Læringsmiljø i praksis

Hvordan være den beste skolen for de elevene vi til enhver tid har?

Jorun Grønset Løvoll og Kjersti Normann

læringsmiljø i praksis

Jorun Løvoll og Kjersti Normann

l æringsmiljø i praksis

Hvordan være den beste skolen for de elevene vi til enhver tid har?

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2022

ISBN 978-82-15-06261-7

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Boken er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Omslag: Marit Jakobsen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Aksell

Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 10,5/14

Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

i nnhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 om boka ........................................... 13 rektoren som fikk kallenavnet «don solli» ............ 19 Hva har vi med i bagasjen? ........................ 22 innsjekk ........................................... 25 Innsjekk ...................................... 28 sitat 1 vi skal være den beste skolen for de elevene vi til enhver tid har ................................ 31 SMUT-analyse ................................. 35 Idédugnad ..................................... 35 Brikke eller aktør? ............................... 36 sitat 2 vi har et samfunnsoppdrag! .......................... 39 Begrepsavklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Verdiavklaring .................................... 45

Hva er våre verdier? .............................. 45 Utviklingsskjema ............................... 46 Min læring .................................... 46

sitat 3 det blir mer av det du snakker om .................... 47 The Reason Why ................................ 49 LØFT ........................................ 50 sitat 4 våg å snakke om drømmer ........................... 51 sitat 5 vær en ja-skole .................................... 55 sitat 6 skolemiljøet er for viktig til at det kan overlates til elevene alene ................................... 59 sitat 7 tenke sjæl ......................................... 65 Pygmalion ..................................... 70 sitat 8 skole skal være «noe mer …» ........................ 71 sitat 9 det du ser, eier du .................................. 77

sitat 10

vi har ikke råd til å vente på noen .................... 81

utsjekk ........................................... 87

Utsjekk .......................................... 88 Ett-ords-utsjekk ................................. 89 Fullfør setningen ................................ 89 Forslag til utsjekksspørsmål ........................ 89 Nonverbal utsjekk ............................... 90 Exit-kort ...................................... 91

verktøykasse ...................................... 93 Teknikker for god kommunikasjon ..................... 93 PPU – aktiv lytting .............................. 94 Åpne spørsmål .................................. 94 Konstruktive spørsmål ............................ 95 Skalaspørsmål .................................. 96 Målspørsmål ................................... 96 Positive spørsmål ................................ 97 Ordskifte ...................................... 98 Øvelser for oppstart ................................ 98 One minute meditation ........................... 99 Forventningsavklaring ............................ 99 Et gyllent øyeblikk ............................... 100 Bodyscanning .................................. 101 Strekk ........................................ 102 Pusteøvelse .................................... 102 Prosessverktøy .................................... 103 Smarte mål .................................... 103

Prikkene ...................................... 130 Ja! Og… ...................................... 131 Martin Luther King .............................. 131 Gå drømmen ................................... 132 Fremtidsbrev ................................... 132 Fabrikken ..................................... 133 Icebreakers ....................................... 134 Navnestabling .................................. 134 Samtelling ..................................... 135 Kamelriving .................................... 136 Stå opp – sitt ned ............................... 136 Felles hopp .................................... 137 Tropisk regn ................................... 137 En ball i luften .................................. 138 Mange baller i luften ............................. 139 Zip-Zap ....................................... 140 Stille samarbeid ................................. 141 Klappe annenhver hånd ........................... 141 Firern ........................................ 142 Sola skinner på … ............................... 142 Prikken ....................................... 143 Stilleben ...................................... 143 Maskinen ..................................... 144 Mimestafett .................................... 144 Livsmestring og læringsmiljø ......................... 145 Glasskulen ..................................... 145 Felles historie ................................... 146 Obama ....................................... 147 Aktiv lytting ................................... 148

Forord

Jan Kjærstad var innom Elvebakken for å gjøre research til en bok han jobbet med. Han ble vist rundt av rektor Per Solli, som fortalte litt om skolen og historien bak. På vei ut døra utbrøt Kjærstad: Noen må jo skrive ned denne historien!

