Muslimenes Muhammad – og alle andres

Jakob Skovgaard-Petersen

Muslimenes Muhammad – og alle andres

«Boken burde være obligatorisk lesning for alle som deltar i den offentlige debatten om muslimer og om islam.»

Marianne Hafnor Bøe, Babylon, Nordisk Tidsskrift for Midtøstenstudier

«Boka er en svært velkommen innføring i muslimsk kultur og idéhistorie og til å bli riktig og grundig klok av.»

Peter Nielsen, Bokmagasinet, Klassekampen

«6 hjerter: Islamolog tager tyren ved hornene i fremragende værk om profeten Muhammad.»

Mikael Rothstein, Politiken

«Jakob Skovgaard-Petersens store værk om muslimernes profet er fremragende formidling i smukt udstyr.»

Thomas Hoffman, Weekendavisen

Muslimenes Muhammad – og alle andres

OVERSATT AV SUNNEV GRAN

© Universitetsforlaget 2023

ISBN 978-82-15-06122-1

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Boken er utgitt med støtte fra Fritt Ord og er innkjøpt av Kulturrådets innkjøpsordning for oversatt litteratur.

Oversetteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslag: Mette Gundersen

Omslagsillustrasjon: Bakgrunnen er et trykk laget av den danske kunstneren

Niels Nedergaard. Takk til Galleri Tom Kristoffersen.

Sats: ottaBOK

Trykk: Aksell

Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS

Boken er satt med: DTL Documenta 10,6/16

Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

Forord

Mange har hjulpet meg med denne boka, og jeg er glad for å få anledning til å takke dem her. Johannes Riis fra dansk Gyldendal var umiddelbart med på ideen da jeg presenterte den for ham på et tidlig tidspunkt. Han leste manuset med stor interesse, mens den omfattende organiseringen og redigeringen av stoffet ble tatt hånd om av Marianne Moring og Ditte Maria Søgaard.

Andre som leste, fant feil og forbedret, var Peder Worning, Karen Skovgaard-Petersen, Iselin Hermann, Bent Holm, Carsten Jensen, Eva Gulløv, Rune Lykkeberg, Martin Riexinger, Jørgen S. Nielsen og

Tareq Ziad Hussein.

Mange bidro også med presise opplysninger og verker: Morten

Hecquet, Rasmus Bech Olsen, Kurt Villads Jensen, Rasmus Elling, Claus V-Pedersen, Saer al-Jaichi, June Dahy, Anne Fastrup, Marie Louise Svane, Peter Madsen, Mille Rode, Thomas Harder, Steffen

Groth, Claus Seidel, Janne Teller, Flemming Weiss Andersen og Jonas Svensson.

En vesentlig del av boka er skrevet i Aix en-Provence, der jeg fikk et forskningsopphold på Institut de Recherches et d’Etudes sur les Mondes Arabes et Musulmans, og her vil jeg takke instituttets leder Richard Jacquemond. Det var her jeg presenterte boka først. Deretter la jeg den fram i Paris som ledd i EUs forskningsprosjekt om fortolkninger av Muhammad, et prosjekt Rachida Chih og Stefan Reicmut hadde vært behjelpelige med å knytte meg til.

Dessuten vil jeg takke C.L. Davids Fond og Samling, som har bidratt til den rike utrustningen av boka, både økonomisk og med bil-

der, og særlig direktør Kjeld von Folsach, som brukte av sin tid til å vise meg samlingens muligheter.

Den foreliggende norske utgaven av boka er skandinavisk i den forstand at kapittelet «Danskernes Muhammad» har blitt til «Skandinavenes Muhammad». Her er norsk og svensk stoff innarbeidet, mens noe av det danske materialet har utgått. Bokas to siste kapitler er også vesentlig omarbeidet i forhold til den danske utgaven, og rekkefølgen er byttet om. Jeg takker Universitetsforlaget for et givende og hyggelig samarbeid gjennom hele prosessen. Dessuten en stor takk til oversetteren, Sunnev Gran, og fagkonsulent Nora S. Eggen som begge har bidratt med viktige innspill og kommentarer underveis.

