Fortellinger om migrasjon

Fortellinger om migrasjon

Fortellinger om migrasjon

Skandinavisk, fransk-, tysk- og spanskspråklig samtidslitteratur

Universitetsforlaget

Guri Ellen Barstad, Barbro Bredesen Opset og Elin Nesje Vestli (red.)

Redaksjonelt arbeid, utvalg og introduksjon © Guri Ellen Barstad, Barbro Bredesen Opset og ElinNesje Vestli 2022.

Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2022.

Boken ble første gang utgitt i 2022 på Universitetsforlaget.

Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverksloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY-NC-SA 4.0.

Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å remikse, endre eller bygge videre på materialet. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke benytte materialet til kommersielle formål. Dersom du mikser, bearbeider eller bygger på materialet, må du distribuere dine bidrag under samme lisens som originalen. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater.

NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet.

Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/ legalcode.no.

Boken er utgitt med støtte fra Høgskolen i Østfold.

ISBN trykt utgave: 978-82-15-06551-9

ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-06552-6

DOI: 10.18261/9788215065526-2022

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no

Omslag: Universitetsforlaget Sats: Tekstflyt AS

Del I Kontekster

1. Migrasjonslitteratur: aktuelle begreper og kontekster . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Guri Ellen Barstad, Annika Bøstein Myhr og Elin Nesje Vestli

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

De trøblete begrepene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Norge og Skandinavia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

Det franskspråklige området . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Tyskspråklige områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Presentasjon av kapitlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .46

2. Litterær flerspråklighet: begreper, former og funksjoner . . . . . . . . . . . . . . 52

Sandra Vlasta

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

Hva er litterær flerspråklighet? Litteraturvitenskapelig flerspråklighetsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Den litterære flerspråklighetens former ogfunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Avsluttende bemerkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .66

Del II Skandinavisk samtidslitteratur

3. Kosmopolitisme, økokosmopolitisme og migrasjon. Mette Karlsviks

Den beste hausten er etter monsun og Simon Strangers ungdomstrilogi . 71

Barbro Bredesen Opset

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Om kosmopolitisme og nasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

Kosmopolitisme i norsk litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Den beste hausten er etter monsun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

NATOs transnasjonale fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

Møter med den andre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

Leserens overblikk og potensielle handling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

Kosmopolitisme i ungdomslitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Mediascapes og mélange . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86

Økokosmopolitisk empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87

Migrasjonens økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .92

4. På matta: Hvorfor er ikke litteratur om innvandring til Norge (tilsynelatende) mer grenseoverskridende? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

Annika Bøstein Myhr og Anniken Terese Jansen

Identitet, kultur og stereotypier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

Stereotypien som inngang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99

Multietnolekt og karakterer som kontraster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

Skjønnlitteraturens verdi og funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102

Stereotypier og kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Definisjonsmakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106

Den utfordrende representasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

Situasjons- og kulturkontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109

Identitetsforhandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

Viktigheten av å utfordre stereotypier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115

5. Paratekstuell konsekrasjon av migrasjonslitteratur i Sverige og Norge: Jonas Hassen Khemiris forfatterskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118

Marcus Axelsson

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

Studiens korpus: Khemiris romaner på svensk og norsk . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Ett öga rött . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122

Montecore: en unik tiger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

Jag ringer mina bröder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127

Allt jag inte minns . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

Pappaklausulen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136

6. Fortellinger om eksil i Pedro Carmona-Alvarez’ Rust . . . . . . . . . . . . . . . . . 138

Julie Sandberg Kleiva Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138

Del 1: Passolini. Rockemyter, heltefortellinger og oversette traumer . . . . . . 142

Del 2: Miguel Ángel. Hukommelsesbro, ekkokammer, refleksjon og fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

Selviscenesettelse og estetisering av eksilet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150

Rust som metafor på fortellingens makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

Del III Fransk- og spanskspråklig samtidslitteratur

7. Debout-payé. Migrasjonsroman og bestselger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

Guri Ellen Barstad

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

Hvem er Gauz? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158

Politikk, forbruk og humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

8.