Vi har gjort et forsøk.

Takk til alle som har gått foran og inspirert oss. Vi blir til i møte med hverandre. Skole er lagarbeid, og ingen er større enn laget.

Takk til redaktør Evelinn Throne-Holst for å ha holdt tråden.

Takk også til alle som har støttet, dyttet og oppmuntret. Dere vet hvem dere er.

Jorun Grønset Løvoll og Kjersti Normann

Oslo, september 2022

o m boka

There is a crack

A crack in everything

That’s how the light gets in Leonard Cohen1

Hva er det som skaper en god skole, hvor elever, lærere og ledelse trives, lærer og utvikler seg? Det finnes ikke en standard oppskrift eller metodikk som passer alle. Men det er noen spørsmål vi trenger å stille oss igjen og igjen om hva som er viktig, og hva som faktisk virker for den enkelte elev, lærer, leder og skole.

Vår erfaring er at det som faktisk betyr noe i skolen, er hva vi velger å gjøre, måten vi gjør det på, og hvilke løsninger vi finner for akkurat de elevene vi til enhver tid har. Det som er viktig, er at det virker, at det utvikler oss og skaper en god skolehverdag for alle. Vi må våge å teste ut, feile, lære av feil, stille spørsmål ved det vi driver med – og hele tiden være villig til å prøve ut noe nytt.

Viten er nødvendig for å skape innovasjon, men det overraskende er at viten også bremser innovasjon, sier Lotte Darsø ved Aarhus Universitet i sin bok om innovasjonspedagogikk.2 Hva skjer hvis nye ideer møtes med utsagn som at dette har vi allerede forsøkt, eller at det ikke er forankret i relevant skoleforskning? Virkeligheten og skolehverdagen utvikler seg raskere enn det den formelle forskningen henger med på. Vi mener derfor at det å drive en forskningsbasert skole også innebærer at vi forsker på vår egen praksis.

Vi trenger å stoppe opp og stille spørsmål ved det vi gjør: Hva fungerer? Hva er utfordringene? Hvilke muligheter har vi? Hvordan vet vi at det vi gjør, faktisk fremmer elevenes læring? Slik kan vi utforske vår egen praksis og utvikle oss videre, basert både på fagkunnskap og egen innsikt og empiri. Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap handler særlig om at læring utvikles og vokser der en sammen kritisk undersøker egen praksis gjennom en refleksiv, samarbeidende, inkluderende og utviklingsorientert prosess.3 Det gjelder for skoleledere, lærere, studenter og skoleeiere – og at elevene er med som endringsagenter. Når vi alle sitter rundt samme bord og reflekterer over hvilke valg vi vil ta, kan vi skape grunnlaget for en felles forståelse og retning. En god skole er ferskvare, og vi er aldri bedre enn det vi gjør i dag – hver dag.

I diskursen om skole har vi lenge sett en polarisering mellom det praktiske og lekpregede på den ene siden og testregimer og målstyring på den andre.4 Vår erfaring er at kriteriene for en god skolehverdag favner bredt, og at det ikke nødvendigvis er en motsetning mellom å styre etter tydelige mål og kriterier og å tilby en praktisk og kreativ skolehverdag. Vi mener at det å være ambisiøs på vegne av både elevene og oss selv som fagpersoner henger sammen med å jobbe kreativt og innovativt for å oppnå gode resultater. Det som er viktig, er å vite hva som er status for hver enkelt elev, og hva som er retning videre. Og da er det spesielt viktig å finne ut hva som faktisk fungerer i praksis. Hva gir flyt – og hva bremser?

Rektor Per Solli snudde Elvebakken videregående skole i Oslo fra å være en skole ingen ville gå på, til å bli en av de mest søkte skolene i byen med gode resultater. BI-professor Arne Carlsen hevder at Solli står for den største og mest inspirerende snuoperasjonen i norsk skolehistorie. 5 Det har vært en lang og møysommelig prosess hvor de pedagogiske veivalgene underveis har vært forankret i å styre etter viktige, grunnleggende verdier – og stå for dem.