Til sist, og særlig, vil jeg takke Sille Schyberg som har fulgt meg hele veien.

København, desember 2022

Jakob Skovgaard-Petersen

Forord 5

Hvilken Muhammad? 9

Kapittel 1 Ibn Hishams Muhammad – profetens liv i den eldste versjonen 21

Kapittel 2 Trosfellesskapets Muhammad – og kildeproblematikken 41

Kapittel 3 De kristnes Muhammad – polemikk og vitnesbyrd 65

Kapittel 4 Sunnienes Muhammad – et menneskelig forbilde 83

Kapittel 5 Sjiaenes Muhammad – en stamfar 107

Kapittel 6 Sufienes Muhammad – den høyt elskede 123

Kapittel 7 Skandinavenes Muhammad – fra middelalderen til det 20. århundret 145

Kapittel 8 Teaterets Muhammad – profeten på scenen 187

Kapittel 9 De kolonisertes Muhammad – en moderne gentleman 221

Kapittel 10 Selvstendighetens Muhammad – den visjonære antiimperialisten 251

Kapittel 11 Islamistenes Muhammad – den rettferdige statsmannen 275

Kapittel 12 Jihadistenes Muhammad – forløseren fra dette livet 299

Kapittel 13 Massemedienes Muhammad – profeten i arabiske filmer og

TV-serier 321

Kapittel 14 Misjonærenes Muhammad – mannen som middel og mål 359

Kapittel 15 Kontroversenes Muhammad – portretter til latter og gremmelse 397

Etterord Muslimenes mangfoldige Muhammad – og vår 431

Noter 443

Ordforklaringer 451

Litteratur 453

Illustrasjoner 461

Register 463

Hvilken Muhammad?

Muhammad er over oss. Gjennom de siste 25 årene har dansker, svensker og nordmenn vært opptatt av islams profet fordi vi har vært opptatt av islam. Koranvers flyr gjennom den offentlige debatten. Skandinaver flest har skjønt at det er forskjell på sunni og sjia. Debattantene henviser megetsigende til mystiske arabiske termer som taqiyya og ijtihad. I sentrum av alt dette står Muhammad.

Muhammad har satt sitt preg på oss. I 2005–2006 opplevde Danmark sin største utenrikspolitiske krise i nyere tid, og i sentrum sto Muhammad. Mange steder i utlandet er Danmarks omdømme fortsatt knyttet til denne og beslektede saker. Også for Norge fikk karikaturstriden store diplomatiske konsekvenser. I både Danmark, Norge og Sverige har islam- og innvandringsspørsmål stått sentralt ved valg til folketing, storting og riksdag. På denne måten har Muhammad også splittet oss.

Muhammad er blant oss. I 2017 var Muhammad det vanligste guttenavnet i Malmö. Også blant norske og danske skolebarn er Muhammad navnet på en venn eller en klassekamerat. Muhammad har blitt navnet på en medborger.

Muhammad er viktig. Få enkeltpersoner har hatt så stor historisk betydning som Muhammad – det måtte i så fall være Jesus. Religioner med betydning for nesten fire milliarder mennesker har vokst fram av disse to skikkelsenes liv og lære og dominert verden de siste

Muhammad og engelen Gabriel ved paradisets port. Miniatyr fra et verk om profetens himmelreise (miraj). Fra Herat i det nåværende Afghanistan, ca. 1465.

1400 årene. Imperier har bredt seg ut og kriger blitt utkjempet med de to som frontfigurer. Flere titalls land identifiserer seg som islamske, også i det 21. århundret.

Men Muhammad har ikke bare formet historien, historien har også formet ham: I likhet med Jesus har han fått en lang tolkningshistorie der man i hver epoke har gjenkjent sine egne idealer i ham. Han har vært oppfattet både som de fattiges beskytter og de rikes forsvarer, som modell for mannsdominans og kvinnekamp, som den lidende og den seirende, som krigsherre og fredsfyrste.