På vei mot «ærens tinder» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161

Noen trekk fra migrasjonslitteraturens utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

Suksessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164

Forlagets betydning og migrasjonsromanen som vare . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

Bestselgeren og forfatterens tilbakekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

Portrettene av Gauz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170

Resepsjon og digitale spor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172

Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .176

Å finne sin egen stemme. «Skeiv» flerspråklighet i Fatima Daas’

La petite dernière . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177

Anje Müller Gjesdal

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177

Transnasjonal subjektivitet og migrasjonslitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178

Flerspråklighet og transnasjonal identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180

«Skeiv» flerspråklighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

«Skeiv» flerspråklighet i La petite dernière . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

Arabisk – tro og familie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184

Engelsk og en globalisert skeiv identitet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186

Latin – å grave frem ordenes egentlige mening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

Fransk: det normative språket? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .192

9. Fra Italia til Frankrike gjennom Algerie: beretninger om pieds-noirs i Petit-fils d'Algérie av Joël Alessandra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Hélène Celdran

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

Historisk kontekst: Algeries historie – en kort oppsummering . . . . . . . . . . . 196

Tegneserie og historie: teoretisk grunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198

Migrasjonsnarrativer i Petit-fils d’Algérie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200

Migrasjon og narrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202

Det visuelle uttrykket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

Tekst og bilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

Fra fotografi til tegning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .212

10. Migrasjon som undergang og nyskaping. Señales que precederán al fin del mundo av Yuri Herrera . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214

Inger Olsbu

Generación inexistente: den ikke-eksisterende generasjonen . . . . . . . . . . . . . 215 En migrasjonsfortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216

Reisen mot nord: Mictlan og Aztlán . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217

Tegn forut for verdens ende: en fortelling om (én) verdens undergang . . . . . 219 Romanens komposisjonsprinsipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220

Herrera og den meksikanske litterære tradisjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221

Fra tunge til maskin: Malinche-motivet i et postnasjonalt migrantperspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222

En dannelsesroman . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225

Mytisk materiale og migrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

Om upålitelige guder og narcos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227

Migrasjon som allegori for menneskeofring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229

Meksikansk hybriditet og modernitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231

Språket som bærer av migrantenes erfaring og heterogene identitet . . . . . . 231 Én verdens undergang og en ny verdens tilblivelse: migrasjon som dødserfaring og nytt liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234

Del IV Tyskspråklig samtidslitteratur

11. Migrasjonsbevegelser i Jenny Erpenbecks roman

Gehen, ging, gegangen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Peder Meinseth Aspaas og Ingvild Folkvord Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 Richard og «de andre» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Nye nettverk og oppbygging av relasjonelle rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255

12. Chamisso-litteratur, adoptivtysk og Saša Stanišić i drakens hule . . . . . 257 Elin Nesje Vestli

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258

Chamisso-litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259

Adoptivtysk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263

Saša Stanišić i drakens hule: Herkunft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271

Efterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274

Magnus Nilsson

Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279

Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280

Barstad, G.E., Opset, B.B. & Vestli, E.N. (red.) (2022). Fortellinger om migrasjon. Skandinavisk, fransk-, tysk- og spanskspråklig samtidslitteratur. Universitetsforlaget.

DOI: https://doi.org/10.18261/9788215065526-2022-00

Forord

Denne boka har sitt utspring i diskusjoner i forskergruppa Litteratur og narrativitet ved Høgskolen i Østfold. De møteplassene forskergruppa – og forskergruppas lederteam Eva Lambertsson Björk og Jutta Eschenbach – har lagt til rette for, har hatt stor betydning for prosjektet. Vi vil takke Høgskolen i Østfold, både Fakultet for lærerutdanninger og språk, det strategiske forskningsprogrammet ELLA (Education, Literature, Language) og høgskolens bibliotek for økonomisk støtte.

En spesiell takk går til professor Annika Bøstein Myhr (Universitetet i SørøstNorge), som ikke bare har bidratt til to kapitler, men som også har vært en god diskusjonspartner underveis, og til professor Magnus Nilsson (Malmö universitet), som har skrevet et etterord. Vi vil videre rette en takk til redaktør Ida Almestad i Universitetsforlaget for konstruktive og raske tilbakemeldinger både på manus og våre mange spørsmål underveis.