Som rektor på Elvebakken praktiserte Per Solli gjennom flere tiår en verdibasert lederstil.6 Han bygget over lang tid en skolekultur basert på grunnleggende verdier som tillit, respekt, åpenhet, ambisjoner, fleksibilitet, likeverd, raushet, kreativitet, medansvar, omsorg og fellesskap. Han var spesielt opptatt av samfunnsoppdraget

som selve kjernen i skolens virksomhet og mente at alle elever skal kunne realisere sitt potensial, uavhengig av for eksempel «foreldres stilling og stand». Bevisstheten om hvilke verdier vi velger å styre etter, er avgjørende for hvordan vi møter det som skjer. Verdiene våre er kompasset vi navigerer etter. Vi ønsker oss en tydeligere verdiforankring i diskursen om norsk skoleutvikling og at forskning, lover og regler i større grad tolkes gjennom et uttalt sett av verdier. Hvilke verdier har vi fremst i pannen når vi tar hverdagsbeslutninger i skolen?

Sentrale verktøy i utviklingsarbeidet på Elvebakken har vært observasjon, refleksjon og kritiske spørsmål til vår egen praksis. Vi har hatt et kontinuerlig og brennende ønske om utvikling og forbedring. Som en entusiastisk lærer på Elvebakken en gang sa på et personalmøte: «Det er ikke alle skoler som har en rektor som våkner hver eneste morgen og tenker: Hva skal vi finne på i dag?»

Denne boka tar utgangspunkt i ti av Per Sollis viktigste og mest brukte sitater. Vi mener at disse sitatene sammen utgjør et helikopterperspektiv på hva verdibasert ledelse handler om. Med enkle modeller, tegninger med tusj på tavle og tydelige formuleringer av verdiutsagn som ble gjentatt og gjentatt over tid, utviklet vi en verdibasert arbeidskultur med felles mål og retning. Det at en gang på gang formulerer verdier og visjoner og setter retningen for hvor en skal, er utgangspunktet for å lykkes med skoleutvikling, hevder Michael Fullan. Han kaller det et oppløftende lederskap, som handler om å «talk the walk». Det betyr å formulere de verdiene som vi ønsker skal prege vår skole. I de verdiene ligger et moralsk imperativ som gir retning og drivkraft. De gir mening til det vi gjør, og bygger en felles identitet.7 Like viktig er det at vi også «walk the talk» – at vi faktisk gjør det vi sier at vi vil gjøre.

Det moralske imperativet på Elvebakken har handlet om ambisjoner, både på elevenes og på skolens vegne. Det er det som ligger til grunn for at vi skal være den beste skolen for de elevene vi til enhver tid har. I sitatet vi har et samfunnsoppdrag ligger likeverdet – at du skal kunne lykkes, uavhengig av hvor du kommer fra. Tanker blir til ord. Ord blir til handling. Derfor er det viktig å ha respekt for hvilke ord vi velger å bruke, og hva vi velger å snakke om. For det blir mer av det

vi snakker om. Ved å våge å snakke om drømmer åpner vi for kreativitet i tanker, prosesser og løsninger. Åpenhet er en grunnleggende verdi. Det handler om hvordan vi møter hverandre, og hvordan vi møter nye ideer og innspill. Åpenhet har ført til begrepet å være en ja-skole – hvor det skal mye til for å måtte si nei. Fellesskap er en viktig verdi som ikke gir seg selv, og skolemiljøet er for viktig til at det kan overlates til elevene alene. Alle vi som er i systemet, må jobbe aktivt med det hver eneste dag. Verdien fleksibilitet handler blant annet om å kunne se alle elevene som unike og skape rammer som gir likeverd. Det kan bety å finne andre løsninger og metoder enn de vi ofte er vant til, ikke minst innen vurderingspraksis, som til sjuende og sist handler om – for å sitere Trond Viggo Torgersen – å tenke sjæl.8 Skolen er det stedet barn og unge tilbringer store deler av livet sitt, og den er en viktig arena for både sosialisering og kunnskapsdannelse. Vi skulle være rause og by på noe mer enn bare å være en skole som forbereder til prøver og eksamen. Hver skole har sin egen økologi, og vi har alle et ansvar for det som skjer. Når rektor Solli pleide å si det du ser, eier du, mente han at vi alle har et medansvar for at økologien ivaretas. I utsagnet vi har ikke råd til å vente på noen ligger omsorg. Det handler om omsorg for den enkelte – nå. Vi kan ikke snakke om morgendagens skole når det gjelder de elevene vi har i dag. I bunnen ligger tillit som den grunnleggende verdien for alt vi gjør. I en tillitsbasert skole har vi tillit til hverandre og til at vi vil hverandre vel. Vi er også avhengig av at andre har tillit til oss som system. Men tillit kommer ikke av seg selv. Det er noe vi må gjøre oss fortjent til. Hver dag.