Det er denne historien, som er lite kjent i Skandinavia, som skal fortelles her. Og den skal fortelles ut fra et grunnsyn om at en religion ikke er fiks ferdig når grunnleggeren dør. Det er først da den begynner å ta form. Og i løpet av de kommende generasjonene får religionen sin lære, sine lover, sine ritualer, sitt presteskap, sin teologi, sine gudshus og sin kunst. Kort sagt: Den får institusjoner som skaper stabilitet og forutsigbarhet, samtidig som den hele tiden endrer seg og kanskje en dag gjennomgår en dramatisk reformasjon. Med tiden velger religionsutøverne seg nye skriftsteder fra sine kanoniske tekster og episoder fra grunnleggerens liv og tolker dem på nye måter, og så tar disse nye tolkningene igjen nye retninger.

Dette er derfor ikke en bok om Muhammad slik han virkelig var, men om Muhammad slik han til enhver tid kom til å framstå. Muhammads betydning i dag er et resultat av historiske endringer, etablerte tolkninger og nytolkninger. Det gjelder for både muslimer og ikke-muslimer. Det kristne Europa – og det kristne Midtøsten enda tidligere – har lang tradisjon for å utlegge og fortolke Muhammad. Og siden verden henger sammen, har muslimene måttet forholde seg til ikke-muslimenes fortolkninger, og disse arbeidene har i sin tur øvd innflytelse – positiv som negativ – på muslimenes egne fortolkninger. Dette var særlig tydelig i islams første århundrer, og man så det igjen med koloniseringen og modernitetens inntog fra 1800-tallet og utover.

I takt med den muslimske innvandringen til Vesten har det oppstått nye gnisninger i dette forholdet. Er det noe vi har sett i seinere år, er det at det er sprengstoff i Muhammad. Ikke bare for enkelte muslimer, men også for ikke-muslimer som tilskriver ham stor innflytelse på den ene eller andre måten.

Muhammad er naturligvis først og fremst viktig for muslimer. Men de eier ham ikke. De er heller ikke enige om ham – faktisk krangler de om ham. Denne interne muslimske kampen om Muhammad er viktig for oss alle. Muhammad er med andre ord for viktig til å overlates til muslimene. Eller til antimuslimene. Vi trenger alle å kjenne til Muhammad og de historiske utviklingslinjene som har gjort ham til den han er i dag. Muhammad er verdenskultur, og derfor tilhører han alle. Derfor bokas tittel.

Hva bør så en alminnelig godt orientert skandinav vite om Muhammad? Og hva bør advokater, saksbehandlere, lærere, forleggere, journalister eller andre som møter muslimer i jobb- og profesjonssammenheng, vite om denne mannen som de troende uttrykker at de setter så stor pris på? Dette spørsmålet har jeg diskutert gjennom mange år med kollegaer i inn- og utland. Denne boka er et forsøk på et svar. Først og fremst er den et resultat av mine egne fascinerende møter med Muhammad og de mangfoldige trosfellesskapene rundt ham på fire kontinenter, historisk og i nåtiden.

Muhammad er en historisk kameleon i den forstand at hver epoke har sett sine egne idealer og ideer legemliggjort i ham. Det er ganske enkelt å tilegne seg basiskunnskaper om islams profet ved å ta utgangspunkt i de mest betydningsfulle hendelsene i hans livsløp. Dette er både nyttig og viktig, og det er det bokas første kapittel gjør. Samtidig har disse tidligste begivenhetene blitt tolket og omtolket opp gjennom århundrene, og det er denne historien man må kjenne til for å forstå islam i dag.