Halden, november 2022

Guri Ellen Barstad, Barbro Bredesen Opset og Elin Nesje Vestli

This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0).

Toview a copy of this license, visit https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/legalcode

Kontekster

Barstad, G.E., Opset, B.B. & Vestli, E.N. (red.) (2022). Fortellinger om migrasjon. Skandinavisk, fransk-, tysk- og spanskspråklig samtidslitteratur. Universitetsforlaget.

DOI: https://doi.org/10.18261/9788215065526-2022-01

1. Migrasjonslitteratur: aktuelle begreper og kontekster

Guri Ellen Barstad, Annika Bøstein Myhr og Elin Nesje Vestli

Sammendrag Definisjonen av migrasjonslitteratur i denne antologien inkluderer både litteratur som gjenspeiler forfatteres egne erfaringer med migrasjon, og litteratur skrevet av forfattere som reflekterer over temaet i sine tekster uten å ha noen egen biografisk berøring med migrasjon. Vi diskuterer denne begrepsavgrensningen og berører noen forhold som har preget migrasjonslitteraturens framvekst i ulike språkområder, samt utviklingen av en postmigrantisk offentlighet.

Nøkkelord migrasjonslitteratur | Skandinavia | franskspråklige områder | tyskspråklige områder | spanskspråklige områder | migrantlitteratur | innvandrerlitteratur | innvandring

Abstract Migration literature is defined in this anthology as both works which reflect the authors’ own interpretation of migration as well as those which reflect on the topic of migration without having any personal biographical connection to it. We discuss this definition of the term and touch on some factors that have characterized the rise of migration literature in different language regions, as well as the development of a post-migrant society.

Keywords migration literature | Scandinavia | French-speaking countries | Germanspeaking countries | Spanish-speaking countries | migrant literature | immigration

INNLEDNING

Med denne antologien ønsker vi å rette oppmerksomheten mot det vi velger å kalle migrasjonslitteratur. Som det vil gå fram av diskusjonen lenger ned i kapitlet, definerer vi begrepet bredt: Migrasjonslitteratur omfatter både litteratur som gjenspeiler forfatternes egne erfaringer med migrasjon, og litteratur skrevet av forfattere som ikke selv har noen biografisk berøring med migrasjon, men som i sine tekster

This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 4.0 International (CC BY-NC-SA 4.0).

Toview a copy of this license, visit https://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/4.0/legalcode

reflekterer over temaet. En rekke forfattere av migrasjonslitteratur har et annet morsmål enn språket de skriver på, eller praktiserer det som omtales som litterær flerspråklighet. Begrepet migrasjonslitteratur omfatter ikke kun litterære framstillinger som omhandler selve flukten eller reisen til et annet land, men inkluderer litteratur som reflekterer over hva det innebærer å leve med migrasjonserfaringer, det være seg ens egne, ens forgjengeres eller andres. Slik gjenspeiler migrasjonslitteratur erfaringene som enkeltindivider, familier og grupper bærer med seg, og som i mange tilfeller føres videre på tvers av generasjoner. Denne litteraturen gir også innblikk i hva slike erfaringer betyr for utviklingen av samfunnet som helhet. Innenfor såkalte postmigrantiske tilnærminger legges det dessuten særlig vekt på at også flertallssamfunnet må forholde seg til migrasjon som en naturlig og varig del av samfunnsutviklingen. Migrasjonslitteraturen tematiserer altså både individuelle og samfunnsmessige forhold, i så vel fortid som samtid, og innenfor både internasjonale og nasjonale kontekster.