Per Solli var veldig tydelig på hva som var verdiene våre, og hvor vi skulle. Samtidig var han lite hierarkisk og inviterte alle i organisasjonen til å bidra. Noe av det som særlig har kjennetegnet utviklingen på Elvebakken, er at det er mange hoder som har tenkt sammen, delt erfaringer, brynt seg på uenigheter og blitt inspirert av hverandre og andre. Med en åpen og visjonær rektor i spissen har vi utviklet en engasjert og positiv skolekultur med lite byråkrati og kort vei fra idé til handling. Å gjøre skolehverdagen bedre for elevene har hele tid vært

den grunnleggende drivkraften. Lojaliteten har alltid ligget hos elevene. Det er jo dem vi er her for.

Denne boka er blitt til i et ønske om å dele noe av metodikken med å forske på og utvikle egen praksis fra de to tiårene Per Solli var rektor. Vi har hentet frem eksplisitt og taus kunnskap, som er samlet gjennom en lang rekke erfaringer i både motbakke og flytsone gjennom mange år. Det finnes ingen fasit eller oppskrift for hvordan vi lager en god skole. Alle må finne sin egenart, sin kultur og se hva som må til for at elevene skal lykkes. Vi håper at noe av det vi har samlet og lært, kan være et nyttig arbeidsverktøy også for andre som ønsker å utvikle seg. Vi kobler inn bred fagkunnskap og aktuell skoleforskning for de som ønsker å fordype seg i teoriene bak. Men først og fremst er dette en praktisk bok. Gjennom konkrete eksempler, metoder og spørsmål til refleksjon er dette ment å være en verktøykasse for hvordan vi kan utvikle oss som skole. Noen av verktøyene ligger under de ulike kapitlene. Resten har vi samlet og sortert tematisk etter kapitlet om utsjekk.

Professor Amy C. Edmondson ved Harvard har forsket på hva som kjennetegner styrken i fryktløse organisasjoner. Hun sier at en fryktløs organisasjon er et sted der folk går på jobb og virkelig tror på at de kan bruke hele seg i jobben. Det vil si at de tror på at de kan bidra med ideene sine, peke på ting som ikke fungerer slik de skal, og be om hjelp.9

Vi ønsker at denne boka kan være et verktøy for å utvikle skoler til fryktløse organisasjoner hvor vi våger å stille spørsmål ved vår egen praksis, valgene vi tar, løsningene vi velger, og hvordan vi forholder oss til etablerte og vedtatte sannheter. Vi håper at skoleledere, lærere, studenter og skoleeiere vil bruke den. Modige maur kan også bruke den i klasserommet med elevene.

Alle lærer vi. Hver eneste dag.

r ektoren som F ikk kallenavnet « d on s olli»

Rektoren som fikk kallenavnet Don Solli heller «høy melk». Foto: Privat.