Selvsagt kan man velge bort den muslimske tolkningstradisjonen og heller lete etter mer sikker viten om den historiske Muhammad i

den grad kildene åpner for det. Men det vil være et historisk studium, og det vil ikke lære oss noen ting om muslimenes Muhammad eller Muhammad i dag. På samme måte vil ikke studier av Koranen eller profetberetningene gi noen innsikt i dagens islam. En slik tilnærming ville bare bli en form for amatørteologi på muslimenes vegne –omtrent som om man leste Det gamle testamentet og trodde at man hadde fått innsikt i det som er verdt å vite om jødedom og jøder i dag.

Utgangspunktet for denne boka er fortolkernes og fortolkningenes historie. Vi kjenner ikke profeten gjennom noe annet enn dette.

Samtidige kilder eller sikre levninger finnes knapt. Muhammad har alltid vært fortolket, alltid vært noens. Kapitlene er organisert rundt disse fortolkerne, forsøksvis kronologisk ordnet – selv om mange av tolkningene har levd og stadig lever side om side. De har det til felles at de er valgt ut enten fordi de spiller en viktig rolle eller fordi de er representative. Særlig i de første kapitlene handler det om den islamske tradisjonens mest kjente fortolkere – navn som stadig nevnes av seinere teologer og tenkere.

De forfatterne og verkene jeg kommer til utover i kapitlene, har ikke oppnådd den samme statusen, men de er med fordi de er illustrerende og representative for tiden de hører hjemme i. Det dreier seg altoverveiende om arabiske tenkere og verker skrevet på arabisk, noe som reflekterer prestisjen og autoriteten det arabiske språket har hatt og fortsatt har i de islamske kulturene. Langt de fleste nyere arabiske verker om islam er fra Egypt. Fra ca. 1800 og framover har Kairo hatt en dominerende posisjon i arabisk kultur (inkludert filmkunst) og islamsk tenkning – fra den liberale til den radikale.

Mens Egypt står som et sentrum i den muslimske verden, har Skandinavia ofte vært betraktet som periferi i den vestlige. Bøker om europeernes syn på islam er i stor grad skrevet på engelsk eller fransk. Samtidig er de bredere europeiske tendensene godt representert også hos oss, og skandinaviske forfattere har gitt sine vesentlige bidrag til den europeiske forståelsen av Muhammad. Vi vil se nærmere på det

som kanskje var det første ironiske og det første beundrende bidraget på 1700-tallet, og når vi kommer til 1900-tallet, står skandinaver bak den første store artikkelen om profeten i Encyclopaedia of Islam, det første bokverket om muslimske fortolkninger som bevisst forkaster den muslimske tradisjonen. Og endelig, når vi kommer til det 21. århundret, finner vi framstillinger av Muhammad som har satt både Danmark, Norge og Sverige på kartet i internasjonale medier.

Boka har to omdreiningspunkter, Egypt og Skandinavia, og vi vil se hvordan disse to geografiske polene har kommet i stadig tettere kontakt med hverandre, og også i konflikt.

Bokas oppbygging

Kapittel 1 gir en oversikt over Muhammads liv i den eldste sammenhengende framstillingen hos den muslimske 700-tallshistorikeren Ibn Ishaq, slik han er gjengitt av en annen, yngre historiker, Ibn Hisham, nærmere 200 år etter profetens død. Dette er kilden alle seinere framstillinger, muslimske som ikke-muslimske, i all hovedsak har basert seg på. Vekten vil bli lagt på en serie nøkkeltemaer som vi så skal vende tilbake til utover i kapitlene:

• Fødsel, ungdom, læreår, vandreår, død

• Rike og fattige, slaver og stormenn

• Tokter og krigføring: slagene ved Badr og Uhud, fredsavtalen ved

Hudaybiyya

• Kjærlighetslivet: Khadija, Aisha, Zaynab

• Mystikken: hjerterenselsen og himmelreisen

• Politikken: Medina-konstitusjonen, spottevers og sataniske vers

• Forholdet til Quraysh-stammen, de kristne og jødene

I neste omgang får vi et innblikk i kildespørsmålet, altså spørsmålet om hva vi faktisk kan vite om den historiske personen Muhammad.