Gjennom sine mange grenseoverskridelser binder migrasjonslitteraturen ulike språk, kulturer og nasjonallitteraturer sammen. På den måten utfordrer slik litteratur den tradisjonelle tenkningen rundt nasjonallitteraturer (jf. kapittel 2) og kan til og med sies å bidra til utviklingen av en transnasjonal verdenslitteratur (jf. for eksempel Damrosch, 2003; Moretti, 2000; Prendergast, 2004). Uansett hvor internasjonalt orientert migrasjonslitteraturen er, er det likevel verdt å være oppmerksom på at både litteraturen og forskningen på den bærer preg av konteksten den blir til i og utgis innenfor. Som Satu Gröndahl formulerer det i et kapittel om det hun kaller svensk (im)migrantlitteratur: «[W]e have to bear in mind that the linguistic, structural and political preconditions cause literature and literary criticism to develop in different ways in different contexts, language areas, and nation states.» Av den grunn er det også, slik Gröndahl videre påpeker, nødvendig å understreke «the importance of a contextualizing as well as comparative approach to ‘multicultural’, ‘multilingual’ and ‘(im)migrant literatures’» (Gröndahl, 2022, s. 41). Migrasjonslitteraturen har for eksempel i et land som Norge en annen historikk enn den i de andre skandinaviske landene, og migrasjonslitteratur fra et lite språkområde som det skandinaviske skiller seg vesentlig fra den litteraturen som blir skrevet i områder med store verdensspråk som blant annet engelsk, fransk, spansk og tysk.

Når vi i denne antologien inkluderer analyser av et utvalg verk fra ulike språkområder, er det fordi vi ønsker å kaste lys over mangfoldet av samtidig migrasjonslitteratur fra språkområder som sjelden omtales i sammenheng. Romanene vi analyserer, har gjort seg bemerket innenfor de ulike språkkontekstene, og til dels også internasjonalt, ikke minst gjennom oversettelser. Som analysene vil vise, gir migrasjonslitteratur fra de ulike språkområdene et innblikk i at rammebetingel-

sene for mennesker som kommer til et nytt land hvor de ønsker å finne et livsgrunnlag og – i noen tilfeller – å etablere seg som forfattere på et nytt språk, varierer fra land til land. Også den offentlige litterære debatten arter seg ulikt. På tilsvarende vis tilbyr litteraturen og kontekstene den har blitt til i, ulike rammebetingelser for litteraturvitenskapelige arbeider og begreps- og teoriutvikling på litteraturfeltet. Ved at antologien bringer sammen forskning på migrasjonslitteratur fra ulike språkområder, vil den som helhet kunne tydeliggjøre betydningen av samspillet mellom litteratur og kontekst.

Antologien retter søkelyset mot det skandinaviske (vi har trukket fram norsk og svensk litteratur som eksempler herfra), det fransk- og det tyskspråklige språkområdet. Vi har også inkludert et kapittel om Yuri Herreras roman Señales que precederán al fin del mundo, som er skrevet på spansk (kapittel 10). I likhet med flere andre forfattere av migrasjonslitteratur er Herrera, som kommer fra Mexico, men har utdannet seg i og virker som akademiker i USA, i sin litterære produksjon påvirket av litteraturteori som er sentral innen forskning på migrasjonslitteratur. Lest i sammenheng med antologiens øvrige kapitler kan analysen av Herreras roman tydeliggjøre hvordan litteratur på språket til en av Europas tidligere store kolonimakter i dag utvikler seg i samspill med både lokale kontekster og internasjonale teoretiske diskurser. I samspill med kapittel 2 om litterær flerspråklighet utvider kapitlet om Herreras roman også bildet av hvordan litterær flerspråklighet koples med spesifikke migrasjonsdiskurser. Sist, men ikke minst, bidrar kapitlet til å vise at migrasjonslitteratur fra ulike kontinenter og språkområder både er forbundet gjennom likhetstrekk og får uttrykk som reflekterer det spesifikke ved den enkelte migrantens liv og kontekst.

Videre i dette innledende kapitlet går vi nærmere inn på forhold som det kan være nyttig å ha med seg i lesningen av antologiens øvrige kapitler. Vi begynner med en diskusjon av ulike aspekter ved begrepet migrasjonslitteratur. Vårt mål er ikke å gjøre en systematisk gjennomgang av alle begreper og merkelapper som brukes innenfor fagfeltet,1 men å rette oppmerksomheten mot ulike sider ved

