinesisk språk og Kina-studier ved Etterretningsskolen.

Stig Stenslie er forskningsdirektør ved Etterretningsskolen og sjef for Senter for etterretningsstudier. Han er også gjesteprofessor ved King’s College London.

Xi Jinping er en av verdens mest innflytelsesrike politiske ledere. Mytene om ham er mange. Men hvem er han? Og hva er egentlig hans politiske prosjekt for Kina?

Under Xi har Kina blitt en global supermakt som utfordrer USAs rolle og er et land Norge i stadig større grad føler på tennene. Samtidig har Xi sentralisert og monopolisert makt på hjemmebane på en måte ingen har klart i Kina siden Mao. Hans kontroll over det politiske apparatet, rettsvesenet, sikkerhetstjenestene og medi ene er nærmest absolutt, og landet har i de siste årene utviklet seg raskt i en stadig mer autoritær retning.

For å forstå Kina i dag er det helt nødvendig å forstå Xi Jinping. I denne boka bruker forfatterne Xis liv som prisme for å forstå landets politiske utvikling de siste ti årene. I hvilken retning går Kina, og hva har det å si for kinesere flest – og verden for øvrig?

9 788215 067155 ISBN 978-82-15-0 6715-5

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.