Problemet her er at alle de muslimske kildene til Muhammads liv ble til lenge etter hans død, og at de er fortolkninger. Dette må vi ha for øye. Vi kommer aldri til å få vite hva profeten tenkte og følte, derfor må vi være varsomme med å danne oss kategoriske bilder av ham. Til gjengjeld vil vi se at de tidlige muslimske utlegningene er historiske tekster med spesifikke interesser, de skal først og fremst vitne om at Muhammad var Guds profet – omtrent som når evangeliene insisterer på at Jesus var Guds sønn og døde for våre synder.

Kapittel 2 gir en innføring i de tidlige kildene og det bildet av Muhammad de gir oss. De tidlige kildene består av Koranen, siraverkene og hadithsamlingene. Koranen gjengir åpenbaringene Muhammad fikk, og regnes av de troende for Guds ord. Sira er en egen sjanger i muslimsk litteratur som framstiller Muhammad biografisk, mens hadithene er korte beretninger om hva Muhammad gjorde eller sa i forskjellige situasjoner.

I kapittel 3 drøftes hva de ikke-muslimske kildene kan bidra med, siden de faktisk er eldre enn Ibn Ishaq. De er polemiske, samtidig som de bekrefter noen overordnede trekk i den muslimske historien, og disse kildenes avvisning av Muhammad som profet får stor betydning for utviklingen av en muslimsk Muhammad-tolkning.

Etter gjennomgangen av de tidlige kildene går kapittel 4, 5 og 6 inn på de forskjellige forståelsene av Muhammad som oppsto i århundrene etterpå. Dette er et stort forskningsfelt, og ganske lite kjent i Skandinavia. Jeg har valgt ut de oppfatningene om profeten som har hatt mest betydning opp gjennom historien og fram til vår tid, innen sunniteologi og -rettsvitenskap, i sjiaislams dominerende tolverskole, i sufismens syn på Muhammad, i folkelige uttrykk for ærbødighet og hengivelse for Muhammad, og i betydningen av å nedstamme fra Muhammad. Disse kapitlene dekker utviklingen fra ca. 1000 og fram til midten av 1800-tallet – da den muslimske verden blir konfrontert med europeisk imperialisme, men også med europeisk modernitet og europeernes fortolkninger av islam og Muhammad.

For å forstå dette kulturmøtet som stadig pågår, er det nødvendig å se nærmere på hvordan forestillingene om Muhammad utviklet seg i Europa. Dette er tema for kapittel 7 og 8. I kapittel 7 undersøkes hva europeerne visste og mente om Muhammad. Her følger vi den overordnede utviklingen i forståelsen av Muhammad fra hans egen tid og utover, ved universitetene og i det bredere åndslivet – med Skandinavia som eksempel. I kapittel 8 ser vi nærmere på hva man brukte Muhammad til. Her følger vi dikternes beskjeftigelse med islams profet i teateret.

I kapittel 9 kommer vi til det store kulturmøtet som oppsto i årene 1880–1940, da det meste av den muslimske verden hadde blitt kolonier. Den omfattende moderniseringen som fant sted, snudde ikke bare opp ned på samfunnene, men også på religionen, og dermed også på synet på profeten Muhammad. Om det er noen lesere som bare er interessert i nåtiden og ikke vil lese hele boka, anbefaler jeg dem å starte med dette kapittelet. Det viser et helt nytt og moderne ideologisk landskap som gjør det overflødig å etterlyse en islamsk reformasjon eller opplysningstid. Det har vært både opplysning og reformasjon, men folk og stater blir ikke nødvendigvis liberale og demokratiske av den grunn. I Europa kom jo også fascismen og kommunismen lenge etter reformasjonen og opplysningstiden.

Kapittel 10 følger utviklingen i de nye selvstendige muslimske landene etter andre verdenskrig. Her vil det særlig dreie seg om sosialistiske og feministiske forståelser av Muhammad og hans nærmeste; tolkninger som har fått stor betydning for hvordan Muhammad framstilles i skolene og mediene i den muslimske verden i dag.