1Andre begreper som figurerer i diskusjoner om hva man skal kalle litteratur om migrasjon og migranter, er innvandrerlitteratur (Frank, 2013; Kongslien, 2005a, s. 34–35; 2007, s. 198; Nilsson 2008, 2013), diasporalitteratur (for eksempel Wanner, 2011), eksillitteratur (Mardorossian, 2002), transnasjonal litteratur (Hausbacher, 2009; Oxfeldt, 2012), multikulturell eller multilingval/flerspråklig litteratur (Gröndahl, 2009), translingval litteratur (Kellman, 2000; Kongslien, 2009, 2022), interkulturell litteratur (Chiellino, 2000; Sommer, 2001), kosmopolitisk litteratur (Andersen, 2013; Mani, 2007), verdenslitteratur (Damrosch, 2003; Moretti, 2000, 2003; Prendergast, 2004; Vold, 2019) med flere. Begrepene kosmopolitisme, verdenslitteratur og det postnasjonale omtales nærmere i kapittel 3. I kapittel 12 diskuteres begreper som blant annet gjestearbeider- og innvandrerlitteratur i en tyskspråklig kontekst.

Migrasjonslitteratur: aktuelle begreper og kontekster

migrasjonslitteraturen – som blant annet forfatterens biografi, autentisitet, virkelighetspresentasjon, representativitet, transgenerasjonelle framstillinger, litterær flerspråklighet og postmigrantiske tilnærminger. Etter begrepsdiskusjonen gir vi korte beskrivelser av framveksten av migrasjonslitteraturen i de skandinaviske, fransk- og tyskspråklige områdene som står i sentrum for antologien. 2 Vi kommer her inn på historiske forhold som har påvirket utviklingen av ulike forestillinger om migranter, migrasjon og migrasjonslitteratur. Siden vi forutsetter at utviklingen i de fransk- og tyskspråklige landene er mindre kjent for et norsk publikum,3 har vi valgt å omtale disse områdene bredere – også med det for øyet at diskusjonene i disse landene, som har en helt annen historie enn Norge og Skandinavia, kan bidra til debatten omkring og forskningen på migrasjonslitteratur i et skandinavisk perspektiv. Avslutningsvis presenteres de ulike kapitlene.

DE TRØBLETE BEGREPENE

Forfattere med migrasjonsbakgrunn omtales med en rekke ulike merkelapper –ikke bare i forskning, men også blant annet i litteraturanmeldelser og i forlagenes promotering av egne forfattere. Bruken av essensialiserende begreper som gjestearbeider-, innvandrer- og migrantlitteratur er særlig omdiskutert innenfor litteraturvitenskapen, men også blant forfattere som føler at de blir kategorisert på grunnlag av sin biografi (Frank, 2013; Nilsson 2008, 2013). Vi har i denne antologien valgt å sette den litterære teksten, ikke forfatterens biografi eller familiebakgrunn, i sentrum. Det er likevel et faktum at mange forfattere med migrasjonsbakgrunn i alle fall i deler av sin produksjon bruker egne erfaringer. Det at litteraturkritikere og andre lesere framhever det erfaringsnære positivt, fordi det gir litteraturen et spesielt autentisk preg, skaper imidlertid et dilemma som også mange forfattere selv reflekterer over (jf. særlig kapitlene 5 og 12), og vi stiller oss i denne sammenheng på linje med Søren Frank og andre som ikke begrenser migrasjonslitteratur til å måtte være skrevet av forfattere med migrantbakgrunn (jf. Frank, 2008, s. 178). Et kjennetegn ved mye av migrasjonslitteraturen er bruk av litterær flerspråklighet (jf. kapittel 2). Dette estetiske gre2I og med at kapittel 10 om Yuri Herreras roman Señales que precederán al fin del mundo er det eneste kapitlet om spanskspråklig litteratur, inkluderer vi ingen oversikt over migrasjonslitteratur fra spanskspråklige områder.