Per Solli var rektor på Elvebakken videregående skole i Oslo i 22 år til han gikk av med pensjon høsten 2019. Han var en rektor som alltid ville noe mer – som turte å si ja der andre ville sagt nei, og som alltid satte elevene først. Solli var en rektor som i en periode preget av New Public Management og målstyring var mer opptatt av elevenes erfaringer og deres vekst og utvikling ut over det rent faglige. Han sto støtt på at det ene ikke utelukket det andre – tvert imot. Skole skulle selvfølgelig være fag, men også noe mer. Skole skulle være så mye mer – med tre prikker bak slagordet: «noe mer …».

Da Per Solli kom til skolen i 1997, hadde Elvebakken det største frafallet i byen. Skolen hadde få primærsøkere. Hele 25 prosent av elevene droppet ut, 25 prosent strøk, og karaktersnittet for resten var lavt. Skolen ble kalt «Hasjbakken» og «Stinky River College». Det ga lite status å jobbe her og enda mindre status å gå her. Gjengene herjet. Mørke biler sto utenfor. Selv etter mer enn 20 år siden oppstarten liker Per Solli fortsatt ikke å se en svart BMW. På den første rektorsamlingen ble han møtt av de andre rektorene: «Å, er det du som er den nye rektoren på Elvebakken. Ja, ja. Lykke til.»

Opprinnelig var Kristiania Fag- og Forskole for Håndverk og Industri en helt ny skole på 1920-tallet. I 1948 ble den til Oslo yrkesskole, der den unge Sonja Haraldsen i sin tid gikk på linja for kjole- og draktsøm. I 1976 var Sonja blitt kronprinsesse og mor til to barn da hennes gamle skole byttet navn til Elvebakken videregående skole.

Da Per Solli kom til Elvebakken i 1997, var det egentlig bestemt at skolen skulle bort. Men det var motstand både politisk og i skolebyråkratiet. Etter mye frem og tilbake ble det til slutt bestemt at skolen skulle bestå og få penger til å bygge nytt. Da startet den virkelige kampen om hva Elvebakken skulle være.

Det ble helt grunnleggende å skape et godt miljø. For å få til det ble flere virkemidler tatt i bruk. Skolen samarbeidet med politiet. Lærerne gikk inspeksjon. Med midler fra Oslo indre øst-satsingen kunne skolen tilby en mengde nye valgfag som ga elever med uheldige skoleerfaringer litt andre opplevelser. Fleksitid og studietimer for elevene ga en ny skolehverdag. Fra en etablert holdning på skolen

Hvordan skaper vi en god skole, hvor både elever, lærere og ledelse trives og utvikler seg?

Det finnes ikke en standardmetode for hva som skaper en god skole. I stedet kan det være nyttig å stille seg spørsmålene: Hva er viktig? Hva fungerer, både for den enkelte eleven, for læreren, skoleledelsen – og for hele skolen?

Fra å være en skole ingen ville gå eller jobbe på ble Elvebakken videregående skole i Oslo sakte, men målbevisst, endret. I løpet av de to tiårene da Per Solli var rektor ved skolen, utviklet den seg til en god skole for både elever og ansatte.

Denne boka er blitt til ut ifra et ønske om å dele noe av Sollis metodikk. Forfatterne har hentet frem taus kunnskap og samlet erfaringer fra både nedturer og oppturer gjennom mange år. Denne kunnskapen og erfaringen kan være nyttig for andre lærere og skoleledere. Erfaringene fra Elvebakken har bakgrunn i fagkunnskap og aktuell skoleforskning for de som ønsker å fordype seg i teori. Men først og fremst er dette en praktisk bok. Gjennom konkrete eksempler, metoder og spørsmål til refleksjon kan boka ses på som en verktøykasse for hvordan en skole kan utvikle seg. Forfatterne viser at det som virkelig betyr noe, er hva vi velger å gjøre, måten vi gjør det på og hvilke løsninger vi finner for akkurat de elevene vi til enhver tid har. Det viktigste er at det virker, og at det skaper en god skolehverdag for alle.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærere, skoleledere og andre som jobber i, eller interesserer seg for, skolen.

Forfatterne Jorun Grønset Løvoll og Kjersti Normann har begge vært ansatt ved Elvebakken videregående skole i en årrekke.