I Kapittel 11 undersøkes de mer politiske fortolkningene av Muhammad slik de har vært brukt av islamister siden 1930-årene, og i kapittel 12 kommer vi til jihadistenes militante forståelse av Muhammad. Endelig, i kapittel 13, følger en gjennomgang av Muhammad i egyptiske og arabiske filmer og TV-serier.

Deretter går veien tilbake til Skandinavia i etterkrigstiden, nå med den muslimske innvandringen. Her ser vi hvordan de to offentlig-

hetene som har vært helt adskilt fra hverandre – den arabiske og den skandinaviske – kommer i nærkontakt. Kapittel 14 handler om nyere forkynnende litteratur om Muhammad på skandinaviske språk. De aller fleste av disse utgivelsene om islams profet har et misjonerende siktemål og skildrer ham enten i et sterkt positivt eller sterkt negativt lys. Kapittelet tar også for seg nyere antimuslimsk litteratur, moderne versjoner av middelalderens portretter av Muhammad som inkarnasjonen av det onde. Oppfatninger som peker i hver sin retning har eksistert parallelt hele tiden, men innimellom har de støtt sammen. Disse sammenstøtene er tema for kapittel 15 – fra reaksjonene på Salman Rushdies roman Sataniske vers til de tolv tegningene i Jyllands-Posten som utløste Muhammad-krisen i 2005.

Historien slutter med en epilog som er lagt til Kairo og forteller om dagens muslimers forhold til Muhammad. Her reflekterer jeg over vårt bilde av Muhammad og behovet for en bedre forståelse av hva slags fenomen religion egentlig er.

Det er litt av et spenn – ikke én enkelt manns historie, men 1400 års muslimsk idehistorie som samtidig er en del av den europeiske idehistorien, lite kjent for de fleste europeere og først dratt fram i lyset relativt nylig. Historien er viktig, for Muhammad betyr noe for bortimot to milliarder mennesker. Og den meningen muslimer finner i Muhammad utgjør i seg selv et univers, eller som man vil si på arabisk – et helt hav.

Min Muhammad

Jeg skylder også leserne å si noen ord om mitt eget forhold til Muhammad og hvordan det oppsto. Jeg er ikke muslim og har vokst opp i et kristen-humanistisk hjem. Begge foreldrene mine var faghistorikere med henholdsvis middelalderen og dansk 1800-tall som sitt felt, så det har falt ganske naturlig for meg å se et tema i sin historiske kontekst eller følge et idehistorisk utviklingsforløp.

I min barndom på 1960-tallet var muslimer noe fjernt som hørte til i eksotiske fortellinger som Tusen og én natt. Jeg minnes ikke når jeg første gang støtte på profeten Muhammad, men jeg husker at vi barna på et tidspunkt syntes det var gøy å sverge «ved profetens skjegg» når vi lovet hverandre noe – sikkert inspirert av tegneserier.

Da jeg valgte å studere fremmede religioner i 1981, var det fortsatt en vanlig oppfatning at religion var et perifert og utdøende fenomen, og det var få som så noen nytte i et slikt studium. Samtidig hadde den iranske revolusjonen nettopp funnet sted, og da jeg de følgende årene reiste i India, Tyrkia, Egypt og andre muslimske land, møtte jeg en rekke samfunn der islam betydde mye for mange – og samtidig en rekke samfunn som i stor grad var sekulariserte, men der det foregikk en religiøs vekkelse blant de unge.