3For helt ferske gjennomganger av migrasjonslitteraturens historie i Skandinavia, se Kongsliens Migrasjon og litteratur ved milennieskiftet (2022) og Gröndahls «Creating (Im)migrant Literature in Sweden since the 1970s» (2022). Se også fotnote 5 for flere kilder på feltet.

pet finnes framfor alt i tekster skrevet av forfattere som har et annet morsmål enn språket de skriver på (jf. kapittel 12), eller av forfattere som på annen måte tematiserer hvilken betydning språkbytter har, blant annet for utvikling av egen identitet (jf. kapitlene 8 og 10).4

Allerede i 2005 påpekte Ingeborg Kongslien at litteratur av forfattere med migrantbakgrunn var i ferd med å bli «parts of the general literary discourse and are beginning to challenge the established national canon with themes and fields of reference pertaining to the multicultural societies emerging in Scandinavian countries» (Kongslien, 2005a, s. 34). Frank gikk Kongslien kritisk i møte i sin monografi om migrasjonslitteratur og argumenterte med at ingen av forfatterne Kongslien viste til, egentlig «had any profound bearings on either the general literary discourse or the national canon, just as they ha[d] not obtained any extensive public readership» (Frank, 2008, s. 178). Ikke desto mindre kan man si at migrasjonslitteraturens framvekst i Europa har vært en impuls som har utfordret den romantiske oppfatningen av hva nasjonallitteratur er – altså fortellingen om et folk og et land på landets nasjonalspråk. Den viser hvordan individers historier og identiteter er knyttet til og påvirket av kulturer, språk og historienarrativer som ikke lar seg begrense av nasjonale grenser. Likevel leses litteratur om migranters liv i nye hjemland gjerne innenfor konteksten til de landene og på de språkene litteraturen er skrevet. Derfor har vi i ulike land ulike historier om framveksten av slike tekster (avhengig av landets historie med migrasjon). De historiske forskjellene gjenspeiler seg også i ulike litteraturteoretiske begreper og tilnærminger.

Mye forskning på europeisk migrasjonslitteratur støtter seg på klassisk postkolonial teori, som gjerne er skrevet på engelsk (Edward W. Said, Homi Bhabha, Gayatri C. Spivak), og delvis også på fransk (Frantz Fanon). I nyere forskning fra det tyskspråklige området koples postkolonial teori sammen med det postmigrantiske (jf. for eksempel Alkin & Geuer, 2021), et begrep vi introduserer senere i dette kapitlet. Men selv om teorien er internasjonal og litteraturen relaterer til et mangfold av kulturer, konsentrerer man seg i publikasjoner om migrasjonslitteratur ofte om litteratur skrevet innenfor ett språkområde eller en nasjon – for eksempel

4Frank (2008, s. 5) og andre har også reist spørsmålet om hvorvidt migrasjonslitteraturen kjennetegnes ved særlige litterære virkemidler. Silvana Mandolessi (2012) har for eksempel undersøkt om ironi er et særlig kjennetegn ved migrasjonslitteraturen. Myhrs avhandling Memories out of Place and Season (2015, s. 344–349) peker på kronologibrudd, avreise- og ankomstmotivet, navnebytter (når en person flytter fra en kontekst til en annen), perspektivskifter (som følge av enten skiftende synsvinkel eller flerstemthet) og sjangerhybriditet som andre mulige karakteristika ved migrasjonslitteraturen.

enten tysk-, fransk- eller skandinaviskspråklige områder.5 Kun i få tilfeller kan man møte på litteraturvitenskapelige studier av migrasjonslitteratur utgitt i ulike land og på språk som ikke er gjensidig forståelige. Franks monografi Migration and Literature: Günter Grass, Milan Kundera, Salman Rushdie, and Jan Kjærstad fra 2008 er ett slikt tilfelle, og hans utvalg av verk og forfattere er heller ikke de man typisk møter på i litteratur om migranter og migrasjon til Europa. Den omfattende antologien Literature, Language, and Multiculturalism in Scandinavia and the Low Countries, utgitt i 2013 av Wolfgang Behschnitt, Sarah De Mul og Liesbeth Minaard, sammenlikner litteratur fra Skandinavia og Benelux-landene med utgangspunkt i begrepet multikulturell litteratur. I 2015 ga Myriam Geiser ut Der Ort transkultureller Literatur in Deutschland und in Frankreich, hvor hun sammenlikner tysk-tyrkisk og franko-maghrebinsk litteratur. Også Anja Trögers arbeid Affective Spaces: Trajectories of Migration in Scandinavian und German Transnational Narratives (2011–2017) fra 2019, hvor hun ser nærmere på hvordan de ulike stadiene i migrasjonsprosessen beskrives i romaner fra Norge, Sverige, Danmark og Tyskland, er et eksempel på en litteraturvitenskapelig undersøkelse av verk på tvers av språkområder.