I danske medier ble denne vekkelsen assosiert med Iran og ayatollah Khomeini og gjerne sett som et rent sjiamuslimsk fenomen. Jeg bestemte meg imidlertid for å spesialisere meg på moderne sunniislam, ikke av sympati, men fordi sunniislam så åpenbart var både viktig og dårlig forstått. For å understreke at det dreide seg om religionen i den formen den hadde i samtiden, kalte jeg den første boka mi Moderne islam. 1

På dette tidspunktet var også Salman Rushdies Sataniske vers kommet ut. Den var en åpenbaring å lese – samtidig som den krevde at leseren hadde nettopp den innsikten jeg vil prøve å formidle utover i denne boka. Rushdie hadde lagt to av kapitlene til et førmoderne Mekka, der han lot det oppstå noen høyst nåtidsrelevante kamper om Muhammads omdømme. Det var nettopp disse to kapitlene som utløste så mye sinne. Samtidig foregrep romanen alt oppstyret som fulgte i kjølvannet av den, og mange av de seinere stridighetene med Muhammad i sentrum. Derfor valgte jeg å snakke om fire ulike, samtidige tolkninger av Muhammad til min kandidatforelesning ved avslutningen av studiene: en modernistisk, en sufisk, en islamistisk og en jihadistisk – temaer som jeg også vender tilbake til i denne boka.

Seinere var jeg redaktør og bidragsyter til en bok om Rushdie-saken, og her prøvde jeg å forklare innholdet i Sataniske vers. 2

Etter hvert ble jeg ansatt ved Københavns Universitet, der jeg begynte å undervise i islamstudier. Det har jeg nå drevet med i snart 30 år, altså hele den tiden islam har stått på dagsordenen i Danmark. Mange nye, gode studier av muslimenes og Europas Muhammad har kommet til i mellomtiden, og disse forskningsarbeidene trekkes særlig inn i kapittel 2 til 6.

Samtidig har jeg vært engasjert i oversettelser og analyser av nyere utviklingslinjer, dels i Midtøsten-, dels i islam-perspektiv. Jeg forsker ikke på islam i Danmark – det har jeg dyktige kollegaer som gjør, men noen ganger har det likevel vært behov for den typen islamkunnskap jeg representerer. Under karikaturstriden i 2005–2006 var jeg direktør for Det Dansk-Egyptiske Dialoginstitut i Kairo. Dermed falt det på meg å stille opp i medier og offentlig debatt for å forklare og forsvare publiseringen av tegningene for et sterkt opprørt arabisk publikum. Jeg har også bistått påtalemyndigheter og etterretningstjeneste, og vært innkalt som ekspertvitne i en rekke rettssaker om jihadisme, som i saken om «bokhandleren fra Brønshøj», dansk-marokkanske Said Mansour som fikk flere fengselsdommer og endte med å bli utvist til Marokko i 2019. Jeg var også ekspertvitne i saken mot Moyed al Zoebi, den såkalte fyrstikkmannen, som planla å detonere bomber lagd av svovelet fra tusenvis av fyrstikker midt i København. I mange av disse sakene står profeten Muhammad sentralt, og jeg vil trekke veksler på dem i relevante sammenhenger i boka.

Jeg har med tiden også fått lang erfaring i å undervise unge muslimer om islam. Studentenes kjennskap til Muhammad varierer, og de er gjerne påvirket av modernistiske forestillinger om en visjonær og fredselskende, forbilledlig mann som har sagt mye klokt, innført en konstitusjon og gjort mye annet godt. Det har vært spennende å undervise disse studentene (og også troende jøder og kristne) i historisk-kritisk metode, også anvendt på deres egne hellige skrifter. De

klarer fint å kombinere sin personlige tro med en akademisk tilnærming til stoffet. Og det er ikke fordi vi unngår å ta opp kritiske eller skumle temaer.

Denne boka er som sagt skrevet for å gi faglig innsikt i islam og islamstudier. Men denne innsikten er jo bare en liten del av en bredere humanistisk-historisk dannelse, en dannelse som er avhengig av en kulturell selvsikkerhet som tillater oss å gjøre verden til vår egen, åpent og nysgjerrig – og våge å handle i den. Muhammad er over oss og blant oss nå, men i bunn og grunn har han vært en del av den skandinaviske kulturen i århundrer. Nå blir han det på nye måter. Det blir opp til studentene mine – muslimer som ikke-muslimer – og alle oss andre å forvalte dette godt.

Ibn Hishams Muhammad

– profetens liv i den eldste versjonen

Muhammad var en middels høy mann med tette øyenbryn og svart hår. Han smilte mye, men lo nesten aldri. Hendene hans var myke og kjølige. Hans viktigste kjennetegn var et stort fødselsmerke på størrelse med et dueegg mellom skulderbladene. Han spiste alltid opp maten, men slukte den ikke. Han var glad i honning og brød dyppet i eddik. Poesi hadde han ikke så mye sans for, og han ville ikke gå med silke eller ringer av gull eller sølv. Derimot likte han hester og var glad i små barn.3

Hvordan kjenner vi til disse detaljene om en mann som levde fra 570 til 632 e.Kr.? Svaret er at vi ikke kjenner dem i det hele tatt. De tidlige muslimske kildene opplyser om mye, men de er nedskrevet flere generasjoner etter Muhammads død. Pussig nok virker det som detaljene bare blir flere etter som tiden går, og vi kan verken verifisere eller falsifisere opplysningene. Derimot kan vi konstatere at alt ved Muhammad hadde interesse for de seinere tilhengerne hans. Han er virkelig muslimenes Muhammad.

Profetens stamtre. Her fra en butikk i Kairo, juni 2020. Ved roten av treet finner vi Adam nederst, fulgt av Abraham, David, Salomo, Jesus og andre skikkelser fra Bibelen og Koranen. Det store bladet til høyre er Muhammad, ifølge muslimsk oppfatning den siste og viktigste av profetene.

Ghassanider

Petra Meda’in Saleh

Dedan

Wadi Al-Qura

Al-Fuls

Khaybar

Medina

Qudaid

Jedda

Mekka

Quraysh

Hijaz før islam (ca. 600 e.Kr.)

Ruiner

Hedensk by By med jødiske innslag

By med kristne innslag

Arabiske stammer

Bysants

Bysants’ allierte

Nakhla Taif Dhul-Kalasah San’a

Najran

Jakob Skovgaard-Petersen (f. 1963) er professor i islamske studier ved Institutt for tverreligiøse og regionale studier, Københavns Universitet. Han forsker på førmoderne og moderne islam, muslimske lærde og intellektuelle, religion, politikk og kultur i den muslimske verden og islam i arabiske medier.

Få historiske skikkelser har fått så stor betydning som profeten Muhammad, og over de siste 30 årene har han også kommet til å sette sitt tydelige preg på skandinavisk kultur, debatt og politikk. Kildene til den historiske Muhammad (570–632) er sparsomme, men til gjengjeld vet vi desto mer om hvordan profeten har blitt forstått, formet og omformet opp gjennom århundrene.

Jakob Skovgaard-Petersen forteller om Muhammads posisjon i sunniog sjiaislam, hos mystikere, reformister og jihadister, og i bildekunst og litteratur fram til vår tids påkostede filmer og TV-serier. Her fortelles også historien om ikke-muslimenes og antimuslimenes Muhammad, fra forståelsen av profeten som Antikrist i vestlig middelalder via opplysningstidens teaterstykker til karikaturstriden i 2005. Salman Rushdieaffæren behandles inngående og settes i kontekst.

Muhammads idehistorie er også en estetisk og visuell historie, og Muslimenes Muhammad – og alle andres gir ny innsikt i hvordan profeten er blitt portrettert i bildekunst, litteratur og film. Boka er vakkert utformet med over 100 illustrasjoner.

Muslimenes Muhammad – og alle andres gir nødvendige bakgrunnskunnskaper for alle som vil forstå noen av vår egen tids største og viktigste kulturmøter og -konflikter. Boka gir på den måten effektiv medisin mot alle slags forenklinger og essensialiseringer av «de andres» tro og kultur.

Boka utkom på dansk i 2020, og denne norske utgaven er omarbeidet av forfatteren for et bredere skandinavisk publikum.