Franks verk- og forfatterutvalg signaliserer at han mener migrasjonslitteratur er litteratur om migrasjon og kan skrives av både migranter og majoritetsbefolkningen (Frank, 2008, s. 179). Samme argumentasjon møter man i Trögers studie fra 2019. Akkurat dette spørsmålet har vært gjenstand for bred diskusjon i både skandinavisk og internasjonal litteraturvitenskap (blant annet Adelson, 2005, s. 23; Behschnitt & Mohnike, 2007; Frank 2013; Kongslien 2005a, 2007; Nilsson 2008, 2013; Trotzig, 2005; Walkowitz, 2006, s. 533). Frank er en av de som tidligst understreker at skjønnlitteratur om migrasjonsprosesser bør leses og analyseres med

5Oversikter over historikken i de skandinaviske landene finner man i Wendelius (2002), Gröndahl (2002, 2022), Gröndahl og Rantonen (2018) og Nilsson (2008, 2010 og 2013) om Sverige, Frank (2013) om Danmark og Kongslien (2005a, 2005b, 2007, 2013 og 2022) om Skandinavia. Tyskspråklig migrasjonslitteratur er beskrevet blant annet i Chiellino (2000), Dörr (2008), Schmitz (2009), Maffli (2022), franskspråklig migrasjonslitteratur omtalt i for eksempel Ireland og Proulx (2001). Konteksten for slike publikasjoner kan være enkeltland i Europa, USA (Cowart, 2006) eller språkområder, som for eksempel de tyskspråklige landene. I enkelte tilfeller følger publikasjoner litteratur om migranter fra ett avsenderland til ulike mottakerland, for eksempel fra Portugal til Frankrike og Tyskland (Klimt, 2003), fra Polen til Tyskland, Irland og Storbritannia (Rostek & Uffelmann, 2011) eller fra Russland til ulike land (Wanner, 2011). Man kan også finne publikasjoner der man undersøker forestillinger om en region i litteratur fra ett spesifikt land, for eksempel ideer om Øst-Europa i britisk migrasjonslitteratur (Korte et al., 2010). I andre tilfeller konsentrerer man seg i publikasjoner om narrativer i ulike medier om migranter skrevet på språk som historisk er forbundet med hverandre, som for eksempel fransk, spansk og italiensk (Skalle & Gjesdal, 2021.

Denne antologien setter søkelys på migrasjonslitteraturens ulike for mer i Skandinavia og i tysk-, fransk- og spanskspråklige områder. I sentrum står romaner skrevet etter år 2000; flere av disse foreligger i norsk oversettelse.

Boka består av fire deler. Den første delen handler om begrepsdiskusjon, forskningsstatus og samfunnsmessige og kulturelle forhold i de aktuelle språkområdene. Deretter følger tre geografisk orienterte de ler som trekker fram sentrale forfatterskap fra disse språkområdene, blant annet Pedro Carmona-Alvarez, Fatima Daas, Jenny Erpenbeck, Jonas Hassen Khemeri, Zeshan Shakar, Gulraiz Sharif, Saša Stanišić og Simon Stranger.

Antologien er redigert av Guri Ellen Barstad, professor emerita i fransk litteratur, Barbro Bredesen Opset, førsteamanuensis i nordisk litteratur, og Elin Nesje Vestli, professor i tyskspråklig litteratur. Alle er ansatt ved Høgskolen i Østfold. Bidragsyterne er litteraturforskere fra norske og internasjonale institusjoner.

Antologien er særlig relevant for fagmiljøer innenfor litteratur-, kultur- og språkstudier, særlig nordisk, romanske og tyskspråklige studier, og lærerutdanning. Den er aktuell for forskere, studenter og andre som interesserer seg for nordisk og internasjonal litteratur.

Denne boka er også tilgjengelig i åpen tilgang-utgave på Idunn.

ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-06551-9